Kirkeblad for Øyer og Tretten. Mars 2009

Transkript

1 Kirkeblad for Øyer og Tretten Nr. 2 Mars årgang Dette er et gammelt bilde av Øyer kirke. Bildet som er bearbeidet noe av fotograf Håkon Hanslin er utlånt av Gunvor Fjeldstad. Hun forteller: «Det er et gammelt postkort som ble funnet på loftet i Oppigard Lie. Kortet er poststemplet mars Det er en gratulasjon til Knut Lie på hans 15 årsdag 26.mars 1920, fra lærer Johs.Musdalslien. Han var da ganske ung og nytilsatt lærer på Solvang folkeskole.»

2 Fra redaksjonen: Innsending av stoff til Klokkeklang Kirkeblad for Øyer og Tretten Utgiver: Øyer og Tretten kirkelige råd Redaksjon: Ole Johs. Gillebo Tlf , Knut Mellemberg, Brit Haaland, Trond Erik Dalbu Kasserer: Jørn Haug Ekspedisjon og trykk: Dale-Gudbrands Trykkeri AS Gaver til bladet kan gis på bankkonto Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd: Kari Torp Manengen, Mobil: Øyer kirkekontor: Adresse: Øyer kirkekontor, Tingbergv. 15, 2636 Øyer. Telefon: Telefax: E-post: Kontortid: Mandag fredag kl Sogneprest Øyvind Sagedal: Kontor: Mobil: Privat: E-post: Kirkeverge Berit Sundli (vikar): Kontor: Mobil: E-post: Kantor Kari Irene Lien: Kontor: Mobil: E-post: Kirketjener (Øyer/Tretten) Morten Brendløkken: Mobil: Kirkene: Øyer: Tretten: Hjemmesider på Internett: Hjemmesidene blir kontinuerlig oppdatert med hensyn til aktiviteter i menighetene. Neste nummer kommer ca. 11. mai. Frist for innlevering av stoff er 22. april. Det er fint om stoff som sendes inn kan sendes på e-post til: klokkeklang@epost.no eller på en diskett. Men selvsagt kan også maskin- eller håndskrevne manus leveres. KIRKENS SOS Tlf DØGNÅPENT Vi er glade for alle innlegg vi mottar til bladet og vi får også tilbakemeldinger som sier at leserne har glede av mye av det de finner å lese. Men vi har et lite hjertesukk. Vi har til tider problemer med å åpne de elektroniske dokumentene vi får over e-post. Det kan skyldes flere ting, blandt annet det at vi benytter Mac datautstyr i likhet med den grafiske industrien ellers og kan det medføre at vi får problemer med å konvertere det dere sender inn til våre maskiners språk. Hvis vi kunne ønske oss noe måtte det være å få dokumenter på følgende måte: Tekst i Word-format, (dvs..doc) fra ikke altfor gammel versjon av Microsoft Word Tekst kan også skrives rett inn i e-posten som sendes for da kan vi klippe og lime inn et Word-dokument Tekst kan også sendes på papir, men da helst maskinskrevet for da kan vårt utstyr lese det inn hos oss. Tabeller og regneark fra Microsoft Excel skaper ingen problemer. Bilder, illustrasjoner og logos vil vi helst ha som.jpg-format, det samme gjelder eventuelle faksimiler. Bilder bør ha en viss oppløsning (dvs. størrelse) (minst 250 dpi) for å kunne bli bra på trykk. Ved innsending av bilder må vi få vite hvem/hva som avbildet samt navnet på fotografen. Annonser bør være ferdig oppsatt som forslag, men vi må få lov til å redigere de etter plassen i bladet. Logo og bilder som skal inn i annonsen må vedlegges som separate filer da klipp og lim av slike ting forringer kvaliteten i stor grad. Og til slutt vil vi nevne at vi ikke kan hente filer fra internettsider uten videre. Dette på grunn åndsverkloven og loven om opphavsrett. Send oss gjerne innlegg. Vi er helt avhengige av å få stoff utenfra. Vi vet at mange har stoff som vil interessere folk flest og som derved skaper et blad for de fleste. Er du i tvil om noe av dette, eller andre ting i forbindelse med Klokkeklang, så ta gjerne en telefon eller skriv en e-post. En forspør seg ikke heter det jo. Knut Mellemberg Prestenes beredskapstelefon tlf: Hverdager fra kl til kl neste dag. Fredager fra kl til kl påfølgende mandag. 2

3 Kirkevalget 2009 Av Kari Torp Manengen Leder i Øyer og Tretten kirkelige råd Denne gangen skal alle landets menigheter gjennomføre valget på samme måte som vi i Øyer prestegjeld har gjennomført det i 2005 og Fortsatt er det en prøveordning, og Kirkemøtet i 2010 skal avgjøre hvordan valget i 2011 skal foregå. Hvorfor er det nye valgregler i år? Kirkevalget 2009 er knyttet til det politiske forliket som ble inngått 10. april 2008 om statens forhold til Den norske kirke. Forliket la opp til at det skulle gjennomføres en demokratireform i samarbeid med Den norske kirke. Dette skal i sin tur lede til overføring av større myndighet til kirkelige valgte organer, og til nedbygging av kirkelig statsråd. Forliket legger opp til at reformen skal gjennomføres med utgangspunkt i innstillingen Styrket demokrati i Den norske kirke, fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet. Det innebærer at reformen skal inneholde etablering av reelle valgmuligheter, økt bruk av direkte valg og kirkevalg samtidig med offentlige valg. Fra Kirkevalget 2009 Kirkevalget vil foregå samtidig med Stortingsvalget 14.september. Det skal velges 3 medlemmer og 6 varamedlemmer fra hvert sogn til Øyer og Tretten kirkelige råd. Valgbar til ØTKR og pliktig til å ta imot valg er enhver som har rett til å stemme ved valget og vil ha fylt 18 år i Alle som fyller 15 år inneværende år kan stemme. Samtidig vil det være direkte valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøte. Alle som er døpt og dermed er medlemmer i Den norske kirke, vil få valgkort i posten et kort som gir deg lokal informasjon om hvor du kan stemme og hvem du kan stemme på. Dersom du mottar dette valgkortet og ikke er medlem i Den norske kirke, kan du returnere valgkortet og be om at denne feilen i kirkens medlemsregister blir rettet. Vi håper at de valgordningene som er vedtatt vil gi kirkemedlemmene en større interesse for valget. Men det er stort behov for god og bred informasjon for at kirkens medlemmer tar ansvar ved å stille til valg og å avgi sin stemme. Knut Lundby Oslo bispedømmeråd 3

