VÅR OVERBEVISNING, VÅR HISTORIE, OG VÅRT ARBEID

Transkript

1 1 VÅR OVERBEVISNING, VÅR HISTORIE, OG VÅRT ARBEID 1 Vår overbevisning Vår overbevisning er hva det Nye Testamentet refererer til som troen. Judas 3 ber oss om å stride for troen, og 2 Timoteus 4:7 sier oss at apostelen Paulus bevarte troen. Troen som er felles for alle de troende (Tit. 1:4), vår kristne tro, består av vår tro angående Bibelen, Gud, Kristus, Kristi verk, evig frelse, og menigheten. Vi tror at Bibelens sekstiseks bøker er Guds hellige og ufeilbarlige Ord. Andre Timoteus 3:16 sier at, Hele Skriften er innåndet av Gud. Bibelen er selveste Guds pust og er guddommelig inspirert av Ham. Menneskene som skrev Bibelen talte fra Gud drevet av den Hellige Ånd (2 Pet. 1:21). Vi tror at Gud er treenig. Ordet treenig betyr tre-én. Bibelen erklærer ettertrykkelig at Gud er utvetydig én (5 Mos. 4:35, 39; Sal. 86:10; 1 Kor. 8:4; 1 Tim. 2:5), men den erklærer også at Gud som er én også er treenig. Han er en tre-én Gud Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd (Matt. 3:16-17; 28:19; 2 Kor. 13:14; Efe. 2:18; 3:14-16; Åpb. 1:4-5). Vår overbevisning er at Kristus er alt for oss. Bibelen åpenbarer at Kristus er den fullstendige Gud (Joh. 20:28; Rom. 9:5; Kol. 2:9) og det perfekte mennesket (Joh. 19:5; 1 Tim. 2:5), som innehar både guddommelighet og menneskelighet. Han er Skaperen (Heb. 1:10; Joh. 1:3), skapningen (Kol. 1:15b; Joh. 1:14), Faderen (Jes. 9:6; Joh. 14:9), Sønnen (Joh. 20:31; 1:34), Ånden (1 Kor. 15:45b; 2 Kor. 3.17), Gjenløseren (Joh. 1:29; 1 Pet. 2:24; Heb. 9:26, 28; 1 Pet. 1:18-19), Herren (Apg. 2:36; 10:36), Hodet over alle ting (Efe. 1:22), menighetens Hode (Kol. 1:28), og herrenes Herre og kongenes Konge (Åpb. 19:16). Dette er bare noen av aspektene til den uransakelig rike Kristus (Efe. 3:8), som er vår vidunderlige, grenseløse arvedel (Kol. 1:12). Vi tror på Kristi verk, som hovedsakelig inkluderer Hans inkarnasjon (Joh. 1:14), Hans menneskelige levesett (Joh. 6:38, 5:30), Hans korsfestelse for vår gjenløsning og kjøpet av menigheten (1 Pet. 2:24; Åpb. 5:9; Apg. 20:28), Hans oppstandelse for vår gjenfødelse og produksjon av menigheten (1 Pet. 1:3; Efe. 2:6), Hans himmelfart, der Han ble kronet med herlighet og ære (Heb. 2:9) og gitt til å være Hode over alle ting til menigheten (Efe. 1:22), og Hans andre komme som menighetens Brudgom, (Joh. 3:29; Åpb. 19:7) og som nasjonenes kongenes Konge (Åpb. 19:16). Vår overbevisning er at evig frelse er av nåde gjennom tro og ikke av gjerninger (Efe. 2:8). Når en person kontakter Kristus ved å omvende seg og vende seg til Gud (Apg. 2:38; 26:20), ved å tro seg inn i Kristus, som er å ta imot Kristus (Joh. 1:12-13), og ved å påkalle Herrens navn (Rom. 10:9-13), er han frelst. Straks vi tar imot Kristus ved å tro oss inn i Ham, blir vi Guds barn (Joh. 1:12), og vi har evig liv (Joh. 3:36). Nå som vi har evig liv er vi evig sikret og vil aldri gå fortapt (Joh. 10:28-29). Vår overbevisning er at menigheten er Kristi Kropp som er én (Efe. 4.4; 1:22-23). Denne Kroppen inkluderer alle som har trodd seg inn i Kristus. Som uttrykk for denne ene Kroppen møtes vi som menigheten på det stedet der vi bor. Bibelen viser oss mønsteret én by én menighet for uttrykket av den ene Kristi Kropp. De første kristne møttes i enhet, for eksempel som menigheten i Jerusalem (Apg. 8:1), menigheten i Antiokia (Apg. 13:1), menigheten i Kenkreæ (Rom. 16:1) og menigheten i Korint (1 Kor. 1:2). Menigheten i én gitt by består av alle de ekte troende i denne byen.

