Landsverneplan for helsesektoren - HØRINGSUTKAST. BYGNING Adm. Lokaler. Bygnings- og eiendomsdata. Sammendrag bygningsbeskrivelse

Transkript

1 BYGNING Adm. Lokaler GAB nr: Gnr/bnr: 42/190 Oppført: Staten ved Herman Wedel Major ( ) Arkitekt: Heinrich Ernst Schirmer. ( ) Regulering: Sykehus Uregulert: null Annet vern: Gul liste. Tidl. adm. fredet som statens anlegg. Nesten samtlige av bygningene av bygningene fra de tre første utbyggingsfasene på Gaustad har et tilnærmet likt materialpreg i fasadene; rødbrun teglstein som i de eldre årgangene er håndbanket, og i de nyere har et mer maskinelt preg. I de to første utbyggingsfasene har samtlige bygninger også saltak, men taktekkingen varierer i dag. Materialpreget og saltakene er således de to viktigste sammenbindende elementene i hovedparten av anlegget. Første byggetrinn holdes også sammen av den symmetriske planen, som likevel har noen små men viktige brudd, noen opprinnelige, mens enkelte er tilkommet senere, som følge av til- eller ombygging. Bygning G03 (tidligere Bm) ligger i den sørvestre delen av sykehusområdet og er én av de seks opprinnelige pasientbygningene, nå den midtre (på det som var mannesiden) og i direkte forbindelse med tårnbygningen. I likhet med de andre pasientbygningene er takene tekket med skifer, og har fått fjernet alle pipene på taket (to deflektorer fremtrer som piper). Den deler også de andre samtidige pasientbygningenes karakteristiske trappegavler som vender inn mot områdets midtakse, mens de ytre kortsidene er preget av to sekskantete tårn. En overtekket gang, lukket mot øst, åpen mot vest, fører til nabobygningen G06 (tidligere Cm). På østsiden står denne bygningen i direkte forbindelse med tårnbygningen med en gangforbindelse i to etasjer, den underste etasjen i mur, den 2. smekrere og kledt med platemateriale. I en slags kjelleretasje er den en gjennomkjøringsmulighet inn til anlegget (opprinnelig var det bare én etasje i denne fløyen). På nordsiden er et relativt stort tilbygg i to etasjer (opprinnelig var det bare et mindre utbygg i én etasje her). Innvendig er autentisiteten relativt lav, men en del antatt originalutstyr som for eksempel dører er i behold. Hovedtrekket i den innvendige planen er relativt autentisk, men en del endringer har også funnet sted: Som i alle pasientbygningene vest for midtaksen løper korridoren i begge etasjer på nordsiden, mens sykerommene (nå kontorer) vender mot sør og fellesrommet mot sør og vest. Loftet ble forøvrig benyttet til lagring av pasientenes tøy. I kjelleren er det hvelvede rom (opprinnelig til oppbevaring av grønnsaker), og på loftet er det noen rester igjen av oppbevaringsanordningene for pasientenes tøy. I dag er det et titall bygninger igjen fra asylets åpning i 1855, dessuten overbygde gangforbindelser og rester av murer. Bygning G03 er én av de gjenværende pasientbygningene, tidligere kalt Bm og spesielt tiltenkt "rolige Mænd af 2den Forpleining"(1896). Siden åpningen har denne gjennomgått flere ombygninger og funksjonsendringer, men disse er ikke systematisk kartlagt og vi kjenner heller ikke nøyaktig bygningens opprinnelige indre struktur. Til dette formål skulle det trenges en mer omfattende kildegransking og/eller bygningsarkeologisk undersøkelse. Bygningens ytre kjenner vi derimot relativt godt, med unntak for de elementer som nå stort sett er borte, for eksempel luftegårder, priveter og parkarrangementer. En større endring fra senere tid er gangforbindelsen til tårnbygningen som fikk lagt på én etasje på 1950-tallet. ekategori: Formålet er å bevare bygning G03 som en helse- og arkitekturhistorisk viktig del av sykehusanlegget på Gaustad og som eksempel på pasientbygning fra den første utbyggingen på 1850-tallet. et skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre dører og vinduer, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Bygningen som rommet avdeling B, menn (Go3) har stor helsehistorisk verdi som et sentralt element i landets første statlige sinnssykasyl og betydelig symbolverdi knyttet til det offentlige engasjementet i helsesektoren. Som del av sykehusplanen speiler bygningen datidens tenkning om sykdom og helbredelse, men er også et sosialhistorisk dokument hvor pasientens plassering og miljø til dels var avhengig av plassen på samfunnsstigen. Da H.E. Schirmer hørte til den første generasjonen utdannede arkitekter i landet, og var én av de første med sosiale bygg som spesialitet, er bygningen også et betydelig arkitekturhistorisk kulturminne, i tillegg til at den i seg selv, og som del av et større miljø, har store estetiske kvaliteter. et omfatter bygningens eksteriør og og opprinnelige/eldre deler av interiøret. eklasse 1, fredning

2 BYGNING Adm. Lokaler Sett fra sør-vest. Foto: Arild S. Johnsen, Aker US. Sett fra nord-vest Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Side 2

