Studieplan

Transkript

1 Studieplan

2 1. INNLEDNING LÆRINGSUTBYTTE VURDERING STUDIETS STRUKTUR Emneoversikt Utdyping av studiets struktur INN OG UTVEKSLING MASTER-MULIGHETER Studieplan Bachelor i Journalistikk, NKH 2

3 1. Innledning Bachelor i journalistikk ved Norges Kreative Høyskole (NKH) skal gjøre studentene svært godt egnet for en jobb i norske medier. Studiets oppbygning er basert på grunnleggende journalistikk, digitale medier og kunnskapsfag. Grunnleggende journalistikk Vi bruker en pedagogikk med fokus på learning by doing (John Dewey), fordi studentene i stor grad skal få praktisk erfaring med å gjøre selv i tillegg til å høre. De skal løse reelle journalistiske oppgaver fra første dag, noe vi vet studentene verdsetter og ikke minst mediebransjen etterspør. Det innebærer at de skal anvende journalistiske metoder og teknikker og gjøre bruk av den kunnskapen de tilegner seg til å gå ut i felten, snakke med mennesker, oppsøke hendelser og publisere stoff i alle sjangre fra nyhet til feature. Alle oppgavene skal også være gjenstand for refleksjon og diskusjon både underveis i prosessen og ved sluttevaluering. Mange av de grunnleggende emnene er organisert som journalistiske verksteder der alt fra krim og katastrofer til underholdning, sport og portrettintervjuer inngår. Studentene lærer intervjuteknikker, kildekontakt og informasjonssøk. Vi samarbeider med reelle, eksterne mediepartnere underveis. I utdanningens fjerde semester skal studentene i praksis full jobb i norske medier i to måneder. Digitale medier Den flermediale journalisten er hun som får jobb. Hun som har med seg en mobiltelefon hun filmer med, og et kamera hun tar bilder med samtidig som hun oppsøker kildene, stiller de rette spørsmålene og skriver ned svarene på en blokk. Så bearbeides stoffet og publiseres på ulike plattformer. Derfor har digitale medier, nye medier, sosiale medier en sentral plass i utdanningen, og fordypningen i år 3 er digital. Twitter, YouTube og Facebook er viktige redskaper for en journalist, og saken kan like gjerne publiseres som et web tv-innslag på en blogg i sanntid som i en lengre artikkel i en papiravis dagen etter. Studentene skal derfor også ha teknisk kunnskap som gjør dem i stand til å løse de oppgavene mediene krever. De digitale mediene stiller også spesielle krav til journalisten når det gjelder kildekritikk, og studentene vil bli utfordret til å reflektere rundt disse problemstillingene, og vurdere aktuelle kilder med et kritisk blikk. Kunnskapsfag Studentene må være klar over medienes enorme makt, og de konsekvenser medieomtale medfører. Etikk er derfor en grunnpilar i utdanningen. Studentene vil bli utfordret til å reflektere over en rekke yrkesetiske problemstillinger, og må ta bevisste valg. Vi vier stor oppmerksomhet til den rollen mediene spiller i samfunnet, og hvordan en som journalist må opptre ydmykt og varsomt i forhold pressens etiske retningslinjer, og de juridiske kravene som stilles. Generell samfunnskunnskap og bevissthet over gjennomsnittet kreves av en journalist. En bør ha kunnskap om politikk og forvaltning, hvordan og hvorfor samfunn har utviklet seg, og kunne stille kritiske spørsmål ved både historiske vedtak og konsekvenser av forslag. Det dreier seg ofte om samfunnsforhold i velferdsstaten Norge, men det stilles også krav til kunnskap om verden rundt oss både politisk, økonomisk, kulturelt og miljømessig. Mangeårig dialog, og svært godt samarbeid med norske redaktører og redaksjonssjefer, viser at de egenskapene vi ønsker synliggjort er etterspurt i norske medier. De vil ha den praktiske, den digitale og den etiske og kunnskapsrike journalisten. Studieplan Bachelor i Journalistikk, NKH 3

