HMS Helse, miljø og sikkerhet FARMASØYTISK INSTITUTT HMS-HÅNDBOK

Transkript

1 HMS Helse, miljø og sikkerhet FARMASØYTISK INSTITUTT HMS-HÅNDBOK

2 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...4 Forord...4 Målsetning for HMS-arbeidet ved Farmasøytisk institutt...4 Lovgivning...4 Ansvar og beslutningsstruktur i HMS-spørsmål...5 Lokalt arbeidsmiljøutvalg (L-AMU)...5 Størrelse og sammensetning... 5 Arbeidsoppgaver... 5 HMS-håndbøker...6 HMS-opplæring...6 HMS-nettsider...6 Skjemaer...6 FØRSTEHJELPSREGLER...7 Grunnregelen ved skader...7 Sprut i øynene... 7 Søl på hud (og klær)... 7 Svelging av kjemikalier... 7 Innånding av giftig gass, damp eller støv... 7 Sår fra glasskutt eller liknende... 7 Forbrenning... 7 Elektrisk støt... 7 Besvimelse... 7 Sjokk... 7 Uhell med biologisk materiale...8 Uhell med kjemikalier (noen spesifikke)...8 Brom (Br 2 ) på huden... 8 Etidiumbromid... 8 Fenol (C 6 H 5 OH) på huden... 8 Kvikksølv (Hg) søl (på arbeidsbenk/gulv)... 8 Uhell ved arbeid med radioaktive stoffer...8 Praktiske tiltak ved uhell... 8 BRANNINSTRUKSER...9 Generell branninstruks...9 Branninstruks for brukere Branninstruks for brannvernetasjeansvarlige FELLESRUTINER Handlingsplan ved alvorlige ulykker, inkludert meldeplikt til Arbeidstilsynet Registrering av ulykker og nestenulykker Laboratoriet: Sikkerhet og arbeidsmiljø Rutine for håndtering og lagring av kjemikalier ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo...15 Riktig bruk av avtrekkskap...22 Personlig verneutstyr...23 Førstehjelpsutstyr...23 Laboratorieforsøk...23 Orden...23 Uvedkommende...23 Sikkerhetsdatablad og stoffkartotek...24 Biologisk materiale og kulturer...24 Kjemikalier...24 Legemidler

3 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Innholdsfortegnelse Gassflasker Gassregulator Acetylen Instrumenter og faremomenter...26 Dewar-kar HPLC (Høytrykksvæskekromatografi) Kjøleskap (vanlige) Kompressor og fluid bed apparatur Laboratorieoppvaskmaskin NMR Rotavapor Ultralydbad UV-lamper (håndholdte lamper med og uten stativ og i instrumenter) Varmluftspistol (elektrisk) Vekter Toksiske stoffer og faremomenter...27 Dekontaminering av biologisk avfall og utstyr...27 Hovedgrupper av avfall Autoklaveringsprosedyrer Inaktiveringsprosedyrer Metoder for kjemisk desinfeksjon Avfallshåndtering...29 Normalavfall/restavfall Papiravfall Glassavfall Farlig avfall EE-avfall (Elektrisk og elektronisk avfall) avfall Avfall etter arbeid med celler klassifisert i BSL2 (Biosafety level 2) Radioaktivt avfall RUTINER FOR ADMINISTRASJONEN...32 Innholdsfortegnelse...33 RUTINER FOR AVDELING FOR FARMASI...34 Innholdsfortegnelse...35 RUTINER FOR AVD. FOR FARMASØYTISK BIOVITENSKAP...47 Innholdsfortegnelse...48 RUTINER FOR AVDELING FOR FARMASØYTISK KJEMI...92 Innholdsfortegnelse...93 VEDLEGG Produktmerking av kjemikalier Faresymboler med farebetegnelser Fareklasser basert på risikosetninger klasser Gassflaskenes fargekoder setninger Sikkerhetssetninger Rutinemal for rom - BL2x xxx: xxxxx TELEFON- OG ADRESSELISTE

