KOMMUNENS AVIS FOR BERGENSERE OVER 67

Transkript

1 Nr år for de eldre Side 3 En halv million for ett år Side år og på cruise til Egypt Side 7 Bergens store billedhugger Side Slik forebygger de sykdom Side 21 Kunsten å eldes Side 25 Foto: Tora Synøve Raundalen KOMMUNENS AVIS FOR BERGENSERE OVER 67 B-BLAD

2 2 - fiin gammel NR årg. Ansvarlig redaktør Robert Rastad Redaktør Tora Synøve Raundalen, tlf tlf Redaksjonens adresse: Seksjon informasjon Bergen kommune Boks Bergen, tlf E-post: fiingammel@ bergen.kommune.no Utgiver: Bergen kommune, Seksjon informasjon Bergen kommunes internettadresse: Søker fiine gamle 100-åringer Markeringer av unionsoppløsningen i 1905 har allerede startet, og vi kan se frem til en lang rekke arrangementer i løpet av året. Slike markeringer er viktige milepæler, og de inviterer til refleksjon og ettertanke om sentrale sider ved samfunnet vårt og forhold mange tar for gitt i dag. 100 år er en spesiell markering. Ikke bare fordi det er gått et århundre, men fordi det også fortsatt er mulig å snakke med personer som selv har opplevd Vi i redaksjonen kommer til å fokusere på frigjøringsjubileet på vår måte, og vi vil gjerne komme i kontakt med lesere eller familiemedlemmer til personer i Bergen som i år fyller 100 år. Vi vil gjerne snakke med dere som har opplevde det århundret som er gått siden unionsoppløsningen. Hva er best og verst, flottest og flauest, størst og mest begivenhetsrikt fra disse første hundre årene av vår selvstendige historie? Vi håper å kunne videreformidle noen av våre leseres personlige historier i neste utgave av fiin gammel, der deres egne betraktninger kan komme til syne. Slik kan vi få nye innblikk i vår historie, og på den måten stille bedre forberedt på de neste hundre årene. Robert Rastad Informasjonssjef Medarbeidere i dette nummeret: Tora Synøve Raundalen tel.: torasynove.raundalen@ bergen.kommune.no Ellen Økland, tel.: ellen.okland@ bergen.kommune.no Ragnhild Øverland Arnesen tel.: ragnhild.arnesen@ bergen.kommune.no Elisabeth Farstad tel.: elisabeth.farstad@ bergen.kommune.no Endre Hovland tel.: endre.hovland@ bergen.kommune.no Marte Maren Norum Praktikant Synnøve Aas tel.: synnove.aas@ bergen.kommune.no Rolf Hordnes tel.: rolf.hordnes@ bergen.kommune.no «fiin gammel» kommer ut fire ganger i året og sendes fritt i posten til alle over 67 år bosatt i Bergen. Ektefeller får en avis felles. Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme forsinkelser i oppjusteringen av adresseregisteret, slik at det kan ta litt tid å endre navnelisten. Teknisk utgiver: Media Bergen Søreide seniorsenter med omfattende vårprogram Søreide seniorsenter er åpen for alle fra kl til mandag til fredag med kafemeny og middagsservering. Lørdag er det har grøtkafe fra kl. 12 til i regi av Frivillighetssentralen og Kiwani. Annonser: Media Bergen Annonsekonsulenter: Elsa Bilsbak Gunn Dyrøy Tlf Layout og montasje: Media Bergen Opplag: eksemplarer Neste nummer kommer uke 22. Frist for innlevering av stoff uke 19. Faste aktiviteter Seniordans onsdag fra kl.10.30, treskjæringskurs tirsdag og torsdag fra kl , siste fredag i måneden dans fra kl og trimgruppe en gang i måneden med Dagny. Andre tilbud er temaforelesninger om helse og trygd, besøk av barnehagebarn med dramatisering av eventyr, musikk og sang, prestebesøk fra Søreide kirke med andakt, konserter v/kie, (kultur i eldresenter) trekkspill og sang, besøk fra Grethes butikk m.m. For mer informasjon, ta kontakt med Søreide seniorsenter, Søreidtunet 5, 5251 Søreidgrend tlf Seniorsenteret har som en del av virksomheten også et dagsentertilbud mandag, tirsdag og torsdag med frokost, middag og transporttjeneste fra dør til dør. Søknad gjennom Forvaltningsenheten (hjemmesykepleien). For mer informasjon, ta kontakt Forvaltningsenheten, Ytrebygda bydel, Fanatorget, Aurdalslia 14, Postboks 93, Sandsli, 5862 Bergen, tlf Pensjonist smed dataferdigheter søkes! Søreide seniorsenter har flere som ønsker å komme på datakurs, men de har ikke klart å skaffe datalærer. Det er eget datarom på senteret. Finnes det noen som kan tenke seg å være datalærer eller veileder? Ta kontakt med Anne Ma-Myrdal, Søreide seniorsenter, Søreidtunet 5, 5251 Søreidgrend tlf for nærmere avtale.

3 fiin gammel år for de eldre Birgot Kleivane meldte seg på hjemmehjelpskurs på Arna yrkeskole på 70- tallet. Siden har hun arbeidet i pleie- og omsorgstjenestene for eldre i Arna. Hun blir pensjonist i år etter bortimot tredve års tjeneste. Tekst og foto: Ellen Marie Økland Da det minste av hennes fem barn fylte 11 år, ble hun fristet av det første hjemmehjelpskurset på Garnes yrkesskole i I kurstiden fikk hun hjemmehjelps-oppdrag på ettermiddagstid, etterpå faste oppdrag og til slutt fast jobb. Birgot hadde solid ballast Hun var eldst i søskenflokken på åtte, hadde vokst opp på gård og var vant med ansvar. Var moren syk, skulle kyrne melkes før Birgot gikk på skolen. Bare femten år gammel dro hun til Bergen og fik huspost. Senere var det fabrikkarbeid og hustellinje på kveldstid fem dager i uken. Arbeidsdagen begynte grytidlig. Nitten år gammel giftet hun seg. Mye tungt husarbeid Etter et langt yrkesliv gjør Birgot seg mange tanker om utviklingen i velferdssamfunnet og om endringer i eldreomsorgen. Hos de eldre var det mye gulvvask, klesvask, frokost- og matlaging. Det var langt mellom husholdningsmaskiner til å lette husarbeidet den gangen. De fleste hadde innlagt vann, vannklosett og bad, men kaggedoene fantes også. Ved og koks måtte de ofte hente fra iskalde kjellere eller uthus. Mange besøk skulle gjøres i løpet av dagen. Birgot hadde en kollega, som for egen regning, kjøpte trykk-koker for å effektivisere matlagingen på runden. Arna hadde ett aldershjem og noen få trygdeboliger inntil sykehjemmet ble bygget. Det fantes heller ikke kveldstjeneste og nattpatruljer for hjemmeboende eldre. Presset på hjemmetjenstene var stort. I dag har Arna både sykehjem, serviceboliger og dagtilbud. Transporten mellom husene Birgot var den første hjemmehjelperen som brukte egen bil når hun skulle ut til eldre i ytterstrøkene i Arna som Bjørndalen Godt samarbeid er viktig. Her videreformidles beskjed fra en av brukerne. Birgot Kleivane (t.v.) og kollega Kari Thunes. og Skulstad. Hun hadde familiebilen for mannen hadde adgang til firmabil. Bilgodtgjørelse fikk hun ikke, kun utgiftene til bussbilett. Å kjøre bil kunne dessuten være en utfordring på dårlige veier. Hun ble flink ble til å sette på kjettinger på sideveiene og ta dem av igjen på bar vei. Egen bil gjorde det enklere å gjøre innkjøp til de eldre. Kollega i forbifarten Det var liten kontakt med andre hjemmehjelpere, man så hverandre i forbifarten, syklende, på bussen eller til fots mellom husene. Nå har hjemmetjenestene fått egne leiebiler, og ordning med bilavtale for kjøring med egen bil. Først på åtti-tallet fikk hjemmehjelperne lokaler hvor de kunne ha felleslunsj, garderobe og toalett, først på Espeland så på Arnatveit. Før dette ble mange matpakker fortært i friluft. Fra husforkle til plast De fikk kjøpe ett forkle i året på rekvisisjon. I dag brukes stelleforkle i plast, ett for hver bruker, plast overtrekk til fottøy på utesko og de får godtgjørelse til kjøp av arbeidstøy. Ikke bare har levekårene for eldre blitt bedre, også arbeidsforholdene for fotsoldatene i allslags vær har bedret seg. Birgot forteller om en strevsom arbeidsdag, uten å klage, og hun tilføyer: - Likevel, jeg har alltid likt yrket mitt. En best mulig hverdag Birgot er i dag ledende hjemmehjelper og er den som skal administrere tjenesten. Men du treffer henne ikke bare på kontoret. Hun vil se hvordan de eldre har det. Hvem er det jeg møter? Får hun riktig mat? Hva liker den eldre av mat og drikke? Hvilke klær liker hun eller han? Hva med søvn og hvilestunder i løpet av dagen? Når den enkelte ikke selv kan formidle sine ønsker og behov, er det viktig å spille på lag med familien. En rettighet å føle seg velstelt - Å oppleve at de eldre trives, betyr mye, sier Birgot som nettopp har hjulpet til med stell til feiring av 90-årsdag. Et velstelt håndtrykk litt god håndkrem - hører med til forberedelsen når en skal ønske gjestene velkommen. Hårpleie og fotpleie på eldresentre og på sykehjem er ett av tilbudene som skaper trivsel. Den erfarne hjemmehjelperen fortsetter: - Det er en menneskerett å føle seg ren og velstelt. Bluferdighet kan gjøre det vanskelig for noen å ta imot hjelp til vask og dusj. De vil helst klare seg selv. Det finnes hjelpemidler som dusjstol og badeutstyr, men like nødvendig er omtanke og tilrettelegging av situasjonen på en måte som viser respekt. Å være mennneske og hjelper Holdninger og forutintatte meninger prøves i arbeidet med medmennesker. En møter ofte seg selv i døren. forteller Birgot. Vi kommer tett på oss selv. Hver enkelt har sitt liv og sin historie, og en må ha åpenhet for å kunne forstå og gi trygghet og empati, sier Birgot ettertenksomt. Birgot er en jordnær kvinne, men selv om hun har planer om å pensjonere seg til høsten, har hun fortsatt hjerte og visjoner for yrket sitt. Hun er opptatt av å slippe til unge som ser med nye øyne på tjenestene og behovene. Samtidig er hun stolt av å ha vært med å jobbe frem den kompetanse ansatte i kommunen har skapt i omsorgsarbeidet.

