FORVALTNINGSPLAN TINNOSBANEN

Transkript

1 Side: 1 av 89 FORVALTNINGSPLAN TINNOSBANEN 000 Rev. Revisjonen gjelder Utarb. av Kontr. av Godkj. av Rapport Ant. sider Fritekst 1d Produsent Prod. dok. nr. Erstatning for Erstattet av Saks nr. Fritekst 2d Fritekst 3d Rev. 000

2 Side: 2 av 89

3 Side: 3 av 89 FORVALTNINGSPLAN TINNOSBANEN

4 Side: 4 av 89

5 GODKJENNING Side: 5 av 89 Forvaltningsplan behandlet av Jernbaneverket Forvaltningsplan godkjent av Jernbaneverket Forvaltningsplan forelegges Riksantikvaren Dato: Dato: Dato: Forvaltningsplanen skal forelegges Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. 1 Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til fylkeskommunen for så vidt gjelder dispensasjonsmyndigheten. For øvrig er Riksantikvaren eller den Riksantikvaren bemyndiger rette myndighet etter denne forskrift. 2 Revisjon av planen skal godkjennes tilsvarende. Forvaltningsplan, behandlet av Rejlers Railconsult Forvaltningsplan, revisjon godkjent av Jernbaneverket Forvaltningsplan, revisjon forelegges Riksantikvaren Dato: Dato: Dato: Dokumentet oppbevares Jernbaneverkets saksrom. Saksnummer: Dokumentet består av 89 sider og 3 vedlegg Dokumentet distribuert til Jernbaneverket ved RA. TFK og SBV. Forvaltningsmyndigheten Forvaltningsmyndigheten, jf. punkt VI, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven 15a første ledd. 3 1 Fredningsforskriften romertall V. 2 Fredningsforskriften romertall VI. 3 Fredningsforskriften romertall IV.

6 Innledning Side: 6 av 89 I forskrift av 22. desember 2011 beskrives fredningen av Tinnosbanen. I følge forskriftenes romertall V Forvaltningsplan skal «eierne utarbeide en forvaltningsplan som beskriver hvordan fredningen skal følges opp i praksis.» Tinnosbanen har to eiere, Jernbaneverket og NSBs datterselskap ROM Eiendom AS. Nærværende dokument er Jernbaneverkets forvaltningsplan. I vedtak av 19. mars 2012 om fredning med hjemmel i lov om kulturminner 15 og 19 jf. 22, vedtok Riksantikvaren å frede Tinnosbanens bygninger. Vedtaket rettet seg mot fl ere private eiere. Jernbaneverket har senere overtatt fl ere av disse bygningene. Jernbaneverket har samlet bygningsmasse og øvrig infrastruktur i én forvaltningsplan. Planen er utarbeidet i henhold til Rettledning til Forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer (FAD, 2006) og benytter «Gamle Vossebanen en kulturhistorisk forvaltningsplan» fra 2008 som mal. Denne bygger igjen på tilsvarende plan for Verdenskulturminnet Bryggen og de kulturhistoriske forvaltningsplanene for Setesdalsbanen og Flekkefjordbanen. Ovennevnte mal er igjen avstemt med Riksantikvarens «Mal for forvaltningsplan» av utarbeidet av «Arbeidsgruppen for forvaltningsplan Statens Kulturhistoriske Eiendommer». Forvaltningsplanen er et overordnet dokument for forvaltningen av det fredede kulturminnet Tinnosbanen. Da Tinnosbanen er en del av det nasjonale jernbanenettet, er ambisjonen å forvalte det fredede anlegget i henhold til Jernbaneverkets tekniske regelverk i den utstrekningen fredningsvedtaket gir rom for det. For anleggsdeler som ikke lenger har noen funksjon i jernbanens daglige drift i praksis storparten av bygningsmassen er Jernbaneverkets ambisjon å følge fredningsbestemmelsene. Dokumentets første versjon ble skrevet av seniorrådgiver Kjartan Kvernsveen med faglig bistand fra senioringeniør Sigurd Steen (el-kraft), oppsynsmann Thorstein Baasland (fagområde el-kraft), oppsynsmann Morten Kiste (fagområde el-kraft, lavspent) og banesjef Bjørn Ståle Varnes. Dokumentets andre versjon ble ferdigstilt av konsulent Cathrine Ovrid og senior rådgiver Rune Geir Aass ved Railconsult med faglig bistand fra Jon Ivar Finnekåsa. Tinnosbanen er ikke omfattet av Jernbaneverkets «Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen».

7 Innholdsfortegnelse Side: 7 av 89 GODKJENNING 5 INNLEDNING 6 1 LOKALISERING Lokaliseringsdata Formaldata 9 2 ADMINISTRATIVE PROSEDYRER 9 3 ORGANISERING OG ANSVAR 9 4 VERNEBESTEMMELSER Generelle bestemmelser Hva er tillatt Hva er ikke tillatt Søknad om dispensasjon 10 5 FORMÅLET MED PLANEN 11 6 HISTORIKK 11 7 FORMÅLET MED VERNET (FREDNINGEN) AV TINNOSBANEN Fra fredningsforskriften siteres følgende: Fra vedtaksbrevet om fredningen av Tinnosbanens stasjonsbygninger siteres: 12 8 FREDNINGENS RETTSLIGE GRUNNLAG Lovgrunnlag Generelt Lov om kulturminnelov Nasjonale mål for kulturminnepolitikken Spesielt for fredningen av Tinnosbanen Tinnosbanen som element i Norges UNESCO-verdensarvsøknad Fredningsforskriftens bestemmelser om forvaltningen av anlegget Fredningsvedtakets bestemmelser om forvaltningen av anleggets bygninger Rigamanifestet 16 9 DEFINISJONER Forvaltningsmyndigheten Kulturminnemyndigheten Trasé Overbygning Ballast Underbygning Signalanlegg Strømforsyning Svakstrøm Tele Ordinært vedlikeholdsnivå Vedlikehold «Vanlig vedlikehold» - bygninger «Vanlig vedlikehold» - anlegg Årstallspiker KULTURMILJØ 19

