Vi kan ikke la være å se og høre Gud dersom vi skal tale/forkynne (om) ham.

Transkript

1 Å SE OG HØRE GUD INNLEDNING Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt. 1 Jeg har valgt å stille spørsmålet: Kan vi tale dersom vi ikke har sett og hørt? Det spørsmålet kan det være minst to svar på. Vi kan f. eks. si: Selvfølgelig kan vi det. Da blir spørsmålet: Hva taler vi om dersom vi ikke har sett og hørt noe eller i denne sammenheng Gud?.og har talen (eller forkynnelsen) da noen hensikt? Hvis vi velger å svare nei vi kan ikke tale dersom vi ikke har sett og hørt så må vi, og det har sikkert alle pastorer personlig erfaring med, likevel tale i kraft av den tjeneste vi står i. Vi skal vende tilbake til spørsmålene i samtale senere, men jeg har valgt å jobbe videre ut fra følgende påstand: Vi kan ikke la være å se og høre Gud dersom vi skal tale/forkynne (om) ham. En slik påstand kan virke skremmende, men da kan det være godt å minne om at Gud åpenbarer seg på svært mange måter, og det er det dette lille bibelstudiet handler om. Paulus sitt vitnesbyrd om å se stykkevis tror jeg er overførbart på et hvert menneskes Gudsåpenbaring. Det betyr at vi alle har et stykke igjen til en åpenbaring av Gud i hele hans velde. 1. Hva er opp til meg, og hva er opp til Gud? Et interessant spørsmål fordi det pirker bort i en utfordring vi står overfor både i vår egen åndelige utvikling og hvordan evangeliet skal formidles. Innenfor teologien snakker vi om naturlig og åpenbart teologi: Definisjoner: Naturlig teologi... består av alle de teologiske sannheter som kan sammenfattes av et menneskelig intellekt (m.a.o. uten guddommelig hjelp) Åpenbart teologi...består av de videre sannheter som ikke er tilgjengelige for den menneskelige fornuft, men som bare kan gjøres kjent for oss hvis de åpenbares av Gud Men slik et menneske er i seg selv 2, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. 3 Det som kjennetegner det sjelelige mennesket (slik det er i seg selv) er at det styres av fornuften 4 og av følelsene 5. Kan jeg i det hele tatt oppdage noe om Gud ved hjelp av fornuften? Paulus setter det at han før fulgte tanken på lik linje med det å følge den syndige natur (kjødet): Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, 1 Apgj. 4:20 2 Grunnteksten bruker "psykjikós ánthrópos" altså det sjelelige mennesket Kor. 2:14 4 de kognitive verdier 5 de affektive verdier 1

2 liksom de andre 6 Her brukes riktignok ikke det greske psykos, men dianoion for ordet tanken, men siden tankelivet/fornuften er en del av sjelelivet tar jeg det med her. Dagens New Age er på mange måter en tilbakevending til gnostisisme som var en forherligelse av fornuften 7 hvor man skulle søke en slags gudsbevissthet inne i seg. Man skulle se sannheten inni seg. Dette blir en forherligelse av mennesket selv som til slutt ender opp med at menneskets ånd blir dets egen gud. Denne fokuseringen som gnostisismen her har kommer som nevnt fra dens dualistiske fundament. De kristne skulle være våkne nettopp for dette. Vi finner det samme igjen i New Age og derfor er det svært viktig å kunne skille mellom sjel og ånd. 8 En slik visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, rent menneskelig 9, ja, djevelsk. For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt 10 Her ser vi hvordan den «sjelelige» fornuft kan forårsake skade. Det er neppe alltid slik, men i Guds rike må man bruke Guds visdom og ikke menneskets fornuft. Det spesielle er jo at vi som kristne gjerne vil forstå guddommelige/åndelige sannheter med vår fornuft. Det kan føre til splittelse. Jeg blir alltid betenkt når jeg møter kristne som har fått den hele og fulle sannhet. Det er vel tvilsomt om noe vanlig menneske kan komme særlig lenger enn Paulus når det gjelder å forstå med fornuften, og han bekjente: Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå 11 fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. 12 Mange kristne mener at de kan stole på fornuften til å forstå guddommelige sannheter og ved det utforske Åndens hemmeligheter, mens Skriften erklærer at det sjelelige menneske (altså også den troende for så vidt som han ennå er sjelelig) ikke kan ta imot de ting som hører Guds Ånd til, fordi de kun kan bedømmes åndelig. 