PROSJEKTRAPPORT. Levanger Ren til Tusen TILTAK MOT FORURENSNING OG FORSØPLING I LEVANGER SENTRUM

Transkript

1 Januar 2012 PROSJEKTRAPPORT Levanger Ren til Tusen TILTAK MOT FORURENSNING OG FORSØPLING I LEVANGER SENTRUM Resultater fra et samarbeid med Levanger kommune og Lensmannen i Levanger Prosjektets arbeid inngikk i kommunens tusenårsmarkering 2011 Prosjektledelse: Per Endresen Jørgen Aune Ivar Haarstad

2 Innhold 1 Innhold... 2 Forord... 3 Bakgrunn... 3 Mål og organisering... 4 Oppsummering resultater og videre utfordringer... 4 Etterord... 6 Vedlegg 1: Delprosjekt A - Forsøpling... 8 Vedlegg 2: Delprosjekt B - Støy Vedlegg 3: Delprosjekt C - Luftforurensning Vedlegg 4: Utdrag - Forskrift om politivedtekt, Levanger kommune, Nord-Trøndelag Vedlegg 5: Standardavtale - Leie av Levanger Torv til arrangementer Vedlegg 6: Ren til Tusen Oppfølging i grunnskolen NTNU-rapport Levanger Ren til Tusen Måleprogram PM10 i Kirkegata, Levanger ved Tom Myran og Hans Tore Mikkelsen er omtalt i delprosjekt C. Rapporten foreligger i eget dokument. Prosjektet Levanger Ren til Tusen har egen side under kommunens hjemmeside. Jf også prosjektomtale under Levanger Vel 1 Klikk på sidetallet for å komme til vedkommende side Side 2 av 26

3 Forord Rapporten er prosjektledelsens sluttrapport for prosjektet Levanger Ren til Tusen, et prosjekt med Levanger Vel som prosjekteier og med tilknytning til kommunens tusenårsmarkering i Prosjektet ble igangsatt pr 1. januar 2010 og med et tidsspenn på to år for sitt mandat. Styret i Levanger Vel har vært styringsgruppe for prosjektet som ble organisert med prosjektansvarlig og tre delprosjekter med sine prosjektledere. Det er sagt at Levanger har et betydelig potensial eller muligheter. Dette er trolig sant. Men blir potensialet tatt ut? Kan det brukes bedre slik at sentrum blir preget av trivsel for besøkende, beboere og de som har sitt arbeid her. Resultatene kan gi ringvirkninger i hele kommunen. Vi som arbeider med prosjektet mener at det er mulig å oppnå resultater. Men dette er ikke mulig uten samarbeid og innsats. Bakgrunn Mye i Levanger sentrum imponerer og mye er egnet til å gi glede. Vi kan se det når vi ferdes i strøket og vi kan se det på bilder, - fra Sundet, fra torgdraget, av flere flotte bygg og av flotte blomsterutsmykkinger, - bilder som gjengir det positive. Men vi har også sett og erfart mange negative trekk. Situasjonen i sentrumsområdet og arbeidet for trivsel og bomiljø er svekket av forurensninger og forsøpling. Svevestøv er merkbart i boliger og i friluft i perioder med tørre gater og når piggdekk brukes. Vi vet at sentrum har stor og økende trafikk, også unødvendig trafikk med råning og høy musikk fra overdimensjonerte høytaleranlegg. Vi vet at dette forurenser, både i luft og med støy. Henslengt søppel gir i perioder et lite tiltalende inntrykk. Dette er særlig synlig i torgområdet. Videre blir gård- og grunneieres plikter etter kommunale politivedtekter neglisjert ved manglende rydding, strøing og snømåking av fortau flere steder i sentrum, og uten at det har vært reagert merkbart mot dette. De negative trekkene gir et trist og forstemmende inntrykk. Dette danner bakgrunnen for at prosjektet kom i stand. Opptakten startet våren 2009 ved noen tilfeldige samtaler hvor vi ofte kom inn på forurensningen og forsøplingen i sentrum. Vi mente at situasjonen var ille og at noe burde gjøres. Også at vi selv burde kunne gjøre noe. Samtalene endte opp med utformingen av et prosjekt, organisert i tre delprosjekter. Vi drøftet aktuelle tiltak med styreledere i noen borettslag i sentrum og ble anbefalt å fortsette. Vi er tre medlemmer i prosjektgruppen, fire det første året. Alle er pensjonister. Omfanget av forurensningen viste oss at vi trengte en organisasjon å støtte oss til. Valget av Levanger Vel var ganske naturlig. Vi la derfor planen frem for årsmøtet i Levanger Vel i mai De tok godt i mot prosjektet, og sa ja til å gå inn som prosjekteier. Prosjektstart var i januar Prosjektets tittel Levanger - Ren til Tusen kom på plass da prosjektet ble ønsket inn i forberedelsene til kommunens tusenårsmarkering. Kommunens tidligere visjon Triveligst i Trøndelag, arbeidet med Cittaslow, Riksantikvarens tiltak og kommunens Side 3 av 26

4 markering av sitt 1000-års jubileum i 2011 gir motivasjon og betydelige forpliktelser for ønsket utvikling. Prosjektet skrev i januar 2010 til styrene i alle kjente borettslag og sameier i sentrum med informasjon om prosjektet og med ønske om tilbakemelding om lagenes oppfattelse av forurensning og forsøpling i sentrum. Svarene har gitt nyttig informasjon og et insitament for oppfølgingen. Mål og organisering Hovedmål: Prosjektets mål er å oppnå bedre bomiljø og økt trivsel for lokalbefolkning og besøkende i Levanger sentrum. Dette oppnås ved å påvirke til gjennomføring av tiltak som gir redusert forurensning og forsøpling samt bedre oppfølging av hus- og grunneieres plikter. Organisering: Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektgrupper: Delprosjekt Styret i Levanger Vel Per Endresen Prosjektleder 1 - Luftforurensning Jørgen Aune 2 - Støyforurensning Ivar Haarstad 3 - Forsøpling Ketil Vidar Iversen i 2010, Per Endresen i 2011 Kvartalsråd: Leif-Ketil Lorentsen, leder Oppsummering resultater og videre utfordringer Ved avslutningen av prosjektarbeidet vil vi fremheve følgende resultater og videre utfordringer for å motvirke forsøpling og annen forurensning i Levanger sentrum: 1. Prosjektet har fått gjennomført målinger i 2010 og 2011 av svevestøv PM10 i Kirkegata. Målingene bekrefter støvplager. Inntil trafikken kan begrenses, eller avlastingsvei er tilgjengelig, er strakstiltak nødvendige. Vi tilrår: a. Årlige målinger av støv- og støyforurensninger for å følge utviklingen fremover. Vurdering av begrensninger av trafikken i sentrum, særlig for store biler og traktorer. b. Det tilstrebes månedlig renhold med feiing og spyling av Kirkegata og andre hovedgater i sentrum i perioden april september, slik 2 : 2 Forutsettes månedlig i sommerperioden. Kommunen bør kunne samordne med vegkontor/fylkeskom. Månedlig renhold er neppe nødvendig i fuktige perioder. Side 4 av 26

