Årsrapport med årsregnskap Årsmelding Formålsparagrafen 5. På vei mot fagsertifikat 6. Kompetanse gir verdiskapning 7

Transkript

1 Årsrapport med Årsregnskap 2008

2 Årsrapport med årsregnskap 2008 INNHOLD SIDE Årsmelding Formålsparagrafen 5 På vei mot fagsertifikat 6 Kompetanse gir verdiskapning 7 Agderforskning satser 8 Holder seg flytende 10 Teknologiutvikling 12 Styrets beretning 14 Resultatregnskap 19 Balanse 20 Kontantstrømanalyse 22 Noter 23 Revisjonsberetning 33 Styre og administrasjon 34 3

3 ÅRSMELDING 2008 Siste halvdel av 2008 var en vanskelig periode for alle med investeringer i finansmarkedene. Det er en mager trøst at mange av de store fondene har fått en hardere medfart enn Kompetansefondet. Vi har fortsatt en relativt stor fri egenkapital fordi styret over tid har bygget opp et stort bufferfond, men vi er avhengig av en positiv avkastning på investeringene fremover for å kunne bevilge midler til nye prosjekter. I dagens situasjon må vi ha lov til å glede oss over at vi klarte å realisere store avkastninger i de gode årene, hvilket gjorde det mulig å bruke store midler på viktige satsinger som universitetsbygging og utvikling av forskningen ved Sørlandet sykehus. Det ser nå ut til at verden befinner seg i en dypere økonomisk og finansiell krise enn kanskje noen gang tidligere. Man må dessverre igjen konstatere at de økonomiske ekspertene er langt flinkere til å etterforklare enn til å forutsi. Fagøkonomene ved de mest kjente universitetene i verden har vært forsiktige med å uttale seg både når det gjelder forklaringer på krisen og, som rimelig kan være, utsiktene for nye oppgangstider. I mange kretser kan det registreres en svekket tro på markedsøkonomiens evne til å helbrede seg selv, og det er grunn til å tro at det vil bli skrevet mange nye lærebøker i makroøkonomi om noen år. Den globale økonomiske situasjonen stiller næringsliv, regjeringer, offentlig sektor for øvrig og ikke minst enkeltindivider overfor store prøvelser. Og selv om det i skrivende stund er usikkert om bunnen av lavkonjunkturen er nådd, er det allikevel en del positive elementer å se. Først og fremst er det gledelig å kunne konstatere at kriseforståelsen har nådd inn i til toppnivået i alle de store økonomiene i verden, og innsatsene i form av aktiv motkonjunkturpolitikk ser ut til å være større enn noen gang tidligere. Det er i tillegg en økt forståelse for nødvendigheten av aktivt samarbeid både nasjonalt og internasjonalt for å motvirke nedgangstidene. Vi vil trolig se nye samarbeidskonstellasjoner på mange områder i tiden som kommer. På det lokale plan tror jeg at Sørlandets Kompetansefond vil spille en viktig rolle i tiden fremover. Det er blitt stadig tydeligere at kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren i all bærekraftig utvikling, og ved å samordne våre midler med nye nasjonale og regionale tiltakspakker, vil vi kunne bidra i betydelig grad til sikring av arbeidsplasser og gode levekår, som jo er de overordnede målene for vår institusjon. Bjørn Fjellstad, daglig leder FORMÅLSPARAGRAFEN STIFTELSENS FORMÅL ER Å BIDRA TIL KOMPETANSEHEVING I VEST-AGDER TIL SIKRING OG ETABLERING AV ARBEIDSPLASSER OG GODE LEVEKÅR, HERUNDER BIDRA TIL UTVIKLING AV UNIVERSITETET PÅ SØRLANDET. MED KOMPETANSE MENES EVNEN TIL Å ETABLERE OG ANVENDE KUNNSKAP TIL PRAKTISKE FORMÅL. INSTITUSJONENE SOM MOTTAR STØTTE MÅ UTVIKLE KUNNSKAP PÅ HØYSKOLE-/UNIVERSITETSNIVÅ, TIL NYTTE FOR INSTITUSJONENS EGEN UTVIKLING OG/ELLER LOKALT NÆRINGSLIV OG/ELLER LOKALFORVALTNINGEN. MED INSTITUSJON MENES OFFENTLIGE ELLER PRIVATE FORSKNINGS-/UTDANNINGSINSTITUSJONER, KOMMUNER, OFFENTLIGE OG PRIVATE FORETAK. 4 5

