SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Borgerstua Møtedato: Tid: Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/54 08/45 SAKSPROTOKOLL: OMBYGGING NERSTAD SKOLE 10/55 08/47 SAKSPROTOKOLL: OMBYGGING EGGEDAL SKOLE 10/56 08/379 SAKSPROTOKOLL: OMBYGGING AV SIGDAL UNGDOMSSKOLE 10/57 09/1132 SAKSPROTOKOLL: SENTRUMSUTVIKLING PRESTFOSS - VIDEREFØRING 10/58 07/530 SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEDELPLAN - PRESTFOSS 10/59 10/94 SAKSPROTOKOLL: NYTT FINANSREGLEMENT - JUSTERING AV KOMMUNENS DELEGERINGS OG ØKONOMIREGLEMENT 10/60 10/387 SAKSPROTOKOLL: VANNOMRÅDE SIMOA 10/61 10/513 SAKSPROTOKOLL: REISELIVSPLAN FOR MIDT-BUSKERUD 10/62 10/390 SAKSPROTOKOLL: TRILLEMARKAFONDET - SØKNAD OM STØTTE TIL FULLFØRING AV GRIMESAGA 10/63 10/632 SAKSPROTOKOLL: TV-PRODUKSJON I NRK - SYNLIGGJØRING AV KULTURLANDSKAP 211

2 10/64 08/537 SAKSPROTOKOLL: ORIENTERING OM FRAMDRIFT MELLOMBYGG 10/65 10/613 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAP 1. KVARTAL 2010, PLANOMRÅDE 1 OG 2 10/66 10/626 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT 1. KVARTAL /67 10/93 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER 212

3 Sak 54/10 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 08/45-74 Løpenr.: 3853/10 Arkivnr.: 614 &40 Saksbeh.: Kari Anita Brendskag Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-10/11 Formannskapet FS-10/54 SAKSPROTOKOLL: OMBYGGING NERSTAD SKOLE Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å inngå kontrakt med Partner Entreprenører AS for ombygging av Nerstad skole. Prosjektet gjennomføres etter revidert budsjett med en total kostnad på 13,5 millioner kroner. Arbeidene er planlagt med oppstart og ferdigstilt til Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Skissetegninger fra februar Saksutredning Konklusjon: Nerstad skole bygges om i samsvar med de skisser som ble lagt frem for prosjektgruppen i desember Etter innstilling fra prosjekteringspartner Landsgård/Friis velger administrasjonen å inngå kontraktsforhandlinger med Partner entreprenører AS for å gjennomføre byggearbeidene. Byggearbeidene skal etter planen starte opp og avsluttes Et revidert budsjett er satt opp for prosjektet i sin helhet med et kostnadsoverslag på 13,5 millioner kroner. Med dette prosjektet får kommunen et moderne skolebygg som gir muligheter til å drive fleksibelt pedagogsk arbeid, og medarbeidere som har utvikle sin praksis for å utnytte de nye mulighetene. Bakgrunn: I Kommunestyrets behandling av budsjett for 2008 og langtidsbudsjettet for ble det vedtatt å bevilge totalt 24 millioner kroner til ombygging av Nerstad- og Eggedal skole. Prosjektgruppen som ble nedsatt utformet et byggeprogram som ble vedtatt i Kommunestyret våren 2008 i sak 08/48. Ottar arkitekter AS ble valgt som prosjekteringspartner og prosjekteringsarbeidet startet i oktober På bakgrunn av byggeprogrammet og den økonomiske rammen utformet Ottar arkitekter et forslag til ombygging av skolene i samråd med en arbeidsgruppe. I sak KS 2/09 ble det vedtatt å iverksette ombygging av Nerstad skole etter fremlagte skissetegninger, og til en stipulert kostnad på 17,1 millioner kroner inklusivt anbefalte tilleggskostnader. Tilleggskostnadene omfattet SD anlegg for energioppfølging. Bygget skulle finansieres ved låneopptak og bruk av regjeringens tiltakspakke. En konsekvens SIDE: 213

