Verdal kommune Samlet saksframstilling

Transkript

1 Verdal kommune Samlet saksframstilling Utbygging av Vuku oppvekstsenter Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /08 Verdal kommunestyre /08 Saksprotokoll i Verdal kommunestyre BEHANDLING: Ved votering ble formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Verdal kommunestyre vedtar utbygging av siste byggetrinn på Vuku oppvekstsenter. 2. Prosjektet godkjennes innenfor en kostnadsramme på 57,0 mill.kr. 3. Rådmannen bes innarbeide prosjektet ved framlegging av økonomiplanen for perioden Ramme for øvrige skoleutbyggingsprosjekter (ref kommunestyresak PS 105/07) blir ikke redusert som følge av utvidet ramme for siste byggetrinn for Vuku oppvekstsenter. Rådmannen forslår at formannskapet innstiller slik ovenfor kommunestyret: 1. Verdal kommunestyre vedtar utbygging av siste byggetrinn på Vuku oppvekstsenter. 2. Prosjektet godkjennes innenfor en kostnadsramme på 57,0 mill.kr. 3. Rådmannen bes innarbeide prosjektet ved framlegging av økonomiplanen for perioden Saksprotokoll i Verdal formannskap BEHANDLING: Høyre v/knut Snorre Sandnes fremmet følgende forslag til nytt pkt. 4: 4. Ramme for øvrige skoleutbyggingsprosjekter (ref kommunestyresak PS 105/07) blir ikke redusert som følge av utvidet ramme for siste byggetrinn for Vuku oppvekstsenter. Venstre v/brita K. Thorsvik fremmet følgende oversendelsesforslag til administrasjon: På bakgrunn av vurderinger som er gjort vedr. bygningsmassen ved Verdalsøra ungdomsskole, må utredning av skoleløsning for Verdalsøra også inneholde en grundig vurdering av følgende alternativ: Det bygges ny ungdomsskole for 5 paralleller ved videregående skole.

2 Ny flerbrukshall bygges i samarbeid med Verdal videregående skole. Ny barneskole: Alt. 1 Det bygges helt ny barneskole på eksisterende skoleområde. Alt. 2 Det bygges ny barneskole, men nybygget på ungdomsskolen inkluderes i den nye skolen. Det ble først votert over rådmannens forslag til innstilling som ble enstemmig vedtatt. Det ble deretter votert over forslaget fra Høyre til nytt pkt. 4 som ble enstemmig vedtatt. Til slutt vedtok formannskapet med 8 mot 1 stemme å ikke oversende oversendelsesforslaget fra Venstre. INNSTILLING: 1. Verdal kommunestyre vedtar utbygging av siste byggetrinn på Vuku oppvekstsenter. 2. Prosjektet godkjennes innenfor en kostnadsramme på 57,0 mill.kr. 3. Rådmannen bes innarbeide prosjektet ved framlegging av økonomiplanen for perioden Ramme for øvrige skoleutbyggingsprosjekter (ref kommunestyresak PS 105/07) blir ikke redusert som følge av utvidet ramme for siste byggetrinn for Vuku oppvekstsenter. Vedlegg: Utskrift av F-sak 123/08 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Verdal formannskap gjorde i møte den som sak 123/08 følgende vedtak: Verdal formannskap utsetter saken om utbygging av siste byggetrinn på Vuku oppvekstsenter inntil Rådmann kan fremlegge en samlet kostnad for vedtatte skoleutbygging både for Vuku oppvekstsenter, Verdalsøra barneskole og Verdalsøra ungdomsskole (ref. sak PS105/07). På Verdalsøra ungdomskole /barneskole er det igangsatt en prosess for å avklare rom/arealbehov. Konklusjonen fra dette arbeidet skal foreligge i månedskiftet november/desember dette år. Formannskapet ble i møtet den orientert om dette arbeidet. Utbyggingen ved Verdalsøra Ungdomsskole/barneskole er en komplisert utbyggingsprosess. På grunn av kompleksiteten i utbyggingen anbefaler vår rådgiver bruk av samspillmetoden ved realisering av utbyggingsprosjektet. Gjennom en slik prosess vil vi kunne få en sikrere kostnadsramme på prosjektet først tidligst sommeren 2009.

3 Rådmannen ser at forventede konjunkturer vil medføre et gunstig tidspunkt for en byggekonkurranse for de to skolene på Verdalsøra. Det forventes at dette vil være et stort og spennende prosjekt for aktuelle grupperinger innenfor byggebransjen. Dette tilsier en skjerpet konkurranse med et gunstig prisnivå. Etter rådmannens vurdering er det derfor viktig at prosessen med utbygging av skolene på Verdalsøra ungdomskole/barneskole og Vuku oppvekstsenter ikke stopper opp. I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringen en skolepakke for utbygging av kommunale skolebygg. I løpet av en åtteårsperiode skal det avsettes 15 milliarder kroner til opprusting og nybygg av skoler. Av totalbeløpet vil Verdal kommunes andel utgjøre ca. 37 mill. kr. Ordningen innebærer at staten vil dekke renteutgiftene på et tilsvarende låneopptak. Under forutsetning av dagens rente vil dette i starten av låneperioden utgjøre 2,0 2,5 mill.kr i årlige sparte renteutgifter. Selv om dette ikke vil utgjøre de store besparelser i forhold til de investeringskostnader innenfor skolebygg, vil dette uansett føre til en lettelse i kommunens økonomiske forpliktelser. Utbygging av siste byggetrinn Vuku oppvekstsenter er etter innhenting av anbud kostnadsberegnet til 57 mill. kr. Av dette beløpet utgjør avsetning til uforutsette arbeider 5,25 mill.kr. Rådmannen ser at det her er nødvendig med en meget streng kostnadskontroll for å holde de uforutsette kostnadene så lave som mulig. Kostnad til leie av brakkerigg for midlertidige undervisningslokaler er etter anbud anslått til 2,5 mill.kr. Prosjektet ved skolene på Verdalsøra vil også kunne innebære et stort behov for leie av brakkerigg. Det må foretas en grundig vurdering før byggestart om det er bedre økonomi i enten å kjøpe brakkerigg evt. leie av midlertidig undervisningsareal i kommunen. For at politikerne skal få et enda nærmere eierforhold til prosjektet, vil rådmannen jevnlig rapportere til formannskapet om prosjektets økonomiske utvikling. Vurdering: Rådmannen vil ut fra det ovennevnte opprettholde sin tilråding fra F-sak 123/08.

