Misjonær Turid Dahl Stokland skaper håp for barn i slumområdet Vila Estacao i Mogi das Cruzes i Brasil.

Transkript

1 De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 5 mai 2010 Årgang 106 Barna får egen barnehage under årets Sommerstevne i Drammen. LES MER SIDE Berit og Henrik Aaserud har trofast over mange år tjent Herren på Vestre Gran. SE MER SIDE Misjonær Turid Dahl Stokland skaper håp for barn i slumområdet Vila Estacao i Mogi das Cruzes i Brasil. Foruten arbeidet som snekker leder han en menighet med over 500 tilhørige. LES MER SIDE Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. 1. Johannes 4, 9

2 Minneord Øystein Østerhus de fleste av våre misjonsfelt. Øystein Østerhus ble født 31. juli 1947 i Eydehavn og døde langfredag 2. april 2010 på Gran Sykehjem etter en tids sykeleie. Vi kan vel også si at han ble født inn i De Frie Evangeliske Forsamlinger. Foreldrene var med i menigheten DFEF, Eben Eser i Eydehavn. Øystein mistet tidlig sin mor noe som gikk svært inn på ham. Han ble tidlig omvendt og fant sin plass i menigheten sammen med stort sett bare eldre troende venner. Han begynte med en gang å vitne om Jesus og han fortalte meg at predikant Frank Hansen fikk ham med seg på møter i Sande i Vestfold første gang da han var 18 år. Øystein Østerhus gikk på Helgelsesforbundets bibelskole Gøtabro i Sverige og fikk på den måten gode kontakter der. Han reiste derfor en periode på møter i Sverige sammen med Frank Søgaard. Jeg fikk gleden av å reise sammen med Øystein i 13 år. Vi begynte med teltmøter på Hadeland sommeren 1969 og fortsatte siden med møtekampanjer, teltmøter og leirer helt fram til han ble forstander i Drammen i Teltmøtene på Vestre Gran og Brandbu sommeren 1969 ble uforglemmelige tider med sterke møter. Under en dåpshandling i Randsfjorden var mer enn 400 mennesker samlet, betydelig mer enn de kunne samle på fotballbanen ble det sagt. Jeg glemme heller ikke tiden som bibellærere sammen med Øystein under juniorleirene på Oven. Sammen fikk vi være med på flere leirer, noe som har satt varige spor i mange unge menneskers liv. Sammen opplevde vi vekkelsestider både her i Norge og siden i Sverige. Etter hvert ble vårt virkefelt utvidet og vi besøkte våre misjonsfelt i Brasil, Argentina og Grønland, som fikk en stor plass i Øysteins hjerte. Øystein dro til USA en periode og fikk der en sterk opplevelse av Den Hellige Ånds kraft og utrustning. Møtevirksomheten vår ble etter dette preget av hans sterke åndsopplevelse. Flere ble omvendt og mange ble helbredet og fylt med Den Hellige Ånd. Øystein Østerhus markerte seg med sitt sterke misjonsengasjement og ble valgt inn i DFEFs Misjonsutvalg i Der gjorde han en stor innsats for misjonen gjennom mer enn 20 år. Han var også formann en periode og var fremdeles medlem i Misjons- og hjemmeutvalget ved sin død. Som medlem av Misjonsutvalget besøkte han Han var også forstander i flere av våre menigheter blant annet Drammen, Oslo og Stavanger. En sterk Kristusforkynnelse ble noe av hans varemerke, og mange av våre menigheter fikk gleden av å høre hans bibelske og brennende budskap om Guds hemmelighet KRISTUS. Han var også en periode redaktør av DFEFs organ Det Gode Budskap. Han representerte vår bevegelse i mange fora som f. eks. Hjelp Jødene Hjem, Grønlandsmisjonen og Global Info, hvor han også var leder i 2 år. Han var en stor Israelsvenn og hadde mange turer dit som reiseleder, også sammen med sin kone Grete. Vi synes alle han gikk bort så alt for tidlig, men han fikk utrettet enormt mye på den korte tiden og han brant hele tiden for Guds sak og for sjelers frelse. Bare himmelen kan vise oss hvor mye han har betydd for De Frie Evangeliske Forsamlinger og for tusener av mennesker han forkynte ordet til. Han blir vanskelig å erstatte, men vi tror at menighetens store Herre vil kalle nye unge mennesker til tjeneste og utruste dem. Våre tanker går til Grete, barna og barnebarnet som har mistet en kjær ektemann, far og bestefar så alt for tidlig. La oss be for dem! Vi vil bevare hans gode minne og takker Gud for hans rike tjeneste. Raymann Karlsen Hjemme hos Herren Vi lyser fred over Øystein Østerhus sitt gode minne. MHU stiller seg i rekken av de som sørger over Øystein Østerhus sin bortgang. Men vi sørger ikke som de som ikke har håp, for vi vet at broder Øystein er borte fra legemet og hjemme hos Herren. Våre tanker går til Grete og barna Simon, Thomas og Hanne, som sitter igjen med savnet og lengselen. For DFEF Misjons- og hjemmeutvalg Misjons- og hjemmesekretær Bjørn Olsen DFEFs adelsmerke i forkynnelsen DFEFs adelsmerke i forkynnelsen, midt i en ellers rik og nødvendig forkynnelse. Øystein Østerhus hilsen til Forkynner- og lederkonferansen Betania Kristiansand 2010 KRISTIANSAND: Under Forkynner- og lederkonferansen i Betania Kristiansand i februar, leste forkynner Olav Dahl opp en hilsen fra Øystein Østerhus. En siste, og vennlig hilsen fra en av DFEFs markante forkynnere: Og det handler om adelsmerket knyttet til den iboende Kristus. La oss gå til Johannes evangeliet der Jesus underviser om dette tema. Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og ta bolig hos ham. Senere i sin avskjedstale sier Jesus: Og den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett. Joh 17, 23: Jeg i dem og du i meg, for at de skal være fullkommen til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg. Vers 24: Far jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Samværet med Sønnen handler nok i sin ytterste konsekvens om himmelen, men i troens verden også her og nå. Det er vel ikke usannsynlig at Paulus var kjent med Jesu avskjedstale. Paulus hadde en helt spesiell bønn for menigheten i Efesus, og kanskje det er menigheter også i dag som ville hatt godt av samme omsorgsfulle forbønn: At Kristus må bo ved troen i deres hjerter for at dere rotfestet og grunnfestet i kjærlighet sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er og at dere må kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde (Ef 3, 17-19). For når vi særlig i Filipperbrevet får et innblikk i hvordan Paulus utreder dette med den iboende Kristus, etter å ha forklart sitt personlige forhold til jødedommen, kommer han til: Kristusmysteriet, den iboende og vi i Ham Fil 3,8-: Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, i det jeg blir gjort lik med ham i hans død om jeg bare kunne nå fram til oppstandelsen til de døde! Det vi prøver å si noe om her blir av Paulus selv kalt en tidligere hemmelighet. Denne hemmelighet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er den blitt åpenbart for hans hellige. For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er blant hedningfolkene, det er Kristus i dere, håpet om herlighet. Uten dette Kristushåpet ville evangeliet vært avstumpet. For oppstandelsen er jo selve kroningen på vår frelse. Kanskje et av de mest sentrale bibelvers vi har etter Paulus er dette: Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Spørsmålet reiser seg synes jeg. Er det to helt adskilte liv Paulus her taler om, eller har de i det minste en rekke tilknytningspunkter? Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg. Og når jeg tenker på de mange sider ved evangeliets forkynnelse, så slår det meg blant annet viktigheten av at vi får bevart tonen og nøden for ufrelste sjeler. Full åpenhet for nådegavefunksjoner. Og hjertenød for bønnebarn. Det er veldig viktig også her i denne sammenheng å understreke Israel folket og landet i Bibelen. Og å gi Jesu komme i skyen for å hente sine plass i forkynnelsen. Venner, stillingen i Kristus er en fullommen stilling på lik måte som den er mellom Faderen og Sønnen. Det er Kristus i meg som legitimerer at jeg kan bekjenne meg som kristen. Vi kan ikke finne belegg i Bibelen at ved å slutte med enkelte vaner og starte med nye livsrutiner, så kan jeg etter hvert kalle meg en kristen. Det fins heller ikke noe i Skriften som skulle tilsi at en liturgisk handling gjør meg til et Guds barn. Nei, av nåde frelses vi ved tro, når Jesus kommer inn i hjertet. Men vi tror fremdeles på gjenfødelsen ved sannhetens ord, den uforgjengelige sæd. Så kan vi da ikke komme forbi, at det er den som tror som blir tilregnet Kristi rettferdighet. Så vil det da også være slik at Kristus er i oss, så er vi i ham. Dette handler om vår stilling som troens folk. Ellers er jeg mer og mer litt opptatt av den diakonale siden i menighetslivet omsorgen for hverandre. For under den senere tids sykdom har jeg nettopp erfart at Guds omsorg er kommet til meg gjennom mennesker som på ulikt vis har tatt kontakt. Bibelen er sterk på at vi skal ta oss av hverandre både som Kristi lemmer og hverandres lemmer. For når ett lem hedres, da gleder vi oss, og når ett lem lider, så lider vi med de andre. Så er det da et privilegium å få være med å bære hverandres byrder. Og på den måten oppfylle Kristi lov (det doble kjærlighetsbudet). Rom 13,10 Det budet som gjør at Steintavlene settes ut av kraft. Jeg har et bestemt inntrykk av at de færreste kristne i Norge er særlig opptatt med vår stilling i Kristus eller for den slag, vår tilstand i verden. For å bli antatt i himmelen er det jo vidunderlig godt å vite at det er den frelse som av Gud har ordnet utenom oss uavhengig av oss som er billetten til himmelen. Golgataverket er fullbrakt og det holder. (undertegnet: Vennlig hilsen Øystein) 2 3 nr. 5 mai 2010

3 Rikdommen i Kristus Historiske glimt Bildet På bildet denne gangen ser du kinesiske medarbeidere og troende som stod sammen med misjonær Kristofa Brundtland. Dette er virkelig en historisk skatt, for en vet ikke så mye for denne Brundtland. Men fra historiske kilder vet vi at denne damen stod i flere vekkelser på blant annet Vestlandet. Har du info om denne Brundtland? Ta kontakt med redaktøren. Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen I forkynnelsen må det komme klart fram at våre unge trenger å bli født på ny. Det handler om å bli nye skapninger i Kristus Jesus, ja; om å begraves med Kristus, for å bli reist opp til et nytt oppstandelsesliv. Øystein Østerhus har i en mannsalder vært en sentral personlighet i De Frie Evangeliske Forsamlinger. Han har trofast tjent Herren som evangelist, pastor, redaktør i Det Gode Budskap, som medlem i det gamle Misjonsutvalget, og dagens Misjons- og hjemmeutvalg. Han har besøkt de fleste av våre misjonsfelt og hadde godt kjennskap til det meste som skjedde i bevegelsen. Det er et veldig stor tap for DFEF at han har gått bort bare 62 år gammel. Det er ikke tvil om at Øystein opplevde mye urett gjennom sin tjeneste. Spesielt i begynnelsen møtte den unge forkynneren mye motstand ofte urettferdig motstand. Ja, Øystein ble virkelig ikke spart for prøvelser og urett, med de mange personlige kampene det må ha medført. Imponerende er det at han holdt sitt hode hevet, ikke lot seg prege av bitterhet, men trofast holdt fram Guds ord. Til det siste var han aktiv som forkynner, og avsluttet i fjor sommer en mangeårig tjeneste som pastor i Evangeliehuset i Stavanger. Som ny, ung forkynner i bevegelsen var Øystein Østerhus en god støtte for undertegnede. Han var åpen og vennlig og lett å få kontakt med. Ved sin inkluderende væremåte var han et stort forbilde. Han kommer til å bli savnet. Øystein Østerhus var en av mange i sin generasjon som ble reist opp som forkynnere i DFEF. På mange måter er majoriteten av våre forkynnere fra 50 til 65 år. I generasjonene som har fulgt, har rekrutteringen av nye forkynnere gått sterkt tilbake. Ja, det er ingen overdrivelse å si at bevegelsen om noen år kan ha stor mangel på forkynnere og ikke minst pastorer. Bønnen må bli at Gud igjen kan reise opp unge mennesker, med samme brann, iver og trofasthet i tjenesten som Øystein Østerhus. Første skritt i forhold til å rekruttere flere tjenere til arbeidet i Guds rike, ligger i at unge mennesker ikke bare må få en intellektuell, teoretisk tilnærming til kristentroen. Vi trenger å se ungdommer forvandlet av Guds kraft. I forkynnelsen må det komme klart fram at våre unge trenger å bli født på ny. Det handler om å bli nye skapninger i Kristus Jesus, ja; om å begraves med Kristus, for å bli reist opp til et nytt oppstandelsesliv. Ikke minst må vi gjennom forkynnelsen holde fram dåpen i Den Hellige Ånd. De unge trenger å oppleve OVERNATURLIG KRAFT i sine kristenliv, hvor de blir utrustet til å være vitner for Jesus. Ord er det nemlig nok av i våre dager, men vi trenger KRAFTEN. Ut fra Apostlenes gjerninger, og ikke minst flotte biografier om rikt utrustede Guds menn og kvinner, forstår vi at dåpen i Den Hellig Ånd stod sentralt. Det kan virke som, i lys av historien, at DFEF alltid har hatt mange ungdommer i sine rekker. Grunnlaget for å rekruttere nye forkynnere og ikke minst misjonærer skulle derfor ligge godt tilrette. Mer enn noen gang trenger disse unge å oppleve Guds kraft til frelse og Guds kraft til tjeneste. Og ikke minst er det mange oppover i generasjonene som trenger å bli døpt i Den Hellige Ånd. Akkurat Øystein Østerhus var en forkynner som holdt dette fram i sin gjerning, ja, det var sentralt i hans forkynnelse. Og den beste måten vi kan hedre hans minne på, er å ta over stafettpinnen og bringe videre det samme budskapet om rikdommen i Kristus. At man aldri utlegger andres ord og handlinger i den beste mening. At man alltid holder et givet løfte. At man er ærlig i sin forretningsinngåelse. At man lukker sitt øre for bagateller. 48 år siden, 1. mai 1962 På et av de stedene jeg virket, for en tid siden, var det delte meninger om hvordan 1. Kor. 14, skulle forstås. Saken gjaldt om det skulle være to eller tre som talte i tunger etter hverandre og en tydet det og dermed ikke mer tungetale i det møtet. En annen forståelse var om det etter en slik serie kunne fortsettes med flere serier på to eller tre og en tydet. Den vanlige mening er, som kjent, at det er nok med en slik serie i et møte. Paulus forsøker å forklare om de åndelige nådegavers oppgave i menighetens samlinger, både i 1. Kor. 12 og år siden, 1. mai 1906 Hva man aldri angrer på At man hører før han dømmer. At man viser baktaleren døren. At man ber om unnskyldning når en har feilet At man har medfølelse med det forkomne. Han plasserer de åndelige gavene i den rekkefølge de er mest nyttig til forsamlingens oppbyggelse og ikke i den utstrekning de er lystbetonte. Skulle tungetalen få en så bred plass i et møte som flere serier med to og tre tungetalere og tydning, ble det liten eller ingen plass for noe mere. Paulus gir en svært allsidig og variert møteplan. Han nevner blant annet: Profetisk tale, lære, sang (salme) og åpenbaring. Når dertil kommer vitnesbyrd og bønn som vi har som faste poster, for det meste, skjønner vi at det godt kan greie seg med en serie tungetale og tydning... La meg til slutt avslutte med 1. Kor. 14: «Derfor brødre, streb etter å tale profetisk og hindre ikke noen i å tale med tunger, men la alt skje sømmelig og med orden». G. Iversen. (forkortet) (dessverre er ikke dette noe problem i våre forsamlinger lenger... (red.)) Forrige nummer: Evy Breimoen Gunvaldsen skriver om bildet i forrige nummer: Bildet viser en julefest fra en svunnen tid er fra Arken Sira, ved Flekkefjord. Søndagsskole lærerinnen heter Ruth Breimoen. Gift med min onkel, Toralf Breimoen. Tror bildet er tatt en gang på 1970-tallet. 26 år siden,15. mai 1984 «Det skal være en hersker over menneskene en rettferdig en hersker i gudsfrykt; han skal være lik morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer, når ved solskinn og ved regn gresset spirer fram fra jorden.» 2. Sam. 23, 3-4 Det er ennå en gang vår over Norge. Kulde og snø er snart glemt for et overdådig utbrudd av liv alle vegne; blomster i et fantastisk fargespill, krokus, blåveis, liljer og hvitveis og alle de andre. Fuglesang fyller muntert og melodiøst skog og lier. Sol og varme skaper vekst og trivsel ved underlige kjemiske prosesser i den svarte jorden. Og midt i all denne vårlige herligheten, finnes det millioner av mennesker med stivfrosne hjerter. Vi vil rope det ut: Også for hjertenes frosne marker, har solen stått opp. Jesus lever! Han er Guds hjertesol med varmende og livsgivende stråler av kjærlighet, frelse og omsorg. Du må bare slippe solen inn! «Du kommer, Jesus til meg inn og så er solen tendt; da flykter skyggen fra mitt sinn og hvert et savn er endt.» Schibboleth nr. 5 mai 2010