8 Side: 8 av HVILKE AREALER OG OBJEKTER PLANEN GJELDER Beskrivelse av banen Stigning og fall Følgende tekniske objekter inngår Følgende objekter inngår BESKRIVELSE AV TILTAKENE I FREDNINGSFORSKRIFTEN Underbygning Grøfter Stikkrenner Flomsikring og rassikring Støttemurer Vegetasjon Gjerder og grinder Tunneler Broer Overbygning Ballast Sviller Skinnebefestigelse / innfesting av skinner Skinner Planoverganger KL-anlegget Tele- og signalanlegg Signalanlegg på stasjoner og sidespor Veisikringsanlegg Plattformer Stasjoner og holdeplasser langs Tinnosbanen Arealer og objekter langs Tinnosbanen Notodden Tinfos øvre Lienvegen Lisleherad Håve Storemo Grønvollfoss Årlifoss Rugholt Gransherad Tinnoset ETTERORD REFERANSER OG KILDER Litteratur omkring forvaltning av infrastruktur Annen relevant dokumentasjon VEDLEGG Informasjon om skinnebefestigelse Signal-Anleggstyper (defi nisjoner) Malingstyper benyttet ved utbedring 89

9 1 Lokalisering Side: 9 av Lokaliseringsdata Tinnosbanen ligger i sin helhet i Telemark fylke, og løper gjennom kommunene Sauherad og Notodden. Sak i Jernbaneverket: Fredningssaken for Tinnosbanen og nærværende forvaltningsplan ligger på sak i Jernbaneverket. 1.2 Formaldata Fredningen av Tinnosbanen kan knyttes mot tre datoer: Kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar Fredningsforskrift fastsatt 22.desember Fredningsvedtak (vedrørende Tinnoset stasjon) fattet 16. mars Administrative prosedyrer Hvis det skal utføres tiltak som krever tillatelse fra kulturminnemyndigheten på det fredede området, skal søknaden sendes vedkommende myndighet for godkjenning. Rett kulturminnemyndighet er Telemark Fylkeskommune. Kulturminnemyndigheten bør kontaktes i god tid før arbeidene er tenkt igangsatt. Dersom det kan være tvil om hvorvidt et tiltak vil kreve tillatelse fra kulturminnemyndigheten, skal Jernbaneverket sende melding om tiltaket. Meldingen skal beskrive tiltaket, begrunne hvorfor Jernbaneverket mener at tiltaket ikke krever tillatelse, og gi kulturminnemyndigheten en frist på minst 14 kalenderdager på å melde tilbake. All korrespondanse med kulturminnemyndigheten relatert til tiltak på og inngrep i det fredede området skal journalføres. For tiden benyttes JBV-sak Jernbaneverket eller den som etter fullmakt utfører oppdrag for Jernbaneverket - er ansvarlig for eventuell forhåndsgodkjenning eller konferanse med plan- og bygningsmyndighetene eller andre kommunale etater. Hvis det omsøkte tiltaket er av en slik art at det ifølge vernebestemmelsene også skal godkjennes av kulturminnemyndighetene, skal søknaden sendes kulturminnemyndighetene før den sendes til kommunen. Tiltak som gjennomføres på Tinnosbanens infrastruktur skal utføres iht. den til enhver tid gjeldende jernbanelovgivning og Jernbaneverkets tekniske regelverk, i den utstrekning ikke annet er bestemt i denne forvaltningsplanen. 3 Organisering og ansvar Jernbaneverket har delegert ansvaret for forvaltningen herunder drift og vedlikehold - av fredede jernbanestrekninger, som fremdeles inngår i det statlige jernbanenettet, til Banedivisjonen ved vedkommende banesjef. Dette ansvaret omfatter også bygninger som ligger langs strekningen. Tiltak på slike banestrekninger fi nansieres over vedkommende banesjefs ordinære budsjetter. Banesjefen avgjør hvorvidt tiltak skal utføres i Jernbaneverkets egen regi eller om det skal kjøpes inn ekstern kompetanse. Stabsenheten Baneforvaltning yter faglig bistand til banesjefen etter forespørsel.

10 4 Vernebestemmelser Side: 10 av Generelle bestemmelser Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje gjennom bedriftens ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset objektenes egenart, slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene opprettholdes. Det må ikke igangsettes tiltak som kan motvirke formålet med vernet. Ingen må rive, fl ytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold, slik vanlig vedlikehold er defi nert. Objektet skal vedlikeholdes og brukes slik at det ikke forfaller. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Tiltak ut over det som er beskrevet i dette dokumentet, krever tillatelse av vernemyndighet. I særlige tilfeller kan vernemyndighetene gjøre unntak fra vernebestemmelsene dersom tiltaket ikke er i strid med verneformålet eller medfører vesentlige inngrep i det vernete kulturminnet. 4.2 Hva er tillatt Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset anleggenes og bygningenes egenart, og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene slik disse er beskrevet. Hva som forstås som vanlig vedlikehold er beskrevet i kapittel 12 for den enkelte bygning/objekt langs banestrekningen. Dette vil kunne variere i det enkelte tilfelle etter verneomfang og verneformål. 4.3 Hva er ikke tillatt Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overfl ater eller utføre annet arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningenes/objektenes eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern. Tiltak ut over vanlig vedlikehold for fredet bygg/objekt krever tillatelse fra kulturminnemyndighet. Søknad om tillatelse må inneholde beskrivelse av tiltakets omfang og konsekvenser for bygningen / objektet. For bygninger/objekter med annet vern enn fredning, skal det foreligge tillatelse fra Riksantikvaren eller fra eier (Jernbaneverket). Tillatelse må foreligge før tiltak kan iverksettes. 4.4 Søknad om dispensasjon For objekter fredet etter kulturminneloven gjelder: Alle tiltak utover vanlig vedlikehold, krever godkjenning av vernemyndighetene før tiltak iverksettes. Vernemyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet og som ikke er i strid med formålet med vernet. Se også Riksantikvarens publikasjon Å eie et fredet hus.