4 2. Læringsutbytte Etter endt utdanning skal studenten kunne arbeide som journalist i ethvert norsk medium. Studenten skal ha flermedial kompetanse, tilpasset kravene i dagens - og morgendagens - mediebilde, som innebærer å kunne produsere, presentere og publisere journalistikk om ulike temaer i ulike sjangre på alle plattformer og kunne reflektere over valg som er tatt. Uavhengig av publiseringsplattform skal studenten ha fullverdig kunnskap om alle sider i den journalistiske arbeidsprosessen, som er grunnleggende for håndverket journalistikk. Dette er god research, kreativ idéutvikling, korrekt kildebruk og kildekritikk, sterk etisk forankring og forståelse, gode presentasjonsferdigheter både muntlig og skriftlig, over gjennomsnittlig samfunnsengasjement og forståelse for journalisters rolle i samfunnet og medienes makt. Kunnskaper Studentene skal ha: Bred kunnskap om den journalistiske arbeidsprosessen Bred kunnskap om ulike metoder for journalistisk arbeid Bred kunnskap om ulike journalistiske sjangre og presentasjonsformer Høy kunnskap om utøvelse av praktisk journalistikk Høy kunnskap om digital utvikling og trender Kunnskap om media, historie, utvikling og trender Høy kunnskap om presseetikk, kildekritikk, juss, lover, regler og retningslinjer Kunnskap om relevante og viktige samfunnsforhold både nasjonalt og globalt - i et historisk og i et nåtidsperspektiv Ferdigheter Studentene skal kunne: Gjøre research, finne relevante kilder og fremme gode og kreative ideer Gjøre kildekritisk analyse Skrive journalistiske artikler innenfor alle sjangre Bruke språket på en bevisst måte Fotografere og filme - og redigere og bearbeide bilder og film Anvende ulike publiseringsløsninger Anvende sosiale medier i journalistikken på en bevisst måte Generell kompetanse Studentene skal: Være bevisst medienes rolle i samfunnet og journalistens samfunnsoppdrag Utøve faget i henhold til Vær varsom-plakaten og norsk lov Kunne formidle journalistikk i de til enhver tid rette kanaler Være nysgjerrig og utforskende i det daglige arbeidet i redaksjonen Ha kunnskap om utvikling og trender i journalistikken Forstå og analysere mediene og journalistikken som utøves Refleksjon over egen og andres fagutøvelse Studieplan Bachelor i Journalistikk, NKH 4

5 3. Vurdering Det benyttes flere ulike vurderingsformer i studiet, både underveis og etter avsluttet emne. De ulike eksamens- og vurderingsformene skal måle i hvilken grad studentene har tilegnet seg den kunnskap, de ferdigheter og den kompetansen som er definert som læringsutbytte. I tillegg skal de bidra til et optimalt læringsutbytte underveis i emnet. Det legges derfor opp til ulike vurderingsformer som tilpasses det enkelte emnes egenart, og som gir studentene forskjellige former for utfordringer, både individuelt og i grupper. NKH skiller mellom formativ og summativ vurdering. Den formative vurderingen har til hensikt å gi studenten tilbakemeldinger på faglig nivå og oppnådd læringsutbytte i det enkelte emnet. Den formative vurderingen er vurdering for videre læring. Hensikten er å fremme læring hos studenten. Den summative vurderingen har til hensikt å vurdere om studenten har oppnådd læringsutbyttet i slutten av et emne, og gi studenten informasjon om faglig nivå ved avslutningen av prosjektet/emnet. Den summative vurderingen er vurdering av læring. Den formative vurderingen gjennomføres på ulike måter gjennom semesteret og er tilpasset det enkelte emnets mål for læringsutbytte og oppgaveform. De formative vurderingene er skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger fra lærer underveis i prosjekter, enten i plenum, individuelt eller i grupper. Den formative vurderingen kan også ta form som lærerstyrt medstudentrespons. Alle emner avsluttes med en eksamen (hjemme eller på skolen) eller oppgave/prosjekt der studentene vurderes etter en skala fra A til F (der A-E er bestått og F er ikke bestått) eller bestått/ikke bestått. Vurderingsformen er definert i den enkelte emnebeskrivelsen. Studieplan Bachelor i Journalistikk, NKH 5