4 FAMILIEN: Familien MacGregor under barnevelsignelsen på Oasen Mirjam og Matt sammen med barna Haley 4 1/2, Leah 3 år og Hanna 4 mnd. KALD, MEN FRIGJØRENDE DÅP: Matt blir døpt på Langevann, hvor pastor Reidar Gamst foretok dåpshandlingen. Kiropraktor og miljøarbeider Matthew For litt mer enn åtte måneder siden kom Matt McGregor til Norge sammen med familien sin. Matt er kiropraktor og fikk seg jobb på Revetal. Kona Mirjam er norsk, og til tross for et stort ønske om å arbeide med misjon var planen å gjøre Norge til base og samtidig få den forberedelsen de trengte. Portrettet / Matt McGregor Tekst: Rose Høiland Foto: Kraftskolen SBI REVETAL: Familien havnet på Revetal fordi det var der Matt fikk jobb, men han hadde problemer med å forstå hva de gjorde der ute på landet. Skulle de ikke til Norge for å bli forberedt til videre tjeneste? Hvordan skulle det kunne skje her? Via sine første pasienter (undertegnede) fikk han høre om SBI, et ressurssenter i hjertet av Re kommune. Han dro raskt dit for å finne ut mer, og snart ble familien med i menigheten og involvert i aktiviteter rundt bibelskolen. Det å finne ut om dette stedet, ble en stor bekreftelse på at vi var på rett sted. Her kunne vi få være med i en menighet, og samtidig få den forberedelsen vi trengte, sier Matt Oppvekst i California Matt vokste opp i et kristent, men strengt religiøst hjem i California. I menigheten preget ritualer og rutiner gudstjenestene. Det var utrolig kjedelig og monotont. Jeg visste jeg var kristen, men jeg visste ikke hva det betydde. Jeg var mest redd for å komme til helvete om jeg ikke gjorde det jeg burde, sier Matt. Som 18 åring ble han invitert til en baptistmenighet. Overraskelsen var stor da han så unge mennesker som priste Gud og som faktisk var der frivillig. Hele barndommen hadde jeg visst at Gud var der og at han hørte bønn, men jeg hadde ikke noe personlig forhold til han. Nå ble jeg utfordret og jeg innvidde livet mitt til Jesus. Livet mitt ble forandret. Jeg var stolt av å være en kristen, delte troen min med andre og deltok på møter i mange forskjellige menigheter eller kristne grupper. Jeg identifiserte meg med alle. Familien syntes derimot det var vanskelig å akseptere at han ikke lenger ønsket å gå i menigheten han vokste opp i. «Det finnes ingen menigheter i Australia» Etter å ha fullført utdannelsen som kiropraktor tok Matt et drastisk valg. Han flyttet til Australia hvor det var flere jobbmuligheter som kiropraktor. Noen fortalte ham at det ikke fantes menigheter der. Det gjorde Matt litt engstelig, for han følte han virkelig trengte det kristne fellesskapet. Han ba over saken, og kjente fred. Det skulle vise seg at Australia hadde mange menigheter, og byen han havnet i ble kalt «city of churches» (byen med mange menigheter). Utenfor klinikken hvor han jobbet stod det minst ti ulike skilt som viste vei til forskjellige menigheter. Gud hadde hørt min bønn, og det føltes som hans humoristiske måte å si i fra på. «DTS forandret livet mitt» I Australia blir Matt med i en menighet, og kom i kontakt med Ungdom i Oppdrag og møter blant annet mange nordmenn som skryter av sitt hjemland. Da han bestemmer seg for å gå på Disippeltreningsskole, falt valget på Norge. Å virkelig sette fokus på Gud, gjorde DTS i seg selv livsforvandlende. Men det var mer som skjedde der. Matt møtte Mirjam. Ett år etterpå skulle de gifte seg og returnere til Australia hvor Matt hadde en jobb som ventet. Dessuten fikk Matt reise til Kina hvor han fikk en smak av misjon, og stadfestet sitt kall. Midt under SARS-utbruddet bestemte skolen seg for å reise til tross for mange advarsler. I utgangspunktet var ikke Matt spesielt interessert i å reise. Han var overbevist om at han ikke kom til å like Kina. «På flyturen ned jobbet Gud med min negative holdning og siden kunne jeg møte Kina på en helt ny måte til tross for mange fæle ting jeg var vitne til. Jeg ønsker virkelig å kunne reise tilbake dit. Det er så mange behov, og det jeg aller helst vil, er å kunne hjelpe mennesker.» I vår reiser Matt igjen til Kina sammen med elever på SBI. Endelig døpt! Selv om han hadde en sterk frelsesopplevelse var det en sak som Matt ikke hadde fått orden på, nemlig dåpen. Han ble døpt som barn, og da han tok imot Jesus tenkte han ikke så mye over det. Mange spurte: Er du døpt? Jeg svarte alltid ja, for jeg var jo det som spedbarn. Det var full neddykkelse slik menigheten praktiserte det. Men noe «skurra». Ved en anledning i en husgruppe hadde temaet kommet opp og da vennen skjønte han ikke var døpt hadde han tatt han med seg på kjøkkenet og tatt vann over hodet hans og «døpt» han. Det føltes jo bare rart. Jeg hadde jo et nært forhold til Gud hele tiden. Det var ikke det. Jeg ønsket bare å bli døpt på en normal måte. I høst ble det endelig løsning. Reidar fikk høre det, og kort tid etterpå ble det utendørs dåp for en californisk australier, i november. Dåpen har mer enn noe annet gitt meg fred. Jeg har fått fred i sinnet. Det anbefales. Dagen etter jeg ble døpt så jeg på God TV hvor det var en som prekte over viktigheten av å døpe seg etter at man blir frelst. Det at jeg ble døpt som barn hadde ikke noe med meg å gjøre. Å døpe seg er en personlig beslutning. Mange bønnesvar Hele livet har Gud vært der og han har hørt bønn. Jeg har sett at Gud har ledet meg og vist meg hva jeg skal gjøre. Han har stadfestet for meg at han har vært der gjennom alt. Da jeg var tolv år hadde jeg en nabo på 85 år. Han eide et gammelt teleskop. Jeg ville så gjerne låne det, og ba på mine knær. Litt motvillig og med streng beskjed om å være veldig forsiktig fikk jeg det med meg hjem. Jeg var så forsiktig som jeg bare kunne, men jeg hadde en stor St. Bernard hund som ved et uhell fikk veltet teleskopet. Linsa knuste. Det føltes som verdens undergang. I flere dager gikk jeg med vondt i magen. Jeg var livredd og jeg lurte på hva jeg skulle si. Til slutt bestemte jeg meg for å gi mannen alle pengene mine og tilby meg å jobbe for han hver eneste dag. Jeg ba til Gud om hjelp. Jeg opplevde at han sa: «Slapp av, jeg tar meg av det». Skjelvende fikk jeg endelig mot nok til å gå til mannen med det ødelagte teleskopet. Han skjønte hva som hadde skjedd med en gang han så meg. Da han så den ødelagte linsa sa han at det var jo ingenting. Vi dro på butikken og kjøpte ny linse til tre dollar. Det jeg hadde trodd var verdens undergang viste seg å være en bagatell. For meg var det bare et bevis på at GUD er VIRKELIG. 6 7 nr. 5 mai 2010

5 Aktuelt Synspunkt: Liv Kjersti Skjeggestad, generalsekretær i Menneskeverd 2 i timen; 44 hver dag totalt Det er antallet svangerskap som ble avbrutt i Norge anno 2008, en økning på over 900 fra året før. AKTUELT SYNSPUNKT: Aborttallene stiger. Det skjer til tross for handlingsplaner, seksualundervisning, god tilgang på prevensjon og på angrepiller. Ikke siden 1989 har aborttallene vært så høyre, og de siste 5 årene har antallet steget fra Behov for kunnskap. Alle politiske partier og helsemyndighetene er enige i at antallet aborter bør reduseres, men det foreligger fortsatt svært lite forskning på hvorfor kvinner velger å avbryte sine svangerskap. Skyldes den manglende forskningen på området fortsatte tabuer rundt abort? Men hvordan skal helsemyndighetene kunne sette inn riktige tiltak uten at man vet hvor utfordringene er størst? Jeg mener at vi skylder kvinner som står i sitt livs kanskje vanskeligste valg å ta dette på alvor. Det er først og fremst kvinnen som skal leve med det valget hun tar resten av livet uansett hva hun velger. Skal du beholde barnet? Altfor mange kvinner har blitt møtt med dette spørsmålet når de bestiller time til sin første svangerskapskontroll hos fastlegen: Skal du fullføre svangerskapet eller ta abort? Dette er i beste fall en uprofesjonell reaksjon og uansett fullstendig upassende når kvinnen ikke engang har ymtet noe om abort. Det er som om man velger å problematisere en graviditet helt fra starten av, og at holdningen er at dette skal vi hjelpe deg med å komme ut av. Ikke minst unge kvinner blir ofte frarådet å beholde barnet av venner og familie, slik som 23 år gamle Line, som fikk høre fra flere at hun burde vente med å få barn, med tanke på utdannelse og karriere. Men Line skaffet seg informasjon om hvilke rettigheter hun har og hva slags støtteordninger som finnes, og forsto at det gikk fint å kombinere barn og studier. Vidar Jenssen Alvorstall LIv Kjersti Skjeggestad Selvbestemt fødsel. Biologisk sett er alderen den beste for å få barn, men det er samtidig i denne aldersgruppen at aborttallene er høyest. Det er meget alvorlig at halvparten av påbegynte svangerskap blant etnisk norske kvinner under 25 år i Oslo ender i provosert abort. Skal man forebygge aborter, må man muliggjøre fødsler, mener professor i fødselsmedisin Anne Eskild. Jeg er helt enig. Vi vet at dårlig økonomi er det som for mange får vektskålen til å tippe i negativ retning. Økt engangsstøtte til kvinner uten lønnsinntekt før fødselen vil dermed være et viktig tiltak for å gi gravide en reell mulighet til å velge å beholde barnet. Dagens støtte på usle kroner når ikke langt, og bør økes til minst Styrk rådgivningen. eg har også tro på bedre og mer tilgjengelig veiledning til ungdom om seksualitet og graviditet. Det er behov for økt tilgang på helsesøstre og jordmødre. Ungdom må støttes i å ta gode valg som bygger på trygghet, respekt og ansvarlighet. Det er fullstendig feilslått å bare pøse på med angrepiller, hvilket heller oppfordrer til uplanlagt sex, noe som i neste rekke gir økt risiko for kjønnssykdommer avbrutte svangerskap. Hvert av dem berører minst to individer mor og barn i tillegg til far, venner og familie. Vi skylder alle disse å ta økningen i aborttallene på alvor. God vilje og bekymring er ikke nok. Det er tid for handling. Vidar Aronsen Ut i 100! Vi tror tiden vi har er begrensa, derfor vil vi «Ut i 100!». «Full fart» med andre ord. Velkommen til Sommerstevnet i Drammen Tekst: Vidar Aronsen, leder av hovedkomiteen Foto: Fra arkivet VELKOMST: Det er en stor glede for oss i Knoffen, Drammen og Salem, Mjøndalen å ønske velkommen til årets Sommerstevne. Vi håper byen blir oversvømt av «frie venner» disse julidagene. Vårt ønske er å markere oss i byen, og gjennom stevnet gjøre Jesus kjent! Vår bønn for stevnet er at vi måtte få se mennesker overgi seg til Gud! Motto for årets sommerstevne er «Ut i 100!» Mottoet har et lite ordspill i seg, vi feirer i år DFEF misjons 100 års jubileum. Dette vil bli markert under stevnet, da spesielt lørdag formiddag. Det er MHU som har ansvar for opplegget denne dagen. 8 9 nr. 5 mai 2010 Ut i 100! Vi ønsker ikke bare å se tilbake, men vi vil se framover! DFEF ønsker å være en vekkelsesbevegelse. Da trenger vi å komme oss ut med verdens beste budskap! «Gå ut!», var Jesu egen befaling. Vi har lagt opp til ei temarekke under bibeltimene som går på nettopp dette. Vi starter torsdagen med temaene: Ut i nærmiljøet. Reidar Gamst vil holde denne tematimen. Han har mye erfaring fra utadrettet virksomhet, så vi tror han vil være med å inspirere og oppmuntre oss til å gjøre noe akkurat der vi bor! Deretter fortsetter Gunnar Standal med teamet: Ut i Norge. Han vil bygge på erfaringer fra sin misjonstjeneste og sette fokus på menighetsplanting og nybrottsarbeid. Fredag setter mangeårig pionermisjonær Stig Andreasson fokus på: Ut i Europa, muligheter og utfordringer. Deretter avslutter Geirr Standal temarekken med UT i verden! Ungdommene vil dessuten ha en egen bibeltime/ workshop på fredag med tema: UT i skolen! Vi har også vært så heldige å få Broder Yun, også kjent som Den himmelske mannen, som taler under stevnet vårt. Han vil være med og forkynne fredag og lørdag kveld. Han brenner etter å nå andre med evangeliet, så vi tror han vil være med og inspirere oss til innsats i Guds rike! Vår bønn er at vi etter årets sommerstevne vil reise inspirerte og velsigna hjem, fulle av iver etter å bringe evangeliet om Jesus videre. Vi tror tiden vi har er begrensa, derfor vil vi «UT i 100!» Full fart, med andre ord! Velkommen til Sommerstevnet 2010!

6 OVERNATTINGSTILBUD Egen campingvogn Vi planlegger plass for campingvogner ved siden av Drammens hallen. Kommunen har gitt oss et forbehold, nemlig at plassen kan ende som anleggsplass under sommerstevnet. Om dette blir situasjonen, vil vogner bli plassert på Drammen Camping eller annen egnet plass i byen. Kjøring ca 10 min fra Drammenshallen. PRISER: Vognplass: Strøm: kr. 200,- per døgn. kr. 50,- per døgn. Danvik Folkehøyskole Danvik Folkehøyskole blir sentrum for vårt stevne. Her vil forhand lingsmøtene finne sted, samt alle måltider inntas. Her blir også sovesaler for ungdom. Skolen ligger fem minutters gange fra Drammens hallen, hvor alle møtene under Sommerstevnet vil være. Danvik er Norges største folkehøyskole, mht. antall elever. Alle rommene er nylig oppusset. Det er tilbud om enkeltrom, dobbeltrom og trippelrom (kun få). Det er også en enebolig og to leiligheter tilgjengelige. Rommene, bortsett fra noen få, har eget bad og toalett. Det er plass til en ekstra madrass på gulvet på alle rom. Skolen har eget svømmebasseng som beboerne på Danvik kan benytte. PRISER per døgn: Enkeltrom m. frokost og sengetøy: kr. 350,- Dobbeltrom m. frokost og sengetøy: kr. 670,- Ekstra madrass på gulvet m. frokost: kr. 260,- Enebolig, seks sengeplasser m. frokost: kr ,- Leilighet, seks sengeplasser m. frokost: kr ,- OBS - Der er dyner og puter er i alle rom. Tar du med eget laken, dyne- og putetrekk, gis kr. 50,- i rabatt per person per døgn! Campinghytter Drammen Camping (10 min kjøring fra Drammenshallen) har 20 hytter med fire senger i hver. Hyttene har en veldig enkel standard, men er et greit alternativ for de som ønsker en rimelig overnatting: PRISER: Hytte m fire senger Hytte m fire senger og sengetøy kr. 350,- per døgn. kr. 400,- per døgn. First Ambassador Hotel First Ambassador Hotel ligger i fem minutters gange fra Drammenshallen, midt i Strømsø sentrum. Koselig hotell med god service. Rom MÅ bestilles før 1. mai for å være garantert plass. PERSON INFORMASJON Navn: Adresse: Postnr./Sted Mobil / Tlf: MÅLTIDER Påmeldingsskjema DFEFs Landsmøte/Sommerstevne juli Jeg er heltidsreisende predikant/misjonær (gjelder også pensjonerte heltidsreisende) Jeg har begrenset mobilitet og trenger overnatting med lett adkomst. Jeg/vi bestiller herved følgende antall måltider, SKRIV ANTALL i ruta: (bindende bestilling) ANTALL FAMILIEMEDLEMMER Voksne Barn 0-2 Barn 3-5 år Barn 6-8 Barn 9-12 ANKOMST INFO Middag kr. 100,- per pers. - Kveldsmat kr. 75,- per pers. (Frokost er inkl. for de som bor på Danvik og hotellet) Ungdom Jeg/vi ankommer...dag Jeg/vi reiser igjen...dag Barn under 16 får halv pris på måltidene! Tirsdag kvelds Onsdag middag Onsdag kvelds Torsdag middag Torsdag kvelds Fredag middag Fredag kvelds Lørdag middag Lørdag kvelds Søndag middag Aktive og pensjonerte heltidsreisende predikanter/misjonærer med familier får frokost i hjemmene de bor. Middag og kvelds er gratis. Gjelder for barn t.o.m 16 år. DETTE GJELDER KUN OM PÅMELDING HAR SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP: 1. JUNI! OVERNATTING: PRIVAT (gjelder kun predikanter og misjonærer) DANVIK FOLKEHØYSKOLE: UNGDOMs SOVESAL: (15-25 år) ORDNER INNKVARTERING SELV (eller trenger ikke overnatting) ANTALL: Enkelt rom m. frokost ANTALL: Dobbelt rom m. frokost ANTALL: Trippelrom m. frokost ANTALL: Madrass på gulv i rom med foreldre m. frokost Madrass i sovesal m. frokost Madrass i sovesal Tar med eget laken, dyne- og putetrekk PRISER: Enkeltrom m. frokost Dobbeltrom m. frokost kr. 550,- per rom kr. 750,- per rom FIRST AMBASSADOR HOTEL: ANTALL Enkeltrom m. frokost ANTALL dobbeltrom m. frokost EGEN CAMPINGVOGN VED DRAMMENSHALLEN: Campigvogn m. strøm Campigvogn uten strøm Bestilling av overnatting skjer f.o.m. 20. april kl på telefon: og HUSK: Først til mølla får først malt! Påmeldingsgebyret MÅ innbetales for å få reservert rom/plass. Gebyret skal innbetales av alle som deltar under landsmøtet og sommerstevnet. Pris: Kr. 250,- for voksne, kr. 400,- for familier, kr. 100,- for ungdom (13-20år) CAMPINGHYTTE VED DRAMMEN CAMPING: Campinghytte m. sengetøy* (* må ha med egen dyne og pute) Campinghytte uten sengetøy* (* må ha med egen dyne og pute samt trekk og laken) Påmeldingsgebyret må være innbetalt for å få overnattingsplass. Påmeldingsgebyret sendes til: Den Frie Evangeliske Forsamling, konto: MERK overføringen: Registrering Sommerstevnet Påmeldingen sendes: DFEF Sommerstevne 2010 v/ Stein Engen, Strømbakken 9, 3046 Drammen E-post: stengen@ventelo.net - Fax: Tel: Mobil: eller registrer deg på: nr. 5 mai 2010