4 Sak 54/10 av økt låneopptak til dette prosjektet ble at man valgte å redusere ramma til ombyggingen ved Sigdal ungdomsskole med 3,7 millioner kroner. Våren 2009 ble det administrativt besluttet å skifte ut Ottar arkitekter AS som prosjekteringspartner for ombyggingen, og det ble inngått kontrakt med Landsgård/Friis sommeren 2009 for å videreføre prosjekteringen av bygget. Et forprosjekt ble lagt frem for prosjektgruppen i desember Det ble etter møte foretatt noen mindre justeringer i forhold til tidligere fremlagt skisse for ombygging. Våren 2010 ble prosjektet lagt ut på anbud, med mulighet for å levere del entrepriser slik kommunestyret hadde bedt om i sin behandling i februar Ved anbudsåpning 16.april 2010 kom det inn totalt 19 tilbud, derav 8 tilbud som omfattet alle arbeidene. Det laveste tilbudet var på 8,3 millioner, og det høyest var på 10,8 millioner. Vurdering: På bakgrunn i en vurdering av tilbudene fra prosjekteringspartner, innledet kommunen kontraktsforhandlinger med partner entreprenører AS. De leverte det beste tilbudet både med hensyn til pris og i forhold til byggetid. Byggestart er satt til med planlagt ferdigstillelse Etter at entreprisekostnadene er kjent, er det grunnlag for å revidere det stipulerte budsjettet på 17,1millioner kroner som var vedtatt for ombyggingen. Den totale ombygging av Nerstad skole til en moderne skole som tilfredsstiller dagens krav til et fleksibelt skolebygg er nå kostnadsberegnet til 13,5 millioner kroner med følgende budsjett: Utforming av byggeprogram/pedagogisk omstilling inkl. prosjektledelse Kr Miljøsaneringsplan for bygget Kr Prosjekteringskostnader før skifte av prosjekteringspartner Kr Prosjekteringskostnader for endelig forprosjekt, detaljprosjekt og kontrahere entreprenør Kr Entreprisekostnader inkl. tilleggsarbeider og uforutsette kostnader Kr Kostnader som følge av endret energiforsyning Kr Byggesak kostnader Kr Byggeleder 25 % Kr Inventar Kr Totalt Kr Det er i budsjettet tatt med kostnader til et SD anlegg som vil gi en bedre energiutnyttelse av ventilasjonsanlegget. Videre er det tatt med snøfangere til taket og utbedring av brannvegg mellom samfunnshus og skole. Kostnader til omlegging av fyringssentralen for bygget er også lagt inn som del av prosjektet. I entreprisekostnadene er det tatt med 20 prosent uforutsette kostnader etter tilråding fra prosjekteringspartner og med bakgrunn i at prosjektet er et ombyggingsprosjekt. I tillegg til prosjektkostnadene kommer kostnader til midlertidige undervisningslokaler under ombyggingen. Nerstad skole hadde planlagt å plassere to årstrinn ved Borgerstua i Prestfoss (6. og 7.trinn), tre årstrinn i samfunnshuset/hallen på Nerstad (3.-5. trinn) og to trinn (1. og 2.trinn) i underetasjen på Nerstad barnehage. Møterommet i hallen ble imidlertid ikke godkjent som undervisningsrom på grunn av brannforskriftene. Nerstad skole vil derfor ha behov for å leie en enkel brakke for å kunne gi rom for ett klassetrinn. Dette vil gi en SIDE: 214

5 Sak 54/10 kostnadsøkning på om lag kroner. I tillegg vil skolen få økte kostnader på om lag til skoleskyss som følge av at lokalene på Borgerstua skal benyttes. Totalt vil de ekstra kostnadene til midlertidige skolelokaler beløpe seg til kr Disse kostnadene er forutsatt at skal dekkes fra driftsbudsjettet til skolen, noe som vil representere en stor utfordring i et allerede stramt driftsbudsjett. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å inngå kontrakt med Partner Entreprenører AS for ombygging av Nerstad skole. Prosjektet gjennomføres etter revidert budsjett med en total kostnad på 13,5 millioner kroner. Arbeidene er planlagt med oppstart og ferdigstilt til Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 11/10 den Behandling: Saken ikke behandlet grunnet streik i kommunal sektor. Formannskapet behandlet saksnr. 54/10 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 7. juni 2010 Kjell Tore Finnerud Møtesekretær SIDE: 215

6 Sak 55/10 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 08/ Løpenr.: 3854/10 Arkivnr.: 614 &40 Saksbeh.: Kari Anita Brendskag Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-10/12 Formannskapet FS-10/55 SAKSPROTOKOLL: OMBYGGING EGGEDAL SKOLE Formannskapets forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å inngå kontrakt med Trio Entreprenører AS for ombygging av Eggedal skole. Prosjektet gjennomføres etter revidert budsjett med en total kostnad på 14,6 millioner kroner. Arbeidene er planlagt med oppstart og ferdigstilt til Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Skissetegninger fra februar Saksutredning Konklusjon: Eggedal skole bygges om i samsvar med de skisser som ble lagt frem for prosjektgruppen i desember Etter innstilling fra prosjekteringspartner Landsgård/Friis velger administrasjonen å inngå kontrakt med Trio entreprenører AS for å gjennomføre byggearbeidene. Byggearbeidene skal etter planen starte opp og avsluttes Et revidert budsjett er satt opp for prosjektet i sin helhet med et kostnadsoverslag på kr. 14,6 millioner kroner. Med dette prosjektet får kommunen et moderne skolebygg som gir muligheter til å drive fleksibelt pedagogsk arbeid, og medarbeidere som har utvikle sin praksis for å utnytte de nye mulighetene. Bakgrunn: I Kommunestyrets behandling av budsjett for 2008 og langtidsbudsjettet for ble det vedtatt å bevilge totalt 24 millioner kroner til ombygging av Nerstad- og Eggedal skole. Prosjektgruppen som ble nedsatt utformet et byggeprogram som ble vedtatt i Kommunestyret våren 2008 i sak 08/47. Ottar arkitekter AS ble valgt som prosjekteringspartner og prosjekteringsarbeidet startet i oktober På bakgrunn av byggeprogrammet og den økonomiske rammen utformet Ottar arkitekter et forslag til ombygging av skolene i samråd med en arbeidsgruppe. I sak KS 2/09 ble det vedtatt å iverksette ombygging av Eggedal skole etter fremlagte skissetegninger og til en stipulert kostnad på 17,3 millioner kroner inklusivt anbefalte tilleggskostnader. Tilleggskostnadene omfattet en fullverdig personheis og SD anlegg for energioppfølging. Bygget skulle finansieres ved låneopptak og bruk av regjeringens SIDE: 216