6 4. Studiets struktur Bachelor i journalistikk er et treårig studium som totalt utgjør 180 studiepoeng, hvorav 127,5 studiepoeng dekkes av obligatoriske emner. I 5. semester kan studenten velge mellom 30 studiepoeng i fordypningen digital journalistikk ved NKH eller utveksling til kvalifiserte utdanningsinstitusjoner i utlandet. Når det gjelder utveksling i utlandet er det et begrenset antall plasser tilgjengelig. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave som teller 22,5 studiepoeng. Studiet er bygd opp med tanke på at valg av emner og emnenes plassering i studieløpet skal gi en naturlig progresjon: År 1 I første studieår er fokuset lagt på grunnleggende journalistisk opplæring. Studentene må oppdage gleden ved å skrive og beherske nyhetsartikkelens struktur før man går i gang med andre temaer, men deretter raskt oppnå progresjon ved å gi seg i kast med nye, spennende oppgaver innen forskjellige sjangre. I første semester er det ikke fokus på publisering, men på prosess og grunnleggende opplæring i artikkelens struktur, research, metode og kildebruk. Det er også lagt vekt på mediekunnskap, presseetikk og juss. Andre semester starter med opplæring i publiseringsverktøy, og fra nå publiseres alle artikler på studentenes egen nettavis Vi forutsetter nå at både innhenting av journalistisk materiale, bearbeiding, oppbygging av artikkelen og den etiske forståelsen er god. Studentene får nå også fotoopplæring, som er et viktig formidlingsredskap, lærer å designe avissider, og de gir seg i kast med ulike sjangre. Det forventes at de er i stand til å kunne fravike den strenge malen for nyhetsartikkelen, kan leke med språket, skrive engasjerende og underholdende. År 2 I løpet av andre studieår skal man bygge på den grunnleggende opplæringen, og lære andre publiseringsmåter, eksempelvis levende bilder i emnet videojournalistikk. Studentene skal i enda større grad kunne jobbe i team, og vi legger stor vekt på at de også opparbeider en trygghet til å kunne jobbe raskt og effektivt. Målet er å gå i praksis i januar og februar i fulltidsjobb i norske mediebedrifter, og i stor grad være i stand til å løse oppgavene de blir stilt overfor på lik linje med bedriftens erfarne journalister. I andre studieår stilles også langt større krav til samfunnsforståelse, og et krav om at journalister forstår sin rolle i samfunnet. Det innebærer at de må tilegne seg økt kunnskap om viktige forhold i samfunnet både i Norge og utlandet, kulturelt, strukturelt og politisk. To store samfunnsfag ett med fokus på norske forhold og ett hvor blikket rettes ut av landet kommer på hver sin side av praksisperioden. År 3 I studiets tredje år skal studentene først gjennom en fordypning i digital journalistikk. Dette mediefeltet er i rivende utvikling og behovet for kompetent arbeidskraft stort. Her kan mediene lite fra før. Unge, ivrige, faglig oppdaterte og fremadstormende journalister kan utgjøre en forskjell. Studieplan Bachelor i Journalistikk, NKH 6

