Nr Side LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTDEND Avd. Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 9 Utgitt 29. august 2001

2 nnhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 1997 Aug. 13. Deleg. av myndighet til Kirkemøtet etter lov om Opplysningsvesenets fond 6 (Nr. 1546) Juli Juli Juni Juli Juli Juli Juli Juli 6. Delvis ikrafttr. av lov av 4. juni 1999 nr. 37 om endringer i rettergangslovene m.m. (kildevern og offentlighet i rettspleien) (Nr. 755) krafttr. av lov av 28. juli 2000 nr. 73 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.v. (tiltak for å beskytte aktørene i straffesaker mot trusler og represalier m.v.) (Nr. 756) Deleg. av myndighet til Skattedirektoratet etter lov om merverdiavgift 29 sjette ledd og 75 (Nr. 762) Deleg. av myndighet til Vegdirektoratet etter lov om merking av forbruksvarer m.v. 3 og 6a (Nr. 821) Deleg. av myndighet til Kulturdepartementet etter lov om kringkasting 2 1 andre ledd (Nr. 823) Deleg. av myndighet til Samferdselsdepartementet etter lov om merking av forbruksvarer m.v. 3 og 6a (Nr. 824) Deleg. av myndighet til Direktoratet for naturforvaltning etter lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. 34 (Nr. 831) Delvis ikrafttr. av og overgangsbestemmelser til lov av 15. juni 2001 nr. 48 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv. (Nr. 863) Kunngjøring av stortingsvedtak 2000 Des. 14. Vedtak om satser for ytelser etter folketrygdloven (Nr. 1690) Juni 11. Vedtak om grunnbeløpet i folketrygden (Nr. 830) Forskrifter 1991 Des. 18. Forskrift for forsikringsselskaper om vurdering av tap på utlån, garantier mv. (Nr. 1017) Juni 18. Forskrift for ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten (ressursforskriften) (Nr. 749) Juli 1. Forskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser (Nr. 753) Juli 6. Forskrift om offentlighet i rettspleien (Nr. 757) Juli 6. Forskrift om oppbevaring ved domstolene av dokumenter i saker med anonym vitneførsel (Nr. 759) Juni 28. Forskrift om habilitering og rehabilitering (Nr. 765) Juni 5. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog (Nr. 790) Juni 26. Forskrift om transportabelt trykkutstyr for farlig gods (Nr. 792) Juni 28. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos ortoptist (Nr. 795) Juni 29. Forskrift om regulering av utførsel av vågehval (Nr. 799) Juni 29. Forskrift (Nr. 122) om levering av årsterminoppgave for registreringspliktig næringsdrivende med liten omsetning (Nr. 800) Juli 6. Forskrift om forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi (Nr. 804) Juli 6. Forskrift om stopp i fisket etter nordsjøsild (Nr. 805) Juni 21. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi (Nr. 812) Juli 3. Forskrift om stopp i fisket etter uer i statistikkområder X og XV utenfor noen stats jurisdiksjon (internasjonalt område) i 2001 (Nr. 816) Juli 11. Forskrift om stopp i fisket etter lodde i slands økonomiske sone (Nr. 827) Juli 11. Forskrift om stopp i bomtrålfisket etter rødspette i Skagerrak i 2001 (Nr. 828) Juli 11. Forskrift om energimerking mv. av nye personbiler (Nr. 829) Juli 13. Forskrift om ferskvannskreps (Nr. 833)

3 Juni 11. Forskrift for kompensasjon og erstatning i forbindelse med nedfôring pga. radioaktivitet i 2001/2002 (Nr. 835) Juli 11. Forskrift om omsetningsforbud, inntil videre, for spansk olje laget av olivenrester (Nr. 837) Juli 16. Forskrift om unntak fra forskrift av 15. november 1973 nr om kjøretøyverksteder (Nr. 843) Juni 28. Forskrift om tilskudd til delvis dekning av skolepenger til elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler (Nr. 851) Juli 11. Forskrift om tilskudd til driftsenheter og tamreinlag (Nr. 852) Juli 11. Forskrift om tillegg til forskrift om tilskudd til driftsenheter og tamreinlag (Nr. 853) Juli 11. Forskrift om rapportering av slaktet rein (Nr. 854) Juli 23. Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (Nr. 881) Aug. 8. Forskrift om Norges Banks notering av markedskurser for valuta uttrykt i norske kroner (Nr. 914) Endringsforskrifter 2001 Juni 18. Endr. i forskrift om bore- og brønnaktiviteter og om geologisk datainnsamling i petroleumsvirksomheten (Nr. 750) Juni 28. Endr. i forskrift om midlertidig forbud mot foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr (Nr. 751) Juni 28. Endr. i forskrift om adgang til bygninger, kontakt med klauvdyr og desinfeksjon av kjøretøy i forbindelse med utbrudd av munn- og klauvsjuke (Nr. 752) Juli 2. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel av levende svin og sæd, egg og embryo av svin fra Spania (Nr. 754) Juli 6. Endr. i forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) (Nr. 758) Juli 6. Endr. i forskrift om prøveordning med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker (Nr. 760) Juli 6. Endr. i forskrift om ordningen i påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) (Nr. 761) Juni 27. Endr. i forskrift (Nr. 18) om forholdsmessig fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven (Nr. 763) Juni 29. Endr. i forskrift om losutdanning m.v. (Nr. 766) Juli 6. Endr. i forskrift om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v. (representasjonsforskriften) (Nr. 767) Juli 6. Endr. i forskrift til selskapslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styringsorganene (Nr. 768) Juli 6. Endr. i forskrift til statsforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i statsforetaks styre og bedriftsforsamling m.v. (Nr. 769) Juli 6. Endr. i forskrift om de ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organer (Nr. 770) Juli 6. Endr. i forskrift til postselskapslovens bestemmelser om de tilsattes rett til representasjon i selskapets styre og bedriftsforsamling mv. (Nr. 771) Juli 6. Endr. i forskrift til jernbanetrafikkselskapslovens bestemmelser om de tilsattes rett til representasjon i selskapets styre og bedriftsforsamling mv. (Nr. 772) Juli 6. Endr. i forskrift om vedtekter for Kompetansesenter for likestilling (Nr. 773) Juni 22. Endr. i forskrift om attføringsstønad (Nr. 791) Juni 27. Endr. i forskrift om kvaliteten på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner (Nr. 793) Juni 27. Endr. i forskrift om hvilke virksomheter som skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste) (Nr. 794) Juni 29. Endr. i forskrift om midlertidige begrensninger for bruk av kompostert animalsk avfall og foredlede animalske proteiner til gjødsel, jordforbedring m.v. (Nr. 796) Juni 29. Endr. i forskrift om pliktavholdslovens gyldighet for personell i luftfartens sikringstjeneste (Nr. 797) Juni 29. Endr. i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (Nr. 798) Juni 29. Endr. i forskrift til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) (Nr. 801) Juli 1. Endr. i forskrift om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg (drifts- og sykdomsforskriften) (Nr. 802) Juli 5. Endr. i forskrift om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse (Nr. 803)

4 Juli 6. Endr. i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved sland, Grønland og Jan Mayen i sesongen 2001/2002 (Nr. 806) Juli 9. Endr. i forskrifter om statslosenes forpleinings- og underbringelsesforhold (Nr. 807) Juli 9. Endr. i forskrifter om legeundersøkelse av loser og losaspiranter (Nr. 808) Juli 9. Endr. i forskrifter om losveiledning under losmangel (Nr. 809) Juli 9. Endr. i forskrift for lostjenesten ved beredskap/krig (Nr. 810) Mai 8. Endr. i forskrift for studiene ved Universitetet i Oslo (Nr. 811) Juni 27. Endr. i forskrift om krav til sykkel (Nr. 813) Juni 28. Endr. i forskrift om prisopplysning for varer (Nr. 814) Juli 3. Endr. i forskrift til lov om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker (Nr. 815) Juli 4. Endr. i forskrift om forbud mot omsetning av fiske fanget med hjemmel i saltvannsfiskelovens 4 litra a (Nr. 817) Juli 4. Endr. i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Juli Svalbard i 2001 (Nr. 818) Endr. i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i den nordøstlige del av Norges økonomiske sone (Nr. 819) Juli 6. Endr. i forskrift om konsesjonsområder for lokalfjernsyn (Nr. 822) Juli 10. Endr. i forskrift om frakttilskott på slakt (Nr. 825) Juli 10. Endr. i forskrift om tilskudd til kjøttproduksjon (Nr. 826) Juli 12. Endr. i forskrift om distriktstilskudd for fjørfeslakt (Nr. 832) Juli 16. Endr. i forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen (Nr. 834) Juli 5. Endr. i driftsforskrift for ervervsmessig luftfart med fly (Nr. 836) Juli Juli 11. Endr. i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved sland, Grønland og Jan Mayen i sesongen (Nr. 838) Endr. i forskrift om melding av fødsler, erkjennelse av farskap og melding om valg av navn (Nr. 839) Juli 13. Endr. i forskrift om folkeregistrering (Nr. 840) Juli 13. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2001 (Nr. 841) Juli 16. Endr. i forskrift om krav til kontrollorgan for periodisk kontroll av kjøretøy (Nr. 842) Juli 18. Endr. i forskrift om standardisert oppsett for blanketter til tinglysing (Nr. 844) Juli 18. Endr. i forskrift om tinglysing ved bruk av EDB (Nr. 845) Juli 20. Endr. i forskrift om forsikringsselskapers kapitalforvaltning (Nr. 846) Juli 20. Endr. i forskrift om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond (Nr. 847) Juli 20. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak overfor innførsel fra områder i EU med utbrudd av munn- og klauvsjuke (Nr. 848) Juli 24. Endr. i forskrift om innsending av årsregnskap m.v. til Regnskapsregisteret og rett til innsyn i årsregnskap m.v. (Nr. 849) Juli 24. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel av levende svin og sæd, egg og embryo av svin fra Spania (Nr. 850) Juli 11. Endr. i forskrift for Reindriftens Utviklingsfond (Nr. 855) Juli 11. Endr. i forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag (Nr. 856) Juli 16. Endr. i forskrift om kvalifikasjonskrav, utstedelse av sertifikater og om sertifikatrettigheter for personell på norske skip (Nr. 857) Juli 26. Endr. i forskrift for forsikringsselskaper om vurdering av tap på utlån, garantier mv. (Nr. 858) Juli 26. Endr. i forskrift for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak og Den norske ndustribank A/S om vurdering av tap på utlån, garantier m.v. (Nr. 859) Juli 26. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler mv. i næringsmidler (Nr. 860) Juli 27. Endr. i forskrift om engangsavgift på motorvogn (Nr. 861) Juli 30. Endr. i forskrift om maksimalkvoter i fangst av vågehval i 2001 (Nr. 862) Juli 31. Endr. i forskrift om prospekt for verdipapirfond (Nr. 864) Juli 31. Endr. i forskrift om utenlandske investeringsforetaks adgang til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge (Nr. 865) Juli 31. Endr. i forskrift om varslingsplikt ved suspensjon av innløsningsretten (Nr. 866) Juli 31. Endr. i forskrift om verdipapirfonds handel med opsjoner og terminer (Nr. 867) Juli 23. Endr. i forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. (Nr. 882) Juli 23. Endr. i forskrift om grossistvirksomhet med legemidler (Nr. 883) Juli 24. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 884)