4 4 - fiin gammel En halv million for Det koster omtrent en halv million å drive en kommunal sykehjemsplass i Bergen. Det er under 1400 kroner i døgnet, ikke mer enn døgnprisen på et godt hotell. Men den enkelte beboer får mye mer igjen for pengene. Tekst og foto: ELISABETH FARSTAD - Det aller meste av dette, omtrent 90 prosent, går til lønn, forteller økonomirådgiver Rolf Brurås i Byrådsavdeling for helse og omsorg. Det er kanskje tilfellet også for hotellet. Men der får du et rom og frokost. På et sykehjem får du seks måltider om dagen, stell, medisiner og omsorg, aktivitet om du vil, frisør og fotterapi uten å forlate huset, og ikke minst ditt eget rom. Kvalitet for pengene Et sykehjem består av mennesker. På Gullstøltunet bor 90 personer, og godt over 100 personer jobber der, fordelt over omtrent 85 årsverk. Der er målet å få så mye kvalitet som mulig for pengene, forteller styrer Anna Milde Thorbjørnsen. Lønnen går til sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere, aktivitører, omsorgsarbeidere, assistenter, leger, frisør og fotterapeut, styrer og andre administrativt ansatte. Beboerne har også tilgang på tjenester som kommer utenom, som for eksempel fysioterapi, og de betaler egenandel for fotterapeut og frisør. Puslespill Alle beboere skal få stå opp når de selv vil, få mat inntil seks ganger per dag og medisiner opptil fire ganger. Dagene på et sykehjem blir et puslespill mellom kvalitetskrav, beboernes behov, og tilgjengelig tid og kompetanse hos de ansatte som til enhver tid er på vakt. Det må alltid være minst en sykepleier på vakt - om dagen, kvelden og natten. De har den medisinske kompetansen som myndighetene krever for å dele ut TRIVES MED AKTIVITET: Birger Larsen trives ved veven i Aktivitetsavdelingen og på sykehjemmet. Her får han bistand av aktivitør Kjellaug Bakka. medisiner. Men på et sykehjem med 90 senger må det være flere, for alle beboere skal ha medisin til fastsatte tider. Mange fagfolk - Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og utvalgte ufaglærte må gå på kurs og godkjennes av sykehjemslegen før de kan dele ut medisiner. Vi trenger også fagfolk til å hjelpe enkelte beboere med å tømme blæren, og det må også skje flere ganger i døgnet, sier styret på Gullstøltunet Anna Milde Thorbjørnsen. Fylkeslegen kontrollerer sykehjemmene, og hvis beboerne ikke får mat og medisin til riktig tid, registreres det som et avvik. Og avvik skal det være færrest mulig av. Må se den enkelte - I tillegg ønsker vi jo å ha tid til beboerne våre. Det aller viktigste vi gjør på Gullstøltunet, er å se det enkelte menneske som bor her, fortsetter hun. Beboerne på et sykehjem har ulike behov. Mange er demente, men fysisk oppegående. Andre har stort pleiebehov, men er like klare i hodet som tidligere. Gullstøltunet lager nå et nytt tilbud til denne siste gruppen. På tirsdager kan de møtes på Aktivitetsavdelingen kl , når det vanligvis er middagshvil, for å prate sammen. Dette er helt frivillig, forteller Milde Thorbjørnsen. Stolt av medarbeiderne - De fleste beboerne er svært syke og trenger mye pleie og medisinsk hjelp. Derfor har vi i mange år prioritert å få inn kvalifisert personale, selv om de koster mer enn ufaglærte. Jeg er veldig stolt av alle medarbeiderne. De har det veldig travelt, men jeg synes de gjør en kjempejobb, sier Milde Thorbjørnsen. ET ØYE FOR ALLE: - Det viktigste vi gjør på Gullstøltunet er å se det enkelte menneske, sier styrer Anne Milde Thorbjørnsen.

5 fiin gammel - 5 ett år Imponerende norsk kunstutstilling Hva går pengene til? En halv million kroner i året til: mat, medisiner medisinsk materiell, toalettartikler personlig renhold renholdsutstyr for personer og materiell datamaskiner, telefon, strøm, bleier, personløftere og annet løfteutstyr, arbeidstøy, sengetøy og håndklær, oksygen til beboere, vaktmestertjeneste, kursing av personalet lønn - lege tre dager i uken - sykepleiere, - vernepleiere, - hjelpepleiere, - aktivitører, - omsorgsarbeidere, - assistenter, - styrer, og andre administrativt ansatte. Måltider /Gullstøltunet Kl Frokost Kl Mellommåltid/frukt Kl Middag Kl Kaffe, gjerne med hjemmebakst Kl Kvelds Kl Suppe Beboerne velger selv om de vil ha alle disse måltidene eller ikke. Utstillingen "Utopi og Nostalgi - norsk maleri på 1920-tallet" er nå å finne i Bergen Kunstmuseum, det første norske museet som viser en slik utstilling. Den blir stående i Bergen frem til 8. mai. Tekst og foto: MARTE MAREN NORUM Her finner vi malerier av Leon Aukland, Hallvard Blekastad, Ridley Borckgrevink, Henrik Finne, Thoralf Gjesdal, Jean Heiberg, Henrik Sørensen, Per Krogh, Hugo Lous Mohr, Axel Revold, Alf Rolfsen og mange, mange flere. -Bildene er ikke prototypen av bilder disse kunstnerne er kjent for, forteller tidligere førstekonservator Steinar Gjessing. Han er initiativtaker til utstillingen. - Selv om dette er en utstilling med mange brune og grå fargenyanser, er det en utfordrende utstilling å gå nærmere inn på, sier Gjessing. Utenlandske impulser Første verdenskrig førte med seg en moralsk knekk. I kjølvannet av den prøvde flere kunstnere å finne tilbake til en trygg, kunstnerisk grunn. En rekke norske malere reiste utenlands for å studere. Paris var 1920-tallets kunsthovedstad. Det at norske malere dro til Paris, førte til nære bånd mellom norsk og fransk samtidskunst, og i "Utopi og Nostalgi" kan vi ane påvirkning fra mestere som blant annet Matisse, Léger og Lhotes. - Men dette er langt fra norske kopieringer av de store utenlandske, påpeker Gjessing. Hugo Lous Mohr ( ) er blant annet representert med sitt kjente bilde Kornskurden / Kornet bindes. Det tilhører Norges Bank og prydet 50-kronersedlene i 4. utgave ( ) De store heltene Han forteller entusiastisk både om bilder fra 1500-tallet, om kunstnere som var store helter rundt Når bilder eldes, brunes fargene i dem, og 20-tallets kunstnere så sine helters malerier i forskjellige nyanser av brunt, forklarer Gjessing. Nå er imidlertid disse maleriene renset, og i dag kan vi igjen se fargene i dem. Kunstnerne på 20-tallet kopierte imidlertid de mange brun-nyansene, og dette går igjen i utstillingen. Samtidig kan man lese kunstens interesse for samfunnslivet. Alt fra nonfigurativ abstrakt til naturskildringer er å finne rundt om i lokalene. Flere velkommen til pensjonistgruppen Den første fredag i hver måned kl har Fagforbundets Sentraladministrasjoners pensjonistgruppe) (tidligere kommunale kontorfunksjonærers pensjonistgruppe KKF) medlemstreff på Danckert Krohn seniorsenter. For mer informasjon, kontakt leder Gunvor Alis Goss Olsen tlf Styret ved årsskiftet: Foran: kasserer Hildur Stegen, leder Gunvor Alis Goss Olsen, nestleder Eldrid Oksholm. Bakerst: styremedlem Inger Markeseth, sekretær Gerd Veim, styremedlemmer Else Wågsberg og Gerd Jytten