7 Sak 55/10 tiltakspakke. En konsekvens av økt låneopptak til dette prosjektet ble at man valgte å redusere ramma til ombyggingen ved Sigdal ungdomsskole med 4,3 millioner kroner. Våren 2009 ble det administrativt besluttet å skifte ut Ottar arkitekter AS som prosjekteringspartner for ombyggingen, og det ble inngått kontrakt med Landsgård/Friis sommeren 2009 for å videreføre prosjekteringen på bygget. Et forprosjekt ble lagt frem for prosjektgruppen i desember Det ble etter møte foretatt noen mindre justeringer i forhold til tidligere fremlagt skisse for ombygging. Våren 2010 ble prosjektet lagt ut på anbud, med mulighet for å levere del entrepriser slik kommunestyret hadde bedt om i sin behandling i februar Ved anbudsåpning 16.april 2010 kom det inn totalt 15 tilbud, derav fem tilbud som omfattet alle arbeidene. Det laveste tilbudet var på 8,9 millioner, og det høyest var på 11,5 millioner. Vurdering: På bakgrunn i en vurdering av tilbudene fra prosjekteringspartner, innledet kommunen kontraktsforhandlinger med Trio entreprenører AS. De leverte det beste tilbudet både med hensyn til pris og i forhold til byggetid. Byggestart er satt til med planlagt ferdigstillelse Etter at entreprisekostnadene er kjent, er det grunnlag for å revidere det stipulerte budsjettet på 17,3 millioner kroner som var vedtatt for ombyggingen. Den totale ombygging av Eggedal skole til en moderne skole som tilfredsstiller dagens krav til et fleksibelt skolebygg er nå kostnadsberegnet til 14,6 millioner kroner med følgende budsjett: Utforming av byggeprogram/pedagogisk omstilling inkl. prosjektledelse Kr Miljøsaneringsplan for bygget Kr Prosjekteringskostnader før skifte av prosjekteringspartner Kr Prosjekteringskostnader for endelig forprosjekt, detaljprosjekt og kontrahere entreprenør Kr Entreprisekostnader inkl. tilleggsarbeider og uforutsette kostnader Kr Kostnader som følge av endret energiforsyning Kr Byggesak kostnader Kr Byggeleder 25 % Kr Inventar Kr Totalt Kr Det er i budsjettet tatt med kostnader til bygging av personheis og SD anlegg som vil gi en bedre energiutnyttelse av ventilasjonsanlegget. Kostnader til omlegging av fyringssentralen for bygget er også lagt inn som del av prosjektet. I entreprisekostnadene er det tatt med 20 prosent uforutsette kostnader etter tilråding fra prosjekteringspartner og med bakgrunn i at prosjektet i hovedsak er et ombyggingsprosjekt. I tillegg til prosjektkostnadene kommer kostnader til midlertidige undervisningslokaler under ombyggingen. Disse kostnadene som skal dekkes fra driftsbudsjettet i 2010 og 2011 vil være en utfordring for et allerede stramt driftsbudsjett for skolen. Kostnadene til midlertidige skolelokaler/skyss er stipulert til kroner. SIDE: 217

8 Sak 55/10 Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å inngå kontrakt med Trio Entreprenører AS for ombygging av Eggedal skole. Prosjektet gjennomføres etter revidert budsjett med en total kostnad på 14,6 millioner kroner. Arbeidene er planlagt med oppstart og ferdigstilt til Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 12/10 den Behandling: Saken ikke behandlet grunnet streik i kommunal sektor. Formannskapet behandlet saksnr. 55/10 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 7. juni 2010 Kjell Tore Finnerud Møtesekretær SIDE: 218

9 Sak 56/10 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 08/ Løpenr.: 3855/10 Arkivnr.: 614 &47 Saksbeh.: Kari Anita Brendskag Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-10/13 Formannskapet FS-10/56 SAKSPROTOKOLL: OMBYGGING AV SIGDAL UNGDOMSSKOLE Formannskapets forslag til vedtak: Prosjektet 708 Ombygging av Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus endres med hensyn til universelle utformingen slik at man får en heisløsning i hallen fra underetasjen til andre etasje. Den økonomiske rammen for prosjektet økes med kr som dekkes ved låneopptak i forbindelse med ombygging av Nerstad og Eggedal skole. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: I kommunestyrets vedtak 1/09 og 2/09 ble det med bakgrunn estimerte kostnader for ombygging ved skolene Nerstad og Eggedal, foretatt en reduksjon av avsatte midler til ombygging av Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus. Reviderte budsjetter for ombygging ved Nerstad og Eggedal skole viser at de økonomiske rammene for prosjektene blir noe lavere enn antatt. Det vil dermed kunne være mulig å justere den økonomiske rammen for prosjektet ved Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus slik at man kan gjennomføre en ombygging med en heisløsning fra underetasjen til 2. etasje. I tillegg vil man kunne få en bedre løsning for handikaptoalett slik at dette vil ligge i underetasjen, og vil også kunne fungere som handikaptoalett for svømmehallen. Det vil gi en økt kostnad på kr som kan dekkes ved at man får redusert låneopptak til ombygging ved barneskolene. Bakgrunn: I kommunestyrets vedtak 1/09 og 2/09 ble det med bakgrunn i økte estimerte kostnader for ombygging ved skolene Nerstad og Eggedal, foretatt en reduksjon av avsatte midler til ombygging av Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus. I hovedutvalgets vedtak i sak 32/09 Ombygging av Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus ble det på bakgrunn i budsjettrammen for ombyggingen valgt en løsning etter alternativ A. Det innebar at bygget ville få to hovedinnganger; en til 1. etasje og en til underetasjen. Hovedinngangen i første etasje ville få heis i hallen fra 1. til 2. etasje, og eget handikap toalett i tilknytning til de nye formingsarealene. Handikap toalettet skulle i tillegg kunne fungere som garderobe til SIDE: 219

