VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING UTVAL: Formannskapet Møtestad: Rådmannens kontor - Rådhuset, Fiskå Dato: Tid: 09:00 Medlemar som er ugilde i ei sak, vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn. Jfr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi bed om at forfall vert meldt til Servicetorget, telefon Varamedlemar som får saksdokumenta til orientering, møter berre ved nærare innkalling. Servicetorget kallar inn vararepresentantar. B- saker er unnatekne offentleg innsyn og blir utsendt til møtande representantar. Møtet er ope for publikum, med unnatak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta er lagt ut til offentleg innsyn på Servicetorget. Side1

2 SAKLISTE Saksnr. Sakstittel PS 146/2014 Godkjenning av innkalling PS 147/2014 Godkjenning av møteprotokoll frå siste møte PS 148/2014 Skriv og meldingar PS 149/2014 Handlingsplan for Vanylven kommune i kommunereformprosessen fram mot endeleg vedtak i 2016 PS 150/2014 Nordstranda bygdalag - Spørsmål om nytt kommunalt byggefelt PS 151/2014 Åheimtun - vurdering av leigeavtale med Åheim bygdeutvikling PS 152/2014 Budsjettregulering - skjønnsmidlar til ROBEKnettverket PS 153/2014 Budsjettendring overføring mellom to ansvarsområde. PS 154/2014 Byggjerekneskap: Utskifting av tak "Pippi"-huset i Syvde PS 155/2014 Evt. tilskot til lag og organisasjonar 2014 Formannskapsposten PS 156/2014 Bryggen Syvde - nye stedfortredarar skjenkeløyve PS 157/2014 Formannskapet - møteplan 2015 ut valperioden Eventuelt 6143 Fiskå, den Jan Helgøy Ordførar Side2

3 Side3

4 PS146/2014Godkjenningavinnkalling PS147/2014Godkjenningavmøteprotokollfråsistemøte Side4

5 PS148/2014Skrivogmeldingar Side5

6 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: 2012/ Avd/Saksansv: RÅD/ANNLIA Utvalsaksnr Utval 149/2014 Formannskapet Kommunestyret Møtedato Handlingsplan for Vanylven kommune i kommunereformprosessen fram mot endeleg vedtak i 2016 Tilråding: 1. Vanylven kommune fylgjer løp 2 i kommunereforma, som inneberer eit lokalt vedtak om ei eventuelll samanslåing skal gjerast innan , med faktisk samanslåing i Rådmannen utnemner ein kontaktperson for kommunereforma frå administrasjonen. 3. Kommunestyret utnemner eit utval sett saman av administrasjon, politikarar, ungdomsråd og tillitsvalde, med mynde jamfør punktet organisering. Desse vert valde: Handlingsplanen vert vedteken slik den ligg føre. 5. Rådmannen og ordførar får saman med utvalet mandat til å gjere endringar i handlingsplanen, dersom ein ser at enkelte punkt er overflødige eller ikkje let seg gjennomføre. 6. Innbyggjarinvolvering vert gjort i tråd med punkta i handlingsplanen. 7. Skjønsmidlane frå fylkesmannen på kroner vert nytta til å løne kontaktperson. Kroner frå departementet vert nytta til høyringar, folkemøte og liknande. Side6

7 Vedlegg 1 Vedlegg 1 - oversikt over kommunereformarbeidet 2 Vedlegg 2 - Rapport frå Open Space 13.november 3 Vedlegg 3 - Rapport frå oppfylgingsmøtet etter Open Space 4 Vedlegg 4 - Utkast til utfordringsdokument frå BDO 5 Vedlegg 5: Detaljert handlingsplan for kommunereformarbeidet i Vanylven kommune 6 Forventningsbrev - Kommunereformen i Møre og Romsdal 7 Vedlegg 7: Brev frå kommunalminister Jan Tore Sanner Samandrag av saka: Alle kommunar i Noreg har vorte bedne om å utrede ulike alternativ til kommunar å slå seg saman med, og det er eit mål å sørgje for gode og lokalt forankra prosessar. I samband med dette har Fylkesmannen sett frist til for kvar enkelt kommune å levere ein handlingsplan fram mot endeleg vedtak i Saksopplysningar: Vanylven kommune mottok forventingsbrev frå Fylkesmannen i Vanylven kommune. Brevet inneheld blant anna informasjon om mål for reforma og dei tre fasane, og tidsfristar, i tillegg til ein mal for sak om kommunereforma. Saka er i stor grad utforma etter denne malen, og med mål å vere så detaljert at det ikkje alltid vil vere behov for å kome attende til kommunestyret for å gjere avklaringar. Dette kan gje forseinkingar i ein allereie tidspressa prosess. Vanylven kommune må ha fokus på endringar i regionmodellen, som har tyding for kommunereforma. Rådmannen viser til tabell der regionmodellen er vurdert, frå rapporten frå Møreforskning presentert i Kommunal Rapport 20.november Kommunalminister Jan Tore Sanner seier dette om rapporten i same sak: Rapporten viser hvor tett regionnivået henger sammen med det kommunale nivået. Det er interessant lesning for alle som er opptatt av hvordan vi skal bygge framtidens velferdssamfunn. (Kommunal Rapport , s.10) Side7

8 Forventningsbrev frå Fylkesmannen Målet for kommunereforma er uttrykt slik: Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane våre Heilskapeleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og robuste kommunar Styrke lokaldemokratiet og gje større kommunar fleire oppgåver Desse fire måla skal alle kommunane gjere sine vurderingar av i prosessen fram mot vedtak våren 2016, og desse måla bør vere med i alle saker som vert fremja politisk om kommunereforma. Alle kommunar i Møre og Romsdal har motteke eit forventningsbrev frå Fylkesmannen. Følgjande sitat om dei tre fasane i reforma er henta direkte frå dette: Fase 1: Oppstartsfase (Høsten 2014) I løpet av høsten skal alle kommunestyrer i Møre og Romsdal ha diskutert og gjort vedtak om hvordan de vil kjøre prosessen i sin kommune. Viktige stikkord her er å etablere god dialog med innbyggerne, organisasjoner, næringsliv, medarbeidere og tillitsvalgte. Spesielt viktig er det å trekke med og involvere ungdommen. I forarbeidet vil det være en fordel at man har samkjørt med aktuelle nabokommuner for sammenslåing, slik at man kan ha noen felles milepæler i kommunenes prosessplaner. Vedtaket sendes fylkesmannen innen , og Fylkesmannen bevilger kr til hver kommune i prosess-støtte på bakgrunn av vedtaket. Byene får kr (Skjønnsmidler). Alle kommuner oppnevner en egen kontaktperson. Fase 2: Utredningsfase (2015) Dersom noen kommuner i Møre og Romsdal vil være med på det raskeste løpet som Stortinget har gitt mulighet til, så kreves det at det fattes likelydende vedtak i de aktuelle kommunestyrene i løpet av Departementet har laget et verktøy hvor man på en enkel måte kan få fram viktige faktaopplysninger som man kan diskutere og vurdere ut i fra. Denne anbefales å bruke; wwvv.n kommune.no. Faktaopplysningene som fremkommer her er hentet ut fra de kriteriene som Telemarksforskning pleide å legge til grunn i sine tidligere utredninger om kommunesammenslåing. Når det gjelder grensevurderinger mellom kommuner og fylkeskommuner, må dette vurderes samtidig. Side8

9 For å sikre at alle kommunene kommer godt i gang, og vil kunne levere innen fristen i 2016, vil vi be om en kort statusrapport fra den enkelte kommune innen Det er også viktig å legge godt til rette for opplæring av nye folkevalgte med spesiell fokus på kommunereformen. Fase 3: Beslutningsfase (Våren 2016) Sitat fra departementets oppdragsbrev til fylkesmannen: «Alle kommuner skal fatte kommunestyrevedtak innen sommeren 2016, og disse skal meldes inn via Fylkesmannen. I tillegg skal Fylkesmannen på selvstendig grunnlag g jøre en vurdering av om de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionen og fylket. I Fylkesmannens tilbakemelding til departementet bes det om at det blir gjort en vurdering om vedtakene er i tråd med hovedpunktene i reformen, jfr. kap 4 i kommuneproposisjonen for 2015.» Sitat slutt. Det har vore understreka at ingen kommunar i Møre og Romsdal er klare til å vere med i første proposisjon. Det skal fremjast ny proposisjon til kongen våren 2017, og departementet legg til grunn at samanslåingane skal setjast i verk seinast frå 1.januar (Kommuneproposisjon 2015, s.10.) I mal for sak om kommunereforma frå Fylkesmannen, vert følgjande informasjon given: Ekspertutvalet vil kome med sin sluttrapport til regjeringa Denne rapporten vil innehalde ei vurdering om kommunane skal få endå fleire oppgåver, og i så fall kva type oppgåver. Dette vert lagt fram i ei Stortingsmelding våren Sjølv om dagens oppgåveportefølje fortset, er det meir enn nok grunn til å jobbe med kommunesamanslåing for å skape robuste kommunar. Det vil kome forslag om endringar i inntektssystem i kommuneproposisjonen Det har allereie no kome indikasjonar om at inntektssystemet vil verte lagt om slik at dette er med på å underbyggje regjeringa si målsetjing om færre, større og meir robuste kommunar. Ein kan difor ikkje tilleggje noverande inntektssystem ei avgjerande tyding i vurderinga av kva kommunar som bør slå seg saman. Lokalt arbeid med kommunereforma Kommunestyret handsama i møte den sak 57/2014. Følgjande vedtak vart fatta: 1. Vanylven kommunestyre ser det som særs viktig at ein er med i prosessen rundt kva oppgåver kommunane skal ha i framtida. 2. Vanylven kommunestyre ber ordføraren og rådmannen om å gå inn i samtalar og sonderingar med nærliggande kommunar, med formål om å søkje etter ein formålstenleg kommunestruktur for kommunane. 3. Vanylven gjennomfører innbyggarundersøking hausten Stipulert sum kr ,-. Finansiert over formannskapsposten. Side9

10 Per november 2014 er innbyggjarundersøkinga gjennomført, og kommunestyret er orientert om resultatet av denne. Ordføraren og rådmannen har også hatt felles formannskapsmøte med Sande kommune, i tillegg til samtalar med Vågsøy og Selje. Det var oppstartssamling for kommunereformarbeidet i Molde 17.september 2014, og oppstartssamling med Sunnmøre Regionråd i Ålesund I ordførarmøtet for kommunane på Søre Sunnmøre, på omsorgssenteret i Vanylven 27.oktober 2014 tok ein føre seg temaet med blant anna innlegg frå Fylkesmannen og Sunnmøre regionråd. Sjå elles vedlegget Oversikt over kommunereformarbeidet utarbeidd av varaordførar Ottar Jan Løvoll. Den 13. november gjennomførte ein også heildagssamling i kommunestyresalen, der politikarar, administrasjon, ungdomar, næringslivet, tillitsvalde med fleire var inviterte. Samlinga gjekk føre seg i seg etter Open Space -metoden, som er godt egna når nyanserte grupper saman skal svare på problemstillingar med mange moglege utfall. Etter dette møtet satt ein igjen med mykje godt stoff til å lage ein lokal framdriftsplan, basert på ynskjer og innspel frå ei stor gruppe medspelarar. Både i forkant og etterkant hadde ein møter med prosessrettleiar Hege Steinsland frå Rela. På møtet i etterkant samanfatta ein resultata i konkrete milepålar for arbeidet i Vanylven kommune. Mandat for prosessen i Vanylven kommune Med brevet frå Statsråd Sanner datert , sjå vedlegg 1, og forventingsbrev av frå Fylkesmannen har kommunane fått ei samla oversikt og over det som nasjonalt og lokalt er mandat relatert til kommunereforma. Jamfør vedtaket frå kommunestyremøtet har ein gitt rådmann og ordførar delegert mynde til å vere i dialog med nabokommunar: 2. Vanylven kommunestyre ber ordføraren og rådmannen om å gå inn i samtalar og sonderingar med nærliggande kommunar, med formål om å søkje etter ein formålstenleg kommunestruktur for kommunane. No ber Fylkesmannen om at kommunane gjer vurderingar av eigen situasjon og status, og slike vurderingar er viktige for å ha eit så godt som mogleg grunnlag før endelege lokale vedtak og utgangspunkt for dialogar med egne kommunar. Ein må også ta opp spørsmål om grensejusteringar og deling av kommunar i prosessen. Slike spørsmål har ikkje vore behandla politisk i Vanylven så langt. Å presentere moglege alternativ politisk ligg inne som delmål tre gongar i handlingsplanen. Vanylven kommune må òg bestemme seg kva løp ein ynskjer å vere med på. Dersom ein skal vere med på løp 1, vil dette i praksis seie at både eigen kommune og nærliggjande kommunar allereie er komne langt i prosessen, og er sameinte om samanslåing. Rådmannen i Vanylven ser ikkje at situasjonen er slik korkje for Vanylven eller nærliggjande kommunar, og rår kommunestyret til å velje alternativ 2, med samanslåing frå Organisering Kommunestyret i Vanylven må utnemne eit utval. Rådmannen føreslær ei gruppe utnemnd av kommunestyret, samansett av administrasjon, politikarar, næringslivsforum, ungdomar og tillitsvalde. I tillegg skal kommunen utnemne ein kontaktperson, jamfør forventningsbrevet frå Fylkesmannen. Rådmannen utnemner denne personen, og denne fungerer som sekretær for utvalet. Side10

11 Utvalet skal følgje framdrifta til planen, men får mynde til å endre tidsfristar, og til å endre avgjersler om involvering utover det som vert klargjort i denne saka. Prinsipielle avgjersler vert lagt fram for formannskapet og kommunestyret. Formannskapet og kommunestyret skal verte laupande orienterte om arbeidet, og møtereferat skal leggjast fram til orientering. Utvalet avgjer om det er nødvendig å gjere presentasjonar eller orienteringar til kommunestyret knytt til dei ordinære kommunestyremøta. Informasjonsstrategi Sumaren 2014 vart det skrive eit forslag til informasjonsstrategi (frå no av kalla kommunikasjonsstrategi) for Vanylven kommune. Ein ynskjer å jobbe med å implementere denne, slik at ein kan nå best mogleg ut til både tilsette og innbyggjarar. Denne vil verte lagt ut på høyring, og sendt ut til dei tilsette før jul 2014 før vidare politisk handsaming. Hausten 2014 oppretta rådmann ei kommunereformside på heimesida til Vanylven kommune. Her vil ein finne oppdatert informasjon om kommunereforma i form av tal, statistikk og rapportar, i tillegg til at ein ynskjer å implementere ein kanal for tilbakemelding frå innbyggjarane via heimesida. Denne skal vere enkel og intuitiv og nytte. Ein ynskjer å bruke Vanylven kommune sin Facebook-konto til å dele lenkene frå heimesida, slik at fleire skal kunne verte nådd. Framdriftsplan I utkastet til utfordringsnotat frå BDO, vedlegg 4, er det laga ein overordna framdriftsplan for kommunane i Møre og Romsdal: (Kjelde: Rapport UTKAST. Utfordringsnotat i forbindelse med gjennomføringen av komunnereformen. s.52.) Side11

12 Her ser ein at ein bør ha på plass eit vedtak om arbeid med vidare definerte alternativ i juni Vidare ein intensjonsavtale med felles vedtak i desember 2015, og til slutt eit kommunalt vedtak om ny struktur i juni Rådmannen føreslær at Vanylven kommune held seg til desse overordna føringane i tillegg til sin eigen lokale handlingsplan, med milepålar. Etter møtet i kommunestyresalen 13.november kom ein fram til mange milepålar i arbeidet for Vanylven kommune, og på oppsummeringsmøtet enda ein opp med ei prioriteringsliste på fem hovudmilepålar. Under er det lista opp ulike tiltak for å kome i mål med dei ulike milepålane, og i vedlegg 5 ser ein utkast til detaljert handlingsplan. Milepåle: Etablere god kommunikasjonkanalar Tid: Desember > Januar 2015 Tiltak: Kommunikasjonsstrategi Strategien på høyring i seks veker, både offentleg og hjå til dei tilsette Politisk forankring av kommunikasjonsstrategien. Har klar tilbakemeldingsfunksjonen på heimesida til januar Aktivt nytte strategien gjennom prosessen. Oppdatere Vanylven kommune og Vanylven Utvikling si Faceookside kvar veke. Opprette nettside for plandokument. Rådmannen sitt nyhendebrev 10 gongar i året, via e-post og intranettsida. Tillitsvalde skal vere med i møter, og i grupper som vert sett ned. Milepåle: Involvere innbyggjarane Tid: Januar 2015 > August 2015 Tiltak: Folkemøte i Olivinhallen Skuleprosjekt for elevane i skulane Møter med næringslivet Ny innbyggjarundersøking etter valet i 2015 Milepåle: Kartlegging av tenestetilbodet Tid: Desember > Juni 2015 Tiltak: Open Space møte med Sjustjerna Brukarundersøkingar Innbyggjarundersøkingar Analysere tenestene våre Bygdemøte / info Side12

13 Analyser av kvifor vi er gode på dette. Milepåle: Møte med alle kommunane i nærleiken Tid: Januar - mars 2015 Tiltak: Invitere formannskapa til møte, eitt og eitt. Ta initiativ til rådmann og ordførarmøte. Open Space på tenesteområda i sjustjerna Dagssamling med kommunestyret, fylkesmannen, regionrådet Avklare alternativ - nye samtalar med aktuelle kommunar Milepåle: Kartleggje alternative samarbeidskommunar Tid: Desember 2014 > Juni 2015 Tiltak: Kartleggje alternativ med verktøy frå departementet. Hente inn informasjon om organisering. Delmilepåle: Sjå om ulik struktur kan bli ei utfordring. Delmilepåle: Presentere alternativa politisk. Milepåle: Fokus på samferdsle og næring Tid: Heile 2015 Tiltak: Halde fram med den gode planlegginga av Rovdefjordbrua. Strategisk næringsplan ut på høyring. God planlegging, involvere både kommune og sentrale mynde. Tilsett prosjektleiar på samferdsel over to år, for å fremje samferdsel og næring. (Svein Gjelseth.) Halde fram med arbeidet med Stad Skipstunell. Vurdering og konklusjon: Då kommunereforma er i stadig endring, må handlingsplanen verte å sjå på som eit levande arbeidsdokument. Difor må vere rom for endringar undervegs, til dømes dersom det vert endringar frå statleg hald, og det må vere rom for endringar i dei lokale prosessane. Side13

