t:yskultur Ettertrykk, helt eller. delvis, er bare tillatt etter spesiell avtale med Selskapet for Lyskultur.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "t:yskultur Ettertrykk, helt eller. delvis, er bare tillatt etter spesiell avtale med Selskapet for Lyskultur."

Transkript

1 I:Ys Itur

2 Dette er 1. utgave av publikasjonen utgitt i september Denne publikasjon er laget på forslag fra et utvalg bestående av: Sjefarkitekt MNAL Lyder Braathen, SBED, formann Rådgivende ingeniør Kaare M. SkaIlerud, SKALLERUD IGP AlS, sekretær Teknisk konservator Arne Bakken, Etnografisk museum Direktør Halvor Eikeland, Perma Tekniske Artikler AlS Sjefingeniør Torgeir Sogge, Norsk AlS Philips. Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Nr. 7 Nr. 8 Nr. 9 Nr. 10 Nr. 11 Nr. 12 Nr. 13 Nr. 14 Nr. 15 Nr. 16 Nr. 17 Nr. 18 LUXTABELL VEDLIKEHOLD AV LYSANLEGG IDRETTSBELYSNING BUTIKKBELYSNING LYS PÅ BYGGE- OG ANLEGGSPLASSER Utgått, kopier skaffes N0DLYSANLEGG HJEMBELYSNING PLANLEGGING AV BELYSNINGSANLEGG MARINE LIGHTING BELYSNING FOR ELDRE KONTORBELYSNING BELYSNINGS0KONOMI Beregning av årskostnader for belysningsanlegg. Blokk I, Blokk fl 50 sett «Oversiktsskjema/Beregningsskjema» Blokk Il, Blokk fl 100 ekspi. «Samleskjema» ORDBOK I OPTIKK, STRÅLINGSFYSIKK OG LYSTEKNIKK (avgiftsfri) LYS FOR PLANTER INNE INDUSTRIBELYSNING BELYSNING I MUSEER OG SAMLINGER BELYSNING FOR HOTELLER OG OVERNATTINGSSTEDER Publikasjonene utarbeides av utvalg under NORSK LYSTEKNISK KOMITE. Utgiver: t:yskultur Blommenholmveien l Postboks Blommenholm Tlf. (02) Telefax (02) Ettertrykk, helt eller. delvis, er bare tillatt etter spesiell avtale med Selskapet for Lyskultur.

3 1. Forord Selskapet for Lyskultur har med denne publikasjonen laget et nyttig redskap for dem som arbeider i våre museer. Norske museer og museumssamlinger har en viktig oppgave i å dokumentere og synliggjøre vår kulturarv. Selv om det i 1987 var nærmere 5 millioner besøkende i våre 500 museer utover hele landet, så blir konkurransen stadig sterkere fra nye medietilbud. Det betyr at museene må bli flinkere i sin utadvendte virksomhet, bl.a. ved å lage mer spennende og informative utstillinger. I dette arbeidet er riktig bruk av lys et meget viktig hjelpemiddel, ikke bare for å fremheve den enkelte gjenstand, men like mye for å skape en trivelig atmosfære i utstillingslokalene. I tillegg er det viktig å bruke korrekt belysning slik at gjenstandsmaterialet ikke blir skadet. Selskapet for Lyskultur fortjener derfor stor ros for sitt prisverdige initiativ, både fra dem som nå har fått en lærebok i lys og lyssetting i museer, og fra alle oss som skal besøke våre museer i framtiden. Måtte våre museer gå lysere tider i møte! ~'~ Lidvin M. Osiand Fylkeskultursjef Formann i Statens Museumsråd

4 2. Innhold 1. FORORD 3. INNLEDNING a. Museets hovedfunksjoner b. Belysning sett i forhold til museets funksjoner 3 c. Belysning av sekundære områder 3 4. BELYSNING OG KONSERVERING, KLIMAKRAV a. Årsak til skader på museumsgjenstander. 4 b. Lysets nedbrytende virkninger 4 c. Anbefalte grenseverdier 5-6 d. Vanlig forekommende feil 6 5. BRUK AV DAGSLYS a. Tilgangen av dagslys 7 b. Samvirkningen mellom dagslys og rom, praktiske eksempler 7 c. Samvirkning mellom dagslys og kunstig lys 8 6. BRUK AV KUNSTIG BELYSNING a. Lysfarge og fargegjengivelse 10 b. Lyskilder 11 c. Armaturer I I d. Strømskinnesystemer BELYSNING I UTSTILLINGER a. Grunnleggende forutsetninger og kvalitetskrav 16 b. Valg av belysningsprinsipp 16 c. Belysning i utstillingsmontre 18 d. Bakgrunnsmaterialer, farger og strukturer FORSLAG TIL PRAKTISKE LØSNINGER a. Lysømfintlige gjenstander 19 b. Delvis lysømfintlige gjenstander 20 c. Ikke lysømfintlige gjenstander TEKNISKE INSTALLASJONER a. Vinduer 22 b. Forskrifter og krav 22 c. Alminnelige installasjoner 23 d. Belysning og sikkerhet 23 e. Drift og vedlikehold 23 IO.HENVISNINGER OG REFERANSER a. Tilgjengelig litteratur 24 b. Artikkelhenvisninger 24 Forsidebilde fra utstillingen «Keiserens Hær», Høvikodden 1985, arkitekt Sverre Fehn. Foto: Teigen. 2

5 3. Innledning Det greske ordet Museion, tempel for de ni musene (muse, en av de ni gudinner for kunstartene), er opprinnelsen til benevnelsen museum. Selv om navnet har røtter helt tilbake til antikken er museer og samlinger, i vår forståelse av begrepet, først utviklet etter den franske revolusjon. Dermed ble det nittende århundrede museenes centennium i pakt med adelskapets ideer om folkeopplysning. Samlinger i slott og praktfulle villaer ble åpnet for allmenheten. En tradisjon som førte til en forståelse av at museer skulle huses i monumentale herskapelige bygninger. Den rolle de tidlige museer spilte for den nasjonale prestisje, har også hatt betydning for denne utvikling. Grandiose museer ble reist, med høye saler og svære trappehaller i kostbare materialer, oftest i klassiske eller historiske stilarter. De store verdensutstillingene i mellomkrigstiden førte til ny kunnskap om presentasjonsform og utstillingsteknikk. Det var imidlertid først i årene man for alvor tok konsekvensene av at den tradisjonelle museumsarkitektur var funksjonelt utilfredsstillende og i all sin herskapelighet virket avvisende på publikum. De funksjonalistiske tendenser i arkitekturen kom således sent inn i museumsplanleggingen og i planleggingen av belysning i museer og samlinger. Bevisstheten og den kontinuerlige forskning for å utvikle nye lyskilder som gir best mulig fargegjengivelse, effekter og stemninger samt reduserende skadevirkninger gjør at man kan hevde: Lysteknikkens utvikling og bruken av den i utstillingsøyemed, vil bli stående i fremste rekke blant de teknologiske nyvinninger innen museumsetaten i dette århundrede. a. Museets hovedfunksjoner Museer og samlinger er og har vært svært forskjellige. De varierer fra det enkleste raritetskabinett til imponerende palasslignende universitetsmuseer. Men innenfor dette mylder og mangfold kan man dele museene inn i to hovedgrupper, de som skildrer menneskenes liv og historie og de som skildrer naturens historie og utvikling. Felles for moderne museer og samlinger er at de skal samle og bevare et materiale som er interessant for forskning og verd å stille ut til glede og opplysning for publikum. Dermed kan man dele museenes hovedfunksjoner i fire: - Innsamling - Bevaring Forskning - Formidling Disse fire grunnfunksjonene betraktes av museene som like viktige, men for allmennheten er bevaring og formidling det primære. Disse krav, om at museenes materiale skal bevares og samtidig skal kunne sees og studeres av alle, er et konfliktfyllt område. I museer oppstår et motsetningsforhold mellom konservering og formidling. Gjenstandsbevaring er en enklere oppgave når materialer er oppbevart i magasinene enn når det er eksponert på en utstilling. b. Belysning sett i forhold til museets funksjoner Museenes utstilling består som hovedregel av orginale gjenstander som skal formidle et budskap. I utstillingen skjer en direkte konfrontasjon mellom betrakter og budskap, publikum og gjenstand. Når gjenstanden på denne måten settes i fokus, får belysningen spesielt stor betydning for tolkningen av det budskap som søkes formidlet. Ved feil belysning kan enkelte farger i skalaen forvrenges og dermed forstyrre kunstnerens intensjoner. Direkte lys skaper skygge. Skyggevirkningen ved uheldig belysning kan forvrenge den egentlige formen i en skulptur og dermed påvirke betrakterens forståelse og opplevelse. Kaldt lys i en montasje som skal formidle nærhet og varme vil likeså forkludre budskapet. Riktig lys er en absolutt nødvendighet i utstillinger og et vesentlig virkemiddel. Det må imidlertid planlegges og brukes på en slik måte at det yter utstillingsobjektene rettferdighet og slik at lysømfintlig materiale skades minst mulig. Som vi skal se senere, kan man ved hjelp av et forholdsvis enkelt hjelpemiddel regne ut hvor stor lyspåvirkning ømfintlig materiale vil kunne utsettes for ved forskjellige lyskilder. c. Belysning av sekundære områder Museenes sekundære rom som korridorer, kontorer, inngangspartier, kantiner og allmenne rom er mer eller mindre adskilt fra de typiske utstillingene, verkstedene etc. I disse rom er det nyttig å følge anbefalingene i Lyskulturs publikasjoner som for eks. «Luxtabell», «Planlegging av belysningsanlegg», «Belysningsøkonomi» og «Kontorbelysning». I museer der de sekundære rom er knyttet tett sammen med utstillingsarealene, er det viktig å belyse arealene på en måte hvor samhørigheten understrekes. Dette kan gjøres ved at man velger de samme belysningsprinsipper i såvel publikumsrom som tilstøtende arealer. Dog må man påse at dette ikke går på bekostning av at de som har sitt daglige arbeid i lokalene får dårligere arbeidsforhold. Dette gjelder f.eks. krav til belysning på arbeidsplasser, hensyn til rengjøringsfunksjonen, driftstekniske forhold etc. 3