2 2 2 Vår historie Historien til de lokale menighetene i Norden er direkte knyttet til Guds hjertes ønske om å bygge Sin menighet (Matt. 16:18) som Kristi Kropp (Efe. 4:12) og å forberede Hans menighet som Kristi Brud (Åpb. 19:7; 21:2) slik at Hans rike kan komme på jorden (Matt. 6:10) og Han kan bli uttrykt i herlighet for evig (Matt. 6:13). På grunn av menighetens forfall gjennom historien, virket Herren gjennom Sine trofaste hellige for å gjenopprette mange av de kostelige sannhetene i Bibelen, samt det skikkelige menighetslivet som er i henhold til Hans opprinnelige intensjon. På 1500-tallet reiste Herren opp Martin Luther for å gjenopprette sannheten angående rettferdiggjørelse ved tro. Luther var modig som stod for den tapte sannheten om at mennesket ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus (Gal. 3:11; Rom. 1:17). På 1700-tallet begynte herrnhuterne under lederskap av Zinzendorf å praktisere menighetslivet. Dette markerte en begynnelse på gjenopprettelsen av det skikkelige menighetslivet. På tallet reiste Herren opp brødrene (the Brethren) i England under ledelse av John Nelson Darby. Gjennom disse brødrene ble Bibelen en åpen bok, og deres praktisering av menighetslivet var en stor forbedring. På grunn av at menigheten var blitt så død, reiste Herren opp andre hellige for å åpne opp temaet: Kristus som vårt indre liv. Han reise også opp evangelister for å forkynne evangeliet i mange land. På begynnelsen av tallet hadde mange avgjørende sannheter og praksiser blitt gjenopprettet, men det skikkelige menighetslivet hadde ennå ikke blitt gjenopprettet på en fullstendig måte. Deretter reiste Herren opp praktiseringen av det skikkelige menighetslivet i Kina, hovedsakelig ledet av Watchman Nee. De lokale menighetene som ble reist opp av Herren møttes på den unike enhets grunn, som er den unike Kristi Kropps enhet, som blir holdt og uttrykt av hver lokal menighet på dens lokale sted (Åpb. 1:11). De hellige i disse menighetene oppdaget hvor godt og herlig det er for brødre å bo sammen i enhet (Sal. 133:1), og de nøt den enhetens velsignelse som var tilsagt, velsignelsen av liv (Sal. 133:3). Gjenopprettelsen av den unike enhet og menighetens virkelighet ble spredt til det fjerne Østen, til USA og deretter til de andre bebodde verdensdelene, hovedsakelig gjennom tjenesten til Watchman Nee s medarbeider Witness Lee. De første lokale menigheter i USA ble etablert i New York og i San Francisco i 1958 og deretter i Los Angeles i 1962 da grupper av brødre på disse stedene begynte å møte som menigheten ved å stå på Kristi Kropps unike enhets grunn. Per 1995 var det omtrent førtini lokale menigheter i Afrika, ett tusen ett hundre og seksten i Asia, to hundre og nitti fem i Nord- Amerika og fire hundre og tretti fire i Sør-Amerika, det vil si litt over to tusen menigheter over hele verden utenom Kina og Europa. Bare i Kina finnes et meget stort antall lokale menigheter, men p.g.a. den politiske situasjonen har vi ikke tilgang på offisiell statistikk. Her i Europa, inklusiv Øst-Europa med Russland, finnes i dag (år 2007) ca. 230 lokale menigheter. 3 Vårt arbeid Menighetenes arbeid er å utføre Guds økonomi. Guds økonomi er tydelig åpenbart i Bibelen (Efe. 1:10; 3:9; 1 Tim. 1:4; 1 Kor. 9:17; Efe. 3:2; Kol. 1:25). Det greske ordet oikonomia, satt sammen av de to ordene oikos og nomos, kan oversettes som økonomi, dispensering (utdeling) eller forvalterskap. Oikos betyr hus og nomos betyr lov. Guds økonomi er Hans