11 5 Formålet med planen Side: 11 av 89 Formålet med denne planen er å gi en oversikt over hvordan Tinnosbanen skal forvaltes i fremtiden. Planen skal også benyttes som vedlegg til kontrakter med underleverandører som gis oppdrag i det fredede området. Med bakgrunn i planen kan det bygges opp årlige vedlikeholdsplaner for antikvarisk istandsettelse og vedlikehold. Forvaltningsplan skal beskrive prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av banestrekningen og de enkelte objekter samt beskrivelse av forhold som må ivaretas ved rehabilitering og endring av bygninger/objekter. Forvaltningen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til bygningen/objektet blir ivaretatt både på kort og lang sikt. Planen inneholder infrastrukturanlegg med trasé, sporets overbygning, sporets underbygning, sikringsanlegg og telekommunikasjonsanlegg for togfremføring. I tillegg gjelder planen bygninger og spesifi serte tekniske anlegg nødvendige for togfremføring. Planen gir en tilstandsbeskrivelse med forslag til eventuelle endringer og tilføyelser av anleggsmessig, sikkerhetsmessig og praktisk art. Planen skal sikre at istandsettelse og vedlikehold gjennomføres i tråd med eventuell fredning, og forutsetter at banen skal kunne levendegjøres på en autentisk og tidsriktig måte. Forvaltningsplanen bygger på strekningens nåværende tilstand (per 2013), Jernbaneverkets intensjoner og tidligere planer, i kombinasjon med føringer fra relevante dokumenter. Jernbaneverkets vedlikeholdsdatabase «Banedata» vil bli ajourført etter hvert som tiltak gjennomføres på Tinnosbanen. Nærværende plan vil således primært gi en tilstandsbeskrivelse som er gyldig når planene er ferdigstilt. Endringer vil bli ført i «Banedata». Forvaltningsplanen blir etter dette et relativt statisk dokument. 6 Historikk Tinnosbanen gikk opprinnelig fra Notodden (gamle stasjon), og ble bygget for å transportere kunstgjødsel til Skien, strekningen Notodden-Hjuksebø (Nordagutu) ble tatt i bruk i Det første toget kjørte fra Notodden til Tinnoset 18. februar 1909 og ble offi sielt åpnet 9. august samme år. Banen er den første elektrifi serte normalsporede jernbane, og ble ferdig elektrifi sert 11. juli 1911, strekningen Notodden- Hjuksebø (Borgestad) i Notodden nye stasjon ble bygget i Persontrafi kken på strekningen Notodden Tinnoset ble lagt ned 1. januar 1991, og 5. juli samme år ble også godstrafi kken nedlagt. Fra 1993 og noen år fremover ble det kjørt turisttog på strekningen Notodden- Tinnoset. Det fi nnes ytterligere historie om Tinnosbanen herunder tilknytningen til Norsk Hydro som er tilstrekkelig beskrevet slik at det ikke er grunn til å gå dypere inn på den her. Spesielt vises til «Rjukanbanen på sporet av et industrieventyr» av Gary Payton og Trond Lepperød. Utviklingen videre vil ha som et naturlig mål å gjenoppta en eller annen form for bruk av Tinnosbanen slik at den ressursbruk som nedlegges i forvaltningen av anlegget fremstår som fornuftig også når en ser bort fra Jernbaneverkets plikt til å etterleve fredningsbeslutningene. Det ligger utenfor Jernbaneverkets rolle som infrastrukturforvalter å fastsette bruken av baner som er en del av det nasjonale jernbanenettet. Parallellene til turisttrafi kken på hhv. Flåms- og Raumabanen gjør det imidlertid nærliggende å se for seg en tilsvarende fremtid for Tinnosbanen, fortrinnsvis i kombinasjon med annen bærekraftig bruk av banen.

12 7 Formålet med vernet (fredningen) av Tinnosbanen Side: 12 av Fra fredningsforskriften 4 siteres følgende: «Fredning av den opprinnelige Tinnosbanen, strekningen Tinnoset Notodden har som formål å sikre og bevare ett ledd i Norsk Hydros transportsystem fra deres produksjon på Rjukan og ut til verdensmarkedet. Videre er formålet å sikre og bevare Tinnosbanen som den første elektriske jernbane for normalt spor i Norge, åpnet 11. juli 1909 og elektrifi sert i Fredningen av jernbanestrekningen Notodden Hjuksebø, har som formål å sikre banens historiske betydning som del av den tidligere Bratsbergbanen og som del av selve sluttsteinen i Norsk Hydros transportsystem fra deres produksjon på Rjukan og ut til verdensmarkedet. Fredningen har også som formål å sikre at transportsystemet Rjukanbanen og Tinnosbanen, Tinnoset Notodden, med jernbanefergene på Tinnsjøen, beholder sin kulturhistoriske tilknytning til det nasjonale jernbanenettet. Fredningen av Tinnosbanen skal sikre dens jernbanetekniske karakteristika og hovedpreg. Fredningen skal ivareta jernbanestrekningens infrastruktur med stasjoner, stoppesteder, gjerder, telefon-/ telegrafkurs i luftstrekk, bygninger og innretninger for lasting, lossing, drift og vedlikehold, mv.» 7.2 Fra vedtaksbrevet 5 om fredningen av Tinnosbanens stasjonsbygninger siteres: «Formålet med fredningen av stasjonsbygningene ved Tinnosbanen er å bevare disse som en del av et viktig, helhetlig infrastrukturanlegg fra tidlig norsk industrihistorie. De skal dokumentere stasjonshistorien til Tinnosbanen og bidra til et helhetlig bilde av anlegget. Videre er formålet å sikre og bevare bygningene som en del av den første elektriske jernbane for normalspor i Norge, elektrifisert i Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning med dekor, vinduer, dører, materialbruk og overfl ater skal opprettholdes. Fredningen av områdene rundt bygningen har som formål å bevare og sikre bygningenes sammenheng med jernbanetraseen og virkning i miljøet som stasjonsområde. For Tinnoset stasjonsbygning med uthus og Tinnoset godshus er formålet videre å bevare eldre/opprinnelig rominndeling, bygningsdeler og overfl ater i interiør som omfattes av fredningen.» 4 Fredningsforskriften. FOR nr Riksantikvarens brev datert , JBVs referanse dok 18. RAs ref 10/

13 8 Fredningens rettslige grunnlag Side: 13 av Lovgrunnlag Vernet av 15 bygninger er hjemlet i kgl. res Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar. Bevaring av 15 bygninger er hjemlet i kulturminneloven 15 / 19 / 20 / 22a og forskrift av 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven Generelt Lov om kulturminnelov Følgende paragrafer i Lov nr. 50 av Lov om kulturminner legges til grunn for arbeidet: 1. Lovens formål. Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. 15. Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid. Departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Fredningsvedtaket omfatter fast inventar (skap, ovner m.v.). Når særlige grunner tilsier det, kan også større løst inventar medtas. I slike tilfeller må hver enkelt gjenstand særskilt spesifi seres. Byggverk og anlegg som kan fredes etter første ledd er bl.a. kulturminner som nevnt i 4 første ledd bokstavene a - j uavhengig av alder, særskilte anlegg som parker, hageanlegg, alleer m.v. og offentlige minnesmerker og andre steder som viktige historiske minner knytter seg til. I fredningsvedtaket kan departementet forby eller på annen måte regulere alle typer tiltak som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold, må ingen rive, fl ytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette krever tillatelse av vedkommende myndighet etter 15 a. Dette omfatter også fast inventar. 17. Vedlikehold av fredet byggverk m.v. Får vedkommende myndighet rede på at et fredet byggverk er i ferd med å forfalle av mangel på vedlikehold, kan byggverket undersøkes. Er det fare for at det forfaller, kan - med samtykke av departementet - eieren eller brukeren innen en rimelig frist bli pålagt å gjennomføre tiltak for å motvirke dette. Følges ikke pålegget får 16 tilsvarende anvendelse, om ikke eier eller bruker påviser at han ikke makter istandsettingen av økonomiske grunner. Departementet kan gi eier eller bruker tilskudd til vedlikehold, eller til endringer godkjent av vedkommende myndighet etter loven her. 19. Fredning av område rundt et fredet kulturminne. Departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne og skipsfunn som nevnt i 14 så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det.

