Evangelisten Karsten. «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens krans klar for meg.» 2. Tim 4.

Transkript

1 De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 8 september 2008 Årgang 104 Evangelisten Karsten Frelse, helbredelser og gjenopprettelse følger i sporene til evangelisten Karsten Vedøy fra Karmøy. Nærmest daglig opplever han å dele Jesus med mennesker i nød, og mange er vitnesbyrdene han kan fortelle om menneskers møte med Jesus. LES MER SIDE 9-11 Nye korttids arbeidere Kristin og Andreas Tangen (bildet) fra Askim Frie Misjonsmenighet har reist ut som korttidsarbeidere til Cordoba, Argentina. Her vil de virke sammen med misjonærene Irene og Jan André Langåker frem til sommeren neste år. LES MER SISTE SIDE Veteranmisjonæren Aase Jørgensen på 92 år tok ungdommen med storm under Ungdomsleiren på Oven Leirsted. Frimodig og ivrig vitnet hun om sin herlige Frelser, til stor begeistring fra alle som hørte på. Ilden sprer seg Haakon Martinsen (bildet) talte under Ungdomsleiren på Solstrand. Her fikk mange et sterkt møte med Jesus, til frelse og dåp, og det meldes om at ilden har spredd seg fra leiren og ut til forskjellige steder. LES MER SIDE24 og 25 «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens krans klar for meg.» 2. Tim 4.7-8

2 Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen Og det var han som gav noen til å være apostler, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp. Efeserne 4, Innholdsmessig vil bladet få en klarere åndelig profil, hvor prekenen vil være sentral. Posisjon eller tjeneste? LEDER: Dette verset viser oss en fantastisk sannhet; nemlig at Gud utruster de han kaller til tjeneste. Vi ser det allerede i det gamle testamentet, hvor Gud kaller eksempelvis profeter og konger. De han kaller, utruster han på en slik måte at de kan fullføre tjenesten. En spesiell salvelse av den Hellige Ånd som gir evne til å tjene Jesus i menigheten. I vår tid er det Herren som gav noen til å være. En tjeneste blir dermed mer enn en posisjon og en oppgave. Kanskje du har blitt valgt av menigheten til å være en leder, men uten Guds utrustning og salvelse har du kun en posisjon. Vi lever i en tid hvor det blir praktisert forskjellige ledermodeller i våre forsamlinger. Flere steder er det dannet ledergrupper rundt eldstebrødrene, pastoren for å frigjøre disse til en tjeneste bygget på ordets og bønnens tjeneste. Andre steder er det rett og slett ikke kandidater til en eldstetjeneste, pastortjeneste og det har tvunget fram nytenkning. Ofte har disse et lederteam. Andre igjen ønsker en rullering i lederposisjonene og har derfor regelmessig utskiftning i et styre. I Guds ord ser vi i Apostlenesgjerninger (kapittel seks) at lederne i den første menighet hadde det for travelt, og derfor ble det valgt ut flere menighetstjenere. For oss er det ganske tankevekkende at disse tjenerne ikke ble valgt ut etter kvalifikasjoner og spisskompetanse: Men de måtte ha godt ord på seg og være fylt av Ånd og visdom. Disse tjenerne ble innsatt for at lederne kunne bruke mer tid til bønnens og Ordets tjeneste. For å stå i en åndelig, levende tjeneste er du avhengig av Den Hellige Ånds salvelse. Du kan nok fint fungere i en tjeneste uten denne salvelsen, men det vil ikke føre til noe åndelig liv og framgang for Guds menighet. I en tid hvor mange menigheter skifter lederstruktur, kan det være nyttig å se på noen problemstillinger. Med en ledermodell som ikke er bibelsk hva da med salvelsen? Kan vi bare sånn uten videre legge vrak på hvordan Bibelen peker på vi skal bygge opp Nytt format spennende framtid Som et prøveprosjekt vil Det Gode Budskap komme ut i trimmet tabloidformat fram mot nyttår. Grunnene til omleggingen er flere, men først og fremst handler det om en besparelse på cirka kroner per år i trykkeriutgifter og større fleksibilitet i forhold til sideantall. Håpet er også at det nye formatet kan tiltrekke seg nye og yngre lesere. Distribusjonen av bladet har også vært veldig trøblete det siste året, med mange klager til redaksjonen. Ved skifte av trykkeri vil disse problemene bortfalle. De siste tre årene har DGB vært inne i en positiv utvikling. Store underskudd er snudd til overskudd, og abonnementsmassen har holdt seg på et stabilt nivå. Men fortsatt er det utfordringer, og dette spesielt i forhold til nye og yngre abonnementer. Håpet er at et nytt tilbud om gratis blad fram mot nyttår kan skaffe flere lesere. lederskap i menighetene våre? Vil ikke det frarøve oss velsignelse og salvelse? Hvis vi skal velge kandidater til et styre, vil vi kanskje mer se etter kvalifikasjoner og mindre etter godt omdømme, fylt av Ånd og visdom. Som profeten Samuel ser vi ikke til hjertet, som Gud gjør, men på de ytre tingene. Med en spesiell lederstruktur, er det lett for oss å gå utenfor menigheten for å finne kandidater, uten å ha tro for Gud til at Han satte i menigheten. Hvem er villig til å satse på en rødkinnet, uerfaren ungdom? Hvem er villig til å ha tro til Gud, at han salver den kaller til tjeneste? I DFEFs tidligere tider var det blant oss apostler, noen ble kalt biskoper forkynnere som hadde en spesiell åndelig utrustning og som var med å grunnlegge flere menigheter. De hadde noe mer enn en posisjon, de var salvet av Gud og forkynte et salvet budskap. I dag ledes DFEF på sentralt hold av et utvalg, i stor grad bestående av menighetsledere og noen få forkynnere. Er dette en bibelsk måte å lede DFEF på? En bevegelse som ønsker å være en vekkelsesbevegelse bør ikke ledes av et administrativt utvalg. I langt større grad bør forkynnere og misjonærer komme på banen de som har en bønnens og Ordets tjeneste. På den måten kan bevegelsen vår igjen vitaliseres og oppleve vekkelse og framgang. Et stort tankekors er det at det blir stadig færre forkynnere i blant oss. Helttidsreisende evangelister og forkynnere kan telles på en hånd! Rekrutteringen må sies å være på et lavmål. Og her må menighetene igjen ta ansvar og bli mer oppmerksomme på å fostre fram nye ledere og forkynnere. Kanskje handler det om å oppdage at det allerede blant oss, finnes mennesker som er salvet til tjeneste, og har en tjeneste, men kanskje ikke har posisjonen som kreves. Alt i alt begynner en vekkelse i DFEF med et større bønneengasjement, hvor vi ber om at Gud igjen må reise opp åndelige ledere i blant oss. Tjenere som er salvet av Gud. Ut fra Apostlenes gjerninger (kapittel 6) Innholdsmessig vil bladet få en klarere åndelig profil, hvor prekenen vil være sentral. Disse vil framover hovedsakelig komme fra Times Square Church, hvor David Wilkerson er pastor. Han er forfatter av boken Lengter du etter mer av Jesus og er nok mest kjent for Korset og springkniven Også en serie med Lyder Engh vil nok glede mange lesere. I 1941 holdt han fem bibeltimer i Møllergaten 40, og disse vil bli gjengitt i flere deler framover. I en tid hvor flere tidsskrifter toner ned stoffet mot barn og ungdom, ønsker DGB å være et blad for hele familien, og har egne barne- og ungdomssider. Alt i alt håper vi at vi gjennom omleggingen har klart å løfte bladet opp enda noen hakk. Uansett er vi takknemlige for konstruktive tilbakemeldinger fra leserne. Historiske glimt 104 år siden 15. januar 1904 Redaktør Karl Olsrud hadde tatt inn følgende stykke: Hvem kommer til himmelen? George Wihitefield predikerte engang i Filadelfia fra rådhusets balkong. Midt under prekenen vente han med et sitt blikk mot himmelen og ropte med høy røst: Fader Abraham, hvem har du i himmelen? Har du medlemmer av den apostoliske kirke der? Han lot Abraham svare: Nei. Er det prestbyanere der? Metodister? Nei. Lutheranere? Nei. Baptister? Nei. Hvem har du da i himmelen? Vi vet kjenner her ikke til noe partinavn, lot han igjen Abraham svarte: hos oss er det kun Guds barn, troende, som har tvettet sine fine klær og gjort dem rene i Lammets blod. Ja vel, når så er tilfellet, ropte Whitefield, så la oss glemme alle partinavn og elske hverandre og vandre for Guds ansikt som hans barn og tjene han. 50 år siden 20. september 1958 Hans Bentzen skriver: Det er sant hva broder Nordquelle skrev på sin tid: Vil du unngå all kritikk, da må du gjøre det på den måten: Si intet, gjør intet vær intet! Men hva blir følgen av et slikt liv? Selvfølgelig intet! Du kan trygt heve din røst mot all synd, men det må skje på en god og kjærlig måte. En må, som det står, være sannheten i tro i kjærlighet (Ef. 4, 15). Da kan du byde dem som er rike at de skal være gavmilde og godtgjørende, og til ikke å samle seg skatter på jorden, og de må vokte seg for havesyke (gjerrighet) som jo er avgudsdyrkelse (Kol. 3, 5), for en avgudsdyrker kan jo ikke få del i himmelens herlighet selv om en kan ha fått en stor plass i menigheten. 25 år siden 1. september 1983 Bjarne Staalstrøm skriver i sin leder: Spørsmålet melder seg igjen om det kunne være aktuelt å se på et forslag til landsmøteprogram som har vært fremmet et par ganger, men blitt avvist. Nemlig å dele landsmøtet hvert år i to seksjoner, for eksempel et par dager for saksbehandling og rapporter for interesserte, og siste seksjon med innbydelse til sommerstevne viet bibeltimer og taler... Man kan også spørre om ikke tre bibeltimer pluss et par taler i kveldsmøtet per dag er for mye for de fleste. Også åndelig skal man ha mulighet til å fordøye det man tar imot av Guds ord. Bildet Her bringer vi en helt spesiell historie fra Vedavågen. Bildet er helt fra 1954, hvor vi ser Signe Bryn lar seg døpe til Kristus. Den velkjente forkynneren i DFEF Hans Wennesland forestår dåpshandlingen. Like etter at dette bildet ble tatt, fikk forkynneren fra Sørlandet sukkerslag, sank ned i vannet og døde. Mens folk løp etter hjelp, ble Wennesland lagt i et sjøhus like ved, og Sigurd Vea døpte de to siste kandidatene. (Takk til Kåre Dahl, Klippen Vedavågen som velvillig har lånt ut bildet) Bønnen Vær ikke lunkne i deres iver, vær brennende i ånden; tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen. Rom 12, De store mennesker på jorden i dag er de som ber. Jeg mener ikke de som taler om bønn eller sier at de tror på bønn, ikke engang de som kan forklare bønn, men de som tar tid og ber. De har ikke tid. Den må tas fra noe annet. Og dette annet kan være viktig meget viktig og pressende, men allikevel mindre viktig og pressende enn bønnen. Der gis folk som setter bønn først, så grupperer de andre nummer i livets program i forhold til bønn. Det er disse som utretter mest for Gud. Ved å vinne sjeler; ved å løse vanskeligheter; ved å vekke menigheter opp; ved å skaffe misjonen både menn og penger; holde friske og sterke disse mennesker, som har ofret seg på misjonsmarken, hvor den største kamp akkurat nå pågår ved å bevare den gamle jord ennå en stund fra forråtnelse. Det er helt i gjennom en hemmelig tjeneste. S.D. Gordon 2 3 nr. 8 September 2008

3 Leirpresten Carina på Oven: - Ha noe mer enn happykristendom! Carina Grelland Harsem la vekt på at ungdommen på Oven måtte ha Jesus som sitt store forbilde. Vi må dele videre det vi har fått, og ikke bare ha en enkel happykristendom. SUPERMISJONÆR: Aase Jørgensen koser seg sammen med ungdommen, her med flere av deltakerne på leiren. Solen steker ganske sterkt derfor mange lukkede øyne. Monica og Jarle Tolås: - Brenner for at ungdom skal møte Jesus Monica og Jarle Tolås er leirsjefer på ungdomsleiren fjerde året på rad. De opplever Oven Leirsted som et fantastisk Oven Leirsted: Ungdomsleiren Tekst og foto: Leif Frode Svendsen ØSTFOLD: Monica og Jarle Tolås fra Knoffen Drammen er ildsjeler som praktiserer Jesu kjærlighet i praksis og brenner for at unge mennesker skal møte Jesus. I fire år har de vært leirsjefer for ungdomsleiren på Oven og gjort en kjempejobb. - Oven er et fantastisk sted hvor du får være med å formidle det beste av det beste til barn og ungdom. For alle som er med på leirene, fra deltakere til kjøkkenpersonale opplever stedet som helt spesielt. Og her har veldig mange søkt og søker opplevelser med Jesus, sier Monica. Hun har selv vært med på juniorleirer siden 1986, men har sine klareste minner som leder på leir fra Mesteparten av suksessen bak alle de vellykkede leirene og stadige deltakerrekordene Oven skyldes veldig god planlegging i forkant. - Jeg er med i et arbeidsutvalg på seks personer som allerede begynner planleggingen av leirene på høstparten. Etter en grundig evaluering av sommerens leirer setter vi opp i hovedtrekk hvem som skal være på leirene av ledere og talere neste år. Monica kan fortelle at utvalget har klare målsettinger for leirarbeidet. - Vårt mål, som vi satte for noen år siden, er vi innen 2010 ønsker å ha 1000 deltakere på leirene på Oven. I forhold til ungdomsleiren har vi også klare målsettinger. Med årets tema: Min helt Jesus, ønsker vi at ungdommen skal danne seg et bilde av Jesus som deres største forbilde. Ellers ønsker vi at hele leiren skal være super for sjel, ånd og kropp. Ungdommen skal rett og slett ha det maksimalt hele veien. For oss er det også viktig at leiren blir et sted hvor vi kan bygge ungdommer til å bli dyktige ledere. Årets leirprest, Carina Grelland Harsem, er heller ikke tilfeldig valgt. - Hun talte under et kvinneseminar i Knoffen, og vi fikk et tips om at hun kunne passe på ungdomsleiren. Vi hadde en første prat, opplevde at tankene våre sanksjonerte og fant ut at vi ville bli et bra team. Carina er blant annet dyktig på ledertrening, noe vi som sagt er opptatt av. Med 85 deltakere er det en liten nedgang fra i fjor. redskap for å vinne og bevare ungdom for Jesus. - Vi opplever nok et lite generasjonsskifte, hvor de eldste forsvinner, men stadig flere yngre kommer til. Hvis du ser på bygningsmassen, forstår du at vi har noe å slite med. På juniorleirene går det greit med bare fire dusjer, men på ungdomsleiren sliter vi. Å bo i telt er veldig moro, men vi mangler nok også et sted å tørke klær hvis regnet skulle komme. Misjonen har sin egen dag under alle leirene på Oven, og oppfinnsomheten er stor en spesiell markedsdag hvor alle inntektene går til et misjonsprosjekt. - Vi har flere faste punkter på programmet, hvor misjonsmarkedsdagen bare er en av aktivitetene. En hel dag bruker vi på stranden, med grilling og mye annet moro. Secret Service er et opplegg hvor vi setter fokus på forfulgte kristne, og en dag har vi separate bibeltimer for gutter og jenter. Her setter vi fokus på de unge skal forholde seg til sexog drikkepress, mobbing med mer. Vi prøver å gi svar på de fleste spørsmålene som kommer fra ungdommen. Etter møtet på fredagen blir det konsert med David Aaserud. - Selve misjondagen og markedsdagen har som formål å gjøre ungdommen kjent med hvilke misjonsfelt vi har i DFEF og få opp engasjementet. Selve markedsdagen fungerer på den måten at deltakerne selger varer og tjenester til hverandre. Det er ikke uvanlig at det kommer inn kroner på hver leir. I forhold til ungdomsleiren har de samme utfordringen som på andre leirsteder. - Vi trenger flere voksne ledere som kan være med! Jeg vil gjerne berømme den fantastiske gjengen vi har med oss på kjøkkenet. Her har Mina og Sigmund Nærheim fra Saltnes vært med i 35 år! Ruth og Britt har 25 år bak seg imponerende! Men vi trenger flere voksne som kan være med i selve leiropplegget! DFEF trenger en mektig fornyelse i forhold til leirarbeidet. Mesteparten av de som blir frelst i blant oss tar sitt standpunkt på leir. Med stadig flere som reiser som deltakere til våre leirsteder, trengs det flere voksne ledere som kan være med å lede nye generasjoner til Jesus. Oven Leirsted: Leirpresten Carina Tekst og foto: Leif Frode Svendsen ØSTFOLD: Carina Grelland Harsem er kanskje ukjent for mange i DFEF, men er en erfaren ungdomsarbeider fra Pinsebevegelsen. I ni år, fram til 2005 virket hun som ungdomspastor i Pinsemenigheten Salem i Oslo, men har også erfaring fra Team Action, Pinsevennenes Barne- og ungdomsunion og Korsets Seier. - I 2005 fant jeg ut at tiden var inne til å prøve noe nytt. Med mann og barn ble dagene forandret uansett og jeg valgte en utradisjonell vri. Med tanke på å drive mer frilansvirksomhet sendte jeg ut et informasjonsbrev til 50 menigheter på Østlandet hvor jeg stilte meg til disposisjon som en ressursperson i ungdomsarbeidet, sier Carina Grelland Harsem. Ressurs innen ungdomsarbeid De siste årene har hun arbeidet imot tre menigheter, hvor hun ULYKKE: Under DGBs fotoseanse brakk en benk. Leirsjef Monica Tolås (gravid i syvende måned) fikk seg en liten støkk og fikk en vridning i foten. Heldigvis får hun god trøst og hjelp av mannen Jarle og historien endte godt. følger opp ungdomsarbeidet. - Akkurat for øyeblikket følger jeg opp arbeidet i to menigheter, mot tre tidligere. Kall meg gjerne en rådgiver, som ikke driver selve arbeidet, men er med som inspirator og trener av ungdomsledere lokalt, slik at de mer effektivt kan drive arbeidet. Sammen med sin mann, Jan Harsem, leier de ut forskjellige tjenester gjennom eget firma, som har kontor i Lillestrøm. - Jan leverer presse-, organisasjons- og informasjonstjenester til offentlige virksomheter, bedrifter, media, bransjeforeninger og nettverk, og har det siste året arbeidet mye i forhold til den nye ekteskapsloven. Vi gjør ting sammen, og tar gjerne imot invitasjoner til å tale i både ungdoms- og vanlige møter. Akkurat for øyeblikket arbeider jeg mot to menigheter, og har ledig kapasitet til å engasjere meg i forhold til ungdomsarbeidet i en menighet på Østlandet. TREFF BLINKEN: Her er det Torbjørn fra Drammen som administrerer pil og bue skytingen. LYKKELIGE PÅ OVEN: Jan og Carina sammen med sønnen Ruben (3 ½ år). Carina har selv gode minner fra leir, og var mange ganger på Haugaleiren, ikke langt fra Oven. - Vi kom til Oven i strålende solskinnsvær og nøt de første sekundene. Natt til søndag kom et stort uvær over oss. Men vi merker at Oven er et flott sted, og at folk har et brennende ønske om at stedet skal bety noe. Egentlig burde det være påbudt for alle menigheter å sende voksne som barn på leir! Happykristendom Under leiren på Oven har hun lagt vekt på å presentere Jesus som en helt. - Sentralt for meg har det vært å få fram at ungdommen må være seg selv med Jesus inni. Det handler om å ta Guds ord på alvor, ta ansvar for ditt eget åndelige liv og følge drømmen Gud har VAFFELSTASJON: En meget populær stasjon under markedsdagen, hvor det kom inn mye penger til misjonen. BIBELSK: Disse tre karene fra Knoffen, solgte håndskrevne bibelvers fra Høysangen. De kalte sin stasjon bibelske sjekketriks, og klarte på den måten å skaffe en del penger til misjonens sak. FÅ GOD SAMVITTIGHET: Disse kreative jentene solgte god samvittighet, til inntekt for misjonen. Mens de ventet på kundene, koste de seg i solveggen. lagt i ditt hjerte. Jeg ønsker at ungdommen skal bli selvstendige som kan dele videre det de har fått, og ikke bare en enkel happykristendom. De må leve sitt liv i hverdagen, være seg selv og fungere i de nådegavene Gud har gitt dem. Nådegaver er ikke noe vi oppsøker en gang i uken, men noe vi lever i hver dag! Med seg på leiren hadde ekteparet Ruben på 3 1/ 2 år. Jan mistet sin første kone i Scandinavian Star ulykken i 1990, hvor 159 mennesker omkom. Sammen med sønnen Halvor (20 år) klarte de på mirkaløst vis å redde seg ut. Vil du bli mer kjent med ekteparets tjeneste, se hjemmesiden deres på internett: nr. 8 September 2008