5 Juli 30. Endr. i forskrift om bruk av sorteringsristsystem i fiske med torsketrål (100 mm og 135 mm maskevidde) (Nr. 885) Aug. 1. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen, innenfor grunnlinjene på kyststrekningen Stad Lindesnes og i Skagerrak i 2001 (Nr. 887) Aug. 1. Endr. i forskrift om stopp i fisket etter nordsjøsild (Nr. 888) Aug. 3. Endr. i forskrift om maksimalkvoter i fangst av vågehval i 2001 (Nr. 892) Aug. 6. Endr. i generell forskrift for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter (Nr. 893) Aug. 8. Endr. i forskrift om revisjon og revisorer (Nr. 894) Aug. 9. Endr. i forskrift om omsetningsforbud, inntil videre, for spansk olje laget av olivenrester (Nr. 895) Mars 2. Endr. i forskrift om regulering av trålfiske etter torsk og hyse nord for 62 N i 2001 (Nr. 910) Juni 29. Endr. i forskrift om regulering av fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann (Nr. 911) Juli 30. Endr. i forskrift om utforming og innmontering av sorteringsrist i reketrål (Nr. 913) Aug. 8. Endr. i forskrift om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer (Nr. 915) Aug. 8. Endr. i forskrift om engangsavgift på motorvogner (Nr. 916) Aug. 8. Endr. i forskrift om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje. (Nr. 917) Diverse 1997 Nov. 14. Retningslinjer for disponering av tilskudd fra Opplysningsvesenets fond til kirkelige formål (Nr. 1547) Nov. 17. Endr. i regler for valg av bispedømmeråd (Nr. 1688) Nov. 18. Endr. i regler for valg av menighetsråd (Nr. 1689) Nov. 18. Retningslinjer for disponering av tilskudd fra Opplysningsvesenets fond til kirkelige formål (Nr. 1691) Juni 28. Opph. av forskrift under teleloven (Nr. 764) Juli 4. nstruks til landbrukstilsynet for tilsyn mv. etter fôrvareregelverket EØS (Nr. 820) Aug. 1. Opph. av forskrift om begrensninger for bruk av kompostert animalsk avfall og foredlede animalske proteiner til gjødsel, jordforbedring mv. (Nr. 886) Aug. 2. Opph. av forskrift om stans i fôring av matfisk av laks (Nr. 889) Aug. 2. Opph. av forskrift om tildeling av konsesjon til anlegg for fiskeoppdrett m.v. som var etablert før midlertidig lov av 8. juni 1973 nr. 48 (Nr. 890) Aug. 2. Opph. av forskrift om tildeling av konsesjon for oppdrett av matfisk av laks og ørret i sjøvann (Nr. 891) Juli 4. Opph. av diverse forskrifter under Landbruksdepartementet (Nr. 912) Aug. 14. krafttr. av forskrift av 29. juni 2001 nr. 799 om regulering av utførsel av vågehval (Nr. 918) Rettelser Nr. 9/1998 s. 559 (i forskrift av 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

6 18. des. Nr NORSK LOVTDEND Avd. Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 29. august 2001 Nr des. Nr Forskrift for forsikringsselskaper om vurdering av tap på utlån, garantier mv. Fastsatt av Kredittilsynet 18. desember 1991 med hjemmel i lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) 4. Kunngjort 3. august Virkeområde Forskriften gjelder for forsikringsselskaper, jf. lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet. 2. Definisjoner forskriften her menes med engasjement, utlån og garantier, utlån, utlån herunder ihendehaverobligasjoner, innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner, garantier, garantier og lignende forpliktelser, innbefattet solidaransvar, konstaterte tap, tap på et engasjement som er konstatert ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at institusjonen har gitt avkall på engasjementet eller en del av dette, tapsavsetning, spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger, men ikke generelle reserveavsetninger, spesifiserte tapsavsetninger, avsetning til dekning av påregnelig tap på engasjementer som på balansedagen er identifisert som tapsutsatte, uspesifiserte tapsavsetninger, avsetning til dekning av tap som, på grunn av forhold som foreligger på balansedagen, må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og vurdert etter reglene om spesifiserte tapsavsetninger, generelle reserveavsetninger, avsetning til dekning av fremtidige tap på engasjementer som vil kunne oppstå på grunn av forhold som kan inntre etter balansedagen, virkelig verdi, salgsverdi etter fradrag for salgskostnadene, dersom ikke eiendelens art eller andre forhold tilsier at det i samsvar med god regnskapsskikk fastsettes en annen verdi. 3. Alminnelige regler Ved utarbeidelse av års- og delårsregnskap skal institusjonen i samsvar med denne forskrift foreta en bedriftsøkonomisk vurdering av engasjementene i henhold til gjeldende regler og god regnskapsskikk og foreta nødvendig avsetning til dekning av tap på utlåns- og garantiporteføljen. Avsetningen skal bestå av spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger. Ved beregning av tapsavsetningen skal verdien av sikkerheter vurderes etter 9. Enhver institusjon skal utarbeide interne retningslinjer for gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i denne forskrift. 4. Spesifiserte tapsavsetninger Når institusjonen har identifisert et engasjement som tapsutsatt som følge av mislighold, konkurs- eller gjeldsforhandling, rettslig inkasso, utlegg, utpanting eller andre forhold på kundens side som svikt i likviditet, soliditet, inntjeningsevne og verdien av foreliggende sikkerheter, skal institusjonen vurdere påregnelig tap på engasjementet og foreta nødvendig spesifisert tapsavsetning. Når institusjonen vurderer å foreta spesifisert tapsavsetning på utlån, skal den også vurdere om det er grunn til å stoppe inntektsføringen av renter, gebyrer og provisjoner, og om det er grunn til å tilbakeføre renter, gebyrer og provisjoner som er inntektsført i regnskapsåret, men som ikke er betalt på vurderingstidspunktet. Tilsvarende gjelder når det foretas spesifisert tapsavsetning på garantier. 5. Misligholdte engasjementer Et utlån skal ansees misligholdt når kunden ikke har betalt forfalte terminer på utlån eller når overtrekk på

