Høringssvar på forslag til Verdal kommunes forskrift om likebehandling.

Transkript

1 Høringssvar på forslag til Verdal kommunes forskrift om likebehandling. Mer/mindre inntak av barn: Hvis det fortsatt skal være 4 telledatoer må det sikres at august blir korrekt. Tellingen i juni kan for eksempel ivareta dette. Mener det er viktig å stimulere til opptak hele året og at det derfor er hensiktsmessig å ha 4 telledatoer Hvis telledato reduseres til 2 eller 3 som det står i forslaget er det viktig å tenke over hvordan merinntak imellom datoene skal kompenseres. Hvis en må vente nesten et halvt år etter at barnet har startet i forhold til å motta tilskudd blir det ikke stimulert til løpende opptak. Som styrer ønsker jeg å imøtekomme foresattes behov om barnehageplass. Skal satsene for tilskudd stå i dokumentet? De bør vel være offentliggjort i større grad enn de er nå da de står stort sett bare på de interne regnearkene barnehagene bruker Lisbeth Storholmen Styrer

2 For det første vil en vise til vårt tidligere innspill datert I tillegg vil en anføre følgende i forhold til forslag gjeldende for Vi er kjent med at Melakollen har sendt inn egne innspill. Dette innspillet kommer som et tillegg og er fra våre andre medlemsbarnehager i Verdal. 1. Det er ønskelig at Verdal kommune benytter veileder utarbeidet av KS/PBL for beregning og utmåling av kommunalt tilskudd. 2. Det er ønskelig at i tillegg til rapporteringsdato 15.12, så ønskes det telledato 1.2 og 1.9. En ber også kommunen vurdere at for det tilfelle at det er kjent at det begynner nye barn i telleperioden, så må disse kunne tas med. Når det gjelder utkastet 3 pkt. 11, så følger våre medlemsbarnehager tariffavtale i PBL. Vennlig hilsen PBL Hans-Are Nyheim advokat Telefon: Direkte: Faks: Mobil:

3 Svar på høring/kommentarer til endring av forskrift. Jeg foreslår at vi går over til KS sin beregningsmodell for tilskudd til barnehager. Lokal 2 Tilskudd Del 1 Fellespott, pkt 1.Ordinær barnehagedrift funksjon 2010 e) Foreslår nye telledatoer og Penger kan brukes i barnehageåret 2 Tilskudd Del 1 Fellespott, pkt2.spesialtiltak funksjon 2110 b) Tildeles etter søknad fra styrer pr og Tilføye at ordningen ikke gjelder der bare den ene forelder er minoritetsspråklig c) Tildeles etter søknad fra styrer pr og pkt 2 Driftskostnader, mer/mindreinnak Om det må være 4 telledatoer foreslår følgende datoer: 15/12 for perioden /3 for perioden /6 for perioden /9 for perioden Jeg ønsker at vi skal komme fram til en ordning med færre telledatoer(2) på sikt. Satsene må da reguleres etter dette. Det forutsetter en reservepott som tildeles ved merinntak på 2 barn eller flere. Med hilsen Kristin Gomo Hallem Virksomhetsleder oppvekst(barnehage) Verdal kommune E-post: kristin.g.hallem@verdal.kommune.no Telefon: /

4 FORSLAG Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager helhetlig barnehagesatsing i Verdal kommune Innspill fra Melakollen er skrevet i grønn skrift. MÅL: Gjennom tidlig, tverrfaglig og samordnet innsats vil vi sikre at barn får et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet innenfor de rammene som vi til enhver tid rår over. Samordnet bruk av spesialpedagoger og - assistenter Forsterket barnehage Internkontroll - Kvalitetslosen Fagnettverk ( ta bort) Felles kompetanseheving DUÅ Ekstra ressurser til oppfølging av barnevernsbarn og minoritetsspråklige Felles opptak - IST Forebygging og tidlig innsats

5 Kvalitet i barnehagen

6 Likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. 1 Formål Rammefinansiering av barnehager innebærer en likebehandling av kommunale og ikkekommunale barnehager. Kommunen forutsetter at likebehandlingen omfatter lik finansiering for barnehagene, lik oppfølging av barnehagene og like kvalitetskrav til barnehagene. For å klargjøre hva dette betyr, har kommunen utformet en egen forskrift. Formålet med denne forskriften er å legge grunnlag for barnehagemyndighetens oppgaver: 1. Sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd 2. Klargjøre relevante vilkår for kommunalt tilskudd som gjelder både ikke-kommunale og kommunale barnehager i forhold til kvalitet 2 Tilskudd Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd. I Verdal kommune har vi en modell for fordeling som er lik for både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Midler avsatt til barnehageformål fordeles slik: 1. Fellespott 2. Driftskostnader etter antall barnehageplasser 3. Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser 1. Fellespott. I fellespotten ligger de midlene som skal brukes felles, eller som skal finansiere/kompensere for endringer som skjer i løpet av året. Sortert etter KOSTRA funksjon: 1. Ordinær barnehagedrift funksjon 2010: a) Felles kompetansehevingstiltak DUÅ Ta bort:(eksempelvis; lederopplæring, studieturer, felles satsninger osv ). Enig. Tror vi i de private barnehagene kjenner på ulikt behov for felles kompetanseheving, for vår del som er en- avdelings barnehage har vi et behov for, og nytte av kompetansehevingstiltak i samarb. med kommunen. b) Drift av intern kontrollsystem/ felles opptakssystem (Kvalitetslosen og IST) Tas bort. Enig c) Mer-/mindreinntak d) Søskenmoderasjon (telledatoer og 01.12) Beregning foretas av ROS endres til Barnehagemyndighet.