4 SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED INTERKOMMUNALE LEGEVAKT IKS Vedtatt første gang Revidert av styret IIL IKS og behandlet av representantskapet IIL IKS Firma Innherred Interkommunale legevakt IKS er et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper (IKS). Selskapsavtalen gjelder i tillegg til loven. 2 Deltakere Deltakere er: Kommunene Levanger, Verdal, Inderøy, Frosta og Mosvik 3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune. Innherred Interkommunale legevakt IKS Sykehuset Levanger, Kirkegata LEVANGER 4 Formål og ansvarsområde Innherred Interkommunale Legevakt IKS skal sørge for at alle fastboende innbyggere og personer med imidlertidlig opphold i kommunene Levanger, Verdal, Inderøy, Frosta og Mosvik får hjelp og behandling til tilstander og helsesvikt som trenger øyeblikkelig hjelp dvs. akutt sykdom, helsesvikt eller skader der behandling ikke kan eller bør utsettes til kontortid neste virkedag. Det påpekes spesielt at legevakten ikke skal ivareta/erstatte oppgaver i kommunene som fastlegeoppgaver og tilsyn ved sykehjem, - som tilligger ordinære helse/legetjenester på dagtid (virkedag). Brudd på dette, vil kunne medføre oppsigelse av avtale. 5 Innskuddsplikt og eierandel Deltakerne yter årlig midler til selskapets drift. Beløpets størrelse og grunnlaget for utregningen av driftstilskuddet baseres på følgende fordeling: Samlet felleskostnader fordeles 40% fast andel med lik fordeling mellom kommunene + 60% etter antall innbyggere. Deltakernes eierandel er beregnet på grunnlag av innbyggertall pr , beregnet deltakertilskudd omregnet i prosent og fordeler seg som følger: Levanger kommune 37,3 % Verdal kommune 30,0 % Inderøy kommune 15,9 % Frosta kommune 9,8 % Mosvik kommune 7,0 % SUM 100 %

5 Eierandelen blir justert hvert fjerde år på bakgrunn av endringer i folketallet, første gang fire, 4, år etter denne avtalens opprinnelige ikrafttredelse. Eierandelen endres også ved inn- og uttreden. Ved endring i eierandel må selskapsavtalen endres. 6 Ansvarsfordeling Deltakeransvaret tilsvarer eierandelen i selskapet. Den enkelte deltaker hefter med hele sin formue for sin aktuelle del av selskapets samlede forpliktelser, jf. 5. Den enkelte deltagerkommune plikter å stille med min 1 lege pr innbyggere inn i IIL IKS minst 1 lege uansett størrelse. Den enkelte lege og deltagerkommune i samarbeid med IIL IKS, er også ansvarlig for å sørge for midlertidig vikar fra 1.dag ved fravær inntil opprinnelig lege er tilbake, eller ny lege er på plass. Minimum legedekningandel pr kommune: Levanger innb = 10 leger Verdal innb = 8 leger Inderøy innb = 3 leger Frosta innb = 1 lege Mosvik 874 innb = 1 lege SUM Leger innb = 23 leger Innbyggertall pr Ved permanent fravær av overnevnte legeressurs over 1 mnd, eller ved midlertidig fravær over 1mnd på vegne av deltagerkommunen, vil aktuell deltagerkommune måtte yte en økonomisk tilleggskompensasjon tilsvarende pr påbegynt mnd./pr manglende legeressurs jfr minimum. Tilleggskompensasjonen vil beregnes fra 1.dag/påbegynte mnd., når én måneds fravær er oppnådd og vikar, eller ny lege ikke er på plass. Legedekningsandel og beløpet justeres samtidig med at eierandelene blir justert dvs hvert 4.år. 7 Organisering av selskapet Organer til felles løsning av oppgaver har tre nivå: Representantskapet Styret Daglig leder 8 Representantskapet Representantskapet er øverste myndighet i selskapet. Deltakerne utøver sin myndighet i

6 selskapet gjennom representantskapet. Samtlige deltagerkommuner velger sin(e) representant(er) med personlig vararepresentant. For representantskapets sammensetning, myndighet, innkalling og saksbehandling gjelder selskapsavtalen i tillegg til lov om interkommunale selskaper 6, 7, 8 og 9. Deltakerkommuner med høyere enn 20% eierandel(jfr 5), får to representanter hver. Alle andre får én hver i representantskapet. Representantene med vararepresentanter oppnevnes av vedkommende kommunestyre. Valget gjelder for den kommunale valgperioden. Hver representant har én stemme. Representantskapet velger selv sin leder og nestleder. Ordinært representantskapsmøte behandler: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg av styre og styreleder 3. Overordnede mål og retningslinjer for driften 4. Økonomiplan, budsjettforutsetninger og -rammer 5. Andre saker som forelegges av styret eller følger av lov om interkommunale selskaper og er forberedt i innkallingen. Innkalling til representantskapsmøte skal skje med minst fire ukers varsel og skal inneholde saksliste. De deltakende kommuner skal med samme frist varsles om innkallingen og sakslisten. For øvrig innkalles representantskapet til møter i samsvar med ovennevnte bestemmelser i loven. Representantskapet velger en valgkomité bestående av 2 representanter, som gjelder for den kommunale valgperioden. Valgkomiteen kommer med innstilling på 5 styremedlemmer og deres personlige varamedlemmer. Valg av ansatterepresentant(6.styremedlem) gjøres i tråd med Lov om Interkommunale selskap. Om styrets og daglig leders møte- og uttalerett/plikt gjelder det som fremgår av lovens 9, 6. ledd. 9 Styret Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet innenfor gitte rammer fastsatt i lov, forskrift, selskapsavtale og vedtak i representantskapet. For styrets sammensetning, innkalling, saksbehandling og myndighet gjelder selskapsavtalen i tillegg til lov om interkommunale selskaper 10, 11, 12 og 13. Styret har 6 medlemmer og personlige varamedlemmer som velges for den kommunale valgperiode. Kjønnsmessig sammensetning og fordeling må ivaretas i utvelgelsen.