7 18. des. Nr rammekreditt ikke er inndekket som avtalt. Mislighold skal i alle tilfelle ansees å foreligge dersom en termin ikke er betalt innen 90 dager etter forfall eller en rammekreditt har vært overtrukket i mer enn 90 dager. Dersom ansvar etter garanti blir gjort gjeldende mot institusjonen, gjelder bestemmelsene i første ledd tilsvarende i forhold til institusjonens krav mot kunden som følge av innfrielse av garantiansvaret. nstitusjonen plikter å foreta særskilt vurdering av misligholdte engasjementer. Dersom det ikke fremgår av kundens økonomiske stilling og/eller foreliggende sikkerheter at engasjementet er betryggende sikret, skal institusjonen stoppe inntektsføringen av renter, gebyrer og provisjoner, tilbakeføre renter, gebyrer og provisjoner som er inntektsført i regnskapsåret, men som ikke er betalt på vurderingstidspunktet og foreta spesifisert tapsavsetning. 6. Utvidede kreditter Engasjement hvor det er gitt utsettelse med betalingen eller ny kreditt til betaling av termin skal være gjenstand for særskilt vurdering, jf. 5 tredje ledd. Tilsvarende gjelder ved utvidelse av overtrukne rammekreditter. 7. Uspesifiserte tapsavsetninger nstitusjonen skal i samsvar med god regnskapsskikk vurdere og foreta nødvendig avsetning til dekning av tap som, på grunn av forhold som foreligger på balansedagen, må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og vurdert etter reglene om spesifiserte tapsavsetninger i 4 og 5. Uspesifiserte tapsavsetninger beregnes med utgangspunkt i erfaringsmateriale, konjunkturberegninger, bransjeanalyser og andre forhold av betydning ved vurdering av risikoen for tap på engasjementer. 8. Endringsavtaler Endres låneavtaler slik at verdien av utlån er vesentlig lavere enn verdien av utlån med ordinære rentebetingelser, skal differansen føres som konstatert tap. Differansen mellom pålydende og nedskrevet beløp skal inntektsføres planmessig over utlånets restløpetid som en justering av løpende renteinntekt. Utlån som nevnt i første ledd skal ikke ved senere balanseoppstillinger vurderes etter de til enhver tid ordinære rentebetingelser. Slik vurdering skal bare foretas dersom låneavtalen endres på nytt. 9. Vurdering av overtatte eiendeler og sikkerheter Eiendeler som er overtatt ved inndrivelse av misligholdte engasjementer, skal klassifiseres som omløps- eller anleggsmidler. Med anleggsmidler menes eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for institusjonen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Overtatte eiendeler som klassifiseres som omløpsmidler, skal føres som egen post. Overtatte eiendeler og sikkerheter skal vurderes til virkelig verdi på henholdsvis tidspunkt for overtagelse og antatt tidspunkt for realisasjon. Ved senere balanseoppstillinger skal overtatte eiendeler vurderes i samsvar med vurderingsreglene for omløps- og anleggsmidler i regnskapslovens 20 og 21 og aksjelovens 11 9 og Nedskrivning av verdien på og tap ved salg av overtatt eiendel klassifisert som omløpsmiddel skal føres som konstatert tap på engasjementer. Gevinst ved salg av overtatt eiendel klassifisert som omløpsmiddel skal føres som inngang på tidligere konstatert tap. Nedskrivning på, tap eller gevinst ved salg av overtatt eiendel klassifisert som anleggsmiddel skal føres i samsvar med god regnskapsskikk. 10. Føring av tap Spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger vedrørende utlån skal føres til fradrag i utlånsporteføljen på aktivasiden i balansen. Når inngående tapsavsetning på utlån, etter fradrag av konstaterte tap, er mindre enn nødvendig tapsavsetning på tidspunktet for regnskapsavleggelsen, skal differansen føres som tap på utlån. Er inngående avsetning med fradrag som nevnt større enn nødvendig avsetning på samme tidspunkt, skal differansen føres som inntekt. Spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger vedrørende garantier skal føres som gjeld i balansen. Ved føring av resultatregnskap gjelder bestemmelsene i annet ledd tilsvarende. 11. Føring av generelle reserveavsetninger Generelle reserveavsetninger føres på passivasiden i balansen. resultatregnskapet føres generelle reserveavsetninger som årsoppgjørsdisposisjon eller som overskuddsanvendelse. 12. krafttredelse Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 1992 og gis virkning første gang for regnskapsåret Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 12. desember for forsikringsselskaper om regnskapsføring og vurdering av misligholdte engasjementer. 1 kke kunngjort i.

8 14. nov. Nr aug. Nr Delegering av myndighet til Kirkemøtet etter lov om Opplysningsvesenets fond 6. Fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 13. august 1997 med hjemmel i lov av 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond 6, jf. kgl.res. av 7. juni 1996 nr Kunngjort 3. august Kongens myndighet etter lov av 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond 6, som er delegert til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet jf. kgl.res. av 7. juni 1996 nr. 531, delegeres videre til Kirkemøtet for fastsettelse av retningslinjer for disponeringen av den bevilgning fra Opplysningsvesenets fond som etter departementets bestemmelse, jf. lovens 6, stilles til rådighet for Kirkemøtet v/kirkerådet. 14. nov. Nr Retningslinjer for disponering av tilskudd fra Opplysningsvesenets fond til kirkelige formål. Fastsatt av Kirkemøtet 14. november 1997 med hjemmel i lov av 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond 6, jf. kgl.res. av 7. juni 1996 nr. 531, jf. delegeringsvedtak av 13. august 1997 nr Kunngjort 3. august Retningslinjenes bakgrunn og rekkevidde Opplysningsvesenets Fond er regulert ved lov av 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond. Etter lovens 4 forvaltes fondet av Kongen. Etter lovens 6 skal fondets avkastning i første rekke benyttes til å dekke fondets utgifter, men kan ellers legges til kapitalen og benyttes til kirkelige formål etter nærmere bestemmelser av Kongen. Nedenstående retningslinjer gjelder for disponeringen av den bevilgning fra Opplysningsvesenets Fond som etter departementets bestemmelse, jf. lovens 6, stilles til rådighet for Kirkemøtet ved Kirkerådet til kirkelige formål. 2. Kirkerådets kontaktmøter med departementet Kirkerådet skal ha regelmessige kontaktmøter med departementet til drøfting av spørsmålet vedrørende fondets forvaltning. kontaktmøtet drøftes bl.a. hvor stor andel av den årlige avkastningen som skal legges til kapitalen som fondsavsetning, og hvor stor andel av den årlige bevilgningen fra fondet til kirkelige formål som skal stilles til disposisjon for Kirkemøtet. Kirkerådet kan gi synspunkter på den forretningsmessige forvaltning av kapitalen og fremme forslag overfor departementet vedrørende denne forvaltning. Kirkerådet kan også ellers gi synspunkter i alle spørsmål som gjelder forvaltningen av fondets kapital, eiendommer mv. 3. Fordelingsprinsipper 3.1 Ved tildeling av tilskudd skal det legges særlig vekt på tiltak i menighetene og felleskirkelige tiltak. 3.2 Den del av bevilgningen som stilles til disposisjon for utviklingstiltak i samarbeid med søsterkirkene er et felleskirkelig ansvar. Beregningsgrunnlaget for denne andelen skal være den samlede bevilgning Når bevilgningen nevnt under 3.2 er fratrukket, skal Kirkerådets administrative kostnader knyttet til disponeringen av bevilgningen dekkes av bevilgningen. Administrasjonsutgiftene må ikke overstige 10%. 3.4 Beregningsgrunnlaget for Kirkemøtets og bispedømmerådenes andel er den tildelte bevilgning, fratrukket omkostninger nevnt under pkt. 3.2 og 3.3 over. Kirkemøtet ved Kirkerådet bestemmer den faktiske anvendelse av den ene halvdelen av bevilgningen. Den andre halvdelen tildeles og disponeres av bispedømmerådene. 3.5 Kirkerådet avgjør i henhold til kriteriene nevnt under 8.2 fordelingen av bevilgningen mellom bispedømmerådene. 4. Rapportering 4.1 Kirkerådet og bispedømmerådene skal føre regnskap med midlene og utarbeide en årlig oversikt over hvilke tiltak som er tildelt tilskudd. Foruten regnskapsrapport skal det for hvert tiltak gis en vurdering av tiltaket. Kirkerådet kan fastsette nærmere retningslinjer for rapportering, herunder om frister. 4.2 Kirkerådet rapporterer årlig til Kirkemøtet og departementet om bruken av midlene. 5. Satsingsområder 5.1 Kirkemøtet tar hvert år stilling til hvilke satsingsområder bevilgningen skal brukes innenfor. Antallet satsingsområder må ikke bli for stort. Hovedsatsingsområder må holdes stabile over noe tid. Av hensyn til tilstrekkelig tid til forberedelse av nye prosjekter trer nye satsingsområder normalt ikke i kraft første år etter at vedtak er fattet. 5.2 Kirkerådet fremmer forslag overfor Kirkemøtet om hvilke satsingsområder som skal prioriteres. 6. Hva det kan ytes tilskudd til 6.1 Det ytes primært tilskudd til tidsbegrensede prosjekter innenfor Kirkemøtets vedtatte satsingsområder.