5 Økt kommunal innsats overfor Statens vegvesen for å få gjennomført hyppigere renhold av Kirkegata Levanger Vel ved Kvartalsorganisasjonen gjennomfører dugnad med renhold av øvrige hovedgater i sentrum ved bruk av slangevogn og med tilkobling til kommunale vannuttak i samarbeid med kommunen. Trafikkbelastningen i Levanger sentrum er et økende problem uten at det foreligger planer for tilfredsstillende løsninger. Gjennomgangstrafikken har vært målt til i overkant av kjøretøy i døgnet, herunder et betydelig antall tunge kjøretøyer. Dette skjer ikke uten belastninger for miljøet med støv- og støyplager. Utbygginger i sentrumsområdene vil forsterke belastningen. 2. Prosjektet har påvirket til bedre rydding og renhold i sentrum og har erfart en positiv utvikling. Økt brøyting av gater, bedre snørydding og strøing av fortau. Fremkommeligheten ble tryggere. Fokus mot problemene har skjerpet innsatsen. 3. Prosjektet har etablert et kvartalsråd med styre og 29 kvartalskontakter. Videre er det i samarbeid med lensmannen utformet prosedyrer for håndtering av situasjoner når hus- og grunneiere ikke følger opp sine plikter i følge kommunale politivedtekter. 4. Levanger Vel utfordres, under henvisning til sitt formål å arbeide for Levanger bys trivsel og fremgang, å være pådriver i arbeidet med renhold i sentrum, herunder aktiv bruk av kvartalsrådet som foreslås videreført under Levanger Vel når prosjektet avsluttes. 5. Levanger kommune utfordres som den største hus- og grunneier i sentrumsområdet til å ta ansvar for renhold av sine arealer slik kommunale politivedtekter forutsetter. Rutiner for kvalitetssikring eller serviceerklæringer bør vurderes. 6. Det er en utfordring for kommune og arrangører å hindre at Torvet fungerer som arena for bråk og forsøplinger. Herunder er det meget positivt at Levanger kommune tar særlig ansvar for renhold av Torvet og hele torgaksen, slik: Renhold utføres i perioden april september i hele torgaksen hver lørdag og søndag før kl Utføres av kommunens eget personell. Bevilgning i budsjett Standardavtale for større arrangementer på Torvet er klar til bruk Mobile toaletter stilles til disposisjon for å øke kapasiteten under arrangementer Åpningstider for gatekjøkken og skjenkesteder mv planlegges fastsatt i kommunale politivedtekter fra Kommunen ser seg ikke i stand til å gjenåpne toalettbygget på Torvet. Dette er beklagelig og skuffende, både ut fra forutsetningene som lå til grunn for byggingen og fordi mangelen på offentlig toalett gir plagsom forurensning i nabolaget. 7. Tiltak i sentrum for øvrig: Overfylte renholdsdunker ligner søppelfyllinger ved enkelte boliger. Kommunen vil utvirke til at Innherred Renovasjon 3 treffer nødvendige tiltak overfor huseier 3 Representantskapsmøte fredag Side 5 av 26

6 Kommunen vil utplassere avfallsdunker i flere deler av sentrum, forutsatt praktiske løsninger med en form for enveisklaff Områdene ved Holmgangen og langs jernbanelinjene inn mot stasjonen er del av byens ansikt utad. Dette forplikter til å holde områdene ryddige. Kommunen tilrås å være aktiv pådriver overfor vedkommende grunneiere. 8. Prosjektet foreslår at kommunen, som stor aktør på boligmarkedet, aktivt bidrar til at politivedtektene etterkommes også for boenheter som ikke eies av kommunen, men hvor kommunale instanser formidler utleie av boenheter. Det antas å være en selvfølge at kommunen ikke inngår leieavtaler med huseiere som ikke overholder huseieres plikter i følge kommunale politivedtekter. 9. Kommunen tar initiativ til holdningsskapende arbeid i grunnskolen i forhold til forsøpling og lydforurensning/støy i det offentlige rom. Videre vil kommunen vurdere ryddeaksjoner i forbindelse med arrangementer og høytider der elevråd/skoleklasser engasjeres. Konklusjon Prosjektet har tilstrebet å oppnå resultater i løpet av prosjektperioden. På mange områder er dette oppnådd. På andre områder foreslår vi at tiltak blir gjennomført eller vurdert. Vi håper at slike tilrådinger blir fulgt opp. Vi vil fremheve ett område hvor viktige løsninger for tiden synes å være utenfor rekkevidde. Dette gjelder den økende trafikkbelastningen i sentrum og de store konsekvenser dette medfører for miljøet. Etterord Prosjektet har hatt godt samarbeid med representanter for kommunale og fylkeskommunale instanser, lensmann og vegkontor. Videre ble prosjektansvarlig i april 2010 gitt anledning til å informere kommunestyret om prosjektet. Gjennom prosjektarbeidet er vi blitt imponert over den tjenestevillighet som vi gjennomgående er møtt med. Prosjektet har hatt gode kontaktmuligheter med kommuneledelsen ved ordfører og rådmann. Takk til konstituert enhetsleder Roar Eriksen og rådgiver Finn Christiansen for omfattende samarbeid under store deler av prosjektarbeidet. Videre takk til lensmann Anne Ulvin for innsikt og samarbeid. Prosjektet har hatt god kontakt med flere borettslag og sameier. Prosjektet har fått positiv omtale i pressen. Luftforurensningen i Levanger sentrum har tidligere ikke vært målt, det er kun beregnet mengde svevestøv etter en teoretisk modell ut fra tellinger av trafikken gjennom sentrum. For prosjektet har det vært en utfordring å få gjennomført reelle målinger av mengde svevestøv. Ved kontakt med professor Tom Myran og doktorstipendiat Hans Tore Mikkelsen ved Institutt for Geologi og Bergteknikk (IBG) ved NTNU har det lyktes å få gjennomført målinger av svevestøv PM10 på to steder i Kirkegata i to korte perioder, hhv i oktobernovember 2010 og april-mai Prosjektet takker Myran og Mikkelsen for deres innsats og godt samarbeid. Side 6 av 26