4 PÅ VEI MOT FAGSERTIFIKAT KOMPETANSE GIR VERDISKAPNING National Oilwell Varco (NOV) har over 200 serviceingeniører i Norge, og planlegger å ansette flere i årene som kommer. Kursing og sertifisering av serviceingeniørene er viktig for å være konkurransedyktig. Senter for forretningssystemer (SFS) skal gjøre UiA nasjonalt anerkjent for innovativ undervisning. Dette gir studentene et fortrinn i konkurransen på arbeidsmarkedet. Nærings- og arbeidslivet får samtidig arbeidskraft som behersker den teknologien og de systemer som virksomhetene bruker. National Oilwell Varco er verdensledende innen salg, design, fabrikasjon og ferdigstillelse av systemer og produkter til olje- og gassindustrien. Selskapet er en internasjonal anerkjent leverandør av innovative, høyteknologiske løsninger med mer enn ansatte fordelt på over 50 land. I Norge er det 2700 medarbeidere. NOV har i løpet av få år vokst til å bli Kristiansands største private arbeidsplass. NOV er en del av NODE-klyngen på Sørlandet. NODE-bedriftene er verdensledende innen drilling, laste/losse/ forankringsutstyr og aktiv hiv-kompenserte kraner. Ingeniører fra NOV reiser over hele verden og utfører vedlikehold, reparasjoner og innstalleringer på mange ulike oljeinstallasjoner. NOV ønsker å være ledende på innovasjon og utvikling, både her i Kristiansand, i Norge og ellers i verden. Kompetanseheving er i så måte en viktig del for å oppnå denne målsetningen. Konkurransen innen offshoreindustrien blir stadig hardere, og både eiere, kunder og myndigheter stiller større krav til så vel sikkerhet som kompetanse. Mange av NOV sine ingeniører har lang fartstid innen yrket, men har likevel et behov for å heve kompetansen på sine fagområder. Behovet for økt kompetanse og videreutdanning er en naturlig følge av målsetningen om ekspansjon og posisjon som verdensledende innen fagområdet. Kompetansehevingen blir gjennomført gjennom samarbeidet med Sørlandets Kompetansefond. Kompetansemidler er brukt til opplæring og fagsertifisering av en stadig økende andel serviceingeniører. Kompetansehevingen medvirker til at fagarbeiderne fra vår del av landet fortsetter å fremstå som de beste i bransjen. NOV mener at dette vil bidra til å sikre flere arbeidsplasser i landsdelen i et langsiktig perspektiv, og ikke minst at NOV beholder posisjonen som ledende innen sitt fagfelt. Forretningssystemer er en viktig livsnerve i moderne selskaper og i forvaltningen. De har blitt viktige for en effektiv ledelse og for verdiskapningen i konkurransedyktige bedriftsrelasjoner. Samtidig ser man at mindre selskaper har langt fra tilstrekkelig kompetanse i bruken av slike systemer. Næringslivet og forvaltningen opplever at det er vanskelig å skaffe seg kompetanse på anvendelser av forretningssystemer. Det er spesielt koblingen mellom kompetanse innen økonomi-administrasjon og anvendelse av forretningssystemer som er vanskelig å skaffe. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har etablert et senter for forretningssystemer som en strategisk satsing. Denne satsingen er etter modell av - og i samarbeid med - Handelshögskolan ved Universitetet i Göteborg. Sørlandets Kompetansefond støtter denne satsingen. SFS har to hovedaktiviteter. Den ene er at senteret skal utvikle kursmoduler for opplæring i bruk av moderne forretningssystemer. Senteret har allerede stått for innslag i en rekke kurs på studiene i økonomi og informasjonssystemer. Det arbeides med utvikling av en case-bedrift som kan brukes som eksempelbedrift i mange forskjellige kurs. Det er inngått avtaler med en rekke systemleverandører og en konsulentbedrift. Det tas sikte på å inngå partneravtaler med noen utvalgte bedrifter som er avanserte brukere av forretningssystemer. Den andre aktiviteten er at senteret bygger seg opp til et kompetansesenter på innføring og bruk av forretningssystemer. Senteret skal være en naturlig møteplass for næringsliv og forvaltning om IT-relaterte temaer. SFS har allerede deltatt i prosjekter i to lokale bedrifter. Senteret er engasjert i forskning på flere temaer knyttet til innføring og bruk av forretningssystemer. Resultatene så langt har vært publisert i flere internasjonale forskningstidsskrift og blitt presentert på internasjonale vitenskapelige konferanser. Tre stipendiater har begynt PhD-studier med problemstillinger knyttet til senteret. Det er dannet et nettverk av tilsvarende sentre, SANTE, hvor Universitetet i Göteborg utgjør noden. UiA er partner i dette nettverket. 6 7