7 Barnas sommerstevne i Drammen 2010 Tekst: Cecilie Hagby Marienlyst barnehage står til rådighet for de minste barna under Sommerstevnet i Drammen. De minste barna får egen barnehage! DRAMMEN: Barn fra 3-5 år får sin egen barnehage! Marienlyst barnehage ligger mindre enn 5 minutters gange fra drammenshallen og her skal de minste holde til fra kl Dagen begynner med samlingsstund med dukketeater og andakt og så skal det være mange koselige og morsomme aktiviteter ute og inne. En og annen utflukt blir det også. Disse barna må ha følge av en voksen de kjenner, men foreldre kan selvsagt avtale seg imellom og ta hver sin dag. Beate Edman Skaret (bildet) har ansvar for forkynnelse og opplegget. Hun er førskolelærer og avdelingsleder i en barnehage. Hun har mange års erfaring som søndagsskolelærer og formidler det gode budskap med varme og vennlighet og er veldig god til å fange barnas oppmerksomhet. Beate har med seg et team med ungdommer som er godt trent i å være barneledere. Vi synes det er viktig at også de minste skal få en kjempefin opplevelse av sommerstevnet, og i Marienlyst barnehage er det absolutt lagt til rette for det. Under kveldsmøtet er det lekerom tilgjengelig for de minste. Dette vil ikke være bemannet, men er et tilbud til foreldre som har med barna på møtet og trenger litt tumleplass. Også her går det an å hjelpe hverandre og ta hver sin tur med pass. Sommerstevne med leirfeeling! I år legger vi opp til aldersinndelte temasamlinger på formiddagen torsdag, fredag og lørdag. Her blir det tilpasset undervisning og moro for miniorer og juniorer. Rett etter temasamlingene blir det grupper med ulike aktiviteter alt etter smak og behag, både ute og inne. På kveldene er det juniortreff. Det er også litt fritid og Drammen byr på mange muligheter for barnefamilier. Vi anbefaler Drammensbadet med både ute- og innebasseng. Ypperlig uansett vær. Drammensbadet ligger to minutters gangavstand fra Drammenshallen! Barnas egne temasamlinger Kl torsdag, fredag og lørdag er det duket for barnas egne temasamlinger. De litt større barna deles inn i to aldersgrupper: miniorer, 6-9 år og juniorer år. På formiddagene samles begge gruppene i hver sin sal på Danvik folkehøyskole. Elin Ljoså Myra har med seg et team med kule tenåringer og skal inspirere, motivere og undervise miniorene. Her blir det sang, drama, mye moro og mye mening! Mange kjenner Elin fra tidligere sommerstevner, senest i fjor. Elin er både veldig morsom og veldig omsorgsfull. Er du minior så gled deg! Samtidig som miniorene har sine temasamlinger har juniorene sine. Thomas Hofmo, godt kjent som leirprest og leirsjef på Oven, skal ha regien og undervisningen. Han får god hjelp av Torkjell og Heidi Halvorsen m/ band som sørger for fullt musikalsk trøkk. Dette blir et skikkelig kickstart på dagen! Juniortreff, dagens høydepunkt! På kvelden er det juniortreff i Knoffen for miniorer og juniorer. Her blir det bilder fra dagens aktiviteter, konkurranser, leker. Dansegruppa og sanggruppa fra formiddagen viser hva de har lært. Heidi og Torkjell Halvorsen underviser og sørger for kul musikk sammen med sitt band. Thomas Hofmo er møteleder. Dette må du ikke gå glipp av! Juniortreffet er dagens høydepunkt! Pølsefest! Tirsdag kveld blir det pølsefest i Danvik barnehage som ligger et steinkast fra Danvik folkehøyskole. Dette blir en uformell og koselig samling for små og store barn. Pølsefesten er en fin oppvarming før sommerstevnet braker løs, og en fin måte å bli litt kjent. Aktiviteter! Sommerstevnet er moro! Torsdag og fredag er det masse spennende aktiviteter for barna. Kanskje du kan prøve deg på hesteryggen for første gang, eller er det bare fotball som gjelder? Vi har hele Marienlyst treningsfelt å boltre oss på, rett utenfor Drammenshallen, så her skal ballen rulle! Vi skal også bake, synge og danse. De som er med på sang eller dansegruppa får opptre på juniortreffet på kvelden! Vi skal ha en egen fotogruppe som lager veggavis med mange morsomme blinkskudd fra dagens aktiviteter. Liker du best å lage ting så har vi en egen hobbygruppe. Kanskje du kan få lære noen nye spesialiteter! Eller kanskje du kan lære deg noen gitarakkorder? Kribler du i kroppen og liker litt futt og fart? Vi låner en gymsal og der kan du få ut litt energi! Dette må du ikke gå glipp av! Meld deg på i dag! Påmelding FRIFOND 2010 Støtteordningen BUR fordelte i 2009 hele kroner til sine barnejunior- og ungdomsgrupper. Kr gikk til ulike prosjekter og kr ble fordelt på de lokallagene som hadde sendt inn årsrapport for Vi håper at midlene har blitt til velsignelse i arbeidet deres. Det er med stor glede vi formidler denne støtten videre fra LNU. Når det gjelder 2010, så er det ennå ikke avklart hvor mye støtte BUR er blitt tilkjent. Av tilskuddet velger BUR i år igjen å fordele det slik at 70% går til fordeling på gruppene som har sendt inn årsrapport, og 30% går til prosjekter. Har din gruppe sendt inn årsrapport til oss for 2009, vil dere automatisk motta støtte fra Frifond. BUR utbetaler frifondmidlene i november. Ønsker din gruppe i tillegg støtte til spesielle prosjekter, kan dere sende en søknad ved å bruke vårt standard søknadsskjema. Dette søknadsskjemaet kan lastes ned fra våre internettsider, men blir også sammen med mer informasjon og retningslinjer for tildeling sendt de enkelte grupper. Søknadsfristen for prosjektstøtte i år er 30. september, og den er absolutt. Påmelding på registreringsskjema på hjemmesiden for sommerstevnet: Det er ikke egen påmelding til barnas sommerstevne men det er viktig at alle melder seg på fellesregistreringen. Pris I tillegg til registreringsavgiften koster det kr 100 per barn. Dette dekker alle aktivitetene. Dette betales ved oppmøte og registrering i Drammenshallen eller Danvik folkehøyskole. Det blir et eget registreringsbord for barnas sommerstevne. Fredag blir det gospelfest med sevenjentene. Vi lager et kjempekor med alle sommerstevne-barn som har lyst. Sevenjentene og Melinda Løver lærer bort sang og dans. På ettermiddagen blir det stor konsert i Drammenshallen med sevenjentene og sommerstevne-barna! Dette blir litt av en opplevelse! Det blir solgt billetter til konserten. Det er gratis å være med i koret for sommerstevne-barna. Sjekk ut reklamefilm for Barnas sommerstevne på Frifond er opprettet for å styrke det frivillige barne- og ungdomsarbeidet i lokallagene. Tilskudd til lokallagene kan gis både i form av generell grunnstøtte til lokal virksomhet og til lokale prosjekter. Støtteordningen administreres nasjonalt av LNU. FRIFOND 2011 Fra og med neste år blir det litt endringer når det gjelder frifond. Fra myndighetene er det kommet bl.a. mer krav om rapportering av hva midlene brukes til. Dette fører til at barne- og ungdomsorganisasjonene må ha klarere retningslinjer for forvaltning og rapportering av frifondmidlene. BUR jobber med retningslinjer for frifond- forvaltningen innen vår sammenheng. De nye retningslinjene for frifond 2011 vil det bli informert om på årsmøte på BUAK. BUR kontakt informasjon: Tlf: Mob: E-post: bur@dfef.no Web: nr. 5 mai 2010

8 Viet livet for menigheten Møte med trofaste veteraner Tekst og bilde: Rose Høiland Menigheten Betel Vestre Gran er blitt lagt ned og vi har truffet de trofaste veteranene Berit og Henrik Aaserud. VESTRE GRAN: Hundre år med historie. Det tar tid å komme igjennom. Vi sitter sammen i stua hos ekteparet Aaserud. Det er med vemod en ser tilbake på et helt århundre. Nøkkelen til Betel Vestre Gran er nå i hendene på andre. Lokalet ser helt annerledes ut nå som det har blitt klubbhus, selv om den eneste endringen foreløpig er et klubbskilt der det pleide å stå Betel. Vi vil fortelle historien slik at folk skal huske noe av det som faktisk skjedde på Vestre Gran. En vanskelig beslutning For Henrik og Berit Aaserud har den siste tiden vært tung og vanskelig. Noe av det som ble vanskeligst, var at de stod igjen alene og måtte ta avgjørelsen om å legge ned menigheten. Savnet etter menigheten er stort og de føler seg litt ensomme. Ettertanken brer seg hos ekteparet som tenker på tiden i menigheten. Var det ting de kunne gjort annerledes? Det er en tanke som stadig kommer, men allikevel umulig å gjøre noe med nå, og vi lar det stå ubesvart. Nå ble det slik. Et helt liv har de vært med, og det føles rart at akkurat de skulle bli de som satt igjen til slutt med den tunge avgjørelsen å avslutte en 100 år lang tjeneste. Det er en oppgave de ikke unner noen. Var med hele veien Henrik ble frelst som 16 åring. Han bøyde kne på stuegulvet hjemme under et husmøte i Det var en tid med vekkelse og fornyelse i menigheten. Berit kom fra Harestua, men ble også frelst under et møte på Vestre Gran før hun traff Henrik og før hun visste at Vestre Gran skulle bli hennes hjemsted i en hel mannsalder. Sammen har de trofast vært med i menigheten, helt siden de ble frelst. Møtene på Betel var faste holdepunkter hele veien, fellesskapet med andre kristne, bibel og bønn. En søndag uten møte var utenkelig. Nå må de reise langt for å komme på møte, og det har de ikke helse til. Derfor sitter de hjemme i stua og holder andakt, ber for alle bønnebarna og klubben som har kjøpt lokalet. Det har blitt en ny visjon for ekteparet som inspirerer dem til å fortsette å kjempe i troen. Kanalen Visjon Norge har også blitt en velsignelse for ekteparet. Tilbakeblikk Vi går igjennom håndskrevne ark med vitnesbyrd fra en eldre dame som nå er hjemme hos Herren. Hun var med helt fra begynnelsen og vi snakker om alt som har skjedd på Betel siden det startet opp. Flere historier er muntre og glade. Vi gleder oss over alle som i sin tid ble døpt i Randsfjorden mens hele bygda så på. Alle som ikke lot seg stoppe av lange avstander, om de så måtte gå, så kom de på møtene. Vi ser for oss toget til Oslo fullt av søndagskledde mennesker som reiser ens ærend til Oslo for å bli døpt av Nordquelle i Og så var det han Helmer Moger som blir åndsdøpt i et kaffeselskap. Alt får oss til å smile, men samtidig er det litt trist. Det nesten som å være i en begravelse hvor man tar farvel med en kjær venn som etter et langt og rikt liv, nå er hjemme hos Herren. Jeg ser rundt meg og oppdager at det ikke bare er mitt øye som er blitt fuktig. Vi fylles med ettertanke, og takknemlighet for det er mange gode vitnesbyrd som kan fortelles. Betel har satt preg på en hel bygd. Det som har skjedd der har blitt lagt merke til på både godt og vondt. Alle har et forhold til Betel, og derfor fikk menigheten for noen år siden plass i Historielagets bygdebok. Mye er blitt sådd av Guds ord og ekteparet Aaserud har ingen planer om å gi seg med bønnens tjeneste. Det er jo slett ikke sikkert historien er ferdigskrevet enda. Når et såkorn blir plantet i jorda dør det, men kun for å spire og gro å gi liv til noe nytt som får vokse frem. Lang og tro tjeneste Vi takker Berit og Henrik Aaserud for lang og tro tjeneste i menigheten på Vestre Gran. I medgang og motgang har dere trofast samlet vennene på Betel. Det har ikke vært forgjeves og Gud er den som ser og kjenner alt. Han er rik i sin nåde mot oss. Gud velsigne dere. KOSELIG BESØK: DGBs medarbeider, Rose Høiland tok med seg sine foreldre, Elisabeth og Øyvind Antonsen på besøk til Berit og Henrik. Vekkelsen kommer til Vestre Gran Et historisk tilbakeblikk Tekst: Rose Høiland Da broder Helmer Moger ble døpt i Den Hellige Ånd, ble det for mye for gårdens folk, og vennene ble kastet ut. Betel Vestre Gran VESTRE GRAN: Høsten 1910 gikk det en vekkelse gjennom den lille bygda på Vestre Gran i Oppland fylke. Mange mennesker blir frelst. Vekkelsen varte til 1912 og det var flere evangelister som virket på Gran i den tiden. Det ble holdt møter overalt, i hjemmene og på det første menighetslokalet som Broder Hegh kjøpte i Det blir sagt at Guds Ånd var så mektig i møtene at brødrene bare gikk mellom benkeradene og la hendene på folk som falt på kne. På lørdagskveldene var det spesielt vitnemøte for de troende og da var lokalet stappfullt. I 1912 begynte de troende å bli åndsdøpt. Folk kom viden fra gående og syklende. Mange venner fra Harestua og Lunner, kom også. Lars Hvinden stod som ledende broder fra begynnelsen og hos han bodde predikantene. Vekst og fremgang Som et resultat av åndsvekkelsen fikk folk etter hvert øynene opp for dåpen, og flere reiste inn til Oslo og lot seg døpe av Nordquelle i Torggaten 7. Senere ble mange døpt i Randsfjorden og Grorudstjernet. En eldre dame ved navn Ingeborg var til å begynne med en iherdig motstander av dåpen, men Den Hellige nr. 5 mai 2010