14 Side: 14 av 89 I fredningsvedtak etter første ledd kan departementet forby eller på annen måte regulere enhver virksomhet og ferdsel i fredningsområdet som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Det samme gjelder fradeling eller bortfeste av grunn til virksomhet som nevnt i første punktum. Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete området. 22a. Fredning av byggverk og anlegg i statens eie Departementet kan vedta forskrift om fredning av slike byggverk og anlegg m.v. som er nevnt i 15 og som er i statens eie. Selges byggverket eller anlegget ut av statens eie, skal fredningen tinglyses, jf. 22 nr. 5. Bestemmelsene i 15 tredje og fjerde ledd, 15 a første ledd, og 22 nr. 4 gjelder tilsvarende. Fredning av område til beskyttelse av fredet byggverk og anlegg i statens eie foretas etter 19, jf Nasjonale mål for kulturminnepolitikken Som fredet kulturminne skal Tinnosbanen gis et varig vern. For å oppnå dette, er det nødvendig å etablere en struktur for vedlikehold som sikrer at vernet skjer etter vedtatte forutsetninger. Dette må skje for å hindre at kulturminnet endrer karakter over tid, og at kulturminnets identitet ikke skal stå i fare for å forsvinne. I St-mld.nr 16/ er det blant annet satt følgende nasjonale mål for kulturminnepolitikken: Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. Vedlikehold av anlegget skal kompensere for slitasje forårsaket av trafi kk- og klimabelastninger. Vedlikeholdet skjer blant annet gjennom systematisk utskifting av eksisterende anlegg. Tilstrekkelig nivå på vedlikeholdet er samtidig en forutsetning for å ivareta sikkerhet og tilgjengelighet på lengre sikt. Samme melding fastslår også at: Fredede og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Ovenstående gir en ytre tidsramme for når Tinnosbanen skal ha nådd et tilfredsstillende vedlikeholdsnivå. Ordinært vedlikeholdsnivå vil si til vernegrad 1. Lenke til St.meld. nr. 16 Leve med kulturminner: Spesielt for fredningen av Tinnosbanen Vernet av 15 bygninger er hjemlet i kgl. res Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar. Bevaring av 15 bygninger er hjemlet i kulturminneloven 15 / 19 / 20 / 22a og forskrift av 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven 12. Bevaring av ca 40 kilometer jernbaneinfrastruktur er hjemlet i forskrift av 22. desember 2011.

15 Side: 15 av Tinnosbanen som element i Norges UNESCO-verdensarvsøknad Søknaden bygger på fi re komponenter knyttet til perioden Tinnosbanen inngår i en av disse komponentene. De fi re komponentene er: 1. Kraftproduksjonen. Dette omfatter dammer, tuneller, kraftlinjer og kraftstasjoner fra Møsvann til Notodden, der vannkraft ble til elektrisk kraft. 2. Fabrikkområdene. Dette omfatter Hydroparkene på Rjukan og Notodden med sin bygningsmasse, og maskinelt utstyr som lysbueovner og elektrolysører. Fabrikkanleggene sørget for produksjon av kunstgjødsel og en del biprodukter. 3. Transportåren. Dette omfatter Rjukanbanen, Tinnsjøfergene, Tinnosbanen og utskipningspunkter for industriproduktet kunstgjødsel, som ble fraktet med tog og båt ut i verden. 4. Industrisamfunnet. Dette omfatter Rjukan som såkalt company town en hel by bygd av Norsk Hydro. Det gjelder boliger, institusjoner, næringsbygg, veier, parker osv. som var nødvendige for at industriaksen Rjukan-Notodden fungerte som samfunn. Mer om dette finnes på følgende lenke: Verdensarv-Taming-the-Waterfalls Fredningsforskriftens bestemmelser om forvaltningen av anlegget Fra fredningsforskriftens romertall III Fredningsbestemmelser siteres: 1. Det er ikke tillatt å fjerne eller skade jernbanestrekningen, byggverkene, anleggene eller deler av dem. 2. Ombygging og utskifting av elementer som inngår i fredningen eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold, er ikke tillatt. Unntak fra dette er ombygging og utskifting av hensyn til sikkerhet. I slike situasjoner skal det, så langt det er mulig tas hensyn til kulturminnenes verneverdi. Eventuelle tiltak skal så snart som mulig meddeles forvaltningsmyndigheten. 3. Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset jernbanestrekningenes egenart og på en måte som ikke reduserer verneverdiene. 4. Tilbakeføringer kan gjennomføres dersom de kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter godkjennelse fra forvaltningsmyndigheten. 5. Nødvendige tiltak i forbindelse med jernbanedrift kan tillates etter dispensasjonssøknad til forvaltningsmyndigheten. 6. Tiltak i eventuelle nødssituasjoner, kan gjennomføres uten dispensasjon. I slike tilfeller skal det, så langt det er mulig, tas hensyn til kulturminnenes verneverdi. Eventuelle tiltak skal snarest meldes fylkeskommunen og Riksantikvaren. 7. Elektrifi sering av jernbanestrekningen frem til Notodden kollektivterminal/notodden første stasjon kan gjennomføres på en måte som ikke reduserer verneverdiene Fredningsvedtakets bestemmelser om forvaltningen av anleggets bygninger Fra fredningsvedtakets punkt Fredningsbestemmelser siteres: 1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller fl ytte bygningene eller deler av disse. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør. For Tinnoset stasjonsbygning med uthus og Tinnoset godshus gjelder dette både eksteriør og interiør. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. pkt Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overfl ater eller utføre annet arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør, interiør eller konstruksjon. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. pkt Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med materialer og metoder som er i tråd med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. 6. Løst inventar som inngår i fredningen, jf. vedlagte spesifi kasjon, må ikke skades eller fjernes fra bygningene. 7. Innenfor det fredede området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep.