5 AGDERFORSKNING SATSER Gjennom flere tiår har Agderforskning vært opptatt av levekårene på Sørlandet. De siste fem årene har forholdet mellom likestilling og levekår kommet stadig mer i fokus. Det begynte med rapporten Surt liv på det blide Sørland i Siden kom en bred spørreundersøkelse. De siste årene har forskerne arbeidet for å komme nærmere svaret på spørsmålet: Hva skyldes det at Agderfylkene - år etter år - kommer så dårlig ut på Statistisk sentralbyrås indekser for levekårsproblemer og likestilling i kommunene? I tillegg har man vært bekymret over at litt for mange unge egder ikke kommer seg ordentlig inn på utdannings- og arbeidsmarkedet. En ny rapport ser på hvorfor Agder kommer dårlig ut på indeksen over levekårsproblemer. Hovedårsaken til det dårlige utfallet er den høye andelen uførepensjonister i mange av våre kommuner. I tillegg går relativt mange også på attføring. Flere teorier er sentrale for å forklare situasjonen. En av dem er mange kvinners til-og-fra forhold til arbeidslivet. En annen at det er en høyere aksept for uføretrygd i Agder. En annen rapport ser på de unge marginaliserte i Agder, de som står i fare for å havne utenfor arbeidslivet og kanskje ende i den relativt store gruppen av unge uførepensjonister på Sørlandet. Begge rapportene er utført innen rammen av prosjektet Levekår i Vest-Agder. Prosjektet er finansiert av Kompetansefondet. Uutnyttede ressurser Norge går nå inn i noen år med redusert press i arbeidsmarkedet, men på sikt vil alderssammensetningen i befolkningen gi et økt press for å få flere hender i arbeid. I Agder har man lav sysselsetting blant kvinner, og mange av de sysselsatte har korte deltidsjobber. Mange yngre er utenfor arbeidsmarkedet. Dette er en problemsituasjon som kan vris til en fordel: Sørlandet har større uutnyttede arbeidskraftressurser enn de fleste andre steder i landet. Agderforskning har planer om et større forskningsprogram med dette perspektivet. Sørlandets Kompetansefond ønsker å støtte opp under denne satsingen. Det nyopprettede Likestillingssenteret på Agder peker seg ut som en viktig samarbeidspartner. Et knippe av forskerne ved Agderforsknings velferdsgruppe: (F.v.) Adm.dir. Anne Halvorsen, Ann Christin Nilsen, Trond S. Mydland, Hanne Cecilie Jensen og gruppeleder Nina Jentoft. May-Linda Magnussen, Dag Ellingsen, Arild Vangstad og Helge Hernes var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Jon-Petter Thorsen 8 9

6 HOLDER SEG FLYTENDE Drøye to års drift og snart fire hundre tusen besøkende det er gode tall for Sørlandsbadet i Lyngdal. Sørlandsbadet bidrar til bedre levekår og sikrer arbeidsplasser i regionen. Samtidig bidrar samarbeidet med andre reiselivsbedrifter til at tilreisende og fastboende får et bredere opplevelsestilbud. Sørlandsbadet ble etablert i 2007 i et samarbeid mellom privat næring og offentlig sektor. Vest-Agder Fylkeskommune og Lyngdal kommune eier selve badeanlegget, som også gir plass til private bedrifter som driver kafe, butikk, spa og fysioterapi. Både gjennom sine ca. 35 ansatte og ikke minst gjennom ringvirkninger for handel og reiseliv, er Sørlandsbadet med på å sikre arbeidsplasser i en sterkt konkurranseutsatt bransje. På Sørlandsbadet kan de besøkende benytte seg av bølgebasseng, strømkanal, boblebad og sklier. Idrettsbassenget er godkjent for nasjonale stevner. I tillegg til svømming og vannlek, er det spa med ulike velværekonsepter, manuellterapi, fysioterapi, treningssaler og apparater, og tilbud om god og riktig mat. Det allsidige tilbudet blir benyttet av fastboende og tilreisende i alle aldre. Sørlandsbadet bidrar med dette til å bedre levevilkårene for innbyggerne i regionen. Større enn seg selv Et krav til synlighet i markedet for små aktører er å bli større enn seg selv. Sørlandsbadet og tre reiselivsbedrifter i nabokommunen Lindesnes har inngått et formelt samarbeidsprosjekt under navnet Sydspissen Familieopplevelser. Barnas dyrepark, Vikingland Spangereid, Lindesnes fyr og Sørlandsbadet har som mål å kunne gi et godt og bredt tilbud til barnefamilier. Målgruppen er tilreisende innen en radius på et par timers kjøretur, og fellesnevneren er at alle tilbyr noe de besøkende kan oppleve sammen som familie. To av bedriftene er typiske gründerbedrifter og uten støtte fra Sørlandets Kompetansefond mener deltakerne i prosjektet at det ikke hadde vært mulig å gjennomføre en god prosess rundt etablering av samarbeidet. Samarbeid omkring annonsering og produktpakker bidrar til å gjøre markedsføringen enklere og synligheten bedre. Bedriftene i samarbeidet har stor tro på at folk i større grad enn før velger å reise mer i eget nærområde nå som folk er litt mer forsiktige med privatøkonomien. Foto: Sørlandsbadet Sørlandsbadet rike opplevelsesmuligheter gir bedre levekår på Sørlandet

