Terje Govertsen er innsatt som ny pastor for Betania Kristiansand. Bli kjent med ham i portrettet.

Transkript

1 De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 2 februar 2010 Årgang 106 Mange iranere har møtt Jesus gjennom virksomheten til Betania Arendal. Vennene står i en spesiell nådetid og ser stadig nye omvende seg og la seg døpe. LES MER SIDE 2-4 One80 er ungdomsarbeidet til Betania Kristiansand, og de brenner etter å vinne ungdom for Jesus i Eiken. SE MER SIDE Terje Govertsen er innsatt som ny pastor for Betania Kristiansand. Bli kjent med ham i portrettet. Misjonærene Åse og Stig Andreasson har gitt ut en spennende bok om sitt virke som misjonærer i Frankrike gjennom 60 år. LES MER SIDE Frykt ikke, jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min. Esaias 43, 1b

2 Misjonsmarken kommer til oss: All ære til Jesus Betania Arendal har opplevd en stille og positiv vekkelse blant iranere. I dag samles rundt 25 iranere til bibelgruppe på Betania, og mange er blitt frelst. Vekkelsesarbeid i Betania Arendal Tekst og foto: Leif Frode Svendsen ARENDAL: På forunderlig og guddommelig vis er det skapt et vekkelsesarbeid blant innvandrere på Betania. Og når en av lederne for arbeidet, Trond Nevisdal, skal forklare hvordan arbeidet kom i stand, kommer det raskt. All ære til Jesus! Vi må si som Indiamisjonær Anne Marie Grøthe alltid sa. En periode foretok hun 200 kirurgiske inngrep til dagen og gav Jesus æren for alt. Det samme må vi når det gjelder arbeidet blant innvandrerne i byen vi må gi all ære til Jesus. Dette er ikke noe vi har fått til, men det er noe som Gud har holdt sin hånd over. Skriv gjerne at det er Guds måte å vise sin nåde på. Ivrige Marie Det hele begynte forsiktig med en eldre, trofast søster i menigheten, Marie Hagen. Hun har en veldig brann etter å vinne muslimer for Jesus. Som pensjonist har hun mye tid og bruker denne til å gå på byen og prate med folk. Spesielt muslimer er veldig høflige mot eldre, hører på hva de har å si og er vennlige. Spesielt en mann, Majar fikk hun god kontakt med, og han ble etter hvert en kristen. Som årene gikk startet Majar opp en del forretningsvirksomhet, og drev blant annet en kiosk som hadde navn etter et berømt slott i Iran. For halvannet år siden kom det noen kristne iranere til byen, og de spurte han om det var en kristen menighet han kunne anbefale. Og for han var det naturlig å anbefale Betania, sier Trond. GODT FELLESSKAP: På bibelgruppen på Betania trives både nordmenn og asylsøkere kjempegodt. De kristne iranerne ble veldig godt tatt imot i Betania, og fortsatte å komme til møtene. Vi hentet disse i privatbiler på asylmottaket på Hove og det gjorde at flere og flere ble med. Siden flere ble omplassert i flyktningboliger arrangerte de egne bibelgruppesamlinger. Men for halvt annet år siden begynte vi å ha bibelgruppen på Betania på fredagene. Dette etter ønske fra iranerne, som ønsket å samle seg på nøytral grunn. Det Gode Budskap er til stede på samlingen 15. januar. Til sammen er det 27 samlet til bibelstudium. Gledelig er det å se at flere av menighetens trofaste lemmer gjennom mange år også er møtt opp. Her er alle glade over å møte hverandre, de klemmer og hilser. Etter en kort velkomst av Trond Nevisdal legges samlingen i Guds hånd. Deretter er det litt enkel servering. Shervin Ebrahimian, som selv kommer fra Iran, og prater flytende persisk og norsk, oversetter hele kvelden begge veier. På den måten får også de norske vennene med seg noe av det som skjer. Etter skriftlesning, andakt og litt sang blir ordet gitt fritt, hvor den enkelte kan komme med det som ligger dem på hjertet. Alle innvandrerne har fått sin egen bibel og ofte kommer spørsmålene ut fra ting de har lest. Verdens beste bok Til slutt i samlingen ber en ung mann om ordet. Alle snur seg oppmerksomt mot ham, og spent venter de på hva han skal si. Han var selv en veldig stolt muslim når han kom til Norge, men innrømmer at Bibelen har gjort inntrykk. Jeg ser at denne boken inneholder mange sannheter og ja, det er den beste boken jeg har lest i hele mitt liv, sier den unge mannen beveget. Det unike er at mange av iranerne ikke bare deltar på bibelgruppen, men kommer trofast til de andre møtene på Betania. Du kan gjerne si at misjonsmarken kommer seilende inn døren hos oss! Flere er blitt frelst i menigheten, og døpt. Og i det siste har vi sett andre nasjonaliteter kommet til. Faktisk er det en litt større gruppe fra Eritrea som har vært innom. Her en søndag ble det faktisk tolket til fire forskjellige språk i et søndagsmøte. Foruten persisk og engelsk, ble det oversatt til spansk, sier Trond Nevisdal (bildet). Han er en av flere ildsjeler fra menigheten som gjør en kjempeinnsats i forhold til arbeidet blant asylsøkerne og innvandrerne. Shervin Ebrahimian, som vil bli presentert i neste nummer av DGB, sier følgende om Betania. Kjærligheten som er i denne menigheten, og som møter oss hver gang vi kommer til møtene er helt unik. Eldstebrødrene går foran og sammen med flere ildsjeler og resten av menigheten viser de Guds kjærlighet i praksis. Merket kjærligheten på Betania Kristne iranere i Arendal Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Familien Bahry Delsoz, flyktninger fra Iran, har opplevd Jesu kjærlighet, ikke minst: Opplevd denne guddommelige kjærligheten gjennom menneskene i Betania Arendal. VARME: Ekteparet Mina, med lille Raymond, eldste Roald Halvorsen og Mahdi. Kjærligheten de opplevde i Betania var med å lede dem til Jesus Kristus. ARENDAL: I en kommunal leilighet treffer vi det sympatiske og takknemlige ekteparet Mina (26 år) og Mahdi (33 år) og Rayman Bahry Delsoz (3 år). Leiligheten er innredet med møbler gitt av venner fra Betania Arendal, og de tar varmt imot eldste Roald Halvorsen, som de kun kaller for «pappa». De kommer fra mellomklassen, hadde trygge rammer rundt seg selv, men med kristentroen ble ting mer usikkert. Mina, som har variert og god yrkesutdannelse, mistet jobben og ble truet med fengselsstraff. De valgte å flykte fra landet, og kom til Norge via Tyrkia. I Norge kom de først til asylmottaket Tanum i Askim. Her hadde de litt kontakt med et iransk miljø i Filadelfia i byen. Men på slutten av 2008 kom de til asylmottaket på Hove i Arendal. Fra tristhet til glede På gebrokkent, men brukbart norsk forteller Mina. Vi fikk kontakt med en kristen iraner som har butikk i byen, og spurte han etter en kristen menighet. Han anbefalte oss å gå til møtene i Betania. Da vi kom til Arendal var vi veldig trøtte og triste. Og på Hovet var det veldig lite som skjedde, rett og slett veldig ensformig. Men når vi kom til Betania var alle glade over å møte oss, vi ble godt tatt vare på og merket kjærligheten, sier Mina, som også oversetter noen kommentarer fra mannen, som forstår, men enda ikke snakker så godt norsk. Allerede i Askim fikk ekteparet kontakt med en iransk pastor, som gav dem hver sin Bibel. Spesielt Mahdi ble betatt av det han leste, og ble oppmuntret og tok imot budskapet. Jeg var litt mer reservert, men noe skjedde med meg i møte med de kristne i Betania. De var så snille, og over tid åpnet jeg meg mer og mer for Gud. Troen ikke et blaff Hun forteller ivrig videre om mannen, og oversetter hans vitnesbyrd. Mahdi elsket Jesus, og ønsket å følge ham. Derfor ble det nødvendig for han å la seg døpe. Det var liksom noe som manglet, og Mahdi ønsket at troen skulle være mer enn et blaff. Derfor ble det naturlig å gå dåpens vei. Jeg for min del var absolutt ikke klar for et slikt skritt. Under selve dåpsmøtet i slutten av november 2009 ble Meni vitne til at hennes mann lykkelig ble døpt til Kristus. Mitt hjerte ble veldig grepet av å se min mann «bli begravet med Kristus», og fikk sorg i hjertet over at jeg ikke gjorde det sammen med ham. Hadde jeg hatt dåpsklær tilgjengelig hadde jeg døpt meg der og da. Gråtende ba jeg om å få lov å følge min mann, og to uker etter fikk jeg lov å vise at jeg også ville følge Jesus, sier hun oppriktig. Det hører med til historien at lille Raymond ble barnevelsignet i samme møtet som faren ble døpt. I gleden over å møte Jesus, lever familien fortsatt i spenning i forhold til om de får oppholdstillatelse. De har fått et første avslag, men har søkt igjen, og håper og ber om at de kan starte en ny tilværelse i Norge. 2 3 nr. 2 februar 2010

3 På kryss og tvers «Sju Frelst og Jubel» i Knoffen DRAMMEN: Akkurat slik var det nok ikke, men når gruppene Seven (sju), Saved (frelst) og Jubel står på samme scene i en og samme konsert kunne det nesten oppfattes slik. Uansett når klokkeklare jentestemmer entrer senen og synger med glede om det å være kristen, så blir det bra. I Knoffen var det ganske fullt til tross for at det var midt i beste sendetid på TV. Her var hele familien til stede. Selv hadde jeg med en forventningsfull niåring som etter konserten skulle ha ny CD og plakat. Konserten fortsatte for mitt vedkommende i timevis etterpå, og jeg går fremdeles rundt og nynner på sanger fra Seven og Saved albumet. Seven har holdt på i flere år, og stadig nye jenter kommer til og får muligheten til å være med. Jentene er i alderen ti til tretten. Saved er «pensjonerte» Seven-jenter som nok stilte med en noe mer rokka stil, flere stemmer og mer dans. Jubel er Knoffens eget barnekor. Seven kommer til å delta til sommeren på Barnas Landsmøte. Da er det bare å glede seg. På kryss og tvers Glede i Betania Liarvåg Første fredagen i det nye året hadde vi fest på Betania. Håkon Tolås var tilkalt som taler og han hadde med seg tre brødre fra Mosterhamn. De spilte og sang til stor glede for en fullstappet sal. Håkon minnet oss om viktigheten av å se Jesus og hadde avslutningsvis en tydelig appell om nødvendigheten av å ta i mot Jesus for å få evig liv. Barna deltok med spill og sang. Smørbrød, kaker og kaffe hører selvsagt med og vi tok oss tid til en konkurranse. Vi kunne gå hjem med glede. FLOTT SANG: Arne Stenersen, Svein Konrad Sjursen, Ruben Skimmeland og Håkon Tolås synger og spiller. (til høyre) LOKALE KREFTER: Rebecca og Regine spiller for oss (nede til venstre) ALLE VAR MED: Her er vi hele forsamlingen delta i sangen. (nede til høyre) HARESTUA: I møtene i januar har Øivind Stenbråten, Ingar Wold, Arild Sæther og Owe Larsen talt Guds ord. Du kan lese om all den positive aktiviteten som skjer i menigheten på: MOSS: HVEM ER DU? Under Misjonskonferansen 2009 i Misjonshuset Moss, stod du parkert ved det lille uthuset under kveldsmøtet. Jeg skulle parkere ved siden av deg, men tror jeg kom borti støtfangeren bak på bilden din. Det var mørkt, og jeg kunne ikke se noen skade, men tror kanskje det må ha blitt noen merker hos deg. Jeg gikk raskt ut etter møtet og ville ha pratet med deg, men du var allerede kjørt. Jeg glemte dessverre å notere ned bilnummeret ditt, og prøver nå å få kontakt på denne måten. Ring meg, selv om skaden kanskje er minimal: Mobilnr: ASKIM: Rune Fridell og Donal Duggan har talt i møter i Askim Frie Misjonsmenighet i januar. Det har også vært fellesmøter i byen med Geir Johannesen. Historisk møte i Betania. Menigheten har fått nye, flotte hjemmesider hvor du kan bli godt kjent med virksomheten. Blant annet har Mission Youth, ungdomsarbeidet, tilbud om innebandy hver mandag klokken Les mer på: MJØNDALEN: Før jul var det stor aktivitet på Salem. 26. nov. var siste gang for formiddagstreff i Søndag 29. nov. var det stort sang- og musikkmøte med Dag Arne Saltnes, Credo, ungdomsgruppe på Salem og menighetsmusikken. Det var bra med folk og Dag Arne sang og vitnet. Mandag var det siste gangen barneringen var samlet da de fra 2010 begynner med søndagsskole i stedet. Håper det blir vellykket! Tirsdag hadde søsterringen innbydelsesfest. Det var dekket langborder med mye deilig mat og det holdt akkurat med plasser. Dag Arne sang og vitnet om sin Herre og Mester. (Jan Grimnes) Valg på LM-2010 Dette er første informasjon fra valgkomiteen. De som er på valg vil bli forespurt om de tar gjenvalg. Valgkomiteen ønsker forslag på aktuelle kandidater. Kandidater som blir foreslått må være spurt om å stille, og ha svart ja. Forslag kan sendes til: Valgkommiteen v/haldor Aasebø Høgevegen Skodje. Tlf E-post: haldor.aasebo@skodjekommune.no Navn: Valgt 1. gang Sist valgt På valg Kan gj.velges Kommentar: Werner Lidal Ja Ja Leder Gunnar Standal Ja Ja Medl.AU Thore Nilsen Ja Ja Ruben Vea Ja Ja Helge Nupen Ja Ja Ble valgt for to år Kjell Tangen Nei Nestleder Roy Wareberg Nei Åge Dahl Nei Øystein Østerhus Nei Kjelfrid Moe Ja Ja Varamedlem Liv Anne Torsland Ja Ja Varamedlem Astrid Verdal Ja Ja Varamedlem. 4 5 nr. 2 februar 2010