7 Det er positivt at prosjektet ble del av forberedelsene til og gjennomføringen av kommunens tusenårsmarkering i Vi takker Grete Ludvigsen for at prosjektet ble godt mottatt av kommunen. Vi er stolte av å kunne bidra her. Men prosjektet har også et videre perspektiv å gi grunnlag for mer varige resultater. Prosjektets mål var å oppnå bedre bomiljø og økt trivsel for lokalbefolkning og besøkende. For å oppnå dette kreves vedvarende samarbeid og innsats fra mange hold. Vi mener at mye er oppnådd og at resultater kan påvises. Det er vårt håp at resultatene av prosjektets arbeid og samarbeidet med ulike instanser og enkeltpersoner, kan anspore alle som bor og ferdes i sentrum og eiere av hus og grunn i sentrum, til å bidra til fortsatt utvikling av bomiljø og til økt trivsel. Levanger 18. januar 2012 Per Endresen Jørgen Aune Ivar Haarstad Side 7 av 26

8 Vedlegg 1: Delprosjekt A - Forsøpling Forsøpling Søppel er avfall som ikke er håndtert på en forsvarlig måte. Å anbringe eller etterlate avfall på uegnet sted blir kalt forsøpling. 4 Prosjektets delmål: Forsøpling og mangelfull rydding av og mot offentlig område skal aktivt motvirkes. Slik forurensning skal holdes godt innenfor de rammer og forutsetninger som kommunale politivedtekter og kommunens intensjoner om bomiljø og trivsel tilsier. Ved prosjektstart vurderte vi situasjonen slik: I blant virker Levanger som en forsøplet by. Forsøpling er også forurensning. Det er forstemmende å oppleve dette. Særlig fordi slik forsøpling er unødvendig, - det kan og må gjøres bedre. En tur gjennom sentrum, kanskje særlig en søndag formiddag, viser matrester og tomemballasje fra kiosksalg, glasskår og tomflasker, sigarettsneiper og rester av tyggegummi. Videre er det hus- og grunneiere som ikke sørger for rydding av fortauer, snøhauger og issvuller. Det er manglende strøing, istapper og fare for takras. Det er overfylte avfallsdunker. Fremkommeligheten er ofte meget vanskelig vinters tid. Mange eldre som bor og ferdes i sentrum. Mange er brukere av rullestoler og rullatorer. Prosjektet skaffet seg oversikt over hus- og grunneiere i sentrum. Videre tok prosjektet i februar 2010 kontakt med enkelte hus- og grunneiere, forretningsdrivende og personer om initiativ til organisering av en kvartalsorganisasjon med kontaktpersoner for hvert av 29 kvartaler i sentrum og valg av felles kvartalsråd (styre). Videre ble det holdt informasjonsmøter. Kvartalsorganisasjonen kom i funksjon i mars april Dette la til rette for at organisasjonen, i samarbeid med lensmannen, kan påvirke til at de plikter som følger av kommunale politivedtekter blir fulgt opp. I stor grad synes dette å fungere bra. Det er likevel skuffende og lite akseptabelt at enkelte hus- og grunneiere åpenbart stiller seg likegyldig til slike samfunnsmessige plikter. Dette gjør det aktuelt med reaksjoner mot klare brudd på vedtektene slik disse gir hjemmel for. Tiltak og resultater Prosjektet har tatt opp og påvirket til en rekke tiltak med nevnte resultater og tilrådinger: 1. Kvartalsråd Prosjektet har etablert et kvartalsråd med styre, samt kontaktpersoner i alle kvartaler i sentrumsområdet. Kontakt med beboere, huseiere, lensmann og kommune er forutsatt. Organisasjonen er tiltenkt oppgaver ut over prosjektets varighet og som aktiv tilrettelegger og pådriver. 4 Side 8 av 26

9 Resultat Organisasjonen er etablert og foreslås videreført under Levanger Vel når prosjektet opphører. Organisasjonen bør tilpasses etter erfaringene fra prosjektperioden. Samarbeidet med lensmannen har ført frem til følgende prosedyrer når kvartalsrådet avdekker at hus- og grunneier ikke følger opp sine plikter i følge kommunale politivedtekter 5 : - Trinn 1: Kvartalsrådet sender varsel til huseier med anmodning om tiltak innen gitt frist. - Trinn 2: Dersom tiltak ikke gjennomføres sendes bekymringsmelding til lensmannen med anmodning om oppfølging. 2. Erfaringer tiltak vinter vår 2010/2011 Informasjon overfor hus- og grunneiere samt positiv omtale i media bidro til gode resultater. Snørydding og strøing av fortau var bedret. Økt fremkommelighet for gående. Flere hus- og grunneiere tar ansvar for sine plikter etter kommunale politivedtekter. Flere huseiere 6 har leid kvalifisert firma til snørydding og/eller strøing. Tilfredsstillende brøyting av gater. Problemet istapper og takras holdes under særlig observasjon neste vinter. Tiltak våren 2011 ble etter samtale med kommunen lagt opp som dugnad med vårrengjøring og på følgende grunnlag: - Hus- og grunneiere besørger renhold av fortau innen annonsert frist i april. Brukt strøsand kan feies i rennesteinen. Husfasader tilrås vasket eller spylt årlig. - Gater og rennesteiner feies av kommunen, brukt strøsand fanges opp og fjernes. - Kirkegata er fylkesvei og vedlikeholdes av Statens vegvesen 7. Omfang og tidspunkt for feiing bør påvirkes av kommunen. - Kommunen dekker utgifter til annonsering. Tiltakene omtales også i hjemmesidene til kommune og velforening. Resultat Positive resultater både vinter og vår, samt nyttige erfaringer for kommende sesonger, slik som: For rengjøring av Kirkegata bør kommunen samordne tiltakene med vegetat i god tid. Kvartalsrådet må være pådriver, særlig overfor kommune og øvrige hus- og grunneiere, og herunder følge opp prosedyrer avtalt med lensmannen. Tiltakene krever aktiv oppfølging. 5 Forskrift om politivedtekt, Levanger kommune: 6 Økt antall med ca 15 huseiere vinteren 2010/ Statens vegvesens krav overfor sin entreprenør vedr. renhold av Kirkegata med tilstøtende fylkesveier i Levanger er fastlagt i en rekke punkter. Side 9 av 26