9 Ånd overbeviste, og da kunne hun ikke vente. Hun måtte døpes med en gang og det ble hun, i et badekar. Folk søkte stadig mer av Gud, og en av predikantene som virket der forstod det, men han sa: «Jeg kan ikke føre dere lengre». Etter et møte i et hjem i 1912 kom Ånden så mektig over forsamlingen at flere falt på gulvet under Åndens kraft. Da ringte Lars Hvinden til en ledende broder i Oslo. Dette var noe nytt og han ville vite om de trodde dette var fra Gud. I Oslo forstod de situasjonen og fikk broder Johan Kiserud fra Spydeberg til å reise oppover. Han hadde tydningens gave. Guds Ånd virket fortsatt mektig i møtene, og mange ble døpt i Ånden. Etter alt dette ble motstanden i bygda veldig stor, og lokalavisen Hadeland skrev om vennene som hadde bønnemøter i skogen på vei til møtene, at de øvde seg. Husmøtet ble for sterkt for vertskapet De holdt stadig møter rundt på gårdene der folk møttes til sosialt samvær og Guds ord, og under et slikt kaffeselskap blir Broder Helmer Moger åndsdøpt. Dette ble for mye for gårdens folk og vennene ble kastet ut, men de fortsatte møtet hos Moger. Det var et åpent hjem hos vennene Moger og der ble det holdt mange ettermøter. Broder Helmer fikk siden kall og reiste som evangelist i mange år. I perioden var det fast møtevirksomhet, og flere brødre besøkte menigheten. Møtene var godt besøkt og flere ble frelst. Samtidig opplevde menigheten at stadig flere flyttet vekk fra Vestre Gran, og ble med i andre forsamlinger. Under krigen var det på nytt vekkende tider, mange søkte frelse. De troende opplevde fornyelse og flere søkte sammen. Tilbakegang og prøvelser I årene etter krigen reiste mange av de yngre ut fra bygda og flere av de eldste gikk etter hvert hjem til Herren. Menigheten skrumpet inn. Noen falt også fra. Det var nå igjen en liten flokk som trofast kom sammen til møtene. Som ledende brødre etter Lars Hvinden fulgte Erik Aaserud og Lars Fallang. Det gamle bedehuset lå lite sentralt til og ble etter hvert i dårlig forfatning og vennene ble enige om å se seg etter en ny tomt. Gud la alt til rette og i januar 1958 ble det første offeret opptatt til Betel. Herren var med og i oktober 1964 ble lokalet innviet. Det blir vekkelse Det var en prøvelsens tid som fulgte. Det var få venner og liten søkning til møtene, men under en møteserie i 1967 kom noen frafalne tilbake. Høsten 1968 og våren 1969 økte lengselen etter mer fra Gud hos den enkelte og i et spesielt møte søkte nesten hele menigheten forbønn. Da det ble klart at Evangelieteltet en del av sommeren skulle stå på Vestre Gran steg forventningene og vennene ba inderlig til Gud for saken. Herren la alt til rette og 31. mai ble teltet reist. Etter en ukes møter begynte vekkelsen å gi synlige resultater i det flere søkte frelse. I møtene som fulgte var det stadig noen som overga seg til Gud, og hele bygdas oppmerksomhet var rettet mot teltet. Etter tre uker ble de første nyfrelste døpt i Randsfjorden. Det hadde ikke vært dåp der siden før krigen og folk stimet sammen i hundrevis for å se på begivenheten. Møtene måtte fortsette da Gud gjorde store ting. Teltet som først var bestemt til å stå i tre uker ble stående i sju. Det var stadig folk som lot seg døpe. Motstanden i bygda var stor, men Guds verk gikk frem. Under et av de første møtene var himmelen mørk og regntung. Det så virkelig mørkt ut. Det virket håpløst at folk skulle komme, men så dukket folk opp fra alle kanter også fra andre bygder rundt om. Det var spesielle møter. Øystein Østerhus og Raymann Karslen virket som evangelister i perioden teltet stod på Vestre Gran. Alle barna gikk på søndagskolen Menigheten har i alle år drevet søndagsskolearbeid. Det har vært brødre og søstre opp igjennom tidene som har tatt seg av dette arbeidet. De har vært trofaste selv om antallet barn har vært skiftende. Bare Gud vet resultatene og han vil lønne den enkelte. Søndagsskolen ble drevet til 1987 og i perioder har alle barn i Vestre Gran gått der på søndagskolen. Kirkeminister Rigmor Aasrud er en av de som gikk på søndagskolen der, og hun har i et intervju gitt uttrykk for at søndagsskolen på Betel har hatt betydning for hennes tro. Høsten 1969 startet kvinnene med søstermisjon. En gruppe på 15 samles om ordet og bønnen. Det er samlinger som ble til stor velsignelse. I flere år stod menigheten som støttemenighet for May-Lise og Gunnar Standal og engasjementet for misjonen har vært stort helt fra begynnelsen. Lars og Ragnhild Fallang reiste til Kina i 1915 og ble der til Eva Synnøve Støen reiste til Grønland og virket der i ni år. Hun ble frelst som 13 åring under vekkelsen i Lars Fallang gikk hjem til Herren i Etter det har Einar Aaserud stått som ledende eldste etterfulgt av Henrik Aaserud. Den siste tiden Menigheten opplever tilbakegang. Stadig flere flytter fra bygda. De blir med i menigheter andre steder. Flere går etter hvert hjem til Herren og noen faller fra. Sakte, men sikkert skrumpet den trofaste kjernen inn til en håndfull mennesker. De som fremdeles lever er på gamlehjemmet og Henrik og Berit Aaserud har etter mange års tjeneste måtte legge inn årene av helsemessige årsaker. I januar 2010 blir lokalet solgt og menigheten lagt ned. I løpet av de hundre årene menigheten har eksistert har det vært både oppturer og nedturer, men Gud har vært med. Vi ser tilbake og tenker på alle de som menigheten har vært til velsignelse for. Da kan vi si med sangeren «Det var nåde i fra Gud den hele vei». I neste nummer får du møte de nye eierne, tidligere søndagsskolegutter av bedehuset på Vestre Gran. Prekenen / David Wilkerson Tekst: Leif Frode Svendsen Del 2/ 2 Fra innholdet: - Preken ved David Wilkerson: Den verdifulle perlen - Daniel Nilsen: Den Hellige Ånds gjerning - Lederskole ved Reidar Gamst PREKENEN: «Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den». Matt. 13, Hvem er kjøpmannen i denne lignelsen? Det greske ordet her beskriver ham som en reisende handelsmann. Denne kjøpmannen var også en som undersøkte eller testet varer. Med andre ord tjente han til livets opphold med å vurdere kostbare perler for deres kvalitet og verdi. Nå vet vi at Jesus er den verdifulle «Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den». Matt 13, Den verdifulle perlen Alle har mer tro enn deg? Jesus oppmuntrer alle dem som tror de har så liten tro. Han sier: Har du tro som et sennepskorn... I Markus sier Jesus at sennepskornet er mindre enn alle andre korn. Kanskje er det holdningen du har til eget kristenliv? Du tenker at alle andre har større tro enn deg. Du har minst tro! Jesus sier: Har du tro som et sennepskorn, kan du befale et fjell å kastes i havet. Jeg er så glad for at troen ikke er en religiøs øvelse, eller en prestasjon. Troen kommer av forkynnelsen av Guds ord. Du kan gjerne si at troen vokser når du lever ut fra løftene Gud har gitt deg i Bibelen. Tro handler ikke om deg, men heller om Jesus om Hans ord og løfter til deg. Troen hander ikke om stress, men det handler om å hvile i hans mektige løfter. Når fjellet dukker opp i livet ditt? Hva perlen som kjøpmannen finner. Han er veldig verdifull, av uvurderlig verdi, fordi kjøpmannen selger alle sine andre eiendeler for å vinne ham. Mitt spørsmål er, hvem var den opprinnelige eieren til denne verdifulle perlen? Og hvorfor var han villig til å kvitte seg med den? Jeg tror vi finner betydningen av perlen i Guds evige hensikter. Det er opplagt at perlen tilhørte Faderen. Han eide Kristus akkurat slik som en hvilken som helst far eier sin egen sønn. Jesus er virkelig Faderens mest verdsatte og aktede eiendel. gjør du? Du fokuserer på hvordan alle andre ville taklet denne prøvelsen bedre enn deg? Du har for liten tro til å takle problemet. Nei; Jesus oppmuntrer deg: Ikke fokuserer på deg selv, eller på andre. Men fokuserer på Jesus og alle de løftene han har gitt deg. Og før du vet ordet av det, har du ved troen beseiret fjellet i ditt liv. Mange kristne undervurderer seierskraften i Guds ord. Gud befalte: Bli lys, og ut fra intet ut fra tomheten skapte Gud kun ved sitt ord LYS! Like mektige er Guds ord i vår tid. Midt i din store prøvelse kan Han sende sitt ord til deg, til helbredelse og utfrielse fra prøvelse (Salme 107, 20). Les også Romerne 10, 8 og bli oppmuntret. Løsningen og utfrielsen på din prøvelse er nærmere enn du tror nr. 5 mai 2010

10 Bare en ting ville få Faderen til å oppgi sin uvurderlige perle. Han gjorde det av kjærlighet. Han og hans Sønn gjorde en pakt før verdens skapelse. Og i denne pakten gikk Faderen med på å gi fra seg sin Sønn. Han ga ham opp som et offer, med den hensikt å frelse menneskeheten. Apostelen Peter henviser til den høye prisen på denne dyrebare gaven. Han taler om Kristi dyrebare blod, vår verdifulle perle. Men da øversteprestene vurderte denne perlen, verdsatte de ham bare til tretti sølvpenger. «Og de tok de tretti sølvpengene, den verdsattes verdi, ham som Israels barn lot verdsette» (Matt. 27;9). Tenk over det: universets Gud har gjort denne dyrebare perlen tilgjengelig for alle. Allikevel satte disse mennene liten eller ingen pris på ham. Noen kalte ham til og med en falskner, en imitasjon. Jeg sier deg, Herren må sørge over å se hvor liten verdi hans folk setter på denne uvurderlige perlen. For noen er ikke Kristus mer enn en museumsgjenstand. Han er plassert under glass, ute av stand til å bli berørt eller håndtert. Folk besøker ham en gang i uken for å beundre ham eller prise ham. De stirrer på hans kors og undrer seg over hans offer og sier: «Hvilken skjønnhet. Hvilken utrolig herlighet.» Men de tar aldri selv perlen i eie. De kjøpslår ikke med eieren og bestemmer seg for å eie den for enhver pris. Mine kjære, Gud har til hensikt at hans perle skal bli funnet av dem som er besatt av tanken på å eie ham. Det er som om han sier: «Min perle er bare tilgjengelig for dem som setter en uvurderlig pris på ham». Derfor representerer kjøpmannen i denne lignelsen en veldig liten gruppe troende i dag. Disse tjenerne har i Jesus funnet svaret på alle sine behov og hjertets rop. Han har blitt det sentrale fokus i deres liv. De har satt seg fore i sine hjerter å etterjage denne skatten med alt som i dem er. Og de vil få tak i ham, koste hva det koste vil. Hva kostet det kjøpmannen å skaffe perlen tilveie? Husk at denne perlen var uvurderlig. Den kunne ikke kjøpes for noe pengebeløp. Det fantes ganske enkelt ikke nok sølv eller gull i verden til å tilsvare dens verdi. Og kjøpmannen visste dette. Han var klar over at han kunne tilbringe hele sitt liv med å samle rikdommer for å skaffe den tilveie, men alle hans forsøk ville være forgjeves. Jeg ser for meg kjøpmannen fortelle eieren: «Hør her, jeg må ha den perlen. Jeg vil gladelig byttehandle alle mitt livs tjenester med deg. Hva du enn ber meg om, så vil jeg gjøre det. Bare la meg få den.» Faderen svarte ham kjærlig: «Gi meg ditt hjerte, det er prisen». Videre leser vi: «Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den». (Matt. 13;46). Denne kjøpmannen solgte selve sin sjel for perlen. Det kostet ham hans sjel, kropp og ånd: «alt han eide». Men eieren fortalte ham at han til gjengjeld ville få alt dette: «Ja, du vil være min tjener. Men du kommer til å være mye mer enn det for meg. Du skjønner, ved å gi meg ditt hjerte, så lar du meg adoptere deg. Jeg er i ferd med å gjøre deg til en del av min familie. Så vil du bli min arving. Det betyr at du vil eie denne perlen sammen med meg. Den vil være både min og din.» La meg fortelle deg hva disse lignelsene betyr for meg personlig Kristus er skattekisten i åkeren. Og i ham har jeg funnet alt som jeg noensinne vil trenge. For meg betyr det følgende: Ingen flere forsøk på å finne hensikten i tjenesten. Ikke mer jakt etter å finne oppfyllelse i familie eller venner. Ikke mer behov for å bygge noe for Gud, eller å lykkes, eller å føle seg brukbar. Ingen flere forsøk på å følge massene, eller prøve å bevise noe. Ingen flere forsøk på å prøve å behage mennesker. Ingen flere forsøk på å tenke eller fundere min vei ut av vanskeligheter. Jeg har funnet det jeg søkte etter. Min skatt, min perle er Kristus. Og alt eieren ber meg om er: «David, jeg elsker deg. La meg adoptere deg. Jeg har allerede skrevet under papirene med min egen Sønns blod. Du er nå medarving med ham til alt jeg eier.» Jeg er fremdeles i ferd med å selge alt jeg eier. Jeg gir fremdeles Faderen av min tid, mine tanker, min vilje, mine planer. Men jeg vet at jeg bytter bort alt med en skatt. Jeg selger det bort for å kjøpe levende vann, livets brød, gledens og fredens melk og honning. Prisen for meg er min kjærlighet, min tillit, min tro på hans Ord. Hvilken byttehandel! Jeg gir opp mine skitne filler av selvtillit og gode gjerninger. Og jeg legger til side mine utslitte sko av strev. Jeg legger bak meg mine søvnløse netter på gatene med tvil og frykt. Og til gjengjeld blir jeg adoptert av en Konge. Kjære hellige, det er dette som skjer når du leter etter perlen, skatten, til du finner ham. Jesus tilbyr deg alt det han er. Han bringer deg glede, fred, retning, hellighet. Og han blir ditt alt: dine våkenetter, din søvn, din morgen, ettermiddag og kveld. Så hva er det verd for deg? Å vinne ham kan koste deg mer enn du er villig til å betale. Jeg tilrår deg: Begynn å grave i dag. Bakgrunn: David Wilkerson er nok mest kjent i Norge for boken: Korset og springkniven. Til tross for høy alder, står han fortsatt som hovedpastor i Times Square Church i New York. Forkynnelsen hans kjennetegnes av et stort Kristusfokus, og ikke minst er han en profet i tiden, som forkynner mye om Jesu gjenkomst. Dette er første del av et forkortet referat fra en tale Wilkerson talte i Times Square Church med overskrift: Det dyrebare i å eie Kristus. Del 2 av møtereferatet kommer i neste nummer. Serien / D. L. Moody Fra boken Grenseløs kjærlighet Del 1/3 (noe forkortet) Tilbakefall PREKENEN: Det er to slags frafalne. Noen har aldri vært omvendt; de har gått under navn av å være kristne og sier de er frafalne; men de har aldri om jeg kan bruke dette uttrykk kjempet igjennom. De kan tale om tilbakefall, men de har aldri vært virkelig gjenfødt. De må behandles ganske annerledes enn virkelige frafalne, disse som har vært født av uforkrenkelig sæd, men som atter har vendt tilbake til synden. De sistnevnte ønsker vi å bringe tilbake til det samme sted hvor de forlot sin første kjærlighet. La oss vende oss til Salme 85;6: «Vil du evig være vred på oss? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt? Herre, la oss se din miskunnhet, og gi oss din frelse». Legg merke til fortsettelsen: «Jeg vil høre hva Gud Herren taler, for han taler fred til sitt folk og til sine fromme, bare de ikke vender tilbake til dårskap». Vi kan ikke gjøre noe bedre for de frafalne, enn å lede dem til Guds ord. Og til disse folks behandling er Det Gamle Testamente likeså viktig som det nye. Se et øyeblikk i Jer 6;10: «Hvem skal jeg tale og vitne for så de hører? Se deres ører er uomskåret, så de ikke kan gi akt; se Herrens ord er blitt til spott blant dem, de liker det ikke». Dette er betegnelsen på de frafalne. De har ikke lyst til Guds ord. Men vi må bringe dem tilbake og la Gud få deres ører. Les så videre fra det 14. verset: «... og de «Jeg vil lege deres frafall, jeg vil elske dem av hjertet; for min vrede har vendt seg fra dem.» (Hos. 14;5) leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred. De skal bli til skamme for det de har gjort vederstyggelige ting. De verken skammer seg eller kjenner til flauhet; derfor skal de falle blant dem som faller, på den tid jeg hjemsøker dem skal de snuble, sier Herren. Så sa Herren: Stå på veiene og se til, og spør etter de gamle stier, spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den. Og jeg satte vektere over dem og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt.» Dette var betegnelsen på jødene, da de var frafalne fra Herren. De hadde vendt seg bort fra de gamle stier. Og det er hva alle frafalne har gjort. De har vendt seg bort fra den gode, gamle bok. Adam og Eva falt fordi de ikke aktet på Guds ord. De trodde ikke Guds ord, men de trodde fristeren. Dette er måten hvorpå de frafalne faller, de vender seg bort fra Guds ord. I Jeremias kapittel to finner vi at Gud argumenterer med dem, som en far argumenterer med sin sønn: «Så sier Herren: Hva urett har dere fedre funnet hos meg siden de gikk bort fra meg og fulgte de tomme guder og ble selv tomme? Derfor vil jeg fremdeles gå i rette med dere, sier Herren; ja med deres barnebarn vil jeg gå i rette. For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende nr. 5 mai 2010