7 Styrets medlemmer, varamedlemmer og leder velges av representantskapet. Alle kommunene skal være representert i styret. Styret velger selv nestleder, jf. 7. Styret skal normalt forberede og legge fram de saker som skal behandles i representantskapet. Styret ansetter daglig leder og fører tilsyn med vedkommendes ledelse av selskapet. Arbeidsgiveransvaret for den/de ansatte tilligger styret. Styret fastsetter stillingsinstruks(er) og arbeidsprogram innenfor gitte rammer. Styret kan tilsette og si opp arbeidstaker(e) og fastsetter den/de ansattes lønn. Daglig leder avgir innstilling i eventuelle tilsettingssaker. Ansettelses-/arbeids- og pensjonsvilkår for den/de ansatte i selskapet, følger Kommunenes Sentralforbunds overenskomster med arbeidstakerorganisasjonene. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. 10 Daglig leder Daglig leder administrerer virksomheten i henhold til de retningslinjer, pålegg og instrukser som styret gir, jf. lov om interkommunale selskaper 14. Daglig leder er styrets sekretær og forbereder normalt de saker som skal behandles i styret. Daglig leder har møte- og talerett/plikt i representantskapet og styret i tråd med lovens 9 og 11. Daglig leder har anvisningsmyndighet innenfor vedtatt budsjett. Daglig leder har rett til å foreta tilsetting(er) av kortere varighet (inntil 3 måneder) så lenge ansettelsesforholdet skjer innenfor budsjettets ramme og ikke forplikter selskapet utover engasjementsperioden. Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold, og være kontaktpunkt i samarbeidet opp mot Helseforetaket. 11 Regnskap og revisjon Selskapet avgir regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Budsjett skal følge budsjettforskrifter for kommunale budsjetter. Selskapet skal ha revisor som velges av representantskapet. 12 Endring av selskapsavtalen For endringer i selskapsavtalen gjelder lov om interkommunale selskaper 4. Styret skal uttale seg om forslag til endring av selskapsavtalen før disse fremmes for behandling hos deltakerne. 13 Uttreden og oppløsning Den enkelte deltaker kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet. For øvrig gjelder lovens 30.

8 For oppløsning gjelder for øvrig lov om interkommunale selskaper 32 flg. 14 Ikrafttredelse Denne selskapsavtalen trer i kraft fra det tidspunkt den er vedtatt av samtlige deltakere. 15 Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter, eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer oppnevnt av Fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. 16 Øvrige bestemmelser For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. Dato:. sign Levanger Kommune sign Frosta Kommune sign sign... sign... Inderøy Kommune Verdal Kommune Mosvik kommune

9 SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED INTERKOMMUNALE LEGEVAKT IKS Vedtatt første gang Revidert av styret IIL IKS og Behandlet av representantskapet IIL IKS Gjeldende fom Firma Innherred Interkommunale legevakt IKS er et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper (IKS). Selskapsavtalen gjelder i tillegg til loven. 2 Deltakere Deltakere er: Kommunene Levanger, Verdal, Inderøy og Frosta 3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune. Innherred Interkommunale legevakt IKS Sykehuset Levanger, Kirkegata LEVANGER 4 Formål og ansvarsområde Innherred Interkommunale Legevakt IKS skal sørge for at alle fastboende innbyggere og personer med imidlertidlig opphold i kommunene Levanger, Verdal, Inderøy og Frosta får hjelp og behandling til tilstander og helsesvikt som trenger øyeblikkelig hjelp dvs. akutt sykdom, helsesvikt eller skader der behandling ikke kan eller bør utsettes til kontortid neste virkedag. Det påpekes spesielt at legevakten ikke skal ivareta/erstatte oppgaver i kommunene som fastlegeoppgaver og tilsyn ved sykehjem, - som tilligger ordinære helse/legetjenester på dagtid (virkedag). Brudd på dette, vil kunne medføre oppsigelse av avtale. 5 Innskuddsplikt og eierandel Deltakerne yter årlig midler til selskapets drift. Beløpets størrelse og grunnlaget for utregningen av driftstilskuddet baseres på følgende fordeling: Samlet felleskostnader fordeles 40% fast andel med lik fordeling mellom kommunene + 60% etter antall innbyggere. Deltakernes eierandel er beregnet på grunnlag av innbyggertall pr og beregnet deltakertilskudd omregnet i prosent og fordeler seg som følger: Levanger kommune innbyggere Eierandel 38,8 % Verdal kommune innbyggere Eierandel 31,4 % Inderøy kommune innbyggere Eierandel 18,4 % Frosta kommune innbyggere Eierandel 11,4 % SUM innbyggere 100 %

10 Eierandelen blir justert hvert fjerde år på bakgrunn av endringer i folketallet, første gang fire, 4, år etter denne avtalens opprinnelige ikrafttredelse. Eierandelen endres også ved inn- og uttreden. Ved endring i eierandel må selskapsavtalen endres. 6 Ansvarsfordeling Deltakeransvaret tilsvarer eierandelen i selskapet. Den enkelte deltaker hefter med hele sin formue for sin aktuelle del av selskapets samlede forpliktelser, jf. 5. Den enkelte deltagerkommune plikter å stille med min 1 lege pr innbyggere inn i IIL IKS minst 1 lege uansett størrelse. Den enkelte lege og deltagerkommune i samarbeid med IIL IKS, er også ansvarlig for å sørge for midlertidig vikar fra 1.dag ved fravær inntil opprinnelig lege er tilbake, eller ny lege er på plass. Minimum legedekningandel pr kommune: Levanger innb = 10 leger Verdal innb = 8 leger Inderøy innb = 4 leger Frosta innb = 1 lege SUM Leger innb = 23 leger (Innbyggertall pr ). Ved permanent fravær av overnevnte legeressurs over 1 mnd, eller ved midlertidig fravær over 1mnd på vegne av deltagerkommunen, vil aktuell deltagerkommune måtte yte en økonomisk tilleggskompensasjon tilsvarende pr påbegynt mnd./pr manglende legeressurs jfr minimum. Tilleggskompensasjonen vil beregnes fra 1.dag/påbegynte mnd., når én måneds fravær er oppnådd og vikar, eller ny lege ikke er på plass. Legedekningsandel og beløpet justeres samtidig med at eierandelene blir justert dvs hvert 4.år. 7 Organisering av selskapet Organer til felles løsning av oppgaver har tre nivå: Representantskapet Styret Daglig leder 8 Representantskapet Representantskapet er øverste myndighet i selskapet. Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Samtlige deltagerkommuner velger sin(e) representant(er) med personlig vararepresentant.