7 e) Kostnader knyttet til barn som går i barnehage i andre kommuner. f) En buffer til uforutsette utgifter 2. Spesialtiltak funksjon 2110: a) Spesialpedagoger og tilskudd til barnehagene som brukes til bl.a. assistenter. Tildeling av ressurser etter søknad og enkelt vedtak gjøres av ROS endres til Verdal kommune i samarbeid med den enkelte barnehage. b) Kompensasjon for antall barn med minoritetsbakgrunn når antallet overstiger gjennomsnittet. Skal bl.a dekke utgifter til tolk, morsmålsassistent, deltagelse i nettverk og møter. Beregning foretas av ROS endres til barnehagemyndighet. Barnehager som har mer enn gjennomsnitt med barn med minoritetsbakgrunn gis etter rapportering og et ekstra tilskudd på kr pr barn per år. Gjennomsnittet regnes ut ved å finne ut hvor stor prosentandel av barna i barnehagene som har minoritetsbakgrunn. De barnehagene som har større prosentandel enn gjennomsnittet vil bli kompensert for det. c) Kompensasjon for antall barn med bistand fra barnevernet når antallet overstiger gjennomsnittet. Dette skal dekke merutgifter ift. ekstra møter, ansvarsgrupper, økt krav til dokumentasjon, deltagelse i nettverk, ekstra vikarutgifter osv. Beregning foretas av ROS endres til barnehagemyndighet. Barnehager som har mer enn gjennomsnitt med barn med bistand fra barnevernet gis etter rapportering og et ekstra tilskudd på ,- pr plass pr år. Gjennomsnittet regnes ut ved å finne ut hvor stor % andel av barna i barnehagene som det er etablert samarbeid med barnevernet omkring. De barnehagene som har større prosentandel enn gjennomsnittet vil bli kompensert for det. 3. Driftskostnader Kommunen skal underrette de ikke- kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser innen 1. februar. (jvf. Rundskriv- forskrift om likeverdig behandling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager). Verdal kommune gir tilskudd etter en sats pr plass for barn over 3 år og en sats pr plass for barn under 3 år. Barn under 3 år gis et tilskudd som er 1,8 ganger større enn barn over 3 år. Barn regnes som 0-3 år fra januar t.o.m. juni det året de fyller 3 år og det utbetales småbarnssats. Barn regnes som 3 6 år fra august og ut desember det året de fyller 3 år og skal ha tilskudd som store barn i denne perioden. Husk å sikre at barnehagene er sikret å få tilskudd for små barn fra august og september også. Slik at det ikke blir som i 2013, hvor barnehagene i første omgang ikke fikk tilskudd for små barn de første høstmånedene Her bør det inn en forklaring på hvordan dette løses. For drift fastsettes det én sats for små barn med heltidsplass og én sats for store barn med heltidsplass. Kommunen fastsetter separate satser for ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage.

8 Tilskudds satser for drift beregnes på bakgrunn av kommunens budsjetterte kostnader til drift av egne barnehager det enkelte år. Driftskostnader beregnes ut fra en timesats. En 100 % plass er i gjennomsnitt 45 timer i uka (ifølge SSB s nøkkel for oppholdstid). Kommunen gir tilskudd ut fra dette. Vi gir tilskudd for maks 45 timer pr barn pr uke. Vi legger SSBs nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid til grunn for beregningene av tilskudd. Oppholdstid på 0 8 timer pr uke gir tilskudd for 6 timer. Oppholdstid på 9 16 timer pr uke gir tilskudd for 13 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 21 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 29 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 37 timer. Oppholdstid på mer enn 41 timer pr uke gir tilskudd for 45 timer. Mer/mindreinntak Telledatoer er (3/11 av tilskuddet ), (2/11 av tilskuddet ), (3/11 av tilskuddet) og (3/11 av tilskuddet) rapporteres barn som har plass pr rapporteres barn som har plass i barnehage pr rapporteres barn som har plass pr rapporteres barn som har plass 1.1 påfølgende år Barnetallet disse datoene er utgangspunktet for den påfølgende kvartalsutbetalingen. Forslag: Ønsker å redusere antall telledatoer til 2 eller 3. Alt 1.: (01.05)., (01.10) og (01.01). Alt 2.: og Barnetallet disse datoene er utgangspunktet for den påfølgende utbetalingen. Disse endringene må forutsette at tilskuddet ikke reduseres. Uenig, ikke redusere antall telledatoer. Kommunen skal dessuten gi et påslag for administrasjon på fire prosent av det beregnede tilskuddet for drift til ikke-kommunale barnehager. For åpen barnehage gis det tilskudd etter nasjonal sats. Vi velger å ha bare en sats for åpen barnehage som har åpningstid fra 6-15 timer Årssats i kr 6 15 t