14 Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Anna Lianes rådgjevar Side14

15 Side15

16 Vanylven 13. november 2014: Open Space møte om kommunereforma: Kva framtid vil vi skape? - Kva tener lokalsamfunnet og regionen best? Arrangør: Tilrettelegging og rapport: Vanylven kommune Hege Steinsland Relasjonsutvikling SA Side16

17 Innhald: 1. Innleiing.. s Bakgrunn, hensikt og tema 1.2 Arbeidsmåten Open Space 1.3 Prosessen vidare 2. Rapportar..s Korleis skape ein robust kommune? 2.2 Skule 2.3 Korleis blir vi kjent i dei andre kommunane? Næring/ Kultur osv Dei store samferdselsprosjekta ivaretekne i ny kommunestruktur 2.5 Tankar rundt allereie etablerte interkommunale samarbeid 2.6 Kva skjer om vi held fram som eiga kommune? 2.7 Innbyggarperspektiv. Korleis sikre at alle føler ansvar for prosess/ resultat. Brei deltaking 2.8 Kva blir betre for innbyggarane i Vanylven ved ei større kommune? 2.9 Skule: Struktur, forhold skuleleiar/ skuleeigar i ei evt. storkommune 2.10 Kva forventningar har vi til våre komande samarbeidspartnerar? 2.11 Kva skjer med dei finansielle verdiane til kommunen? 2.12 Funksjoner i Vanylven 2.13 Verdiskaping. Kva skal vi leve av lokalt og regionalt? 2.14 Korleis bevare demokratiet? Korleis bli høyrt? 2.15 Ungdom og utdanning. Framtidig struktur/ grunnskule/ vgs 2.16 Kommunikasjon/ Kulturelt fellesskap, Kommunale tenester 2.17 Kva kan gjerast for at vi ikkje skal bli ein total utkant? 2.18 Kommunale tenester; korleis sikre at dei blir betre for innbyggarane, ikkje dårlegare Korleis engasjere næringslivet i kommunereformarbeidet 2.20 Korleis synleggjer vi Vanylven sine kvaliteter i en «fusjon»? 3. Prioritering og råd..s Vedlegg: Invitasjonen. s 24 2 Side17

18 1. Innleiing 1.1: Bakgrunn, hensikt og tema: Det er frå sentralt hald lagt opp til ein åpen prosess med lokal innverknad på dei vedtaka som i sin tur skal lede fram til ein ny kommunestruktur i Norge frå Innan utgangen av 2014 skal kommunestyra i Møre og Romsdal legge fram ein handlingsplan for den komande prosessen. Prosessen skal legge så godt grunnlag som mogleg for dei kommunale vedtaka om ønska framtidig struktur. Desse vedtaka skal gjerast innan sommaren For at denne prosessen skal være godt forankra, valte Rådmannen i Vanylven å invitere til eit arbeidsmøte som skal danne grunnlag for denne handlingsplanen. Hensikta med møtet var å få innsikt i kva tema som engasjerer politikarar, tilsette i kommunen og ulike grupperingar av innbyggarane. Ønskje var å løfte blikket litt frå dei heit konkrete løysingane. Det avspeglar seg i tema som vart valt for dagen: Kva framtid vil vi skape? Kva tener lokalsamfunnet og regionen best? Tema peiker på at ein er invitert inn som aktør. I tillegg set ein fokus på at det både er eit nivå under og eit nivå over dagens kommunegrenser som er viktige å ivareta i dei framtidige løysingane. 1.2: Arbeidsmåten Open Space. Open Space vert gjerne kalla «ein heil dags kreativ kaffipause». Det er eit tema og ein tydleg struktur for møtet. Ut over det skaper deltakarane både innhaldet og resultatet. Motoren i dette er engasjement og ansvar. Deltakarane få maksimal fridom til å følgje sitt engasjement og er også gitt ansvaret for å bruke tida på beste måte for å få det ønska utbytte. I starten av møtet skaper forsamlinga saman agendaen for dagen. Deretter vert det arbeidd i sjølvorganiserande grupper. Avslutningsvis kan ein sjå på resultatet saman og gjere nokre vurderingar for vegen vidare. Det er nokre føresetnader som bør være til stades for at metoden skal være egna: 1. Det står eit reelt spørsmål på dagsorden 2. Det er eit mangfald mellom dei spørsmålet angjeng 3. Spørsmålet er komplekst 4. Det er engasjement, gjerne også konfliktområder 5. Det hastar med å kome vidare. Metoden synleggjer den store kapasiteten til ansvar og sjølvorganisering som ligg i ei gruppe. I tillegg fordrar det at leiinga er villig til å gje litt slepp på kontroll og styring, og vil lytte til det som faktisk rører seg i organisasjonen. For meir informasjon om metoden, sjå 1.3: Prosessen vidare Open Space møtet vert følgt opp med eit eige møte der ein ser på resultatet i form av innspel og råd frå deltakarane. Dette legg grunnlag for det arbeidet Rådmannen skal gjere med å legge fram ei sak for kommunestyret om handlingsplan for prosessen. Dette vert gjort alt i første del av desember. I heie 2015 vert det lagt opp til ulike tiltak for involvering, dialog og nytenking. Planen skal også godkjennast av Fylkesmannen. 3 Side18

19 2. Rapportar frå samtalane. Det vart meldt inn 21 tema på møtet. Dei fleste vart også arbeidd med i grupper og frå 17 av samtalane vart det laga ein enkel rapport frå samtalane. Dette gjer eit lite innblikk i kva som vart drøfta og arbeidd med i møtet. Her følgjer rapportane: 4 Side19

20 5 Side20

21 6 Side21

22 7 Side22

23 8 Side23

24 9 Side24

25 10 Side25

26 11 Side26

27 12 Side27

28 13 Side28

29 14 Side29

30 15 Side30

31 16 Side31

32 17 Side32

33 18 Side33

34 19 Side34

35 20 Side35

36 3. Prioriteringar og råd Siste del av møtet vart nytta i samla forum. Vi gjorde to tiltak for å prioritere og framheve kva forsamlinga meinte var viktig å ta vare på i den fortsette prosessen. I våre arbeidsmetodar legg vi alltid vinn på stor grad av deltaking. Alle fekk difor same høve til å kome med sine innspel. Prioritering. Kvar møtedeltakar fekk fire poeng til rådvelde som dei vart bedne om å plassere på den eller dei rapportane dei vurderte som viktigast å arbeide med i fortsettinga. Dette er kun ein stemningsrapport. Alle aspekt frå møtet vert med i det vidare arbeidet, og det vil enda kome til nye aspekt og tema som ikkje vart fremja i dette møtet. Her er dei tema som fekk mest poeng: Korleis skape ei robust kommune 16p Skule 14 p Korleis sikre at dei kommunale tenestene vert betre og ikkje dårlegare i ei kommunesamanslåing? 13p Samferdselsprosjekta som vi jobbar med 11p Skule ( struktur/ eigar/ leiar) 10p Unngå å bli ein utkant 10 p Råd Som avslutning på dagen vart deltakarane bedne om å by fram sitt beste råd til dei som nå har ansvar for å planlegge den vidare prosessen. Vi gjorde ei enkel avstemming som gav deltakrane høve til å vekta kva dei såg som det beste rådet. Høgaste moglege poengsum var 35. Her er dei beste råda forsamlinga hadde å by på: Råd Poeng Etabler tidlig kontakt med de heiteste kommunene. Ha jevnlige møter og framhev Vanylvens kjernefelt og framtidig potensiale Start innsal av alle ting vi er gode på i Vanylven til alle nærliggande kommuner, så snart som rå er. Synleggjør altenativene og konsekvensene og involver innbyggerne Fokuser på det positive vi har i kommuna Opprett gode kanalar som innbyggarane kan nytte for å kome med innspel når dei vil Hald fram med åpen prosess Hugs at dei tillitsvalde er ein suksessfaktor. 25 p 25 p 24 p 23 p 22p 21 p 21 Side36

37 Råd Poeng Lytt til folket Sjå nøye på kva vi har oppmot det vi får Felles kulturtrekk/ verdiar tilseier samanslutning av «Ytre Søre» ( Hareid - Vanylven) Være åpen for fleire mulige modeller for samanslåing 19 p 19 p Bruk Open Space metoden i så mange forum som mulig, lokale organisasjonar, lag og foreiningar osv. for at alle skal bli hørt og gitt sin meining i forhold til kommunesamanslåinga Lytt til folket/ involver Ha ein åpen prosess Bruk god tid Halde ein open prosess. Lytte til folket. Ta kontakt nordover med dei andre kommunane. Satse sterkt på det vi er gode på og marknadsføre dette. Samferdsel er viktig 19 p 19 p 19 p Vær på offensiven. Ikkje avslutt samtalen med «dersom nokon vil ha oss» Vi er gode og vi KAN. Kjemp for demokratiet og medbestemmelsen Medvirkning og åpenhet i forhold til tilsette og innbyggarar Bruk medier til opplysning og marknadsføring Gå vidare med dei rapportane som har fått flest stemmer Vider med 2222 Vær åpen og lytt til innbyggarane om kva som er viktigst for framtida. Bidra til tettare kontakt mellom formannskapa, gjerne enkeltvis, i sannsynlege samarbeidskommunar Ta initiativ til samtalar med nabokommunar og være rause i forhandlingar Vurder kva som er best for Vanylvssamfunnet, om det er å fortsette som før eller bli større. Det viktigaste er at ved ei samanslåing vil innbyggarane få det betre enn i dag. Det skal mykje til. Ikkje selg oss billig Då taper vi meir enn det smaker. Ha fokus: Kva er innbyggarane i Vanylven best tent med? Kva kan vi bidra med i ein storkommune Ta debatten om skulestruktur no. ( Men ikkje i forbindelse med budsjettarbeid) 22 Side37

38 Råd Poeng Vi vel ein kommune nordover til Ulstein, Hareid, Herøy, Sande, Ørsta, Volda. Heildøgnsope Koparnes - Årvik Rovdefjordsbrua Tunnelane 1200m + 300m kortare veg til Volda, Ulstein, Herøy med 7,4 km flat veg Sikre tenestene til dei som bur i det som i dag er Vanylven. Synleggjere Vanylven sine kvaliteter til aktuelle samarbeidspartnarar. Ta initiativ til møter etc. Be aktuelle kommuner til Vanylven Klargjere økonomiske konsekvensar ( Noverande lån/ fond m.m) Jobbe positiv for å få til dei beste løysingane for alle som bur og jobber i dagens Vanylvssamfunn. Sterk robust kommune. Fokuser på skulepolitikken :-) Lytt til innbyggjarane i Vanylven Være godt førebudde på krav ein skal stille ved ei eventuell samanslåing med utgangspunkt i innbyggarane sine ønskjer. Lage møteplasser der alle innbyggarane får kome med innspel/ synspunkt. Prøv å få stoppa det 23 Side38

39 4. Vedlegg Invitasjonen Kva framtid vil vi skape? Kva tener lokalsamfunnet og regionen best? Dato: 13.november 2014 Stad: Kommunestyresalen Tid: november 2014 ynskjer Vanylven kommune å kalle inn politikarar, administrasjon, næringslivet og andre interessentar til ei samling om korleis ein best mogleg skal kunne ha ein god prosess rundt arbeidet med den komande kommunereforma. Bakgrunnen er at ein ynskjer at alle skal få høve til å kome til orde og seie si meining, og dele tankane sine, i tillegg til at ein vil betre kunnskapen og synleggjere moglegheitene i reforma. I tillegg ynskjer ein å skape dialog mellom ulike ledd i samfunnet om kva ein ynskjer å få ut av ei slik reform. Resultatet av samlinga vil verte peikepinnen på korleis ein arbeider vidare i reformprosessen, fram mot endeleg vedtak i kommunestyret. Til møtet kjem prosessrettleiar Hege Steinsland, og vil leie møtet etter Open Spaceprinsippet. Open Space er ein måte å halde møter og konferansar på, når føremålet er å få deltakarane i tale og lytte til deira innsikt og engasjement. Ved hjelp av ein tydeleg struktur og nokre enkle prinsipp, opnar vi opp for at deltakarane sjølve kan melde inn dei temaa og spørsmålsstillingane dei sjølv tykkjer er viktige. Desse vert drøfta så lenge deltakarane sjølve vil, i ein sjølvorganiserande struktur. Føresetnadane for at dette skal fungere maksimalt, er at deltakarane er der på grunn av engasjement for saka, og ikkje ut frå plikt eller tvang. Metoden er særleg velegna når ein står utanfor ei kompleks utfordring som gjeld eit mangfald av deltakarar, og der svara ikkje er enkle og openbare. Føremålet er å ta i bruk den kollektive innsikta før ein gjer eit vegval. Dette gjev leiinga eit godt grunnlag for å planleggje neste steg i ein prosess. Det vert også opna for at deltakarane kan kom på bana som medansvarlege. Påmelding til Servicetorget, eller til postmottak@vanylven.kommune.no innan 7.november, då ein skal bestille mat. Vi oppfordrar alle til å kome. 24 Side39

40 25 Side40

41 26 Side41

42 Etter Open Space - møtet 13. november 2014: «Kva tener lokalsamfunnet og regionen best?» Rapport frå Oppfølgingsmøte, Vanylven 20 november 2014 Innhald: Innleiing...s 2 Nåsituasjonen etter Open Space - møtet...s 3 Gruppering av Rapporter etter Open Space - møtet...s 4 Innsikter fra Open Space - møtet...s 5 Utviklingsarbeid i 3 nivåer...s 5 Initiativ til forsatt arbeid...s 7 Priorotering og læringsutbytte...s15 Fortsatt læring...s 15 Arrangør: Rapport og Prosessrettleiing: Vanylven kommune Hege Steinsland v/ Rådmannen Relasjonutvikling SA Side42

43 Innleiing: Ei veke etter Opene Space - møtet samla Rådmannen fem andre frå kommuneleiinga for å sjå på materialet frå møtet og legga ein plan for den videre prosessen. Møtet vart tilrettelagt av Hege Steinsland frå Relasjonsutvikling SA. Vi innleiia møtet med å sjå på kva ønskjer og bekymringar møtedeltakarane gjekk inn i møtet med. Dette for å hjelpe kvarandre til å få best mogleg utbytte: 2 Side43

44 Nåsituasjonen Det er lett å stadig haste videre mot nye oppgåver. Frå tid til anna er det godt å stoppe opp å sjå kva som har skjedd i sakene vi arbeider med. Vi spør kort og godt: Kva har skjedd? Kva har du høyrt, sett eller gjort sidan sist? Følgande kom opp og gav oss eit bilde av nåsituajonen ca. ei veke etter Open Space - møtet: Tilbakemeldingane er gode, og arbeidet og modningsprosessen er godt i gang. Vi framhever to innspel som er viktige å legge merke til: Interessemotsetnader kjem til overflata og vert tydelege. Møtet har bidratt til mindre redsle for reforma. 3 Side44

45 Gruppering: Vi arbeidde med alle rapportane frå Open Space møtet for å sjå om dei kunne samlast i grupper. Det var 8 grupper som peika seg ut. Det er viktig å understreke at det kan være fleire tema som er viktige for prosessen. Det må ein ha eit vakent blikk for. Dette gjenspelier kva som vart resultatet av det aktuelle Open Space møtet: Følgande grupper peika seg ut: 1. Kommunale tenester 2. Skule 3. Identitet og Stolthet 4. Næring 5. Økonomi 6. Samferdsel 7. Lokal demokrati 8. Bekymringer To eksempel på gruppering av rapportar under same overskrift 4 Side45

46 Innsikt frå Open Space - møtet I to grupper arbeidde deltaktarane med å hente ut essensen av innsikt frå rapportane og råda som vart gjevne på Open Space møtet. Innsikta kom tydeleg fram og gruppene hadde svært like innspel å koma med: Dette viser noko av kulturen som rører seg i Vanylven, og intensjonen ein har med seg inn i det videre arbeidet. Kunsten og utfrodringa vert å ta med dette over i den komande prosessen og sette dette ut i livet gjennom konkrete tiltak og milepælar. 3. nivå i utviklingarbeid Når ein står i komplekse og samansatte utviklingsprosessar der ting er i stadig endring treng ein verkyøy og metodikkar til å handtere dette. Ein enkel og nyttig sak kan være å sortere utfordringane og tiltake i tre nivå. 1. Få det gjort - Det som er konkret, tydeleg og enkelt å løyse 2. Få det klargjort - Det som krev litt meir forarbeid, infomasjon og utrdning før ein er klar til gjennomføring 3. Open Space - Det som er uoversiktleg, komplekst og gjerne preag av interessemotsetnader. Då er det nyttig å invitere bredt og åpne opp for å hente ut innsikt overblikk. Ut frå eit slikt møte kan ein hente tiltak på nivå 1 pg 2 som kan føre arbeidet nolre skritt videre. 5 Side46

47 Det viser seg å være ei øving å plassere tiltak og handlingplanar på riktig nivå. Nivå 1. tiltaka er så tydlelege at det skal være mogleg å avgjerde kven, når og korleis og så gjennomføre tiltaket. Det er lett å plassere for mange tiltak på nivå 1. Nivå 2 tiltak fordrar gjerne at ein deler meir opp. Eks. kven kontakter ulike instanser, kven undersøker økonomi og kven kontakter andre interessenter. Når er vi klar til å planlegge neste steg osb. Nivå 3. er egna når føresetnandane for Open Space er til stades: Leiinga har eit ærleg ønskje om å involvere og sleppe til initiativ og innsikt utanfrå. Det står eit reelt spørsmål på dagsorden Det er eit mangfald av interessentar Det er komplekst og samansatt Det er engasjement som inneheld konfliktstoff Det hastar med å kome videre. I slike situasjoner kjenner vi ingen betre framgangsmåte enn å invitere «heile systemet» inn i samme rom, lage agenda og åpne for dialog. Visdom og ulike løysingar finnes hos dei problemstillinga angår og som har engasjement for henne. 6 Side47