4 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Innledning INNLEDNING FORORD HMS-håndboken for Universitetet i Oslo og den for MN-fakultetet er gjeldende for Farmasøytisk institutt. HMS-håndboken for Farmasøytisk institutt har derfor bare tatt med spesielle forhold som gjelder for instituttet, samt noe annen informasjon som er nyttig for HMS-arbeidet her. Håndboken inneholder et organisasjonskart som viser ansvars- og beslutningsstrukturen i HMS-arbeidet ved instituttet. Forhold rundt lokalt arbeidsmiljøutvalg er beskrevet og det finnes henvisninger til de generelle lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som er gjeldende. I HMS-håndboken er det utarbeidet et kapittel for hver avdeling ved instituttet og for administrasjonen. HMS-håndboken vil bli oppdatert ved behov, og etter avtale med LAMUs sekretær. Alle ansatte (og studenter) har ansvar for å holde seg oppdatert om HMS-bestemmelsene som til enhver tid gjelder ved instituttet. Farmasøytisk institutt MÅLSETNING FOR HMS-ARBEIDET VED FARMASØYTISK INSTITUTT Farmasøytisk institutt slutter seg til HMS mål for Universitetet i Oslo: For å nå målsetningen om å være et ledende forskningsuniversitet må UiO være blant de fremste også innen HMS-området, med risiko under kontroll og opplevelse i stadig utvikling. : under kontroll - Opplevelse: i stadig utvikling Dette kan vi blant annet få til gjennom å arbeide for: - et utviklende og fullt forsvarlig arbeidsmiljø for ansatte og læringsmiljø for studenter - en handlingsdyktig, inkluderende og lærende organisasjon - tilgjengelige, funksjonelle og sikre bygninger - en fullt forsvarlig virksomhet overfor ytre miljø LOVGIVNING Noen sentrale lover som gjelder for HMS-området (for flere lover, se MN-fakultetets HMS-håndbok): - Arbeidsmiljøloven - Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr - Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) - Forurensningsloven - Genteknologiloven - Strålevernloven 4

5 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Innledning ANSVAR OG BESLUTNINGSSTRUKTUR I HMS-SPØRSMÅL Generelt skal saker innen HMS forsøkes løst på lavest mulig nivå i linjen, for å tilstrebe lokal medvirkning. Ansvaret følger linjen fra direktør til avdelingsleder. Nærmeste linjeleder på hvert nivå er ansvarlig for at instruksene er kjent og blir fulgt. Nærmeste linjeleder er fast vitenskapelig ansatt med ansvar for egen forskning og/eller veileder for masteroppgavestudenter, stipendiater, gjesteforskere eller som har teknisk personale i sin forskning. Instituttdirektør Administrasjonen Studie/ Økonomi/ IT Avdeling for farmasi Avdelingsleder Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Avdelingsleder Avdeling for farmasøytisk kjemi Avdelingsleder LOKALT ARBEIDSMILJØUTVALG (L-AMU) STØRRELSE OG SAMMENSETNING - Arbeidsgiverrepresentanter (2 stk): Instituttdirektør og en arbeidsgiverrepresentant valgt av ledelsen. - Arbeidstakerrepresentanter (2 stk): Ledende verneombud og en arbeidstakerrepresentant valgt av arbeidstakerne - Arbeidsgiverrepresentant i studentsaker (1 stk): L-AMUs sekretær - Studentrepresentant (1 stk): En student valgt av Farmasøytisk fagutvalg. ARBEIDSOPPGAVER - L-AMU har ansvar for å oppdatere instituttets HMS-håndbok 5

6 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Innledning HMS-HÅNDBØKER UiOs HMS-håndbok, MN-fakultetets HMS-håndbok og Farmasøytisk institutts HMS-håndbok gjelder for alle som oppholder seg i lokalene til Farmasøytisk institutt. Egenerklæring (signert) angående kjennskap til HMShåndbøkene fra ansatte skal arkiveres på avdelingen.. Egenerklæringene fra studenter som gjør laboratoriebasert masteroppgave oppbevares hos studiekonsulent med ansvar for 2. avdeling. HMS-OPPLÆRING MN-fakultetets HMS-kurs er obligatorisk for alle ansatte. Nettbasert laboratoriesikkerhetskurs er obligatorisk for alle masteroppgavestudentene. Stoffkartotekansvarlig kan gi opplæring i bruk av det nettbaserte stoffkartoteket (HMS-datablad). Alle former for opplæring og tidspunkt er beskrevet på instituttets HMS-nettside. HMS-NETTSIDER UiOs HMS-nettside: MN-fakultetets HMS-nettside: Farmasøytisk institutts HMS-nettside: SKJEMAER Skjemaer finnes via Farmasøytisk institutts HMS-nettside (evt. i relevant HMS-håndbok). 6