16 Side: 16 av 89 Bemerk at banens bygninger dels er fredet ved forskrift og dels ved vedtak. Fredningsbestemmelsene er ikke helt likelydende. 8.4 Rigamanifestet Fedecrail, den internasjonale sammenslutning av museums- og turistjernbaner, som norske museumsjernbaner er tilsluttet, har i The Riga Charter den 16. april 2005 satt opp retningslinjer for ivaretakelse av historisk jernbaneinfrastruktur. Charteret er utformet overensstemmende med andre tilsvarende manifest der hensikten er å formidle gode prinsipper for bevaring av historiske monumenter. Her heter det blant annet: 6 Restaurering er et svært krevende arbeid med store krav til kompetanse. Målet er å bevare og tydeliggjøre de estetiske, funksjonelle og historiske verdier hos den tradisjonelle jernbanens ulike deler. Arbeidet skal bygge på forståelse og respekt for den opprinnelige konstruksjonen. 7 Originalmateriell eller historisk korrekt materiell og arbeidsteknikker skal anvendes ved reparasjon og konstruksjon av de historiske gjenstandene. Om dette av sikkerhetsmessige eller lovbestemte årsaker ikke er mulig, eller på grunn av at det autentiske materialet ikke er tilgjengelig, skal et tilnærmet erstatningsmateriell benyttes. 8 Å restaurere en historisk gjenstand behøver ikke nødvendigvis bety at man gjenskaper den til den opprinnelige utførelsen. Visse utførelser fi kk sin historiske betydning først senere. Uansett valgte tidsperiode skal en restaurering først gjennomføres etter nøye studier av tilgjengelig historisk kildemateriale og annen relevant dokumentasjon. Med utgangspunkt i disse studier skal en plan for restaureringen lages. De deler eller det materiell som erstattes skal kunne identifi seres tydelig og permanent med et enkelt system. 9 Tilføyet eller av andre grunner nødvendig sikkerhetsutrustning skal i størst mulig utstrekning harmonisere med det bevarte eller restaurerte objekt. Det faktum at utrustningen er en forandring eller et tillegg til det originale skal tydelig merkes. 10 Hver enkelt senere nødvendig endring skal så langt som mulig tilpasses det opprinnelige objektet. Hver eneste modifi sering bør om mulig gjøres på en slik måte at fjernete originaldeler senere kan settes tilbake på samme plass. Originaldeler skal oppbevares for senere bruk. 11 Hvert steg i konservering eller restaurering av historiske jernbaner skal gjennomføres etter nøyaktige planer og skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal oppbevares minst like lenge som selve objektet. 12 Alle organisasjoner som er engasjert i reparasjon, vedlikehold, bevaring og drift av historiske jernbaner skal sørge for at deres arkiv oppbevares på en forsvarlig måte. Tilsvarende retningslinjer og føringer fi nnes fra organisasjonene: Europa Nostra, ICOMOS og UNESCO. Disse regler føyer seg inn i rekken av retningslinjer for god forvaltning av kulturminnet. Selv om Tinnosbanen er fredet og per dato verken er en museums- eller en turistjernbane, er det nærliggende å se for seg at i alle fall deler av den, strekningen Notodden Tinnoset, kan bli det. I lys av dette fi nner Jernbaneverket det korrekt å vise også til Rigamanifestet i forvaltningsplanen.

17 9 Definisjoner Side: 17 av Forvaltningsmyndigheten Forvaltningsmyndigheten for fredningsvedtaket 6 med fredningsforskriften 7 er Telemark fylkeskommune. 9.2 Kulturminnemyndigheten Kulturminnemyndigheten iht. fredningsforskriften og fredningsvedtaket, som hjemler fredningen av Tinnosbanen med tilliggende objekter, er Telemark fylkeskommune. 9.3 Trasé Sporets trasé omfatter geometrikrav til traséringselementenes rettlinje, overgangskurve og sirkelkurve i horisontalplanet samt rettlinje og sirkelkurve i vertikalplanet. Overbygningen og underbygningen formes nøye etter sporets trasé. I tillegg stilles krav til innbyrdes sammenheng mellom de to skinnestrengene i vertikal- og horisontalplanet. 9.4 Overbygning Sporets overbygning omfatter skinner, skinnefester, skinneskjøter, sviller, sporveksler, ballast, planoverganger og planovergangslemmer. Baneoverbygningen har to oppgaver: 1. Den skal tjene som kjørebane for rullende materiell. Den må derfor være sterk nok til å tåle belastningen fra togene. 2. Den skal i samarbeid med hjulene medvirke til sikker styring av togene. 9.5 Ballast Materialet som omslutter svillene og stabiliserer jernbanesporet. Pukk og grus er de vanligste ballastmaterialene på jernbanespor. 9.6 Underbygning Banens underbygning omfatter alle de byggverk som er nødvendig for å gi et jevnt og sikkert underlag for overbygningen. Den skal også lede bort vann og stoppe frost. Underbygningen omfatter bruer, tunneler, vannavløp, murer og fyllinger, tak-/rasoverbygg, gjerder, kabelkanaler. 9.7 Signalanlegg Med signalanlegg forstås Komplett anlegg eller deler av anlegg. Samlebetegnelse for sikringsanlegg, linjeblokk, veisikringsanlegg, fjernstyringsanlegg, skiftestillverk, mm. (Fra Teknisk regelverk, JD 501 kap. 3, pkt. 2, Jernbaneverket ) 9.8 Strømforsyning Banestrømforsyningsanlegg omfatter anlegg for krafttilførsel, frekvensomforming, matestasjoner, mateledninger, returkrets og brytervern i form av matestasjonsbrytere, sonegrensebrytere, kontaktledningsbrytere samt fjernkontrollanlegg for styring av brytere og matestasjoner. 9.9 Svakstrøm Svakstrømfaget omfatter lys og varme til bygninger, utelys (på stasjoner og stoppesteder), tomtelys (over sporområder) og sporvekselvarme Tele Tele dekker den del av telekommunikasjonssystemet som omfatter overføringsmedier, transmisjonssystemer, telefoni, radio og informasjonssystemer relatert til togframføring. 6 Vedtak om fredning. Se side 3, 2. avsnitt, «Følger av fredningen». 7 Fredningsforskriften romertall VI.