48 Videre arbeid: Vi åpna eit «mini Open Space» med spørsmålet: Frå ord til handling: - Kva er viktig å ta tak i nå? Følgjande tema vart meldt inn: 1. Korleis involvere dei tilsette? 2. Involvere innbyggarane ( modningstid) 3. Koleis kartlegge kva vi er gode på? 4. Kommunikasjonsstragegi 5. Møte med alle kommunar i nærområdet 6. Kartlegge alternativa 7. Korleis halde fokus på samferdsle/ Næring. Det vart arbeidd i tre korte samtaleøkter. Rapportane var utforma som handlingsplaner, der ein prøvde å kome fram til konkretisering av tiltak. Fanebærar: Kvart tema har ein person som kjenner eit særleg engasjement for å halde spørsmålet varmt i tida som kjem. Det er ikkje denne personen som skal gjere alt, men støtte og etterspør arbeidet i tida som kjem. Kven vil være med? Det er mogleg i fortsettinga å sette ned arbeidsgrupper rundt dei ulike tiltaka. Vi fekk ikkje gjort dette på møtet. Rapportane frå Open Space møtet kan være ein ressurs for å sjå kven som har engasjement for dei ulike spørsmåla. Ein kan også bruke andre kanalar for å gjere kjent kva arbeid som pågår og invitere inn til aktiv deltaking. På dei følgjande sidene kjem handlingsplanane som vart laga på møtet: 7 Side48

49 8 Side49

50 9 Side50

51 10 Side51

52 11 Side52

53 12 Side53

54 13 Side54

55 14 Side55

56 Prioritering Då vi gjekk attende til ønska og bekymringane frå innleiiga på møtet, såg vi at mange av ønska var innfridde, men at bekymringna om at det skulle bli for omfattande framleis var aktuelt. Det vart difor planlagt eit arbeid med ytterlegare prioirtering og konkretisering. Nokre innspel til dette arbeidet: Det vert viktig å avgrense antalet møter: - tenk nøye gjennom hensikta med møtet. - tenk nøye gjennom kven som kan involverast på eit og same møte. Kven angår dette? Kven har interesse og kunnskap om tema? - Sjå på tidlslinja for fornuftig plassering, rett tid for rett fokus. Kast blikk på innsikta frå Open Space møte ( s. 5 ), for å sjekke om det ein planlegg tener den hensikta ein har med arbeidet. Forsatt læring Open Space - metodikken og måten vi har arbeidd på i planlegging og oppfølging har vorte godt motteke i Vanylven. Dersom ein ønskjer å implementere slike arbeids og møteformer i kommune kan vi tilby kurs i desse metodikkane. På den måten kan ein nytte arbeidsformene i utstrakt grad på store og små møter uten å leige inn ensktern hjelp kvar gong. Vi tilbyr internkurs i følgjande modular frå Genuine Contact Vegen til ein sunn og balansert Open Space - WPPF ( Whole person prosess facilitation) Møteform for stor grad av deltaking som tar henyn til at mennesker har ulike måter å lære på. Det er denne metoden som ligger til grunn for planlegging og oppføgingsmøtet rundt Open Space - møtet. Vi takker for oppdraget, og ønskjer lukke til med eit viktig og framtidsretta arbeid 15 Side56

57 16 Side57

58 Rapport - UTKAST Utfordringsnotat i forbindelse med gjennomføring av kommunereformen Oslo, 26. november 2014 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og risiko. BDO vil ikke kunne gjøres ansvarlig overfor en tredjepart. Side58

59 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Innholdsfortegnelse 1. Innledning Mandat og avgrensning Sammendrag Prosjektets arbeid og metode Kommunereform Historikk Bakgrunn for kommunereformen Formål med kommunereformen Regjeringens føringer i prosessen mot en kommunereform Ekspertgruppas foreløpige konklusjoner Fremdriftsplan for reformperioden Økonomiske virkemidler Prosess for sammenslåing av kommuner Dagens kommunestruktur på Sunnmøre Demografi og befolkningsstatistikk Regioninndelinger på Sunnmøre Næringsstruktur Pendling Infrastruktur Økonomisk status IKS i Sunnmøre Resultater fra innbyggerundersøkelsen Prognoser for befolkningsutviklingen Konsekvenser for lokaldemokratiet Byens rolle Anbefalinger til lokale prosesser fram mot ny kommunereform Side 2 av 53 Side59

60 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd 1. Innledning I regjeringens politiske plattform er det slått fast at den ønsker å gjennomføre en kommunereform i denne perioden. Reform som skal ha til målsetting å styrke lokaldemokratiet, sette kommunene enda bedre i stand til å møte dagens og fremtidens velferdsoppgaver. Dette skal blant annet skje gjennom å etablere en ny kommunestruktur med færre og mer robuste kommuner. Prosjektet har hatt som formål å utarbeide et godt grunnlag for kommunene som er eiere av Sunnmøre regionråd til å gjennomføre lokale prosesser i forbindelse med kommunereformen. Oppdraget er utført av BDO sin rådgivingsavdeling og innebærer en utredning av ulike temaer som er viktig å få belyst i for å kunne gjennomføre gode diskusjoner på et faktabasert grunnlag. Vårt arbeid er således å anse som et rådgivningsoppdrag der vi basert på det arbeidet som er gjort oppsummerer, utdyper og begrunner våre analyser og konklusjoner til oppdragsgiver som er Sunnmøre regionråd. Vårt arbeid og våre vurderinger bygger på de møtene vi har hatt med representanter for eierkommunene i Sunnmøre regionråd, det materialet som er stilt til vår disposisjon fra kommunene, og annet tilgjengelig datamateriale/utredninger. Våre analyser er begrenset til denne informasjonen. Vi har forsøkt å verifisere deler av informasjonen vi har mottatt, men dette er på ingen måte å anse som en ordinær revisjon eller en begrenset revisjon. Vårt arbeid er gjennomført innenfor en begrenset tidsramme og tidsperiode, og omfanget og fullstendigheten av analysene og vurderingene som er foretatt må ses i lys av dette. Vi kan ikke gå god for at alle relevante forhold er avdekket eller analysert. BDO finner det riktig å presisere at vi ikke kan påta oss ansvar for fullstendigheten eller riktigheten i det grunnlagsmaterialet som har vært utgangspunkt for våre vurderinger. Dersom vi har mottatt uriktig eller ufullstendige opplysninger, har vi ikke hatt anledning til å avdekke dette ut over overordnede rimelighetsvurderinger. Oslo, xx BDO AS Morten Thuve Partner Sven Erik Antonsen Prosjektleder Øistein Harsem Prosjektmedarbeider Side 3 av 53 Side60

61 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd 2. Mandat og avgrensning Regjeringen har varslet en kommunereform som skal ha til målsetting å styrke lokaldemokratiet og sette kommunene enda bedre i stand til å møte dagens og fremtidens velferdsoppgaver. Dette skal blant annet skje gjennom å etablere en ny kommunestruktur med færre og mer robuste kommuner. Regjeringen har også varslet at de vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Det vises til vedtak av styret og representantskapet i Sunnmøre regionråd om at regionrådet skal ha en offensiv rolle i den varslede kommunereformen. Målsettingen med regionrådets arbeid er å tilrettelegge for en organisert prosess slik at kommunene kan møte reformen på en offensiv og konstruktiv måte til beste for den enkelte kommune og for regionen samlet sett. Representantskapet i Sunnmøre regionråd har videre vedtatt at det skal utarbeides et utfordringsdokument om kommunereformen på Sunnmøre. Utfordringsdokumentet skal bidra til å gi folkevalgte i kommunene kunnskap om innholdet og konsekvensene av reformen, og bidra til gode diskusjoner og gode lokale prosesser. Utfordringsnotatet skal også bidra til å gi de folkevalgte et best mulig beslutningsgrunnlag i de lokale politiske beslutningsprosessene. Utfordringsnotatet er bygd opp med tre hoveddeler: Faktadel o Bakgrunn og mål kommunereformen o Regjeringens føringer o Ekspertgruppas konklusjoner o Dagens kommunestruktur på Sunnmøre o Resultater av innbyggerundersøkelsen om kommunereform på Sunnmøre o Status for interkommunalt samarbeid på Sunnmøre o Utviklingstrekk, demografi og befolkningsstatistikk Utfordringer og anbefalinger o Analyse av den enkelte medlemskommunes utfordringer knyttet til kommunereformen o Anbefalinger til lokale prosesser fram mot ny kommunestruktur Alternativ kommunestruktur (tre ulike alternativer) o Økonomiske virkemidler og lokale/regionale konsekvenser for de ulike alternativene o Konsekvenser for kommunenes tjenesteproduksjon, økonomi og rollen som samfunns- og næringsutvikler. o Prognoser for hvordan bosettingsmønster, senterstruktur, folketallsutvikling vil utvikle seg innenfor de ulike alternativene o Konsekvenser for lokalpolitisk styring og deltagelse i demokratiske prosesser o Byens rolle I tillegg er det et ønske at notatet skal bidra til at de lokale prosessene på Sunnmøre: En mobilisering av de sentrale interessentene; kommunenes ledelse og politikere, og øvrige ansatte. Skape engasjement og entusiasme på den ene siden, og samtidig bidra til en best mulig opplyst og objektiv dialog om konsekvenser av kommunereformen på den andre siden. Bidra til etterfølgende debatter har fokus på vesentlige forhold, herunder hva som er vesentlige faktorer for en sammenslåing og hva som er viktig for valget. Side 4 av 53 Side61

62 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd 3. Sammendrag Skrives til slutt Side 5 av 53 Side62

63 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd 4. Prosjektets arbeid og metode Ettersom prosjekts utfordringsnotat består av tre ulike hoveddeler har vi benyttet oss av et kvalitativt studiedesign med innsalg av kvantitative analyser. Dette innebærer at de utvalgte kommunen vil i all hovedsak bli analysert som større og mindre case studier, hvor vi kombinerer bruk av tall og tekstforståelse for å analysere prosjektets tre hoveddeler. Denne metodiske innfallsvinkelen gjør at vi kan beskrive og analysere komplekse fenomener som vanskelig lar seg generalisere. I tillegg til dette har vi gjennomført enkle statistiske analyser der utvalget gjør dette mulig. Eksempel på dette er sammenhengen mellom valgdeltagelse og befolkningsgrunnlag. I slike analyser har vi forsøkt å se sammenhengen mellom ulike variabler over tid med det formål å kunne forklare utviklingen på Sunnmøre over tid. Vi har kombinert litteraturstudier, dokumentanalyser, samt økonomiske og statistiske analyser som vi vil beskrive i mer detalj i neste avsnitt. Målsetningen med valget av metode har vært å maksimere den interne validiteten i utredningen. Det vil si at våre analyser er presise og gyldige. Begrensningen med metodene vi har valgt er derimot at funnene ikke lar seg generalisere utover den populasjonen vi har undersøkt. Men ettersom vårt mandat utelukkende omhandlet kommunereformen på Sunnmøre mener vi metodene vi har valgt er hensiktsmessige for å få en fullstendig beskrivelse og forståelse av situasjonen på Sunnmøre. Konklusjoner i evalueringen er i all hovedsakelig basert på induktive resonnementer. Dette betyr at formulerte konklusjoner (teoretiske argumenter) er utledet og basert på funn (empiri). Våre konklusjoner og anbefalinger er basert på å systematisere og analysere informasjon fra relevante dokumenter, økonomiske data, samt møte med styret og representantskapet. Vi vil i de neste avsnittene beskrive de utvalgte metodene i mer detalj ettersom de har vært brukt på de aller fleste tjeneområdene. Beskrivelse av kommunereformen Beskrivelse av kommereformen har vært avgjørende for å forstå hva den nasjonale politiske ledelse vil med en ny kommunereform. Beskrivelsen har tatt utgangspunkt i offentlig tilgjengelige dokumenter fra regjeringen med underlagte departementer. I tillegg har delrapporten fra ekspertutvalget vært sentralt. Dagens kommunestruktur Denne delen av analysen har tatt utgangspunkt i ulike informasjonskilder. For å beskrive kvalitative fenomener har vi tatt i bruk offentlig tilgjengelige rapporter, dokumenter fra Sunnmøre regionråd, samt tall fra KOSTRA og SSB. Vi har kombinert ulike informasjonskilder for å kunne skape et mest mulig oversiktlig bilde over situasjonen blant kommunene på Sunnmøre. For å styrke validiteten i denne delen av utredningen har vi gjennomført samtaler med styret og representantskapet. Utfordringer og anbefalinger For å kunne beskrive utfordringene som kommunene på Sunnmøre står ovenfor har vi all hovedsak basert på oss på statistikk fra SSB og KOSTRA, samt relevante dokumenter og litteraturstudier. Eksempelvis har analyser av utfordringer knyttet til utviklingen av lokaldemokratiet basert seg på data fra SSB hvor målet blant annet har vært å kunne konkludere om de overordnede forholdene på Sunnmøre. Side 6 av 53 Side63

64 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd 5. Kommunereform 5.1. Historikk Forrige store kommunereform ble gjennomført for rundt 50 år siden. Endringene som ble vedtatt hadde bakgrunn i Scheikomitèens arbeid. Utgangspunktet før forrige reform var at Norge hadde 680 herredskommuner, 64 bykommuner og noen ladesteder og andre områder med spesiell status. Det ble gjennomført et omfattende arbeid med å slå sammen kommuner på hele 1960-tallet, og ved inngangen til 1972 var antall kommuner redusert til 444. Frem til slutten av 80-tallet skjedde det forholdvis lite i forhold til endringer i kommunestrukturen, men fra 1988 og frem til 1. januar 2013 har det vært gjennomført en del sammenslåinger, der eksempelvis Frei og Kristiansund slo seg sammen fra 1. januar Per 1. januar 2014 var det 428 kommuner i Norge. Etter 1972 har det også ved noen få tilfeller skjedd deling av kommuner. I 1977 ble eksempelvis Sula skilt ut fra Ålesund og opprettet som egen kommune Bakgrunn for kommunereformen Grunnlaget for kommunereformen som regjeringen har beskrevet i kommuneøkonomiproposisjonen 2015, er Sundvollen erklæringen hvor det står skrevet at: «Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige tiltak blir fattet i perioden». Kristelig folkeparti og Venstre har gjennom en samarbeidsavtale forpliktet seg å støtte reformen. Bakgrunnen for kommunereformen er at regjeringen mener at dagens kommuner ikke er hensiktsmessig organisert for å løse de oppgavene som er lagt til det kommunale forvaltningsnivået. Regjeringen beskriver dagens kommuner som generalistkommuner. Dette innebærer blant annet at alle kommuner har de samme kravene når det gjelder å gi tjenester til innbyggerne, samt planleggings og utviklingsoppgaver i lokalsamfunnet. Kommunestørrelse har derfor ingen betydning for hvilke oppgaver en kommune er forventet å løse. Ettersom over halvparten av de 428 kommunene som finnes per dags dato er kommuner med under 5000 innbyggere mener dagen regjeringen at et flertall av kommune ikke er store eller robuste nok til å håndtere de oppgavene som de er forventet å løse. Kort fortalt er reformen er begrunnet i følgende forhold som har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene siden siste store kommunereformen fra1960-tallet: Befolkningsutviklingen Sentralisering Kommunikasjonsutviklingen I tillegg har kommunene fått stadig flere oppgaver og økt ansvar siden den siste store kommunereformen og er svært viktige aktører for å løse noen av de aller viktigste samfunnsoppgavene. Videre legges det vekt på at dagens kommuner er i stadig økende grad med på å løse oppgaver som er av nasjonal og global betydning. Eksempelvis er en bærekraftig samfunnsutvikling sentral i møte med klima- og miljøutfordringer. På dette området har også kommunene en svært viktig oppgave. Til slutt er det viktig å påpeke at det tas sikte på å gi ytterliggere oppgaver til kommunene i årene fremover. Side 7 av 53 Side64

65 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd 5.3. Formål med kommunereformen «Regjeringen ønsker robuste kommuner som ivaretar rollene som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena på en god måte for sine innbyggere, og at regjeringen vil styrke kommunene gjennom en reform (Innstilling 300S 2014:9)». En ny kommunereform har som mål å styrke lokaldemokratiet, gi befolkningen i kommune-norge et bedret tjenestetilbud og skape en mer rettsriktig og effektiv forvaltning gjennom større og mer robuste kommuner. I kommuneproposisjonen for 2015 (Prop 95 S:29) lister regjeringen fire mål for reformer: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Ettersom disse punktene er utgangspunktet for en kommunereform velger vi å redegjøre for begrunnelsen til regjeringen for hvorfor akkurat disse målene er valgt Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Et av regjeringens hovedargument for større kommuner er at disse vil ha bedre kapasitet og kompetanse til å legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. «Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Større fagmiljø vil også legge til rette for en bedre kvalitetsutvikling i de store tjenestene» (ibid:29). Et av hovedprinsippene som ligger til grunn for en ny kommunereform er det regjeringen kaller for «nærhetsprinsippet». Dette går i korthet ut på at oppgaver og beslutninger skal ligge så nære som mulige brukerne. Kommunene bør derfor i fremtiden være rustet til å ta flere oppgaver enn de har i dag, og større kommuner er derfor mer egnet til å løse disse i følge regjeringen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Regjeringen mener også at en endret kommunestruktur bestående av færre og større kommuner vil bedre kunne sikre en bærekraftig samfunnsutvikling både kommunalt og nasjonalt. Kommunereformen har derfor som mål å styrke samfunnsutviklingen i hele landet herunder, arealbruk, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima og den helsemessige og sosiale utviklingen i kommunen. «Større kommuner vil gi bedre forutsetninger for å nå målene for samfunnsplanleggingen» (ibid) Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Regjeringen mener også at større kommuner med et større budsjett vil ha en bedre forutsetning til å tilby innbyggerne gode velferdstjenester. Dette begrunnes blant annet med det faktum at større kommuner vil kunne tilegne seg bedre kompetanse på økonomistyring, som vil bidra til mer økonomisk solide kommuner. Dette vil igjen kunne legge til rette for mer effektiv ressursbruk innenfor de økonomiske rammene som er gitt ved blant annet at man frigjøre ressurser til å styrke kommunenes kjerneoppgaver Styrket lokaldemokrati Til slutt påpeker regjeringen at en endret kommunestruktur med større kommuner vil kunne legge grunnlaget for å overføre flere oppgaver fra fylkeskommunene og fylkesmannen og staten for øvrig og dermed styrke kommunene som demokratiske organer. Dette er blant annet begrunnet med nærhetsprinsippet som innebærer at beslutninger bør tas så nært befolkningen som mulig. Regjeringen mener at dette igjen kan skape større interesse for lokalpolitikken og dermed styrke Side 8 av 53 Side65

