Fløenkirken, Bergen. DGB besøker. Tema: Bibel Milde ord er som en strøm av honning, søte for sjelen og en legedom for kroppen.

Transkript

1 årgang 108 NR 5 mai 2012 de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge DGB besøker Fløenkirken, Bergen Tema: Bibel 2011 Milde ord er som en strøm av honning, søte for sjelen og en legedom for kroppen. Ordsp 16,24 NR

2 Kaffe og mat I kafeen var det gjort i stand med gratis kaffe og servering for ventende billister. Erna Solli byr på ferske solboller. Gratis dekkskift på Misjonshuset For tredje år på rad og syvende gang, vår og høst, har Misjonshuset, Moss, invitert naboer i bydelen Krapfoss til gratis dekkskift. Tekst: Oddwin Solvoll Foto: Jan Tore Guldbrandsen Det pleier å komme 12 til 14 biler som vil ha dekkene skiftet. Men sist lørdag var 32 biler innom og fikk lagt om fra vinter- til sommerdekk. Rundt 50 møtefremmede personer var i kafeen og fikk seg kaffe, ferske boller og vafler mens dekkene ble skiftet, forteller Helge Granly, som har holdt i markedsføringen av tiltaket. Granly forteller at de gjør dette for å vise at man bryr seg og gi anledning til å besiktige lokalet innenfra. Menigheten ønsker å gjøre noe for naboene på Krapfoss og har funnet dette som en passende oppgave. Noen gode samtaler blir det også i løpet av arbeidsøkten. Kjøkkenpersonalet er flinke til å ta kontakt, ved siden av å servere kaffe, boller og vafler, sier menighetens pastor, Geirr Standal. De som ønsker får med en folder med informasjon om menighetens møter og barnearbeid. Det er flere som på grunn av dekkskifte nå kommer til andre menighetssamlinger, påpeker han. Ute var åtte, ti mann i full sving med å skru dekk av og på, sjekke lufttrykk og legge brukte dekk i rene, fine poser, sponset av Dekkman. Jeg så en av naboene kom gående forbi mens vi holdt på, forteller Granly. Tre minutter senere var han tilbake med bilen. Nå har jeg fått invitasjon i flere år, så nå måtte jeg bare benytte meg av tilbudet, sa han. Han fortalte også at han enkelte sommerdager kunne høre musikk fra menighetens møter og syntes det var hyggelig. Helge forteller at en av bilene som var innom hadde to knekte bolter. Helge dro bortom jobben sin, tok med verktøy og fikk ut stumpene. Da eieren kom tilbake fra kafeen var nye hjul på plass med nye skruer til bileierens store tilfredshet. Onsdag er fast bønnedag i menigheten. På bønnemøte før dekkskift-lørdagen ba menigheten for tiltaket. Etter møtet gikk de som kunne ut og delte ut invitasjoner i postkassene, ca. 500 i alt. I tillegg til lapper i postkassene ble det satt opp skilt utenfor lokalet med gratis dekkskift kommende lørdag. Gjennom samtaler får vi knyttet kontakt med naboene våre og informert om menighetens arrangement. En som skiftet hjul hos oss første gang for halvannet år siden, har siden gått fast på formiddagstreffet for eldre, forteller Helge Granly og legger til at menigheten ser det som viktig å etablere et godt forhold til sine naboer. 2 mai 2012

3 Verksted Det var stor aktivitet på Misjonshusets parkeringsplass da 32 biler fikk skiftet dekk gratis. Vår- og høsttiltaket har blitt tradisjon i menigheten. Mekaniker Pastor i Misjonshuset, Geirr Standal, gjør klar et vinterdekk for innpakking i pose mens bilen får påsatt nytt sommerdekk. Nye sko Frode Andersen jekker opp en ny bil for å sko den for sommeren. NR

4 forsidebildet Fløenkirken er en liten menighet i en stor by. Andreas Håvik og Kenneth Rasmussen er to av lederne i Bergen-menigheten. Foto: O. Solvoll Denne utgaven av Det gode budskap distribueres til husstander i området rundt Fløenkirken i Bergen. Nr5 mai 2012 Fri Evangelisk Forsamling i Ålborg arrangerte påskestevne med danske og norske forkynnere. Tema i dette nummer er den nye bibeloversettelsen utgitt av Det Norske Bibelselskap. Er det en ny oversettelse eller en ny bibel? Det gode budskap besøker Fløenkirken i Bergen, en menighet som har fokus på forfulgte kristne. Finn Kleppe har i over 60 år reist land og strand med Guds ord. Nå lager datteren, Elisabeth Kleppe, dokumentarfilm om reisepredikanten og bedehusmiljøet. 16 Innholdsfortegnelse side Gratis dekkskift på Misjonshuset 2 Menneskeverd ti år 6 Påskestevne hos frie venner i Danmark 7 Med Gud i hverdagen 8 DGB for 25 og 50 år siden 9 Olje fra Sareptas krukke 9 Bibelundervisning 10 Klipp fra nettet 11 DGB besøker Fløenkirken i Bergen Dokumentarfilm om reisepredikanten 16 Tema: Den nye bibeloversettelsen Ung og fri 24 DFEF i Usbekistan 26 Ungdom besøker misjonsfelt 28 SBI tilbake fra misjonsreise 30 Månedens preken 32 Minneord 35 Nytt fra DFEF 36 Vår samarbeidspartner: KNIF 37 Thorleifs hjørne 39 Turisme til Israel 40 4 mai 2012

5 Leder Våg å bry deg Norgeshistoriens største rettssak pågår. Mediene er fulle av opprørende stoff fra rettsoppgjøret etter en ugjerning der 77 intetanende, uskyldige, brutalt ble tatt av dage. For overlevende, pårørende, ja, alle som er utstyrt med medfølelse, er dette en belastende tid. Angrepet var så massivt og landsomfattende at de fleste i vårt langstrakte land er berørt kanskje ekstra mye i disse dager. Sorg og savn avler ensomhet. Å komme gjennom sorg er en langvarig prosess. For de fleste er den nok ikke ferdig på de ni månedene siden terroranslaget rammet. Nå blir den nok ytterligere forsterket av at mediene er fulle av stoff som gir minner til dels grusomme minner. Har vi som et menighetsfolk noe å bidra med her? Jeg vil tro at det finnes mange dyktige omsorgspersoner i våre rekker som lengter etter å yte omsorg. De fleste av våre kirker og forsamlingshus er ikke fylt av folk som roper etter oppmerksomhet. Søk kontakt for å være et medmenneske. En god samtale kan løse opp i store floker. Går man inn i denne typen arbeid må en utvise stor varsomhet. Fall for all del ikke i grøften å skulle omvende folk ved enhver anledning. Å plukke umoden frukt er ikke klokt. Frukten kan ikke benyttes og i de fleste tilfellene har man ødelagt muligheten for at den siden kan modnes. Jeg så en gang en blind kvinne ta seg frem langs en fortauskant med sin hvite stokk. Storbyens fortau var full av mennesker, men alle vek unna kvinnen så hun fikk gå uforstyrret. Et stykke framme var det arbeid på fortauet. Det var satt opp bukker og stengsler så ingen skulle komme inn på arbeidsområdet. Dette var forvirrende for kvinnen, som merket stengslet, men ikke så helheten. Ingen stanset og hjalp kvinnen videre ut i veien hvor det var avskjermet plass for gående. Folk hastet av sted. Men en kvinne i Frelsesarme-uniform tok seg av den blinde og leide henne rundt arbeidsområdet. Det handler om å se behovene og våge å ta kontakt. Det er mange som lever isolert, selv med tykt av folk rundt seg. Utlendinger, handikappede, folk som har, eller har hatt psykiske lidelser, eldre og syke er bare noen grupper som lett kan befinne seg i ensomhet. Jeg vil tro mange i våre menigheter har spesielt gode ressurser og muligheter til å gjøre en samfunnsnyttig innsats for sørgende og ensomme mennesker. Alle har behov for å bli sett. Men husk å ikke være påtrengende. Si heller: «Hvis jeg kan være til hjelp, så si ifra». Tilby hjelp med praktisk arbeid. Det er en god måte å være sammen på og kan danne en naturlig ramme for den gode samtalen. Hvis dette er en besøkelsestid hvor vi kan gjøre noe for andre, så utnytt den. Vis at du bryr deg! Våg å bry deg! Selv om dette er en tid hvor aviser, radio og tv er fulle av påminnelser som kan gi sorg og savn, er vi til enhver tid omgitt av mennesker med behov for kontakt. NR

6 Liv Kjersti Skjeggestad leder organisasjonen Menneskeverd som blant annet har kjempet for det ufødte liv i ti år. Kjempet for livet i ti år I april i år er det ti år siden organisasjonen Menneskeverd så dagens lys. Vi feirer en vellykket fusjon og gode resultater av et målrettet organisasjonsarbeid, sier leder for Menneskeverd, Liv Kjersti Skjeggestad. Vi opplever at vi har opparbeidet en troverdighet som livsvernorganisasjon. Vi har fått mye slagkraft og styrke ved å jobbe bevisst og strategisk, mener Skjeggestad. Organisasjonen har vært i vinden i det siste med saker som sorteringssamfunnet, hvor Marte Wexelsen Goksøyr med Down-syndrom har stått fram med ønske om et samfunn hvor alle blir inkludert, og da regjeringen slo fast at ingen fastleger har anledning til å reservere seg mot å henvise pasienter til abort, selv om det strider mot legens samvittighet. Menneskeverd er et resultat av fusjonen mellom organisasjonene Norsk Pro Vita og For Livsrett og Menneskeverd. Disse oppstod i forbindelse med den store abortdebatten og stadfesting av abortloven på slutten av 70-tallet. Jubileumsfeiringen fant sted i Oslo torsdag 12. april. Ragnhild og Osvald Instebø INFO FRA BUR BURS ÅRSMØTE Årsmøte blir 21. sept i forbindelse med BUAK på Solstrand. Saker som ønsket tatt opp, må være kommet inn til BUR før 15. juni. Ragnhild og Osvald Instebø Onsdag: Barrat i ord og toner, Terje Berg og Osvald Instebø synger Barratsanger. 50+ leir Fredag: David Østby m/fl juni 2012 Mer info med saksliste kommer i august utgaven av DGB. Dette vil også den enkelte gruppe få tilsendt i august. BUAK 2012 Avholdes på Solstrand september Se mer info på BURs nettsider. MER INFO For mer informasjon, se våre hjemmesider Ragnhild og Osvald Instebø Onsdag: Barrat i ord og toner, Terje Berg og Osvald Instebø synger Barratsanger. Kontaktinformasjon Fredag: David Østby m/fl. DFEFs Barne- og Ungdomsråd Skinneneveien Våle Tlf: Faks: E-post: bur@dfef.no Lørdag: Syng med oss, ledet av Øyvind Da Internett: Osvald Instebø, Karin Graff Larsen, Irene Lundblad og Suzanne Murphree m/fl.de Møtetider: onsdag kl torsdag kl og fredag kl 11.0 lørdag kl og Ragnhild og Osv På ettermiddagene sosialt samvær, sangstunder m.m. Leiren starter med middag/lunsj onsdag ettermiddag og avsluttes med Resten av søndagen er det Østfoldmenighetenes Onsdag: Barrat i ord utfluktssøn og ton Onsdag: Barrat i ord og toner, Terje Berg og Lørdag: Syng med oss, ledet av Øyvind Dahl. Osvald Instebø synger Osvald Instebø synger Barratsanger. Leirgebyr inkl. køye i Herberget - kr 1.600,- Leie av sengetøy på Oven leir- og Osvald Instebø, Karin Graff Larsen, Irene Lundblad og Suzanne Murphree m/fl.deltar. Fredag: David Øs konferansesenter Fredag: David Østby m/fl. Måltider ved dagsbesøk må bestilles i god tid p.g.a. innkjøp Frokost/kveldsmat kr 75,- Middag kr 150,- Ragnhild og Osvald Instebø Ragnhild og Osvald Instebø Leiren starter med middag/lunsj onsdag ettermiddag og avsluttes med Påmelding: Møtetider: Onsdag: onsdag Barratt kl i ord og - toner, torsdag Terje kl Berg og Osvald - fredag Instebø kl synger og kl frokost søndag Barratsanger. lørdag kl og Resten av søndagen er det Østfoldmenighetenes Johannes utfluktssøndag Wilskog - Kirkegrenda 31 Møtetider: Rygge o Fredag: David Østby m/fl. Leirgebyr inkl. køye i Herberget - kr 1.600,- Leie av sengetøy kr 150,- På ettermiddagene sosialt Onsdag: samvær, Barrat sangstunder i ord og m.m. toner, Terje Berg og wilsko@c2i.net Lørdag: Syng med oss Lørdag: Syng med oss, ledet av Øyvind Dahl. Lørdag: Osvald Instebø, Syng med Karin oss, Graff ledet av Måltider Øyvind ved Dahl. dagsbesøk må bestilles i god tid p.g.a. innkjøp av mat. Osvald Instebø synger Barratsanger. Osvald Instebø, K Leiren Larsen, starter Irene med Lundblad middag/lunsj og Suzanne onsdag ettermiddag Murphree m/fl. og Osvald avsluttes deltar. Instebø, med frokost Karin søndag Graff Frokost/kveldsmat Larsen, kr 75,- Middag kr 150,- Irene Lundblad og Suzan Møtetider: onsdag kl torsdag kl Irene og Lundblad fredag og Suzanne kl Murphree Påmelding: m/fl.deltar. Resten av søndagen er det Østfoldmenighetenes Fredag: David utfluktssøndag Østby m/fl. og kl lørdag kl og Johannes Wilskog - Kirkegrenda Rygge På Leirgebyr ettermiddagene inkl. køye sosialt i Herberget samvær, - sangstunder kr 1.600,- Leie m.m. av sengetøy kr 150,- wilsko@c2i.net Leiren starter Møtetider: onsdag kl torsdag kl Møtetider: onsdag kl torsdag kl og fredag kl og kl Måltider ved dagsbesøk må bestilles i god tid p.g.a. innkjøp av mat. lørdag kl o Frokost/kveldsmat mai 2012 lørdag kl og kr 75,- Middag kr 150,- Re På ettermiddagene sosialt sam På ettermiddagene sosialt samvær, sangstunder m.m. Påmelding: Leiren starter med middag/lunsj onsdag Leirgeb etterm Leiren starter Lørdag: med middag/lunsj Syng med onsdag oss, ettermiddag ledet av og Øyvind avsluttes Dahl. med frokost søndag