11 vann, og hugget seg ut brønner, sprukne brønner, som ikke holder vann.» Det er en ting som vi i sær må lede de frafalnes oppmerksomhet hen på, nemlig at Herren aldri forlater dem, men at de forlater ham, og det også uten grunn. Han sier: «Hva urett har deres fedre funnet hos meg, siden de gikk langt bort fra meg»? Er ikke Gud den samme i dag, som da du først kom til ham? Har han forandret seg? Menneskene er tilbøyelige til å tro at det er Gud som har forandret seg, men feilen er hos dem. Du frafalne, jeg vil spørre deg: Hva urett har du funnet hos Gud siden du har forlatt ham, og vendt deg langt bort fra ham? Du har, sier han, uthugget deg sønderbrutte brønner, som ikke holder vann. Verden kan ikke tilfredstille den nye natur. Ingen jordisk brønn kan tilfredstille den sjel som er blitt delaktig i den himmelske natur. Denne verdens ære, rikdommer og fornøyelser, vil ikke tilfredstille dem som etter å ha gått bort fra den rette vei igjen alvorlig søker etter det levende vann. Jordiske brønner vil engang bli uttørret, om det ikke skjer akkurat nå, og de vil ikke kunne slokke åndelig tørst. Fremdeles lever vi i det 32. vers: «Mon en jomfru glemmer sitt smykke, en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt meg i dager uten tall». Det er den anklage Gud retter mot dem. «De har glemt meg i dager uten tall». Hvor mange er det ikke som en gang har levd i daglig samfunn med Gud, men nå tenker mer på sine klær og pynt enn på deres dyrebare sjel. Kjærlighet ønsker ikke å bli glemt. Dere mødre, ville ikke deres hjerter sønderknuses hvis deres barn forlot dere uten noensinne å sende dere et brev eller noe annet som tegn på at de elsket dere? Og Gud klager over de frafalne, likesom foreldre over deres elskede sønn som er faret vill. Han prøver å få dem til å vendte tilbake igjen og spør: «Hva har jeg gjort deg siden du har forlatt meg»? De ømmeste og kjærligste ord i hele Bibelen er fra Gud Fader til disse, som uten grunn har forlatt ham. Se hvordan han dømmer dem med dette: «Din ondskap tukter deg og dine frafall straffer deg; kjenn da og se at det er ondt og bittert at du forlater Herren din Gud, og at frykt for meg ikke kommer over deg, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud». Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg har sett hundrer av frafalne komme tilbake; og jeg har spurt dem om de ikke syntes det var ondt og bittert å forlate Herren. Du skal ikke finne en virkelig frafallen, som en gang har kjent Herren, uten at han vil tilstå at det er ondt og bittert å vende seg bort fra han. Jeg vet intet vers mer slående enn Jer. 2;19. Det er så sant. Betrakt Lot; fant han ikke ut at det var vondt og bittert? Han var 20 år i Sodoma uten å omvende seg. Han kom godt ut av det med verden. Man ville sagt deg at han var en av de mektigste og rikeste menn i Sodoma. Men akk! Han styrtet dog sin familie i fordervelse! Det er et ynkelig syn å se denne gamle frafalne gå gjennom Sodomas gater ved midnattstid for å advare sine barn, men de var døve for hans advarsel. Jeg har aldri sett en mann og hustru falle bort fra Gud uten at det har brakt ødeleggelse over deres barn. De vil spotte religionen og le av sine foreldre. Din egen ugudelighet skal straffe deg, og din avvikelse skal fordømme deg. Fant ikke David at det var så? Betrakt ham når han roper: «O, Absalon, min sønn, min sønn..». Jeg tror det som brakte David til angst å rope slik snarere var Absalons fordervelse, enn det at han ble drept. Fortsettelse i neste nummer Visdomsord av Bjarne Staalstrøm MED GUD I HVERDAGEN: Er det mulig å tro at Gud bryr seg med et menneskeliv? Blant milliarder at han skulle bry seg om lille meg? Det måtte være at han opprinnelig har gitt menneskeheten et tema. Slik den berømte fader Bach først med en finger laget sin Fuge og deretter bygget opp en av verdens vakreste komposisjoner. Utrolig fantasi av harmonier og tonebølger, en hel klode av de skjønneste skapninger i nesten endeløse variasjoner mens teamet er der hele tiden. Er det mulig at Gud har komponert et partitur for menneskene? Ja, jeg tror det. Teamet er så enkelt. Det kan spilles med en finger. De ti bud den lov Gud gav Israels folk gjennom Moses på Sinai, er egentlig alt menneskene behøver. Ut fra disse budene kan kjærligheten frembringe Har livet mening? Vårt liv er et partitur komponert av Gud. Personen er dirigenten som garanterer utførelsen ved å dirigere orkesteret vår kropp og sjel er tilstede under oppførelsen av stykket. Komponisten lener seg frem mot dirigenten og oppmuntrer ham, hvisker i øret, forklarer sine intensjoner for ham og hjelper ham å virkeliggjøre dem. (Paul Tournier) aldeles ubegrensede variasjoner til et absolutt etisk og moralsk fullkomment liv. Guds kjærlighetstema er også nedlagt i menneskets samvittighet! Men hva gjør menneskene med partituret? Menneskene har til alle tider frenetisk spilt sitt liv etter andre partiturer enn Guds. Det som skulle ha vært en symfoni av skjønnhet og samspill, har blitt til et kaos av lyder uten sammenheng. I stedet for et paradis av harmoni og velvære har konserten blitt et øredøvende bråk. Verden kan til tider føles ganske uutholdelig. Allikevel finnes det et håp! Du kan selv gå tilside fra verden og inn i stillheten. Du kan lete fram Guds partitur for ditt liv. Du kan være ditt livs dirigent som i samarbeid med komponisten stiller ditt instrument (deg selv) så rent og riktig det lar seg gjøre. Og hvis du lytter, vil du høre at det også finns andre mennesker som spiller i samme orkesteret en fullkomment harmonisk symfoni. For vi er hans (Guds) verk, skapt i Jesus Kristus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem. (Paulus) Du skal bare spille din stemme være ansvarlig for ditt eget liv til komponistens ære. Det er aldri for sent å begynne! Den store verdenskomponisten er alltid rede til å hjelpe den som vil lete fram sitt noteblad, for med usikre toner å overgi sitt liv til kjærlighetens skapende tjeneste. Meningen med livet? Kjærligheten! Det mente også noen av verdens største filosofer. Les 1. kor. 13. OPPMUNTRING: Den Hellige Ånds gjerning Den Hellige Ånd: Daniel Nilsen, tidligere forkynner i DFEF. - Den utvelger (Apgj. 13,2) - Den utsender (v. 3) - Den innsetter eldste (20,28) - Den gir vekst (9,31) - Den gir kjærlighet (Rom. 5,5; 2. Tim. 1,7; Rom. 15,31) - Den fører til hvile (Esaias 63,14) - Den helliggjør (1. Pet. 1,2) - Den taler (2. Pet. 1,21; Mark. 13,11; Åp. 2,7) - Den gjør levende (Joh. 6,63; Esek. 37,1-6; Rom 8,11) - Den utdeler nådegaver (1. Kor. 12,11) - Den dømmer (1. Mos. 6,3) - Den kaller (Åp. 22,17) Det er også ved Den Hellige Ånd at bruden blir uttatt, hvilket vi ser i 1. Mos. 24 som forbilde. Ikke alene tar den bruden ut, den leder henne til hun møter Jesus. Den er også hemmeligheten til menighetens kraft, til å lyse, som vi ser i Sak. 4,1-6. Det var denne hemmelighet profeten ikke fattet før engelen fortalte ham det, og det er den samme hemmelighet som er ukjent for mange troende i dag. Ånden bevarer oss fra motløshet, for Gud gav oss ikke motløshetens ånd (2. Tim. 1,7). Det står også at den ikke er verdens ånd (1. Kor. 2,12). Men når den ikke er det, bevarer den oss fra verdens ånd og vesen. - Den ransaker dybdene i Gud (1. Kor. 2,10) - Den er pantet på vår arv (Ef. 1,14; 4,20) - Vi kan volde Ånden sorg (Ef. 4,30) - Den kan stås imot (Apgj. 7,51) - Den kan bespottes (Matt. 12,31) Den er sikkert med når menigheten bortrykkes. Vi leser om Filip, Apgj. 8,39 at Herrens Ånd rykker ham bort, da han hadde døpt hoffmannen. - Den utstyrer oss med kraft til tjeneste i Åndens nye vesen (Rom. 7,6) - Den kommer oss til hjelp i bønnelivet (Rom. 8,26) - Den er Troens Ånd (2. Kor. 4,13) Den hjelper oss å tro. Hvor Ånden råder er det frihet (2. Kor. 3,17). Den hjelper oss å beskue hans herlighet, så vi forvandles (2. Kor. 3,18). Men nå må jeg si som Hebreerne 11,32: «Hvorfor taler jeg lenger? Tiden ville bli for kort for meg...» Vi vil fordype oss i Guds herlige ord, og la Ånden virke gjennom det. Guds bekk er full av vann (Salme 65,10) nr. 5 mai 2010

12 Trygghet eller usikkerhet i lederskapet Lederskolen / del 8 Undervisning: Reidar Gamst, rektor Kraftskolen SBI LEDERSKOLEN: Denne gangen handler temaet ut fra equip om hvordan følelsesmessig usikkerhet hindrer effektiv ledelse.en av de største tragediene i menigheteslivet dreier seg om lederens usikkerhet og utrygghet. Dette har store utslag i en menighet og berører mange. Mange ledere bruker ofte teologi og lære som dekning for sin egen usikkehet. Derfor trengs det virkelig trygghet i lederskapet som skaper trygghet i menigheten. Det er et faktum at ledelsens følelsemessig usikkerhet er årsaken til mange problemer oppstår i en menighet. Symptomene viser seg på ulike måte: Lederen unnlater å se situasjonen i øynene. Han mangler moralsk ryggrad. Han kan bli defensiv eller aggresiv om noen er uenig med han. Han kan trekke seg fra lederskapet fordi noen stiller spørsmål ved lederskapet, eller går til angrep for å forsvare seg. Han har kanskje ikke sterk nok karakter å stå i mot når noen misliker han, eller han setter kanskje tilside den som snakker til han. På grunn av denne usikkerheten begynner lederen å tro på feile ting både om seg selv og andre, og det kan sabotere ledelsen. Å oppdage usikkerhet i din egen oppførsel For å si det som det er: Det er temmelig lett å oppdage usikkerhet i oppførselen vår. Grunnen til at vi selv ikke oppdager denne usikkerheten, er at vi ignorerer den. Vi later som den ikke er der ved å forsvare oss selv, og fokusere på noe annet. La oss ta noen eksempler: 1. Sammenligning. Du begynner å sammenligne deg med noen andre. Du overser da ofte Guds nåde mot deg, fordi du er opptatt med andres status. Dessuten syter og klager du over det du oppfatter som urett. Og du mener andre fortjener velsignelser mindre enn du. Da Peter fikk se ham, sier han til Jesus: Men Herre, hva da med ham? Jesus sier til ham: Hvis jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva har du med det? Følg du meg! Joh. 21, Kompensering. Du føler deg som et offer, og må kompensere for din egen mindreverdighetsfølelse. Faresignal: Du setter ikke lit til Guds kontroll, men tar saken i egne hender. Utslaget er ofte at du legger planer for hvordan du skal komme deg frem i livet, og høste anerkjennelse. Dessuten utkjemper du irrasjonelle slag for å skaffe deg det du synes du fortjener. Og du nedlater deg til uærlighet for å oppnå gode resultater. La ikke din harme opptennes...bli ikke misunnelig...stol på Herren og gjør godt! Og gled deg stort i Herren, så skal Han gi deg etter ditt hjertes ønsker. Velt din vei på Herren, stol på Ham, Han skal gjøre det. Vær stille for Herren...Bli ikke opprørt, så du ikke gjør det onde. Salme 37, Konkurranse. Du faller inn i et egosentrisk mønster, der du prøver å overgå andre. Faresignal: Du blir bundet av tanken på å bygge ditt eget rike, og gjør alt for å vinne. Du har en tendens til å føre regnskap over livet. Dessuten har du en tendens til å være kritisk og fordømmende. Og du har en tendens til å leve et egosentrisk liv. Men la hver enkelt prøve sitt eget verk, og så skal han ha sin ros etter det han selv er, og ikke etter det andre er. For hver enkelt skal bære sin egen byrde. Gal. 6, Søken etter anerkjennelse. Du drives av behovet for anerkjennelse. Du er en person som vil tekkes andre. Faresignal: Du risikerer å bli utbrent på grunn av urene motiver og urealistiske forventninger. Du mister fokuset på de prioriteringene som teller i den store sammenhengen, og blir oppslukt av dine egne prestasjoner. Dessuten blir du utslitt fordi du prøver å gjøre for mye, og med gale motiver. Og du har en tendens til å være perfeksjonistisk. Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Men jeg har arbeidet enda mer enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. 1 Kor. 15,10 5. Fordømmelse. Du viser en fordømmende holdning overfor deg selv og andre. Faresignal: Du opplever en forvrengning av av virkeligheten, og fristes til å unndra deg ansvar. Du har en kortsiktig oppfatning av omstendighetene dine. Dessuten klager du over urettferdige omstendigheter og føler deg overveldet. Og du frykter din egen overflødighet og ubetydelighet. Les 1 Kor. 4, Kontroll. Du føler du må ta kontroll for å stadfeste din egen verdi. Faresignal: Du tenker vinne/tape, ikke vinne/vinne. Siden du stikker ut din egen kurs, setter du din integritet i fare, forsvarer ditt personlige revir og faller ofte inn i et knapphetsmønster. Omstendighetene dine avgjør din forståelse av Guds karakter. Dessuten blir du egoistisk og manipulerer andre. Og tilslutt så blir du et offer for martyrsyndromet. For jeg vet hvilke tanker jeg tenker om dere, sier Herren, tanker om fred og ikke om noe ondt. Jeg vil gi dere framtid og håp. Da skal dere påkalle meg og gå av sted å be til meg, og jeg skal høre på dere. Dere skal søke meg og finne meg, når dere søker meg av hele deres hjerte. Jer. 29, Takknemlighet Jeg vil lovsynge Herren av hele mitt hjerte, Han tar bort hverdagens bekymring og smerte. Han frir mine skuldrer fra byrden. Jeg hviler i løftene fra Hyrden. I nøden jeg roper ut Og Herren frir meg fra all min sut. I prøvelsens stunder Han viser sine under. Jeg kan bare juble og prise ham Som gir meg fred over all min forstand. Min begrensning han stadig sprenger Han lar meg hvile i grønne enger. Han gir meg den beste hvete Og metter meg med retter så fete. Jeg kan bare nyte og motta fra ham Gleden og styrken i Jesu navn. Går jeg gjennom dødsskyggens dal Trenger jeg ikke å frykte Han fyller mitt hjerte med fred og med styrke. Herrens godhet og miskunnhet skal følge meg Himmelske Far, jeg ønsker bare å takke deg. Gunn Synnøve Hammersland nr. 5 mai 2010