3 BYGNING Akuttpsykiatrisk avd. B 21, GAB nr: Gnr/bnr: 42/179 Oppført: Arkitekt: Regulering: Statens bygge- og eiendomsdirektorat Sofus Haugen. Sykehus Uregulert: null Annet vern: Tomt på Gul liste. Teglforblendet bygning i halvannen etasje med bred plateslått gesims, flatt tak, entasjes sidefløy i vinkel talls modernisme. Hovedfløy med inntrukket sokkel i malt betong, vekslende med smale liggende enrams vinduer og større stående, oljete utgangsdører i sør. Hovedetasje med løpende vindusrekke over teglmur, stående enrams, oljet, blindfelt med brunbeist supanel. Side fløy med teglforblendet fasade, parvis stilte enramsoljete vinduer, inntrukket i veggliv. I dag er det et titall bygninger igjen fra åpningen i 1855, dessuten overbygde gangforbindelser og rester av murer. På 1920-tallet tilkom fem større bygninger som del av en utvidelses- og moderniseringprosess og på 1960-tallet fire nye med tidels tidsspesifikke mål for øynene. G21 fra 1963 er den éne av to identiske pasientbygningene som blir oppført i denne perioden (den andre, lengst nord på sykehusområdet, er nå solgt ut av helseforetaket). Bygningen har gjennomgått mindre ombygninger og funksjonsendringer, men disse er ikke systematisk kartlagt. ekategori: Formålet er å bevare bygning (G21) som en helse- og arkitekturhistorisk viktig del av sykehusanlegget på Gaustad og som et eksempel på en pasientbygning fra utbygningsfasen på 1960-tallet. et skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige dører og vinduer, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Gaustad gjennomgikk en tredje utbyggingsfase i tiårsperioden ca Akuttpsykiatrisk avdeling fra 1963 har betydelig helsehistorisk verdi som eksempel på en pasientbygning fra perioden. Intensjonen om å følge opp tilpassingen av mer uformelle bygninger til H.E. Schirmers symmetriske 1850-tallsanlegg har betydelig arkitekturhistorisk interesse. Bygningen har også verdi som del av et samlet sykehusanlegg med store miljømessige kvaliteter. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Foto: A. Johnsen, Aker US. Akuttpsykiatrisk avd., vestfasade. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg.

4 BYGNING Akuttpsykiatrisk avd. B 21, Bygning 21 eksteriør fra SV. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Side 2

5 BYGNING Alderspsykiatrisk avd. GAB nr: Gnr/bnr: 42/190 Oppført: Arkitekt: Regulering: Staten. Kristian Biong. Sykehus Regulert: null Annet vern: Tomt på Gul liste Teglmurt bygning i to etasjer på høy sokkel, upusset, trefløyet stump U-formet grunnplan, saltak med liten vipp, gavler med kraftig gesimsprofil, kvaderimiterende hjørnelisener, detaljer i smijern og hogget stein. Nyklassisistisk formspråk. Takløft med pedimentformet gavl hovedfasade. Paviljongformete utbygg med utgang terreng mot øst og vest i sørfasade. Sidefløyer med balkong 2 etasje og veranda med trapp til terreng mot nord. Sprossedelte stående vinduer i flukt med veggliv, markert sålbenk, lavere vinduer i 2. etasje og gavler. Kobbhus med saltak mot øst, sør og vest sørside. Risalitter med sidetrapper mot gårdsromsrom. Sokkel forblendet med hogget granitt og bruddstein. Nyere inngangsparti i glass, rammeverk blålakkert, postmoderne. I dag er det et titall bygninger igjen på Gaustad fra åpningen i 1855, dessuten overbygde gangforbindelser og rester av murer. På 1920-tallet tilkom fem større bygninger som del av en utvidelses- og moderniseringprosess. G19 fra 1922 er én av de gjenværende pasientbygningene, tidligere kalt F og spesielt tiltenkt "urolige kvinner" (Det er blitt fremholdt at dette var første gang Gaustad fikk avdelinger som var spesielt bygd og innredet for dette formål). Siden åpningen har G19 gjennomgått ombygninger og funksjonsendringer, men disse er ikke systematisk kartlagt, men til forskjell fra de eldre bygningene er kildesituasjon mht tegninger og beskrivelser god for denne. Bygningen benyttes i dag til alderspsykiatrisk avdeling, en pasientkategori som opprinnelig ikke hadde egne bygninger på Gaustad. ekategori: Formålet er å bevare bygning G19 som en helse- og arkitekturhistorisk viktig del av sykehusanlegget på Gaustad og som et viktig eksempel på en pasientbygning fra utbygningsfasen på 1920-tallet. et skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige dører og vinduer, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Bygning G19, tidligere avdeling F, for urolige kvinner, har stor helsehistorisk verdi som en viktig brikke i moderniseringen av landets førende statlige psykiatriske sykehus. I beskrivelsen av avdeling F (og søsterbygningen G, "for urolige menn") fremholdes at dette var første gang Gaustad fikk avdelinger som var spesielt bygd og innredet for dette formål, basert på det såkalte vaktsalsprinsippet med saler for 8 personer, og med mellomvegger med vinduer for å lette oversikten. Som en av 1920-tallsbygningene har G19 betydelige arkitektoniske kvaliteter og ikke minst ved måten som store store volumer er blitt innføyd i terrenget på. Forsøket på å tilpasse Kristian Biongs mer uformelle 1920-tallsanlegg, hvor epidemibygningen er et sentralt element, til H.E. Schirmers symmetriske 1850-tallsanlegg har betydelig arkitekturhistorisk interesse. Bygningen har også verdi som del av et samlet sykehusanlegg med store miljømessige kvaliteter. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Alderspsykiatrisk avd. sett fra sørvest. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Alderspsykiatrisk sett fra nordvest. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg.