7 TEKNOLOGIUTVIKLING Elkem Solar AS ble etablert som et prosjekt i 2001 med målsetning om å utvikle en produksjonsmetode for rensing av silisium til solcelleproduksjon som var billigere og mer miljøvennlig enn den tradisjonelle Siemensprosessen. Elkem har i 30 år arbeidet med videreutvikling av renseprosesser for silisium. I perioden 1980 til midt på 90-tallet var det forventet en kraftig økning i salg av solceller. Oljeselskap og andre som jobbet i energisektoren tok kontakt med Elkem for å utvikle et billigere silisium til sin solcelleproduksjon. Den forventede økning i etterspørselen etter solceller fant imidlertid ikke sted før århundreskiftet. Elkem bestemte seg derfor for å videreutvikle renseprosessene for silisium innenfor egen virksomhet Elkem Solar ble etablert. I Elkem Solar sin forskning er det viktig å forstå hvordan silisium fra egen produksjon oppfører seg i alle deler av verdikjeden for solceller. Dette inkluderer også oppkobling i moduler og i siste instans energiforsyningen. Så langt har denne utviklingen skjedd sammen med potensielle kunder og forskningsmiljøer utenfor Agder, og begrenset seg til celleproduksjon. Nå bygges det opp kompetanse på moduler og mot sluttbruker ved UiA i samarbeid med Elkem Solar. De 2 første PhD-studentene er på plass, og sollaboratoriet ved den nye campusen er under planlegging. De første testpanel er også overlevert fra Elkem Solar og skal inngå i de nevnte doktorgradsstudier. Midler fra Sørlandets Kompetansefond har gjort Elkem Solar i stand til å bygge et egnet laboratorium for studie av størkningsprosesser. En testovn er kjøpt inn og skal installeres på Fiskå i april Testovnen er et viktig bidrag i den videre utvikling av Elkem Solars produkt, og det forventes også et regionalt samarbeid i videreutvikling av ovnsteknologien. Dette gjør det mulig å teste lovende konsepter med store potensialer. En viktig partner i utviklingsarbeidet er det nye teknologisk naturvitenskaplige forskningsinstituttet Teknova. Samarbeidet mellom UiA, Teknova og Kompetansefondet er en viktig del av kompetanseutviklingen for Elkem Solar og regionen. Kompetansefondet gav i 2006 et tilsagn om 25 millioner kroner til denne satsningen. Elkem Solars produksjonsanlegg på Fiskå. Foto: Tore Jonssen, Media Service 12 13

8 STYRETS BERETNING OM VIRKSOMHETEN I 2008 Formål og bakgrunn Sørlandets Kompetansefond er en stiftelse med formål å bidra til kompetanseheving i Vest-Agder til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår. Stiftelsen har som en av sine hovedoppgaver å bidra til utvikling av Universitetet i Agder. Stiftelsen er opprettet av samtlige kommuner i Vest-Agder (15 i tallet), som ved etableringen donerte til sammen aksjer i Agder Energi AS for å sikre at verdier som er bygget opp i Vest-Agder Energiverk, skal kunne tjene innbyggerne i fylket på lang sikt. Styre og administrasjon Stiftelsen har et styre på sju personer med personlige vararepresentanter. Det har vært avholdt seks styremøter i Vararepresentanter har møtt ved tre av styremøtene. Administrasjonen har bestått av daglig leder Bjørn Fjellstad, sekretær Benedicte Jørgensen (60 % stilling), kontorleder Ingebjørg Borgemyr (svangerskapspermisjon fra ), Åge Daniel Lie, vikar i kontorlederstilling fra og kommunikasjonsrådgiver Hans Christen Knævelsrud. Kontorlederstillingen og kommunikasjonsrådgiverstillingen er felles med Cultiva, og kostnadene fordeles 50/50. I tillegg har Cultiva og Sørlandets Kompetansefond i fellesskap hatt Mette Fossan fra Trainee Sør i perioden til Kompetansefondet er samlokalisert med Cultiva i Kjøita 42, Kristiansand. Arbeidsmiljøet i stiftelsen anses å være godt. Sykefraværet utgjør 25 dager (4,0 %). Det har ikke vært skader eller ulykker i løpet av året. I stiftelsens ulike organer er kjønnsfordelingen som følger: Kvinner Menn Totalt Administrasjonen 2 (40 %) 3 (60 %) 5 Styret 3 (43 %) 4 (57 %) 7 Rådsforsamlingen 4 (27 %) 11 (73 %) 15 Rådsforsamlingen består av ordførerne i stifterkommunene i Vest-Agder. Grunnkapital Stiftelsens grunnkapital bestod ved stiftelsen av B-aksjer i Agder Energi AS. Etter salg av aksjene er stiftelsens grunnkapital fastsatt til kr 517 mill. Styret viser til nærmere omtale av grunnkapital og skatt i notene 7 og 11 til årsregnskapet. I henhold til stiftelsens vedtekter skal fondets grunnkapital hvert år tillegges et beløp som er tilstrekkelig til at fondet opprettholder sin realverdi. Årets avsetning til tilleggskapital er kr 21,4 mill. basert på en stigning i konsumprisindeksen på 3,8 % i Selskapets bokførte egenkapital pr fordeler seg dermed på: Grunnkapital kr Tilleggskapital kr Justert grunnkapital kr Annen egenkapital kr Sum egenkapital kr Stiftelsen påvirker ikke det ytre miljø