66 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd det lokale folkestyret. Regjeringen mener også at større kommuner vil kunne redusere behovet for interkommunale løsninger og derfor føre til en enklere forvaltning for både politikerne og innbyggerne (ibid:30) Regjeringens føringer i prosessen mot en kommunereform Regjeringen legger vekt på at de regionale prosessene skal starte i løpet av høster Det er fylkesmannen som skal ha ansvaret for å igangsette de regionale prosessene. Fra regjeringens side vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) bidra med økonomisk støtte til en prosessveileder. Departementet har videre poengtert at det er ønskelig at de regionale prosessene skal gjennomføres som et samarbeid mellom fylkesmannen og Kommunens sentralforbund (KS) Arbeidet skal avsluttes ved utgangen i utgangen av I prosessen mot en kommunereform har regjeringen iverksatt en rekke tiltak. Disse tiltakene er rettet mot prosess, organisering og økonomi. Tiltakene kommer i form av ulike støtteordninger som skal bidra til et mest mulig effektivt arbeid i tiden mot Vi har i oversikten nedenfor listet opp noen av de viktigste tiltakene som den nåværende regjeringen har igangsatt. Departementet (KMD) vil utarbeide standardiserte faktaoppsett om sammenslåing på basis av kriteriene som er utarbeidet av ekspertutvalget. Departementet (KMD) vil utarbeide ett opplegg for spørreundersøkelser som kommuner vil få tilbud om å bruke i høringen av synspunkter til innbyggerne. Dette tilbudet er valgfritt. Departementet (KMD) vil dekke nødvendige engangskostnader som finner sted ved en sammenslåing. Dette vil ta utgangspunkt i en standardisert modell Ekspertgruppas foreløpige konklusjoner Mandat og foreslåtte kriterier KMD oppnevnte 3. januar 2014 et ekspertutvalg som på fritt grunnlag skulle foreslå et utvalg av kriterier som har betydning for hvordan kommuner løser viktig samfunnsoppgaver. Bestående av forskere og praktikere (rådmenn) fikk ekspertutvalget ett mandat som stadfestet av kriteriene skulle ivareta kommunenes fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Ekspertutvalget foreslo følgende kriterier (Delrapport fra Ekspertutvalg 2014: 128): Tabell 1: Samfunnsmessige hensyn og foreslåtte kriterier Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tjenesteyting Kvalitet i tjeneste Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Myndighetsutøvelse Rettsikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Side 9 av 53 Side66

67 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Samfunnsutvikling Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kompetanse Relevant kompetanse Demokratisk arena Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Kilde: Delrapport fra ekspertutvalget Anbefalinger fra ekspertutvalget På basis av utvalget gjennomgang og anbefalte kriterier har ekspertutvalget kommet frem til følgende tre anbefalinger for en god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre god oppgave løsning Med å ta utgangspunkt i dagens oppgaver som kommunene har ansvaret for finner denne gjennomgangen at større kommuner kan bidra til å redusere konsekvensene av tilfeldige svingninger i innbyggernes etterspørsel etter tjenester. I tillegg vil større kommuner redusere tilfeldige variasjoner og ustabilitet i kommunenes fagmiljøer og dets kompetanse. Dette begrunnes med at innenfor flere tjenesteområder kreves nå større fagmiljøer. Utvalget legger særlig vekt på kompetanse innenfor spesialisert helsetjenestene som er utviklet på kommunenivå. I tillegg vektlegger utvalget effektivitet i tjenesteproduksjon, noe de mener større kommuner er bedre egnet til å levere på. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Utvalget finner at dagens kommunestruktur skaper store utfordringer knyttet til areal og transportplanlegging ettersom et tettsted inngår i flere kommuner. Desto flere kommuner som har myndighet på arealsiden jo vanskeligere blir det å lage samordnede langtidsplaner for byutvikling. Utvalget mener at hovedargumentet for etableringen av storbykommuner i dagens flerkommunale byområder er hensynet til helhetlig areal og transportplanlegging (ibid:133). Det påpekes også at gevinsten kan bli enda større om storbykommuner får overført myndighet fra fylkeskommuner. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltagelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Utvalgets totale vurdering er at større kommuner vil kunne styre lokaldemokratiet. Dette er derimot betinget av at måten lokaldemokratiet fungerer på endres. Herunder vektlegges det mindre statlig detaljstyring og i større grad baseres på juridisk og økonomisk rammestyring. Utvalget legger Side 10 av 53 Side67

68 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd derimot ikke skjul på at ulike indikatorer innenfor området «lokaldemokrati» peker i ulik retning. Innbyggere i små kommuner har blant annet tettere kontakt med den kommunale politiske ledelsen og har følgelig større tillit til lokalpolitikerne sammenlignet med større kommuner. På den andre siden er det flere partier stiller til valg i større kommuner. Utvalget vektlegger også det faktum at større kommuner har mindre behov for interkommunale samarbeid. Kort oppsummert mener utvalget at større kommuner vil kunne styrke lokaldemokratiet Fremdriftsplan for reformperioden I kommuneøkonomiproposisjonen er det beskrevet hvordan regjeringen har planlagt gjennomføringen av reformen. Det er i utgangspunktet lagt opp til to forskjellige gjennomføringsløp: 1. Kongelig resolusjon For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil sammenslåingene kunne iverksettes fra 1. januar Vedtaket vil i disse tilfellene fattes gjennom Kongelig resolusjon i mai Regjeringen har stilt som krav at vedtakene må være likelydende i de kommunene det gjelder. De skal videre meldes inn til fylkesmannen som sender dem videre til departementet, hvor de vil bli underlagt en saksbehandling. Dersom det er mange kommuner som ønsker å komme inn under denne ordningen, og at mange av søknadene gjelder sammenslåinger som berører dagens fylkesgrenser vil dette kunne påvirke fremdriften i prosessen. 2. Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 Det andre gjennomføringsløpet er det som er fremstår som mest naturlig for de kommunene som ikke allerede har avtaler på plass og sammenslåingssaker som er kommunestyrebehandlet. Regjeringen tar sikte på å legge frem en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren I kommunaløkonomiproposisjonen er det lagt til grunn at sammenslåingene iverksettes senest 1. januar I forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen i Kommunal- og forvaltningskomiteen var det en bred enighet om reformen. I tillegg fikk regjeringen støtte fra de fleste partiene på Stortinget i forhold en begrensning i frivillighetsprinsippet for reformen. Kommunal- og forvaltningskomiteen innstilte til Stortinget på at det kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner å overstyre det lokale vedtaket, der enkeltkommuner ikke vil delta å endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn. Våren 2015 vil det også bli lagt frem en melding til Stortinget som vil omhandle hvilke nye oppgaver som kan overføres til nye og robuste kommuner Økonomiske virkemidler Gjennom kommuneøkonomiproposisjonen er det synliggjort noen økonomiske virkemidler som er knytet til reformen. a) Dekning av engangskostnader I forbindelse med gjennomføring av endringer i kommunestrukturen vil det påløpe kostnader. Eksempler på engangskostnader er utgifter til felles folkevalgt nemnd, prosjektorganisasjon, involvering av innbyggerne, tiltak for felles kultur, harmonisering av IKT og andre systemer m.m. Hvor mye den nye sammenslåtte kommunen vil få til å dekke disse utgiftene er regulert ut fra hvor mange kommuner som inngår i sammenslåingen, og hvor stor den nye kommunen er målt i antall innbyggere. Side 11 av 53 Side68

69 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Tabellen under viser hvor mye man vil motta til dekning av engangskostnader. Antall kommuner og innbyggere Over kommuner 20 mill 25 mill 30 mill 35 mill 3 kommuner 30 mill 35 mill 40 mill 45 mill 4 kommuner 40 mill 45 mill 50 mill 55 mill 5 kommuner 50 mill 55 mill 60 mill 65 mill Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet b) Reformstøtte Reformstøtte er et engangsbeløp som den nye kommunen får til fri benyttelse på sammenslåingstidspunktet, og er basert på antall innbyggere i den sammenslåtte kommunen. Tabellen under viser hvor mye regjeringen la opp til at kommunene skulle få i reformstøtte. Antall innbyggere etter sammenslåingen Reformstøtte Over Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet I etterkant er det avklart at også kommuner som ikke når innbyggere vil motta reformstøtte, uten at det er avklart hvor stor denne vil være. c) Inndelingstilskudd Inndelingstilskudd er i kommuneøkonomiproposisjonen foreslått som en ny ordning. Denne vil bli gjort gjeldende fra Ordningen skal sikre en kompensasjon til sammenslåtte kommuner for bortfall av inntekter som blant annet småkommunetilskudd, basistilskudd og ulike distriktstilskudd. Slik ordningen står beskrevet og slik den har blitt utdypet i ulike sammenhenger skal kommunene mottar inndelingstilskuddet i 15 år, før det gradvis trappes ned over 5 år. Statsråd Sanner har i ettertid også bekreftet at denne ordningen ikke skal bli gjenstand for kutt i nivået på tilskuddet. d) Andre ordninger Regjeringen har også lagt frem en del andre forslag til ordninger som skulle bidra til å sikre at kommunene ikke fortok disponeringer som kunne oppfattes som strategiske. Herunder endringer i kommuneloven slik at fylkesmannen skulle godkjenne låneopptakene. Dette forslaget har ikke støtte i Stortinget er stoppet. Side 12 av 53 Side69

70 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Det er også foreslått å innarbeide en hjemmel i kommuneloven som skal gjøre det mulig å pålegge kommuner å samarbeide for å sikre tilstrekkelig størrelse på fagmiljøene. Dette er særskilt tenkt i tilfeller der de geografiske forutsetningene vanskeliggjør en kommunesammenslåing Prosess for sammenslåing av kommuner Inndelingen i kommuner ble opprinnelig bestemt med hjemmel i formannskapslovene av Kommuneinndelingsloven nr. 3 var grunnlaget for behandlingen av Schei-komitéens forslag og senere endringer fram til vi fikk lov nr. 70 om fastsetting og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) Prosedyrereglene ved grenseendringer Inndelingsloven gjelder både kommuner og fylkeskommuner og omfatter både endring og fastsetting av grenser, jf. lovens 2. Loven gjelder både for grenseendring og grensefastsetting. Grensefastsetting er det ikke nødvendig å gå inn på i denne sammenheng. Grenseendring er i 3 definert som et fellesbegrep for a) Sammenslåing b) Deling, som igjen kan innebære deling av en enhet i flere eller fradeling av en del som flyttes til en annen kommune. c) Grensejustering. Det er to ulike vedtaksprosedyrer for grenseendring. Vedtak om deling eller sammenslåing skal treffes av Kongen hvis de berørte kommunene er enige, men ellers av Stortinget, jf. 4 og 5. En grensejustering vedtas av Kongen, uavhengig av lokal enighet jf. 6. Etter 8 har innbyggere i en kommune eller kommunestyret rett til å ta initiativ til å utrede grenseendring, men det er departementet som beslutter at det skal foretas utredning, jf 9. I dette tilfelle har ikke disse bestemmelsene særlig stor betydning, siden det er satt i gang en prosess fra departementet. Det er ingen absolutt regel om innbyggerhøring. Men det sies i 10 at kommunestyret bør innhente innbyggernes synspunkt ved folkeavstemning, opinionsundersøkelse eller spørreundersøkelse. Departementet bestemmer hvordan utgiftene skal fordeles mellom kommunene og mellom kommunene og staten, jf 11. Det kan også gis delvis kompensasjon etter 15 for engangskostnader knyttet til prosessen. Det vi kan merke oss, er at reglene i inndelingsloven ikke er spesielt detaljerte når det gjelder prosedyren fram til et vedtak. Det er f.eks. ikke fastsatt nærmere prosedyrer for kommunens behandling, krav om kvalifisert flertall i kommunestyret eller liknende formregler. Men det vil følge av kommuneloven at det er kommunestyret som gir uttalelse i et vanlig vedtak Gjennomføring av grenseendringer Det er ikke sagt noe direkte om hvilket tidspunkt en grenseendring skal gjennomføres. Men slik de ulike reglene er utformet, forutsetter de at endringen som regel skjer ved et årsskifte, og helst første årsskifte etter et ordinært kommunevalg. Gjennomføringsprosedyren ville være litt forskjellig, avhengig av hva slags grenseendring det er tale om. Ved sammenslåing eller deling der delene blir lagt til andre kommuner, er det behov for felles kommunestyremøte. Møtet skal holdes så snart som mulig etter vedtaket og innkalles av fylkesmannen, eventuelt av departementet hvis det er flere fylker involvert. Hovedoppgavene for Side 13 av 53 Side70

71 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd møtet er etter 25 å fastsette navn og antall medlemmer i det nye kommunestyret, samt velge fellesnemnd etter 26 og andre fellesorganer for gjennomføringen. Er det tale om deling av en kommune i to nye kommuner, oppstår ikke behovet for slikt felles møte. Fellesnemnda har som oppgave å samordne og forberede sammenslåingen eller delingen. Etter loven skal sammensetningen av fellesnemnda speile innbyggerantallet i de enkelte kommuner, men likevel ha minimum 5 medlemmer fra hver kommune. Erfaringene fra sammenslåing i Norge viser at fellesnemda ofte har en mer jevnbyrdig oppnevnelse enn andre felles organer, spesielt der det er store størrelsesforskjeller mellom kommunene. For øvrig har inndelingsloven 28 en særskilt hjemmel for departementet til å før lovlighetskontroll av budsjettvedtakene når utredning om endring er satt i gang. Hovedformålet med bestemmelsen er å kunne gripe inn mot økonomiske tiltak som svekker handlingsfrihetene for den nye enheten Direkte virkninger Inndelingsloven 12 regulerer noen spørsmål knyttet til skatteplikt. Hovedregelen ved sammenslåing og deling, er at man ved første likning etter endringen skal bruke de skattesatsene som ble lagt til grunn for forskuddsskatt for vedkommende inntektsår. Når et området overføres fra en kommune til den andre, skal innbyggerne i området iliknes kommuneskatt til den gamle kommunen i inntektsåret før overføringen. Avgjørende for skatteplikten i den nye kommunen er det for øvrig om personen er bosatt i vedkommende område 1. november før det aktuelle inntektsåret. I 13 reguleres virkningen for lokale forskrifter, vedtekter og planvedtak. 1. Forskrifter og vedtekter fortsetter å gjelde etter sammenslåing og deling for det berørte området inntil de blir endret. Ved grensejustering gjelder derimot reglene i den utvidede kommunen straks. Grenseendring har ingen virkning for planer etter plan- og bygningsloven. Planene består som før inntil de blir endret, og dette må også gjelde ved grensejustering. Men det ligger i kortene at det ved sammenslåing og grensejustering vil være viktig å etablere en kommuneplan for hele den nye kommunen. For andre planer enn de etter plan- og bygningsloven er det ikke fastsatt bestemte regler, men departementet har fått fullmakt til å gi regler om disse. Disposisjoner som er en direkte følge av grenseendring etter inndelingsloven, er fritatt for dokumentavgift, tinglysingsgebyr og omregistreringsavgift. Dette følger av inndelingsloven 14. I 16 er det gitt en særskilt oppsigelsesbestemmelse for deltakelse i interkommunalt samarbeid etter lov om Interkommunale selskaper eller særlovgivning. Deltakerne har en frist på 1 år fra iverksetting av grenseendringen til å si opp samarbeidet med 6 mnd. varsel. Innen samme frist kan man også kreve ny vurdering av vedtektene. Regler om økonomisk oppgjør ved grensejustering og deling er gitt i lovens kap. V. Økonomisk oppgjør skal gjennomføres ved en særskilt avtale hvis det ikke er unødvendig. Det er egne regler for grensejusteringer i 19 og for deling i 20. Blir partene ikke enige, kan spørsmålene overlates til avgjørelse i en skjønnsnemnd, jf. 23. Ellers er det en særskilt hjemmel for erstatning til en kommune som blir vesentlig svekket økonomisk etter oppgjøret. Kommunale garantier som er knyttet til fast eiendom eller bedrift, skal ved grensejustering og deling overtas av den kommunen som eiendommen eller bedriften blir liggende i, jf. 22. Ved deling som ikke er knyttet til fast eiendom eller bedrift, skal garantier deles etter forholdstallet for det samlede økonomiske oppgjøret. Side 14 av 53 Side71