7 Frie dansker og nordmenn sterk GOD TONE Her er Finn Arne Lauvås i aksjon i et møte med atmosfære. i påskestevne Fri Evangelisk Forsamling i Aalborg arrangerte påskestevne med danske og norske forkynnere. Tekst: Maria Lura Fri Evangelisk Forsamling (FEF) i Aalborg, arrangerte påskestevne for femte år på rad i Sæby, nær Frederikshavn i Danmark. Menigheten i Aalborg, tok navnet, Fri Evangelisk Forsamling i 1975, før de kjente til DFEF i Norge. I løpet av de siste årene har flere fra FEF besøkt våre stevner i Norge og blitt oppmuntret over forkynnelsen og gjennom fellesskapet med søsken her i landet. for å kjenne fellesskapet og for å være med å både gi og motta fra himmelen. Det var utrolig flott å høre alle som talte og vitnet under stevnet. Jeg synes det var fint at det var en rød tråd gjennom alt som ble sagt. I tillegg har vi opplevd et nært fellesskap, omsorg og kjærlighet mellom oss som søsken i Herren. Mens jeg sitter og snakker med Benny, er det en bror fra København som bryter inn og sier med et smil om munnen at han og kona er på dette stevnet for fjerde gang. Vi har så mye glede av fellesskap og møter, at vi bare må komme opp hit hver påske. Ettersom det var fellesmåltider og vi ikke var så veldig mange, ble vi godt kjent med hverandre. Latteren satt løst hos oss alle, både under og mellom møtene. Kristusforkynnelsen sentral På stevnet i Sæby, kom tilreisende fra flere steder i Danmark, bl.a. København, Bornholm, Århus og Aalborg. Også fra Norge hadde noen tatt turen over «fjorden» for å være med på stevne. Det kom folk fra både Vestlandet, Sørlandet og Østlandet, til stor velsignelse for vennene i Danmark. Finn Arne Lauvås og Maria Lura deltok med forkynnelse. Flere av de norske deltok med vitnesbyrd og sang. Vi som var til stede opplevde en god stemningen og sterk atmosfære. Kristus og det fullbrakte verk sto sentralt i møtene og folk opplevde å se nye sider av evangeliet om Jesus Kristus. Guds nærvær Benny Mikkelsen, evangelist i danske frelsesarmeen var en av forkynnerne under påskestevnet som gledet oss med mange personlige, friske vitnesbyrd. Jeg spurte ham hvordan han opplevde stevnet. Jeg opplever et sterkt gudsnærvær og kjenner det er deilig å være sammen på denne måten. Vi hadde veldig lyst å komme FORKYNNERE PÅ PÅSKESTEVNE Fra venstre Maria Lura, Benny Mikkelsen, Dennis Kragelund Hansen, Allan Kragelund Hansen og Finn-Arne Lauvås NR

8 Det estetiske mennesket Les Salme 134 og Filemon 4,4 7 Del 2 «Kanskje er det slik som det nesten kan se ut i dag at det bare er ut fra begrepet kirke at forståelsen for dette frihetens spillerom (kunst, dannelse, vennskap, lek) kan vinnes tilbake? At man altså nettopp ikke forviser den «estetiske essensens» (Kierkegaard) fra kirkens område, men finner sin nye begrunnelse nettopp der.» Sitat Dietrich Bonhoeffer Av Bjarne Staalstrøm / Illustrasjon: Barun Patro Det er ganske umulig å lese den berømte teologen Dietrich Bonhoeffers hovedverk «Motstand og hengivelse» (brev fra fengslet Tegel i Berlin) uten stadig å se dristige utfordringer. Er ikke kirken nettopp rommet for pietismen; det elendige mennesket, bot, anger og syndsforlatelse? Forkynnelsen har tradisjonelt vært rettet mot det lidende menneske og langt på vei ekskludert det lykkelige og tilfredse. Finnes det en begrunnelse i kirken for å dyrke kunsten, musikken, vennskapet og gleden? Er det ikke slik at den kristne ærer Gud mer ved å øse av gledens kilde, beundre det vakre og skjønne, glede seg over livet; heller enn å fokusere på menneskers synd og elendighet? Ikke alle er enige i det: I mine unge år som pastor ble jeg bedt om å holde en tale om glede i et økumenisk forum. Mine synspunkter på det «å være en glad kristen» ble møtt med demonstrasjon av et par høykirkelige forretningsmenn. De rett og slett reiste seg og forlot forsamlingen under min tale. De hadde lært at «en rett kristen er en botferdig og alvorlig kristen». Kirken har vært mer opptatt med det etiske og moralske enn med det estetiske og kulturelle. Men er det ikke enda viktigere å gjøre kirken til et «frihetens spillerom» for glede, kunst, god lyrikk, gladsang, vakker musikk og åndelig dannelse, enn å være pietistisk og protestantisk? Jeg tenker spesielt på alternativ kristen kultur. Miljøet i kirken bør ha en liten forsmak av himmelen med plass «for det lykkelige menneske», for livsutfoldelsen og kreativiteten på alle plan, også for leken og det humørfylte. I en menighet jeg betjente som pastor hadde jeg som medarbeider en eldre vognmann som også var et meget spesielt menneske. Han virket like trygg på Gud og seg selv, som han var bred over skuldrene. Når han takket ved utgangen etter en oppbyggende gudstjeneste, kunne han si: «Detta var moro!» Slik ga han uttrykk for sin åndelige glede. (Det møtte ca 900 mennesker i hans begravelse.) Et kristent fellesskap som gjør seg kjent for sine glade og trygge mennesker, burde være god strategi også i dataalderen. Les Salme 134 og Filemon 4, mai 2012 Fast spaltist, Bjarne Staalstrøm (88), er også tidligere redaktør i DGB. Han har hatt stor betydning for De frie evangeliske forsamlinger gjennom generasjoner.

9 Tilbakeblikk For 25 år siden Fellesmøtene i Kristiansand Tilbake til 30-årene for å finne lignende vekkelser i byen. Forberedt med faste felles bønnemøter i over et år. Fellesmøter har blitt et viktig fremstøt for det kristne budskap i byer og bygder over hele landet. Det var Kristiansands tur fra 20. januar, og det skulle vare en uke, istedenfor ble det fem. Det begynte i deltagermenighetens lokaler og bedehus og fortsatte i Domkirken, og til sist var også den for liten. Når mennesker hadde fylt alle plasser, måtte mange gå hjem igjen å høre møtet på Radio Sør. I omsorgsprogrammet etter søndagsmøtene, stod de fire telefonene ikke stille. Hvor mange mennesker som hørte møtene på radio, er det vanskelig å gjette. Man mener å måtte tilbake til 30-årene for lignende samlinger med vekkelse og store resultater. For 50 år siden Møtekultur En bok kom ut i 1939: Vår Ferd I Guds Hus av Erling Strøm. Særlig et avsnitt på side 16 har jeg lest mange ganger og det passer godt inn i det stykket som står i Det Gode Budskap. Det lille avsnittet lyder: Når vi kommer på møtene og sitter og venter på at det skal begynne, så må vi ikke sitte og prate med hverandre om løst og fast, men la oss bøye våre hoder i inderlig bønn. Forsamlingen skal da være i ånden når møtet begynner. Kjære venner legg dette på hjertet. Hvor ofte skal det tales i tunger i møtene På et av stedene jeg virket, for en tid siden, var det delte meninger om hvordan 1. Kor. 14, skulle forstås. Saken gjaldt om det skulle være to eller tre som talte i tunger etter hverandre og en tydet det og dermed ikke mere tungetale i det møtet. En annen forståelse var om det etter en slik serie kunne fortsettes med flere serier på to eller tre og en tydet det. Den vanlige meningen er, som kjent, at det er nok med en slik serie i et møte. Olje fra Sareptas krukke Arne Gundersen og Egil Solheim talte og sang under fellesmøtene sammen med de stedlige forkynnere og sangkrefter Hjertelig hilsen Alf Lindsjørn En god bør å aksle Det finnes mange måter å bære på. Når vi har vært i butikken griper vi handleposene i hendene og bærer så armene blir lange som på en gorilla. Er det et barn vi skal bære tar vi det opp og legger det i armene. Det er en behagelig måte å bære på og barnet får en trygg og nær stilling inn mot den voksnes kropp. Noen putter barnet i en meis og bærer det på ryggen. Vi nordmenn er for øvrig kjent for å like å bruke ryggsekk. Store eller små, alt etter behov, slenger vi tingene våre i en sekk og hiver den på ryggen. Da har vi hendene frie, og med god rygg kan vi aksle en tung bør. I dagens bibelvers møter vi en underlig måte å bære på. Det er Paulus som skriver til filipperne at han bærer dem i sitt hjerte. Her er det selvfølgelig ikke snakk om en fysisk forflytning. Mer det at han har dem med seg i sitt hjerte hvor han ferdes. Fra hjertet dukker de stadig opp i hans tanker. Da sender Paulus en liten bønn opp til Gud for sine venner i Filippi. At det er slik det forholder seg, bekrefter Paulus et par vers tidligere. Der skriver han at han ikke bare tenker på dem, men at han gjør det med takknemlighet. Og når han ber for dem gjør han det med glede. Paulus har bedt så mye for filipperne at han har fått visshet om at Gud vil fullføre det gode verk han har startet i dem. Her tror jeg det ligger en hemmelighet. Når en bærer noen i hjertet blir forholdet så nært at man stadig må sende opp bønner for dem. Og bønner går ikke upåaktet hen i himmelen. Vi har kanskje alle noen vi ber for og på den måten bærer dem med oss over alt, i vårt hjerte. Gud fullførte ikke bare sitt verk i vennene fra Filippi. Han ga også Paulus visshet om at dette kom til å gå bra. Og Gud er den samme i dag. Den vissheten var god for Paulus og oss, nå å bære videre i livet. OS Fil 1,7: Med rette tenker jeg slik om dere alle, for jeg bærer dere i mitt hjerte. NR

10 Bibelundervisning av John Wesley ( ), grunnlegger av Metodistbevegelsen. Den ble en forløper for flere friere bevegelser som oppstod på begynnelsen av 1900-tallet, blant andre Helliggjørelsesbevegelsen, Pinsebevegelsen og De frie evangeliske forsamlinger. Her skal vi følge John Wesleys undervisning om Kristi fullkommenhet i to deler. Undervisningen er hentet fra boken På Bibelens grunn. Hvordan er en kristen fullkommen På hvilken måte er så en kristen fullkommen? John Wesley: Kristi fullkommenhet Del 2 av 2 Illustrasjon: Dryp designstudio Det forutsettes at det kristne livet har ulike stadier, slik det naturlige livet har. Noen av Guds barn er som nyfødte spedbarn, andre har nådd en større modenhet. Derfor henvender apostelen Johannes seg i sitt første brev gjentatte ganger til noen han kaller barn, men også til noen han kaller unge og noen benevner han fedre (1 Joh 2,12-13). Jeg skriver til dere barn, sier apostelen, fordi dere har fått syndene tilgitt. Så langt har dere kommet at dere har blitt rettferdiggjort og har fred i Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus. Jeg skriver til dere unge, fordi dere har seiret over den onde, eller som han siden føyer til, fordi dere er sterke og Guds ord blir i dere. Dere har slukket den ondes glødende piler, den tvil og frykt som han brukte for å forstyrre deres første fred, og Guds vitnesbyrd om at deres synder er tilgitt bor nå i deres hjerter. Jeg skriver til dere fedre, fordi dere har lært å kjenne han som er fra begynnelsen. Dere kjenner i deres innerste sjel både Faderen, Sønnen og Kristi ånd. Dere har nådd manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde (Ef 4,13). Modne kristne Det er i hovedsak om disse fedre jeg uttaler meg videre i denne prekenen, da det bare er disse som er modne kristne. Men også barn i Kristus er på denne måten fullkomne, eller født av Gud, et uttrykk som brukes i ulike betydninger, slik at de først og fremst ikke synder. Dersom noen betviler denne forretten Guds barn har, så kan ikke det vises ved abstrakt resonnement. Det kan trekkes ut i det uendelige og vil fort lede en bort fra selve spørsmålet. Guds ord forklarer tydelig at de som er rettferdiggjort og født på nytt, og ikke lever i synd, men er døpt til Jesu Kristi død, slik at deres gamle legeme er korsfestet med ham og den syndige kroppen gjort til intet, over dem råder ikke døden, siden de ikke står under loven, men under nåden (Rom 6,14). De som er frigjort fra synden er nå tjenere under rettferdigheten (Rom 6,18). Nåden er nok La oss se på Paulus og lytte til hans egne ord: jeg har fått en torn i kjødet, en Satans engel eller budbærer som skal slå meg Om denne ba jeg tre ganger at den må vike fra meg. Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk (2 Kor 12,7-10). Mange har fundert på hva denne torn i kjødet kan være. Hva det enn var, er det lite 10 mai 2012