11 For representantskapets sammensetning, myndighet, innkalling og saksbehandling gjelder selskapsavtalen i tillegg til lov om interkommunale selskaper 6, 7, 8 og 9. Deltakerkommuner med høyere enn 20% eierandel(jfr 5), får to representanter hver. Alle andre får én hver i representantskapet. Representantene med vararepresentanter oppnevnes av vedkommende kommunestyre. Valget gjelder for den kommunale valgperioden. Hver representant har én stemme. Representantskapet velger selv sin leder og nestleder. Ordinært representantskapsmøte behandler: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg av styre og styreleder 3. Overordnede mål og retningslinjer for driften 4. Økonomiplan, budsjettforutsetninger og -rammer 5. Andre saker som forelegges av styret eller følger av lov om interkommunale selskaper og er forberedt i innkallingen. Innkalling til representantskapsmøte skal skje med minst fire ukers varsel og skal inneholde saksliste. De deltakende kommuner skal med samme frist varsles om innkallingen og sakslisten. For øvrig innkalles representantskapet til møter i samsvar med ovennevnte bestemmelser i loven. Representantskapet velger en valgkomité bestående av 2 representanter, som gjelder for den kommunale valgperioden. Valgkomiteen kommer med innstilling på 5 styremedlemmer og deres personlige varamedlemmer. Valg av ansatterepresentant(6.styremedlem) gjøres i tråd med Lov om Interkommunale selskap. Om styrets og daglig leders møte- og uttalerett/plikt gjelder det som fremgår av lovens 9, 6. ledd. 9 Styret Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet innenfor gitte rammer fastsatt i lov, forskrift, selskapsavtale og vedtak i representantskapet. For styrets sammensetning, innkalling, saksbehandling og myndighet gjelder selskapsavtalen i tillegg til lov om interkommunale selskaper 10, 11, 12 og 13. Styret har 5 medlemmer og personlige varamedlemmer som velges for den kommunale valgperiode. Kjønnsmessig sammensetning og fordeling må ivaretas i utvelgelsen. Styrets medlemmer, varamedlemmer og leder velges av representantskapet. Alle kommunene skal være representert i styret. Styret velger selv nestleder, jf. 7.

12 Styret skal normalt forberede og legge fram de saker som skal behandles i representantskapet. Styret ansetter daglig leder og fører tilsyn med vedkommendes ledelse av selskapet. Arbeidsgiveransvaret for den/de ansatte tilligger styret. Styret fastsetter stillingsinstruks(er) og arbeidsprogram innenfor gitte rammer. Styret kan tilsette og si opp arbeidstaker(e) og fastsetter den/de ansattes lønn. Daglig leder avgir innstilling i eventuelle tilsettingssaker. Ansettelses-/arbeids- og pensjonsvilkår for den/de ansatte i selskapet, følger Kommunenes Sentralforbunds overenskomster med arbeidstakerorganisasjonene. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. 10 Daglig leder Daglig leder administrerer virksomheten i henhold til de retningslinjer, pålegg og instrukser som styret gir, jf. lov om interkommunale selskaper 14. Daglig leder er styrets sekretær og forbereder normalt de saker som skal behandles i styret. Daglig leder har møte- og talerett/plikt i representantskapet og styret i tråd med lovens 9 og 11. Daglig leder har anvisningsmyndighet innenfor vedtatt budsjett. Daglig leder har rett til å foreta tilsetting(er) av kortere varighet (inntil 3 måneder) så lenge ansettelsesforholdet skjer innenfor budsjettets ramme og ikke forplikter selskapet utover engasjementsperioden. Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold, og være kontaktpunkt i samarbeidet opp mot Helseforetaket. 11 Regnskap og revisjon Selskapet avgir regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Budsjett skal følge budsjettforskrifter for kommunale budsjetter. Selskapet skal ha revisor som velges av representantskapet. 12 Endring av selskapsavtalen For endringer i selskapsavtalen gjelder lov om interkommunale selskaper 4. Styret skal uttale seg om forslag til endring av selskapsavtalen før disse fremmes for behandling hos deltakerne. 13 Uttreden og oppløsning Den enkelte deltaker kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet. For øvrig gjelder lovens 30. For oppløsning gjelder for øvrig lov om interkommunale selskaper 32 flg. 14 Ikrafttredelse Denne selskapsavtalen trer i kraft fra det tidspunkt den er vedtatt av samtlige deltakere.

13 15 Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter, eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer oppnevnt av Fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. 16 Øvrige bestemmelser For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. Dato: Levanger Kommune.. Frosta Kommune Inderøy Kommune Verdal Kommune

14 TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT Forord Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer Kjære medlem av KS! I 2012 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr at hele Hovedtariffavtalen (HTA) åpnes for revisjon og at det skal føres sentrale lønnsforhandlinger. Vi har utarbeidet dette heftet for å få svar på kjernespørsmål foran vårens tariffoppgjør. Som arbeidsgiverorganisasjon forvalter KS fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på medlemmenes vegne. God dialog er en forutsetning for å lykkes. En samlet kommunesektor bak behov og prioriteringer, gir KS et solid grunnlag for å oppnå gode resultater gjennom forhandlingene. Debattheftet som utarbeides før strategikonferansene er i år avløst av dette tariffnotatet. Notatet beskriver problemstillinger som er relevante for arbeidet med tariff og arbeidsgiverpolitiske utfordringer. Foran et lønnsoppgjør er det viktig at vi får klare signaler på hva våre medlemmer forventer. I en sektor der vesentlig del av løpende utgifter er lønn og der arbeidskraften er av avgjørende betydning for tjenestekvalitet og omfang, er gjennomføring av tariffoppgjør en nøkkelfaktor dersom kommunesektoren skal lykkes. Spørsmålene som reises kan av den enkelte kommune/fylkeskommune/bedrift behandles i forkant av strategikonferanser og fylkesmøtene. Medlemmenes uttalelser sendes KS i fylket og det bør være fylkesmøtet som behandler uttalelsene i de respektive fylkene. KS i fylkene inviterer til strategikonferanser og fylkesmøter mellom januar og mars Her vil det presenteres mer utfyllende og oppdatert informasjon som grunnlag for debatt. Etter behandlingen på strategikonferansene, inngår fylkesvise oppsummeringer som en viktig del av grunnlaget for KS forhandlingsmandat. God lesing og debatt! Oslo, november 2011 Sigrun Vågeng administrerende direktør TIL DEBATT Strategikonferansene

15 Innhold: 1. Rammer og utfordringer.. 5 Det inntektspolitiske samarbeidet og frontfaget.. 5 Økonomiske anslag og forutsetninger for Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Løsninger i et fremtidsrettet perspektiv. Hovedtariffoppgjøret som bidrag til en mer attraktiv kommunesektor.. 7 Heltid/deltid arbeidstid som virkemiddel.. 9 Mer heltid og økte stillingsstørrelser. 9 Helgearbeid som virkemiddel. 9 TIL DEBATT Strategikonferansene