6 6 - fiin gammel Vil gi bedre avslutning på livet GIR LINDRENDE BEHANDLING: Prosjektleder Eli Trefall skal de neste årene observere helsevesenets oppfølging av pasienter som har fått sykdommer som ikke kan helbredes. Bergen kommune setter nå i gang et treårig prosjekt som tar sikte på å gjøre livets avslutning bedre for mennesker som bare har kort tid igjen å leve. Tekst og foto: ENDRE HOVLAND Mange av dem som i dag får beskjed om at det bare er måneder igjen av livet, opplever å bli kasteballer i det offentlige systemet. Prosjektet som nå innledes, tar sikte på å bedre samhandlingen mellom alle de kommunale helsetjenestene (sykehjem, hjemmesykepleie, fastlege o.l.) og spesialisthelsetjenesten (sykehus o.l.). Unødvendig behandling? I disse dager begynner en lege og en sykepleier arbeidet med å observere helsevesenets oppfølging av pasienter som har fått sykdommer som ikke kan helbredes. Disse pasientene kan få lindrende behandling for å gjøre den siste tiden best mulig. - Prosjektet skal avdekke svake punkter i systemet. Må døende pasientene gjennom behandlinger som ikke har noe for seg? Får pårørende og fastleger nødvendig informasjon? spør prosjektansvarlig og eldreomsorgsoverlege Kjellaug Enoksen i Bergen kommune. Klarere rutiner Har Bergen kommune for dårlig tilbud til denne gruppen i dag? - Vi har prøvd så godt vi kan å prioritere dem, men tilbudet er ikke så godt som det burde være. Vi håper at dette prosjektet resulterer i at vi får utarbeidet helt klare rutiner for hvordan vi skal møte mennesker i denne situasjonen, forteller Enoksen. Prosjektet skal sørge for en klarere ansvarsfordeling mellom nivåene i helsetjenesten og sikre gode rutiner for inn- og utskriving. Samtidig kan prosjektet bidra til mindre bruk av sykehustjenester ved at problemene blir løst underveis der pasienten er. For pasienter og pårørende blir resultatet trolig økt trygghet. Spennende arbeid Fastlege Eli Trefall skal lede prosjektet for Bergen kommune. Hun arbeider også ved Sunniva hospice ved Haraldsplass Diakonale sykehus som gir lindrende behandling til mange av dem som befinner seg i livets avslutningsfase. - Det er spennende og givende å jobbe med mennesker i denne fasen. De befinner seg i en veldig eksistensiell situasjon, og liv og død blir veldig fremtredende. Jeg går inn i prosjektet med stor nysgjerrighet. Er det slik at flere kokker bare blir søl eller kan det tenkes at flere kokker kan samarbeide? spør hun. Fakta: Nytt samhandlingsprosjekt Bergen kommune har tatt initiativ til et prosjekt som skal bedre omsorgen for pasienter med kort tid igjen å leve. En lege og en sykepleier skal observere hvordan helsesektoren samhandler i slike saker. Sosial- og helsedirektoratet har via Helse Vest bevilget 1,3 millioner kroner til prosjektet. Bergen kommune samarbeider med Helse Bergen, Sunniva Hospice ved Haraldsplass Diakonale sykehus, Kompetansesenter i lindrende behandling og Røde Kors Sykehjem om prosjektet.

7 fiin gammel - 7 Kypros-trivsel for bergensere Helsebyråd Trude Drevland ønsker at eldre i Bergen skal kunne sikres en trygg og god reise til Syden. Hun la frem sak til byrådet like før nyttår for å få Bergen med på et samarbeid med VitalTour om trivsels- og helsereiser til Kypros vår 2005 til vår Av Ragnhild Øverland Arnesen 23 kommuner i Hordaland har allerede avtale om pensjonistreiser til Kypros. Bergensprosjektet skal evalueres etter at de første trivsel- og helsereisene er gjennomført. Tjuvstart i vår Turene til Kypros vil i hovedsak bli arrangert i perioden oktober 2005 april 2006, men allerede i vår vil VitalTour kunne gi et ekstra tilbud til Bergenspensjonister på turene fra Bergen 30. mars og 13. april. Kommunens avtale med Vital Tour er nå i havn, og Eldrerådet vil på kommunens vegne ha den videre kontakt med reiseoperatøren, blant annet for distribusjon av informasjon og samarbeid med frivillige organisasjoner. Bestiller og betaler selv Målgruppe er først og fremst pensjonister over 62 år. Den enkelte bestiller og betaler turen selv. Samtlige turer går med charterfly fra Flesland til Kypros. Man kan velge opphold på to eller tre uker og leiligheter av ulike størrelser. Det vil til enhver tid være to sykepleiere og to aktivitetsledere til stede på oppholdsstedet, og det vil følge personale med på flyet. Dette er ikke pleiepersonale, men skal være til hjelp ved behov. En får også ekstra hjelp i Gurid og Aslaug nyter badelivet. Foto: Aud Nesse forbindelse med avreise, bagasje, transport til flyplassen m.v. Det legges opp til spesielle program for gruppen, med sosial aktivitet, trim, utflukter og særlige opplegg for dem som reiser alene. Det er ellers en forutsetning at den enkelte turdeltaker kan klare seg selv, uten hjelp. Mer informasjon Mer informasjon kan man finne i byrådsak 1681/04 se internett: følg med fremover på annonsering av Trivsels- og helsereisene, eller ta en titt på Bergen kommunes internettsider eller tlf Eldrerådet er behjelpelig med å distribuere informasjon og brosjyrer til enkeltpersoner, lag og foreninger, og de formidler kontakt mellom VitalTour og frivillige organisasjoner og lag for eventuelle informasjonsmøter. Kontakt Eldrerådet på telefon år og på cruise til Egypt Litt skygge under trærne fristet fra venstre Ilca, Ruth, Guri, Anna og Jon. Foto: Aud Nesse. Frivillighetssentralen i Arna er sammen med Arna eldresenter er forlengst i gang med årlige sydenreiser. De startet opp for to år siden med et tilbud om sydenreiser for pensjonister og frivillige. Av Ellen Marie Økland I høst reiste 61 pensjonister og 6 frivillige hjelpere til Kypros. Her hadde turarrangøren også tilbud om utflukt til Cairo med seiltur på Nilen, tur til pyramidene og museumsbesøk i Cairo. I alt 8 av deltakerne i reisegruppen lot seg friste og dro av gårde sammen med Reidun Bjørneberg, leder for Arna eldresenter. Hun forteller at reisegruppen var personer i alderen år. Ingen av deltakerne hadde besøkt i disse landene tidligere. 14 fantastiske dager - Det var en fantastisk fjortendagers-tur, sier Guri Rivenes og kan ikke skryte nok av service og turopplegg. Vi fikk hjelp med bagasje fra vi dro til vi var hjemme igjen. Det ble arrangert guidete turer rundt på øyen hvor vi fikk oppleve spennende natur og besøke landsbymiljøer utenom turiststedene. Strandlivets gleder med sol og varmt sjøvann hørte også med. Frivillighetssentralen planlegger ny sydentur i 2005 i samarbeid med Kyrkjelydhusets eldresenter. Turen i fjor var overtegnet, og lederen, Geir Dale, vil gjerne ha kontakt med intresserte pensjonister til sydentur i Ingen behøver ha reise-erfaring for frivillige hjelpere er med. Turhotellet har dessuten norsk sykepleier som har kontakt med lege om noe skulle komme på. Bli med! - Menn og kvinner, enslige, ektefeller og samboere deltar, sier Geir Dale. Mange blir alene i eldre år og kviefulle til å reise av gårde på sydentur. Det er lett å isolere seg, men på slike turer treffer en andre i samme situasjon. En må både bruke nettverket i sitt eget miljø, og på sydenreisene gjør en ofte nye bekjentskap. Det gjelder å komme seg av gårde, tilføyer han, de fleste synes det å reise er gøy. De som allerede har vært med på tur, forteller at det gir mersmak. Å forlate regnvær og blåst for varmere strøk, gjør godt både for psyke og fysikk. I tillegg kommer det sosiale med å være sammen med egen generasjon, sier Geir Dale. Mer om sydenturer På et medlemsmøte i Pensjonistforening på Laksevåg høsten 2003 ble ideen om en sydentur tatt opp. På den første turen sydover ble 80 pensjonister med. I høst var det 45 pensjonister som reiste til Kypros. I år har foreningen foreløpig reservert 50 plasser hos VitalTour. Reiselystne kan ta kontakt med leder Evy Martinessen tlf eller styremedlem Sigbjørn Frøysland tlf for mer informasjon. Pensjonistforeningen har også andre turopplegg i løpet av året, dagsturer, flerdagersturer m.m.