13 Det kan være synspunkter som dette som gjorde at Spurgeon sa: Man behøver ikke forsvare en løve. Slipp den løs, så forsvarer den seg selv. 14 Fornuften kan være et veldig fint redskap i Guds hånd, men dersom den styres av andre krefter kan den forårsake mye vondt. 1.1 Er kristendommen en fiende av fornuften? Det kan neppe være tilfellet ettersom Jesus sier: og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all 6 Ef. 2:3 7 gnosis = kunnskap/innsikt/fornuft 8 Johannes evangelium er fullt av gnostisk tankegang. Det har blant leg og lærd vært strid om forfatteren ville forsøke å påvirke kristendommen i gnostisk retning eller om han forsøkte å nå gnostikere ved å gjøre budskapet om Jesus mer forståelig for dem. Undertegnede heller til den siste oppfatning og mener at nettopp Johannes evangelium er spesielt nyttig til å nå inn til dem som i dag er opptatt av New Age. 9 Gr.: "psykjike" = sjelelig 10[ Jak. 3: Gr.: epignósomai Kor. 13:12 13 Lewis J.P. Se det i øynene 1979 s. 31) 14 Som sitert i Søvik O.: Hva skal vi svare? 1991 s. 7 2

3 din forstand og av all din kraft 15 Eller Peter som sier: Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med frykt, så dere kan ha god samvittighet 16 Likeledes sier Paulus: Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus 17 Vis forstand i omgang med dem som står utenfor, og kjøp den rette tid. Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt. 18 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som tåpelige mennesker, men som kloke, så dere kjøper den rette tid, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje 19 Med andre ord er det ikke noe i skriften som taler mot å begrense trospranget - snarere tvert imot, bibelens egne forfattere gjør det, se f. eks.: Naturens vitnesbyrd - Rom. 1:18f Samvittighetens vitnesbyrd - Rom. 2:14-17 Øyenvitneskildringer - 1. Kor. 15:3-8; 1. Joh. 1:1-3, 2. Pet. 1:16f Vitenskapelig argumentasjon - Lk. 1:1-4, Apgj. 1:1-3 Overnaturlig stadfestelse - Apgj. 14:3 Skriftens eget vitnesbyrd 2. Tim. 3:16 2. Er det legitimt å ville se og høre Gud? Ved første øyekast virker spørsmålet underlig, i og med at Gud har valgt å åpenbare seg på måter som kan oppfattes med intellektet, men dersom vi velger å gå for en guddommelig åpenbaring altså søker å se Gud selv, kan vi faktisk støte på innsigelser: 2.1 Hvilke betenkeligheter er det? Moses hadde et brennende ønske om å få se Herrens herlighet, og fikk følgende respons: Han svarte: «Jeg vil gå forbi deg i all min godhet og rope ut for deg mitt navn, Herren. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. Du kan ikke få se mitt ansikt,» sa han, «for det menneske som ser meg, kan ikke leve.» Siden sa Herren: «Se, her er et sted tett ved meg; still deg der på berget! Når så min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke deg med min hånd til jeg er kommet forbi. Så vil jeg ta min hånd bort; da kan du se meg bakfra; men mitt ansikt kan ingen se.» 2Mos 33:19-23 Jesaja ble slått av frykt for sitt eget liv da han så Guds herlighet (Jes. 6) og vi vet at prestene bandt et rep om foten til øverstepresten da han en gang i året skulle inn i det 15 Mk. 12: Pet. 3: Kor. 10: Kol. 4: Ef. 5:

4 aller helligste for å ofre på soningslokket til Arken. Dette en sikkerhetsforanstaltning i tilfelle Gud skulle åpenbare seg og at denne åpenbaring skulle ta livet av øverstepresten. Vi finner likevel en klar lengsel etter å se Gud også i GT. Dette kommer særlig til uttrykk i Salmene f. eks: Jeg minnes at du har sagt: «Dere skal søke mitt åsyn!» 20 Herre, nå søker jeg ditt åsyn. Skjul ikke ditt ansikt for meg! Vis ikke din tjener bort i harme, du som har hjulpet meg. Slipp meg ikke og forlat meg ikke, du Gud som er min frelser. 21 Argumentasjonen fra GT, faller likevel på den evangeliske sannhet at Kristus har åpnet vegen til Faderen. Da han døde revnet forhenget inn til helligdommen, og på grunn av hans blod har vi frimodighet til å søke inn til Gud: Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen 22 Likevel er det mange som stanser med det de kan se og høre av Gud i det som kan fattes med forstanden, og vi slår oss ofte til ro med mangelfull åpenbaring med trøst i ord som: Men han svarte dem: En ond og utro slekt krever tegn; men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. 