4 Demokratireform i kirken Av Geir Korslund D et brede forliket i Stortinget om økt selvstyre for den norske kirke danner det politiske grunnlaget for reformen. Demokratireformen var da også en viktig sak på siste kirkemøte i Øyer. Kirkestatsråden har klart gitt uttrykk for at en forutsetning for større selvstyre i kirken er at kirkens besluttende organer blir valgt på vanlig demokratisk vis. Det innebærer blant annet utvidet bruk av direkte valg til bispedømmeråd og kirkemøte. Videre er det viktig at oppslutningen om valgene blir betydelig større enn hittil. For å legge til rette for det, skal de kirkelige valg i år avholdes samtidig med stortingsvalget. Forut for Kirkemøtet hadde Kirkerådet lagt fram et grundig utredningsarbeid og utarbeidet alternative opplegg for de kirkelige valg. Det var skissert to modeller som skulle utprøves ved valget i Disse ble sendt ut til høring i menighetsråd og andre kirkelige organer. Høringsuttalelsene viste at det var noe ulike syn rundt omkring i landet. Dette kom også fram under behandlingen av saken i Kirkemøtet. Det var bred enighet om at det burde bli flere leke medlemmer i bispedømmeråd og kirkemøte. Men det var ganske mange delegater som talte mot direkte valg av representanter, og som helst ville videreføre ordningen med indirekte valg. Det var tydelig at en del kirkepolitikere var skeptiske til å la vanlige kirkemedlemmer få større innflytelse på hvem som blir valgt til verv i kirkens øverste organer. Men lederen i Hamar bispedømmeråd Marit Tingelstad var blant de som gikk inn for økt bruk av direkte valg. Kirkemøtets vedtak ble et kompromiss om at det ved årets valg utprøves to modeller for valg av leke medlemmer. I noen bispedømmer vil det bli forsøkt en kombinasjon av direkte og indirekte valg, mens det i en del andre bispedømmer vil bli utprøvd en ordning med bare direkte valg. I Hamar bispedømme vil alle leke medlemmer til bispedømmeråd og kirkemøte bli valgt ved direkte valg. Det er kanskje noe skuffende for Øyer og Tretten kirkelige råd som i sin høringsuttalelse hadde gitt uttrykk for at indirekte valg av kirkemøte/bispedømmerådets medlemmer er å foretrekke fram for ordninger med økt grad av direkte valg. I sitt visitasforedrag i Øyer sa biskop Solveig Fiske at er det en utfordring å mobilisere godt i menighetene til de kirkelige valgene både i 2009 og Øyer prestegjeld er godt i gang med demokratireformen ved at en allerede har prøvd valg til det lokale kirkelige råd samtidig med andre offentlige valg. Valgdeltakelsen i Øyer ble langt over landsgjennomsnitt, og det lover godt for det kommende kirkevalget. I år vil det være særlig viktig å sette fokus på valget av leke medlemmer til Hamar bispedømmeråd, for disse vil også bli representanter til kirkemøtet. Det vil si at de får direkte innflytelse på beslutninger for Den norske kirke. Forsøksordningen med Øyer og Tretten kirkelige råd synes å ha fungert meget bra. Rådets organisering med delegasjon til ulike utvalg bidrar til god arbeidfordeling og trekker flere med i det kirkelige arbeid. Dette er helt i tråd med demokratireformen. Forhåpentlig kan dette opplegget bli permanent fra neste kirkelige valg i Men størrelsen på det kirkelige råd bør nok vurderes slik Kirkerådet har bemerket. Hvordan nominasjon av kandidater til det kirkelige råd skal legges opp bør også drøftes før valget i Rådet bør vurdere å ta opp igjen den gamle ordningen med en valgkomite for hvert sogn. Til disse komitene som skal komme med forslag til valgliste, bør det oppnevnes personer utenom det kirkelige råd. Det vil være mer i samsvar med demokratireformen i kirken. 4

5 Innstiftelsen av fellesskapet Av Øyvind Sagedal Sokneprest D en stille uken kalles dagene fra Palmesøndag til påskenatt. I en viss forstand er det et overraskende navn. Spesielt stille og rolig kunne det i hvert fall ikke ha vært i Jerusalem de dagene. Tenk bare på menneskemengden som jublet og ropte da Jesus red inn i byen. Tusenvis av mennesker samlet seg i Jerusalem i forbindelse med feiringen av den jødiske påsken. Men det var ikke bare jøder som kom. Fastelavnssøndag hørte vi om noen grekere som var til stede under høytiden. De ville også gjerne møte Jesus. I Romerriket bodde det mange forskjellige folkeslag. Og i Palestina på Jesu tid, fantes det bl. a. mange hellenistiske byer. Ikke minst i de store høytidene kunne nok Jerusalem oppleves som en kosmopolitisk by. Slik lå noen forhold til rette for at Kristi lidelse, død og oppstandelse skulle få betydning for alle folkeslag, og kristendommen skulle bli en verdensreligion. Betegnelsen den stille uken referer ikke til den historiske situasjonen forstått som en rekonstruksjon. Det er nok snarere tenkt på at vi som kristne og som kirke skal forberede oss til påskefeiringen ved faste og meditasjon. Noe av poenget er å gjenoppleve det som skjedde den gang som frelsende virkelighet for oss i dag. Skjærtorsdag feirer Jesus og de tolv det siste måltidet sammen. Det er det jødiske påskemåltidet de er samlet om. Som kjent ble dette måltidet spist i fellesskap for å minnes frigjørelsen fra slavetilværelsen og utgangen fra Egypt. Mens de spiste, forteller Matteus, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg. Da de hørte dette, ble disiplene svært bedrøvet. Og den ene etter den andre sa: Det er vel ikke meg, Herre? Det er vel ikke meg? Denne scenen kjenner vi igjen fra mange fremstillinger av nattverdens innstiftelse. Den mest kjente er Leonardo da Vinci mester for. Han har malt disiplene i opprør og fortvilelse i grupper på tre og tre. Bare en av dem sitter og stirrer rett frem for seg. Vi ser det samme i alterbildet i våre to kirker. Judas sitter med ryg- gen til de andre. Det er som om han har stengt seg ute fra fellesskapet. Men Mesteren skjøv ham ikke fra seg! Det er derimot som om vi hører sorgen i hans stemme idet han sier: En som har dyppet i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Judas var med ved innstiftelsen av nattverden. Nærmest Mesteren satt Peter, han som en stund senere skulle banne på at han ikke kjente Jesus fra Nasaret. Slik oppførte han seg klippen, som den kristne kirke skulle bygges på. De elleve disiplene rømte etter at forræderen hadde kommet sammen med soldatene, som arresterte deres herre og mester. Og en av dem fikk navnet den vantro, han som siden ikke kunne tro at de andre hadde møtt den oppstandne. Disse menneskene er det vi ser avbildet i våre altertavler. De er åpenbart ikke noe annerledes eller bedre enn noen av oss. De er bare mennesker. Men de ble kalt av Mesteren til å bringe videre hans budskap og hans praksis. Og ett element i dette budskapet og denne praksisen i forbindelse med nattverden er fellesskapet mellom mennesker, som i seg selv ikke er spesielt verdige. Dette fellesskapet sprenger de tradisjonelle religiøse begrensningene. For dette fellesskapet er i prinsipp for alle folk. Og det er et fellesskap der man ikke kvalifiseres gjennom egen verdighet. I følge vår kirkes tro er det Gud selv som gjør oss verdige gjennom dåpen. I oss selv er vi bare uverdige mennesker. Nattverdens fellesskap er derfor noe som gis oss. Det er et synlig uttrykk for det fellesskapet Kristus selv har etablert. Eller for å si det med Andre Bjerke: Og han bød oss å annamme påskelammet Mens hans hender signet bordet sa han Ordet. Men de signet mer enn venner, disse hender. Det var fler enn oss han gavnet, for han favnet med den elskende geberden hele verden. For vår glede som for pinen drakk han vinen. Og for greker som for jøde brøt han brødet 5

