Kommuneplanens Samfunnsdel

Transkript

1 Kommuneplanens Samfunnsdel Revidert etter 1. gangs høring (Planperiode oppdatert til å gjelde )

2 INNHOLD: INNLEDNING... 2 Om kommuneplanens samfunnsdel... 2 Formålet med planarbeidet... 2 Kommunens plansystem... 3 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel... 3 Målgruppe for kommuneplanens samfunnsdel... 4 Ringebus plass i et større samfunn... 5 Utviklingstrekk og sentrale utfordringer for Ringebu kommune... 5 VISJON... 8 Verdier... 8 Framtidsbilde Ringebusamfunnet i SATSINGSOMRÅDE - BO SATSINGSOMRÅDE - LEVE SATSINGSOMRÅDE - ARBEIDE SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP

3 INNLEDNING Om kommuneplanens samfunnsdel Plan- og bygningsloven 11-2 inneholder bestemmelser om kommuneplanens samfunnsdel: Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunestyret vedtok Kommunal planstrategi i møte I planstrategien ble revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel prioritert. Kommunestyret vedtok i samme møte Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Planprogrammet redegjør for formålet med og innholdet i planrevisjonen. Etter innspill fra regionale myndigheter ble planprogrammet revidert og sluttbehandlet på nytt i kommunestyret (Ksak 008/14). Gjeldende samfunnsdel til kommuneplanen ble utarbeidet i Samfunnsdelen er fortsatt dekkende innenfor de aller fleste områder, men i kommunal planstrategi er det synliggjort behov for full revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Formålet med planarbeidet Kommuneplanen er det øverste styringsdokumentet for kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel har et 12 års perspektiv. Samfunnet er i stadig endring. Dette gjenspeiler seg i kommunens rolle og kommunalt tjenestetilbud. Større og mindre reformer endrer kommunens ansvar og oppgaver og påvirker hvordan kommunen samhandler med andre statlige og regionale organer og nabokommuner. Det er derfor grunn til å vurdere kommunens rolle i lokalsamfunnet med jevne mellomrom. Endret politisk sammensetning etter valget i 2011 gjorde det naturlig å ta en full revisjon av samfunnsdelen. Formålet med revideringen av kommuneplanens samfunnsdel er å finne fram til nye mål (hvordan vil vi ha det?) og strategier (hvordan gjør vi det?) sett i et langsiktig perspektiv på minimum 12 år. Dette vil danne en felles plattform for politikere og administrasjon i styring, prioriteringer og utvikling av kommunens virksomhet. Øvrige kommunale planer skal forankres i målene og strategiene fra samfunnsdelen. Det er viktig å skape en sterkere kobling mellom overordnede plandokument og økonomiplan og årsbudsjett, slik at kommuneplanens samfunnsdel blir et levende dokument som har betydning i praksis. 2

4 Kommunens plansystem Kommuneplanens langsiktige del består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens kortsiktige del består av økonomiplan (handlingsdel) og årsbudsjett. Kommunens plansystem kan illustreres ved figuren nedenfor, som viser ulike planprosesser og forholdet mellom disse: Kommunal Planstrategi FIREÅRIG RULLERING REVISJON ETTER AVKLARING AV BEHOV I PLANSTRATEGI ÅRLIG RULLERING Kommuneplan SAMFUNNSDEL Kommuneplan AREALDEL Handlingsdel med økonomiplan Årsbudsjett Kommunedelplaner - tema Kommunedelplaner - areal Regnskap og årsberetning Tertialrapporter Arbeidsprogram Tema og sektor(fag)planer Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Våren 2012 ble det utarbeidet en faktasamling som grunnlag for vurdering av status for kommunale tjenester og utviklingstrender for lokalsamfunnet. I kommunal planstrategi for perioden ble kommuneplanens samfunnsdel vedtatt revidert (ksak 081/12). Det ble utarbeidet planprogram for prosessen og arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ble startet med en plandag for kommunestyret Under plandagen ble det gjennomført en idédugnad med viktige temaer for kommuneplanens samfunnsdel. Etter gjennomført plandag vedtok kommunestyret at: Resultat av idedugnad i kommunestyret er utgangspunkt for videre arbeid med kommuneplanens samfunnsdel. Arbeidet videreføres i et arbeidsmøte for kommunestyret med deltakelse fra administrasjonen. Formannskapet er styringsgruppe for det videre arbeidet. 3