4 Fantastiske Åse Veteranmisjonær Åse Jørgensen på 90 år tok ungdommen med storm i et misjonsmøte på Oven Leirsted. Aktuelt Synspunkt: Reidar Gamst - Ingen sommer uten... Deltaker etter deltaker sier det samme: - Det er ingen sommer uten leir på Oven! ØSTFOLD: Det er egentlig helt utrolig: Du skulle kanskje tro at ungdommer ikke lenger ble tiltrukket av å bruke en uke av livet sitt på Oven. De sanitære anleggene er nesten under enhver kritikk (kun fire dusjer) og mesteparten bor i telt. Allikevel er det noe som trekker dem til Oven år etter år. Stig-André Lippert (17 år), Svelvik 1. Dette er mitt tiende år på rad på Oven! Jeg må liksom bare være her, for det blir ikke sommer uten. Her er det knallbra å være! 2. Jeg er jo oppvokst i et kristent hjem, men får masse utav møtene her. Ettermøtene er helt spesielle, og siden du er sammen med mange gode, kristne venner blir det enklere å søke Gud. Siden leiren er en uke før skolen begynner, får du en skikkelig Jesusdose og det gjør det lettere å heise rent flagg. 3. Å møte gamle venner er alltid moro, og ikke minst fotball og volleyball. Nå har vi litt ambisjoner i volleyballturneringen, mens fotballen bare er for gøy (vi tapte første kampen 8-0). 4. Dette året har jeg vært med på tre leirer på Oven... Neste år? Du vet, ingen sommer uten Oven... Line Terese Lilleng (17 år), Askim 1. Møtene er høydepunktet for meg! Det er liksom ikke en ordentlig sommer uten Oven. Her blir du raskt kjent med alle og blir en ganske tettpakka gjeng. 2. Lovsangen er så utrolig bra i møtene oppleves fritt og godt, her kan du være deg selv uten at folk ser dumt på deg. De tre siste årene har jeg hatt kroniske smerter i ryggen. Jeg har vært til ØSTFOLD: Misjonær Vidar Aronsen hadde med seg Indiamisjonæren Åse Jørgensen på ungdomsleiren. Hun skulle være med på et misjonsmøte med fokus på India. - Det er veldig stort for meg å møte ungdommer for jeg føler virkelig at jeg har noe å si dem, sier Åse. Den 90 år gamle, skjønne damen bergtok ungdommen og samtalte med flere i to timer etter møtet. Snakk om energi og formidlingsevne. - For meg er det viktig å formidle hvordan jeg opplevde Jesus som ung og la vekt på hvordan jeg ble frelst. Det er så enkelt å ta Hva er hemmeligheten? Tre deltakere svarer her på noen spørsmål om hvordan de opplever leir i øst. 1. Hva trekker deg til Oven? 2. Har du opplevd noe med Jesus? 3. Noen høydepunkt dette året? 4. Hvor lenge vil du reise til Oven på leir? flere undersøkelser og spesialister, uten at de har funnet ut hva som er galt. Men i et møte på Oven stod jeg sammen med noen andre og ba for en venninne. Jeg nevnte noe om smertene mine og lurte på om de kunne be for nakken og korsryggen min. Etter en stund som de ba kjente en varm strøm som kom inn i kroppen. Etterpå trykket jeg på smertepunktene, men kjente ingenting. Og siden har jeg ikke hatt vondt og mener det ikke vil komme tilbake. 3. Dette året er volleyball høydepunktet, og sammen med venninnen min Elisabeth Kvilesjø satser vi på å vinne. 4. Jeg satser på å være med på leirene her, og blir jeg for gammel vil jeg gjerne være med som leder. Jeanette Brekke (15 år), Berkåk, Drammen 1. Jeg har vært på leir hvert år siden jeg var tre uker gammel altså i 15 år. 2. Jeg er oppvokst i en kristen familie, men sommeren jeg fylte imot Jesus, og ville så gjerne få sagt dem det. Ellers har jeg også opplevd så mye spennende sammen med Jesus, og det er en stor glede for meg å formidle dette videre. Leirpresten Carina Grelland Harsem var en av dem som lot seg bergta av den eldre kvinnen. - Det er den sterkeste formiddagen jeg har opplevd på mange år. Denne lille Jesus personen var kraftfull. Mens hun talte var det helt utrolig atmosfære i salen, og om jeg ikke fikk misjonskall ved det hun vitnet om, fikk hjertet mitt en fornyelse med Jesus. 13 år ba kusinen min (Camilla) for meg til frelse. Hun hadde så lyst at jeg skulle bli en god kristen. Ettersom hun ba for meg, fikk jeg en god følelse inni meg og etter det har jeg fortsatt på veien med Jesus. Under denne leiren, under ettermøtet var det spennende å se to gutter og en jente bli skikkelig berørt av Jesus. 3. Volleyball og fotballturneringene er alltid høydepunkt, uten at jeg vet hvor gode mitt lag er i år. Uansett stiller vi i blått og hvitt, Drammens farger Jeg følger Oven i tykt og tynt... Et ord som ikke er alt for populært i dag, er ordet lydighet. De fleste ønsker vel egentlig å gjøre som en selv vil, og ikke høre så mye på andre. Dette gjelder også holdningen mot Gud selv og hans ord. Bibelen nevner nemlig dette ordet som noe veldig viktig og positivt. Ja, lydighet er faktisk det som forløser Jesu liv og gjør at hans herlighet kan komme frem. Kristus-livet, altså det nye livet, blir bare en bekjennelse om vi ikke lever det ut i lydighet mot Guds vilje. Uten lydighet, begrenset herlighet AKTUELT SYNSPUNKT: Gud skapte oss mennesker med fri vilje. Det vil si at han har selv gjort seg avhengig av at vi frivillig underlegger oss hans vilje. Derfor er noe av Guds største problem med oss, at vi har så vanskelig for å lyde han. Vi har både meninger og oppfatninger som kan være så fastlåste at vi ikke lar oss styre av Gud. Frihet i bibelen er ikke å gjøre som en selv vil og mener, men leve ut det Jesus har lagt i ditt hjerte. Alt dette ut fra hva Guds ord sier. Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker! Apg 5:29. Samfunnet styres i dag veldig mye av massemedia. Politikernes meninger er i stor grad styrt av det, og folkets meninger blir da også veldig fort underlagt det samme. Men samtidig vil folket stort sett bestemme over seg selv, og styre sine egne liv. Derfor er det viktig for oss som hører Jesus til, å bryte to mønster. Både samfunnets og ditt eget mønster. Det vil selvfølgelig si at du skal underlegge deg Norges lover og regler, men samtidig la lydighet mot Jesus Kristus alltid være det som står på førsteplass. Når det gjelder på det personlige plan, er tiden inne for å bryte med mønsteret vi har bygd opp rundt oss selv. Vi ønsker ofte å være spiselig av alle, samtidig som vi vil leve et komfortabelt liv der vi kontrollerer hva Gud får bestemme. Når mange nok har bestemt seg for et slikt liv, blir det krise i menigheten. Både menigheten som helhet og enkeltpersoner lider under en slik holdning. Hvorfor? Det stenger for at Guds herlighet skal åpenbares utover på et kontrollert plan. 100% for Jesus, er et kjent ord blant ungdom som søker Jesus. Dette er mye mindre kjent i den voksne generasjon. I dag vokser det frem en ungdomsgenerasjon som er klar for å leve 100% for Jesus. Utfordringen er at generasjonene foran i stor grad ikke vil det. Da kan det være et stort hinder og begrensning for menigheten. På årets sommerstevne talte Steffan Christiansen om å overføre misjonen fra en generasjon til neste generasjonen. Dette er en kjernesak for menigheten. Om vi ikke selv lever i lydighet mot Gud, blir ingenting overført til neste generasjon. Vi er ikke satt kun til å kontrollere generasjonene under, men overføre Guds ord og herlighet. For eksempel fikk Elias i oppdrag å legge kappen sin på Elisa. Det vil si at Elias skulle overføre den tjeneste, ånd og kraft han var drevet av til Elisa. Elias var lydig, og Guds ord og tjenesten ble ført videre med kraft og fornyet styrke. På dette området har vi mye å lære. Vi erstatter ofte lydighet med andre ting, blant annet det bibelen kaller for offer. Da sa Samuel: Har vel Herren like meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn offer, lydhørhet er bedre enn fettet av værer. 1Sam 15:22. I menigheten møter vi ofte denne siden. Det er viktigere å gjøre alt etter boka, oppgåtte og vedtatte linjer, enn å leve i lydighet mot Gud. Da kan resultatet bli at vi styres av feile ting selv om det kan se rett ut. Bibelen sier at vi skal gå i ferdiglagte gjerninger. Hva er det? Jo, det er å gå der Herren til enhver tid viser vei. Da skjer det noe fantastisk. Det nye livet slipper til for å gjennomfører det Gud har sagt. Lydighet er egentlig ydmykhet og hengivenhet til han som er din Herre og Mester. Hva skal til for å komme videre fra stedet vi står i dag? Ydmykheten må først tilbake, der vi må erkjenne at vi har ikke svaret på alt, selv om vi står på trygg grunn. Vi er totalt avhengig av det Herren sier. Misjonsbefalingen er eksempel på noe vi ikke er lydige imot i dag. Her trenger vi igjen i ydmykhet la Herren på nytt legge ned sin nød i oss, så vi er villige til å betale prisen å gå ut med evangeliet. Her har vi forskjellige oppgaver. Tenk på disippelen Ananias som fikk beskjed fra Gud om å gå og legge hendene på Saulus. Gjennom det skulle Saulus få synet tilbake, og bli fylt av Den Hellige Ånd. Det kostet Ananias mye for han visste hvilken type Saulus var, men han var lydig likevel. Vi vet hvilke konsekvenser det har fått for vår historie. Lydighet er ikke trelldom, men å slippe det nye livet til. Lydighet er ikke stolthet, men avhengighet av Jesus Kristus. Lydighet er ingen følelse, men et lydhørt hjerte mot Herrens ord. Reidar Gamst Christina Ek Roy Wareberg 6 7 nr. 8 September 2008

5 Karsten Vedøy er i sitt ess med gitaren og den enkle sangen om Jesus. Villstyringen som ble evangelist Karsten Vedøy hadde egentlig alle forutsetninger til å leve et godt og trygt liv med Jesus. Men den unge villstyringen var sulten på livet og ville prøve det meste livet kunne by på. Tidlig ble derfor rusen hans følgesvenn. Portrettet/ Karsten Vedøy Tekst og foto: Leif Frode Svendsen/ Knut Hovind PORTRETTET: Karsten Vedøy fra Karmøy virker i dag som ivrig evangelist på Vestlandet. Sammen med kona Anne Grethe har han bygd opp et flott hjem, hvor de fire barna endelig har fått en god og trygg havn. Men slik har det ikke alltid vært... Ingen hadde egentlig tenkt at Karsten skulle havne på skråplanet. Han vokste opp i en god, kristen familie på Vedavågen. Foreldrene var aktive i den lokale menigheten Klippen og gjennom Full Gospel bevegelsen. - Mamma og pappa hadde husmøter, og jeg var vitne til at Gud gjorde store ting og mange ble helbredet. Under et av disse møtene, jeg var sikkert 6-7 år bestemte jeg meg for å tro på Jesus, sier Karsten. Full som syvåring Men den lille gutten av litt av en villstyring og nysgjerrig på livet, og ble tidlig kjent med rusmidler. - Syv år gammel fant jeg og en kamerat noen flasker med alkohol, og drakk oss fulle. Pappa fant ut av dette og jeg fortjente helt klart julingen jeg fikk i etterkant, forteller Karsten smilende. Mens tiden gikk til søndagsskole og junior, måtte han stadig utforske nye ting år gammel, på 17. mai fikk jeg tannlegesprit (96) av en voksen mann, og forstod ikke at han var pedofil. Gjennom flere år ble jeg misbrukt av denne mannen, før han ble arrestert og fikk en velfortjent dom. Hjemme var vi veldig åpen om det som hadde skjedd, og det var nok til stor hjelp for meg. Men selvtilliten var på helt på bånn. Et skudd med heroin Skolegangen gikk ikke så bra, men takket være et halvårig opphold på skoleskipet Gann fikk han gode nok papirer til å reise ut som sjømann. 15 år gammel drog han ut fra hjemmet. - Du kan gjerne si at det ble et fuktig liv, i dobbelt forstand, sier Karsten. 17 år gammel begynte Karsten med narkotika, først hasj, men så hardere stoffer som amfetamin og heroin. - Et skudd med heroin tok bort angsten og nervene, men jeg bare lurte meg selv og utsatte det som måtte komme tilslutt, sier han. Kona Anne Grethe på sin side, vokste opp med en far som var alkoholiker, og ruset seg på piller og alkohol. På det verste spiste hun 50 morfintabletter om dagen, ved siden av andre beroligende medisiner som hun skyldte ned med alkohol hver eneste dag. - Jeg giftet meg med Anne Grethe og vi fikk fire barn. Men livet bestod av tre fire sprøyter hver dag og kampen for å skaffe stoffet. Ved å gjøre innbrudd og selge stoff finansierte jeg eget forbruk. Hadde det ikke vært for at mamma og pappa i denne perioden kom med mat og klær til barna, vet jeg ikke hvordan det hadde gått, sier Karsten. Hjelp i rett tid I 2001 var Karsten nådd bunnen og åpen for hjelp. - Far og mine to brødre, Stig Bjarte og Knut Mange mente jeg så veldig sliten ut og ville hjelpe meg med å komme inn på et senter. På denne tiden var alt håpløst, kroppen var motstandsdyktig mot de meste av stoffene og velvillig tok jeg imot hjelpen. De kjørte meg på sosialkontoret, hvor jeg skrev under på noen papirer, før turen gikk videre til Juvåsen Ressurssenter i Sand. Etter tre uker med avrusning, gikk turen så videre til Hjelmeland Gård, hvor han var 14 måneder uten familien. - Anne Grethe var fortsatt på kjøret, uten at det betydde så mye, vårt ekteskap var egentlig ødelagt mange år tilbake. Vi bodde sammen, men følelseslivet var helt ødelagt av rusmisbruket. På Hjelmeland fikk Karsten et fornyet møte med Jesus, og brukte mye tid på å studere Guds ord, og Den Hellige Ånd begynte å åpenbare Ordet. - Jeg fikk åpenbart hva Jesus hadde gjort for meg, fikk se nåden og forstå hva det vil si å være tilgitt. I bønn ba jeg om forskjellige ting, det kunne være alt fra 100 kroner til større ting, og jeg fikk mange bønnesvar. En usynlig venn Spesielt minnes han konfirmasjonen til den ene datteren, og en spesiell bønnestund. - Det var som om en person kom og satt seg sammen med meg i benken. Jeg vågde ikke å åpne øynene, men ba om at Herren måtte gi datteren min Eli Marie en fantastisk konfirmasjonsfest. I samme slengen ba jeg om at hvis det behaget Herren, kunne jeg trenge en bil. Takket være hjelp fra forskjellige personer, ble det en flott konfirmasjon, som ikke manglet noe og Karsten hadde til og med penger igjen etterpå. - Nå tenke jeg at mange kanskje syntes synd på oss, siden vi fikk alt vi trengte, men like etter ønsket broren min å gi meg en overraskelse. Han kunne fortelle at han hadde bestilt bil fra USA, og ville gi meg den gamle bilen sin. Dette kunne jo bare være Gud. Gjennom en annen tidligere rusmisbruker, Svein Tungeland, fikk Karsten være med rundt å vitne om synge om Jesus. - Siden har jeg vokst mer og mer inn i forkynnertjenesten, og selv om jeg kanskje er barnslig og enkel i min tro, opplever jeg at Gud kan bruke meg. 45 kilo og dødssyk Med Anne Grethe gikk det raskt nedover, og i 2002 flyttet hun fra Karsten og barna. - Hun sa faktisk fra seg omsorgsretten til barna, som hun gav til meg, noe som var voksent gjort av henne. Selv var jeg fortsatt glad i henne og startet en bønnekamp for å vinne henne tilbake. I bønnen kom Herren til meg med en hilsen: Jeg skulle bare gi Anne Grethe til han, jeg skulle ikke ringe henne, ikke ta kontakt, eller prøve å få henne tilbake. Et ord fra Høysangen 3, 5 ble en bekreftelse: Vekk ikke kjærligheten! Egg den ikke før den selv vil! Som Gud hadde talt, skjedde det. Anne Grethe ble mer og mer fortvilet over at Karsten ikke tok kontakt. Hun oppsøkte tilslutt mannen sin. - Jeg hadde aldri sett henne så dårlig før. Hun var kun 45 kilo og så alvorlig syk ut. Hun var villig til å bli med til legevakten, og her ble vi sendt videre til fastlegen. Han igjen mente hun burde innlegges på sykehus umiddelbart og skrev ut papirene. Her hadde han skrevet, kun ved å kjenne litt på henne TUMOR, svulst med store bokstaver. På sykehuset i Haugesund fikk hun blodoverføring og annen behandling en måned før hun var sterk nok til å opereres og ble overført til Bergen. - De fant åtte svulster som de tok prøver av. Den største svulsten i magen var ikke så farlig, men en svulst på livmoren var aggressiv. Men legene mente det kunne gå bra. Et illebefinnende? Før operasjonen fikk de noen dager hjemme på Åkrehamn sammen med barna og noen venner. - Vi inviterte en god gjeng hjem, og sammen sang vi lovsanger til vår Herre. Plutselig reiste en person seg og sier: Wow jeg hører en stemme som sier at Anne Grethe skal bli frisk, men hun vise seg for legene først. For å være helt ærlig trodde vi at vedkommende hadde hatt et illebefinnende, og la ikke så mye vekt på hva han sa. Ekteparet reiste til Bergen igjen på søndagen. - Mandag tok de flere prøver, og utsatte operasjonen til onsdag. Men så fikk vi ny beskjed kreften var borte vekk, operasjonen var avlyst. Fortsatt gikk Anne Grethe på smertestillende, men på julaften for fem og et halvt år siden tok hun en bestemmelse. - Jeg vil ha det som du har Karsten! Jesus, nå gir jeg deg rustrangen min, gir deg abstinensene mine. Og satan, jeg sier fra meg alt du har bundet meg med og gir Jesus autoritet i livet mitt. Siden den dagen har hun vært fri, sier Karsten. Begeistret fortalte han om hva som hadde skjedd til rusmisbrukerne ved Karmsund Arbeidstreningssenter, hvor han hadde sitt arbeid. - Alle som kom inn på avrusning fikk jeg til å be på samme måten som Anne Grethe, uten at det virket nevneverdig. Du skjønner, konen min ba fra hjertet en ærlig bønn og det var hemmeligheten. God morgen Hellig Ånd I dag står ekteparet sammen og har skapt et godt hjem for de av barna som fortsatt bor hjemme. Anne Grethe leder en familiegruppe på Karmøy, som består av pårørende til rusmisbrukere. Hun reiser også rundt og informerer om rusmisbruk og har blant annet besøkt flere skoler. I dag er Karsten stolt mann til Anne Grethe og stolt far til fire barn som det alle går godt med. Her er alle samlet, fra venstre ser vi: Gunnel (18 år), Krister (22 år), Eli Marie (20 år), Knut Andre (16 år) og Anne Grethe (Foto: Tor T. Gulliksrud, Norsk Ukeblad). 8 9 nr. 8 September 2008