9 Kapitalsammensetningen har utviklet seg som følger: Utviklingen i prosjektbevilgninger og annen egenkapital er som følger: Millioner kroner Millioner kroner Markedsført portefølje Justert grunnkapital Fri egenkapital Prosjektbevilgning Avsatt til annen egenkapital Utdeling av midler i 2008 Økonomi Netto avkastning av kapital for 2008 er kr Driftskostnadene beløp seg til kr Dette gir et resultat før utdelinger på kr , som er disponert som følger: Utdelinger av midler i henhold til stiftelsens formål kr Avsatt til tilleggskapital kr Overført til annen egenkapital kr Sum disponert kr Basert på stiftelsens egenkapitalbase er forutsetningene om fortsatt drift til stede. Styret mener at årsregnskapet gir en rettvisende oversikt over utvikling og resultat av stiftelsens virksomhet og stilling. Stiftelsen driver ikke med forsknings- og utviklingsarbeid i egen regi. Sørlandets Kompetansefond mottok i alt 141 søknader om prosjektstøtte i 2008 som er en nedgang på ca. 20 søknader i forhold til de siste 2 årene. Hovedsøknadsfristen var 31. august På styremøte 8. desember 2008 ble det gjort vedtak om ikke å foreta noen bevilgninger eller støtte til konkrete prosjekter på grunn av den økonomiske situasjonen i stiftelsen. Enkelte søknader på spesielt presserende prosjekter var blitt innvilget tidligere på administrativ fullmakt, eller på styremøter tidligere i året. Det er bevilget netto prosjektstøtte på i alt kr i Stiftelsens prosjektstøtte fordeler seg som følger: Maritim sektor - mektatronikk 0 prosjekter 0 0 % Prosessindustri - materialteknologi 0 prosjekter 0 0 % IKT/Bredbånd 1 prosjekter % Opplevelsesøkonomi 6 prosjekter % Levekår 10 prosjekter % Høgskole og forskning 3 prosjekter % Diverse prosjekter 5 prosjekter % Årets bevilgninger til kompetanseprosjekter brutto % Tilbakeføring av prosjekter Årets bevilgninger til kompetanseprosjekter netto

10 Resultatregnskap Kapitalforvaltning Det er ikke gjort endringer i kapitalforvaltningsstrategi eller valg av forvaltere i 2008, bortsett fra at det er foretatt et salg av alle andeler i hedgefondet Nordic Hedge som forvaltes av WarrenWicklund Fondsforvaltning AS. Regnskapsmessig avkastning på midler til forvaltning utgjør -9 % for Avkastningen er preget av de store verdireduksjonene som har vært særlig i aksje- og eiendomsmarkedet. I forhold til hvilke verdifall som har vært generelt i markedet, har likevel stiftelsens avkastning vært på et akseptabelt nivå. Stiftelsens investeringer i norske og utenlandske aksjer utgjorde pr ca. 16 % av porteføljen til forvaltning, og vil til enhver tid være utsatt for endringer i markedsverdi. I perioden etter balansedagen har aksjemarkedene fortsatt vært preget av store svingninger, men retningen har ikke vært så entydig negativ som i Styret mener det er utarbeidet forsvarlige rutiner og intern kontroll for stiftelsens forvaltning av midler. Finansiell risiko Stiftelsens eksponering mot finansiell risiko gjelder forvaltningen av stiftelsens midler. Markedsrisikoen er hovedsakelig knyttet til renterisiko på investeringer i rentepapirer og markedsrisiko på investeringene i aksjer. Kurstap i porteføljen ved en stigning på 1 % i rentenivået er anslått til ca. kr 10,4 mill. Stiftelsens aksjeportefølje utgjør ca. 16 % av totalporteføljen. En kursnedgang på 20 % vil medføre et tap på ca. kr 23 mill. Stiftelsen er utsatt for kredittrisiko knyttet til utstedere av obligasjonslån. Tapsrisikoen anses for å være lav. Kompetansefondet har god likviditet. Kristiansand, den 14. april 2009 Note Driftsinntekter og driftskostnader Avkastning av kapital Inntekter av finansielle eiendeler Renteinntekter Aksjeutbytte Gevinst ved realisasjon av finansielle eiendeler Urealisert gevinst og reversering av urealisert tap Annen finansinntekt Sum inntekter av finansielle eiendeler Kostnader vedrørende finansielle eiendeler Annen rentekostnad Tap ved realisasjon av finansielle eiendeler Annen finanskostnad Urealisert tap og reversering av urealisert gevinst Sum kostnader vedrørende finansielle eiendeler Sum avkastning av kapital Lønnskostnader m.m Avskrivning på driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Resultat før utdelinger Utdeling av midler i henhold til stiftelsens formål Magne Dåstøl Åse Marie Bue Bjørg Aase Sørensen Styreleder Nestleder Sigmund Kroslid Hege Skjeie Per Sigurd Sørensen Årsoverskudd (Årsunderskudd) Overføringer 7 Avsatt til tilleggskapital Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer Olaf Stalsberg Bjørn Fjellstad Daglig leder 18 19