5 Arbeidsmøtet for kommunestyret, med deltakelse fra administrasjonen, ble gjennomført Etter dette ble arbeidet videreført med fire arbeidsgrupper med både politisk og administrativ deltakelse. Arbeidsgruppene var delt inn i følgende hovedtemaer: Visjon Bo Leve Arbeide Arbeidet i gruppene pågikk fram til februar De fire arbeidsgruppene har hver bestått av 3 politikere og 2 tjenesteledere, med sekretariat fra administrasjonen. I perioden ble nyopprettet næringsforum, et åpent forum for dialog mellom næringsdrivende og kommunen, særskilt invitert til å komme med innspill. Administrativ prosjektgruppe bestående av rådmann, kommunalsjefer, strategi og utvikling samt kommuneplanlegger, utarbeidet skisse til dokument i prosess med administrativt lederforum og formannskapet fram mot høsten 2013 (møtebehandlinger , og ). Plandokumentet ble vedtatt sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Forslaget ble oversendt til Eldrerådet, Ungdomsrådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne til uttalelse. Barn og unges representant har vært delaktig i arbeidsgrupper og i samordning gjennom prosessen. Skolebarna har vært engasjert til registrering av aktivitet og oppholdssteder gjennom «barnetråkk». Næringsliv og private har gitt innspill gjennom rapporten «E6 Veien til nye muligheter». Næringslivet har fått planforslaget presentert for drøfting i møte i Ringebu næringsforum, og næringsdelen har vært tema i eget arbeidsmøte i næringsforum. Arbeidet med samfunnsdelen og arealdelen har gått parallelt og det er gjennomført flere åpne møter i 2013 med temaer som er aktuelle for begge planprosesser (reiseliv, fritidsbebyggelse, landbruk, miljø og utmark, bolig, sentrumsutvikling m.m.). For ytterligere styrking av mulighetene for aktiv medvirkning fra innbyggerne ble det gjennomført åpent møte i januar 2014, der samfunnsdelen hadde spesielt fokus. Her ble satsingsområder og forslag til mål og strategier presentert og det ble gjennomført gruppearbeid for innspill og tilbakemeldinger. Innspill fra åpne møter har ført til endringer. Ny innstilling til kommuneplanens samfunnsdel er forutsatt å foreligge fra formannskapet og sendes da på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. De som tilskrives spesielt vil være regionale myndigheter, nabokommuner (Sør-Fron, Stor-Elvdal, Gausdal og Øyer), andre kommuner i vår region (Nord-Fron) eller som vi har formalisert samarbeid med (Lillehammer og Gausdal) og egne råd (eldrerådet, ungdomsrådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne) samt kommunens representant for barn og unge. I høringsperioden vil det være åpent for innspill fra alle. Det er lagt opp til at kommunestyret kan vedta kommuneplanens samfunnsdel Målgruppe for kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel inneholder de viktigste satsingsområder for kommunen og peker dermed ut en kurs for utvikling av kommunen i kommende 12-årsperiode. I dette ligger at samfunnsdelen vil ha en stor målgruppe. For politikerne i kommunen vil samfunnsdelen være et viktig arbeidsverktøy i de veivalg og prioriteringer som skal gjøres i perioden. Samfunnsdelen legger dessuten føringer for kommuneadministrasjonens planlegging og arbeid. For kommunens eksterne samarbeidspartnere og regional myndighet vil samfunnsdelen gi viktige signaler om kommunens ønskede satsing og utvikling framover. For Ringebusamfunnet (innbyggere, hyttefolket, næringslivet og andre) vil samfunnsdelen gi signaler om forventninger til samfunnsutviklingen. Samfunnsdelen vil være et viktig bidrag til å utvikle relasjoner mellom kommuneorganisasjonen og de parter kommunen forholder seg til. 4