72 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Virkninger i forhold til annet regelverk Kommuneloven I forhold til de fleste bestemmelsene i kommuneloven har en kommuneregulering liten betydning. Utgangspunktet er at lovens bestemmelser gjelder for de enheter og organer som eksisterer til enhver tid. Noen spørsmål som kunne voldt vansker i forhold til enkeltbestemmelser, f.eks. 3, 5 og 7, er regulert særskilt i inndelingsloven. Det kan være verdt å merke seg at etter kommuneloven 18 må kommunal parlamentarisme foreslås og voteres over i løpet av nest siste år av valgperioden. Dette tilsier at det neppe vil være mulighet for å innføre parlamentarisme i en ny storkommune fra starten av. Ulike former for interkommunalt samarbeid kan skape utfordringer ved kommunereguleringer ved at det kommer til nye eller forsvinner deltakere, eller at styrkeforholdet mellom deltakerne endres. Et felles trekk ved de ulike ordningene er at det skal lages en avtale som også skal ha regler om uttreden og oppløsning. Så langt annet ikke er avtalt, gjelder det særskilte regler om rett til uttreden eller oppsigelse med ett års varsel. Dette gjelder både interkommunalt samarbeid ( 27), vertskommunesamarbeid ( 28-1 e) og samkommune ( 28-2 t). Man har derfor mulighet for å gjøre nødvendige endringer som følge av kommuneendringen i løpet av en ettårsperiode. Valgloven Det er vanskelig å se at en kommuneregulering skaper spesielle utfordringer i forhold til valgloven. Valgloven vil gjelde for den kommunen som til enhver tid eksisterer. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester En endring av kommuneinndelingen kan ha betydning i forhold til plikten etter 6-1 til å inngå samarbeidsavtale med helseforetak. Slike avtaler kan gjelde en eller flere kommuner. Etter 6-5 skal det imidlertid være en årlig gjennomgang for justering av avtalene, og det er ett års oppsigelsesfrist. Fastsettelsen av vederlag fra pasient eller bruker etter lovens 11-2, jf. forskrift nr. 1349, kan i noen tilfelle bli påvirket av en endring i kommunal inndeling. Men dette vil bare gjelde i forhold individuelle vedtak, så endringen vil få fortløpende virkning. Eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvern er en kommunal oppgave, og det kan også organiseres under felles ledelse for flere kommuner, jf. 9. Bestemmelsen forutsetter nok at man ikke kan fortsette med flere brannvesen i samme kommune etter en kommuneendring. Men ut over dette synes ikke lovens bestemmelser å ha spesiell betydning i forhold til inndelingsendringer. Barnevernloven Kommunen har etter 2-1 ansvaret for barneverntjenesten. Det skal være en administrativ leder i hver kommune, men den kan deles opp geografisk. Kommunelovens regler vil imidlertid gå foran bestemmelsene i barnevernloven og gi adgang til organisering av felles tjenester, samkommune m.m., jf. det som er sagt foran om kommuneloven. Ut over dette synes ikke barnevernloven å skape særskilte problemer i forhold til en grenseendring. Side 15 av 53 Side72

73 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Opplæringslova Etter lovens 8-1 kan flere kommuner avtale overføring av områder til skoler i nabokommunen. Man må da gi likelydende forskrift om hvilket område som sokner til skolen. Ordningen skal baseres på en skriftlig samarbeidsavtale, som skal regulere bl.a. økonomi og regler for uttreden og avvikling. Nødvendige endringer ved kommunereguleringer vil derfor følge av avtalen. Departementet kan etter 8-3 fastsette forholdstall mellom tallet på lærere og tallet på elever i den enkelte kommune. Slike forskrifter må eventuelt endres ved en grenseendring. Ellers synes ikke loven å ha noen særskilt betydning i forhold til grenseendringer. Barnehageloven Hver kommune skal etter 8 opprette og føre register til bruk for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter kontantstøtteloven. Dette registeret må omlegges. Ellers er det ingen spesielle regler som skaper utfordringer i forbindelse med kommuneregulering. Godkjenninger gitt av gammel kommune består til de utløper eller behandles på ny. Lov om interkommunale selskaper Behovet for endringer i organiseringer av interkommunale selskaper vil være ivaretatt av lovens bestemmelser om uttreden i 30 og oppløsning i 32. Uttreden kan skje med ett års varsel, mens oppløsning kan gjøres hvis alle er enige. Loven har nærmere bestemmelser om avvikling og oppgjør i slike tilfelle. Havneloven All forvaltningsmyndighet etter havneloven tilligger i utgangspunktet departementet, jf. loven 7 første ledd. Myndigheten kan imidlertid delegeres til en eller flere kommuner, jf. 8, og kommunen har med hjemmel direkte i loven forvaltningsansvar og -myndighet innenfor området hvor kommunen har planmyndighet etter plan- og bygningsloven. Kommunens myndighet etter loven kan også delegeres til interkommunalt samarbeid eller interkommunalt selskap, jf. 10 første ledd. Departementet kan dessuten delegere nærmere bestemte deler av kommunens myndighet etter loven til private, jf. 10 andre ledd. Endring i kommunestrukturen kan medføre at havner flyttes fra en kommunen til en annen. Det kan også hende at den nye kommunen har en annen delegasjonsordning, f.eks. ved at det er etablert en interkommunal havn. Det vil bero på en tolkning av det enkelte delegasjonsvedtak i hvilken utstrekning det automatisk kan anses å omfatte en havn som blir tillagt den aktuelle kommunen ved en endring. Spørsmålet bør uansett vurderes og avklares i forbindelse med endringen. Generelle delegasjoner fra departementet til kommunene skaper ikke tilsvarende problemer. Her vil det være naturlig å si at den delegerte myndigheten tilligger den kommune som vedkommende havn til enhver tid tilhører. Det samme gjelder myndighet tillagt kommunen direkte i loven. Dette vil gjelde bl.a. for kommunens avgiftsmyndighet etter havneloven 25 første ledd, 42 sjette ledd og retten til å ilegge gebyr etter 27 første ledd. Men det vil selvsagt kunne bli behov for samordning av ulike avgiftssatser i flere sammenslåingskommuner. En tilsvarende samordning vil kunne bli nødvendig i regelverket, f.eks. i kommunale forskrifter om orden og bruk av havn, jf. 42 første ledd, lokale fartsbegrensninger og etter forskrift av 15. desember 2009 nr om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø 4. Side 16 av 53 Side73

74 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Etter forskrift av 15. desember 2009 nr skal «havneadministrasjonen» samordne sin beredskap med lokale brannvernmyndigheter og kommunale/interkommunale utvalg mot akutt forurensning. Ved en endret kommunestruktur kan denne beredskapene måtte samordnes påny med flere/større aktører. Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Vann og avløpsgebyr etter lovens 3, jf. 4 og 5 er engangsgebyrer for tilknytning til vann- og avløpsledninger og årlige gebyrer. Selv om gebyrene i utgangspunktet kun skal dekke (deler av) kommunenes kostnader til vann- og avløp, må den lokale reguleringen av gebyrene skje på nytt ved endret kommunestruktur, for å tilpasses den nye kommuneinndelingen. Eiendomsskatteloven Kommunesammenslåinger kan det reise en rekke problemstillinger vedrørende eiendomsskatt, avhengig av hvor mange av de berørte kommuner som har innført eiendomsskatt og av om man benytter forskjellige skattesatser, har ulikt takstnivå, anvender forskjellig fritakspraksis osv. Eiendomsskatteloven 13, annet ledd har en bestemmelse som gjelder justering av kommunegrenser, men loven inneholder ingen bestemmelser som direkte gjelder sammenslåing av to eller flere kommuner. En lang rekke av eiendomsskattelovens regler er uproblematiske å anvende på vanlig måte også etter en kommunesammenslåing. Noen deler av eiendomsskattelovgivningen passer imidlertid dårlig eller kan være vanskelige å anvende. Dette gjelder typisk lovens regler om taksering, satsstruktur og frist for utskriving av eiendomsskatt. Finansdepartementet har tidligere vurdert flere problemstillinger blant annet i forbindelse med kommunesammenslåinger i Østfold henholdsvis 1. januar 1992 og 1. januar 1994, og det foreligger flere offentlig tilgjengelige fortolkningsuttalelser fra departementet fra første halvdel av 1990-tallet som kan gi veiledning også ved fremtidige kommunesammenslåinger. I tillegg til de rent juridiske peker vi på at de deltakende kommuner også vil kunne stå overfor større eller mindre utfordringer av administrativ karakter relatert til eiendomsskatt. Dette kan for eksempel gjelde planlegging og fastlegging av ansvarsområder, samordning, omlegging av rutiner eksempelvis ved utskriving av eiendomsskatt eller ved klagebehandling osv. Ettersom eiendomsskatt ofte er en viktig inntektskilde for de kommunene som har innført skatten, er det etter vårt syn ved en kommunesammenslåing viktig å være i forkant og forberedt med hensyn til ting som nevnt når sammenslåingen trer i kraft Særskilt om ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse Et viktig spørsmål ved kommunereguleringer, er hvilke rettigheter arbeidstakerne har i den nye kommunen. Ved sammenslåing av kommuner, vil reglene i arbeidsmiljøloven kap. 16 om virksomhetsoverdragelse får anvendelse. Det er slått fast at reglene om virksomhetsoverdragelse fullt ut får anvendelse for offentlige virksomheter. Forutsetningen er naturligvis at grunnvilkårene for anvendelsen av reglene i Arbeidsmiljøloven «(aml») 16-1 er oppfylt (overføring til ny innehaver). Kommunesammenslåing skal derfor i forhold til de ansatte behandles som en virksomhetsoverdragelse. Arbeidsmiljøloven kapittel 16 vil regulere arbeidstakerens rettigheter i den sammensluttede kommunen. Side 17 av 53 Side74

75 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Individuell og kollektiv avtale De ansattes rettigheter og plikter er regulert i arbeidsavtalen, samt av sentrale og lokale tariffavtaler. Lønns- og arbeidsforhold er regulert på to nivåer- det individuelle (arbeidsavtalen) og det kollektive (lover, forskrifter, samt sentrale og lokale avtaler). Det er den enkelte og kommunen som er part i arbeidsavtalen. Sentral tariffavtale er inngått mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og organisasjonene sentralt, mens lokale tariffavtaler er inngått mellom den enkelte kommune/fylkeskommune og representanter for organisasjonene lokalt. De individuelle arbeidsavtalene vil i utgangspunktet bestå, jfr aml 16-2 (1). Den nye sammenslåtte kommunen vil komme inn som ny arbeidsgiver (avtalepart), og nye arbeidsavtaler må inngås med hver enkelt arbeidstaker. Endringer ut over dette skal skje etter avtale mellom den enkelte arbeidstaker og den nye kommunen. Lokale særavtaler uavhengig av sektor vil løpe til de blir sagt opp av en av partene eller faller bort av seg selv. De aller fleste avtaler inneholder et punkt om varighet, eventuell oppsigelsesfrist. De lokale tillitsvalgte skal delta i slike prosesser, jf. Hovedavtalens del A 4-5 og del B 1ff, 3-1. Sentrale landsomfattende avtaler og sentralt fremforhandlede særavtaler vil fortsatt gjelde hvis den nye kommunen er medlem av KS. Informasjon og drøfting En virksomhetsoverdragelse vil utløse en informasjons- og drøftelsesplikt i forhold til de tillitsvalgte og de ansatte direkte etter bestemmelsene i aml og I tillegg har Hovedavtalen (KS) bestemmelser om informasjon og drøftinger, jf. HA del B, 1-4-1, og 3-1. Bestemmelsene er omtalt bl.a. i KS B-rundskriv B HA del B Kommunal samhandling/interkommunalt samarbeid har spesiell interesse og er omtalt i KS B-rundskriv B som «en ny bestemmelse som må leses i sammenheng med pkt. 4 i forhandlingsprotokollen, som fastslår prinsippet om at det skal være arbeidsgiver og tillitsvalgte lokalt som finner hensiktsmessige løsninger for å ivareta gode prosesser for medbestemmelse gjennom ordningen med tillitsvalgte. Dette gjelder uavhengig av kommunens/fylkeskommunens valg av organisasjonsform eller ved samarbeid på tvers av kommuner. Samarbeid og medbestemmelse skal ivaretas både ved nasjonale satsinger og ved samarbeid på tvers av kommuner/-fylkeskommuner/virksomheter. Denne nye bestemmelsen vil være særlig relevant i forbindelse med etablering av prosesser/ prosjekter i arbeidet med ny kommunestruktur, samt arbeidet med samhandlingsreformen.» Det uttales videre i rundskrivet: «Formålet med bestemmelsen er å sikre tillitsvalgtes medbestemmelse i de tilfeller oppgaver vurderes utført gjennom kommunal samhandling og/eller interkommunalt samarbeid. Som det fremgår av bestemmelsen skal tillitsvalgtordningen tidligst mulig drøftes i slike tilfeller. Eksisterende ordninger i de samarbeidende kommunene/fylkeskommunene vil kunne være et naturlig utgangspunkt når det skal drøftes hvordan medbestemmelse og tillitsvalgtordning kan ivaretas i tråd med Hovedavtalens formål.». Side 18 av 53 Side75

76 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Drøftelser tidspunkt og innhold Både etter aml og Hovedavtalen skal informasjon gis og drøftelser avholdes så tidlig som mulig. Utover dette er det ikke sagt noe om tidspunktet for informasjon og drøftelser. Reglene skal sikre at saksbehandlingen blir forsvarlig og at de ansatte får være med å bestemme prosessen fremover. Rent faktisk vil reglene om informasjon også medvirke til en viss gjensidig trygghet for hva som skal skje i den kommende prosessen. Disse hensyn gjør at informasjonen må gis tidlig i planarbeidet slik at de ansatte får en reell mulighet til å både sette seg inn i det forestående og kan medvirke til at prosessen går mest mulig smertefritt for alle parter. Både loven og Hovedavtalen oppstiller en plikt til å gi informasjon til de tillitsvalgte. I virksomheter hvor det ikke er tillitsvalgte skal informasjonen gis til de berørte arbeidstakerne. I virksomheter hvor det store flertallet av de ansatte er organiserte, men hvor det er noen som ikke er organisert, bør de som ikke er organisert, likevel få mulighet til å påvirke prosessen gjennom egne valgte representanter. Informasjonsplikten omfatter alt som er relevant for de tillitsvalgte å vite om for å kunne påvirke prosessen og for å kunne medvirke til at prosessen blir best mulig for alle parter. Arbeidsmiljøloven oppstiller kun et minimumskrav til informasjon og sier at det skal gis særlig informasjon om grunnen for overføringen, de rettslige og sosiale følger av overføringen for arbeidstakerne, planlagte tiltak overfor arbeidstakerne og den fastsatte eller foreslåtte dato for overføringen. Hovedavtalens del B 4 viser til Partssammensatt utvalg etter kommuneloven 25. Dette utvalget (det kan opprettes flere) skal behandle saker som gjelder forholdet mellom kommunen/fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte med mindre partene avtaler at slike saker skal behandles på annen måte. En normal prosess ved virksomhetsoverdragelser vil være: a) Innkalling til informasjonsmøte/drøftingsmøte for de tillitsvalgte. b) Redegjørelse og presentasjon fra ledelsen i møtet med tillitsvalgte c) Oppfølgingsmøte videre drøftelser Kompleksiteten i saker ved kommunesammenslåing vil innebære flere møter og hvor også partssammensatt utvalg etter kommuneloven 25 vil være en sentral arena. Ellers vil fellesnemnda også måtte vurdere spørsmål om ny organisering av de ansatte og ivaretakelse av de ansattes rettigheter som ledd i sitt arbeid med å samordne og forberede endringen. Prosedyre og forventet tidsbruk for nødvendig transport av juridiske avtaler med eksterne parter Dagens kommuner har en rekke avtaler med eksterne parter, det vil si fysiske personer, foretak (først og fremst selskaper) og andre juridiske personer i offentlig sektor. Norsk kontraktsrett bygger på et prinsipp om diskontinuitet, det vil si at avtaler ikke kan transporteres til en ny avtalepart uten den andre avtalepartens samtykke. Unntak fra dette kan tenkes hvis den enkelte avtale åpner for transport uten samtykke, men for de fleste avtaler vil dette ikke være tilfellet. Kommunenes avtaler med eksterne parter vil derfor som regel kreve samtykke fra den eksterne avtaleparten. Side 19 av 53 Side76

77 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Vi anbefaler uansett at man har som regel å varsle avtalepartene i alle aktuelle avtaler og å innhente samtykke til transport med mindre det etter avtalens ordlyd eller på annet grunnlag er åpenbart unødvendig. Samtykke bør fås skriftlig fra de(n) person(er) som har myndighet til å representere avtaleparten utad. Avtaleparten vil antakelig normalt være et aksjeselskap, og godkjennelse av at avtalen transporteres til en ny, sammenslått kommune vil normalt ligge innenfor dette selskapets «daglige ledelse». I disse tilfeller er det altså tilstrekkelig at transporten godkjennes av selskapets daglige leder, jf. aksjeloven Siden endret kommunestruktur i praksis vil innebære større og finansielt sterkere kommuner, kan det vanskelig være noen grunn for de eksterne avtalepartene til ikke å godkjenne transportene. Innhenting av godkjennelser til transportene bør derfor kunne gå raskt. Side 20 av 53 Side77

78 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd 6. Dagens kommunestruktur på Sunnmøre Møre og Romsdal fylkeskommune kan deles inn i tre regioner, herunder Nørdmøre, Romsdal og Sunnmøre. Opprinnelsen til dagens kommunestruktur på Sunnmøre finner man Schei-komiteens rapport som blant annet la grunnlaget for en stor kommunesammenslåing. Kommunetallet i Møre og Romsdal ble redusert med nesten 50 prosent fra 68 til 36 i Endringene i Sunnmøre var derimot mindre sammenlignet med Romsdal og Nordmøre. Fra 1967 til i dag har det vært noen få endringer i kommunestrukturen som eksempelvis har resultert i en oppsplitting av enkelte kommuner. Som ett resultat av Tallaksen-utvalgets innstilling fra 1977 fikk Ålesund utskilt Sula og Skodje og Stordal ble utskilt fra Ørskog kommune. Per dags dato er følgende 19 kommuner medlemmer av Sunnmøre region: Kilde: Kartverket 6.1. Demografi og befolkningsstatistikk Kommunene på Sunnmøre er, som tabellen under viser, svært forskjellig i forhold til befolkningsstørrelse. Fra Stordal kommune med litt over 1000 innbyggere per 1. januar 2014 til Ålesund som hadde nesten innbyggere på samme tidspunkt. Den gjennomsnittlige kommunen i regionen hadde innbyggere ved inngangen til Ser vi befolkningstall for regionen ser vi at innbyggerne Ålesund utgjør over 30 prosent av befolkningen på Sunnmøre. Side 21 av 53 Side78