6 BYGNING Alderspsykiatrisk avd. Bygg 19 sett fra nord-øst. Foto: A. Johnsen, Aker US. Plantegning 1. etasje. Side 2

7 BYGNING Arken, G29 GAB nr: Gnr/bnr: 42/178 Oppført: Staten Arkitekt: V. Nordan (?) Sykehus Regulering: Regulert: s Dato De to pasientvillaene som ble oppført var begge pastisjer på Schirmers opprinnelige arkitektur, toetasjes teglsteinsbygninger med granittsokkel og det karakteristiske trappegavlmotivet (på Arken er trappegavlen også repetert i mindre format over hovedinngangen mot nord). Forskjellen ligger kanskje fremst i den tilnærmet kvadratiske grunnformen, det relativt lave pyramidetaket, og at det er en annen vindustype: krysspostvinduer. Autentisiteten er relativt høy utvendig, noe lavere innvendig. Bygningen er i dag en del av et lite bygningsmiljø, og har i dag fått en eksponert posisjon like ved innkjørselen til det nye Rikshospitalet. I dag er det et titall bygninger igjen fra åpningen i 1855, dessuten overbygde gangforbindelser og rester av murer. På 1920-tallet tilkom fem større bygninger som del av en utvidelses- og moderniseringprosess på Gaustad, men også to privatfinansierte pasientvillaer. Dette var et besynderlig fenomen sett med moderne øyne, men er på sett og vis en fortsettelse av det privilegiessystem som pasientene på Am og Ak kunne ta del i. Formuende pasienter kunne bo i egne villaer og sykehuset overtok bygningene da pasienten døde. Bergvillaen, Arken (G29) er én av de to pasientvillaene som ble oppført på Gaustad, tiltenkt en mannlig pasient. Bygningen skulle ifølge en kontrakt med Socialdepartementet bli statens eiendom ved pasienten død (inntraff 1927). Siden byggingen har villaen gjennomgått ombygninger og funksjonsendringer, men disse er ikke systematisk kartlagt. I 1932 fungert villaen som bolig for åtte velfungerende kvinnelige pasienter. I dag fungerer Arken også som bolig for mindre grupper, i viss grad slik de gamle koloniene var planlagt å fungere. ekategori: Formålet er å bevare privatboligen Arken (G29) som en helse- og arkitekturhistorisk viktig del av sykehusanlegget på Gaustad og som et eksempel på hvordan en formuende pasient på begynnelsen av 1900-tallet kunne innrette seg. et skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre dører og vinduer, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Privatboligen Arken (G29) har betydelig sosial- og helsehistorisk verdi og reflekterer hvordan pasientens posisjon, også innenfor rammen av det offentlige helsevesenet, kunne være avhengig av plassen på samfunnsstigen helt opp på tallet. Bygningen har også viss arkitekturhistorisk interesse som eksempel på tilpasning til Schirmers arkitektur fra tallet, og estetiske kvaliteter som del av et større miljø. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Arken sett fra sørøst. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Bislag sett fra nordvest. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg.

8 BYGNING BK, Døve-avsnittet GAB nr: Gnr/bnr: 42/190 Oppført: Arkitekt: Regulering: Staten ved Herman Wedel Major. Heinrich Ernst Schirmer. Sykehus Regulert: null Annet vern: Gul liste Nesten samtlige av bygningene av bygningene fra de tre første utbyggingsfasene på Gaustad har et tilnærmet likt materialpreg i fasadene; rødbrun teglstein som i de eldre årgangene er håndbanket, og i de nyere har et mer maskinelt preg. I de to første utbyggingsfasene har samtlige bygninger også saltak, men taktekkingen varierer i dag. Materialpreget og saltakene er således de to viktigste sammenbindende elementene i hovedparten av anlegget. Første byggetrinn holdes også sammen av den symmetriske planen, som likevel har noen små men viktige brudd, noen opprinnelige, mens enkelte er tilkommet senere, som følge av til- eller ombygging. Bygning G05 (tidligere Bk) ligger i den sørøstre delen av sykehusområdet og er én av de seks opprinnelige pasientbygningene, nå den midtre (på det som var kvinnesiden) og er i direkte forbindelse med tårnbygningen. I likhet med de andre pasientbygningene er takene tekket med skifer, og har fått fjernet alle pipene på taket (to deflektorer fremtrer som piper). Den deler også de andre samtidige pasientbygningenes karakteristiske trappegavler som vender inn mot områdets midtakse, mens de ytre kortsidene er preget av to sekskantete tårn (karnapper). En overtekket gang, lukket mot vest, åpen mot øst, fører til nabobygningen G08 (tidligere Ck). På østsiden står denne bygningen i direkte forbindelse med tårnbygningen med en gangforbindelse i to etasjer, den underste etasjen i mur, den 2. smekrere og kledt med platemateriale (opprinnelig var det bare én etasje i denne fløyen). På nordsiden er et relativt stort tilbygg i to etasjer, frem til tallet var det ikke noe tilbygg har da privetet var i det éne karnapp i 1. etasje. To luker i veggen antas å være rester fra dette arrangementet. Dagens tilbygg er nokså bredt og med trappegavl på midten. Innvendig er autentisiteten relativt lav i 1. etasje, men en del antatt originalutstyr som for eksempel dører er i behold. Hovedtrekket i den innvendige planen er relativt autentisk, men en del endringer har også funnet sted: Som i alle pasientbygningene øst for midtaksen løper korridoren i begge etasjer på nordsiden, mens sykerommene vender mot sør og fellesrommet mot sør og øst. 2. etasje er preget av I kjelleren er det hvelvede rom (opprinnelig til oppbevaring av grønnsaker), og på loftet er det noen rester igjen av oppbevaringsanordningene for pasientenes tøy. Et verdifullt element i denne bygningen er innredningen i 2. etasje som trolig stammer fra en ombygging i Restene av de vaktsalene som ombyggingen var basert på, med kontroll som et sentralt motiv, vises fortsatt som vinduer mellom salene. I dag er det et titall bygninger igjen fra asylets åpning i 1855, dessuten overbygde gangforbindelser og rester av murer. Bygning G05 er én av de gjenværende pasientbygningene, tidligere kalt Bk og spesielt tiltenkt "rolige Kvinder af 2den Forpleining"(1896). Siden åpningen har denne gjennomgått flere ombygninger og funksjonsendringer, men disse er ikke systematisk kartlagt og vi kjenner heller ikke nøyaktig bygningens opprinnelige indre struktur. Til dette formål skulle det trenges en mer omfattende kildegransking og/eller bygningsarkeologisk undersøkelse. Et viktig element er en omfattende ombyggingen av B-avdelingene i Det antas at 2. etasjen med sine vaktsaler med vinduer mellom rommene da fikk sin nåværende form. Bygningens ytre kjenner vi derimot relativt godt, med unntak for de elementer som nå stort sett er borte, for eksempel luftegårder, priveter og parkarrangementer. ekategori: Formålet er å bevare bygning G05 som en helse- og arkitekturhistorisk viktig del av sykehusanlegget på Gaustad og som eksempel på pasientbygning fra den første utbyggingen på 1850-tallet. et skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre dører og vinduer, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Bygningen som rommet avdeling B, kvinner (G05), har stor helsehistorisk verdi som et sentralt element i landets første statlige sinnssykasyl og betydelig symbolverdi knyttet til det offentlige engasjementet i helsesektoren. Som del av sykehusplanen speiler bygningen datidens tenkning om sykdom og helbredelse, men er også et sosialhistorisk dokument hvor pasientens plassering og miljø til dels var avhengig av plassen på samfunnsstigen. Da H.E. Schirmer hørte til den første generasjonen utdannede arkitekter i landet, og var én av de første med sosiale bygg som spesialitet, er bygningen også et betydelig arkitekturhistorisk kulturminne, i tillegg til at den i seg selv, og som del av et større miljø, har store estetiske kvaliteter. et omfatter bygningens eksteriør og opprinnelige/eldre deler av interiøret. eklasse 1, fredning