10 Kvartalsrådet bør bidra til organisering av dugnad med frivillig innsats av skoleklasser m fl. Renhold i sommerhalvåret bør omfatte fjerning av rusk og rask, samt rydding av lysgraver. 3. Bruk av Torvet ansvarsforhold mv Torvet er arena for til dels betydelig aktivitet til langt på natt, med sammenstimlinger, festbråk, høy musikk og støyende bilkjøring i tilstøtende gater. Manglende tilgang på toaletter, salg fra gatekjøkken og aktiviteten på Torvet for øvrig, bidrar til forsøpling i området. Samlet sett er det grunn til bekymring over forholdene på Torvet. Flere hus- og grunneiere i området tar tydeligvis ikke ansvar slik kommunale politivedtekter forutsetter. Ansvar for renhold tilligger grunneier. For torgaksen bør kommunen som dominerende eier besørge utførelse, eventuelt i samarbeid med andre tilliggende grunneiere. Enten bruk av kommunalt ansatte eller organisert innsats ved lag, foreninger eller skoleklasser til nødvendig rydding av hele torgaksen. Gatekjøkkenet eies av kommunen, men drives av private aktører 8. Det foreligger ingen skriftlig avtale mellom kommune og driver om vedlikehold og renhold mv. Toalettanlegget på Torvet eies av kommunen, men bygningen har vært avstengt i lengre tid. Toalett bør være tilgjengelig alle dager, i gatekjøkkenets åpningstid og for øvrig under arrangementer på Torvet. Prosjektet mener at kommunen i egenskap av grunneier og eier av bygningene for hhv gatekjøkken og toalett må gripe fatt i utfordringene. Det er derfor skuffende at kommunen ikke finner å kunne gjenåpne toalettbygget, og at dette bare vil være tilgjengelig under arrangementer når vedkommende arrangør har ansvaret. Prosjektet er kjent med at gjentatte tilfeller av hærverk er hovedårsak til stengningen, men kjenner ikke til om opphør av toalettilbudet på Torvet er politisk behandlet. De argumenter som ble brukt for å få vedtatt byggingen gjelder trolig fortsatt og aktiviteten på Torvet er neppe redusert. Prosjektet mener at det ikke bør være drift av gatekjøkken uten et nærliggende toalettilbud. Tilgjengeligheten er utilfredsstillende og dette resulterer i utrivelige besøk i portrom og hager i nærområdet. Etter forslag fra prosjektet har kommunen i samarbeid med lensmannen utarbeidet standardavtale for arrangementer på Torvet. Videre er mobile toaletter med i alt 4 stk wc under anskaffelse av kommunen. Avtalen omfatter all form for disposisjon (leie) av områder på Torvet, herunder bruk av toalettbygget, samt dekning av utgifter til drift og vedlikehold. Imidlertid omfatter standardavtalen kun arrangementer der skjenkebevilling for en enkelt anledning er ønskelig, altså noen meget få tilstelninger per år. Uro og forsøpling på Torvet anses størst i sommerperioden, videre er behovet for tiltak mest fremtredende fredags- og lørdagskvelder inntil gatekjøkkenet stenger. Det er meget positivt og nødvendig at kommunen nå vil ta ansvar for renhold av hele torgaksen, herunder rydding av hele området hver lørdag og søndag innen kl i sommerhalvåret (april ut september). Nødvendige midler er tatt inn i budsjett Festekontrakt reg og med 80 års festetid regnet fra Årlig festeavgift forts kr Side 10 av 26

11 Resultat Standardavtale foreligger for arrangementer med skjenkebevilling 9, herunder er arrangørens plikter fastsatt. Kommunen tar ansvar for renhold av torgområdet generelt. Herunder rydding i hele torgaksen hver lørdag og søndag innen kl 11 i sommerhalvåret. Utføres av kommunens eget personell. Nødvendig bevilgning for 2012 er gitt i vedtatt budsjett. Standardavtale for arrangementer på Torvet tas i bruk i Toalettbygget stilles herunder til disposisjon under arrangørens ansvar. Utenom slike arrangementer holdes toalettbygget stengt pga faren for hærverk. Mobile toaletter er bestilt av kommunen med levering i 1. kvartal Bestillingen omfatter 4 stk wc 10. Mobile toaletter kan bli stillet til disposisjon for større arrangementer, idrettsstevner mv. Prosjektet er informert om at åpningstider for gatekjøkken og skjenkesteder 11 vil bli fremmet som tillegg i kommunens forskrift om politivedtekt med virkning fra 1. juli Tiltak for organisert rydding i sentrum for øvrig Prosjektet har arbeidet med følgende tiltak: Økt omfang og bedre rutiner for feiing og spyling av gater. Prosjektet har tatt opp til avklaring ansvaret for rydding av enkelte fortaustrekninger ved offentlig grunn. Herunder klarlagt at rydding av fortau fra Biblioteket til Sverres gt med tilliggende park ned til stasjonen er Jernbaneverkets ansvar 12. Prosjektet har observert flere tilfeller av overfylte renholdsdunker og situasjoner som ligner søppelfyllinger ved enkelte boliger. Innherred Renovasjon er kontaktet og noe bedring konstatert. Prosjektet har foreslått at kommunen medvirker til at IR utarbeider rutiner for reaksjoner mot overfylte dunker og forsøpling omkring dunkene 13. Prosjektet har tatt opp behovet for flere avfallsdunker i sentrumsområdet og gjerne påmontert en form for enveisklaff. Prosjektet er informert om at kommunen vil gå til anskaffelse såfremt det finnes hensiktsmessige tekniske løsninger. Tiltaket vil kunne hindre at fugler og katter bidrar til forsøpling ved å trekke ut papir og matrester. Kommunens bruk av Holmgangen i sin markedsføring forplikter. Også søndre bredd av Levangerelva, gjerne opp til jernbanebroa, bør ryddes og gjøres mer tilgjengelig for offentligheten. Gamle, rustne jernbaneskinner bør fjernes. Deler av området langs jernbanen over Trekanten til stasjonen er lite presentabel for Levanger, - stedvis skrot og uregulerte garasjer. Det er sørgelig at en viktig innfartsåre til Levanger sentrum ikke gir et bedre inntrykk. 9 Leie av Levanger Torg til arrangementer der skjenkebevilling for en enkelt anledning er ønskelig 10 Dog ikke urinalrenne. 11 Jf Lov nr 55: Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven), Kontaktperson baneformann Ove Wæren, Jernbaneverket Trondheim. 13 Jf møte i Politirådet Side 11 av 26

12 Resultat Feiing og spyling av gater er fulgt opp i prosjektets delrapport om luftforurensning. Kommunen vil medvirke til at Innherred Renovasjon lager rutiner for reaksjoner mot huseier for overfylte renholdsdunker og forhold som ligner søppelfyllinger ved enkelte boliger. Kommunen vil gå til anskaffelse av flere avfallsdunker så fremt det finnes tilfredsstillende tekniske løsninger som hindrer at fugler og katter kan trekke ut papir og matrester. Forslag Også områdene ned mot Holmgangen og langs jernbanelinjen inn mot stasjonen er en del av byens ansikt utad. Grunneiere - rydd opp! Kommunen bør påvirke. 5. Kommunal eie og utleie av boliger Boenheter som kommunen eier og disponeres for videre utleie er i stor grad knyttet til borettslag og med egne vaktmestre. Prosjektet har ingen grunn til å anta at slike boenheter forvaltes uten at det foreligger kvalitetssikrede rutiner og oppfølging. For andre offentlige eiendommer har vi i prosjektperioden registrert sviktende rydding av fortau sommer og vinter. Videre leier kommunen et varierende antall boenheter, ft oppgitt til 58 enheter, beregnet for videre utleie til leietakere tilhørende diverse offentlige instanser som NAV, kommunal helseog omsorgtjeneste og innvandrertjenesten. I stor grad gjelder dette leieforhold hvor husleien dekkes over offentlige budsjetter. For slike boenheter som disponeres til videre utleie for diverse bruksområder, synes det god grunn til å etterspørre om det foreligger leieavtaler eller husordensregler mv som tydeliggjør ansvaret for renhold og som er forpliktende. Her kan det være til dels utydelige og/eller fjernt bosatte boligeiere som ikke følger opp sine forpliktelser som eier, jf kommunale politivedtekter. Hvordan kvalitetssikrer kommunen at forpliktelsene ikke blir neglisjert av eier? Resultat Prosjektet oppfatter det slik at boenheter som eies av kommunen, og som i hovedsak er knyttet til borettslag og med egne vaktmestre, forvaltes på en slik måte at hensynet til kommunale politivedtekter blir ivaretatt. For andre offentlige eiendommer har vi noe vekslende erfaringer med grunneiers rydding av fortau sommer og vinter. For boenheter som ikke eies av kommunen, men hvor kommunale instanser formidler utleie, er det mer usikkert om huseiers plikter i følge kommunale politivedtekter blir ivaretatt. Side 12 av 26