6 Ringebus plass i et større samfunn Som en del av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel har også kommunens regionale tilknytning vært tema. Regional tilknytning må ses på i flere ulike perspektiver: Ringebu som selvstendig kommune Ringebu som del av Midt-Gudbrandsdal Ringebu i samspill med Sør-Gudbrandsdal Ringebus rolle i interkommunalt samarbeid o i Midt-Gudbrandsdal o i Sør-Gudbrandsdal Hvordan Ringebu skal markere seg spesielt i regional sammenheng framover. Kommunen vil invitere samarbeidskommuner til dialog og diskusjon om temaet i forlengelsen av arbeidet med samfunnsdelen. Utviklingstrekk og sentrale utfordringer for Ringebu kommune Ringebu kommune er en stor hyttekommune med i underkant av hytter innenfor kommunen, hvor Kvitfjell og Venabygdsfjellet er de to viktigste destinasjonene. Dette gir ringvirkninger bl.a. i form av arbeidsplasser og økt handel. Som et resultat av et langsiktig og godt arbeid med sentrumsutvikling, fikk Ringebu kommune Statens bymiljøpris for Satsing på gode møteplasser, lokale spesialforretninger, strategisk planlegging og en offensiv handelsstand er viktige suksessfaktorer frem mot denne prisen. «Juryen har vært opptatt av å utrope en vinner for Statens bymiljøpris i 2011som kombinerer en klar og sammenhengende fremtidsrettet strategi for aktiv bruk av byens og stedets uterom, med en tydelig demonstrasjon av at en slik satsing nytter og at resultatene blir gode og av høy kvalitet. Statens bymiljøpris tildeles en kommune som med særlig stor energi og dyktighet har etablert et forbilde for en slik satsing, nemlig Ringebu kommune i Oppland fylke.» Folketall Befolkningsframskriving er basert på modell MMMM (Moderat vekst) fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det vil si middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands flytting og middels nettoinnvandring. Etter prognosen vil det totale folketallet stige fra ved utgangen av 2012 til i Endrede demografiske faktorer kan imidlertid påvirke utviklingen av folketallet (for eksempel arbeidsinnvandring). Endringer i alderssammensetningen vil få stor betydning for hvordan vi planlegger tjenestetilbud, boliger, infrastruktur og tettsteder. Det vises til eget dokument: Faktasamling kommuneplanens samfunnsdel , for mer informasjon/detaljer. Næring, sysselsetting og bosetting Ringebu har en positiv netto innpendling fra kommunene i nærområdet, men dette har falt fra 82 personer i 2009 til 8 personer i Antall sysselsatte viser en nedgang på 98 personer i 5-års perioden Nedgangen innen gruppen varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet utgjør ca. 50 % av nedgangen. Omsetning innen varehandel i Ringebu har hatt en økning i perioden, noe som skulle tilsi at det særlig er hotell- og restaurantvirksomhet som har hatt en stor nedgang. Arbeidsplasser og boligtilbud er grunnleggende for det å skape vekst og velferd. Mange aktører må ta et ansvar for rammevilkårene for arbeidsplassutvikling. Det er stor konkurranse om kvalifisert 5