7 Fra et pressehistorisk utgangspunkt for hundre år siden der typografene satte bly, kommer vi fort til dramatiske og viktige oppdateringer fra politiet i nåtid på Twitter. Kunnskap om pressehistorien er viktig for å forstå endringer i mediebildet, kunne vurdere kildenes profesjonalisering og bidra til yrkesidentitet og stolthet. Journalister i dag må ta i bruk de verktøy som finnes og lære å bruke dem, overvåke aktualitetsbildet på den moderne måten og kunne publisere live TV med sin egen mobiltelefon fra dramatiske hendelser. Et fordypningskurs med fotografiet som historieforteller er også en del av dette. Studenter kan søke om utveksling til et samarbeidende utenlandsk universitet i dette semesteret. Studiets siste semester er satt av til å skrive bacheloroppgave. Mange vil fullføre den digitale veien de har begynt, men dette er ikke et krav når det gjelder selve bacheloroppgaven. Et studieår har en varighet på 10 måneder og teller 60 studiepoeng. Bachelor i journalistikk er en heltidsutdanning. Studentene forventes å arbeide med studiet på lik linje med det å ha en fulltidsjobb, ca. 40 timer per uke. For et emne på 7,5 studiepoeng er arbeidsomfanget beregnet til ca. 206 timer. Fordelingen mellom lærerstyrt undervisning og selvstendig arbeid fremkommer i de enkelte emnebeskrivelsene, normalt 36 timer forelesning og 170 timer eget arbeid. Se også figur 1 på neste side for progresjonen gjennom de seks semestrene. Studieplan Bachelor i Journalistikk, NKH 7

8 1 sem FOKUS: I 1. semester introduseres studentene for beina vår utdanning hviler på er 1) Grunnleggende journalistikk. Vi skal være veldig praktiske, det vil bransjen, og det lærer studentene mest av. Vi skal 2) være digitale, det er framtida. 3) Vi skal ha et stort fokus på etikk, det er avgjørende for troverdigheten, vår egen, studentenes, journalistikkens. Og vi skal kunne mye om samfunnet rundt oss, det vil skille oss fra andre i en verden der vesentlighet ikke alltid er viktigst. Fokus er på grunnleggende opplæring i journalistikk, ide, research, metode, kildebruk, struktur, etikk. 2 sem FOKUS: I 2. semester begynner vi å publisere. Det innebærer at ryggmargsreflekser må være på plass og vi kan gi oss i kast med ulike tema og lære teknikker for hvordan vi presenterer stoff, skriftlig, men også med design og bilder. Vi skal drifte vår egen nettavis og vi skal kunne operere som avisjournalister individuelt og i team. Men vi er fortsatt i en læringsfase og bedriver grunnleggende opplæring av journalistikk. Fokus er fortsatt på grunnleggende opplæring, men med betydelig flere strenger å spille på og med høyere krav til kvalitet. 3 sem FOKUS: I 3. semester introduseres studentene for videojournalistikk. Vi skal kunne filme, redigere og publisere levende bilder. TV er ikke forbeholdt de tradisjonelle kanalene, nettavisene der de fleste jobbene vil være i framtida krever ferdigheter på video. Vi opprettholder bruke av nettavis og stiller større krav til egne ideer, raskere arbeid og kunnskap og pågangsmot til å gå løs på ulike tema - også utenfor komfortsonen. Studentene skal i løpet av dette semesteret opparbeide en trygghet stor nok til å kunne gå i praksis i starten av det neste. Økt nysgjerrighet og samfunnsbevissthet er også viktig nå før fulltids jobb venter. Fokus er å beherske videojournalistikk, være forberedt på praksisperioden og tilegne seg større kunnskap om viktige samfunnsforhold. 4 sem FOKUS: 4. semester starter med praksisperiode der studentene er i full jobb i norske medier i to måneder. Normalt er læringskurven svært bratt og studentene får beviset på at de kan mye. Mange vil få tilbud om å fortsette som frilansere og tilkallingsvikarer. Tilbake fra praksis får vi "flere journalister og færre studenter". De kan nå jobbe i mediene samtidig som de tilegner seg økt kunnskap. Et stort og viktig samfunnsfag, der vi løfter blikket ut av Norge og diskuterer vesentlige globale problemstillinger, bidrar til økt kunnskap. Her kommer også en studietur. Til slutt kommer også et etikkurs på et høyere nivå enn i første klasse. Fokus er først og fremst å overbevise i praksisperioden. Deretter økt kunnskap om verden rundt oss. 5 sem FOKUS: I 5. semester kan studentene søke om utveksling til utlandet. Vi tilbyr en fordypning