4 Bildet Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen Betania Kristiansand satser på en av sine egne, Terje Govertsen som pastor. Det er en spennende, men trygg satsing. Hva har du i huset? Fortell hva du har i huset? Det var spørsmålet Elisja spurte enken til en av profetdisiplene om. Hun hadde kanskje tenkt seg en annen løsning? Men hun hadde faktisk løsningen på sin fattigdom, sin mangel i eget hus. Inni mellom har jeg storrengjøring i hjemmet, noe som ofte innbefatter rydding og flytting av mye rart. Det har hendt flere ganger at jeg har blitt veldig overrasket og glad over ting som har dukket opp. Hadde jeg virkelig den boken? Det verktøyet? De skoene? Den flotte vinterjakken? Jeg vil berømme Betania Kristiansand som satser på en av sine egne. Det har mange fordeler! For det første vil denne personen ha godt kjennskap til menigheten, og ikke trenge lang tid på gjøre seg kjent med aktiviteter og lemmene. Du kan gjerne innvende at menigheten kanskje vil kjenne denne personen litt for godt, og spesielt tidligere feilgrep og mangler. Men hva med den som kommer fremmed utenfra! Vi kan risikere at sjokket blir enda større når manglene hos denne fremmede dukker opp. For det er vel slik at ingen er perfekte? For det andre vil en av våre egne ha sine egne rundt seg, venner og familie. I en ledertjeneste i dag er det helt nødvendig å ha et trygt og godt nettverk. Ikke minst vil vi ha mer tålmodighet med enn av våre egne, enn en utenfra? For det tredje vil vedkommende ha lokal tilhørighet, og være kjent på stedet. Det kan skape tillit hos folk utenfor menigheten at en av våre egne er pastor i forsamlingen. Vedkommende vil også høyst sannsynlig kjenne til mange ufrelste i lokalmiljøet. For det fjerde vil en person med lokal forankring ofte ha en ydmyk tilnærming i forhold til tjenesten og være villig til å la seg forme. Jeg tror vi i DFEF trenger et større fokus i menighetene på utvikling av dyktige ledere. Så tidlig som mulig må vi gi mennesker som elsker Jesus smaken på det å tjene Jesus. Jesus sa så flott: Min mat er å gjøre Guds vilje. Det ligger noe utrolig verdifullt i det å tjene Jesus, og får du først smaken på det, er det ofte ingen vei tilbake. På lederplass har jeg tatt det opp flere ganger, og gjør det igjen: DFEF trenger flere barne- og ungdomspastorer! Så tidlig som mulig må vi gripe tak i talentene våre og lede dem inn i tjeneste i Guds rike. Ovenfor oss selv, og ikke minst i forhold til våre barn og barnebarn har vi et ansvar i det å fostre frem nye forkynnere og ledere. Vi gratulerer igjen Betania Kristiansand med ny pastor og ønsker Terje Govertsen velkommen inn i fellesskapet av ledere og forkynnere i DFEF. Dette koselige bilde er fra Oven Leirsted fra midten av sekstitallet (1966?). Det er juniorer fra Salem Mjøndalen som vant fotballturneringen. Foran fra høyre: Jon Ree, Øyvind Midje,? Hansen. Bak fra høyre: Asbjørn Klausen, Børre Klausen, Tor Harald Skau og Terje Hunnestad. (Foto: Jan Grimnes) Historiske glimt 104 år siden, 1. feb 1906 Spørgsmaal og svar. Sp. 1: Staar det i Bibelen at Saul endte sine dager som selvmorder? Svar: Ja, 1. Sam. 31;4 Sp. 4. En mann sagde nylig at, han tilhørte den «gjenorganiserte» Jesu Kristi kirke. 1. Har Jesus en kirke? 2. Naar ble den stiftet? 3. Naar ble den opphevet eller utryddet, etter som den er «gjenorganisert»? 4. Hvem har «gjenorganisert» den? Svar: 1. Nei. Det finnes ikke i Skriften. Vanligvis tenker man seg ved kirke et sten- eller trehus, hvori man samles. Men Skriften har en menighet, som han vant seg ved sitt eget blod (Apgj. 20;28). 2. Guds menighet stiftes ikke, man frelses inn i den (Apgj. 2;47). 3. Kristi menighet har aldri vært opphevet og kommer ikke til at bli det. 4. Den organiseres ikke. Den fødes. Den er et levende legeme og Kristus er hovedet på dette legemet (Kol, 1;18). 48 år siden, 1. feb 1962 Det fører en vei (Mel. R. Nilgard) Det fører en vei fra Guds hjerte til korset på Golgata hvor Kristus har sonet med smerte, den straffen vi skulle ha. 26 år siden,15. feb 1984 Forstanderinnsettelse i DFEF Betania Kristiansand (artikkel ved Jon Thorleif Hansen) I sin tale sa Kjell Arve Tolås bl. a.: «Stol på Herren», Salme 37;5. Vi er ikke kommet til Kristiansand i tro på egne ressurser. I tillit til Herrens ressurser kan vi få slippe oss ned i Hans hånd og regne med Hans løfter. Det har vært en hard og lang vei for oss å gå før vi sa ja til kallet, og menigheten har vært overbærende og tålmodig. Vi vil takke dere alle for det. Kor: Det går en vei fra Guds hjerte til korset på Golgata det går en vei til mitt hjerte om korset, halleluja. For så har Gud elsket oss alle, at Sønnen ble sendt til jord. han kom for å søke og kalle og frelse hver sjel som tror. Det fører en vei til Guds rike, for lengtende sjeler her. O, kjærlighet, stor uten like, vår Frelser selv veien er. Mally Tønnessen Målet for vår tjeneste i Kristiansand er å gjøre oss selv overflødige. Kan vi ved Guds nåde få lokke fram de nådegaver og tjenester som finnes latent i menigheten og få lemmene i funksjon, skal vi takke Herren og gi ham all æren. Når dere sier til oss: «Nå kan dere faktisk reise for nå fungerer det bra her», skal vi ikke bli fornærmet, men takke Herren for at han har latt gjerningen lykkes. Men det forutsetter at vi hver for oss kan la prestisjehensyn og menneskefrykt gå, og at vi slipper oss betingelseløst ned i Herrens hånd og stoler på ham. Det å stole på Herren innbærer tre viktige ting: Det utelukker egen anstrengelse. «Ikke ved noe menneskes styrke eller kraft skal det skje, men bare ved min Ånd», sier Herren. Det innebærer overgivelse. Jesus, nå får du ta over og virke i meg og gjennom meg det som behager deg. Det krever handling. Hemmeligheten i troens verden er å handle på løftene. Det samme prinsipp var rådende i Det gamle testamentet: «Hvert sted dere setter deres fot på, gir jeg dere». Josva 1; nr. 2 februar 2010

5 PORTRETTET: Betania vil ha Jesus ut til folket Terje Govertsen ble 10. januar innsatt som ny pastor i Betania Kristiansand. Portrettet / Ny pastor i Betania Kristiansand Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Torhild Håland / privat Betania Kristiansand, som er en av DFEFs største menigheter, innsatte 10. januar «en av sine egne» Terje Govertsen, som pastor. Terje er gift med Sonja og sammen har de barna Henrik (18 år) og Amalie (14 år). Hele familien er aktiv i forsamlingen, hvor Henrik blant annet brenner etter å forkynne evangeliet til ungdom. FORBØNN: Her gjør eldstebrødrene i Betania forbønn for Sonja og Terje Govertsen. LYKKELIG FAMILIE: Her ser vi Terje Govertsen sammen med kona Sonja og barna Henrik og Amalie under en ferietur i fjor sommer. Terje er oppvokst i et godt kristent hjem, har hele livet hatt troen på Jesus og var fram til han møtte Sonja aktiv i bedehusmiljøet i Søgne. I 20 år har han vært aktivt med i Betania, med spesiell interesse for sang og musikk, og en aktiv pådriver i fremføringen av menighetens egenproduserte musikaler. Selv om ingen kanskje tenkte på han som pastor for menigheten, har Terje kjent på et konkret kall til helttidstjeneste i over 20 år. I ungdommen opplevde jeg en første av flere konkrete profetier over livet mitt. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle inn i, men visste nok at jeg en dag skulle gå inn i en helttidstjeneste. De siste årene har jeg i flere situasjoner opplevd hvordan Gud har talt inn i mitt liv, og det har ført til at jeg står her i dag. Guds ord frigjør Et helt konkret ord fra Bibelen overbeviste Terje om å følge Guds vei. Midt på natten våknet jeg opp fikk et konkret bibelvers fra Gud, og jeg visste med en gang at tiden var inne. Jeg vekket Sonja og fortalte om hva som hadde skjedd, og med det startet en prosess i familien vår. Veien mot pastortjenesten er ikke en vei Terje har gått på alene. Han er rask til å rose familien. Sonja er jo klippen i familien vår, og betyr, sammen med barna, veldig mye for meg. På en måte har Gud også forberedt dem for det som har skjedd, og de har vært veldig positive. For meg er det forøvrig viktig at Sonja og barna kan leve sine liv, uten at mitt liv skal frarøve dem egne valg og drømmer, sier pastoren. Betania, og siden kallet var så konkret og tydelig fikk han frimodighet til å bekjenne det for eldsterådet. Du kan tro det var veldig spesielt å bekjenne kallet. Men i etterkant kan jeg si at eldstebrødrene håndterte dette på en forbilledlig måte. De tok kallet mitt på alvor, og vi gikk i en flott og lengre prosess med mye samtale og bønn. Spesielt eldste Olav Dahl har vært en viktig støttespiller og samtalepartner for meg, sier Terje. Eldsterådet kom så langt at de ønsket å bringe saken videre til menighetsmøtet, med anbefaling om at en av menighetens egne ble innsatt som pastor. Selv om menigheten kjenner meg godt, og jeg kjenner dem, var det spennende å sitte hjemme som familie og vente på resultatet fra avstemningen. Mitt og eldsterådets ønske var at det måtte være over 2/3 flertall for at jeg skulle gå inn i tjenesten. Det var nok en terskel for mange å skulle ansette en pastor uten lang fartstid og med mangelfull teologisk utdannelse. Rundt klokken begynte meldingene å tikke inn på mobilen og vi gledet oss over å høre at et solid flertall stod bak. Det er en ydmyk og lærevillig pastor som er gått inn i pastortjenesten. På samme tid etter som jeg brenner etter å forkynne Guds ord, er jeg klar over at jeg ikke er en dreven forkynner. Helt klart har jeg mine begrensninger, og dette er noe jeg ønsker å jobbe målrettet med. Derfor har jeg blant annet invitert noen profilerte og erfarne forkynnere som jeg ønsker konkret undervisning og tips fra. Jesus ut til folket Viktig blir det også for den nye pastoren å sette fokus på menighetens visjon: Jesus ut til folket. Først og fremst lengter jeg etter at denne visjonen skal få en større plass i mitt eget liv. Den skal være mer enn noen fine ord på et papir, det må bli vår livsstil. Å gi ut Jesus til folket må bli det vi lever for og som er alt overskyggende i det vi gjør. For det andre vil det være viktig for meg å oppmuntre og inspirere flere til å bruke de gavene Gud har gitt dem i forsamlingen. «Hvis den ene foten halter, halter hele legemet», og derfor ønsker jeg at alle skal få være med på sin måte. Terje ønsker heller ikke at Betania skal bli en ungdomsmenighet alene, men et hjem for alle generasjoner. Betania gjør i dag på mange områder et fantastisk arbeid, som skal forsterkes og utvides. Jeg drømmer om at vi skal være en menighet som går foran, og ikke dilter etter i denne byen. De siste årene har vi opplevd fantastiske ting i ungdomsarbeidet, og det er ikke tvil om at dette også har inspirert andre generasjoner. Men også i Betania har vi mange eldre som trofast kommer til møtene, en fantastisk generasjon som er enormt positive og trofaste, og jeg håper og ber om at jeg også skal få være en pastor for dem. Spennende er det at mange av disse går på ungdomsmøtene, ikke fordi de primært liker musikkstilen, men de ønsker å bakke opp de unge og opplever gudsnærværet i disse møtene. Vil synliggjøre alle Han ser også utfordringer i tjenesten. Kallet til Terje var å tjene i menigheten 8 9 nr. 2 februar 2010

6 ELSKER Å FORKYNNE: Terje Govertsen brenner etter å dele Jesus med folket. Noe av det første jeg vil gjøre er å samle alle som har en tjeneste i menigheten. Det er alt fra de som står i en ledertjeneste, men også de som har mer usynlige, praktiske oppgaver. For meg er det viktig å synliggjøre for hverandre hva vi tenker og hva vi holder på med. Alle funksjonene er viktige, og jeg håper vi kan være med å inspirere hverandre uansett hvilken tjeneste vi gjør. Så for meg vil det bli viktig i startfasen å jobbe med organiseringen av menigheten og videreutvikle de ressursene vi har. De siste ni årene har Terje arbeidet som avdelingsleder for firmaet Bico, et møbelog innredningsfirma med fokus på bedriftsmarkedet. Det var spesielt å si opp jobben for å starte opp som pastor. Ikke at det var noen vonde følelser, men jeg hadde et ønske om å få vitne om Jesus en siste gang på jobben. Under en avslutningslunch lille julaften, fikk jeg flere gaver og gode ord med på veien. Blant annet var det en som på humoristisk vis gav meg et stort bibelsk, historisk leksikon som jeg kunne bruke den ene dagen en pastor jobber på søndagen. Og så fikk jeg en bok om hummer, som han mente jeg kunne lese de andre dagene, sier Terje og ler. Til slutt fikk jeg lov til å takke for meg, og benyttet anledningen til å vitne om Jesus som kom med fred. Ved at jeg fikk vitne for mine kollegaer, var på en måte mitt oppdrag der fullført. IVRIGE DAMER: Her blir det gjort forbønn for Hilde Lunde (fra høyre), Elfi Fjellvang og Idun Munkejord. Historisk i Betania Elia ba kvinnen i Sarepta om å finne fram krukken som hun hadde i sitt eget hus. Krukka var tom, men med Herrens velsignelse ble som kjent krukka uttømmelig. Vi har funnet Terje Govertsen i eget hus og med Herrens velsignelse skal han få lov å tømme ut av krukka. Med disse ordene innledet eldste Tore Stray innsettelsesmøtet. Pastorinnsettelse i Betania Kristiansand Tekst og foto: Torhild Håland KRISTIANSAND: Formiddagsmøtet i Betania Kristiansand 10. januar hadde et historisk sus over seg. Terje Govertsen skulle innsettes som pastor. Samtidig skulle Hilde Lunde, Idun Munkjord og Elfi Fjellvang inn i lederrådet. Menigheten er nå organisert med en pastor, en ungdomspastor, et eldsteråd og et lederråd. Svært mange hadde funnet veien til Betania denne formiddagen tidlig i det nye året. Olav Dahl talte over teksten i Ap. gj der Paulus skriver om at menigheten ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren. Og menigheten vokste, styrket av den hellige ånd. I møtet deltok menighetskoret, Exodus og lovsangsteamet med sanger som var med å velsigne Terje Govertsen sin tjeneste. Viggo Skagestad som er pastor i pinsemenigheten Filadelfia hilste på vegne av Sammen for byen som tidligere het pastorforeningen i Kristiansand. Han minnet om å ikke la djevelen få rom, men innvie seg for Herren. - Han vil gjøre store ting blant dere, og dere kan få oppleve at folk strømmer til møtene Herren har behag i at folket går til møtene, meddelte en sterkt engasjert Skagestad. Etter møtet valgte mange av menighetens folk å nyte en deilig middag med tilhørende dessert til. Bønnekonferanse i Vestfold Tekst Reidar Gamst/ose Høiland Foto:Reidar Gamst I januar ble de arrangert for første gang bønnekonferanse på SBI. Vekkelse Håkon Martinsen har nå dette skrives stått i vekkelse i Brumunddal og Ringsaker Pinsemenighet i åtte uker. Alt tyder på at møtene fortsetter. Faksimile, Ringsaker Blad BRUMMUNDAL: Lokalvisen Ringsaker Blad har hatt flere artikler fra møtene, og skriver i et stort oppslag: Intens vekkelse og dåp. I møtet de referer fra ble Tom Daniel Johansen, Norgesmester i boksing døpt i vann. Ellers er flere blitt frelst, frafalne er komme tilbake og folk har vitnet om at de har blitt helbredet i møtene. Evangelist Håkon Martinsen gleder seg over Reiser et bønnealter for Norge SOLVOLL: En sterk bønneatmosfære preget hele konferansen. Mennesker kom sammen for å be for Norge, og for å søke Gud for vår nasjon. Herren bekreftet at dette bønnealteret som reises er en del av hans vilje for landet vårt. Med Dennis Greenidge som hovedtaler, ble det delt sterke budskap om bønn. Folk ble utfordret til å leve i bønn, og søke Gud slik at han kan lære oss å be etter sin vilje. Det var også gitt av Gud i visjonen for bønnekonferansen, at Dennis skulle være med å starte den. Dennis ble en rik velsignelse for folket som deltok, og også han opplevde et åpent folk som henga seg til Jesus. Lovsangsteamet til Kraftskolen SBI ledet lovsangen sammen med Joseph Akinyele. Joseph talte også på søndagsmøtet, og er en som virkelig er med og ber Guds nærhet ned. Han brenner for å stå sammen med oss i denne tid. Knut Tømmerbakk var også med blant annet og talte, i tillegg til ansvaret for web-sendingene sammen med elevene. Reidar Gamst ledet an i mye av møtene og bønnesamlingene. Under en lengre bønnestund på lørdagen, ba vi spesielt for hele Norge. Birger Wroldsen, Håkon Fagervik og Jan Honningdal deltok direkte over telefon og ba sammen med oss for landet vårt. Håkon Fagervik satt på trikken i Oslo, og ba sterkt med stor frimodighet. Det ble meget sterke bønnetimer. Det var rundt 80 mennesker fra flere steder i landet vårt som deltok. Via direktesendinger på web-tv, var enda flere med. Folk fra hele verden var samlet i bønn for Norge. Blant annet fra Sverige, Qatar, Latvia, Danmark, Brasil, Finland, Bulgaria, USA, Argentina og Norge. I januar neste år blir det ny bønnekonferanse, der vi ber om at mange kommer og søker Gud i sammen, hjerte til hjerte, for vår nasjon. Guds nåde og har blitt veldig oppmuntret av å se Guds verk i Hedmark. Faksimile er fra Ringsaker Blad. Les mer på www. korsetsvei.com (red) nr. 2 februar 2010