79 Antall innbyggere Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Kilde: SSB Vi har i figuren over valgt å vise befolkningsutviklingen over en 24 årsperiode. Dette har vi gjort for å kunne si noe om hvordan utviklingen har vært over tid på Sunnmøre samsvarer med den overordnede befolkningsutviklingen for norske kommuner sett under ett fra Med unntak av Ålesund består alle kommuner på Sunnmøre av en befolkning på under innbyggere. I en rapport skrevet av SSB fra 2013 av befolkningsutviklingen i Norge fremkommer det at befolkningsutviklingen har vært betraktelig lavere i mindre perifere kommuner. Denne trenden er også gjeldene på Sunnmøre hvor Ålesund har den klart største økningen i innbyggertall siden Det er derimot slik at av kommunene i regionen er det 4 som har hatt en nedgang i innbyggertallet i perioden Regioninndelinger på Sunnmøre Ekspertutvalget har pekt på at en av de vesentlige endringene i samfunnet, som også underbygger at dagens kommunestruktur fremstår som lite hensiktsmessig, er at innbyggerne har en større mobilitet. Dette medfører blant annet at innbyggerne i økende grad gjør seg nytte av arbeidsplasser, handels- og tjenestetilbud i et videre område enn kommunen de bor i. I så måte betyr kommunegrensene betyr stadig mindre for folks i deres daglige liv. Hva som skal defineres som en hensiktsmessig inndeling, enten på kommunenivå eller på et mer aggregert nivå vil være i løpende endring avhengig av faktorer som kommunikasjon og tilgjengelig tilbud. Hvilke inndelinger som skal benyttes vil avhengig av hva de skal benyttes til, men noen regioninndelinger er likevel viktigere enn andre. De mest brukte regioninndelingene er økonomiske regioner, bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner) eller funksjonelle arbeids-, bo- og serviceregioner (ABSregioner). Regiongrensene er ikke definert som et selvstendig og formelle inndelinger, men de er uten tvil viktige i forskjellige deler av lokalpolitiske debatter. Når tema som flyplass, sjukehus, høgskoler og videregående skoler er på dagsorden er det naturlig at kommuneinndelingen blir for finmasket og fylkesinndelingen blir for grov. Side 22 av 53 Side79

80 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd For å identifisere hva som kan defineres som en robust struktur er det derfor viktig i kommunereformarbeidet å kjenne til ulike former for regioninndeling Bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner) Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR) oppdaterte i 2013 inndelingen av norske kommuner i bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner) på oppdrag fra KRD. Oppdateringen viste at det hadde skjedd forholdsvis små endringer i regionstrukturen fra Etter oppdatering og revisjon i 2013 er landet delt i 160 BA-regioner (Gundersen og Juvkam, 2013). NIBR har i sin definisjon av BA-regioner blant annet benyttet kriterier som kommunestørrelse, arbeidsplasser, pendlingsomfang og reisetid til nærmeste større senter for å identifisere ulike BAregioner. Ut fra de valgte kriteriene har NIBR har sin modell definert 6 BA-regioner på Sunnmøre. Figur 1: Bo- og arbeidsmarkedsregioner. Kilde: NIBR I Stortingsmelding 13 ( ) Ta heile Noreg i bruk («Regionalmeldinga 2013») er BA-regionene inndelt i grupper etter senterstorleik og om kommunene i regionen ligg innenfor eller utenfor distriktspolitisk virkeområde. Regiontype Region Kommunar i regionen Regionar med små og mellomstore byar utanfor distriktspolitisk Ålesund Ålesund, Sula, Giske, Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Sykkylven verkeområde Molde Molde, Vestnes, Midsund, Aukra, Fræna, Gjemnes, Nesset Regionar med små og mellomstore Ørsta/Volda Ørsta, Volda byar innanfor distriktspolitisk verkeområde Ulstein Ulstein, Sande, Herøy, Hareid Småsenterregionar Norddal/Stranda Norddal, Stranda Spreiddbygde område Vanylven Vanylven Sandøy Sandøy Figur 2: Kommunene på Sunnmøre inndelt etter regiontype. Kilde: Regionmeldinga 2013 Side 23 av 53 Side80

81 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Arbeids-, bo og serviceregioner (ABS-regioner) Møre og Romsdal fylkeskommune har ut fra analyser av ulike regionbegreper summert disse opp til en inndeling som er omtalt som Arbeids- bo og serviceregioner 1. En funksjonell ABS-region skal, etter kriteriene som Møre og Romsdal fylkeskommune har benyttet, være selvforsynt med de fleste viktige funksjonene og tjenestene som en innbygger etterspør gjennom et livsløp. Når man i tillegge ønsker å sikre at denne inndelingen er bærekraftig i et fremtidig perspektiv også må regionen ha et variert tilbud av arbeidsplasser innenfor alle sektorer og på alle kompetansenivå tilnærmet full arbeidsplassdekning et brett og variert boligtilbud til alle grupper av befolkninga et konkurransedyktig handels- og tjenestetilbud innenfor alle bransjer et variert skoletilbud som dekker heile utdanningsløpet et tilfredsstillende tilbud av spesialisthelsetjenester et brett idretts- og kulturtilbud på alle nivå gode kommunikasjoner som knyter regionen sammen et attraktivt og levende regionsenter Med utgangspunkt i disse forutsetningene er det beskrevet to ABS-regioner på Sunnmøre, Ålesundregionen og Eiksundregionen. Figur 3: Arbeids-, bo- og serviceregioner. Kilde Møre og Romsdal fylkeskommune Forskjellen mellom en BA-region og en ABS-region er i hovedsak knyttet til bredden og dybden i tjenestetilbudet som tilbys innenfor regionen. Eksempelvis med tjenester som høgskole, sjukehus, flyplass og jernbane. Institutt for bransjeanalyser (IBA) utarbeider hvert år oversikt over den norske kjøpesenterbransjen. Resultatene blir publisert gjennom Senterboken, sist utgitt i IBA deler landet inn i 85 handelsregioner, med basis i kommuner som de meiner har felles regionsenter for detaljhandel. Basert på siste utgave av Senterboken samsvarer ABS-regionen med handelsregionene for Sunnmøre. Tilsvarende gjelder også dersom man sammenholder pendlerstatistikken med inndelingen i ABSregioner. 1 Møre og Romsdal fylkeskommune Forslag til Regional delplan for attraktive byar og tettstader. Side 24 av 53 Side81

82 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd 6.3. Næringsstruktur Dette avsnittet tar for seg næringssturen på Sunnmøre med fokus på sysselsetting og type arbeidsplasser som finnes i regionen. Vi baserer oss her på tall fra SSB samt offentlig tilgjengelige analyser. Ser vi overordnet på sysselsetting i fylket så ser vi at det har vært en vekt med om lag 0,6 prosent fra 2012 til Om vi ser isolert sett på Sunnmøre så har det vært en prosentvis økning på om lag 4 prosent fra 2008 til Fordelt på næring så ser vi at sekundærnøring og varehandel står for over 60 prosent av sysselsettingen i regionen. Sekundærnøring inkluderer her industri og andre råvarebearbeidende næringer som eksempelvis tjenester knyttet til olje og gass utvinning og produksjon. Helt overordnet viser figuren under at utviklingen har vært relativt stabil fra 2008 til Vi ser at tjenester knyttet til varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finanstjenester har hatt en liten nedgang sammenlignet med de andre næringsområdene fra 2006 til Nedgangen er derimot kun på litt over en prosent. De næringene som har hatt en liten økning over den utvalgte seksårsperioden er personer som jobber med undervisning og helse- og sosialtjenester. Den sistnevnte gruppen har hatt en jevn økning fra 2008 til i dag. Figur 1: Sysselsatte personer fordelt på næringsområder Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Undervisning Off.adm., forsvar, sosialforsikring Kilde: SSB Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom Sekundærnæringer Jordbruk, skogbruk og fiske Fylkesstatistikken for Møre og Romsdal for 2014 viser at det er flere sysselsatte personer enn det er arbeidsplasser. 4 prosent av arbeidstakerne i fylket jobber med andre ord i ett annet fylke enn Møre og Romsdal. Analysen fra fylkeskommunen viser også at man har hatt en økning i arbeidsledigheten med 0,2 prosent fra 2013 til 2014, samt en liten økning i sykefraværet (Fylkesstatistikken 2014). Et Side 25 av 53 Side82

83 Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av Transport og lagring Overnattings- og Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd annen interessant funn er at kjøpesentrene i fylket tar stadig en større del an den totale handelen som foregår (ibid: 28). Ser vi spesifikt på tallene for Sunnmøre på forholdet mellom sysselsatte med bosted i Sunnmøre og sysselsatte som pendler inn i regionen ser vi at forholdet er noe annerledes sammenlignet med overordnede tall fra Møre og Romsdal. Tabellen under viser at rundt 20 prosent av sysselsatte på Møre og Romsdal i regionen er personer som pendler inn til regionen. Ser vi på næringer som industri og elektrisitet, vann og renovasjon så ser vi at de som pendler inn i region utgjør nær 30 prosent av sysselsettingen på Sunnmøre. Figur 2: Forholdet mellom sysselsatte med bosted i regionen og sysselsatte som pendler inn i regionen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sysselsatte som pendler inn i regionen Sysselsatte med bosted i regionen Kilde: SSB Tilslutt i dette avsnittet har vi sett på sysselsetting fordelt på sektorer. Her ser vi at privat sektor og offentlig foretak er den dominerende sektoren i regionen. Ser vi på utviklingen over tid ser vi at personer som arbeider i den offentlige forvaltningen, herunder kommunal, fylkeskommunal eller statlig forvaltning har hatt en jevnlig økning fra 2008 til Ansatte i kommunal forvaltning har økt med over 1000 personer i den utvalgte perioden. Side 26 av 53 Side83

84 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Figur 3: Sysselsetting fordelt etter sektor 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Privat sektor og offentlige foretak Kommunal forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Statlig forvaltning 20 % 10 % 0 % Kilde: SSB Side 27 av 53 Side84

85 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd 6.4. Pendling Figur 4: Oversikt over pendlere på Sunnmøre Kommune Arbeidstakere Pendler ikke Andel som arbeider i egen kommune Hvor reiser de som ikke arbeider i egen kommune Sula Oslo Haram Ulstein Giske Andre Ålesund , Sande (M. og Ulstein Volda Ålesund Vågsøy Andre R.) Vanylven , Herøy (M. og Ulstein Hareid Ålesund Vestnes Andre R.) Sande , Sande (M. og Ulstein Hareid Ålesund Volda Andre R.) Herøy , Herøy (M. og Sande (M. og Hareid Ålesund Volda Andre R.) R.) Ulstein , Herøy (M. og Ulstein Ålesund Oslo Volda Andre R.) Hareid , Ørsta Ulstein Ålesund Oslo Bergen Andre Volda , Volda Ulstein Ålesund Oslo Bergen Andre Ørsta , Ålesund Skodje Haram Stordal Molde Andre Ørskog , Stranda Ålesund Stordal Oslo Molde Andre Norddal , Sykkylven Ålesund Norddal Stordal Oslo Andre Stranda , Ålesund Ørskog Norddal Stranda Skodje Andre Stordal , Ålesund Stranda Oslo Bergen Molde Andre Sykkylven , Ålesund Haram Ørskog Oslo Sula Andre Skodje , Ålesund Oslo Ulstein Haram Hareid Andre Sula , Ålesund Skodje Oslo Ulstein Bergen Andre Haram , Ålesund Oslo Haram Ulstein Bergen Andre Giske , Molde Ålesund Haram Rauma Oslo Andre Vestnes , Ålesund Oslo Molde Haram Bergen Andre Sandøy , Kilde: SSB Side 28 av 53 Side85

86 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd I tabellen ovenfor har vi sett på forholdet mellom de som arbeider i egen kommune og som pendler til andre kommuner. Som vi ser fra tallene ser vi at det er svært mange som pendler innad i regionen. Totalt sett pendler over av innbyggerne på Ålesund til andre kommuner. Av disse pendler 4,5 til Oslo. Disse tallene er hentet fra SSBs sysselsettingsregistret. Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken. Arbeidsted referer til der personer arbeider. Dataen er blant annet hentet inn fra virksomhets- og foretaksregisteret og utelater derfor selvstendig næringsdrivende. I tillegg er det slik at personer som jobber på sjøen og ansatte i forsvaret har lik arbeidssted som bostedskommune. Dette innebærer at tallene kan inneholde enkelte feilkilder. Disse vil derimot trolig ikke føre til en lavere andel pendlere, heller det motsatte. Verdiene som vi har vist i tabellen kan derfor oppfattes som et minimum av antall pendlere Infrastruktur I Ekspertutvalgets rapport påpekes det at det har vært en utviklingen i Norge med større grad av sentralisering av befolkningen. Dette i sammenheng med at omfattende utbygging av transportinfrastrukturen med nye veisamband og høyere standard. Kartet viser dagens samferdselssystem i Møre og Romsdal. Det er 26 ordinære ferjesamband i fylket, og trafikken har vist en kraftig økning i perioden (Møre og Romsdal fylkeskommune). Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune Samlet sett er det over 3000 km med fylkesvei i Møre og Romsdal. Også innenfor veisambandet har det vært en kraftig økning i trafikken. Antall biler som passerer tellepunktet ved Skorgen på Ev 136 har økt med 50% de siste 20 årene. Tilsvarende tall for tellepunktet ved Frøystad var på over 70 % økning. Nasjonal transportplan Regjeringen har i forbindelse med Nasjonal transportplan definert Utbygging av korridor 4 mellom Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim som et hovedsatsingsområde. Satsningen tar utgangspunkt i ambisjonen om å binde Vestlandet sammen gjennom en opprustet og ferjefri E39. I korridoren går investeringene i hovedsak til utbygging av ulike strekninger på E39, og med reisetidsforbedringene en her vil oppnå legges det til rette for å redusere avstandskostnadene for næringslivet og for utvikling av bo- og arbeidsmarkedsregioner i denne landsdelen. I tillegg til disse prosjektene arbeides det også med andre prosjekter som vil bedre det samlede samferdselssystemet i regionen. Her kan blant annet nevnes: Nordøyvegen, som vil gi fast veisamband for rundt 2900 mennesker. På hjemmesiden til Vegvesenet fremkommer det at rundt innbyggere i kommunene Haram og Sandøy vil bli knytt nærmere sammen gjennom dette prosjektet. Det er også en intensjon at Nordøyvegen skal medvirke til å bedre konkurranseevnen til næringslivet i regionen. Side 29 av 53 Side86

87 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Hamsundsambandet Dette er et sambandet mellom Hamnsund i Haram kommune, med undersjøisk tunnel til Valderøy i Giske kommune, alternativt Ellingsøy i Ålesund kommune. Borgundfjordtunnelen er en prosjektert undersjøisk vegtunnel under Borgundfjorden mellom kommunene Ålesund og Sula Økonomisk status Økonomiske nøkkeltall gir et godt grunnlag for å synliggjøre kommunens økonomiske status. Dette skjer gjennom å analysere i hvilken grad den økonomiske handlefriheten samsvarer med anbefalte normer. Kommuner er i ulike økonomiske situasjoner. Noen har stor grad av økonomiske handlefrihet, gjennom en lav lånegjeld og et netto driftsresultat som gjør det mulig for kommunen å sette av midler til fremtidige investeringer eller håndtering av uforutsette økonomiske forpliktelser. Andre kommer er i den andre enden av skalaen med lavt netto driftsresultat, høy lånegrad og lite med fond å tære på. Per 1. september 2014 var seks av kommunene på Sunnmøre oppført i registeret om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). ROBEK er en ordning der kommuner som: a) Kommunestyret har vedtatt å fastsette et årsbudsjett/økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet/økonomiplanen, b) kommunestyret har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller c) kommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd. De kommuner som er i ordningen må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Det viktigste nøkkeltallet for regnskapsresultat i kommunesektoren er netto driftsresultat som andel (prosent) av brutto driftsutgifter. Netto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter, renter og avdrag. Teknisk Beregningsutvalg (TBU) anbefaler at netto driftsresultat bør ligge over tid på minimum 3 % for at en kommune skal ha sunn driftsøkonomi. Side 30 av 53 Side87

88 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Kilde: SSB Man skal være klar over at dette nivået vil dersom man konverterer over til regnskapslovens standard gi et regnskapsmessig resultat rundt 0. Årsaken til dette er at man i det kommunale regnskapet ikke tar med den regnskapsmessige implikasjonen som blant annet slitasje har på bygninger, inventar og utstyr. Et netto driftsresultat som ligger over 3 % vil medføre at kommunen bygger opp økonomisk robusthet til å håndtere uforutsette økte utgifter eller reduserte inntekter. Dette vil også medføre at man ikke trenger å korrigere aktivitetsnivået med en gang at det skjer endringer i rammebetingelsene som kommunen har. Vi ser på dette som et tegn på at kommunen har økonomisk handlefrihet. Som grafen viser er det stor forskjell mellom kommune i regionen. Noen få kommuner har over tid klart å opprettholde et netto driftsresultat på 3 prosent av brutto driftsinntekter. BDO anbefaler at kommunen setter seg som et første mål å stabilisere driftsresultatet på 3 %, men at det etter hvert bør nærme seg 4 til 5 %. Det er viktig å se til nivået på gjelden når dette målet fastsettes. Jo høyere lånegjeld, desto større behov for å ha et godt netto driftsresultat som kommunen kan bruke av dersom rammebetingelsene endrer seg. Gjennom å oppnå dette vil kommunen også ha større mulighet til å dekke fremtidige uforutsette utgifter og bidra til nødvendig egenfinansiering av investeringer. Det er viktig å påpeke at dette ikke må forveksles med mer-/mindreforbruk (over-/underskudd). Dersom kommunen har et negativt netto driftsresultat kan dette finansieres med hjelp av tidligere avsetninger som kommunen har gjort, under forutsetning av at slike avsetninger finnes Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter Et vedvarende høyt investeringsnivå som i hovedsak er finansiert av lån vil binde opp en stor andel av driftsbudsjettet til finansutgifter og avdrag på bekostning av den løpende drift og egenfinansiering av investeringer. Dette nøkkeltallet viser summen av finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. Etter vår vurdering er formålet med indikatoren å vise hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til finans og avdrag, i hovedsak tilbakebetaling av lån. Side 31 av 53 Side88