8 8 - fiin gammel Oppheim Hotel ligger ved idylliske Oppheimsvannet kun 2 timer fra Bergen. Ypperlig utgangspunkt for dagsturer eller spaserturer på flotte gangveier. - Mange oppholdsrom med bl.a. stor dansebar - Innendørs svømmebasseng og saunaer. - Eget bordtennis og biljardrom Pristilbud for pensjonistgrupper - som gjelder frem til 20. mai kr. 495,- pr. døgn ved min. 3 døgns opphold. Prisen inkluderer rom, middag, frokost og enkel lunsj/junsjpakke. Tlf Dans til levende musikk! Møt våren på Torget! Skandinavias største bussreisearrangør Vi feirer 25 fantastiske år i Europa! 47 spennende reiser i hele Europa ÅRETS NYHETER: Holland med sykkeltur/villsvinsafari......fra kr. 4295,- Matlaging i Italia fra kr. 6395,- Provence fra kr. 6095,- Roma fra kr. 5595,- Sveits Rundt fra kr. 5595,- Slott & vin i Ungarn fra kr. 5095,- Vindalene Alsace Rhin fra kr. 4795,- Zell am See fra kr. 4195,- VÅRE BESTSELGERE: Vårtur til Holland fra 3595,- Fem hovedsteder fra 6995,- Elvecruise Donau /Rhin og Mosel fra 6895,- Tyrol fra 3495,- Gardasjøen fra 5095,- Italia Rundt fra ,- St Petersburg fra 5795,- VA LGT AV A N S AT T E F A G B L A D E T I N O RG E S T R A V E L REI S EB Y R Å ER GRAND TRAVEL AWA R D 2005 S N E W Kåret til Norges beste bussreisearrangør! Booking

9 fiin gammel - 9 Bli med på busstur Shantykoret Cape Horn jubilerer De synger frem glade stunder og gode minner. 1. rekke fra venstre: Victor Olsen, Reidar Pettersen, Egil Hansen. Åsmund Flatebø, Håkon Gullaksen, Albert Tengren. Bak fra venstre: Ludvig Myrland, Arne Johannessen, Arnold Sjo, Roald Sætre, Kristian Jansen. Spillemann er Erling Kongsvik. Et regnfullt og grått gatebilde lyses opp av stearinlys i vinduene på Danckert Krohn seniorsenter. Innenfor dørene klinger Shantykoret Cape Horns maskuline stemmeprakt. I storsalen har bortimot 100 gjester benket seg for å nyte shantykorets jubileumskonsert. Tekst og foto: Ellen Marie Økland Shantykoret ble startet av for tredve år siden. Tidligere Bergen shantykor var nedlagt. Kunne en by som Bergen eksistere uten en slik sanggruppe? Den første tiden hadde koret øvingslokaler i Skuteviken. Nå hører de til Danckert Krohn seniorsenters mange aktiviteter, med konsert og øvinger om onsdagene. Shantykoret Cape Horn en flott gjeng i sine sangeruniformer. Emblemet med seilskuten Statsråd Lehmkul hører med, og sangen om den bergenske kampviljen for å beholde skuten, synger de gjerne. Navnet Cape Horn ble valgt fra gamle dagers minnebok om sjømannskap. Å seile rundt Cape Horn var en tøff seilas. Åsmund Flatebø var messegutt på gamle Venus og har fartstid til sjøs, men det holder om en har tatt Beffen, tilføyer Håkon Gullaksen med et lite lurt smil som selv var murer av yrke. Gamle, kjente sanger som Ship o hoi, Navigation, Sail away, Rio Grande, Skryteren (om bergensernes kamp for Statsråd Lehmkuhl), The Liverpool song, Up, she goes, bye, bye...alle shantysangene som i gamle dager ble sunget av brødre, fedre, onkler og bestefedre med tilknytning til sjøen. Hjørdis Killi, pensjonert leder på senteret, hadde møtt opp og storkoste seg. Martha Nesse med sjøfolk i familien og slektsbånd til øyene ved Korsfjorden, utbrøt: Er de ikke flinke? Det ble rikelig med applaus. Shantykoret vet å verdsette et trofast publikum og avsluttet konserten med jubileumskake med jordbær. Stemningen som var høy fra før, toppet seg. Nye pensjonister søkes Skriv at vi har hjerterom og korplass til nye kormedlemmer, ber Håkon Gullaksen. Kvalifikasjonskrav er sangglede og et sosialt sinnelag. Vi liker å opptre i forskjellige sosiale sammenhenger, ofte på sykehjem, aldershjem og seniortreff, forteller han. Reponsen vi får, gir oss mye igjen for innsatsen vi gjør. Når musikken fenger, smilet kommer frem, blikket lyser, kraftløse hender svinger med i musikken da trives vi. Det sosiale fellesskapet vi opplever når vi er ute og holder konserter, bygger opp under et godt kameratskap. Vi skulle gjerne vært flere, tilføyer han. Nye kormedlemmer kan ta kontakt med Dankert Krohn Seniorsenter, Kong Oscarsgt.54 tlf eller leder for koret, Håkon Gullaksen tlf eller Arne Johannessen tlf Til de som vil ha besøk av koret, ta kontakt og gjør avtale. I 2004 arrangerte Bergen Røde Kors nesten 100 bussturer for om lag 1200 eldre beboere i Bergen og omegn. - Vi har blitt veldig godt mottatt av de eldre i året som gikk. Mange er svært takknemlige for bare det å få lov til å komme seg ut blant folk, forteller frivillig leder for besøkstjenesten, Kenneth Brophy. Av Eivind D. Sjåstad Hovedmålet med bussturene er å ha et aktivt besøks- og kontaktskapende arbeid for eldre på institusjoner i Bergensområdet, sier prosjekt-koordinator, Ole von Erpecom Vikse. Prøveprosjektet med julebussen i fjor fikk maksimal oppslutning fra institusjonene, derfor dobler vi antall turer i år. Omfattende program i 2005 Også neste år arrangeres en mengde bussturer. Bergenspakken, en guidet rundtur med buss i Bergen, Kvilatur, bussturer til Røde Kors sin hytte på Kvila og busstur til Lyngeheisenteret på Lygra står på programmet. På alle bussturene vil det hele tiden være med frivillige fra Røde Kors som skal hjelpe til og gjøre turen trivelig. Et måltid er også inkludert. - På Lyngheisenteret får de eldre servert suppe med kjøtt fra villsau og med i Bergenspakken er det boller fra Baker Brun som står på menyen. På Kvila får de servert middag med dessert, forteller Vikse. Han vil oppfordre de eldre til å ta kontakt med sitt dagsenter eller institusjon for å melde seg på noen av turene i år. Vi har planlagt å ha omtrent 100 bussturer for eldre i år 2005, det vil si at vi vil ha et tilbud til eldre, forklarer Vikse og påpeker at gjennomføringen av bussturene er basert 100 % på frivillighet fra arrangørene.