7 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Førstehjelpsregler og branninstrukser FØRSTEHJELPSREGLER GRUNNREGELEN VED SKADER Underrett snarest en av staben. Ved kjemikalieuhell må det gis beskjed om hvilket stoff det dreier seg om. SPRUT I ØYNENE Skyll vedvarende med vann, helst fra øyevaskeflaske. Fortsett skylling underveis til lege og under eventuell venting på Ullevål sykehus, inntil lege på øyeavdelingen overtar (Husk å ta med ekstra øyeskylleflasker på veien). SØL PÅ HUD (OG KLÆR) Skyll med vann i minst 15 minutter. Vask med såpe og vann. Fjern tilsølte klær, sko og smykker. Hudkontakt med gjennomfuktet tøy gir ofte verre skadevirkninger enn søl direkte på huden. (Det er derfor viktig å bytte engangshansker ofte.) SVELGING AV KJEMIKALIER Drikk mye vann (fortynningseffekt). Skaff legehjelp. Ring Giftinformasjonen (tlf ). Ved svelging av organiske løsemidler, hydrokarboner o.l., bør man gi noe fett som f.eks. matolje, melk, fløte eller is. Ved svelging av organiske løsemidler og etsende væsker må personen ikke kaste opp, da væskene kan komme over i lungene og føre til kjemisk lungebetennelse. NB! Bevisstløse skal ikke gis mat eller drikke. Ved svelging av NaOH (natriumhydroksid), bør man helst gi melk. Brekkmiddel: 2 spiseskjeer bordsalt (NaCl, natriumklorid) i et glass lunkent vann. INNÅNDING AV GIFTIG GASS, DAMP ELLER STØV Frisk luft og fullstendig ro. Kontakt lege/ambulanse. Ved pustesvikt gis kunstig åndedrett (munn-til-munn). SÅR FRA GLASSKUTT ELLER LIKNENDE Såret skylles grundig med kaldt vann, for å fjerne mulige forurensninger og for å kjøle ned hud og blodårer slik at de trekker seg sammen. Prøv å stanse/begrense blødningen ved å legge på plaster/steril bandasje. Ved større eller relativt dype sår skal alltid legevakt kontaktes (for kontroll og eventuell sying). FORBRENNING Avkjøl øyeblikkelig og vedvarende med kaldt vann i minst 20 minutter og under eventuell transport til lege. ELEKTRISK STØT Kraftig slag i brystet, dersom hjertet har stoppet. Om nødvendig, sett straks i gang hjertemassasje og kunstig åndedrett (munn-til-munn). BESVIMELSE SJOKK Sørg for frie luftveier, la vedkommende ligge i bekvem stilling (stabilt sideleie), løsne stramme klær, kontroller puls og åndedrett. Ved behov: Hjerte-/lungeredning med hjertemassasje og kunstig åndedrett (munn-til-munn). Forsøk å berolige den skadede. La vedkommende sitte eller helst ligge bekvemt med beinene hevet over hodenivå. Sørg for frisk luft og bekvem temperatur. 7

8 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Førstehjelpsregler og branninstrukser UHELL MED BIOLOGISK MATERIALE Søl med kulturer eller annet biologisk materiale. Søl skal desinfiseres øyeblikkelig. Bruk hansker og fjern søl med papir fuktet med 70 % sprit. Fukt den tørkede overflaten med 70 % sprit og la det stå noen minutter. Tørk av. Kast papir og hansker i riskavfallseske. UHELL MED KJEMIKALIER (NOEN SPESIFIKKE) Generelt henvises til sikkerhetsdatabladene i stoffkartoteket ECOonline. Se eget avsnitt om sikkerhetsdatablad og stoffkartotek under Laboratoriet: Sikkerhet og arbeidsmiljø. BROM (Br 2 ) PÅ HUDEN Skyll huden med rikelige mengder natriumtiosulfat-oppløsning (Na 2 S 2 O 3 ). Skyll deretter med 60% etanol og polyetylenglykol (Bruk eventuelt pyrisept-salve med polyetylenglykol som salvebasis.) Det farlige brom (Br 2 ) reduseres av tiosulfat (S 2 O 3 2- ) til relativt ufarlig bromid (Br - ). ETIDIUMBROMID Kjemikaliet (krystaller og løsninger) er potent mutagen Hvis inhalert eller svelget, kontakt lege. Hvis kontakt med øye eller hud, vask i mange minutter med vann. I tilfelle søl vask med 1-2 % Deconex. FENOL (C 6 H 5 OH) PÅ HUDEN Skyll med vann. Vask deretter huden gjentatte ganger med glyserol eller vandig polyetylenglykol (PEG). Smør huden inn med pyrisept-salve. KVIKKSØLV (Hg) SØL (PÅ ARBEIDSBENK/GULV) Sug opp metallisk kvikksølv med dråpeteller inn i en oppsamlingsbeholder. Strø svovelpulver (S) over kontaminert område (Hg + S = HgS). La det ligge litt, før alt puttes i oppsamlingsbeholderen. (Kvikksølvadsorbent kan brukes istedenfor svovel (S)). Oppsamlingsbeholderen leveres som kjemikalieavfall (Tungmetaller, kvikksølv). UHELL VED ARBEID MED RADIOAKTIVE STOFFER Alle ansatte som arbeider med radioaktive stoffer ved avdelingen skal gjennomføre Kurs i strålevern og radioaktivitet (Kjemisk institutt, UiO) ved oppstart av arbeidet. For øvrig skjer den daglige veiledning i arbeidsrutiner i laboratoriet ved personlig instruksjon (f.eks. hovedfagsstudenter). PRAKTISKE TILTAK VED UHELL Ved uhell med radioaktive stoffer skal det umiddelbart settes i gang tiltak for å begrense spredning og unødvendig stråling. Det kontaminerte området må avgrenses og sperres. Beskyttelsesutstyr må brukes (hansker, frakk, overtrekksko og måleutstyr). Hvis utstyr og/eller arbeidsplass er blitt kontaminert, skal renseprosedyre gjennomføres. Det skal vaskes med for eks. 5 % Deconex, gjerne flere ganger. Hvis kontamineringen ikke lar seg fjerne på denne måten, skal HMS-avdelingen varsles. En kontaminert flate som ikke lar seg dekontaminere må fjernes, eventuelt skjermes. Kontaminerte klær skiftes og vaskes (separat). Kontaminert hud skal snarest vaskes med såpe og vann. Alle uhell med radioaktive stoffer skal snarest meldes til ansvarshavende ved avdelingen (verneombud, ansvarlig strålevern og seksjonsleder). 8