6 Tidens salme «Sion, pris din saliggjører» Av Kari Irene Lien Kantor Salmen «Sion, pris din saliggjører», er å finne på nr. 139 i Norsk Salmebok under kapitlet for Skjærtorsdag. mellom tro og viten i form av en harmonisering mellom kristen åpenbaring og gresk filosofi, særlig i aristotelisk form. ( Skirbekk og Gilje: Filosofihistorie). Den 4. august 1880 blir Thomas utnevnt til skytshelgen for alle katolske universteter, kollegier og skoler. Og han har gitt oss denne teksten, fri for tunge og mørke tanker om menneskene. Teksten er skrevet av Thomas Aquinas i 1263 og oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i Melodien er skrevet av H. O. C. Zinck i Denne salmen kom inn i Landstads salmebok (1869). Under arbeidet med Landstads reviderte salmebok (i bruk fra ) var flere melodier foreslått til denne salmeteksten. O.M. Sandvik mente at Predicasti-tonen, (melodien på Ljoset over landet dagna) ville egne seg, eller andre melodier fra den katolske kirken. Det finnes også en eldre norsk versjon av hymnen Lauda Sion Salvatorem (Sion pris ) med en gregoriansk sekvensmelodi som var foreslått som et alternativ. Sion pris din saliggjører kom inn i Landstads reviderte salmebok med Zincks melodi til salmen «Naglet til et kors på jorden» - slik vi kjenner den i dag. Denne diskusjonen om melodier foregikk helt på starten av 1900-tallet, og det er interessant å se at det gregorianske melodistoffet var vurdert som en mulighet også den gangen. Salmen er foreslått videreført i vår nye salmebok som skal komme i Det er en av de salmene som synges på skjærtorsdag år etter år. St. Thomas Aquinas (født 1225, død 7. mars 1274) katolsk teolog, filosof og munk. Den katolske kirke anser ham som sin største teolog. Thomas var fra sin familie tiltenkt en geistlig karriere, og ble som femåring sendt til Monte Cassino (grunnlagt av den hellige Benedikt av Nursia), der onkelen Landulf Sinibaldo var abbed. Han trådte inn i dominikanerordenen i St. Thomas etterlot seg en rekke skrifter med teologisk og filosofisk innhold. Han var opptatt av Aristoteles sine tanker, og Thomas søker en syntese 6

7 I rorbua gjenforteljing med kommentar Av Lars Holmen D ette er eit utdrag av romanen Den siste viking av Johan Bojer. Utdraget har inga overskrift slik det står i romanen, men har fått denne overskrifta slik den står i lesebok for ungdomsskulen (1964). Romanen kom ut i 1921, men handlinga ligg nokre ti-år tilbake i tid. Romanen er skriven på bokmål, men har eit sterkt innslag av trønderdialekt. Kvar ettervinter drog fiskarar frå Nord-Norge, Møre- og Trøndelagskysten til Lofoten på skreifiske, eit arbeid forfattaren sjølv hadde vore med på i sin ungdom. Vi møter Kristaver, høvedsmannen, og Lars, son hans som er yngstemann om bord og er 16 år, Per Suzansa, Elezeus Hylla, Kaneles Gomon, Henrik Rabben og Arnt Åsan som er på Lofotfiske.Dei lever eit beinhardt liv i kampen for livsopphald for seg og sine. Det daglege livet på sjøen er hardt nok, og den simple rorbua gjev dei så vidt ly utan noko slags oppvarming og utan køyer som den er. Fiskarane må ligge på golvet i dei same kleda som dei har på seg på sjøen, med ein skinnfell over seg. Ei natt har ein av fiskarane, Elezeus Hylla, vorte sjuk. Han lir av ein brennande tyrste og han er redd han skal døy. Han plagar seg med dårleg samvit for ting han ønskte hadde vore ugjort. Han hadde ikkje vore snill mot kona si, han hadde vitna falsk for retten ein gong for lenge sidan, og han hadde stifta uvenskap mellom kameratane sine. Han drøymer at det kjem ein kar inn i rorbua. Det er han Jo Jonsa som drukna utanfor Stamsund året før, no snakkar han til han: Hør, Elezeus no skal du fram for Guds ansikt! Kolles trur du det går med deg no? Er det ingen nåde - - -? Få fatt på presten, Elezeus. Prøv å få sakramentet før du begynner på reisa! Det er mange mil åt presten Det er lenger til nåden! Elezeus ser seg rådvill omkring etter hjelp, men alle søv. Om morgonen da dei andre skal ut på sjøen, bøyer Kristaver, høvedsmannen, seg over den sjuke og spør korleis det står til. Men Elezeus svarar ikkje, han berre pustar og pustar. Kristaver legg handi si på panna hans. Ho er gloheit. Så breier han skinnfellen sin over den sjuke før han går etter dei andre. Kristaver var fåmælt på sjøen den dagen. Det ville ta eit par dagar å henta doktor, om han i det heile fekk han med seg, og sidan skysse han tilbake. Han kunne reie opp i bakskotten og reise inn til sjukehuset i Kabelvåg med han. Men å miste fleire dagar på sjøen nå, slikt fiske som det var, det var ikkje småting! Det var ei røyst i all travelheita som sa: Hva gavner det et menneske om han vinner den hele verden Han lova seg sjølv at var ikkje han Elezeus betre i morgon, så fekk han reise inn til Kabelvåg med han. Han la til hos fleire kjøpefarty og spurde om dei kunne ta med ein sjuk mann til sjukehuset i Kabelvåg mot stor betaling, men fekk negativt svar hos alle. Dagen er over. Det er stilt vinterver da mannskapet sit i rorbua og et. Ute på berget hadde dei kokt fisk, for nå hadde dei endeleg fått tak i ved. Og langs båe stender hadde dei fått kokemat. Det brente ein lysstump i ei flaske i rorbua, og karane er mette, men turde nesten ikkje seia eit ord. Dei skjønte at han Elezeus hadde lungebetennelse, og nå var det så dårleg at dei gruver seg for natta. Han var grannen deira i fattigmannskår, og her var han kameraten. Det var stille som i ei kyrkje. Er det dårleg med deg i kveld da, Elezeus? Kristaver kviskrar til han som til eit spebarn som skal sove. Sjuklingen samlar seg, opna augo, og så var det så vidt det kunne høyest: Eg må få gå til alters. Kristaver svara eit hm. Litt etterpå sa han stillferdig at det er langt til presten. 7

8 Det er lenger til nåden! kviskra Elezeus. Er det så slemt med deg, no da, Elezeus. Eg skal døy i natt! Eg må få forlatels. Eg må få gå til alters Det var inga råd å få tak i prest på rimeleg tid. Den eine såg på den andre, men det var ikkje nødvendig å riste på hovudet. Dei hørte berre stutte andedrag, og talglyset brente og brente. Om ei stund var det Arnt Åsan som prøvde: Dersom vi hadde vore baptista så Det stira dei inn i. Om litt sa Kristaver: Så vidt eg kan minnas frå børnelærdommen så kan Ja, sa Lars, yngstemannen, han hadde sist gått for presten det står i spørsmålsboka at i nødsfall kan enhver kristen Meir turde han ikkje seia. Det var da alldeles umogleg for ein allminneleg mann å dele ut sakramente! Den sjuke tok til å hulke. Å eg må få gå til alters! Å sei me, er det for seint? Endeleg sa han Arnt Åsan: Vi kan vel itj lett det gå slik. Ingen turde seia meir, men best det var lyfta han Kristaver, høvedsmannen, augo og såg på han Henrik Rabben, og staks etter snudde alle andleta seg mot han. Augo sa: Dersom nokon er verdig til det, så er det du, Henrik? Dei syntes alle han var ein skikkelegare mann enn dei sjølve. Lært meir hadde han ikkje, ikkje var han lesar. Han fann ein utveg til å vaske og kjemme hår og skjegg når dei andre synes det var umogleg. Han hadde ein hage heime. Var det ein eller annan som folk var urimelege mot, kunne han ta stakkaren i forsvar, men ikkje så ofte som han burde. Han drakk seg ikke akkurat full, men det var berre tilfeldig. Han var fattig husmann og fiskar som dei. Kvifor skulle dei velja han? Han ville reise seg å seia at han ikkje var den rette. Det fekk bli han Kristaver, høvedsmannen, eller han Per Suzansa som var dei eldste. Henrik går mot utgangen. Går du, spør Kristaver. Eg kjem att, svara han. Henrik ville gå att og fram så han kunne samle seg om det han skulle gjera. På fjorden var det lys frå alle skipa. Han høyrde ein lyd frå andre sida av fjorden der det lyste frå andre rorbuer. Det var salmesong. Det var læstadianarane som heldt kveldsandakt før dei gjekk til ro. Han såg opp og kviskra: Du får tilgi meg om eg gjer no gæli. Da han kom innatt, hadde han ein eigen fred over andletet, og han retta seg opp og såg frå den eine til den andre: Dersom de kårer meg til det, så vil eg i Guds namn. Vi får huse på at disiplan, dem var bære simle feskara dem med. Men ska ein simpel mann befatte seg med ei så hellig handling, må ein ha ein reint sinn. Så da spør eg dokk, kameratan min, har eg gjort non 8