13 Forslag Kommunen er stor aktør på leiemarkedet og bør med veiledning og krav kunne påvirke til at politivedtektene etterkommes også for boenheter som ikke eies av kommunen, men hvor kommunale instanser formidler utleie av boenheter. Det antas å være en selvfølge at kommunen ikke inngår leieavtaler med huseiere som ikke er villig til å overholde huseiers plikter i følge vedtektene. 6. Holdningsskapende tiltak Prosjektarbeidet viser at det er vanskelig å få bukt med mye av forsøplingen som skjer i det offentlige rom, og at det er stor grad av likegyldighet og manglende forståelse for behovet for å begrense forsøplingen. Trolig er det behov for å bedre de grunnleggende holdningene innenfor flere alderssjikt. Under prosjektets deltakelse i møte i Politirådet ble det konkludert med at det er behov for holdningsskapende tiltak overfor forsøpling og annen forurensning. Prosjektet har håpet at slikt arbeid kunne komme i gang, og var interessert i å medvirke. Ledelse og organisering av slike tiltak ligger imidlertid utenfor prosjektets mandat og ressurser. I møte med kommunalsjef oppvekst og fagansvarlig grunnskole fremla prosjektet ønsket om holdningsskapende tiltak mot forsøpling og lydforurensning/støy. I brev samme dag fra Rådmannen blir det gitt tilbakemelding om at Grunnskolen i Levanger skal være med på å skape positive holdninger og at det fra Rådmannens side vil bli sørget for å følge opp Ren til Tusen på nærmere omtalte måter. Jf vedlegg 6 med brev av Resultat Kommunen tar initiativ til oppfølging av prosjektet med holdningsskapende arbeid i grunnskolen i forhold til forsøpling og lydforurensning/støy. Videre vil kommunen vurdere ryddeaksjoner i forbindelse med arrangementer og høytider der elevråd/skoleklasser engasjeres. Side 13 av 26

14 Vedlegg 2: Delprosjekt B - Støy Støy som forurensning Mye støy virker sammen med andre faktorer negativt på vår helse. Om lag 1,7 mill mennesker utsatt for utendørs støynivå på 50 dba ved boligen sin og bortimot ½ mill mennesker er i stor grad plaget av støy. Den totale støybelastningen øker stadig. Støy bagatelliseres ofte av dem som ikke plages av støy. Men mye støy kan føre til psykisk stress, søvnplager og andre helseplager. Nedsatt hørsel er en direkte følge av langvarig støy. Det er et økende problem at stadig yngre mennesker får behov for hørselshjelp. Opplysning om hvor skadelig støy kan være, ser ikke ut til å hjelpe. Ungdommene utsetter seg stadig forskadelig støy i form av høyt musikkvolum m.v. uten at advarsler og opplysning ser ut til å hjelpe. Støykilder Samferdselssektoren står for 90 % av støyplagene. Hovedkilde for støy er veitrafikk. På landsbasis er vegtrafikk den største kilden til støy (76 % i 2007). Støynivået er avhengig av antall kjøretøyer/døgn. Tungtrafikk støyer mer enn vanlige personbiler. Traktortrafikk lager også mye støy. Støy i Levanger Det er utarbeidet støysonekart for Levanger sentrum med nærmeste omgivelser i Dette bygger ikke på målinger, men er estimat ut fra trafikktellinger. Ut fra trafikkmengden i Levanger sentrum, burde støynivået måles. På målepunkter er det kjøretøy i døgnet. I følge regjeringens Handlingsplan mot støy er det krav til kartlegging innen juni 2012 for veger med mer enn 8200 kjøretøy/døgn. Dette vil si at det må gjøres målinger i Levanger sentrum fordi trafikken er så stor. Opplysninger er innhentet fra borettslag og sameier i Levanger sentrum. Av svarene framgår det at støy oppleves som mest plagsom langs Kirkegt fra Sundbrua til Moan. Det er jo også her trafikken er størst i Levanger sentrum. Fjerning av trær og endring av fasader gir også noe øket støy slik enkelte opplever det. Fartsdempende tiltak med 30 km/t, humper og puter har støydempende virkning. Men de fører også til økt motorstøy ved nedbremsing og fartsøkning. Trafikken av store kjøretøy og traktorer øker stadig og disse bråker mye. Det rapporteres at lastebiler står med motoren på tomgang i boligstrøk og slik er til sjenanse. Råning er også en aktivitet som fører til støy i Levangers gate. Hurtigkjøring, rusing av motorer, høy musikk og burning er aktiviteter som ikke hører hjemme i gatene. Hvordan denne aktiviteten kan begrenses er vanskelig å se. Aktiviteten flytter seg og politiet rekker ikke å gripe inn. Side 14 av 26