6 Karsten arbeider fortsatt ved Karmsund ABR senter, men brenner mer og mer for å dele evangeliet. Flere ganger i uken er han på farten med gitaren og Bibelen. - Hver morgen står jeg opp med ordene: God morgen Fader, Jesus og Den Hellige Ånd. Det blir spennende å samarbeide med dere i dag. Med seg til møtene har han ofte noen gode venner, som selv har hatt problemer med rus eller andre ting. - Jeg legger mye vekt på Johannes 3, 17 i forkynnelsen: Jesus kom ikke for å dømme verden, men for å frelse. Uansett hva galt du har gjort, har du tilgivelse i Jesus Kristus. Du har legedom ved Hans sår, det er full gjenopprettelse i Jesus full pakke. Faktisk har du alt utenom fordømmelse, sier Karsten frimodig. Foruten møter på Karmøy, reiser Er alle mennesker frelst? Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker (Titus 2, ). MANNAKORNET: Under tiden kan man høre denne påstand: Alle mennesker er frelst! Alle mennesker kommer til himmelen! Hvis alle mennesker som forfekter en slik tankegang virkelig mener, eller tror noe slikt, så forteller dette oss bare at slike ikke eier den forståelse av hva frelse er for noe. Frelsen består først og fremst i dette at et syndig menneske får et personlig møte med den oppstandne og herliggjorte Frelser Kristus. Hvor mange er det så av den store masse som har denne opplevelse? Videre består frelsens bevarelse i å følge han følge Jesus på livets smale vei. Det er dog ikke vanskelig å konstatere at massene følger den brede vei dødens vei, fortapelsens vei. Veien til livet er smal, porten er trang, og det er få som finner den. Er det virkelig få som finner den? Det er få i forhold til den store massen. Men Gud være evig lov og takk, veien er åpen for alle som vil gå den. Frelsen er for alle! Karsten stadig til nye steder på Vestlandet. I et frittstående bedehus på Eigerøy har han fått spesielt god inngang og opplevd Guds godhet de tre siste årene. - En kvinne fra Karmøy, som brenner for Jesus, har tatt tak i et lokalt bedehus her. Med egne midler har hun pusset opp huset og arrangerer møter sammen med noen andre venner. En gang var hun tilstede på eldresenteret på Åkrehamn når jeg sang og vitnet, og fikk en innskytelse fra Ånden om invitere meg til å ha møter over fjorden. Et dypt sår gror På Eigerøy har den ivrige evangelisten opplevd flere under, og forteller ivrig et eksempel. - Lina (oppdiktet navn) kom til et ungdomstreff sammen med to venninner. Etter møtet kom jeg i samtale med henne, og ble møtt med veldig stor skepsis i forhold til Jesus og kristentro. Hun trodde av hele sitt hjerte at Jesus kun var en eventyrfigur. Frimodig spurte jeg henne om hva Jesus måtte Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. Guds frelsende nåde ble åpenbart i og med Kristus Jesus Han døde for alle! Han kom med full forløsning ved sitt blod for hele menneskeheten. Hvem som helst kan bli frelst. Alle mennesker har syndet mot Gud, derfor er alle fortapte uten å ha mottatt frelse. Alle er forløst med Kristi dyre blod, men alene den som bøyer seg i støvet for Herren som en angrende synder og mottar nåde blir frelst. Gud deler menneskene i to de frelste og de fortapte. Korset er skillet! Det er to veier frelsens vei og fortapelsens vei. Det er to steder: Himmelen og helvete. Himmelen er kun for frelste syndere. Å hvilken uutgrunnelig nåde. Tenk, hvilken frelse. Frelse i Jesus fra synden og straffen. Du som leser disse linjer: Er du frelst? Følger du Jesus? Er du på vei til Himmelen? En port til himlen åpen står, hvor Jesu kors nå tindrer, derfare en stråleglans utgår, som sorg og smerte lindrer. Kom som du er til din frelser! Josef Ruud, DGB 10. juni 1958 gjøre med henne for at hun skulle begynne å tro. Jeg er narkoman, har forskjellige sykdommer tror du han kan gjøre noe med det? Jeg gav henne en klem før jeg ba for henne: Jesus, nå gir vi deg narkotikaen, gir deg abstinensene hennes, gir deg enhver sykdom og plage hun har, og takker for at du fyller henne med Den Hellige Ånd og fred. - Du kan tro det var to rare øyne som kikket på meg når vi var ferdige. Det er borte alt er borte, svarte hun. Har du lyst til å ta imot Jesus, spurte jeg. Sammen ba vi frelsesbønnen. Like etterpå viste hun meg armen sin, som hadde et fire centimeter, dypt arr. Hun var hva vi kaller selvskader. Jeg la hånden min på såret og ba i Jesu navn om vår Himmelske Far måtte legge sin hånd på såret og la det gro. Mens jeg ba kom kampen, og jeg tenkte at det aldri ville gå. Etter samtalen og forbønnen gikk Karsten ned i kjelleren for å spise litt pizza. - Etter minutter kom Line gråtende. Kom Se! Såret var hennes var på mirakuløst vis nesten helt grodd og lukket. Håret reiste seg i nakken på meg, og jeg kunne ikke annet enn å gråte over min egen vantro, men juble over Guds godhet. Den tidligere rusmisbrukeren har vært rusfri i syv år nå, og ser lyst på framtiden. - Jeg har lyst til å slippe Jesus enda mer til i eget liv og tjeneste. Lengselen min er å se skarer av mennesker frelst, helbredet og satt fri, slutter den ivrige evangelisten. Du kan bli mer kjent med Karsten, møteoversikt og kontaktinformasjon på følgende hjemmeside på nettet: www. totallymusic.no. Anne Grethes støttearbeid mot pårørerende til rusmisbrukere og rusmisbrukere kan du lese mer om på: www. familieklubb.no. Lyder Engh er kanskje den forkynneren i De Frie Evangeliske Forsamlinger som har satt dypest spor etter seg. Han utgav flere bøker og var kjent for en veldig åpenbaring over Kristus i Guds ord. I 1941 avholdt han flere bibeltimer i Oslo, og disse ble skrevet ned. Aasland og Garbels Boktrykkeri utgav en bok med utgangspunkt i disse talene. I DGB fremover vil vi gjengi disse talene, og håper dette vil hjelpe leserne til å bli bedre kjent med den skjulte Kristus. Den skjulte Kristus Del 1a: Menighetens tilstand i dag For Kristi kjærlighet tvinger oss, i det vi har oppgjort dette med oss selv at en er døde for alle, derfor er de alle døde. Han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for Ham som er død og oppstått for dem. Derfor kjenner vi fra nå ikke noen etter kjødet; har vi og kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham dog nå ikke lenger slik. 2. Kor. 5, Vårt emne er: Å kjenne Kristus. Det er en kjødelig måte å kjenne Han på, og en åndelig. Det hersket stor uklarhet hos de troende på dette punkt, og kunne jeg være med å splitte noe av den tåke som omgir disse ting, ville jeg være glad. Når sannheten om Kristus og etterfølgelsen av Han kommer klart fram, vil det virke hardt for mange troende, selv om ordene er milde. Det er vare ved å gå inn gjennom dødens port at vi kommer i et nytt forhold til Kristus og de som tror på Han. Da opphører vi å kjenne noen etter kjødet. Selv om det er mange og betydningsfulle ulikheter mellom de troende i Korint og disiplene før pinsen, så er de lik hverandre i sin måte å kjenne Kristus på, for også disiplene kjente Han kun etter kjødet, eller på kjødelig vis. Med kjødelig mener ikke Paulus syndig, men menneskelig, jordisk. Nettopp på grunn av den kjødelige måte å kjenne Kristus på kom det til en krise og katastrofe i disiplenes liv, hvor alt brast for dem, og de forlot Han og fløy bort. Det skjedde da den Kristus de hadde kjent og håpet på forsvant for dem. Og tro ikke at disiplene var uten åndelig kapital da de møtte Jesus og begynte å etterfølge Han. De var omvendt gjennom Johannes døperen. De hadde syndenes forlatelse. Det var ingen liten kapital. De hadde misjonssinn. I sitt nærvær med Herren viste de stor iver for at de andre skulle lære å kjenne Han. De var også i besittelse av en viss åndelig sannhet. De var oppriktige og mente det ærlig med å følge Han. De fulgte Han også i bokstavelig mening fra sted til sted. Allikevel var deres personlige erfaring av Kristus begrenset til det menneskelige. De åndelige virkeligheter var stort sett fremmede for dem. Til visse tider brøt de åndelige virkeligheter igjennom, og de fikk glimtvis se inn i den åndelige verden. De skjedde da Peter engang sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn, og Jesus svarte: Salig er du Simon, Jonas sønn. For kjød og blod har ikke åpenbart deg dette, men Fader i himmelen (Matt. 16, 16-17). Herren har vandret i blant oss uten at vi har lært Han å kjenne. Jesus lot også disse virkeligheter skinne fram i sin forkynnelse, som da Han sa: Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere. Men de forventninger disiplene hadde til Han tålte ikke denne tale, og de sa: Hvem kan høre den? Derfor dro mange av Hans disipler seg tilbake. Peter hadde sett noe mer og sa: Hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord (Johannes 6, 53, 60, 66 og 68). Selv Peter støttet seg på de åndelige virkeligheter. Da Jesus betrodde dem at Menneskesønnen skulle lide mye og slås i hjel, sa Peter til Han: Herre, dette må ingenlunde skje med deg. Han mente det måtte finnes en utvei utenom lidelsen. Det hørtes fromt, åndelig ut, men allikevel en fristelse for Mesteren, som så satans hånd bak det hele. Dette mellomstandpunktet inntok disiplene hele tiden før pinsedag. Menigheten i dag inntar et lignende mellomstandpunkt. De ligner på Jakob og Johannes da de foreslo å kalle ild ned fra himmelen over de vantro i Samaria, de kjente ikke Jesu Ånd, og Peter i Getsamne da han drog sverdet for å forsvare Herren. Vi ser også mange punkter hvor disiplene ikke smeltet sammen med Jesus, og hvor avstanden mellom han og dem kom klart fram. De stod fremmede for det egentlige bønneliv. Lukas forteller i Lukas 9, 18: Og det skjedde engang mens Han bad, og disiplene var alene med Han, et ord som er oversatt slik: Det skjedde engang mens Han var alene og bad, og disiplene var med Han. De var hos Han, men kunne ikke være med i bønnen. De var tilhørere til denne måte å be på og sa ved en anledning: Herre, lær oss å be. Det kom en krise i disiplenes liv som berøvet dem den Jesus de kjente og hvor alt ble kastet omkull. Jeg venter at noe lignende vil finne sted for Guds menighet (den nominelle). Det kommer et punkt i ditt liv som en kristen og i menigheten da noe vil skje som bringer forvirring både i erfaringen og erkjennelsen. Noe vil da gjøre som Judas, utlevere sin Herre til mordere, eller som Peter, nekte for at de kjenner Han. Det er vanskelig i dag å oppdage hvor grensen går mellom Guds menighet og verden. Stort sett er menighetens erfaringer i dag lik disiplenes før pinsedagen. Likesom tiden før pinsen var en slags mellomtilstand, et overgangsstadium mellom den gamle og nye pakt, inntar også menigheten i sitt liv og sine erfaringer i dag et mellomstandpunkt. Den er ikke blitt tro mot den nye husholdnings livsåpenbaring. Det er meget av Gud i den, men ikke alt er av Gud. Den skulle være bærer av den Herliggjorte Frelsers liv, men denne oppgave har den stort sett sveket. Og menigheten, sådan som den i dag framstår som en historisk foreteelse, kan ikke rettferdiggjøres ved at enkelte av dens medlemmer har forstått kallet og gitt seg hen som redskaper for Gudsåpenbaringen. Det fantes mye godt i menigheten i Efesus, så mye at vi dag nesten kan misunne den, men sin egentlige oppgave, å være bærere av oppstandelseslivets lys, hadde de sveket. Derfor disse ransakende ord: Omvend deg og gjør de første gjerninger! Ellers kommer jeg over deg og vil flytte din lysestake fra dens sted, hvis du ikke omvender deg (Åp. 2, 5). Det er vanskelig å oppdage hvor grensen i dag går mellom Guds menighet og verden. Årsaken er at menigheten som sådan ikke kjenner sin Herre etter Ånden. Herren har vandret i blant oss uten at vi har lært Han å kjenne. Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke Filip (Joh. 14, 9) FORTSETTER NESTE NUMMER nr. 8 September 2008