9 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Førstehjelpsregler og branninstrukser BRANNINSTRUKSER GENERELL BRANNINSTRUKS Møtested: Mellom Farmasibygningen (BL25) og Helga Engs hus (BL20) 9

10 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Førstehjelpsregler og branninstrukser BRANNINSTRUKS FOR BRUKERE 10

11 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Førstehjelpsregler og branninstrukser BRANNINSTRUKS FOR BRANNVERNETASJEANSVARLIGE 11

12 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Fellesrutiner FELLESRUTINER HANDLINGSPLAN VED ALVORLIGE ULYKKER, INKLUDERT MELDEPLIKT TIL ARBEIDSTILSYNET HENSIKT Sikre at nødvendig førstehjelp gis, samt sørge for at de riktige enhetene blir varslet ved alvorlig personskade (inkludert varsling til Arbeidstilsynet). Forebygge nye ulykker og skader. ANSVAR Det er nærmeste linjeleder ved skade-/ hendelsesstedet som er ansvarlig for at ulykken / hendelsen følges opp, både overfor den skadede / de skadede, og for å gi melding på omtalt skjema. DEFINISJON Alvorlig ulykke: En uønsket hendelse som fører til alvorlig skade på mennesker, miljø eller materiell. Ulykke: En uønsket hendelse som fører til mindre skade på mennesker, miljø eller materiell. Nestenulykke: En uønsket hendelse som ved litt andre omstendigheter ville ført til skade på mennesker, miljø eller materiell. PROSEDYRE HANDLINGSPLAN VED ALVORLIGE ULYKKER/SKADER 1. Førstehjelp gis. UiO Helsetjenesten (tlf ) 2. Vaktsentralen på UiO (tlf: ) varsles for videreformidling av nødmeldinger etter behov til: - Brannvesen (tlf. 110), Politi (tlf. 112), Oslo legevakt (tlf. 113) - UiO Helsetjenesten Ullevål sykehus: Akutt mottaket (tlf ) - Ullevål sykehus: Øyeavdelingen (tlf / ) Giftinformasjonen (tlf ) - Taxi - øyeblikkelig hjelp (tlf ) 3. Ulykken meldes deretter straks over telefon (av avdelingsleder/stedfortreder) til: - Verneombudet - Instituttdirektøren (tlf ) (som videreformidler melding til fakultetsadministrasjonen) - Seksjon for HMS ved UiO (tlf ) - Arbeidstilsynets 2. distrikt (tlf , faks ) 4. Ulykkesområdet bør også (hvis mulig) sperres av til politi/arbeidstilsyn ankommer. 12

13 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Fellesrutiner ETTERARBEID VED ULYKKER/NESTENULYKKER 5. Samtlige ulykker/nestenulykker skal registreres på internt skademeldingsskjema og sendes Instituttdirektøren med kopi til Seksjon for HMS ved UiO (innen 3 dager etter ulykken). (Instituttdirektøren skal arkivere kopi i skadedes personalmappe) Internt skademeldingsskjema uten personopplysninger sendes til Hovedverneombudet ved UiO. 6. Ved alvorlige ulykker eller på anmodning må også utfyllende informasjon om hendelsesforløpet sendes Instituttdirektøren, Seksjon for HMS ved UiO og Arbeidstilsynets 2. distrikt. 7. Instituttdirektøren melder eventuell skade til skadedes trygdekontor (RTV blankett IA ), når skaden tilsier det og alltid når; - skadede har fått medisinsk behandling - skaden medfører arbeidsuførhet - den skadede ønsker det - trygdekontoret ber om det Meldingen sendes snarest og helst innen 3 dager. Husk å melde alle skader, tilsynelatende bagateller kan utvikle seg til alvorlige problemer, med store økonomiske utlegg. 8. Skadede må selv kontakte sitt lokale trygdekontor/statens Pensjonskasse for refusjon. Forutsetning for refusjon er at skaden er meldt den aktuelle instansen. 9. Det er nødvendig med samtykke fra skadet person for å kunne benytte personopplysninger fra ulykken internt i det skadeforebyggende arbeid (Arbeidsmiljøloven 20). Dersom samtykke ikke gis skal skjema lagres konfidensielt i den skadedes journal. 13