10 Sak 56/10 aktiviteter i gymsalen for mennesker med nedsatt funksjonsbehov. Alternativ B i saksutredningen ville gitt en løsning med en hovedinngang og med heis i hallen fra kjeller til andre etasje. Dette alternativet ble kostnadsberegnet til kr utover rammen for prosjektet. Prosjektgruppen ønsket primært denne løsningen, men på grunn av at det var vanskelig å finne dekning for kostnadene foreslo rådmannen at man valgte en løsning etter alternativ A. Ved anbudsutlysning av prosjektene ved Nerstad og Eggedal skole viser det seg imidlertid at kostnadsestimatet blir noe lavere enn antatt. Prosjektkostnadene for de to prosjektene var i februar 2009 anslått til 34,4 millioner, mens de i et revidert budsjett som legges frem for kommunestyret er satt til 28,1 millioner. Vurdering: Da man hadde grunn til å tro at estimerte kostnader for byggeprosjektene ved Nerstad og Eggedal skole ble høyere enn den økonomiske rammen som var satt, var det naturlig å foreta en prioritering av alle ombyggingsprosjektene ved skolene. Sigdal ungdomsskole ble under behandling av sak 1/09 og 2/09 prioritert ned, og fikk redusert ramme til sin ombygging. Det vil imidlertid være naturlig å se alle ombyggingsprosjektene under ett også når kostnadsrammen antas å bli lavere ved barneskolene. På denne måten vil man kunne tilføre kr til ombyggingen ved Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus slik at man kan realisere alternativ B som i følge prosjektgruppen antas å gi den beste langsiktige løsningen for ombyggingen med tanke på universell utforming av bygget. Ombygging etter alternativ B omfatter at bygget får en hovedinngang med heis fra underetasjen til 2. etasje i vestibylen. Man har også sett muligheter for å få til et eget handikap toalett i kjelleren uten at man bygger om eksisterende toaletter. Løsningen innebærer at man innreder karbadet i underetasjen som allerede har opplegg for vann og avløp til handikap toalett. Det vil også gi bedre toalett løsning for mennesker med nedsatt funksjonsevne som benytter svømmehallen. Rådmannens forslag til vedtak: Prosjektet 708 Ombygging av Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus endres med hensyn til universelle utformingen slik at man får en heisløsning i hallen fra underetasjen til andre etasje. Den økonomiske rammen for prosjektet økes med kr som dekkes ved låneopptak i forbindelse med ombygging av Nerstad og Eggedal skole. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 13/10 den Behandling: Saken ikke behandlet grunnet streik i kommunal sektor. Formannskapet behandlet saksnr. 56/10 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 220

11 Sak 56/10 RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 7. juni 2010 Kjell Tore Finnerud Møtesekretær SIDE: 221

12 Sak 57/10 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/ Løpenr.: 3856/10 Arkivnr.: L05 Saksbeh.: Tor Kolstad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-10/57 SAKSPROTOKOLL: SENTRUMSUTVIKLING PRESTFOSS - VIDEREFØRING Formannskapets vedtak: Formannskapet har på vegne av kommunestyret ansvaret for sentrumsutvikling i Prestfoss. De ulike postene i budsjettet (rammebudsjett) legges fram som sak for formannskapet. Det utarbeides reguleringsplaner for Fosselandet (på begge sider av vegen). Posten avsatt for vedlikehold av blomsterbed opprettholdes, men omdefineres som en ramme for bruk til reguleringsplanlegging Fosselandet. Søknad fra Solbua innvilges med kr Søknad fra Båtforeninga innvilges med kr Dekning: Budsjett sentrumsutvikling. Prosjektering sansehage øremerkes Dekning: Budsjett sentrumsutvikling. Administrasjonen fremmer sak til neste møte i Helse og sosial angående sansehage. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Utsatt sak FS 10/43. Søknad fra Sigdal båtforening om kr Saksutredning Konklusjon: Det tidligere vedtatte budsjettforslag bør kunne være representativt for videre arbeid i Prestfoss sentrum. For å muliggjøre reguleringsplanlegging av Fosselandet for å legge til rette for en mulig fremtidig ekspropriasjonssak kan posten for vedlikehold av blomsterbed omdefineres til dette formål. De respektive søknader om tilskudd til forskjønnelse Solebua og steinsetting av bryggeanlegg bør avslås, nærmere begrunnet i saksframlegget. SIDE: 222