9 17. nov. Nr Normalt ytes det ikke støtte utover 3 år til samme tiltak. 6.2 Det kan gis driftsstøtte for en begrenset periode. 6.3 En mindre del av bevilgningen kan benyttes på fritt grunnlag uavhengig av satsingsområder. 7. Søknadsprosedyre mv. 7.1 Søknader om tilskudd kan fremmes av: a) Lokale og regionale råd og grupper innen Den norske kirke. b) nstanser innen Den norske kirke hvis virkefelt omfatter hele landet eller en større region enn et bispedømme. 7.2 Søknader fra lokale og regionale kirkelige råd og grupper sendes vedkommende bispedømmeråd. Søknadsfrist er 1. oktober. 7.3 Bispedømmerådet setter opp en prioritert oversikt over samtlige søknader med angivelse av søknadsbeløp sammen med en kort beskrivelse av tiltaket, inkludert en evaluering/anbefaling. Prioritering forutsettes å skje dels i lys av de satsingsområder Kirkemøtet har vedtatt og dels ut fra særskilte utfordringer i bispedømmet. Hovedtyngden av bispedømmerådets andel skal tildeles eksterne tiltak. Søknader fra menighetsråd/fellesråd beholdes i bispedømmeadministrasjonene. Søknader fra eksterne lag og foreninger samt bispedømmerådets egne prosjekter, vedlegges bispedømmerådets samlede oversikt og sendes Kirkerådet. Bispedømmerådet anfører hvilke av søknadene som faller inn under Kirkemøtets satsingsområder, jf. pkt Oversikten fra hvert bispedømme sendes Kirkerådet innen 1. november. 7.4 nstanser som har hele landet eller større regioner av landet som virkefelt, sender søknaden direkte til Kirkerådet med søknadsfrist 1. oktober. 7.5 Sekretariatet utarbeider en samlet oversikt over de tiltak som det søkes om tilskudd til. oversikten inkluderes Kirkerådets egne forslag til prosjekter innenfor de satsingsområder Kirkemøtet har vedtatt. 8. Kirkerådets behandling av søknadene 8.1 Kirkerådet har ansvar for å avgjøre fordelingen av tilskuddsmidlene til de enkelte bispedømmeråd, jf. pkt Som grunnlag for tildeling av midler til det enkelte bispedømmeråd, foretar Kirkerådet en helhetsvurdering på bakgrunn av søkermassen primært i forhold til satsingsområder samt faste kriterier som folketall, antall prestegjeld/sokn, kommunikasjonsforhold mv. 9. Bispedømmerådenes tildeling 9.1 Bispedømmerådenes tildeling av tilskuddsmidler skal skje på grunnlag av den prioritering bispedømmerådene oversendte innen 1. november. 9.2 Bispedømmerådet har anledning til å omdisponere en mindre del av de tildelte midler i forhold til den prioriterte oversikten. nntil 10% av bispedømmerådets andel kan nyttes til administrasjonsutgifter. 9.3 Etter søknad til Kirkerådet kan ubenyttede tilskudd overføres fra ett budsjettår til neste med inntil 5% av bispedømmerådets tildelte bevilgning. 10. Kirkerådets disponering av Kirkemøtets andel Den del av bevilgningen som Kirkemøtet skal bestemme anvendelsen av, fordeles av Kirkerådet. Det kan av denne bevilgningen tildeles midler til anvendelse for forskningsformål/større kirkelige pilotprosjekter, interne prosjekter relatert til satsingsområder, interne prosjekter og oppgaver av mer generell karakter samt tidsavgrensede prosjekter i regi av landsomfattende råd og organisasjoner. 11. krafttredelse Retningslinjene gjelder fra budsjettåret nov. Nr Vedtak om endringer i regler for valg av bispedømmeråd. Fastsatt av Kirkemøtet 17. november 2000 med hjemmel i lov av 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) 23 andre ledd. Kunngjort 6. juli regler av 15. november 1996 nr for valg av bispedømmeråd gjøres følgende endringer: Nummereringen før 1. Valgråd bortfaller. 2 1 skal lyde: Nominasjonskomiteen for leke medlemmer består av et lekt medlem fra hvert prosti, valgt av leder eller et

10 17. nov. Nr medlem fra hvert menighetsråd innen prostiet på et møte som prosten innkaller til. Det velges et medlem og et varamedlem fra hvert prosti. tillegg oppnevner bispedømmerådene i de tre nordligste bispedømmene en samisk representant hver til nominasjonskomiteen etter forslag fra Samisk kirkeråd. Begge kjønn skal være representert i nominasjonskomiteen. Dersom nominasjonskomiteen ikke får representasjon av begge kjønn, anses i stedet det varamedlem (ev. den person) av det motsatte kjønn som har fått prosentvis flest stemmer i et prosti, som valgt. Medlemmer av bispedømmerådet er utelukket fra å være representert i nominasjonskomiteen. Komiteen velger selv sin leder. 2 2 skal lyde: Bispedømmerådet skal i god tid, senest 1. desember, før bispedømmerådsvalget holdes, sende en oppfordring til menighetsrådene om innen 15. februar å fremme forslag til inntil 4 leke medlemmer av bispedømmerådet. Menighetsrådet kan foreslå leke medlemmer fra hele bispedømmet. De som foreslås skal så vidt mulig forespørres om de er villige til å la seg nominere. Bispedømmerådene i de tre nordligste bispedømmene skal i tillegg sende en oppfordring til samtlige menighetsråd i de respektive samiske språkområder om å fremme forslag på henholdsvis 3 nord-, lule- og sørsamiske representanter, hvorav minst 2 leke. Samisk kirkeråd fastsetter nærmere hvilke sokn som faller inn under de respektive samiske språkområder. Oslo bispedømmeråd skal sende en oppfordring til samtlige menighetsråd i Døvekirken om å fremme forslag på fire leke medlemmer. tillegg til de innkomne forslag kan nominasjonskomiteens medlemmer dessuten fremme forslag om en kandidat hver. 2 3 fjerde ledd skal lyde: Medlemmer av nominasjonskomiteen og elektorer kan settes opp på kandidatlisten. 2 3 sjette ledd første punktum skal lyde: Nominasjonskomiteen utarbeider i forståelse med valgrådet, en egen oversikt over kandidatene der disse blir nærmere presentert. 2 3 sjette ledd nytt siste punktum skal lyde: Det forutsettes at presentasjonen også omfatter hva kandidatene særlig vil arbeide for/ser som viktige satsingsområder. 2 4 andre ledd første punktum skal lyde: Valgrådet sørger for at kandidatlisten for leke medlemmer blir mangfoldiggjort på alminnelig hvitt papir og oversendt menighetsrådet, herunder for Oslo bispedømmes del menighetsråd i Døvekirken, innen 1. april sammen med en egen presentasjon av kandidatene, jf. 2 3 siste ledd, og med angivelse av frist for innsending av stemmesedler (innen 1. mai), jf skal lyde: Avstemningen på kandidater til bispedømmerådet foregår på et menighetsrådsmøte og skal være skriftlig. Som stemmeseddel skal nyttes den tilsendte stemmeseddel. Hvert enkelt lekt menighetsrådsmedlem avgir stemme på 4 forskjellige kandidater. Det er anledning til å stemme blankt. Det er anledning til å stemme på andre kandidater enn de nominerte kandidatene, men kumulering er ikke tillatt. Soknepresten eller den prest som har sete i menighetsrådet og ev. lek kirkelig tilsatt etter 5 2 første ledd som er medlem av menighetsrådet, kan ikke avgi stemme på valg av leke medlemmer. slike tilfeller innkalles et lekt varamedlem. Valget på samiske representanter skjer som postvalg. Hver elektor avgir stemme på to kandidater på hver av de tre listene. 3 1 nytt andre punktum skal lyde: Det velges et medlem og et varamedlem fra hvert prosti. 3 1 andre til fjerde punktum blir tredje til femte punktum. 3 2 skal lyde: Bispedømmerådet skal i god tid, senest 1. desember, før bispedømmerådsvalget holdes, sende en oppfordring til prestene i offentlig kirkelig prestestilling i bispedømmet om innen 15. februar å fremme forslag til geistlig medlem av bispedømmerådet. De som foreslås skal så vidt mulig forespørres om de er villige til å la seg nominere. Oslo bispedømmeråd skal sende en oppfordring til samtlige prester i Døvekirken om å fremme forslag til geistlig medlem. tillegg til de innkomne forslag kan nominasjonskomiteens medlemmer dessuten fremme forslag om en kandidat hver. 3 3 sjette ledd første punktum skal lyde: Nominasjonskomiteen utarbeider i forståelse med valgrådet, en egen oversikt over kandidatene der disse blir nærmere presentert. 3 3 sjette ledd nytt siste punktum skal lyde: Det forutsettes at presentasjonen også omfatter hva kandidatene særlig vil arbeide for/ser som viktige satsingsområder.

11 17. nov. Nr andre ledd første punktum skal lyde: Valgrådet sørger for at listen blir mangfoldiggjort på alminnelig hvitt papir og sendt prestene i offentlig kirkelig prestestilling i bispedømmet, herunder for Oslo bispedømmes del prester i Døvekirken, innen 1. april sammen med en egen presentasjon av kandidatene, jf. 3 3 siste ledd, og med angivelse av frist for innsending av stemmesedler (innen 1. mai). 3 5 nytt første punktum skal lyde: Som stemmeseddel skal nyttes den tilsendte stemmeseddel. 3 5 første til fjerde punktum blir andre til femte punktum. 3 6 nytt andre og tredje punktum skal lyde: Stemmesedler fra flere prester i en menighet kan legges sammen i tilsendte konvolutt. Det skal i følgeskrivet fremgå hvem som har stemt. 4 1 nytt andre punktum skal lyde: Det velges et medlem og et varamedlem fra hvert prosti. 4 1 andre til fjerde punktum blir tredje til femte punktum. 4 2 skal lyde: Bispedømmerådet skal i god tid, senest 1. desember, før bispedømmerådsvalget holdes, sende en oppfordring til de leke kirkelig tilsatte i bispedømme om innen 15. februar å fremme forslag til lek kirkelig tilsatt medlem av bispedømmerådet. De som foreslås skal så vidt mulig forespørres om de er villige til å la seg nominere. Oslo bispedømmeråd skal sende en oppfordring til de leke kirkelig tilsatte i Døvekirken om å fremme forslag til lek kirkelig tilsatt. tillegg til de innkomne forslag kan nominasjonskomiteens medlemmer dessuten fremme forslag om en kandidat hver. 4 3 sjette ledd første punktum skal lyde: Nominasjonskomiteen utarbeider i forståelse med valgrådet, en egen oversikt over kandidatene der disse blir nærmere presentert. 4 3 sjette ledd nytt siste punktum skal lyde: Det forutsettes at presentasjonen også omfatter hva kandidatene særlig vil arbeide for/ser som viktige satsingsområder. 4 4 andre ledd første punktum skal lyde: Valgrådet sørger for at listen blir mangfoldiggjort på alminnelig hvitt papir og sendt samtlige leke kirkelig tilsatte i bispedømmet, herunder for Oslo bispedømmes del leke kirkelig tilsatte i Døvekirken, innen 1. april sammen med en egen presentasjon av kandidatene, jf. 4 3 siste ledd, og med angivelse av frist for innsending av stemmesedler (innen 1. mai). 4 5 nytt første punktum skal lyde: Som stemmeseddel skal nyttes den tilsendte stemmeseddel. 4 5 første til fjerde punktum blir andre til femte punktum. 4 6 nytt andre og tredje punktum skal lyde: Stemmesedler fra leke kirkelig tilsatte i en menighet kan legges sammen i tilsendte konvolutt. Det skal i følgeskrivet fremgå hvem som har stemt. 5 1 første ledd nytt andre, tredje og fjerde punktum skal lyde: Dette gjelder institusjonsprester, sykehusprester, studentprester, feltprester, menighetsprester og vikarprester som er tilsatt av offentlig, kirkelig, statlig, fylkeskommunal eller kommunal myndighet. Døveprestene er valgbare og har forslags- og stemmerett på geistlig medlem til Oslo bispedømmeråd. Ordinerte prester tilsatt i prestestilling av private organer, organisasjoner, stiftelser og lignende faller utenfor, likeså prestevikarer. 5 1 andre punktum blir femte punktum. 5 1 nytt andre ledd skal lyde: Ved permisjon under 1 år vil vedkommende fortsatt være valgbar, men det vil være den som vikarierer i stillingen som deltar i valg av nominasjonskomité, jf. 3 1, og som har forslags- og stemmerett, jf. 3 2 og 3 5, dersom vedkommende for øvrig oppfyller kravene. 5 2 første ledd nytt andre punktum skal lyde: Lek kirkelig tilsatt i Døvekirken er valgbar og har forslags- og stemmerett på lek kirkelig tilsatt til Oslo bispedømmeråd.