18 Side: 18 av Ordinært vedlikeholdsnivå «Ordinært vedlikehold» er et begrep som benyttes innen kulturminnevernet, se bl.a. i St.mald. nr 16 «Leve med kulturminner». Med «ordinært vedlikehold forstås «vernegrad 1» Vedlikehold Med vedlikehold menes ivaretakelse slik at kulturminnet holdes ved like, dvs. så likt tilstanden på fredningstidspunktet som det er mulig å komme. «Vanlig vedlikehold» er ikke søknadspliktig, men defi nisjonen er snever. Se nedenfor «Vanlig vedlikehold» - bygninger Følgende er sakset fra Telemark fylkeskommunes hjemmesider: Eiere kan utføre vanlig vedlikehold på sin eiendom uten å søke om det. Til vedlikehold skal det brukes samme materiale som ble brukt opprinnelig, med opprinnelige teknikker og utførelse. Noen eksempler på vanlig vedlikehold: Maling med samme type maling og samme farge som tidligere. Omkitting av vinduer med tradisjonelt kitt. Erstatte knekt/skadet takstein med stein av samme type. For fullstendig tekst se «Vanlig vedlikehold» - anlegg Telemark fylkeskommunes sider gjelder iht. overskriften også for «anlegg», men de viste eksemplene er utelukkende relatert til bygninger. Overført til jernbaneanlegg vil følgende være eksempler på vanlig vedlikehold: Utskifting av slitasjeutsatte komponenter med nye komponenter av samme type. Materiale og utforming, for eksempel sviller, skinner og kontaktledning med tilhørende befestigelse. Så lenge skinnedimensjonen ikke endres, er skifte til skinner fra annen produsent (og med andre valsemerker) innenfor rammen av vanlig vedlikehold. Defi nisjon av vedlikehold bygger samtidig på de bygge- og vedlikeholdsnormaler som var fastsatt ved byggetidspunktet med eventuelle senere revisjoner. Også fotografi er og tidstypiske løsninger vil være vesentlig for å fastsette riktig utførelse. Den daglige forvaltning av banestrekningen skjer ved inspeksjon, kontroll, visitasjon, beredskap, feilretting og snørydding, skogrydding og generell rydding. På bakgrunn av inspeksjoner og kontroller, gjennomføres vedlikehold som sville-, skinne- og ballastutskifting, drenering, sporjustering, fjellrensk og ettersyn og feilretting i signalanlegg, teleanlegg, elanlegg og annet relevant. Det systematiske vedlikeholdet bør nedfelles i rullerende årsplaner hvor ressursbehov og arbeidsplan fastsettes Årstallspiker Spiker som slås inn i sviller og stolper for kontaktledning. Spikerhodene er utstyrt med årstall som opplyser stolpens/svillens produksjonsår.

19 10 Kulturmiljø Side: 19 av 89 Tinnosbanen med tilliggende objekter er fredet dels ved forskrift og dels ved vedtak. De fredede objektene har fl ere eiere, men denne planen omfatter bare de som er i Jernbaneverkets eie. Fredningsforskriftens og fredningsvedtakets beskrivelse av kulturmiljøet omfatter alt som er fredet langs strekningen. Nedenfor viser en oversikt på hva som er i Jernbaneverkets eie og ikke. Omfanget av fredningen Fredningen omfatter jernbanestrekningen Tinnosbanen, Hjuksebø Tinnoset, fra Hjuksebø stasjon km 135,849 (innkjør fra Notodden) til og med banens ende, Tinnoset stasjon. For Notodden stasjon omfatter fredningen hele stasjonsområdet med byggverk og anlegg i henhold til liste, samt det elektriske sporanlegget og sikringsanlegget med indre (stillverkstavle) og ytre (hovedsignaler og dvergsignaler) anlegg. I tillegg omfatter fredningen jernbanesporet forbi Notodden første stasjon frem til nåværende Notodden kollektivterminal. Videre omfattes restene av jernbanelegemet ved Tinnosbanens brygge i Tinnesandbukta ved Heddalsvatnet, i Jernbaneverkets og Rom Eiendom AS eie. Her menes: - Sporrester, trase og kulvert ved bekkekryssingen i vestre del av overnevnte område. - Sporrester og trase beliggende ca meter i avstand og tilnærmet parallelt med vannkanten ved Heddalsvatnet i østre del av området. Fredningen omfatter byggverkenes eksteriør og for noen byggverk, også interiør. Fredningen inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overfl atebehandling, og detaljer som vinduer, dører gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar. Fredningen omfatter jernbanelegemet med underbygning, overbygning, kjøreledningsanlegg, signalanlegg, svingskive, broer, kulverter, stikkrenner, plattformer, forstøtningsmurer, samt faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften innenfor og utenfor jernbanegjerdene (gjerder som markerer jernbanens eiendomsgrenser). Jernbaneverkets eie X Gjelder enkelte bygninger og objekter på Notodden stasjon X X X IKKE i Jernbaneverkets eie X I de følgene kapitlene er det opplistet hva som er omfattet og omfanget av fredningen av ulike objekter langs banestrekningen som gjelder for denne Forvaltningsplanen.

20 11 Hvilke arealer og objekter planen gjelder Side: 20 av 89 Planen gjelder for Staten ved Jernbaneverkets grunn mellom «innkjør Hjuksebø» og grensen mot «Stiftelsen Rjukanbanens» (tidl. Norsk Hydros) områder på Tinnoset stasjon. Planen avgrenses geografi sk av jernbanens eiendomsgrenser, men omfatter «faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften utenfor jernbanegjerdene (gjerdene som markerer jernbanens eiendomsgrenser). 8» Kart 1: Oversikt over banestrekningen Fredningen gjelder for hele strekningen Hjuksebø Tinnoset, og forvaltningsplanen forholder seg i stor grad til strekningen Notodden Tinnoset. Strekningen er ikke åpen for trafi kk og det er derfor utført et begrenset vedlikehold etter Jfr. fredningsforskriftens romertall I Omfang, 5. ledd. Per dato (august 2013) er ikke kartlagt noen objekter utenfor jernbanens eiendomsgrenser. Mest sannsynlig vil dette omfatte grøfter og eventuelle ledemurer for vann på jernbanens overside i nedbørretningen, eventuelt også mastefester.