7 Fokus på Møllergaten 40 Nytt lederskap Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Møllergaten 40 lever videre i beste velgående. En gruppe av eldre, ivrige mennesker har tatt over driften av menigheten. Og de har stort pågangsmot og tro på framtiden. M40 lever i beste velgående OSLO: Menigheten Møllergaten 40 avsluttet fjoråret med en lengre, og tung prosess i forhold til menighetens framtid. Det eksisterende eldsterådet ønsket å legge ned virksomheten, men fikk ikke stort nok flertall for sitt syn. Dessverre førte det til at eldstebrødrene og store deler av menigheten valgte å gå ut. Et eget interimstyre ble nedsatt ut fra den resten som var igjen, og ut av dette ble tidligere eldste Per Gunnar Lindstad, Matthew Ambalathil og Sissel Vagard valgt inn som et arbeidsutvalg. I dag teller forsamlingen 35 medlemmer. Stort pågangsmot Det er alltid krevende å oppleve at medlemmer forlater forsamlingen, men vennene som er igjen har stort pågangsmot og tro på framtiden. - Det skapte jo sorg i oss å tenke på at menigheten skulle forsvinne, men når vi nå gå videre har vi fått oppleve Guds velsignelse. Siden nyttår har vi fått se mange nye ansikter i møtene, noen nye har meldt seg inn og forkynnerne opplever god åpning og Hellig Åndens nærvær i møtene. Nådegavene er i funksjon og vi er åpne for at alle nådegavene skal være i funksjon, sier Lindstad. De fleste i Møllergaten 40 er over 60 år, men det er inspirerende å se det pågangsmotet vennene har. - Du kan gjerne si at oddsene kanskje var imot oss, men vi har merket at Gud har vært med oss. Vi merker stor kjærlighet mellom menighetslemmene og mange har kommet på banen og stilt seg til rådighet. To søstrer har blant annet tatt på seg å lage til kirkekaffe etter alle møtene, noe som også er med å styrke samholdet, sier Per Gunnar Lindstad. En gave til menigheten I møte med Det Gode Budskaps redaktør har han med seg Jens T. Nysæter og Yngvar Filberg, som tidligere også har hatt tillitsverv i menigheten. - Det er en samlet innstilling blant oss at vi skal ha som plattform det som DFEF står for, og vi ønsker å være en aktiv menighet i bevegelsen. Det skal synes og høres at vi er representert i Norges hovedstad. I stedet for å gå i nye retninger ønsker vi heller holde fram det positive og gode som vi har i bevegelsen, sier Nysæter. Filberg peker på at menigheten har hatt et stort misjonsengasjement og vil fortsette dette. - Nå må vi jo vurdere misjonsstrategien på nytt, uten å skape problemer for de engasjementene vi har. Du kan gjerne si at vi har hatt en alvorlig nedtur, og trenger nok litt tid til legge ting bak oss. Men entusiasmen i flokken er på topp og vi har tro på framtiden, sier Filberg. Bedt og fastet Møllergaten 40 er også mer enn vennene fra DFEF, og blant annet en stor afrikansk menighet er en av leietagerne. - Den etiopiske/eritreiske menigheten teller cirka 175 tilhørige og har i lang tid bedt og fastet om at vi ikke måtte legge ned virksomheten. En annen gruppe jobber mot nepalesere og hadde dåp med tre kandidater for kort tid siden. Ellers opplever vi stadig at flere innvandrere kommer til våre møter. Tre kongolesiske familier, som alle snakker norsk har gått inn i menigheten, og en kvinne fra Burundi har tatt initiativ til søndagsskolen som allerede har 7-8 barn. Pastor Frank Søgaard har også gått inn i menigheten sammen med sin kone Margunn og er til stor hjelp. - Han er en gave til menigheten og har gjort en stor innsats i forhold til sangmøtene på onsdagene, han er også sekretær i styret og tar seg av vår nye hjemmeside. Ellers har Sissel Vagard ansvaret for bibelgruppene, sier Jens Nysæter. Flere forkynnere i DFEF har allerede talt i møtene. Disse er Bjarne Staalstrøm, Vidar Aronsen, Yngvar Pettersen, Raymann Karlsen, Curt Westman, Sigmund Måge, Frank Søgaard og Olav Fjalestad. Husk på vennene i M40 i dine bønner! De trenger forbønn i forhold til utviklingen av menigheten videre, be for møtene og ikke minst, be om at nye mennesker kan bli en del forsamlingen. En velsignet stund ved Jesu føtter Møllergaten 40 kan fylle et behov hos mange i Oslo. Mens mange menigheter satser på de yngre generasjonene, kan M40 raskt bli et godt tilbud til mer voksne mennesker. Fokus på Møllergaten 40 Tekst og foto: Leif Frode Svendsen OSLO: Så legger vi møtet i dine hender Jesus; og må kraften fra himmelen fylle våre hjerter. Slik ble sang- og musikkmøtet i M40 lagt i Guds hender. Folk strømmer stadig til møtet og til slutt er cirka 60 sjeler samlet. Inspirerende er det å se flere yngre mennesker. Kom nära du som slagen är, kom nära meg. Du som av synd bedragen är, kom nära meg. Jag kjenner deg og har deg kjär i mina händer märken bär kom nära meg min venn og jeg skall hela deg. Klar fremdrift! M40 jobber aktivt for å få menigheten i full funksjon. OSLO: Det nye interimstyret, sammen med andre sentrale personer i M40 jobber aktivt med å utvikle menigheten. I dag er Per Gunnar Linstad menighetens daglige leder. Men som han sier: Jeg har mange gode hjelpere! Menighetsbladet har Frank Søgaard og Sissel Vagard ansvaret for. I sameiet er Per Gunnar Linstad leder og Matthew Ambalathil styremedlem. Møllergaten 40 a/s har Jens T. Nysæter som styreformann, og Yngvar Filberg og Åge Herwig som styremedlemmer. GLADE SANGFUGLER: Her ser vi kveldens sangere og musikere. Den ene evangeliske sangen etter den andre lyder fra forskjellige stemmer på plattformen. Her så du Viggo Wilhelmsen, Bjørn Tangen (Askim Frie Misjonsmenighet), Marit Jansen, Trond Jansen og flere andre. Det er for det meste sangen som får plass, hvor møteleder Frank Søgaard kun krydrer litt innimellom. Menigheten du nå besøker er fra Mye godt har sprunget ut av denne forsamlingen, og i dag bygger vi opp et nytt image. Vi håper du føler deg hjemme her. Videre presenterer han menighetens daglige leder; Per Gunnar Linstad, som benytter muligheten til å ønske alle velkommen og leder i bønn. Etter nesten 90 minutter tar Viggo Wilhelmsen over, holder en kort appell og Innen utgangen av februar ønsker menigheten å ha på plass mål og tiltak i driften videre. Nå er det slik at menigheten ligger i et område med cirka mennesker, og ønsker på sikt å være en menighet for alle generasjoner. De vil også arbeide med menighetens fremtidige misjonsstrategi. Innen 31. mars er det meningen at det vil bli en overgang fra interimstyret til et permanent lederskap. Det er positivt at vennene tar god tid i denne prosessen, selv om det er naturlig at en del av dagens ledere fortsetter. Fram mot sommeren vil så menighetens lederskap forberede og vurdere aktiviteter som kampanjer, hus til hus aksjoner, vurdere bruk av media og internett og synger noen av sine countrysanger. Dette møtekonseptet er egentlig ypperlig, hvor du etter en travel hverdag, kan komme inn i M40 og slappe helt av med flott sang og musikk. I sannhet en velsignet stund ved Jesu føtter. M40 kjører Sanger som lever annenhver onsdag, den andre uken legges det vekt på bibelundervisning. Hver søndag klokken er det gudstjeneste. Tirsdager klokken er det bønnemøter. GLADE SANGFUGLER: Her ser vi kveldens sangere og musikere. planlegge møtene i forhold til talere og sangkrefter, og ikke minst sette fokus på bønn. For å bygge nettverk til bevegelsen ser interimstyret det som naturlig å delta på Forkynner- og lederkonferansen i Kristiansand i februar. På mange måter blir de neste månedene viktige for M40s framtid. Selv om de framover må prøve å feile litt, trenger vennene dine bønner. Be om at Herren får sin vei med M40 videre og kan lede vennene i alle prosessene som må til for å få en velfungerende menighet. Menighetens kontaktperson: Per Gunnar Linstad; tlf: nr. 2 februar 2010

8 DEN HIMMELSKE MANN: Vidar og Kjersti Aronsen, her sammen med «Den himmelske mann» og hans kone etter et møte i Tokyo. Fokus på Sommerstevnet 2010 Tekst: Rose Høiland Foto: Arkivet/privat For 19 år siden ble Vidar og Kjersti Aronsen innviet og utsendt som misjonærer under Landsmøtet. Det skjedde i Drammen i 1991, forrige gang landsmøtet fant sted i Drammen. Nå arrangeres Landsmøtet og Sommerstevnet igjen i Drammen, og det blir i misjonens tegn. Denne gangen håper stevnegeneral Vidar Aronsen å få satt mange mennesker i brann for misjon. «Ut i hundre» Motto for årets Sommerstevne i Drammen DRAMMEN: Det var mange som ytret ønske om nytt LM på Østlandet. Vidar Aronsen fremmet forslaget om Drammen, og menigheten sa «ja», om han tok ansvaret og de fikk folk til å lede alle de ulike komiteene. Dermed ble det slik at nesten alle komitéledere var på plass før LM Mjøndalen ble også med og tar del i ansvaret. Ledertrio Gunnar Standal og Kjell Ohldieck er med i Hovedkomiteen. Vi er en liten komite som har mulighet til å treffes ofte, også på dagtid. Det er mer effektivt og medfører mindre kostnader, sier Vidar Aronsen til Det Gode Budskap. Å arrangere stevnet på Østlandet har alltid vært mer utfordrende. Det er færre folk å ta av, og det er ofte mye dyrere leie av for eksempel hallen. Samtidig er det positivt for menighetene som står bak arrangementet. Vi ser at folk lokalt er engasjert og prioriterer å være med. Det knytter oss mer sammen. 100 årsmarkering I år er det hundre år siden DFEF sendte ut sine første misjonærer. Dette vil markeres på Sommerstevnet. Fokuset vil være på misjon, men ikke kun for å mimre. Ønsket er å se frem og ut mot de neste hundre årene. Derfor mottoet: «Ut i hundre». Vi ønsker med Sommerstevnet å markere at vi vil være en utadrettet bevegelse med utadrettede menigheter og enkeltpersoner. Misjon blir en rød tråd i årets landsmøte. Folk skal bli tent for å gå ut. Det er nok ikke til å stikke under en stol at hovedkomiteen faktisk består av to misjonærer og en tidligere misjonssekretær. Det bør merkes. La oss håpe det merkes! legger Vidar til. Vi ønsker en bevisstgjøring i forhold til det å gå ut, slik at vi ikke stagnerer og blir en organisasjon i stedet for en organisme. Guds rike vokser som aldri før i hele verden. Det bør glede oss, og vi bør oppleve det som en glede å få være med. Misjon starter i ditt nærmiljø. Temaene på bibeltimene vil handle om at vi skal ut. Ut i nærmiljøet! Ut i Norge! Ut i Europa! Ut i verden! Ungdommen skal en av dagene ha et seminar om å nå ut i skolen. Vi ønsker å markere oss i byen under Sommerstevnet. Det blir blant annet bønnevandring og på lørdag blir det friluftsmøte på Bragernes torg. Da tar vi med hele Landsmøtet dit og arrangerer utendørsmøte. Først blir det marsj i byen, for så å samle oss på torget. Dette blir ikke en aktivitet for de spesielt interesserte. Alle bør støtte opp om dette! Kveldsmøtene i hallen vil også være åpne for alle, og vi håper folk utenfra finner veien inn. «Den himmelske mann» «Den himmelske mann», eller Broder Yun som han også blir kalt, bor nå i Tyskland etter at han måtte flykte fra Kina. Han fronter organisasjonen «Tilbake til Jerusalem» som består av kinesiske kristne. Siden 20-tallet har de kristne i Kina hatt en visjon om å bringe evangeliet tilbake til Jerusalem gjennom Midt-Østen. I Kina har broder Yun opplevd uttallige fengslinger og tortur. Mange kjenner hans vitnesbyrd fra den tiden, men Vidar understreker: Vi har invitert ham fordi han er en fantastisk evangelist. Roland Utbult kommer også til årets landsmøte. Det er en mann som har preget sang- og musikkliv i kristen-norge gjennom årtier. På lørdagskvelden blir det en stor sangkveld med motto: «En sång innom meg». For mange blir nok det et gledelig gjensyn. Videre vil bevegelsens egne krefter bidra, og vi håper at alle kommer, og noen til. Vi ser frem til et LM der folk kan oppleve gleden ved å være sammen. Landsmøtet er et møtepunkt og et sted hvor alle generasjoner kan møtes. Det er en av de tingene som holder oss sammen som bevegelse. Her blir det noe for alle. Drammen en ferieby... Drammen har faktisk endret seg mye som by de siste årene og det finnes flere grunner til at du skulle legge turen til Drammen. Rett ved hallen er det bygget et helt nytt badeanlegg. Uansett vær blir det mulighet for bading. Skulle sola skinne så kan du faktisk legge deg på stranda, rett ved Drammenselva som nå er så ren at du kan bade der. Det bugner av kafeer og spisesteder i sentrum, og det er selvfølgelig shoppingmuligheter. Om du tar veien opp Spiralen er det flotte turstier du kan benytte deg av. Møtene skal være i Drammenshallen, med barnemøter i Knoffen. På Strømsø menighetshus blir det åpen kafé med musikk på kveldene. Innkvartering og bespisning blir på Danvik folkehøyskole. Det blir campingmuligheter utenfor hallen, og deler av et hotell er leid inn for den som måtte ønske det. Alt ligger sentralt i Drammen i gangavstand til det meste. Det ligger til rette for et flott landsmøte for hele familien, så husk å melde deg på i god tid før fristen. Akkurat det er til stor hjelp for arrangørene nr. 2 februar 2010

9 Aktuelt Synspunkt: Liv Kjersti Skjeggestad generalsekretær i Menneskeverd «Støt meg ikke bort i min alderdom, forlat meg ikke når kraften svinner!» ber kong David. Ordene har fått ny aktualitet i våre dager, der flere røster taler for legalisering av aktiv dødshjelp. Menneskeverdet er truet i vår tid. Aborttallet i Norge har steget de par siste årene og er nå oppe i over årlig, fra å ha ligget på i mange år. I tillegg ser vi en urovekkende utvikling der stadig flere foster med Downs syndrom aborteres, etter at kromosomfeil har blitt oppdaget på ultralyd. Tendensen er at jo tidligere og mer systematisk man leter etter ulike sykdommer og misdannelser under graviditeten, desto flere ufødte liv får aldri se dagens lys. Som jordmor og fagperson bekymrer dette meg. Hva slags informasjon gir helsepersonell til foreldre når det oppdages at alt ikke er normalt? Hva slags verdier bygger vi samfunnet vårt på, om vi systematisk leter etter feil for å sortere dem bort? Da jeg studerte til jordmor for mange år siden, ble jeg veldig fascinert over hvor tidlig utviklet et foster er. Urettferdigheten ved at barnet i mors mage ikke har noen rettsikkerhet ble for meg veldig tydelig. Men det er ikke bare spirende liv som er truet. Krav om legalisering av aktiv dødshjelp i livets siste fase har blitt flere og mer høylytte. Frp, Stortingets nest største parti, har til og med programfestet dette, selv om man etter press har lagt vedtaket på is. Dette illustrerer noe av viktigheten av å verne om livets ukrenkelighet og uendelige verdi. Retten til liv er den første og fremste rettighet i Menneskerettighetserklæringen. «Anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden,» heter det også i erklæringen. Det betyr også at menneskeverdet ikke kan graderes uansett egenskaper og funksjoner. Organisasjonen jeg har gleden av å lede, Menneskeverd, er den eneste livsvernorganisasjonen i Norge, og vi Vidar Jenssen Uendelig verdifull LIv Kjersti Skjeggestad jobber for å verne om menneskelivet fra befruktningen til en naturlig død. Hvert år deler Menneskeverd ut Livsvernprisen til personer eller institusjoner som har gjort en prisverdig innsats for å verne om menneskeverdet og skape håp og livsmot hos mennesker i sårbare faser av livet. Prisen for 2010 gikk til et ektepar som taler høyt og tydelig imot aktiv dødshjelp, nemlig legene Bettina og Stein Husebø. Ikke bare taler de imot dødshjelp, men de viser også alternativet i praksis gjennom aktiv livshjelp, som innebærer åpne, forberedende samtaler, omsorg og lindring av smerte og symptomer i livets sluttfase. Tilknyttet Bergen Røde Kors Sykehjem har de opprettet Verdighetsenteret, et kompetansesenter for å heve kvaliteten innen eldreomsorgen, og på sykehjemmet finnes en palliativ avdeling, der man tar imot og behandler døende pasienter i deres siste livsfase. Legalisering av aktiv dødshjelp er et tydelig tegn at gamle ikke har noen garanti for at deres verdighet er sikret når de rammes av store helseutfordringer eller har behov for omsorg ved livets slutt, mener overlege Stein Husebø. Det er uverdig at vi med alle de ressurser vi har i vår del av verden om vi ikke kan ta vare på våre eldre, syke og døende på en så god måte som mulig. Å tilby en dødssprøyte er en kapitulasjon. Det er menneskeliv det er snakk om, og vi må heller jobbe for at omsorgen og behandlingen skal bli bedre. Spørsmålet om aktiv dødshjelp handler i sin ytterste konsekvens om respekten for menneskeverdet, noe som hele tiden må løftes fram og hegnes om. Og vi trenger virkelig å minne hverandre om menneskets uendelige verdi enten kraften er stor eller liten. Vidar Aronsen Sprengkraften i Guds ord I mange tilfeller undervurderer vi betydningen av Guds ord. For en del år siden hadde jeg en undersøkelse hvor jeg spurte en del ungdommer om vaner i forhold til bønn og bibel. Fantastisk var det at de fleste ungdommene faktisk ba flere ganger til dagen. I forhold til Bibelen var det mer å gå på, faktisk var det mange som ikke leste i Bibelen. Uten en basis i Guds ord vil du ikke be like effektivt, eller etter Guds vilje, da du mangler kjennskap i Ordet. Kanskje savner du kraft i kristenlivet ditt? En kjent predikant sa engang at du kan ikke bli mer fylt av Den Hellige Ånd enn du er fylt av Guds ord. I Hebreerbrevet kan vi lese om Ordet som er levende og virkekraftig. Levende ord skaper noe! Videre kan vi lese om Guds ord at det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. I møte med egne tanker kan vi lett bli sløve kristne som er fornøyd med tingenes tilstand. Men speiler du deg i Guds ord vil du møte sannheten fra himmelen om ditt liv. Gud velsigne deg til å fylle deg med Guds ord! Redaktør Leif Frode Svendsen Fra innholdet: - Lederskole ved Reidar Gamst - Evangelist Mikael Kristiansen: Kjødets konge Amalek - Preken ved Leif Frode Svendsen: Vi bærer med oss Guds nærvær. Visdomsord av Bjarne Staalstrøm Finnes det noen som ikke har problemer med sin identitet? Det menneske må være meget overfladisk eller enfoldig som har et enkelt og endegyldig svar på spørsmålet: «Hvem er jeg?» Noen har forsøkt å definere begrepet personlighet. «Personlighet er for en mann hva duft er for en blomst.» (C.M. Schwab) Vi kan assosiere duft med mer menneskelige ord, for eksempel utstråling eller karisma. «Men jeg vil be for kantene, at de ikke blir helt borte en virkelig personlighet er nu engang ikke rund å, en blir til slutt så lei av all denne rundheten.» (Fritjov Nansen) Det er for så vidt greit å forholde seg til denne virkeligheten: En blir virkelig lei av all ekspertisen og alt det perfekte. Det kan bli gørr kjedelig. Likesom en blir trett av alt diplomatiet og rollespillet. Mennesker som tilsynelatende og bestandig har alt under kontroll, aldri er impulsive, eller gjør en tabbe. Det er virkelig slitsomt i det lange løp for oss alminnelige sårbare. Den som hele livet streber etter å tilpasse seg alt og alle, får det vel til sist helt uutholdelig med seg selv. Personlighet «Et individs mulighet for personlighet synes ikke å berøres av dets kvalitet. Den består i den styrke hvorved vedkommende formår å anerkjenne seg selv. Med andre ord: Personlighet er å akseptere seg selv.» (Asmund Brynildsen) Personlighet er å akseptere seg selv som den man til enhver tid er. Det forutsetter også en viss akseptasjon for forandringene med skiftende omstendigheter, år og alder. Aksepter at også du har dårlige dager. Jeg mener ikke at man skal være usosial og egoistisk. Jeg tror man kan ha høye mål på kjærlighet til og omsorg for andre, og allikevel ta vare på sin egenart og personlighet. Kanskje kan man bare være noe for andre, så lenge man våger å være ærlig mot seg selv. Man må være tøff nok til å gjøre egne valg, til å hevde sin rett og sine meninger, og ta vare på sin selvrespekt og handlekraft. Det er radikalerne som har skapt historien på godt og vondt. En sak er helt klar: Den som hele tiden er opptatt med å gjøre andre til lags, setter aldri spor etter seg. For den som lever i begynnelsen av det tyvende århundre, synes det å være verre enn noensinne. Intens påtrengende informasjon fører til at svært få mennesker tenker selv. Barn og ungdom hindres i selvutvikling av en destruktiv ny-kultur. Det å være alene mot verden er en krevende prosess, og allikevel veien til den personlige frihet og originalitet. Det består først og fremst i å anerkjenne seg selv. Også det sa Jesus noe om! Les Matt 5; ; nr. 2 februar 2010