89 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Normalt bør ikke netto finans og avdrag utgjøre mer enn 2-3 % av driftsinntektene. BDO anbefaler at dette legges på et maksimalt nivå på 2,5 %. Av grafen over ser vi at flertallet av kommunene i regionen ligger over denne anbefalingen. For å korrigere for ulikhet i størrelsen på regnskapene har vi også sett på tallene samlet sett, og også disse viser at Romsdalskommune bruker mer enn anbefalt av driftsinntektene til å dekke renter og avdrag Netto lånegjeld i % av driftsinntekter Netto lånegjeld, det vil si langsiktig gjeld korrigert for pensjon, utlån og ubrukte lånemidler. Enkelte fylkesmenn har tidligere uttrykt at den langsiktige gjelden over tid ikke bør overstige % av driftsinntektene. Her vil imidlertid gjeldens sammensetning spille inn; bl.a. hvor stor andel av gjelden som er (helt/delvis) selvfinansierende. Av grafen ser vi at alle kommunene i regionen ligger over en slik anbefaling, og at for flere av kommunene øker lånebelastningen mer enn driftsinntektene Disposisjonsfond i % av driftsinntektene Kommunene bør til enhver tid ha en buffer til å møte uforutsette hendelser, som svikt i inntekter eller økte utgifter (eksempelvis renteutgifter). Kommunen vil automatisk sikre denne bufferen dersom store deler av et positivt netto driftsresultat på minimum 3 % avsettes til disposisjonsfond. Oppbygging av et disposisjonsfond kan også bidra til at kommunen i større grad kan sikre et nivå på tjenestetilbudet som i mindre grad må korrigeres for endringer i driftsinntektene. Side 32 av 53 Side89

90 Kroner per innbygger Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Kommunens samlede avsetninger på fond viser hvor mye kommunen har satt av til senere års driftsog investeringsformål. Disposisjonsfondet er det eneste fondet som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet. Disposisjonsfondet er derfor den delen av reservene som gir best uttrykk for den økonomiske handlefriheten. Grafen viser at et fåtall av kommunene har et nivå på avsetningene som gjør at de kan håndtere utforutsette økonomiske endringer uten at dette vil få direkte innvirkning på tjenestetilbudet. Det er anbefalt at kommunen har et nivå på disposisjonsfondet som er minimum 5 % av driftsinntektene Frie inntekter per innbygger Kommunene har ulike inntektskilder. Rammetilskudd og skatt er de største, men kommunene får også store inntekter fra brukerbetaling, utbytte, eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter. Rammetilskudd og skatt inngår i definisjonen av frie inntekter, og disse to elementene utgjør rundt 80% av kommunens inntekter Side 33 av 53 Side90

91 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Omfanget på det kommunale tjenestetilbudet er i stor grad styrt av Kommunens økonomiske rammebetingelser. Det er viktig å merke seg at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lagt opp til at inntektssystemet for kommunen skal gjennomgås i forbindelse med reformen. Både for å sikre samsvar mellom finansieringen og de oppgavene som kommunene skal løs, og for å endre dagens ordning med at små kommuner er særskilt kompensert for smådriftsulempene Utgifter til administrasjon og styring Basert på denne grafen vil det være mulig å indikere et potensiale på reduksjon av utgifter til styring og administrasjon i de sammenslåtte kommunene IKS i Sunnmøre Bakgrunn for etablering av IKS Den store utviklingen av interkommunale samarbeid kan betraktes som en del av utvikling mot større nettverks og samarbeid med det formål og skape mer effektive tjenester. Bakgrunnen for dette kan man finne i deler av økonomisk teori kalt «economies of scale (stordriftsfordeler)» som kort fortalt dreier seg om at større virksomheter er mer effektive sammenlignet med mindre virksomheter. Dette begrunnes blant annet med en reduksjon i transaksjonskostnader som et resultat av større volum på det man produserer. En annen fordel med større enheter er at man kan bygge opp sterkere kompetanse innenfor ulike tjenesteområder. Med blant annet dette teoretiske utgangspunktet så har svært mange kommuner inngått i ulike former for samarbeidsordninger med det formål å skape bedre tjenester for innbyggerne. Studier av interkommunale samarbeidsformer på tvers av nordiske land har funnet at: «Utviklingen av interkommunale samarbeidskonstellasjoner er kort sagt situasjonsbetinget den er betinget av type problemer (Baldersheim, Haug og Øgård 2011:23)». Studien finner også at jo mindre kommuner jo mer samarbeid på tvers av tjenesteområder (ibid). Et annet svært interessant funn denne studien Side 34 av 53 Side91

92 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd gjorde var at selv om kommuner slås sammen, så vil ikke dette nødvendigvis føre til en reduksjon i antall interkommunale samarbeidsordninger. Dette sier studien er svært tydelig i blant annet Danmark. Til tross for at det er teoretiske fordeler knyttet til samarbeid om tjenesteproduksjon mellom kommuner så er det klare utfordringer knyttet til denne samarbeidsformen. Disse vil vi komme tilbake til i slutten av dette avsnittet. Først skal vi kort redegjøre for utbredelsen av interkommunale samarbeid på Sunnmøre slik det er per dags dato Dagens situasjon Gjennomgangen av interkommunal samarbeid (IKS) i Sunnmøre tar utgangspunkt i NIVI sin rapport om IKS i Møre og Romsdal fra Kommunene i Møre og Romsdal deltar i fire regionråd, hvor det førstnevnte er fokuset for dette kapitelet. Sunnmøreregionråd IKS som dekker 19 kommuner på Sunnmøre inkl. Vestnes og Sandøy i Romsdal Romsdal regionråd som omfatter åtte kommuner inkl. Vestnes som også er medlem i Sunnmøre regionråd og Eide som også er medlem i ORKidé-samarbeidet på Nordmøre ORKidé-Ordfører og rådmannskollegiet for Nordmøre som omfatter 11 kommuner inkludert Rindal som også er medlem i Orkdals regionen og som nevnt Eide som også er medlem i Romsdalregionråd Orkdalsregionen hvor Rindal deltar sammen med ni kommuner fra Sør-Trøndelag I denne rapporten defineres interkommunalt samarbeid som følger (NIVI 2013:6): Alle formelle ordninger med en organisatorisk overbygning dvs. IKS, AS, styre etter kommunelovens 27 og vertskommune med felles folkevalgt nemnd etter kommunelovens 28c Alle formelle ordninger uten organisatorisk overbygning dvs. vertskommuneavtaler etter kommunelovens 28b og avtale basert kjøp og salg av tjenester mellom kommunene Sammenligner man Møre og Romsdal med andre fylkeskommuner som Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Nordland finner NIVI rapporten at Møre og Romsdal har den høyeste andelen av IKS på lokalt nivå. Det er derimot noe forskjell mellom de ulike regionene i Møre og Romsdal om vi ser på antall ordninger per kommune (tabell 2), hvor Sunnmøre har færre interkommunal samarbeid sammenlignet med Romsdal og Nordmøre. Tabell 2: Oversikt over IKS i Møre og Romsdal Region Antall kommuner Antall ordninger Veid snitt pr kommune Romsdal Nordmøre Sunnmøre Sum Kilde: NIVI 2013:10 Sunnmøre regionråd IKS er utgangspunktet for det interkommunale samarbeidet i Sunnmøre er i dag landets største regionråd målt i antall medlemskommuner. Regionrådet har blant annet som målsetning å skape arenaer for samhandling, initiere og drive utviklingsprosjekter regionalt. Ettersom regionrådet består av representanter fra alle kommunene og fungerer som ett regional Side 35 av 53 Side92

93 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd organ er det lite trolig at dette vil endre seg ved eventuelle kommunesammenslåinger. Antall medlemmer av rådet vil følgelig kunne reduseres, men behovet for regionalt samarbeid vil fortsatt trolig eksistere. Andre eksempler på interkommunale samarbeid som ikke nødvendigvis vil bli berørt av en ny kommunereform er IKA Møre og Romsdal som er en felles arkivtjeneste for hele fylket, samt de tre eksisterende krisesentrene som dekker hver sin region (Romsås, Nordmøre og Sunnmøre). I følge NIVI sin rapport (2013:32) er det også viktige tjenesteområder hvor det er lite samarbeid. «Bortsett fra kompetanseutvikling og PP-tjenesten er det lite tradisjon for samarbeid innenfor undervisning og oppvekst». På den andre siden så vil det kunne være én eller flere interkommunale samarbeid som kan tenkes å bli berørt ved mulige kommunesammenslåing innenfor noen utvalgte tjenesteområder. Dette er selvfølgelig betinget av hvilke kommuner som velger å slå seg sammen. Eksempler på dette innenfor sosialtjenester er: På Sunnmøre finnes to interkommunale barneverntjenester i 2009 som inkluderer fire kommuner, Skodje, Ørskog, Stordal og Norddal. Ulstein og Hareid har ett samarbeid om forebyggende tiltak for blant annet å redusere rusbruk og kriminalitet (Tidlig intervensjonskule-heim-fritid), og et foreldreorienter intervensjonsprogram (SamarbeidomPMTO). Innenfor landbruk og naturforvaltning har det i følge NIVI rapporten vært lite dynamikk i samarbeid på tvers av kommunegrenser. Det er derimot tre etablerte felles landbrukskontorer som dekker enkelte av kommune i Sunnmøre. Søre Sunnmøre Landbrukskontor IKS og omfatter kommunene Herøy, Ulstein og Hareid. Nordre Sunnmøre Landbrukskontor omfatter fem kommuner (Ørskog, Stordal, Skodje, Sula og Ålesund). Det førstnevnte landbrukskontoret har forvaltningsoppgaver og utviklingsprogrammer og har fem ansatte. Det sistnevnte kontoret er organisert etter kommelovens bestemmelser om vertskommunesamarbeid (uten politisk nemd). Det området hvor det interkommunale samarbeid er mest utbredt er innenfor tekniske tjenester 2. Innenfor renovasjonsoppgaver finner vi seks IKS i fylket, og alle kommunene i Sunnmøre er medeiere, med unntak av Vanylven kommune. Andre eksempler på samarbeid innenfor de tekniske tjenestene er: Søre Sunnmøre Reinhaldsverk IKS som eies av Ulstein, Herøy, Hareid og Sande. Volda og Ørsta Reinhaldsverk IKS som eies av Ørsta og Volda Til slutt har vi sett på IKS innenfor helse- og omsorgssektoren. Her finnes det per dags dato 29 registrerte ordninger. Eksempelvis har fylkeskommunen seks interkommunale legevakter som dekker 27 kommuner. Det finnes i følge NIVI rapporten to eksempler på kommuner som har felles kommuneoverlegefunksjon. Dette gjøres mellom Ørsta og Volda, samt mellom Haram og Ålesund, hvor Haram kjøper tjenesten fra Ålesund Utfordringer knyttet til IKS En av de største utfordringene knyttet til interkommunale samarbeidsformer dreier seg om at man skaper et demokratisk «underskudd» ved at flytter avgjørelser lengre unna folkevalgte 2 Tekniske tjenester referer til tjenester innenfor vei, vann, avløp og renovasjon, samt energirelaterte spørsmål Side 36 av 53 Side93

94 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd representanter. Dette kan i teorien gjelde alle lovpålagte kommunale tjenester, men det er her hensiktsmessig å gjøre ett kvalitativt skille mellom viktig og mindre viktige tjenesteområder. Eksempelvis finnes den en feller interkommunal samarbeid på arkivtjenester i Møre og Romsdal fylkeskommune. Til tross for at dette området er viktig, så mener vi at beslutninger som er knyttet til organisering av arkivtjenester ikke kan sammenlignes med eksempelvis samarbeid om barnevern eller pleie- og omsorgstjenester. Dette begrunner vi med at den førstnevnte ikke berører innbyggerne på samme måte som sistnevnte. Samarbeid om essensielle lovpålagte tjenester som berører grupper som er helt avhengig av en tjeneste mener vi at derfor er verdt å påpeke eksempler på i Sunnmøre. Dette er ikke fordi at disse samarbeidene nødvendigvis har ført til et dårligere tilbud, noe vi ikke har grunnlag for å si noe om, men heller fordi disse tjenesteområdene daglig berører deler av befolkningen. Eksempler på samarbeid som berører essensielle tjenester er: Interkommunale barneverntjenester i Skodje, Ørskog, Stordal og Norddal. Samarbeid om forebyggende tiltak for blant annet å redusere rusbruk og kriminalitet mellom Ulstein og Hareid. Felles overlegefunksjon mellom Ørsta og Volda Samarbeid om legevaktordninger Disse eksemplene på interkommunale samarbeid er alene i nødvendigvis problematiske ettersom det kan skape bedre og mer effektive tjenester for innbyggerne i de berørte kommunene. Men faktum er at beslutningene knyttet til eventuelle endringer i disse tjenestene er flyttet fra et folkevalgt kommunestyre. Dette gjør det vanskelige for befolkningen i de berørte kommunene å stille beslutningstakerne til ansvar. Dette potensielle demokratiske underskuddet er verdt å merke seg Resultater fra innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen ble gjennomført av Sentio Research Norge As på oppdrag for Sunnmøre regionråd IKS. Selve spørreundersøkelsen var rettet mot befolkningen til de 19 kommunene som tilhører Sunnmøre regionråd. Feltarbeidet ble gjennomført av Norstat som tok i bruk telefonintervjuer. Et tilfeldig utvalg av personer over 15 år i samtlige 19 kommuner ble intervjuet, og det ble til sammen gjennomført 2000 intervjuer. Resultatene fra undersøkelsen kan deles opp i to kategorier. Den første omhandler befolkningens synspunkter på hvordan de så på eventuelle sammenslåinger med én eller flere nabokommuner. Herunder er følgende funn interessante: Over halvparten av innbyggerne er enig i Stortingets målsetning om å redusere antall kommuner. 57 prosent av innbyggerne i Sunnmøre mener at sin egen kommune bør i fremtiden slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Stilt overfor valget om hvilken eller hvilke nabokommuner som befolkningen ønsker å slå seg sammen med (frivillig eller ufrivillig) velger respondentene en eller to av nabokommunene. I åtte av tilfellene vil over 50 prosent av innbyggerne i to kommuner slå seg sammen med hverandre. Flertallet av innbyggerne er med andre ord gjensidig enig om at man bør slå seg sammen med hverandre. Dette er følgelig svært interessant ettersom det åpner for en vurdering av frivillig sammenslåing. Herunder viser også spørreundersøkelsen at geografisk nærhet er viktigst. Eksempelvis er over 80 prosent av innbyggerne i både Volda og Ørsta samstemt om at disse kommunene bør slå seg sammen. Et annet eksempel er Ulstein og Hareid hvor over 90 prosent av innbyggerne ønsker en sammenslåing. Side 37 av 53 Side94

95 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Den andre kategorien omhandler hvordan man ser for at nye større kommuner i Sunnmøre skal se ut samt forventninger til hvordan nye større kommuner kan løse de viktigste velferdsoppgavene. Herunder er følgende funn interessante: Innbyggerne i gjennomsnitt forventer en viss forbedring av eksempelvis helsetjenesten ved eventuelle sammenslåinger. En liten forbedring forventer innbyggerne vil finne sted på øvrige tjenesteområder som barnehage, skole, politisk styring og eldreomsorg. Man forventer på den andre siden mindre innbyggerpåvirkning. Om en eller flere kommunesammenslåinger finner sted mener over 40 prosent av respondentene at plassering av rådhuset er viktig. Kun 33 prosent mener derimot at navnet på nye større kommuner er viktig. Side 38 av 53 Side95

96 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd 6.9. Prognoser for befolkningsutviklingen Beskrive SSBs prognoser Igjen ser vi det at det er store forskjeller mellom de ulike kommune i forhold til prognosen på befolkningsutviklingen. For regionen samlet viser prognosen er samlet vekst på 20,8 prosent, eller rundt innbyggere i perioden 2014 til Vanylven kommune er den kommunen i SSBs prognose som har størst nedgang i befolkningen. Middelalternativet indikerer at kommunen vil gå ned fra 3300 innbyggere i dag til 2400 innbyggere i En nedgang på 27,7 prosent. I andre enden av skalaen finner vi Giske kommune. SSB prognostiserer med at kommunen vil få en økning på 47,1 prosent. Det tilsvarer en økning fra 7700 til innbyggere i perioden år år 67 år eller eldre Side 39 av 53 Side96

97 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd I tabellen overfor ser utviklingen fordelt på ulike aldersgrupper for Sunnmøre totalt sett frem mot Her ser vi at aldergruppen over 67 år er forventet å ha den prosentvis største økningen. Aldersgruppen år vil fra om lag til Befolkningssammensetningen vil derfor endres noe på Sunnmøre, og dette viser figuren under. Andelen av de over 67 år vil øke fra 15 til 20 prosent av den totale befolkningen på Sunnmøre. Vi ser også en liten nedgang i gruppen av mennesker som er mellom 0 og 15 år. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % år år 67 år eller eldre I de to neste figurene har vi sett nærmere på gruppen av mennesker som er mellom 0 til 15 år. Her ser vi en noe økning i de fra 6-12 år. Fødselsraten vil derimot være relativt stabil i perioden frem mot 2040 i følge SSBs prognoser. Ungdommene år 1-5 år 6-12 år år Den prosentvise fordelingen mellom ulike aldersgrupper blant personer under 15 år vil også være relativt stabil i perioden frem mot Side 40 av 53 Side97

98 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % år 1-5 år 6-12 år år Om vi derimot ser på gruppen av personer over 67 år ser vi en stor økning i andelen av personer fra år og personer i alderen mellom 80 og 89 år. Eldre år år 90 år eller eldre Den prosentvise fordelingen mellom de ulike aldersgruppene i kategorien av personer over 67 år er derimot ikke forventet å endre seg signifikant. Sammenligner vi 2014 med 2040 ser vi tilnærmet den samme prosentvise fordelingen, hvor personer mellom 67 og 79 år utgjør litt over 60 prosent. Side 41 av 53 Side98