10 10 - fiin gammel Den gang da vi var unge Foto: O. Schuman Olsen, UBB. Bildet antas å være fra mellomkrigstiden. Bergensk hverdag i avisspaltene for 65 år siden Blader vi oss igjen 65 år tilbake i avisene, stanser vi denne gangen ved lørdag 17. februar Det er for så vidt en ganske alminnelig lørdag, men det er tydelig at avisene i stadig større grad tar preg av den verdenskrigen som var begynt høsten før. Det var fortsatt stillhet på vestfronten, men stor aktivitet til sjøs. Finlandskrigen etter at Sovjetunionen gikk til angrep 11. november 1939, gikk mot slutten med fredsslutning 12. mars 1940 etter store tap på begge sider. AV ROLF TOFTE 17. februar kom de første oppslagene om det tyske hjelpefartøyet «Altmark», som med 300 britiske krigsfanger om bord ble angrepet i Jøssingsfjord (derav navnet «jøssinger», som kjent) slik at fangene ble befridd. Det skapte internasjonale forviklinger i forhold til Norges nøytralitet, og ble også flittig utnyttet i den tyske propagandakrigen. En rekke norske skip ble på denne tiden torpedert av tyske undervannsbåter, og mange bergenske sjømannsfamilier ble berørt. Det var ett av de mange tegnene på hva som senere skulle komme. Finlandskrigen satte også sine spor i Bergen så lenge den pågikk. Mange frivillige meldte seg, og det ble opprettet et eget Frivillighetskontor i Strandgaten 7. Det var mange arrangementer og foredragsmøter med sikte på å samle inn penger til Finlandshjelpen, og de kom vel med. Storm mot europeisk kultur Fredag 16. februar holdt Nansenskolens leder, Anders Wyller, foredrag med emnet «Vår nøitralitet og sannheten» for en overfylt festsal i Handelens og Sjøfartens hus. Han sa bl.a.: «Finlands eksempel er overveldende. Det viser hvad et lite folk kan utrette når hver mann og kvinne i landet har noget å leve for og noget å dø for. Vi har så ofte brukt disse ordene, uten at de har hatt den fulle betydning for oss. I dag står de der og viser sitt innhold. Vi kommer ikke forbi dem. Vi er barn av en slekt som har fått sitt livssyn forvitret Tiden har lært mig at det finnes en sannhet som livet ikke kan være foruten. Vi kan gi den forskjellige navn, og jeg vil nevne den med tre: Frihet, fedreland og kristendom. Den terror vi har vært vidne til ute i verden, de overfylte fengsler, de hundretusener og millioner av hjemløse og rettsløse, de uhørte lidelser alt har vist oss hvad denne sannhet betyr. Ennu har vi vår frihet. Det er vår opgave å bruke den slik at deres frihet kan vokse frem av vår en gang. Hvis det spørres om synd eller ikke synd, vil jeg svare at det her er tale om et valg mellem to synder. Krig er synd, men en mindre synd enn det vilde være i denne tid å legge landet åpent for for de makter som nu går til storm på den europeiske kultur. Av to synder velger jeg den minste», sa Wyller i sitt engasjerte foredrag, som utvilsomt gjorde sin virkning. Kjentfolk og kosthold Helge Ingstad var også i byen med foredrag i Eldorado noen dager senere. Men det handlet om «Cowboyliv» ledsaget av «en glimrende kinofilm i naturlige farver samt lysbilleder.» Omtrent samtidig holdt Ronald Fangen to foredrag i Misjonshuset om «Krig og kristen tro». Bergen hadde også besøk av den svenske prins Sigvart Bernadotte og hans gemalinne. De kom med Amerikabåten, og prinsen kunne forsikre: «Jeg er glad over å være kommet lykkelig hit til Bergen, det er jo ikke helt ufarlig å reise over Atlanteren nu for tiden.» Det hadde prinsen utvilsomt rett i. Dagliglivet bød også på praktiske utfordringer i skyggen av verdenskrigen. Fremdeles var det godt om forsyninger, selv om de delvis var rasjonert. Men i en notis fra Hjemmenes Vel ble det slått fast at «I disse vanskelige tider er det av stor viktighet for samfundet at husmødrene får anvisning på å sammensette kosten på den mest effektive og økonomiske måte.» På et møte ble det orientert om «kosthold i krisetider». Evakueringsplan Også på andre måter så bergenserne realistisk på situasjonen og forberedte seg på tiltak dersom det verste skulle skje at byen ble gjenstand for krigshandlinger. Det ble bl.a. utarbeidet planer for evakuering dersom det skulle bli nødvendig. Høsten 1939 ble det sendt ut et spørreskjema til innbyggerne i Bergen og på Laksevåg (så langt som til Kringsjå). Det kom inn over besvarte skjemaer, noe som vel viser at våre foreldre tok saken på alvor. På grunnlag av svarene ble det bestemt at det skulle opprettes 27 samlingssteder i tilfelle evakuering, og 214 lastebiler og 14 busser skulle kjøre folk til 24 avreisesteder. Utflyttingen var vesentlig basert på båttransport, men også på jernbanen. Det ble anbefalt at hver tok med seg en bagasje på 25 kilo, mat for to dager, gangtøy, spisestell osv. Det var mange som fikk bruk for dette opplegget mindre enn to måneder senere. Vi ser ellers at rullegardinfabrikken M. Furnes A/S i Fosswinckelsgate averterte ekstra billige lystette rullegardiner. Om de tilfredsstilte kravene til de senere blendingsgardinene, er kanskje ikke trolig. Radioen og BEF en Radioprogrammene denne lørdagen bar lite preg av den usikre situasjonen. Riksprogrammet ble sendt i tiden kl I tillegg til nyheter og værvarsler kunne man lytte til grammofonnyheter, en reportasje om «Eliezer IV på sildefeltet», en duettkonsert, «Nye kjærleiksdikt» lest av Tordis Maurstad, en «Bygdefolkets time», en kveldskonsert med nordiske komponister ved Radioorkesteret ledet av Hugo Kramm, og til slutt dansemusikk ved Øivind Berghs Bristolorkester. Bergen Kringkaster hadde to timers sending fra kl Den ble innledet med et foredrag av ingeniør R. Wallace Jessen om «Altaner, verandaer og terrasser.» Vi bør vel kanskje også nevne at kvelden før denne lørdagen ble det «avholdt» generalforsamling i Bergens Elektriske Ferjeselskap. BEF tøffet altså fremdeles normalt og uberørt av tidens problemer og utfordringer. Styreformann var sporveisdirektør Chr. J. Mohn, som for 1939 kunne legge fram et regnskap med et overskudd på kroner. Summen ble avsatt til et amortisasjonsfond. Vi vet ikke om det eksisterer fremdeles.

11 fiin gammel - 11 Dolve Reklame AS Mange pensjonister sitter hjemme å lurer på hva de skal foreta seg. Hvorfor ikke prøve å spille bowling? Bowling er en glimrende aktivitet for seniorer. Det fine med bowling er at det ikke stiller noen krav til god fysikk eller andre personlige egenskaper. Absolutt alle kan spille bowling, gammel som ung.vi har mange pensjonister på over 80 år som holder seg i form ved å spille bowling flere ganger i uken. Bergen Bowling Senter har avdelinger på Sandsli, Sentrum og Åsane.Vi har alt utstyret du trenger for å sette i gang. I tillegg vil du finne de største pensjonistklubbene i våre haller. De fleste velger å melde seg inn i en pensjonistklubb. Disse klubbene har et veldig godt sosialt miljø, og foruten å spille bowling reiser de også på mange turer sammen. Du trenger ikke å melde deg inn i en klubb for å spille bowling. Det er mange som spiller bowling på egenhånd eller sammen med andre venner. Så ta med deg verdikupongen nedenfor og besøk oss i dag! Navn: Ragnhild Madsen Alder: 67 år Klubb: Bergen Pensjonist Bowlere Hvor lenge har du spilt bowling? Jeg har spilt i 4 år. Prøvde først bowling i Spania, og ble bitt av basillen. Hvorfor spiller du bowling? Du får bruke hodet og kroppen, også er det veldig sosialt og gøy. Hva vil du si til andre pensjonister som lurer på om de skal begynne å spille bowling? Begynn å spill bowling i dag, du vil ikke angre. Navn: Johannes Madsen Alder: 71 år Klubb: Bergen Pensjonist Bowlere Hvor lenge har du spilt bowling? Jeg har spilt bowling i 5 år. Hvorfor spiller du bowling? Det er morsomt, sosialt, folk å snakke med, vi spiller turneringer og reiser på tur sammen. Nå skal vi snart reise til Island. Hva vil du si til andre pensjonister som lurer på om de skal begynne å spille bowling? Du er hjertelig velkommen. Det er ikke så vanskelig som det ser ut til. Prisen er også grei nok. Navn: Nils Lie-Nielsen Alder: 70 år Klubb: Bergen Pensjonist Bowlere Hvor lenge har du spilt bowling? Vel 1 år. Hvorfor spiller du bowling? Veldig trivelig, sosialt og mange koselige mennesker. Hva vil du si til andre pensjonister som lurer på om de skal begynne å spille bowling? Bowling er en positivt fritidsaktivitet, som passer for alle. Så bare kom og forsøk. ÅSANE SANDSLI SENTRUM Tlf: Klipp ut og ta med verdikupongen! VERDIKUPONG Spill 3 serier - Betal for 2! Gjelder for alle du tar med deg! Gjelder ved ordinære priser! Gjelder man-fre! SØN-TORS FREDAG-LØRDAG 11-24