13 Følelser vil kontrollere oss BIBELUNDERVISNING Misjonær Tore Johannessen Dette er kun utdrag av en serie som heter: Det er Gud som har gitt deg følelser. Du kan lese eller lytte til denne undervisningen i sin helhet på: Tore er vokst opp i Møllergaten 40 i Oslo, og virker som misjonær i Nord-Thailand blant Shan-folket, flyktninger fra Burma. Del 7: Hva følelser kan føre til når vi lar dem kontrollere oss. Hvis du er det vi kaller for bibeltroende kristen, tror det som Bibelen sier, vet du ofte hva som Bibelen sier, men fordi du ikke alltid føler at det som den sier er riktig, tror du ikke helt på hva sannheten egentlig sier. Selv om du er kristen er du ganske sikkert blitt påvirket av denne følelsesmessige styrte verden. Som at vi tror ikke det er sant før vi føler eller ser det. BIBELUNDERVISNING: Den verden vi lever i i dag er stort sett styrt av hva vi føler. Du har kanskje hørt dette utrykket: Hvis det føles godt for deg. Dette er verdens visdom som blir styrt av følelser, ikke Guds visdom. Og dette utsagnet er virkelig en djevelsk løgn, og kunne ikke vært lengre borte fra sannheten. Jeg tror du er ganske klar over at det er mange ting du kan føle for å gjøre som ikke er bra for deg! Du kan kanskje føle for å robbe en bank, men det betyr ikke at det er rett å gjøre det. Du kan kanskje føle for å se på pornografi på internett eller å gå ut og ligge med noen, men det betyr ikke at det vil være bra for ekteskapet ditt, eller når du finner en å dele livet med. Selv om du føler for å spise en kilo sjokolade fordi du er deprimert, betyr ikke det at det vil være bra for deg. Jeg tror du skjønner poenget. Fordi mange ikke har Guds Ord, som er sannheten, til å bygge livet sitt på, vil for eksempel et ektepar en dag våkne opp en morgen og føler at de ikke elsker hverandre, og de vil bli beveget til å gå fra hverandre. Fordi man ikke føler kjærlighet velger man å gå fra hverandre. Men hvis du leser i Bibelen, vil du finne ut at kjærlighet er mer enn bare følelser. Som en kristen er det veldig viktig og ikke være styrt av følelsene våre. Hvis du gjør det kan du lett komme inn i en forbannelse som Jesus allerede har satt deg fri ifra. Vi kan i vårt kristne liv bli avhengig av følelser, bli følelsesmessig dominert. Ting føles kanskje bra på møter og under lovsangen, og du kan gjøre mange følelsesmessige avgjørelser som kan være bra. Men når du møter hverdagen, holder du ikke det du har lovet. Du kan lett følge hva du føler i øyeblikket, og ikke følge det som Guds ord sier. Du er da følelsesmessig dominert, og det kan lede deg bort fra Guds hensikter med ditt liv. Følelser, årsak til synd Følelser er årsaken til synd i livet vårt. Hvis du har falt i hor var det fordi dine følelser ledet deg dit. Det var også følelsene som gjorde at Adam og Eva falt. De fulgte det som føltes god for øyet og for øyeblikket, og det ledet dem og oss ut av Guds fullkomne hensikt med menneskeheten. Hvis synd hadde følt vondt når vi gjordet det ville vi ikke ha gjort det, men fordi det føles godt gjør vi det. Vi lar med andre ord følelsene dominere og bestemme over oss. Følelser og vår helse Våre følelser kan føre til mye galt når de kontrollerer oss. Det at vi ikke er villig til å tilgi for eksempel, vil føre til at du føler sinne, frustrasjon og også depresjon. Og når du har disse følelsene, kan de til og med lede til sykdommer i kroppen din. Følelser har mye med vår helse å gjøre. Våre negative følelser som ofte kommer av frykt, kan forløse kjemikaler som gjør oss deprimerte eller få en kjemisk ubalanse i kroppen vår. Disse negative følelsene vil også gjøre ditt immunsystem svakt. Spør en lege om ikke langvarig frykt og depresjon kan ha en påvirkning på ditt immunsystem. Bibelen har faktisk visst om dette i flere tusen år. Se på disse skriftstedene i fra Ordspråkene. Ord 17;22: «Et glad hjerte gir god legedom, men en motløs ånd tar margen fra benene.» Jeg er ingen lege, så jeg kan ikke forklare dette som en lege kan gjøre det, men immunsystemet vårt sitter i margen i benene. De røde blodceller lages inni de store knoklene våre, og de er en viktig del av vårt immunsystem. Ords 14;30: «Et sunt (glad) hjerte er liv for hele legemet, men misunnelse er råte for beina. (Igjen kan dette betyr: råte for immunsystemet).» Misunnelse, sinne og utilgivelse er negative følelser og de vil bevege deg bort ifra Guds vilje når det kommer til din helse og psyke, de vil blant annet gjøre noe med ditt immunsystem slik at du blir syk Ords 18;14: «Motet holder mannen oppe i sykdom, men motløshet, hvem kan bære den?» Motløshet er en form for frykt. Frykt for at noe en håper på ikke skal skje. Ord 15;13: «Et glad hjerte gjør ansiktet lyst, men hjertesorg bryter ånden ned.» (På hebraisk betyr ånd her vårt sinn, sjel eller vårt fysiske liv). Jeg led av kraftige matallergier i mange år, det at jeg så forbindelsen med følelsene og immunsystemet var en av de tingene som gjorde meg frisk. Du kan lytte til vitnesbyrdet mitt på mine sider og finne denne undervisningen (Det er Gud som har gitt deg følelser) og del 6 og 7. Pappa Carlos har en litt spennende jobb: Han passer på flere hester. Og her ser vi Eric, Leonardo og Monica utenfor der hestene bor. (Foto: Arly Dahl) Monica er kjempeflink til å spille trompet. (Foto: Arly Dahl) Kul tegnekonkurranse! Vinn premier! Flere lesere har etterlyst en tegnekonkurranse for barn i Det Gode Budskap! VINN PREMIER: Nå må alle barn som leser Det Gode Budskap (eller en pappa, bestemor, tante kan oppmuntre barn) til å sende inn tegninger til Det Gode Budskap. Hvert nummer vil vi trekke ut en vinner som får en flott premie fra sportsutstyr leverandøren Umbro. Kanskje din barnegruppe kan delta og sende inn tegninger? Det blir annonsert vinnere i hvert nummer! Mamma er ikke der I Brasil hjelper misjonær Turid mange av de aller fattigste barna. Monica er en av disse. Hun bor langt oppi skogen, sammen med de to brødrene sine Eric og Leonardo og pappa Carlos. For mamma, hun bestemte seg for å reise bort for mange år siden. Monica var veldig trist når hun begynte på prosjektet. Ikke ville hun leke med noen og hun sa aldri noe. I dag er situasjonen helt annerledes. Glad kommer hun på prosjektet og sitter klar ved bordet når middagen blir servert. Etterpå er hun med på de fleste aktivitetene med liv og lyst. Og hun smiler og prater mye. Ja, livet er forandret. Monica er flink i musikk, og spiller trompet. Musikklæreren hennes sier at hun har talent og kan bli kjempeflink. Hjemme er det ikke så lett. Pappa Carlos er snill, men tror ikke på Jesus. Så har han startet en pub hjemme i huset deres. Noen kvelder blir det mye bråk, og det er ikke så bra for barna. Det hadde vært fint om du som bor i Norge kan be for Monica og brødrene hennes. Kan du det? Være med å be om at Jesus alltid må passe på dem! At Jesus må beskytte dem fra sykdom og vonde ting. Og at Jesus må gi dem alt de trenger til for å ha et godt liv. Og det er fint å be om at pappa Carlos kan få Jesus i hjertet sitt. For det er så flott: Tenk at Monica tror på Jesus. Hun går på søndagsskolen og møter hver søndag og liker å høre fra Bibelen. Send tegningene til: Det Gode Budskap v / redaktør Leif F. Svendsen Kvartnesveien VEDAVÅGEN nr. 5 mai 2010

14 Sigrid på arbeidsuke i Spania! Arbeidsuke i Marbella Tekst og foto: Sigrid Kvendset Ordinært? Nei. Interessant? Ja! SPANIA: Jeg har alltid vært interessert i misjonsarbeid; det å hjelpe andre. Derfor var det fantastisk å tilbringe arbeidsuken min hos misjonærene Borghild og Eddie Bakke i Spania! Åttende mars landet jeg og moren min, Randi, på flyplassen i Malaga, og ble møtt av misjonærene. De har drevet misjonsarbeid i Spania i 13 år, og har flyttet rundt om i Sør-Spania. Jeg må bare si at det arbeidet de gjør der er helt fantastisk! På de 11 dagene jeg var der, fikk jeg oppleve den nøden og det mørket som ligger over Spania på nært hold. Det er jo pengenød hos mange, men verst er vel den åndelige nøden. Katolisismen regjerer i Spania og trellbinder mange. De kaller seg kristne, men det er ikke mye Kristus hos dem Det er en farlig religion, som villeder folket bort fra Gud. Så det er en hard, åndelig motstand som møter Borghild og Eddie. For å få et innblikk i hva som er mange spanjoler sin hverdag, besøkte vi en katolsk kirke. Jeg må si det var faktisk litt ekkelt! Det var mange lys, og likevel så mye mørke! Det var som en eim av redsel. Barn sto foran Maria figurene og korset seg, og tilbad figurene. Sier ikke Bibelen klart og tydelig at man ikke skal tilbede andre guder enn Herren Kristus? Arbeidet deres har flere underkategorier. De driver to menigheter, de hjelper folk i stor nød og de har et prosjekt som heter Sions Berg. Dette dreier seg om å hjelpe folk med å starte bedrifter, slik at de kan greie seg selv etter hvert. De har allerede hjulpet til med å starte en bruktbutikk og en kyllingsjappe, men de prøver å få startet en virksomhet til. Men til dette trenger de midler, for det koster omkring kroner å starte en bedrift. Målet med dette prosjektet er å få overskudd nok til å starte en kantine, for å dele ut mat til de som ikke har noe. I menigheten deres har de møter, bønnemøter, undervisning, søndagsskole, kor og ungdomsarbeid. De har fått kjøpt inn instrumenter, og folk i menigheten får lære seg å spille. Og på tross av de problemer og vanskeligheter medlemmene i menigheten både har og har hatt, så er de så glade! De er så glade - fordi de har Gud. Mange spør jo om hva jeg skulle jobbe med der, og hvilket arbeid jeg gjorde. For meg var dette en opplevelse som dreide seg om å observere og lære om en misjonær sin hverdag. Jeg var med på det som skjedde i menigheten, og møtte menighetsmedlemmene også utenom samlingene. Konkrete ting som jeg gjorde var å hjelpe til i bruktbutikken, delta på møte med sang, passe ungene under noen møter, hjelpe til på søndagsskolen og lære ungene norske sanger. Borghild og Eddie tok oss med opp i fjellene for å se de landsbyene som de tidligere har drevet arbeid i, og vi fikk der møte sigøynerfamilier. På slutten av turen kom vi til en plass der sigøynere bodde i fattigslige hus med hullete blekktak. De lever av å samle og selge metall som de finner. Sigøynere får ikke jobb i Spania, og mange sliter med rus gjennom dagene. Jeg syntes det var veldig spesielt og tankevekkende å besøke sigøynerne. Vi kom så nær innpå de store forskjellene i Andalucia. På den ene kanten sitter millionærer og boltrer seg i penger, mens på den andre siden er det folk som lever av å samle skrap! Borghild og Eddie håper å kunne hjelpe denne familien som vi besøkte, hjelpe til med å skaffe en leilighet og gi dem jobb innen menigheten. Til slutt vil jeg bare sende en takk til Borghild og Eddie Bakke, og menighetene i Marbella og San Pedro, for en kjempebra og interessant arbeidsuke! Ikke gå glipp av årets happening i Drammen 7-11 juli!!!! I år arrangeres som kjent sommerstevne i Drammen, og det blir selvsagt mye moro for ungdommene på årets SommU!!! Sett av datoene i kalenderen og meld deg på!!!! DRAMMEN: SommU starter onsdag 7. juli kl i Drammens hallen. Øystein Gjerme kommer for å utfordre og oppmuntre oss til å gå ut med verdens beste beskjed. Lovsangsteamet fra Knoffen, Evig Arv, har øvd intenst hele vinteren og de skal lede oss i lovsang og tilbedelse. Det blir knall bra!!! Øystein og Evig Arv er med i SommUmøtet kl torsdag kveld, og fredag kveld kl kommer Hans Martin Skagestad, og Evig Arv er med. Launch Fra kl flytter vi oss til Knoffen for å chille`n og ta det litt mer med ro. Det vil være en kiosk med et utvalg av snacks til salgs for de som har lyst på noe å tygge på. Det blir et supert sted for å bli kjent med nye folk og finne på mye moro. Vi stenger dørene og kryper til køys kl 03:00 Aktiviteter Torsdag er aktivitetsdagen, og på ettermiddagen blir det mulighet til å utfolde seg fysisk... De som liker utfordringer i skog og mark kan prøve seg på Kjøsterudjuvet. På toppen av juvet er det mulighet for bading, så husk å pakke badetøy! Hvis ikke juvvandring er tøft nok for deg, kan du utfordre deg selv i slalåmbakkene i Aronsløypa på sykkel. Det er løyper fra enkelt til veldig avansert. Dette egner seg bare for de tøffeste av de tøffe på sykkel. (husk sykkel og hjelm) For de som er glad i vann, så har Drammen et fantastisk utebad med flere bassenger, sklier, stupebrett og plass til å varme seg i solen. Absolutt å anbefale! Worshop Hvordan kan jeg være en kristen på skolen? Kom på workshop fredag og bli inspirert og ufordret av Hans Martin Skagestad! Temaet er Ut i skolen. Lørdag Lørdag blir en super dag med masse spennende på programmet! SommU ønsker å være med å prege byen, og i den forbindelsen skal det være friluftsmøte på torget. Du kan være med å evangelisere og invitere til konserten om kvelden. Konserten blir med C3, et lovsangsband fra Paris. C3 menigheten er en menighet som er et utspring fra Hillsong menigheten i London. Det kommer til å bli en knall konsert som er vel verdt de 100 kr det koster for å komme inn! Vårt lokale band Sweet Sunday vil også delta på konserten. Så meld deg på i dag, ta med en venn eller 10 og kom til SommU i Drammen! Du kan få nye venner, nye utfordringer i hvordan ta med verdens beste nyhet om at Jesus lever ut til skolen, til venner eller på jobben, ja, det blir en opplevelse for livet! Du kan melde deg på her: www. sommerstevnet.no nr. 5 mai 2010

15 GODT HJERTELAG: Ragnar (til høyre) hadde stort hjerte for folket i Latvia. Denne gutten fikk han stor nød for, og skaffet han en spesiallaget rullestol fra Norge. Ragnar Mathisen har i sannhet vært en hjelpende hånd for mange i Latvia. Håpet er at hans store drøm kan bli oppfylt, selv om Ragnar døde natt til 28. april En hjelpende hånd har lagt ned vandringsstaven MISJON: I landsbyen Vangazi har Ragnar Mathisen trofast støttet en menighet gjennom mange år. Takket være støtte fra En hjelpende hånd har de fått bygd opp et flott kirkebygg. I Latvia har mange menigheter fått problemer i etterkant av finanskrisen, med store lån på sine lokaler. I Vangazi har pastor Viktor Kotkov tatt mange, små skritt og derfor er det ikke en krone i gjeld. I sitt siste nyhetsbrev skriver Ragnar: Så var reisen over for denne gang (til Latvia). Jeg føler det alltid tomt når jeg reiser hjemover til Norge fra Latvia. Mitt hjerte lever for dette landet, og jeg opplever en stor glede i å få være med i dette rike arbeidet. På sin siste tur hadde Ragnar som vanlig med seg mat og klær. Folk fra Betania Rygge og Kristi Menighet hadde gitt masse pene klær. Fra et senter i Moss fikk han også med seg helt nye klær. Som en god samarbeidspartner har Ragnar hatt pastor Viktor Kotkov. Dette er en trofast tjener som tenker mer på menigheten og folk i nød, enn seg selv. Hans hjem har lenge vært i en elendig forfatning, noe Ragnar har tatt tak i. Takket være en brukt kjøkkeninnredning og ikke minst et dusjkabinett fra rørlegger Terje Bilit fra Saltnes, ble huset i bedre forfatning til stor glede for familien. I sin tid gav Ragnar bilen sin til denne pastoren, som kjørte rundt i et stygt vrak. Tradisjonen tro fikk han også besøke en kjær søster, Anna Maxim i Riga, en av hans første kontakter i Øst Europa. Typisk Ragnar, henne besøkte han nærmest hver eneste gang han var i Latvia. Noe som var til stor glede for den over 80 år gamle damen. Ragnar skriver til slutt i sin hilsen: Dersom jeg skulle leve om igjen, ville jeg uten tvil ha gjort det samme som nå hjelpe mennesker i dette landet. Mange har blitt nådd med evangeliet, og mange hjem har blitt forandret gjennom hva du og jeg har bidratt med. Husk arbeidet i bønn, og kan du støtte arbeidet økonomisk, er dette meget kjærkomment. Nå som Ragnar har fått hjemlov fortsetter arbeidet i Vangazi. Hans store drøm var å se menighetslokalet ferdig, og han var ikke langt unna. I respekt for hans store arbeid og gode minne, er håpet at mange vil gi en ekstra gave til En hjelpende hånd. Så drømmen til den gode misjonsmannen kan bli oppfylt. Gaver til misjonsarbeidet: Postgiro: Bankgiro: Misjonens adresse: En hjelpende hånd Øst Europa v / Ådne Fardal Klev Fokvelland 4580 LYNGDAL Misjonskontakt: Karl Hodne Verdalsv KLEPPE Tlf: Misjon: side 29: Nytt fra MHU Misjonskalenderen side 32: Fokus på Brasil side 33: Misjonsglimt side 34: Fokus på Ukraina Misjonskalenderen, April 2010 Vi har nå fått innrapportert tall innsamlet til misjonskalenderen for 1. kvartal Tallenes tale viser at det i løpet av det første kvartalet er kommet inn ,-. I tilsvarende periode i fjor kom det inn ,-. Altså en bitte liten nedgang, men ikke noe å skrive store overskrifter over. Vi tror nemlig at dette vil endre seg etter hvert som året skrider frem. Vi vil oppfordre ale lesere av DGB til å gjøre seg bruk av giroen på misjonskalenderen og støtte fellesarbeidet til DFEF med det beløpet du kjenner at du har lyst og mulighet i å støtte med. Et annet alternativ er selvsagt å gjøre en avtale med din bankforbindelse om en fast månedlig overførsel til misjonskalenderen sin bankkonto. Vi takker alle DFEF sine misjonsvenner for den store givervilje som råder, og vet at Herren elsker en glad giver. Nytt fra misjons- og hjemmekontoret Svovelprekenes tid er ei forbi (om enn den taler på en annen måte) I skrivende stund råder det kaos i flytrafikken i forbindelse med askeskyen som velter seg i himmelrommet. Dette medfører at Gunnar Standal og Bjørn S. Olsen sin planlagte reise til Grønland ble utsatt på ubestemt tid. Vi har også en del medarbeidere rundt i verden som venter på å komme seg hjem til Norge, vi håper at de er kommet hjem innen dette leses. 100 års markering for DFEF som misjonsbevegelse Som det fremkommer i artikler i DGB er det i år 100 år siden de første misjonærer med tilknytning til frie evangeliske venneflokker i Norge reiste ut på misjonsfeltet. Dette ønsker vi som bevegelse å markere på forskjellige måter. Den største markering vil finne sted under sommerens sommerstevne hvor lørdagen vil stå i misjonens tegn. På formiddagen vil det bli avhold to samlinger hvor vi vil se tilbake på den tid som har vært, men vi vil også kaste blikket fremover på hva som venter oss som misjons bevegelse i fremtiden. Vi håper så mange som mulig av våre misjonsvenner finner veien til Drammen denne uken. Vil du representere DFEF i organisasjonen Menneskeverd DFEF er medlem og medeier i mange forskjellige organisasjoner. En av disse er Ragnar Mathisen forfremmet til herligheten Vi kan med dette meddele at vår kjære bror og medarbeider Ragnar Mathisen døde i løpet av natten til onsdag 28. april. Han ble funnet av sin bror i sengen. Ragnar var en engasjert person med et stort hjerte for sin Herre og mester, og for sine medmennesker. Spesielt var han engasjert for det latviske folk, gjennom hjelpeorganisasjonen En hjelpende hånd. Uttallige mennesker i Latvia har nyt godt av hans engasjement og hjelpesendinger som han har brakt inn i landet. Helt til det siste var han aktiv i dette arbeidet, og han hadde sin siste tur til Latvia for noen uker siden. Menneskeverd som jobber for å verne om menneskelivet fra befruktningen til en naturlig død. Organisasjonens hovedoppgave er å styrke bevisstheten om menneskets verdi før vi er født, ved alvorlig sykdom og funksjonsnedsettelser og ved livets avslutning. For å forbedre kontakten mellom Menneskeverd og DFEF ønsker vi oss en person som har et engasjement for menneskeverd sine idealer, og som vil bruke litt av sin fritid på å delta i forskjellige møter som vi som medlemsorganisasjon blir invitert i. Dersom du som leser dette kjenner at dette er noe du kunne tenke deg å involvere deg i kan du kontakte MHU kontoret. Kraftskolen SBI Vurderer du et år på bibelskole. Et år hvor du bare kan ta til deg av Guds ord, leve i et sterkt miljø, og la Jesus få tale til deg i forhold til din fremtid. I så fall vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med DFEF sin egen bibelskole Kraftskolen SBI. Vi opplever at en del av våre egne ungdommer søker seg inn på bibelskoler tilhørende andre trossamfunn og bevegelser enn vår egen. Det er for så vidt ikke noe galt i det, men et åndelig prinsipp som det er vel verd å akte på er prinsippet om å spørre: hva har du i huset. Innen DFEF har vi en flott bibelskole som de siste årene har fått en ny oppdrift, og som er med på å forme unge mennesker til å leve for Jesus og tjene han innenfor DFEF. Herved er denne skolen på det varmeste anbefalt. Ragnar vil etterlate seg et stort savn og et tomrom. Vi lyser fred over Ragnar Mathisens gode minne. For Misjons- og hjemmeutvalget Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen (Meldingen om Ragnar Mathisens bortgang kom i sluttførelsen av mai-nummeret. Minneord kommer i neste nummer) nr. 5 mai 2010