9 BYGNING BK, Døve-avsnittet Døveavsnittet fra sør. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. BK (døveavsnittet) sett fra sørvest. Foto: A. Johnsen, Aker US. Side 2

10 BYGNING Bolig, G15 GAB nr: Gnr/bnr: 42/178 Oppført: Arkitekt: Regulering: Oslo kommune Bolig Ikke registrert: null G15 og G16 ligger begge i det nordvestre hjørnet av sykehusområdet og fremtrer som identiske gule murbygninger med samme postmoderne formspråk: to høyere, toetasjes, volumer med pulttak står med toppen av taket et stykke fra hverandre, mens lavere, énetasjes, bygninger, også med pulttak, lener seg mot kortsidene. Andre trekk er også identiske, slik som papptakene med trekantlister for å gi struktur, og de dypt sittende rødmalte, vinduene som punkterer hjørnene. Begge bygningene har også takvinduer som slipper lys inn i bygningens midtparti. Det er likevel også en del forskjeller mellom bygningene. G15 er mindre enn G16 og har f.eks en liten pulttaksbygning på østsiden. Pulttaksbygningene på østsiden er også litt forskjellig, likeledes vindusutforming og plasssering. Til funksjonen er de også forskjellige. Mens G16 rommer fire litt større enheter, tiltenkt for eksempel én person med barn, rommer G16 seks mindre énpersonsenheter. De to bygningene G15 og G16 ble oppført som såkalte overgangsboliger i De ble da oppført samtidig med hovedanlegget for Nye veksthuset, øst på sykehusområdet, og var nært integrert i den behandlingsmodell som lå til grunn for denne virksomheten. Veksthuset var blitt opprettet på grunnlag av en Stortingsproposisjon 136, 1978/79 for å prøve ut behandlingsmetoden, og byggeprosessen skjedde på gunnlag av et bystyrevedtak 20. oktober 1986 og et vedtak i styringsgruppen mot AIDS 4. februar Nye veksthuset var et terapeutisk samfunn med røtter i bevegelsen Phoenix House, med utspring i USA på 1960-tallet, og målgruppen var rusmisbrukere. Gjennom en flertrinnsmodell skulle misbrukerne endre adferd og hovedanlegget på Gaustad var forbundet med trinn 1 i denne prosessen, mens overgangsboligene var forbundet med trinn 2 (trinn 3 var å klare seg på gen hånd). ekategori: Formålet er å bevare en helse- og arkitekturhistorisk særpreget overgangsbolig (G15) på Gaustad fra begynnelsen av 1990-tallet. et skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige dører og vinduer, materialbruk og overflater skal opprettholdes. De to overgangsboligene på Gaustad er sentrale deler av behandlingen for rusmiddelavhengige i det terapeutiske samfunnet Veksthuset, en helsehistorisk viktig retning i perioden. Formspråket i boligene er utpreget postmoderne, og sammen med hovedanlegget (G23), har de betydelig arkitekturhistorisk verdi. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Bolig, bygg G15, sett fra nord-øst. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Overgangsboligen fra vest. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg.

11 BYGNING Bolig, G15 Plantegning 1. etasje. Snittegning av huset. Side 2

12 BYGNING Bolig, G16 GAB nr: Gnr/bnr: 42/178 Oppført: Arkitekt: Regulering: Ikke registrert: null G15 og G16 ligger begge i det nordvestre hjørnet av sykehusområdet og fremtrer som identiske gule murbygninger med samme postmoderne formspråk: to høyere toetasjes volumer med pulttak står med toppen av taket et stykke fra hverandre, mens lavere, énetasjes, bygninger, også med pulttak, lener seg mot kortsidene. Andre trekk er også identiske, slik som papptakene med trekantlister for å gi struktur, og de dypt sittende rødmalte vinduene som punkterer hjørnene. Begge bygningene har også takvinduer som slipper lys inn i bygningens midtparti. Det er likevel også en del forskjeller mellom bygningene. G15 har f.eks en liten pulttaksbygning på østsiden, det mangler den andre. Pulttaksbygningene på østsiden er også litt forskjellig, likeledes vindusutforming og plasssering. G16 er den største av bygningene og rommer fire enheter, to i hver etasje, tiltenkt for eksempel én person med barn. De to bygningene G15 og G16 ble bygd som såkalte overgangsboliger i De ble da oppført samtidig med hovedanlegget for Nye veksthuset, øst på sykehusområdet, og var nært integrert i den behandlingsmodell som lå til grunn for denne virksomheten. Veksthuset var blitt opprettet på grunnlag av en Stortingsproposisjon 136, 1978/79 for å prøve ut behandlingsmetoden, og byggeprosessen skjedde på gunnlag av et bystyrevedtak 20. oktober 1986 og et vedtak i styringsgruppen mot AIDS 4. februar Nye veksthuset er et terapeutisk samfunn med røtter i bevegelsen Phoenix House, med utspring i USA på 1960-tallet, og målgruppen er rusmisbrukere. Gjennom en flertrinnsmodell skal misbrukerne endre adferd og hovedanlegget på Gaustad var forbundet med trinn 1 i denne prosessen, mens overgangsboligene var forbundet med trinn 2 (trinn 3 var å klare seg på egen hånd). Formålet er å bevare en helse- og arkitekturhistorisk særpreget treningsbolig (G16) på Gaustad fra begynnelsen av tallet. et skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige dører og vinduer, materialbruk og overflater skal opprettholdes. ekategori: De to overgangsboligene på Gaustad er sentrale deler av behandlingen for rusmiddelavhengige i det terapeutiske samfunnet Veksthuset, en helsehistorisk viktig retning i perioden. Formspråket i boligene er utpreget postmoderne, og sammen med hovedanlegget (G23), har de betydelig arkitekturhistorisk verdi. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Bolig, bygg 16, sett mot nord-vest. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Overgangsbolig, fra vest. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg.