12 12 - fiin gammel Seniordans Kysten rundt! MS Midnatsol Bergen Kirkenes Bergen For tredje år på rad inviterer vi til uforglemmelig dansetur. Våre dyktige danseinstruktører Lisbeth og Martin Rian sørger for at alle uinnvidde også kommer med! Arvid Tjeldnes holder oss orientert om ruten og medreisende er velkommen med egne bidrag. 17.mai på Hurtigruten MS Polarlys For 8. år på rad med Pål Espolin Johnson. Program og priser: E-post: nklarsen@nklarsen.no Tlf / Vi har over 20 års erfaring med HURTIGRUTEN! Alt hos en - det passer de fleste. Lys Automasjon Tyverialarm Varme Brannalarm Telefoni (ISDN) Strukturerte spredenett for tele og data Trenger du elektriker, kontakt oss: Star Elektro AS - Kanalveien 107, Pb. 6173, Postterminal, 5892 Bergen, Tlf , Faks firma@star-elektro.no, Annonsér i: Fakta om Blue Berry Blue Berry tabletter inneholder tørket blåbær ekstrakt av ferske blåbær i kombinasjon med luteinrik calendula, den sterke antioksidanten vindruekjerne, samt øyentrøst som er godt for øyets slimhinner. Med hele 6 mg lutein Blue Berry fås kjøpt i velassorterte helsekostbutikker. For ytterligere opplysninger kontakt: New Nordic AS Tlf Nå er turen kommet til deg! Vi er stolte av å kunne hilse Bergen kommune velkommen i vårt samarbeid. Reis med dine venner på en spennende og inneholdsrik tur til Kypros. Vi har fremdeles plasser igjen 30. mars og 13. april. Du får sol, varme, aktiviteter og sosialt samvær på et flott bosted innen trygge rammer. Her er noe av innholdet i våre reiser: Assistanse på flyplassen ved avreise. Innsjekket bagasje direkte levert til ditt rom etter ankomst. Leilighetshotell med beliggenhet direkte på stranden. Norske sykepleiere og aktivitetsledere på hotellet, som alltid er tilgjengelige. Daglige fysiske og sosiale aktiviteter. Trivelige omgivelser i gangavstand fra hotellet. Spennende utflukter. Bo alene kun 490,- pr. uke På Kypros finner du en engelsktalende, gjestfri befolkning som byr på Middelhavets beste vinterklima. FOR BESTILLING OG INFORMASJON RING ELLER 2 UKER FRA 5.195,- Dirtektefly fra Bergen og plass i 1-romsleilighet

13 fiin gammel - 13

14 14 - fiin gammel Billedhugger Sofus M Sprøytegutten står også i Byparken og ble avduket i Skulpturer i byrommet er støpt i bronse, og får en grønn farge i årenes løp. Men Sprøyteguttens isse er fremdeles skinnende kobbergylden, holdt blank av barnehender gjennom mange tiår. Foto: O. Schuman Olsen UBB. Bildet er fra 50-årene. Sofus Madsen har laget de vakre relieffene på fundamentet på Minebøssen på Torget. Den ble avduket i Minnesmerket skal hedre norske sjøfolk som ble torpedert under 1. verdenskrig, men skulle også en periode fungere som en innsamlingsbøsse for bidrag til de etterlatte. Minen er en autentisk sjømine som ble fanget opp av en norsk torpedobåt. I flere norske byer ble det i årene like etter 1. verdenskrig oppstilt minebøsser. Foto: Synnøve Aas. Sofus Madsen har mer enn noen annen billedhugger fått sette sitt preg på det bergenske byrom. Grinegutten i Byparken, minebøssen på Torget og Sprinteren utenfor Stadion er bare noen av kunstnerens kjente skulpturer. Av Synnøve Aas Sofus Madsen ( ) ble født i Kristiania, men bodde største delen av sitt liv sammen med konen Grethe Madsen som var billedvever, på Kanonhaugen på Landås. Madsen tegnet selv huset og atelieret som i dag er utstillingslokale. Kunstutdannelse Det fantes ingen kunstskole i Norge rundt århundreskiftet og Madsen begynte derfor arbeid i Ingebrigt Viks ( kunstneren bak blant annet Grieg i Byparken) rosettfabrikk og treskjærerverksted, der han først og fremst lærte et håndverk. I 1902 fikk han Den norske stats stipendium for billedskjærere. For disse pengene dro han til Kunstakademiet i København. I 1914, etter opphold både i Berlin og Paris, reiste han på ferie til Norge, men krigen hindret ham i å reise tilbake, og Grethe og Sofus Madsen i atelieret som i dag er skulturmuseum. Fremst i bildet er skulpturen Ung pike som mange kjenner fra Sentralbadet. Foto utlånt av Inge Nørgaard. han ble boende i Bergen resten av livet. Den menneskelige anatomi Storbyene på kontinentet ga Madsen mange kunstneriske impulser og skulpturene hans forteller om en kunstner som tidlig behersket det å forme den menneskelige anatomi i leire. Men kunsten hans handler om mer enn bare å skildre musklenes spill under den glatte huden. Sofus Madsen ønsket å fortelle historier gjennom skulpturene. Preg på byrommet Mange arbeider ble laget i forbindelse med utsmykkingskonkurranser, men Sofus Madsen opplevde oftest at andre kunstnere fikk oppdraget. Men byrommet i Bergen fikk han sette sitt preg på. I alt 30 skulpturer finnes i parker, plasser og bygninger. I 1941 stilte han ut 70 arbeider på en seperatutstilling i Bergen kunstforening. Han deltok ellers sjelden på kunstutstillinger og var lite med blant det øvrige kunstnermiljøet i Bergen. Produktiv kunstner Sofus Madsen bodde på Landås som den gang lå langt ute på landet. Trikken gikk bare til Svartediket, så det kunne være et drøyt stykke å gå før man kom seg til byen. Madsen hadde heller ikke noe særlig god råd, og kanskje var dette en grunn til at han

15 fiin gammel - 15 adsen Grinegutten i Byparken ble avduket i Mange er fortrolige med barneskulpturene, ikke minst på grunn av at de er plassert så sentralt. Utallige barn har undersøkt og lekt med vannstrålene rundt Grinegutten og Sprøytegutten i Byparken. Sofus Madsen og konen Grethe Madsen fikk aldri barn sammen, men begeistringen for barn kommer klart til uttrykk i mange av skulpturene hans. På Nygård skole står en annen av barneskulpturene. Sammen med beplantningen bak var skulpturen med på å markere skillet mellom gutte- og jentedelen av plassen som var vanlig for en del tiår siden Foto: Bjørn Arne Olsen På toppen av Sundt-bygget står den kjente Merkur-statuen. Den ble avduket i 1938 i forbindelse med åpningen av varemagasinet Sundt. Merkur er den romerske guden for handel. Både skulpturen og bygget står som symboler på handelsbyen Bergen. Foto: Rolf Hordnes. holdt seg mye for seg selv. Særlig hardt var det å være kunstner i 30-årene. Da hendte det at Sofus Madsen tok et par skulpturer under armen og byttet til seg litt mat på gårdene. Han beholdt skapertrangen hele livet og blir i kunstnermiljøet regnet som en meget produktiv kunstner. Til tross for at han fikk ros for sine kunstverk i avisene og av kunstkjennere, mener mange at han aldri har fått den oppmerksomheten han fortjener i Bergen. Sofus Madsens skulpturer i Bergen 1 Morgendemring, 1918 (Nygårdsparken) 2 Relieff på Minebøssen, 1920 (Torget) 3 Jacob Sæthre, 1920 (Eikelund i Fana) 4 Fontenegutten, 1922 (Nygård skole) 5 Sprinteren, 1925 (Brann Stadion) 6 Sprøytegutten, 1927 (Byparken) 7 Henrik Ibsen, 1928 (Den Nationale Scene) 8 Johan N.L. Blytt, 1928 (Skansemyren) 9 Grinegutten, 1930 (Byparken) 10 Gabriel Tischendorf, 1930 (Grieghallen) 11 Kvinnestudie, 1930 (Kanonhaugparken) 12 Merkur, 1937 (Sundt-bygget på Torvallmenningen) 13 Ung pike, 1938 (Sentralbadet i Bergen) 14 Kristian Bing, 1938 (Nordnesparken) 15 Conrad Mohr, 1938 (Byparken) 16 Sverre Vigander, 1938 (Dragefjellet skole) 17 Johannes Bruun, 1940 (Den Nationale Scene) 18 O. Kavli, 1942 (Kavli A/S på Midttun) 19 Minnetavle over krigens ofre, 1946 (Bergen Postterminal, Minde) 20 Nygaardsgutten, 1947 (Nygårdsparken) 21 Hendrik Jansen Fasmer, 1954 (Alvøen) 22 Hans B. Fasmer, 1955 (ved Loddefjord kirke) 23 Sverre Jordan, 1955 (Grieghallen) 24 Dræggegutten, 1956 (Dreggsallmenningen) 25 Christian Sanddal, 1957 (Den Nationale Scene) 26 Våknende ungdom, 1960 (Laksevåg) 27 Rådmann Einar Olsen, 1968 (Bergens Turnforening) 28 Johan Nordahl Brun, 1970 (varde på Ulrikens topp) 29 Hans Nielsen Hauge, 1971 (Korskirken i Bergen) 30 Arne Bjørndal, 1972 (Grieghallen) Sofus Madsen har få skulpturer utenfor Bergen. Den mest kjente er Fiskerne i Haugesund (1920). Skulpturmuseet Bergens eneste skulpturmuseum ligger på Landås i huset som tidligere var Grethe og Sofus Madsens. Det ligger vis a vis Landås kirke med adresse Kanonhaugen 20. Museet er åpent søndager kl fra mai til oktober. I tillegg arrangeres spesialomvisninger for skoler, organisasjoner, pensjonister og andre som er interessert. Kontaktperson er Bjørn Arne Olsen tlf.: Det er Grethe og Sofus Madsens Stiftelse som både forvalter og har ansvar for museet som er i kunstnerens atleier. Her finnes omkring 170 skulpturer og en del tegninger. - Til vanlig har vi en utstilling som viser Madsen sine skulpturer fra 1800-tallet frem til 1960-tallet. I tillegg presenterer vi en ny utstilling hvert år i forbindelse med kulturdagene i Årstad bydel, forteller Bjørn Arne Olsen som er leder i stiftelsen. - Stiftelsens viktigste målsetting er å bevare Sofus Madsens skulpturer for fremtiden og gjøre kunsten kjent og tilgjengelig for publikum, sier Olsen. Kanonhaugparken Utenfor museet er det anlagt en liten park med benker og skulpturen Kvinnestudie som Madsen laget i Vi har etablert parken som en hyllest til Sofus Madsen og hans kunst. Vi håper det blir et sted som folk oppsøker for rekreasjon og avslapping, sier Olsen. Han legger til at det er en liten naturperle som er åpen for publikum hele året. Kilder: «Sofus Madsen skulpturer.» Katalog for åpningsutstillingen i Sofus Madsen Skulpturmuseum, «Billedhuggeren Sofus Madsen» Jan Askeland og Erling Lauhn, Bergen «Skulpturvandring i Bergen» Ann Helene Falnes Skogland, utgitt av Bergen kommunes Fond til kunstnerisk utsmykking av byen. «Billedhuggeren Sofus Madsen» Hefte av Landås/Løvstakken kulturkontor, Bergen kommune «Landås fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby» Jensen, Høgmo, Johnsen og Haavet. Kanonhaugen Forlag 2002.