6 4. Belysning og konservering - klimakrav a. Årsak til skade på museumsgjenstander Man skiller mellom skader som skyldes voldsom ytre påvirkning som brann, hærverk, vannskade og skader som skyldes gjenstandens umiddelbare omgivelser, som for eksempel påvirkningen av lys og klimatiske forhold, spesielt luftens fuktighet. Endringer i luftfuktigheten fører til at materialer tar opp eller avgir fuktighet til luften. Dette kan føre til en lang rekke skader som kan forhindres når den relative fuktigheten holdes stabil. Luftfuktigheten bør stabiliseres på et fast nivå mellom 40 og 60%. Over 40% for å hindre uttørking og sprekkdannelse i organisk materiale og under 60% for å hindre angrep av mikroorganismer. Lys kan påvirke klimaet Innfallende sollys og varmen fra mange lyskilder får temperaturen til å stige og forstyrrer derved stabiliteten i relativ luftfuktighet. Den energimengde som tilføres utstillingen i form av lys må derfor begrenses nøye i forhold til kravet om stabil luftfuktighet. Mye er vunnet ved å sette lysnivået så lavt som mulig for å hindre lysskader og redusere utgifter til klimatisering. b. Lysets nedbrytende virkninger Farger blekes av lys. På grunn av de moderate fargestoffenes holdbarhet og bruk/kast-mentaliteten har denne viten mistet mye av sin betydning i hverdagen. Dette gjelder imidlertid ikke for museene, som er pålagt å bevare eldre materialer som ikke har de samme lysekte kvaliteter som moderne stoffer. Museene må derfor skjerpe sin bevissthet slik at kunnskapen om tings forgjengelighet holdes levende. Lys skader alle organiske materialer ved fotokjemisk reaksjon. Skadene oppstår når lysstrålene treffer en gjenstand, og siden de fleste overflater er ugjennomtrengelige for lys vil nedbrytningen være sterkest på eller i nærheten av overflaten. Uten lys vil denne type nedbrytning ikke skje. Man kan derfor si at alle belyste organiske materialer er i faresonen. Med organisk materiale menes alt som har sin opprinnelse i dyr eller planter. Som eksempler kan nevnes papir, bomull, lin, tre, pergament, lær, skinn, pels, hår, fjær, silke, ull, fargestoffer, oljer, lakk, ferniss, syntetiske fargestoffer og plastmateriale. Uorganiske materialer som metaller, porselen, glass, sten, edelstener osv. skades ikke av lys. Man kan dermed dele inn gjenstandene etter lysømfintlighet og regulere lysstyrke og eksponeringstid etter det. Det er imidlertid viktig å huske at mange gjenstander er sammensatt av flere materialer slik at om stålet i et sverd godt tåler høyt lysnivå vil den fargede silkesløyfen på skjeden kreve svakere belysning. Her beveger man seg i et konfliktfylt område hvor det oppstår et motsetningsforhold mellom to av museets hovedfunksjoner, bevaring og formidling. For sterkt lys i en lang periode kan føre til at ~jenstander lider ubotelig skade og at museumsgjenstander «forbrukes». I slike utstillinger må derfor belysningsstyrken reduseres og eksponeringstiden kortes ned. Det er en brukbar tommelfingerregel at «skadevirkningene halveres ved enten å halvere belysningsstyrken eller halvere eksponeringstiden». For å gi et bilde av de skadevirkningene som forårsakes av lys ved de forskjellige bølgelengder er det introdusert en skala med «relativ skadefaktof» for den synlige delen av lysspekteret. For å beskrive den «mulige skade» som en effekt av lysets bølgelengde, kan man bruke en formel for å kunne beregne denne. Formelen uttrykker mulige skadeeffekter forårsaket av lyskilden uttrykt ved dens skadefaktor D/fe. (damagefaetor.) Skadens omfang avgjøres av: I Gjenstandens oppbygning/sammensetning. Il Belysningsstyrken. III Lysets spektrale sammensetning. IV Eksponeringstiden Følgende formel gjelder for relativ skade når lyskildens skadefaktor er kjent. Denne fåes oppgitt av lyskildefabrikanten. «Skade» = E x D x T fe E :Belysningsstyrke i Lux. D/fe: Lyskildens skadefaktor 10,76 lux (En fe = 10,76 lux) T: Eksponeringstiden i timer. 4

7 Siden det finnes tusenvis av forskjellige gjenstander, har en valgt å vurdere en såkalt «mulig skade» som skyldes belysningen ut fra en standard. Dette betyr at bare belysningsstyrken og belysningens spektrale sammensetning er tatt med i betraktningen. Man skal også merke seg at armaturer kan forandre lysets spektrale fordeling. Dette gjelder spesielt lukkede armaturer med glass, plast eller andre avskjerminger. Relativ «skadefaktof» D/fe for noen lyskilder, samt deres lysfarge, (K). Lyskilde Zenit Dagslys uten sol Overskyet. K Sollys Lysrør-hvit Lysrør-varm hvit Lysrør-varm hvit de luxe D/fc 4,8 1,52 0,79 0,26 0,20 0,12 Dagslys gjennom 4 mm vindusglass gir en skadefaktor D/fc - 0,43-0,68. Tabellen nedenfor viser skadefaktoren for lys med ulike bølgelengder. Av tabellen går det frem at kaldt lys er mere energirikt enn varmt lys med hensyn til UVstråling. Farge Bølgelengde VV 300nm Fiolett 400 nm Blått nm Grønt nm Gult 560 nm Orange nm Rødt 660 nm Relativ skadefaktor D 7,75 0,66 0,20 0,037 0,007 0,0005 O c. Anbefalte grenseverdier De store internasjonale konserveringsinstitutter har utarbeidet noen grenseverdier for belysningsstyrke som ikke bør overskrides. Disse er inndelt i tre grupper: 1. Særlig følsomme materialer. 50 lux. Eksempler på slike materialer er: Tekstiler, kostymer, akvareller, tepper, tapisserier, trykk, tegninger, frimerker, manuskripter, malerier i tempera, tapeter, farget lær, naturhistoriske materialer i farger, som pels, fjær og botaniske prøver. 2. Moderat følsomme materialer. 150 lux. Eksempler på slike materialer er: Oljemalerier, ufarget lær, horn, ben, elfenben, tre, lakk og lakkarbeider. 3. Materialer som er upåvirket av lys. Eksempler på slike materialer er: Metall, sten, glass, porselen, glassmaleri, smykkestener og emaljearbeider. Belysningstiden bør imidlertid begrenses til et minimum. Straks etter stengetid i utstillingen bør alt lys slukkes, og gardiner trekkes for eventuelle vinduer. Disse grenseverdiene må betraktes som veiledende. På side 6 gjengis en tabell som er lånt fra den danske «Bevaringshåndbogen». Den kom ut i Tabellen gir en oversiktover en lang rekke materialer og deres anbefalte oppbevaringsforhold. Dagslyset inneholder f.eks VV-stråling, lys og lr-stråling. For å kunne sammenligne evt. skadevirkninger for to lysanlegg som ikke har samme belysningsnivå, kan en ikke bare sammenligne D/fc tallene for de aktuelle lyskilder. Vi må da se på produktets belysningsstyrke E multiplisert med skadefaktoren D/fc for de aktuelle anleggene. Da det stadig kommer nye typer lyskilder og eldre typer kontinuerlig forbedres, er det best at man kontakter fabrikanten for opplysninger. Selv «tilsvarende» typer kan variere sterkt fra fabrikant til fabrikant med hensyn til fargegjengivelse, lysfarge og skadefaktor. 5