9 Åpne barnehager Kapitalkostnader etter antall barnhageplasser. Antall plasser regnes ut etter rapporteringsdatoene. Det gis den samme summen pr plass, uavhengig av alder. Tilskudd til kapital baseres på reelle gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunen kan velge å benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapital som departementet fastsetter. Kommunen kan velge å gi ekstratilskudd til kapital. Verdal kommune benytter i 2014 nasjonal sats for kapitaltilskudd 3 Kvalitet Forskriften skal sikre likeverdig behandling når det gjelder kvalitet for kommunale og ikkekommunale barnehager. Følgende kvalitetsnormer legges til grunn for de kommunale tilskuddene til både ikke-kommunale og kommunale barnehager og innebærer at barnehagene: 1. Skal oppfylle sentrale krav i forhold til lov og forskrifter. 2. Skal jobbe i forhold til lokalt fastsatte planverk og retningslinjer/satsninger. 3. Skal delta i kommunens fellessatsning om forebygging og tidligst mulig innsats. 4. Rett til å delta i nettverkene som tilbys. 5. Rett til å delta i de ulike felles kompetansehevende tiltak som kommunen setter i gang. 6. Rett til å delta på fellesstyrermøter, ressursteam og andre aktuelle fellesmøter. 7. Skal følge gjeldende opptaksprosedyrer. 8. Skal følge vedtatte prosedyrer for overgang barnehage - skole. 9. Skal følge kommunens prosedyre for henvisning og melding om behov for spesialpedagogisk hjelp. 10. Skal følge opp og holde frister som blir satt av kommunen. For eksempel ved krav om søskenmoderasjon, andre refusjoner og søknader om ulike tilskudd, og ved rapporteringer og levering av årsplaner/virksomhetsplaner 11. Ikke-kommunale og kommunale barnehager skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold. 4 Driftsavtale Denne forskriften er også en driftsavtale mellom Verdal kommune og de ikke kommunale barnehagene i Verdal kommune, og erstatter driftsavtalen fra 2008.

10 Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager helhetlig barnehagesatsing i Verdal kommune MÅL: Gjennom tidlig, tverrfaglig og samordnet innsats vil vi sikre at barn får et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet innenfor de rammene som vi til enhver tid rår over. Samordnet bruk av spesialpedagoger og - assistenter Forsterkede barnehager Kvalitet i barnehagen Internkontroll - Kvalitetslosen Fagnettverk Felles kompetanseheving Ekstra ressurser til oppfølging av barnevernsbarn og minoritetsspråklige Felles opptak - IST Forebygging og tidlig innsats

11 Likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. 1 Formål Rammefinansiering av barnehager innebærer en likebehandling av kommunale og ikkekommunale barnehager. Kommunen forutsetter at likebehandlingen omfatter lik finansiering for barnehagene, lik oppfølging av barnehagene og like kvalitetskrav til barnehagene. For å klargjøre hva dette betyr, har kommunen utformet en egen forskrift. Formålet med denne forskriften er å legge grunnlag for barnehagemyndighetens oppgaver: 1. Sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd 2. Klargjøre relevante vilkår for kommunalt tilskudd som gjelder både ikke-kommunale og kommunale barnehager i forhold til kvalitet 2 Tilskudd Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd. I Verdal kommune har vi en modell for fordeling som er lik for både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Midler avsatt til barnehageformål fordeles slik: 1. Fellespott 2. Driftskostnader etter antall barnehageplasser 3. Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser 1. Fellespott. I fellespotten ligger de midlene som skal brukes felles, eller som skal finansiere/kompensere for endringer som skjer i løpet av året. Sortert etter KOSTRA funksjon: 1. Ordinær barnehagedrift funksjon 2010: a) Felles kompetansehevingstiltak (Eksempelvis; lederopplæring, studieturer, felles satsninger osv ). b) Drifting av intern kontrollsystem/felles opptakssystem (Kvalitetslosen og IST). c) Mer-/mindreinntak d) Søskenmoderasjon (telledatoer og 01.12) Beregning foretas av ROS. e) Kostnader knyttet til barn som går i barnehage i andre kommuner. f) En buffer til uforutsette utgifter

12 2. Spesialtiltak funksjon 2110: a) Spesialpedagoger og tilskudd til barnehagene som brukes til bl.a. assistenter. Tildeling av ressurser etter søknad og enkelt vedtak gjøres av Ros i samarbeid med den enkelte barnehage. b) Kompensasjon for antall barn med minoritetsbakgrunn når antallet overstiger gjennomsnittet. Skal bl.a dekke utgifter til tolk, morsmålsassistent, deltagelse i nettverk. Beregning foretas av ROS. Barnehager som har mer enn gjennomsnitt med barn med minoritetsbakgrunn gis etter rapportering 1.06 og 1.12 et ekstra tilskudd på kr pr barn per år. Gjennomsnittet regnes ut ved å finne ut hvor stor % andel av barna i barnehagene som har minoritetsbakgrunn. De barnehagene som har større % andel enn gjennomsnittet vil bli kompensert for det c) Kompensasjon for antall barn med bistand fra barnevernet når antallet overstiger gjennomsnittet. Dette skal dekke merutgifter i fht ekstra møter, ansvars grupper, økt krav til dokumentasjon, deltagelse i nettverk, ekstra vikarutgifter osv. Beregning foretas av ROS. Barnehager som har mer en gjennomsnitt med barn med bistand fra barnevernet gis etter rapportering 1.06 og 1.12 et ekstra tilskudd på ,- pr plass pr år. Gjennomsnittet regnes ut ved å finne ut hvor stor % andel av barna i barnehagene som det er etablert samarbeid med barnevernet omkring. De barnehagene som har større % andel enn gjennomsnittet vil bli kompensert for det. 2. Driftskostnader Verdal kommune gir tilskudd etter en sats pr plass for barn over 3 år og en sats pr plass for barn under 3 år. Barn under 3 år gis et tilskudd som er 1.8 ganger større enn barn over 3 år. Barn regnes som 0-3 år fra januar tom juni det året de fyller 3 år og det utbetales småbarnssats. Barn regnes som 3-6 år fra august og ut desember det året de fyller 3 år og skal ha tilskudd som store barn i denne perioden. For drift fastsettes det én sats for små barn med heltidsplass og én sats for store barn med heltidsplass. Kommunen fastsetter separate satser for ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage. Tilskudds satser for drift beregnes på bakgrunn av kommunens budsjetterte kostnader til drift av egne barnehager det enkelte år.