10 Lederskapets prioriteringer og avgjørelser Lederskolen - del 5: Lederskapets prioriteringer og avgjørelser v/ rektor Reidar Gamst Denne gangen går vi inn på temaet: Lederskapets prioriteringer og avgjørelser. En av de største utfordringer et lederskap har, er å bruke den tiden en har på en best mulig måte. Blinde veiledere, som siler ut myggen og sluker kamelen (Matt. 23;24). Det som ligger i dette er å skille mellom det viktige og uviktige. Jesus Kristus prioriterte de åndelige behovene til andre mennesker. Vi vet Jesus døde for oss, og at vårt overordnede oppdrag er misjonsbefalingen. Derfor er vi avhengig av å la oss lede av Gud slik at vi oppfyller det som er hans vilje i funksjonen vi har som ledere Ledere må lære seg å si nei til de små tingene, så de kan si JA til det de egentlig skal leve i. Hvis noen andre kan gjøre det, så deleger! Denne gangen går vi inn på temaet: Lederskapets prioriteringer og avgjørelser. En av de største utfordringer et lederskap har, er å bruke den tiden en har på en best mulig måte. Blinde veiledere, som siler ut myggen og sluker kamelen (Matt. 23;24). Det som ligger i dette er å skille mellom det viktige og uviktige. Jesus Kristus prioriterte de åndelige behovene til andre mennesker. Vi vet Jesus døde for oss, og at vårt overordnede oppdrag er misjonsbefalingen. Derfor er vi avhengig av å la oss lede av Gud slik at vi oppfyller det som er hans vilje i funksjonen vi har som ledere Hvordan kan jeg få mer ut av dagen? Her skal du få en test som kan hjelpe deg til å få en oversikt over hva du bruker tiden på. På grunn av at vi lett går inn i livsmønster, er det viktig ofte å få hjelp til å se sin situasjon og hva vi bruker tiden på. Testen er basert på et konsept av Jimmy Calano og Jeff Salzman: Spørsmål Ja Nei 1. Planlegger du morgendagens tjenester i dag? 2. Gjør du de rutinemessige arbeidsoppgavene når du har lite overskudd, og de kreative oppgavene når du er på høyden? 3. Får du de ubehagelige pliktene unnagjort fortest mulig? 4. Gjennomgår du dagens tjenester i tankene når du tar fatt på dagen? 5. Er du i stand til å takle mennesker som bruker opp tiden din? 6. Vet du hvordan du noterer ned hvor lang tid du bruker på hver av dagens oppgaver og tjenester? 7. Prøver du alltid å holde ord når du lover at du skal få gjort noe til avtalt tid? 8. Setter du av en del av dagen til å tenke, skape og planlegge? 9. Er arbeidsstedet ditt ryddig (kontor eller annet)? Kan du finne det du trenger uten å kaste bort tiden? 10. Har du et effektivt arkivsystem? 11. Vet du hvordan du velger dine mest produktive oppgaver, som betyr mest? 12. Vet du nøyaktig hva som har høyeste prioritet for deg? Konseptet sier at om du svarte JA på av disse spørsmålene, vil du utnytte tiden svært bra, JA på 7-9 er du flink, og JA på under 6 av spørsmålene, så kaster du bort verdifull tid som leder. Bibelske prioriteringer.. Hva var Jesu prioriteringer? Mark. 1;35-38 Tidlig om morgenen, mens det ennå var ganske mørkt, stod han opp og gikk ut. Han drog bort til et øde sted og bad der. Simon og de som var sammen med ham, fulgte da etter ham. Og de fant ham og sa til ham: Alle leter etter deg! Han sier til dem: La oss gå andre steder til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne Ordet der også. For det er derfor jeg er kommet. Hva er de kristnes prioriteringer? Luk. 10;38-42 Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg! Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne. Hva er menighetsledernes prioriteringer? Apg. 6;2-4 Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke rett at vi forlater Guds ord for å tjene ved bordene. Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven. Men vi vil holde ved i bønnen og Ordets tjeneste. Hva med forstyrrelser og hindringer? Heb. 12;1-2 Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Hvordan hjelper målet vårt oss med våre prioriteringer? 1. Kor. 9;24-27 Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den! Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig. 80/20-prinsippet 80/20-prinsippet lærer oss at hvis vi retter oppmerksomheten vår mot de viktigste tingene, får vi mest igjen som frukter av vår tjeneste. Ja, hvis vi tar oss av de viktigste 20 % av prioriteringene våre, vil vi oppnå 80 % av de fruktene vi ønsker. Lær oss å telle våre dager, så vi kan få et vist hjerte (Sal. 90;12). Lærdom av dette prinsippet 1. Aktivitet er ikke det samme som resultat Målet er ikke bare å være mest mulig aktiv, men heller investere tid på mennesker du kan gjøre til disipler. Frukten blir da annerledes for både menigheten og det virkeområdet du er leder i. 2. Arbeid smartere, ikke hardere Å arbeide smartere betyr at du arbeider med det du kan, og delegerer det som andre kan. Hvilken nytte er det å arbeide ekstremt hardt med det som gir lite igjen? 3. Organisér eller få svi Hvis du lærer deg å organisere, vil du få tingene gjort på en mer effektiv måte. Og det vil spare deg for mye tid og frustrasjoner. 4. Evaluer eller stagner Å avgjøre og se hvordan man står i forhold til målet, er veldig viktig. Om du skal komme til det neste stadiet i lederskapet, trenger du å evaluere den nåværende situasjonen 5. Planlegg prioriteringene dine Få kontroll over dagen din, ellers vil den få kontroll over deg! Ikke fyll dagen bare med det andre ber deg om, men ved dine viktigste prioriteringer. 6. Reaksjon er ikke ledelse Når du mister kontrollen, opptrer du ikke lenger som en leder, men reagerer på det som et press. Hvis du glemmer det endelige målet, blir du slave av øyeblikket 7. Si nei til de små tingene Ledere må lære seg å si nei til de små tingene, så de kan si JA til det de egentlig skal leve i. Hvis noen andre kan gjøre det, så deleger! Og husk; du sier ikke nei til mennesker, men saken. Du sier altså egentlig nei til det de mener du skal gjøre. Husk og forklar det når du sier nei. Lederens prioritet og avgjørelser er altså veldig viktig. Men det krever at du stopper opp og får oversikt over din egentlige situasjon. Ta tid sammen med Jesus, og la han hjelpe deg til å gjøre de rette prioriteringer. Solskinnsord: Frykt ikke! Frykt ikke min venn. La ikke hendene synke. Herren ønsker vi aldri skal frykte. Herren din Gud er hos deg, For et privilegium i livet å ha med seg. Han er en helt som frelser, Jeg takker ham for blodet som renser. Han fryder seg over deg med glede, Hvor vidunderlig det er å slippe å streve. Han tier i sin kjærlighet Å for en herlighet. Han jubler over deg med fryderop, Alt Guds folk er en velsigna menneskehop. I profeten Sefanja disse løftene står, Dette kan vi glede oss over Når vi i hverdagen går. Prof. Sefanja 3; Gunn Synnøve Hammersland nr. 2 februar 2010

11 Vi bærer med oss Guds nærvær Prekenen Leif Frode Svendsen Illustrasjon: Shutterstock I skriftordet peker Paulus på at vi kan merke at Jesus Kristus er i oss. I forhold til min egen frelsesopplevelse må jeg ærlig innrømme at det var litt motvillig jeg ble en kristen. På vei ut av ungdomstreffet på gamle Klippen på Vedavågen forklarte jeg tydelig til mine nye venner: Hvis dette å bli kristen blir kjedelig, så hopper jeg av. Men jeg ble totalt overrasket over hva det betydde å bli frelst å bli født på ny. For jeg merket virkelig: Jesus lever Han er nær meg og jeg kan merke det. I 2. Mosebok 33,15 uttaler Moses: Dersom ditt åsyn ikke går med meg, da går jeg ingensteds. Med andre ord: Jeg vil ikke ta et eneste skritt før jeg er sikker på at du er med meg. Moses forstod nok at det eneste som skilte folket fra andre nasjoner det var at Gud er med oss. Hans nærvær er i blant oss. I vers 14 ser vi Herren si: Mitt åsyn skal gå med deg, og jeg vil føre deg til hvile. Begrepet for hvile brukt på grunnspråket betyr; en behagelig, stille hvile. Det er snakk om at uansett hvilke prøvelser du står ovenfor, så vil du være i stand til å finne hvile i mitt nærvær. barna dine ikke er frelst? Men legg merke til Herrens svar! c.) Herren svarer: Gå avsted så sterk som du er, og berg Israel ut av midjanittenes hånd. Er det ikke jeg som sender deg? Fantastisk! Gå så sterk som du er! Med andre ord: Du skal ikke vente til du får noe mer! Jeg Gud er fornøyd med deg slik du er i dag. Kanskje er det slik at du skulle ønske du hadde mer frimodighet? Mer nød for de ufrelste? Nei gå i dag, så sterk som du er. Du skal ikke komme i en spesiell tilstand før du går, men gå så sterk som du er. Tilbake til Kong David et lite øyeblikk. I forkant av kampen mot Goliat, ser vi Kong Saul kle den unge mannen opp i sin flotte rustning. Men i stedet for å være til velsignelse og styrke for ham, ble den et stort hinder. Han måtte ta den av og gå som han var. Dette er virkelig et frigjørende budskap! Du skal være den du er! Som vi synger: Du er du, og du duger! David, og ikke minst Gideon begge gikk, og fikk styrke etter hvert og nåde til å fullføre det som møtte dem. Og de fikk i sannhet være vitne til at Herren gikk foran og kjempet for dem! ganger, og til slutt står bare 300 mann tilbake mens fienden er så omfangsrik at den knapt kan telles. Kjempet han? Nei, Herren stred for ham! Han blåste i trompeten (stod på Herrens løfter, proklamerte Herrens storhet og seier) og knuste ildkrukken (et bilde på Jesus Kristus i oss som verdens lys, den Hellige Ånds kraft i våre liv). Halleluja! Kanskje sitter du litt lammet i benkeraden i ditt hjem. Du mangler? - Nød for de ufrelste? - Mangler frimodighet? - Har ikke kraft? Ditt håp om seier, om herlighet: Det er Jesus Kristus i deg, Guds nærvær i ditt liv. Det står faktisk at markene er hvite til høst. Det er ikke mangel på syndere som trenger Jesus. Rundt deg finner du kanskje mange? Vi har alle noen kjære vi ber for, familie, venner, skolekamerater, arbeidskollegaer og andre. Markene er hvite. Det som mangler er arbeidere. Mer enn noensinne trenger vi å se Guds menighet i funksjon. Og da tenker jeg ikke på supersoldater, men på helt vanlige, livredde kristne som går ut. Ikke for å imponere i egen kraft, men for å bære Kristus fram til folket. Ransak dere selv om dere er i troen. Prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? 2. Kor. 13, 5 Kristus i meg, håpet om herlighet! (Kol. 1, 27) Det er jo fantastisk, at vi som er frelst kan merke at Jesus bor ved troen i våre hjerter. Jesu Kristi nærvær er i mitt liv, ja faktisk kan vi lese at vi er fylt av hele guddommens fylde (Kol. 2, 9-10). Merker du at Jesus Kristus bor i deg? Det er noe som pulserer inni deg når du er i bønn? Under forkynnelsen av Guds ord merker du at det er liv på innsiden? Har du fått erfart Hans nærvær i ditt liv, vil du også erfare Hans guddommelige orden. Du vil ha en fred og en hvile, uten engstelse og bekymring, ingen løping hit og dit for å søke råd, ingen følelse av at bunnen er i ferd med å falle ut. Du vil leve i en guddommelig hvile, vite at Han har alt under kontroll. Men la oss gå videre og se på en kjent bibeltekst fra 2. Kongebok 6, Vi elsker vel alle denne beretningen om Gideon, og faktisk har Guds ordet her mye å lære oss. La oss se på noen punkter: a.) Herren er med deg du djerve kriger. Dette er rent menneskelig sett ganske så humoristisk. Mange vil kalle Gideon en feiging, som ikke tør å ta kampen opp mot fienden, men heller prøver å gjemme unna noe av den verdifulle høsten. Men husk at Gud ser med andre øyne enn oss mennesker: Ut fra historien om Kong Davids utvelgelse som liten gutt, kan vi se at Herren ikke ser til vårt ytre, men til hjertet. Utrolig er det at denne mektige Guds mann Samuel ikke forstår dette, og faktisk gang på gang går i fellen og velger feil mann. Det forteller oss at til og med de mest åndelige ledere kan KILDEN: Vi som er frelst har inni oss en kilde som veller fram. Jesus Kristus i oss, håpet om herlighet. undervurdere mennesker, og overvurdere andre. Ut fra 2. Kor. 5, 17 kan vi lese at: vi er nye skapninger i Jesus Kristus. Alt det gamle er borte, alt er blitt nytt. Og i vers 16 står det: For vi kjenner ikke lenger noen bare på menneskelig vis. b.) Vi kan lese at Gideon tar til motmæle mot Gud! Han er kun opptatt av omstendighetene og føler seg faktisk forkastet av Gud. Det kan jo skje med hver enkelt av oss? At vi kan føle at Gud er langt borte? Føle oss forkastet? Nå er det slik at det alltid er ting vi kunne gjort bedre i livet. Alle har vi ting vi kunne gjort bedre. Kanskje føler du på mindreverdighetskompleks på grunn av at Du må slutte å se etter tegn. Slutt å forvent at en eller annen kraft skal riste menighetsbygget deres. Eller at en eller annen superpredikant skal legge hendene på deg og alt blir forandret. Nå er det positivt med predikanter som har gaver til å lede oss inn i åndelige opplevelser ikke misforstå. Søk bare Herren og Han alene og gå så sterk som du er. Ut fra teksten om Gideon forstår vi også en annen ting: Vi ser her: Herren er med deg gå så sterk som du. Med andre ord: Gideon, det er en kraft i deg som er så mektig at den kan frelse nasjonen Israel. Og denne kraften er mitt nærvær i ditt liv. Til og med en feiging kan bli en djerv kjempe når Herrens nærvær er med ham. Jeg kunne hentet fram Moses, Jeremias eller hva med Esaias? Les Esaias 43, 1-5. Tenk, med Herren nærvær i ditt liv kan du gå gjennom hvilken som helst brann og overleve. Det er fantastisk å lese om Gideon og hvordan han seiret over fienden. Hvordan hæren hans blir skrumpet inn flere Les gjerne 1. Kor. 3, 16 og Romerne 6, og 1-2 Avslutning: Du trenger ikke mer frimodighet! Du trenger ikke mer nød for de ufrelste! Du trenger ikke å ha ordet i din makt! Du trenger ikke stor bibelkunnskap! Jesus har lagt sin kjærlighet ned i ditt liv, du vil bli overrasket over Hans frimodighet i deg. Det er løfter om at i den stund du åpner din munn, vil du få ord å tale. Det hele handler om å kunne si, vite dette: Jesus jeg elsker deg og vil stille deg til rådighet for Deg. Kall det gjerne en bevissthet hver dag: Hvem vil du møte gjennom mitt liv i dag? Er det noen jeg kan velsigne i dag? Noen jeg kan bake en kake til? Gjøre en guddommelig tjeneste med de talentene du har gitt meg? Hva er du flink til? Still det til rådighet for Jesus. Du og jeg kan forvandle liv og situasjoner for vi har Guds nærvær med oss nr. 2 februar 2010