8 Tabell som viser anbefalte verdier for belysning, temperatur og luftfuktighet. Materiale Lys- Relativ Temp. Belysning følsom- luftfuktighet het (RF) Utstilling C Magasin Botanisk materiale... l periodevis belysning mørke Metaller o % Keramikk % Glass: 50-60% generelt med glassyge % Sten (natursten) Fossiler C 45-55% Gips % Plast % periodevis belysning mørke Gummi og ebonit o 2 lo-15 C 0-60% periodevis belysning mørke Magnetbånd C 40-60% periodevis belysning mørke Lydbånd... 2 lo-20 C 40-60% periodevis belysning mørke Grammofonplater... 2 lo-25 C 40-60% periodevis belysning mørke Fotografisk materiale: minimumskrav... 2 under 21 C høyst 50% periodevis belysning mørke ideelle krav C 30% mørke Tre: alun-konservert % femis/petroleum konservert % polyethylenglycol konservert % voks/harpiks konservert % ubehandlet recent % Tekstiler... l 35-50% periodevis belysning mørke Malerier, farve på tre og lerret % mørke (svakt lys) Papir, farve på papir... l 45-55% periodevis belysning mørke Pergament o l 50-60% periodevis belysning mørke Hud, skinn, lær... 2 lo-15 C 45-55% periodevis belysning mørke Ben, elfenben, horn % periodevis belysning mørke Zoologiske preparater: generelt % periodevis belysning mørke insekter % periodevis belysning mørke 6

9 5. Bruk av dagslys a. Tilgang av dagslys Dagslyset varierer fra lux i solen en klar sommerdag, til noen få hundre lux en overskyet høstdag. Tilgangen varierer med tid og sted. Norge ligger i den tempererte og polare sone. Dagslyset er svakt over deler av året og det er mange overskyede dager. Når vi ser bort fra direkte sollys, har vi i landet rundt ekvator det sterkeste lyset fra reflekterende flater på bakken, mens vi hos oss har mest glede av lyset fra himmelhvelvingen. For å dra nytte av dagslyset bruker vi derfor overlys eller høytsittende vinduer og lyset fra disse må vi søke å avpasse i riktige mengder og dirigere i ønskede retninger. Mange museer og gallerier har sidelys som eneste dagslyskilde (eller i tillegg til overlys). Det kan være aktuelt å bruke sidelys i lokaler og nybygg hvor overlys ikke er mulig på grunn av overliggende etasjer. Lyset blir da lett utilstrekkelig eller ujevnt fordelt, også fordi det kan være skyggende dalsider, trær eller bygninger utenfor. Nivået på dagslys inne uttrykkes som en prosentdel av lyset ute, og er blant annet avhengig av størrelse og plassering av vinduene. (Se forøvrig kap. 7k.) I Louisiana Kunstmuseum på Sjælland, Danmark. Eksempelpå samvirke mellom rom og landskap. Tilstrekkelig store vinduer reduserer blendingen. Reflekterende lys fra gulvet bidrar til en god lysfordeling i rommet. Vinterstid lengst i nord er dagslyset svakt, om sommeren virker det fra lav vinkel så lenge museet er åpent. Den lave innfallsvinkelen krever spesielle hensyn på våre breddegrader. Det er nødvendig å øve kontroll og særlig beskytte utstillinger mot direkte sollys og himmellys eller fra sterkt belyste reflekterende flater inne. I trange bymiljøer er dagslyset sparsomt samtidig som vinduer mot trafikkerte gater medfører støyproblemer. Lysåpningene må da rettes mot åpne plasser eller i retninger hvor lyset om mulig er mer stabilt. Samme vurdering legges til grunn hvor landskapet stenger mot en side, men er åpen mot en annen. Om vinteren vil reflekser fra åpne snøflater kunne bidra til å gi tilstrekkelig dagslys., l' I'1\ I, I, I, I ' I ' I ' I \ I, I, <:J <J b. Samvirkning mellom dagslys og rom, praktiske eksempler Variasjoner av lys og bruk av dagslyset med sine mange skiftninger av farger og styrke gjennom årstidene og døgnets timer, har bestandig stått sentralt i utformingen av bygninger og rom. En levende, men kontrollert variasjon av lys gjennom hele museet er nødvendig for å holde den besøkendes interesse fangen. Det inkluderer alle gjøremål under besøket, fra dyp konsentrasjon om utstillingen til avkobling gjennom å lese, hvile, spise, kjøpe kort og plakater. Utsikt gjennom sidevindu kan være et aktivum i seg selv som avkobling og som viktig retningsorientering og kilde til trygghet. Maegt stiftelsens museum i St. Paul-de-Vence, Frankrike. Arkitekt Sert. Lys fra to retninger innebærer sporadisk blending fra direkte sollys. 7

10 Selv om blendingen er uakseptabel i utstillingssammenheng kan dette være en stimulans når det brukes kontrollert i museumsmiljøet forøvrig. Moderne lysdesignere bruker av og til blending til å aktivisere rom og motarbeide «dødt» lys. Fra skulpturer i solide, varige materialer regner mange dagslysets skiftninger som særlig virkningsfullt, i mange tilfeller nyttes derfor skulpturgårder i fri luft. Teknisk sett er det i dag langt på vei mulig å etterligne dagslysets kvaliteter med kunstig lys. Det bør ikke forhindre at dagslyset benyttes der hvor det er tilgjengelig når man bare tar de nødvendige forholdsregler for å kontrollere det. Overlys gir mest stabilt lys. Er dette ensidig nordvendt vil fargene virke kalde og ubehagelige. Ensidig lys gjør det også vanskelig å fordele lyset via reflekterende flater slik at skyggefulle partier unngås og plassen for utstillinger blir begrenset. Da kan mindre solvendte lysåpninger være et hjelpemiddel. I Nord-Jyllands Kunstmuseum, Aalborg, Danmark. Arkitekt Aalto. Reflektert dagslys fordeles godt. For å unngå ubehagelige reflekser og blending fra direkte sollys kan vi benytte faste eller regulerbare persienner, halvtransparente gardiner eller diffust glass. Faste persienner planlegges i forhold til orientering og solvinkel på stedet. Reduksjon av lys eller lyskontraster til akseptabelt nivå kan også skje ved valg av overflateteksturer eller farger i interiøret. Øvre del av vegger i høye lokaler må ikke være ulik lysere enn nedre del fordi utstillingene lett virker skyggefulle. Det børda heller velges en mørkere farge på øvre del. c. Samvirkning mellom dagslys og kunstig lys I oldtiden brukte de speil for å bringe konsentrert dagslys inn i dype huler. I dagens museer gjør vi det enklere og tar det kunstige lyset i bruk. Kunstlyset er en sikker og stabil lyskilde som kan supplere og korrigere dagslyset om dagen og erstatte det på mørke vinterdager og morgen og kveld. Hvor høye sidevinduer anvendes må de øvre partier av veggene i rommet skjermes mot innfallende himmellys. Utsikten vil i enkelte tilfeller måtte rettes horisontalt eller nedover. Dagslyset må da suppleres med godt plassert kunstig lys og varierende med vindustall og størrelse, åpent eller lukket landskap osv. Vinduer kan også utstyres med gråfarget glass, nødig andre farger. Arkitekt Jørn Ulzon's ide ti! kunstmuseum i Si!keborg i Nedsenketgrotte, hvor veggene modulereroverlys mykt og spennende. Ikke bygget. 8

11 Skulpturer og dype relieffer bør ikke ensidig ha for høyt innfallende lys, 45 er en heldig vinkel. Om dagslyset bare er tilgjengelig som overlys må kunstig lys tilføres. Lavere relieffer krever mer direkte rettet lys, til dels sterkt, og gjerne i lav vinkel. Lysnivået rundt utstillingene må avtrappes slik at kontrastene ikke blir for store i synsfeltet. Ved planlegging av de ulike lysfunksjonene vil en kombinasjon av dagslys og kunstlys kunne brukes i en spennende vekselvirkning, av rettet nærlys og fjernt bakgrunnslys. Plassering av de to typer lyskilder i forhold til hverandre må være bevisst. Mange foretrekker å plassere kunstlys ved dagslyskildene slik at romvirkning og utstillingslys blir mest mulig konstant over døgnets timer. Allmennlys til rommet kan tilføres indirekte ved at lyskilden skjermes i nisjer, vegger og tak. Noen planleggere foretrekker å plassere kunstlyset kontrært til dagslyset for å understreke forskjeller til utelyset. Romformene endrer da ofte karakter slik at vi samtidig opplever variasjoner i lysnivået i forskjellige soner av museet og at disse soner innbyrdes endrer karakter når lyset endrer seg ute. Uansett må det primære mål være å fokusere omkring utstillingene. Ujjici-museet i Firenze, Botticellisalen. Sidevinduer over øyehøyde gir riktig lys uten å blende og ubrutte veggflater jar utstillingef: 9