13 Driftskostnader beregnes ut fra en timesats. En 100 % plass er i gjennomsnitt 45 timer i uka (ifølge SSB s nøkkel for oppholdstid). Kommunen gir tilskudd ut fra dette. Vi gir tilskudd for maks 45 timer pr barn pr uke. Vi legger SSBs nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid til grunn for beregningene av tilskudd. Oppholdstid på 0 8 timer pr uke gir tilskudd for 6 timer. Oppholdstid på 9 16 timer pr uke gir tilskudd for 13 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 21 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 29 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 37 timer. Oppholdstid på mer enn 41 timer pr uke gir tilskudd for 45 timer. Mer/mindreinntak Telledatoer er (3/11 av tilskuddet ), ( 2/11 av tilskuddet ), ( 3/11 av tilskuddet ) og ( 3/11 av tilskuddet ) rapporteres barn som har plass pr rapporteres barn som har plass i barnehage pr rapporteres barn som har plass pr rapporteres barn som har plass 1.1 påfølgende år Barnetallet disse datoene er utgangspunktet for den påfølgende kvartalsutbetalingen. Kommunen skal dessuten gi et påslag for administrasjon på fire prosent av det beregnede tilskuddet for drift til ikke-kommunale barnehager. For åpen barnehage gis det tilskudd etter nasjonal sats. Vi velger å ha bare en sats for åpen barnehage som har åpningstid fra 6-15 timer Årssats i kr 6-15 t Åpne barnehager Kapitalkostnader etter antall barnhageplasser. Antall plasser regnes ut etter rapporteringsdatoene. Det gis den samme summen pr plass, uavhengig av alder. Tilskudd til kapital baseres på reelle gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunen kan velge å benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapital som departementet fastsetter. Kommunen kan velge å gi ekstratilskudd til kapital. Verdal kommune benytter i 2013 nasjonal sats for kapitaltilskudd

14 3 Kvalitet Forskriften skal sikre likeverdig behandling når det gjelder kvalitet for kommunale og ikke-kommunale barnehager. Følgende kvalitetsnormer legges til grunn for de kommunale tilskuddene til både ikke-kommunale og kommunale barnehager og innebærer at barnehagene: 1. Skal oppfylle sentrale krav i forhold til lov og forskrifter. 2. Skal jobbe i forhold til lokalt fastsatte planverk og retningslinjer/satsninger. 3. Skal delta i kommunens fellessatsning om forebygging og tidligst mulig innsats. 4. Rett til å delta i nettverkene som tilbys. 5. Rett til å delta i de ulike felles kompetansehevende tiltak som kommunen setter i gang. 6. Rett til å delta på fellesstyrermøter, ressursteam og andre aktuelle fellesmøter. 7. Skal følge gjeldende opptaksprosedyrer. 8. Skal følge vedtatte prosedyrer for overgang barnehage - skole. 9. Skal følge kommunens prosedyre for henvisning og melding om behov for spesialpedagogisk hjelp. 10. Skal følge opp og holde frister som blir satt av kommunen. For eksempel ved krav om søskenmoderasjon, andre refusjoner og søknader om ulike tilskudd, og ved rapporteringer og levering av årsplaner/virksomhetsplaner 11. Ikke-kommunale og kommunale barnehager skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold. 4 Driftsavtale Denne forskriften fungerer som en driftsavtale mellom de ikke kommunale barnehagene og Verdal kommune, og erstatter driftsavtalen fra 2008.

15 Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager helhetlig barnehagesatsing i Verdal kommune MÅL: Gjennom tidlig, tverrfaglig og samordnet innsats vil vi sikre at barn får et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet innenfor de rammene som vi til enhver tid rår over. Samordnet bruk av spesialpedagoger og - assistenter Forsterket barnehage Kvalitet i barnehagen Internkontroll - Kvalitetslosen Felles kompetanseheving DUÅ Fagnettverk Ekstra ressurser til oppfølging av barnevernsbarn og minoritetsspråklige Felles opptak IST Forebygging og tidlig innsats