15 Diverse arrangementer i sentrum lager mye sjenerende støy. Dette gjelder spesielt arrangementer på Levanger torg. Høy musikk og annen aktivitet er til sjenanse for de som bor nær torget. Unge utsettes i våre dager for betydelig støy både i det offentlige rom og privat. Det er stor kunnskap om at dette på lang sikt fører til hørselsskade i stadig yngre alder. Opplysning om hvor skadelig støy er for hørselen tas ikke på alvor. Gatebruksplan Ny gatebruksplan for Levanger er under arbeid. Prosjektgruppen deltok i idédugnad 19. okt Senere har det ikke skjedd noe av betydning i dette arbeidet. Gatebruksplanen finnes ikke på kommunens hjemmeside. Utfordringsdokumentet Utfordringer og framtidsbilder for Levanger og Verdal mot år 2020 fra sier lite og ingenting om trafikkutviklingen og hvordan problemene kan/skal løses i Levanger by. Dokumentet sier derimot mye om den globale utviklingen. Heller ikke i andre deler av det kommunale plansystemet finnes noe om trafikk og støy. Tilrådninger/Tiltak 1. Støymålinger i Kirkegt. må gjennomføres for å fastslå hvordan status er ang støy i Levanger. 2. Redusere trafikken i Levanger sentrum. Særlig gjelder dette store biler og traktorer. Verktøyet her vil være utarbeidelse av gatebruksplan og gjennomføring av konkrete tiltak i denne. 3. Holdningsskapende arbeid når det gjelder støybelastning både privat og i det offentlige rom. Kommunen bør ta initiativ til slikt holdningsskapende arbeid. Vi har 27. des hatt møte med Trude Nøst og Bjørg Tørresdal som er fagansvarlig for grunnskolen. Vi redegjorde for vårt arbeid. Under møtet fikk vi forståelse av at skolen gjør et arbeid for holdninger ang støy og forsøpling og at dette vil bli fulgt opp ytterligere. Etter møtet har vi fått skiftlig tilbakemelding om hvordan dette vil bli fulgt opp fra Rådmannens side, jf vedlegg 6 med brev av Side 15 av 26

16 Vedlegg 3: Delprosjekt C - Luftforurensning Innhold 1. Bakgrunn for engasjement om lokal luftforurensing 2. Lovgrunnlag Svevestøv PM10. Miljøvernmyndighetenes krav til kommunene 3. Utdrag av rapport fra NTNU 4. Prosjektgruppens tolking av måleresultatene. 5. NTNU-gruppens komplette rapport. 1. Bakgrunn for engasjement om lokal luftforurensing Årsaken til at prosjektet «Levanger- Ren til Tusen» engasjerte seg i støvsituasjonen i sentrum var de erfaringer med støvmengde vi gjorde da to av prosjektgruppens medlemmer flytta fra strøk utenfor byen og ned til Levanger sentrum. Vi opplevde der et helt annet støvinnhold i lufta en der vi tidligere bodde. Spesielt høst og vinter med kalde klare dager. Etter regnvær var lufta klar og frisk, andre dager med kaldt klart vær følte vi støvet på tunge og i hals. Vi ville søke opplysninger om emnet, gikk på nettet og fant fram til Statens Forurensingstilsyn som hadde mye stoff om emnet, og også forskrifter med juridisk bindende grenser for støvmengde i luft i byer og industristeder. 2. Lovgrunnlag Forskrift om begrensing av forurensing (For nr 931). Forskriftene om lokal luftkvalitet fremgår av kapittel 7. Det finnes ulike mål når det gjelder luftkvalitet. Grenseverdier, luftkvalitetskriterier og nasjonale mål. Det er grenseverdiene som er kommunenes ansvar å overholde. Disse er basert på foruten helseeffekter, også praktiske økonomiske hensyn. Svevestøv PM10. Miljøvernmyndighetenes krav til kommunene Kommunene har ansvar for at forskrift om lokal luftkvalitet etterleves. Målinger viser at luftkvaliteten i enkelte byer overskrider forskriftenes krav. Det er derfor sannsynlig at det er overskridelser også i andre byer av tilsvarende størrelse og med tilsvarende klimatiske forhold. Målinger og tiltak har så langt hovedsakelig vært gjennomført i de største bykommunene og industristedene hvor luftkvaliteten har vært dårligst. Målinger i mindre byer viser at luftkvaliteten enkelte steder overskrider forskriftenes krav. Det er derfor sannsynlig at det er overskridelser også i andre byer av tilsvarende størrelse og med tilsvarende klimatiske forhold. SFT ønsker nå å følge opp dette ved å informere kommuner hvor det sannsynligvis er luftforurensingsproblemer, om hva forskriften innebærer for deres kommune. Som følge av at kommunen er forurensingsmyndighet, har kommunen ansvar for å påse at forskriftenes krav etterleves. Kommunen er ansvarlig for å vurdere om eksisterende målinger i andre kommuner er representative for luftforurensingen, eller om det må igangsettes egne målinger. Side 16 av 26

17 Forskrift med nasjonal grenseverdi for PM10. Ref: Forurensingsforskriftenes 7-6 Grenseverdier for tiltak. - Døgngrenseverdi: 50 microgr/m3. Må ikke overskrides mer en 35 ganger pr. år. - Årsgrenseverdi: 40 microgr/m3. EU-direktiv. Må ikke overskrides mer en 35 døgn. Nasjonalt mål 7 døgn. Forurensingsforskriftenes kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Statens forurensingstilsyn sendte ut informasjonsbrev til kommunene om disses plikter etter forurensingsforskriftenes kap.7, - jf brev av Svarfrist Levanger kommune svarte på brevet Statens Vegvesen Region Midt har foretatt flere trafikktellinger i Levanger Sentrum. Med grunnlag i disse har NILU 14 v/ Dag Tønnesen foretatt en beregning av luftforurensingen i Kirkegata. Konklusjonen på denne beregningen ble «Beregningen viser ingen overskridelser av PM10». Prosjektet «Levanger - Ren til Tusen» peker på at beregningen viser et sannsynlig nivå av tilskudd til luftforurensing fra kjøretøyer, men mangler tilskuddene fra andre kilder som støv fra sand og annet på gatenes overflate, utslipp fra større og mindre oljefyringsanlegg, samt fra vedfyring på kalde dager. Prosjektet mener at bare støvmåling, ikke en beregning med basis i trafikktelling kan gi det totale bildet av luftforurensing i aktuelt område. Det er utført målinger i 12 kommuner her i landet. I de fleste av disse kommunene ble det målt overskridelser av grenseverdiene for svevestøv. Dette gjelder også i den kommune Levanger skal sammenligne seg med, Ålesund. Prosjektet ønsket derfor at måling av luftkvalitet også ble foretatt i Levanger. Da på flere steder og til forskjellige tider. Først da ville vi få et svar på om vi har overskridelser eller ikke av grenseverdi på PM10 slik grensene er angitt i forurensingsforskriftenes kap. 7 om lokal luftkvalitet. Et stort antall personer blir eksponert av svevestøv i Kirkegata. Vi peker på det betydelige antall pasienter og arbeidstakere på sykehuset, på Levanger videregående skole og alle som bor langs hele Kirkegata gjennom sentrum. Av de som bor i nærheten av veier der det passerer biler i døgnet, oppgir fire av ti at de er meget plaget av luftforurensing. (Kilde: Klima og forurensingsdirektoratet. Ren luft i byplanlegging). I Kirkegata har vi passeringer av over biler i døgnet. Blant svevestøvpartiklene er støvgradienten PM10 (10 microm = 10/1000 millimeter). Usynlige partikler under 10 micrometer som kan pustes inn i luftveiene. Det er denne støvtype som bidrar mest til luftforurensing, og SFT har klare krav til døgnmidler av svevestøv PM10 i byluft. Mengde svevestøv i Levanger sentrum er altså tidligere ikke målt, men beregnet etter en modell som er laget for på en enkel måte å komme fram til nivåer. Prosjektets ønske om å måle nivåene brakte oss til NTNU, hvor vi kom i kontakt med professor Tom Myran på 14 Norsk institutt for luftforskning Side 17 av 26