21 Side: 21 av 89 Det er naturlig å dele banestrekningen i to parseller: (innkjør) Hjuksebø-Notodden (nye stasjon) og Notodden (gamle) stasjon Tinnoset. Parsell Omfatter km Merknader 1 (innkjør) Hjuksebø - Notodden (nye stasjon) 9 Banen vedlikeholdes på samme måte som tilsvarende (ikke-fredede) deler av det statlige jernbanenettet. 2 Notodden (gamle) stasjon Tinnoset 30 Banen vedlikeholdes som beskrevet i nærværende forvaltningsplan Beskrivelse av banen Kart 2: Linjekart over banestrekningen 9 Linjekartet 9 viser tunneler, broer og andre faste anlegg på banestrekningen slik de var i På strekningen Notodden-Tinnoset har det senere ikke vært større endringer, mens det på strekningen Hjuksebø-Notodden kan ha skjedd endringer som ikke er avspeilet her. 9 Linjekart hentet fra Wikipedia:

22 Side: 22 av 89 Etter at den hydroskapte godstrafi kken ble innstilt i 1991, har godstrafi kken på strekningen i hovedsak kun vært sporadiske tømmertransporter. Persontrafi kken mellom Grenland og Notodden har dog vært opprettholdt, med varierende grad av korrespondanse mot Sørlandsbanens tog (i Nordagutu) og Vestfoldbanens tog (i Skien). I 1991 la Norsk Hydro ned deler av sin virksomhet på Rjukan. Samme år ble både gods- og persontrafi kken på strekningen Notodden-Tinnoset innstilt. Etter at trafi kken ble innstilt utførte ikke (NSB, fra ) Jernbaneverket planmessig vedlikehold på strekningen. Det ble utøvet hærverk på og stjålet komponenter fra kontaktledningsanlegget i denne perioden. NSB solgte fl ere av bygningene langs banen deriblant Tinnoset stasjon med uthus og godshus - til private eiere. Jernbaneverket har kjøpt tilbake stasjonsbygningen og uthuset. Hovedsporet har ved km 147,526 et sidespor til fabrikkområdet som er fredet til tomtegrense. I grensen er det satt opp gjerde. Ved Grønnvollfoss er det rester etter en gammel trase og et sidespor. Traseen er et synlig bevis på banens første trase, før Tinnelva ble demmet opp og banen måtte fl yttes opp i terrenget. Sidesporet var et godsspor til Grønvollfoss kraftverk. Sporet ble opprettet for å bringe tungt utstyr inn til kraftstasjonen da denne ble bygget. Det anbefales ikke tiltak for sidesporet og den gamle traseen ved Grønvollfoss. Historien er dokumentert i annen litteratur og det virker mest hensiktsmessig å la traseen gå tilbake til naturen. I jubileumsåret 2009 satte Jernbaneverket strekningen Notodden-Tinnoset i tilstrekkelig god stand til at Jernbaneverkets museumstog kunne kjøres på strekningen. Det ble benyttet damp- og dieseltrekkraft. Arrangementet samlet mange mennesker. Etter jubileet har det ikke vært kjørt tog på strekningen. Som en følge av ekstreme nedbørsmengder sommeren 2011 ble store deler av stasjonsområdet på Notodden vasket ut i Heddalsvannet. Jernbaneverket har tilbakestilt stasjonsområdet til den tilstand det hadde før utvaskingen.

23 Side: 23 av Stigning og fall Høydeprofi loversikten viser stigning og fall på banestrekningen. Dette er hentet fra Network Statement fra Jernbaneverkets nettsider. Kart 3.1: Høydeprofi l over banestrekningen Hjuksebø-Tinnoset Kart 3.2: Høydeprofi l over banestrekningen Notodden-Tinnoset

24 Side: 24 av Følgende tekniske objekter inngår «Fredningen omfatter jernbanelegemet med underbygning, overbygning, kjøreledningsanlegg, signalanlegg, svingskive, broer, kulverter, stikkrenner, plattformer, forstøtningsmurer, samt faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften innenfor og utenfor jernbanegjerdene. 10» Følgende objekter inngår I kapittel 12 gis en kronologisk opplisting av broer, overgangsbroer, bygninger, stoppesteder, planoverganger, tunneler, stasjoner osv. Kronologien følger jernbanens kilometrering 11 i stigende retning (dvs. fra Oslo). Listen inkorporerer de opplysninger som forventes ut i fra Riksantikvarens mal for forvaltningsplaner. Den er i tillegg tilpasset det faktum at forvaltningsplaner for jernbaner, både innholdsmessig og strukturelt, har begrenset til felles med forvaltningsplaner for bygningssamlinger med tilhørende parkanlegg. 10 Jfr. fredningsforskriftens romertall I Omfang, 5. ledd. 11 For nærmere forklaring av Jernbanens kilometrering se boken Banedata 2004, artikkel 3 Data for de enkelte baner, avsnittet Kilometrering

25 Side: 25 av Beskrivelse av tiltakene i fredningsforskriften Tinnosbanen skal bevares for fremtiden og vise de tekniske løsninger som ble benyttet da banens kommersielle trafi kk opphørte i I noen tilfeller er det grunn til å fravike dette prinsippet. Dette gjelder især på banens nedre del (parsell 1) hvor det fremdeles er kommersiell trafi kk. Ved rekonstruksjoner eller nyanlegg er det et mål å bygge etter tradisjonelle arbeidsmetoder og at materialer harmonerer med anlegget for øvrig. Arbeidet skal bygge på forståelse og respekt for den opprinnelige konstruksjonen. Ved alt vedlikehold og annen virksomhet ved banen er det viktig å ta vare på merker og rester etter tidligere installasjoner og løsninger. Denne forvaltningsplanen inneholder også en master skjøtselsplan for de under nevnte objekter som eies av Jernbaneverket Underbygning Underbygningen er fundamentet for overbygningen. Det er helt sentralt at drenering fra omgivelsene blir tatt hånd om av fundamentet og ikke belaster overbygningen. Vedlikehold av underbygningen er i hovedsak en kamp mot vann og vannskader. Denne type skade er den fremste årsak til forstyrrelser i underbygningens stabilitet og som kan være en fare for sporets sikkerhet. Vedlikehold av underbygningen bør derfor konsentreres om å holde alle vannløp i god stand. For banestrekningen Notodden Tinnoset er det et generelt behov for rens, vedlikehold og utbedring av grøfter, stikkrenner og forstøtningsmurer. Noen av problemene er: Stikkrenner og kulverter er gjengrodde i inn- og utløp Det er rast ned stein i grøfter Overbygningen er presset ut i grøftene Kvist og bråte ligger igjen etter hogst og vegetasjonsrydding i grøfter og nær ved sporet Grøfter Banen er utstyrt med grøfter for å fjerne regnvann og overfl atevann. Økende nedbørsmengder gjør det mer påkrevd å vedlikeholde grøftene. Ballastkanter er presset ut og blokkerer grøftene på noen steder. Bilde 1.1: Overbygningen er presset ut i grøftene Grøfter er anlagt i sammenheng med stikkrenner under overbygningen. Det er viktig at grøfter har korrekt fall slik at det ikke oppstår vannansamlinger.