14 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Fellesrutiner REGISTRERING AV ULYKKER OG NESTENULYKKER HENSIKT Sikre den / de skadedes rettigheter når en uønsket hendelse har inntruffet. Forebygge nye ulykker og skader. ANSVAR Det er nærmeste linjeleder ved skade-/ hendelsesstedet som er ansvarlig for at ulykken / hendelsen følges opp, både overfor den skadede / de skadede, og for å gi melding på omtalt skjema. DEFINISJON AV SKADE/ULYKKE NESTEN ULYKKER Skjema for "Intern skademelding" benyttes ved følgende skader/ulykker og nestenulykker: Ulykker som medfører fravær eller medisinsk behandling Alle skader eller ulykker som krever førstehjelp Alle materielle skader og / eller miljøskader (brann, kjemikalieutslipp etc.) Alle uønskede hendelser / farlige forhold som kunne ha ført til skade på personer og / eller materiell og miljø (nestenulykker) Alle nestenulykker PROSEDYRE 1. Alle personskader, ulykker og nestenulykker meldes på skjema for "Intern skademelding". Nærmeste leder ved hendelsesstedet er ansvarlig for utfylling og distribusjon av skjema. Det skal benyttes 1 skjema pr. person. 2. Kopi av utfylt skjema sendes avdelingsleder ved den aktuelle avdeling, instituttdirektør, og Seksjon for HMS (Pb Blindern). 3. Meldinger behandles fortløpende på instituttets LAMU- møter, og ved den avdeling skaden har funnet sted. 4. Instituttets LAMU- møter gjør en halvårlig gjennomgang av alle rapporterte skader / ulykker og nestenulykker og vurderer spesielt om forebyggende tiltak bør iverksettes. 5. Ved et skadeomfang utover det som er skissert over, skal rutine for meldeplikt til Arbeidstilsynet ved arbeidsulykker med alvorlig personskade følges. 6. Ved all personskade, der medisinsk hjelp er oppsøkt, ved sykefravær og ved skader som kan medføre fremtidig mén selv om lege ikke er tilkalt, skal nærmeste linjeleder sørge for at "RTV blankett " blir sendt til Trygdeetaten. Skjemaet fås ved trygdekontoret eller Seksjon for HMS, Pb Blindern. 7. Trygdeetatens "RTV blankett " sendes også til Statens Pensjonskasse, for ansatte som er medlem der, etter samme retningslinjer som punkt Det er nødvendig med samtykke fra skadet person for å kunne benytte personlige opplysninger fra ulykken internt i det skadeforebyggende arbeid (Arbeidsmiljøloven 20). Dersom samtykke ikke gis skal skjema lagres konfidensielt i den skadedes journal. 14

15 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Fellesrutiner LABORATORIET: SIKKERHET OG ARBEIDSMILJØ RUTINE FOR HÅNDTERING OG LAGRING AV KJEMIKALIER VED FARMASØYTISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO Versjon: P. Rongved FORMÅL Rutinen beskriver generelle retningslinjer for håndtering og lagring av kjemikalier inkl. egenproduserte blandinger/løsninger. Med lagring menes i dette tilfellet oppbevaring av kjemikalier som ikke skal benyttes umiddelbart. Riktig lagring av kjemikalier er nødvendig for å redusere sannsynligheten for at miljøet blir påvirket av kjemikaliene, og vil redusere skadeomfanget dersom en ulykke skulle inntreffe. Med håndtering menes i dette tilfellet rutiner for hvordan kjemikaliet behandles under bruk mht. HMS samt rutine for kjemikalier til destruksjon. 1 DEFINISJONER Emne Inkompatible kjemikalier Sekundær beskyttelsesbeholder Flammepunkt Forklaring Kjemikalier som reagerer med hverandre og danner: Giftige eller eksplosive forbindelser, gasser eller varme. For eksempel ox./red. midler, syrer/baser og kombinasjoner av disse, cyanidsalter sammen med syrer. Secondary containment. Beholder/kar som fanger opp utslipp dersom primæremballasje blir ødelagt. Beholderen må være av bestandig materiale. Den temperatur hvor en væske i et bestemt flammepunktsapparat ved et bestemt lufttrykk avgir så mye damp at det ved tenning skjer en oppflamming over væskeflaten. Branncelle Hel eller avgrenset del av bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre bygninger eller andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid. A-væske Flammepunkt < 23 C B-væske Flammepunkt mellom 23 C-55 C C-væske Flammepunkt over 55 C 2 ANSVAR Avdelingssjef er ansvarlig for at rutinen gjøres kjent og skal sørge for at denne rutinen implementeres og følges. Hver avdeling skal ha en teknisk ansatt som har ansvar for håndtering av kjemikalier og vedlikehold av kjemikalieregister. Ansatte og ledere som er brukere av kjemikalier er pålagt å følge denne rutinen. 15