16 16 - fiin gammel Trygghetsalarm når du trenger det! Mange har behov for trygghetsalarm, og får en slik av kommunen, ofte betjent av oss. Men trenger du kanskje bare denne tryggheten i kortere perioder, har Hjelp24 nå et tilbud også til deg og dine. Med trygghetsalarm fra Hjelp24 kan du føle deg trygg. Vi har allerede ansvaret for flere enn slike. Og tryggheten gir du videre til dine nærmeste - enten de bare er borte noen uker på ferie eller på hytta, eller de bor langt unna. Med trygghetsalarmen kan du kontakte vårt døgnbemannede alarmmottak. Det er alltid offentlig godkjent sykepleier på vakt. Vårt helsepersonell er trenet til å takle spennvidden i de forskjellige alarmene som kommer inn og ta raske og riktige beslutninger. De er trenet i å kartlegge og vurdere en nødsituasjon, men har også tid til å "bare snakke" hvis det er det du har behov for. Hjelp24 Trygghetsalarm AS er eiet av Falck og Gjensidige NOR Forsikring. Ta gjerne kontakt med oss på telefon for bestilling eller mer informasjon. Ta gjerne kontakt med oss på telefon for bestilling eller mer informasjon.

17 fiin gammel - 17 Stor kulturinnsats fra pensjonistene Kulturvernarbeid og -formidling i lokalmiljøet og i bymiljøet koster både tid og penger. Ildsjeler rundt om har fått i gang og legger ned en mengde gratisarbeid i en rekke kulturhistoriske prosjekter som både lokalmiljøet og resten av byen har glede av. Laksevåg kulturhistoriske forening bruker bunkersen fra 1943 på Jansonmarken til å etablere et lokalhistorisk museum. Her har Laksevåg kulturhistoriske forening i samarbeid med enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner i lokalmiljøet en rekke lokalhistoriske-utstillinger. Her er historiske bilder fra lokalmiljøet, gammelt verktøy og interiør fra skipsverksteder på Laksevåg, fra brannvesen til postkontor. Vi kan også se stue og kjøkken med spiskammers som viser hvordan bestemor bodde. Krigsminner fra lokalmiljøet er tatt vare på. Det siste prosjektet er Gamle Laksevåg, et bygdetun med hus, fjøs og andre uthus. Rolf Zakariassen er leder for det kulturhistoriske arbeidet på Laksevåg og har med seg flere engasjerte. - Gamle Laksevåg er i ferd med å bli et kjent turistmål. Foreningen har godt samarbeid med kommunale etater og setter stor pris på den nye bydelsparken like ved Gamle Laksevåg, forteller Rolf Zakariassen. - Nye pensjonister er velkommen til å bli med. Oppgavene er mange og ulik yrkesbakgrunn kan komme godt med i arbeidet fremover. Mange av leserne vil nok nikke gjenkjennende til dette kjøkkenet. Det var slik det var, fra de heklede hyllekappene til komfyren og springen. Foto: Paul Martin Kronheim. Fyllingsdalen historielag har aktiviteter i det gamle Kårhuset og i Ungdomhuset. Kårhuset som viser hvorledes en levde i den gamle jordbruksbygden før utbygging og tilflytting, har åpent siste søndag i hver måned. Pensjonister som er intressert i historie og formidling kan ta kontakt med leder Rune Fyllingen tlf Fana Historielag gir ut årsskrift, har medlemsmøter på Blonden på Midtun arrangerer ekskursjoner og er med på ulike kulturprosjekter som turopplegg langs postveien og med veterantoget. Historielaget har gitt ut boken «Fanabibliografien over litteratur og billedsamlinger gjennom tidene.» For mer informasjon kontakt Paul Martin Kronheim tlf Hjellestad og Milde Historielag startet i 1993, utgir egen årbok med samling av eldre historier om lokalmiljøet. De har medlemsmøter med foredrag og historiske utflukter. For mer informasjon, kontakt Dag Bakka tlf Arna sogelag holder til på Ådnatun Museum sammen med Kvinne- og familielaget og Husflidslaget. Seniorer med interesse for lokalhistorie, historier og foto, gamle bygninger og redskaper, kan kontakte Bjarte Gjellesvik tlf mobiltlf for mer informasjon. Åsane historielag startet i 1994 og gir nå ut sogeskrift nr. 5 for Åsane. Laget har 200 medlemmer. For mer informasjon: eller Åsane historielag, postboks 200, Eidsvåg, 5876 Bergen. Gamle Bergen Museum venneforening har gratis adgang til museet, fri adgang til familiedagen første året. De får tilsendt Museets årbok og inviteres til møteserier m.m. Venneforeningen er med på museets aktivitetsdager For mer informasjon, ta kontakt tlf Hjertesukk fra Haakon Fjelddalen i bladet Pensjonisten: Til alle gamle kjente som en måtte møte og gå forbi uten å se og uten å hilse og ta kontakt: Det skyldes slett ikke uhøflighet eller likegyldighet og må for all del ikke bli oppfattet fornærmelig. Det er bare et resultat av at tida går og det påvirker hver og en av oss litt forskjellig, både hva utseende og hukommelse angår. Kanskje noen av oss også kan være tilbøyelige til å gå omkring mye i egne tanker, mens andre er mer skjerpet på omgivelsene og mennesker de møter. Slik er det bare. (Hjertesukket er et utdrag av et lengre leserinnlegg) Flere frivillige i Arna? Frivillighetssentralen i Arna er aktiv og har mange aktiviteter men ønsker seg flere frivillige hjelpere. Tirsdager og torsdager kjører deres egen servicebuss til Arna eldresenter. Cirka 20 pensjonister kjøres fra dør til dør. Transporttjensten kombineres med handletur på Øyrane torg. Mandagklubb For å skape et sosialt miljø i tilknytning til servicebolig, har Frivillighetssentralen Mandagsklubb i felleslokalene for beboerne i serviceboligene Alf Bondesvei 9 med enkel servering på kveldstid. Treffet er populært. Frivillige søkes også til ringevenntjenesten som mange pensjonister setter pris på. En ringevenn er, som navnet sier, en som ringer til deg. Det gjør en ensom hverdag triveligere. Skrivekurs Frivillighetssentralen planlegger å komme i gang med et skrivekurs. Mange har historier fra lokalmiljøet som de gjerne vil formidle videre og nedtegne. Kurset skal motivere til å komme i gang og formidle råd og vegledning og tips om skrivekunst m.m. Natteravntjenesten Kanskje visste du ikke at Arna har natteravntjeneste. Det er et foreldreprosjekt der voksne går ute om kveldene der ungdommen ferdes. Foreldreravnene dominerer, men besteforeldregenerasjonen kan gjerne bli med. Ledsagertjenesten Frivillige hjelpere trengs som ledsagere til lege, tannlege, fysioterapeut m.m. Senioruniversitet Arna har ikke senioruniversitet, men saken undersøkes. Finnes det noen spreke pensjonister som vil være med å starte opp? Leder for Frivillighetssentralen Leder for Frivillighetssentralen Geir Dale har mange jern i ilden. Han forteller at mange pensjonister i Arna synes det er kjekt å gjøre en innsats og være med. Jo, flere som blir med desto flere aktiviteter kan arrangeres. For mer informasjon, ta kontakt på telefon