16 Likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. 1 Formål Rammefinansiering av barnehager innebærer en likebehandling av kommunale og ikkekommunale barnehager. Kommunen forutsetter at likebehandlingen omfatter lik finansiering for barnehagene, lik oppfølging av barnehagene og like kvalitetskrav til barnehagene. For å klargjøre hva dette betyr, har kommunen utformet en egen forskrift. Formålet med denne forskriften er å legge grunnlag for barnehagemyndighetens oppgaver: 1. Sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd 2. Klargjøre relevante vilkår for kommunalt tilskudd som gjelder både ikke-kommunale og kommunale barnehager i forhold til kvalitet 2 Tilskudd Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd. Verdal kommune vil gå over fra å bruke en egen modell for beregning av tilskudd til å ta i bruk KS og PBL sin Veileder for beregning av tilskudd. Midler avsatt til barnehageformål fordeles slik: 1. Fellespott 2. Driftskostnader etter antall barnehageplasser 3. Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser Del 1 Fellespott I fellespotten ligger de midlene som skal brukes felles, eller som skal finansiere/kompensere for endringer som skjer i løpet av året. Sortert etter KOSTRA funksjon: Pkt. 1. Ordinær barnehagedrift funksjon 2010: a) Felles kompetansehevingstiltak. b) Mer-/mindreinntak c) Søskenmoderasjon (telledatoer og 01.12) Endring: Telledatoer og Beregning foretas av barnehagemyndighet d) Kostnader knyttet til barn som går i barnehage i andre kommuner. e) En buffer til uforutsette utgifter.

17 Pkt. 2. Spesialtiltak funksjon 2110: a) Spesialpedagoger og tilskudd til barnehagene som brukes til bl.a. assistenter. Tildeling av ressurser etter søknad og enkelt vedtak gjøres av Verdal kommune i samarbeid med den enkelte barnehage. b) Kompensasjon for antall barn med minoritetsbakgrunn når antallet overstiger gjennomsnittet. Ordningen gjelder der begge foreldrene er minoritetsspråklig. Skal blant annet dekke utgifter til tolk, morsmålsassistent, deltagelse i nettverk og møter. Beregning foretas av barnehagemyndighet. Barnehager som har mer enn gjennomsnitt med barn med minoritetsbakgrunn gis etter rapportering og Endres til og et ekstra tilskudd på kr pr barn per år. Gjennomsnittet regnes ut ved å finne ut hvor stor prosentandel av barna i barnehagene som har minoritetsbakgrunn. De barnehagene som har større prosentandel enn gjennomsnittet vil bli kompensert for det. Barnehagene har også mulighet til å søke på midler til språkstimulerende tiltak gitt av Utdanningsdirektoratet: «Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder». Informasjon om midlene fås av barnehagemyndighet. Søknad sendes til barnehagemyndighet. c) Kompensasjon for antall barn med bistand fra barnevernet når antallet overstiger gjennomsnittet. Dette skal dekke merutgifter ift. ekstra møter, ansvarsgrupper, økt krav til dokumentasjon, deltagelse i nettverk, ekstra vikarutgifter osv. Beregning foretas av barnehagemyndighet. Barnehager som har mer enn gjennomsnitt med barn med bistand fra barnevernet gis etter rapportering og Endres til og et ekstra tilskudd på ,- pr plass pr år. Gjennomsnittet regnes ut ved å finne ut hvor stor % andel av barna i barnehagene som det er etablert samarbeid med barnevernet omkring. De barnehagene som har større prosentandel enn gjennomsnittet vil bli kompensert for det. Del 2 Driftskostnader Kommunen skal underrette de ikke- kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser innen 1. februar. (jvf. Rundskriv- forskrift om likeverdig behandling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager). Verdal kommune gir tilskudd etter en sats pr plass for barn over 3 år og en sats pr plass for barn under 3 år. Barn under 3 år gis et tilskudd som er 1,8 ganger større enn barn over 3 år. Barn regnes som 0-3 år fra januar t.o.m. september det året de fyller 3 år og det utbetales småbarnssats. Barn regnes som 3 6 år fra august endres til oktober og ut desember det året de fyller 3 år og skal ha tilskudd som store barn i denne perioden.

18 For drift fastsettes det én sats for små barn med heltidsplass og én sats for store barn med heltidsplass. Kommunen fastsetter separate satser for ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage. Tilskudds satser for drift beregnes på bakgrunn av kommunens budsjetterte kostnader til drift av egne barnehager det enkelte år. Driftskostnader beregnes ut fra en timesats. En 100 % plass er i gjennomsnitt 45 timer i uka (ifølge SSB s nøkkel for oppholdstid). Kommunen gir tilskudd ut fra dette. Vi gir tilskudd for maks 45 timer pr barn pr uke. Vi legger SSBs nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid til grunn for beregningene av tilskudd. Oppholdstid på 0 8 timer pr uke gir tilskudd for 6 timer. Oppholdstid på 9 16 timer pr uke gir tilskudd for 13 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 21 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 29 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 37 timer. Oppholdstid på mer enn 41 timer pr uke gir tilskudd for 45 timer. Mer/mindreinntak Telledatoer er (3/11 av tilskuddet ), (2/11 av tilskuddet ), (3/11 av tilskuddet) og (3/11 av tilskuddet) rapporteres barn som har plass pr rapporteres barn som har plass i barnehage pr rapporteres barn som har plass pr rapporteres barn som har plass 1.1 påfølgende år Endres til: 15/12 for perioden /3 for perioden /6 for perioden Det tildeles ikke tilskudd for skolestartere i denne perioden. 15/9 for perioden Tilføyelser pr : Opplysninger gitt på møte i Komite for mennesker og livskvalitet rapporteres barn som starter i løpet av januar. Barn som tildeles plass etter med oppstart i januar skal ikke regnes med rapporteres barn som har plass pr rapporteres barn som starter i løpet av august. Barn som tildeles plass etter med oppstart i august skal ikke telles med. Skolestartere skal ikke telles med rapporteres barn som har plass pr åringene regnes fra som store barn.