7 personell innen mange yrkesgrupper, noe som medfører at disse velger arbeidsplasser etter lønn, gode bomiljø, fritidstilbud, barnehageplass og andre velferdstilbud. Større arbeidsregioner aktualiserer interkommunalt samarbeid også om arbeidsplassutvikling, eksempelvis gjennom felles næringshage. Tradisjonelt jordbruk/skogbruk har en sentral posisjon i kommunen og det er viktig å søke løsninger på arealdisponering slik at kommunen unngår tap av dyrka mark. Kommunen har etablert et utviklingsfond som stimulerer til pleie av eksisterende dyrket mark og nydyrking, så vel som annen næringsetablering og bedriftsutvikling. Helse, oppvekst, kultur og idrett Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden og øker fortsatt. Helsetilstanden i den norske befolkningen er generelt god, men det er en økende sykdomsutvikling knyttet til livsstil og en aldrende befolkning. Det er store sosiale ulikheter i levekår og levevaner, og dette medfører økte helseforskjeller. Fysisk aktivitet og friluftsliv kan medvirke til å forebygge, utsette eller lindre kroniske sykdommer, fremme helse og trivsel og gi naturopplevelser, rekreasjon og anledning til sosialt samvær. Det er viktig at kommunen håndterer folkehelse som utfordring på bred front, dette som utslag i utvikling av nye holdninger og prioriteringer. Skole og barnehage må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Kommunen skal også ta hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørge for involvering i planprosessene. Under arbeidet med samfunnsdelen er det foretatt kartlegging av hvor barn ferdes («Barnetråkk») og hvor de opplever at det er trygt eller mindre trygt å ferdes. Ringebu er fra 2011 lokalsamfunn med MOT. Hvordan dette skal utvikles videre, er tema i kommuneplan. Det pågår et viktig arbeid for utvikling av Ringebu-skolen som læringsmiljø og arena. Bl.a. har det vært etablert et samarbeid med Utdanningsdirektoratet sitt Veilederkorps fra Utgangspunktet for samfunnsdelen innenfor oppvekstområdet er å sørge for god forankring av en helhetlig og lokalt tilpasset opplæringspolitikk hos en bevisst skoleeier. Integrering og likestilling i lokalsamfunnet vil også bli satt fokus på, blant annet gjennom arrangementet «Multikulti» i Ringebu sentrum, der innvandrere får vise fram sine mattradisjoner og der dans og musikk er viktige elementer i samhandling. Kommunen har etablert et fond for kulturbasert næringsutvikling for å stimulere til utvikling av større arrangementer og næringsutvikling bl.a. i tilknytning til kommunens kulturminner og historiske arenaer. Kommunen har flere automatisk fredede kulturminner. I forbindelse med kommuneplanens arealdel vil det bli utført kulturminneprognoser ved hjelp av laserskanning for utvalgte områder i kommunen. Miljø, samfunnssikkerhet og beredskap Energi- og klimaplan for Ringebu kommune ble vedtatt i 2009, og har mål og tiltak for klimatilpasningsarbeid, kommunalt energiforbruk, utslipp av klimagasser og holdningsskapende arbeid. Planen skal revideres i Kommunen skal i henhold til plan- og bygningsloven planlegge bruken av areal slik at samfunnssikkerheten overfor liv, helse og eiendom ivaretas. Innenfor helse- og omsorgssektoren vil det være viktig å planlegge og gjennomføre tiltak for å opprettholde et tilstrekkelig tilbud under ulykker, katastrofer og kriser. Som følge av klimaendringer er samfunnet i dag preget av hendelser som flom, skred osv. 6