13 BYGNING Bolig, G16 Plantegning 1. etasje. Snittegning. Side 2

14 BYGNING Bygning x1 GAB nr: Gnr/bnr: 42/174 Oppført: Arkitekt: Regulering: Staten Haugen og Solheim Arkitekter AS Skole Uregulert: null Bygning G14 (den tidligere Hjelpepleierskolen) fra 1972, i den nordvestre delen av området, er den siste av de bygningene som ble oppført på (og begynnelsen av 1970-) tallet. Til det ytre ligner den også de andre i det at den følger opp materialtilpassingen til det eldre anlegget med sine mursteinsfasader, mens det bryter ved å ha flatt tak. Anlegget består av tre volumer, to lavere, énetasjes pluss sokkel (tidligere undervisningsbygg), mens et høyere, treetasjes og vinkelstilt volum var hybeldelen. Den lavere delen fungerer i dag som barnehage og har store vinduer og utearealene orientert mot syd. Begge bygningene har tidstypisk, liggende brunbeiset panel som bryter opp fasadene. I hybeldelen fremmer panelen både under og over vinduene i de øvre etasjen at tegldelene får et uttalt vertikalt preg, i lavdelen er panelet begrenset til partiet over vindusbåndene. Vinduene/vindusåpningene i sokkelen er av nyere dato. I dag er det et titall bygninger igjen fra åpningen i 1855, dessuten overbygde gangforbindelser og rester av murer. På 1920-tallet tilkom fem større bygninger som del av en utvidelses- og moderniseringprosess og på 1960-tallet fire nye med tidels tidsspesifikke mål for øynene. Hjelpepleierskolen, med hybelbygg, fra 1972, representerer en bygningstype og funksjon nært forbundet med profesjonaliseringen av pleierne på de store store psykiatrinstitusjonene på 1960-tallet. Bygningen har gjennomgått mindre ombygninger og funksjonsendringer, men disse er ikke systematisk kartlagt. Skolen er nå nedlagt, og undervisningslokalene benyttes av Gaustadsnippen barnehage. Hybelbygget brukes til flere ulike formål. ekategori: Formålet er å bevare G14 som en helsehistorisk viktig del av sykehusanlegget på Gaustad og som et eksempel på et tidstypisk hybel-/skolebygg fra ca et skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige dører og vinduer, materialbruk og overflater skal opprettholdes Gaustad opplevde en tredje utbyggingsfase i tiårsperioden ca Hjelpepleierskolen m/hybelbygg har betydelig helsehistorisk verdi som eksempel på utbyggingen av utdannelsesinstitusjoner knyttet til de psykiatriske sykehusene i perioden. Som del av det samlete sykehusanlegget har bygningen arkitekturhistorisk verdi. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Bygning G14, inngangsparti. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje.

15 BYGNING Bygning x1 Klinikk for psykisk helse. Foto: Arild S. Johnsen, Aker US Side 2

16 BYGNING Bygning x2 GAB nr: Gnr/bnr: 42/176 Oppført: Arkitekt: Regulering: Staten. Kristian Biong. Sykehus Regulert: null Annet vern: Tomt på Gul liste Teglmurt bygning i to etasjer på høy sokkel, upusset, rektangulær grunnplan, flankert av sidefløyer i én etasje med takløft, vinkelformet grunnplan. Saltak med liten vipp, gavler med kraftig gesimsprofil, kvaderimiterende hjørnelisener, detaljer i smijern og hogget stein. Takløft med pedimentformet gavl hovedfasade. Nyklassisistisk formspråk. Framspringede trappehus og inngangspartier mot gårdsrom hovedfløy. Sprossedelte stående vinduer i flukt med veggliv, markert sålbenk, lavere vinduer i 2. etasje og gavler. Kobbhus med saltak mot øst, sør og vest sørside. Sokkel forblendet med hogget granitt og bruddstein. Gårdsrom innhegnet av avtrappet teglmur på bruddsteinssokkel, smijernsporter Overbygd rødmalt halvåpen kurhall i hjørnet mot nordøst og nordvest. Kurhaller på fundamentert på peler, lukket brystning, stående vekselpanel, hvitmalt omramming, hvitmalt interiør, sidetrapp. Plankegjerde mellom kurhaller. I dag er det et titall bygninger igjen fra åpningen i 1855, dessuten overbygde gangforbindelser og rester av murer. På 1920-tallet tilkom fem større bygninger som del av en utvidelses- og moderniseringprosess på Gaustad. G20 fra 1927 er én av de gjenværende pasientbygningene, tidligere kalt avdeling E, var en egen epidemiavdeling, en funksjon som sykehuset i liten grad hadde hatt tidligere. Siden åpningen har denne gjennomgått flere ombygninger og funksjonsendringer, og disse er ikke systematisk kartlagt, men til forskjell fra de eldre bygningen er kildesituasjon mht tegninger og beskrivelser klart bedre for disse bygningene. Epidemiavdelingen var da den ble bygd den eneste enheten hvor menn og kvinner var under samme tak, men naturligvis isolert innenfor bygningstrukturen. Luftegården på nordsiden var omgitt av murer som fortsatt står, men den midtmuren som skilte kjønnene er nå borte. To viktige elementer her er de nokså nedslitte, men autentiske liggehallene for tuberkulosepasienter, en bygningstype som nå er sjelden på nasjonalt nivå. Bygningen rommet også laboratoriefunksjoner, men midtfløyen som ble brukt i forbindelse med lobotomivirksomheten er revet. ekategori: Formålet er å bevare den gamle epidemibygningen (G20), inkludert to liggehaller og omkringliggende mur, som en helseog arkitekturhistorisk viktig del av sykehusanlegget på Gaustad og som et viktig eksempel på en pasientbygning fra utbygningsfasen på 1920-tallet. et skal sikre bygningenes arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre dører og vinduer, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Epidemibygningen (G20) har stor helsehistorisk verdi som en viktig brikke i moderniseringen av landets førende statlige psykiatriske sykehus. Funksjonen som epidemiavdeling var for eksempel et nytt element på Gaustad. De to autentiske liggehallene for tuberkulosepasienter er svært verdifulle kulturminner som representerer en nå meget sjelden bygningstype. Bygningen forbindes også med sykehusets omdiskuterte tidlige etterkrigshistorie og har som sådan viss symbolverdi. Som en av 1920-tallsbygningene har epidemibygningen betydelige arkitektoniske kvaliteter og ikke minst ved måten å innføye store volumer i terrenget. Forsøket på å tilpasse Kristian Biongs mer uformelle 1920-tallsanlegg, hvor epidemibygningen er et sentralt element, til H.E. Schirmers symmetriske 1850-tallsanlegg har betydelig arkitekturhistorisk interesse. Bygningen har også verdi som del av et samlet sykehusanlegg med store miljømessige kvaliteter. et omfatter bygningens eksteriør, de to liggehallene, og muren omkring anlegget. eklasse 1, fredning Klinikk for psykisk helse, bygg G20, fra sørøst. Foto: Arild S. Johnsen, Aker US Fasader mot nord. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg.