12 Min sjel min sjel OPPMUNTRING: Troens bønn en veldig makt Prekener av evangelist Mikael Kristiansen del 2 Mikael Kristiansen ( ) var en forkynner som virket både i De Frie Evangeliske Forsamlinger og Pinsebevegelsen. Gjennom flere tiår skrev han prekener og innlegg i Det Gode Budskap. Mange kjenner kanskje bedre til hans sønn, stortingspolitiker Kåre Kristiansen ( ). Frem mot sommeren vil vi hente fram noen av hans innlegg i Det Gode Budskap. «Min sjel tørster etter Gud!» Salme 43;3 Det er mye et menneske kan ha her i verden, som er verdifullt, men intet har den verdi som vår sjel. Alt annet vil vi skilles fra og miste, når døden kommer. Men vår sjel vil vi ta med oss inn i den kommende og evige verden. Tenk hvilken enorm verdi Jesus satte på sjelen. Han sier: «Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel, eller hva vederlag vil et menneske gi for sin sjel?» Om du var den rikeste, den mektigste, den mest ærede og berømte i verden, men hadde en syk og skadet sjel, så var du beklagelse verdig. Sjelens egenskaper I følge Skriften har sjelen mange egenskaper. Den kan tørste, den kan lengte (Salme 84;3). Den kan føle seg forlatt (Salme 42;7). Sjelen kan bli trett og trenge hvile, så Jesus sier: «Kom til meg så skal dere finne hvile for deres sjel». Er du nedbøyet og trett, så har du bare en ting å gjøre, og det er å komme til Jesus, så vil han gi deg ro, fred og hvile. En forsømt sjel Da sjelen er så verdifull, burde vi ha omsorg for den, men de fleste mennesker, glemmer og forsømmer sin sjel. Slik var det med den rike bonde, som vi leser om i Lukas evangelium 12. Han var en dyktig gårdbruker, sørget vel for sitt gårdsbruk og drev det fram, til han ikke hadde plass i sin låve for all sin avling. Som så mange andre hadde han vært ivrig opptatt med det som hører verden til. At han var dyktig og energisk i sin gjerning og sitt arbeide bør og kan ikke klandres. Gud gi vi alle hver i vårt kall og virke var det. Men i sin iver for gårdsbruket hadde han glemt sin sjel. Han var en mann som ikke hadde gitt seg ro. Da han var blitt rik, sier han til seg sjøl: «Slå deg til ro, et, drikk og vær glad!» Da hører han dette visdomsordet fra Gud: «Du dåre, i denne natt kreves din sjel av deg hvem skal da ha alt du har samlet»? Kjære leser! Har du glemt din sjel? Har du tatt skade på din sjel? Hva er din sjels lengsel og attrå? Salmisten sier: «Min sjel tørster etter Gud». Der hvor det er trøst må det være liv. Et dødt og tørt tre trenger ikke vann, og en død sjel tørster ikke etter Gud. Du er utilfreds med deg selv og går omkring og sukker. Dine sukk høres i himmelen. I 1. Mosebok 6;5 sier Herren: «Jeg har hørt hvordan Israels barn sukker». Dine sukk er uttrykk for din tørst etter Gud og hjelp fra Gud er et sikkert tegn på at det er liv i din sjel. Salig er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes. Det er gode tider for åndslivet når man med salmisten kan si: «Min sjel tørster etter Gud». Du skal få liv og liv i overflod, for Jesus er kommet for at dere skal ha liv, og ha liv i overflod. «Men på den siste, den store dagen i høytiden stod Jesus og ropte og sa: Om noen tørster han komme til meg å drikke. Av dens liv som tror på meg, skal der som Skriften har sagt, flyte strømmer av levende vann, men det sa han om den ånd som de skulle få som trodde på ham.» Joh. 7;37-38 Min sjel tørster etter Gud! Guds ord gir oss mange eksempler på troens bønn og dens virkekraft: Abrahams tjener ba og Rebekka kom (1. Mosebok 2;12). Guds godhet / H. I. Ersrud Jakob ba og Esaus hevn ble forvandlet til broderkjærlighet ( 1. Mos 32). Josef ba og han slapp fri fra fangenskapet (1. Mos. 39 flg.) Moses ba og Amalekittene ble beseiret (2. Mos. 17) Josva ba og solen stod stille og seieren ble vunnet (Josva 10;12) David ba og Akitofels råd ble forkastet (2. Sam. 15;31) Asa ba og Israel vant en stor seier (2. Krøn. 15;11) Høysangen Torbjørn Arnesen Ditt navn er en utgytt salve, derfor elsker jomfruene deg! (Høysangen 1,3) Jesu navn en utgytt salve Ved starten på dette nye nådeåret fra Herren 2010, ble jeg minnet om en linje som Høysangen sier helt fra sin begynnelse: Ditt navn er en utgytt salve, derfor elsker jomfruene deg! (1;3) At det står ved bokens begynnelse og er den eneste gang som navnet er nevnt i Høysangen, er ingen tilfeldighet. Det er sjølve nøkkelen til inngangsdøren, som låser opp til all Høysangens rikdom og herlighet. Ikke så underlig at mange høysangelskere regner det som bokens mest betydningsfulle vers. Betydningen av Jesu navn er så ufatterlig stort og inneholder en slik herlighet at det drar oss mot hans egen person, så vi kan elske ham inderlig og uten forbehold. Den utgytte, duftende salve som hans navn representerer vitner om at han har gjennomlidd døden for vår skyld og er den oppstandne og herliggjorte Menneskesønnen på tronen. I sin herliggjorte stilling i himmelen har han ikke bare stor makt, men all makt! Gitt det navn som er Josafat ba og Gud fordrev hans fiender (2. Krøn 20;3 flg.) Elisa ba og den samaritanske kvinnens barn oppvektes fra døden (2. Kong. 4;33 flg.). Mordekai ba og Haman ble beseiret og Israel frelst (Esters bok 4). Nehemias ba og kongens hjerte bevegdes, og Jerusalems murer ble reist (Neh. 2;4 flg.). Den kristne menighet ba og Hellig Ånden ble utgytt (Apgj. 12). Paulus og Silas ba og fengselets grunnvoll rystedes, dørene ble åpnet og de var fri (Apgj. 16). «Hva som helst dere ber om i mitt navn, det vil jeg gjøre, forat Faderen må herliggjøres ved Sønnen.» (Joh. 14;15). Ta deg god tid og slå opp i Bibelen og les beretningene i sammenheng, og jeg er helt sikker på at det blir en rik bibeltime. Du vil nok utbryte med sangeren: «Min bibel jeg elsker deg!» Amen. over alle navn og som hvert kne skal bøye seg under til Gud Faders ære. Noe av årsaken til denne min påminnelse om Jesunavnets storhet og velde, fikk jeg ved å høre en kjær broder vitne i et møte nylig. På årets første dag tok han en skitur og kom i samtale med flere turløpere underveis. Begeistret over frelsen i Jesu navn og våken for mulighetene spurte han disse: Vet dere hvem som har navnedag i dag? Det må jo være du da, svarte de, i og med at du spør. Nei, svarte broderen smilende, det er Jesus som har navnedag i dag! Han viss navn er en utgytt salve og som kom full av frelse! Nå vet vi det ikke bare er 1. januar og denne Jesu navnedag som gjelder, men Jesu navn kan stråle over alle dine dager i det nye året. I Jesu navn kan du hente all din frimodighet! Usigelig lykkelig er du som lever for å gjøre dette navnet stort og kjent. Det blir et godt nytt nådens år med din Gud nr. 2 februar 2010

13 Føler du at Gud misliker deg? BIBELUNDERVISNING Misjonær Tore Johannessen Dette er en serie i 11 deler med undervisning om hva Guds ord sier om følelser. Du kan lytte til denne undervisningen i sin helhet på nettet. Johannessen har en egen hjemmeside på nettet: Han er vokst opp i Møllergaten 40 i Oslo, og virker som misjonær i Nord-Thailand blant Shan-folket, flyktninger fra Burma. Det er Gud som har gitt deg følelser del 5 Jeg bor utenfor Norge, og noen ganger kan det være en fordel, for jeg kan lettere se hvordan Norge har forandret seg de siste årene. En av de tingene jeg har sett er at flere og flere mennesker gjør opprør mot Gud, de prøver å eliminere Ham og at Bibelens Ord er sannheten. Jeg har sett en stor økning av frykt og depresjoner, spesielt blant de unge, og jeg tror disse to tingene henger sammen. Djevelen ønsker at du skal ha et bilde av Gud som kommer for å straffe deg, for hvis du tror og føler at Gud hater deg, vil du gjøre opprør mot ham. Det var dette Israels folk trodde og følte om Gud da han ledet dem ut av Egypt, de hadde fått et galt bilde av Gud etter mange år i fangenskap. 5. Mos. 1;26f: «Men dere ville ikke dra dit opp. Dere var gjenstridige mot Herrens, deres Guds ord. Dere knurret i teltene deres og sa: Herren hater oss! Derfor har han ført oss ut av Egypt og vil gi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss». Hvorfor var jødene gjenstridige og gjorde opprør mot Gud? De trodde Gud hatet dem! På ett eller annet tidspunkt hadde Israels folk fått denne tanken om at Gud hatet dem. Jeg tror dette er årsaken til at så mange ønsker å avvise Gud i Norge i dag. De føler at hvis det finnes en Gud så er han ikke særlig fornøyd med dem og hater dem. Det triste er at vi kristne har vært flinke til å gi nettopp et slikt bilde av Gud. Hvis du føler at Gud ikke er glad i deg eller hater deg, hvorfor skulle du da tro at han har noe godt for deg? Hvis noen hater deg, vil du ikke da føle og frykte at denne personen ikke vil gjøre deg noe godt? Noen tenker at Gud hater meg fordi jeg fikk et barn før eller utenfor ekteskapet, eller fordi jeg tok abort, eller fordi jeg så på pornografi på nettet. Eller han hater meg eller misliker meg fordi jeg ikke har bedt eller lest i Bibelen den siste uka, eller jeg trodde Gud mislikte meg fordi jeg ikke har gitt tienden og ikke vitnet om Gud på skolen eller jobben da jeg fikk en anledning. Mange tror at for å få Norge på rett kjøl, må vi forkynne loven til dem slik at de har skyldfølelse og føler seg fordømt, og da kunne omvende seg. Dette skjer blant annet ved at vi gir uttrykk av: Hvis du ikke skjerper deg kommer Gud og straffer deg, eller du vil gå fortapt hvis du ikke slutter med den og den synden. Jeg tror ikke loven eller trussel om straff er tingen for å få folk til å omvende seg. Vi har kanskje blitt oppdratt med at når vi føler oss dårlig, har skyldfølelse, vil vi skjerpe oss og gjøre det som er rett, men i stor grad er dette ikke Jesus sin metode. Loven kan være til hjelp til folk som er veldig selvrettferdige og tror at de aldri gjør noen feil og at de fortjener å komme til himmelen, slik fariseerne trodde, og du kan se at Jesus ofte konfronterte fariseerne med loven. Men Jesus sin måte til å få syndere til å omvede seg på var ikke skyldfølelse og fordømmelse, men det var kjærlighet og tilgivelse. Han fikk dem til å føle seg elsket og tilgitt ikke fordømt! Det var dette som gjorde at hjertene deres ble vent til Gud. «Kan dette virkelig være slik?» «Og har du skriftsteder på dette?» Spør du kanskje? Og det har jeg! Den klareste er kanskje den om kvinnen som var grepet på fersk gjerning i hor. Les Joh. 8;1-11. Hva var det Jesus brukte som motivasjonsfaktor til at denne kvinne ikke skulle synde? Var det skyldfølelse og fordømmelse? Sa han: «Du bør virkelig føle skam og fordømmelse for det du har gjort nå! Hvis du vikelig vil vise dette, så kan jeg kanskje tilgi deg»? Nei! Jesus gjorde ikke det, han tilgav og viste kjærlighet der og da! Han fikk henne til å føle seg elsket og verdifull. Så Gud bruker ikke følelsen av fordømmelse, skyld og staff som metode for å få deg til å omvende deg, men tilgivelse og kjærlighet. Andre historier jeg kan nevne fra Jesus sitt liv, der han brukte samme metode for at de skulle omvende seg fra sin synd er: Tolleren Sakkeus som hadde stjålet penger fra andre ved å ta for høy skatt. Se Lukas 19;1-10. Den samaritanske kvinnen som hadde hatt fem menn og var nå samboer (den hun bodde med nå var ikke hennes mann). Se Joh. 4;5-29. Den prostiturte kvinnen (sannsynligvis, det står bare at hun var en stor synder) som vasket Jesus sine føtter. Se Lukas 7;36-50 Som sagt er det ikke trussel om straff og dom som er det som vil få oss til ikke å synde, men nåde og kjærlighet. Se Tit. 2;11-12 og Rom. 2;4. Jesus kom for å hjelpe deg til ikke å synde og for å ta vekk syndens konsekvenser på livene våre (som evig fortapelse, frykt, sykdom m.m), ikke for å dømme deg når du synder eller har syndet! Dette er kun utdrag av en serie som heter: Det er Gud som har gitt deg følelser. Du kan lese eller lytte til denne undervisningen i sin helhet på: Seierskveld i Eiken Oppstart ungdomarbeid Tekst:Leif Frode Svendsen Foto: Bente Hobbesland Betesda Eiken har startet opp ungdomsarbeidet. I det første møtet var 150 unge møtt opp og mange søkte Gud. En av tenåringene inviterte Jesus inn i livet sitt for første gang. LOVSANG: Henrik Govertsen (midt i bildet) vil lede et team fra Betania Kristiansand som vil virke i Eiken. EIKEN: Lørdag 23. januar var det oppstart for Betesda sitt nye ungdomsarbeid One80 Eiken. Hele 150 møtte fram til møtet, hvor ungdommene fra Betania Kristiansand hadde regien. - Vi har drevet et positivt junior og tenåringsarbeid i mange år, som annenhver onsdag samler opp til 100 barn. Men vi har ikke hatt mannskap til å starte opp ungdomsarbeid. Derfor har vi i lengre tid bedt om en løsning, spesielt siden flere av tenåringene har tatt et standpunkt og har behov for å komme videre med Jesus, sier Katrine Raen Vatne, hovedleder for barneog ungdomsarbeidet i menigheten. Drahjelp fra Betania Og det nytter å be! I sommer var det fire av tenåringene som deltok under ungdomsopplegget under Sommerstevnet, SOMMU, og de fikk god kontakt med folk fra Betania Kristiansand. - Ut fra dette møtet fikk Hans Martin Skagestad lagt noe på sitt hjerte og tok kontakt med en av lederne våre, Arnfinn Hobbesland. Han kunne fortelle at det i ungdomsmiljøet i Kristiansand var masse ressurser, og de ville ut og gjøre noe. Spesielt ønsket de å gjøre noe på steder hvor det ikke var noe etablert ungdomsarbeid og ville gi drahjelp hvis menigheten ville satse. Og de hadde fått lagt Eiken på sine hjerter, sier Raen Vatne. Etter flere fellessamlinger, hvor Skagestad møtte lederskapet i Eiken. Tankene de delte ble tatt videre til et menighetsmøte, slik at hele menigheten fikk være med i prosessen. SEIERSKVELD: Hele 150 skuelystne var på det første ungdomsmøtet i Betesda Eiken. Skagestad og et team deltok også på to samlinger hos tenåringene før jul. - I første omgang vil de komme opp en gang i måneden med et team av talere, sangere og musikere og kjøre et ungdomsmøte. Vi fortsetter med tennpluggsamlinger annenhver onsdag i tillegg til dette. Vi jobber fortsatt litt med / er i prosess om hvordan vi skal legge opp disse samlingene framover. Hun er takknemlig for at Terje Naglestad fra Byremo vil være med i arbeidet videre, som en ressursperson både i forhold til det med lovsang, men også det å forkynne. Ubeskrivelig start Det første møtet klarer nesten ikke Raen Vatne å beskrive. - Det var fullt hus, hele 150 ungdommer. En stor gjeng kom fra Kristiansand, men de fleste kom fra de indre bygder. Etter en sang ønsket jeg velkommen og gav over møtet til gjengen fra Betania. De ledet i lovsang før en av ungdommene, Thomas Natvig, ivrig, ærlig og brennende fortalte om sitt møte med den levende Jesus. Kjempesterkt! Etter mer sang holdt Hans Martin Skagestad en kreativ og utfordrende tale. Han talte enkelt og viste en rørende scene fra en film. Hovedessensen i budskapet var at Gud er vår Far, Han er ikke ute etter å ta oss, men heller vil hjelpe oss for å komme i mål. Etter en enkel frelsesinnbydelse var det flere som søkte forbønn. Mange av ungdommene som søkte fram nr. 2 februar 2010