18 18 - fiin gammel Få tilbake friheten bekjemp smertene med GELENK Kroniske smerter gjør deg utbrent! Våre nye folkesykdom -- nedslitt leddbrusk og kroniske ledd-og muskelsmerter!! SLITER MED SLITASJEGIKT OG LEDDBETENNELSE! Naturproduktet GELENK kan hjelpe mange ut av klemmen... Slitasjetilstander i og rundt leddene forekommer i dag blant en meget stor del av befolkningen. Særlig angrepet er hoftene, knærne, skuldrene, albuene og fingrene. Leddbrusken blir gradvis nedbrutt og sprekker, knokkelvevet blir derved skadet, og det oppstår kroniske smerter og betennelse i leddene, leddkapselen, sener, leddbånd og muskler. Bevegeligheten nedsettes, hevelse og væskeansamling i leddet, leddstivhet og smerter blir resultatet. Til slutt er leddbrusken vekke- og ben gnisser mot ben. Hvorfor bør du velge naturproduktet GELENK og hvordan virker det. GELENK har en dobbelfunksjon som gir deg en hurtig bedring. Leddbruskens nedbryting skyldes at grunnstoffet i brusken forsvinner. Det oppstår sprekkdannelser og til slutt løsner brusken i flak. GELENK inneholder den viktige grunnsubstansen i brusken (Elastin og Chondroit sulphat), og denne er med på å bygge opp leddbrusken, litt på samme måte som kalsium innbygges i knoklene. Altså en naturlig byggesten. Betennelsestilstanden i muskler, sener, leddbånd og leddkapsel fører til så store smerter og problemer for mange, at de ikke vet hvordan man skal verken ligge, sitte eller stå. Betennelsen bryter ned leddbrusken enda hurtigere, og man kommer fort inn i en vond sirkel. GELENK S andre viktige virkestoff er konsentrert Indisk Boswelliaurt. Både doble blindtester, Placeboforsøk, kliniske tester viser entydig art GELENK s virkestoff virker hurtig dempende på ledd og muskelbetennelser med redusert smerte i leddene, mindre stivhet og større bevegelighet som resultat. Hvem kan bruke Gelenk? Alle med slitasjegikt og kroniske ledd-og muskelsmerter Alle med belastningsskader i rygg, nakke, skuldre, hofter og knær. Fibromyalgiplager kroniske plager i bindevevet, muskler, sener og leddbånd. Alle med bruskskader i knær, hofte m.v. Alle med kroniske idrettskader. 75% av alle mennesker over 50 år, og 90% av alle over 70 år har påviselige bruskskader. Er det noen bivirkninger med Gelenk? Da Gelenk er et rent naturprodukt med helt ufarlige ingredienser, har produktet ingen bivirkninger. Gelenk kan også brukes sammen med annen legemidler. Er du i tvil kan du spørre din lege. Nårtid og hvor ofte bør jeg ta min Gelenk tablett? Ta 1 tablett morgen eller kveld, før maten. Tablettene svelges med vann. Kliniske tester- Placeboforsøk viser -70% smertereduksjon etter 4 uker ingen bivirkninger!! Nå på tilbud i alle Sunkost-butikkene! Kr 179,- Ordinær pris kr 199,- Her finner du oss: Askøy - Arken - Oasen - Nesttun, Nefagården Vestkanten - Bergen Storsenter - Torgallmenningen - Laksevåg Senter - Gullgruven PRODUKSJON: ZIGN.NO

19 fiin gammel - 19 God sangbok i fornyet utgave Inspirert av mine poetiske og uhøytidelige betraktninger i fiin gammel, fikk min kone og jeg en kostelig gave til jul: Den danske «Folkehøiskolens Sangbog», som nå foreligger i 17. utgave etter at den første gang ble utgitt i Med sine 572 tekster og melodier er det hentet tilfang fra samtlige nordiske land, inkludert Grønland, og temaene har stor spennvidde. AV ROLF TOFTE Danskene er viden kjent for å ta vare på sin sang- og salmeskatt. Av den danske folkehøyskolens far, N. S. F. Grundtvig, finner vi da også over hundre tekster. Den populære forfatteren Jeppe Aakjær er representert med 23 mer eller mindre kjente bidrag, og av norske poeter gjengis, både på bokmål og nynorsk, 23 fra eldre og nyere tid. For alle sanginteresserte er den danske sangboken en fornyet glede spesielt for alle oss som tilhører en generasjon som lærte en mengde sanger av alle mulige slag til alle slags anledninger. Vi får ta vare på gleden over samsangen så lenge vi kan! Når det gjelder eldre danske sanger, er det én mange bergensere naturlig nok har et spesielt forhold til: «Det haver så nyligen regnet.» Det er egentlig en folkevise, og slik er den også gjengitt i den nye utgaven med samme tekst som vi finner i den norske «Seips Visebok». Det regnet nok i folkevisen også, og der er blest og storm fra nordvest. Men der er det en kjærlighetsvise. Symbolsk tekst Det var denne versjonen tenoren Aksel Schiøtz sang utallige ganger rundt om i Danmark under krigen, som et ledd i motstandskampen mot tyskerne og deres leiesveiner. Da var sangens regn og storm symboler på det som hadde herjet også over dansk jord, men det ga nytt mot når danskene i fellesskap kunne synge som i det siste verset: Ja, det haver så nyligen regnet, Og de træer de drypper endnu; mangen eg (eik) er for uvejret segnet, men endda er vi frejdige i hu; viger ej ud af spor, for vi kender det ord: Det har slet ingen hast for dem, som tror. Danske diktere har, som deres kolleger i de andre nordisk land, ofte vært opptatt av naturen, som jo kan arte seg forskjellig i for eksempel Danmark, Norge og på Grønland. Men vårlengslene er de samme. Siden vi nå befinner oss i februar, kan det passe å trekke fram en visetekst som langt på vei dekker de meteorologiske erfaringene vi har høstet også på våre kanter de siste månedene. I folkehøyskolesangbokens avsnitt for «forår», som våren stort sett kalles på dansk, finner vi en tekst som ble skrevet av Ambrosius Stub omkring Den kunne for så vidt ha blitt til i Bergen ganske nylig. Forskjellen er bare at mens vi selv i Bergen kan ha blitt værsyke etter alt regnet, tar danskene det hele med et smil. Det første verset i Ambrosius Stubs tekst, som fikk en frisk og fengende melodi av Oluf Ring i 1937, ser slik ut: Den kedsom vinter gik sin gang, den dag så kort, den nat så lang forandrer sig så lempelig; den barske vind, den mørke sky må fly. Man frygter ej, at sne og slud skal møde dem, som vil gå ud: thi la oss gå at skue på hvor smukt naturen sig betér og ler. Jo, det ligger alltid et lunt dansk smil i bunnen, selv vinterstid når dagene er korte og nettene lange. Det burde vi kanskje lære noe av. Når dansk folkehøyskoleungdom innbys til å synge både denne og mange andre tekster med meningsfylt innhold, så burde vi vel kunne gjøre det også på våre kanter både unge og eldre? Ut å reise? Slutt å lete i håndbagasjen etter det du trenger på reisen! Tlf: Plass til: Penn Pass Billetter Kreditkort Briller Mobiltlf. Penger Kalkulator Kvitteringer Her har du plass til det meste du trenger på fl yplassen og ombord på fl yet. Hvor ofte har du ikke rotet rundt i håndbagasjen for å fi nne pass, briller, penn, mobil, billetter, boarding card, osv? Alt på ett sted - i safen ved ankomst - i skuffen ved hjemkomst. Kr. 298,- ARO 70: Slitesterkt sort stoff Ved kjøp av 2 eller flere kr. 258,-/stk. (Leveringsklar umiddelbart) Begge modellene har praktisk lomme med glidelås på baksiden. Slik bestiller du: Postnr./Sted:... Telefon:... Kr. 458,- ARO 80: Eksklusivt brunt lær Ved kjøp av 2 eller flere kr. 360,-/stk. (Leveringsklar mars/april) Se våre andre produkter: Klipp ut og send inn til vår adresse! Jeg bestiller følgende ARO Telefon: Antall Antall Alunsjøveien 39 Faks: ARO 70: ARO 80: 0957 Oslo bestilling@aroprod.com Sort stoff Brunt lær Leveringsklar umiddelbart Navn:... Porto i.h.t Postens gjeldende takster Adresse:... tilkommer ved bestilling fra oss. Leveringsklar mars/april ARO S Aro x365.indd :15:50

20 20 - fiin gammel Direkte Bergen-Praha Tirsdager og lørdager fra 9. april 396,- én vei Bergen Oslo London/Stansted Paris Praha Nice Malaga Alicante Dubrovnik Bestill på telefon , hos Narvesen eller ditt reisebyrå Prisen er inkl skatter og avgifter og gjelder én vei ved bestilling på eller SMS. Ved bestilling på telefon , hos ditt online reisebyrå eller hos Narvesen, tilkommer et servicehonorar. Spesielle betingelser gjelder. Antall plasser er begrenset. Medfølgende barn t.o.m. 15 år får rabatt. Forbehold om regel-, avgifts- og valutaendringer. Direkteruter fra Bergen fra Trondheim