i digitale medier som starter med pressehistorie. Mediebransjen har gått fra blylodd til twitter. Hva blir det neste? Journalister i dag må være til stede på sosiale medier og ta i bruk de verktøy menneskene i samfunnet benytter, vi skal gjerne være tidlig ute. Vi fortsetter å bruke levende bilder og ser hvilke muligheter som finnes til å dokumentere hendelser og få det raskt ut til folket, kanskje også live! Endelig forteller vi også historier gjennom bilder i et nytt fotokurs. Fokus er framtidas journalist, hva må hun kunne? Sosiale medier medier og bruk av levende bilder er helt sentralt. 6 sem FOKUS: I 6. semester skal studentene skrive sin bacheloroppgave om selvvalgt tema. De må ha ideen, fremme problemstillingen og lage et større arbeid der all kunnskap de har tilegnet seg kommer til syne. Oppgaven skal både ha en teoretisk og en praktisk del. Fokus på å jobbe selvstendig og stolt kunne presentere et godt og viktig og gjennomarbeidet journalistisk arbeid. Figur 1: Oversikt over studiets progresjon gjennom seks semestre Forklaring til figur 1: Progresjonen i semestrene bygger studentens kompetanse gradvis mot selvstendighet innen fagfeltet, både i metode og løsninger. I de fire første semestrene veksler fokuset mellom å tilegne seg og kunne ta i bruk kunnskap, både teoretisk og praktisk. I de to siste semestrene integreres alle fagtrådene og studentene arbeider mer selvstendig med større prosjekter. Studieplan Bachelor i Journalistikk, NKH 8

9 4.1 Emneoversikt Når det gjelder selvvalgt spesialisering i 5. semester, er det begrenset antall plasser for utveksling. Studieplan Bachelor i Journalistikk, NKH 9

10 4.2 Utdyping av studiets struktur ÅR 1: Før emnene tar til ønskes studentene velkommen til en oppstartsuke. Studiemodellen presenteres i sin helhet. Vi går gjennom arbeidsformen ved NKH og har en forventningsavklaring. Hva forventer studentene av utdanningen? Hvilke krav stiller vi til studentene? Nyhetsjournalistikk 1 og 2 er sammen et stort grunnleggende emne i journalistikk. Her skal studentene beherske nyhetsartikkelen som sjanger, lære seg å skrive gode titler og poengterte ingresser, finne minst to kilder til hver sak og kunne presentere dette på en strukturert og lett forståelig måte. I tillegg til forelesninger og praktisk arbeid med nyhetsjournalistikk, vil innføring i grunnleggende mediekunnskap og presseetikk gå hånd i hånd med det praktiske arbeidet. I del 2 når rammen er på plass økes kravene og vanskelighetsgraden på oppgavene som gis. Eksempelvis kommer krisejournalistikk inn. Alle artikler studentene skriver er reelle fra dag 1. Vi bruker også eksterne samarbeidspartnere som gir studentene en utfordring. Blant annet kan vi delta på katastrofeøvelse iscenesatt av Politidirektoratet og skildre den. Og vi har et samarbeid med Presseforbundet som gir studentene reelle PFU-saker i sanntid mens de behandles i Pressens Faglige Utvalg. Skriveglede er en forutsetning for de fleste journalistjobber. Kreativ skriving tar for seg ulike deler av skriveprosessen og er ment å oppmuntre til å leke med språket og se mulighetene. Språk generelt er en svært viktig del av journalistutdanningen, og vil også være gjenstand for oppmerksomhet i alle fag, og også som egne økter underveis spesielt i de første tre semestrene. Retts- og kriminaljournalistikk avløser nyhetsjournalistikk og studentene sendes i Oslo tinghus for å dekke rettssaker. Presseetikk og pressejuss har også her en sentral plass. Referat- og reportasjesjangrene utfordrer studentenes evne til å lytte og observere når ønskede intervjuobjekter ikke er oppnåelige. Hele semester 1 er øving i utøvende journalistikk, og vi publiserer normalt ikke sakene. I andre semester starter vi derimot med Publisering. Utdanningen