18 Institutt for Geologi og Bergteknikk (IBG). I samråd med Myran ble det besluttet å måle svevestøvnivået i Levangers hovedgate, Kirkegata på to steder og i to perioder. Høst og ettervinter. Prosjektet «Levanger - Ren til Tusen» har nå gjennomført to perioder med måling av svevestøv PM10 på to steder og i to perioder. Måleresultatene foreligger fra NTNU v/ prof. Tom Myran og doktorstipendiat Hans Tore Mikkelsen. Rapporten følger i sin helhet vedlagt diagrammer, tabeller, bakgrunnsstoff og helseeffekter fra de forskjellige svevestøvfraksjoner, tilrådninger og forslag til tiltak. Prosjektet går nå ut fra at det blir tatt hensyn til de foreliggende resultater i Levanger kommunes egne vurderinger om tiltak, og i det reguleringsarbeid for Levanger sentrum som er i gang. Gatebruksplan for Levanger sentrum Prosjektet ble i oktober 2010 invitert som deltakere i en ide-dugnad om gatebruksplan for Levanger sentrum. En plan som var under arbeid med Levanger kommune som oppdragsgiver. Senere har så vidt vi vet, ikke noe skjedd med planutredningen. Levanger kommune må fortsette denne planutredingen om alternative veier gjennom sentrum. Vegdirektoratet har kommet med forslag om lavutslippssoner. Kirkegata kan bli en slik lavutslippssone. Vi ser en negativ trend i Kirkegatas trafikkbelastning. Traktorene med sine dieselmotorer blir større enn hva de tidligere var. Trailere bruker også Kirkegata, da kjøring mot Moan ikke har andre alternativer. Traktorer fra Skogn til Verdal må også kjøre gjennom Kirkegata da de ikke har tillatelse til å bruke E6 mellom Branes og Mule. Kan vi bygge alternative veier for denne trafikken? Dette var tema på ide-dugnaden om gatebruksplan for sentrum. Dette er et arbeid som ikke må stoppe opp. 3. Utdrag av rapport fra NTNU Prosjektet refererer her et utdrag av måleprogrammets rapport slik det er skrevet av NTNUgruppen. Innledning Instituttet mottok i oktober 2010 en henvendelse fra prosjektet «Levanger- Ren til Tusen» v/jørgen Aune om kartlegging av luftkvaliteten i Kirkegata i Levanger. Denne er hovedgaten i Levanger og passerer bl.a. forbi Sykehuset. Henvendelsen hadde sin bakgrunn i at SINTEF Bergteknikk og Institutt for bergteknikk og geologi (IGB) i et tiår har vært involvert i en rekke prosjekter tilknyttet vegslitasje, svevestøv og støvnedfall i byområder/tettsteder og vegtunneler. Oppdragsgivere og samarbeidspartnere har vært b. a. Vegdirektoratet, Statens Vegvesen, Trondheim Kommune og Folkehelsa m.fl. For å informere om denne virksomheten ble det avholdt et møte den 14. okt på Sykehuset Levanger, med prosjektet «Levanger- Ren til Tusen» v/jørgen Aune og Per Endresen og IGB v/ Tom Myran. Her ble det også klarlagt hva «Levanger - Ren til Tusen» Side 18 av 26

19 konkret ønsket utført av prøvetaking/kartlegging. I hovedsak var dette knyttet opp mot kartlegging av svevestøv PM10 i to perioder i Kirkegata. En periode på høsten før piggdekksesongen startet, og en periode på våren før fjerning av piggdekkene. Uken etterpå ble det avholdt et nytt møte hvor måleutstyret ble gjennomgått og målepunkt diskutert, og samtidig, hvordan måleutstyret skulle sikres mot hærverk og dårlig vær (nedbør). Her bidro sykehuset i Levanger v/ driftsleder Odd Salberg med god hjelp. Svevestøv. Målinger i andre byer og kommuner. Basert på vurderinger har NILU og SFT gitt en oversikt over hvilke målestasjoner som representerer luftkvaliteten i ulike kommuner. Her har man vurdert graden av overskridelser av terskelverdien for luftkvalitet i kommuner med målestasjon, og sagt at luftkvaliteten her også er representativ for følgende andre kommuner. Eksempelvis er her nevnt at målestasjonen i Ålesund er representativ også for kommunene Levanger, Steinkjer, Molde og Kristiansund. Prøvetaking. Metodikk Målingene er gjennomført med en DustTrak DRX modell nummer Måleapparatet består av en pumpe som suger inn en fast mengde luft, et målekammer og en beregningsenhet, alt plassert i en kasse. Kassen med måleapparatet ble utplassert i Kirkegata 2 (ved sykehuset) i måleperioden oktober I måleperioden 29.april 3.mai 2011 ble måleapparatet utplassert ved Kirkegata 28 (sentrumsområdet). I begge måleperioder sto måleapparatet fast montert på et takutspring 3-4 m over bakkenivå. Horisontal avstand ut mot Kirkegata tilsvarte i begge tilfelle en fortausbredde. Levanger-resultater med kommentarer. Tabell 1 viser døgngjennomsnitt for PM10 for måleperioden 25. til 29. oktober 2010 og tabell 2 viser døgngjennomsnitt for PM10 for måleperioden 29.april til 03.mai Tabellen angir også gjennomsnittverdier for PM1 og forholdet PM1/PM10. Dette forholdet kan brukes til å karakterisere partikkelsammensettingen. Dersom eksempelvis forholdstallet PM1/PM10 er opp mot 1, indikerer dette at andel forbrenningspartikler er høyt i forhold til andel mineralpartikler. Er forholdstallet lavt dominerer andel mineralpartikler. Tabell 3 viser meteorologiske data for måleperiode 1. Tabell 4 viser meteorologiske data for måleperiode 2. Tabell 1: Målinger av svevestøv PM 10 i Kirkegata 2 ved Sykehuset Levanger. År og dato fra/til okt./ 26.okt./ 27.okt./ 28.okt./ 26. okt. 27. okt. 28. okt. 29. okt. PM10 - Gjennomsnitt PM10 - Minimum PM10 - Maksimum PM Forholdet PM1/PM Side 19 av 26