16 Trenger 100 nye faddere Fokus på prosjektet Livets Tre Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Arly Dale Misjonær Turid Dahl Stokland brenner for å skape en lysere framtid for 165 barn fra slumområdet Vila Estacao i forstaden Mogi das Cruzes. Skaper håp om en lysere framtid BRASIL: Siden 2002 har misjonær Turid Dahl Stokland hjulpet fattige barn fra et slumområde i Mogi das Cruzes. Fra en sped start inne i selve slumområdet Vila Estacao driver hun i dag et rikt arbeid ut fra et større menighets- og skolesenter tre kilometer fra slummen. Det var veldig positivt å flytte selve prosjektet ut av slumområdet, dette fordi det alltid var et sterkt åndelig, negativt trykk der. Nå får vi barna bort fra kriminalitet og rusmisbruk og inn i et sunt miljø, sier misjonæren. Hun har valgt slumområdet Vila Estacao med omhu. Her bor det cirka 3000 mennesker, hvor 2/3 er barn og ungdom. Nå er det slik at slumområdene innimellom jevnes med jorden, og innbyggerne flyttes. Men kommunen har gitt oss løfte om at dette området, som er et av fire slumområder i Mogi das Cruzes ikke skal røres. I dag er 165 barn og ungdom knyttet opp mot prosjektet Livets Tre og får gjennom ukedagene livsviktig oppfølging. Vi får inn barna i 6-7 års alderen, fordi vi ønsker å ha dem med oss så lenge som mulig, for å forme dem. Fra år blir barna med i en tenåringsgruppe, hvor de er på prosjektet to dager i uken, og ellers får oppfølging gjennom forskjellige kurs. De to siste årene har vi også hatt et ungdomskurs for de fra år rett og slett jobbforberedende kurs. Det kan være alt fra data-, mekaniker-, sport og temabasert undervisning i forhold til alder og jobbønsker. Fra mai måned av startes det også opp med et keramikkurs over tre måneder. Vi har fått støtte fra et større brasiliansk firma til å starte opp dette kurset, og de betaler alle utgifter. Det betyr at 70 ungdommer fra år vil få tilbud om å delta. Til neste kurs håper vi å få noen av foreldrene med. For meg er det en drøm å jobbe mer mot foreldrene i slummen, ikke minst lære dem et håndverk slik at de på sikt kan få seg en inntekt. Derfor vil vi også i bygget vårt i slummen ha kurs i matlaging, smykkekunst og tekstilmaling. Målet er at deltakerne på kursene får en begynnerpakke som gjør at de kan komme i gang med sitt eget lille firma. Hjelp til selvhjelp. Til neste år vil flere av barna som har fulgt prosjektet siden starten være gamle nok til å ta universitetsutdannelse. Disse vil motta støtte fra prosjektet Livets Tre til å fullføre disse studiene. Med høyere utdanning vil det være store sjanser for at de får seg bedre betalte jobber, og dermed får mulighet til å skape seg en positiv framtid gode hverdager ute av slummen. Gud har rett og slett lagt ned i mitt hjerte en utømmelig kjærlighet for dette folket, ikke minst for disse «Guds sine minste». Når jeg kom ned så jeg de store behovene, men også store muligheter. En helhetstanke preger alt vi driver på med; å bygge opp barna til ånd, sjel og kropp. Ikke minst at de kan lære Jesus å kjenne. Midt oppi alt er vi bevisst på at vi ikke kan hjelpe alle, men vet at noen kan hjelpe noen, avslutter misjonær Turid Dahl Stokland. Misjonær Turid Dahl Stokland står i en veldig rik tjeneste blant slumbarn i Mogi Daz Cruses, en forstad til storbyen Sao Paolo. Fokus på prosjektet Livets Tre Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Arly Dale BRASIL: Misjonær Turid Dahl Stokland har helt siden hun reiste ut i 2002 hatt mange støttespillere i Norge. 180 faddere er i dag knyttet opp mot barna på prosjektet Livets Tre, men grunnet høy prisstigning i Brasil, og et ønske om å hjelpe flere barn trengs det nå 100 nye faddere. «Da jeg reiste ut i 2002 fikk du 100 reis (den brasilianske valutaen) for 200 kroner. I dag må du gi 350 kroner for 100 reis, noe som nesten er en dobling. Mange ting har bare på de to siste årene doblet seg i pris, og dette har selvsagt gjort det vanskelig for oss, sier Turid. På grunn av valutaen og den høye prisstigningen, har misjonen vært nødt til å bruke andre midler for å få driften ved prosjektet til å gå rundt. Og ikke minst har det gått ut over vedlikeholdet på stedet. Den siste tiden har vi gått fra «hånd til munn», noe som går ut over flere ting. Blant annet skulle vi hatt mer penger til vedlikehold av senteret. Eksempelvis sliter vi veldig med dårlig drenering, og det er ikke uvanlig at fotballbanen står under vann ved kraftig regnvær. Det ligger også tungt på misjonæren at mange barn står på venteliste for å komme inn på prosjektet, men mangel på midler til utbygging av kjøkken og matsal, og ikke minst for få faddere begrenser inntaket. Den dagen vi skal velge hvem som skal inn på prosjektet, er for meg den verste dagen i året. Sammen med psykologen, og etter møte med familiene velger vi ut de 6-7 åringene som skal tas inn. Ved vårt siste opptak i januar var det 30 barn som ikke fikk plass. Med flere faddere har vi mulighet til å ta inn 200 barn. Målet er å ha 160 barn fra 6-12 år, resten av plassene må vi ha til ungdommene fra år. Ønsket er å hjelpe flest mulig familier i slummen. Vi har en regel som går på at hver familie ikke kan ha mer enn tre barn på prosjektet, noe som gjør at vi i dag hjelper 110 familier. Nå er ikke denne regelen uten nr. 5 mai 2010

17 unntak, men det gjelder kun noen få fattige familier. Hver fadder betaler i dag 300 kroner for ett barn. Noen støtter med 150 kroner, og «deler» sitt barn med en annen fadder. Allerede er det flere som har gitt signaler om at de vil gi 600 kroner til sitt fadderbarn, noe vi er veldig takknemlig for. Andre igjen vil måtte «dele» sitt fadderbarn med noen andre. Prosjektet Livets Tre gir mange ringvirkninger i det fattige slumområdet. Foruten barna som får hjelp, er det 16 personer som er ansatt ved prosjektet. Disse er kristne, brenner for arbeidet og ikke minst betyr det mye for dem å ha en jobb. Dette er en positiv ringvirkning av fadderordningen. Noen få, veldig utsatte og fattige familier har fått ekstra hjelp gjennom ekstra gaver fra Norge. Men dette er hjelp som kommer fra privatpersoner, og har ingenting med fadderordningen å gjøre. En alenemor med ni barn har fått hjelp til å renovere huset sitt, som mildt sagt var i helt elendig forfatning. Noen venner fra Norge har gitt støtte til dette. Snart vil vi også hjelpe en alenemor med 12 barn, som lever under helt forferdelige forhold i slummen. Vi vil hjelpe til å renovere huset hennes, som er åpent mot en bekk, eller mer som et avløp for kloakken. Nøden er rett og slett ubeskrivelig for mange som bor i slummen. Prosjektet Livets Tre skaper håp for veldig mange, ikke minst gjelder dette alle barna som får hjelp. De har fått mye bedre odds til å skape seg en framtid utenfor slummen. Selve karakterdannelsen som skjer gjennom årene på prosjektet skal ikke undervurderes heller ikke forkynnelsen av Guds ord. For alt i alt; Gud er den som kan gjøre det umulige mulig for disse barna. Jesus er den som forvandler liv, som gjør oss til nye skapninger og som holder sin støttende hånd over de som har et hjerte som er helt med Ham. Unni Synnøve Hansen fra Saltnes og tidligere misjonær Hanna Marie Hoel fra Bergen besøkte i påsken Brasil og ekteparet Turid Dahl og Karl Stokland. I møte med fadderbarna Prosjektet Livets Tre i Sao Paolo Tekst og foto: Leif Frode Svendsen BRASIL: Unni Synnøve Hansen og Hanna Marie Hoel har kjent misjonær Turid Dahl Stokland helt siden begynnelsen av 70-tallet. Jeg og Turid gikk sammen ett år på Ansgar Bibelskole, som den gang lå i Oslo. Siden har vi holdt kontakten, og gjennom Turid ble jeg også kjent med Hanna Marie. I flere år har vi hatt ønske om å besøke Turid og Karl, sier Unni Synnøve. Helt fra oppstarten av Livets Tre har Unni vært fadder for Caroline (13 år). Siden har hun også blitt fadder for Erivan, en gutt på syv år. Og i påsken fikk hun endelig møte «barna» sine. I flere år har jeg sendt bursdagskort og små klistremerker til Caroline, men det er jo noe helt annet å treffe barna personlig. Og det var veldig inspirerende og tankevekkende å møte barna og deres familier. Ved kun å besøke selve prosjektet hadde jeg nok ikke skjønt verdien av hjelpen vi gir, men ved å gå inn i slummen utvides horisonten din og gir et helhetlig inntrykk av behovet til barna, sier Unni. Hanna Marie Hoel, som også er fadder til en jente, er enig med Unni. Det å være her nede, er noe helt annet enn å lese litt i Det Gode Budskap. Du får en helt annen forståelse, både i bredde og dybde av arbeidet som gjøres. For min egen del visste jeg lite om fadderopplegget på forhånd, og satte stor pris på å bli kjent med denne type misjonsarbeid. Fint er det at så mange barn og ungdom får hjelp til en positiv fritid utenom slummen, ikke minst at de får oppfølging i forhold til utdannelse og jobb. Alle de ansatte ved prosjektet imponerte henne også. De 16 ansatte virket veldig glad i jobben sin og barna, og arbeidet var godt organisert. Karl er en god støtte for Turid og gjør masse nyttig og praktisk arbeid ved prosjektet. Og for noen inntrykk damene fikk! Ikke minst fikk de møte veldig takknemlige barn og foreldre. Spesielt Unni fikk et varmt møte med familien til gutten Erivan. Hun fikk være med hjem til familien i slummen, fikk møte moren og de to søsknene til Erivan. Med Turid som tolk fikk de en liten prat med gutten og moren. Og det gjorde inntrykk på oss alle når den lille gutten gråt av takknemlighet over gaver og den positive oppmerksomheten. Moren uttrykte selv stor glede over at en dame fra Norge var så opptatt av å hjelpe gutten hennes. Og på kvelden kom hele familien til Erivan på møtet i slummen, og for å vise sin takknemlighet hadde med seg blomster til Unni og Hanna Marie. De er begge imponert over innsatsen til Turid og Karl. Praktisk og åndelig gjør de en utrolig stor innsats, og til tross for at de har mange «jern i ilden» støtter de opp arbeidet hele tiden. Ja, deres innsats imponerer oss. Ikke minst var det hyggelig å være sammen med dem. Misjonær Turid Dahl Stokland er veldig åpen og ser verdien av å få besøk av faddere og frivillige fra Norge. Hun er flink til å synliggjøre arbeidet for utenforstående, og ser helt klart at de som kommer på besøk blir enda mer dedikerte støttespillere for Livets Tre. Fengsel en misjonærs ønskedrøm? Ryktene spredde seg som ild i tørt grass: David hadde blitt arrestert i Tyrkia, og ventet nå på utvisning. Etter å ha vært misjonær i landet i mange år, ville dette få store innvirkninger både for han personlig og for virksomheten i landet. Mange mennesker over hele verden ba for han og familien om at Gud måtte gripe inn. Det gjorde han - etter et par uker ble David satt fri og hadde tillatelse til å bli i landet, i alle fall en stund til. Noen få dager etter frigivelsen traff jeg David. Istedet for å se en forskremt og nedfor mann, så jeg en som var full av begeistring og glede for det som hadde skjedd i fengselet. Dette var en misjonærs ønskedrøm, strålte han. Der hadde jeg en stor forsamling jeg kunne vitne for! David hadde blitt pågrepet av politiet mange ganger, etter å ha hatt friluftsmøter i dette muslimske landet. Hver gang hadde han blitt løslatt igjen, med sterke advarsler om å slutte med denne slags virksomhet. For ikke lenge siden måtte han fornye sitt visum, og ved besøket på visumkontoret kom det plutselig opp en advarsel på datamaskinen: MISJONÆR! Personalet visste ikke helt hva de skulle gjøre, og måtte vente på instrukser fra øverste hold. I mellomtiden fikk han forlenget visumet en måned til. Noen uker senere fikk han sent en kveld besøk av sivilkledde politimenn som vill han skulle bli med til politistasjonen. Han hadde en sterk mistanke om hva som kom til å skje, Misjonsglimt / Torleif Sørlie Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret til misjonsorganisasjonen legger han til rette for at misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han framover gi glimt fra arbeidet han er med om. så han stappet veska full av traktater og bøker. Riktig nok neste stopp ble fengsel. Beskjeden fra øverste hold sa at han måtte utvises p.g.a. ulovlig virksomhet. En advokat satte seg straks i sving for å forhindre dette. I mens utnyttet David alle sjansene han hadde til å vitne. En av de første medfangene han traff var Ali fra Iran. Ali leste bestandig i sitt persiske nytestamente. Han fortalte at hadde lest det seks ganger og hadde mange spørsmål til David. Endelig hadde han truffet noen som kunne gi svar! Hver dag kom Ali med en lang liste av dype, åndelige spørsmål. David var selvfølgelig glad for at han kunne være til hjelp, men det ble nesten litt for mye av det gode. Hvis han ville ha litt tid for seg selv, måtte han legge seg ned på senga og late som om han sov. Ali sa at han var klar til å ta imot Jesus, men ville først bare lese Det gamle testamente. Var det mulig at David kunne skaffe han en hel bibel? Dette lovte han, men kunne ikke få gjort noe mens han satt inne. Etter at jeg hadde lyttet til David fortelle om den ene fantastiske opplevelsen etter den andre, sa jeg: Hvis vi hadde visst at du kom til å få det så fantasisk i fengselet, så hadde vi nok ikke bedt om at du skulle få slippe ut! (Du kan selv høre David fortelle på engelsk om sine opplevelser i fengselet: www. omnitube.org/ilm-2010-davidbyle.html) nr. 5 mai 2010