13 Sak 57/10 Bakgrunn: Som kjent la medlemmene av sentrumsutvalget ned sine verv ved brev av 21. april For å forhindre at de planer som er lagt og det arbeid som er nedlagt skal gå til spille bør de gjenværende tiltak og det tidligere vedtatte budsjett opprettholdes og videreføres. Formannskapet vedtar finansiering av de respektive saker og tiltak enkeltvis etter egen behandling. Vedtatt budsjett for 2010 Gatenavn- oppsetting av gateskilt, høring med mer Kjøp av Fosselandet Opparbeiding av gangsti Fosselandet (Handelslaget- Næringshagen Opparbeidelse av vei og parkering til båthavn Opparbeide gangsti, lenser med mer. Bråtahølen Videreføre krattknusing, enkelt hogster med mer Vedlikehold av blomsterbed i 5 år a kr Totalbudsjett Kommunestyret ba i møte 18. februar 2010 om at Formannskapet skulle realitetsbehandle søknader som hadde stoppet opp i sentrumsgruppa Saker som er vedtatt av formannskapet og under gjennomføring fra ovenstående budsjett er tilskudd på kr til Sigdal båtforening for adkomstveg. I tillegg går vedlikehold blomsterbed i 5 år foreløpig ut da administrasjonen vil søke å få utført dette arbeidet innenfor egne driftsbudsjett. Av de resterende budsjettpostene bør kjøp av Fosselandet prioriteres for derigjennom å få tilgang til å opparbeide gangsti langs fjorden. Det har vist seg umulig å komme fram til en minnelig ordning med grunneier. Det bør derfor avsettes midler slik at kommunen kan starte opp en reguleringsprosess med sikte på å ekspropriere de nødvendige arealer. Andre tilknyttede saker utenfor budsjettet som ligger til behandling er: Sansehage Søknaden fra Sigdal Hagelag er oversendt administrasjonen for pleie og omsorg via landbrukskontoret og vil bli behandlet der før den framlegges Formannskapet for videre behandling. Søknad fra Solbua (tidligere utsatt sak vedlagt) Rådmannen har vurdert at det ikke finnes rom for støtte for å hjelpe private bedrifter/husholdninger når de forskjønner sine arealer. Se vedlagte saksframlegg. Ny søknad fra Sigdal båtforening (vedlagt) Dette er en ny søknad om kr fra Sigdal båtforeningen som ønsker å sikre sitt bryggefundament med plastring av steinmasser. Tiltaket er utvilsomt nyttig for flomsikring av bryggeanlegget. Kommunen har allerede tatt kostnaden med å bygge vei og parkeringsplass til båthava og fylt arealet mot båthava langt mer enn forutsatt. Det har vært en forutsetning at båtforeningen skulle ta alle kostnadene selve brygga og oppfyllingen som var nødvendig. Videre fremdrift Rådmannen mener det er riktig av Formannskapet å klargjøre hvorvidt det skal nedsettes et nytt sentrumsutvalg som skal videreføre arbeide med forskjønning av Prestfoss sentrum. SIDE: 223

14 Sak 57/10 Rådmannens forslag til vedtak: Budsjettet som tidligere vedtatt opprettholdes som retningsgivende i forhold til en videreføring av sentrumsutvikling i Prestfoss. Posten for støtte til båtforeningen tas ut. Posten avsatt for vedlikehold av blomsterbed opprettholdes, men omdefineres som en ramme for bruk til reguleringsplanlegging Fosselandet. Søknad fra Solebua om tilskudd til forskjønning på kr avslås. Søknad fra Sigdal båtforening om tilskudd til steinmasser på kr avslås. Formannskapet behandlet saksnr. 57/10 den Behandling: Under behandling av saken tok møtet en pause for å ta en befaring på båthavna. Solveig Bechmann ba om at sin habilitet ble vurdert sidn hun er leder i Hagelaget. Formannskapet vedtok at Bechmann var habil til å behandle saken. Runolv Stegane (V) satte fram følgende forslag: Formannskapet har på vegne av kommunestyret ansvaret for sentrumsutvikling i Prestfoss. De ulike postene i budsjettet (rammebudsjett) legges fram som sak for formannskapet. Det utarbeides reguleringsplaner for Fosselandet (på begge sider av vegen). Posten avsatt for vedlikehold av blomsterbed opprettholdes, men omdefineres som en ramme for bruk til reguleringsplanlegging Fosselandet. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Torstein Aasen (Sp) satte fram følgende forslag: Søknad fra Solbua innvilges med kr Søknad fra Båtforeninga innvilges med kr Dekning: Budsjett sentrumsutvikling. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Kari Kolbræk Ask (Sp) satte fram følgende forslag: Prosjektering sansehage øremerkes Dekning: Budsjett sentrumsutvikling. Forslaget ble vedtatt mot 3 stemmer. Torstein Aasen (Sp) satte fram følgende forslag: Administrasjonen fremmer sak til neste møte i Helse og sosial angående sansehage. Forslaget ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 7. juni 2010 Kjell Tore Finnerud Møtesekretær SIDE: 224

15 Sak 58/10 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 07/ Løpenr.: 3857/10 Arkivnr.: 143 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-10/58 SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEDELPLAN - PRESTFOSS Formannskapets vedtak: Alle veiledere tilknyttet kommunedelplan Prestfoss fremmes som egne saker. FO 3 Området bør utvides over SO 4. Området egner seg til eneboliger. B1 Åsen Gangveien bør gå helt fram til avkjøringen til området. B 2 Lindlykkeodden Området bør kunne utvides på sørsiden av åsen. Adkomsten bør gå fra sentrumsområdet. Toppen av åsen bør ikke bebygges. B 4 Det legges ikke en rekkefølgebestemmelse om at området ikke kan bygges ut før høyspentledningen er fjernet. B 5 Kringstad Området endres fra bolig til idrettsanlegg/grønnstruktur. Dette er et viktig område særlig for vinteraktiviteter for skole og barnehage. Dersom det blir økt aktivitet innen ski, vil dette være et aktuelt område for skistadion. SO 1 Det må legges vekt på at adkomstene til de offentlige byggene i dette området ikke er gode. Disse må legges om. De gir også en estetisk dårlig løsning for Prestfoss. SO 3 Området har en viktig funksjon i Prestfoss. Det bør angis en fordeling for hvor mye som skal være bolig og hva som skal være almenntilgjengelige arealer. Det er særlig 1. etasje som har viktige arealer som kan bidra positivt til sentrum. N 4 Dette området beholdes som LNF. SIDE: 225