11 klipp fra nettet trolig at det førte Paulus ut i synd. Tidlige kirkefedre har antydet at tornen kan være en kroppslig lidelse, en sterk hodepine. Paulus konklusjon er det vesentligste: Når jeg er kroppslig svak er jeg åndelig sterk. Trenger å bli renset Johannes introduserer en ny vanskelighet. På et sted forklarer han: Hver den som er født av Gud gjør ikke synd (1 Joh 3,9). Et annet sted: Vi vet at den som er født av Gud ikke synder (1 Joh 5,18). Videre: Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss (1 Joh 1,8), og til slutt: Dersom vi sier at vi ikke har syndet så gjør vi ham til en løgner og sannheten er ikke i oss (1 Joh 1,10). Til å begynne med kan dette virke vanskelig. Men når vi legger merke til forskjellen i det åttende og tiende verset, hvor det står dersom vi sier vi ikke har synd og dersom vi sier vi ikke har syndet, så er det en forskjell i om vi har eller gjør synd. Går vi videre til vers ni forklarer det alt: Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet (1 Joh 1,9). Det er som om han hadde sagt: Jeg har tidligere forsikret dere at Jesu blod renser fra all synd. Da må ingen komme og si: Det trenger ikke jeg, jeg har ingen synd å bli renset fra. Fullkommen og syndfri For at det ikke skal herske noen tvil eller usikkerhet i et så viktig spørsmål, tar apostelen dette opp igjen i det tredje kapittel. Der forklarer han utførlig hva han mener: Mine barn, la ingen forføre dere (til å tro at jeg gir noen medhold i å fortsette å synde). Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig Hver den som er født av Gud gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud (1 Joh 3,7-9). I overensstemmelse med apostelen Johannes lære og hele nytestamentets hensikt, fastslår vi den konklusjonen at en kristen er fullkommen i den mening at han ikke synder. Teksten er noe forkortet. Red Drammen Hallo og velkommen til knoffens hjemmeside! En levende menighet Knoffen er en menighet for hele familien og med Jesus i sentrum. På første søndag i måneden er det vanligvis to møter kl og kl ellers blir møte kl I ukedagene skjer det mye forskjellig i menigheten, fra Junior`n til korøvelser for både midt i livet gruppen (Luminos) og for ungdommer (SingIt) Du er alltid hjertelig velkommen i Knoffen! To ganger i året har Knoffen misjonsdag i menigheten. På misjonsdagen i slutten av april var DGB til stede. Vi bringer reportasje fra denne samlingen, med sang, tale, misjonsinfo, loddsalg og middag i neste nummer. Kristiansand Aktiviteter Søndagsskolen Velkommen til søndagsskolen i Betania. Vi samles søndager kl. 17 og for tiden følger vi undervisningsopplegget Helt Konge. Hjertelig velkommen! One80 Club One80 Jr. er en juniorgruppe i Betania for deg mellom 10 og 13/14 år. Vi har JESUS i sentrum og finner på masse gøy. Vi har andakter, aktiviteter, kiosk, utflukter, turer, m.m. Exodus Exodus er et unge voksne kor med høy sosial faktor hvor Jesus står i sentrum og påvirker valg av sanger, hvor vi synger o.s.v. En flott gjeng som drar på tur en gang i året og hvor det å synge skal være gøy uten krav til stemmeprakt. Nye medlemmer er hjertelig velkommen! One80 Vi samles kl. 20 på fredager i Betania, men det hender vi finner på saker og ting andre steder og til andre tider. Besøk One80 sine egne websider. Babysang Vi har babysang annenhver onsdag kl. 11:00. Treffpunkt for mor/far og barn 0-1 år, 25 kr per voksen, inkl lunch. For deg som vil synge med barnet og treffe andre som er hjemme med baby. Samlinger våren 2012: 9. mai 23. mai 6. juni NR

12 Fløen De frie venner i Bergen holder til i en ordentlig kirke med tårn og spir. Andreas Håvik (t.v.) og Kenneth Rasmussen er ledere i kirken sammen med Thore Nilsen og Roy Wareberg. De to sistnevnte var ikke til stede da bildet ble tatt. 12 mai 2012

13 DGB besøker fløenkirken, bergen Fløenkirken, Bergen: Menighet med fokus på forfulgte kristne DGB har besøkt Fløenkirken i Bergen, en menighet som blant annet støtter forfulgte kristne i Midtøsten. Tekst og foto: Oddwin Solvoll Vi er i en fase der vi prøver å nå befolkningen i Årstad bydel, som Fløen er en del av, forteller Andreas Håvik, som sammen med Thore Nilsen, Roy Wareberg og Kenneth Fjell Rasmussen, er ledere i Fløenkirken, Bergen. Vi vil starte med fokus på informasjon i nærområdet for å fortelle hvem vi er. Vi kommer også til å pusse opp fasaden for at det skal være innbydende og gjenspeile at Fløenkirken er et sted med aktivitet, sier han. «17» ut av sentrum På papiret er det rundt 100 tilhørige i menigheten. I menighetens dokumenter står det at forsamlingen ble etablert i 1912, men de frie venner har hatt samlinger i Bergen siden 1890, informerer Kenneth Fjell Rasmussen og Thore Nilsen. Antall aktive er nå rundt 70 personer, men det er sjelden mer enn 50 på møtene. Vi er en liten menighet i en stor by. For noen år siden mistet menigheten en del unge ressurser til nyetablerte menigheter i byen. Vi har hele alderspekteret igjen i menigheten, men få på hvert alderstrinn, især de yngre, forteller Kenneth. Tidligere holdt menigheten til i sentrum av Bergen og ble kalt Skostredet 17, etter adressen. Vi som tilhørte menigheten kalte den bare for «17», minnes Thore. Men i 17 var det ingen parkeringsplasser. Menigheten ønsket derfor å komme ut av bykjernen. Det ble det mulighet for da Årstad Indremisjon skulle selge sitt kirkebygg i Fløenbakken. Dermed ble Skostredet 17 til Fløenkirken med kopperspir på taket. Vi har en god tid i menigheten. Folk sier de trives og har det fint. Men kanskje er det litt for stille? undrer Kenneth Fjell Rasmussen. Hjelper forfulgte kristne På 1980-tallet var menigheten svært engasjert i evangelisering mot Øst- Europa. Bibelsmugling var høyaktuelt. Med jernteppets fall er denne tiden over. Men vi har fortsatt fokus på forfulgte kristne, sier Kenneth og beretter om støtte til kristne palestinere og evangeliske menigheter i Midtøsten. Fløenkirken har støttet baptistkirken i Betlehem økonomisk så de fikk bygget en lekeplass og basketballbane. Banen er inngjerdet med høye murer, da ikke alle er begeistret for at muslimske og kristne barn spiller ball sammen. De frie venner i Bergen støtter også pinsemenigheten i Betlehem økonomisk. Støtten gir menigheten mulighet til å drive et stort barnearbeid. Nylig hadde Fløenkirken besøk av pastor Isa Bajalia. Pastor Isa er palestiner og forstander for en pinsemenighet i Ramallah. Bajalia presenterte ferske inntrykk fra forholdene i den arabiske verden og berettet om hvilken pris de kristne må betale for sin tro. I Fløenkirken fikk pastor Bajalia hjelp til å legge opp en reiserute i Norge for å besøke menigheter. Så Fløenkirkens arbeid for forfulgte kristne fortsetter. Misjons- og rusarbeid Menigheten har også hatt misjonsvirksomhet på Grønland. Tre ektepar med tilknytning til Fløenkirken har vært misjonærer på Grønland i en periode. For tiden er det ingen faste norske misjonærer fra menigheten der, men arbeidet følges ennå opp. Flere nordiske pinseretninger har slått seg sammen i arbeidet på Grønland, noe bergensmenigheten støtter opp om. Thore og Kenneth forteller videre om menighetens virksomhet innen rusomsorgen. Da menigheten holdt til i sentrum drev de åpen-dør-arbeid i sitt eget lokale. Der kunne rusmisbrukere stikke innom, varme seg og få en matbit. Etter flyttingen til Fløenbakken fortsatte arbeidet i leiet lokale helt til for vel et år siden. Nå har ikke menigheten nærhet til dette miljøet lenger, nå som de er ute av sentrum, men arbeidet fortsetter i regi av andre. De støtter i stedet Nappane mottak og omsorgssenter et stykke utenfor Bergen, både økonomisk og med en representant i styret. Guds ord i eteren Hver onsdag kveld og lørdag ettermiddag kringkaster menigheten program på nærradioen. Det er Thore som spiller musikk og sender taler en time på onsdager mens Frode Sundhordvik har en halv time lørdag ettermiddag med musikk, intervjuer og liknende. De får tilbakemeldinger at særlig de eldre synes dette er gode program som de gjerne hører på. Vi har ikke noe spesielt barnearbeid i menigheten for tiden, forteller Andreas Håvik. Men på Hjelteryggen på Sotra, drives et stort barnearbeid med opptil 50 barn. Men når det er barn i møtet har vi alltid en barnetale med samme tema som voksentalen, bare mer illustrert, kanskje med drama eller liknende, opplyser Kenneth. Ofte gir dette god uttelling også for voksne, som også tar budskap lettere inn når det blir enkelt fortalt og illustrert, mener han. Thore Nilsen, Andreas Håvik, Kenneth Fjell Rasmussen og Roy Wareberg leder en menighet som har en omskriving av Jesaja 61,1-2 som motto. Omskrivingen er bare for at det skal gjelde hele menigheten: Herrens, Israels Guds Ånd er over oss, fordi Herren har salvet oss til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt oss til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende. Med dette budskap ønsker de å nå sine omgivelser. NR

14 Vil knytte unge familier til Fløenkirken Vi trenger å komme i gang med utadrettet arbeid, sier Andreas Håvik. Som pensjonist ønsker han å bruke mer tid på å knytte unge familier til Fløenkirken. I Bergen: Oddwin Solvoll Det er barna og de unge som er framtiden i menigheten. Vi har ikke så veldig mange av dem, det bekymrer oss, sier Andreas Håvik til Det gode budskap. Ledelsen i Fløenkirken vil tenke nytt for å se hvordan de på en god måte kan komme i gang med utadrettet virksomhet. Fløen er en aktiv bydel med mange innbyggere. Vi har to store sykehus, Haukeland og Haraldsplass, som genererer mye aktivitet rundt seg, forklarer Håvik. Sammen med de andre eldste, Thore Nilsen, Kenneth Fjell Rasmussen og Roy Wareberg, har de tanker om hvordan de kan nå områdets voksne befolkning. Planene er fortsatt løselige, men lederne tror at mange har kommet flyttende til deres område for å jobbe på et av sykehusene. Noen av dem var kanskje aktive i en menighet der de kom fra, dem ønsker Håvik å knytte til Fløenkirken. Noen av dem vil være barnefamilier. Da har vi noen å starte barnearbeid med, uttaler han og påpeker at menigheten i dag har få barnefamilier. For oss kan det være veien å gå ved å få unge familier engasjert i menigheten. Tenker nytt Andreas Håvik har nylig blitt pensjonist. Den ekstra tiden han får, ønsker han å bruke i Fløenkirkens arbeid. For ett år siden ble Andreas Håvik pensjonist. De siste 14 årene av sitt yrkesliv var han ansatt i Evangelisk Orientmisjon og pendlet til Oslo. På grunn av dette misjonsengasjementet har han engasjert seg i DFEFs misjonsarbeid i Japan. Det virker som om tiden går raskere som pensjonist. Det blir i hvert fall ikke tid til overs. Og pensjonist i forhold til menigheten, det blir jeg aldri, slår Andreas Høvik fast. Spiller horn, styrer lyd og tekst samtidig Bak spakene på miksepulten, bak i kirkelokalet sitter Morten Fjell Rasmussen. Han styrer lyd og sangtekster på en ypperlig måte. Men når menigheten skal synge kor tar han i tillegg fram hornet sitt. Sammen med gitar på plattformen lyder hornet fyldig fra bakerste benk. Morten mister ikke en note selv om han må skifte tekstbilde og justere litt på lyden underveis. Hvor lenge har du spilt horn? Jeg har spilt horn siden jeg gikk i fjerde klasse på barneskolen, forteller Morten. Han lærte å spille i Tabernaklets hornorkester. Hvordan klarer du å både mikse og spille samtidig? Det er stort sett bare en liten fingerbevegelse ned på tastaturet mellom versene. Så det gjelder bare å ikke spille noe avansert akkurat da. Skjer det ofte at du spiller og mikser? Når det er behov for det, tar jeg med hornet. Iblant øver vi også inn sanger som jeg er med på, selv om jeg sitter bakerst, mens de andre er på plattformen, smiler Morten Fjell Rasmussen. Under møtene gjør Morten opptak av talen og legger den ut på menighetens hjemmeside: 14 mai 2012