12 18. nov. Nr nytt tredje ledd skal lyde: Ved permisjon under 1 år vil vedkommende fortsatt være valgbar, men det vil være den som vikarierer i stillingen som deltar i valg av nominasjonskomité, jf. 4 1, og som har forslags- og stemmerett, jf. 4 2 og 4 5, dersom vedkommende for øvrig oppfyller kravene. Bestemmelsen under del 2 blir ny 9 og skal lyde: 9. krafttredelse Reglene trer i kraft fra 1. januar Bestemmelsen under del 3 blir ny 8 og skal lyde: 8. Utfyllende bestemmelser Kirkemøtet gir Kirkerådet myndighet til å foreta mindre endringer i valgreglene og til å gi utfyllende bestemmelser om reglene. Del 4 oppheves. Endringene trer i kraft straks nov. Nr Vedtak om endring i regler for valg av menighetsråd. Fastsatt av Kirkemøtet 18. november 2000 med hjemmel i lov av 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) 6 første ledd. Kunngjort 6. juli regler av 15. november 1996 nr for valg av menighetsråd gjøres følgende endringer: Nummereringen før 1 bortfaller. 3 2 nytt annet ledd skal lyde: Personer som midlertidig oppholder seg i et annet sokn enn der de er registrert bosatt, kan stemme ved valget i bostedssoknet ved å avgi forhåndsstemme i det sokn de midlertidig oppholder seg i, jf. bestemmelsene i 10 1 annet ledd. 4 1 annet punktum skal lyde: Manntallet skal inneholde alle stemmeberettigede medlemmer av Den norske kirke bosatt i soknet, jf. 3 1 og oppheves. 5 1 nytt annet punktum skal lyde: Ettersynet reguleres på en slik måte at den enkelte person kun får kjennskap til opplysninger angående seg selv eller en annen person som en har fått fullmakt fra. 6 1 skal lyde: Valget foregår som forholdstallsvalg eller flertallsvalg. Dersom det bare foreligger en godkjent kandidatliste, gjennomføres valget som flertallsvalg. Er det flere kandidatlister, gjennomføres valget som forholdstallsvalg. 6 2 første og annet punktum oppheves. 6 3 skal lyde: Ved flertallsvalg vil menighetsrådet bli sammensatt i rekkefølge ut fra det antall stemmer den enkelte kandidat får. Ved kumulering/stryking og oppføring av nye navn, vil velgerne også ved flertallsvalg kunne påvirke utfallet når det gjelder hvilke personer som får flest stemmer og dermed velges. 7 2 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd. 9 2 oppheves skal lyde: En velger som vil være forhindret fra å møte personlig på valgtinget, kan etter reglene i dette avsnitt avgi stemme på forhånd, hos en som er stemmemottaker. Personer som midlertidig oppholder seg i et annet sokn enn der de er registrert bosatt, kan stemme ved valget i bostedssoknet ved å avgi forhåndsstemme i det sokn de midlertidig oppholder seg i, jf 3 2 annet ledd. Velgeren må

13 14. desember Nr selv sørge for i god tid på forhånd å få tilsendt godkjent stemmeseddel fra det sokn vedkommende er bosatt. For øvrig følges prosedyren for forhåndsstemmegivning i dette avsnitt. Omslagskonvolutten sendes imidlertid direkte til menighetsrådets leder i det sokn vedkommende velger er bosatt, jf skal lyde: Menighetsrådet skal sørge for at stemmemottakerne er godt kjent med valgreglene og har et tilstrekkelig antall stemmesedler som legges ut på stemmestedet, til bruk for velgerne tredje ledd skal lyde: Velgeren bekrefter deretter egenhendig ved sin underskrift, riktigheten av de opplysningene som er påført omslagskonvolutten femte ledd fjerde punktum oppheves. Bestemmelsene under del 2 og 3 blir ny 15 og skal lyde: 15. krafttredelse og nærmere bestemmelser Reglene trer i kraft 1. januar Kirkemøtet gir Kirkerådet fullmakt til å foreta mindre endringer i reglene. Nye 15 3 og 15 4 skal lyde: Kirkerådet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av valget og utfylling av reglene Kirkemøtet gir Kirkerådet fullmakt til å gjennomføre begrensede forsøk med ulike valgordninger. Kirkerådet fastsetter nærmere vilkår for gjennomføring av slike forsøk. Ved utforming av forsøk og prøveordninger gis Kirkerådet myndighet til å fravike bestemmelsene i reglene her. Del 4 og 5 oppheves. Endringene trer i kraft straks. 14. desember Nr Vedtak om satser for ytelser etter folketrygdloven. Kunngjøring fra Sosial- og helsedepartementet av stortingsvedtak 14. desember 2000 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 6 3 første ledd, 6 4 andre ledd, 7 2 femte ledd, femte ledd, 17 9 første ledd bokstav a, jf femte ledd. Kunngjort 20. juli Folketrygdytelser Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2001 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre: 1 Kroner 1 a Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens 6 3, sats 1 (laveste sats) b Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til sats c eller til sats d eller til sats e eller til sats f eller til sats a 1 Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset, sats 0 2, a 2 Hjelpestønad etter lovens 6 4 til uføre under 18 år som må ha tilsyn og pleie, sats b Forhøyet hjelpestønad etter lovens 6 5 til uføre under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie, sats c eller til sats d eller til sats a Gravferdsstønad etter lovens 7 2 (ordinær sats) b Behovsprøvet gravferdstillegg (utover ordinær sats) inntil Stønad til barnetilsyn etter lovens og 17 9 (ordinære satser) for første barn for hvert av de øvrige barn 6 for to barn for tre og flere barn Henvisningene er til folketrygdloven av 1. mai Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene. 2 Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.

14 18. nov. Nr Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie. 4 Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens Gjelder fra 1. september Til og med Fra 1. januar 1998 dekkes 70 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønader er inntektsprøvet. 18. nov. Nr Retningslinjer for disponering av tilskudd fra Opplysningsvesenets fond til kirkelige formål. Fastsatt av Kirkemøtet 18. november 2000 med hjemmel i lov av 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond 6, jf. kgl.res. av 7. juni 1996 nr. 531, jf. delegeringsvedtak av 13. august 1997 nr Kunngjort 3. august Retningslinjenes bakgrunn og rekkevidde Opplysningsvesenets Fond er regulert ved lov av 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond. Etter lovens 4 forvaltes fondet av Kongen. Etter lovens 6 skal fondets avkastning i første rekke benyttes til å dekke fondets utgifter, men kan ellers legges til kapitalen og benyttes til kirkelige formål etter nærmere bestemmelser av Kongen. Nedenstående retningslinjer gjelder for disponeringen av den bevilgning fra Opplysningsvesenets Fond som etter departementets bestemmelse, jf. lovens 6, stilles til rådighet for Kirkemøtet ved Kirkerådet til kirkelige formål. 2. Kirkerådets kontaktmøter med departementet Kirkerådet skal ha regelmessige kontaktmøter med departementet til drøfting av spørsmålet vedrørende fondets forvaltning. kontaktmøtet drøftes bl.a. hvor stor andel av den årlige avkastningen som skal legges til kapitalen som fondsavsetning, og hvor stor andel av den årlige bevilgningen fra fondet til kirkelige formål som skal stilles til disposisjon for Kirkemøtet. Kirkerådet kan gi synspunkter på den etiske og forretningsmessige forvaltning av kapitalen og fremme forslag overfor departementet vedrørende denne forvaltning. Kirkerådet kan også ellers gi synspunkter i alle spørsmål som gjelder forvaltningen av fondets kapital, eiendommer mv. 3. Fordelingsprinsipper 3.1 Ved tildeling av tilskudd skal det legges særlig vekt på tiltak i menighetene og felleskirkelige tiltak. 3.2 Den del av bevilgningen som stilles til disposisjon for utviklingstiltak i samarbeid med søsterkirkene er et felleskirkelig ansvar. Beregningsgrunnlaget for denne andelen skal være den samlede bevilgning. 3.3 Når bevilgningen nevnt under 3.2 er fratrukket, skal Kirkerådets administrative kostnader knyttet til disponeringen av bevilgningen dekkes av bevilgningen. Administrasjonsutgiftene må ikke overstige 10%. 3.4 Beregningsgrunnlaget for Kirkemøtets og bispedømmerådenes andel er den tildelte bevilgning, fratrukket omkostninger nevnt under pkt. 3.2 og 3.3 over. Kirkemøtet ved Kirkerådet bestemmer den faktiske anvendelse av den ene halvdelen av bevilgningen. Den andre halvdelen tildeles og disponeres av bispedømmerådene. 4. Rapportering 4.1 Kirkerådet og bispedømmerådene skal føre regnskap med midlene og utarbeide en årlig oversikt over hvilke tiltak som er tildelt tilskudd. Foruten regnskapsrapport skal det for hvert tiltak gis en vurdering av resultatoppnåelse. 4.2 Dersom det av rapporten fremgår at de tildelte midler ikke er anvendt i henhold til kriteriene vedtatt av Kirkemøtet, reduseres senere års tildeling tilsvarende. 4.3 Kirkerådet rapporterer årlig til Kirkemøtet og departementet om bruken av midlene. 4.4 Kirkerådet kan fastsette nærmere retningslinjer for rapportering, herunder om frister. 5. Satsingsområder 5.1 Kirkemøtet tar hvert år stilling til hvilke satsingsområder bevilgningen skal brukes innenfor. Antallet satsingsområder må ikke bli for stort. Hovedsatsingsområder må holdes stabile over noe tid. Av hensyn til tilstrekkelig tid til saksforberedelse av nye prosjekter trer nye satsingsområder normalt ikke i kraft første år etter at vedtak er fattet. 5.2 Kirkerådet fremmer forslag overfor Kirkemøtet om hvilke satsingsområder som skal prioriteres. 6. Hva det kan ytes tilskudd til 6.1 Det ytes primært tilskudd til tidsbegrensede prosjekter innenfor Kirkemøtets vedtatte satsingsområder. Normalt ytes det ikke støtte utover 3 år til samme tiltak. 6.2 Det kan gis driftsstøtte for en begrenset periode. 6.3 En mindre del av bevilgningen kan benyttes på fritt grunnlag uavhengig av satsingsområder.