12 6. Bruk av kunstig belysning For å oppfatte farge, linje, proporsjon, volum og perspektiv er vi avhengige av lys. En godt planlagt museumsbelysning må ta utgangspunkt i utstillingsobjektenes egenart, rommets behov og tekniske anleggs muligheter. På slike steder er belysningsstyrken på vertikale og skrå flater ofte av langt større betydning enn den horisontale. For det elektriske belysningsanlegg må en stille meget bestemte krav til: - Belysningsstyrke Lysfarge Fargegjengivelse VV-stråling lr-stråling Blending/luminanser Lysets innfallsvinkler. ~ Røntgen Radio -?> Synlig c..:' D? ~ stråling > > > Varme ~~ Cl ou") Cl o o Cl ~;::; ~ ::e g <:> Nanometer (nm) Det synlige lyset er den delen av det elektromagnetiske spekteret vårt øye kan oppfatte. a. Lysfarge og fargegjengivelse En lyskildes fargetemperatur forteller noe om lysets farge - om den er «varm» rødlig eller «kald» blålig. Fargetemperaturen måles i grader Kelvin (K), og defineres bl.a. ved den temperatur et såkalt «absolutt sort legeme» skaloppvarmes til for å sende ut lys, som har samme lysfarge som de lyskilden sender ut. Det er slik at en relativ lav fargetemperatur gir en rødlig lysfarge, som vi kjenner fra f.eks. en solnedgang (ca K). En høy fargetemperatur gir en blålig lysfarge, og den kjennes fra f.eks. et snedekket vinterlandskap med overskyet himmel (ca K). Ved valg av lyskilde må man derfor foruten å stille krav til fargegjengivelse, ta hensyn til den «lys-atmosfæren» man ønsker, varm eller kjølig. Effekt UV lys... j I I I I i 200'500 c=j+- : lduo 4000 Synlig stråling Bølgelengde nm Lysets spesielle sammensetning har innvirkning på hvordan vi oppfatter farger. Farger kan forvrenges eller delvis endres avhengig av den spektrale sammensetning lyset har. Det kan derfor være store forskjeller i hvordan vi oppfatter den samme fargen ute i dagslys eller inne i kunstig belysning. Det er også store forskjeller lyskildene imellom, selv om de har samme lysfarge. Slikfordeles den effekt en glødelampe avgir. Bare en liten del - ca. 6% - blir til synlig lys. Fargegjengivelse for en lyskilde er et uttrykk for dens evne til å gjengi farger i forhold til en standard. En måte å angi fargegjengivelser på er å bruke fargegjengivelsesindeksen Ra, som er en gjennomsnittsbedømmelse av 8 testfarger fastlagt av Den Internasjonale Belysningskommisjon eie. Vi bruker indekser fra Høy Ra-indeks (større enn 90), betyr god relativ fargegjengivelse, men en må være oppmerksom på at både glødelamper og dagslys kan ha samme høye Ra-indeks selv om fargene gjengis svært forskjellige i de to belysningene. 10

13 b. Lyskilder l de senere år har det vært store fremskritt med hensyn til forbedringer av våre kjente lyskilder, og mange nye energisparende lyskilder er kommet til. En del av disse kan føre til fargeforandringer for enkelte farger selv om de har en høy Ra-indeks. Riktig valg av lyskilde er viktig av økonomiske, estetiske og funksjonelle grunner. Av økonomiske grunner, bør lyskilden velges ut fra dens effektivitet som måles i antall lumen den produserer pr. watt den blir tilført. (Lm/W.) Av estetiske grunner må fargegjengivelse og lysfarge tillegges stor vekt. Av funksjonelle grunner må lyskildens form og størrelse tas med i betraktning. Dette influerer sterkt på armaturvalg og lysfordeling. Vi må huske at lys gir varme. En60Wglødelampetilfører rommet 60W varme. Dette kan være nyttig i den kalde årstid, men gir ubetinget også skadevirkninger. Tidligere ble det stort sett brukt glødelamper og lysrør' i utstillingslokaler, i dag kan vi i tillegg til disse velge blant en mengde nye energisparende lyskilder. l en moderne museums- og utstillingsbelysning kan nesten samtlige lyskilder på markedet være aktuelle. De viktigste er: 1. Glødelamper 2. Halogenglødelamper 3. Lysrør 4. Kompaktlysrør 5. Kvikksølvdamplamper 6. Kvikksølvhalogenlamper 1. Glødelamper Glødelampen har størst utstråling i den røde del av spekteret, og den avgir også mye varme. Fargetemperaturen er ca K og Ra = 100. Blant glødelampene finner vi også pressglasslamper, toppforspeilede- og reflektorlamper. 2. Halogenglødelamper Ved å tilsette glødelampen en halogengass, har en fått mere lys og lengre levetid. Lampene leveres for vanlig nettspenning, eller for 6, 12 og 24 volt, og kan være meget smalstrålende med innebygget reflektorer. Noen lampetyper leveres også med «kaldtlysspeil» som transmitterer de infrarøde varmestrålene bakover, og derved reduserer varmen i stråleretningen. Halogenglødelampen har fargetemperatur på ca K og Ra = Kvikksølvhalogenlamper. De har høyt lysutbytte og en fargetemperatur på ca K og Ra = 70. Egner seg utmerket tiloverlystak eller store montasjehøyder. 4. Kvikksølvdamplamper Disse lyskildene har små dimensjoner i forhold til lysmengden de gir, og leveres i mange wattstørreiser. Høyere virkningsgrad, men dårligere fargegjengivelse enn kvikksølv-halogenlamper. Som allmennbelysning er de mye brukt i rom med store takhøyder. Fargetemperatur og fargegjengivelse varierer med wattstørreise og type, K og Ra = Lysrør Det finnes et stort antall lysrør som egner seg til museer og utstillinger. Lysrør har høyt lysutbytte og finnes i flere lysfarger fra ca K og Ra-indeks fra Lysrøret ermeget anvendeligtil de fleste formål, når rør med gode fargegjengivelser brukes. 6. Kompaktlysrør og lysrørlamper. Dette er lyskilder basert på lysrørets egenskaper, men som kjennetegnes ved små dimensjoner, høyt lysutbytte og lavt wattforbruk. De overtar mer og mer for glødelampene og finnes i mange wattstørreiser og lysfarger. En bør være oppmerksom på at spektralfordelingen avviker fra glødelampens. Egner seg godt både som allmennbelysning og i montre. c. Armaturer Armaturer må velges ut fra det belysningsresultat vi ønsker med hensyn til lysfordeling og lyskilde. Avhengig av hvilken oppgave vi skal løse, og hvilken effekt vi ønsker belysningsanlegget skal gi, har vi mange ulike armaturtyper og tilleggsutstyr å velge i mellom: - Bredstrålende armaturer - Smalstrålende armaturer - Asymmetriske armaturer - Indirekte armaturer - Farge-, IR-, VV-filter 11

14 Egenskaper hos noen lyskilder tatt fra Lyskulturs publikasjon nr. 16 Farge- Lampetype Effekt Fargetemp. gjengivelses- Lysytelse Lysutbytte Levetid indeks W K Ra Lumen Lm/W Timer Glødelampe 230 V Glødelampe 230 V Glødelampe 230 V Glødelampe 230 V o Halogen glødelampe Halogen glødelampe Halogen glødelampe Halogen glødelampe Halogen glødelampe Halogen glødelampe Lysrør Lysrør Lysrør Lysrør Kompaktlysrør Kompaktlysrør Kompaktlysrør Metallhalogen Metallhalogen Metallhalogen Kvikksølvlampe Kvikksølvlampe Kvikksølvlampe Kvikksølvlampe

15 Max.lumen løkonomisk Kategori Type pr. watt levetid Karakteristiske fordeler lm/w timer Glødelamper ~ Vanlige Lett å installere. Mange forskjelliglødelamper 1000 ge typer, starter øyeblikkelig. 22 og reflektor Lav pris. Reflektor lamper muliglamper gjør konsentrerte lysstråler. li il ~ Halogen Kompakt, høyt lysutbytte. Hvitt lys. Lysrør Stort utvalg av lysfarger. -=<lf+==... "jd=- Rørformet Muliggjør høyt lysnivå. Økonomisk i bruk. ~ Lysrørlamper Energisparende, direkte erstatning av glødelamper. ;~F :::.-=- Kompaktlysrør Kompakt, lang levetid, energisparende. Utladningslamper etc)i Blandingslyslamper Lang levetid, god farge- gjengivelse, høyt lysutbytte. ~. Kvikksølv- damplamper Metall Halo- ~ geniamper Lang levetid, høyt lysutbytte, god fargegjengivelse. Høyt lysutbytte kombinert med meget god fargegjengivelse. 13

16 d. Strømskinnesystemer Strømskinner (lysskinner) er aluminiumsprofiler med innlagte strømledere for tilknytning av f.eks. spotlights. Ved valg av strømskinnesystem (lysskinnesystem) er det viktig å velge et system som har stor fleksibilitet og et bredt utvalg av utstyr som kan benyttes. Benyttes et 3-tenningsystem gir dette mulighet til uavhengig å tenne / slukke flere armaturgrupper på samme skinnen. Dette gir store muligheter i utstillingssammenheng ved at armaturenes lysintensitet ved bruk av lysregulatorer kan varieres individuelt i grupper. Smalstrålende spotlight gir konsentrert lys (toppforspeilede lyskilder). Med mulighet for tenning og slukking av flere armaturgrupper på samme skinnesystem, gis et fleksibelt belysningsanlegg. Lavvolt halogenspot med mulighet for smal eller bred lyskjegle (avhengig av valg av lyskilde). Asymmetriske lysrørarmaturer styrer lyset retning. ønsket I I I I Eksempelpå oppbygging av fleksibelt lysskinnesystem Eksempel på lysskinne med 3 tenningsmuligheter. 14