9 synd mot dokk så ber om forlatels for det. Det var likevel meir enn yngstemann, Lars kunne greie. Han tok hendene for andletet og snudde seg så ingen skulle sjå at han gret. Men han høyrde at faren Kristaver, seia: Du kan vårå trygg på det, Henrik. Du ha alder gjort oss anna enn det som godt er. Ja, ja, i Guds namn da, sa Henrik. Men kva skulle dei bruke? Nå fyrst tenkte dei på det. Han var nedi kista si og fann ei lita flaske rigabalsam. Han slo litt av den i ein kaffekopp, blanda i litt vatn og smakte til. Så tok han ein bit av godkaka som kona hans hadde baka, men kom på at han Elezeus også hadde ei slik som ho Berit, kona hans, hadde baka til reisa. Han fann fram den, så vart ho med. Med kakebiten på ein blikktallerk og koppen i handa, gjekk han bort til den sjuke, seig ned på kne og spør: Kjenner du meg, Elezeus? Ja. Vi har inga råd for å få fatt på presten, men vil du at eg skal gje deg sakramentet? Ja. Vil du at vi ska søng ei salme først? Ja. Vi kan kanskje ta Vår Gud han er så fast en borg. Dei hadde inga salmebok, men den kunne dei utenat. Barnestemmen til Lars høyrdest over dei andre. Det gule lystet i flaska skein så godt det kunne over karane som satt der i full sjøhyre mot frosten. Men Lars syntes at dei vart som disiplar. Og salmen passa på livet her i øydemarka, på den sjuke fiskaren og på dei som sat i ei husmannsstue og skulle bli utan forsørgjar. Har du no du vil ha sagt oss, Elezeus? Ja, åja! Har du kanskje gjort no mot non, som du syns er slemt, og som vi kan prøv å gjera godt att? Ja. Hels a Berit. Var det itj no anna? Nei. Prøv å hjålp a Berit. Det lover vi deg, Elezeus. Ho Berit skal ha mat og drikke så lengje det fins i mitt hus! Det var bra det. Det varte ei stund. Så spør Henrik att: Trur du på Vårherre da, Elezeus? Ja. Og angrer du på det du har gjort som itj var som det skull? Ja, åh. Ja! Så tilsei eg deg, på Gud den allmektiges vegne alle dine synders nådige forlatelse, i navnet åt Gud Faders, Guds sønns og Gud, den hellige helligånds. Så gav han honom den vesle brødbiten og ein sup av koppen. Så song dei eit salmevers att. Etterpå sat dei ei stund og tagde og såg fram. Det blir itj lett for a Berit. Vi lyt gi a ei handsrekning så godt vi kan. Da dei hadde sete ei stund, sa Kristaver at dei andre kunne legge seg. Det var nok at han sat oppe utover natta. Neste morgon kom det inga klynking meir. Han Elezeus låg gøymt under ei presenning. Du lyt slå sammen ei kiste du, Arnt, sa Kristaver. Og du Lars, får reise inn til Kabelvåg å ekspeder a med dampen. Fredag 03. april i Øyer kirke 19:45 Gruppen Trall 20:00 Svein Tindberg med forestillingen Som skrevet står Voksne: kr. 150,- Ungdom (10-18): kr. 100,- Barn < 10år: Gratis Lørdag 04. april i Øyer kirke 19:00 Sigvart Dagsland med band Caroline Nordby og Eirik Gallefoss Øyer Sangkor Voksne: kr. 200,- Ungdom (10-18): kr. 100,- Barn < 10år: Gratis Søndag 05. april 13:00 Familiegudstjeneste nederst i Hafjell Alpinanlegg Mer informasjon på: 9

10 Den kulturelle spaserstokken - kulturtilbud for alle pensjonister! Noen av arrangementene krever påmelding. Dette gjøres på servicetorget tlf Mulighet for skyss kr 20,- på enkelte arrangement. Ved spørsmål, ring , mandag, onsdag og torsdag eller Program vår 2009 KULTUR/HYGGEKVELDER på Øyer samfunnshus kl En helaften med underholdning, bespisning og dans! Kr 100,-. Skyss fra Tretten ved behov. 28. mars- Påmelding for arrangementet innen 23.mars. 20. juni Påmelding for arrangementet innen 13.juni. ÅPNE ARRANGEMENT PÅ INSTITUSJONENE: Kl Bakketun Kl Tretten sjukeheim 23. april Musikere Vibeke Horsberg (fiolin) og Sjur Magnus(klaver) 07. mai Ola Dahl og Therese Furulund, vårlige norske viser og dikt 04. juni Visesanger og gitarist Gunnar Erling Larsen med norske og svenske viser Med allsang, kaffe, kaker og prat! PENSJONISTKINO på Tretten Samfunnshus kl april Max Manus Norsk stor-film. Kinobillett kr 50,-. Påmelding skyss fra Øyer innen 22. april 10. juni Så som i himmelen En svensk varm og god film! Kinobillett kr 50,-. Påmelding skyss fra Øyer innen 3. juni. Salg av kaffe/kake på kafeén. Hafjell hotell og apartments kl mai Kåseri og humor med Øyvind Nøhr, forfatter av humorboka Gammelt skinn-ung i sinn. En god latter beriker hverdagen og her blir det smil og godt humør! Kanskje har du òg en god historie på lur? Kaffe og kake kr 50,-. Påmelding innen 19. mai. Therese Furulund Kultur-rådgiver i Øyer 10