18 Hver mandag fikk Vladimir tid av lærerne til å fortelle hva som hadde skjedd i menigheten på søndagen. - De fikk endelig høre gode nyheter og ble oppmuntret! Etter hvert dannet vi team fra menigheten og fikk forkynne fritt på skolene. Vi fikk se Gud forandre mange menneskers liv, og 15 år etter treffer vi disse folkene igjen, bevart i troen på Jesus. Det var en tid hvor Guds ord hadde framgang, og Vladimir har mange gode minner fra denne tiden. - En kveld skulle jeg ta bussen hjem, men ved busstoppen var det en ung mann som prøvde å rane meg. Han slo meg et par ganger, truet meg, men jeg fikk frimodighet til å forkynne evangeliet til ham. Flere var vitne til ransforsøket, men gjorde ingenting for å hjelpe. Men raneren ble berørt av budskapet og begynte å gråte. Til slutt fikk jeg be synderens bønn med ham. EN KANON FOR JESUS: Vladimir Zatsjev (til høyre) leder en stor menighet i Donetsk, her sammen med en annen lokal pastor og Norgesvennen Anatolij Rachinets. Ingen død teori Bibelens ord og hendelser var ikke lenger død teori for Vladimir, det ble ånd og liv. Vladimir Zajtsev (32 år) arbeider som snekker, og leder en menighet på fritiden med over 500 voksne tilhørige... YDMYK TJENER: Han tjener til livets opphold som snekker, og leder på fritiden (!) en menighet med nær 1000 tilhørige. - Ingen kan stoppe Guds verk! Fokus på Ukraina Tekst og foto: Leif Frode Svendsen UKRAINA: Kommunistene klarte aldri å utrydde kristentroen i Øst Europa. I Ukraina var det flere modige forkynnere som reiste rundt, forkynte og plantet menigheter. Mange av de kristne heltene fra den gang begynner å bli gamle, men deres barn bærer arven videre. Vladimir Zajtsev (36 år) har tatt opp arven etter sin far, bestefar og oldefar som pastor for en stor, levende menighet i gruvebyen Donetsk. Han vokste opp sammen med 12 søsken, og kan aldri huske at de led noen nød, selv om de opplevde mange prøvelser på grunn av sitt kristne livssyn. - Jeg kan aldri huske at vi manglet noe, og det var alltid mat i huset. Som liten likte jeg ikke at pappa var så opptatt i tjenesten, men i ungdommen ble han mitt største forbilde. Selv om han opplevde mye motstand, fulgte han hjertet sitt, og jeg bestemte meg også for å stå imot kommunismens gift, sier Vladimir Zajtsev. Satt i brann for Jesus Mens han gikk på videregående skole, starter perestrojka. Tidene forandret seg, og akkurat i denne tiden ble Vladimir døpt. - Ved å bli døpt tok jeg en bestemmelse om å leve 100 prosent for Jesus. Det ble en brann inni meg etter å vitne til skolekameratene mine. Før hadde lærerne gang på gang utbasunert at det ikke fantes noen Gud. Nå fikk lærerne ikke utbetalt lønn, alt de hadde trodd på falt i sammen, og de ble mer positive til troen min. - Det som står i Bibelen, det opplevde jeg! Og på den måten vokste jeg inn i tjenesten. Jeg har ikke hatt noen stor kallopplevelse, men vokste i frimodighet og tro. Hans far, Aleksander, er regionsleder, biskop i Donetsk og området rundt, og veldig respektert for sin store arbeidskapasitet. - Min far tilhørte en pinsemenighet utenfor bykjernen, og han brant etter å starte virksomhet i sentrum. Han fikk ikke resten av ledelsen med seg, men startet opp sammen med noen eldre søstrer i tro til Gud. Uten finansiering og byggetillatelser i orden, begynte han å bygge på grunnmuren. Alle var i mot pappa, kommunen prøvde å stoppe ham, etter hvert kom staten inn i bildet, men ingen klarte å hindre arbeidet. Faktisk ble saken tatt opp høyeste hold i Moskva, men det var bare til fordel for min far. Jeg så at Herren var med ham, og det var et mektig vitnesbyrd for meg. En mur blir til en stor kirkebygning... Den ene muren ble til en kjeller, hvor flere samlet seg til møte. I dag er den lille kjelleren borte, og over den er det reist FRA KJELLER TIL...: Dette menighetslokale er et vitnesbyrd om hva et menneske uten penger og uten støttespillere kan få til når han har et hjerte som er helt med Gud. et stort lokale med over 500 sitteplasser. Biskop Aleksander har overlatt ansvaret for denne menigheten til sønnen Vladimir, og gått videre for å bygge opp nytt arbeid i en ny bydel. - Vi har over 500 voksne medlemmer i forsamlingen, foruten barn og ungdom. Ungdommene er på en måte drivkraften i virksomheten, og veldig aktive i evangeliseringsarbeidet. I en bønnegruppe hadde vi to bønnekjemper som ba som at Gud måtte gi oss visdom til å vinne flere mennesker. Men Ånden rettledet dem, og i stedet ba de om å få guddommelig kjærlighet til å elske de som går fortapt. Denne nøden gjør at vi går ut! Foruten møtene, satses det på cellegrupper. Menigheten har over 30 grupper spredt over hele byen. Gjennom et rikt, sosialt arbeid vinnes også mange mennesker. - Vi har et samarbeid med omsorgstjenesten i kommunen, og besøker og hjelper folk som lever i fattigdom. Det er arbeidsledige, sykemeldte, handikappede og eldre. Gjennom dette arbeidet ser vi stadig mennesker bli frelst! Vi besøker også gamlehjem for å hjelpe til og forkynne evangeliet. Vladimir selv har en travel hverdag, hvor han foruten å ta seg av familien (kone og to barn), leder en menighet på nær 1000 mennesker, har arbeid som snekker tre ganger i uken. Her går nemlig ikke tienden som kommer inn til høye lønninger. Det satses hele tiden på å bygge nye menighetslokaler og satse på nye områder nr. 5 mai 2010

19 Tekst: Asbjørn Froholt Foto: Fra arkivet Klassikeren De Frie Evangeliske Forsamlingers misjon 100 år del 3 De Frie Evangeliske Forsamlingers misjon 100 år India fra 1910 DFEFs misjon i India var i mange år en viktig del av misjonsarbeidet til bevegelsen, men de første årene er noe uklare om hvilken tilhørighet misjonærene hadde. Likevel hadde svært mange tilknytninger til Nordquelle og Torvgaten 7, og det var ofte der misjonskandidatene var døpt ettersom Barratt ikke var døpt og stod tilknyttet Metodistkirken med dennes dåpssyn helt til Litt om begynnelsen i India India var en britisk koloni i 1910 og som sådan regulert etter mer vestlige mål. Vi ser derfor at India fort ble et misjonsland også for frie norske misjonærer. De første som reiste ut med tilknytning til Nordquelle var Dagmar Gregersen og Agnes Thelle. Dagmar ble gift med Henrik Engstrøm og Agnes ble gift med en Beckdal. Etter noen år da skillet mellom Barratt og Nordquelle trådte fram og Barratt selv ble døpt som troende og etablerte et misjonsforbund for misjonærer fra det karismatiske miljøet, gikk disse inn i pinsebevegelsen. Dagmar Gregersen ble tidlig enke og gikk i 1929 inn i pinsebevegelsen og senere over til Maran Ata-bevegelsen. Det var Anna Jensen som stod fast på den frie linjen, og hun var en fast støtte for Nordquelle i alle år. Anna Jensen ble født 26. mars 1887 i Porsgrunn. Hun kom tidlig med hos Nordquelle og reiste omkring 1911 til England for å ta misjonsutdannelse. I 1914 kan vi lese i Det gode Budskap at hun dro til India. Hun reiste ut sammen med Dagmar Gregersen som hadde vært hjemme. Bandamisjonen ble startet omkring 1914, men ble «oppløst» av Barratt i 1915 og misjonærene ble bedt om å gå inn i Barratts nye misjonsforbund: «Norges Frie Evangeliske Hedningemission». «Bandamisjonen» fortsatte likevel og ble etter hvert en egen misjon med sterk tilknytning til DFEF Splittelsen mellom frie venner og pinsevenner i Norge i 1920-årene berørte nok også misjonen i India den første tiden, men man fant naturlige treffpunkter og samarbeidet synes å gå bra i alle fall slik vi kan lese i bladene. Anna Jensen reiste ut i 1922 sammen med Hilda Wergedal fra Lardal (f ) og det ble snart forsterkninger ved at Hans og Mary Svendberg og Dagmar Jakobsen (g. Simmons. Se mer i DFEFs misjon gjennom 75 år). Anna Jensen avsluttet sin tjeneste i 1967 og bare 4 mnd. senere døde hun etter 54 års tjeneste i India. Hun fikk kongens gull etter 50 år i tjenesten, kan vi lese i DGB. Misjonen til Anna Jensen fortsatte under navnet «Banda-Misjonen» og i 1948 kom Aase Jørgensen og Anna Marie Grøthe med i arbeidet på denne misjonen. De nedla et stort arbeid i Karwi, men de siste årene har arbeidet endret seg. Både Aase og Anna Marie er høyt oppe i årene og rimeligvis skal nasjonale arbeidere overta arbeidet fordi det er stengt for nye misjonærer utenfra. Ambjørg Hogstad (f. 1914) kom ut til India i 1946 arbeidet først på Karwi fram til Ambjørg og etter hvert Randi Kristiansen drev et arbeid i Manihari i Padrauna. Dette arbeidet var innen DFEF, og de drev også her et stort arbeid både sosialt og kirkelig. Det ble sagt i 1985 at skolen hadde 625 elever. Denne misjonen var også delaktige i hjelpeprosjekter for norske hjelpeorganisasjoner. Det er nå ingen norske misjonærer her, og det er svært vanskelig å få visum for å drive misjon der. Likevel meldes det om fine tider i Padrauna og nasjonale arbeidere fortsetter det fine arbeidet som Ambjørg startet. DFEF har nå ansatt Vidar Aronsen til å være hjelper og koordinator for det arbeidet i India som DFEF driver. Det kan være en stor utfordring, for kultur og religion i India kan fort kollidere med norsk tenkning. Nytt Livs Lys - India Nytt Livs Lys er en misjonsorganisasjon med sterk tilknytning til DFEF. Arnfinn og Hildur Andås ble tilknyttet dette arbeidet i Japan i 1950-årene. I dag drives et meget stort arbeid med trykking av bibler eller bibeldeler som sendes over hele verden. På Sri Lanka driver en gren av arbeidet ved navn Nytt Livs Lys Traktatorganisasjon. Det var opprinnelig et trykkeri der, men de fikk negativ omtale i media fordi det ble en del forurensning fra trykkeriet. I dag drives trykkeriet både for enklere saker som traktater ol., men også for bibler og bøker og annen litteratur. NLLT driver et sommerstevne på Bjorli. Andås kom til Sri Lanka i I India driver NLL to prosjekter som støttes av NLLs misjon i Norge. Arnfinn Andås hadde en særlig tro for data og det ble startet et stort datasenter NLCI New Life Computer Institute i Bangalore der Saju Georg John er leder. Der drives det i hovedsak oversettelsesarbeid og utvikling av skriftspråk for språkminoriteter i India. Det startet omkring Det er mange ansatte og NLL-komiteen ved Arne Gundersen og Egil Solheim har hatt hovedansvaret etter at Arnfinn Andås ble syk, og det sendes nå ut kr i måneden til arbeidet her. I Varanasi drives mest menighetsarbeid og skoler og det er K.V. Abraham som er leder. Arbeidet startet omkring 1959, men Andås overtok noe av det økonomiske ansvaret for misjonen i De driver 5 skoler med omkring 5000 elever og har mer enn 200 lærere, evangelister, pastorer eller andre medarbeidere. De har to bibeltreningssentere. Det dannes mange nye menigheter i området hele 120 menigheter i India har sitt utspring fra Varanasi. Arbeidet i Varanasi er altså større enn DFEF i Norge og det skulle man ikke tro da Abraham besøkte DFEFs Landsmøte for noen år siden. Denne misjonen feiret 50 års jubileum i høst og misjonssekretær Harald Elvegård deltok på feiringen sammen med Geir Øynes begge fra styret. I Varanasi arbeider flere misjonsorganisasjoner sammen, men støtten fra Norge er nå vesentlig fordi en del tilskudd fra andre organisasjoner har falt bort. Det sendes også her kr pr mnd. til arbeidet, og svært mye av dette kommer inn under NLLs sommerstevne på Skeikampen i Gausdal i begynnelsen av juli hvert år og gjennom det enkle brevet som sendes til vennene. I dag er Marianne Spor leder av komiteen for disse to arbeidene og alle i styret har tilknytning til DFEF. NLL i Hong Kong. Andås kom til Hong Kong fra Japan ganske tidlig fordi han så mulighetene i denne engelske byen som en vei inn i Kina. I dag fungerer Hong Kong som senter for distribuering av bibler til Kina og Vidar Aronsen er her en viktig brikke som organiserer turer inn i Kina med bibler. I 2009 ble det opplyst at de bar inn omkring 15 tonn bibler, og alt bæres inn av frivillige som kommer både unge og eldre også fra Norge for å gi de kinesiske kristne Guds Ord. Jeg tar også med NLL i Japan der Arnfinn og Hildur Andås kom i Hildur hadde reist til Kina i 1946, men etter Maos revolusjon måtte alle misjonærer ut. Derfor ble det Japan. Det var da et krigsherjet land og dertil nær Kina der Hildurs hjerte var i alle år. Det Jan Erik Pettersen forfremmet til herligheten Etter en stunds sykdom, behaget det Herren og hente sin sønn og tjener Jan Erik Pettersen hjem til seg 1. mai 2010, med sin kone våkende ved sin side. Jan Erik fikk diagnosen kreft rett før jul, og vi som har fulgt med på utviklingen har konstatert at kreften har tatt kreftene fra Jan Erik. I en stund som denne er det med motstridende følelser vi tar i mot budskapet om at Herren har hentet enda en av sine tjener hjem til seg. Vi vil oppfordre alle til å huske på Vigdis, barn, svigerbarn og barnebarn i den sorgen de nå opplever. Jan Erik var for de fleste best kjent som gladgutten og trubaduren som gledet oss alle med sitt humør, friske sanger og inspirerende vitnesbyrd. Som Jan Erik selv sang, Ikke alle dager er like, fikk Jan Erik oppleve dette i sitt eget liv, men gjennom alt fikk han kjenne at troen bar. var en Fred Jarvis som startet arbeidet i Japan og i 1956 startet han New Life Liague. Jarvis ble syk og Arnfinn og Hildur ble et bønnesvar for ham da de kunne overta arbeidet. Da Roald og Inga Lidal fikk kall til Japan i 1970 overtok han ledelsen i 1978, og arbeidet er nå drevet opp til å bli et stort trykkeri som «spyr» ut 1,5 millioner bibelsider i timen. Arbeidet i Japan trenger en egen artikkel. Dette er bare et streif gjennom et arbeid som er mye større enn vi forstår og med mange og dyktige misjonærer og medarbeidere som ikke er nevnt det ville krevd mange bøker, men noe kan fylles ut i DFEFs Misjonshistorikk fra Heldigvis holder Gud et godt regnskap slik at enhver får den rette lønn for arbeidet. Jan Erik var, i tillegg til å være engasjert innen DFEF, også aktiv i Prison Fellowship og var ofte inne på fengselsinstitusjoner og delte vitnesbyrdet om sin Herre og Frelser. Jan Erik Pettersen ble 66 år. Vi lyser fred over Jan Erik sitt gode minne. For Misjons- og hjemmeutvalget Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen Minneord kommer i neste nummer nr. 5 mai 2010

20 INFO FRA BUR Søndag kl 11 Høytidsmøte Kl 19 Sang og musikkmøte Torsdag kl Bibelkveld Velkommen til DFEF i Stavanger Hobby Natursteinsmuring Komplette løsninger Grøfter Tomter Byggefelt BUAK 2010 Husk årets BUAK september på Solstrand. Les mer på våre internettsider. Årsmøte 2010 BURs årsmøte blir 24. september i forbindelse med BUAK. Mer informasjon med saksliste og valg kommer i DGBs augustutgave. Dessuten får alle grupper tilsendt alle sakspapirer i posten i august Mosterhamn Mobil Fax , tlf priv: Har du saker du vil ta opp på årsmøte må BUR ha dette innen 1. juni. Mer informasjon? For mer informasjon og materiell til salgs, se våre hjemmesider: Kontaktinformasjon: DFEFs Barne- og Ungdomsråd Omlandsneset Mandal Tlf: E-post: bur@dfef.no Internet: Tirsdag kl : Bønn Fredag kl : Ungdomsmøte Søndag kl og 19:00: Møte Velkommen til Betania, Kristiansand! ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene Torsdag 19:30: Bønnemøte Fredag 18:30: Junior 20:30: U-møte Søndag 11:00: Søndagskule 18:00: Møte For oppdatert program: Velkommen til SION Den Frie Evangeliske Forsamling Fløenbakken 57, Bergen Gudstjeneste søndager kl Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak. Velkommen til DFEF i Bergen! Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Støtt med din sannonse her! Kontakt redaktøren eller annonsemedarbeider tlf ! Vil du ha en bank som kjenner deg? Janne Larsen kunderådgiver Tlf Ta kontakt på telefon eller for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. Hollundsdalen, 5430 Bremnes Tlf post@innvar.no DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt leirarbeid gjennom hele sommeren. Utenom leirsesongen leies stedet ut til menighetsweekender, selskaper og konferanser/seminarer. Det er 50 sesongplasser for campingvogner, men her er det ventelister. Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping. l e i r s t e d - c a m p i n g - l e i l i g h e t e r - h y t t e r - rom kurs/konferanse selskap - kiosk Drammensveien Lierskogen Tlf Hørmann garasjeporter og portautomatic Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK Terminal address: Husøyveien N-4262 AVALDSNES Manager/operator for Carten Shipping as Solstrand Camping Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal Telefon: Mobil: Faks: E-post: solstrand@dfef.no Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien Vedavågen Mobil: E-post: dgb@dfef.no lfs68@mac.com DGB på nett: Ekspedisjon: Det Gode Budskap Skinneneveien Våle Kontakt: Tina Celand Tlf Fax: E-post: tina.celand@dfef.no Kontonr: Trykk: Hegland Trykk Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år. Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) DFEF i Norge Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien Våle Tlf Fax: E-post: mhu@dfef.no Konto: Misjonskalenderen: Konto: Misjons- og Hjemmesekretær: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda Tistedal Telefon: Mobil: E-post: olsen@dfef.no Kontorsekretær: Tina Celand Skinneneveien 236, 3178 VÅLE Mobil: E-post: tina.celand@dfef.no Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: werner@aasenchar.com nr. 5 mai 2010