8 En oppdatert interkommunal risiko- og sårbarhetsanalyse for Midt-Gudbrandsdalen er vedtatt (K-sak 105/13), og er et viktig plandokument for forebygging og viktige innspill i kommuneplanarbeidet. Regionalt sentrum, samferdsel og infrastruktur Arbeide for å utvikle Ringebu sentrum/vålebru til det attraktive midtpunkt i Gudbrandsdalen. For tettstedsutviklingen, befolkningen og næringslivet er det svært viktig med avklaring av ny E6- trasé gjennom kommunen med forbindelse til sentrum. Ny E6 gir en ny tid med nye muligheter. Videreutvikling av begge tettstedene i kommunen er viktig, med fornying av ledningsnett og forskjønningstiltak. Det foreligger konkrete planer begge steder. I Ringebu sentrum er det under oppstart et «stasjonsbyprosjekt» i samarbeid med Jernbaneverket, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune. Det drøftes ny satsing på bolyst og utvikling av innhold i Landsbyen Ringebu. Kommuneøkonomi Ringebu kommune er på god vei til å gjenopprette en sunn kommuneøkonomi. Samlet sett har kommunen større økonomisk handlefrihet enn for fire år siden, ikke minst takket være innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Kommuneorganisasjonen Under «Kommunedagene» i 2013 ble Ringebu kommune tildelt Europarådets utmerkelse for innovasjon, godt styresett og lokaldemokrati. I komiteens vurdering står det at Ringebu kommune holder en god norsk standard når det gjelder demokrati- og forvaltningspraksis på de fleste områdene. På noen områder utmerker kommunen seg også særskilt. Komiteen trekker fram det brede omstillings- og utviklingsprosjektet «Styring og ledelse» som kommunen har satt i gang. Kommunen scorer også høyt på innovasjon. Kommunestyret vedtok i møte å slutte seg til Europarådets "strategi for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå", og de tolv prinsippene for godt styresett på lokalt nivå. (2013: Formannskapet og rådmannens ledergruppe med Europarådets utmerkelse for innovasjon, godt styresett og lokaldemokrati) 7

9 VISJON Kommunen der det er lov å lykkes! Overordnet mål: Skape et samfunn med en identitet som kjennetegnes innad og utad ved at vi er rause, spenstige og solide. Verdier RAUSE: Vi unner andre å lykkes gir ros, oppmuntrer og medvirker hvis vi kan Vi bryr oss og tar vare på hverandre, også når vi ikke lykkes med å realisere noe Vi er inkluderende ser og blir sett SPENSTIGE: Vi lar ildsjeler få spillerom og støtte Vi tør å ta sjanser Vi er stolte over det vi har - og har fått til SOLIDE: Vi er ansvarsfulle Vi er stabil arbeidskraft Vi er kunnskapsrike og dyktige For å nå målet knyttet til kommunens visjon må kommunens særegenheter og kjennetegn utvikles. Dette innebærer et fokus på Ringebu som merkevare. Som stor hyttekommune, turistdestinasjon og attraktivt bosted vil det være vesentlig å by på varierte og gode opplevelser. Dernest må vertskapsrollen videreutvikles. 8

10 Framtidsbilde Ringebusamfunnet i 2025 Ringebusamfunnet oppleves som et attraktivt og naturlig midtpunkt med sitt gode og inkluderende vertskap, særpreg, trivelige møteplasser, spennende sentrumsområder og spenstige opplevelser. Ringebu har et godt og variert botilbud et godt valg for bosetting. En offensiv og støttende holdning til idéutvikling og nyskaping har resultert i et blomstrende næringsliv. Ringebu har et rikt kulturliv - fra et bredt spekter av frivillige lag og foreninger til fyrtårnarrangementer som setter Ringebu på kartet nasjonalt. Lokalsamfunnet legger til rette for, inviterer og oppfordrer til en aktiv fritid. Ringebuingen kjennetegnes innad og utad som raus, spenstig og solid kjerneverdier som er godt forankret i hele lokalsamfunnet. Respekt og omsorg for andre preger vårt multikulturelle og inkluderende samfunn. Ringebusamfunnet oppleves som et trygt lokalsamfunn, gjennom godt ivaretatt samfunnssikkerhet og beredskap. Vi er alle opptatt av å ta vare på fellesskapstradisjonene, miljøet og naturen vår med en langsiktig bærekraftig forvaltning av ressursene. Innbyggeren opplever kommunen som et godt sted å bo, leve og arbeide gjennom hele livsløpet. Det er stort rom for individuell tilpasning ut fra behov. Oppveksten i familien, barnehagen, skolen og på fritida gir trygge barn og unge som er glad i og stolte av hjemstedet. Kreativitet, utfoldelse og trivsel står sentralt. I Ringebu er det tilrettelagt for en aktiv og god alderdom. 9