11 Liturgisk kor Øyer og Tretten L iturgisk kor Øyer og Tretten har sin bakgrunn i det samarbeidet som var etablert med sangkorene på begge sted og den forrige kantoren, Ole Lauvli. Liturgisk kor i Øyer l 2001 fikk Øyer sangkor en forespørsel fra Kirkekontoret om noen av medlemmene kunne tenke seg å være med som forsangere ved gudstjenestene. Ti! å begynne med var det en del av medlemmene som ble med litt forskjeilig fra gang til gang. Dette ble litt tungvindt i lengden, Kari kantor var aldri sikker på om det kom noen i det heie tatt, og ønsket helst ei gruppe med faste sangere. Etter hvert ble det 5-6 stykker som var interesserte. Litt utskiftning underveis har det blitt, men nå er vi en gruppe på 9.Vi har faste øvinger kirka den andre torsdagen i hver måned. Da synger vi salmer (hymner) fra Norsk Salmebok og Salmer 97 med tanke på kommende gudstjeneste/gudstjenester, og vi prøver også å øve inn andre hymner og liturgiske ledd flerstemt. Siden Øyer menighet er en av de menighetene som er tatt ut som prøvemenighet for forslaget til ny liturgi, bruker kantoren og liturgisk kor en del av tiden også til dette arbeidet. Kari kantor setter opp terminliste med datoer for gudstjenester og øvingskvelder for liturgisk kor for hvert halvår. Vi som er med i liturgisk kor er takknemlige for den verdi dette arbeidet gir oss, og vi får mange tilbakemeldinger på at liturgisk kor har ei viktig oppgave i gudstjenestelivet. Men ei så lita sang-gruppe er sårbar når noen er borte, særlig når det gjelder flerstemt sang, og vi ønsker derfor velkommen alle som kan tenke seg og har anledning til å supplere sanggruppa i Liturgiskgisk Kor i Øyer. Liturgisk kor på Tretten Siden 2001 har 5-6 sangere møtt på orgelgalleriet i Tretten kirke en time før gudstjenesten, for å synge gjennom salmer og gå gjennom liturgien som skal brukes under dagens gudstjeneste. Tretten menighet skal i likhet med Øyer menighet være med som prøvingsmenighet for ny liturgi. Dette gir oss anledning til å være med å bli kjent med ny liturgi, nye salmer, og nye former på gudstjenesten. Kari kantor setter opp terminliste for kommende halvår, over de gudstjenestene vi skal være med. Vi får mange tilbakemeldinger om at det er god støtte for menigheten at noen er forsangere ved gudstjenesten, og for oss som er med, gir det mye på mange plan. Vi ønsker at flere kan være med i liturgisk kor. Du trenger ikke kunne noter. Eneste kriteriet for å være med er at du er glad i å synge. Ta kontakt med kirkekontoret tlf eller møt opp i kirka en time før gudstjenesten. Velkommen! Berit Sundli Asbjørg Hegstad og Gunnar Styve 11

12 Granrudmoen Misjonsforening har feiret 40 år På jubileumsfesten, også for Klokkeklang: Tekst: Leiv Tore Briseid. Foto: Inger Haug D en 5. februar feiret Granerudmoen Misjonsforening sitt 40 års jubileum med stor fest på Øyer Ungdomsskole. Om lag 70 personer fra Fåvang i nord til Lillehammer i sør hadde funnet veien til festlokalet. Feiringen ble i alle måter en fin og verdig markering av jubileet. Det var sokneprest Finn Kvarving som var den direkte årsak til at foreningen kom i gang. Han så den sterke utbyggingen av Granerudmoen byggefelt som fant sted. Han syntes samtidig at det burde ha vært en eller annen form for kirkelig aktivitet i området. Han gikk derfor til Johannes Bolstad som var lærer i bygda og spurte han om ikke han og Randi, kona hans kunne prøve å danne ei misjonsforening i området. Det lovte de Bak fra v: Hallbjørg Briseid, Randi Bolstad, Borgny Ødegård, Leiv Tore Briseid og Margot Rybakken. Foran fra v. Karin Brustuen, Anne Jorunn Strangstad og Åse Bøhlerengen. og 5. februar i 1969 ble foreningen dannet. Siden Randi og Johannes hadde vært lærere ved Sjømannskirkens folkehøgskole ved Tvedestrand var det naturlig at de ville arbeide for denne saken. Det var likevel interesse for også å ta med en annen organisasjon en ville arbeide for. Valget falt på Det norske Misjonsselskap. I årene som har gått har så medlemmene trofast kommet sammen til møter rundt om i hjemmene en gang hver måned. Av og til har det kommet besøk til møtene av representanter for de organisasjonene en arbeider for. Slike besøk har alltid vært inspirerende. Randi Bolstad, leder, Borgny Ødegård og Karin Brustuen. 12

13 Granerudmoen Misjonsforening har aldri blitt noen stor forening. I jubileumsåret har den 8 faste medlemmer. Av og til ber medlemmene med seg på møtene venner eller kjente som er på besøk og da kan det bli ganske folksomt. Tidligere mens medlemmene var småbarnsmødre arrangerte foreningen familiemøter, turer og juletrefester. Det er det blitt slutt med. En av foreningens faste inntektskilder er kakelotterier. Det holder den fremdeles på med. Foreningen er altså hva en kan kalle en liten forening. Til tross for dette har den i løpet av disse 40 årene samlet inn Kr til de to organisasjonene. Det er et imponerende beløp. Både Misjonsselskapet og Sjømannskirken hadde sendt sine representanter til jubileumsfeiringen. Det var videre utsendinger fra andre misjonsforeninger i Øyer og fra sjømannskirkeforeninger i Lillehammer og Fåvang. Fra Den norske kirke deltok sokneprest Øyvind Sagedal. Pinsemenigheten Tabernaklet i Øyer var sterkt representert og stilte med sin egen ungdomsgruppe lovsanggruppen. Den gledet festdeltakerne med vakker sang og musikk. Øyvind Håland og Nils Kristian Lie fra Misjonsselskapet og Sjømannskirken tok i sine taler tilbakeblikk og forsøkte å følge de to organisasjonene gjennom turbulente år med store forandringer både internasjonalt og i det norske folk. Begge fulgte opp med å si at kirken må fortsette Foran, festens to eldste: Else Lunke og Målfrid Kvarving. Bak Leiv Tore Briseid. å følge mennesket ute og hjemme fordi ingen kan komme til tro på Jesus Kristus uten at noen forkynner evangeliet for dem i ord og gjerning. Det var som vanlig på misjonsfester en skikkelig kaffepause med mye god mat. Etter maten var det en rekke hilsener og blomsteroverrekkelser. Ordfører Mari Botterud la i sin hilsen vekt på det viktige for ei bygd med frivillig innsats av ulik slag. Hun gratulerte jubilanten, takket for innsatsen og overrakte den en jubileumsgave på Kr fra Øyer kommune. Nils Kristian Lie avsluttet den fine festen med andakt som tok utgangspunkt i Profeten Jesaja. Kap. 55. og snakket om Guds ord som såes ut men aldri vender tomt tilbake. Han siterte Tord Jonson som i et av sine kjente dikt sier det slik: Ordet er æva og evig er ordet. Så vil Granerudmoen Misjonsforening fortsette med sin misjonsstøtte slik at Guds ord også i vår tid kan nå stadig nye mennesker til oppreising og et nytt liv. Fra Klokkeklangs redaksjon gratulerer vi med jubileet og ønsker alt godt for foreningen i tiden som kommer. Ragnhild og Nils Kristian Lie representatnter fra Sjømannskirken 13