17 Avansert kombinasjonsarmatur jor skinnemontasje medmulighetjorjorskjellige typer lyskilder ogtilleggsutstyr. 15

18 7. Belysning i utstillinger Eksempel på punktbelysning for å oppnå dramatisering. a. Grunnleggende forutsetninger og kvalitetskrav Belysningen må ses i sammenheng med arkitekturen. Lyset skal være en integrert del av interiøret og være med på å fremheve utstillingens egenart o< I tillegg til de vanlige krav til planlegging av belysningsanlegg gjelder det å ta hensyn til lysets nedbrytende virkning på enkelte materialer, konfr. kap. 2. For å kunne tilpasses skiftende utstillinger må belysningsanlegget være mest mulig fleksibelt., T I 3.00 Fast innstilt armatur for veggbelysning. b. Valg av belysningsprinsipp Vi har følgende belysningsprinsipp: 1. Punktbelysning 2. Belysning av store vertikale flater. 3. Skulpturbelysning. 4. Allmennbelysning. 5. Lysende himlinger 1. Punktbelysning Punktbelysning brukes når vi har små gjenstander som krever konsentrert lys; eller belyse spesielle områder av en større flate < 7, 3.00 I T Regulerbar armatur for veggbelysning. 16

19 2. Belysning av store vertikale flater. flere mu Når vi skal belyse vertikale flater har VI ligheter: I A - Veggrettere (armaturer med asymmetrisk lysfordeling) montert på strømskinner. - Utenpåliggende armaturer. - Helt innebyggede armaturer med asymmetrisk lysfordeling. Reflektorsystemene i de forskjellige armaturene bør være konstruert slik at det oppnåes god vertikalbelysning. \ r I \ 1 Innjelt armatur jar veggbelysning. For å oppnå en god jevnhet skal armaturenes (c/c) innbyrdes senteravstand ikke overstige 1,5 x avstanden til veggen. 3. Skulpturbelysning Belysning av frittstående skulpturer kan gjøres med spotlights, eller fra innebyggede systemer som gjør det mulig å styre lyset mot skulpturen. 4. Allmennbelysning Allmennbelysning i et utstillingsrom må tilpasses rommets arkitektur og rommets utstilling. Det er viktig å kunne variere nivået på allmennbelysningen f.eks. med dempningsanlegg, slik at virkningen av spesialbelysning ikke svekkes. Eksempel på innebyggede armaturer som styrer lyset mot utstillingsobjektet. 5. Lysende himlinger Lysende himlinger kan lages på forskjellige måter. Enten ved indirekte belysning av himlingen, dobbelthimling med opalisert undertak og lysrørarmaturer i mellomrommet, eller ved å benytte dagslys i overlys med spesielle styringssystemer kombinert med kunstig belysning. Eksempler på spot/ightsystem medspesielle skulptur/insejorsatse/: Lysende himling medblanding av dagslys og kunstig belysning. Eksempel på indirekte allmennbelysning montert på strømskinne hvor også ejjektbelysning er montert. 17

20 c. Belysning i utstillingsmontre Utstillingsmontre kan belyses utenfra eller innenfra. Når det benyttes belysning fra spotlights på utsiden av monteret må man påse at innfallsvinkelen på lyset mot glassflater blir slik at det ikke oppstår sjenerende reflekser. Bygges lysarmaturene inn i montere kan armaturene monteres synlig, eller skjult bak raster, avhengig av utformingen av monteret. Belysningsanlegget kan utføres med lysrør der det ønskes en jevn belysning eller med punktformede lyskilder hvor det er mere ønskelig med belysning på enkeltgjenstander. Det kan også være behov for kombinasjon av disse belysningsprinsipper. d. Bakgrunnsmaterialer, farger og strukturer Bakgrunnsmaterialet i utstillingen må velges ut fra hva som skal vises. Det må velges materialer hvor det ikke oppstår uønskede reflekser og farger slik at man oppnår de ønskede kontraster. Dette gjelder bl.a. ved presentasjon av bilder mot store lyse flater. Strukturen i flatene bør være slik at den ikke tar oppmerksomheten bort fra objektet som skal presenteres. F.eks. bør strukturen på vegger være så nøytral som mulig. I I fo\dfo\ Eksempelpå monterbelysning medkombinasjon av lysrør og punktlys. 18

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lystekniske begreper Av Jonny Nersveen, dr.ing Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik / Norges blindeforbund Innhold Hva er lys?

Detaljer

Petter Kristiansen Veilyskompetanse AS

Petter Kristiansen Veilyskompetanse AS onsdag 23.11.11 Petter Kristiansen Veilyskompetanse AS lyskilder hva skjer med dagens lyskilder utviklingen fremover, med hovedfokus på LED litt om meg selv 26 år i Oslo Lysverker, Oslo Energi, Viken Nett

Detaljer

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99 Side: 1 av 8 Side: 2 av 8 Hensikten med kapittelet er å sikre at belysningsanleggene prosjekteres slik at all aktivitet i og ved spor skjer på en sikker og trygg måte, at alle arbeidsplasser er tilstrekkelig

Detaljer

God stemning med riktig belysning

God stemning med riktig belysning LYS OG SKYGGE: Dagslyset fyller rommet, og skaper samtidig spennende lys og skyggevirkninger. God stemning med riktig belysning Interiørbelysning er avgjørende for trivselen. Men godt lys er ikke nødvendigvis

Detaljer

Preventiv konservering. Before the unthinkable happens again

Preventiv konservering. Before the unthinkable happens again Preventiv konservering Before the unthinkable happens again Inhold I Definisjoner II Materialer og Nedbrytingsfaktorer III Skader og preventive tiltak Håndtering Oppbevaring Transport Lys Klima Brann I.

Detaljer

Belysning STE 6228 INNEMILJØ

Belysning STE 6228 INNEMILJØ Belysning STE 6228 INNEMILJØ Lysforhold og belysning er avgjørende viktig for synsfunksjonen Belysning må vurderes også i sammenheng med fargevalg på Lysforhold omgivelsene (estetisk miljø) Feil belysning

Detaljer

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.02

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.02 Belysning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BELYSNINGSANLEGG... 3 2.1 Utendørsbelysning... 3 2.1.1 Styring og overvåkning... 3 2.1.2 Armaturer og lamper...4 2.1.3 Plattformbelysning... 4 2.1.4 Arealbelysning...

Detaljer

Kap.: 7. Utgitt: 01.01.08 Rev.: 5 Belysning Side: 1 av 8

Kap.: 7. Utgitt: 01.01.08 Rev.: 5 Belysning Side: 1 av 8 Belysning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BELYSNINGSANLEGG... 3 2.1 Utendørsbelysning... 3 2.1.1 Styring og overvåkning...3 2.1.2 Armaturer og lamper...4 2.1.3 Plattformbelysning...4 2.1.4 Arealbelysning...4

Detaljer

Forutsetninger for godt dagslysdesign

Forutsetninger for godt dagslysdesign Forutsetninger for godt dagslysdesign - og utfordringer ved å få dette til i moderne bygg Lysdesign i Multiconsult, v/benedikte N. Rauan Hvorfor er dagslys så viktig? Dagslys er viktig for trivsel og velvære

Detaljer

BELYSNING LØRENSKOG HUS UTARBEIDET AV GRY FRELLUMSTAD 10.03.2007

BELYSNING LØRENSKOG HUS UTARBEIDET AV GRY FRELLUMSTAD 10.03.2007 UTARBEIDET AV GRY FRELLUMSTAD 10.03.2007 I N N H O L D KONSEPT 4 LØSNING 15 INNGANGSPARTI 16 FOAJE. NEDRE NIVÅ 17 RESTAURANTEN 18 FOAJE. ANDRE NIVÅ 19 ARMATUROVERSIKT 21 ARMATURPLASSERING, UTEROM OG FØRSTE

Detaljer

Dagslys og arkitektur

Dagslys og arkitektur Dagslys og arkitektur Øyvind Aschehoug Professor emeritus/emeritass NTH/NTNU Ingeniørens utlegging om arkitektur! Utnyttelse av dagslys påvirker arkitekturen Historiske eksempler som lærestykker Dagslysutnyttelse

Detaljer

Ergonomidagen 2008. Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning.

Ergonomidagen 2008. Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning. Ergonomidagen 2008 Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo Høgskolen

Detaljer

Kontor 50% Kombiner en LED-armatur med intelligent lysstyring, og få maksimal ytelse og besparelser. Kontorbelysning

Kontor 50% Kombiner en LED-armatur med intelligent lysstyring, og få maksimal ytelse og besparelser. Kontorbelysning Løsning for bruksområde Kontor Kombiner en LED-armatur med intelligent lysstyring, og få maksimal ytelse og besparelser Opptil 50% energibesparelser Løsning for kontor: CoreLine Innfelt LED37S og bevegelsessensor

Detaljer

Lys i byer og tettsteder

Lys i byer og tettsteder Byforming og lys Byforming og lys Lys i byer og tettsteder Lys betyr svært mye for: Klima Trivsel Trygghet Sikkerhet Tilgjengelighet Identitet Stedsutvikling Mange muligheter og stort potensiale Landskonferanse

Detaljer

Spotlights. www.defa.com 163. Piccolo spot-skinnepakke. Techno Single - Twin. Tango Solo - Duo. s.177. SRS 05.08 - katalog S SunLED spot s.

Spotlights. www.defa.com 163. Piccolo spot-skinnepakke. Techno Single - Twin. Tango Solo - Duo. s.177. SRS 05.08 - katalog S SunLED spot s. Spotlights Piccolo spot-skinnepakke s. 164 Piccolo Rondell s. 165 Tuba 12V - spot s. 166 Techno 12V - spot s. 168 Techno Single - Twin s. 169 Techno Halospot s. 170 Techno Power s. 171 Tango 12V - spot

Detaljer

Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt?

Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt? Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt? «Det relevante museum» kompetansekurs, Trondheim 22. oktober 2014 Anne Bjørke samlingsleiar, Bymuseet i Bergen Kva er eit museumsmagasin? Alle lokalar som

Detaljer

Din samarbeidspartner

Din samarbeidspartner Din samarbeidspartner Vi bistår butikken på lysskift Gruppeskift.no kan bistå butikker i forhold til gruppeskift av lyskilder. Vi har sydd sammen et komplett konsept som inkluderer alt fra korrekte lyskilder

Detaljer

LED er en ny lyskilde that s it...

LED er en ny lyskilde that s it... 1 LED-belysning Muligheter og utfordringer Tore Krok Nielsen, Chief specialist, COWI AS 1 LED Hva er det? LED er en ny lyskilde that s it... 2 2 Lyskildehistorikk Elektrisk lys, en bråte folk 1802-1879

Detaljer

HMS OG RIKTIG LYS PÅ ARBEIDSPLASSEN

HMS OG RIKTIG LYS PÅ ARBEIDSPLASSEN HMS OG RIKTIG LYS PÅ ARBEIDSPLASSEN AGENDA 08:45 Registrering / kaffe 09:00 Innledning og presentasjon av Lyskultur 09:15 Tema 1: Offentlige rammebetingelser for helse miljø og sikkerhet 09.45 Tema 2:

Detaljer

VEDLIKEHOLDSFAKTOR FOR ILE INDUSTRIARMATUR FRA DIGITAL LUMENS

VEDLIKEHOLDSFAKTOR FOR ILE INDUSTRIARMATUR FRA DIGITAL LUMENS HØGSKOLEN I GJØVIK Vår dato 10.07.13 Vår referanse Deres dato Deres referanse Referanse: Jonny Nersveen tlf.: 611 35 172 e-post: jonny.nersveen@hig.no 27.06.2013 Arnt Johansen DIGITAL LUMENS Att: Arnt

Detaljer

Dagslysdesign i skolebygg

Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg, er en bacheloroppgave som ble skrevet høsten 09/ våren 10 av Tiril Nervik Gustad, Ole Gunnar Vinger, Helga Iselin Wåseth, Ester Itland og Ida Forde,

Detaljer

Halse Eiendom AS Mandal kulturhus Utredning belysningsprinssipper

Halse Eiendom AS Mandal kulturhus Utredning belysningsprinssipper Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Halse Eiendom AS Utredning belysningsprinssipper Utdrag: Dette notatet omhandler de belysningsprinsipper som er valgt ved Buen. Nr.: RIE-02 Dato: 17.09.08 Revisjon: 03 Utført:

Detaljer

12.06.2012. Lys og idrettsanlegg ny veileder. Petter Kristiansen, Veilyskompetanse AS OM LYSKULTUR LYSKULTUR NORSK KUNNSKAPSSENTER FOR LYS

12.06.2012. Lys og idrettsanlegg ny veileder. Petter Kristiansen, Veilyskompetanse AS OM LYSKULTUR LYSKULTUR NORSK KUNNSKAPSSENTER FOR LYS Lys og idrettsanlegg ny veileder Petter Kristiansen, Veilyskompetanse AS Lyskultur 1 OM LYSKULTUR Lyskultur skal være det nasjonale kunnskapssenteret for lys i Norge Lyskultur er ikke en interesseorganisasjon

Detaljer

Adelie. Stilsikker og elegant LED armatur med indirekte belysning

Adelie. Stilsikker og elegant LED armatur med indirekte belysning Adelie Stilsikker og elegant LED armatur med indirekte belysning Tidløst design med LED-teknologi til både klassiske og moderne miljøer Komfortabel, indirekte belysning skaper en rolig atmosfære i parker

Detaljer

Kap.: 7. Utgitt: 01.07.10 Rev.: 8 Belysning Side: 1 av 9

Kap.: 7. Utgitt: 01.07.10 Rev.: 8 Belysning Side: 1 av 9 Belysning Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BELYSNINGSANLEGG... 3 2.1 Utendørsbelysning... 3 2.1.1 Styring og overvåkning...3 2.1.2 Armaturer og lyskilder...4 2.1.3 Plattformbelysning...4 2.1.4 Arealbelysning...4

Detaljer

Lys og lysforhold helseaspekter og anbefalinger

Lys og lysforhold helseaspekter og anbefalinger Lys og lysforhold helseaspekter og anbefalinger Historikk: For en del år siden observerte vi at problemet var for lite lys i arbeidslokaler og på skrivebord. Tiltaket var da å montere opp flere lysarmaturer,

Detaljer

LED-BELYSNING 2013 www.lumens.no

LED-BELYSNING 2013 www.lumens.no LED-BELYSNING 2013 www.lumens.no 1 Hvorfor velge Lumens? OM LUMENS Lumens er en norsk produsent av LEDbelysning av høy kvalitet. Vi har helt siden oppstarten i 2002 satset tungt på forskning og utvikling

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

Smart belysning. Barbara Matusiak

Smart belysning. Barbara Matusiak Smart belysning Barbara Matusiak Hva er smarte belysningssystemer? Systemer som leverer høykvalitetslys med lavest mulig energibruk. Hvorfor smarte? Lyset har innvirkning på oppfattelse av rommets dimensjoner,

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

3M Bygg, vedlikehold og sikkerhet Prestige vindusfilm. Et klart. Valg

3M Bygg, vedlikehold og sikkerhet Prestige vindusfilm. Et klart. Valg 3M Bygg, vedlikehold og sikkerhet Prestige vindusfilm Et klart Valg Den nye vindusfilmgenerasjonen fra 3M En ny ytelsesstandard De fleste vindusfilmer som reduserer solvarme er tonet mørke, inneholder

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Rune Monsen OPPRETTET AV. Rune Monsen

OPPDRAGSLEDER. Rune Monsen OPPRETTET AV. Rune Monsen -14 OPPDRAG Rosendalstunet, forprosjekt - RIE OPPDRAGSNUMMER 94121005 OPPDRAGSLEDER Rune Monsen OPPRETTET AV Rune Monsen DATO RIE-05 Belysningskonsept innendørs Notatet tar for seg RIE s betraktninger

Detaljer

Skift til energieffektive lyskilder. En oversikt med alternativer til de ineffektive lyskildene som fases ut

Skift til energieffektive lyskilder. En oversikt med alternativer til de ineffektive lyskildene som fases ut Skift til energieffektive lyskilder En oversikt med alternativer til de ineffektive lyskildene som fases ut EUs retningslinjer for trinnvis utfasing av ineffektive lyskilder EU-direktiv 2005/32/U (EcoDesigns

Detaljer

Konverteringsliste. En enkel guide for bytte av utendørsarmaturer med kvikksølvlyskilder til mer moderne og energieffektive løsninger

Konverteringsliste. En enkel guide for bytte av utendørsarmaturer med kvikksølvlyskilder til mer moderne og energieffektive løsninger Konverteringsliste En enkel guide for bytte av utendørsarmaturer med kvikksølvlyskilder til mer moderne og energieffektive løsninger Armaturer for park og bymiljøer Armaturer med kvikksølvlyskilder Erstatningsarmaturer

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Hilsen oss i S12 Galleri og Verksted

Hilsen oss i S12 Galleri og Verksted UTSTILLINGSHÅNDBOK Fra utstillingen «Se mitt bilde» der 163 barn fra skoler i Bergensområdet viste sine selvportrett i S12 sitt galleri våren 2014. Denne håndboken er ment som en hjelp for dere som skal

Detaljer

HVORDAN PROSJEKTERE GOD BELYSNING ENERGIDIREKTIVET

HVORDAN PROSJEKTERE GOD BELYSNING ENERGIDIREKTIVET HVORDAN PROSJEKTERE GOD BELYSNING I HENHOLD TIL ENERGIDIREKTIVET God belysning (EN12464-1 - Luxtabellen) Energidirektivet (EN15193) LUXTABELLEN HVA SIER LUXTABELLEN? Luxtabellen fra Lyskultur er den offisielle

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

For mer informasjon om kampanjen, besøk www.ledyourlightshine.no. For mer informasjon om produktene, besøk www.ecat.lighting.philips.