3 3 husholdningsadministrasjon, Hans plan, for å dispensere Seg Selv inn i Sitt utvalgte og gjenløste folk, slik at Han kan ha en husholdning, menigheten, til å uttrykke Seg gjennom. Paulus sa at han var en forvalter i Guds hus (1 Kor. 4:1; Efe. 3.2), som var betrodd ansvaret med å dispensere Kristi uransakelige rikdommer til nasjonene (Efe. 3:8) for å produsere menigheten som fylden av Kristus (Efe. 1:23). Apostelen Peter sier oss at alle de troende er forvaltere av Guds økonomi som skal dispensere Kristus som Guds mangfoldige nåde til Guds husholdning (1 Pet. 4:10). Bibelen åpenbarer hva som er den Gud-ordinerte måten å praktisere Hans nytestamentlige økonomi på. Herren ønsker å gjenopprette den skikkelige erfaringen av Kristus som vårt liv samt den skikkelige tjenesten, inkludert praktiseringen av forkynnelsen av evangeliet og de kristne møtene. Dette vil gi Ham full mulighet til å dispensere Seg Selv med alle Sine rikdommer inn i vårt vesen slik at Han kan gjøre kjent Sin mangfoldige visdom gjennom menigheten (Efe. 3:10), og produsere menigheten som Guds mesterverk, som er Guds vise utstilling av alt hva Kristus er (Efe. 2:10). 3.1 Morgenvekkelse og daglig overvinning Den skikkelige erfaringen av Kristus som vårt liv begynner med en oppvekkelse hver morgen og fortsetter med overvinning hver dag (Ordspr. 4:18; Klag. 3:22-24; Sal. 119: ). Det kristne livet må ha en morgengry, en ny start, for hver dag. Når vi står opp tidlig om morgenen, burde vi ikke aller først være opptatt med masse ting, men derimot kontakte Herren gjennom å be over noen få vers i Bibelen ved å spise og fordøye dem (Jer. 15:16; Matt. 4:4). En slik kontakt med Herren resulterer i at vi blir fornyet gjennom dagen (2 Kor. 4:16). Når vi blir fornyet hver dag og har Herrens nærvær (Matt. 28:20), vil vi spontant leve et overvinnende liv (Åpb. 2:7, 11, 17, 26; 3:5, 12, 21; 12:11). 3.2 Tjene i henhold til den Gud-ordinerte måten Kontakte mennesker Vår tjeneste på den Gud-ordinerte måten består hovedsakelig av to ting: å ta kontakt med mennesker, samt profetering. Vår tjeneste i å kontakte mennesker er gjennom å forkynne evangeliet til ikke-troende (Mark. 16:15; Matt. 28:19), å være hyrde og å mate de nye troende (Joh. 21:15-17) og å undervise og fullkommengjøre alle de troende (Apg. 20:20, 27, 31; Efe. 4:12; Kol. 1:28). Den Gud-ordinerte måten å spre evangeliet på er å følge Herrens mønster med å besøke mennesker. Etter Adams fall, besøkte Herren ham (1 Mos. 3:8-9). Da Israels barn var i slaveri i Egypt, kom Herren ned for å besøke dem og sette dem fri fra Faraos tyranni (2 Mos. 3:8). Herren Jesus kom inn i verden for å frelse syndere (1 Tim. 1:15). Han besøkte Sakkeus for å frelse ham dynamisk (Luk. 19:1-10). Han besøkte den samaritanske kvinnen slik at hun kunne drikke av Ham som det levende vann (Joh. 4:3-15). Herren besøkte Marta og Marias hjem (Luk. 10:38-39) samt Simon den spedalskes hus (Matt. 26:6). Han utførte også Sin tjeneste hovedsakelig gjennom å besøke folk. Han sendte de sytti ut for å gå til hver by og søke fredens sønner (Luk. 10:1-6), og Han bad Sine disipler om å gå ut i all verden og forkynne evangeliet for hele skapelsen (Mark. 16:15). De troende har blitt pålagt å gjøre alle nasjoner til disipler ved å døpe dem inn i den Treenige Gud (Matt. 28:19). På grunn av Herrens eksempel og Hans oppdrag til de troende, praktiserer vi å besøke folk med evangeliet for å gi dem en mulighet til å ta imot frelse gjennom dispensering av den Treenige Gud og på den måten bli overført fra Satans rike og inn i Guds rike (Kol. 1:13).