7 Prekenen: Pastor Carter Conlon, Times Square Church, New York Trykket med tillatelse Oversettelse: Leif Frode Svendsen - Gå og vinn din familie samme ønsket? Jeg ville elsket å synge mine herlige sanger i det en ildvogn henter meg hjem til herligheten. Uheldigvis, må alle være på vandring, og det vil alltid komme dype daler, men i disse vil vi finne styrke hos Gud og erfare Hans trofasthet. Hør på Salmisten i 119, 75: Herre, jeg vet at dine dommer er rette, i trofasthet har du ydmyket meg. Det har vært i de dype daler at Gud har lagt noe ned i meg, latt meg erfare noe som jeg ikke hadde vært villig til å berøre på fjelltoppen. Det er i harde tider at hjertet mitt åpner seg og sier: Gud, prøver du å fortelle meg noe? Kjære deg tal til meg! Feil konklusjon Da David og mennene hans kom hjem, var byen brent, og konene og sønnene og døtrene deres var bortført. De brast i gråt, både David og folket som fulgte ham, og de gråt til de ikke orket mer. Også de to konene til David, Akinoam fra Jisre el og Abigajil, som hadde vært gift med Nabal fra Karmel, var ført bort. Selv var David i store vanskeligheter. Folket sa at de ville steine ham, så harme og sorgfulle var de alle fordi sønnene og døtrene deres var bortført. Men David søkte styrke hos Herren sin Gud. Han sa til presten Abjatar, sønn av Akimelek: «Kom hit med efoden!» Abjatar brakte efoden til David, og David bad Herren om råd: «Skal jeg sette etter denne røverflokken? Kan jeg nå den igjen?» Herren svarte: «Sett etter dem! Du skal nå dem igjen og berge fangene 1. Sam 30, 3-8 PREKENEN: David var bare en ung gutt da Gud utvalgte han til å styre og herske som konge over Israel. Profeten Samuel ble sendt til hjemmet til Isai, Davids far, hvor han utvalgte David framfor sine brødre. Samuel tok oljehornet og tømte olje over hodet til den unge gutten, noe som innebar at han var Guds utvalgte konge. Davids liv og kallelse er symbolsk i forhold til vårt kall, for Gud har kalt oss til å styre og herske med Kristus. Husker du den dagen Gud utvalgte deg? Du kikket kanskje på din egen familie, de som stod deg nærmest, og tenkte kanskje at de var mer passende og mer utrustet til å representere Kristus? Kanskje de var mer utrustet og talentfulle enn deg, men allikevel var det deg Gud utvalgte og godkjente. Hvis du hadde vært tilstede i Isai sitt hus i det Samuel salvet David, ville du sikkert truffet en mann som slet med de samme spørsmålene. Men Gud, som kjenner alle ting, så seg ut David fordi han hadde et hjerte som var helt med Han. Bibelen forteller videre hvordan Den Hellige Ånd hvilte over David fra den dagen av. David var en lovsanger, en harpespillende salmist hvis sanger var fylt av en utrolig mildhet. I denne mildheten var en salvelse så mektig at det tvang mørke til å fly. Kong Saul, som regelmessig ble plaget av en ond ånd, sendte etter David for at han skulle spille og synge i hans palass. Og når David sang og lovsang Gud, måtte den onde ånd fly bort fra Saul. Kraft til å kjempe Guds godhet og velvilje var med David, og han fikk overnaturlige ferdigheter til å kjempe kamper som ikke kunne bli vunnet med menneskers klokskap eller militær makt alene. Israelittene stod foran en formidabel hær av filistere og deres mesterkjemper Goliat. Hver dag utfordre Goliat Guds hær til å sende imot han en mann som kunne kjempe. Hvis en israelittisk soldat kunne overvinne denne giganten, ville de overgi seg til motstanderen. Men hvis Goliat vant, ville israelittene måtte legge seg under filisterne, og det var deres største frykt å bli slaver. Hver dag lød Goliats som et drønn gjennom dalen, men den israelittiske hæren mislyktes i å besvare trusselen, og hadde ingen som kunne gå imot. Det var ikke fordi israelittene ikke var godt trent og forberedt på krig, dee var erfarne krigere, men var nå lammet i frykt framfor sine fiender. David, hyrdegutten og salmisten, ble sendt av sin far til israelittenes leir med ferske forsyninger til sine brødre. I det han ankom, hørte han spydighetene fra filisternes gigant, og så med mistro på at Goliats utfordring ikke ble møtt. Han visste at de gjorde narr av Herrens hær, eksploderte på innsiden og løp gjennom Israels leir ropende: Hvem er vel denne uomskårne filisteren, som våger å håne den levende Guds fylkninger? Davids formelle militærtrening var fraværende, men han hadde drept en løve og en bjørn og visste at Israels Gud var med han. Det var Guds ære som stod på spill. Utrolig nok tillot Kong Saul den unge gutten å sloss mot landets største fiende. Med slyngen i hånden løp David raskt imot Goliat mens han ropte: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, han som er Gud for Israels fylkinger, ham du har hånet. I dag vil Herren gi deg i min hånd, jeg skal slå deg i hjel og hogge hodet av deg. Og liket ditt og likene fra filisterhæren skal jeg i dag gi til fuglene under himmelen og til villdyrene på jorden, så hele verden kan skjønne at Israel har en Gud. Og alt dette folket som er samlet, skal skjønne at det ikke er med sverd og spyd Herren gir seier. Det er Herren som rår for krigen, og han vil gi dere i vår makt. Som David løp mot den enorme Goliat, tok han en stein fra vesken sin, kastet med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen gikk dypt inn i pannen på kjempen, og han stupte med ansiktet mot jorden død. Og det var slutten på dette angrepet fra fienden, og det på grunn av en ung gutt som var villig til å risikere alt for å ære Guds navn. Husker du dagen da du var villig til å gi alt for Gud? Du var villig til å risikere å miste ansikt, ditt gode rykte, din framtid jobben din? Det aller viktigste for deg var at Jesu navn ble opphøyet? Du hadde den milde sangen i hjertet og salvelsen var over deg. Du hadde overnaturlig kraft ved Ånden til å kjempe de slagene Gud hadde kalt deg til. Overraskende angrep De troendes liv er ikke fri fra overraskende angrep fra de som du engang så på og respekterte som dine venner. Kong Saul hadde tatt David med seg hjem etter den store seieren over Goliat. David tjente kongen lojalt og velvillig, og vant mange slag for Israels Gud. Saul ble sinnsyk av sjalusi og ble fiendtlig innstilt ovenfor David. Han ønsket å drepe den unge gutten: Saul hadde et spyd i hånden. Han løftet spydet og tenkte: Jeg vil støte det gjennom David og inn i veggen (1. Sam 18, 10-11). Lærdommen her er følgende: Satan vil forfølge de som har salvelsen fra Gud over sine liv. Han vil bruke ethvert redskap han kan påvirke og kontrollere til å tale imot Guds salvede. Han diskriminerer ingen! Om et menneske er innenfor eller utenfor en menighet, er han sårbar for satans manipulering. Hvis noen har blitt brukt av djevelen til å snakke, stå imot deg, husk, du vil være mer i dalen, enn på fjellets topp. Jeg ville elsket å leve på fjelltoppen hele mitt kristne liv, og jeg regner med at du har det Kong Saul fortsatte hevngjerrig å forfølge David hvor han forsøkte å spidde han to ganger. Etter at David rømte ut i villmarken, gav Saul seg ikke, men søkte hardnakket etter han. Det var i tider av vanskeligheter og prøvelser at David kom til en feil konklusjon som resulterte i et åndelig nederlag. Mens han ble forfulgt som et villdyr, trodde David at Saul ville drepe han og glemte løftet fra profeten Samuel om å bli konge. David tenkte meg seg selv: En dag kommer jeg til å miste livet for Sauls hånd. Det beste jeg kan gjøre er rømme til Filisterlandet... (1. Sam 27, 1) På samme måte er mange kristne, de rett og slett glemmer Guds løfte om seier midt i prøvelser og omstendigheter. Ofte ender de opp livløse og uten liv. I det øyeblikk du og jeg begynner med argumentering som ikke er bygd på tro, kommer vi inn på vår egen vei. Det blir et liv uten frukt og kun basert på menneskelig argumentering. David neste skritt, og neste argument var å rømme til fiendens leir for å søke beskyttelse fra Saul (1. Sam 27, 1). Det forbauser meg å se hvordan David havner på et sted hvor han år tilbake hadde kjempet imot fienden og beseiret deres kjempe. Nå søkte han deres beskyttelse og støtte. Feil veivalg På rømmen fra Saul, tiltrakk David seg en bande av misfornøyde folk fra Israel. Under hans lederskap vandret de i villmarken og erfarte mindre triumfer mot tidligere fiender. Men, som mange i dag, vandret de sine egne, menneskelige veier, og den fremtidige kongen av Israel hadde endt opp hos fienden, og forstod det ikke selv. Med sin erklærte lojalitet til filisterkongen ble han motstander av Kong Saul nr. 8 September 2008

8 og hans sønn Jonathan. Han var fanget på et sted hvor han ønsket seg velvilje fra to forskjellige kongeriker. Kan du forestille deg dette? Jeg forstår ikke hva David tenkte på. Vi kan også bli fanget mellom to kongeriker, når vi lar kjærligheten til denne verden herske i våre liv og tanker. Kristne ønsker Jesu nærvær, men de vil også omfavne alt hva verden har å tilby. De er fanget mellom to riker og to verdener. Hvor tragisk! Realisering Mens David levde i filisternes land, fikk de råderett over byen Siklag av filisternes konge. Men de fikk ikke lov å kjempe mot filisterne. Vel framme finner de byen brent ned til grunnen av alamakittene. De hadde også tatt til fange alle kvinner og barn. Davids menn skrek og gråt inntil de ikke lenger hadde mer krefter igjen. David var i skikkelig trøbbel fordi hans menn var bitre over tapet av sine familier. De begynte å prate om å steine han. Også Davids koner og barn var blitt tatt fra ham den dagen. Den Hellige Ånd, din livspartner Jeg lurer på om ikke akkurat denne tragedien var det som skulle til for å åpne øynene til David. Gud trengte virkelig å vise han at hans sanne, åndelige livspartner var Gud selv. Dette var lavpunktet i Davids liv; byen var nedbrent, mennene hans var sinte og bitre på han, og hans familie var tatt til fange. Kanskje David kom i minne om den dagen Profeten Samuel salvet han til konge? Oljen symboliserer salvelsen av Den Hellige Ånd i hans liv, og denne salvelsen gav han en overnaturlig kraft som medmenneske og leder. Ingen menneskelig vei eller forberedelse kunne gjort denne tenåringsgutten skikket til å møte Goliat ansikt til ansikt. Jeg lurer på hvor mange kristne som reiser fra seminar til seminar, men ikke forstår at Den Hellige Ånd er deres livspartner og rådgiver. Kristne skulle spørre Gud: Hva har jeg gjort med Den Hellige Ånd i mitt liv? Hvordan har jeg latt Ånden lede meg? Hvordan har jeg latt Ånden herliggjøre Guds herlighet gjennom mitt liv? De kristnes rop må bli: Å, Hellig Ånd, hva har jeg gjort? Mange ting kan bli tatt bort fra Guds menighet, men den dagen du tar Ånden bort, er kraften, salvelsen og Guds nærvær borte. Husk, det er salvelsen i Den Hellige Ånd som gjør oss dyktige til å stå imot mørkets krefter. Veien tilbake til bønnen og Ordet David kunne enkelt gitt seg over til håpløshet og sorg, men søkte i stedet styrke hos sin Gud. Han sa til prestene: Kom hit med efoden (1. Sam 30, 7). Epoden var et plagg som ble brukt når en skulle søke Gud. Med andre ord, David vendte tilbake til et liv i bønn og søkte Guds vilje. Igjen trodde han på at det umulige kunne skje, og at Gud kunne tale til han. Og David ba Herren om råd: Skal jeg sette etter denne røverflokken? Kan jeg nå den igjen? Herren svarte: Sett etter dem! Du skal nå dem igjen og berge fangene (1. Sam 30, 8). Etter at David søkte Herren, satte han øyeblikkelig i gang forfølgelsen av alamakittene med sine 600 mann, men 200 var så slitne at de ble igjen i Besor-dalen. Etter et lengre slag vant de tilbake alt alamakittene hadde tatt (1. Sam. 30, 18). Her så alt ut som Davids fiender hadde triumfert over han ved å brenne Siklag til grunnen og ta til fange alle barn og kvinner. Uansett; Gud åpnet himmelen og gav dem seieren. Gud vil bringe seier inn i ditt liv, når du også, kommer til den erkjennelsen at du har gått på kompromiss i forhold til ditt liv som kristen. Nå er tiden inne til å ærlig søke Hans ledelse og gi Han makt i ditt liv. Gå og hent din familie Siklag var et sted preget av klage og sorg, men det var også et sted for å søke Herren og hans vilje. David og hans menn hadde forfulgt sine nærmeste fiender, for å overleve, men ikke minst bevare komforten de hadde i byen. Men de forlot sine familier uten beskyttelse og ble sårbare for angrep utenfra. Guds direkte tale til dem var veldig klar, og er like klar for oss i dag: Gå og hent din familie! Som David må vi aldri miste et følsomt hjerte, men alltid være åpen for Guds røst og adlyde den. Gud gav David forsikring om at han ville overvinne sine fiender og vinne tilbake hele byttet. Med andre ord: Gud sa: Gå og hent din familie, David!. I dag vrimler det av sønner, døtre, mødre, menn og fedre som er bundet og fanget av synd. Guds kall til deg er klart og vil alltid være: Gå og vinn tilbake din familie. Ikke noe rikdom eller jakten på noe annet kan byttes ut imot din familie. David adlød Herren og tok med seg alle de mennene som var sterke nok til å kjempe. Du må også gjøre alt du kan for å sette familien din fri fra fiendens lenker. Alt som kan hindre deg i oppdraget må du legge bak deg, inkludert din egen frykt, egne meninger og jakten på egen lykke. De som har mislykkes i å legge bak seg disse hindringene, har blitt til latter i nasjon etter nasjon i denne verden. Du trenger ikke lenger la verden håne deg: Guds salvelse og kraft er bare en bønn borte. Vend deg til Han og motta en frisk salvelse til å gå og hente din familie tilbake til Gud. Ta tilbake Guds rike Som du leser dette budskapet, vil du oppdage alt fienden har tatt fra deg. Salvelsen og Guds ledelse, sammen med din milde sang i hjertet, vil bli gjenopprettet. Du vil oppleve frihet fra frykt. Kanskje er det slik at du tilsynelatende står ovenfor en umulig oppgave, men Jesus Kristus vil åpenbare Seg selv som Gud i ditt liv. Herren sier: Start i din hjemby og ta tilbake hva fienden har stjålet fra deg. I din iver etter å tjene Herren, ikke overse familiemedlemmer som ikke har akseptert Jesus Kristus som sin personlige frelser. Ha kontakt med dem! Ikke avskriv dem som uviktige, eller lite verdifulle. Heller, lytt til Den Hellige Ånd, din livspartner, og ta initiativ til kontakt på en eller annen måte med din ufrelste familie, kanskje gjennom et postkort, en telefon eller epost. Når du vender tilbake til ditt private bønnerom og Guds ord, vil du erfare Kristuslivet som du har blitt kalt og salvet til å leve ut. Du vil ikke lenger være fanget mellom to forskjellige verdener, riker, men vil leve helt overgitt til Guds rike. Akkurat som David må du forstå at dette handler om noe større enn deg selv. Du har mottatt tilgivelse og løfte om at du en dag skal herske og regjere sammen med Kristus. Gjelder dette meg? Ha mot og styrke til å rope ut til Gud. Slipp han til, og la han få ditt liv. Å være en kristen handler ikke om å oppnå en forfremmelse i jobben sin, men heller, å vinne sin familie til Gud og bringe dem med seg inn i evigheten. Frykten for Saul fikk David ut av kurs og vekk fra Guds plan. Veldig mange mennesker vender seg fra Guds ledelse og plan fordi de frykter framtiden, er redd for å mislykkes, eller er redd for å miste det de har. Men vi må ikke frykte! Paulus, apostelen, sier det slik: Hvis Gud er for oss, hvem kan da være imot oss? (Rom 8, 31) Hvem kan stå seg i mot vitnesbyrdet til Jesus Kristus? Det er på tide at menigheten reiser seg og blir en menighet som holder fast på Guds løfter og handler på disse i tro. Det er på tide at du sprenger alle de grensene du har satt for hva Gud kan gjøre, eller ikke gjøre i ditt og andres liv. Det er på tide at Jesus Kristus igjen kan bli herliggjort gjennom ditt liv, hans elskede brud, på denne siden av evigheten. Det er så liten tid, og det er en verden som gråter etter å se Guds herlighet åpenbart i Guds menighet igjen. De lengter etter noen som kan reise seg opp og si: Slik som dette er Gud. Dette er hva Gud gjør. Dette er slik Gud utfrir! Slik danner Kristus deg! Dette sinnet gir Gud deg! Gud vil gi et helt nytt hjerte til de som er roper til Han og er villige til å vandre og risikere alt til Hans ære. Regn med meg! Jeg har kommet meg gjennom dette slaget, kampen akkurat som deg og David. Og jeg vil stå i denne rettferdige kampen helt til Jesus kommer. La oss søke Guds rike sammen. Pris Herren! Solskinnsord: Guds tale Når Gud taler til sitt folk, da trenger vi ingen tolk. Han taler rett inn i vår situasjon, uansett alder eller posisjon. Han taler midle og trøstende ord, formaner og hjelper sitt barn her på jord. I Herrens hage er det mange trær, han vanner og bekjærer mens vi lever der. Så vokser vi og gir ulik frukt, i fellesskap skaper vi en deilig duft. La oss leve i lydighet i Herrens nærhet, da blir vi ikke så opptatt av vår egen særhet. I felles flokk skal vi tilbe han, som bar vår synd og ble kalt Guds lam. Innsendt av Gunn Synnøve Hammersland, Mosterhamn Hεlτ grεσκ I denne spalten går bibellærer Vidar Tjomsland inn på det greske grunnspråket og gir oss et spennende innblikk i skriftord i Det Nye Testamentet. Høysangen Torbjørn Arnesen Benevnelser på menighetens ledelse Eldste Det greske ordet for eldste er presbyteros og betyr egentlig gammel i alder. Ordets betydning kommer fra det gamle testamentet hvor de som var gamle av alder var ledere blant Israelsfolket. Senere ble de eldste en betegnelse på folkets ledere. Derfra kommer også betegnelsen de eldste i menigheten. Tilsynsmann/Biskop Det greske ordet her er episkopos, ordet for biskop eller tilsynsmann. I Apgj. 20,17-28 kaller Paulus de eldste i Efesus for tilsynsmenn/biskoper. Og i Titus 1,5-7 sier han: En eldste må være ulastelig For en tilsynsmann må være ulastelig som Guds husholder I disse versene ser vi at en Eldste og en Tilsynsmann er det samme. Legg merke til det første ordet i vers 7, ordet for, det ordet peker tilbake på det som står før. Ut av disse versene ser vi derfor at en eldste er en tilsynsmann/biskop. Forstander I det nye testamentet (NB88-oversettelsen) er ordet forstander nevnt 4 ganger. I Luk 8,41 står det om synagogeforstanderen Jairus. Her er det greske ordet archon brukt, det betyr den første eller styrer, altså en som leder eller styrer. På bibelens tid var det vanlig at synagogene hadde en leder og det var vanligvis en av de eldste som Plutselig og overraskende lar Åndens røst seg å høre i dette underfulle spørsmål som beskriver brudens herlighet. Det er ikke første gang dette skjer i Høysangen og heller ikke den siste. Nærmest som en stadfestelse på hennes åndelige utvikling og framgang fremtones den stadig tiltagende herligheten hos henne. Ved Jesu første komme til denne verden beskriver Sakarias det som en soloppgang fra det høye som har gjestet oss (Luk.1). Det er denne soloppgang som bruden har fått del i og dermed kan stråle fram som morgenrøden. Dette til tross for at verden som sådan ikke var klar for noen soloppgang eller evangeliets dag, og da fremdeles ligger i mørke. Men evangeliets herlige lys kan intet mørke få makt over, slik at hvert eneste mottakelig hjerte som er under hørehold av evangeliet kan oppleve som sangen utrykker det: Dagen fra Gud er kommen, natten nu er forbi, Jesus på seg tok dommen, kjøpte oss evig fri (Schibboleth 538). Gud som bød at lys skulle skinne frem av mørke - han er den som har latt det skinne i våre hjerter for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi fungerte som leder. De 3 andre gangene ordet forstander er brukt på norsk er: Rom 12,8-1Tess 5,12-1Tim 5,17 Disse tre plassene hvor det i den norske bibelen står forstander, så er det oversatt fra det greske ordet proistenai som betyr å styre eller å stå foran. I flere engelske oversettelser er dette ordet oversatt med rule (styre). Proistenai blir også brukt i 1Tim 3,4 der det i den norske oversettelsen står: Han må styre sitt hus godt. Ordet blir alltid (ifølge studiebibelen) i det nye testamentet brukt i flertall når det nevnes i forbindelse med eldste. I 1Tim 5,17 står det i vår norske bibel at de eldste som er gode forstandere., men dette kan oversettes de eldste som er gode styrere. Og siden dette ordet alltid blir brukt i flertall når det er snakk om eldste, så betyr det at der er flere styrere/forstandere i menigheten. Ut ifra dette verset ser vi i alle fall at det er de eldste som styrer menigheten. På bakgrunn av dette må en også kunne si at forstander/styrer er bare en annet benevnelse for eldste. Hyrde/Pastor Det greske ordet betyr en hyrde, gjeter. Dette ordet som bilde på en leder i den ny testamentlige menigheten står bare i Ef. 4,11, Hyrdene er de som leder saueflokken. Når denne benevnelsen brukes om menigheten, er det jo snakk om de som leder menigheten, og som vi har sett tidligere er det de eldste. Brudens strålende skjønnhet! (Del 1) Hvem er hun som stråler frem som morgenrøden? (Høy.6.10a) åsyn skal stråle frem fra oss (2.Kor.4.6). Ja, som morgenrøden skal det stråle frem og kuliminere i den høylyse dag. Helt i samsvar med Ords der den rettferdiges sti beskrives som et strålende lys, som blir klarere og klarere inntil høylys dag! Derfor kommer det heller ingen ettermiddag eller kveldsol for den talløse brudeskare. Gud selv skal opplyse staden og det trengs ikke lys fra sol eller lampe (Åp.22.5). Tenk, ut av morgenrødens stråleglans, kan vi forkynne at vår framtidsdag er bare lys og evig lang! Det blir ingen ettermiddag for Kristi dyrekjøpte brud og ingen kveldsol går ned over den store skare! Nei, badet i soloppgang og morgenrødens skrud stråler hun frem mot den høylyse dag den evige - og alltid klare! nr. 8 September 2008