99 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % år år 90 år eller eldre Konsekvenser for lokaldemokratiet En endret kommunestruktur i form av større og mer robuste kommuner kan påvirke lokaldemokratiet. Ettersom det lokale demokratiet er selve grunnlaget for demokratiet på nasjonalt nivå er spørsmålet om hvorvidt endringer i kommunestrukturen vil påvirke lokaldemokratiet svært viktig. Når vi skal evaluere konsekvenser for lokaldemokratiet på Sunnmøre har vi tatt utgangspunkt i ekspertutvalgets kriterier som danner grunnlaget for at en kommune skal kunne ivareta sin rolle som demokratisk arena: Høy politisk deltagelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring Diskusjonen av disse kriteriene vil gjøres ved en kombinasjon av teori og empiri. Ettersom aspekter rundt disse kriteriene ikke nødvendigvis er direkte kvantifiserbare vil teoretiske betraktninger rundt disse kriteriene være viktig. I tillegg er det viktig å påpeke at empiriske analyser rundt lokaldemokratiet i Sunnmøre i all hovedsak vil basere seg på historisk data. Dette betyr at konsekvensene av en kommunereform i Sunnmøre nødvendigvis vil inneholde usikkerhetselementer som gjør prediksjoner vanskelig Høy politisk deltagelse Politiske deltagelse er definert som en handling med det formålet å påvirke en politisk beslutningsprosess (Verba m.fl.1995). En slik definisjon begrenser derfor ikke politisk deltagelse til eksempelvis valgdeltagelse, men inkluderer aktiviteter som medlemskap i parti, kampanjearbeid, medlemskap i interesseorganisasjoner osv. I tillegg finners man også mer ukonvensjonelle aktiviteter som deltagelse i demonstrasjoner, boikotter, eller underskriftskampanjer. I tillegg kan man også inkluderer deltagelse i samfunnsdebatter gjennom eksempelvis sosiale medier. En slik definisjon innebærer også at man beveger seg mot den andre skoleretningen innenfor demokratiteorier, som kalles for deltakerdemokrati. Til forskjell fra konkurransedemokrati legger denne skoleretninger vekt på deltagelse mellom valg. Den sistnevnte kategorien «delibrativt demokrati» vektlegger meningsdannelse blant folket som viktig for et velfungerende lokaldemokrati. Til forskjell fra de to andre skoleretningene innenfor demokratiteori er denne vanskelig å kvantifisere og vil derfor ikke være gjenstand for våre analyser. Side 42 av 53 Side99

100 Konkuransedemokrati Deltakerdemokrati Delibrativt demokrati Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Figur 4: Teoretiske demokratiteorier Konkurranse om makt mellom eliter. Kontroll av eliter gjennom valg Valgdeltagelse er kun en del av et demokrati Deltagelse mellom valg er sentralt Fokus på meningsdannelse og å finne konsensus Flere av aktivitetene som er knyttet til politisk deltagelse (med unntak av eksempelvis valgdeltagelse) er vanskelig å kvantifisere. Det gjør det derfor vanskelig å vurdere hvorvidt en endret kommunestruktur kan påvirke politisk deltagelse. Det er derimot enkelte generelle studier som er verdt å merke seg her. Baldersheim m.fl. (2003) undersøkte forholdet mellom kommunestørrelse og en rekke samfunnsaktiviteter (ekskludert valgdeltagelse) som befolkningen deltar i (tillitsverv, aksjonsdeltagelse osv). Studien fant at det var veldig lite som tyder på at det er en sammenheng mellom samfunnsdeltagelse og kommunestørrelse. En annen studie fra 2006 som er verdt å merke seg fant en klar sammenheng mellom kommunestørrelse og hyppighet av innbyggerinitiativ. Initiativretten var mer brukt i større kommuner (NOU 2006:7). På den andre side er flere faktorer som påvirker lokalpolitisk deltagelse som det finnes tall på. Dette er eksempelvis: - Valgdeltagelse - Medlemmer i interesse organisasjoner - Medlemmer i frivillige lag Ved å ta utgangspunkt i disse tre variablene vil vi empirisk analysere den politiske deltagelse i Sunnmøre. Disse forholdene er derimot kun en liten del av begrepet politisk deltagelse og kan derfor ikke alene brukes som et utgangspunkt for generalisering. Det er også viktig å påpeke forskjellene mellom valgdeltagelse og medlemskap i organisasjoner og frivillige lag, hvor de to sistnevnte er mål på en aktiv deltagelse mellom valg. Ser vi først på valgdeltagelse (direkte deltagelse) i norske kommuner totalt sett, så har valgdeltagelsen historisk sett vært høyere i mindre kommuner (Delrapport fra ekspertutvalget 2014). Tall fra kommunene i Sunnmøre viser også at valgdeltagelsen i den største kommunen Ålesund er lavere sammenlignet med resten av kommunene. Side 43 av 53 Side100

101 Prosent Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Figur 5: Valgdeltagelsen i Sunnmøre fra 1979 til Kilde: SSB Valgår Ålesund Vanylven Sande Herøy Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Haram Vestnes Sandøy Det er likevel viktig å være klar over at det er svært mange faktorer som påvirker valgdeltagelse. Tidligere forskning viser blant annet at valgordning og antall partier som stiller til liste er viktige forklaringer på valgdeltagelse. I figuren nedenfor har vi vist sammenhengen mellom avgitte stemmer målt i prosent og folketall i perioden fra 1979 til Som tabellen viser er det er svært svak sammenheng mellom kommestørrelse og den prosentvise oppslutningen ved kommunevalg. Fra tidligere analyser er det vist at mindre kommuner har høyere valgdeltagelsen ved kommunevalg. Ettersom det er flere faktorer som påvirker valgdeltagelse (noe våre regresjonsanalyser også finner) er det lite som tyder på at denne sammenhengen er signifikant på Sunnmøre. 3 Ettersom Ålesund utgjør over 30 prosent av befolkningen i Sunnmøre og er en relativ stor kommune i norsk sammenheng er det verdt å holde Ålesund utenfor en ren sammenlignende analyse av avgitte stemmer i Sunnmøre. Side 44 av 53 Side101

102 Valgdeltagelse (prosent) Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Figur 6: Sammenheng mellom valgdeltagelse og folketall Folketall Kilde: SSB: Bearbeidet og analysert av BDO AS Det er med andre ord ingen sammenheng mellom kommestørrelse (målt som antall innbyggere) og andelen som avgir sin stemme ved kommune og fylkestingsvalg. Dette er i seg ett interessant funn, ettersom et av hovedargumentene for å beholde dagenes kommunestruktur viser til en høyere politisk deltagelse i små kommuner. Ser vi på tall (figur 3 og 4) som omhandler frivillige organisasjoner og frivillige lag så er bildet det samme, hvor vi ikke ser en sammenheng mellom antall lag eller foreninger og kommunestørrelse. Til tross for at Ålesund kommune ligger lavt i disse oversiktene viser ikke de resterende tallene at størrelse alene forklarer antall lag og organisasjoner. Figur 7: Antall lag og foreninger som mottar tilskudd per 1000 innbyggere Ålesund Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Sandøy Side 45 av 53 Side102

103 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Figur 8: Antall frivillige ungdomsforeninger per 1000 innbyggere Ålesund Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes I sum tolker vi analysene av politisk deltagelse i Sunnmøre kommune dit hen at kommunestørrelse, målt i antall innbyggere, ikke kan forklare nivået på politisk deltagelse på Sunnmøre. Dette funnet peker i retning av at en endret kommunestruktur ikke nødvendigvis vil ha en effekt på lokalpolitisk deltagelse på Sunnmøre Lokal politisk styring Ekspertutvalget konkluderte med at nødvendig kompetanse og kunnskap i den kommunale administrasjonen er avgjørende for at folkevalgte skal kunne fatte gode beslutninger. Et viktig forhold her er hvorvidt kommunene i Sunnmøre har en reell politisk og administrativ kontroll på alle de lovpålagte oppgavene kommunene har ansvaret for. Kommuneloven skiller ikke mellom store og små kommuner, og alle kommuner har et ansvar for å levere de samme tjenestene til innbyggerne innenfor en rekke felt. En løsning for mange mindre kommuner har derfor vært å etablere interkommunale samarbeid som tidligere er beskrevet i denne rapporten. En relativt ny rapport fra IRIS (2013) viste at interkommunale samarbeid er fordelaktig når det gjelder økonomi og tjenestekvalitet. På den andre siden har interkommunale samarbeid har ofte vært gjenstand for diskusjoner rundt lokaldemokratiet i norske kommuner, hvor mange har hevdet at interkommunale samarbeider er et demokratisk problem. For å forstå hva vi mener med demokratisk problem er det her hensiktsmessig å ta utgangspunkt i den tradisjonelle kommunale styringskjeden som vi her har illustrert: Side 46 av 53 Side103

104 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Figur 9: Den kommunale styringskjeden Beslutningstakere: kommunestyret folkevalgte representanter Iverksetting av politikk Den aggregert folkemeningen: Politiske valg I den tradisjonelle modellen står kommunestyrerepresentantene til ansvar for innbyggerne. Dette er igjen basert på at innbyggerne kan lokalisere hvor makten befinner seg, samt hvem som har ansvaret for maktutøvelsen og følgelig kan stilles til ansvar gjennom nye valg. Om styringskjeden blir uklar kan det argumenteres med at innbyggerne ikke har en reell mulighet til å stille beslutningstakere til ansvar for sine beslutninger. Ett annet mulig problem er om avstanden mellom de styrende og de styrte, som spesielt kan gjøre seg gjeldene ved at kommuner bestemmer seg for å inngå i større interkommunale samarbeid, øker. Den direkte innvirkningen på beslutninger som tas, ved bruk av interkommunale samarbeid, bli forbeholdt representanter fra kommunestyret som igjen er avhengig av å samarbeide med representanter fra kommunestyrer i andre kommuner (Myhre Hansen 2011). Interkommunale samarbeid er derfor ikke i like stor grad kontrollert av innbyggerne i en eller flere kommuner. Man kan eksempelvis tenke seg en situasjon hvor en liten kommune som inngår i ett interkommunale samarbeid med flere større kommuner mister reell beslutningsevne på saker som berører den spesifikke kommunes innbyggere. De folkevalgte risikerer å måtte godta at stadig flere saker forhandles i administrasjon eller interkommunale styringsorgan på grunn av eksempelvis manglende nærhet, kapasitet og innsyn. I Sunnmøre er interkommunale samarbeid svært utbredt, og til tross for at dette kan være positivt for tjenestetilbudet til innbyggerne har det vært viktig å påpeke de demokratiske utfordringene som er knyttet til interkommunale samarbeid. Større kommuner vil derfor kunne tenkes å redusere behovet for interkommunale samarbeid og dermed føre til at man igjen for en tettere kobling mellom innbyggerne og de folkevalgte kommunestyrepolitikerne. Side 47 av 53 Side104

105 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Lokal identitet Ekspertutvalget mener at spørsmålet om lokal identitet er svært sentral i diskusjonen rundt en ny kommunestruktur. Herunder er det to forhold som ekspertutvalget trekker frem som sentralt. Det første dreier seg om opplevd tilknytting til ett område, og det andre omhandler en felles identitet med andre områder. Ekspertutvalget viser til undersøkelser som finner at innbyggernes identitet er ofte sterkere knyttet til området de bor i, herunder byen eller bygda sammenlignet med kommunen (Delrapport 2014). I en rapport fra 2005 vedrørende organisering av kommunene i Sunnmøre (Møreforskning 2005) målte man identitet blant annet gjennom avislesing og valg av videregående skole. Vedrørende valg av videregående skole, argumenterte forfatterne av analysen fra 2005 at et slikt kan være et resultat av identitet, samt med på å forme identiteten i voksen alder. Rapporten fant at ungdom på generelt grunnlag valgte skolen som var lettest tilgjengelig om man holdt spesielle studieretninger utenfor analysen. Analysen fant at man i 2005 hadde hele 13 lokalaviser på Sunnmøre, men at Sunnmørsposten var enerådende som regionavis for hele Sunnmøre. Analysene fra 2005 viser derfor at innbyggerne i Sunnmøre er relativt sterkt knyttet til Sunnmøre regionen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Dette funnen gjenspeiler også resultater for innbyggerundersøkelsen i Møre og Romsdal som viste at flertallet av innbyggerne ønsker å slå seg sammen med en av nabokommunene på Sunnmøre Bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring Ekspertutvalget konkluderte i sin delrapport med at det vil være sentralt at kommunene fortsatt har ansvaret for en bred oppgaveportefølje. Utvalget mener også at regjeringens intensjon er at større og mer robuste kommuner skal kunne løse flere oppgaver for dermed å styrke lokaldemokratiet. Dette punktet må følgelig sees i sammenheng med statlig rammestyring av midler som bevilges til kommunene. Det er ifølge ekspertutvalgets delrapport svært viktig at statlige detaljstyring gjennom såkalte øremerkede midler i minst mulig grad praktiseres, og at kommunene i størst mulig grad for tilført rammetilskudd hvor de står fritt til å gjøre prioriteringer som gjenspeiler kommunens egne innbyggeres preferanser. Således er statlig rammestyring helt essensielt for utviklingen av det norske lokaldemokratiet. Ekspertutvalget mener også at større kommuner vil kunne redusere behovet for statlig detaljstyring av kommunene Byens rolle I dette avsnittet vil vi beskrive byens rolle på Sunnmøre. På Sunnmøre er Ålesund den klart største byen i folketall. Byen har også hatt en betydelig vekst i antall innbyggere i løpet av de siste 10 årene. At Ålesund er en av de mest sentrale byene i fylker kommer også tydelig frem i dokumenter fra Møre og Romsdalsfylkeskommune. I Fylkesplanene for Møre og Romsdal for står det skrevet at byene må være sentrale samarbeidsaktører i kommende planperiode. I 2013 initierte Møre og Romsdal fylkeskommune et 5-årig bysatsingsprogram for Ålesund, Molde og Kristiansund. Bymøtet identifiserte tre satsingsområder: Samferdsel og kollektivsatsing Attraktive bysentra Kompetansemiljø og utdanning Diskusjonen om byene rolle i regionen vil derfor være avgrenset til å omhandle Ålesund. Herunder vil vi fokusere på befolkningsgrunnlag, sysselsetting og pendling til og fra de ulike kommunene på Side 48 av 53 Side105

106 Sysselsatte personer i kommunen Prosent Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Sunnmøre. Ved å sammenstille tal fra disse variablene vil vi kunne få ett innblikk i betydningen av Ålesund kommune i regionen. Ser vi befolkningstall for regionen ser vi at Ålesund utgjør over 30 prosent av befolkningen på Sunnmøre. Figur 10: Befolkningen på Sunnmøre fordelt på den enkelte kommune Om vi deretter ser på Ålesunds rolle i regionen og hvorvidt regionen som en helhet er integrert ved for eksempel felles arbeidsmarked og sysselsetting bekrefter tallene som er presentert i de to neste figurene at Ålesund er regionens viktigste by. Ålesund er den kommunen i regionen med den høyeste andelen sysselsatte. Figur 11: Sysselsatt personer på Sunnmøre fordelt på de ulike kommunene Side 49 av 53 Side106

107 Prosent Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Sandøy Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Figur 12: Oversikt over pendlervirksomhet på Sunnmøre Personar som pendlar inn til kommunen Personar som pendlar ut av kommunen Tabellen ovenfor viser at Ålesund kommunen har den største andelen av pendlere inn til kommunen sammenlignet med de andre kommunene på Sunnmøre. Fra de andre kommunene i region er pendlingen relativt liten. Den største andelen av pendlingen som foregår i kommunene på Sunnmøre, men unntak av Ålesund, er utpendling. Figur 13: Pendling til Ålesund som andel av total pendling ut av kommunen Figuren over viser andel pendling til Ålesund fra de ulike kommunene på Sunnmøre som en del av den totale pendlingen innad i regionen. Her ser vi at kommuner som Sula og Giske så reiser over 80 prosent av pendlerne til Ålesund kommune. Av den totale pendlingen som foregår på Sunnmøre utgjør innpendling til Ålesund nær 40 prosent av totalen. Side 50 av 53 Side107

108 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd Tilslutt har vi sett på lokalisering av noen av de mest sentrale funksjonene som har en særskilt betydning for Sunnmøre. Her ser vi også at et stort flertall av disse er lokalisert i Ålesund, herunder kan vi nevne: Vigra flyplass Kunnskapsparken Jügensentere Akvariet Ålesund kulturhus Ålesund fotballklubb ColorLine Stadion Sunnmørshallen Kunstmuseet KUBE Oppsummert kan vi konkludere med at Ålesund er den klart dominerende byen på Sunnmøre vurdert etter folketall, institusjoner, innpendling og sysselsetting. I tillegg spiller Ålesund en svært viktig rolle som sentrum for de viktigste kulturelle begivenhetene på Sunnmøre. Side 51 av 53 Side108

109 Rapport Utredningsnotat Sunnmøre Regionråd 7. Anbefalinger til lokale prosesser fram mot ny kommunereform Kommunereformarbeidet vil for de kommunene som deltar være en krevende prosess. Mange har sterke følelse knyttet til dagens organisering og struktur. Det er derfor viktig at kommune bruker tiden frem til våren 2016 godt, og sikrer at arbeidet gjennomføres som en god prosess. Det vil være mange beslutninger som må fattes frem til et endelig vedtak om kommunesammenslåing, herunder: Vedtak om hvilken prosess som kommunene ønsker å ha Vedtak om hvilke alternativer som skal utredes videre Vedtak om inngåelse av intensjonsavtale Vedtak om sammenslåing Nedenfor har vi utarbeidet en overordnet fremdriftsplan som kommunen kan benytte som et grunnlag for en lokal diskusjon om den videre prosessen. Nærmere om de ulike delene av prosessen: Kommunene skal i løpet av desember vedta en sak om hvordan de ønsker å gjennomføre denne prosessen. Dette fremkommer av brev fra fylkesmannen i Møre og Romsdal, datert 15. oktober Dette vil således være det første beslutningspunktet som kommunene har etter at kommuneøkonomiproposisjonen ble behandlet i sommer. I brevet fra fylkesmannen er det fremhevet viktigheten av å etablere god dialog med innbyggerne, organisasjoner, næringsliv, medarbeidere og tillitsvalgte. Fylkesmannen omtaler i brevet hvor viktig det er å trekke med og involvere ungdommen. Kommune vil deretter gå inn i en fase der det vil bli gjennomført sonderinger med nabokommuner, og ulike alternativer til fremtidig struktur vil bli utarbeidet og diskutert. I denne fasen er det viktig at kommunene tar seg tid til å diskutere hva det er som er målet for å slå seg sammen med andre kommuner. Dette kan være forhold som: Styrke fagmiljøene Bedre tjenestetilbud Etablere flere arbeidsplasser gjennom økt attraktivitet Side 52 av 53 Side109