4 4 Etter at vi har besøkt folk med evangeliet og har ledet dem til frelse, praktiserer vi å være hyrde for dem og gi dem mat i deres hjem som Herrens lam (Joh. 21:15). Å være hyrde betyr å ha omsorg på en generell måte mens å gi mat betyr å ha omsorg på en spesiell måte. Vi praktiserer også å undervise sannheten i små gruppemøter, slik at alle de troende i henhold til Bibelen kan vite hva slags liv Gud vil at de skal leve (Apg. 20:20, 27, 31). Til slutt vil de nye troende gjennom en slik praksis bli fullkommengjort for å praktisere den samme tjeneste med å forkynne, være hyrde, mate, undervise og fullkommengjøre (Efe. 4:12) Profetering for oppbyggelse av menigheten Å profetere betyr ikke bare å forutsi eller fortelle men mye mer å tale for Herren og å tale ut Herren for å forsyne andre med Kristus. Dette er den høyeste åndelige gave, den mest utmerkede gave (1 Kor. 14:1, 12). Likevel kan hver troende profetere én etter én (v. 31). Første Korinter 14 oppmuntrer oss til å ønske inderlig å profetere, dette fordi profetering bygger opp menigheten (vv. 3-5). Derfor, hver gang vi kommer til menighetsmøte bør vi forberede oss med det som vi har fått av Herren enten gjennom vår erfaring av Ham eller gjennom vår nytelse av Hans Ord. I møtet må vi så oppøve vår ånd og bruke vårt sinn til å tale det vi har forberedt, for Herrens herlighet og for de andre troendes oppbyggelse (v. 26). 3.3 Den bibelske måten å avholde møter på Den Gud-ordinerte måten å avholde kristne møter på er primært i de troendes hjem. Fra pinsedagen av ble de troende ledet av Ånden til å møtes i hjemmene sine. Apostelgjerningene 2:46 sier oss at de troende møttes fra hus til hus, eller i henhold til hus, som betyr at det var møter i alle hjemmene. I henhold til Apostelgjerningene 2:46 og 5:42 forkynte de troende evangeliet, underviste sannheten, brøt brødet for å minnes Herren, og bad i hjemmene sine. Apostelgjerningene 12:12 sier oss at Peter, etter at han ble satt fri fra fengslet, dro til Marias hus der det var et betydelig antall samlet som bad. At de troende møtes i hjemmene sine er den unike måten å bygge opp menigheten på. Apostelgjerningene 9:31 sier at menigheten over hele Judea, Galilea, og Samaria nå hadde fred og ble oppbygget. I løpet av kort tid ble de tidlige menighetene bygget opp gjennom praktiseringen av hjemmemøter. Vi trenger å samarbeide med Herren for å ha hjemmemøter med våre familiemedlemmer og med andre i små grupper for å nyte Den Hellige Ånds fellesskap (2 Kor. 13:14). Bibelen sier oss at det kun trengs to eller tre for å holde et kristent møte, og at hvis disse to eller tre samles i Herrens navn, er Han midt i blant dem (Matt. 18:20). Hvor vidunderlig det er at vi kan nyte vår vidunderlige treenige Guds dispensering for oppbyggingen av Hans menighet mens vi møtes i hjemmene våre med et lite antall! De troende må også fra tid til annen ha store møter i større møtelokaler etter hvert som behovet melder seg. Første Korinter 14:23 refererer til hele menigheten som kommer sammen på ett sted. Selv disse store møtene må være møter i gjensidighet der alle de fremmøtte fungerer ved å dele med de andre de rikdommene av Kristus som de har erfart. Første Korinter 14:26 indikerer at vi bør ha noe av Kristus å dele med andre for å bygge opp menigheten hver gang vi kommer sammen. Ved siden av menighetsmøtene har man også tjenestemøter. I disse tjenestemøtene taler én eller flere av de begavede lemmene mens de andre lytter.

5 Tjenestemøter kan være for å frelse ikke-troende (Apg. 2:14-21; 3:11-26; 10:34-46) eller for fullkommengjøring av de hellige i menigheten for oppbyggelse av Kristi Kropp (Efe. 4:11-12; Apg. 20:7; 28:23; 30-31). Vi må koordinere med Herren for å tilegne oss den Gud-ordinerte måten å praktisere Hans økonomi på. Hvis vi blir Hans trofaste forvaltere gjennom å erfare, nyte, uttrykke og dispensere Ham, vil Gud ha alle muligheter til å dispensere Seg Selv inn i Sitt utvalgte og gjenløste folk. Vi trenger å dispensere denne nytbare Kristus ved å gå ut med evangeliet for å besøke mennesker og ved å ha møter i hjemmene våre. Mens vi forkynner evangeliet til hele den bebodde delen av verden (Matt. 24:14), og mens menigheten blir bygget i, gjennom og basert på hjemmemøtene ved dispenseringen av den Treenige Gud inn i oss, vil Herren få Seg den levende Kroppen som er Hans hjertes inderlige ønske. Og denne Kroppen vil bli Hans Brud som bringer Ham tilbake. Mens vi nyter Kristus og følger etter Ham som vårt unike mål (Fil. 3:14) for å vinne Ham og for å bli funnet i Ham (Fil. 3:8-9), er vår bønn den samme som apostelen Johannes bønn på slutten av Åpenbaringsboken, den siste bønnen i Bibelen Kom, Herre Jesus! (Åpb. 22:20). 5