Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr Utgitt 3. februar 2010

2 Dette er siste hefte i 2009-årgangen. Innhold Side Forskrifter 2007 Des. 18. Forskrift om gebyr for vatn og avløp, Vågå (Nr. 1839) Mai 26. Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Oslo og Akershus (Nr. 1684) Mai 19. Forskrift om salstid for alkoholholdig drikke med alkoholinnhald inntil 4,75 volumprosent, Fjaler (Nr. 1685) Aug. 28. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Røst (Nr. 1686) Des. 16. Forskrift om nedgravde oljetanker, Sørfold (Nr. 1687) Sept. 3. Forskrift for fettholdig avløpsvann, Nøtterøy (Nr. 1688) Okt. 26. Forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu (Nr. 1373) Okt. 26. Forskrift om hundehold, Horten (Nr. 1374) Okt. 19. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Fræna (Nr. 1394) Nov. 2. Forskrift for fisket i Vorma, strekningen Svanfoss Strøm/Farset, Akershus (Nr. 1395) Nov. 5. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Rakkestad (Nr. 1396) Nov. 13. Forskrift om bruk av piggtråd, Lunner (Nr. 1397) Nov. 18. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum (Nr. 1398) Okt. 7. Forskrift om adgang til jakt på elg, hjort, rådyr og bever, Skedsmo (Nr. 1418) Okt. Okt. Okt. 26. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Ullensaker (Nr. 1419) Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Nannestad (Nr. 1420) Forskrift om adgang til å føre tilsyn med bygninger og eiendommer i områder med tett trehusbebyggelse, murgårder med trebjelkelag, samt omsorgsboliger, Trondheim (Nr. 1421) Nov. 17. Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Frosta (Nr. 1423) Nov. 23. Forskrift om område for obligatorisk opplæring i bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) i Holbygda, Voss (Nr. 1424) Nov. 23. Forskrift om utvidet jakttid for bever for jaktsesongene fra 1. april 2010 til og med 31. mars 2012, Folldal (Nr. 1425) Nov. 26. Forskrift om etablering av midlertidige restriksjonsområder over Østlandet i forbindelse med Nobels fredspris utdelingen 2009, Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Telemark, Oppland og Buskerud (Nr. 1426) Mai 14. Forskrift om renovasjon Sarpsborg (Nr. 1463) Mai 14. Forskrift om tømming av slam etc., Sarpsborg (Nr. 1464) Sept. 17. Forskrift om tilknytningsplikt i konsesjonsområde for fjernvarme i Molde sentrum, Molde (Nr. 1465) Okt. 1. Forskrift for vann- og kloakkgebyrer, Nordreisa (Nr. 1466) Okt. 12. Forskrift for kommunal renovasjon, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre og Lesja (Nr. 1467) Nov. 5. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Kongsvinger (Nr. 1468) Nov. 5. Forskrift om nedgravde oljetanker, Fredrikstad (Nr. 1469) Nov. 19. Forskrift om fredning av byggverk/anlegg i verneplan Kongsvinger festning, Kongsvinger (Nr. 1470) Nov. 26. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Sarpsborg (Nr. 1471) Nov. 26. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Gausdal (Nr. 1472) Des. 2. Forskrift om salgstider og utleveringstider ved omsetning av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol, Ski (Nr. 1473) Des. 3. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Fredrikstad (Nr. 1474) Des. 3. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann, Fredrikstad (Nr. 1475) Des. 2. Forskrift om havneavgifter 2010, Oslo (Nr. 1561)

3 Des. 2. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Lørenskog (Nr. 1562) Des. 8. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Eidsvoll (Nr. 1563) Des. 9. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Etnedal (Nr. 1564) Des. 9. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg, Hjartdal (Nr. 1565). 654 Des. 9. Forskrift om berekning av sakshandsamingstid ved saker som krev oppmålingsforretning, Hjartdal (Nr. 1566) Des. 10. Forskrift om snøskuterløyper, Nordkapp (Nr. 1567) Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Fredrikstad (Nr. 1568) Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Arendal (Nr. 1569) Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Gratangen (Nr. 1570) Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Fedje (Nr. 1571) Des. 10. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Fedje (Nr. 1572) Des. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner på veger som pr. 1. januar 2010 endret status fra riksveg til fylkesveg, Sør-Trøndelag (Nr. 1574) Des. 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endrer status fra riksveg til fylkesveg, Akershus (Nr. 1575) Des. 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endrer status fra riksveg til fylkesveg, Hedmark (Nr. 1576) Des. 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endrer status fra riksveg til fylkesveg, Oppland (Nr. 1577) Des. 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endrer status fra riksveg til fylkesveg, Oslo (Nr. 1578) Des. 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endrer status fra riksveg til fylkesveg, Østfold (Nr. 1579) Sept. 24. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Ørskog (Nr. 1605) Okt. 7. Forskrift om graving, Nøtterøy (Nr. 1606) Okt. 22. Forskrift om nedgravde oljetanker, Molde (Nr. 1607) Okt. 27. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Skodje (Nr. 1608) Des. 7. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Fet (Nr. 1610) Des. 9. Forskrift om havneavgifter, Hvaler (Nr. 1611) Des. 10. Forskrift om vedtekt om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Sarpsborg (Nr. 1612) Des. 10. Forskrift om beregning av saksbehandlingstid ved saker som krever oppmålingsforretning, Skien (Nr. 1613) Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Hamarøy (Nr. 1614) Des. 15. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 5 og 6, Kragerø (Nr. 1615) Des. 15. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Nordre Land (Nr. 1616) Des. 16. Forskrift om orden i og bruk av farvann og havner, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Bokn, Sveio og Bømlo (Nr. 1617) Des. 16. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Øvre Eiker (Nr. 1618) Des. 16. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Nøtterøy (Nr. 1619) Des. 17. Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunalt samarbeid (samkommune) mellom kommunene Levanger og Verdal (Nr. 1620) Des. 17. Forskrift om orden i og bruk av farvatn og hamner, Aurland (Nr. 1621) Des. 17. Forskrift om gebyr i medhald av matrikkellova, Luster (Nr. 1622) Des. 17. Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Luster (Nr. 1623) Des. 17. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Rygge (Nr. 1624) Des. 18. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog, Oslo (Nr. 1625)

4 Des. 18. Forskrift om regulering av fisket etter rognkjeks i 2010, Nordland, Troms og Finnmark (Nr. 1628) Feb. 17. Forskrift om innkreving av gebyr for behandling av avfalls- og miljøsaneringsbeskrivelser, Sandnes (Nr. 1668) Okt. 15. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Sula (Nr. 1669) Nov. 11. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Stordal (Nr. 1670) Nov. 12. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Ålesund (Nr. 1671) Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmåling iht. matrikkelforskriften, Meløy (Nr. 1672) Des. 10. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og tilsyn knyttet til avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser ved bygge- og rivearbeider, Gran (Nr. 1673) Des. 15. Forskrift om vass- og avlaupsgebyr, Bremanger (Nr. 1674) Des. 16. Forskrift om husleietilskudd etter opphør av husleiereguleringen, Oslo (Nr. 1675) Des. 17. Forskrift om unntak fra tidsfrist i saker som krever oppmålingsforretning, Bjarkøy (Nr. 1676) Des. 17. Forskrift om hundehold, Lierne (Nr. 1677) Nov. 17. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Gol (Nr. 1776) Nov. 26. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Utsira (Nr. 1777) Des. 8. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Vegårshei (Nr. 1778) Des. 9. Forskrift om betalingsregulativ for plan- og utbyggingsseksjonen, Sørum (Nr. 1779) Des. 10. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og tilsyn knyttet til avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser ved bygge- og rivearbeider, Gran (Nr. 1780) Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Folldal (Nr. 1781) Des. 10. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Hemsedal (Nr. 1782) Des. 10. Forskrift om gebyrer for eiendomsregistrering, Lavangen (Nr. 1783) Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Lavangen (Nr. 1784) Des. 14. Forskrift om gebyrregulativ for byggesaker, oppmålingsarbeid med mer, Bergen (Nr. 1785) Des. 16. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Steigen (Nr. 1786) Des. 17. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen, Gjesdal, Time, Sola, Klepp, Sandnes, Stavanger, Hå og Randaberg (Nr. 1787) Des. 17. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Målselv (Nr. 1788) Des. 17. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Alvdal og Tynset (Nr. 1789) Des. 17. Forskrift for spredning av husdyrgjødsel på eng, Lierne (Nr. 1790) Des. 17. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Ål (Nr. 1791) Des. 17. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sandefjord (Nr. 1792) Des. 18. Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Modum (Nr. 1794) Des. 18. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Froland (Nr. 1795) Des. 22. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sør-Odal (Nr. 1796) Okt. 14. Forskrift om midlertidig vern av Dåapma nasjonalpark, Verran (Nr. 1819) Nov. 5. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nes (Nr. 1820) Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Birkenes (Nr. 1821) Des. 14. Forskrift og havneregulativ for Ålesundregionens Havnedistrikt, Ålesund (Nr. 1823) Des. 14. Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Bø (Nr. 1824) Des. 15. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Tvedestrand (Nr. 1825) Des. 16. Forskrift om betalingsregulativ for gebyrer, Nord-Odal (Nr. 1828) Des. 16. Forskrift om fastsetjing av vinterperiode i samband med gebyrregulativ, Hjelmeland (Nr. 1829) Des. 16. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Kvænangen (Nr. 1830) Des. 16. Forskrift om behandlingstid i saker som krever oppmålingsforretning, Orkdal (Nr. 1831) Des. 16. Forskrift om gebyrer for vann og kloakk, Bardu (Nr. 1832)