26 Side: 26 av 89 Tiltak: Det bør gjennomføres grøfterens langs hele banestrekningen for å forebygge skader på overbygningen. På deler av strekningen er grøftene demmet opp av ras og vegetasjon. Disse strekningene må prioriteres. Bilde 1.2: Kvist og bråte ligger grøftene Tiltakene for grøfter er maskinarbeid og må utføres av godkjent entreprenør. Det anbefales å benytte beltegående maskin slik at det er mulig å kjøre av sporet og ut i terrenget uten at dette fører til skade på overbygningen. Grøfterens må utføres på en slik måte at vannfallet mot stikkrenner opprettholdes og vannansamlinger unngås. Arbeidet må sees i sammenheng med utbedring av ballast i overbygningen og stikkrenner. Se også tiltak for stikkrenner som beskriver overdekninger med sviller av stikkrenner fra grøftene. Skjøtselsplan: Grøfterens må gjennomføres etter behov og følge Jernbaneverkets vedlikeholdsbeskrivelser. Grøfterens må foretas regelmessig langs hele linjen for å opprettholde stabiliteten for overbygningen.

27 Side: 27 av Stikkrenner Stikkrenner skal sikre at vann fra grøfter kan krysse under banen uten å forvolde skade. Dersom en stikkrenne ikke fungerer, vil vann fi nne andre veier igjennom og over banen. Dette vil kunne medføre utvasking og utrasing av under- og overbygningen. Det er nødvendig å påse at det ikke er tilstopning av inn- eller utløp av stikkrennene. Over inn- og utløp er det i mange tilfeller bygget stein- eller svillekonstruksjoner for å hindre at løsmasser eller snø når frem til stikkrennens inn- eller utløp. Disse konstruksjonene er i fl ere tilfeller rast sammen eller helt råtnet bort. Dette er viktige elementer for å unngå tilstopning av stikkrenner og må settes i stand så raskt som mulig. De fl este stikkrennene langs Tinnosbanen er utført i hugget naturstein (såkalt steinkiste). De har en tilnærmet kvadratisk lysåpning på ca. 60 x 60 cm. Noen av disse stikkrennene er forlenget ved at det er satt til rør i endene. I den senere tid er det også utført reparasjoner av skader med full ombygning til moderne betongrør. Større bekketunneler er murt eller banen er ført over i mindre broer. Langs banen er det to stikkrenner som spesielt bør ivaretas. Ved ruinene til omformerstasjonen, like sør for Kikedalen tunell, er det bygget en renne fra underbygningen og frem til fritt fall ut i Svelgfossjuvet. Denne rennen er bygget delvis i tørrmurt stein og støpt betong. Bilde 2.1: Overbygning over stikkrenne Bilde 2.2: Utløp av stikkrenne

28 Side: 28 av 89 Ved Storemo stoppested er det bygget tilførsel- og avløpsrenner i tørrmurt stein som fremstår som fl otte byggverk. Disse og tilsvarende renner som begynner eller slutter utenfor jernbanens eiendomsgrenser er omfattet av fredningen. Tinnåa er ved Årlifoss og Grønvollfoss demmet opp og vannstanden i vassdraget er sannsynligvis høyere i dag enn da banen ble bygget. Dette medfører at vannspeilet står over gamle stikkrenners utløp. Tiltak: Tiltakene for stikkrenner er, som for grøfter, maskinarbeid og må utføres av godkjent entreprenør. Det anbefales å benytte beltegåendemaskin slik at det er mulig å kjøre av sporet og ut i terrenget uten at dette fører til skade på overbygning. Gravemaskinen må være utstyrt med klype slik at det er mulig å stable sviller i overdekning i grøfter og reparere tørrmurte steinmurer. Bilde 2.3: Avløpsrenne Flere av svilleoverbygningene i innløpene til stikkrennene er rast sammen og trenger raskt utbedring. Dette arbeidet må sees i sammenheng med grøfterens og svillebytte på banestrekningen. Rennene ved omformerstasjonen og Storemo har betydelig vegetasjon, i og omkring, som dekker byggverkene. Dette bør fjernes for å unngå rotsprengning og for å gjøre byggverkene mer synlige. Skjøtselsplan: Bilde 2.4: Betydelig vegetasjon i tilførselsrennene Det må føres jevnlig tilsyn med stikkrennene og tiltak bør igangsettes omgående når det oppdages antydninger til vannansamlinger i grøfter. På strekningen langs Tinnåa-vassdraget, hvor vannspeilet står over gamle stikkrenners utløp, er det viktig meg jevnlig tilsyn. Vedlikehold og tilsyn av stikkrenner skal følge Jernbaneverkets vedlikeholdsrutiner.

29 Side: 29 av Flomsikring og rassikring De siste årene har en opplevd fl omskader og mindre ras langs Tinnosbanen. Disse skyldes store nedbørsmengder kombinert med tilstoppende grøfter og stikkrenner. Vedlikehold av grøfter, skrenter og stikkrenner er nødvendig for å forebygge fl om og ras langs banestrekningen. Det kan også se ut til at Tinnåa er demt opp slik at fyllinger blir permanent stående i vann. Ved noen av områdene langs banestrekningen hvor skåningene er høye og bratte har overbygningen rast ut og skinnegangen henger i luften. Bilde 3: Ras i overbygningen Tiltak: Vedlikehold/kontroll av grøfter, skrenter og stikkrenner må intensiveres og tiltak må igangsettes omgående på indikasjon om endringer i terrenget. Enkelte steder er det behov for preventiv sikring med fjellbolter i skrenter. De fl este steder er det tilstrekkelig å fjerne løsmasser og gjennomføre normalt vedlikehold. Tiltak beskrevet under grøfter og stikkrenner er også viktige for å sikre banen mot ras og fl om. Det må klarlegges om Tinnåa har høyere vannføring nå enn da banen var i drift og eventuelt tas kontakt med kraftselskap for å reversere dette. I skrenter hvor overbygningen har rast ut er det nødvendig å tilbakeføre masse i et slikt omfang at banes overbygning blir stabil. Jernbaneverkets beskrivelser skal følges. Skjøtselsplan: De fl este tiltakene for fl om og rassikring er beskrevet under det enkelte objektet i denne forvaltningsplanen. Det må føres jevnlig tilsyn av skrenter og skråninger mot- og fra jernbanestrekningen. Trær, stein og løsmasser som ligger slik til at de kan komme i bevegelse mot sporet skal fjernes. Vedlikehold og tilsyn skal følge Jernbaneverkets vedlikeholds beskrivelser.