23 og Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.» 24 men heller ikke disse versene kan brukes som argumenter mot å søke inn til Herrens hjerte for å se og høre ham. De omhandler feil holdninger nemlig kravet om tilfredsstillelse av forstanden for å ville tro. For en som allerede er troende oppfordres til aktivt å søke: 2.2 Bibelen legitimerer og plasserer ansvar Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. 25 Paulus setter her selv en standard for å nå målet inn til Guds hjerte, og han innfører begrepet å jage. Det er aktivt det er ikke lenger jeg som overlater til Gud å komme til meg, men jeg jager eller presser på 26[26] for å nå fram til ham. Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter 20 Og dersom du søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel. 5Mos 4:29 21 Sal 27:8f 22 Hebr 10:19 23 Matt 12:39 24 Joh 20:29 25 Fil 3:12 26 engelsk= press on fra gresk= dioko: jage eller forfølge 4

5 ved Guds høyre hånd. 27 Igjen en klar oppfordring om å søke det som er der oppe. Her brukes det greske ordet dseteite som i akkurat samme form i Matt. 7:7 blir oversatt med Let!. Det kan videre bety begjære etter å eie. Paulus bruker veldig sterkere ord som viser at initiativet ligger hos oss. Sterke ord bruker han også når han sier: Jag etter kjærligheten, streb etter åndsgavene, mest etter å tale profetisk. 28 Jage her er det samme som er brukt i Fil. 3:12, mens strebe kommer fra det greske dselute som også kan bety ivre etter eller brenne for. Ordet er det samme som vi finner i Selot-partiet som Simon var medlem av. De ivret for å bevare den jødiske tradisjon og var aktive motstandere av det romerske regimet. Selot har i noen sammenhenger blitt synonymt med fanatisme. Det skulle ikke være i tvil her heller hvor initiativet ligger og vi oppfordres til å strebe etter å høre fra Gud for å kunne tale profetisk. Når vi gjør det vil vi: 3. Gjenoppdage vår profetiske røst I siste nummer av The Officer 29 kom det en oppfordring til å sende inn kommentarer på følgende utsagn fra en av våre ledere: I believe God wants the Army to find its prophetic voice once again 30. Dette utsagnet utfordrer meg, og går rett inn i det temaet jeg er blitt bedt om å si noe om på offisersmøtene. Det interesserer meg både pga av at Guds ord oppfordrer oss til å strebe etter å tale profetisk, men det er flere grunner: Siden reformasjonen har det vært en vedvarende rennesanse for de tjenestegaver vi finner beskrevet Ef. 4:11 det starter med en gjenoppdagelse av den pastorale tjeneste og lærergjerningen. Ut fra dette vokser evangelisttjenesten og fortsetter fram til vår tid hvor profetens og apostelens tjeneste på nytt finner en plass i menigheten på tvers av kirkesamfunn. Hvis jeg beveger meg til det personlige plan, har Gud brukt det profetisk ord på en raus måte som har hjulpet meg til å holde meg i tråd med hans vilje. Jeg kunne ha skrevet et langt vitnesbyrd om hvordan Gud har grepet inn i mange situasjoner gjennom sitt eget ord og gjennom mennesker utrustet med gaven til å kunne profetere. Videre påvirkes interessen av den personlige opplevelse som jeg hadde for ni år siden og som forandret min egen tjeneste og tilførte den en profetisk dimensjon. Jeg ville ikke unnvært velsignelsen jeg opplevde gjennom det dramatiske møtet med Gud, men fra tid til annen er den byrde og uro som følger overbevisningen om at jeg må bære fram et ord av en slik karakter at selv vissheten om at det kan gjøre noe godt kun blir en liten oppmuntring i min innvendige krig. Det er umulig å gå inn i den profetiske sfære uten å innse både den store mulighet for frigjøring og den iboende fare for manipulasjon. Det ville likevel være en katastrofe dersom frykten for å feile skulle hindre Åndens gaver ble tatt i bruk i menigheten. Bare en samvittighetsfull og vedvarende undervisning om det profetiske kan forberede både formidleren og mottakeren av budskapet på en slik måte at misforståelser kan unngås: For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 31 Jeg har også sett hvordan en utenforstående med en profetisk tjeneste som har 27 Kol 3:1 28 1Kor 14:1 29 September/October 2003 s Jeg tror Gud ønsker at FA skal finne igjen sin profetiske stemme 31 1Kor 13:9 5