5 Des. 16. Forskrift om gebyrer for bygge-, deling- og plansaker, Bardu (Nr. 1833) Des. 17. Forskrift for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven, Hol (Nr. 1834) Des. 17. Forskrift og regulativ for Hareid Hamnedistrikt, Hareid (Nr. 1835) Des. 17. Forskrift om endring av krinsgrense mellom skulekrinsane Gaupne og Dale, Luster (Nr. 1836) Des. 17. Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Øystre Slidre (Nr. 1837) Endringsforskrifter 2009 Juni 17. Endr. i forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider, Nannestad (Nr. 1372) Nov. 16. Endr. i forskrift om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite, Finnmark (Nr. 1422) Nov. 4. Endr. i forskrift for husholdningsavfall, Sunndal kommune (Nr. 1559) Des. 2. Endr. i gebyrregulativ byggesaksbehandling, Skedsmo (Nr. 1609) Des. 21. Endr. i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til tiltak for å sikre skipsfarten i Grenlandsområdet, Telemark (Nr. 1678) Des. 21. Endr. i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til trafikkovervåking ved innseilingen til Sture og Mongstad, Hordaland (Nr. 1679) Des. 21. Endr. i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen for Des. Oslofjorden i Horten, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud (Nr. 1680) Endr. i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen, Kvitsøy (Nr. 1681) Des. 18. Endr. i forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Modum (Nr. 1793) Des. 13. Endr. i forskrift for vann- og avløpsgebyr, Lier (Nr. 1822) Des. 15. Endr. i forskrift for vann- og avløpsgebyr, Drammen (Nr. 1826) Des. 16. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nord-Odal (Nr. 1827) Diverse 2009 Nov. Des. Des. Des. 30. Gebyrregulativ for areal- og landbruksenheten, betalingssatser for saksbehandling etter plan- og bygningsloven 109, Ullensaker (Nr. 1560) Opph. av forskrift etter konsesjonsloven 7 om nedsatt konsesjonsgrense for Hurum (Nr. 1573) Follo politidistrikt organisering av polititjenesten prøveordning, Akershus og Østfold (Nr. 1626) Reguleringer av distriktsinndelingen i Søndre Buskerud politidistrikt, Salten politidistrikt, Telemark politidistrikt og Gudbrandsdal politidistrikt, Buskerud, Telemark, Oppland og Nordland (Nr. 1627) Rettelser Nr. 1/2008 s. 3 (i forskrift 12. desember 2006 nr om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Marker kommune, Østfold) Nr. 3/2009 s. 251 (i forskrift 20. mai 2009 nr. 551 om endring i forskrift for tildeling av båtplasser ved kommunale brygger og havner, Hvaler kommune, Østfold) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

6 18. des. Nr NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 3. februar 2010 Nr des. Nr Forskrift om gebyr for vatn og avløp, Vågå kommune, Oppland Heimel: Fastsett av Vågå kommunestyre 18. desember 2007 med heimel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) del 4A kap. 16. Kunngjort 14. januar 2010 kl I. Generelle reglar Abonnentar i kommunen betaler for vass- og avløpstenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter i tillegg til lokale reglement, reglar, regulativ og deklarasjonar. Dei viktigaste dokumenta er opplista nedafor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) del 4A, kap. 16, om kommunale vass- og avløpsgebyr. 3. Forskrift 18. desember 2007 nr om gebyr for vatn og avløp i Vågå kommune (dette dokumentet). 4. Dokument elles: Gebyrregulativ Leveringsvilkår for drikkevatn og avløpstenester Reglar for bruk av vassmålar Gjeldande normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative vilkår) VA-norm for Vågå kommune (basis i Norvars mal). 1. Formålet med forskrifta Forskrifta gjev reglar for utrekning og innbetaling av dei gebyra abonnentane skal betale for kommunale vass- og avløpstenester. 2. Kva forskrifta gjeld Forskrifta gjeld alle abonnentar i kommunen, sjå definisjon i Definisjonar Abonnent: Eigar/festar av eigedom som er registrert i grunnboka med eige gards- og bruksnummer, eller eige festenummer eller seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er tilknytt kommunal vassog/eller avløpsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning. Det same gjeld festar av eigedom der festeavtala ikkje er registrert i grunnboka (tinglyst), men der festaren eig bygningar som er på tomta, og utøver festerett slik det går fram av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til anna enn bustad og fritidsbustad), kan det vera avtala at andre enn festar skal vera abonnent. Eigar/festar av eigedom, som kommunen i medhald av 65, 66 og 92 i plan- og bygningslova har kravd tilknytt kommunal vass- og/eller avløpsleidning. I samsvar med lov om kommunale vass- og kloakkavgifter kan avgift krevjast også for eigedom det ikkje er bygt på, når kommunen kunne kravd tilknyting til kommunalt leidningsnett dersom det hadde vore hus på eigedommen. Abonnementsgebyr: Den faste delen av årsgebyret, som skal dekkje dei faste kostnadene til kommunen for vass- og/eller avløpstenester.