har egen nettavis - der alle saker fra nå av kan publiseres. Det innebærer at studentene må beherske publiseringsverktøyet WordPress og bildebehandlingsprogam, men ikke minst også ha oppnådd en forståelse av det trykte ords makt, så også her kommer etikkundervisning sterkt inn. Studentene skal også forstå at visuelt uttrykk er viktig, og de lærer layout og design og skal i tillegg til å kunne publisere i nettavis og kunne lage magasin på nett. Bildet er en viktig del av journalistikken, og i forbindelse med publiseringsemnet får studentene også Foto. Studentene får grunnleggende fotoopplæring og skal være i stand til å ta gode bilder selv. Både teknikk og komposisjon er viktig. Foto er også en naturlig del av det første, rene journalistiske emnet i andre semester Feature. Her introduseres studentene for en helt ny sjanger etter at de hittil stort sett har beveget seg innen nyhetssjangeren. Observasjon som metode og økt fokus på intervjuteknikk er deler av hva featureemnet innebærer, og oppgavene er nå å skrive lengre reportasjer og portrettintervju. Som et siste emne i år 1 kommer Lokalavis. Her skal studentene organisere seg i redaksjoner og sammen lage lokalaviser for en bydel eller et område. De skal ta i bruk alt de Studieplan Bachelor i Journalistikk, NKH 10

11 har lært gjennom året og presentere nyheter i ulike sjangre som en naturlig finner i avisen sport, nyheter, kultur, portretter og reportasjer. ÅR 2: Kravene til digitalisering blir større, og mediene krever nå at nyutdannede journalister behersker mer enn å skrive. Nå introduseres studentene for Videojournalistikk og de må presentere stoffet på en annen måte enn som skrivende journalister. I tillegg til å presentere god journalistikk uavhengig av plattform, må studentene også tilegne seg de tekniske ferdighetene som behøves for å filme, redigere og publisere video på nett, blant annet ved å beherske redigeringsprogram. Videokunnskapene kan studentene ta med seg inn i Tverrfaglig samarbeid i kreative team. Kreativitetsteori skal forstås, men også settes ut i praksis. Studentene blir utfordret i grupper på tvers av utdanninger og må sammen finne de gode løsningene. Video kan være en av flere gode måter å presentere et resultat, men studentene skal også fremstille og reflektere over prosessen og de utfordringene de har møtt, for eksempel gjennom blogging. Studentene skal sammen med Bachelor i Grafisk design og Interiør utvikle et redaksjonelt produkt. Nettavisen følger studentene gjennom hele utdanningen. I tredje semester er det ikke lenger nok å kunne publisere en godt gjennomarbeidet sak med bilder eller video. Nå skal det også skje fort. Som et viktig ledd i praksisforberedelsene stilles det nå helt andre effektivitetskrav til studentene. De må stille om morgenen med en god ide, helst flere, få de godkjent, gå ut og gjøre jobben, publisere og gå hjem. Helst innen en normal arbeidsdags antall timer. Gjennom hele utdanningen er studentene blitt gjort oppmerksomme på de krav som stilles til journalister. I samfunnsoppgaven en journalist har, må en helst kunne litt mer enn mange andre om samfunnsrelaterte spørsmål. Før praksis legges det også vekt på Samfunnskunnskap. Kultur, samfunn, forvaltning og politikk er områder en journalist må kunne noe om, og den norske delen av vårt store samfunnsfag kommer også i tiden rett før praksisperioden. I januar og februar i fjerde semester etter halvannet års grunnleggende opplæring kommer et av utdanningens høydepunkt. 