20 Tabell 2: Målinger av svevestøv PM 10 i Kirkegata 28, sentrumsområdet Levanger. År og dato fra/til apr./ 27.apr./ 28.apr./ 29.apr./ 30.apr./ 01.mai./ 02.mai./ 27. apr. 28. apr. 29. apr. 30. apr. 1. mai. 2. mai. 3. mai. PM10 - Gjennomsnitt PM10 - Minimum PM10 - Maksimum PM Forholdet PM1/PM Tabell 3: Meteorologiske data Levanger. Kirkegata 2. Måleperioden 25. oktober til 29. oktober Dato 2010 Temperatur Nedbør Vind i m/s Maks Min Gj.sn Normal Nedbør Nedbør type Maks Middel 25/10 4,3 2,5 3,4 4,6 3,5 Regn 0 4,6 3,3 26/10 5,0 1,0 2,9 4,4 9,1 Regn, snø, sludd 0 2,6 1,5 27/10 8,9 0,4 5,8 4,1 1,5 Regn 0 9,8 5,3 28/10 10,3 6,9 8,9 3,9 0,2 Regn 0 2,6 2,6 29/10 8,7 4,1 5,2 3,7 3,2 Regn 0 4,6 2,7 Tabell 4: Meteorologiske data Levanger. Kirkegata 28. Måleperioden 26. april til 3. mai Dato Temperatur C Nedbør mm Vind i m/s 25/4 Maks Min Gj.sn Normal Nedbør Nedbør type Snødybde Snødybde Maks Middel 26/4 10,2 4,5 6,9 4,7 4,0 Regn 0 6,7 3,1 27/4 12,5 4,6 8,0 4,9 0,0 Regn 0 4,6 3,3 28/4 14,6 1,0 8,7 5,1 0, ,4 29/4 14,0 0,1 7,7 5,3 0,0-0 4,6 2,7 30/4 13,5-0,3 7,6 5,5 0,0-0 2,6 2,1 1/5 12,4-0,5 6,4 5,7 0,0-0 4,6 3,5 2/5 12,0 0,5 6,2 5,9 0,0-0 4,6 2,7 3/5 9,2 1,4 5,7 6,1 0,0-0 4,6 2,7 4. Prosjektgruppens tolking av måleresultatene Side 20 av 26

21 Måleperiodens lengde var den tid gruppen kunne disponere instrumentet, og den tid gruppen fra NTNU kunne gi oss for de midler vi disponerte. Måleresultatene er preget av de værforhold som hersket da målingene ble utført: - Regn alle 4 dager under første måleperiode i okt Regn i to dager under andre periode i april/mai Det ble målt i til sammen 11 døgn. I 6 av døgnene regnet det - Allikevel fikk vi 2 døgn med resultat over døgngrenseverdi, og 1 døgn hvor målingen lå på døgngrenseverdi - Altså, 2 døgn av i alt 11 døgn. Det er 33 stk. 11-døgnsperioder i et år Dette indikerer at vi har 66 døgn pr år med målinger over døgngrenseverdi. Det er normalt i alle måleperioder med noe regn og noen perioder med gode værforhold. I vår korte måleperiode hadde vi kanskje unormalt lange perioder med regn. Allikevel fikk vi en indikasjon på at vi ligger over døgngrenseverdien i 66 døgn. Den må ikke overskrides i mere enn 35 ganger pr. år. Prosjektet er klar over at bare målinger over lengre periode kan gi et sikkert bilde av tilstanden på målestedet. Det er derfor ønskelig at Levanger kommune og veimyndighetene i Nord-Trøndelag fylkeskommune igangsetter måling over en lengre periode her i Levangers hovedgate. Tiltak Flere ulike tiltak vil gi støvreduksjon: 1. Hyppigere rengjøring av gaten. Hyppigere vasking gir mindre finstøv som kan virvles opp. 2. Samarbeid mellom huseierne og fylkets veimyndigheter om feiing av fortauene før fylket og kommunen igangsetter rengjøring av gaten 3. Redusert bruk av piggdekk. 4. Salting med magnesiumklorid binder støvet til veibanen. Prosjektet er skuffet over de resurser som hittil er lagt ned på feltet gaterenhold. De entreprenørkrav og driftsrutiner som Statens Vegvesen har overfor sine innleide entreprenører når det gjelder veivedlikehold, er etter vår mening for spinkle. Der fremgår at vårrengjøring skal utføres så snart som mulig etter vinteren, og innen 17. mai. Dette er etter prosjektets mening for svakt. Renholdsrutinene må økes til en gang pr. måned fra siste halvdel av april til og med oktober. Dette med de begrensinger utetemperaturene gir. Statens vegvesen må få dette inn i sine kontrakter med entreprenørene. Bedre byluft er et begrep for de aktivitetene som skjer lokalt og sentralt for å forbedre utelufta i byene. Prosjektet vil peke på at først og fremst øket innsats med renhold, vil bringe oss opp mot det nivå vi ønsker for lufta i Levanger sentrum. Side 21 av 26

22 5. NTNU-gruppens komplette rapport Det komplette måleprogram er tilgjengelig over hjemmesiden til Levanger kommune. Prosjektgruppen vil gi stor honnør til NTNU-gruppen, professor Tom Myran og doktorstipendiat Hans Tore Mikkelsen for at de viste stor interesse for prosjektet og fullførte måleprogrammet for kr ,- eks.mva. Prosjektet vil også rette en takk til Sykehuset Levanger v/ driftsleder Odd Salberg for tillaging av instrumentkasse, strømtilknytting og tillatelse til oppsetting av instrumentet på sykehusets bygg. Samme takk til Trygve Thurn Paulsen for strømtilknytting og tillatelse til å plassere instrumentet på hans bygg i Kirkegata. Side 22 av 26

23 Vedlegg 4: Utdrag - Forskrift om politivedtekt, Levanger kommune, Nord- Trøndelag Offentlig sted Kapitel I. Alminnelige bestemmelser Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. 12. Avvisere Kapittel III. Sikring av ferdselen Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. 15. Fortau m.v. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted Eier av hus eller grunn mot offentlig sted innenfor det tidligere Levanger byområde (Lillemarksbakkene ikke medregnet) plikter å sørge for renhold av fortau og rennestein i samsvar med lokal sedvane og rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen Snøfall og takras Eier av hus eller grunn innenfor det tidligere Levanger byområde (Lillemarksbakkene ikke medregnet) plikter etter snøfall og takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Snø etter takras kan imidlertid kreves fjernet, selv om det ikke foreligger lokal sedvane. Snø eller is fra fortau, gårdsplass, tomt eller hage må ikke legges i kjørebanen. 17. Strøplikt Eier av hus eller grunn mot offentlig sted innenfor det tidligere Levanger byområde (Lillemarksbakkene ikke medregnet) plikter å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. 20. Avfall Kapittel V. Hindre tilgrising Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. 15 Forskriftens fullstendige innhold: Side 23 av 26

24 Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. 29. Pliktforsømmelse Kapittel X. Forskjellige bestemmelser Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. 30. Straff Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. Side 24 av 26

25 Vedlegg 5: Standardavtale - Leie av Levanger Torv til arrangementer Side 25 av 26