7 18. des. Nr Abonnementsgebyret for vass- og/eller kloakkavgifter blir fastsett etter følgjande soner: Sone 1: Gjeld eigedommar som ikkje kjem inn under sone 2 eller 3. Sone 2: Gjeld eigedommar ved Lemonsjøen/i Randsverk Sone 3: Gjeld eigedommar i Sjodalen Bueining: Bueining betyr bustad/fritidsbustad med eitt eller fleire rom og med separat inngang, som har eige bad/wc og kjøkkendel. Brukarkategori: Inndeling i kategoriar etter bruken av eigedommen, som for eksempel bustad, fritidsbustad/hytte og nærings-/offentleg verksemd. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenkla) Forenkla kan ein seia at bruksareal omfattar: Arealet innafor ytterveggene i bustaden og Del av fellesareal som tilhøyrer bustaden, men som ligg utafor ytterveggene i bustaden. For detaljar, sjå NS Bruksendring: Med endring i bruken av eigedommen er det her meint endring mellom ulike kategoriar, som for eksempel bustad, fritidsbustad/hytte og nærings-/offentleg verksemd. Eingongsgebyr for tilknyting: Eingongsgebyr for etablering av abonnement på vass- og/eller avløpstenester. Felles, privat stikkleidning: Privat leidning eigd i fellesskap av abonnentar som er tilknytt det kommunale leidningsnettet via den felles private stikkleidningen. Forbruksgebyr: Den variable delen av årsgebyret som skal betalast etter forbruk (målt eller stipulert). Fritidsbustad/hytte: Fast eigedom med bygningar som er regulerte/godkjende til fritidsbustad/hytte. Gebyrregulativet: Nemninga på dei gjeldande prisoversiktene for vass- og avløpsgebyr i kommunen. Satsane i gebyrregulativet blir oppdaterte årleg gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsverksemd: Inntektsgjevande verksemd. Offentleg verksemd: Verksemd drivi av stat, fylkeskommune eller kommune. Stipulert forbruk: Forventa forbruk hos ein abonnent fastsett på basis av bygningsareal. Årsgebyr: Det samla gebyret som skal betalast årleg av abonnentar for kommunale vass- og/eller avløpstenester. Årsgebyret utgjer abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. Gebyr for vatn og avløp 4. Gebyrtypar Følgjande gebyrtypar gjeld for vass- og avløpstenester: Eingongsgebyr for tilknyting i forhold til brukarkategori Årsgebyr (abonnementsgebyr i forhold til brukarkategori og forbruksgebyr) Gebyr for leige av vassmålar Gebyr for mellombels tilknyting. 5. Eingongsgebyr for tilknyting Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krev at det blir betalt eingongsgebyr for tilknyting til vass- og/eller avløpstenester. Tilknytingsgebyret for bustader/fritidsbustader skal betalast for eigedom det er bygt på og nybygg som blir tilknytt offentleg vass- og/eller avløpsnett og blir utrekna pr. bueining. Bustadeigedom (einebustad) med

8 18. des. Nr hybelhusvære blir rekna som ei bueining. Tilknytingsgebyret blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av gebyrregulativet. Det blir ikkje berekna gebyr ved utviding av bueininga. Tilknytingsgebyr for næringsverksemd og offentleg verksemd blir fastsett etter bygningsareal målt som bruksareal (BRA). Ved tilbygg eller påbygg kan det krevjast tillegg i tilknytingsgebyret dersom tilknytinga fører med seg auka forbruk. Tillegget i tilknytingsgebyret gjeld når utvidinga er over 200 m 2. Tilknytingsgebyret blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av gebyrregulativet. Kommunen kan fastsetja avvikande eingongsgebyr for tilknyting når tilknytinga fører til ekstra høge eller låge kostnader. For eigedommar i område der det blir ført fram offentleg leidningsnett og som har etablert privat vass- og/eller avløpsanlegg, skal tilknytingsgebyret bereknast slik det går fram av gebyrregulativet. 