16 1. Rammer og utfordringer Det inntektspolitiske samarbeidet og frontfaget Arbeidslivet i Norge kjennetegnes ved et utstrakt trepartssamarbeid, sterke og ansvarlige organisasjoner, koordinerte lønnsoppgjør, partenes tilslutning til frontfagmodellen, en relativt høy organisasjonsgrad og høy yrkesdeltakelse. Partene i arbeidslivet har tradisjonelt sett tatt ansvar for å finne løsninger gjennom forhandlinger. Det inntektspolitiske samarbeidet dreier seg i utgangspunktet om å få organisasjonene til å ta ansvar gjennom å koordinere frem helhetlige løsninger på tvers av avtaleområdene i Norge. Til grunn for dette ligger forståelsen av at utviklingen i norsk industris konkurranseevne ikke skal svekkes sammenlignet med landets handelspartnere. Det inntektspolitiske samarbeidet har stort sett virket forpliktende på arbeidslivets parter, og gir grunnlag for felles forståelse av de økonomiske rammebetingelsene landet står overfor til enhver tid. Koordineringen bidrar til å dempe interessemotsetninger mellom sektorene og avtaleområdene. Hovedavtalen. Avtale mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene om grunnleggende spilleregler bl.a. om samarbeid i arbeidslivet. Hovedavtalen regulerer ikke lønn. HTA er forkortelsen for Hovedtariffavtalen i KS området. Hovedtariffavtalen er 2-årig, inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april 2012 og regulerer lønnsog arbeidsvilkår i kommunene/ fylkeskommunene/bedriftene. Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. Eksempelvis ansiennitetsopprykk og endringer i lønn ved skifte av stilling. Glidningen regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg gitt tidlig i året. Overhenget regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. TIL DEBATT Strategikonferansene

17 Pott. Sentralt avtalt beløp til rådighet for lokale forhandlinger om lønnstillegg (hjemlet i HTA pkt. 4.A.1). Frontfagmodellen/forhandlingsmodellen innebærer at lønnsveksten koordineres i hele arbeidslivet. Lønnsveksten for industrien (frontfaget) brukes som normalutvikling og legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/sektorer. Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor. Fakta om lønn for noen store forhandlingsområder (kilde: TBU-rapport «Etter inntektsoppgjørene 2011») Gjennomsnittlig årslønn pr årsverk Industri i alt Industriarbeidere Industrifunksjonærer Statsansatte Kommuneansatte i alt Undervisningspersonale Økonomiske anslag og forutsetninger for 2012 KS legger til grunn at partene i kommunal sektor på tradisjonelt vis forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret i Regjeringen anslår i nasjonalbudsjettet lønnsveksten til om lag 4 prosent i Anslaget for prisveksten i 2012 er 1,6 prosent. SSBs prognoser for lønnsveksten viser 3,6 prosent. Norge vil ikke være uberørt av den økonomiske nedgangen i den vestlige verden. Det er all grunn til å anta at den store finansielle og realøkonomiske usikkerheten i Europa sammen med lav prisstigning og relativt høy lønnsvekst i Norge de senere år vil sette sitt preg på frontfagoppgjøret i mars KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet arbeide for at det i 2012 blir gjennomført et moderat lønnsoppgjør.? KS spør: 1. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme for hovedoppgjøret i 2012? Helseforetakene TIL DEBATT Strategikonferansene

18 Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Norges økte rikdom gir forventninger i befolkningen, og skaper grobunn for politiske løfter om gode velferdstjenester. Mulighetene til å oppfylle løftene vil lett tape kappløpet med forventningene. Det er godt kjent at økt levealder fører til at Norge vil få betydelige utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen de nærmeste tiårene, med flere gamle og relativt færre i yrkesaktiv alder. Antall personer over 80 år kan komme til å øke fra i 2000, til i 2030, og i I 2000 var det 4,7 personer i yrkesaktiv alder pr eldre, mens antallet reduseres til 3,5 i 2030 og 2,9 i Samtidig ser vi en utvikling som går i retning av at en stadig større andel av brukerne av pleie- og omsorgstjenester er under 67 år. Det blir enda viktigere at kommunesektoren vinner kampen om arbeidskraften! kompetansestyring, og for økt nærvær gjennom et godt og inkluderende arbeidsliv. 2. Løsninger i et fremtidsrettet perspektiv Hovedtariffoppgjøret som bidrag til en mer attraktiv kommunesektor! I 2012 er det 10 år siden lønnssystemet i kommunal sektor ble lagt om med en klar dreining fra sentral mot lokal lønnsdannelse. Hovedtariffavtalens minstelønnssystem, som i dag omfatter over 90 prosent av arbeidstakerne, legger til rette for at de sentrale parter kan heve store stillingsgrupper lønnsmessig, samtidig som systemet gir lokal fleksibilitet gjennom bestemmelser om lokale forhandlinger. Beregninger viser dog at den største delen av lønnsveksten for disse gruppene fortsatt gis gjennom sentrale tarifftillegg. Vi har fortsatt et stort arbeidskraftpotensiale i de mange deltidsansatte i kommunesektoren. Det store omfanget av deltidsarbeid er en utfordring, og det må være en prioritert oppgave å redusere omfanget av deltid. Samtidig må det jobbes for en bedre ressursutnyttelse av arbeidskraften, ved blant annet en mer strategisk TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 Om lag 9 prosent av arbeidstakerne har i dag kun lokal lønnsdannelse. Ordningen, som i hovedsak omfatter ledere og grupper med høyere akademisk utdanning, oppfattes å ha stor legitimitet og det oppstår få lønnstvister. Det legges til grunn at det over tid må være en balanse mellom lønnsveksten for arbeidstakere med hhv. sentral og lokal lønnsdannelse. Arbeids- 5

19 takere med kun lokal lønnsdannelse har de senere år hatt en noe høyere lønnsvekst enn tariffområdet for øvrig. Kommunene/fylkeskommunene/ bedriftene videreutvikler aktivt sin lokale lønnspolitikk, for å være konkurransedyktig og tilpasset et lokalt arbeidsmarked og lokale arbeidskraftutfordringer. KS mener dette representerer en positiv utvikling som også har betydning for å gi lokale forhandlinger forutsigbarhet og legitimitet. Før tariffoppgjøret 2012 skal de sentrale parter gjennom et utvalgsarbeid vurdere endringer i hovedtariffavtalens lønnsbestemmelser/minstelønnssystem. Det er en målsetting for KS å arbeide for endringer i minstelønnssystemet slik at det blir et bedre verktøy for sentral og særlig for lokal lønnsfastsettelse. KS har som utgangspunkt at et framtidig system med minstelønn blant annet fortsatt bør bygge på krav til kompetanse og må hensynta lokale lønnstillegg og lønnsrelasjoner ved heving av sentral minstelønn. Medlemmenes eventuelle behov for en omfangsutvidelse av stillingsgrupper med lokal lønnsdannelse må også ivaretas. KS spør: 2. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott, sentrale lønnstillegg) skal prioriteres? 3. Hvilken profil på eventuelle sentrale lønnstiltak vil best ivareta lokale behov? 4. Hvilke endringer ved dagens minstelønnsystem vil være det beste bidraget for å bedre rekrutteringssituasjonen framover? 5. Kan det prioriteres å bruke deler av rammen for å gjennomføre endringer i minstelønnstabellen? 6. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse?? TIL DEBATT Strategikonferansene