9 Nord-Norge stevnet: - Forvent det uventede i liv og tjeneste Stevnet begynte fredag kveld med kveldsmøte. Misjonær Geirr Standal var kalt til å forkynne i helgens møter. Geirr har jo sterke relasjoner til Finmark ettersom han er gift med Eva som er fra Breivikbotn. Temaet for helgens forkynnelse var trosmisjon. Ut fra dette temaet forkynte Geirr i det første møtet om Abraham som la ut fra det kjente for å gå mot det ukjente. En sammensatt gruppe med sangere og musikanter ledet an i kjente og kjære sanger. Det er tydelig at det nord norske folket er glad i sang og musikk. Møtet ble ledet med stø hånd av Harald Gamst som har stått som leder for Nord-Norge utvalget i en årrekke. Lørdagen begynte med bibeltime ved Geirr Standal. I denne bibeltimen la han vekt på at vi måtte forvente det uventete i våre liv og tjenester. Ettersom menighetene i Nord Norge har knyttet seg sammen i et fellesskap som kalles Nord-Norge utvalget er det også avsatt tid i stevnet til forhandlinger og gjennomgang av årsrapport og regnskap. Årsrapporten ble lest opp av Harald Gamst, mens kasserer for utvalget, Inger Eriksen tok seg av regnskapet. Regnskapet viste et solid overskudd, og en god likviditet for fellesskapet i nord. Neste sak på sakslisten var informasjon om utviklingen på SBI, denne ble fremlagt ved bibelskolerektor Reidar Gamst, som sammen med kona Karin hadde tatt turen til Soppero. Han redegjorde for den prosessen som SBI har vært, og er i. Det var tydelig at Reidar Gamst og bibelskolen nyter stor respekt og støtte fra vennene i nord. For første gang på mange år deltok en representant fra MHU på Nord-Norge stevnet. Det var fungerende MHU sekretær, Bjørn S. Olsen som hadde tatt turen nordover for å delta og bli bedre kjent med DFEF sine menigheter og arbeid i det høye nord. Bjørn S. Olsen informerte om DFEF og MHU sitt arbeid og virke. Det ble i etterkant gitt gode tilbakemeldinger fra tilhørerne på denne informasjonen. Som en utalte det: jeg har bare hørt alle disse merkelige forkortelsene som SBI, MHU, FLG etc., men nå har alle disse forkortelser fått et ansikt og en forklaring. Til sist i forhandlingsdelen ble det vedtatt statutter for Nord-Norge utvalget. Disse statuttene var laget ut fra krav fra yndighetene, med bakgrunn i at Nord-Norge utvalget står som arbeidsgiver for de av våre forkynnere som reiser til Nord Norge. Det ble også vedtatt at neste års stevne blir arrangert i Hammerfest. Senere på lørdags ettermiddagen var det misjonsinfo, hvor misjonærene Eva og Geirr informerte om sitt misjonsarbeid i Recife i Brasil. Som et resultat av denne nyttige informasjonen kom det inn over 7.000,- i misjonskollekt til arbeidet i Brasil på kveldsmøtet den samme kvelden. I dette møtet talte Geirr om viktigheten av å leve et liv i tilgivelse og forsoning i forhold til våre medmennesker og omgivelser. Søndag formiddag var det høytidsmøte, og den siste samlingen i årets Nord-Norge stevne. Her deltok barna med sang, godt ledet av Anna Christina Bernersson som bor og tjener i Filadelfia Hammerfest. Hun hadde ansvaret for egne barnesamlinger under stevnet. Det var også samling rundt Herrens bord, hvor Bjørn S. Olsen forrettet. Deretter talte Geirr om Noah, som i ett og alt var lydig i kallet han hadde fått. Dette på tross av at han ikke fikk noe særlig oppbakking av omgivelsene. Det var åpent og godt i alle møtene, og flere søkte frem til forbønn og fornyelse. En helg går raskt når man er samlet i godt lag, og tiden blir godt benyttet, ettersom det er sjeldent at våre venner i nord får anledning til å delta i såpass store samlinger. Men alt har en ende, så også Nord-Norge stevnet Noen valgte å bli over til neste dag, ettersom avstandene er store, og noen er avhengig av ferje for å komme seg hjem, men flesteparten satte seg fornøyd i bilene sine, og kjørte den lange veien tilbake til sine respektive bygder og menigheter for trofast og stå i tjenesten i Herrens vingård i fornyet tro om at Herren fortsatt bryr seg om Nord-Norge. GLEDE: Fornøyde deltakere under Nord-Norges Stevnet Misjonærene Eva og Geirr Standal var hovedtalere under Nord Norges Stevnet i Sverige august. I en av bibeltimene forkynte Geirr inspirert om å forvente det uventede i våre liv og tjenester. TALER: Geirr Standal var hovedtaler og hadde god og praktisk undervisning. Nord-Norge Stevnet Sopperogården i Nord-Sverige Tekst og foto: Bjørn S. Olsen SVERIGE: For 26. Gang samlet venner fra Finnmark og Troms seg til sitt årlige sommerstevne. Norge er et stort og langstrakt land og avstanden er stor mellom nord og sør. Men også avstandene i våre nordligste fylker er store i seg selv. DFEF har i dag 5 menigheter i Finnmark og 3 menigheter i Troms. Avstanden mellom disse menighetene er opptil 800km. Årets Nord-Norge stevne ble arrangert på Sopperogården i Nord Sverige. Soppero ligger i Kiruna kommune, ca. 300 km både fra Alta og Tromsø. Dette medførte at de fleste av deltakerne kjørte mellom 300 0g 500 kilometer en vei for å delta på stevnet. Til sammen var det ca 60 personer inkludert smått og stort som hadde tatt veien til Soppero denne helgen. Stor gjensynsglede Gjensynsgleden var stor mellom de forskjellige deltagerne. Det var tydelig å se at det var knyttet nære relasjoner og vennskapsbånd mellom de forskjellige deltagere, selv om de bor langt fra hverandre. De fleste av DFEF sine menigheter i Nord består av noen få, men trofaste eldre mennesker. Disse fyller sine plasser og tjenester trofast uke eter uke, år eter år, og lever i stadig tro og håp om at vekkelsesvinden igjen skal blåse over de lokale byer og bygder. Mens man venter er det godt å møte brødre og søsken og glede seg over fellesskapet. MØTESALEN: Det var mye sang og musikk under stevnet, og her ser vi et utsnitt av forsamlingen. Sopperogården - en oase i Lappland På riksvei 45, som er den raskeste veien å kjøre fra sør til nord, langt oppe i Lappland i Kiruna kommune passerer man Øvre Soppero. Her har en liten pinsemenighet bygd opp et overnattings og konferansesenter integrert med sitt eget menighetslokale. De lokale medlemmene i menigheten gjør en stor dugnadsinnsats for at Sopperogården skal kunne være åpen hele året. Nord-Norgesstevnet Tekst og foto: Bjørn S. Olsen SVERIGE: Sopperogården er satt sammen av forskjellige enheter som til sammen danner en flott helhet. Kreativiteten og den kunstneriske utsmykningen har vært stor. I underetasjen på den delen som rommer overnattingsrom og stue og lignende har alle vegger ut mot korridoren blitt kledd ut med fasader som små hus, slik at man har følelsen av å begi seg rundt i en liten by. Hver enkelt dør inn til de forskjellige rom er unike og ser ut som en ytterdør til et vanlig hus. De forksjellige rom har også fått reklameskilt som skomakeren, kurvmakeren, tømmermannshuset osv. Kirkebygningen heter Den Gode Hyrdes Kirke. Denne kirken har tidligere tjent som kirke i Helsingborg. Den ble kjøpt på rot, tatt ned i seksjoner og fraktet til Soppero, for så å bli bygd opp igjen der. Når du åpner døren til kirkerommet, blir du overført til fjellet. Utsmykningen er inspirert av naturen i Nord Skandinavia. Under de høye fjelltoppene og ved et fjellvann, sitter en gruppe mennesker og lovsynger Skaperen. Du hører fjellvannet som risler fra kalkkilden, som fysisk renner som en bekk ned i dåpsbassenget. Et gammelt kors som har vært preget av tiår med Subarktisk klima, er satt opp på kanten av fjellet. Over deler av dåpsbassenget står det et gammelt laftet tømmerhus som tjener som omkledningsrom for dåpskandidatene. Det er en Det spesielle dåpsbassenget i Den Gode Hyrdes Kirke. helt unik utsmykking som man betrakter i denne kirken. Dersom du kjører gjennom riksvei 45 en gang, er det vel vært og stanse en natt for å oppleve dette flotte stedet som drives av våre herlige trossøsken i Soppero nr. 8 September 2008

10 Jesus-dagene på Senja kroner samlet inn til bibelarbeidet Fra 30. Juli 3. August ble Jesus-dagene på Senja arrangert for 15. gang. Stedet for stevnet var som alltid Søskenheimen Betania på Gibostad og vertskap var som alle år tidligere, Margot og Håkon Livollen. Ekteparet er uten tvil Norges eldste stevneledere med sine 81 og 85 år på nakken. De gjør en formidabel innsats med alt det praktiske. Utallige senger res, gulver vaskes, brød bakes, syltetøy kokes, silderetter forberedes ja, også videre også videre. Og under stevnet står Margot tro ved grytene. Godt hjulpet av villige søstre serveres ekte hjemmelaget mat til fornøyde stevnedeltagere. 1) Hvor mange ganger har du vært på Jesus-dagene? 2) Hvorfor kommer du til dette stevnet? 3) Hva vil du huske best fra stevnet i år? 4) Hva betyr det for deg å komme sammen på denne måten? ARNE HEIDE; Lundenes 1. Jeg er her for tredje gang. 2. Det er gildt å være i lag med brødre og søstre og kjenne den gode ånd i blant oss. Jeg er alene kristen der jeg Jesus-dagene på Senja Tekst og foto: Vidar Aronsen SENJA: Søskenheimen Betania sto ferdig i 1994 etter flere års byggesinnsats av Håkon Livollen. Han hadde båret på en drøm om å gjøre om låven på småbruket sitt til Søskenheimen Betania i flere år, og da han i 1991 ble pensjonist, startet arbeidet. Håkon Livollen, som opprinnelig kommer fra Grimstad-traktene har bodd i Nord Norge det meste av sitt liv. Først i tjeneste ved Solbrott sykehjem i Børselv, før han satte kursen mot Senja. Her arbeidet han i flere tiår på et psykiatrisk sykehjem. Håkon sto i 20 år som eldstebror i Den Frie Evangeliske Forsamling i Rossfjordstraumen. I hjemmet sitt på Gibostad drev han søndagsskole i 24 år. Og da man skulle forvente at han ville roe ned og nyte pensjonisttilværelsen, satte Håkon i gang med dette store prosjektet; Søskenheimen Betania. Jesus-dagene har blitt et JESUSDAGENE PÅ SENJA på stevnet bor, så dette betyr mye for meg. 3. Den Hellige Ånd har berørt meg sterkt i år. Kjenner jeg blir lett rørt og engasjert av forkynnelsen. Har fått en lengsel etter å få mer av Herren. 4. Det betyr alt! Kjenne styrke i troen, fellesskapet i troen, og kjenne at vi blir oppbygd. OLE HEGGEN, Tromsdalen 1. Jeg har deltatt på 13 av i alt 15 stevner her på Senja. 2. Jeg kommer hit først og kjærkomment sommerstevne for vennene i Troms. Livollens tilhører De Frie Evangeliske Forsamlinger, men venner fra mange steder og med forskjellig menighetsbakgrunn har gjennom årene funnet veien til stevnet. Så også i år, med 75 deltagere på det meste. For oss som kommer sørfra virker det kanskje ikke så mange. Men om man kanskje lever alene som kristen i sin hjembygd, er det en kjempeopplevelse å være sammen med så mange brødre og søstre. Og våre nordnorske venner ser ikke stort på å kjøre mil for å komme på stevne. fremst for å møte Jesus, dernest å treffe venner og bekjente og bli oppbygget i troen. 3. Synes det har vært en spesielt rik forkynnelse i år, både med bibeltimene og alt vi har fått høre fra Japan, Kina og andre land. 4. Det betyr veldig mye å komme sammen til stevne, et stevne hvor Jesus er i sentrum. JUDITH LUND og TURID GUNVALDSEN, Vedavågen 1. Vi er her for første gang. 2. Vi fikk høre om dette stevnet av Håkon Fagervik for et par år siden. Han sa i en tale: - Vil du oppleve Guds godhet, dra til Talere på stevnet i år var Pastor Rune Einarborg og misjonær Vidar Aronsen. Begge talte i åpningsmøte, og de hadde begge et budskap om det håp vi er frelst inn i. Vårt hjemland venter der framme! Einarborg holdt forøvrig bibeltimer over; Vin-underet i Kana, Jesus metter 5000, samt Lasarus oppstandelse. Han la vekt på at alle disse hendelsene har en dypere mening, og han førte oss inn bibelens verden på en gripende og engasjert måte. Vidar Aronsen hadde hånd om kveldsmøtene og fortalte bl.a. fra arbeidet ved Nytt Livs Lys bibeltrykkeri Japan og tok vennene med på en reise til Kina og en rekke andre asiatiske land hvor NLL sender bibler til. Han fortalte hva Gud gjør i disse landene og vekkelsene som sprer seg som ild i tørt gress. Samtidig ble det lagt på vennene nøden for alle de som venter på sin egen bibel. Nærmere kroner ble samlet inn i misjonsoffer til bibelarbeidet. En av tradisjonene under Jesusdagene er at hele stevneflokken Søskenheimen på Senja! Vi er takknemlige for at det la seg til rette for oss å komme i år. 3. Vi vil sitte igjen med en sterkere bevissthet på viktigheten av å handle på Herrens Ord., gjøre som han har sagt. Han vil selv sørge for resultatene. Det har også gjort inntrykk å se det tette fellesskapet her mellom folk fra så mange steder. Det er en veldig varme her, ja, virkelig en SØKENHEIM! 4. Vi har fått nytt mot ved å se de eldre og deres iver. De har beholdt tar turen til Målselv og Bardu- og Målselv Misjonsmenighet. Sammen med venner fra området fyltes Misjonskirken. Både Rune Einarborg og Vidar Aronsen talte her om Nåden, og vi opplevde en rik stund med Herrens nærvær. Det sosiale er selvsagt en viktig del av et slikt stevne. Mange er alene som kristne på sine hjemsteder, andre kommer fra små venneflokker. Da betyr det å ha tid til en prat og en kaffekopp mellom møtene mye. Senja viste seg fra sin beste side under stevnet. Solen skinte og den vakre naturen var med på å lage en festramme rundt Jesus-dagene. Etter fem dager var det fornøyde stevnedeltagere som satte kursen hjemover igjen. Ja, det blir vel stevne til neste år også, ble det spurt av mange. Margot og Håkon Livollen har lagt ned en kjempeinnsats gjennom 15 år, men føler nå at alderen gjør sitt. Det er masse arbeid som skal til for å gjennomføre et slikt stevne. De føler derfor de ikke kan gå på et år til. Men vi håper yngre krefter vil ta over stafettpinnen. Søskenheimen Betania står til disposisjon, så vi sier i tro og forventning; Vi sees på Jesus-dagene på Senja i 2009 også! gleden og begeistringen. Det har vært veldig åpent og godt. Vi reiser beriket hjem. NIKOLINE JOHANSEN, Harstad 1. Jeg har vært her fire ganger. 2. Jeg kommer hit fordi jeg kjenner det så godt å være her. 3. Det har vært spesielt gripende å høre om de kristne i Kina, og den store vekkelsen landet opplever. 4. Det betyr masse for oss som bor her i Troms. Spesielt vil jeg trekke fram det sterke fellesskapet vi har i bønn. Misjonskalenderen juni Så er vi allerede kommet inn i høsten, mens måneden vi rapporterer fra nå er sommermåneden Juli. I juli kom det inn ,- mot ,- tilsvarende måned i fjor. Det vil altså si status quo. Det som er hyggelig å se er at inntektene i juli ikke er lavere enn andre måneder i året, selv om juli er en sommer og ferie måned. Våre trofaste misjonsvenner er sitt ansvar bevisst, også i sommermånedene. Takk skal dere ha. Totalt hittil i år er det kommet inn ,- noe som er en økning på godt og vel 12 % fra de ,- vi hadde fått inn samme periode i fjor. Nytt fra misjons- og hjemmeutvalget SBI Solvoll et tyngdepunkt i bevegelsen I tråd med det som ble framlagt på årets landsmøte arbeides det videre med å se på muligheten for samlokalisering av de forskjellige virkegrener innen bevegelsen. Håpet er at vi i løpet av den kommende vinteren har kommet så lang at både BUR, MHU og Mediautvalget er samlet i en felles administrasjon på Solvoll. Men for at dette skal være mulig er det mange baller som må falle på plass. I skrivende stund er det ikke gjort noe endelig vedtak på dette i MHU, det er foreløpig bare på prosjekteringsstadiet. Ny kontorsekretær fra 1. sept. Berit Johannessen, som har gjort en formidabel innsats og tjeneste på MHU kontoret i en årrekke får nå sin avløser. Det er Tina Celand som går inn i hennes sted. Tina, er en dansk dame i 40 årene, som flytter tilbake til Norge, etter å ha bodd de siste årene i sitt hjemland. Hun er gift med en nordmann og bodde i Norge fra Den gang bodde de i Fredrikstad og tilhørte Kristi menighet. Nå har de bosatt seg i Holmestrand. Tina og Berit vil frem til jul arbeide sammen, slik at Tina kan erverve seg noe av den kompetanse og erfaring som Berit sitter inne med. Vi ønsker Tina velkommen på laget. På reise - Per Arild Weiby er for tiden på reise i Swaziland i forbindelse med vårt HIV/Aids Når vi sier at disse tallene kommer fra misjonskalenderen er det med bakgrunn i at alle Det gode budskap sine abonnenter mottar en kalender med bilder fra våre misjonsfelt. Sammen med kalenderen er det bankgiro blanketter som man kan benytte for å gi en gave til misjonærenes felleskasse. Dersom du som leser dette ikke har en slik misjonskalender er du hjertelig velkommen til å kontakte MHU kontoret på tlf og be om å få tilsendt en kalender. Det er også mulig å gi direkte på bankkonto nr Motivet på bildet i kalenderen inneværende måned illustrerer noe av det arbeidet som våre misjonærer Santa og Torleif Sørli står i. De arbeider sammen med Operasjon Mobilisering for å vinne verden for Jesus. Familien Sørlie er bosatt i England, hvor OM har sin base, men de arbeider med hele verden som sitt misjonssogn prosjekt der. Alle våre misjonærer i Argentina er for øyeblikket ute på feltet. - Werner Lidahl og Bjørn S. Olsen har nettopp kommet tilbake fra en ukes opphold i Culiacan hos misjonærene Høiland. Egen rapport kommer i neste nummer. Harald Elvegård tilbake i full jobb Det er med glede vi kan meddele DGB sine lesere at Misjons- og hjemmesekretær Harald Elvegård nå er tilbake for fullt i sin tjeneste etter nesten ett års sykemeldingsperiode. Med dette går Bjørn S. Olsen tilbake til sin tidligere stilling som kontor- og informasjons medarbeider. Vi gjør oppmerksom på at alle ansatte på kontoret er ansatt i deltidsstillinger, og at det derfor er tider hvor de av en eller annen grunn ikke vil være tilgjengelige. Alle ansatt, bortsett fra kontorsekretæren, har hjemmekontor, og treffes best på mobiltelefon. Hanna Marie Hoel har kommet hjem til Norge Hun har nå bosatt seg i Bergen, og vil i sine siste år før hun går inn i pensjonistenes rekker arbeide som skolelærer i det offentlige skolesystemet i Norge. I en overgangsfase vil hun også forsette sitt engasjement innen Wycliffe. I denne perioden vil hennes misjonskasse fortsatt eksistere. Vi vil komme tilbake med nærmere informasjon om når hennes misjonskasse opphører nr. 8 September 2008