17 BYGNING Bygning x2 Liggeskur utenfor bygg G20, sett fra øst. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Liggeskur og mur utenfor bygg G20. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Side 2

18 BYGNING CK GAB nr: Gnr/bnr: 42/190 Oppført: Arkitekt: Regulering: Staten ved Herman Wedel Major. Heinrich Ernst Schirmer. Sykehus Regulert: null Annet vern: Gul liste Nesten samtlige av bygningene av bygningene fra de tre første utbyggingsfasene på Gaustad har et tilnærmet likt materialpreg i fasadene; rødbrun teglstein som i de eldre årgangene er håndbanket, og i de nyere har et mer maskinelt preg. I de to første utbyggingsfasene har samtlige bygninger også saltak, men taktekkingen varierer i dag. Materialpreget og saltakene er således de to viktigste sammenbindende elementene i hovedparten av anlegget. Første byggetrinn holdes også sammen av den symmetriske planen, som likevel har noen små men viktige brudd, noen opprinnelige, mens enkelte er tilkommet senere, som følge av til- eller ombygging. Bygning G08 (tidligere Ck) ligger i den sørøstre delen av sykehusområdet og er én av de seks opprinnelige pasientbygningene, nå den nordligste (på det som var kvinnesiden). I likhet med de andre pasientbygningene er takene tekket med skifer, og har fått fjernet alle pipene på taket (to deflektorer fremtrer som piper). Den deler også de andre samtidige pasientbygningenes karakteristiske trappegavler som vender inn mot områdets midtakse, mens de ytre kortsidene er preget av to sekskantete tårn (karnapper). En overtekket gang, lukket mot vest, åpen mot øst, førte tidligere til paviljonggen for de urolige, kvinnlige pasientene, men slutter nå litt umotivert ved fyrhuset. Et spesielt trekk ved denne bygningen er tilbygget med trappegavl mot nord, som minner mye om de eldre trappegavlene. Dette tilbygget og et lignende på kortsiden mot nord er trolig fra midten av 1920-tallet. Tilbygget på nordsiden gjaldt da bare andreetasjen som ble bygd på et eldre énetasjes badebygg av lignende slag som på Cm vis-a-vis. Autentisiteten er gjennomgående lav med hensyn til vinduer, dører og interiør. I dag er det et titall bygninger igjen fra asylets åpning i 1855, dessuten overbygde gangforbindelser og rester av murer. Bygning G08 er én av de gjenværende pasientbygningene, tidligere kalt Ck, "for urolige Kvinder"(1896), spesielt tiltenkt mindre velfungerende, men ikke voldsomme eller "meget urolige" kvinner (sistnevnte kategori var i en nå revet parallellbygning). Siden åpningen har denne gjennomgått flere ombygninger og funksjonsendringer, men disse er ikke systematisk kartlagt og vi kjenner heller ikke nøyaktig bygningens opprinnelige indre struktur. Til dette formål skulle det trenges en mer omfattende kildegransking og/eller bygningsarkeologisk undersøkelse. Bygningens ytre kjenner vi derimot relativt godt, med unntak for de elementer som nå stort sett er borte, for eksempel luftegårder, priveter og parkarrangementer. Tilbygget med trappegavl skal for eksempel ha tilkommet da bygningen, som den første pasientbygningen, ble restauret (før ekategori: Formålet er å bevare bygning G08 som en helse- og arkitekturhistorisk viktig del av sykehusanlegget på Gaustad og som eksempel på pasientbygning fra den første utbyggingen på 1850-tallet. et skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre dører og vinduer, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Bygningen som rommet avdeling C, kvinner (G08) har stor helsehistorisk verdi som et sentralt element i landets første statlige sinnssykasyl og betydelig symbolverdi knyttet til det offentlige engasjementet i helsesektoren. Som del av sykehusplanen speiler bygningen datidens tenkning om sykdom og helbredelse, men er også et sosialhistorisk dokument hvor pasientens plassering og miljø til dels var avhengig av plassen på samfunnsstigen. Da H.E. Schirmer hørte til den første generasjonen utdannede arkitekter i landet, og var én av de første med sosiale bygg som spesialitet, er bygningen også et betydelig arkitekturhistorisk kulturminne, i tillegg til at den i seg selv, og som del av et større miljø, har store estetiske kvaliteter. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning

19 BYGNING CK Fra Gaustad Foto: Arild S. Johnsen, Aker US Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Fasade nord. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Side 2