16 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Fellesrutiner 3 PROSEDYRER FOR BRUK OG OPPBEVARING AV KJEMIKALIER 3.1 GENERELT Alle kjemikalier skal ha sin definerte lagringsplass, atskilt fra arbeidsplassen dersom de ikke lenger er i bruk. Lagringsplassen skal være ryddig og oversiktlig. Lagringsplass og kjemikaliebeholdere skal være merket med korrekte faresymbol. Detaljerte opplysninger om krav til de enkelte kjemikaliers lagringsforhold og merking, er å finne i kjemikalienes HMS-datablad som skal registreres i instituttets database (for tiden ECOonline). Kjemikalier som er tatt ut av kjemikalielager og ikke er i daglig bruk, skal returneres til sin dedikerte lagringsplass. Kjemikalier som ikke lenger er i bruk, og kjemikalier hvis holdbarhetsdato har utgått, skal fortrinnsvis fjernes fra lagringsplassen, og leveres til destruksjon (se avsnitt 5). Dog kan slike kjemikalier fortsatt brukes til tekniske forsøk etter at en sikkerhets- og kvalitetsvurdering er gjort av kjemiker med relevant kompetanse. 3.2 GENERELLE KRAV TIL LAGERROM Lagerrommet skal ha gulv, vegger og tak av et bestandig materiale. Rommet skal være tørt og godt ventilert. Nøddusj, øyedusj, absorbsjonsmiddel og brannslokkingsapparat av korrekt type skal være plassert i umiddelbar nærhet av lagerrommet. Lagerrommet skal inspiseres jevnlig. Lagerrommet skal skiltes i henhold til forskrift om sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen. 3.3 GENERELLE SIKKERHETSREGLER Generelt ved lagring av kjemikalier skal first in first out regelen benyttes for å unngå at kjemikalier blir for gamle. Dersom kjemikaliene ikke har datostempel på emballasjen, skal dato for mottak ALLTID påføres før kjemikaliet kan settes på lagringsplass. 3.4 INKOMPATIBLE KJEMIKALIER Inkompatible kjemikalier skal lagres atskilt ved å benytte separat lagringssted. Med separat lagringssted menes her en innordning som umuliggjør kontakt mellom kjemikaliene ved lekkasje. Små mengder av inkompatible kjemikalier (<100 ml) kan lagres på samme sted forutsatt at en risikovurdering er gjort, og at egnet sekundærbeskyttelsesbeholder benyttes. 3.5 BRANNFARLIGE STOFF, VÆSKER OG GASSER Brannfarlige stoffer, væsker og gasser skal lagres i brannsikre skap eller rom. Skapet og rommet må være merket med brannfare. Beholdere for oppbevaring av brannfarlig vare må ha en sikker plassering. Det skal legges til rette for tilgjengelighet i forbindelse med eventuell brannbekjempelse, framtidig tilstandskontroll og vedlikehold. Brannfarlige gasser skal ikke oppbevares på loft eller i kjeller pga. fare for sesongvariasjoner i utetemperatur kombinert med manglende temperaturkontroll inne. 3.6 BRANNSIKRE SKAP/KJØLESKAP PÅ LABORATORIER På laboratorier skal brannfarlige stoff oppbevares i egne brannsikre skap. Disse skapene skal kunne tåle en brann i minst 20 minutter. Skapene skal være ventilerte, og når gamle skap skal fornyes, skal dette være en regel. Dørene skal alltid være lukket når ikke i bruk. Kjøleskap som brukes til oppbevaring av brannfarlige varer, skal være spesielt bygget og tilpasset et slikt formål. Brannskap og kjøleskap hvor det oppbevares brannfarlige varer, skal ha korrekt faremerking (se vedlegg i HMS-håndboken). Et laboratorium med lukket dør er en branncelle, og her kan det oppbevares inntil 40 liter A-væske. 16