20 Heltid/deltid arbeidstid som virkemiddel organisering av helgearbeidet som et virkemiddel for å redusere omfanget av uønsket deltid. Fakta om arbeidstid (kilde: PAI statistikk) Gjennomsnittlig stillingsstørrelse* for turnusarbeidere (35,5 t uke i full stilling) er 72 % Gjennomsnittlig stillingsstørrelse* for dagarbeidstakere (37,5 uke i full stilling) er 86 % *Inkluderer hovedstilling, bistilling og merarbeid Mer heltid og økte stillingsstørrelser KS har, i likhet med arbeidstakerorganisasjonene, i lang tid vært opptatt av å redusere omfanget av små stillingsbrøker. Etter Hovedtariffavtalen skal det som hovedregel ansettes i full stilling, og det skal utarbeides retningslinjer med formål å øke antall heltidsansatte. Mange kommuner arbeider aktivt for å få flere ansatte i større og hele stillinger. Det har likevel ikke skjedd noen vesentlig endring i andelen deltidsansatte på landsbasis. Innen helse- og omsorgssektoren ser uønsket deltid til i hovedsak å være knyttet til bemanning av helgevakter. Det er derfor nødvendig å se nærmere på Helgearbeid som virkemiddel KS og andre har lenge hevdet at økt hyppighet av helgearbeid vil medføre at mange deltidsansatte vil få øket stillingen sin. Dersom de ansatte jobber to til fire helger ekstra pr. år, vil den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen på arbeidsplassen kunne øke med ca. 20 prosent. Alternativt kan vaktlengden økes i helgene. Dette fører til at den enkelte bruker får færre ansatte å forholde seg til, noe KS mener i seg selv øker kvaliteten på tjenestene. Det kan etter arbeidsmiljøloven som hovedregel jobbes annenhver søn- og helgedag. Imidlertid har det i lang tid vært vanlig praksis i kommunal sektor at arbeidstakerne i pleie- og omsorgssektoren jobber hver tredje helg. Dersom det skal gjøres noen vesentlige grep for å redusere omfanget av deltid, må denne praksisen endres. Fagforeningene har til nå vært avvisende til å endre praksisen, og det har vært vanskelig å få til en slik endring fordi de fleste turnusordninger krever avtale med tillitsvalgte. LO ønsker nå å bidra til at praksisen endres, mens Unio fortsatt er avvisende. Samtidig reises spørsmålet om å TIL DEBATT Strategikonferansene

21 øke kompensasjonen for helgearbeidet. Gjeldende lørdags- og søndagstillegg er minst kr 35, hvilket betyr at det er anledning til å fastsette et høyere beløp lokalt. KS er opptatt av at en eventuell økt kompensasjon må målrettes mot endret organisering av helgearbeidet. Dersom det skal foretas sentrale endringer kan dette gjøres på ulike måter. F.eks.: 1. Et flatt beløp for lørdags- og søndagstillegget, med mulighet for lokal justering det kan som i dag være et flatt minstebeløp, dvs. at tillegget er like stort uavhengig av hvor mange helger en arbeider. 2. Høyere tillegg for de som jobber hyppigere helg det kan tenkes en skala bestående av f.eks. fire trinn der det er ulike satser for antall helger pr år. 3. Et sentralt fastsatt beløp i form av stimuleringstilskudd/bonus for hyppigere helg f.eks. at det gis et tilskudd for helgearbeid utover dagens praksis. KS spør: 7. Hvordan kan tariffoppgjøret bidra til å løse dilemmaene knyttet til helgearbeidet?? TIL DEBATT Strategikonferansene

22 Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager helhetlig barnehagesatsing i Verdal kommune MÅL: Gjennom tidlig, tverrfaglig og samordnet innsats vil vi sikre at barn får et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet innenfor de rammene som vi til enhver tid rår over. Samordnet bruk av spesialpedagoger og - assistenter Forsterkede barnehager Kvalitet i barnehagen Internkontroll - Kvalitetslosen Fagnettverk Felles kompetanseheving Ekstra ressurser til oppfølging av barnevernsbarn og minoritetsspråklige Felles opptak - IST Forebygging og tidlig innsats

23 Likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. 1 Formål Rammefinansiering av barnehager innebærer en likebehandling av kommunale og ikke kommunale barnehager. Kommunen forutsetter at likebehandlingen omfatter lik finansiering for barnehagene, lik oppfølging av barnehagene og like kvalitetskrav til barnehagene. For å klargjøre hva dette betyr, har kommunen utformet en egen forskrift. Formålet med denne forskriften er: 1. Sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd 2. Klargjøre relevante vilkår for kommunalt tilskudd som gjelder både ikke-kommunale og kommunale barnehager i forhold til kvalitet 2 Tilskudd Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd. I Verdal kommune har vi en modell for fordeling som er lik for både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Økonomiske ressurser avsatt til barnehage skal fordeles ut fra en felles fordelingsnøkkel. Denne fordelingsnøkkelen skal evalueres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen i kommunen, og legges til grunn for tildeling av tilskudd det påfølgende året. Midler avsatt til barnehageformål fordeles slik: 1. Fellespott 2. Driftskostnader etter antall barnehageplasser 3. Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser 1. Fellespott. I fellespotten ligger de midlene som skal brukes felles, eller som skal finansiere/kompensere for endringer som skjer i løpet av året. Sortert etter funksjon: 1.1 Ordinær barnehagedrift funksjon 2010: a) Felles kompetansehevingstiltak (Eksempelvis; lederopplæring, studieturer, felles satsninger osv ). b) Drifting av internt kontrollsystem/felles opptakssystem (Kvalitetslosen og IST). c) Barnehageadministrasjon. d) Mer-/mindreinntak e) Søskenmoderasjon (telledatoer og 01.12). Beregning foretas av ressurssenter oppvekst. f) Kostnader knyttet til barn som går i barnehage i andre kommuner. g) En buffer til uforutsette utgifter (viktigst de første årene)