15 DGB besøker fløenkirken, bergen Med Israel for fred Vi støtter Israel med rasjonelle argumenter, sier styreleder i Med Israel for fred, Morten Fjell Rasmussen, fra Fløenkirken. Morten Fjell Rasmussen er et aktivt medlem i Fløenkirken. Han er også styreleder for organisasjonen Med Israel for fred, MIFF. Denne organisasjonen er politisk og religiøs nøytral. Der kan han ikke sitere Bibelen som begrunnelse for sitt Israelstandpunkt. Hvordan ble du opptatt av Midtøstenkonflikten? I det miljøet jeg vokste opp, har engasjement for Israel kommet inn med morsmelken. Da jeg var 25 jobbet jeg en stund i kibbutz og fikk se på nært hold hvordan israelerne har det. Rask karriere Etter dette ble Morten invitert med som medlem i MIFF. Året etter ble han med i styret, i 98 med i landsstyret og fra 2008 har Morten vært styreleder i landsstyret for Med Israel for fred. Medlemstallet i MIFF lå på mellom 1000 og 2000 fram til Nå har tallet på medlemmer nylig passert Det er styrelederen fornøyd med. Jeg finner det naturlig å engasjere meg for Israel da jeg synes de får mye uberettiget motgang i Norge. I MIFF bruker vi rasjonelle argumenter for Israels posisjon. Ellers har Israels stemme lett for å drukne i all kritikk mot seg. Tekst og foto: Oddwin Solvoll Nevn et rasjonelt argument. Våre medlemmer har ulikt syn på Israels bosetting. Men vi mener at uansett bosettingspolitikk vil det være uro, da palestinerne ikke vil akseptere Israels tilstedeværelse i det hele tatt. Deres politiske budskap er at tostatsløsningen er et mellomtrinn på veien til at hele området blir palestinsk. Jeg har aldri hørt palestinske politikere uttale dette? Nei, det vil de ikke si til utenlandsk presse. Men følger man med på nyheter internt i Gaza eller på Vestbredden, kommer dette tydelig til uttrykk. Stor nød Palestinerne har en sterk talsmann i den norske legen Mads Gilbert. Gilbert har gjort mye for å lindre palestinernes nød. Som lege har han sett de verste tilfellene av konfliktens ofre. Men bakgrunnen for konflikten kan ikke han si mer om enn oss andre. Kommenter filmen Gazas tårer. Som Israels venner må vi ikke bli likegyldige til palestinernes lidelser. Vi anerkjenner at det er store lidelser på begge sider. Men å beskylde Israel for ensidig å slå ned på sivile blir også feil. Informerer rasjonelt Morten Fjell Rasmussen forteller om MIFF som en ren informasjonsorganisasjon i Norge. Han forteller om Hamas som bruker store beløp på å bygge seg opp militært, selv om landet lider under mangel på veier, sykehus og skoler. Jo mer de klarer å øke de militære ressursene, jo større lidelser vil det bli når trefningene kommer, mener Morten. Sikkerhetsbarrieren, eller gjerdet, som Morten like å kalle det, har gjort at terroranslagene mot Israel har gått dramatisk ned, fremstiller han. Dersom den politiske situasjonen endres, kan gjerdet tas bort. Mens menneskeliv og lemlestelser ikke kan tilbakeføres, argumenterer han. MIFF har som oppgave å gi rasjonell informasjon om Israel/Palestinakonflikten. Rasmussen gir intervjuer, holder forelesninger og seminarer, samt underretter om forholdene på hjemmesiden miff.no. Jeg er nettopp ferdig med å oversette boken som på norsk vil hete: Dobbeltspill. På 300 sider vil den forklare mange av de vanskelige oppgavene Israel står overfor i møte med palestinerne, anfører styreleder i MIFF, Morten Fjell Rasmussen. Ny bok Styreleder i Med Israel for fred, Morten Fjell Rasmussen, har oversatt den engelske boken Deception bedrag. På norsk heter den 300 sider store boken Dobbeltspill og kommer ut i mai. 70 år på pianokrakken Da Det gode budskap besøkte Fløenkirken og deltok i formiddagsmøtet, søndag, var det Ruth Sundhordvik (83) som spilte piano til fellessangene. Det var ikke for første gang. Jeg begynte å spille på søndagsskolen da jeg var ti år gammel. Da var det ikke alle sangene jeg kunne, men jeg fikk prøve meg. Nå har jeg holdt på i 70 år, forteller Ruth. Hun spiller også på andre tilstelninger iblant, men ikke så ofte som før. Ruth lærte å spille akkorder av en som het Jofrid Steffensen. Den ferdigheten tok hun med seg da hun som 15, 16-åring begynte i menighetsmusikken. Der har hun trofast vært, unntatt fire år da Ruth var bortreist. Jeg fikk ord på at dette skulle være min tjeneste. Fra Jesaja 38, 20: på mine strengeleker vil vi spille alle vårt livs dager i Herrens hus. Det kom til meg da jeg leste Bibelen. Siden har jeg husket på det, som en stadfestelse av min tjeneste, fastslår Ruth Sundhordvik. NR

16 fremstiller I en dokumentarfilm vil Elisabeth Kleppe beskrive bedehusmiljøet og reisepredikantens liv. Til det har hun tatt med seg sin far, Finn Kleppe, på reise. Elisabeth Kleppe lager dokumentarfilm: Skildrer bedehusmiljø og reisepredikanten Hun vil formidle en historie om bedehusmiljøet og reisepredikanten. Til det tar Elisabeth Kleppe med seg sin far, Finn Kleppe (86), på reise. Tekst: Oddwin Solvoll Foto: Aldeles A/S Jeg ønsker å formidle en historie om tro, kall og overbevisning, men også om kjærlighet, forsakelse og savn, sier Elisabeth Kleppe som er godt i gang med en dokumentarfilm om den omreisende predikanten og livet på bedehuset. I filmen tar hun med seg sin far, Finn Kleppe, på en reise i bedehusland, der han har reist som forkynner gjennom et langt liv. Finn Kleppe tilhører Fløenkirken og er et kjent navn blant de frie venner da han har vært reisende forkynner i bevegelsen i over 60 år. Finn fyller snart 87. Faren til Finn, Mads Kornelius Kleppe, var også en kjent forkynner i De frie evangeliske forsamlinger. Elisabeth Kleppe forteller at hun har blitt fascinert av bedehusmiljøet som står så sterkt, spesielt i deler av landet, men samtidig er nesten helt fraværende i medieverden. Hvis noe fra disse miljøene blir omtalt så er det ofte med et kritisk blikk. Bedehusene har hatt en enormt viktig kulturhistorisk betydning i landet vårt, og det er synd hvis denne kulturelle arven skal gå tapt fordi ingen dokumenterer dette miljøet på skikkelig vis, sier hun. Reiser med faren Min historie spinner rundt livet til de omreisende predikantene i 16 mai 2012

17 DGB besøker fløenkirken, bergen Sammen Nå bor far og datter Kleppe i samme bydel i Bergen. Elisabeth synes det er godt å se faren, Finn, sammen med hennes barn. bedehusmiljøet. Konkret vil det si at jeg tar min far med på en reise på kryss og tvers i Norge. Vi besøker menigheter og gjør filmopptak på steder hvor han tidligere var aktiv som forkynner. Nylig var vi i Betania, Leirvåg, ca. åtte mil fra Bergen, hvor han startet sin virksomhet som evangelist for 63 år siden. Sist sommer var vi en rundtur i Finnmark som var hans viktigste virkeområde, forteller regissøren og filmprodusenten. Far har alltid likt å komme til disse stedene. Og menighetene her er takknemlige for å få besøk, beskriver predikantdatteren. Vil forstå valg Elisabeth Kleppe forteller at hun selv ikke er en del av noe trossamfunn i dag. Hun har sin barnetro, men har tatt et valg om ikke å være aktiv i noen kristen bevegelse, slik hennes foreldre er. Min personlige motivasjon for å lage denne filmen er at jeg ønsker å vite mer om min fars liv på reise og bakgrunnen for hans livsvalg. Jeg vil prøve å forstå hvordan han kunne ta et valg for livet som hadde store konsekvenser i forhold til familieliv og økonomi. Elisabeth Kleppe vil med sin film søke å oppdage farens overbevisning og tro på sin oppgave. Dette er noe av det jeg respekterer ham for. Far er en stillferdig mann. Han er ærlig og har gode hensikter. Likevel hadde hans og mange andre predikanters valg også konsekvenser for menneskene rundt dem. Kleppe beskriver sin far som en mild mann. Hun opplever at hans forkynnerstil er preget av en ydmyk fremferd og at nådens budskap er fremtredende. Han arbeider i det stille, men preker med glød fra talerstolen, skildrer hun. Savnet pappa Som den yngste av tre døtre i Kleppefamilien vokste Elisabeth opp med en far som var mye borte, gjerne i ukesvis. Da hennes eldre søsken var små, var turene lenger og faren var på reise i månedsvis. Savnet av en far som var mye borte, vil nok skinne imellom linjene på filmen. Det var en del av det å vokse opp i familien hvor far var predikant, sier Elisabeth. Men det gjaldt jo mange andre barn også, for eksempel barn av sjømenn eller handelsreisende. Det er mange mødre i min mors generasjon som har vært alene med ansvaret for barna i lange perioder, og det har nok ikke vært enkelt. Egentlig burde jeg ha dokumentert predikantkonenes historier også, funderer hun. Selv var hun glad da faren ble pensjonist og var mer hjemme. Nå bor de i samme bydel, Fyllingsdalen i Bergen. Hun synes det er godt å se ham sammen med hennes barn. Offentlig støtte Elisabeth Kleppe har tatt journalistutdannelse ved Journalisthøyskolen i Volda, tatt videreutdannelse ved Den Danske Filmskole i København og jobbet blant annet i TV2 og Bergens Tidende. Nå jobber hun i sitt eget selskap, Aldeles A/S, som produserer dokumentarfilm og faktaprogram for tv. Til denne produksjonen har hun mottatt støtte fra Vestnorsk Filmsenter, Norsk filminstitutt, Norsk kulturråd, Fritt Ord og Familie og Medier, tilsammen nesten 1,5 millioner kroner. Hun har ikke villet promotere sin kommende produksjon ennå, unntatt for Det gode budskap. Det gjør hun i håp om at hun skal få kontakt med folk som har bilder, lydopptak eller video-opptak av hennes far og andre predikanter. Hun er også ute etter gamle bilder fra bedehus og kristen virksomhet. Dette ønsker hun å bruke som arkivmateriale i dokumentaren. De som kan hjelpe Elisabeth med bilder eller filmopptak, kan kontakte henne på meil: elisabeth@aldeles.no eller på telefon For meg er ikke dette bare en dokumentar. Dette er mitt hjerteprosjekt, erkjenner Elisabeth Kleppe om produksjonen hun beregner ferdig i oktober. NR

18 Generalsekretær i Det Norske Bibelselskap: bibler inn i norske hjem Etter lanseringen av den nye bibeloversettelsen i oktober i fjor er bibler solgt. Generalsekretær i Det Norske Bibelselskap, Ingeborg Mongstad- Kvammen, mener det viser at Guds ord er høyaktuelt for moderne nordmenn. Tekst: Oddwin Solvoll Foto: Det Norske Bibelselskap Mottakelsen av den nye bibeloversettelsen har vært langt bedre enn vi kunne forvente. Rykende ferske tall viser at vi til midten av april har solgt eksemplarer av Bibel 2011, som utgaven kalles. Det er generalsekretær i Det Norske Bibelselskap, Ingeborg Mongstad- Kvammen som forteller dette til Det gode budskap. Hun presiserer at det ikke bare er det store tallet hun er glad for, men at det representerer en viktig spredning av Guds ord inn i de tusen hjem. Bibelselskapet er en ideell stiftelse som arbeider for å gi mennesker Guds ord på et språk de forstår til en pris de kan betale. Det har den nye bibeloversettelsen bidratt til, mener hun. 11 år, 35 millioner Mongstad-Kvammen forteller om det store oversettelsesarbeidet. Det har tatt 11 år og kostet 35,5 millioner kroner. Én teolog, én professor på kildespråket og én litterær forfatter på bokmål og en på nynorsk har arbeidet med oversettelsen. Utgivelsene av Bibelen er ikke ferdig. Nå kommer det hun kaller typiske trend-utgaver som kan passe spesielt til ungdom og konfirmanter. De kommer med knall orange, blå og lilla omslag. I tillegg kommer en brudeutgave. Den 18 mai 2012 er hvit med gull. I denne Bibelen er det forslag til andakter i hjemmet, det er egen plass til brudeparets og forlovernes navn. Med en så stor salgssuksess, er det økonomien som er drivkraften i å fremstille en ny bibel? Vi hadde ikke kunnet forutse slike opplagstall. Det viser bare at Bibelen er en høyaktuell bok for den moderne nordmann. Drivkraften, vil jeg si, er trangen til å formidle Guds ord. Vi gleder oss over at så mange hjem har fått Guds ord innenfor dørene. Ung jente eller jomfru Vi kan ikke unngå å spør om det var nødvendig å omgjøre ordet jomfru til ung jente. Det var tross alt et poeng at det var en jomfru som ble gravid, ikke en ung jente det skjer hver dag. Nå er det slik at originalspråket i Det gamle testamente er hebraisk. Ordet som her brukes i Jesaja 7,14 betyr ung jente, ikke jomfru. Jeg vet at oversetterne i 78-oversettelsen også ønsket å skrive ung jente, men bibelselskapets styre gikk da inn for å bruke jomfru. Nå ønsker vi å ligge nærmest mulig grunnteksten og bruker ung jente. I Det nye testamente derimot, er originalspråket gresk også sitater fra GT er på gresk. Ordet som der brukes når Matteus siterer Jesaja, er jomfru (Matt 1,23). Da bruker vi også ordet jomfru. Når man skal gjengi Guds ord på et moderne norsk, hvorfor bruker dere i den kjente salmen 23, vers 6: bare godhet og miskunn skal følge meg? Miskunn er så langt jeg forstår ikke et moderne uttrykk. Jeg vil tro de fleste ungdommer ikke vet hva det betyr. (Pause) Den har jeg ikke vært oppmerksom på. Jeg er for så vidt enig med deg den må jeg ta videre til revisjonen. Får dere mange slike innspill? Vi har fått noe og forventer flere ettersom folk får lest gjennom Bibelen. Skal vi se til Sverige hvor de fikk ny oversettelse i år 2000, kom henvendelsene i to, tre år etter utgivelsen. Fra Forsvaret til Bibelselskapet Generalsekretæren sier på klingende sørlandsdialekt at det er kjempekjekt å arbeide med Bibelen. Hun kommer fra Forsvaret hvor hun var prest og har før det vært lektor. I arbeidet med å formidle Guds ord har hun truffet ungdommer på skolen og gleder seg til å treffe flere i sommer både på Arena og Skjærgårds. Etter samtalen forstår vi at Det Norske Bibelselskap har gjort et seriøst arbeid med den nye oversettelsen. Vi har hørt de har fått en del pepper, både for endring av Fadervår og annet som vi har blitt vant til å høre og si på bestemte måter. Men ingen har vel klart å få Guds ord inn i så mange hjem som Bibelselskapet har, siden lanseringen av Bibel 2011 i oktober i fjor. Og kan Det gode budskapets lille innspill om Salme 23 føre til en endring i revidert utgave, er jo det morsomt. Trendy Nå kommer de nye trendy biblene for ungdom og konfirmanter.