17 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Fellesrutiner 3.7 STOFFER MED FLERE FAREGRADER Noen kjemikalier har flere faregrader. I slike tilfeller gjelder følgende rangering av faregradene, med den største fare nevnt først: 1. Brannfarlige stoff 2. Oksiderende stoff 3. Syrer 4. Baser 5. Øvrige Kjemikalier som for eksempel er både brannfarlige og oksiderende, skal således oppbevares i brannsikre skap. 3.8 TØRRKJEMIKALIER, VÆSKER Kjemikalier som ikke er i bruk, lagres på angitt lagringsplass. Kjemikalier som lagres på laboratorier skal lagres i egne hyller eller skap, diffusjonstett emballasje skal benyttes. Væsker/oljer lagres i ventilerte skap. Arbeidsbenker og avtrekkskap skal ikke benyttes til lagring av kjemikalier. 3.9 KJEMIKALIER SOM LAGRES I KJØLESKAP/FRYSESKAP Kjøleskap skal hovedsakelig benyttes til kjemikalier som er temperaturfølsomme. Ettersom kjøleskap ikke har ventilering skal kjemikaliene lagres i egnede beholdere/glass. Emballasje skal derfor være diffusjonstett i den grad det er mulig. Rundkolber og erlenmeyerkolber skal om nødvendig kun benyttes i begrensede perioder (dager), og må være lukket. Kjemikalier med begrenset holdbarhet skal destrueres, ikke lagres, når holdbarheten er overskredet. Kjøleskap og kjølerom må minst en gang i halvåret gjennomgås og tømmes for kjemikalier som ikke skal benyttes i nær framtid EGENPRODUSERTE KJEMIKALIER Ved lagring av egenproduserte kjemikalier skal det benyttes en egnet lukket beholder. Beholderen skal merkes med substansnavn, eventuelt struktur, journalnummer/ produksjonsnummer, dato og identitet på ansvarlig person ETANOL Etanol skal oppbevares innelåst. Bruksløsninger i små mengder kan oppbevares på laboratoriene SYRER OG BASER Syrer og baser skal lagres i dedikerte skap som er merket med korrekt faresymbol. Syrer og baser skal alltid oppbevares hver for seg, og være plassert i en egnet sekundær beskyttelsesbeholder. Bruksløsninger i små mengder kan oppbevares på laboratoriene ETSENDE STOFFER Etsende stoffer skal oppbevares så lavt som mulig, og i alle tilfeller under hodehøyde. Dette for å redusere faren for personskade hvis beholderen skulle velte GASSER Gassflasker skal oppbevares oppreist, og være festet med kjetting eller liknende for å unngå at flasken velter. Kjettingen skal være montert over flaskens tyngdepunkt. Rom hvor det oppbevares gass under trykk, skal merkes med korrekt faresymbol. Dette for å redusere faren for personskade, særlig for brannmannskaper ved en eventuell brann. 4 OPPLÆRING Avdelingsleder skal sørge for at alle ansatte er kjent med de krav og forskrifter som gjelder for lagring av kjemikalier, og at nødvendig opplæring blir gitt. 17

18 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Fellesrutiner 5 HÅNDTERING AV KJEMISK AVFALL 5.1 GENERELT En av ingeniørene på faggruppe for legemiddelkjemi, avdeling for farmasøytisk kjemi, er ansvarlig for kjemikaliehåndteringen og gjennomføring av rutinene nevnt i kapittel 5. Kjemikalieavfall som enkelt kan destrueres miljøvennlig og forsvarlig på den enkelte enhet, skal ikke leveres inn, men destrueres lokalt. Destruksjon på laboratoriet: Benytt prosedyrer som er beskrevet i f. eks. "Kjemiske stoffer", Vita data A/S, 1991, eller konferer med veileder eller ingeniøren på legemiddelkjemigruppa. Annet farlig kjemikalieavfall (som ikke kan inkluderes under "organisk løsemiddelavfall" eller "legemiddelavfall") skal leveres til kjemikalieavfallslageret i Farmasibygningens rom 009 og sorteres i fremsatte esker. Det er viktig at tungmetallholdige og reaktive kjemikalier kommer i riktig eske. Eskene skal være merket i henhold til stoffkategoriene i tabell, avsnitt 5.7. Adgang til rom 009 gis kun sammen med ingeniøren på legemiddelkjemigruppa, og avtales i hvert tilfelle med denne ingeniøren. Kjemikalieavfallet vil to ganger i året bli deklarert av den ansvarlige for kjemikaliehåndteringen og sendt til godkjent spesialavfallsmottaker (se avsnitt 5.7: Andre kjemikalierester levering til mottaksstasjon). 5.2 ORGANISK LØSEMIDDELAVFALL Organisk løsemiddelavfall som inneholder mindre enn 10 % vann skal helles på respektive restekanner for organisk løsemiddelavfall. (Lite vann gir enklere forbrenning). Rester av organiske løsemidler med mer enn 10 % vann skal tømmes sammen med halogenholdige løsemidler i høyre kum på Kjemisk institutt. HALOGENHOLDIGE LØSEMIDLER Alle løsemidler som inneholder halogen tømmes i egne restekanner på hvert laboratorium. Disse kannene skal være merket Halogenholdige organiske løsemiddelrester. Eksempler på slike stoffer er karbontetraklorid, kloroform, metylenklorid, trikloretylen, klorbenzen, etc., samt nitrobenzen. IKKE-HALOGENHOLDIGE LØSEMIDLER Rester av organiske løsemidler uten halogen tømmes i andre restekanner på hvert laboratorium. Disse kannene skal være merket Organiske løsemiddelrester uten halogen. BENSIN, ETER, ETC. (FLYKTIGE ORGANISKE LØSEMIDDELRESTER) Små mengder kan inndampes i avtrekk uten tilføring av varme eller utendørs på et frittliggende sted. Når restekannene med organisk løsemiddelavfall er fulle, skal de tømmes i oppsamlingskummene i verkstedgården på Kjemisk institutt (se bildet). Kanner/flasker med ikke-halogenholdige løsemiddelrester tømmes på venstre kum. Kanner/flasker med halogenholdige løsemiddelrester tømmes på høyre kum. Husk å notere i bøker som finnes i skap ved kummene det du tømmer. Bruk øyevern (finnes også i skapet). Nøkkel til kummene lånes på Sentrallageret eller hos ingeniør på legemiddelkjemigruppa. Dersom oppsamlingskummen for ikke-halogenholdig avfall er full, kan avfallet helles sammen med det halogenholdige avfallet. Halogenholdig avfall skal ALDRI helles i oppsamlingskummen for ikkehalogenholdig avfall. 18