14 Ut vil jeg Presteparet Anne Anker Bolstad og Oddgeir Bolstad i samtale med Leiv Tore Briseid. U t vil jeg å så langt, langt, langt, over de høye fjelle. Slik synger Bjørnstjerne Bjørnson i boken Arne, og slik har nok mang en norsk gutt og jente kjent det gjennom årene. Mange har etter hvert fått realisert drømmene sine. I dag er jo det å reise og å ta opphold i fremmede land en helt selvsagt ting. Likevel ikke alle som reiser realiserer drømmene sine på samme måte. Noen reiser ut i helt spesielle oppdrag. Klokkeklang har fått et norsk-dansk ektepar med røtter i Øyer til å fortelle litt om sine opplevelser vestenfor hav og langt oppe i fjellene. Ekteparet vi vil presentere er Oddgeir Bolstad og Anne Anker Bolstad. Oddgeir har vært i Klokkeklangs spalter tidligere. Blant annet da han ble ordinert til prest i Det skjedde her i Øyer. Anne ble ordinert til prest i Bergen i Siden den tid har det gått mange år og da er det naturlig å spørre: Hvor har dere vært i alle disse årene? Vi har jo ikke sett noe til dere i denne tiden?! Vi var 12 år ute i tjeneste for Sjømannskirken, Norsk kirke i utlandet, svarer Oddgeir. På spørsmål om hvor de tjenestegjorde svarer Anne at det ble seks år i Liverpool i England og seks år i Geneve i Sveits. I Sveits? spør vi vantro. Hva har vel Sjømannskirken midt inne i Europa å gjøre? Oddgeir forklarer at i dag er dette en tjeneste for alle nordmenn i utlandet, både ved kysten og langt inne i landet. Geneve er et senter for en rekke store internasjonale organisasjoner hvor mange nordmenn arbeider. I Sveits som helhet er det også mange norske fastboende. Liverpool og Sveits. Det måtte være store forskjeller her både når det gjaldt sjømannskirkens arbeid og når det gjaldt kulturen i de to landene? Anne forteller at Liverpool er en havneby med relativ stor trafikk av norske skip. Tradisjonelt skipsbesøk som jo er sjømannskirkens varemerke ble en viktig del av arbeidsopplegget. Dessuten bodde det en rekke eldre nordmenn i Liverpool. De fleste av dem var menn som under krigen hadde seilt til sjøs og giftet seg med engelske damer. Disse ekteparene var trofaste på sjømannskirken. I tillegg var der en del norske studenter som jevnlig besøkte kirken. Oddgeir: «Arbeidet hadde også en annen side. Det forutsatte ganske mye reising for å besøke nordmenn og norske grupper i Skottland og England for øvrig. Vi hadde gudstjeneste i Edinburgh Glasgow Aberdeen Middlesborough og Newcastle. I Sveits besto tjenesten mye i å besøke nordmenn som arbeidet på forskjellige internasjonale kontorer. Da særlig i Geneve. Dessuten skulle en også her besøke nordmenn som bodde spredt rundt om i landet. En skulle forsøke å treffe en del av dem og ha gudstjeneste med de norske gruppene. Tjenesten omfattet videre en del av nord Italia blant annet storbyen Milano. Det var også en annen forskjell på arbeidet. I Liverpool arbeidet vi ut fra en fast sjømannskirke. Det fantes ikke i Sveits. Vi måtte leie kirker når vi skulle ha gudstjenester» Hvordan er det egentlig å flytte slik fra land til land og ha små barn å ta hensyn til? Jo, svarer Anne. Jeg tror vi var privilegerte som fikk barna mens vi var ute. Blant annet lærte de fransk noe jeg tror de vil ha stor glede av senere. Oddgeir, jeg har hørt fortalt at du var OL prest under vinterolympiaden i nord Italia. Hvordan har det seg at sjømannskirken er her og hva kan den egentlig gjøre under en olympiade? Jo, svarer Oddgeir. Dette har å gjøre med at sjømannskirken ønsker å være der hvor nordmenn er i utlandet. Da er det naturlig å være til sted under slike store samlinger. Sjømannskirken blir et samlingssted for utøvere og supportere. Den blir et sted hvor en kan kjenne seg trygg og senke skuldrene. Presten blir en fortrolig samtalepartner og omsorgsperson for de tilstedeværende. Sjømannskirken legger videre til rette for pressedekning under OL. Viktigst er gudstjenesten som den arrangerer og da er gjerne noen av de kongelige til stede. 14

15 Nå er dere kommet hjem og dere er henholdsvis sokneprest i nordre Ål og studentprest ved høyskolene i Lillehammer og Gjøvik. Anne, hva gjør en studentprest egentlig? Jo, tjenesten består i oppsøkende arbeid blant studentene. Den består i medmenneskelig omsorg og samtaler med studenter som oppsøker presten. Videre har presten egne studentgudstjenester. Oddgeir. Hvordan vil du definere forskjellen på det du drev på med ute og det som er ditt oppdrag her? Jeg tror jeg først vil se på likheten her, svarer han. Tjenesten ute og tjenesten hjemme er tjeneste i den samme kirke. Jeg er prest ute og prest hjemme men arbeidsrammene er forskjellige. Her hjemme har folk stor sett et større sosialt nettverk. Kirken ute dekker gjerne ulike behov som oppstår når en er på reise og borte fra sitt vante miljø. Det er praktiske ting. Det kan for eksempel være tolketjenester det kan være sykebesøk hvor nordmenn ligger på utenlandske sykehus og mange, mange andre ting Her hjemme er en ofte opptatt med andre ting. For eksempel er det langt flere begravelser her enn jeg hadde i Sveits Til sist. Har kirken hjemme og kirken ute noe å lære av hverandre? Ja, svarer Oddgeir, erfaringsutveksling er viktig begge veier. Utfordringen både hjemme og ute er å være kirke i verdens hverdag. Nettopp der ligger utfordringen. Der ligger muligheten. Påskesamlinger/påskeverksted for 6-åringer Av Trosopplæringsutvalget T rosopplæringsutvalget for Øyer og Tretten vil med dette få invitere alle 6-åringene, som hører til Den norske kirke, sammen med foreldre/foresatte til dåpsskole. Det blir to fellessamlinger for Øyer og Tretten. Den første samlingen blir i kapellet på Tretten(kapellet er den bygningen som ligger inne på kirkegården) torsdag 26. mars kl Den neste samlingen blir torsdag 2.april kl i prestegårdssalen i Øyer. På disse samlingene vil presten fortelle litt om påskebudskapet, og organisten blir med for å lære både barn og voksne noen sanger. Men ikke nok med det. I løpet av samlingene vil 6-åringene få laget seg sin egen bok. Det blir klipping, liming, farging og fotografering. Boka skal bindes sam- men, og så blir den delt ut til den enkelte 6-åring under Våronnmessa, som er søndag 19. april i Øyer kirke kl og søndag 26. april i Tretten kirke kl Denne dåpsskolen er en del av den lokale kirkens bidrag til å realisere dåpsløftet som kirke og menighet har tatt på seg sammen med foreldre og faddere. Vi håper derfor å se både 6-åringene og dere foreldre/foresatte på disse samlingene. Velkommen skal dere være! 15