11 SATSINGSOMRÅDE - BO Ringebu skal ha et variert botilbud i forhold til boform, eierform, beliggenhet og målgruppe. legge til rette varierte tomter for boligbygging, i første rekke sentralt i begge tettstedene bygge gjennomgangsleiligheter for førstegangsetablerere og vanskeligstilte på boligmarkedet legge til rette for sentralt beliggende leiligheter med universell utforming / livsløpsstandard utarbeide en boligpolitisk handlingsplan Ringebu skal videreutvikle Landsbyen Ringebu og Fåvang sentrum til attraktive sentra, med sine særpreg. møte utfordringene med omlegging av E6 med forsterket innsats i sentrum og bevisst arealbruk ved E6 etablere en attraktiv innfart fra E6 til Landsbyen Ringebu og Fåvang sentrum fortette begge tettsteder med nye lokaler for forretning og bolig bidra til god sentrumsutforming med gode møteplasser og forsterkning av positive særpreg støtte opp om, og stimulere til, aktivitet i sentrumsområdene 10

12 Ringebu skal ha lett tilgjengelige opplevelser i naturen som inviterer til et aktivt liv. legge til rette for varierte muligheter for nærturer ut fra tettstedene legge til rette for og markedsføre varierte muligheter for turer langs Lågen og i fjellområdene, både sommer og vinter legge til rette for turstier og anlegg med universell utforming Ringebu skal ha gode arenaer til ulike formål. ha arenaer som ivaretar et variert kultur- og idrettsliv ha arenaer som utvikler både folkeliv og fyrtårnsarrangement videreutvikle storstuefunksjon Ringebu skal ha et bredt, allsidig og godt tilbud innen kollektivtransport. videreutvikle skysstasjonen som informasjonsog kommunikasjonsknutepunkt bidra til å videreutvikle pendlerruter nordover og sørover i hoveddalføret sikre trygge transporttilbud for ungdom også utenom skoleskyss bidra til å utvikle kollektivtilbud i reiselivssammenheng (til Kvitfjell og Venabygdsfjellet) bidra til godt interntilbud mellom Fåvang og Ringebu sentrum 11

13 SATSINGSOMRÅDE - LEVE Ringebu skal ha gode rammer for en trygg oppvekst. bidra til å trygge og styrke foreldrerollen ha barnehager med et innhold som gir god sosial og faglig basis sikre gode overganger i barnehage- og skoleløpet Ringebu skal ha en offensiv skolepolitikk. være en aktiv skoleeier og framstå som en attraktiv arbeidsgiver utvikle spennende arbeidsmiljø med fokus på kompetanse og utviklingsarbeid ha god skoleledelse videreutvikle partnerskap med lokalt næringsliv og ha fokus på entreprenørskap ha systematisk fokus på fysisk og psykisk helse og kosthold Ringebu skal gi den enkelte elev godt læringsutbytte. legge til rette for at elevene skal få målrettet og tilpasset opplæring av profesjonelle lærere som kan sitt fag ha skoler med godt fysisk og psykososialt miljø, der det arbeides aktivt mot mobbing ha system og kultur for tidlig og samordnet innsats overfor barn og unge som har behov for det legge til rette for gode samarbeidsforum mellom hjem og skole 12