16 Sak 58/10 Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: - Plankart (sendt ut tidligere) - Bestemmelser - Konskvensutredning (sendt ut tidligere) - Risiko- og sårbarhetsanalyse (sendt ut tidligere) Saksutredning Konklusjon: Kommunedelplanen for Prestfoss sentrum legges ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til Bakgrunn: Formannskapet vedtok planprogrammet for Prestfoss sentrum , og vedtok i møte følgende: Formannskapet/Sigdal kommunes faste kommuneplanutvalg tar orientering om kommunedelplan for Prestfoss til etterretning. Før neste møte i formannskapet skal rådmannen avholde forhåndshøring av planen med alle berørte regionale myndigheter før planen kan legges ut til offentlig høring. Det kom også frem under dette møtet at Formannskapet ønsket en estetisk veileder, samt at enkelte områder i plankartet ønskes nærmere vurdert eller endret. Formannskapet fattet følgende vedtak i møte den : Formannskapet gjennomgår planen før det gjennomføres forhåndshøring med regionale myndigheter. Det ble gjennomført arbeidsmøte den Vurdering: Planen er omarbeidet, i forhold til tilbakemeldinger gitt muntlig i møte i Formannskapet , hvorav følgende områder gis en spesiell omtale: 1. Eksisterende friområde, FO3, er nå omgjort til byggeområde. Etter en ny vurdering av området ansees dette ikke lenger som et viktig grøntområde, men et område som er velegnet for en viss fortetting. I vårt forslag er utnyttingsgraden satt lavt, BYA= 20%. 2. Næringsareal i nærheten av ungdomshuset. Dette arealet var diskutert avsatt til parkeringsareal for større idrettsstevner med mer. Rådmannen har foreslått at området avsettes til boligformål. Begrunnelsen for dette er at området ansees velegnet for denne typen utbygging, og at det ansees som et drastisk tiltak ovenfor privat grunneier å båndlegge et attraktivt areal til parkering. Grunneier ønsker primært at området skal være næringsareal, men rådmannen anser at det er bedre alternativer til denne typen virksomhet i umiddelbar nærhet (N2). 3. Området mellom Sigdal bakeri og fotballbanen. Det var her diskusjon hvorvidt området burde avsettes til stadionanlegg, lysløype med mer. Rådmannen har foreslått at området avsettes til boligformål, men har lagt inn i bestemmelsene følgende forslag: SIDE: 226

17 Sak 58/10 Ved utbygging må det tas hensyn til lysløype i området, og sette av en tilstrekkelig korridor for dens aktivitet. 4. Området ved Gartneriet, tidligere avsatt til boligformål. Rådmannen har vurdert dette området, og mener fortsatt at dette er mest hensiktsmessig som et næringsområde. Området er eksponert mot rv 287, og er derfor spesielt i forhold til andre boligområder. Rådmannen anser andre boligområder i Prestfoss som mer sentrumsnære og mer velegnet. Estetisk veileder. Formannskapet vedtok at det skulle lages en estetisk veileder. Dette er gjort, men det er også laget et forslag til bestemmelser og retningslinjer. Rådmannen ber formannskapet vurdere dette spesielt, siden dette er ment å være et verktøy for å styre den estetiske utviklingen i Prestfoss sentrum. Veilederen vil kun gjelde i områdene som er avsatt til sentrumsområde og til offentlig og privat tjenesteyting, jf bestemmelsene Videre fremdrift Planen legges ut på høring fra Etter lovverket er det 6 ukers høringsfrist. Siden det er ferietider, vil vi forlenge denne fristen til Høringsperioden vil da være gjennom sommeren, og det legges opp til andregangsbehandling i første møtet etter sommerferien. Økonomi Det er avsatt kr til prosjektet. Per i dag er nesten alle midler avsatt til prosjektet brukt opp. Rådmannen kan ikke på det nåværende tidspunkt si hvorvidt det er nødvendig med tileggsbevilgninger, siden det er usikkerhet knyttet til videre saksgang. Dersom det blir nødvendig med ytterligere midler vil rådmannen komme tilbake til Formannskapet med dette. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet viser til plan- og bygningsloven og legger kommunedelplan for Prestfoss sentrum ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til: Formannskapet behandlet saksnr. 58/10 den Behandling: Solveig Bechmann (Ap) satte fram følgende forslag: Alle veiledere tilknyttet kommunedelplan Prestfoss fremmes som egne saker. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Formannskapets medlemmer satte fram følgende forslag: FO 3 Området bør utvides over SO 4. Området egner seg til eneboliger. B1 Åsen Gangveien bør gå helt fram til avkjøringen til området. B 2 Lindlykkeodden Området bør kunne utvides på sørsiden av åsen. SIDE: 227

18 Sak 58/10 Adkomsten bør gå fra sentrumsområdet. Toppen av åsen bør ikke bebygges. B 4 Det legges ikke en rekkefølgebestemmelse om at området ikke kan bygges ut før høyspentledningen er fjernet. B 5 Kringstad Området endres fra bolig til idrettsanlegg/grønnstruktur. Dette er et viktig område særlig for vinteraktiviteter for skole og barnehage. Dersom det blir økt aktivitet innen ski, vil dette være et aktuelt område for skistadion. SO 1 Det må legges vekt på at adkomstene til de offentlige byggene i dette området ikke er gode. Disse må legges om. De gir også en estetisk dårlig løsning for Prestfoss. SO 3 Området har en viktig funksjon i Prestfoss. Det bør angis en fordeling for hvor mye som skal være bolig og hva som skal være almenntilgjengelige arealer. Det er særlig 1. etasje som har viktige arealer som kan bidra positivt til sentrum. N 4 Dette området beholdes som LNF. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 7. juni 2010 Kjell Tore Finnerud Møtesekretær SIDE: 228