6. Årsgebyr Årsgebyret for vass- og avløpstenester skal betalast av alle abonnentar og består av to delar: abonnementsgebyr forbruksgebyr. Samla abonnements- og eingongsgebyr for kommunale vasstenester skal dekkje dei kostnadene kommunen kan vente å få når det gjeld slike tenester. Resten blir dekt inn gjennom forbruksgebyret. Samla abonnements-/og eingongsgebyr for kommunale avløpstenester skal dekkje dei kostnadene kommunen kan vente å få når det gjeld slike tenester. Resten blir dekt inn gjennom forbruksgebyret. Årsgebyret skal utreknast frå og med månaden etter at eigedommen er tilknytt kommunalt leidningsnett. Storleiken på abonnementsgebyr og forbruksgebyr blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret blir differensiert etter brukarkategori og plassering i forsyningsområdet (næringseigedom eller fritids-/bustadeigedom). Abonnementsgebyr for næring skal betalast av næringseigedommar (eigedommar der hovuddelen er næring) og offentlege verksemder. Abonnementsgebyret for vatn blir fastsett etter dimensjonen på inntaksleidning for vatn. Skiljet går ved eigedommar med inntaksleidning som har innvendig diameter over eller under 26 mm. Abonnementsgebyr for bustad- og fritidseigedom skal betalast av alle abonnentar elles. Burettslag, sameiger, tomannsbustad etc. betaler pr. bueining. Bustadeigedom (einebustad) med eitt hybelhusvære blir rekna som ei bueining. Abonnementsgebyret er avhengig av kva sone eigedommen ligg innafor, jf. 3 «Definisjonar». Eksempel: For eigedommar i sone 2 skal abonnementsgebyret for kloakk utreknast etter satsar fastsette for sone 2. For eigedommar i sone 3 skal abonnementsgebyret for vatn utreknast etter satsar fastsette for sone 3. Forbruksgebyr Næringseigedommar og offentlege verksemder betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m 3. Forbruket blir målt med installert vassmålar. Fritids-/hytteabonnentar betaler etter faktisk (målt) vassforbruk eller som stipulert forbruk basert på berekning av bruksareal slik det er definert i NS 3940, og etter pris pr. m 3. Abonnentar elles betaler etter faktisk (målt) vassforbruk, eller etter stipulert forbruk basert på berekning av bruksareal slik det er definert i NS 3940, og etter pris pr. m 3. Omrekningsfaktor for stipulert forbruk (m 3 /m 2 ) er definert i gebyrregulativet. For alle abonnentar gjeld at avløpsmengde blir rekna lik vassmengde, sjå likevel Leige av vassmålar For installasjon, bruk og leige av vassmålar gjeld dei kommunale reglane for bruk av vassmålarar. Kostnader med installasjon, drift, avlesing m.m. skal dekkjast av abonnenten. Pris for leige av vassmålar går fram av gebyrregulativet. 8. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengda frå ein næringsabonnent er vesentleg større eller mindre enn det målte vassforbruket, kan forbruksgebyret for avløp baserast på målt eller stipulert/berekna avløpsmengde (utslipp). For næringsverksemd og offentleg verksemd, der innhaldet i avløpsvatnet avvik frå vanleg hushaldningsavløp og verkar fordyrande eller innsparande på drift og vedlikehald av det kommunale avløpsanlegget, kan det bereknast påslag på eller frådrag frå forbruksgebyret for avløp basert på dei forventa ekstrautgiftene/innsparingane. Påslag/frådrag blir berekna etter retningsliner utgjevne av SFT, 1989, TA679 eller ev. seinare oppdaterte retningsliner. Eiga påsleppsavtale må i så fall etablerast, jf. kap. 15A i forureiningsforskrifta, del 4. Restriksjonar for vassforbruk eller kortare avbrot i leveranse eller mottak av avløp gjev ikkje grunnlag for reduksjon i gebyra. 9. Mellombels tilknyting Med mellombels tilknyting er å forstå bygg/anlegg som har innlagt vatn, men der bygget/anlegget ikkje er i permanent bruk, og/eller berre skal brukast i ein avgrensa periode. Eit eksempel på dette er anleggsbrakker.