16 «Tett bak din fot» Av Åshild Alette Haugstad D u bør aldri være 100% sikker, bare 99%, Man bør alltid la det være igjen en liten grad av tvil. Hvis ikke kan man bli fanatisk, og da er man farlig. (Rolf Jacobsen) Rolf Jacobsen, en av våre aller betydeligste diktere, ville ha fylt 100 år 8. mars i år. Hans folkekjære dikt er i dag allemannseie og har en stor tilhengerskare også utenfor Norges landegrenser. Ikke minst hans evne til å bruke helt alminnelige ting til å illustrere livets store og uforklarlige mysterier gjør hans dikt så geniale. Folkemusikeren Tom W. Rustad har tonesatt diktene til Rolf Jacobsen. Diktene hans og folkemusikken har det til felles at de har en klangbunn langt tilbake i tid. De har likevel egenskapen å være evigvarende gjennom alltid å tilpasse seg en ny tid. Ved å kle Jacobsens dikt i en melodisk drakt som er basert på tonespråket i norsk folkemusikk får diktene og musikken et nytt uttrykk. Musikken er komponert og arrangert for koret Vox Vaala, under ledelse av Åshild Alette Haugstad. Øystein Rudi spiller fele og hardingfele, og Tom W. Rustad gitar, torader og munnharpe. Litt om musikerne: Tom W. Rustad bosatt i Sør-Fron er førsteamanuensis på Musikkhøgskolen i Oslo, der han er leder for folkemusikkstudiet. Han arbeider også på folkemusikklinja ved Vinstra vid. skule. Tom W. Rustad har fått mange priser for sitt toraderspill, men spiller også munnharpe, seljefløyte, gitar og kontrabass. Sammen med folkemusikkgruppa Kvarts har han to ganger mottatt spellemannsprisen i klassen for folkemusikk og gammeldans. Øystein Rudi fra Sør-Fron spiller fele og hardingfele. Han har vunnet spellemannsprisen 4 ganger, og er en folkemusikkutøver med stor integritet og bred appell både som soloartist og gruppemedlem i Kvarts. I tillegg til å være folkemusikkutøver er han også en innovativ gardbruker som har åpnet låvedørene på Rudi gard. Der tilbyr han blant annet konserter, kunstutstillinger og servering. Dette har han mottatt mange priser for. Vox Vaala er et blandakor hjemmehørende i Ringebu, men koret samler sangere fra Vinstra i nord til Lillehammer i sør. Opp gjennom årene har koret jobba fram mange spennende, større prosjekter, og de har ved flere anledninger samarbeidet med profesjonelle musikere. Vox Vaala er allsidige og har et bredt repertoar, og koret har et stort lokalt publikum. Åshild Alette Haugstad fra Ringebu jobber til daglig som lærer på musikk- og danselinja på Vinstra vidaregåande skule. Her har ho bl.a. ansvar for korfaget. Åshild A. Haugstad er utdanna klaverpedag med videreutdanning og mange kurs og mesterklasser innen korledelse/kordireksjon. Korarbeid har etterhvert blitt hennes hovedarbeidsfelt, og ho har initiert og gjennomført mange større korprosjekter i midtdalen; med Vox Vaala og andre. Åshild A. Haugstad har vært dirigent for Vox Vaala siden «Tett bak din fot» Tekster av Rolf Jacobsen til musikk av Tom Willy Rustad. En spennende opplevelse i ord og toner. Konsert med Vox Vaala i samarbeid med Øystein Rudi: fele, hardingfele og bratsj Tom Willy Rustad,: gitar, torader og munnharpe. Begge kjent fra gruppa Kvarts. Velkommen til Øyer prestegard fredag 24. april kl Inngang kr. 150,- Arr: Kirkeakademiet i Øyer 16

17 Litt av hvert Redigert av Leiv Tore Briseid Sjenerøst Frelsesarmeen opplever stor giverglede fra mange forskjellige hold. For ikke lenge siden ga Orklakonsernet to millioner kroner til arbeidet. For Orkla er det meningsfullt å gi en håndsrekning til Frelsesarmeens utrettelige arbeid blant barn, ungdom og familier som sliter, sier Orklas kommunikasjonsdirektør Ole Kristian Lunde. ( Fra avisen Vårt Land ) Stor forfølgelse av kristne i mange land. Den internasjonale organisasjonen Åpne dører (Open doors) kartlegger hvert år i hvilke land kristenforfølgelse finner sted For ikke lenge siden ble 2009 utgaven av denne verstinglista offentliggjort. I følgende land har kristne det verst; Nord Korea Saudi Arabia Iran Afghanistan Somalia Maldivene- Jemen Laos Eritrea Usbekistan. Som vanlig ligger Nord Korea øverst på denne lista. Det antas at mennesker sitter i konsentrasjonsleirer i dette landet. Av disse er minst kristne. India er det landet som har utmerket seg mest i negativ retning i den senere tid. Spesielt i delstaten Orissa er forholdene blitt verre. Her er kristne på flukt fra hindunasjonalister.i Somalia er forholdene blitt verre på grunn av at antall kristne har steget i de senere år. (Fra avisen Vårt Land ) Danske biskoper på åremål? Et utvalg i det danske kirkedepartement anbefaler at folkekirkens biskoper skal ansettes på åremål. Biskop Kristen Drejergaard i Fyn har vært med i utvalget, men han dissenterte i spørsmålet om åremål. Nå skal samtlige biskoper uttale seg om saken. Ansettelse av biskoper på åremål var en del av regjeringens politikk da den tiltrådte. Forslaget går ut på at biskopene skal ansettes for en periode av 12 år og ikke som nå at en går av ved fylte 70 år. Forslaget går likevel også ut på at biskopen kan stille til nytt valg etter 12 års tjeneste. Forslaget går videre ut på av biskopene kan stå i tjenesten til de fyller 75 år med andre ord fem år lengre enn i dag. (Fra avisen Vårt Land ) Samling om omsorgssvikt Pinsevennenes Ytremisjon i Norge har sendt brev til 500 misjonærbarn. Bakgrunnen er at mange av disse opplevde omsorgssvikt i forbindelse med foreldrenes misjonsarbeid i Norge og i utlandet. I brevet kommer Pinsevennenes Ytremisjon med en uforbeholden beklagelse på vegne av pinsemenighetene f or de problemer atskillelsen har medført. I Januar ble misjonærbarna invitert til en konferanse hvor en rekke forhold som hadde med atskillelsen å gjøre ble tatt opp. Både psykologer og sjelesørgere var til stede for å snakke med de berørte misjonærbarna. De fleste av disse er i dag mellom 40 og 50 år. (Fra avisen Vårt Land) Har funnet gravstedet til kong Herodes. Israelske forskere blir mer og mer overbevist om at de har funnet gravstedet til kong Herodes. Funnet er gjort i Herodion en gammel festning i en uttørret vulkan, 12 kilometer sør for Jerusalem. Plasseringen stemmer med kunnskapen vi har om avsvergelsen han ga om hvor han ville begraves. Ifølge israelske forskere passer funnet som hånd i hanske med opplysningene etter den jødiske historieskriver Josefus. Herodion var festning men også et luksuriøst landsted hvor eliten i Jerusalem og Judea kunne komme og bli underholdt. (Fra avisen Vårt Land ) LITT MER LITT AV HVERT Redigert av Ole J. Gillebo SOKNEPREST I Ø.GAUSDAL OG FOLLEBU Til den ledige sokneprest stillingen i Ø.Gusdal og Follebu har det meldt seg 10 søkere, hvorav en ikke vil ha sitt navn offentliggjort. To har trukket søknaden sin undervegs: Følgende sju gjenstår: Helge Schistad, Thuong Le, Mari Louise Søreide 17