11 Balanse Note Eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler 5 Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Sum varige driftsmidler Finansielle driftsmidler 4 Investeringer i aksjer og andeler Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer 9,11 Andre fordringer Sum fordringer Markedsbaserte verdipapirer 6 Aksjer og aksjefond Obligasjoner og fond Sum markedsbaserte papirer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Note Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt kapital 7 Grunnkapital Tilleggskapital Sum innskutt kapital Opptjent egenkapital 7,12 Annen egenkapital Sum opptjent kapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skattetrekk og andre trekk Vedtatte utdelinger, ikke utbetalt Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Kristiansand, den 14. april 2009 Sum eiendeler Magne Dåstøl Åse Marie Bue Bjørg Aase Sørensen Styrets leder Styremedlem Styremedlem Sigmund Kroslid Hege Skjeie Per Sigurd Sørensen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Olaf Stalsberg Styremedlem Bjørn Fjellstad Daglig leder 20 21

12 Kontantstrømanalyse Årsresultat før utdelinger Utbetalte utdelinger i henhold til stiftelsens formål Ordinære avskrivninger /+ Urealisert gevinst/tap finansielle omløpsmidler Tilført fra årets virksomhet /- debitorer og kreditorer /- Endring andre tidsavgrensninger A Netto likviditetsendring fra driften Investeringer i varige driftsmidler /- Endring i finansielle investeringer B Netto likviditetsendring fra investeringer Innbetalt til grunnkapital 0 0 C Netto likviditetsendring fra finansiering 0 0 A+B+C Netto endring likvider gjennom året Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Noter NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av Regnskapsprinsippene beskrives nedenfor. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Enkelte poster er vurdert etter andre prinsipper og redegjøres for nedenfor. Finansielle anleggsmidler Investeringer i obligasjoner og andre rentebærende papirer som er ment å holdes til forfall, klassifiseres som finansielt anleggsmiddel i regnskapet og bokføres til anskaffelseskost. Overkurs/underkurs på anskaffelsestidspunktet periodiseres og fordeles over resterende løpetid. Periodisert overkurs/underkurs resultatføres løpende som finanskostnad/finansinntekt. Investeringer i aksjer og andre selskaper bokføres etter kostmetoden. Finansielle omløpsmidler Investeringer i aksjer, obligasjoner, andeler i fond som er børsnoterte og som inngår i en handelsportefølje, vurderes til virkelig verdi. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende. Bankinnskudd, kontanter o.l. Bankinnskudd, kontanter o.l. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Utdeling av midler i henhold til stiftelsens formål Vedtatte utdelinger som ikke er utbetalt på balansetidspunktet, føres som kortsiktig gjeld i regnskapet. NOTE 2 LØNNSKOSTNAD, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE m.m. Lønnskostnad Lønn inkl. styrehonorar Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall ansatte 4 3 Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har en ordning som tilfredsstiller kravene i denne loven. Ytelser til ledende personer Daglig Styret leder Lønn Pensjonskostnader Kompensasjon av skattekostnad ved pensjonsgodtgjørelse Annen godtgjørelse Annen godtgjørelse er hovedsakelig knyttet til styrehonorarer fra selskaper som daglig leder er pålagt å representere stiftelsens interesser i