9 26. mai Nr Abonnenten skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldande reglar for næringsverksemd, med avrekning i forhold til den tida tilknytinga gjeld. Storleiken på gebyr for næringsverksemd går fram av gebyrregulativet. Det skal ikkje betalast eingongsgebyr for tilknyting, men alle kostnader som gjeld tilknyting og fråkopling skal betalast av abonnenten. Mellombels tilknyting gjeld for opp til eitt år, der det er mogleg å søkje om forlenging. Elles gjeld VA-norma for Vågå kommune. 10. Pålegg om utbetring Kommunen kan gje abonnenten pålegg om å utbetre eigne avløpsanlegg innan fastsett frist, jf. forureiningslova 7. Etter 73 i denne lova kan kommunen påleggje eit forureiningsgebyr dersom forholdet ikkje er utbetra når fristen er utgått. Dersom den ansvarlege ikkje etterkjem pålegget, kan kommunen sørgje for iverksetting av tiltaka, jf. forureiningslova 74. Kommunen kan be abonnenten utbetre eigne drikkevassanlegg innan fastsett frist som grunnlag for å kunne fastsetja vassforbruket. Dersom forholdet ikkje er utbetra når fristen er utgått, blir årsforbruket stipulert. 11. Innbetaling av gebyr Abonnenten står ansvarleg for betaling av gebyra. Kommunen sender faktura for eingongsgebyr for tilknyting til abonnenten samtidig som igangsettingsløyve (byggeløyve) blir gjeve, eller når eksisterande bygg blir kopla til kommunal leidning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr blir innkravde på felles faktura etter gjeldande faktureringsrutinar i kommunen. Gebyr for mellombels tilknyting blir fakturert særskilt. Avlesing av målt vassforbruk blir gjort så ofte kommunen meiner det er nødvendig og minst éin gong pr. år. Forbruksgebyret skal betalast à konto etter gjeldande faktureringsrutinar i kommunen. Avrekning skjer primært 1. termin (faktura) året etter. Dersom vassforbruket til abonnenten har endra seg vesentleg frå siste målaravlesing, kan kommunen endre à konto-beløpet. Abonnenten skal varslast før slik endring skjer. Etter søknad kan kommunen gje fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eigedom fysisk er kopla frå leidningsnettet til kommunen. Ved innvilga søknad om fritak, opphøyrer abonnementet når melding er mottatt om at tilknytningspunktet er plombert. Ny tilknyting av eigedommen krev ikkje ny betaling av eingongsgebyr for tilknyting. Kostnader ved fråkopling og ny tilknyting skal fullt ut dekkjast av abonnenten. Arbeidet skal utførast etter tilvising frå kommunen. III. Avsluttande reglar 12. Innkrevjing av gebyr Forfalle krav om årsgebyr er sikra med pant i eigedommen etter lov om pant 6 1. Gebyra kan krevjast inn av kommunen etter reglar for innkrevjing av skatt. 13. Vedtaksmyndigheit Vedtak etter denne forskrifta blir fatta av administrasjonssjefen. 14. Klage Avgjersler etter forskrifta som er enkeltvedtak, følgjer kap. IV VI i forvaltningslova, og kan påklagast. Klaga skal sendast til den instansen som har fatta vedtaket. Vedtak om gebyrstorleik er forskrift og blir vedtatt av kommunestyret, jf. kap. VII i forvaltningslova. 15. Iverksetting Forskrifta gjeld frå 1. januar mai Nr Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Oslo og Akershus Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 26. mai 2008 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 33, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864 og delegeringsvedtak 24. februar 1993 nr. 4337, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) 2. Kunngjort 26. november 2009 kl Det er tillatt å fiske anadrome laksefisk i følgende vassdrag innenfor de angitte tidsrom. Fisketiden er fra og med angitt dato til og med angitt dato. Vassdrag Kommune Tidsrom Askerelva Asker 1. juli 30. september Sandvikelva Bærum 15. juni 30. september Lysakerelva Bærum/Oslo 1. juli 30. september Akerselva Oslo 1. juli 30. september Ljanselva Oslo 1. august 30. august

10 28. aug. Nr Vassdrag Kommune Tidsrom Gjersjøelva Oslo/Oppegård 15. juni 30. juni og 15. juli 30. september I øvrige vassdrag er fiske etter innlandsfisk og anadrome laksefisk ikke tillatt i den delen av vassdraget som fører anadrome laksefisk. 2. Minstemål for anadrome laksefisk fanget i vassdragene er 35 centimeter. 3. Fylkesmannen kan når spesielle grunner tilsier det, gi dispensasjon fra denne forskriften. 4. Fiske etter anadrome laksefisk utenom de tider og de steder som er nevnt i denne forskriften er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v Forskriften trer i kraft 1. juni Samtidig oppheves forskrift 14. mai 2003 nr. 646 om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Oslo og Akershus. 19. mai Nr Forskrift om salstid for alkoholholdig drikke med alkoholinnhald inntil 4,75 volumprosent, Fjaler kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Fjaler kommunestyre 19. mai 2008 med heimel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkohollova). Kunngjort 10. desember 2009 kl I Salstida for alkoholhaldige drikke vert for heile kommunen sett til på vanlege kvardagar og på dagar før søn- og helgedagar. For butikkar med kortare opningstid vert salstida sett lik opningstid. Løyvehavarane vert pålagde å syte for tydeleg skilje mellom alkoholhaldige og alkoholfrie drikke, og syte for naudsynt merking som tydeleggjer dette for kundane. II Forskrifta tek til å gjelde straks. Frå same tid vert forskrift 31. august 1993 nr. 965 om tidsavgrensing av ølsalet, Fjaler kommune, Sogn og Fjordane oppheva. 28. aug. Nr Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Røst kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Røst kommunestyre 28. august 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr Kunngjort 17. desember 2009 kl Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner, inkludert vedovner/peiser. Det ønskes også å legge til rette for bedre avfallshåndtering. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) Åpen brenning med kull og rent trevirke på grillinnretninger og utepeiser, og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv. b) Brenning av papir og avfallstrevirke i vedovn/peis, med unntak av impregnert og malt trevirke. c) Sankthansbål bestående av rent trevirke, papp og papir. Brenning av avfall som bildekk, trykkimpregnert trevirke, plast, isolasjonsmateriale, syntetiske materialer osv. er forbudt.