2 måneder fulltidsjobb som journalist i norske medier i Praksisperioden. NKH skaffer studentene praksisplass etter ønsker og kvalitet dersom de har normal studieprogresjon. Samarbeidet med bransjen er omfattende og har pågått lenge, og lærere og ledere har et bredt kontaktnett. Studentene kan få praksis i alle typer medier, fra VG og Dagbladet, NRK og TV2, til lokalaviser, ukeblader, ideelle organisasjoner og andre som skolen har kontakt med. Praksisperioden er beskrevet som en del av den sentrale journalistavtalen i arbeidslivet, og NKH forholder seg til denne. Etter praksis har studentene fått verdifulle kontakter og mange også avtaler om videre jobb som frilansere, tilkallingsvikarer, eller fått tilbud om sommerjobb. På skolen venter nå del 2 av Samfunnskunnskap internasjonale forhold. Hvorfor inntraff finanskrisen? Hva er årsakene til Kinas og Indias fremvekst? Husker vi egentlig humanitære katastrofer, og hvorfor ender noen land i krig eller borgerkrig? Forstår vi årsakene til Andre verdenskrig eller hvordan folk i Øst-Europa hadde det under den kalde krigen? Vi løfter blikket ut av Norge og ser både tilbake i tid, diskuterer aktuelle problemstillinger og reflekterer over framtida. I begge samfunnsfagene skal studentene i tillegg til å lese, høre og skrive journalistiske tekster, også jobbe med analyseoppgaver som setter fokus på ulike emner. Den etiske journalisten finnes oftere på en høyskole enn i en avisredaksjon. Det er vår oppgave å gjøre studentene så etisk bevisste som mulig mens de har tid og ressurser til å diskutere og reflektere over problemstillingene. I den virkelige verden er kravet til leveranse Studieplan Bachelor i Journalistikk, NKH 11

12 så stort at de gode diskusjonene kan få dårligere kår. Da må de etiske vurderingene sitte i ryggmargen. I siste emne før sommeren år 2 går studentene gjennom Retorikk og kommunikasjonsetikk. En videreføring av presseetikken de har i ulike emner gjennom første år, og med mer erfarne studenter som kan gå enda dypere inn i materien. ÅR 3: Digitale medier, avansert research på internett, bruk av fotokamera, sosiale medier og en innføring i videojournalistikk og Nett-TV har studentene allerede fått i den grunnleggende journalistiske opplæring gjennom de første tre semestrene og fått testet ut i praksisperioden. Fordypningen i femte semester er også innen Digitale medier. Studentene går lenger i bruk av videojournalistikken. De skal kunne anvende et speilreflekskamera til å filme, de skal kunne redigere på nett og publisere. Men de skal også kunne ta fram mobiltelefonen fra lomma og filme og redigere der og da før de sender det hjem eller ut på nettet. Eller hva med å sende LIVE fra gata? Dette blir mer avansert Web-TV og videojournalistikk. Å surfe eller chatte på Facebook er ikke det samme som å bruke Facebook aktivt som journalist. Politiet legger ut meldinger på Twitter. Vi må være der. Journalister må kunne overvåke samfunnet der menneskene er, analysere det de finner og kunne bruke det strategisk i journalistisk arbeid. Hva er trendene? Hvilke konsepter skal de velge? Hvilke veivalg gjør de? Og ikke minst: Hva er det neste de må kunne? Bruk av sosiale medier i journalistikken er allerede svært fremtredende og blir enda viktigere i framtida. Studentene skal også kunne utøve Historiefortelling gjennom bilder, og da må fotokunnskapene være på et høyere nivå. Fotojournalisten er dyktig på å skrive, men også på å ta de gode bildene som er enda sterkere enn ordet. Klarer de ta det bildet som er opphav til uttrykket et bilde sier mer enn tusen ord? Og endelig bør studentene kunne sette dette inn i et historisk perspektiv og reflektere. En gang laget vi avis med bly som typografene satte så svetten silte i sene nattetimer så du og jeg utrolig nok kunne åpne døren og finne nyhetene rykende varme på dørmatta. Siden kom bildet som en revolusjon. Men mørkerommet finnes ikke lenger. I stedet har den digitale revolusjonen snudd opp ned på mediene. Vi live-streamer det meste før vi