6 betjent korpset har vært en katalysator for og en oppmuntring for særlig den yngre generasjon til å søke et dypere fellesskap med Gud og få en mer oppriktig forståelse av kallet til å gå ut og gjøre mennesker til disipler. Jeg ser at FAs store troverdighet i mange land setter oss i en posisjon og jeg tror den er Gudgitt hvor vi har en anledning og et ansvar for å være en profetisk røst i samfunnet, og da må vi spørre: 4. Hva er en profetisk røst Innenfor FA (som i de fleste kirkesamfunn) vil det være forskjellige fortolkninger av hva en profetisk røst er. Jeg skal nevne noen av disse, og jeg tror ikke at de nødvendigvis står i konflikt til hverandre, men at de hver på sin måte handler om å se og høre Gud i Ordet og hverdagen: 4.1 En profetisk røst er en klar forkynnelse av Guds ord. Jeg tror ikke at noen vil argumenter mot en slik forståelse. Bibelen inneholder det profetiske ord 32[32], og man kan til og med antyde at hele Skriften er profetisk. Derfor er en oppfordring til oss salvasjonister om å løfte vår profetiske røst gjennom en bevisst og sunn forkynnelse av Guds ord helt på sin plass. Sett mot denne bakgrunn kan man si at enhver forkynner tar del i en profetisk tjeneste, og mottakeren av budskapet kan godt oppleve det som et profetisk ord direkte inn i hans eller hennes situasjon. Forkynnelsen av Guds ord har aldri stoppet i vår bevegelse, men jeg trenger hele tiden å minne meg selv om det enorme ansvar jeg har som Ordets forkynner ved å være tro mot evangeliets profetiske intensjon. Hvis jeg alltid klarte det, ville FA kanskje være enda et skritt nærmere å finne igjen sin profetiske stemme. 4.2 En profetisk røst har en klar forståelse av den tiden vi lever i. Når vi leser om profetene i Bibelen ser vi at et av kjennetegnene var deres evne til å tolke samtiden og Guds vei videre. Vi kan f. eks. lese om Jissakars sønner: som forstod seg på tidene, så de visste hva Israel burde gjøre. 33 Som en grasrotbevegelse vil Frelsesarmeen under Den Hellige Ånds ledelse være i stand til å se, føle og tolke den åndelige, sosiale og materielle nød som finnes i vårt samfunn. Å komme med Guds løsning på disse utfordringene til vårt eget folk, til mannen i gata og til kommunale, regionale og nasjonale myndigheter vil definitivt være en måte å oppfylle noe av det profetiske kall som ligger på oss i kraft av å være Frelsesarmeen. Dette var sant på William Booths tid, og det er sant i dag. 4.3 En profetisk røst er å komme med en profetisk hilsen Jeg velger å gjøre et skille mellom det å komme med en profetisk hilsen og det å inneha en profetisk tjeneste. Jeg mener at alle troende skulle oppmuntres og undervises i det å tale profetisk ved Den Hellige Ånd (1. Kor. 14:1), men dette vil ikke gjøre dem til profeter. Når vi oppdager hvor mye frigjøring som ligger i en profetisk hilsen, ser vi hvor fattige mange menigheter er på denne typen gaver. Noen få ord kan på sekunder utrette det som sjelesorgen eller terapien må bruke timer, uker kanskje år på å rette på. Når det gjelder Frelsesarmeens fattigdom, ligger kanskje noe av forklaringen på at vi er 32 Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter. Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud. 2Pet 1: Krøn 12:32 6