19 Barnetallet disse datoene er utgangspunktet for den påfølgende kvartalsutbetalingen. Barn som skifter barnehage i løpet av en telleperiode kan ikke telles to ganger. Den barnehagen som har barnet på telledatoen har også krav på tilskuddet for det kvartalet. Kommunen skal dessuten gi et påslag for administrasjon på fire prosent av det beregnede tilskuddet for drift til ikke-kommunale barnehager. For åpen barnehage gis det tilskudd etter nasjonal sats. Vi velger å ha bare en sats for åpen barnehage som har åpningstid fra 6-15 timer Årssats i kr 6 15 t Åpne barnehager Kvalitet Del 3 Kapitalkostnader etter antall barnhageplasser. Antall plasser regnes ut etter rapporteringsdatoene. Det gis den samme summen pr plass, uavhengig av alder. Tilskudd til kapital baseres på reelle gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunen kan velge å benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapital som departementet fastsetter. Kommunen kan velge å gi ekstratilskudd til kapital. Verdal kommune benytter i 2014 nasjonal sats for kapitaltilskudd Forskriften skal sikre likeverdig behandling når det gjelder kvalitet for kommunale og ikkekommunale barnehager. Følgende kvalitetsnormer legges til grunn for de kommunale tilskuddene til både ikke-kommunale og kommunale barnehager og innebærer at barnehagene: 1. Skal oppfylle sentrale krav i forhold til lov og forskrifter. 2. Skal jobbe i forhold til lokalt fastsatte planverk og retningslinjer/satsninger. 3. Skal delta i kommunens fellessatsning om forebygging og tidligst mulig innsats. 4. Rett til å delta i nettverkene som tilbys. 5. Rett til å delta i de ulike felles kompetansehevende tiltak som kommunen setter i gang. 6. Rett til å delta på fellesstyrermøter, ressursteam og andre aktuelle fellesmøter. 7. Skal følge gjeldende opptaksprosedyrer. 8. Skal følge vedtatte prosedyrer for overgang barnehage - skole. 9. Skal følge kommunens prosedyre for henvisning og melding om behov for spesialpedagogisk hjelp.

20 10. Skal følge opp og holde frister som blir satt av kommunen. For eksempel ved krav om søskenmoderasjon, andre refusjoner og søknader om ulike tilskudd, og ved rapporteringer og levering av årsplaner/virksomhetsplaner 11. Ikke-kommunale og kommunale barnehager skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold. 4 Driftsavtale Denne forskriften er også en driftsavtale mellom Verdal kommune og de ikke kommunale barnehagene i Verdal kommune, og erstatter driftsavtalen fra 2008.

21 Verdal kommune Samlet saksframstilling Etablering av innvandrerråd i Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jostein Grimstad jostein.grimstad@verdal.kommune.no Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /11 Verdal formannskap /11 Verdal kommunestyre /11 Saksprotokoll i Verdal kommunestyre BEHANDLING: Johannes Rosvold fikk permisjon og forlot møtet. Til stede 32 representanter. Ved votering ble formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Det opprettes innvandrerråd i Verdal kommune fra valgperioden bestående av 5 medlemmer med varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer velges av kommunestyret. Kommunestyret velger også leder og nestleder av rådet. 2. Innvandrerrådet får følgende sammensetting: 1 representant fra kommunestyret og 4 representanter fra innvandrerne. 3. Rådmann utpeker sekretariat for rådet. 4. Vedlagte forslag til reglement for innvandrerrådet godkjennes med følgende tillegg/endring: Valgbar til innvandrerråd er alle som har stemmerett ved lokalvalg. 4 av medlemmene, 2 (to) kvinner og 2 (to) menn, velges blant kommunens innvandrere. 5. Innvandrerrådet inngår i kommunens reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår på lik linje som for eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemmede. 6. Reglementet evalueres etter to år. Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes innvandrerråd i Verdal kommune fra valgperioden bestående av 5 medlemmer med varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer velges av kommunestyret. Kommunestyret velger også leder og nestleder av rådet. 2. Innvandrerrådet får følgende sammensetting: 1 representant fra kommunestyret og 4 representanter fra innvandrerne. 3. Rådmann utpeker sekretariat for rådet. 4. Vedlagte forslag til reglement for innvandrerrådet godkjennes. 5. Innvandrerrådet inngår i kommunens reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår på lik linje som for eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemmede.