18 Sulheim,Ovar Andreas Sandaker, May Ingunn Thorleifsdotter og Ragnhild Halden. Fra prostikointoret har jeg den 3. mars fått opplyst at Mari Louise Søreide Sulheim er tilbudt stillingen, og på andreplasss var innstilt May Ingunn Thorleifsdotter. PROSTIPREST BERIT BASMO KVIDALAND har fått stillingen som sokneprest i Tranby menighet i Lier. De siste halvannet året har hun vikariert for sin mann, Knut Kvidaland, som sokneprest i Sør-Fron. Han har permisjon fram Berit Kvidaland har mange ganger i egenskap av prostiprest tjenestegjort både i Tretten og Øyer. Til Tranby menighet i Lier sokner det ca personer. Lier tilhører Tunsberg bispedømme. BISKOPENE VIL HA SIN PRESES I OSLO. Ja, slik stod det i en pressemelding gjengitt i Aftenposten 7. februar. Statsråd Giske har varslet at regjeringen vil opprette stilling for en tolvte biskop, rett nok uten bispedømme. Dette mener Giske vil styrke presesfunksjonen. Dagens ordning er slik at bispemøtet velger preses for fire år og visepreses for to år om gangen. Preses er førstemann blant likemenn(eller kvinner)- Det sies ingenting om måten denne nye biskopen skal velges eller tas ut,på,det er i hvertfall en omstendelig ordning når ny biskop skal tilsettes slik det er etter gjeldende regler. Ti av elleve biskoper mener det er opplagt at den ny sjefsbiskopen skal få residens og kontorer i Oslo. Dagens preses Olav Skjevesland er blant de ti, heter det i pressemeldingen. HVEM BLIR NY BISKOP I STAVANGER? Det ble igjen 17 kandidater som var villige til å stille i nominasjonsprosessen til ny biskop i Stavanger etter Ernst Baasland. Stavanger bispedømmeråd har i møte nominert følgende: Ludvig Bjerkreim Øystein Bjørdal Erling Johan Pettersen Svein Arne Theodorsen Kjetil Aano ØYER OG TRETTEN HØRSELSLAG Er et aktivt lag med 80 medlemmer. Av 2008-årsmeldinga går det fram at lagets største oppgave i 2008 var innsamlimga og anskaffelse av teleslynge til Tretten sjukeheim, som ble tatt i bruk i november. Det er montert slynger i 2 stuer og i kantina. Nå har laget tatt mål av seg å skaffe lydører til skolene.(til barnehagene har de skaffa tidligere.) Roar Ødegård er gjenvalgt som formann med Erling Fjeldstad som nestleder. Hørselslaget står til hjelp med råd og veoledning for de som måtte ha behov for det. SANITETEN PÅ BANEN IGJEN! Så snart fastelaven nærmer seg kommer sanitetakvinnene med sitt fastelavens ris. Så også i år. I år har sanitetsforeningene i Tretten og Øyer solgt fastelavensris for tilsammen kr. Flott gjort! SEL FØLGER ETTER ØYER1 I GD for 24. februar kan vi lese at Sel går inn på en liknende ordnig som Øyer med å ordne den kirkelige rådsstrukturen. Det er planen at det skal bli et kirkelige råd som innbefatter fellesrådet og soknerådene i Nord-Sel, Heidal og Sel, med hhv. 2, 2 og 3 representanter. i tillegg kommer soknepresten og den kommunalt valgte representanten, i alt 9 medlemmer. Til sammenlikning har Øyer og Tretten kirkelige råd 14 medlemmer. I Sel er det ca innbyggere, i Øyer snautt Gaver til bladet kan gis på bankkonto:

19 Nytt fra Øyer og Tretten kirkelige råd Redigert av Ole J. Gillebo Rådet hadde sitt første mote i 2009 den 27.januar. Av referatsakene går det bl.a fram: Blomsterhilsen til 40-årsjubileet i Granrudmoen misjonsforening. Fire personer skal på kurs om menighetsvalget 2009 Ref. korrespondanse vedr. Tretten kirks restaurering. Årsmøte Kirkens SOS Under sak 2 ble Kari Torp Manengen gjenvalgt som leder fram til nytt råd kan tiltre Trond Buhaug gjenvalgt som nestleder for same tidsrom. Terje Mosveen trer inn som fast medlem i Geir Lerens permisjonstid, Inger Johanne Reichmuth går inn i Arbeidsutvalget og Erling Brandsæther går inn i Kirkeutvalget. Under sak 3 drøfta rådet biskopens utfordringer, jfr. visiatsforedraget gjengitt i forrige nummer. Rådet bestemte at rådslederen og utvalgslederne skal utarbeide en helhetlig plan. I sak 4 vedtok rådet møteplan for vårhalvåret., jfr. eget oppsett. Under sak 5 ble det vedtatt: Menighetsrådsvalg etter samme lest som i Alle medlemmer i rådet skal komme med forslag på 3 kandidater, og arbeidsutvalget setter opp i mars forslag til lister som skal behandles i rådets marsmøte. Orgelsaken. Det ble lagt fram forslag til mandat, som skal forelegges orgelkomiteen før rådet behandler mandatet. Utprøving av ny liturgi også i Tretten, menighetsmøte , se referat annet sted. Konsekvens: Gudstjenesteutvalget utvides med 3 personer fra Tretten: 1 klokker, 1 fra liturgisk kor og 1 på fritt grunnlag. Informasjon om Arve Hagen-utstilling i prestegården i slutten av februar. Det planlegges tur til Hamar domkirke og Domkirkeodden til våren eller sommeren for bl.a. å beskue Arve Hagens arbeider i Hamar domkirke. Trond Erik Dalbu utfordrer diakoniutvalget på området rusproblematikk. Hva kan ØTKR gjøre, hvem kan vi samarbeide med, hvordan kan vi samarbeide. ØTKR vil i framtida bruke møterom på Tingberg. Menighetsmøte 1. februar Tretten kirke, etter gudstjenesten Formålet med menighetsmøtet var å orientere menigheten om utprøving av ny liturgi. Medregnet kirkens personell var det 9 personer til stede. Menighetsmøte var annonsert i Klokkeklang og i GD. Møtet ble ledet av sognepresten som også leder arbeidet i forbindelse med høringen av forslaget til den nye gudstjenesteordningen. Kirkemøtet har gitt signal om en bredere tenkning om gudstjenesten, og ikke minst at dette skal være en reform som innebærer ikke bare en revisjon av de liturgiske tekster og ordninger, men først og fremst en endring i hvordan det faktiske gudstjenestelivet i lokalmenigheten skal foregå. Denne endringen uttrykkes i de tre begrepene fleksibilitet, involvering og stedegengjøring. Øyer menighet startet med utprøving av ny liturgi høsten Øyer og Tretten kirkelige råd ønsker at også Tretten menighet kan være med på utprøvingen. Sognepresten orienterte om arbeidet som er gjort i Øyer så langt. Tretten blir ikke egen høringsmenighet, men 3 personer fra Tretten velges til å være med i gudstjenesteutvalget: 1 person fra de frivillige klokkere, 1 fra liturgisk kor, 1 fra menigheten. Ref fra menighetsmøtet: Berit Sundli 19

20 Hafjell VinterGospel 2009 Av Solbjørg Skruklien og Per Arne Ensby P almehelgen april arrangeres Hafjell- Gospel for 5. gang. Vi ønsker at Hafjell VinterGospel skal være med å gi en god start på påskefeiringa ved å samles om påskens budskap gjennom sang og musikk. I tillegg ønsker vi at arrangementet skal være en inspirasjonskilde for det lokale sang- og musikkliv og vi har tidligere invitert hit kjente kor og artister utenfra som har bidratt til dette. I år har vi vært så heldige å få med oss Svein Tindberg og Sigvart Dagsland. Svein Tindberg er en kjent og kjær skuespiller som de senere årene Sigvart Dagsland Svein Tindberg også er kjent gjennom fortellerteaterforestillingen Markusevangeliet (Evangeliet etter Markus), en forestilling som gikk sin seiersgang flere steder i Norge i 1995 og året etter også på Folketeatret i København under Nordiske Teaterdager. For denne denne forestillingen ble han tildelt Kritikerprisen og Telenors kulturpris. Totalt så nordmenn de 220 forestillingene da de gikk i 1995 og 96. I 2000 trakk han stappfulle hus med oppfølgeren Apostlenes gjerninger. På Hafjellgospel 2009 vil han fremføre Som skrevet står, en forestilling der publikum på en fasinerende måte blir tatt med bak kulissene på Markus og Apostlenes Gjerninger. En konsertopplevelse med Sigvart Dagsland åpenbarer et møte med en artist som behersker publikumsrommet til fulle. Gjennom sin totale tilstedeværelse og uovertrufne stemme tar han mennesker med seg; fra det sårbare menneskelige til kraftfulle stemninger og vokale prestasjoner. Alltid med et skrått og humoristisk blikk på tilværelsens mange fasetter, alltid med en dyp respekt for de bånd som binder artist og publikum, forteller og lytter, sammen. Sigvart dagsland ble tildelt Prøysenprisen 2008, blant annet fordi han med inderlighet, idealisme og en storslagen... fortsettelse side 21 > 20