13 Sikkerhetslån og sikkerhetsstillelse til fordel for: Lån Sikkerhetsstillelse Ansatte, medlemmer av styret og rådsforsamlingen 0 0 Nærstående til medlemmer av styret og rådsforsamlingen 0 0 Revisor Godtgjørelse til Deloitte AS og samarbeidende selskaper for revisjon utgjør i 2008 kr eksklusive merverdiavgift. Godtgjørelse for revisjonsrelaterte tjenester i 2008 utgjør kr eksklusive merverdiavgift. NOTE 3 BANKINNSKUDD Av bankinnskudd utgjør kr bundne skattetrekksmidler. NOTE 4 INVESTERINGER I FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Aksjer og andeler Kostpris Bokført verdi SåkornInvest Sør AS Aksjer Skagerak Venture Capital 1 KS (2) Andeler Skagerak Venture Capital 1 (GP) KS (2) Andeler Skagerak Seed Capital II KS (4) Andeler Skagerak Seed Capital (GP) II KS (4) Andeler Fjord Invest Sør Vest AS (3) Aksjer Sørlandets Etablererfond AS (3) Aksjer Pareto Eiendomsinvest II AS Aksjer Pareto Eiendomsinvest II KS Andeler Hyllinge Invest AS Aksjer Krip AS Aksjer Brynsalléen 6 KS Andeler Logistikkbygg AS Aksjer Pareto Handels- og Logistikkbygg AS Aksjer Pareto Handels- og Logistikkbygg KS Andeler Festningsveien 2 AS Aksjer Festningsveien 2 KS Andeler Pareto Eiendomsinvest Nordic AS Aksjer Handelseiendom II AS Aksjer Northern Logistic Property AS Aksjer Fornebu Eiendom Holding AS Aksjer Fornebu Eiendom Holding IS Andeler Kragsgate Eiendom III AS Aksjer Kragsgate Eiendom III IS Andeler Forus Kontorbygg AS Aksjer Boligeiendom Berlin AS Aksjer Nordenergie Renewables AS Aksjer Carnegie Fastighetsfond Sverige AB (1) Aksjer Carnegie Fastighetsfond AB (1) Aksjer Sum aksjer og andeler Andre fordringer Kostpris Bokført verdi Logistikkbygg AS Lån Forus Kontorbygg AS Lån Handelseiendom II AS Lån Carnegie Fastighetsfond (1) Lån Sum andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler (1) Stiftelsen har forpliktet seg til å investere totalt NOK i Carnegie Fastighetsfond AB, som er et eiendomsfond i Sverige. Forventet innbetalingstid på investeringen er knyttet sammen med fondets gradvise investeringer i det svenske eiendomsmarkedet. Investeringens innbetalinger vil bli fordelt over maksimalt tre år. Investeringen er fordelt på aksjer i investeringsselskapet, aksjer i fondet og ansvarlig lån til fondet. Investeringen er valutasikret ved kjøp av valuta på termin. (2) Stiftelsen har tegnet seg for en investering i venturefondet Skagerak Venture Capital på totalt NOK Fondet er organisert som et kommandittselskap. Pr var 41 % av investeringen innbetalt som kommandittkapital. (3) Stiftelsen har vedtatt en investering på inntil NOK i et pre såkornfond. Sørlandets Etablererfond AS ble stiftet i november 2007, og 10 % av kapitalen er innbetalt. Stiftelsen har også tegnet seg for en investering på NOK i Fjord Invest Sør Vest AS. Av tegningsbeløpet er 10 % innbetalt som aksjekapital. (4) Stiftelsen har tegnet seg for NOK i Skagerak Seed Capital II. Per var 10 % innbetalt. NOTE 5 VARIGE DRIFTSMIDLER Kontorutstyr, Kunst inventar m.m. Sum Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang Anskaffelseskost pr Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi pr Årets avskrivninger Økonomisk levetid Avskrivningsplan 3-7 år Lineær 24 25

14 NOTE 6 MARKEDSBASERTE VERDIPAPIRER Obligasjoner Pålydende Kostpris Bokført verdi Markedsverdi Stat og statsgaranti Kommune / fylkeskommune Finans Industri Sum obligasjoner Fond Kostpris Bokført verdi Markedsverdi Pareto Høyrente Pareto Kreditt Storebrand Global Obligasjon AS Storebrand Likviditet Storebrand Obligasjon Warren Wicklund Likviditet Sum fond Sum obligasjoner og fond Investering i aksjer/aksjefond Antall aksjer Kostpris Bokført verdi Markedsverdi Acergy Austevoll Seafood Bonheur BWG Homes DOF Ekornes Farstad Shipping Komplett Lerøy Seafood Group Norsk Hydro Odfjell A-aksjer Orkla Prosafe Production Prosafe SalMar Seadrill Ltd Solstad Offshore Sparebanken Møre Sparebanken Nord-Norge StatoilHydro TGS Nopec Geophysical Wilh.Wilhelmsen A-aksjer Yara International Sum aksjer Andeler i aksjefond Antall andeler Kostpris Bokført verdi Markedsverdi Carnegie Worldwide etisk Carnegie Medical Carnegie Aksje Norge V Delphi Verden Sum aksjefond Sum aksjer og aksjefond