22 Saksprotokoll i Driftskomiteen i Verdal BEHANDLING: Venstre v/johannes Rosvold fremmet følgende forslag til pkt. 4: Vedlagte forslag til reglement for innvandrerrådet godkjennes med følgende tillegg til pkt. 2: Valgbar til innvandrerråd er alle som har stemmerett ved lokalvalg. AP v/tove Strand Trana fremmet følgende forslag til pkt. 4: Vedlagte forslag til reglement for innvandrerråd godkjennes med følgende endring av pkt. 2: 4 av medlemmene, 2 (to) kvinner og 2 (to) menn, velges blant kommunens innvandrere. AP v/trine S. Hallem fremmet følgende tilleggsforslag som pkt. 6: 6. Ordningen evalueres etter to år. Det ble votert punktvis med følgende resultat: Rådmannens innstilling til pkt. 1: Enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling til pkt. 2: Enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling til pkt. 3: Enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling til pkt. 4: Rådmannens forslag med foreslåtte tillegg fra Venstre v/johannes Rosvold og foreslåtte endring fra AP v/tove Strand Trana enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling til pkt. 5: Enstemmig vedtatt. AP v/trine S. Hallem sitt forslag til nytt pkt. 6 enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Det opprettes innvandrerråd i Verdal kommune fra valgperioden bestående av 5 medlemmer med varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer velges av kommunestyret. Kommunestyret velger også leder og nestleder av rådet. 2. Innvandrerrådet får følgende sammensetting: 1 representant fra kommunestyret og 4 representanter fra innvandrerne. 3. Rådmann utpeker sekretariat for rådet. 4. Vedlagte forslag til reglement for innvandrerrådet godkjennes med følgende tillegg/endring: Valgbar til innvandrerråd er alle som har stemmerett ved lokalvalg. 4 av medlemmene, 2 (to) kvinner og 2 (to) menn, velges blant kommunens innvandrere. 5. Innvandrerrådet inngår i kommunens reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår på lik linje som for eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemmede. 6. Ordningen evalueres etter to år. Saksprotokoll i Verdal formannskap BEHANDLING: Driftskomiteens innstilling ble utdelt i møtet. H v/anne Grete Valbekmo fremmet følgende forslag på endring i punkt 6: Ordningen strykes og erstattes med reglement. Det ble først votert over forslaget fra Høyre som ble enstemmig vedtatt. Det ble deretter votert over driftskomiteens innstilling med vedtatt endring som ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Det opprettes innvandrerråd i Verdal kommune fra valgperioden bestående av 5 medlemmer med varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer velges av kommunestyret. Kommunestyret velger også leder og nestleder av rådet.

23 2. Innvandrerrådet får følgende sammensetting: 1 representant fra kommunestyret og 4 representanter fra innvandrerne. 3. Rådmann utpeker sekretariat for rådet. 4. Vedlagte forslag til reglement for innvandrerrådet godkjennes med følgende tillegg/endring: Valgbar til innvandrerråd er alle som har stemmerett ved lokalvalg. 4 av medlemmene, 2 (to) kvinner og 2 (to) menn, velges blant kommunens innvandrere. 5. Innvandrerrådet inngår i kommunens reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår på lik linje som for eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemmede. 6. Reglementet evalueres etter to år. Vedlegg: 1. Saksframlegg fra arbeidsgruppe for innvandrerråd datert mars Møtebok i sak 165/09 Steinkjer kommunestyre opprettelse av innvandrerråd. 3. Møtebok i sak 39/10 i Fylkestinget Nord-Trøndelag Innvandrerråd Nord-Trøndelag. 4. Forslag til reglement for innvandrerråd Verdal kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I forbindelse med at det er etablert Innvandrerråd i Nord-Trøndelag fylkeskommune har de som intensjon å etablere slikt råd i alle kommuner i Nord-Trøndelag. Det startet med Steinkjer kommune som vedtok å opprette innvandrerråd i kommunestyrets møte Nå står Verdal, Levanger og Stjørdal for tur. Denne saken er også tatt opp muntlig i kommunestyrets møte under sak om bosetting av flyktninger, sak nr. 95/10, der Venstre fremmet et oversendelsesforslag om slik etablering. Dette forslaget ble senere i saken trukket etter at ordfører orienterte om at dette arbeidet var i gang og det ville komme sak for kommunestyret i nærmeste fremtid. Det ble også av rådmann orientert i kommunestyrets møte 31. januar 2011 om at det var nedsatt arbeidsgruppe som skulle se på dette og at sak ville bli fremmet når dette arbeidet var sluttført. Arbeidsgruppen som har bestått av Vivi-Ann Rotmo, Inga A. Hildrum, Torbjørn Nordvoll og Massoud Mirgathi. De har avholdt to møter og er nå ferdig med sitt arbeid. Deres tilrådinger vedlegges saken. Målet med et innvandrerråd er flere, bl.a.: De aller fleste innvandrere og flyktninger representerer en stor ressurs for sitt lokalsamfunn, men dette er det ikke alltid så lett å se og synliggjøre. Derfor er en sentral hensikt med å danne et innvandrerråd å synliggjøre innvandrere som en ressurs for sine omgivelser, med sin erfaring, arbeidsvillighet og kapasitet. Når innvandrere fremstår som en ressurs for oss andre, og ikke som en ekstra byrde, går integreringen raskere. Veldig mange flyktninger er svært motivert for innsats for sitt nye land, men kommer ikke så lett i posisjon for å få gjort noe med sitt engasjement og sin motivasjon for positiv innsats. Det vil alltid være et stort behov for å oppnå økt forståelse for nye landsmenn sin tenkemåte og kulturelle bakgrunn, og visa versa. Derfor er det et sentralt mål for innvandrerrådet å fremme dialogen og forståelsen mellom lokalsamfunn og innvandrere.