19 tema bibel 2011 Aktuell Generalsekretær i Det Norske Bibelselskap, Ingeborg Mongstad-Kvammen gleder seg til å presentere den nyoversatte Bibelen for ungdommer i sommer. NR

20 tradisjon og fornyelse Bibelselskapets primæroversettere over ulike bibelutgaver. Bibelen i ny oversettelse eller en ny bibel? Litteraturutgaven I denne utgaven i tre bind kan du lese bibelen uten forstyrrelse av fotnoter, kapittel og vers. Har en vendt seg til å lese den samme Bibelen i flere år kan det virke unaturlig å lese om det samme med andre ord. Verre blir det når enkelte vers får en helt annen betydning. Tekst: Oddwin Solvoll Den 19. oktober 2011 lanserte Bibelselskapet Bibelen i ny oversettelse. Utgaven har fått navnet Bibel Bibelselskapet sier selv at de i den nye oversettelsen har søkt å komme nærmere kildetekstene, nærmere de bibelske bildene, i en utgave oversatt direkte fra grunnspråkene til et moderne norsk. En bred sammensatt gruppe av Norges fremste bibelforskere og forfattere står bak Bibelselskapets nye oversettelse. Bibel 2011 kommer i ny drakt med tydelig skrift som er god å lese. Oppsettet er med kapitteltall i rødt. Det er nye, mer omfattende ordforklaringer og en ny, historisk oversikt over bibelsk tid. Norge er et lite land og norsk et lite språk i verdenssammenheng. Likevel kan vi glede oss over tre ulike bibeloversettelser her i landet. Det at språket er levende og endres over tid, gjør det nødvendig med nye bibelutgaver år om annet. For noen kan en ny bibel virke både fremmed og uvant. Har en vent seg til å lese den samme bibelen gjennom flere år, vil det alltid være rart å lese noe nytt. Da kan det være lett å tro at den utgaven vi er vant med er selve «grunnteksten». Ved å lese ulike utgaver vil Ordet bli forklart på en mer berikende måte. I det følgende forklarer Bibelselskapet selv hvordan de har behandlet ulike ord i den nye oversettelsen: Far fader Bibelen handler fremfor alt om menneskets relasjoner: Forholdet til Gud og til medmenneskene. Når Jesus omtaler Gud som sin far, var dette en annerledes uttrykksmåte enn det som ble brukt i samtiden. Nærheten i forholdet mellom Jesus og hans himmelske far kommer nå tydeligere fram gjennom at ordet «Fader» en rekke steder er erstattet med «Far», blant annet i tiltalen til Fadervår: «Vår Far i himmelen!» «Faderen» i bestemt form er beholdt i formelen «Faderen, Sønnen og Den hellige ånd». Søsken brødre Ordet «brødre» er på gresk kjønnsinkluderende, og brukes når både 20 mai 2012

21 tema bibel 2011 menn og kvinner tiltales samtidig. På norsk har vi også et inkluderende ord, nemlig «søsken». Der det ut fra teksten er klart at både menn og kvinner er inkludert, blir ordet «søsken» brukt der det før sto «brødre». Ung jente jomfru Blant bibelforskere har det lenge vært hevdet at ordet «jomfru» i Jes 7,14 gjengis bedre i en senere gresk bibeloversettelse, Septuaginta, enn den hebraiske kildetekstens ordlyd på dette stedet. Derfor er følgende oversettelse nå valgt: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel. Det er ingen tvil om at det hebraiske ordet som brukes kan vise til en ung jente som også er jomfru. Men for å synliggjøre at den hebraiske teksten i Det gamle testamentet også kan ha en videre betydning, har Bibelselskapets styre valgt en mer åpen oversettelse. Det er derfor viktig å merke seg at jomfru Maria fortsatt er jomfru i Det nye testamente. Når Jes 7,14 siteres etter den greske oversettelsen i Matt 1,23, brukes fortsatt «jomfru» i den nye bibelteksten. Kropp og relasjoner Bibeltekstene bruker språklige bilder fra naturen og fra menneskekroppen. Bibelselskapets nye oversettelse har hentet fram igjen mange av disse bildene, ikke minst kroppsmetaforene. Fariseerne tenker ikke «med seg selv», men går med tanker «i hjertet». Kildetekstene til Det nye testamentet har bare et enkelt ord for «kropp». I den nye bibelteksten brukes derfor samme ord både når Jesu kropp og andre menneskers kropper blir omtalt. Dette får konsekvenser i fortellingen om når Jesus innstifter nattverden: Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Begrepet «menneskets syndige natur» ble tidligere brukt for å oversette den bibelske metaforen «kjøttet», som i eldre utgaver het «kjødet». I den nye teksten er uttrykket fornorsket. «Kjøttet» er et bibelsk bilde på det sårbare og dødelige mennesket, som lett blir bytte for et selvopptatt og ødeleggende begjær og derfor kommer i konflikt med Guds Ånd. Korset «Ksylon» kan i klassisk gresk litteratur betegne et tre eller tre og tømmer som byggemateriale, brensel og materiale til bruk i verktøy og kultgjenstander. Det kan også betegne ulike former for redskaper som brukes til avstraffelse: kjepper, blokker eller kraver for slaver, fanger eller sinnssyke mennesker. «Stavros» viser i klassisk gresk til en loddrett stake eller stolpe, som for eksempel i en palisade eller i et fundament. Begge ordene får en annen og mer spesifikk betydning i sammenheng med avstraffelse. Stavros kan også betegne et henrettelsesinstrument i form av en vertikal stake med en horisontal bjelke på kryss over staken, altså det vi i en mer konkret betydning av ordet kaller et «kors». Herberge Tidligere ble det greske ordet «katalyma» i Lukas 2,7 oversatt med «herberge»: «For det var ikke plass til dem i herberget». Ifølge fagfolkene hadde nyere forskning vist at det neppe var noe herberge i Betlehem på denne tiden. Byen lå ikke ved noen hovedvei. Andre fagfolk mente at Josef og Maria sikkert måtte ha fått husrom hos noen slektninger. Det kunne da ikke være så ugjestmildt i Betlehem! I juleevangeliet finner vi at ordet «krybbe» brukes hele tre ganger. Det er ikke vanlig at et nyfødt spedbarn legges i en krybbe. Grunnen til at Jesus ble lagt i en krybbe, var at det ikke var plass til dem der de reisende sov. Ikke engang der. Hva slags hus det ikke var plass i, er ikke det vesentlige. Det vesentlige er at teksten gir oss et bilde av en hjemløs Gud. Nå lyder den nye teksten: «Og hun fødte sitt barn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke husrom til dem.» For å kunne forstå et ord riktig på kildespråket og gjengi det korrekt på målspråket, kreves det noen ganger eksakt kunnskap om de forholdene som teksten er blitt til under eller beskriver. Disse kunnskapene må noen ganger hentes fra andre kilder enn den teksten man oversetter. NR

22 Bibelen med stor eller liten b Når man leser om bøkenes bok legger man fort merke til at selv garvede journalister ikke er sikre på om Bibelen skal skrives med stor eller liten b. Bibelen er navnet på boken med Guds ord, navn skal skrives med stor forbokstav, altså: Bibelen. En bibel er derimot ikke et navn og skrives følgelig med liten b: bibel. Husker man denne forskjellen gjør man rett i de aller fleste tilfeller. Det som kan være litt kronglete er når man bøyer ordet bibel: en bibel, bibelen. Bestemt form av ordet bibel, altså bibelen, skrives med liten b, selv om det er de samme bokstavene som i navnet Bibelen. Forkynnere om den nye bibeloversettelsen Mottakelsen av den nye bibeloversettelsen har variert i de ulike kristne miljøer i Norge. For alle bibellesere vil det være uvant å lese de kjente avsnittene med nye ord. Det kan høres fremmed ut når man ved nattverden hører; dette er Jesu kjøtt, i stedet for dette er Jesu legeme. Alle er heller ikke lystne på å lære Vår Far (Fadervår) på nytt. Vi har spurt et lite knippe forkynnere med tilknytning til De frie venner om deres tilnærming til Bibelen anno Maria Lura, Våle: Norsk er et fattig språk vanskelig å beskrive grunntekstens mening Ole Kristian Iglebæk, Kristiansand: Ikke lest den nye ennå Jeg har ikke kjøpt den nye utgaven av Bibelen eller satt meg inn i forholdene rundt den. Jeg har hørt både positivt og noe negativt om den, men kan ikke uttale noe selv. Det er bare et år siden jeg kjøpte Bibelen Guds ord, Studieutgaven. Den leser jeg meg fortsatt inn i. Etter hvert kommer jeg sikkert til å kjøpe den nye for å få variasjon i tolkningen av de ulike vers. Det er ikke lenge siden jeg kjøpte den nye bibeloversettelsen. Jeg har lest en del i den og synes hittil det er bra. Men jeg har hørt litt forskjellig. Derfor må jeg selv lese og danne meg en mening. Skal jeg være kritisk må det være at ordet forløsning er fjernet i Efeserbrevet der det står: i hvem vi har forløsningen ved hans blod. Den nye er oversatt med: I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod... På meg virker det som om forløsningen er et mer dekkende ord, men jeg er da ingen teolog. Jeg tror vårt norske språk er så fattig at det kan være en utfordring å beskrive helt riktig det man har villet si på grunnspråket. I forkynnersammenheng synes jeg det er vanskelig å gå over til en annen utgave enn min Bibelen, Den hellige skrift fra mai 2012

23 Steinar Slotten, Fauske: Språket endres Bibelen må følge med Jeg har valgt å være åpen og nysgjerrig når jeg leser den nye oversettelsen. Jeg forstår at oversetterne har gjort seg flid med å komme så nær grunnlaget som mulig. Mitt inntrykk er at Bibelselskapet gikk for langt i 1978-oversettelsen med å gjøre språklige endringer, så de mistet en del av innholdet. Nå er jeg spent på om denne utgaven har tatt igjen noe fra 1930-oversettelsen, som jeg mener var en god oversettelse, men dessverre med et gammelt språk. Selv bruker jeg Norsk Bibel (1988), som er en konkordant ord for ord oversettelse. Jeg registrerer at Bibelselskapet har valgt å gå tilbake til dette prinsippet i den nye 2011-oversettelsen. Når det gjelder Bibel 2011 oppleves det fremmed å lese om kropp i stedet for legeme. Spesielt tydelig blir dette i nattverdsteksten i 1 Kor 11,24: «Dette er min kropp, som er for dere». Språket er imidlertid i endring og Bibelen må følge med. Vi må ta inn over oss at det ikke var noen fullkommen oversettelse fra før, og være ydmyk i forhold til det store oversettelsesarbeidet som er gjennomført. Jeg mener det er viktig å tenke gjennom hva som er språklige endringer, med samme mening, og hva som kan gi en meningsendring. En slik meningsendring har vært debattert, blant annet om det skal stå ung jente eller jomfru. Min innstilling er at vi må gi denne oversettelsen en sjanse. Som bibellesere vil vi måtte erkjenne at ingen norsk oversettelse er fullkomment oversatt, derfor vil det være berikende å lese flere oversettelser parallelt. Olav Dahl, Kristiansand: Stusset, fikk fornuftig forklaring Jeg var tidlig ute og kjøpte den nye Bibelen, faktisk før den store predikantbibelen kom. Det angrer jeg litt på nå, da denne har litt liten skrift. Jeg har lest store deler av Bibelen og funnet mye jeg liker. Det har også vært noe jeg stusset på. Da jeg oppdaget at Salme 16,3 har nesten motsatt betydning av tidligere, måtte jeg kontakte oversetterne. Jeg fikk svar fra professor i hebraisk, Hallvard Hagelia, som innrømmet at dette var et utfordrende vers å oversette. Etter nøye vurdering og sammenlikning med oversettelser til andre språk, fant de at dette var nærmest grunntekstens mening. For meg hørtes det ut som en fornuftig forklaring. Da kan ikke jeg som lekmann protestere, selv om jeg syntes ordlyden i den tidligere utgaven var en fin prekentekst. Jeg leser fortsatt den nye Bibelen med stor interesse og har tro for at oversetterne har jobbet seriøst for å få en best mulig oversettelse. Kan ikke forstå dem som sier at Fadervår er helt ødelagt. Jeg har ikke begynt å bruke den i forkynnelsen ennå, men det kommer like mye av at Bibelen jeg kjøpte har liten skrift. Fadervår til ulike tider Ettersom språket opp gjennom tidene er endret har også bønnen Jesus lærte disiplene fått ny drakt. Her gjengir vi noen utgaver: Bokmål 2011 Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen. Nynorsk 2011 Vår Far i himmelen! Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen. Gjev oss i dag vårt daglege brød, og tilgjev oss vår skuld, slik vi òg tilgjev våre skuldnarar. Og lat oss ikkje koma i freisting, men frels oss frå det vonde. For riket er ditt og makta og æra i all æve. Amen Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje på jorden så som i himmelen Gi oss i dag vårt daglige brød. Og forlat oss vår skyld som vi og forlater våre skyldnere. Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, makten og æren i evighet. Amen Vor Fader i Himmelen. Helligt vorde dit Naffn. Tilkome dit Rige. Vorde din Villie paa Jorden som i Himmelen. Giff os i dag vort daglige Brød. Oc forlad os vor Skyld som wi forlade vore Skyldener. Oc leed os icke i Fristelse. Men frelss os fra ont. Thi Rigit er dit oc Krafft oc Herlighed i Ewighed. Amen. Kilde: Kirken.no NR