For mer informasjon om kampanjen, besøk www.ledyourlightshine.no. For mer informasjon om produktene, besøk www.ecat.lighting.philips. 2012 HOSPITALITY HOSPITALITY For mer informasjon om kampanjen, besøk www.ledyourlightshine.no For mer informasjon om produktene, besøk www.ecat.lighting.philips.no 12NC-322263566890 Philips fleksible belysningsløsninger

Detaljer

Universell utforming. Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger

Universell utforming. Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger Universell utforming Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger NS 11001-1:2009 NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger Universell utforming innebærer

Detaljer

Mist ikke dine illusjoner. Når de er borte eksisterer du kanskje enda, men du har sluttet å leve. Mark Twain

Mist ikke dine illusjoner. Når de er borte eksisterer du kanskje enda, men du har sluttet å leve. Mark Twain Appareo Mist ikke dine illusjoner. Når de er borte eksisterer du kanskje enda, men du har sluttet å leve. Mark Twain Appareo er en pendlet LED-armatur som kombinerer kompromissløs design med høye lysnivåer

Detaljer

Foto: Kalle Sanner og Daniel Rybakken

Foto: Kalle Sanner og Daniel Rybakken Daylight Entrance, Stockholm 2008 2010 Daylight Entrance, Stockholm er en fast installasjon som ligger midt i Stockholm. Verket er basert på Rybakkens teori om at illusjonen av naturlig dagslys i et rom

Detaljer

LEDterminologi. Håndbok

LEDterminologi. Håndbok LEDterminologi Håndbok LED I alle moderne byer spiller belysning en viktig og fremtredende rolle. I en tid med betydelige teknologiske endringer har utviklingen av LED, fra innovasjon til vanlig og ledende

Detaljer

Datablad for HDL-lighting LED-paneler

Datablad for HDL-lighting LED-paneler Dimbare LED-paneler er fremtidens belysning alle steder der man tradisjonelt har brukt lysrør. Panelene gir tilsvarende mengde lys, helt flimmerfritt, mer energieffektivt og uten behov for å måtte skifte

Detaljer

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Dette dokumentet skal fungere som en sjekkliste når man går rundt i byggverk og ser om kravene i henhold til lovverk og Norges Blindeforbund sine krav er oppfylt.

Detaljer

Solatube Dagslysdimmer Monteringsveilednining

Solatube Dagslysdimmer Monteringsveilednining Solatube Dagslysdimmer Monteringsveilednining Gå ikke videre med monteringen før du har lest hele bruksanvisningen inklusive 2a 1 Deleliste Antall 1. Dagslysdimmer (1) 2. Festeanordninger (1) a. Folie

Detaljer

Enestående og varmt lys

Enestående og varmt lys lyskilder DimTone Enestående og varmt lys MASTER DimTone I førersetet innen -belysning Med toppmoderne -teknologi og mer enn 100 års erfaring innen optikk og elektronikk, er Philips allerede i førersetet

Detaljer

Sykehjemsmøbler fra Völker Oppdag harmonien med en gruppering. Opplev den fullstendige funksjonaliteten.

Sykehjemsmøbler fra Völker Oppdag harmonien med en gruppering. Opplev den fullstendige funksjonaliteten. Sykehjemsmøbler fra Völker Oppdag harmonien med en gruppering. Opplev den fullstendige funksjonaliteten. Form følger funksjon. I følge den franske arkitekten Le Courbusier skal arkitektur følge menneskelige

Detaljer

Ominnredning av Arnes kontor

Ominnredning av Arnes kontor Ominnredning av Arnes kontor Side 1 av 9 Innhold Sidetall Innholdsfortegnelse 2 HMS-lovene og forskriftene på et kontor 3-4 Hva har vi gjort på kontoret? 4-6 Hva vi tenker kan bli gjort 6-7 Hvordan dette

Detaljer

Halse Eiendom AS Mandal kulturhus Utredning belysningsprinssipper

Halse Eiendom AS Mandal kulturhus Utredning belysningsprinssipper Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Halse Eiendom AS Mandal kulturhus Utredning belysningsprinssipper Utdrag: Dette notatet omhandler de belysningsprinsipper som er valgt ved Buen. Nr.: RIE-02 Dato: 17.09.08

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332939 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332939 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 332939 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. E06B 9/323 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 071991 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 07.04.19 (8) Videreføringsdag (24) Løpedag 07.04.19

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

LYSENDE KERAMIKK, STEMNING OG KVALITET

LYSENDE KERAMIKK, STEMNING OG KVALITET LYSENDE KERAMIKK LYSENDE KERAMIKK, STEMNING OG KVALITET Det finnes de som arbeider med plast. Andre med metall. På Ifö Electric i Bromölla på grensen mellom Skåne og Blekinge, ved vakre Ivösjön, har vi

Detaljer

Renhold og innemiljø. Rådhus-undersøkelsen

Renhold og innemiljø. Rådhus-undersøkelsen Renhold og innemiljø Fag STE 6228 Innemiljø Rådhus-undersøkelsen Dansk spørreundersøkelse 1984-85 Ved sammenligning av symptomer fra personer som arbeidet i rom med harde golvflater, med personer som arbeidet

Detaljer

Konservatorens rolle før under og etter hendelsen

Konservatorens rolle før under og etter hendelsen Konservatorens rolle før under og etter hendelsen Oversikt presentasjon Koro Erfaringer etter 2207 Hva kan en konservator bidra med? Skader etter brann Håndtering Hvem er KORO og hva gjør vi Vi er en av

Detaljer

Fl ndt. Flindt Pullert. Design: Christian Flindt

Fl ndt. Flindt Pullert. Design: Christian Flindt Fl ndt Flindt Pullert. Design: Christian Flindt 2 Et rent snitt. Inspirasjonen er evnen til å se muligheten i det enkle. 3 4 Øvelse gjør mester Christian Flindt hadde allerede fra prosjektstart en visjon

Detaljer

LED. Fremtidens lyskilde! En kort presentasjon av lysdioder

LED. Fremtidens lyskilde! En kort presentasjon av lysdioder LED Fremtidens lyskilde! En kort presentasjon av lysdioder Lysdioder gir skiftende stemninger i et moderne skolemiljø. En varm gulfarge for kalde vinterdager... En kjølig farge for varme sommerdager

Detaljer

LED lysrør. LED lyskilder

LED lysrør. LED lyskilder LED lyskilder LED lysrør LED lysrør Spar energikostnader uten at det går på bekostning av lyskvaliteten med Philips LED lysrør. Vi har LED lysrør i ulike lengder og fargetemperaturer. LED lysrør I professionelle

Detaljer

Focalflood. Generelle egenskaper Focalflood bredstrålere kan brukes både ute og inne. Armaturhus er produsert i høyverdig aluminumsstøpegods

Focalflood. Generelle egenskaper Focalflood bredstrålere kan brukes både ute og inne. Armaturhus er produsert i høyverdig aluminumsstøpegods Transparent arkitektur og stadig økende mangle på åpne flater i urbane områder gjør synskomfort og blendingsbegrensing til et viktig kriterium også for armaturer til utebruk. Bredstrålerne i serien gir

Detaljer

BELYSNINGSVEILEDER FOR TIME KOMMUNE

BELYSNINGSVEILEDER FOR TIME KOMMUNE BELYSNINGSVEILEDER FOR TIME KOMMUNE 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Innledning...3 Mål og Strategi...4 Mål...4 Strategi...4 Generelt...5 Tekniske definisjoner...5 Byens lysmiljø er bygget

Detaljer

FDV-konferansen 2011 Belysning og belysningsplanlegging fremover. Morten Olav Berg

FDV-konferansen 2011 Belysning og belysningsplanlegging fremover. Morten Olav Berg FDV-konferansen 2011 Belysning og belysningsplanlegging fremover Morten Olav Berg Tre parametere bestemmer valg av lyskilde for belysningsarmaturer: Kvalitet - hva slags lys får vi? Lysutbytte hvor mye

Detaljer

Bevaring i samlingsforvaltning. Douwtje van der Meulen

Bevaring i samlingsforvaltning. Douwtje van der Meulen Bevaring i samlingsforvaltning Douwtje van der Meulen 3 BA Kulturarv og bevaringskunnskap Undervisningsplan KUBE 1. semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 6.semester Introduction to conservation

Detaljer

Inspirasjon og design for nye himlinger

Inspirasjon og design for nye himlinger Gyptone Kant D2 Inspirasjon og design for nye himlinger Gyptone Kant D2 gir en harmonisk himling med et elegant helhetsinntrykk. Ny design for systemhimling med skjult bæresystem En følelse av velvære

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Muligheter som gjør forskjell

Muligheter som gjør forskjell Muligheter som gjør forskjell RS GRUNNPAKKE Ikke stikk deg ut Stikkontakter har vært et lite designervennlig element inntil nå. Kraftige stikkontakter i hvit plast som står ut fra veggen kan i dag erstattes

Detaljer

P R O D U S E N T O G L E V E R A N D Ø R AV L E D B E LYSN I N G

P R O D U S E N T O G L E V E R A N D Ø R AV L E D B E LYSN I N G Solheim buss-stasjon CCTV - LED-Light - Construction - Metal works P R O D U S E N T O G L E V E R A N D Ø R AV L E D B E LYSN I N G 2014 hovedkontor, Rolvsøy OM OSS Talitor utvikler, produserer og distribuerer

Detaljer

1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2

1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2 B B AREALER: Utstillingshall inkl. akvarium Butikk/ resepsjon Publikumsmottak, garderobe + toalett Kafé og kjøkken Kontor Garderobe, personal A C 1.190 m2 80 m2 2 70 m2 30 m2 Verksted Gjenstandsmottak/Lager

Detaljer

ERYTROPOIETISK PROTOPORFYRI

ERYTROPOIETISK PROTOPORFYRI ERYTROPOIETISK PROTOPORFYRI Mer om lysbeskyttelse og behandling av symptomer Den uttalte lysømfintligheten og ingen beskyttelse av vindusglass gir store problemer i dagliglivet Utendørs aktiviteter Reising

Detaljer

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv Green outdoor Gi lyktestolpene nytt liv Gi lyktestolpene nytt liv Omkring to tredjedeler av belysningen installert på det globale markedet er basert på gammel og ineffektive teknologi. Klimaforandringer

Detaljer

Innhold. Stanley TLM165I 1

Innhold. Stanley TLM165I 1 Innhold Oppsett av instrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innledning- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Oversikt - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

LANCING. INDARC office for architecture and urban planning

LANCING. INDARC office for architecture and urban planning LANCING... var engang vår nasjons stolteste skute. Stolte var de alle sammen, de hvite svaner, men LANCING står ennu for alle gamle sjømenn som toppen på seilskutekulturen. Den var en av verdens skarpseilere

Detaljer

Totalløsningen for et behagelig inneklima. Bensinstasjoner

Totalløsningen for et behagelig inneklima. Bensinstasjoner Totalløsningen for et behagelig inneklima Bensinstasjoner Frico tilbyr totalløsninger for et behagelig inneklima på bensinstasjoner, så vel i butikken som i bilvaskehallen, i skap for luftkompressorer

Detaljer

informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori

informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Hva kreves av flisfarger og kontraster i ledelinjer i golv og trapper. Av Arne Nesje, SINTEF Byggforsk Sekretariatsleder i Byggkeramikkforeningen.