15 18. juni Nr Søknadsprosedyre mv. 7.1 Søknader om tilskudd kan fremmes av: a) Lokale og regionale råd og grupper innen Den norske kirke. b) nstanser innen Den norske kirke hvis virkefelt omfatter hele landet eller en større region enn et bispedømme. 7.2 Søknader fra lokale og regionale kirkelige råd og grupper sendes vedkommende bispedømmeråd. Søknadsfrist er 1. desember. 7.3 Bispedømmerådet oversender til Kirkerådet innen 20. januar en oversikt over antall innkomne søknader og samlet søknadssum. Når bispedømmerådet har fattet endelig vedtak om tildeling, oversendes utskrift av bispedømmerådets møtebok til Kirkerådet. 7.4 Bispedømmerådenes tildeling forutsettes å skje dels i lys av de satsingsområder Kirkemøtet har vedtatt og dels ut fra de særskilte utfordringer i bispedømmet. Hovedtyngden av bispedømmerådets andel skal tildeles eksterne tiltak. 7.5 nstanser som har hele landet eller større regioner av landet som virkefelt, sender søknaden direkte til Kirkerådet med søknadsfrist 1. desember. 7.6 Sekretariatet utarbeider en samlet oversikt over de landsomfattende tiltak som det søkes om tilskudd til. oversikten inkluderes Kirkerådets egne forslag til prosjekter innenfor de satsingsområder Kirkemøtet har vedtatt. 8. Kirkerådets behandling av søknadene 8.1 Kirkerådet har ansvar for å avgjøre fordelingen av tilskuddsmidlene til de enkelte bispedømmeråd. 8.2 Beregningsgrunnlaget for Kirkerådets tildeling av midler til det enkelte bispedømmeråd er en fordelingsnøkkel som tar hensyn til antall sokn, medlemstall og areal i det enkelte bispedømme. Det tildelte beløp kan ikke overstige det samlede søknadsbeløp. 9. Bispedømmerådenes tildeling 9.1 nntil 10% av bispedømmerådets andel kan nyttes til administrasjonsutgifter. 9.2 Etter søknad til Kirkerådet kan ubenyttede tilskudd overføres fra ett budsjettår til neste med inntil 5% av bispedømmerådets tildelte bevilgning. 10. Kirkerådets disponering av Kirkemøtets andel Den del av bevilgningen som Kirkemøtet skal bestemme anvendelsen av, fordeles av Kirkerådet. Det kan av denne bevilgningen tildeles midler til anvendelse for forskningsformål/større kirkelige pilotprosjekter, interne prosjekter relatert til satsingsområder, interne prosjekter og oppgaver av mer generell karakter samt tidsavgrensede prosjekter i regi av landsomfattende råd og organisasjoner. 11. krafttredelse Retningslinjene trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves retningslinjer av 14. november 1997 nr for disponering av tilskudd fra Opplysningsvesenets fond til kirkelige formål. 18. juni Nr Forskrift for ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten (ressursforskriften). Fastsatt av Oljedirektoratet 18. juni 2001 med hjemmel i lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet 10 18, jf. kgl.res. av 27. juni 1997 nr , 47, 48, 53, 67 og 74, jf. delegeringsvedtak av 4. oktober 1991 nr Kunngjort 6. juli Kapittel 1. nnledende bestemmelser 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten på områder som omfattes av petroleumsloven Definisjoner, kortformer mv. Petroleumslovens og petroleumsforskriftens definisjoner gjelder for denne forskriften. Definisjoner denne forskriften betyr Avgrensningsbrønn: letebrønn som bores for å bestemme utstrekning og størrelse av en petroleumsforekomst som allerede er påvist av en undersøkelsesbrønn. Biostratigrafiske utbredelseskart: tabell som viser forekomst av fossiler i forhold til prøvedyp. Boreaktivitet: tilrettelegging og gjennomføring av boreoperasjoner. Borekaks: bergartsfragmenter fra boreprosessen.

16 18. juni Nr Boreprogram: beskrivelse som inneholder brønn-/brønnbanespesifikke opplysninger om planlagt bore- og brønnaktivitet. Brønn: hull som bores for å finne eller avgrense en petroleumsforekomst og/eller for å produsere petroleum eller vann til injeksjonsformål, injisere gass, vann eller annet medium, eller kartlegge eller overvåke brønnparametere. Det er flere kategorier av brønner. En brønn kan bestå av en eller flere brønnbaner og kan ha ett eller flere endepunkt. Brønnaktivitet: tilrettelegging og gjennomføring av operasjoner i tilknytning til komplettering, datainnsamling, overvåking, kontroll, overhaling, modifisering og tilbakeplugging av eksisterende brønner. Brønnbane: betegner brønnens beliggenhet fra ett endepunkt til brønnhodet. En brønnbane kan bestå av ett eller flere brønnspor. Brønnmål: geologisk brønnmål: den eller de geologiske enhet(er) brønnen skal bores inn i, boreteknisk brønnmål: brønnbanens endepunkt (inkluderer geografiske koordinater og dyp i meter). Brønnspor: den delen av brønnbanen som strekker seg fra et utboringspunkt på eksisterende brønnbane til nytt endepunkt for brønnen. Felt: et eller flere funn samlet som omfattes av godkjent plan for utbygging og drift (PUD) eller innvilget fritak fra PUD. Flergrensbrønn: brønn som bores for å produsere og/eller injisere fra flere brønnbaner samtidig. Forboringsfase: perioden med boreaktivitet mellom tidspunktet for godkjennelse av PUD, eller fritak for PUD, og tidspunkt for oppstart av produksjon fra feltet. Forbiboring/teknisk sidesteg: nødvendig boring ut til siden (nytt brønnspor) for å omgå uforutsette hindringer i brønnen og der geologisk og boreteknisk brønnmål er uendret. Formasjonstesting: testing av en enkelt brønns produksjons- eller injeksjonsegenskaper i maksimalt 10 strømningsdøgn. (Jf. petroleumsforskriften 48 og merknad til denne.) Formasjonstestlogging: repetert trykk-/testmåling i en brønn (RFT). Funn: en petroleumsforekomst, eller flere petroleumsforekomster samlet som er oppdaget i samme undersøkelsesbrønn, som gjennom testing, prøvetaking eller logging er sannsynliggjort å ha bevegelig petroleum (omfatter både kommersielt og teknisk funn). Grunne borehull: hull som bores for å hente inn opplysninger om bergartenes karakteristika og/eller for å utføre geotekniske undersøkelser for plassering av innretninger, og som ikke bores for å påvise eller avgrense en petroleumsforekomst eller for å produsere eller injisere petroleum, vann eller annet medium. Havbunnskomplettert brønn: utvinningsbrønn som blir komplettert med ventiltre på havbunnen eller på bunnramme og tilkoblet en produksjons- eller injeksjonsinnretning. Hovedplan: program som skal inneholde all overordnet og generell informasjon som angår bore- og brønnaktiviteter i utvinningsbrønner på nye felt. njeksjonsbrønn: utvinningsbrønn eller prøveutvinningsbrønn som benyttes til injeksjon av gass, vann eller annet medium. Kompletteringsaktivitet: enhver installering av produksjonsrør, pakninger og annet utstyr, samt perforering av, stimulering og opprensking i og dreping av utvinningsbrønner. Avstengning av reservoarsoner eller tidligere perforerte intervaller, samt tilleggsperforeringer betraktes også som kompletteringsaktivitet. Letebrønn: brønn som bores for å påvise mulig forekomst av petroleum eller skaffe informasjon for å avgrense en påvist forekomst. Letebrønn er en fellesbetegnelse for undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Letemodell: er et geografisk og stratigrafisk avgrenset område der et spesifikt sett med geologiske faktorer er til stede slik at petroleum skal kunne påvises i produserbare mengder. Slike geologiske faktorer er reservoarbergart, felle, moden kildebergart og migrasjonsveier samt at fellen er dannet før migrasjonen av petroleum er opphørt. Alle funn og prospekter innenfor samme letemodell kjennetegnes ved letemodellens spesifikke sett av geologiske faktorer. Loggdata: omfatter data fra alle typer målinger nede i en brønn. Observasjonsbrønn: utvinnings- eller prøveutvinningsbrønn som benyttes til å måle spesifikke brønnparametere. Oljebasert borevæske: borevæske som inneholder mineralolje og/eller syntetisk olje. Oppgitt brønn: brønn som i borefasen er permanent plugget av tekniske årsaker. Opprinnelig utvinnbare petroleumsmengder: totale, salgbare petroleumsmengder, fra produksjonsstart til produksjonen er avsluttet, basert på det gjeldende anslaget av tilstedeværende mengder og utvinningsgrad. Petroleumsforskriften: Forskrift av 27. juni 1997 nr. 653 til lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet, fastsatt ved kongelig resolusjon. Produksjonsbrønn: utvinningsbrønn som benyttes til produksjon av petroleum eller av vann til injeksjonsformål. Prospekt: en mulig petroleumsfelle med et kartleggbart, avgrenset bergartsvolum. Prospektmulighet: en mulig petroleumsfelle der tilgjengelig datadekning og kvalitet ikke er tilstrekkelig for å kartlegge eller avgrense bergartsvolumet. Prøveutvinningsbrønn: brønn som benyttes til prøveutvinning. Reserver: opprinnelig utvinnbar petroleumsmengde fra en petroleumsforekomst som rettighetshaveren har besluttet å bygge ut, og som myndighetene har godkjent en PUD eller innvilget PUD fritak for. Ressurser: alle anslåtte petroleumsmengder.