14 LEV i lyset! ENDELIG: Her ser vi ungdommer fra Eiken samlet i Betesda. Endelig er arbeidet kommet i gang! Med stor tro på det evangeliske møte, med sang, vitnesbyrd og utfordrende evangelisk tale vil ungdommer fra Betania Kristiansand være med å støtte menigheter i Agder til å bygge opp nye ungdomsarbeid. hadde allerede tatt et standpunkt for Jesus, men ikke alle. - Jeg la spesielt merke til en av ungdommene, som første gang ba Jesus om å komme inn i livet sitt. Guds nærværet var merkbart da valget ble tatt og det var tydelig at Gud rørte ved hjertet. Alle lederne i barne- og ungdomsarbeidet ble også gjort forbønn for, hvor blant annet pastor Terje Govertsen, eldste Kenneth Thorsland fra Betania Kristiansand og flere tenåringer var med å ba. Det var rett og slett en jubelkveld på Betesda! - I ettertid er vi veldig takknemlige, begeistret og kjenner ikke minst stor glede og forventning til det Gud vil gjøre videre. Senere på natten fikk jeg et ord fra en av de andre lederne vår, et skriftsted fra Esaias 45, 23-24a: Jeg har sverget ved meg selv, et sannhetsord har gått ut fra min munn, et ord som jeg ikke tar tilbake: Hvert kne skal bøye seg for meg, hver tunge skal sverge meg med troskap. Om meg skal de si: Bare hos Herren er frelse og kraft. Selv kjenner jeg på at vi framover skal få være med å utfordre mørket og løfte opp Jesus, slutter Raen Vatne. Det blir spennende å se hva som skjer med ungdomsarbeidet i Eiken framover. Vær med å be om at Herren får sin vei gjennom alt som skjer og at nye ledere kan reises opp i menigheten. Vil være noe mer enn et kult miljø! One80, Betania Kristiansand Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: KRISTIANSAND: Ungdomsarbeidet i Betania opplever stadig at ungdommer blir frelst. I 2009 har de hatt i gjennomsnitt cirka 100 ungdommer på fredagsmøtene, og 130 deltar i egne cellegrupper. I 2010 har vi fokus på å sette ungdom i aktiv tjeneste for Jesus. Det vil si at vi ønsker å utfordre flere til å tale, lede og ikke minst: Drive og lede team som vil reise rundt og evangelisere, sier ungdomsleder Hans Martin Skagestad. Han ønsker at ungdomsarbeidet i menigheten skal være noe mer enn et kult miljø. Vi ønsker virkelig mer enn å bli et kult miljø! Selv om vi har hatt og har en spennende tid vil vi nå videre ut. Faktisk hadde vi en undersøkelse for en tid tilbake, som viste at nær 20 av ungdommene våre kunne tenke seg å forkynne evangeliet i ungdomsmøter. Når vi sitter på så mange ressurser som vi ikke har kapasitet til å bruke hos oss selv, opplever vi et ansvar ovenfor de som sliter. Du vet, Bibelen forteller at de som har fått mye, kreves det også mye av. Vi ønsker å bygge den lokale menigheten, men ser også at vi er kalt til å bygge Guds rike. Det gjør sitt til at vi ønsker å bygge opp nye ungdomsarbeid på steder som sliter. Vi legger også merke til Jesus, vårt store forbilde, som etter en tid i Jerusalem, fikk nød for alle småstedene rundt byen, sier Hans Martin Skagestad ivrig. Evangeliserende konsept One80 er dermed blitt til noe mer enn ungdomsarbeidet til Betania. Du kan gjerne kalle det et konsept som vi tilbyr til andre menigheter, som ønsker å starte opp ungdomsarbeid. Selve konseptet har en veldig evangelisk profil, med frie vitnesbyrd, lovsang og utfordrende forkynnelse. Ønsket er jo at vi kan nå ut til ufrelste ungdommer og vinne disse for Jesus. One80 skal absolutt ikke være en hobbyklubb, men ha et mål om å vinne unge for Jesus. Vi har virkelig tro på det evangeliske møtet og hva det kan bety for ufrelste. Målet er at menigheten foreløpig skal gå inn i tre menigheter i Agderfylkene, som ikke har ungdomsarbeid fra før. Her tilbyr de konseptet, plakater, visjonen bak og unge, ivrige team som vil være med å bygge opp arbeidet. Første stedet vi starter opp er i Eiken. Her har menigheten et fantastisk juniorarbeid som samler opp til 100 barn, men mangler et levende ungdomsarbeid. Vi vil reise opp med et team en gang i måneden og være med å bygge opp arbeidet sammen med lokale arbeidere. Henrik Govertsen vil være teamleder for teamet fra Betania, som består av musikere, sangere og folk som kan være med å vitne og tale. Vil bygge menighet Tanken bak hjelpen menigheten gir er ikke å overta «ungdomsarbeidet» til lokalmenighetene. Vi vil være med å bygge menighet, ikke kjøre vår egen greie, og vil derfor alltid samarbeide med lokale menighetsledere og arbeidere. Når så lokalmenigheten kan klare å bære arbeidet videre, er det planen at vi vil dra videre til neste sted. Han nevner også en positiv effekt av satsingen. Mange ungdommer i bygdene på Agder flytter til Kristiansand for å studere. Nå har de et gjenkjenningspunkt i byen som det kan bli naturlig å søke seg til. For dessverre viser det seg at mange forsvinner fra et aktivt kristenliv når de flytter for seg selv. SPENNING: Her ser vi Arnfinn Hobbesland (til høyre) gjøre klar lyden til møtet. Midt i bildet ser vi Hans Martin Skagestad sammen med tenåringer fra Betania og Betesda. One80 skal være et sted hvor ungdommer virkelig går fra mørke til lys, fra fortapelse til evig liv. Uttrykket One80 er hentet fra skate/snowboard miljøer, hvor det uttrykker en 180 graders vending i lufta. Og akkurat det nye konseptet, med å bringe Jesus ut til nye steder, handler om at ungdommer skal oppleve en slik vending i livet nr. 2 februar 2010

15 Misjon: side 28: Misjonskalender Nytt fra MHU side 29: Fokus på Frankrike side 32: Misjonsinfo side 33: Fokus på Grønland Misjonsglimt side 34: Fokus på Japan side 36: Fokus på Mexico Nytt fra misjons- og hjemmeutvalget DFEF studieråd Som de fleste forhåpentligvis er klar over er DFEF med i Frikirkelig studieforbund. Vårt medlemskap her gir den enkelte menighet og gruppe mulighet til å søke økonomisk støtte til forskjellig arbeid som regnes som studievirksomhet. Under denne kategorien innbefattes aktiviteter som : Sang- og musikkgrupper (kor, band, korps, lovsangsteam m.m) Dramagrupper Bibelgrupper, cellegrupper og andre studiegrupper Flerkulturelle dialog- og studiegrupper Kurs og seminarer Ten-tro og annen tilsvarende opplæring. Frem til og med nå har DFEF studieråd hatt sin egen studieinstruktør som har behandlet søknader om godkjennelse av studieplan, samt tatt i mot søknader om støtte. Vi vil imidlertid nå bekjentgjøre at fra dags dato har vi tilbakeført denne oppgaven til Frikirkelig studieforbund. Dette får ingen konsekvenser for vårt engasjement rundt studierådet, men er kun en måte for DFEF administrasjonen til å redusere de mange oppgaver som faller på denne. All fremtidig korrespondanse vedrørende studiearbeidet skal derfor rettes til: Frikirkelig studieforbund Rådhusgaten Oslo E-post: fsf@frikirkelig.no Misjonskalenderen desember 2009 Da er tallenes tale for 2009 klare, og de viser en liten nedgang i totalt innsamlet beløp gjennom misjonskalenderen i forhold til Totalt i 2009 kom det inn ,-. Tilsvarende tall for 2008 var ,-. En prosentvis nedgang på ca. 7 %. I desember måned isolert kom det inn ,- mot ,- i tilsvarende måned i fjor. For ytterligere informasjon om de mulighetene som ligger innefor Frikirkelig studieforbund henvises til FSF sine nettsider: På reisefot Harald Elvegård og Vidar Aronsen er i uke 6 på reise til India. Som tidligere nevnt i DGB har vi hatt store utfordringer i vårt misjonsengasjement i Karwi, men ser nå forhåpentligvis en løsning på dette. Hensikten med denne reisen er å samtale med mulige fremtidige samarbeidspartnere. Situasjonen i India er slik at det ikke er mulig for oss å sende utenlandske personer som misjonærer til landet. Vår mulighet blir derfor å finne nasjonale samarbeidspartnere. Samtidig som vi har opplevd en stagnasjon i vårt arbeid i Karwi stod det å lese i en av de kristne dagsavisene her i Norge for en tid tilbake at et av de kristne kirkesamfunnene i India, India Gospel League, åpner omlag 700 nye kirker hver måned. Direktøren i IGL Dr. David Rice uttaler følgende: «Man hører ofte om prester som blir truet, angrepet og til og med jaget vekk fra sine egne landsbyer. Likevel velger flere og flere indiere å bli kristne. Heldigvis har ingen av prestene våre blitt drept. Det kan virke som om forfølgelsen har gitt kirken vår drivstoff til å vokse.» Prosjektmedarbeider Per Arild Weiby er i skrivende stund i Swaziland. Oppholdet hans er planlagt å vare i ca 4. uker. Vi vil takke alle dere som bruker bankgiroen på misjonskalenderen til å støtte DFEF sitt felles misjonsarbeid. Vi er satt inn i et større fellesskap hvor vi alle må ta vårt ansvar og bære i lag. Dersom alle DGB sine abonnenter gav 100,- hver pr. måned til misjonskalenderen ville det bli ,- i måneden. Tenk hva vi som misjonsorganisasjon kunne ha gjort med dette? På bildet i misjonskalenderen for februar måned ser vi en flott gjeng med ungdom fra Argentina som er på sommerleir. I Argentina har vi for tiden misjonærene Irene og Jan Andrè Langåker og Olaug og Berner Solås. Vi har i Argentina hatt en del utfordringer de siste årene, men tror nå at disse er i ferd med å løses, og at vi kan feste blikket fremover mot nye visjoner og nye seire for Guds rike Økonomien i fellesadministrasjonen I skrivende stund er vi i ferd med å få en noenlunde oversikt over regnskapet for Slik det fremstår nå viser det et til dels stort underskudd. Mye av grunnen til dette underskuddet ligger på svikt i bidrag til fellesadministrasjonen fra menighetene. Det var i budsjettet for 2009 budsjettert med , mens de faktiske inntekter på denne budsjettposten er bokført til ,- En svikt på ,- Vi håper at alle menigheter er sitt ansvar bevisst og følger opp gyldige landsmøtevedtak som henstiller alle menigheter til å betale 300,- pr. menighetstilhørig til felles administrasjon. Saker til landsmøte 2010 Årets landsmøte- og sommerstevnearrangører er godt i gang med planleggingen av Sommerstevnet. Ut fra programmet å dømme ser det ut til å bli et veldig spennende sommerstevne. Vi håper så mange som mulig av DFEF sine tilhørige legger veien til Drammen i perioden juli, og gjør dette sommerstevne til et høydepunkt. Vi vil med dette, med henvisning til 5 i DFEF sine vedtekter, be om at saker som ønskes behandlet på årets landsmøte sendes til DFEF MHU, Skinneneveien 236, 3178 Våle, eller pr. e-post til MHU@ dfef.no innen 1. mai. Årets landsmøte er et forhandlingslandsmøte hvor det i tillegg til valg på MHU-medlemmer også blir lagt frem ny misjonsstrategi, samt 2 andre viktige saker. 0 Europamisjonen gjennom 60 år selges gjennom Evangelistens Forlag og kan bestilles her fra: Evangelisten Forlag, Vestre Strandgt 47, Postboks 515, 4665 Kristiansand. Epost: post@evangelisten.no Tlf: Den er også til salgs i enkelte menigheter innen DFEF. Prisen er kr. 150,- Ved bestilling av 10 bøker er prisen kun kr ,-. Europamisjonen gjennom 60 år Tekst Leif Frode Svendsen Foto: Fra arkivet Åse og Stig Andreasson har en viktig plass i DFEFs misjonshistorie. I vår tid våkner stadig flere opp for at Europa er en misjonsmark. Da er det fasinerende at DFEFs misjonærer har virket i nær 60 år i Frankrike. Flott misjonsbiografi fra Åse og Stig Andreasson MOSS: Åse og Stig Andreasson har en beundringsverdig misjonsinnsats gjennom 60 år bak seg. Og ekteparet er still going strong, og kunne gjerne tenkt seg å bringe evangeliet videre ut i Frankrike. - Hadde vi vært yngre, og hatt mer krefter, hadde vi reist til et nytt sted i Frankrike og startet virksomhet. Men å starte opp nytt pionerarbeid er krevende, både tidsmessig og økonomisk, og vi er for slitne til det, sier ekteparet. De er snart 80 år, men brenner fortsatt for at mennesker skal bli frelst i Frankrike. Og akkurat denne nøden er noe av bakgrunnen for ekteparets nye bok: Europamisjonen gjennom 60 år. De skriver i forordet: Til slutt håper vi at vårt vitnesbyrd måtte vekke kristenfolket til en fornyet og bedre innsats for evangeliet i en del av vår verden som ofte blir glemt i misjonssammenheng. (s.5) Viktig historisk verk Det er ikke tvil om at Åse og Stig Andreasson har en gave i forhold til det å skrive, og Stig har over mange år gitt ut flere bøker og hefter. Han har også vært en aktiv skribent i Det Gode Budskap, Evangelisten og Midnattsropet (Sverige). Den nye boken er velskrevet og er et viktig historisk verk over pionermisjonen i Frankrike. Og ikke minst en viktig bok om DFEFs misjonshistorie. I dag blir Frankrike nevnt som det nye misjonslandet. Kun 0,6 promille av befolkningen regnes som evangeliske kristne, og flere har fått øynene opp for de enorme folkemengdene som lever uten håp og Gud i denne verden. I bokens siste kapittel går Andreasson inn på akkurat dette, og forteller blant annet at England har 230 misjonærer i landet. Det gjør det rett og slett fasinerende å lese denne misjonsbiografien til DFEFs pionermisjonærer, som har levd i denne nøden og sett behovet i 60 år. Flott er det også at ekteparet har skrevet om veien fram til kallet og aktiv tjeneste. Blant annet har de fortalt litt fra krigens dager, og spesielt Stig skriver detaljert om sin vei til frelsen. Boken er også illustrert med 40 bilder fra tiden i Frankrike. Angst og nød DFEF har en stolt misjonshistorie, hvor mange misjonærer har gjort en formidabel innsats for å bygge Guds rike. I denne historien har Åse og Stig Andreasson sin naturlige plass. Du kan gjerne si at Gud ikke valgte det enkleste arbeidsområdet for våre venner, og de skriver ærlig om sine kamper. I blant var vi motløse. Angst og nød preget vår gjerning. Det var ikke mye misjonsromantikk i å være pioner i Frankrike. Den åndelige nød syntes å råde overalt. Prester og nonner advarte folket både privat og offentlig imot den farlige protestantiske sekten som hadde kommet til byen. (s. 126) På samme tid som de ærlig skriver om tøffe tak og trykkende motstand, bringer de herlige vitnesbyrd om mennesker som fikk oppleve å bli herlig frelst og løst. Jesus er på tronen og med oss gjennom alt! Du blir oppmuntret av å lese denne boken. Selvstendige menigheter I dag finner du tre levende og selvstendige menigheter på forskjellige steder som misjonærene bygde opp. Men de startet også opp flere utpostmenigheter som de overlot til andre misjonærer. De fungerer også i dag på selvstendig basis. Fortsatt prøver veteranmisjonærene å reise nedover til vennene en gang i året. - Vi lengter selvfølgelig etter vennene, og det er også spennende å møte nye ansikter. Du kan jo gjerne si at vi besøker barna våre, og gleder oss over å treffe nye barnebarn. I fjor kjørte vi 640 mil over en periode på halvannen måned for å besøke flest mulig. Til våren ønsker vi å ta en ny tur, men ha litt lengre tid til rådighet. For det er fortsatt mange vi kunne tenkt oss å hilse på, sier ekteparet nr. 2 februar 2010