15 NOTE 7 EGENKAPITAL NOTE 8 UTDELING AV MIDLER I HENHOLD TIL STIFTELSENS FORMÅL Grunn- Justering Tilleggs- Annen kapital grunnkapital kapital egenkapital Sum Egenkapital Årets endring i egenkapital: Årets avsetning til tilleggskapital Årets resultat Egenkapital Innmeldt grunnkapital ved stiftelse, kr , ble formelt registrert som stiftelsens grunnkapital basert på den informasjon man hadde på registreringstidspunktet for stiftelsen. I tillegg er grunnkapitalen justert med kr som følge av endelig oppgjør av salget av aksjene i Agder Energi AS. Vi viser til kommentarer om skatt i note 11. SØKER PROSJEKT 2008 MARITIM SEKTOR / MEKATRONIKK 0 PROSESSINDUSTRI - MATERIALTEKNOLOGI 0 Kompetansesenter for eforvaltning Listerportalen IKT/BREDBÅND Dyreparken Utvikling AS, FEE, Valero ASEco Vitensenter Folkeuniversitetet Lister Reiselivsstudium Kvinesdal Vekst Studietur Trøndelag Egenregi Lokal MOTION Egenregi Foresight 2 Opplevelse Egenregi Progress AS (MOTION) OPPLEVELSESØKONOMI Agder Vitenskapsakademi Kompetansepriser Agderforskning VRI Agder Agderforskning Utvikling av prosjektsøknad til NFR Farsund Næringsselskap AS Konferanse om FoU i Listerregionen Oxford Research AS Evaluering av internasjonaliseringslab UiA, Centre for European Studies TenkeTank Agder Universitetet i Agder Internasjonal forskerkonferanse Global Health Universitetet i Agder Internasjonal forskerkonferanse Universitetet i Agder Teaching Better Mathematics Universitetet i Agder Praxis Helse og Omsorg HØYSKOLE OG FORSKNING BI Kristiansand Styrekurs II BI Kristiansand Lessons from Cote d Azur Mandal Kommune Tillitsprosjektet LEVEKÅR

16 SØKER PROSJEKT 2008 Egenregi Samarbeid stiftelser og sparebanker Blue Planet Skalldyrkonferansen First LEGO League Agder FL turnering Stiftelsen Punkt Punkt Seminar DIVERSE Årets bevilgninger til kompetanseprosjekter brutto Tilbakeføring av ikke benyttede bevilgninger fra tidligere år Årets bevilgninger til kompetanseprosjekter netto Rest, ikke utbetalte bevilgninger fra Rest, ikke utbetalte bevilgninger fra Rest, ikke utbetalte bevilgninger fra Rest, ikke utbetalte bevilgninger fra Rest, ikke utbetalte bevilgninger fra Rest, ikke utbetalte bevilgninger fra Rest, ikke utbetalte bevilgninger fra Sum avsetning vedtatte utdelinger, ikke utbetalt NOTE 9 ANDRE FORDRINGER Andre fordringer består av følgende: Opptjente, ikke forfalte renter Forhåndsbetalt skatt, se note Påløpt, ikke utbetalt aksjeutbytte Øvrige fordringer Sum NOTE 10 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Posten andre driftskostnader består av: Lokalkostnader Datautstyr, inventar, småanskaffelser Fremmede ytelser Kontorrekvisita, trykksaker, telefon, porto Møtekostnader Reisekostnader Annonsering, markedsføring Diverse kostnader Sum

17 NOTE 11 SKATT Stiftelsen ble ilignet skatt på et tilleggsvederlag knyttet til salg av aksjer i Agder Energi mottatt i Stiftelsen har vært uenig i skattleggingen, og påklaget vedtaket. Stiftelsens klage ble ikke etterkommet. De selgende kommunene har også blitt ilignet skatt på tilsvarende tilleggsvederlag og har gått til sak mot Staten for å få korrigert dette vedtaket. I november 2008 tapte kommunene saken. Kommunene anket saken inn for Høyesterett, men saken er nektet opptatt i Høyesterett fordi man mener den ikke har prinsipiell betydning. Dermed har ikke kommunene noen ankemulighet og dommen i Lagmannsretten er rettskraftig. Grunnlaget for Kompetansefondets sak er vesentlig annerledes, og vi har en opsjon om å føre vår sak videre i rettssystemet. Advokatfirma Selmer anbefaler at vi avventer Høyesteretts avgjørelse i en liknende sak som gjelder Hurtigruten. Ilignet skatt på kr inklusive renter er derfor i regnskapet for 2008 videreført som en skattefordring. Revisjonsberetning NOTE 12 VALUTASIKRING Stiftelsen benytter seg av valutaterminkontrakter til å sikre enkelte investeringer i utenlandske verdipapirer og verdipapirfond mot valutatap

18 Administrasjon Besøksadresse: Kjøita 42 Postadresse: Postboks 183, 4664 Kristiansand Sentralbord: Faks: E-post: Bjørn Fjellstad daglig leder Åge Daniel Lie kontorleder (vikar fra ) Benedicte Jørgensen administrasjonssekretær Hans C. Knævelsrud kommunikasjonsrådgiver Ingebjørg Borgemyr kontorleder (permisjon fra ) Styret Magne Dåstøl (leder) Åse Marie Bue (nestleder) Sigmund Kroslid Per Sigurd Sørensen Hege Skjeie Olaf Stalsberg Bjørg Aase Sørensen 34

19 STIFTELSEN SØRLANDETS KOMPETANSEFOND Besøksadresse: Kjøita 42 Postadresse: Postboks 183, 4664 Kristiansand Sentralbord: Faks: E-post: post@kompetansefond.com Foto: Terje Rakke, Nordic Life