17 18. juni Nr Ressurser opprinnelig til stede: petroleumsmengde som er kartlagt etter geologiske metoder, og som er beregnet etter geologiske og reservoartekniske metoder til å være til stede i en forekomst. Estimatet skal angi mengdene ved salgsbetingelser. Riggsett: g av alle borekaksprøver i en brønn/brønnbane. Prøvene er vasket og tørket på riggen. Sideboring: boring ut fra en allerede eksisterende brønnbane mot nytt brønnmål. Den opprinnelige, nederste brønnseksjonen blir tilbakeplugget og permanent forlatt. Skråboring: boring av letebrønn der brønnbanen ikke er planlagt boret vertikal. Teknisk sidesteg: se forbiboring. Undersøkelsesbrønn: letebrønn som bores for å undersøke om det finnes (påvise) petroleum i en mulig forekomst. Utvinningsbrønn: fellesbetegnelse for brønner som benyttes til utvinning av petroleum; produksjonsbrønner, injeksjonsbrønner og observasjonsbrønner og mulige kombinasjoner av disse. Utvinningsgrad: forholdet mellom petroleumsmengde som kan utvinnes fra en forekomst og petroleumsmengde opprinnelig til stede i forekomsten. Forkortelser CP: Petrofysisk resultatlogg CDRS: Oljedirektoratets boredatabase (tidligere DDRS) LAT: Lavest astronomisk tidevann MD: Målt dyp MSL: Midlere havnivå MWD/LWD: Måling og logging under boring POSC: Petrotechnical Open Software Corporation RFT: Repetert formasjonsporetrykktest RKB: Dybdereferanse målt fra rotasjonsbordet eller boredekket S-systemet: nternasjonale metriske måleenheter TD: Totalt dyp TVD: Sant vertikalt dyp UTM: Universal transversal mercator VSP: Vertikal seismisk profil 3. Ansvar etter denne forskriften Rettighetshaver og andre som deltar i petroleumsvirksomhet som omfattes av denne forskriften, plikter å etterleve forskriften og enkeltvedtak gitt med hjemmel i forskriften gjennom iverksettelse av nødvendige systematiske tiltak. tillegg plikter rettighetshaver å påse at enhver som utfører arbeid for seg, enten personlig, ved ansatte eller ved entreprenører eller underentreprenører, overholder bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av forskriften. Kapittel 2. Undersøkelsesaktivitet 4. Særskilte opplysninger i forbindelse med undersøkelsesaktivitet Følgende opplysninger skal sendes inn til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Forsvarsdepartementet i forbindelse med undersøkelsesaktivitet: 1. Senest fem uker før undersøkelsesaktiviteten starter: a) formål, type og benevnelse på undersøkelsen (eventuelt surveynavn), b) navn på innehaver av undersøkelsestillatelse, c) navn på den som skal utføre undersøkelsen, d) tidspunkt for planlagt oppstart og avslutning, e) undersøkelsens planlagte lengde, både båt-km og CDP-km, f) undersøkelsesområdet (blokk, eventuelt koordinater mv., herunder hjørnekoordinater Nordøst Sydvest), g) antall luftkanoner og samlet kammervolum, eventuelt andre signalkilder, h) antall hydrofonkabler samt slepets lengde, i) navn på fartøy, j) fartøyets kallesignal og nasjonalitet, k) eventuelt anløp av indre norske farvann, l) navn på fiskerikyndig person dersom vedkommende allerede er avklart, m) format på de innsamlede dataene, n) om dataene skal være omsettelige eller ikke, o) Vurdering av om undersøkelsesaktiviteten kan skade særlig sårbare miljøressurser. 2. Ukentlig mens undersøkelsesaktiviteten pågår: a) formål, type og benevnelse på undersøkelsen, b) navn på innehaver av undersøkelsestillatelse, c) dato for oppstart av undersøkelsen. Dato for avslutning medtas på siste ukemelding,

18 18. juni Nr d) status for aktiviteten, for eksempel antall kilometer skutt totalt og i løpet av siste uke, både båt-km og CDP-km, e) navn på fartøy, kallesignal og navn på fiskerikyndig person, f) eventuelt anløp av indre norske farvann. 5. Fartøy som foretar seismisk undersøkelse på norsk kontinentalsokkel Fartøy som foretar seismisk undersøkelse, skal holde forsvarlig avstand til fartøy som driver fiske og fra faststående og flytende fiskeredskap. Særlig aktsomhet skal utvises når større ansamlinger av fiskefartøy observeres. Fartøy som foretar seismiske undersøkelser, skal ha fiskerikyndig person om bord når det er nødvendig av hensyn til fiskerivirksomheten i området. tvilstilfeller har Oljedirektoratet avgjørende myndighet. Valg av fiskerikyndig person for den enkelte undersøkelsen skal klareres med Fiskeridirektoratets regionkontor i: Region Rogaland for seismisk aktivitet i området sør for 62 N, Region Møre og Romsdal for seismisk aktivitet i området mellom 62 N og 67 N, Region Troms for seismisk aktivitet i området nord for 67N. Dersom seismisk aktivitet skal foregå innenfor flere av de ovennevnte områdene, skal den fiskerikyndige personen klareres med regionkontoret i det området hvor hoveddelen av aktiviteten skal foregå. Søknad om klarering av fiskerikyndig person, samt navn på fartøy, tidsrom og arbeidsområde, skal sendes vedkommende regionkontor senest 5 dager før den seismiske undersøkelsen planlegges startet. Den fiskerikyndige skal ha en rådgivende funksjon innenfor sitt fagområde. Rettighetshaveren og/eller den som står for driften av fartøyet skal gjøre relevante bestemmelser og data tilgjengelig for den fiskerikyndige. 6. Fiskerikyndig person om bord i fartøy som foretar seismisk undersøkelse Den fiskerikyndige personen skal som hovedregel være aktiv fisker og/eller ha nødvendige kunnskaper med hensyn til de farvannene det seismiske fartøyet skal operere i, den fiskeriaktiviteten som foregår i det aktuelle farvannet, navigasjon, seismisk datainnsamling, det norske og det engelske språk. Den fiskerikyndige personen har plikt til å gjøre seg kjent med innholdet i tillatelsen og andre relevante bestemmelser. 7. Traséundersøkelser og andre grunnundersøkelser Før traséundersøkelser skal det sendes inn kart til Oljedirektoratet som viser den planlagte traseen og eventuelle prospektive områder. Målestokk og UTM-koordinater skal angis. Kapittel 3. Bore- og brønnaktivitet 8. nformasjon og registrering forut for bore- og brønnaktivitet Hovedplan Hovedplan for bore- og brønnaktivitet skal utarbeides forut for slik aktivitet. Planen sendes myndighetene samtidig med plan for utbygging og drift (PUD) eller med søknad om fritak for slik plan. Boreprogram Boreprogrammet skal gi relevant informasjon om geofaglige og reservoartekniske forhold. Boreprogrammet skal gjøres direkte tilgjengelig senest ved søknad om registrering av brønner og brønnbaner. For letebrønner skal prognoser for brønnen gis på eget digitalt skjema. For øvrig vises det til krav i regelverket for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten om dokumentasjon og tidsfrister for boreprogram. Registrering av brønner og brønnbaner Rettighetshaveren skal innhente registreringsnummer og brønn-/brønnbanebetegnelse fra Oljedirektoratet for hver enkelt brønn eller brønnbane før igangsetting av boreaktivitet. Ny brønnbanebetegnelse skal innhentes ved sideboring til nytt brønnmål. Registreringssøknad på eget skjema sendes inn senest to uker før beregnet borestart. Søknaden skal sammen med boreprogrammet gi tilfredsstillende informasjon om brønnen, planlagt datainnsamling mv. Registrering av grunne borehull Rettighetshaveren skal innhente registreringsnummer for grunne borehull som er planlagt boret dypere enn 25 m. Dette gjelder alle grunne borehull enten de er foretatt i medhold av undersøkelsestillatelse, utvinningstillatelse, eller tillatelse til anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum. Klassifisering og reklassifisering av brønner Oljedirektoratet fastsetter brønnklassifisering. Ved behov for reklassifisering skal rettighetshaveren i god tid før bruksendring sende søknad til Oljedirektoratet som fastsetter ny klassifisering.