11 28. aug. Nr d) Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbebygde strøk. Tettbygde strøk defineres som boligområder og industriområder. Brenning i områder hvor røyken siger på fiskehjeller er forbudt. e) Halmbrenning i landbruket. 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter søknad. 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8. Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages etter forvaltningsloven 28, 2. ledd. 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. september Kommentar til forskriften Miljøvernmyndighetene arbeider generelt for å redusere avfallsmengden som oppstår, øke gjenvinningen og redusere miljøproblemene som avfallet forårsaker. Derfor stilles det strenge miljøkrav til avfallsanleggene, og det stilles krav om at alle må betale det faktisk koster å få avfall behandlet på en miljø- og ressursmessig forsvarlig måte. Behandling av avfall utenfor de etablerte ordningene, for eksempel ved åpen brenning, vil bidra til å undergrave arbeidet med å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall, og bør reduseres til et minimum. Åpen brenning eller brenning av avfall i småovner er ikke miljømessig akseptable behandlingsmåter for avfall, da dette fører til ugunstige forbrenningstemperaturer og ujevn lufttilgang. Dette fører til økt utslipp av tjærestoffer (bl.a. PAH) og en rekke andre miljøgifter som dioksiner og tungmetaller. Ufullstendig forbrenning fører ellers til høye utslipp av karbonmonoksid (CO). Til 2 Virkeområde Forskriften kan tillate eller forby åpen brenning av forbruksavfall, definert etter forurensningsloven, men vil ikke kunne tillate eller forby åpen brenning av produksjonsavfall, verken ved åpen brenning eller brenning av produksjonsavfall i småovner. Forskriften kan heller ikke tillate brenning av produksjonsavfall i småovner som har til hensikt å destruere avfall. I slike tilfeller krever ovnen utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten (fylkesmannen) i medhold av forurensningsloven 11. Kommunen skal likevel føre tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner, herunder også brenning av produksjonsavfall og brenning av avfall i bakgårdsovner etc. Til 5 Unntak fra forbudet Nedenfor kommenteres de enkelte unntak fra det generelle forbudet som er definert i 4. Kommunen kan selv velge å fjerne eller tilføye andre unntak i forskriften så fremt det ikke strider med virkeområdet definert i 2: Åpen brenning med kull og rent trevirke på grillinnretninger og utepeiser, og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv Unntaket ventes ikke å gi vesentlig helse- eller miljøvirkning. Aktivitetene foregår hovedsaklig for mattilvirkning om sommeren med lav forurensningsbelastning. Det anses som en del av det sosiale liv, og er uhensiktsmessig å forby. Brenning av papir og rent avfallstrevirke i vedovn Brenning av impregnert, malt eller overflatebehandlet trevirke tillates ikke, idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske. Brenning av papir vil være nødvendig ved opptenning og derfor lite hensiktsmessig å forby, men papirbrenningen skal ikke fungere som en erstatning for de etablerte returordningene. Sankthansbål Kommunen kan tillate Sankthansbål og liknende «kulturbål». Bålet skal bestå av rent brensel, og avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv. skal ikke forekomme på slike bål. Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall tillates kun i området som er definert i 4. Åpen brenning av organisk avfall bidrar til røyk og sotpartikler i nærmiljøet som kan utgjøre et helse- og trivselsproblem for folk med kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer. Halmbrenning i jordbruket Unntaket gjelder kun brenning av halmstubber ute på jordet. Oppsamlet halmavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven 32. Generelt er det ikke ønskelig med utstrakt og vedvarende brenning av halm da bruk av halm som jordforbedring ved nedpløying vil føre organisk materiale og næringsstoffer tilbake til jorden, og dermed være en bedre ressursutnyttelse av halmen.