twitrer om det og publiserer en rad med bilder på Instagram-kontoen som er lenket til Facebook-siden vår. Kommunikasjon i et historisk perspektiv trekker trådene fra typografi til Twitter. I starten av sjette semester får studentene Vitenskapsteori og metode for deretter å skulle hengi seg til sin bacheloroppgave resten av semesteret. Bacheloroppgaven er selvvalgt. Studentene må selv ha ideen, fremme en problemstilling og få den godkjent. Avhengig av tema tildeles en veileder som kan brukes i prosessen. Bacheloroppgaven er et større arbeid, der det stilles klare krav til teori, analyse og refleksjon, men som også skal utformes som et praktisk arbeid. Det kan være en dokumentarfilm, en blogg, et magasin eller en nettavis. Her er ingen grenser. Det kan være naturlig å gjøre noe digitalt og gjøre bruk av kunnskapen opparbeidet gjennom studiet, men papiravisen er ikke død, og ofte oppstår helt andre spennende oppgaver. Valg av emne og tema er fritt og studenten må være bevisst på bruk av metode. Studieplan Bachelor i Journalistikk, NKH 12

13 5. Inn og utveksling NKH har gjennom de siste årene jobbet strategisk med internasjonalt samarbeid, og har per i dag formelle samarbeidsavtaler med 15 ulike universiteter i Europa, Australia og USA. Per i dag velger rundt 30 % fra NKH årlig å videreføre sin utdanning ved et av disse universitetene, etter avsluttet utdanning ved NKH. Gjennom de siste årene har vi jobbet aktivt for å styrke disse samarbeidsrelasjonene til også å omfatte andre områder enn studentutveksling. Dette omfatter: Utveksling av fagstab Studiebesøk ved de aktuelle universitetene for studentene Studentsamarbeid om konkrete prosjektoppgaver Faglig samarbeid mellom faglige ansatte Diskusjoner rundt potensielle felles forskningsprosjekter Deltakelse på internasjonale utdanningskonferanser Utstrakt grad av besøk mellom NKH og universitetene Dette arbeidet har vært prioritert gjennom blant annet at både ledelsen og faglige ansatte jevnlig har besøkt våre internasjonale partnere. Dette svært omfattende internasjonaliseringsarbeidet, som NKH har drevet med i en årrekke, har lagt grunnlaget for hvordan vi har jobbet med internasjonalisering også for dette studiet. Vi har per i dag samarbeidsavtaler med flere utenlandske universiteter, knyttet til våre bachelorstudier. Disse avtalene er formalisert gjennom en MOU, og omfatter forskningssamarbeid, samarbeid rundt aktuelle prosjekter knyttet til studentene, studentutveksling og videre Masterstudier. For BA i journalistikk kan studentene velge utveksling til universiteter som Deakin University i Melbourne Australia og Southampton Solent University I Southampton en time utenfor London, men også andre universiteter fagmiljøet har god kontakt med. For å skape et internasjonalt miljø også for studentene som tar semesteret hjemme, vil vi åpne for innveksling i 5. semester, og vi vil gjennom våre avtaler med ovennevnte og andre universiteter internasjonalt, jobbe for å rekruttere studenter til Norge. Som det fremkommer av emnebeskrivelsene vil hele eller deler av undervisningen i 5. semester gjennomføres på engelsk. 6. Master-muligheter Etter å ha fullført Bachelor i Journalistikk vil studentene være kvalifisert til å søke på Masterprogrammer i Norge og utlandet. I Norge er Master i Journalistikk ved Universitetet i Oslo, og Master i Dokumentar og Journalistikk ved Høgskolen i Volda aktuelle alternativer. Ved våre samarbeidspartnere er studentene kvalifisert til å søke på blant andre Master of design (Media & Communication) ved RMIT og MA journalism Print/Online Pathway, ved London College of Communication. Det gjøres oppmerksom på at det kan være strenge opptakskrav på enkelte av disse studiene. Studieplan Bachelor i Journalistikk, NKH 13