19 18. juni Nr nformasjon om formasjonstest for letebrønner og for utvinningsbrønner før feltet er satt i produksjon nformasjon om formasjonstest sendes inn i god tid til Oljedirektoratet, og senest tre døgn før testeaktiviteten påbegynnes. nformasjon om permanent tilbakeplugging nformasjon om permanent tilbakeplugging sendes Oljedirektoratet og nødvendige logger gjøres direkte tilgjengelig så snart som mulig og senest ett døgn før aktiviteten påbegynnes. Generelt Ved vesentlige endringer i forhold til de planene som lå til grunn ved Oljedirektoratets opprinnelige behandling, skal Oljedirektoratet informeres. 9. Geologisk og reservoarteknisk datainnsamling i forbindelse med bore- og brønnaktivitet Rettighetshaveren skal sikre at nødvendige prøver som borekaks, konvensjonelle kjerner, sideveggskjerner, væske- og gassprøver, logger og testdata blir samlet inn. Oljedirektoratet kan fastsette krav til datainnsamling, bearbeidelse og analyser i det enkelte tilfellet. Dersom ikke annet blir angitt, er minstekravet fra Oljedirektoratet følgende: Borekaks: a) letebrønner skal det tas borekaksprøver av alle bergartstyper fra alle geologiske formasjoner som blir boret og prøvetakingen skal begynne straks det er etablert retur av borevæske, b) i et representativt utvalg av utvinningsbrønner skal det tas borekaksprøver av alle bergartstyper fra alle geologiske formasjoner i reservoaret, c) mellomrommet mellom prøvene bør ikke overstige 10 meter, d) mellomrommet mellom prøvene i mulige petroleumsførende lag i letebrønner bør ikke overstige 3 meter dersom det ikke tas konvensjonelle kjerner. Kjerner: a) undersøkelsesbrønner skal det tas minst en konvensjonell kjerne i alle petroleumsførende soner. Videre bør det tas nødvendige kjerner av potensielle kildebergarter og reservoarbergarter, b) i utvalgte avgrensningsbrønner bør det tas konvensjonelle kjerner fra hele reservoarseksjonen, c) i utvalgte utvinningsbrønner bør det tas konvensjonelle kjerner fra hele reservoarseksjonen, d) sideveggskjerner tas i den utstrekning det er nødvendig. Væsker: Væskeprøver tas i forbindelse med formasjonstesting og formasjonstestlogging. Logger: a) Det skal tas brønnlogger i alle brønner/brønnbaner. Loggene må være korrelerbare og som et minimum skal det være mulig å tolke litologi og estimere porøsitet og vannmetning, b) i letebrønner bør det tas formasjonstestlogger som fastslår trykkgradient og type væsker i en formasjon samt formasjonens evne til å produsere. Kapittel 4. Betegnelser, navn og klassifisering 10. Brønn- og brønnbanebetegnelse mv. Oljedirektoratet fastsetter brønn- og brønnbanebetegnelser og klassifisering av brønner. Betegnelser og klassifisering gis første gang ved registrering av brønn eller brønnbane, og etter behov ved senere søknad om reklassifisering. 11. Betegnelse for grunne borehull dentifikasjon for grunne borehull skal følge det samme systemet som for brønner/brønnbaner. 12. Betegnelse for innretninger Permanent plasserte innretninger skal betegnes med kvadrant/blokknummeret og bokstaver fra A til P for hvert felt eller blokk. 13. Klassifisering av petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel Petroleumsressursene skal klassifiseres i henhold til Oljedirektoratets ressursklassifikasjonssystem. De opprinnelig utvinnbare petroleumsressursene skal klassifiseres etter hvor de er plassert i utviklingskjeden fra et funn blir gjort, eller et nytt tiltak for å øke de utvinnbare ressursene i et felt blir identifisert, og frem til ressursene er ferdig produsert. Et funn eller et felt kan ha ressurser i flere klasser. Alle petroleumsressurser skal oppgis med P10 Pforventet P90 så langt det er mulig. 14. Betegnelse på petroleumsforekomster En petroleumsforekomst betegnes med Oljedirektoratets brønnidentifikasjon for funnbrønnen, etterfulgt av bindestrek og ordet «forekomsten». Dersom det er flere petroleumsforekomster i samme brønn, skal geologisk enhet oppgis som tilleggsinformasjon.

20 18. juni Nr Betegnelse på funn Et petroleumsfunn betegnes med Oljedirektoratets brønnidentifikasjon for funnbrønnen til petroleumsforekomsten eller for funnbrønnen til en av petroleumforekomstene etterfulgt av bindestrek og ordet «funnet». 16. Navnsetting av funn Et funn eller flere funn samlet, kan etter søknad navnsettes. Navnsettingen skal følge reglene for navnsetting av felt. Brønnidentifikasjonen for funnbrønnen til petroleumsforekomsten eller til en av flere petroleumsforekomster som funnet består av, beholdes foran navnet. Oljedirektoratet kan ved behov kreve at et funn blir navnsatt. 17. Navnsetting av felt Rettighetshaveren skal senest ved innsendelse av plan for utbygging og drift (PUD), eller søknad om fritak for slik plan, sende Oljedirektoratet søknad om samtykke til navnsetting av feltet. Feltnavnet blir gjeldende fra det tidspunkt plan for utbygging og drift er godkjent eller når departementet har besluttet å ikke kreve fremleggelse av slik plan for godkjennelse. Dersom det er gitt samtykke til egennavn for et funn eller flere funn samlet, kan dette etter søknad videreføres som feltnavn. Dersom flere navnsatte funn inngår i en planlagt samlet utbygging og drift, skal det søkes om et nytt felles navn. Dersom et funn som ligger nært opptil et eksisterende felt blir besluttet utbygd i tilknytning til det eksisterende feltet, skal funnet fortrinnsvis bli innlemmet i det eksisterende feltet og benytte det eksisterende feltets navn. Endelig vedtak om navnsetting fattes av Oljedirektoratet. Kapittel 5. Materiale og opplysninger etter utført aktivitet 18. Format og merking mv. Materiale og opplysninger som sendes til, eller på annen måte gjøres tilgjengelig for Oljedirektoratet, skal ha entydig identifikasjon samt følges av nødvendig teknisk informasjon om kvalitet og egenskaper. Formatkrav til materiale og opplysninger kan fastsettes av Oljedirektoratet. 19. Bruk av måleenheter all dokumentasjon skal det normalt brukes metriske enheter i henhold til S-systemet. 20. nnsendelse av materiale og opplysninger fra undersøkelsesaktivitet Rettighetshaveren skal så snart som mulig, og senest innen 3 måneder etter at den enkelte aktiviteten er fullført, sende følgende materiale og opplysninger fra aktiviteten til Oljedirektoratet eller den direktoratet peker ut til å forvalte data: a) prosesserte seismiske data, hastighetsdata og navigasjonsdata, b) prosesserte gravimetriske og magnetiske data i digital form, c) kart som transparentkopier og/eller i digitalt format som: Bouguer-anomalier, friluft-anomalier, total magnetisk intensitet, d) prosesserte seismiske refraksjonsmålinger, e) grunnseismiske profiler, f) analyseresultater, kart og profiler som fremstiller resultatene fra andre geofysiske eller geologiske undersøkelser som varmestrømmålinger, radiometriske målinger, prøvetakinger mv. tillegg til de dataene som er nevnt ovenfor, kan Oljedirektoratet kreve tilsendt andre vesentlige data og resultater på det format Oljedirektoratet bestemmer. 21. Loggbok for fiskerikyndig person Den fiskerikyndige personen skal føre loggbok (dagbok) for den tiden vedkommende er om bord i det seismiske fartøyet. Loggboken skal etter endt tokt oppbevares hos rettighetshaveren i 2 år. Loggboken skal være tilgjengelig for Oljedirektoratet, og et eksemplar skal sendes til henholdsvis Fiskeridirektoratet og Fiskeridirektoratets regionkontor i det aktuelle området. 22. Rapportering under bore- og brønnaktivitet Daglig rapportering av bore- og brønnaktivitet Rettighetshaveren skal daglig rapportere bore- og brønnaktiviteter. Pågående aktiviteter innrapporteres til Oljedirektoratets boredatabase, CDRS. Rapportering skal skje i henhold til det format som er utarbeidet i brukerveiledningen for CDRS og på en slik måte som brukerveiledningen beskriver. Nye aktiviteter skal rapporteres i hele brønnens levetid. Særskilt rapportering for utvinningsbrønner For rapportering av geologiske/reservoartekniske forhold i forbindelse med uforutsette hendelser inntruffet utenom ordinær arbeidstid, skal rapportering skje så snart som mulig den påfølgende ordinære arbeidsdag.