19 Sak 59/10 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/94-5 Løpenr.: 3858/10 Arkivnr.: 044 &00 Saksbeh.: Kjell Tore Finnerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-10/59 SAKSPROTOKOLL: NYTT FINANSREGLEMENT - JUSTERING AV KOMMUNENS DELEGERINGS OG ØKONOMIREGLEMENT Formannskapets forslag til vedtak: Forslag til nytt finansreglement for Sigdal kommune som er gjengitt i saken vedtas. Det erstatter avsnitt 5.7 i gjeldende delgerings- og økonomireglement vedtatt sist revidert Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Uttalelse fra Buskerud kommunerevisjon IKS til kommunens forslag til nytt finansreglement. Saksutredning Bakgrunn: Med bakgrunn i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september fastsatte Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni 2009 ny forskrift for kommunal- og fylkeskommunal finansforvaltning. Med utgangspunkt i den nye forskriften har jeg utarbeidet et nytt forslag til finansreglement for Sigdal kommune. Det erstatter avsnitt 5.7 i gjeldende delgerings- og økonomireglement vedtatt sist revidert Reglementet er forslått gjort gjeldende fra 1. juli Sigdal kommune har tidligere oppnevnt Buskerud kommunerevisjon IKS som uavhengig instans til å vurdere endringer i kommunens finansreglement. De har avgitt uttalelse som ligger ved saken. Forslag til nytt finansreglement for Sigdal kommune: 5.7 Reglemente for finansforvaltning Finansreglementets virkeområde Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet. SIDE: 229

20 Sak 59/10 Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva Hvem reglementet gjelder for Reglementet gjelder for Sigdal kommune. Reglementet gjelder også for virksomhet i kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. I den grad disse virksomhetene har en egen finansforvaltning skal denne utøves i overensstemmelse med dette reglementet, eller i tilfellet med interkommunalt samarbeid, etter et omforent finansreglement som er godkjent av kommunestyret Hjemmel og gyldighet Hjemmel Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 52. Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. juni 2009 (FOR nr 635) Gyldighet Reglementet trer i kraft fra og med Finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. Dette reglementet er en del av kommunens delegerings- /økonomireglement, sist justert av kommunestyret og erstatter kapittel 5.7 i dette reglementet Forvaltning og forvaltningstyper I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Formålet med kommunens finansforvaltning Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. SIDE: 230

21 Sak 59/10 Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva skal gi en god langsiktig avkastning til akseptabel og målbar risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud Generelle rammer og begrensninger Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko, jfr. kommunelovens 52. Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. Det påligger rådmannen selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for kommunestyret som anses som prinsipielle. Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for. Det tilligger rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet. Det tilligger rådmannen med hjemmel i dette finansreglement, å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser. Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning. Kommunen kan i sin finansforvalting benytte seg av andre finansielle instrumenter, såkalte avledede instrumenter/derivater. Slike instrumenter skal være konkret angitt under de enkelte forvaltningsformer og må benyttes innenfor risikorammene for underliggende aktiva eller gjeld og skal inngå ved beregning av finansiell risiko. Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål (inkl. ledig likviditet), gjeldsporteføljen og langsiktige finansielle aktiva omtales i fortsettelsen hver for seg Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner. Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating BBB eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. SIDE: 231

22 Sak 59/10 Kommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre spare- eller forretningsbanker med forvaltningskapital som overstiger 5 milliarder kroner. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser, fratrukket estimerte innbetalinger, de nærmeste 3 måneder, kan plasseres etter følgende retningslinjer: Innskudd i bank For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger: Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 12 måneder. Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn 10 millioner kroner Andeler i pengemarkedsfond For plassering i pengemarkedsfond gjelder følgende: a) Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning og som inngår som en del av anerkjent institusjon/finanskonsern. b) Det skal kun plasseres i fond med rentefølsomhet kortere enn 12 måneder. c) Ingen av fondets enkeltpapirer skal ha lavere kredittratingenn BBB-( investment grade ), eller de skal være vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet. d) Porteføljen i aktuelle pengemarkedsfond kan bestå av papirer med inntil 20 prosent BISvekt, herunder: - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. - Rentebærende NOK denominerte papirer utstedt eller garantert av OECD/EØS sone A stater[1]. - Obligasjoner med fortrinnsrett (særskilt sikrete obligasjoner)[2] - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. - Rentebærende papirer, i form av senior sertifikat- og obligasjonslån, utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner. e) Det kan ikke plasseres midler i pengemarkedsfond som inneholder industriobligasjoner, ansvarlige lån eller fondsobligasjoner. f) Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager. g) Samlet gjennomsnittlig løpetid for kreditten (kredittdurasjonen) i et enkelt pengemarkedsfond skal ikke overstige 1,5 år. [1] Stat i sone A: Stater innen OECD området, samt Det europeiske økonomiske fellesskap. Stater som reforhandler sin statlige utenlandsgjeld, skal utelukkes i et tidsrom på 5 år. [2] Obligasjoner utstedt av kredittforetak med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom Direkte eie av verdipapirer For direkte plassering i rentebærende papirer gjelder følgende: a) Det skal kun plasseres i rentebærende papirer med kortere løpetid enn 12 måneder til endelig forfall. SIDE: 232