11 Evangelisering og teambesøk i Mexico De Frie Evangeliske Forsamlinger har ikke glemt Ukraina. Klippen Vedavågen med Helge Nupen i spissen har satt i gang et større bussprosjekt for å støtte våre kristne venner i øst. Foreldreløsebarn hjelper gatebarn: Behov for busser til Ukraina Fokus på Ukraina Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Helge Nupen VEDAVÅGEN: Ukraina har fortsatt mange venner i Norge, og fra Klippen står forkynner og menighetsarbeider Helge Nupen i spissen for Ukrainahjelpen Karmøy. Allerede i 1994 reiste han på sin første tur østover. - Sammen med Øyvind Øvrebø tok jeg initiativ til en hjelpesending. Gjennom Frøys Hindar fikk vi kontakt med en venneflokk i Poljana, Karpatene, og har siden hatt dette som vår kontaktmenighet. Det har blitt mange turer, og seks-syv år på rad tok vi ungdommene fra Klippen med oss til en ungdomskonferanse, sier Nupen. Vil støtte foreldreløse studenter Etter flere år med andre prosjekter i ungdomsarbeidet på Klippen, står nå Nupen igjen i spissen for et større hjelpeprosjekt rettet mot Ukraina. - For en tid tilbake fikk vi en forespørsel om vi kunne skaffe en buss til en stor, kristen internatskole i Kiev. Denne skolen retter seg mot foreldreløse barn som ikke har annen mulighet til å utdanne seg. Ukrainske Humanitære Institutt og Yrkesskole eier et stort kompleks like utenfor Kiev og har cirka 700 elever. Takket være støtte fra utlandet har de klart å bygge opp et flott kompleks, på et nydelig område. De får litt støtte til driften fra staten, men dette rekker ikke til alle utgiftene, sier Helge Nupen. Den kristne skolen driver også forskjellige hjelpeprosjekter i Kiev. De engasjerer elevene til å hjelpe andre som lever i nød, og er til velsignelse for blant annet mange gatebarn i byen. - Til det sosiale arbeidet har de så langt brukte en gammel buss, som har sett sine beste år og nesten ikke fungerer lenger. Bildene skulle illustrere behovene vennene har for en ny buss. Tilgang til billige, gode busser I juni var Nupen på et kortere besøk i Kiev og fikk der med egne øyne møte noe av nøden og se behovene. Siden det besøket har det også kommet opp et behov om en ny buss til kontaktmenigheten i Poljana. De vil gjerne sende sin buss til en menighet lenger øst i Ukraina, som har store behov. Gjennom pinsevennen Oddvar Bauge fra Auklandshavn har Nupen fått tilgang til to busser fra et busselskap på Vestlandet. Det er meningen at disse skal kunne overtas for bare kroner per stykk. - Dette er veldig bra busser, som har vært i ordinær rutetrafikk helt fram til nå, og vil være til stor velsignelse i Ukraina i mange år. I sommer opplevde Ukraina den verste flomkatastrofen som har rammet landet på 100 år. Minst 22 mennesker, blant dem seks barn druknet. Rundt mål jordbruksområder ble satt under vann og familier fikk ødelagt og andre igjen mistet sine hjem. For å hjelpe disse, har Nupen utvidet bussprosjektet, til også bli en hjelpesending. - I forbindelse med den store katastrofen føler vi det naturlig å fylle bussene med klær. Tidligere har vi gode erfaringer i forhold til dette, folk er veldig flinke til å levere inn klær, og betaler gjerne 50 kroner per sekk for frakten. Målet er å samle inn kroner i kontanter, pluss sette i gang en større innsamling av klær til flomofrene i begynnelsen av september. - Hele prosessen har vært forsinket, og vi hadde håpet å få bussene før sommerferien. Men nå venter vi dag for dag på en avklaring om bussene og regner med at det vil være i orden i nær framtid. Vi er uansett veldig takknemlig ovenfor støtte fra enkeltpersoner, menigheter og andre som vil støtte dette prosjektet, slutter Nupen. Du kan støtte bussprosjektet ved å gi din støtte til: Ukrainahjelpen Karmøy For første gang ble det holdt friluftsmøte i denne landsbyen? Rose Høiland til venstre i bildet. Da vi kom hjem fra sommerferien i juli ble huset vårt invadert av 5 herlige jenter fra sør Mexico som var ute på evangelisering. I nesten en uke var vi vertskap for disse jentene. Det ble begynnelsen på en rekke besøk vi skal ha i hjemmet vårt fremover og vi fikk virkelig testet vår nye soveromsavdeling som vi bygde i vinter. Det er ingenting som er så hyggelig som å kunne ha besøk av folk som sprudler over av Jesus begeistring og som samtidig velsigner oss i tjenesten vår. Fra friluftsmøte, hvor det var over 40 varmegrader. Godt med litt skygge! På kreativt vis ble evangeliet forkynt for barna. Fokus på Mexico Tekst og foto: Rose Høiland MEXICO: Siden menigheten har vært uten bussen i sommer (den kræsja jo Rino), var det vi som var sjåfører med vår bil. For meg var det en helt spesiell opplevelse. I tillegg til det arbeidet vi driver ble jeg med på gamlehjemsbesøk og til et ungdomsfengsel. Det er helt utrolig å tenke på at i Sinaloa er det kun fem gamlehjem. Kan dere forestille dere at det bare var fem gamlehjem i hele Norge? I Higueras besøker jeg mange eldre mennesker og de har virkelig rørt ved hjertet mitt. De fleste har liten eller ingen pensjon. De har store helsemessige problemer, men uten å få all den hjelpen de trenger. De er blinde fordi ingen tok de til doktoren da de fikk grå stær. De har diabetes, men fikk ingen behandling og har nå vonde sår som ikke vil gro. De spiser når familiemedlemmer kommer med mat. De som er noenlunde oppegående oppdrar barnebarna fordi døtrene overlot barna sine til dem. Mange bor også hos barna sine, og jeg kjenner flere som ikke kan forlate hjemmet sitt fordi de har omsorg for et eldre menneske 24 timer i døgnet. Gamlehjemmet har kun plass til de eldre som ikke Nok et glimt fra gamlehjemmet, to herlige prinsesser! har familie, og dermed får de jo sjelden besøk. De syntes det var svært hyggelig å få noen å snakke med. Flere av jentene opplevde å be frelsesbønn med noen av sine nye venner på gamlehjemmet. Gatemøte i Obispo Jentene ble også med til Obispo (nabolandsbyen til Higueras) og i løpet av to glo varme timer delte vi ut innbydelser til møtene i Higueras til alle husstander. Etterpå hadde vi siesta. Jeg tror temperaturen var oppe i 50 grader og disse jentene kom fra fjelltrakter ned mot grensa til Guatemala. De var rett og slett ikke vant til varmen og ble liggende rett ut etterpå. Ut på ettermiddagen kom de seg på bena igjen og vi hadde gatemøte. Solstikk er ikke uvanlig når folk er med oss for første gang og det er ikke bare bleke nordmenn som har problemer. De dagene jeg er ute har vi alltid en god pause mitt på dagen for å hvile i varmen. Noen sover litt. Selv har jeg nesten aldri tid til det. Det er så mange som trenger besøk og tiden er så dyrebar at jeg bruker tiden vi har. Om sommeren må vi drikke saltvannsløsninger (Gaterade til nød) for at ikke varmen skal ta knekken på oss. Rino sliter mer enn meg, men begge to opplever vi at vi er mer døsige og trege i både kropp og hode på denne årstiden. Obispo har opplevd mye dør til dør evangelisering i fra ulike sektgrupper, og med en generell oppfatning av at alle sammen har jo rett, så kan jeg love dere at vi møter mange forvirra mennesker. De får det nemlig ikke til å henge sammen. Det er blant annet flere Jehovas vitner her. Til tross for dette kan vi ha vært de første som hadde program på torget. Det dukket opp et titalls nysgjerrige mennesker. Det var åpent og godt. Jeg måtte tenke tilbake på de Fra et barnemøte, hvor Vilde og en venninne synger i mikrofon. første gatemøtene i Higueras og hvor stengt det hadde vært. Det er en av grunnen til at vi ikke prøvde oss tidligere med gatemøter her. Vi har heller gått på husbesøk. Men det er rett og slett en åndelig klimaendring. Folk er mer åpne nå enn før. Høsten ligger der og venter. Problemet er heller at vi ikke rekker alt. Jeg kjente et sterkt behov for flere arbeidere. Etter gatemøtet var det flere som ba frelsesbønn. Det blir flere program på torget heretter, inntil noen åpner hjemmet sitt slik at vi kan starte opp en cellegruppe. Flere er positive til oss, men det betyr ikke at de åpner hjemmet sitt sånn umiddelbart. Utvidelse og nye arbeidsområder Obispo er ikke den eneste landsbyen vi har evangelisert i. En annen landsby som heter Gauyabo har også fått besøk av oss. Her har vi delt ut innbydelser til møtene i Higueras de Abuya. Et ektepar dukket også opp på et onsdagsmøte i Higueras. Så fra nå av vil vi dele oss i to grupper hver mandag og besøke henholdsvis Obispo og Gayabo. Vi har forsøkt tidligere også, men det har alltid skjedd ting i Higueras som vi har måtte ta oss av. Dessuten har flesteparten av teamet vårt kun deltatt på onsdager. Nå flytter vi arbeidsstyrken til mandager for å kunne ta oss av dette. Onsdagsmøtene fungerer så godt nå at vi kan klare oss med en liten gjeng. Guds løfter til oss er mange, og derfor skal vi heller aldri gi opp. Høsten er ikke bare stor, men den er også vår. Fienden prøver seg men vi vet at seieren er vår. Jesus har allerede vunnet, og vi holder fast på disse løftene når vi går ut. Hvert sted dere setter foten på, skal høre dere til... 5 Mos 11,24 I et område med flere innbyggere enn Norge er det bare fem gamlehjem, hvor ofte eldre uten familie bor nr. 8 September 2008

12 Innenfor de store misjonsorganisasjonene er det mange som stiller spørsmålet: Er det egentlig behov for å frakte bibler inn i Kina? De trykker jo bibler selv. Foreløpig har de trykket mer enn 40 millioner offisielt. I tillegg er det trykket og fraktet inn flere 10-talls millioner uoffisielt. For det første: Mange av de biblene som er trykket siden 1987, eksisterer ikke. De er bokstavlig talt lest i filler. For det andre: Det bor millioner mennesker i Kina og veldig mange vil være interessert i å lese denne boken som er verdens mest leste bok, om de kunne få tak i den. Med andre ord: Det er et tilnærmet ubegrenset behov. I tillegg er det verd å merke seg at mye av det som fraktes inn er barnebibler, studiebibler og bibler på minoritetsspråk, som er nesten umulig å få tak i, inne i Kina. Bibler til Kina Distribusjon Jeg var selv i Kina for noen uker siden og var gledelig overrasket over hvor lett tilgjengelig bibelen var i de store byene. Der kunne man kjøpe bibler i alle varianter til en pris som varierer fra kroner. Det som imidlertid er problemet er å distribuere biblene ute på landsbygda. Mer enn 800 millioner kinesere bor på landsbygda og % av de kristne befinner seg der. Med en årsinntekt på under 1000 kr pr år har de svært liten anledning til å reise noe sted for å skaffe seg en bibel. I tillegg er det tvilsomt at de i det hele tatt vet om at bibler er tilgjengelig i de store byene. Minoritetsspråk Det er mulig å trykke bibler på noen minoritetsspråk i Kina, men andre er det forbudt å trykke. Kinesiske myndigheter setter klare begrensninger på å trykke bibler på mange minoritetsspråk. Disse kan kun få Guds Ord ved å bringe inn bibler utenfra. I en menighet i Beijing kom jeg i kontakt med en dame fra Xinjiang-provinsen i nord-vest Kina som var blitt kristen. Hun var uighiur, en muslimsk folkegruppe som hovedsakelig bor i nordvest Kina. Fokus på Kina Tekst: Roald Føreland (Informasjonsleder, Evangelisk Orientmisjon Hun hadde aldri sett en bibel på sitt eget språk. Nå finnes ikke hele bibelen på dette språket, men jeg hadde et nytestamente med meg. Hun ble helt fullstendig overveldet over at Guds Ord fantes på hennes språk. Hun ville ha flere bøker som hun ville sende til slektninger og venner i Xinjiang-provinsen. Barnebibler Det er forbudt å undervise barn under 18 år i religion, i følge kinesisk lovgivning. Dermed er barnebibelen en forbudt bok i utgangspunktet. Vi ser det derfor som en viktig oppgave å gjøre barnebibelen tilgjengelig for flest mulig barn i Kina. Verdien av en bibel Vi gleder oss over at flere og flere mennesker får tilgang til Guds Ord og vil fremdeles fremholde den enorme utfordringen det er å gi bibler til verdens mest folkerike land. Det er umulig å forestille seg verdien av en bibel, når man alltid har hatt en bibel. Men kristne som ikke har tilgang på Guds Ord, de skjønner den virkelige verdien av ordet. Det koster ti kroner å trykke en kinesisk bibel på bibeltrykkeriet Nytt Livs Lys i Hanne Marie Hoel har tjent Jesus gjennom Wycliffe på Papua Ny- Guinea siden Hun har avsluttet sin misjonstjeneste og er hjemme i Bergen. Hanne Marie Hoel: Avslutter sin tjeneste på Papua Ny-Guinea Avslutning av teneste Tekst og foto: Hanna Marie Hoel BERGEN: Etter nøye overveielse og bønn har jeg bestemt meg for å avslutte mitt arbeid på Papua Ny-Guinea (PNG). Tarja og Michiyo som jeg arbeidet sammen med i mende-teamet, dro fra PNG for godt i Vi begynte samtidig i 1991, og det var derfor naturlig at vi offisielt avsluttet arbeidet vårt samtidig. Jeg har vært tilbake i språkområdet to ganger senere for å se hvordan det gikk med leseklassene og for å hilse på folk. Fra august 2007 fram til midten av juni i år har jeg for det meste vært engasjert i andre oppdrag. Jeg har bl.a. hjulpet tre andre språk-team med kurs, og jeg var koordinator for alfabetiserings- og leseopplæringsarbeidet for SIL (Wycliffe) på PNG. Oppklaring Mange tror at jeg har oversatt Bibelen til mendespråket. Det er feil! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt det, men det ser ikke ut til å gå inn hos folk. Noen tror at først oversatte vi nytestamentet, og deretter begynte vi å lære folk å lese. Feil igjen! Tarja (Finland) og Michiyo (Japan), sammen med fem menn fra lokalbefolkningen, oversatte NT til mende. De oversatte også bibelhistorier fra GT. Jeg tok meg av det som hadde med leseopplæring å gjøre, og det ventet jeg ikke med, men begynte så snart vi hadde bestemt hvordan språket skulle skrives. Siden det ikke var noe skriftspråk da vi begynte, måtte vi begynne der, og det var vi alle tre med på. Vi måtte lage beskrivelser av hvordan språket fungerte, og vi gjorde også forskjellige undersøkelser som gjaldt kulturen. Mens Tarja og Michiyo arbeidet med oversettelsen, utarbeidet jeg leseopplæringsmateriell, lærte opp lærere til å bruke det og hjalp dem med å få startet opp leseklasser. Vi prøvde hele tiden å produsere små bøker i forskjellige emner for om mulig å fange interessen hos flest mulig. Jeg tok meg av selve produksjonen, og vi gikk utallige ganger rundt til forskjellige landsbyer for å selge bøkene og motivere folk til å lære å lese. Senere ble det også leseklasser for voksne, og jeg holdt mange kurs for småskolelærere. Dette er i veldig korte trekk hva jeg drev på med. Men altså, oversettelse og alfabetisering og leseopplæring gikk parallelt hele tiden. Det er ikke gjort i løpet av en generasjon å få lesing til å bli en del av kulturen, så man må bare begynne så snart som mulig når man bosetter seg i et slikt område som der vi arbeidet. Vil det vi startet, fortsette? Det ber vi om! Vi kan vise folk veien, men vi kan ikke gå den for dem. Det er mange som har lært å lese, og der finnes en del lærere, skoler og bøker. For at lesing skal bli en del av kulturen, må de selv se nytten av lesing, og de må gjøre noe selv for å fortsette med skoler. For mange voksne er motivasjonen for å lære å lese at de vil lese Guds ord som de nå har på sitt eget språk. Derfor tror vi at mange vil dermed bli forvandlet av det de leser. Vi så allerede en spire til det før vi dro at noen som hadde vært med i grupper som har en forferdelig vranglære, begynte å se at Guds ord sa noe annet enn det de hadde hørt på kultens møter. Der finnes også en hel del kirker i området. Når det gjelder lesing, opplevde jeg noe veldig positivt i 2006, men det er det bedre å skrive om i en egen artikkel. Er det ikke deilig å komme hjem? Både og. Når jeg har vært ute, er det familien jeg har savnet mest. Nå kan jeg være nærmere min aldrende mor og ellers andre familiemedlemmer. Men jeg har likt meg godt på PNG. Det er ikke det verste som kan skje med et menneske at Gud kaller en til å arbeide i et annet land. For meg har det vært et privilegium - veldig givende og interessant, men også utfordrende og vanskelig mange ganger. Når jeg kommer til Norge, savner jeg venner og det fellesskapet vi hadde ute. Vi forstod hverandre på en helt annen måte enn det jeg kan forvente av venner her. Det internasjonale miljøet blant oss som arbeidet på PNG, er noe jeg kommer til å savne veldig. Du som leser dette, skal vite at det er utrolig flott å få tjene Jesus innenfor misjon. Forhåpentligvis får tjenesten din bety noe positivt for andre mennesker. Det lille du ofrer, får du mange ganger igjen i form av varige verdier. Du får et annet perspektiv på livet. Takk! Det er mange som må arbeide sammen for at en misjonsarbeider kan reise og oppholde seg ute på feltet. Jeg kan nevne f.eks. misjonskasserer, menighet, misjonskontor, givere, forbedere og støtteapparat ute. Misjonskassereren gir mye av sin tid. For mitt vedkommende har jeg hatt Ruth Schanche Frantzen som kasserer hele tiden. Hun har holdt styr på penger og regnskap, oppfordret folk til å gi, sendt takkebrev til giverne, sendt ut nyhetsbrev, arrangert informasjonskvelder, holdt kontakt med misjonskontor både for DFEF og Wycliffe, holdt jevnlig kontakt med meg, ordnet forskjellige ting for meg i Norge når jeg har vært ute, og sikkert mye mer. Derfor vil jeg rette en spesiell takk til henne! Men hva skulle jeg gjort uten dem på misjonskontoret i Oslo? De som har arbeidet der de årene jeg har vært ute, har vært til stor hjelp både for meg og for kassereren. Jeg kunne fortsatt med å regne opp hva misjonskontor, menighet, givere, forbedere og støtteapparat har gjort og hva det har betydd for min tjeneste, men det ville kanskje bli litt kjedelig lesning for dere. Men jeg vil i hvert fall poengtere at å drive misjon forutsetter et vidt samarbeid. Og så kunne vi planlagt og holdt på, men hvis vi ikke hadde Herrens velsignelse, ville det bare blitt vanlig utviklingsarbeid. Utviklingsarbeid er ikke å forakte, men den åndelige dimensjonen er viktig for evige resultater. Et hjertevarmt takk til alle dere som har gitt penger, bedt for meg, sendt brev, e-post eller presanger! Min takk går også til vår trofaste Gud som aldri har sviktet! Hva gjør jeg nå? Jeg skulle ønske jeg kunne si at nå er alt i faste, forutsigbare former. Men det ser ut for at tålmodigheten trenger å oppøves enda mer! Det jeg imidlertid håper på, er å undervise fremmedspråklige i norsk som andrespråk her i Bergen. Men det blir bare vikariater i første omgang, og vikariater kan være vanskelig å forutsi omfanget av. Ett av formålene med denne artikkelen er å si at nå regner jeg med å underholde meg selv økonomisk, og derfor blir misjonskassen min avsluttet. Hvis noen skulle være interessert i å støtte bibeloversettelsesarbeid i fremtiden, går det an å sende penger til Wycliffe bibeloversettere sentralt. Wycliffe har kontor i Oslo der du kan ta kontakt og få nærmere opplysninger om hva du kan støtte. (Tlf ) Igjen, takk til dere alle! nr. 8 September 2008