20 BYGNING CM, Subakutt GAB nr: Gnr/bnr: 42/190 Oppført: Arkitekt: Regulering: Staten ved Herman Wedel Major Heinrich Ernst Schirmer Sykehus Regulert: null Annet vern: Gul liste Nesten samtlige av bygningene av bygningene fra de tre første utbyggingsfasene på Gaustad har et tilnærmet likt materialpreg i fasadene; rødbrun teglstein som i de eldre årgangene er håndbanket, og i de nyere har et mer maskinelt preg. I de to første utbyggingsfasene har samtlige bygninger også saltak, men taktekkingen varierer i dag. Materialpreget og saltakene er således de to viktigste sammenbindende elementene i hovedparten av anlegget. Første byggetrinn holdes også sammen av den symmetriske planen, som likevel har noen små men viktige brudd, noen opprinnelige, mens enkelte er tilkommet senere, som følge av til- eller ombygging. Bygning G06 (tidligere Cm) ligger i den sørøstre delen av sykehusområdet og er én av de seks opprinnelige toetasjes pasientbygningene, nå den nordligste (på det som var mannesiden). I likhet med de andre pasientbygningene er takene tekket med skifer, og har fått fjernet alle pipene på taket (to deflektorer fremtrer som piper). Den deler også de andre samtidige pasientbygningenes karakteristiske trappegavler som vender inn mot områdets midtakse, mens de ytre kortsidene er preget av to sekskantete tårn (karnapper). En overtekket gang, lukket mot øst, åpen mot vest, førte tidligere til paviljongen for de urolige, manlige pasientene, men slutter nå litt umotivert ved fyrhuset. tilbygget med trappegavl mot nord, som minner mye om de eldre trappegavlene. Bygningen har et tilbygg med trappehus mot nord og et énetasjes tilbygg på kortsiden mot nord som var sentralbad for mannesiden. Autentisiteten er gjennomgående lav med hensyn til vinduer, dører og interiør. I dag er det et titall bygninger igjen fra asylets åpning i 1855, dessuten overbygde gangforbindelser og rester av murer. Bygning G06 er én av de gjenværende pasientbygningene, tidligere kalt Cm, "for urolige Mænd"(1896) og spesielt tiltenkt mindre velfungerende, men ikke voldsomme eller "meget besværlige" menn (sistnevnte kategori var i en nå revet parallellbygning). Siden åpningen har denne gjennomgått flere ombygninger og funksjonsendringer, men disse er ikke systematisk kartlagt og vi kjenner heller ikke nøyaktig bygningens opprinnelige indre struktur. Til dette formål skulle det trenges en mer omfattende kildegransking og/eller bygningsarkeologisk undersøkelse. Bygningens ytre kjenner vi derimot relativt godt, med unntak for de elementer som nå stort sett er borte, for eksempel luftegårder, priveter og parkarrangementer. ekategori: Formålet er å bevare bygning G06 som en helse- og arkitekturhistorisk viktig del av sykehusanlegget på Gaustad og som eksempel på pasientbygning fra den første utbyggingen på 1850-tallet. et skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre dører og vinduer, materialbruk og overflater skal opprettholdes Bygningen som rommet avdeling C, menn (G06) har stor helsehistorisk verdi som et sentralt element i landets første statlige sinnssykasyl og betydelig symbolverdi knyttet til det offentlige engasjementet i helsesektoren. Som del av sykehusplanen speiler bygningen datidens tenkning om sykdom og helbredelse, men er også et sosialhistorisk dokument hvor pasientens plassering og miljø til dels var avhengig av plassen på samfunnsstigen. Da H.E. Schirmer hørte til den første generasjonen utdannede arkitekter i landet, og var én av de første med sosiale bygg som spesialitet, er bygningen også et betydelig arkitekturhistorisk kulturminne, i tillegg til at den i seg selv, og som del av et større miljø, har store estetiske kvaliteter. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning

21 BYGNING CM, Subakutt Fra Gaustad Foto: Arild S. Johnsen, Aker US Bygg CM (bygg 08, Subakutt) med overbygg sett fra nord. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Bygg CM (G08) sett fra sørvest. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Side 2

22 BYGNING Fyrhus GAB nr: Gnr/bnr: 42/190 Oppført: Arkitekt: Regulering: Staten. Kristian Biong. Teknisk diverse Regulert: null Annet vern: Tomt på Gul liste Teglmurt bygning i to etasjer, upusset, rektangulær grunnplan, saltak med liten vipp, gavler med kraftig gesimsprofil, sirkulært vindu sørgavl, halvsirkel nordgavl. Torams sprossedelte stående vinduer i flukt med veggliv, markert sålbenk. To firerams vinduer 1. etg mot vest. To tofløyete kjøreporter mot øst, saltak over gangdør på vestside og østside. Trappehuskarnapp på vestsiden. Teglmurt upusset pipe midt på vestfasade. Mot nord forlenget med enetasjes teglmurt kullskur, kjørebro mot nord. I dag er det et titall bygninger igjen fra åpningen i 1855, dessuten overbygde gangforbindelser og rester av murer. På 1920-tallet tilkom fem større bygninger som del av en utvidelses- og moderniseringprosess på Gaustad. Fyrhuset fra 1921(G09), tidligere kalt "kjelhuset", er én av de gjenværende økonomibygningene, og fylte en rekke tekniske funksjoner knyttet til oppvarming, søppelforbrenning og vannklosett og generelt reparasjoner av teknisk utstyr. Siden åpningen har denne gjennomgått ombygninger og funksjonsendringer, men disse er ikke systematisk kartlagt. ekategori: Formålet er å bevare fyrhuset (G09) som en helse- og arkitekturhistorisk viktig del av sykehusanlegget på Gaustad og som et eksempel på en økonomibygning fra utbygningsfasen på 1920-tallet. et skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige dører og vinduer, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Alle større helseinstitusjoner hadde minst tre slags økonomibygninger: kjøkken, vaskeri og fyrhus. Oftest fulgte disse med i den generelle moderniseringen av et anlegg, og enten med tilbygg eller nybygg. Det nye fyrhuset på Gaustad (G09) har helsehistorisk verdi som en nødvendig del av infrastrukturen på en større institusjon og som en viktig brikke i moderniseringen av landets førende statlige psykiatriske sykehus. Fyrhuset har betydelige arkitektoniske kvaliteter og ikke minst ved måten å innføye store volumer i terrenget. Forsøket på å tilpasse Kristian Biongs mer uformelle 1920-tallsanlegg til H.E. Schirmers symmetriske 1850-tallsanlegg har betydelig arkitekturhistorisk interesse. Bygningen har også verdi som del av et samlet sykehusanlegg med store miljømessige kvaliteter. et omfatter bygningens eksteriør eklasse 1, fredning Fra Gaustad Foto: Arild S. Johnsen, Aker US Bygg G09, fyrhus, sett fra sørøst. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg.