23 Sak 59/10 b) Ingen enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- på investeringstidspunktet, eller vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet. c) Papirene kan ha inntil 20 prosent BIS-vekt, og kan bestå av: - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. - Rentebærende papirer, i form av senior sertifikat- og obligasjonslån, utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner d) Det kan ikke plasseres midler direkte i industriobligasjoner, ansvarlige lånekapital, fondsobligasjoner, grunnfondsbevis/egenkapitalbevis eller aksjer. e) Ingen enkeltplassering i rentebærende papirer kan utgjøre mer enn 10 millioner kroner. Unntatt fra denne begrensningen er plasseringer i statspapirer Felles plasseringsbegrensninger Kommunens samlete innskudd i bank/kredittinstitusjon (inkludert direkte eie av verdipapirer utstedt eller garantert av institusjonen) skal ikke overstige 2 prosent av institusjonens forvaltningskapital. Kommunens eierandel i et pengemarkedsfond skal ikke overstige 5 prosent av fondets forvaltningskapital Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august, legge frem rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge frem en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporten skal ta utgangspunkt i tabellen under. Rapporten skal i tillegg angi følgende: Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering. Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Vedtak om opptak av lån Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret. Slik vedtak skal som minimum angi lånebeløp. Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak skal det gjennomføres låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår, og for øvrig forvaltning av kommunens innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens 50 om låneopptak. Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld Valg av låneinstrumenter Det kan kun tas opp lån i norske kroner. SIDE: 233

24 Sak 59/10 - Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. - Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. - Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån). - Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing Tidspunkt for låneopptak Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold Konkurrerende tilbud Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Rammeavtalen i BTV Innkjøp skal benyttes. Det gjøres unntak fra denne reglen for situasjoner hvor kommunen velger å legge ut sertifikateller obligasjonslån gjennom å gi en tilrettelegger et eksklusivt mandat. Prinsippet kan også fravikes ved låneopptak i statsbank (f.eks etableringslån i Husbanken) Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende; a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall. b) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 5 år. c) Minimum 20 prosent av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente (rentebindig kortere enn ett år) og minimum 20 prosent skal ha fast rente. d) Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente, bør fordeles i 1 til 5 års segmentet på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler(fra) og rentebytteavtaler (SWAP). Rentesikringsinstrumentene kan benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for kommunens lånegjeld. Forutsetninger for å gå inn i slike kontrakter skal være at en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt tidspunkt, tilsier at slik endring er ønskelig. Det er ikke tillatt å løsrive denne derivathandelen fra den øvrige finansforvaltningen, og beregninger under punkt b) skal inkludere FRA-og SWAP-kontrakter. Hensikten bak hver derivatkontrakt skal dokumenteres, og kontraktene skal knyttes til underliggende lån eller låneportefølje. Det skal kun benyttes større banker med bred dokumentert erfaring innenfor dette området som motpart ved slike kontrakter Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Forvaltningen legges opp i henhold til følgende; - Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses. - Et enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent av kommunens samlete gjeldsportefølje SIDE: 234

25 Sak 59/10 - Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler låneopptakene på flere lånegivere Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. For gjeldsforvaltningen skal det i tillegg rapporteres om følgende: Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) i forrige tertial. Gjorte FRA er og SWAP kontrakter i forrige kvartal. Refinansiering av eldre lån i forrige tertial. Rådmannens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Ved plassering av langsiktige finansielle aktiva legges fram egen sak til kommunestyret basert på følgende generelle begrensninger: - Ved plassering av langsiktige finansielle aktiva skal den samlede finansielle risiko være lav. - Langsiktige finansielle aktiva kan foruten bankinnskudd, plasseres i pengemarkeds-, obligasjons- eller aksjefond. - Maksimum plassering i pengemarkeds- og obligasjonsfond er 10 millioner kroner. Maksimum plassering i aksjefond er 5 millioner kroner. - Midler plassert i aksjefond skal ha en tidshorisont på minst 5 år. - Aksjefond skal spres på norske, nordiske og eller fond med minst 60 prosent europeisk plassering. Ingen fondstype skal ha mer enn 50 prosent av plasseringen. - Ved kursoppgang på minst 10 prosent netto kan gevinsten tas ut og plasseres på et gevinstfond i bank. Gevinstfondet skal ikke disponeres før det utgjør minst 10 prosent av den samlede plassering i aksjefond Fullmakter til administrasjonssjefen Kommunestyret gir administrasjonssjefen følgende fullmakter: Opptak av lån (gjelder også refinansiering og sammenslåing av lån) - velge låneinstitusjon (ikke utland) - fastsette avdragstid - velge lånetype (annuitet eller serielån) - fastsette rentebetingelser. Inngåelse av leasingavtaler Plassering av ledig likviditet - velge finansinstitusjon - forhandle og bestemme vilkår for plasseringen - bestemme sammensetningen av plasseringen. SIDE: 235

26 Sak 59/10 Plassering av langsiktig finansiell aktiva - velge finansinstitusjon bestemme fondstype - forhandle og bestemme vilkår for plasseringen - bestemme sammensetningen av plasseringen Kontroll Ved endring i finansreglementet skal det innhentes uttalelse fra uavhengig kompetanse. Med uavhengig kompetanse menes kompetanse som er uavhengig kommuneadministrasjonen og som ikke er knyttet til de miljøer som skal forvalte kommunens portefølje. Sigdal kommunestyre oppnevner Buskerud Kommunerevisjon IKS til å inneha denne funksjonen. Revisjonen skal gjennomføre kvalitetssikring etter denne bestemmelsen og avgi årlig rapport til kommunestyret i forbindelse med årsavslutningen og etter tertialrapporteringen per 30. april og per 31. august. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til nytt finansreglement for Sigdal kommune som er gjengitt i saken vedtas. Det erstatter avsnitt 5.7 i gjeldende delgerings- og økonomireglement vedtatt sist revidert Formannskapet behandlet saksnr. 59/10 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 7. juni 2010 Kjell Tore Finnerud Møtesekretær SIDE: 236