14 Ringebu skal ha aktiv og sunn ungdom. sikre ungdom innflytelse i lokalsamfunnet legge til rette for et variert fritidstilbud til ungdommen legge til rette for at ungdom vil velge Ringebu være et "Lokalsamfunn med MOT" bidra til at ungdom har ambisjoner for egen kompetanse og yrkeskarriere Ringebu skal ha et aktivt og mangfoldig kulturtilbud. ha et bredt tilbud innen kulturskolen sikre gode kår for frivillig sektor bidra til kulturaktiviteter med stor bredde og høy kvalitet gjennom fyrtårnsarrangement som setter Ringebu kommune på kartet legge til rette for og bidra til aktiviteter som skaper levende lokalsamfunn bidra til å ta vare på og videreutvikle bruken av historiske arenaer og kulturminner utvikle biblioteket til en aktiv møteplass med aktiviteter som støtter opp om sentrumsfunksjoner Ringebu, som folkehelsekommune, skal ha tilbud som fremmer positive helsevalg, sunn livsstil og utjevning av sosiale helseforskjeller. tilrettelegge for gode kulturelle opplevelser og varierte sosiale møteplasser for alle aldersgrupper være aktiv på friskliv/forebygging bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse tilrettelegge for at lag, foreninger og frivillig sektor for øvrig skal kunne drive forebyggende arbeid og supplere det kommunale tilbudet 13

15 Ringebu skal sikre gode fysiske miljømessige forhold. tilrettelegge arenaer og aktivitetsområder aktivt bidra til å redusere risikofaktorer i lokalsamfunnet, herunder trafikksikkerhet aktivt bidra til framtidsrettet vegnett og gang-/sykkelveger være en pådriver i forhold til universell utforming sikre trygg og kvalitetsmessig god leveranse av drikkevann, samt avløps- og renovasjonstjenester ha funksjonelle og trygge bygg/utearealer for kommunalt tjenestetilbud Ringebu skal ha tilbud som dekker individuelle behov. tilrettelegge tilbud med aktiviteter for alle funksjonsnivå ha en omsorgstrapp som viser nivåene på tjenestetilbudet for alle aldre ha et tjenestetilbud som i størst mulig grad ivaretar den enkeltes egenomsorg ha et tett samarbeid med lag og foreninger til nytte og glede for brukeren av kommunale tjenester aktivt bidra til tiltak som fremmer integrering i lokalsamfunnet Ringebu skal ha en velutviklet og tilpasset kommuneorganisasjon. være en offensiv arbeidsgiver være en utviklingsorientert og innovativ organisasjon være et godt vertskap 14

16 SATSINGSOMRÅDE - ARBEIDE Ringebu skal ha godt kvalifisert arbeidskraft som er tilpasset morgendagens arbeidsliv. forsterke kultur for å ta, og se verdien av, utdanning/formell kompetanse ha en nullvisjon i forhold til frafall i videregående skole tilrettelegge tilbud som fremmer fysisk og psykisk arbeidsdyktighet legge til rette for gode og varierte utdanningsog videre-/etterutdanningsvilkår anerkjenne yrkeskvalifisering gjennom praksis (realkompetanse) som basis for formell kompetanse ha en voksenopplæring som motiverer til livslang læring Ringebu skal ha gode muligheter for arbeidskvalifisering for den enkelte. sikre variert arbeidsplasstilbud med arbeids- og sosial trening legge til rette for at fremmedspråklige innbyggere raskest mulig blir selvhjulpne og kvalifisert for arbeidslivet ha et proaktivt NAV-kontor med god rådgivning og veiledning bidra til at all ungdom (opp til 30 år) skal ut i aktive tiltak og unngå klientifisering påvirke alle arbeidsgivere til å tilrettelegge for at sykmeldte kan være i alternativt arbeid Ringebu skal ha miljø og kultur for aktiv arbeidsplassutvikling. legge til rette møteplasser/nettverk for læring og innovasjon trekke fram gode eksempler og bedrifter som lykkes være en døråpner og brobygger for næringsaktører være offensiv og aktivt søke muligheter for arbeidsplassutvikling 15