16 STRÅLER UT JESU KJÆRLIGHET: Dette bildet er fra innvielsen av det nye lokalet i Albi. Fra høyre Colette og Yves sammen med en trossøster fra Carmaux. Pionermisjonær Stig Andreasson fyller 80 år misjonær i Frankrike Misjon i Frankrike - Misjonærene Åse og Stig Andreasson Tekst Leif Frode Svendsen Foto: Privat Faksimile: Fra Avisen Agder Kokken og gateevangelisten Yves ble kalt av Gud etter utfordrende forkynnelse om Jesu gjenkomst. Kokk og gateevangelist FRANKRIKE: Denne gang skal jeg fortelle om noen personer som vi hadde gleden å treffe med anledning av lokalinnvielsen i Albi i Det er ekteparet Yves og Colette Misitrano. Dem ble vi kjent med allerede under den aller første tiden i Albi for 35 år siden. De er nå begge pensjonister men ikke passive i Guds rike. Dramatisk vei til troen Deres vei til troen var nokså dramatisk. Colette hadde problemer, fordi hun kom fra en familie som hadde praktisert forskjellige former av okkultisme siden lang tid tilbake. Men takket være noen trofaste forbedere i Albi og Carmaux fikk hun oppleve Jesu befriende makt. Siden ble hun gift med Yves, som av yrke var kokk på et rehabiliteringssenter. Han var grei, rund og jovialsk og fullt klar over at hans kone trengte Guds Ord og de helliges samfunn. Derfor kjørte han henne til våre møter hver søndag. Men selv ville han ikke være med. Men akkurat den søndagen da vi hadde besøk av pastor Paul Ghenassia fra den messianske jødeforsamlingen i Paris, gikk Yves av ukjent motiv over terskelen til vårt enkle møtelokale. Pastor Ghenassia forkynte med kraft om Jesu gjenkomst. Det hadde Yves aldri ført hørt noen snakke om. Han ble rystet av budskapet og følte seg urolig. Fra den søndagen bestemte han seg for å stå opp en halv time tidligere enn vanlig hver morgen for å lese Bibelen og se etter om der sto skrevet noen ting om Jesu gjenkomst. Da han hadde holdt på med dette en tid og funnet ut at Bibelen virkelig lærte at Jesus skal komme tilbake, sendte han bud på Åse og meg. Han ville ha hjelp til å finne Gud. Etter en stunds samtale var han åpen for at vi kunne be sammen. Da han selv ba sa han omtrent slik: «Herre, hjelp meg slik at alle de hindringer som nå ligger i veien for meg forsvinner, så at også jeg en dag kan overgi meg helt til deg og bli frelst». Han så nokså bedrøvet ut mens han ba denne bønnen. Jeg måtte jo gripe inn og si: «Kjære Yves, det er mulig at du ser en masse hindringer på din vei. Men egentlig er det fienden som vil få deg til å tro at de er så mange. Du skal vite at alle hindringene som du ser, de har Jesus tatt bort for lenge siden da han døde for dine og mine synder. Hvis du virkelig vil komme til Ham, kan ingen makt i verden hindre deg og Han vill ta imot deg». Bønnekamp i en liten stue Men Yves greide ikke å få tak i sannheten at veien til Gud lå åpen også for ham. Akkurat da opplevde en gammel mann i Sverige noe helt spesielt. Den kvelden satt han i sin lille stue nede i Blekinge og følte plutselig en stor nød i sitt hjerte. Han kjente at han måtte be for oss. Sammen med sin kone kjempet han i bønn for oss ut over kvelden inntil han fikk visshet om at Herren hadde tatt kontroll over situasjonen. Hva skjedde da? Jo, Yves bøyde seg for Gud i sitt hjem omtrent 200 mil sør for stuen, hvor det bedende ekteparet kjempet sin kamp. Ja, det kostet kamp, men det ble seier! De trofaste bønnesjelene i den lille menigheten delte den kampen med oss under mange år. Slik gjorde også andre bedende venner. Deres innsats skal en dag bli belønnet for hva den virkelig er verd. «Guds multiplikasjon» Så møtte vi da Yves og Colette igjen. Yves ga tydelig uttrykk for sin begeistring over det nye møtelokalet. Men ellers er han på ingen måte begrenset til offentlige møter i kirker og lokaler. Siden flere år er han en frimodig gateevangelist som formidler Guds Ord til mennesker på torv og markedsplasser. Jeg tror sikkert at han har nådd flere mennesker med evangeliet enn vi noen gang gjorde mens vi var i Albi. Det er hva vi kan kalle «Guds multiplikasjon». Stig Andreasson ble født 21. februar 1930 i Borås. Han er bygningssnekker av fag. Han ble en kristen på en leir i Norge i Stig gikk på folkehøyskole i 1949 og tok evangelistkurs innen Helgelsesforbundet i 1949/50 og bibelskole i 1952 og til slutt på European Bible Institute i Paris i 1953/54. (Se gjerne «DFEFs Misjon 75 år» side ) Stig ble i sin tid sendt ut som evangelist til Frankrike fra Helgelsesforbundet, og ble pensjonert derfra ved «normal» aldersgrense et ellers «ukjent» begrep for Herren og DFEF. Stig og Åse er i misjonstjeneste i og i alle fall for Frankrike ennå. Stig og Åses arbeid i Frankrike er verd en hel bok og i disse dager har Stig skrevet en bok «Europamisjonen gjennom 60 år». Den bør du skaffe deg. I såkalte «kristne» land der Bibelen og evangelisk kristendom er nesten ukjent, tar det lang tid å «markedsføre» overfor norske kristne at også disse trenger evangeliet. Stig og Åse har klart det. Menighetsarbeidet der drives slik som vi gjør i Norge, og veksten tar minst like lang tid som i Norge, men det nytter og det vokser. I 2009 ble lokalet i Alby innviet flott og nytt og menigheten der er til velsignelse. Mange der har, gjennom Svend blogger Svend Svendsen, misjonær på Sri Lanka for New Life League har sin egen blogg på nettet. Her skriver han om aktuelle tema i forhold til misjonstjenesten, situasjonen i landet og familien. Hyggelig var det å disse omkring 60 år, fått se lyset fra Kristi evangelium. Stig er en skattet forkynner med en utrolig kunnskap om både Bibelen og om fransk kirkehistorie og kirkehistorie generelt. På Skeikampen gjennom flere år har vi fått en gjennomgang av kirkehistorien på en så ballansert måte at den vil sitte fast i mange år. (CD av disse talene kan kjøpes gjennom NLL Nytt Livs Lys styre.) Stig Andreasson har skrevet mange bøker. Det er bøker om arbeidet i Frankrike og bøker om den åndelige utviklingen vi ser i den vestlige verden innen kristendommen. Det er bøker som tar for seg viktige teologiske spørsmål som er verd vår ettertanke. Stig og Åse har bosted i Moss og har sitt åndelige hjem i Evangeliekirken der Stig er medeldste, og begge deltar i møter og i besøkstjenesten til stor glede og mye velsignelse. Evangeliekirken i Moss, MHU og De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge er sikkert med meg når vi gratulerer Stig med dagen og ønsker dem begge Guds rike velsignelse i arbeidet både i Frankrike og i Norge. Asbjørn Froholt se at han i begynnelsen av januar hadde besøk av familien fra Norge. Ta en titt og se mange koselige bilder. Hans adresse er: svendsvendsen.blogspot.com/ nr. 2 februar 2010

17 Misjonsglimt / Torleif Sørlie MASSEDÅP: Bildet er fra Sørøst-Asia hvor en pastor på slutten av fjoråret fikk være med å døpe 130 sjeler på en gang. ville handle. Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret til misjonsorganisasjonen legger han til rette for at misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han framover gi glimt fra arbeidet han er med om. Fokus på evangeliets framgang og vestens utfordringer Tekst: Roald Lidal Foto: Det kan ikke være tvil i at vi lever i en tid med uante og helt unike muligheter for evangeliets utbredelse. Samtidig som det er et trist faktum at kristendommens stilling svekkes i vestlige samfunn, har evangeliet om Jesus Kristus framgang som aldri før i store deler av verden. I de siste dager MISJONSINFO: US Center for World Mission skriver f. eks. i en fersk rapport: De siste 36 månedene har 1100 fulltidsarbeidere startet menighetsplanting blant 338 tidligere unådde folkegrupper. Hinduer, muslimer og buddhister tar imot evangeliet i hittil utenkelige antall. Mange muslimer finner Kristus som et resultat av ulike mediaframstøt. Nylig ringte en mann fra Saudi-Arabia til en kristen TV-stasjon i utlandet. Han sa: «Det er av oss her i Saudi-Arabia som nå følger Isa al Masih». En annen innringer sa: «Vi har tusenvis av muslimer her i Europa som ønsker å få vite hvordan vi kan bli Jesu etterfølgere». I våre dager har vi muligheter som aldri før til å nå ut med det glade budskap via internett, ipod, mobiltelefon og annet bærbart mediautstyr. Global Media Outreach hadde i fjor hele 17 millioner mennesker som besøkte deres 91 evangeliske websider. Av disse var det 3 millioner som sa de hadde bestemt seg for å bli kristne, og ca sendte inn sitt navn og sin adresse så de kunne bli kontaktet av en av GMO sine 2000 internett-misjonærer. En menighet i Orlando, Florida prøver aktivt å finne 5000 internett-misjonærer som kan ta seg av forventet respons de regner med å få på mediasatsingen sin. Innen 2012 vil teknologifirma ha 16 satellitter i verdensrommet. Det vil gi alle jordas 6,5 milliarder mennesker mulighet til internett-tilgang, og de vil dermed være innenfor rekkevidde. Vi har virkelig muligheter for å gi evangeliet til alle folkeslag. Om vi til alt dette legger til det vi vet om vekkelsen i Kina og flere land i Sørøst-Asia, om den utrolige framgangen for Guds sak i mange afrikanske land, om vekkelsesbølger som har gått over Latin-Amerika og om det som har skjedd i Øst-Europa og innenfor den tidligere Sovjetunionen, ja, da kan vi tydelig se at Guds sak går fram med akselererende fart. Må Gud hjelpe oss at vi ikke er passive tilskuere til det Han gjør i dag, men aktive medarbeidere i Guds åkerland. Det er ikke tid for kun vedlikeholdsarbeid i nærmiljøet. Emil Brunner skal ha sagt at på samme måte som at ilden bare eksisterer ved å brenne, slik eksisterer Guds menighet bare ved å være engasjert i misjon. Jeg mener ikke å sette hjemmearbeidet opp mot arbeidet ute. De må gå hånd i hånd, men vi må vokte oss for nærsynthet. Vi trenger å løfte våre øyne og se høstmarkene i videste forstand. Misjon er ikke noe vi kan velge bort noe som bare angår andre. Det gjelder hver enkelt en av oss. Vi er kalt til å være med. Utfordringene er også mange: En regner med at ca. 500 millioner kristne i verden fremdeles ikke har sin egen bibel. I tillegg kommer 200 millioner kristne som ikke har en bibel på sitt morsmål befolkningsgrupper har ikke så mye som et eneste vers av Bibelen på sitt eget språk. Bare i Kina tror vi det er millioner troende uten en bibel. Alle disse utfordringene gjelder mangel på Guds ord. Som aldri før trengs det forbedere, givere og folk som er villig til å gå. Jesus har befalt oss å ta evangeliet til jordens ytterste ender. Det haster som aldri før, og vi har i dag uante muligheter. Er du villig til å la deg bruke av Ham? Vokser seg ut av lokalet En takk til trofaste støttepartnere. Og fokus på en positiv utbygging av INO Maniitsoq Kirke. Fokus på Grønland Tekst: Misjonskasserer Bjørn S. Olsen INFO: Som misjonskasserer for DFEF Grønlandsmisjonen vil jeg på denne måten takke alle privatpersoner, søstermisjoner og menigheter som fortsatt tenker på våre brødre og søstre i Maniitsoq og støtter deres arbeid med økonomiske midler. Det er flott å se at misjonsvennene stiller opp, også etter at misjonærene har forlatt misjonslandet. Dette blir en enda viktigere utfordring for oss som bevegelse i årene fremover. Som det fremkommer av misjonskvitteringene i DGB er ikke Grønlandsmisjonens konto den som samler inn mest penger i året, men det er heller ikke hensikten. Vi gleder oss over at menigheten i Maniistoq stort sett er selvdreven, også på det økonomiske plan. De midler som blir samlet inn gjennom Grønlandsmisjonen blir i hovedsak brukt til større prosjekt, hvor menigheten er avhengig av støtte utenfra. Hovedparten av disse prosjektene dreier seg om vedlikehold og utbedring av bygningsmassen. Det er fortsatt DFEF Stiftelsen i Norge som eier Missionshuset i Maniistoq, og som har ansvaret for å holde dette i god stand. Nå står vi overfor en ny utfordring, ettersom menigheten i Maniitsoq er i ferd med å vokse seg «ut av huset». Dette medfører at vi planlegger en viss utbygging. Vi har vært så heldig å motta et relativt stort beløp fra en privatperson til dette prosjektet, men trenger fortsatt mer penger for å kunne gjøre de endringer som skal til. Vi vil derfor også takke deg som leser dette og som har lyst til å være med på å velsigne menigheten i Grønland med økonomi til å utvide «teltpluggene». Din gave kan gis til bankkontonummer: Kampen mellom lys og mørke Etter at hun ga sitt litt til Gud, begynte hun å fortelle andre om hvordan Jesus hadde forandret livet hennes. Operasjon Mobiliseringsteamet i Bosnia hadde fått hjelp av noen ungdommer fra USA, og sammen planla de et program i det gamle amfiteateret i Dobrinja. Sammen ville de bringe noe nytt og annerledes til folk der, og planla leker, historier, håndarbeid, musikk og film. Før de begynte startet de med bønnevandring og inviterte samtidig folk til å komme. En av de som var med fortalte: En dame vi traff på gata var veldig interessert. Mens jeg snakket med henne kom en mann mot oss og spurte hva vi drev med. Jeg ga han en invitasjon og forklarte vennlig hva det dreide seg om. Før jeg var ferdig med første setningen, hoppet han rasende foran meg og sa: Jeg vet nøyaktig hvem du er! Jeg prøvde å si at han tok nok feil, men han gjentok flere ganger Jeg vet nøyaktig hvem du er! En av de andre i teamet så på meg, og vi skjønte at det var djevelen som snakket gjennom mannen. Så begynte han å rope til menneskene rundt oss at fordi folk der var muslimer, ville vi aldri lykkes i det vi gjorde. Han ba oss om å dra vekk derfra. Desto mer jeg prøvde å roe han ned, jo høyere ropte han. Tilslutt rev han invitasjonen ut av hånda mi, rev den i småbiter og kastet den sint på oss. Jeg må innrømme at jeg var veldig overrasket over denne slags oppførsel, folk i Bosnia er vanligvis veldig vennlige. Så gikk han vekk mens han sa til folk at de måtte ikke ta imot noe fra oss. Hjertet mitt slo ganske vilt, men jeg skjønte nå litt mer av den åndelige kampen vi sto i. Den følgende uken var ganske intens og vi følte kampen mellom mørke og lys ganske sterkt. Men vi visste at Jesus hadde allerede vunnet kampen for oss! Uka var veldig slitsom for oss alle på grunn av mange problemer som oppstod, men det var også en uke hvor Gud ble æret etter som folk begynte å tro! Zina (ikke hennes riktige navn) var en av de som bekjente sin tro på Jesus som sin Frelser. Etter at hun ga sitt litt til Gud, begynte hun å fortelle andre om hvordan Jesus hadde forandret livet hennes. Jeg fikk muligheten til å treffe henne et par ganger senere etter den uka. Dessverre døde hun et par måneder senere, men hun hadde visshet om evig liv! Etter begravelsen besøkte jeg familien, og ble gledelig overrasket over å høre hvordan Zina s nye liv hadde hatt en positiv innflytelse på hele familien. (Av sikkerhetsmessige årsaker må denne artikkelen ikke brukes på noen websider) nr. 2 februar 2010