24 1.2.1 Spesialtiltak funksjon 2110: a) Spesialpedagoger og tilskudd til barnehagene som brukes til bl.a. assistenter. Tildeling av ressurser etter søknad og enkeltvedtak gjøres av ressurssenter oppvekst i samarbeid med den enkelte barnehage. b) Kompensasjon for antall barn med minoritetsbakgrunn når antallet overstiger gjennomsnittet. Skal bl.a dekke utgifter til tolk, morsmålsassistent, deltagelse i nettverk. Beregning foretas av ressurssenter oppvekst. Barnehager som har mer enn gjennomsnitt med barn med minoritetsbakgrunn gis etter rapportering 1.06 og 1.12 et ekstra tilskudd på kr pr barn pr år. Gjennomsnittet regnes ut ved å finne ut hvor stor % andel av barna i barnehagene som har minoritetsbakgrunn. De barnehagene som har større % andel enn gjennomsnittet vil bli kompensert for dette. c) Kompensasjon for antall barn med bistand fra barnevernet når antallet overstiger gjennomsnittet. Dette skal dekke merutgifter i fht ekstra møter, ansvarsgrupper, økt krav til dokumentasjon, deltagelse i nettverk, ekstra vikarutgifter osv. Beregning foretas av ressurssenter oppvekst. Barnehager som har mer enn gjennomsnittet med barn med bistand fra barnevernet gis etter rapportering 1.06 og 1.12 et ekstra tilskudd på ,- pr plass pr år. Gjennomsnittet regnes ut ved å finne ut hvor stor % andel av barna i barnehagene som det er etablert samarbeid med barnevernet omkring. De barnehagene som har større % andel enn gjennomsnittet vil bli kompensert for det. 2. Driftskostnader Verdal kommune gir tilskudd etter en sats pr plass for barn over 3 år og en sats pr plass for barn under 3 år. Barn under 3 år gis et tilskudd som er 1.8 ganger større enn barn over 3 år. Barn regnes som 3 år det året de fyller 3 år. For drift fastsettes det én sats for små barn med heltidsplass og én sats for store barn med heltidsplass. Kommunen fastsetter separate satser for ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage. Tilskuddsatser for drift beregnes på bakgrunn av kommunens budsjetterte kostnader til drift av egne barnehager det enkelte år. Driftskostnader beregnes ut fra en timesats. En 100 % plass er i gjennomsnitt 45 timer i uka (ifølge SSB s nøkkel for oppholdstid). Kommunen gir tilskudd ut fra dette. Vi gir tilskudd for maks 45 timer pr barn pr uke. Vi legger SSBs nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid til grunn for beregningene av tilskudd. Oppholdstid på 0 8 timer pr uke gir tilskudd for 6 timer. Oppholdstid på 9 16 timer pr uke gir tilskudd for 13 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 21 timer.

25 Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 29 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 37 timer. Oppholdstid på mer enn 41 timer pr uke gir tilskudd for 45 timer. Mer/mindreinntak Telledatoer er (3/11 av tilskuddet), (2/11 av tilskuddet), (3/11 av tilskuddet) og (3/11 av tilskuddet) rapporteres barn som har plass pr rapporteres barn som har plass i barnehage pr rapporteres barn som har plass pr rapporteres barn som har plass 1.1 påfølgende år. Barnetallet disse datoene er utgangspunktet for den påfølgende kvartalsutbetalingen. Kommunen skal dessuten gi et påslag for administrasjon på fire prosent av det beregnede tilskuddet for drift til ikke-kommunale barnehager. For åpen barnehage gis det tilskudd etter nasjonal sats. Vi velger å ha bare en sats for åpen barnehage som har åpningstid fra 6-15 timer Årssats i kr 6 15 t Åpne barnehager Kapitalkostnader etter antall barnhageplasser. Antall plasser regnes ut etter rapporteringsdatoene. Det gis den samme summen pr plass, uavhengig av alder. Tilskudd til kapital baseres på reelle gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunen kan velge å benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapital som departementet fastsetter. Kommunen kan velge å gi ekstratilskudd til kapital. Verdal kommune benytter i 2012 nasjonal sats for kapitaltilskudd. 3 Kvalitet Forskriften skal sikre likeverdig behandling når det gjelder kvalitet for kommunale og ikke-kommunale barnehager. Følgende kvalitetsnormer legges til grunn for de kommunale tilskuddene til både ikke-kommunale og kommunale barnehager og innebærer at barnehagene: 1. Skal oppfylle sentrale krav i forhold til lov og forskrifter. 2. Skal jobbe i forhold til lokalt fastsatte planverk og retningslinjer/satsninger. 3. Skal delta i kommunens fellessatsning om forebygging og tidligst mulig innsats.

26 4. Rett til å delta i nettverkene som tilbys. 5. Rett til å delta i de ulike felles kompetansehevende tiltak som kommunen setter i gang. 6. Rett til å delta på fellesstyrermøter, ressursteam og andre aktuelle fellesmøter. 7. Skal følge gjeldende opptaksprosedyrer. 8. Skal følge vedtatte prosedyrer for overgang barnehage - skole. 9. Skal følge kommunens prosedyre for henvisning og melding om behov for spesialpedagogisk hjelp. 10. Skal følge opp og holde frister som blir satt av kommunen. For eksempel ved krav om søskenmoderasjon, andre refusjoner og søknader om ulike tilskudd, og ved rapporteringer og levering av årsplaner/virksomhetsplaner. 11. Ikke-kommunale og kommunale barnehager skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold.

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36 NOTAT Oppdrag: Reguleringsplan med tilhørende bestemmelser for Ørin sør Oppdragsgiver: Verdal kommune RG prosjektnummer: L07029 Saksbehandler: Anne Fiske Skrøvseth Kontroll: Notat sendt dato: Endringer utført på reguleringsplanen Snuplass er tatt bort på veg V1. Veg V1 er tegnet fram til veg V2 med T-kryss. T-krysset medfører ei sikringssone for frisikt på et areal som pr. i dag ikke er regulert. Det blir nødvendig å kjøpe et tilleggsareal på ca. 55 m 2 for denne sikringssonen. Parkbelte langs veg V2 er fjernet. Årsaken til at endringene er utført Vegene i områdene bli mer fleksible ved at snuplassen blir tatt bort. Det blir gjennomkjøringsmuligheter i området og dette bedrer også situasjonen for vedlikehold og brøyting. En snuplass slik den var tegnet, er svært arealkrevende. Industriarealet blir enklere å få utnyttet når snuplassen tas bort. Kjøper av industritomta nærmest veg V2 ønsket større tomt. Av den grunn er parkbelte på 10 meter bredde tatt bort. I fellesbestemmelsene står det at det i forbindelse med byggesøknad skal utarbeides en plan for opparbeidelse og beplantning av utenomhusarealet. På denne måten kan en ivareta at det blir beplantet mot for eksempel kjøreveger. I bestemmelsene kap står det at det skal etableres vegetasjonsbelte langs jernbanen på 6 meter. Videre skal det i aktuelle tomtedeler etableres et samlet vegetasjonsbelte med bredde 6 meter, med halvparten på hver tomt. Dette ivaretar også grøntarealer på byggeområdet for forretning og industri. RG-prosjekt AS RG-prosjekt AS Kongens gt STEINKJER Telefon: RG-prosjekt AS Okkenhaugvegen LEVANGER Telefon: RG-prosjekt AS Neptunvegen VERDAL Telefon: RG-prosjekt AS Kjøpmannsgata STJØRDAL Telefon: RG-prosjekt AS Org.nr Bank