17 Ringebu skal være en næringslivs- og etablerervennlig kommune. til enhver tid ha opparbeidede næringsarealer og søke løsninger på arealdisponering slik at tap av dyrka mark unngås ha økonomiske insentiver til eksisterende næringsliv og etablerere/gründere videreutvikle drop-in-kontor til næringshage gi tilbud om kompetansebygging, veiledning og etablereropplæring bruke sentrale næringslivsaktører i merkevarebygging / omdømmebygging ha løsningsorientert og kvalitativt god kommunal saksbehandling utarbeide og gjennomføre program for næringsvennlig kommune utarbeide og gjennomføre program for kommunal serviceutvikling Ringebu skal ha et variert arbeidsliv. tiltrekke seg arbeidsplasser som krever arbeidskraft med høyere utdanning og god lønnsevne arbeide aktivt for å tiltrekke seg statlige eller større offentlige arbeidsplasser legge til rette for varierte og utfordrende arbeidsplasser uavhengig av kjønn, alder og utdanningsnivå legge til rette for at håndverkere og primærnæring har høy kvalitet på sine leveranser bidra til at lokalsamfunnet og kommunens arbeidsgivere framstår som attraktive 16

18 Ringebu skal ha levende sentrumsområder med stor tiltreknings- og konkurransekraft. bygge opp under Landsbyen Ringebu som merkevare ikke godkjenne etablering av frittliggende kjøpesenter, men konsentrere detaljhandel i sentra og turistdestinasjoner samarbeide aktivt med næringsaktørene i tettstedene satse på tettstedsutvikling og god fysisk tilrettelegging legge til rette for lokaler for forretningsvirksomhet i sentrumsområdene bidra til etablering av flere nisje- og spesialforretninger utvikle overnattingstilbud Ringebu skal ha vekst innen turisme og turistrelatert virksomhet. bidra til destinasjonsutvikling legge til rette for bygging av nye fritidsboliger med ringvirkninger til bl.a. entrepenører og håndverkere legge til rette for og ha økonomiske insentiver til kultur- og naturbasert næringsutvikling bruke OL og alpint VM til raskere utvikling av kommunikasjon og infrastruktur bruke OL og alpint VM til å videreutvikle Kvitfjell som destinasjon og motor i lokalt næringsliv bruke OL og alpint VM som begivenheter til å gi lokalsamfunnet et ekstra løft bidra aktivt til å skaffe nye store arrangementer til Kvitfjell/regionen legge til rette for flest mulig helårsarbeidsplasser innen reiselivet legge til rette for at fjellområdene tas i bruk som ressurs for næringsutvikling på en bærekraftig måte styrke arrangør- og festivalkompetanse utnytte tilknyttet markedskompetanse (eks: snowball m.m.) bedre 17

19 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Erfaringer fra de siste år har vist at større naturskapte hendelser som er til fare for lokalsamfunnet skjer hyppigere og har større omfang enn tidligere. Spesielt har dette vært knyttet til flom og store nedbørsmengder. Klimaforskning viser også samme trend og tilsier at det må forventes mer ekstreme værforhold framover. Dette tilsier at kommunen må ha stort fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Det vil være essensielt å ha kjennskap til de farer lokalsamfunnet står overfor (trusselbilde), mulige årsaker og konsekvenser. Dette er bakgrunnen for at kommunene er pålagt å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Kommunens beredskapsarbeid må både ha fokus på forebygging (unngå at skade skjer), krisehåndtering (hvordan håndtere en kritisk situasjon og begrense skadene når noe skjer) og oppfølging i etterkant (reparasjon og evaluering/læring). Ringebu skal være et trygt lokalsamfunn der samfunnssikkerhet og beredskap er godt ivaretatt. samfunnssikkerhet og beredskap skal være et element i all overordnet kommunal planlegging planlegge bruken av areal slik at samfunnssikkerheten overfor liv, helse, miljø og økonomiske verdier ivaretas ha planprosesser som sikrer at ikke uforutsette virkninger av tiltak oppstår ha jevnlig oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser prioritere høyt de forebyggende tiltak som synliggjøres gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser mht. utredning, planlegging, bevilgning og gjennomføring sikre handlingsrom i forvaltningsplan for Lågen arbeide for etablering av felles interkommunal ressurs for styrking av samfunnssikkerheten i distriktet 18