Detaljer

Lys for livets øyeblikk

Lys for livets øyeblikk Hefte før salg for Norge () Philips Innfelt spot Phoenix hvit LED 31155/31/PH Lys for livets øyeblikk Tilpasset livet ditt Philips hue Phoenix 4" downlight kan dimmes og gir både varmt og kjølig hvitt

Detaljer

Cesar. Allsidig og moderne arkitektonisk flombelysning for en rekke bruksområder på vegg

Cesar. Allsidig og moderne arkitektonisk flombelysning for en rekke bruksområder på vegg Cesar Allsidig og moderne arkitektonisk flombelysning for en rekke bruksområder på vegg bruksområder Med Cesar-serien kan arkitekter og konsulenter benytte utendørs belysning på en måte som kombinerer

Detaljer

12. Greit å vite om glass

12. Greit å vite om glass 12. Greit å vite om glass Glass og varme Termisk brudd Varmestråling fra lyskastere /spotlights Solvarmestråling Peis / ovns varme For glass gjelder at når det blir oppvarmet må hele flaten varmes likt.

Detaljer

FORSTÅ LED- TEKNOLOGI. Dette kurset inneholder tale.

FORSTÅ LED- TEKNOLOGI. Dette kurset inneholder tale. FORSTÅ LED- TEKNOLOGI Dette kurset inneholder tale. Etter å ha fullført dette kurset, bør du kunne: Forstå markedet for LED og muligheter med LED. Kjenne til det grunnleggende om LEDteknologi. Forstå hvilke

Detaljer

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

SOLSKJERMING SPARER ENERGI 2010 SOLSKJERMING SPARER ENERGI energi sparing miljø SIDE 2 SOLSKJERMING SPARER ENERGI HVEM BRUKER MEST ENERGI? ENERGIDIREKTIVET BAKGRUNN! EU vedtak i 2002 (Kyotoavtalen)! Bygninger står for ca. 40% av

Detaljer

Samme form, bedre lys...

Samme form, bedre lys... .osram.no % Samme form bedre lys. CLASSIC LIGHT Samme form, bedre lys... Informasjonsbrosjyre våren 2012 * Se.osram.no for mer informasjon INNHOLD De første glødepærene har allerede blitt fjernet fra markedet.

Detaljer

Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten. Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF IKT, Norge epost: Arve.Augdal@sintef.

Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten. Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF IKT, Norge epost: Arve.Augdal@sintef. Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF, Norge epost: Arve.Augdal@sintef.no 15 16 oktober 2008 Scandic Star Sollentuna Sverige 1 Grunnlag Oversikt

Detaljer

Lys for livets øyeblikk

Lys for livets øyeblikk Hefte før salg for Norge () Philips Pendel Phoenix hvit LED 31152/31/PH Lys for livets øyeblikk Tilpasset livet ditt Philips hue Phoenix-pendelen kan dimmes og gir både varmt og kjølig hvitt LED-lys, slik

Detaljer

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen 30 www.sh-arkitekter.no Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL ble etablert i 1996 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Sametinget i Karasjok. Mange av prosjektene er knyttet til det offentlige rom,

Detaljer

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10 RF5100 Lineær algebra Leksjon 10 Lars Sydnes, NITH 11. november 2013 I. LITT OM LYS OG FARGER GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER Vi ser objekter fordi de reflekterer lys. Lys kan betraktes som bølger / forstyrrelser

Detaljer

Halle - 1 - Om Halle Halle er en serie med lysarmaturer fra Gewiss. Vanntette i støpt aluminium, meget enkle å åpne (ingen verktøy nødvendig).

Halle - 1 - Om Halle Halle er en serie med lysarmaturer fra Gewiss. Vanntette i støpt aluminium, meget enkle å åpne (ingen verktøy nødvendig). Halle Hvorfor Enkel tilgang til elektrodelen samt tilkoblinger (uten en skrue) Lang levetid, Alodine 1200 krom behandling, og pulver lakk. Gjennomgående wire feste Justering av lampeholder for optimalt

Detaljer

SLIPT BETONG. en verden av muligheter TEKNIKK

SLIPT BETONG. en verden av muligheter TEKNIKK Boligbygg Helsingfors Vanlig grå sement med tilslag av mørk granitt i de smale feltene, blandet tilslag i de brede feltene og i søylen. Overflaten er slipt og polert. SLIPT BETONG en verden av muligheter

Detaljer

Hvorfor velge LED. Miljøvennlige: LED-lamper inneholder ikke kvikksølv.

Hvorfor velge LED. Miljøvennlige: LED-lamper inneholder ikke kvikksølv. PRODUKTKATALOG 2014/2015 Hvorfor velge LED Miljøvennlige: LED-lamper inneholder ikke kvikksølv. Farger: Finnes i fargene rødt, grønt og blått, og flere dioder kan få plass i den samme lampen. Fargene kan

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Den nye LED vegg- og takkolleksjonen

Den nye LED vegg- og takkolleksjonen Den nye LD vegg- og takkolleksjonen Gå ikke glipp av de nye LD produktene med innebygd sensor. 1 n slank og gjennomført design! Morgendagens belysning - i dag Setter du pris på estetisk design? r du interessert

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-16 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport,

Detaljer

Utenom hus anlegg. Høringsutkast desember 2013 Elle Melle

Utenom hus anlegg. Høringsutkast desember 2013 Elle Melle Utenom hus anlegg Høringsutkast desember 2013 Elle Melle 2014 Komité for dette nedsatt på årsmøte i juni 2013. Mandatet er å utarbeide felles retningslinjer for etablering av platter / belegningsstein,

Detaljer

Tekniske data. Lys. Lysstyrke. Fargetemperatur. Levetid. Elektrisk. Dimbar. Driver-type. Konstruksjon og mål. Kvalitet. Varianter.

Tekniske data. Lys. Lysstyrke. Fargetemperatur. Levetid. Elektrisk. Dimbar. Driver-type. Konstruksjon og mål. Kvalitet. Varianter. LED striper - ensfargede Varmhvite og naturlig hvite Oversikt Tekniske data Lys Lysstyrke Fargetemperatur 570-1800 lumen pr. meter, avhengig av modell, se tabell Modeller: - Varmhvit: 2800 kelvin (+/-

Detaljer

Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik

Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012 Av Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Størrelse Vedr. skilting, så er det i dag stilt krav til størrelse. Det er stilt krav til utformingen av

Detaljer

KJØPEHJELP BILLY. Bokhylleserie

KJØPEHJELP BILLY. Bokhylleserie KJØPEHJELP BILLY Bokhylleserie SIKKERHET Dette møbelet må festes til veggen med beslaget som er inkludert. På denne måten unngår du at det vipper fremover hvis f.eks. et barn skulle klatre eller henge

Detaljer

AKUSTISK DESIGN I HENHOLD TIL ROMTYPE

AKUSTISK DESIGN I HENHOLD TIL ROMTYPE I HENHOLD TIL ROMTYPE Rommets formål er avgjørende for det akustiske miljøet som skal skapes. I rom for tale, slik som klasserom og forelesningssaler er det viktig at man har god lyd spredning, mens rom

Detaljer

Promenade LED. Elegant pullert som gir lys og farge i byområder

Promenade LED. Elegant pullert som gir lys og farge i byområder Promenade LED Elegant pullert som gir lys og farge i byområder Lys og farge Et solid og elegant utvalg av pullerter utstyrt med LED for belysning og fargesetting av fortau, inngangspartier, forretningslokaler

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF

Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF Veg- og gatebelysning Longyearbyen Lysmåling av: Teststrekninger med LED belysning Normal vegbelysning med Natrium høytrykk 0 07.03.2012 Nytt dokument PKL ABP TEK PKL

Detaljer

Omvisning og verksted for barnehager

Omvisning og verksted for barnehager Rød og gul og blå Omvisning og verksted for barnehager Kjære ansatte og barn i barnehagene Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker alle barnehager velkommen til omvisning og aktivitet i vårt nyoppussede verksted.

Detaljer