37 TEGNFORKLARING

38 Verdal kommune Reguleringsplan Ørin sør, bestemmelser Utarbeidet Revidert etter ny utgave/versjon Sist revidert DEFINISJONER 1.1 Kommunens faste utvalg for plansaker er i det følgende kalt FUP. 2. GENERELT 2.1 Det regulerte området er vist med reguleringsgrense 2.2 Planområdet er inndelt i områder med følgende formål: Bebyggelse og anlegg: Område for forretning / industri Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg, offentlig Fortau, offentlig Annen veggrunn, offentlig Landbruks-, natur- og friluftsformål: Landbruk Grønnstruktur: Vegetasjonsskjerm Hensynssoner: Sikringssone 3. FELLESBESTEMMELSER 3.1 Samtidig med byggesøknad skal det innenfor hele planområdet framlegges plan for den ubebygde delen av tomta, som viser opparbeidelse og beplantning av utomhusarealet. Av hensyn til nærmiljø og klima skal det innenfor byggeområdene i aktuelle tomtedeler etableres et samlet vegetasjonsbelte med bredde 4,0 meter, hvorav halvparten på hver tomt. Vegetasjonsbeltene skal opparbeides med buskskjerm som har minimum høyde 3-4 meter, 5 år etter plantetidspunkt. Vegetasjonsbeltene tillates ikke brukt til lagring. Den delen av tomten som ikke er bebygd skal opparbeides og holdes ryddig. Utomhusområdene skal være ferdigstilt samtidig med bebyggelsen. Det skal også etableres aktuelle vegetasjonsskjermer i henhold til punkt Tomteinndeling med fastlegging av avkjørsler godkjennes av rådmannen.

39 3.3 Før byggeområdene langs jernbanen kan tas i bruk, skal det oppføres gjerde mot jernbanesporet. Type gjerde, plassering og høyde vurderes i hver enkelt sak. Gjerdet bør plasseres sydvest for vegetasjonsbeltet omtalt i punkt Ved søknad om tiltak skal det legges fram dokumentasjon på at nødvendige sikkerhetskrav i fht. flom- og rasfare er ivaretatt. Det må foretas nødvendige grunnundersøkelser, for å klarlegge områdets stabilitet. 3.5 Prinsippene for universell utforming skal legges til grunn ved utforming av administrasjonsbygg og publikumsrettede bygninger. 3.6 Før V2 med tilliggende fortau tas i bruk skal det være anlagt veisikringsanlegg der hvor V2 krysser industrisporet. Veisikringsanlegget skal godkjennes av Jernbaneverket. 4. BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1 Innenfor område for industri / forretning tillates etablert forretningsvirksomhet med arealog transportkrevende karakter samt lettere industrivirksomhet. Den enkelte tomt kan ha maksimalt bebygd areal BYA = 45 %. Minimum bebygd areal BYA= 15 %. Bebyggelsen kan oppføres med gesimshøyde som maksimalt tilsvarer kote +20,0 meter. Virksomhet som etter FUP s skjønn medfører særlige trafikk- eller miljøulemper eller er til fare for omgivelsene tillates ikke. Støyende virksomheter kan tillates etablert under forutsetning av at anbefalte grenser i Retningslinjer for støy i arealplanlegging (T-1442) tilfredsstilles fullt ut. Kravene gjelder både for den enkelte virksomhet og den totale støybelastningen for hele området. Det skal opparbeides parkeringsplass på egen tomt for dette formålet med tilhørende kontorlokaler som dekker behovet for minimum 1 bil pr. 100m² bruksareal industri- /lagerbygg og 1 bil pr. 50m² bruksareal forretnings-/kontorbygg. I områdene tillates ikke oppført boligbygg. FUP kan gjøre unntak for vaktmesterleilighet og lignende, dersom helserådet samtykker, og det etter FUP s skjønn er nødvendig for virksomhetenes drift. 4.2 Bygninger og anlegg skal bygges slik at de ikke skades ved en 200-årsflom. Laveste kotehøyde for overkant gulv, inkludert en sikkerhetsmargin på 0,5 m, settes til 4,1 m for hele planområdet. Maks. høyde på grunnmur er 0,5 meter over ferdig planert terrengnivå.

40 5. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1 Det skal opparbeides offentlige kjøreveger og fortau som vist i planen. Annen veggrunn omfatter skråninger, snøopplag. Skjæringer og fyllinger skal isåes, eller behandles på annen tiltalende måte. 5.2 Så snart det er etablert direkte vegforbindelse mellom Fættenvegen og riksveg 757 i Havnekrysset, skal Fættenvegen mellom kryss med veg V2 og Europaveg 6 stenges for ordinær trafikk. Gang- og sykkeltrafikk samt trafikk med landbruksmaskiner vil bli tillatt. 6. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT 6.1 Område for landbruk. 7. GRØNNSTRUKTUR 7.1 Område for vegetasjonsskjerm G1 Vegetasjonsskjermen langs Venusvegens forlengelse skal etableres med vegetasjon som gir best mulig skjerming. Det tillates ikke bebyggelse eller lagring innenfor området. Område for vegetasjonsskjerm G2 og G3 Av hensyn til nærmiljø og klima skal det, som vist på plankartet, etableres et vegetasjonsbelte G2 langs vestsida av Venusvegen med bredde 6,0 m, og et vegetasjonsbelte G3 langs jernbanen med bredde 3,5 meter. Det kan etter behov tillates nødvendig åpning i vegetasjonsbelte G3 for adkomst til jernbanesporet. Vegetasjonsbeltene tillates ikke brukt til lagring. Vegetasjonsbeltene skal opparbeides med buskskjerm som har minimum høyde 3-4 meter, 5 år etter plantetidspunkt. For vegetasjonshøyde i frisiktsoner, se punkt 8.1. Vegetasjonsbeltene skal beplantes samtidig med ferdigstilling av bebyggelsen. 8. HENSYNSSONER 8.1 I sikringssoner ved vegkryss skal det ikke etableres sikthindre høyere enn 0,5 m over vegenes planum.