23 BYGNING Fyrhus Fyrhuset, bygg G09, sett fra sørvest. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Plantegning 1. etasje. Side 2

24 BYGNING Gamle veksthuset, G22 GAB nr: Gnr/bnr: 42/178 Oppført: Arkitekt: Regulering: Ikke registrert: null Den gamle direktørboligen, lengst bort i den sørøstre delen av området, er en større murvilla i to etasjer i lignende formspråk som de andre eldre bygningene, dvs med trappegavler, skifertak og buede vinduer. Vinduer og dører antas å være opprinnelige, eller iallfall av eldre dato. En lavere fløy med økonomifunksjoner, i dag blant annet stall, strekker seg nord fra bygningen. Denne er nokså preget av ombygginger innvendig. Innvendig rommet villaen arbeidsrom, salong, spisestue og innelukket veranda i 1. etasje. Store deler av dette miljøet er rikt dekorert og preget av høy autentisitet. 2. har mer vanlige værelser, men er også det preget av relativt høy autentisitet. I dag er det et titall bygninger igjen fra asylets åpning i 1855, dessuten overbygde gangforbindelser og rester av murer. Den gamle direktørboligen, G22, er én av de gjenværende opprinnelige bygningene og har trolig bare gjennomgått beskjedne ombygninger. Funksjonsendringer er ikke systematisk kartlagt, men vi vet at bygningen blant annet er blitt brukt til et forskningsarkiv knyttet til studier av arv og sinnslidelser, Sentralkartoteket for alvorlige sinnslidende (fra ca 1980). I senere tid er bygningen benyttet av virksomheten Veksthuset til rusomsorg. Bygningens ytre er trolig relativt uendret, med unntak for de elementer som nå stort sett er borte, for eksempel priveter og hagearrangementer. Fløybygningen rommet tidligere økonomifunksjoner som kjøkken, rulleværelse og vognbod, og er den enheten som er mest endret. I senere tid har bygningen også vært brukt til stald. ekategori: Formålet er å bevare den gamle direktørboligen (G22) som en helse- og arkitekturhistorisk viktig del av sykehusanlegget på Gaustad fra den første utbyggingen på 1850-tallet. et skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, rominndeling opprinnelige/eldre dører og vinduer, materialbruk, detaljer og overflater skal opprettholdes. Den gamle direktørboligen (G22) har stor helsehistorisk verdi som et sentralt element i landets første statlige sinnssykasyl og betydelig symbolverdi knyttet til det offentlige engasjementet i helsesektoren. Som del av sykehusplanen er boligen et sosialhistorisk dokument og speiler forskjellene mellom de ansatte langt opp på 1800-tallet. H.E. Schirmer hørte til den første generasjonen utdannede arkitekter i landet, og var én av de første med sosiale bygg som spesialitet, er bygningen også et betydelig arkitekturhistorisk kulturminne, i tillegg til at den i seg selv, og som del av et større miljø, har store estetiske kvaliteter. Bygningen er både utvendig og innvendig den mest autentiske blant de eldre bygningene. et omfatter bygningens eksteriør og interiør. eklasse 1, fredning Veksthuset, gamle overlegeboligen, på Gaustad. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Plantegning 1. og 2. etasje.

25 BYGNING IT-avd. GAB nr: Gnr/bnr: 42/190 Oppført: Arkitekt: Staten ved Herman Wedel Major. Heinrich Ernst Schirmer. Sykehus Regulering: Regulert: Byggedato er muligen 1865 Annet vern: Gul Liste Bygning G27 er oppført i 1,5 etasje og representerer et interessant brudd med symmetrien i den eldste bebyggelsen der den ligger på vestsiden av muren mellom G05 og G08. Den er oppført i mur på natursteinssokkel som de andre bygningene, men har gavl som stikker opp over de skifertekkede taket av en formmessig annen type (det er mulig at bygningen ikke er helt samtidig med 1855-bygningene). I dag er det et titall bygninger igjen fra asylets åpning i 1855, dessuten overbygde gangforbindelser og rester av murer. Bygning G27 er én av de gjenværende økonomibygningene, tidligere kalt magasinhuset, men den opprinnelige funksjonen, er ukjent. Siden åpningen har denne gjennomgått ombygninger og funksjonsendringer, men disse er ikke systematisk kartlagt. Til dette formål skulle det trenges en mer omfattende kildegransking og/eller bygningsarkeologisk undersøkelse. I 1896 vet vi iallfall at det var to uspesifiserte magasinrom i 1. etasje og to på loftet. I dag benyttes bygningen til kontorer og IT-formål. ekategori: Formålet er å bevare det gamle magasinhuset (G27) som en helse- og arkitekturhistorisk viktig del av sykehusanlegget på Gaustad fra de første utbyggingen på 1850-tallet. et skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre dører og vinduer, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Det gamle magasinhuset har helsehistorisk verdi som et funksjonelt element i landets første statlige sinnssykasyl. Da H.E. Schirmer hørte til den første generasjonen utdannede arkitekter i landet, og var én av de første med sosiale bygg som spesialitet, er bygningen også et betydelig arkitekturhistorisk kulturminne, i tillegg til at den i seg selv, og som del av et større miljø, har store estetiske kvaliteter. et omfatter bygningens eksteriør. eklasse 1, fredning Fra Gaustad Foto: Arild S. Johnsen, Aker US