24 SOMMU12: Du MÅ bare bli med! Ledelsen for SOMMU12 legger opp til at 400 ungdommer fra hele Norge skal samles for å bli kjent med hverandre og Jesus Tekst: Rose Høiland illustrasjon: Dryp På SOMMU er alle ungdommer fra 13 år og oppover velkomne. Helst burde det komme rundt 400, mener lederne. SOMMU er arenaen for nye venner, utfordrende forkynnelse og ekstrem Jesus-faktor. Det blir lite tid til å kjede seg. Uka blir proppfull med aktiviteter, møter og konserter. For å bli raskt kjent, blir det torsdagen tur til Tjøm. Grilling og bading står på programmet. Fredag blir det laginndeling i ren «71 grader nord»-stil. Her gjelder det å komme seg fra punkt A til B. Utfordringer og oppgaver finner sted underveis. Til slutt blir vinnerlaget kåret. ung og fri For de som ikke kan få nok er det bibeltimer på formiddagen. Fotball og volleyball-turnering skal det også bli tid til. Med andre ord, noe for enhver smak. Ungdomsmøtene blir i Lindesneshallen klokken 22 hver kveld. Fredag kveld blir det lovsangskonsert. Espen Gilsvik med team har lovsangen. Stefan Salomonsson vil forkynne og ha appell på fredagens konsert. Målet er at tenåringer skal bli kjent med Jesus som deres personlige frelser, at de kan ta nye skritt med Gud og velge å leve 100 prosent for ham. Det sier Malen Årre Gundersen, pr-ansvarlig for SOMMU12. Radikal lovsang Espen Gilsvik med band kommer for å lede SOMMU12-gjengen i lovsang. Til daglig er han leder for Ny Generasjon. Han kommer fra Stavanger og bor i Oslo. Han er gift med Miriam og de har to barn. I Oslo går han i Jesus Church hvor han også er ansvarlig for lovsangen. Som leder i Ny Generasjon reiser han rundt og preker og leder lovsang andre steder. Han trives sammen med ungdommer og det forventes en Jesussentrert og radikal lovsang. Jesunavn skal virkelig løftes opp på SOMMU mai 2012

25 Gi Jesus alt, og få alt Stefan Salomonsson er pastor i Livets ord Jönköping. Han taler friskt og utfordrende til mennesker i alle aldre. Vi gleder oss til å høre ham på SOMMU12. I mellomtiden, la deg inspirere av hans blogg fra mars 2012: I overgivelsen ligger en fantastisk velsignelse. Når vi overgir våre liv til Kristus, gir vi ham mulighet til å velsigne oss på en ubegrenset måte. Herren kan bare møte oss der hvor vi åpner oss for ham. Han begrenses av at vi begrenser ham. I Salme 78,41 står det at de begrenset Den hellige (engelsk oversettelse). Hvordan kan det være mulig? Kan vi begrense Gud? Ja, det kan vi, gjennom at vi ikke gir ham full adgang til våre liv. Gud er ikke en Gud som får lillefingeren og siden tar hele hånden. Han er ikke en tyv som tar det han ikke får. Nei, hans muligheter begrenses til hvor mye vi er villige til å slippe ham til. Det er vi som har nøklene her. Om noen lytter til min røst og åpner døren, sier Jesus og fortsetter: skal jeg gå inn til ham og holde måltid med ham. Det er i overgivelsen av våre liv til Jesus at han kan komme inn og velsigne oss. Når vi gir våre liv med alt hva det innebærer, kan han ta over, ikke før. Jo mer vi overgir, desto mer kan han gjøre i våre liv. Vi kan overgi alt til ham, ikke bare det vi er stolte over, men også vår elendighet og tilkortkommenhet. Når vi gir Jesus alt, får vi alt. Det kreves så lite, men det gir så uendelig mye. Hvordan overlater vi våre liv til ham? Vi gjør det gjennom bønn. Når vi i bønnen nevner område etter område innfor Herren (også det ubehagelige) og bevisst overgir alle områdene til ham, så åpner vi for at Frelseren Jesus får komme med forvandlende kraft. Han blir da herre, med alt hva det innebærer. Gi Jesus alt og du får alt! Blessings/Stefan ung og fri NR

26 DFEF på besøk i Usbekistan Tidsmessig Hovedstaden i Usbekistan, Tasjkent, fremstår som en moderne storby. I april i år reiste Helge Nupen og Bjørn S. Olsen til Usbekistan som representanter for DFEF på invitasjon fra det usbekiske bibelselskap. Som de første representanter for en kristen organisasjon fra Vesten fikk de forretningsvisum etter invitasjon fra en kristen organisasjon i Usbekistan. I USBEKISTAN Tekst: Bjørn S. Olsen Hensikten med besøket var å få en innføring i de kristnes situasjon i Usbekistan, med tanke på et mulig engasjement i landet i fremtiden. Med oss på reisen hadde vi Anatoliy Raychynets fra Ukraina. Anatoliy er kjent for mange av vennene i Norge etter at han gikk to år på SBI for en del år siden. I tillegg til å snakke flytende norsk snakker han også russisk og engelsk. Anatoliy arbeider i det ukrainske bibelselskap og har hatt ansvaret med oppfølgingen av bibelselskapene i Sentral-Asia. Historisk overblikk Republikken Usbekistan er et land i Sentral-Asia som grenser til Afghanistan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Turkmenistan. I tusenvis av år var det nåværende Usbekistan del av det persiske riket. I det 19. århundret begynte det russiske imperiet å ekspandere og bredte seg inn i Sentral-Asia. Til tross for noe tidlig motstand mot bolsjevikene, ble Usbekistan og resten av Sentral-Asia del av Sovjetunionen. 1. september 1991 erklærte Usbekistan uavhengighet fra Sovjetunionen. 29. desember 1991 ble det holdt et omdiskutert presidentvalg og Islom Karimov vant med 86 prosent av stemmene. Han ble senere bekreftet i embetet med nye, like omstridte valg. I praksis er han en autokratisk hersker over Usbekistan. Spennende og opplevelsesrikt Usbekistan er nominelt et demokrati, men har blitt beskrevet som en politistat. Flere prominente opponenter til regjeringen har flyktet, og andre har blitt arrestert. På Open doors liste over land med forfølgelse av kristne, ligger landet på syvende plass. Gjennom fem intense og opplevelsesrike dager fikk vi møte mange spennende personer og høre tåredryppende historier. Det handlet om mennesker som hver dag tar sitt kors opp for å følge Jesus i et land hvor under én prosent av innbyggerne er evangelisk kristne, og hvor sikkerhetspolitiet nærmest hver uke raider en evangelisk menighet. I dette og kommende nummer av DGB vil vi fortelle noen av disse historiene. På grunn av omstendighetene vil de omtaltes identitet holdes skjult. 26 mai 2012

27 Teppeknyttersken fra kislaken Olga kunne ikke være stille. Hun var så fylt av Jesus at hun måtte berette. Det fikk konsekvenser. En kislak er i tradisjonell forstand en vinterboplass for nomadefolket. Ordet brukes i dag om en landsby i utkanten av storbyene. I en kislak noen mil utenfor Tasjkent finner vi «Olga». En fargeglad og vakker dame i midten av 20-årene. Olga tar imot oss i menighetslokalet. Hun bor i en tilstøtende leilighet sammen med sine to barn. Olga kommer fra en muslims familie av usbekisk opprinnelse. I Usbekistan er 90 prosent av befolkningen muslimsk. Selv om landet flagger høyt at det er religionsfrihet, er proselyttisme (trosbytte) forbudt. Det betyr at en usbeker skal forbli muslim, mens den kristne Gud er den «russiske Gud». Russere bosatt i Usbekistan har full rett til å praktisere sin kristne tro, men da bare på russisk. Ny ånd med livsglede Olga tok lærerutdanning i Tasjkent. Noen medstudenter inviterte henne til en husgruppe hvor de studerte Bibelen sammen. I dette husfellesskapet opplevde hun en helt annen ånd og livsglede enn hun hadde før. Hun forteller selv at hun ble så fylt av Gud og hans ånd at hun ikke kunne tie om det. De andre troende oppfordret henne til å være forsiktig, men hun kunne ikke være stille. Da hun kom tilbake til kislaken forkynte hun Jesus som Guds sønn og fortalte om det hun hadde opplevd. Da begynte forfølgelsen. Hun ble kontaktet av lederne i kislaken og pålagt enten å tie eller å flytte. Frem til da hadde hun bodd hjemme hos foreldrene, men de tok også avstand fra henne og hennes nye tro. Søsknene truet henne på livet. Hun ble kastet ut av hjemmet. Faren til Olga tok i hemmelighet kontakt med en kristen pastor og ba ham ta hånd om Olga, ettersom de ikke lenger kunne vedkjenne Praktisk Olga er lærerutdannet, men lever av å knytte tepper, da hun som kristen ikke får lærerjobb. seg henne. Den kristne pastoren tok henne til seg og har fra den dagen behandlet henne som sin egen datter. Mistet rettigheter Det er nå fem år siden Olga ble en kristen. I dag er hun aktivt med i lederskapet i sin lokale menigheten, hvor hun både synger, vitner og leder møter. Hun er gift og har to barn. Siden hun er en usbekisk kristen har hun mistet mange av de rettigheter usbekiske borgere har. For eksempel kan hun ikke ta jobb som lærer, selv om hun har fullført lærerutdannelse. Olga er flink med hendene og arbeider nå med å knytte store vegg- og gulvtepper. Olga har gitt sine foreldre et nytestamente, og sier at de nå har fått et annet bilde av hennes tro. De ser at hun har det bra, er inkludert i samfunnet og er stabil og trofast. Hun ber om at Gud ved sin ånd skal åpenbare Jesus som Guds sønn for dem slik at de også kan oppleve frelsen i Jesus Kristus. Skjermet Bak disse murene holder Olgas menighet til i en forstad, en kislak, til hovedstaden, Tasjkent. NR

28 Del 1 av 2 Høyt oppe i Andesfjellene har Marte Flokketvedt blitt venn med en ung lama. Ungdommer og ledere har kledd seg i argentinske fotballdrakter. Foran fra venstre sitter Hilde Flokketvedt, Birgith Flokketvedt, Michelle Håkonsen, Trine Amalie Knutsen, Sara Odessa Andersson, Ester Mannes og Frode Steinkjellå. Bak fra venstre er: Hilde Ådland, Lisebeth Sjøen, Benedicte Høines, Ingeborg Alsaker, Fredrik Steinkjellå og Marte Flokketvedt. Åkra-ungdom på påsketur til Argentina Ungdommene på Saron, Åkrehamn feiret i år en påske utenom det vanlige. Etter nesten et år med forberedelser reiste de, sammen med tre ledere, til Argentina for å besøke sine egne misjonærer, familien Langåker. Tekst: Hilde Flokketvedt/OS Drømmen om at ungdommene på Saron skulle få reise på besøk til Argentina, slo ned i misjonærparet Irene og Jan Andre Langåker, lenge før de la det fram for oss andre i menigheten. De bar på en drøm om å få besøk av ungdommer fra sin egen menighet, DFEF Saron, Åkrehamn. Da kunne ungdommene få en relasjon til de stedene og byene som de hører om i beretninger fra Argentina. Håpet var at det ville skape engasjement og at ungdommene skulle få et godt hjerte for misjonen. I mai 2011 hadde Irene og Jan Andre et informasjonsmøte på GPS, som er navnet på ungdomsarbeidet på Saron. Der la de frem tanken om en ungdomstur til Argentina våren, sommeren, Ville hjelpe argentinsk ungdom De ungdommene som hadde lyst og anledning til å bli med, måtte være aktive på GPS. De måtte være niendeklassinger eller eldre, og selvsagt ha tillatelse av sine foresatte. Ungdommene kom selv med forslag om å samle inn penger til et prosjekt. Det endte med at de skulle samle inn penger til instrumenter og liknende, som ungdommer i Argentina kunne få glede av. De satte som mål om å samle inn kroner, og det klarte de. Ungdommene hadde mange oppdrag og jobber for å samle inn til prosjektet sitt. I tillegg jobbet de for å redusere prisen på deres eget opphold og reise. Til sammen samlet de inn nærmere kroner til turen. De har samlet og pantet flasker, solgt misjonskaffe, holdt misjonsløp, solgt fakler, vasket campingvogner, og til jul solgte de julenummeret av Det gode budskap. De har rett og slett vært kjempeflinke, og vi som står rundt dem er veldig imponerte. Ett døgn forsinket Turen startet torsdag 29. mars. Da reiste vi med fly fra Haugesund til Gardemoen. Planen videre var Gardemoen 28 mai 2012