19 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Fellesrutiner Slik ser buret med avfallskummer ut 5.3 LEGEMIDDELAVFALL Legemidler i små mengder kan leveres til kjemikalieavfallslageret i Farmasibygningens rom 009 (nøkkel lånes på ekspedisjonskontoret). Større mengder pakkes i riskavfallsesker og settes i Farmasibygningens rom ILDSFARLIG PAPIRAVFALL Tørkepapir og lignende som kan selvantenne må ufarliggjøres før det kastes. Papiret legges i avtrekkskap for avdamping. Avfallsdunker for brannfarlig avfall (røde metalldunker som brukerne selv må tømme) kan skaffes. 5.5 GLASSAVFALL Glassavfall samles og bringes til spesiell container i verkstedgården. NB! Kjemikalieflasker må være helt tomme og rengjort før de kastes. NB! Meget viktig: Kun rent glass i denne containeren, ikke keramikk, ikke plast, ikke metall, ikke papir, ikke lysstoffrør. 5.6 SPRØYTESPISSER MED LØSEMIDDELRESTER I, MV. Dette has i spesielle dispenserbokser (fås på Sentrallageret på Kjemisk institutt) eller tomme kjemikaliekrukker. Dersom sprøytespissene ikke inneholder farlige stoffer, kan boksene korkes forsvarlig og kastes i vanlig avfall. Ellers kastes de i Riskavfallsesker som bringes til Farmasibygningens rom 009. Der blir de hentet av firma som kjører det til direkte forbrenning. 19

20 Farmasøytisk institutts HMS-håndbok: Fellesrutiner 5.7 ANDRE KJEMIKALIERESTER - LEVERING TIL MOTTAKSSTASJON NB! Eksplosive, selvantennende, smittefarlige, radioaktive stoffer eller organiske peroksider mottas ikke. Slikt avfall må håndteres enkeltvis og separat Pakking og sortering Sortering må først foretas av ansvarlig for kjemikalierutinen på Farmasøytisk institutt slik NORSAS har angitt på sine skjemaer. Skjema og veiledning må bestilles hos NORSAS AS, se Her er de mest brukte stoffkategoriene med EAL-kode som er benyttet ved Farmasøytisk institutt: Stoffnr. Avfallskategori EAL kode 7041 Organiske løsemidler med halogen Organiske løsemidler uten halogen Maling lim lakk løsemiddelbasert Maling lim lakk vannbasert Spraybokser Kvikksølvholdig avfall Kadmiumholdig avfall Uorganiske salter som inneholder tungmetall Blyakkumulatorer Sterkt reaktivt stoff Organiske peroksider Syrer uorganiske Baser, uorganiske Rengjøringsmidler Surt organisk avfall Organisk avfall med halogen Organisk avfall uten halogen Fotokjemikalier Asbest isolasjon Uorganiske kjemikalierester Oljeemulsjoner PAKKING: Kjemikaliene pakkes i esker. Esken må først forsynes med en solid plastpose. Kun kjemikalier som tilhører samme stoffnummer i hver eske. Flaskene/beholderne må være godt korket og pakkes stående. Esker m/plastposer (Avfallsbeholder for risikoavfall), kan skaffes fra VWR (lav form m/pose 50 L, tillatt vekt 12,5 kg, pakke med 10 stk, artikkelnummer: ). Disse er det Teknisk avdeling som skal betale. Man kan pakke flere lag med småflasker i hver kartong, men man må ha i et pulver som er nøytraliserende samtidig som det absorberer væske og støt. Man kan benytte Perlite, som kan kjøpes i sekker av Renor. Man har først litt Perlite i bunnen av esken, så strør man litt mellom hvert lag av småflasker og litt på toppen før man lukker. NB! Ikke bland kjemikalier som kan reagere med hverandre og utvikle giftige gasser, skrekkeksempelet er syre og cyanider som kan utvikle blåsyre hvis innholdet i esken blir knust. 20