24 Mange innvandrere og flyktninger vet ikke helt hvordan de skal komme i kontakt med det offentlige Norge og trenger derfor bistand med dette fra flere hold. Innvandrerrådet vil kunne være et svært nyttig redskap for å fremme en dialog mellom nye landsmenn og det offentlige Norge. Barn og unge som kommer til Norge kan bli forvirret om sin identitet, da de ikke lenger husker så godt det de kom fra og er fremmede i det nye de er kommet til. Innvandrerrådet kan være med å bidra på en positiv måte til en trygg to-kulturell identitet som tar hensyn til både røtter og nå-situasjon. De som skal velges til rådet må være talefør på sitt eget morsmål og på norsk, være norsk statsborger, ha god kjennskap til det norske demokratiet, begge kjønn må være representert og ha god vandel. I tillegg må de representere de forskjellige kontinentene. Kommunen må initiere og gjennomføre i alle fall det første valget. Innvandrerrådet skal både være en høringsinstans og rådgivende organ for offentlig virksomhet og talerør for innvandrere/flyktninger i kommunen. Når det gjelder organisering av dette er rådmann av den oppfatning at innvandrerrådet opprettes som et fast utvalg i henhold til kommunelovens 10 og at valget skjer for hver kommunevalgperiode. Når det gjelder sammensetning følges prinsippet fra oppnevning av det fylkeskommunale innvandrerrådet. Ut i fra dette tilrår rådmann at innvandrerrådet består av en folkevalgt (kommunestyremedlem) og fire representanter for innvandrerne. Innvandrerrådet bør også, som for rådet for likestilling av funksjonshemmede og eldrerådet, omfattes av godtgjøringsreglementet. Sekretariat for innvandrerrådet bør være plassert hos kommunens administrasjon og den naturlige plassen for dette bør være hos ressurssenter oppvekst. Dette begrunnes bl.a. i kjennskap til utfordringer, mottak av impulser fra gruppen og generell kunnskap om hva som angår dette rådet. Når det gjelder formalia som utsending, møtereferat, beslutningsdyktighet m.m. blir dette nedfelt i retningslinjer som legges ved saken. Disse retningslinjene blir noenlunde tilsvarende som for andre styrer og råd i kommune og ivaretar bestemmelsene i kommuneloven.

25 Reglement for Innvandrerråd i Verdal kommune 1. Formål Rådet er opprettet i henhold til kommunelovens 10. Rådet skal være høringsinstans og rådgivende organ for offentlig virksomhet og talerør for innvandrere/flyktninger i kommunen. 2. Sammensetning og oppnevning Rådet består av 5 medlemmer og varamedlemmer som velges av kommunestyret for valgperioden. 4 representanter fra innvandrerne og 1 representant fra kommunestyret. Kommunestyret velger leder og nestleder for rådet. Valgbar til innvandrerråd er alle som har stemmerett ved lokalvalg. 4 av medlemmene, 2 (to) kvinner og 2 (to) menn, velges blant kommunens innvandrere. 3. Arbeidsoppgaver for rådet Behandle saker/innspill fra innvandrere i kommunen. En viktig oppgave for IR vil være å ta i mot ulike saker fra innvandrerne selv, og saksbehandle de og ta disse sakene videre til rette instanser, slik at de kan finne sin løsning til beste for alle. Fremme egen saker overfor myndigheter. IR kan på eget og fritt grunnlag, ta opp saker som de mener er relevant og nyttig og fremme disse overfor kommunen. Ta initiativ til tverrkulturelle arrangement/tiltak i frivillighets-norge. Norge er på noen områder basert på mye frivillighet og det er viktig for integrering at våre nye landsmenn får innblikk og forståelse for dette og selv kan komme inn i det og bidra. Her blir det viktig at IR får til å ta noen initiativ som fremmer flere flyktninger i det frivillige arbeid i kommunen! Ha fokus på likestilling og kvinner og barns kår. Det vil være en sentral oppgave for IR å ha fokus på kvinners kår og likestilling og på barns og unges kår i sitt nye hjemland. Likestilling er ikke like utbredt i alle land og er derfor et viktig tema for å fremme integrering i det norske samfunnet. Norge har kommet langt i synet på og lovverk rundt barns verdi og rettigheter, og det er derfor naturlig at dette har et sterkt fokus i IR sitt arbeid. 4. Fremlegging av saker og formidling av uttalelser Rådet inviteres til å avgi høringsuttalelser etter samme prinsipper som andre tilsvarende råd. 5. Sekretariat og økonomi Rådet knyttes administrativt til kommunen og har eget sekretariat som utpekes av rådmannen. Sekretariatet skal koordinere innkalling, referatskrifting m.m. Medlemmene omfattes av kommunes vedtatte reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår

26 og gis møtegodtgjøring på linje med rådet for likestilling av funksjonshemmede og eldrerådet. 6. Møter Rådet skal hver høst vedta møteplan for kommende år, med minimum 6 møter pr. år. Innkalling skal skje med minst 5 dagers varsel etter oppsatt møteplan. Sakliste settes opp av sekretariatet i samråd med leder. Evt. saksdokumenter sendes medlemmer, varamedlemmer og andre med møterett. Det føres protokoll fra møtene som godkjennes som første sak i neste møte. Utskrift av protokollen sendes medlemmer, varamedlemmer, kommunens ledelse og andre aktuelle. Rådet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Rådmann eller den han bemyndiger møte- og talerett, jfr. Kommuneloven 23.3 og ordfører eller den bemyndiger har møte- og talerett, jfr. Kommunelovens Årsmelding Rådet utarbeider årlig melding som forlegges for kommunestyrets til orientering. Vedtatt av Verdal kommunestyre i møte 26. april 2011 i sak 35/11.

27

28

29

30

31

32