29 Misjonærene Jan Andre og Irene Langåker var glade for å få besøk fra sin menighet i Norge og vise dem misjonsarbeidet. Under Etter møtet på leirplassen Rio Ceballos spiste vi et deilig måltid sammen med argentinerne. Frankfurt, men flyet ble så mye forsinket at vi mistet neste fly som skulle gå fra Frankfurt til Buenos Aires. Vi landet i Buenos Aires lørdag morgen, et døgn forsinket. Der sto ekteparet Langåker og ventet på oss. Gjensynsgleden var stor. Etter en dag i Buenos Aires, der vi fikk tid til litt sightseeing og litt shopping, gikk turen videre til Cordoba. Nattbussen fra klokken 23 til 06.30, var ingen hvilken som helst buss. Med store skinnseter som kunne legges helt flatt, pute, dyne og mat og drikke om bord, hadde vi ypperlig komfort før vi var fremme i Cordoba søndag morgen. Her møtte vi resten av familien Langåker; Ruben, Daniel, Julia og Benjamin, sammen med Cathrine Hemnes som er lærer for barna dette skoleåret. Hun var med oss under hele oppholdet. Kjekt og bli kjent med henne også. Allerede klokken ti skulle vi ha møte i menigheten i Rio Ceballos, så det ble rask utpakking og dusjing. Da hadde vi gått i de samme klærne siden vi reiste torsdag ettermiddag. Rio Ceballos er et leirsted. Her er det også en menighet. Møtet var en god opplevelse, og det var veldig kjekt å treffe alle de nydelige menneskene vi hadde hørt så mye om. Vi deltok med sang og vitnesbyrd. Etter møte hadde vi nydelig middag som Gustavo og medhjelpere sørget for. Søndag ettermiddagen hadde vi fotballkamp. Argentina mot Norge, eller omvendt. Stillingen ble De tre nettene vi overnattet i Rio Ceballos, sov vi i de flotte leilighetene som er på leirplassen. Om kvelden var vi på møte i storbyen Cordoba. Den ligger ca. 30 minutters kjøring fra leirplassen. Vi opplevde denne menigheten som en helt annerledes menighet. Det var tydelig at den lå i et område som er hardt belastet. De fleste som kom på møte ble hentet i barrioen (slummen) og kjørt til møte i minibuss. Det var mange unge, blide og åpne mennesker der, og alle ville hilse på oss, med kyss og klem. NR

30 SBI Kraftskolen oppglødde tilbake fra misjonstur Som en del av skoleåret på SBI drar elevene på en misjonstur. Tre land i tre verdensdeler var valgt denne gangen, Nigeria i Afrika, Mexico i Sør-Amerika og Hong Kong/Kina i Asia. Rett før påske kom elever og turledere oppglødde tilbake. Rose Høiland, som var en av lederne på Mexico-turen, gjengir her hva de har opplevd. Tekst: Rose Høiland Kongebesøk Det var stor stas da teamet fikk innvilget audiens hos kongen i Kaduna. Foto: Jarle Lidal De fikk besøke kongen og hadde sikkerhetsvakter på evangelisering. Les om SBI teamets opplevelser i Nigeria. Nigeria: Når det koster å tro Familien Akinyele, Joseph, Esther og Timi hadde med seg seks SBI studenter og tre andre til sitt hjemland Nigeria for at de skulle få personlig trening og utrustning i møte med et fremmed land og en annen kultur. Joseph forteller at det er på ukjent grunn du virkelig kan få møte deg selv og bli klar over din egen salvelse. En av oppgavene var å arbeide på et barnehjem med praktiske oppgaver og lek med barna. I Josephs hjemmemenighet, var de med på flere møter. Den siste søndagen hadde de ansvaret for å organisere et møte for Norge hvor hele menigheten samlet seg i intens bønn om vekkelse for Norge. På en friluftskampanje over tre dager ble rundt 80 mennesker frelst. Syke ble helbredet og besatte, satt i frihet. Under hele kampanjen var det sikkerhetsvakter tilstede. Det ble en sterk påminnelse om forfølgelsen som kristne nigerianere må forholde seg til hver eneste dag. Kaduna er en av de minste statene i Nigeria med rundt 6 millioner innbyggere. Her fikk teamet besøke kongen. De møtte en herlig frelst konge, tungetalende og fylt av Ånden. Teamet ba for ham, velsignet ham og overrakte små gaver fra Norge. Nigeria er delt i flere delstater dominert av enten kristne eller muslimer. Det er der muslimene bor at forfølgelsen er hardest, særlig nord i landet. De som bekjenner troen i Nigeria gjør det med sterk overbevisning. De som er redde for å gå på møte blir utfordret til å prøve sin tro om den er ekte. Muslimske ekstremister sender selvmordsbombere utkledd som kristne inn i de store menighetene. Derfor er det vakter som sjekker besøkende før de får gå inn i møtesalen. 30 mai 2012

31 Mexico: Høsten er nå I Mexico var folk åpne og lengtende etter den levende Jesus. Med kurs for Mexicos vestkyst og staten Sinaloa reiste seks elever fra SBI under ledelse av Reidar Gamst og Rose Høiland. Her skulle teamet tilbringe en måned for å støtte arbeidet Rose og Rino Høiland har etablert. Fokus for arbeidet var bønn om gjennombrudd og få være til velsignelse og skape et løft i arbeidet. Stor åpenhet for Jesus var tydelig fra første dag. Overalt hvor vi gikk kom vi i kontakt med søkende mennesker. Langt over 50 personer tok imot Jesus. De fleste ble frelst på husbesøk, og under møtene i Higueras hvor menigheten er etablert. Men også på flyplassen, i parken, på gata, og på handletur, møtte vi mennesker som søkte frelse. En eldre dame med diabetes hadde fått koldbrann i begge bena. Bena var sorte, livløse og kalde. Da vi ba for henne kjente vi hvordan varmen vendte tilbake til bena. Vi ba en god stund. Noen timer senere kom kvinnen gående til bønnemøte. Bena hadde igjen normal farge. All ære til Jesus. Dåpsmøte Her er SBI teamet, menigheten og de meksikanske misjonærene samlet ved elven til dåp. Yes, teamtur! Teamturen er et av høydepunktene på Kraftskolen SBI, og noe av det vi elever ser mest fram til. Mange opplever nok de mest radikale forandringer i sitt liv med Gud under teamturen. I uvante omgivelser opplever man å bli formet og slipt. Den siste søndagen var det dåp. Etter møtet reiste vi mer enn en mil for å komme til elva hvor fem personer ble døpt. Ved elvebredden tok også en ung gutt imot frelsen. Hong Kong/Kina: Reisebrev fra Andreas Lien Simonsen Dette var min andre reise til Hong Kong og Kina. Eva-Lill Jonassen og jeg var de eneste elevene som dro dit. I nesten fire intense uker har vi jobbet sammen med team fra blant annet Irland, med å bære bibler inn til Kina. Vi pakket bibler, gikk til grensa, gikk over grensa, leverte og gikk tilbake. Enkelt, men både fysisk og psykisk krevende. Personlig fikk jeg en ny giv og inspirasjon fra Gud til å stå på, og en lengsel etter å få inn så mange bibler som mulig. Til slutt gikk turen til Filippinene. Her besøkte vi en ganske stor, kinesisk menighet og fikk møte mange herlige og glade ungdom som elsket Jesus. Inspirerende. Vidar Aronsen kjente et pastorpar som tok oss med på turer. Gud er god som har latt oss få oppleve å reise til et land langt borte for å velsigne det. Å vandre tett med Gud er det beste som finnes. SLITERE Eva-Lill Jonassen og Andreas Lien Simonsen har pakket bagger og kofferter klare for en ny tur over grensen til Kina. NR

32 I nær relasjon til Gud kommer åpenbarelsen Ikke alle blir berømte på grunn av sitt vennskap slik det ble for en mann i Det gamle testamente. Abrahams nære vennskap med Gud førte til at Gud åpenbarte sine planer for ham. I 1 Mos 18,1 står det at Herren kom på besøk til Abraham. Abraham hadde en spesiell relasjon til Herren, for det var Herren som tilnærmet seg ham. Dette vennskapet førte til at han hadde noen privilegier som andre ikke hadde. Når Gud selv omtaler Abraham som «min venn» (Jes 41,8), så setter det ham i en spesiell posisjon. Det fører til at Gud åpenbarer sine planer for ham. Etter at Herren har vært på besøk hos Abraham og gitt budskapet om at Sara skal bli med barn, bryter de opp derfra for å gå mot Sodoma. Men da sier Herren noe underlig: «Skulle jeg skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre?» (v. 17). Dette viser hvilken fantastisk stilling Abraham hadde innfor Gud. Gud ønsket å dele sine planer med Abraham, det lå i hans ønske å gjøre det. I Salme 25,14 står det: «Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt blir dem kunngjort». Profeten Amos sier: «For Herren, Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere» (Am 3,7). Dette viser at den som Herren er nær, blir hans planer åpenbart for. For et privilegium det må ha vært for Abraham å få lov til å se slik Gud ser, og få del i Herrens planer. For om det er noe vi mennesker ikke har adgang til, så er det å ha innsikt i hva Gud tenker og planlegger. Herren vet alle ting og har en plan med alle ting, men vi mennesker får aldri del i den kunnskapen, hvis ikke Herren selv deler den med oss. Og det fikk Abraham. Ikke bare om dommen over Sodoma og Gomorra, men også Herrens planer med Abrahams ætt. Men hør hva Herren sier om oss: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere» (Joh 15,15). Dette forteller oss at vi har, som Abraham, fått en spesiell posisjon innfor Herren, der vi nå blir kalt venner. I Jesus Kristus har vi fått denne adgangen, og som venner gir det også oss kunnskap om hans planer. Det er om dette Jesus lovpriser Faderen i Matt 11,25: «For jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige». Hva åpenbarer Herren? Det Herren åpenbarer for Abraham, er hans dom over Sodoma og Gomorra, og dommen innebar ødeleggelse av disse to byene. Det vi har fått åpenbart, er at det bare er frelse i Jesus Kristus. For Jesus kom ikke for å dømme verden, men for å frelse verden, fordi den som ikke tror er allerede dømt (Joh 3,17-18). For om det er fantastisk det som blir oss åpenbart, slik det også var for Abraham, så er jo spørsmålet følgende: Hva gjør vi med det? Hva gjorde Abraham? Stiller seg i gapet for Gud I vers 22 står det at mennene gikk til Sodoma, men Abraham ble stående for Herrens åsyn. Dette forteller oss mye om Abrahams hjerte. Når han forstår hva dommen innebærer for byen og de som bor der, går han i forbønn for dem. Han forlater ikke Guds nærvær, men blir stående innfor ham. Abraham kunne godt ha tenkt: endelig en dom over disse syndige byene. Han hadde sikkert selv sett umoralen i byene, og hadde kanskje selv opplevd å bli lurt da han skulle selge og kjøpe varer der. Så han kunne godt ha vendt dem ryggen, slik kanskje mange av oss gjør, når vi ser mennesker eller samfunn som lever i dyp synd. Vi gir opp mennesker og har heller lettere for å komme med dom over dem enn et budskap om håp. Det er som i Esekiel 22,30, der Herren lette blant mennesker etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for hans åsyn, til vern for landet, så han ikke skulle ødelegge det. Men han fant ingen. Hvordan er det med oss? Er vi tilgjengelige for å bli brukt der vi er? Et forbederhjerte, slik Abraham hadde, er født av en nær relasjon til Gud. 32 mai 2012

33 Denne preken av Geirr Standal. Geirr er, sammen med sin kone Eva, misjonærer i Brasil. For tiden er de forstanderpar i Misjonshuset, Moss, men beregner å reise tilbake til Brasil i høst. En annen som hadde et slikt forbederhjerte, var profeten Samuel. Han opplevde at folket ville at han skulle salve en konge for dem. I1 Sam 8,6 står det: «Men det var ondt i Samuels øyne når de sa: gi oss en konge». Men selv om han syntes det var ondt og skuffende, det folket ba ham om å gjøre, så var han lydig mot dem. Senere, da folket angret på det de hadde bedt ham å gjøre, og kom med forespørsel om han kan be for dem, svarte Samuel slik: «Men jeg, det være langt fra meg å synde mot Herren ved å holde opp med å be for dere» (1 Sam 12,23). Dette viser hvilken holdning Samuel hadde til forbønn, fordi han visste hvilken tjeneste og oppgave han hadde. Det gjorde at han hadde, som Abraham og som vi, en spesiell adgang til Faderen. Derfor opplevde han at det ville være en synd å ikke gå i forbønn for dem. Samuels forbederhjerte var også formet av hans nære relasjon med Gud. Han hadde lært å elske sin neste, ikke fordi de fortjente det, men fordi Gud elsket dem. Et tredje eksempel er Nehemja. Da han fikk dårlige nyheter, hørte om nøden i Jerusalem, vendte han automatisk sitt hjerte til Herren. Han tenkte ikke bare: det var leit, håper noen kan hjelpe dem, men han brakte saken inn for Herren i faste og bønn. Vi trenger kanskje å stoppe opp fra det vi holder på med og gå inn for Herren med byen, familien og vennene våre. Abraham stilte seg i gapet for byene Sodoma og Gomorra. Om det var noen rettferdige der, kunne Gud da spare byene? Abrahams frimodige bønn Etter at Abraham ble stående for Herrens åsyn, står det i vers 23 at «han trådte nærmere...» Dette viser oss Abrahams frimodighet, når han kommer nærmere og tettere på Gud for å be ham spare byene på grunn av de rettferdige som var der. Igjen og igjen ber han ydmykt, men nidkjært til Gud for byene, og gir seg ikke. Forbønnen avsluttes først når Herren går bort. Abrahams frimodighet og utholdenhet er et stort eksempel for oss, for som oftest så er det vi som gir oss og går bort fra Herrens åsyn. I Efeserne 3,12 står det: «I ham har vi frimodighet, og ved troen på ham har vi adgang med tillit». Dette forteller oss at vi, som Abraham, kan ha frimodighet i vår bønn, for det handler ikke om å «mase» på Gud, eller prøve å overbevise ham, men det handler om å forstå og vite Guds vilje. Abraham maste ikke på Gud, men han forsto Guds vilje, og derfor holdt han også ut i bønn. Det å forstå Herrens vilje er knyttet opp til kunnskapen om ham, som vi får fra hans ord, og erfaringen vi får ved å vandre med ham. Johannes kommer med de oppmuntrende ordene: «Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham» (1 Joh 5,14-15). Hva gjør Guds vennskap med deg? Har du blitt kjent på grunn av ditt vennskap med Gud? NR