7 en hellighetsbevegelse. Jeg elsker og oppmuntrer til god hellighetsundervisning og jeg lengter etter å se mer hellighet både i mitt eget liv og i korpsets liv. Men ofte kan jakten på fullkommenhet føre til en kjettersk tanke om at vi må være fullkomne for at vi skal kunne gjøre noe for Gud dette er ofte oppfatningen (ofte ubevisst) når det snakkes om Åndens gaver. Men gavene er Åndens gaver og lånes ikke til noen som en belønning eller i anerkjennelse av et hellig liv. En jakt etter Kristus-likhet og en streben etter å høre Guds stemme og føle hans hjerteslag for vår verden skulle kunne falle sammen uten at man trekker den konklusjonen at det ene avhenger av det andre. Bare når vi oppdager dette, kan Gud motta alle ære og verden vil gjenkjenne vårt budskap som en ekte profetisk røst. 4.4 En profetisk røst er en handling eller et budskap fra en profet Jeg innfører enda et begrep innenfor det profetiske nemlig en profetisk handling. Forenklet kan man si at det er en handling som har en profetisk betydning fordi den som utfører den står i en profetisk salvelse. Handlingen kan stå alene eller være akkompagnert av et budskap. Agabus er et godt eksemplet. Han tar Paulus sitt belte og bandt sine egne føtter og hender (en profetisk handling) og sier: «Dette sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier dette belte og utlevere ham til hedningene.» 34 Når mennesker blir identifiserte som profeter enten de formelt er innsatt som det eller utelukkende blir oppfattet som det av sine omgivelser, kan handlingene deres være like viktige som budskapet. Samtidig er det klart at det er viktig også å lytte til slike mennesker uavhengig av hvilket kirkesamfunn de kommer fra. Jeg tror det kan være viktig for oss som enkeltmennesker at vi identifiserer mennesker med en profetisk salvelse som vi kan ha tillit til. Like viktig er det at vi som bevegelse kan finne mennesker med en slik utrustning som lederne kan søke råd hos i vanskelige situasjoner. Det var vanlig for ledere å gjøre det i GT (se f. eks. 2. Kong. 3:11 35 ) og at Paulus presiserer ved en anledning ikke gjør det 36, skulle tilsi at det også i NT-tid var det som var vanlig praksis. Med en slik backup vil vi kunne fremme FAs budskap med en større trygghet og autoritet, og den profetiske røst vil igjen lyde klart. Det kan godt være at slik utrustning allerede er på plass i vårt lederskap. Vår bønn må da bli at disse profetene ser og hører enda klarere slik at signalene som sendes ut oppfattes nettopp som Guds plan og vilje. 5. Hvordan får man et profetisk budskap? I en av sine bøker stiller den danske teologen C. Skovgaard-Petersen et tilsvarende spørsmål: Hvordan fik profeterne deres budskab? og han velger å begrense det til to måter. Det er klart det vil være nyanser innenfor hver kategori, men han sier som følger: 5.1 Ved samliv med Gud Profeterne levede med Gud i helhjertet og kompromisløs Alvor. De var verken Helgener eller halvguder, men skrøbelige menneskelige Væsener under den Højestes Opdragelse; men hvor denne Opdragelse lykkedes, dér naaedes til Gengæld det højeste. Før de blev Guds Mund 37, var de Guds Mænd 38 ; og den Rangforordning var 34 Apg 21:11 35 Men Josjafat sa: «Er det ikke en av Herrens profeter her, så vi kan søke råd hos Herren gjennom ham?» En av Israelskongens menn svarte: «Her er Elisja, sønn av Sjafat, han som var Elias mest betrodde tjener.» 2Kong 3:11 36 Men Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, bestemte at han ville åpenbare sin Sønn for meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. Da rådførte jeg meg ikke med mennesker. Gal 1:15f 37 Da svarte Herren: Dersom du vender om, vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn. Er det du taler, edelt og godt og ikke verdiløse ord, så skal du være som min munn. Da skal folket vende seg til deg, men du skal ikke vende deg til dem. Jer 15:19 38 Det kom en gudsmann til Eli 1Sam 2:27 7

8 derovenfra. 39 Nå vil det være en skremmende tanke å trekke paralleller fra profetene i Skriften til oss som lever i dag og som ønsker å høre fra Gud, men vi kan identifisere oss med Skovgaard-Petersens beskrivelse av de skrøpelige menneskelige vesener, og det er helt klart at det stedet hvor man lettest kan fange opp Guds ord er nær til hans hjerte. Jeg har derfor ikke problemer med å understreke at samliv med Gud er en viktig faktor når det gjelder å høre hans stemme. 