13 LEV i lyset! Vekkelsestoner på Solstrand: - Nytter ikke med lys og røykbomber hvis ikke Ånden er tilstede FØLGER MED: Utsnitt fra møtet... LOVSANGERE: Lovsangsteamet fra Betania Kristiansand gjorde en kjempeinnsats. Lovsangsleder Leif Christian Stray (til høyre i bildet) ønsket fokus på Jesus. DANS: Tre av deltakerne med et opptrinn under leirkvelden. Solstrand, ungdomsleiren Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Oddvar Eriksen Ungdomsleiren på Solstrand tok helt av hvor evangelist Håkon Martinsen utfordret ungdommene til å leve radikalt for Jesus. Mange ble frelst, syv unge døpt til Kristus og mange opplevde fornyelse. VÅT OG DEILIG: Deltakere på ungdomsleiren på Solstrand blir dusjet av Laffen og Vidar Jensen. Det hører med til historien at lederne ble like våte som deltakerne... TAKKNEMLIGHET: Fra avslutningen av et møte, hvor en takker Jesus for alt det fantastiske Han gjør. SØR AUDNEDAL: Evangelist Haakon Lenart Martinsen opplevde ungdomsleiren på Solstrand helt spesielt. - Det grep meg skikkelig å se så mange ungdommer søke Gud. Allerede i det første møtet ble det fullt av ungdommer som søkte Gud i ettermøtet. For min del hadde jeg en stor bønn og lengsel; at samtlige av ungdommene skulle få en personlig erfaring med Jesus. Min bønn var at JESUS ER BEST: Evangelist Håkon Martinsen gikk rett hjem hos ungdommen. ungdommene kunne reise fra Solstrand, forvandlet i brann for Jesus. Frimodig ba jeg om at en ny ungdomsvekkelse måtte starte ut fra denne leiren, sier Martinsen til Det Gode Budskap. Han gav alt i møtene, og til helgen hadde han nesten mistet stemmen. - Hver enkelt ungdom er verdifull og Herren vil bruke alle. Men det nytter ikke bare med lys og røykbomber hvis ikke Ånden er tilstede. Men med den åpne innstillingen ungdommene hadde til Guds ord gir det store muligheter til Herren å gjøre noe. Livet ble mørkere og mørkere Evangelist Martinsen har selv ikke alltid levd like tent for Jesus. - På utsiden levde jeg nok et vellykket liv, med en god lederjobb med muligheter ved Trioving Låsefabrikk i Moss, og nytt hus i Sarpsborg. Men på innsiden ble alt mørkere og mørkere, jeg ble mer og mer deprimert og så ikke lyst på livet. 27. september 1999, mens kona og barna var ute, la jeg ned på gulvet i stua i Sarpsborg. I ettertid forstod han at det var Gud som kalte på han. - Desperat ropte jeg alt jeg kunne: Jesus nå må du hjelpe meg! Pang! I et nu, i et øyeblikk kom det bare noe over meg, som gjorde at jeg spratt opp og begynte å danse. Mens jeg danset og lo høyt, merket jeg at vinduene stod oppe og at jeg måtte ta meg sammen. Jeg satte meg ned ved spisebordet, men så kom Den Hellige Ånd med en ny bølge og spratt opp igjen. Mørke og depresjon forsvant, nå priste jeg Gud og danset rundt. Måtte alltid vitne Dette møte med Jesus forvandlet hele livet til Haakon, som heller ikke kunne tie still om det han hadde opplevd. - Så raskt jeg hadde muligheten, spratt jeg opp og vitnet om hva Jesus hadde gjort for meg. Kort tid etter fikk jeg tilbud fra eldstebrødrene i Misjonshuset Sarpsborg om å være med å lede møter, noe jeg med glede takket ja til. Det betydde jo at jeg kunne innlede selv hver gang og vitne om min herlige Frelser. Siden tok misjonær og forkynner Stig Johanson evangelistspiren med på noen møter, hvor han fikk synge og vitne litt. I 2002 flyttet han, kona Hanne og de tre guttene til Våle for å ta et år ved Smyrna Bibelinstitutt. - Folk syntes jo vi var gale! I et selskap fikk vi spørsmål hva vi skulle gjøre med huset? Hva om vi ikke fikk leid det ut? Men vi var overbevist om at dette var Herrens vilje, og på vei hjem fra selskapet spurte Hanne meg om hva vi nå skulle gjøre. Nå ber vi til Herren, svarte jeg. Utrolig nok, med engang vi var ferdige med å be, ringer Hannes mobil. Telefonen kom fra en nabofamilie som skulle bygge om huset sitt, og lurte på om de kunne leie huset vårt for ett år. De ville betale godt og alt la seg dermed til rette, sier Martinsen. Siden tok familien enda et år på bibelskolen, og solgte huset i Sarpsborg. I dag har de kjøpt seg hus i Åmli, og står tilsluttet Betania Arendal. I en tid hvor det blir stadig færre evangelister og reisepredikanter, går Haakon mot strømmen. Uke etter uke har han møter rundt omkring i Norges land, og har en spennende tjeneste. REGN FRA HIMMELEN: Håkon Martinsen ber for Christina fra Mosterhamn, som på sin egen bekjennelse ble døpt til Kristus. To deltakere uttaler seg her om hvordan de opplevde Ungdomsleiren på Solstrand. Solstrand, ungdomsleiren Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Oddvar Eriksen SOLSTRAND: 1. Hva var høydepunktet for deg under leiren? 2. Opplevde du en personlig erfaring av Jesus i møtene? 3. Kommer du neste år? Vibeke Vilhelmsen, 15 år, Klippen Vedavågen 1. Venninnen min ble frelst! Hun var med kjæresten sin på leiren, og han gikk på fabrikken, Blå Kors på Åkrehamn. Kjæresten ble frelst i et møte, etter at han hadde opplevd et mirakel. Han fortalte det til kjæresten, og neste dag, skjedde nesten det samme med henne. Hun gikk fram til forbønn, og en av voksenlederne begynte å prate med henne, og sa ting som han aldri kunne vite. Og det gjorde at hun bestemte seg! 2. Møtene var bra, og jeg fikk mye ut av talene til Haakon. 3. Ja, så klart! Jørgen Lauvsland, 15 år, Betania Åseral 1. Møtene var veldig bra! Haakon talte knallbra, og jeg likte måten han var på. Ikke minst at han åpnet opp ettermøtene, tok seg tid til å be for alle og lot folk som hadde opplevd bønnesvar få vitne om dette. Første natten ble vi brutalt vekket opp, det var ikke så veldig moro, men oppgavene etterpå var gøy! 2. Jeg opplevde at jeg fikk mye mer kunnskap om hva jeg skal gjøre videre, ikke minst hjemme og på skolen. Underveis fikk jeg flere herlige bønnesvar som betydde mye for meg. 3. Ja! Honnør til ledere LYDIGHET: Lykkelige dåpskandidater klar til å entre Audnaelva... Ungdomsleiren på Solstrand opplevde et godt løft dette året. De siste årene har det vært nedi 40 deltakere på leiren, men i år var det over dobbelt så mange! Mangor Mannes fra Saron Åkrehamn var kalt inn som leirsjef, og hadde meg seg flere dyktige ledere over 30 år. Opplegget var lagt opp ikke bare for ånd, men også for sjel og kropp. Derfor var det mange forskjellige aktiviteter, hvor de blant annet en av dagene besøkte Sørlandsbadet i Lyngdal. Dyktig aktivitetsleder var Laffen, Jan Olav Halvorsen fra Blå Kors Åkrehamn. Han hadde mange ungdommer med seg sjøveien fra Karmøy, i en skøyte som Blå Kors disponerer. Også Helge Nupen, Klippen Vedavågen og Vidar Jensen, Åkrehamn var med som voksenledere. Med samme taler, lovsangsteam, ledere og opplegg på plass neste år, vil leiren igjen oppleve økning av deltakere. lfs nr. 8 September 2008

14 Juniorer og ledere samlet på fotballbanen. LIARVÅG: Leif Frode Svendsen var leirprest og talte i hvert eneste møte om: Jesus i meg. Hva i all verden betyr at det Jesus bor i meg? At Jesus bor i hjertet mitt? I det første møtet ble fokuset satt på verdens største redningsaksjon. Den handler om verdens største helt, Jesus, som kom til jorden for redde menneskene fra deres onde hjerter. Når du og jeg sier ja til Jesus, renser Jesus oss fra all synd og alt det gale vi har gjort. Hjertene vår blir helt nye, ja hjertene våre blir helt lik Jesu sitt hjerte. Akkurat slik Jesus er glad i mennesker, kan vi Juniorleir er toppen! På leirkvelden var det mye moro som skjedde, og her ser vi Hjelp bruskasseklatring er spennende, Svein Konrad i aktivitet. spesielt når kassene gir etter og du... Å kjøre ATV, firehjuling er spennende. nå være glad i mennesker med Guds kjærlighet. I et annet møte fikk alle juniorene se at når vi velger å tro på Jesus, blir vi gjemt i Kristus. Når Gud ser på deg og meg, ser han ikke alle feilene våre, alle syndene vi har gjort. Alt vi ikke kan. Nei, Gud ser oss gjennom Jesus, og da blir vi jo perfekte. Med Bjørn Rino Jacobsen og Svein Konrad Sjursen som leirsjefer og aktivitetsledere var det mye spennende som skjedde gjennom hele leiren. Bruskasseklatring, fjellklatring og kjøring med ATV var bare noen av aktivitetene. På kjøkkenet gjorde Kristine Hammersland (nummer to fra høyre) en kjempeinnsats hele leiren. Juniorleiren i Liarvåg har trukket fulle hus de to siste årene. Med 40 deltakere, hvor mesteparten kom fra Sion Mosterhamn, ble det en kjempemoro langhelg. Hele leiren var det fint vær (begynte å regne på minuttet etter at leiren var slutt), noe som gjorde en kunne bade en av dagene. Dyktige hjelpeledere fra Moster (Martine, Anita og Marita) og Liarvåg () er også med å sette en ekstra spiss på leiren. En av kveldene fikk juniorene anledning til å vise hvem de ville tro på, og alle bekjente at de ville tilhøre Jesus. Akkurat det gjør det ufattelig verdifullt å ofre noen dager på leir tenk hvilken evighetsbetydning denne leiren hadde... Refleksjoner av Kjell Andenæs En europeer skulle ta seg frem midt inne i Afrikas mørkeste jungel. Han hadde en innfødt som guide og veiviser. Den innfødte gikk foran og banet seg vei ved å kutte grener og andre hindringer med en svær jungelkniv, slik at den fremmede kunne komme seg trygt fremover. Europeeren utbryter etter hvert imponert: Hvordan i all verden finner du veien her? Den innfødte svarer lakonisk: Her er det jeg som er veien! Kona og jeg er ikke spesielt fjellvandt, men vi har en svoger som er det. Han har tidligere tatt oss med over Besseggen og i Jotunheimen. I sommer gikk vi på Hardangervidda. Svoger Anders oser av trygghet og omsorg for oss uerfarne i fjellet. I forkant har han planlagt nøye, og har hele turen med eventualiteter klart for seg i hodet. Dette er mulig ikke minst fordi han er godt kjent i terrenget De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 8 september 2008 Årgang 104 Veteranmisjonæren Aase Jørgensen på 92 år tok ungdommen med storm under Ungdomsleiren på Oven Leirsted. Frimodig og ivrig vitnet hun om sin herlige Frelser, til stor begeistring fra alle som hørte på. Jeg er veien og har gått der selv. Han vet hvor vi skal, og fører oss dit. Dersom vi blir for slitne med for mange vondter underveis har han mer skånsomme alternative ruter i bakhånd. Underveis hender det at vi ikke ser ham. Da vet vi at terrenget er uten farer. Dersom farer truer venter han på oss og leder oss trygt gjennom det som er ulendt og vanskelig, og rekker oss gjerne en hånd til hjelp. Ser han at vi blir slitne kommer han og går ved siden av oss og oppmuntrer oss. For å avlede det negative lærer han oss om fauna og flora, og har sans for den minste detalj. Han forklarer forskjellen mellom de små blå blomstene snø-søte og den lignende fjell-veronika en. Silhuetten av en fjellørn langt borte unngår ikke hans blikk. I sekken sin, som er klart tyngre enn våre, har han alt tenkelig og utenkelig praktisk utstyr for påkommende behov. Han står aldri fast, og vet alltid råd. Dette er en sann skildring av en menneskelig situasjon. Anders har selvfølgelige sine svakheter og begrensninger. Vår Frelser derimot har all makt, og elsker oss med en ubegrenset kjærlighet. Dessuten har han alle forutsetninger for å kjenne oss til bunns med våre svakheter og begrensninger. Derfor leder Han oss ikke ved trusler, men ved å gjøre det positivt for oss å gå den veien han ser er best for oss. Highland cattle er spesielle kyr med Skottland som hjemland. I motsetning til våre tradisjonelle kyr lar de seg ikke jage med kjepper eller trusler bakfra, da står de bom stille. Men har de fått tillit til den som leder, følger de lett etter når vedkommende går foran. Vår frelser lover oss ikke en dans på roser på vår vandring. Men Han lover å være med i tykt og tynt. Han etterlater oss ikke for oss selv, uansett om vi er lunkne eller lite inspirerte. Han kjenner våre begrensninger, og leder oss gjennom vanskelighetene. Han tillater ikke flere vanskeligheter enn det han vet at vi tåler det er vår trygghet! Vår vandring som enkeltkristne her på jorden kan oppleves vanskelig både i teori og i praksis. Det forstår vi litt av ved å sammenstille romerbrevets kapittel 7 med kapittel 8. Utvilsomt må vi forholde oss til et dødens legeme : Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme! Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød. (Rom 7:24-25). Samtidig er dette kjødelige legemet benådet ved Jesu død, og den hellige Ånd har derfor kunnet ta bolig i oss da vi åndelig sett ble født på nytt: Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere. (Rom 8:11). Paulus oppfordrer oss flere steder til å fokusere mot det himmelske, og ikke mot det her nede. De fleste av oss kan underskrive på at det ikke alltid er så enkelt. Mitt stikkord er da det lokale, åndelige fellesskapet i den lokale menighet, som representerer Jesu legeme. Sammen utgjør vi åndelig sett en høyere dimensjon enn det vi kan oppnå som enkeltkristne. Rom. 8:18-19 henviser etter tradisjonell oppfatning til noe som skal komme etter denne tidsalder. Min påstand er at det også reflekterer den herlighet den lokale menighet er ment å representere dersom den fungerer etter hensikten: For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss. For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares. Vår vandring kan for hver enkelt av oss oppleves hard til tider, men den har en garantert trygghet i bunn. Den tryggheten garanteres som en trygghetsalarm av vår Frelser. Når farer truer er vår Frelser rede på øyeblikket til å tre støttende til og lede oss gjennom farene: Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til! For han frir deg fra fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest. Med sine vingefjær dekker han deg, og under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern. (Sal 91:1-4) Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen, heller ikke månen om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid. (Sal 121:5-8) Slik er det å vandre med den allmektige, som foruten å representere både sannheten og livet også utgjør selve veien! (Joh 14:6) nr. 8 September 2008 «La meg få se din herlighet!» 2. Mosebok 33:18 Evangelisten Karsten Frelse, helbredelser og gjenopprettelse følger i sporene til evangelisten Karsten Vedøy fra Karmøy. Nærmest daglig opplever han å dele Jesus med mennesker i nød, og mange er vitnesbyrdene han kan fortelle om menneskers møte med Jesus. LES MER SIDE 6 OG 7 Nye korttids arbeidere Kristin og Andreas Tangen (bildet) fra Askim Frie Misjonsmenighet har reist ut som korttidsarbeidere til Cordoba, Argentina. Her vil de virke sammen med misjonærene Irene og Jan André Langåker frem til sommeren neste år. LES MER SIDE 6 OG 7 Ilden sprer seg Haakon Martinsen (bildet) talte under Ungdomsleiren på Solstrand. Her fikk mange et sterkt møte med Jesus, til frelse og dåp, og det meldes om at ilden har spredd seg fra leiren og ut til forskjellige steder. LES MER SIDE 6 OG 7 i ny drakt. Prøv bladet gratis ut året, verv en venn... Nytt format Solid innhold: Oppbyggelse, preken, ord til oppmuntring Informasjon fra menigheter og misjon Barne- og ungdomssider Kontakt: Olav Magne Bjørnsen Rogalandsgt Stavanger E-post: olavmagne@autoreklame.no Telefon: Mobil:

15 En tjeneste i vekkelse: - Vekkelsestider på Vestlandet - Sverige Klassikeren: Fokus på Arne og Egils tjeneste gjennom 50 år Tekst: Asbjørn Froholt Foto: Kåre Dahl Arne og Egil har hatt mange møteserier på Vestlandet, særlig nord for Karmøy. Ikke alle betegnes som vekkelser, men flere av stedene var det et betydelig antall frelste og en vesentlig fornyelse i forsamlingene. I 1961 leser vi om fine møter på Voll på Jæren. Det var en teltmøteserie og flere ble frelst. KLASSIKEREN: Arne og Egil var mange ganger på Sion, Mosterhavn. Ikke alt er omtalt i DGB. I nr står det at de også var her og det refereres i DGB at de stod der over en tid og at flere ble frelst og 21 døpt. Det heter også at de var med og installerte en døpekum. Vi må helt til 1976 før vi finner noe mer fra Mosterhavn i bladet, men de hadde mange møteserier på Sion, Moster. Da gjengir bladet kort at flere ble frelst og at det var vekkelse i menigheten. I 1983 skriver man igjen i DGB at flere ble frelst på Moster. I 1991 hadde de en møteserie på fire uker og at det var frelsessøkende i alle møtene og at det var mellom 300 og 450 på møtene. Frelse på Stord DFEF har to menigheter på Stord; en på Fitjar og en på Leirvik. I DGB i 1966 omtales teltmøtene der i juni på Stord med mer enn 200 var på møtene og flere ble frelst. I 1968 kan vi lese at Arne og Egil stod på Stord i 5 uker og at flere ble frelst og en senere misjonær møtte Gud i denne serien. I 1995 var de igjen på Stord med teltet i 6 uker og flere ble frelst, heter det. I Korsets Seier skriver en at det var mer enn 200 på møtene og at 14 ble frelst. Også i DBG er dette referert. Mongstad På gamle Betania, Lervåg var de en liten flokk som ba om vekkelse. I 1976 var Arne og Egil med teltmøter på Mongstad. To unge ektepar tok sjansen på å tilkalle Arne og Egil med teltet omkring St. Hans tider og fra første kveld brøt vekkelsen løs. Det var opptil mennesker i teltet på dette stedet. I DGB står det at mange søkte frelse. Teltet stod der i 4-5 uker og menigheten fikk en stor oppblomstring. Volda Allerede i 1963 var Egil i Volda, da sammen med Halvdan Hansen. De pleier ikke si så mye i Volda om møtene, men det var rike og spennende møter og noen ble frelst. Arne var i sivilarbeid på denne tiden. I 1968 hadde de igjen møter i Volda og da måtte de leie samfunnshuset. Flere ble frelst, står det i Streif særlig ungdommer. I 1970 var teltet i Volda og det var mange som ble frelst, heter det og de kom tilbake på høsten og igjen var det noen som kom med. I 1971 var de igjen i Volda med fine møter og likedan i Hans Rusten skriver at de hadde en god tid. Lindås Vekkelsen i Lindås i 1994 var av store dimmensjoner. Uke etter uke ble det frelst mennesker i fellesmøtene. De stod der i 10 uker helt fram til sommeren. Avisene i området hadde mange og store referater fra møtene og om Arne og Egils tjeneste. Mange forskjellige steder I DGB skriver man at det var vekkelse i Skostredet i Bergen i 1965 med Arne og Egil. Lokalet ble for lite og de leide Turnhallen eller Svenneforeningen til møtene og også disse ble fulle. På Espeland ved Bergen hadde de teltmøter og også der var de i Espelandshallen. Mange ble frelst og døpt. I Bjugn i Trøndelag skriver DGB at 3 ble frelst i et møte der i 1972 i en fellesmøteserie. På Fauske hadde de møter og 8 ble frelst og 2 døpt i I 1988 hadde de fellesmøtene i Moss og flere ble frelst og likeledes i en teltmøteserie i 1974 og i en møteserie i Evangeliekirken i Moss ble flere frelst. De hadde en lang tid i Østerdalen i 1988 og noen ble vunnet for Kristus der også og arbeidet fortsatte en tid etterpå. Likeledes var de på Osterøy i 1989 med fellesmøter og flere ble frelst. I 1988 var de en tur til Finnmark og besøkte de fleste menighetene der. I DGB skrives det at noen ble frelst. Det fortelles i DGB at de var i Røros i 1994 og at 8 søkte frelse der. Et blad skriver at det var vekkelse i Budalen i Trøndelag i Det sies at det var fullsatt lokale og at mange ble frelst. Sverige Arne og Egils møteserier i Sverige er lite kjent i Norge. Det dukker opp en notis av og til i DGB. De hadde mange og store vekkelser i Sverige og gjennom mange år var det fast at de hadde en møteserie i Sverige på våren. En fellesmøteserie i Forserum ved Jønköping var de i 7-8 uker og mellom 40 og 50 overgav seg til Gud. På Klädesholmen ved Stenungsund stod de i 5 uker og mange ble frelst. I Vernamo stod de i flere uker og rundt frelst. På Strømsnes hadde de en fin tid og omkring frelst og det samme i Ørnskjoldsvik, Finsbong og i Karlstad. Slik kunne jeg fortsette for mange av stedene ble ikke referert i DGB. Noen ganger er det bare nevnt i spalten Streif at Arne og Egil hadde hatt møter i Sverige. Hva skal vi si til dette? Tidene var før og forblir vanskelige for vekkelsesevangelisten. Vekkelse er ikke en teknikk som kan læres, men er hjerte som brenner. Hvis man kunne lære seg vekkelse, ville det nok være mer vanlig blant oss for kursing i vekkelse er blitt vanlig også innen våre rekker. Man kan lære mye og kurses i mye, men intet kan erstatte et brennende hjerte i Guds rikes arbeid et hjerte og et liv der brannen er levende både i tjeneste og fritid. Heller ikke kan man erstatte et kall og en nådegave med naturutrustning. På denne tiden hadde alle kjøkkentjeneste og måtte vaske sin egen tallerk. Heller ikke mennene slapp unna... Nok et glimt fra Solstrand i Sittende på huk ved inngangen til teltet kan du blant annet se Olaug Solås (til venstre). Et bilde fra Solstrand i 1960, hvor flere ble døpt. I vannet ser vi Egil døpe en dåpskandidatene. Kanskje kjenner du igjen noen på bildet nr. 8 September 2008

16 Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien Vedavågen Mobil: E-post: DGB på nett: Trykk: Grafisk Trykk Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Ekspedisjon/forretningsadresse: Olav Magne Bjørnsen Rogalandsgt Stavanger E-post: Telefon: Fax: Mobil: Kontonr: Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 525,- pr. år. Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til forretningsfører. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) Annonse i Det gode budskap? Kontakt: Thore Nilsen Mobil: E-post: thonilse@online.no DFEF i Norge Misjons- og Hjemmeutvalget Møllergata OSLO Telefon: Telefaks: E-post: mhu@dfef.no Konto: Misjonskalenderen: Konto: Misjons- og Hjemmesekretær: Harald Elvegaard Øvre Grindheim 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: harald.elvegaard@dfef.no Kontorsekretær: Berit Johannessen Høybråtenv. 23K 1055 Oslo Telefon: Mobil: E-post: berit.johannessen@dfef.no Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: werner@aasenchar.com Å K R E H A M N Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene Tirsdag kl : Bønn Fredag kl : Ungdomsmøte Søndag kl og kl Møte Velkommen til Betania, Kristiansand! Trykksaker, tekstiltrykk, banner mm 5430 Bremnes tlf reklame@saverudreklame.no Hobby Fred er ikke en tilstand hvor det ikke er fred, men en dyd, en sinnstilstand, en disposisjon for velvilje, tillit og rettferd. (Baruch Benedikt Spinoza ) MED GUD I HVERDAGEN: Fred er et vanskelig ord. Alle reflekterende mennesker forstår forskjellen mellom krig og fred. Krigens helvete er stadig en virkelighet ett eller annet sted på jordkloden. Og til enhver tid er det noen som forsøker å skape fred, løse konfliktene og få nasjoner eller etniske grupperinger til å legge våpnene ned. Hvorledes få slutt på krigene? Mange store tenkere, blant andre den jødiskhollandske filosofen Spinoza, har sett klart at skal det bli slutt på krig og ufred, må menneskene forandres. Jesus gjorde fredsommelighet til tegn på at et menneske var Guds barn (Salige er de som skaper fred for de skal kalles Med Gud i hverdagen av Bjarne Staalstrøm Fred Guds barn; Bergprekenen). Spinoza selv hadde som mål med sitt liv å kunne nå fram til en erkjennelse som skulle fylle sinnet med fullkommen ro. Spinoza beskriver en spesiell mennesketype som er disponert for velvilje, tillit og rettferdighet. Fred er en dyd, en sinnstilstand. Han har selvfølgelig rett. Var verden full av slike mennesker, var også enhver form for krig som løsning på konflikt uaktuelt. Selv føler jeg en viss maktesløshet overfor problematikken. Konfliktene og ufreden finns jo overalt; i ekteskap og hjem, i samfunn og politikk, til og med i kristne kirker og miljøer hvor det så absolutt skulle være vennskap og fred. For noen av oss som skaper det dyp sorg, at ikke de som hører hjemme i den inderlige troendes krets kan holde fred med hverandre. Konsekvensen av Jesu saligprisning (som jeg sitter overfor) kunne være at de som ikke er fredsommelige, er heller ikke Guds barn. En anbefaling: I speil og gåter Bokanmeldelse Yngvar Pettersen Forfatteren Josef Haugen, en av Eikerbygdas sønner etter min mening fullt på høyde med Herman Widenvey, en annen av bygdas poeter. Haugen har en gudbenådet evne til å presentere dype åndelige sannheter i et språk som fenger oss, og gjør innholdet både nært og levende. Noen av diktene har også noe å si oss om våre mellommenneskelige forhold, som for eksempel På ei bro. Diktene sier oss noe, og gjør noe med oss du blir ikke uberørt av å lese. Jeg føler meg uvel med en slik konklusjon! Jeg vil heller trekke den slutning at når ulikt syn på sak ender med krangel, uvennskap og stillingskrig blant kristne, er det mangel på åndelig modenhet, toleranse og evne til å tilgi som er årsaken. Personlig kjenner jeg meg hjemme med Spinozas søken etter en erkjennelse som kan fylle sinnet med fullkommen ro. Det er ikke naturen, selv om jeg antagelig aldri har følt Gud så nær som nettopp i naturen. Sjelens lengsel etter indre stillhet og ro må søke dypere kilder. Dersom ikke min fred med Gud hadde ankerfeste i troen på at Jesu Kristi fullbrakte forsoningsverk er nok for meg, da var jeg virkelig ille ute. Det er en personlig bekjennelse. Følelsen av den fullkomne ro og sinnsro er jeg lik filosofen Spinoza fremdeles på leting etter i en verden hvor bekymringene er påfallende plagsomme. Les Matt 5, 9, Ef 2, 13-18, Joh 16, Det går lenge mellom hver gang det sendes ut en diktsamling med så gedigent innhold som I speil og gåter. Personlig har jeg hatt stor glede og nytte av Josef Haugens dikt og brukt mange av dem i min forkynnelse. Boken er trykket ved Nytt Livs Lys i Japan, under ansvar av misjonær Vidar Aronsen, som gjør at både innhold og utførelse er av beste karakter. Det med stor glede jeg anbefaler boken til Det Gode Budskaps lesere og sier: Kjøp den; les den og bli beriket! Alt overskudd fra boken går forøvrig til misjonens sak. Boken kan bestilles fra: Arnold Forlag, Åkerbråthen 2, 3050 MJØNDALEN. Tlf: nr. 8 September 2008

17 B-BLAD Returadresse: DET GODE BUDSKAP Rogalandsgt STAVANGER Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse Ekteparet Tangen ble behørig presentert under Misjonsmøtet i Sommerstevnet. Her ser vi dem sammen med Bjørn Olsen, som gav dem hilsningsord før flere var med i en forbønnsstund. Nye misjonskandidater til Cordoba, Argentina Kristin og Jonas Tangen reiser ut som korttidsmisjonærer til Argentina. I ett år framover vil de stå sammen med misjonærene Irene og Jan André Langåker i Cordoba. Misjonsarbeidere til Argentina Tekst og foto: Leif Frode Svendsen LINDESNES: Det var med stor glede vikarierende Misjons- og hjemmesekretær Bjørn Olsen kunne presentere to nye misjonsarbeidere til Argentina. Kristin og Jonas Tangen reiste 25. august som korttidsarbeidere til Cordoba, Argentina. Her vil de fram til 10. Juni 2009 arbeide sammen med Irene og Jan André Langåker. - Begge har vi vært enige om at vi ikke ønsket å leve et vanlig A-4 liv og er veldig opptatt av å tjene Jesus. For oss betyr det mye å kunne påvirke andre mennesker og formidle evangeliet, også utenfor Norge. Samtidig har vi egeninteresse med dette året og håper det blir en flott bonus å lære spansk flytende, sier ekteparet til Det Gode Budskap. Spiller el-gitar Jonas, som er sønn av Dorenn og Bjørn Tangen har sin bakgrunn fra gamle Ebeneser i Askim og de siste årene vært aktiv i Askim Frie Misjonsmenighet og Bjølsen Misjonsmenighet i Oslo. Han har en barchelor grad i psykologi, og musikkutdannelse fra Viken Folkehøyskole. I siviltjenesten arbeidet i barne- og ungdomsarbeidet for Normisjon i Asker Kirke - Jeg er veldig glad i musikk og synger mye. Hovedinstrumentet er el-gitar, sier Jonas. Kristin på sin side er vokst opp i Normisjonen, og møtte Jonas i Bjølsen Misjonskirke. Hun er utdannet sosionom, men har også årsenhet i KRL og Organisasjon og ledelse. Det siste halve året har hun arbeidet som lærervikar, etter at hun hadde arbeidet ett år på et sosialkontor. - Jeg har vært aktivt med i ungdomsarbeid fra tenårene og blant annet dirigert forskjellige kor, sier Kristin. Vil ut av boblen Det unge ekteparet vurderte forskjellige misjonstjenester i utlandet. - Vi var blant annet innom Misjonsalliansen, men landet på Argentina, selv om DFEF vanligvis ikke sender ut korttidsarbeidere på denne måten. Med den utdannelsen vi har ønsket vi å komme litt ut av boblen vi lever i her i Norge, og komme til et sted hvor det er behov for sosial- og hjelpearbeid. Mange har advart ekteparet om at ett år kan bli til flere... - I utgangspunktet har vi gitt oss til denne tjenesten for ett år, men ser risikoen og har tenkt at det kanskje kan skje. Nå er vi veldig bevisst på misjon ikke bare handler om utlandet, og ser at vi kan være til stor nytte for Gud også i Norge. Hjemme kan vi i det minste språket og kjenner kulturen. Men det blir jo spennende å se, sier ekteparet. Økonomisk sett reiser de ut i tro, og foruten en engangsstøtte fra Askim Frie Misjonsmenighet står de på egne bein. - Støtten fra menigheten dekker flybillettene, og har satt av penger til selve oppholdet. Ukeplanen er tom... Hvilke arbeidsoppgaver de får i Argentina var ikke avklart før utreise. - Foreløpig er det veldig fritt i forhold til hva vi skal gjøre. Holdningen fra Langåkers er at vi først skal bli kjent med arbeidet, slik at vi kan engasjere oss i oppgaver som vi har evner til og brenner for. Ukeplanen er høyst usikker, men regner med at vi kommer til å bli engasjert i ungdomsarbeid og ikke minst være til hjelp med fadderprosjektet. Før Sommerstevnet hadde de ikke møtt misjonærene Langåkers, men har hatt flere samtaler over telefonen. - De virker som veldig flotte folk, og håper vi kan stå sammen og støtte hverandre i tjenesten. Vi er veldig innstilt på ikke å være en belastning, men vil hjelpe til så godt som vi kan. Mye tid vil gå til å lære språket og bli kjent med kulturen. Kanskje klarer vi ikke å vinne hele Argentina, og ser vel at argentinerne kommer til å gjøre veldig inntrykk på oss og kanskje lære oss mer enn vi kan gjøre for dem, avslutter ekteparet. (Kjenner du i ditt hjerte at du kunne tenke deg å støtte Tangens med en kjærlighetsgave? Da kan du gi din støtte til følgende kontonummer: )