34 Postal Address: P.O Box 23 N-4299 Avaldnes Terminal address: Husøyveien 260 N-4262 Avaldnes Din annonse her! Ring Valg på LM 2012 Det skal velges nye medlemmer til misjonsog hjemmeutvalget under landsmøtet Valgkomiteen ønsker forslag på kandidater til MHU fra både privatpersoner og menigheter. At de alle må være ett DFEF sommerstevne 2012 Følgende personer sitter i dag i MHU: Werner Lidal (leder) på valg Kjell Tangen går ut av MHU etter 12 år i tjeneste Roy Wareberg på valg (tar ikke gjenvalg) Åge Dahl på valg (tar ikke gjenvalg) Vidar Aronsen på valg (ble valgt for 2 år forrige gang) Helge Nupen ikke på valg * Haldor Aasebø ikke på valg * Gunnar Standal ikke på valg * Evy Martinsen ikke på valg * (* har 2 år igjen av inneværende periode) Varamedlemmer Rose Høiland, Sven J. Stray, Geir Myhra (har trukket seg underveis i perioden) Alle varamedlemmer er på valg ettersom disse bare velges for 2 år av gangen. Forslaget sendes pr. epost til tore@ts.no eller til ringes inn til Tore Stray på mob Valgkomiteen består av følgende medlemmer: Morten Helland, Magnus Bjerkeng, Hanna Marie Hoel, Alf Inge Flokketvedt og Tore Stray. Bestill et abonnement på telefon Design & Web, identitet, illustrasjon post@dryp.no 34 mai 2012

35 Minneord om Agnes Løset Agnes Løset ble født i Bjørkedal på Sunnmøre 16. oktober Hun døde den 24. mars 2012 i en alder av 98 år. Hun vokste opp på gård, en erfaring som hun fikk mye nytte av i sitt arbeid på Solbrått. Hun fikk kall fra Gud til å reise nordover til Børselv for å arbeide på Solbrått aldershjem. Hun kom til Solbrått i 1951 og i 1957 overtok hun som styrer, noe hun var til Da var hun allerede godt over pensjonsalder, 85 år gammel. I 1999 fikk hun kongens fortjenstmedalje for sin innsats på Solbrått. Solbrått ble både arbeidsplass og et hjem for Agnes. Hun deltok i alt arbeid på hjemmet, både inne og ute. Hun var veldig dyktig, nøye, og utførte et omfattende arbeid. Agnes brukte alle anledninger hun fikk til å vitne for de eldre om sin herre og frelser. Hun var aktivt med i møtevirksomheten for DFEF, som da hadde sine møter på Solbrått og senere på Betel. Sjånes leirsted i Lebesby var også en av Agnes hjertesaker. Hun var med da leirstedet ble innkjøpt og gjorde mye der. Hvert år var hun med på stevner så lenge helsa holdt. Hun flyttet i egen leilighet på Solbrått i De siste fire åra var hun på sykeavdelingen i Porsanger Helsetun i Lakselv. Hun sovnet stille inn 25. mars, 98 år, etter et langt og rikt liv. Agnes Løset var svært nøysom. I mesteparten av sin bestyrertid på Solbrått bodde hun på et enkelt rom i samme korridor som pasientene og beboerne. Hun tok heller aldri ut lønn, utover kost og losji på Solbrått. Det var gårdsdrift på Solbrått i mange år, og Agnes Løset sto lenge selv for fjøsstellet. Agnes hadde ikke egen familie. Solbrått og menneskene der ble hennes familie. Det er neppe galt å si at Solbrått aldershjem i årenes løp sparte Porsanger kommune for store beløp. Hjemmet ble frem til 1988 drevet med private midler sørfra, og kostet ikke kommunen noe. Solbrått hadde også pasienter og beboere fra andre kommuner enn Porsanger i mange år. Agnes Løset medvirket gjennom sin uselviske og oppofrende innsats sterkt til med å forsterke eldreomsorgen i Porsanger kommune, og til å gi Børselv de arbeidsplassene Solbrått representerte og fortsatt representerer. Drivkraften i Agnes Løset sitt liv var troen på Jesus som sin frelser. Det var i sitt Gudsforhold hun fikk kallet, hentet visdom, kraft og styrke. Vi takker Herren for hva Agnes Løset fikk bety for så mange. Vi lyser fred over hennes minne. Jens T. Nysæter Sjånes leirsted, Lebesby Kvinneweekend juni Randi Buflaten forkynner Guds ord. Leir 8-13 år. 26. juni til 1. juli Hanne og Håkon Martinsen forkynner. Stevne juli Frøys Hindar forkynner Guds ord. Påmelding Ida Johsnton Velkommen 60+ leir på Solstrand Dato august Taler: Kjell Ohldieck Vertskap: Torhild og Sigmund Vea Leirmusikk hvor flere sangere og musikere deltar Bibeltimer kl Møter kl Påmelding til Solstrand Camping Pb 102, 4523 Lindesnes Tlf Velkommen til Gavelstad Gårds- og turisthotell i Vestfold Hotellet med en familiær tone, et interiør som skaper trivsel og natur som tilfredstiller alle behov Tlf: NR

36 Redaktør Oddwin Solvoll Fjordveien Moss Tlf: E-post: DGB på nett Ekspedisjon Det gode budskap Skinneneveien Våle Kontakt Tina Celand Tlf Fax: E-post: Konto Trykk 07-gruppen Grafisk design Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr 600, pr/år. Portotillegg kr 50, til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (bladet kommer ut rundt den 15. i hver måned). Misjonskalenderen mars 2012 Etter en veldig bra økning i gaveinntektene gitt via misjonskalenderen de første månedene i 2012 opplevde vi en real nedgang i mars måned. I mars 2011 hadde vi en inntekt på ,- mens det i mars i år kom inn ,-. Dette gjør at vi totalt i 2012 har samlet inn ,-. Med det ligger vi helt likt med tilsvarende periode i Nytt fra misjons- og hjemmekontoret Forkynnerdager september Det har etter hvert blitt en tradisjon at DFEFs forkynnere samles noen dager i fellesskap. Vi vil med dette informere om at det planlegges forkynnerdager i periode september. Nærmere informasjon om sted og innhold kommer vi tilbake til. Forkynnerdagene er for alle predikanter og misjonærer med anbefaling fra DFEF. Misjonsdagen under årets sommerstevne Lørdagen i sommerstevnet er tradisjonelt misjonsdagen, slik også i år. Det er MHU som har ansvaret for innholdet denne dagen. Programmet ser slik ut: Kl Presentasjon av DFEF sin misjon. Kl Familiens misjonsreise. Rebusløp for alle generasjoner (utendørs). Det blir anledning til blant annet å møte de hjemmeværende misjonærer, samt få en smakebit av landene vi er representert i. Kl Misjonsmøte. Tale ved Roald Lidal. Misjonskollekt. Delegater til landsmøtet Vi minner om at alle med tilhørighet til DFEF har møteog talerett på DFEF sitt landsmøte. Stemmerett har imidlertid kun de som er oppnevnt av den lokale menighet som delegat, og har med seg fullmakt fra menigheten. De lokale menigheter har, når disse linjer leses, fått tilsendt saksdokumenter samt utfyllende informasjon om delegatordningen. På reise Etter noen uker i Norge, i forbindelse med påskeferien, er prosjektansvarlig Per Arild Weiby tilbake i Swaziland. Per Arild vil mer eller mindre ha sitt opphold i Swaziland det neste halvannet år for å sørge for at oppstarten av vårt nye bistandsprogram går etter planen. Temaet for bistandsarbeidet er «kjønnsrelatert vold». Vi kommer tilbake med en nærmere presentasjon av det nye bistandsprogrammet ved en senere anledning. Misjons- og hjemmesekretæren på besøk? Misjons- og hjemmesekretær, Bjørn S. Olsen, ønsker å besøke DFEFs menigheter for å informere og forkynne. Han er tilgjengelig både for ukesbesøk og for dagsbesøk. Av aktuelt stoff han kan bidra med er: Misjonsinformasjon. Informasjon om DFEF, fortid og nåtid. Misjon i dag og i fremtiden. Han kan delta på barne og juniorsamlinger, søstermisjon, ungdomsmøter, familiemøter og evangeliske møter. For avtale om besøk ring eller bruk epost: olsen@dfef.no. Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien Våle Tlf Fax: E-post: mhu@dfef.no Konto: mai 2012 Misjons- og Hjemmesekretær Bjørn Olsen Grimsrødhøgda Tistedal Telefon: Mobil: E-post: olsen@dfef.no Misjonskalenderens konto Kontorsekretær Tina Celand Heianveien 83, 3175 Ramnes Mobil: E-post: tina.celand@dfef.no Misjons- og Hjemmeutvalgets leder Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: werner.lidal@gmail.com

37 Skråblikk på Ordet Det gode budskap har gjort en avtale med Cathrine Hemnes om å få trykke hennes tegninger i bladet. Cathrine kommer fra Skudeneshavn og har et godt lag med blyant og farger. For tiden befinner hun seg i Argentina i arbeid for misjonens sak. Takk, Cathrine, at vi får bruke tegningene dine! Så håper vi at Budskapets lesere blir inspirert av Cathrines festlige strek, ofte knyttet til et bibelvers. DGB presenterer en samarbeidspartner: Sparer penger med KNIF DFEF står tilsluttet innkjøpsfellesskapet KNIF og sparer årlig store summer på kontorinnkjøp, forsikringer og annet. Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap (KNIF) er en virksomhet åpen for organisasjoner, institusjoner og kirkesamfunn som står ved den apostoliske trosbekjennelse. Med over 70 landsdekkende kirke- og trossamfunn, organisasjoner, skoler og institusjoner er KNIF landets største tverrkirkelige forening. KNIFs formål er å redusere medlemmenes kostnader og utgifter, slik at mest mulig av deres ressurser kan benyttes til primærvirksomheten. MHU-sekretær Bjørn Olsen sier han er bevisst på å bruke KNIFs tilbud aktivt og sparer mye på det. KNIF fremforhandler innkjøpsavtaler på en rekke varer, tjenester og forsikringsprodukter. KNIF forestår ikke selve innkjøpet, men tilbyr avtaler som medlemmene kan dra nytte av. I 2010 sparte medlemsorganisasjonene over 130 millioner kroner på sine innkjøp, opplyser KNIF på sine nettsider. Jeg har ikke eksakte tall på hva DFEF har spart, men som eksempel kan jeg nevne at forsikring av bedehus ligger på rundt halve prisen av normal forsikring og Oven leirsted får bedre priser på sine matinnkjøp enn Helse Øst med sine store sykehus. Det er åpenbart at vi har god nytte av å stå tilsluttet KNIFs tjenester, mener Olsen. Vi bruker også KNIF til våre ansattes reiseforsikring og misjonærforsikring. Dette sparer vi store beløp på i året, medgir Bjørn Olsen. Han påpeker at kun 23 av DFEFs bedehus er forsikret i KNIF. Her kan det være mye å hente hvis menighetene skifter forsikringsselskap, tror han. Telefoni er en av pakkene KNIF har fremforhandlet for sine medlemmer. I dagens mobilmarked hvor det er mye fokus på pakker som inkluderer et gitt antall ringeminutter og SMS-er, sikrer avtalen med Ventelo at i perioder med lavt forbruk, samler man opp ubenyttede ringeminutter og SMS-er. De kan benyttes i perioder med eventuelt overforbruk. Trafikk mellom Knif-medlemmene som benytter avtalen er gratis og teller ikke med i pakkens volum. Alle som er ansatt eller har tillitsverv i Kristen-Norge, kan ha sine privatforsikringer i KNIF Trygghet. KNIF kan kontaktes på telefon eller e-post: post@knif.no. De bistår gjerne med råd i valg av skade- og personforsikringer. Medlemsbladet Spareknifen, kan man abonnere på gratis. OS NR

38 Betesda Eiken Onsdag kl one80 junior annenhver kl one80 tennplugg Torsdag kl Bønn Fredag kl Møte Lørdag kl one80 (en gang i måneden) Velkommen Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge Søndag kl Møte Fredag kl Møte Tirsdag kl Søstermisjon / kl Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: Mobil: Epost: wilsko@c2i.net Solstrand Camping Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal Tlf: Faks: Mobil: E-post: solstrand@dfef.no Betania Åseral Onsdag kl Junior (annenhver) Fredag kl Ungdomsmøte (annenhver) Søndag kl.11.00/19.00 Møte Velkommen Søndag kl Høytidsmøte kl Sang og musikkmøte Torsdag kl Bibelkveld Velkommen til DFEF i Stavanger Torsdag Fredag 19:30: Bønnemøte 18:30: Junior 20.00: Ungdomskafé 22:00: U-møte Søndag 11:00: Søndagskule 18:00: Møte For oppdatert program: Velkommen til SION Tirsdag kl Bønn Fredag kl Ungdomsmøte Søndag kl Møte Velkommen til Betania, Kristiansand! ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene Den Frie Evangeliske Forsamling Fløenbakken 57, Bergen Gudstjeneste søndager kl Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak. Velkommen til DFEF i Bergen! Den Frie Evangeliske Forsamling Klippen Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE 38 mai 2012 Søndager Møte kl 18 (kl 11 fra St.Hans til skolestart) Torsdager kl 19 Varierer med møte, bønn og samtale (og sangkafe kl 18) Annenhver torsdag kl Mottak av klær til Øst Europa (ikke januar og sommerferie) Formiddagstreff Første onsdag i mnd kl 11 fra feb juni og sept des Velkommen til Klippen E-post konilsen@online.no Tlf