18 spørsmål og power-point-presentasjon. De tok utgangspunkt i Noahs ark, og endte opp i en utfordring: Liv eller død valget er ditt! Menigheten ligger bare 15 minutters gange fra der vi bor, men den tilhører et annet område. De forskjellige områdene, som kan sammenlignes med små kommuner, har sine egne kommunemøter. Lokalet leies ut innimellom til kommunemøter og folk fra menigheten har lenge ønsket å trekke disse menneskene nærmere forsamlingen. I den forbindelse fikk et besøk fra Singapore stor betydning. Misjonærene Lisbeth og Harald Bjerkeng i Japan Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Misjonærfamilien Bjerkeng gjør en flott innsats ved bibeltrykkeriet Nytt Livs Lys. På samme tid er de aktive i en lokal menighet og har nød for å se mennesker frelst. - Johannes 3,16 forklarer menneskets verdi JAPAN: Misjonær Harald Bjerkeng har en praktisk tjeneste ved Nytt Livs Lys sitt trykkeri i Tokyo, men aktivt med i en åndelig tjeneste i en lokal menighet. Etter nyttår har Bjerkeng hatt travle dager ved trykkeriet. - I midten av januar var jeg involvert som operatør i trykkingen av kinesiske bibler. De første dagene etter nyttår hadde vi noen utfordringer med vannbalansen, men etter å ha skiftet noen valser og etterjustert går nå maskinene bedre. Papiret er dynamisk og oppfører seg på forskjellige måter avhengig av temperatur og luftfuktighet, så utfordringer er det hele tiden, sier Harald. Også Lisbeth er engasjert i arbeidet ved trykkeriet med computeren hjemmefra. - Mye av min tid går til å bringe og hente Sarah på skolen, og alt som følger med det. I tillegg har jeg den siste tiden fått anledning til å jobbe litt med å klargjøre en engelsk bibel for trykking, sier Lisbeth. 5-7 bekjente frelsen Ekteparet brenner også for å nå mennesker med evangeliet, og er aktive i en lokal menighet. - I menigheten er vi engasjert som ledere for hver vår søndagsskolegruppe. Lisbeth er med barna fra 2-6 år, som samles under talen. Harald er med å lede gruppen fra 12 år og oppover. De møtes en time før møtet begynner. Søndag 10. januar hadde denne gruppen ansvaret for dagens budskap. De hadde forberedt seg godt og presenterte budskapet gjennom drama, interaktive desember fikk vi for andre året på rad besøk av et team fra Campus Crusade for Christ, Singapore. Grunnen til at de velger å besøke vår menighet, er nok at det er et par misjonærfamilier fra denne organisasjonen i vår menighet. Teamet stod utenfor de store kjøpesentrene i området og delte ut traktater med DVDplater og invitasjoner til julefest for barn 23. desember og candle-light-service senere på kvelden. De arrangerte også en julefest to dager etter beregnet på folk i nærmiljøet og rundt 50 personer fra nabolaget tok imot invitasjonen. 5-7 av disse personene rakk opp hånden da innbydelsen til frelse ble gitt, forteller ekteparet. Gud elsker alle Lisbeth har fortsatt en samtalegruppe med flere japanske kvinner. - I høst startet vi opp et kurs om forelderoppgaven, med Bibelen som basis. Stemningen er god og engasjementet på topp hos deltakerne. Samtalene ender dog ofte i fortvilelse over at mange unge mennesker omkring dem ikke ser sin egen verdi og melder seg rett og slett ut av samfunnet. Foruroligende mange slutter på skolen og burer seg inne på rommet sitt. De går ikke ut av huset, og foreldrene bringer dem kun mat. Budskapet om at menneskets verdi er satt av Gud i Johannes 3, 16, og at deres verdi ikke beror på hvor mye de får til, er utrolig viktig her. Vår bønn er at vi må få lov til å så Guds ord inn i dem, at evangeliet blir gjort levende, slik at de igjen kan hjelpe andre rundt seg. At de kan tro på en Gud som ikke gir motløshets ånd, men krafts, kjærlighets og sindighets ånd. Som familie har de aktive dager, og spesielt barna har lange dager med skole og aktiviteter. - For Benjamin er sports- og musikkaktivitetene knyttet til skolen, noe som for inneværende termin vil si basketball og saksofon. Han kommer ikke hjem før ved 6-7 tiden om kvelden, og etter middag er det lekser og chatting med venner. Sarah på sin side, har vært uheldig å brukket kragebeinet. - På besøk hos venner fikk hun prøve noe som heter ripstick, og falt dessverre og slo seg kraftig. Siden har hun klaget på litt smerter i skulderen innimellom, og ikke beveget den ene armen. Vi trodde ikke det var brudd, men da smerten vedvarte tok vi henne til legen. Han kunne konstatere brudd og hun må derfor ta det med ro et par uker. Egentlig skulle hun sammen med noen venninner fra barnehagen begynt på en ballettskole, men det får vente litt. Husk på misjonærfamilien Bjerkeng i dine bønner og med dine gaver. Selv om de kanskje ikke står fremst i frontlinjen, har de fulgt kallet om å tjene Jesus i misjonen nr. 2 februar 2010

19 Fokus på Mexico Tekst: Misjonær Rose Høiland Foto: Stig-Espen Soleng Det har faktisk gått nesten ett år siden vi kom hjem til Norge. Tiden har gått fort, og det har vært en del omstillinger. Det at vi ikke har vært friske i denne perioden har ført til at ting har gått litt sakte, men vi har allikevel kunne føre arbeidet fremover og ta viktige avgjørelser. Arkivfoto: Fra et barnemøte. Mexico misjonen går fremover REVETAL: Vi har blant annet startet en forening og byttet menighet. Et eget styre er blitt opprettet. De som står med oss i dette styret er Reidar Gamst, Ellen Åse og Erling Thu. Alle går i Oasen på Solvoll. Foreningen støtter og driver arbeidet i Mexico. Å være misjonær er på en måte å være en katalysator På misjonskonferansen i Moss delte jeg litt om hvordan vi opplever vår rolle som misjonærer nå. Så lenge jeg har vært i Mexico har jeg sett på min jobb som misjonær som å være en slags katalysator, ikke motor slik de første misjonærene ofte måtte være. De gjorde alt selv, og måtte bygge opp alt fra bunnen av. Vi reiste ikke til et land uten kristne, men vi kom til et land som trengte forbilder, og et land hvor de kristne sliter med stor ressursmangel. Det er et stort land og det å skulle nå alle steder med evangeliet er krevende. Jeg tviler ikke på at menighetene der kan gjøre jobben selv, men det vil ta mye lengre tid. Jeg tror ikke tid er det vi har mest av. Som misjonærer er vi satt til å fremskynde Guds rike. Vi er satt til å fremskynde Jesu gjenkomst. Derfor er det så viktig med misjon. Det største endetidstegnet er at evangeliet skal forkynnes alle steder. Der mangler vi fremdeles mye. En måte vi ønsker å være med om dette er å være med å reise kristne ledere. Vi kan gi oppbakking og være med å se på mulighetene i det landet vi kommer til. Vi startet i Higueras de Abuya med menighetsarbeid. Det var flere meksikanere som ikke helt skjønte vitsen, for det å drive menighet i landsbyene var så vanskelig. Nå har flere og flere fått øynene opp for det vi gjør og de vil være med å bidra. Jeg håper og ber om at vi har kunnet være med å fremskynde en viktig prosess. Katalysator også i Norge? Tilbake i Norge håper jeg vi kan fortsette i denne misjonærrollen, som katalysatorer også her. Jeg tror vi tar med oss mye verdifullt fra det landet vi har bodd i. Som bevegelse trenger vi mennesker som ser ting fra nye sider og som ser muligheter der ingen har gjort det tidligere. En katalysator er et stoff som øker hastigheten på en kjemisk reaksjon. I overført betydning tenker jeg på at vi kan fremskynde eller øke hastigheten på de tingene som Gud har planlagt skal skje han som ønsker at alle mennesker skal bli frelst. Han som kalte dere skal gjøre det Det har nok vært mange odds imot oss. Vi startet ute med at Rino fikk store ryggproblemer og måtte hjem å operere. Han ble bra etter det selv om det har vært noen runder med vondt siden. Nå derimot er Rino igjen dårlig med en ny prolaps. Vi vet ikke helt hva som skjer videre i forhold til det, men å gi seg har egentlig aldri vært noe alternativ. Vi fikk et løfte da vi reiste ut: «Han som kalte dere. Han skal også gjøre det». Det ordet har fylt oss med en enorm tillit og det har vært et ord vi har kunnet hvile i. Derfor ser vi fremover uansett omstendigheter. Vi har fremdeles mange drømmer og vi kjenner nå at vi begynner å finne roen hjemme og kan bidra mer også her. Vi håper så snart Rino er frisk nok til det at vi både kan besøke menigheter og reise på en veldig etterlengtet og nødvendig tur til Mexico. Jeg satt med tårer i øynene over rapporter fra Mexico nå i jula. I en familie hvor vi har arbeidet veldig mye, og bedt mye om frelse for familiemedlemmer har nå flere av de blitt frelst. Faktisk er hele familien med. Gud er god. Rose Høiland Ny kontaktinformasjon: Misjon Mexico v/arnt Rino Høiland Ramskiveien Ramnes tlf mob Kasserer: Ellen Åse Thu Kongeveien Horten Kontonummerene er de samme: eller Klassikeren / Misjonshuset Sarpsborg 100 år del 5. Kilde: Jubileumsskrift: Misjonshuset 50 år, Forfatter: G. Iversen (redigert av redaktør Leif Frode Svendsen) Misjonshuset i Sarpsborg drev en tid utpostsøndagsskoler, hvor en tid 300 barn trofast møtte opp. Jubileum i Sarpsborg: Søndagsskoler med 300 barn I 1905 begynte forsamlingen sin søndagsskolevirksomhet i Bethel. Det var ikke store flokken ved starten, men etter som forsamlingen vokste økte antallet av barn. Da forsamlingen flyttet til sitt nye, store lokale i 1910 fikk de bedre arbeidsforhold også i søndagsskolen og søndag etter søndag samlet en stor flokk av barn med sine lærere om Guds ord. Det har ikke vært ført statistikk, så det er ikke mulig å føre noen tall, men det er mange gutter og jenter som gjennom disse 55 år har fått Guds ord. En stor flokk trofaste lærere og lærerinner har røktet sin oppgave med iver og troskap gjennom vekslende tider og kår. Hvis noen skulle ha sine navn på papiret måtte det være disse hverdagens helter, men det er ikke mulig å få dem med. Menighetens Herre kjenner alle og glemmer ingen; de vil få sin lønn av ham. Søndagsskolens første lærer og bestyrer var Johs. Andresen. Joel Kvist var også lærer i 1905 og stod som lærer og bestyrer til 1943 da han på grunn av sykdom måtte trekke seg tilbake. Axel Nilsen var også bestyrer i flere år. Alle disse er nå gått herfra for å være med Herren. Stefan Trøber var søndagsskolelærer og bestyrer i mange år. Han ble avløst av Josef Iversen. Rolf (Hansen) Nordhavn ble så bestyrer, etter ham ble Paul Iversen valgt, og i jubileumsåret fungerer Harry Nordhavn. OPPDRESSEDE BARN: Se få fine disse barna er kledd! Dette er en barnemusikk fra Misjonshusets tidligere år. Utpostsøndagsskoler Søndag 18. januar 1942 holdtes den første søndagsskoletime på lokalet Furheim på Hafslundsøy som ble tatt opp som utpostsøndagsskole. Allerede ved starten var mange barn møtt fram og den vesle salen som var leid for anledningen, ble snart for liten. Både den vesle salen og en stor sal måtte tas i bruk. Barnetallet er i jubileumsåret cirka 140 barn! Lærere ved starten var: Stefan Trøber, Einar Bakken og Josef Iversen. Lærere nå er: Esther Nordhavn, Inger Skulstad, Aud Skulstad, Hjørdis Berg, Elly Hagen, Heine Halvorsen, Rolf Nordhavn og Harry Nordhavn. I 1946 ble en søndagsskole startet på Sunnløkka. Den fikk sitt tilhold i lokalet Kilevold hvor den fremdeles holder til. Barnetallet vokste straks til cirka 160 og søndagsskolen har hele tiden vært omfattet med interesse og velvilje fra befolkningen. Festen til jul er noe av en folkefest. Lokalet er da så fullt som det er mulig å få det. For tiden er barnetallet cirka innskrevne. Det var Einar Johansen Bakken som tok opp arbeidet og han la hele sin sjel i det. Han døde i 1957 og Paul Iversen stod i spissen for arbeidet til etter nyttår For tiden er det tre lærere: Einar Bakkens sønn, Bjørn Bakken og Alf og Roger Andersen. De er i den lykkelige stilling å ha flere som har sluttet folkeskolen som fremdeles møter opp i søndagsskolen og man har en bibelklasse for dem. Det er juniorer i alderen år. Utpostvirksomhet Helt fra den første tid opptok forsamlingen evangelisk virke i distriktet omkring Sarpsborg. Av de steder som ble regelmessig besøkt var Bede en av de første. I 1914 ble fabrikkarbeider Karl Nilsen og hans hustru frelst og like etterpå kom August Andersen og hans hustru med. De deltok en tid blant indremisjonen, men ble snart overbevist av Guds ord om å la seg døpe som troende. Etter at de var blitt døpt begynte de, sammen med en eldre kvinne som var døpt tidligere, å ha møter i sine hjem. De hadde sitt åndelige hjem i Misjonshuset. Etter hvert økte tilslutningen til møtene deres og flere ble frelst, døpt i vann og de åndelige nådegavene kom i bruk i møtene. I den første tid holdtes møtene i private huser. Vinteren fikk de oppleve at en stor vekkelse brøt ut og hjemmene hvor møtene holdtes, kunne ikke romme dem som kom for å høre Evangeliet. Ved å ta ut en vegg fikk de i stand et stort rom som kunne gi plass til cirka 100 mennesker. Kveld etter kveld var det fullt av søkende mennesker. Det kom visstnok med nr. 2 februar 2010

20 frelsessøkende den vinteren. At ikke alle disse kom igjennom til bevisst liv i Gud er vel rimelig, men det ble en god tilvekst og flere av dem er virksomt med den dag i dag. Møter holdes søndag og flere kvelder i uken. Almar Evensen virket der det meste av vinteren. Karl Nilsen var den ledende bror og drivende kraft sammen med de andre venner. Han gikk hjem til Herren i En del av vennene sluttet seg til Filadelfiamenigheten, som nettopp var startet og det ble utpost til denne forsamlingen. Hobby Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK Terminal address: Husøyveien N-4262 AVALDSNES Manager/operator for Carten Shipping as Hafslundøy Allerede i den første tid ble det holdt møter på Hafslundøy. Foruten brødre i menigheten besøkte predikantene som virket i Misjonshuset stedet. Oskar Karlsen og Hartford hadde begge møter der en lengere tid og flere kom med og ble døpt. Stefan Trøber hadde ledelsen av møter i et lokale mens han bodde der. I krigsårene var det faste møter en og to ganger i uken. Møtene var godt besøkt og flere kom med og ble frelst og døpt. G. Iversen sammen med predikanter som besøkte Misjonshuset tjente som predikanter. Det ble også begynt å samle midler til lokalbygg, men etter krigen ble søkningen mindre og de som hadde sitt hjem i Misjonshuset, søkte til møtene i byen og det er enda ikke blitt aktuelt å bygge. Søndagsskolevirksomheten er en frukt av forsamlingens arbeide på Hafslundøy. Blant de som må nevnes i denne forbindelse er Anna og Asbjørn Olsen som åpnet sitt hjem for møtene. Vil du ha en bank som kjenner deg? Janne Larsen kunderådgiver Tlf Støtt med din menighetsannonse her! Kontakt redaktøren eller ekspedisjonen! Torsdag kl Søndag kl og Velkommen til Evangeliehuset i Stavanger Tirsdag kl : Bønn Fredag kl : Ungdomsmøte Søndag kl : Møte kl : Møte Velkommen til Betania, Kristiansand! ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Ta kontakt på telefon eller for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt leirarbeid gjennom hele sommeren. Utenom leirsesongen leies stedet ut til menighetsweekender, selskaper og konferanser/seminarer. Det er 50 sesongplasser for campingvogner, men her er det ventelister. Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping. leirsted - camping - leiligheter - hytter - rom kurs/konferanse selskap - kiosk Solstrand Camping Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal Telefon: Mobil: Faks: E-post: solstrand@dfef.no Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien Vedavågen Mobil: E-post: dgb@dfef.no leif.f@dfef.no DGB på nett: Ekspedisjon: Det Gode Budskap Skinneneveien Våle Kontakt: Tina Celand Tlf Fax: E-post: tina.celand@dfef.no Kontonr: Trykk: Hegland Trykk Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år. Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) DFEF i Norge Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien Våle Tlf Fax: E-post: mhu@dfef.no Konto: Misjonskalenderen: Konto: Konstituert Misjons- og Hjemmesekretær: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda Tistedal Telefon: Mobil: E-post: olsen@dfef.no Kontorsekretær: Tina Celand Gjelstadveien 16, 3178 Våle Mobil: E-post: tina.celand@dfef.no Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: werner@aasenchar.com nr. 2 februar 2010