5.2 Ved syner fra Gud Ogsaa gennem Syner faar Profeterne undertiden et Budskab fra Gud; men ogsaa Synerne forudsætter (under normale Forhold) et gudvendt Hjerte hos Profeten selv. Dog kan Gud vel ogsaa tage den synske Evne i Brug selv dér, hvor de rette aandelige Forudsætninger i væsentlig Grad synes at mangle, - hvad Bileam er et mærkeligt og tragisk Eksempel paa. 40 Jeg er glad for at Gud i sin raushet ikke har et kvalitetskrav noe vi har nevnt tidligere 41. I og med at dette langt fra er en uttømmende beskrivelse av det og se og høre Gud, er det heller ikke nødvendig å lage et skille mellom syner og drømmer, men nøye oss med å konstatere at Gud også kan formidle syner og profetiske hilsener gjennom disse. 42 Så langt Skovgaard-Petersen, men det er tre viktige elementer til som jeg ønsker å ha med og som også Jack Deere tar opp i sin bok: Overrasket av Guds stemme : 5.3 Ved tilgjengelighet 43 Dette er helt i tråd med det som står under 5:1. Jesus er selv et fantastisk eksempel på at hele hans tid og liv tilhørte Faderen. Når han forteller liknelsen om arbeiderne i vingården, har husbonden ingen krav til de arbeiderne han henter bortsett fra at de er tilgjengelige. 44 Selv har jeg en teori om at utsagnet I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få. 45 er feil det er en korrekt beskrivelse av virkeligheten, men vi leser mellom linjene at Herren ikke talte eller sendte syner og det tror jeg er feil. Det var nemlig ingen som var tilgjengelige til å ta imot. De var for opptatte med det materielle, og det var få eller ingen som oppriktig søkte Herren. Derfor måtte Gud tale til en liten gutt. 5.4 Ved villighet/lydighet 46 Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg har den fra meg selv. 47 et ønske om gjøre Gud vilje er en forutsetning for å høre og se ham. Det interessante er at dette ønsket må komme forut for bekreftelsen: den som vil gjøre skal få kjenne Villighet og lydighet går hånd i hånd, og kan i denne sammenheng oppfattes som synonymer. 5.5 Ved ydmykhet 48 Det passer å avslutte med et punkt om ydmykhet. Bibelen sier at den person i Bibelen 39 C. Skovgaard-Petersen: Fra profeternes verden 1950 s op. cit. s Jfr. 4:3 42 I de siste dager skal det skje, sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker. Sønner og døtre hos dere skal tale profetiske ord, de unge menn skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utøse av min Ånd, og de skal tale profetisk. Apg 2:17f 43 Jfr. Jack Deere Overrasket av Guds stemme s Jfr. Matt. 20: Jfr. 1. Sam. 3:1b 46 Jfr. Op. cit s Joh 7:17 48 Jfr. Op. cit s

9 som hadde de største åpenbaringer var Moses. 49 Den samme kilde sier at Moses var mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden. 50 Daniel hørte og så mye av Herren, og ved en anledning sier sendebudet: «Vær ikke redd, Daniel. For fra den første dagen du satte deg fore å vinne forstand og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt; og på grunn av dine ord er jeg kommet. 51 Ydmykhet kan best beskrives med å være liten i egne øyne 52. Moses spurte: Hvem er vel jeg? 53. Å høre fra Gud gir ingen grunn til å bli stor i seg selv, men det fører snarere til en ydmykhet overfor det faktum at uten ham kan vi ingenting gjøre. 54 Til ettertanke og samtale: 1) Hvor mye må jeg se og høre for å kunne forkynne er det nok å holde seg til det som kan oppfanges med forstanden? 2) Er FAs profetiske røst i ferd med å våkne til live igjen? I så fall på hvilken måte og i hvilken grad? 3) Er det mulig for deg å dele med andre opplevelser om hvordan du ser og hører Gud? 4) Hvis du opplever å se og høre Gud, har du da behov for å søke råd hos andre som gjør det? Om så, hvor finner du da slike seere. 5) I det siste avsnittet nevnes fem faktorer som spiller inn på en profetisk tjeneste: samliv med Gud, syner fra Gud, tilgjengelighet, villighet/lydighet og ydmykhet. Dersom du skulle ta pulsen på først enten deg selv, korpset eller Frelsesarmeen hvor ligger den største utfordringen? 49 Hør hva jeg, Herren, sier: Er det noen profet hos dere, gir jeg meg til kjenne for ham i syner og taler til ham i drømmer. Men annerledes er det med min tjener Moses; han er trofast i hele mitt hus. Jeg taler med ham ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåter; Herrens skikkelse ser han. 4Mos 12: Jfr. 4Mos 12:3 51 Jfr. Dan 10:12 52 Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel. 1Sam 15: Mos. 3:11 54 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre. Joh 15:5 9