12 16. des. Nr Til 6 Dispensasjon I foreliggende forskrift er det i lagt inn mulighet for kommunen til å dispensere fra forskriften, etter søknad. Eksempelvis kan dette være aktuelt i forbindelse med søknad om brenning av et kondemnabelt hus som et ledd i brannvesenets øvingsopplegg. Da vil kommunen, etter en miljøfaglig vurdering av søknaden, kunne gi dispensasjon fra forskriften for dette, dersom det anses som miljø- og helsemessig forsvarlig. Andre behandlingsløsninger bør alltid vurderes. En eventuell dispensasjon vil bare kunne aksepteres dersom bygningen er miljøsanert. Det vil si at alle bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er fjernet før brenning. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, elektriske og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC og blyholdige kabler. Kommunen har ikke myndighet til å gi dispensasjon som nevnt ovenfor, dersom den ikke har fastsatt forskrift som åpner for å gi dispensasjon etter søknad. Kommunen kan ikke gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av avfall, idet dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven 11, en myndighet kommunen ikke har. Til 7 Tilsyn Ved overtredelse av bestemmelser i den kommunale forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler: Gi pålegg etter forurensningsloven 7 fjerde ledd Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven 73 Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven 74) Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven 74 Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven 78 og 79) Forholdet til annet lovverk Andre forskrifter gir også bestemmelser som kommer til anvendelse, og denne forskriften skal ikke innskrenke virkeområdet for disse. Brannvesenet har ikke hjemmel til på generelt grunnlag å forby åpen brenning, halmbrenning eller småbrenning av avfall, men kan stanse konkrete tilfeller ut fra en brannteknisk eller sikkerhetsmessig vurdering. Siden planlagt brenning skal meldes den lokale brannvernmyndigheten på forhånd, foreligger det her en mulighet til å gripe inn i enkeltsaker. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 8 2 har følgende bestemmelse: «Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt. Ved flatebrenning eller brenning av hogstavfall i skogmark samt gras- og lyngsviing i eller i nærheten av skogmark, skal det være en ansvarlig leder som skal utarbeide planer, og sørge for at brenningen gjennomføres på en forsvarlig måte. I god tid før brenningen foretas skal det sendes melding til leder av brannvesenet. Med unntak av brenning som nevnt i annet ledd er det i tidsrommet 15. april 15. september forbudt å gjøre ild i eller i nærheten av skogmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det.» Forskrift om miljørettet helsevern 9b har følgende bestemmelse: «Forurensning i form av utslipp til luft, grunn eller vann skal ikke medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe.» 16. des. Nr Forskrift om nedgravde oljetanker, Sørfold kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Sørfold kommunestyre 16. desember 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 1, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9 første ledd nr. 3. Kunngjort 17. desember 2009 kl Geografisk virkeområde Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensninger av forurensning (forurensningsforskriften) gjelder for hele Sørfold kommune. 2. Tankstørrelse Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensninger av forurensning (forurensningsforskriften) gjelder også for nedgravde oljetanker i Sørfold kommune med kapasitet til å oppbevare til og med 3200 liter olje. 3. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

13 3. sept. Nr sept. Nr Forskrift for fettholdig avløpsvann, Nøtterøy kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Nøtterøy kommunestyre 3. september 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 15A 4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 22. desember 2009 kl Formål Denne forskriften er utarbeidet for å få en ensartet saksbehandling, og for å sette tydelige krav til håndtering av fettholdig avløpsvann. 2. Hjemmel Fastsatt med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 15A 15A Fettholdig avløpsvann Fettutskillere skal tilknyttes spillvannsledninger. Formålet er å separere animalsk og vegetabilsk fett fra resten av avløpsvannet slik at fettet ikke skaper problemer på ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Problemer forårsaket av fettholdig avløpsvann kan være: Fett størkner og tetter igjen ledningsnettet. Fett ansamles i pumpestasjoner og skaper problemer med pumper samt øker behovet for rengjøring. Fett skaper problemer ved renseanlegget. 4. Virksomheter som skal ha fettutskiller Alle virksomheter med avløpsvann som inneholder fett eller olje av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse skal ha fettutskiller. Både nyetableringer og eksisterende virksomheter omfattes av forskriften. Virksomheter som omfattes av forskriften: Restauranter Kafeer Konditorier Gatekjøkken Kiosker Pizza- og hamburgerbarer Catering Ferdigmatprodusenter Kantiner Stormarked med ferskvaredisk Selskapslokaler med kjøkken Sykehjem, aldershjem og andre institusjoner med kantine/kjøkken. Virksomheter som ikke er nevnt her, men som har fettholdig avløpsvann, vil også omfattes av forskriften. Kommunen kan i enkelte tilfeller gi dispensasjon ved søknader i de tilfeller der aktiviteten ved virksomheten er av en slik art at det ikke vil gi fettholdig avløpsvann. 5. Avløpsvann som skal føres til fettutskiller Bare fettholdig avløpsvann av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse skal ledes inn i fettutskilleren. Spillvannet fra WC og andre sanitærinstallasjoner, oppvaskmaskiner, overvann og kjølevann skal ikke ledes til fettutskiller. Oljeholdig avløpsvann fra bilvaskeplasser, bilgarasjer, bilverksteder etc. skal ikke ledes til fettutskiller, men skal ledes til egen separat oljeutskiller. Utslipp av oljeholdig avløpsvann er regulert i forurensningsforskriften kapittel 15. Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann. Større konsentrerte fettmengder som for eksempel frityrfett skal ikke ledes til fettutskiller. Frityrfett skal samles opp i egen beholder og leveres til godkjent mottak. Temperaturen ut fra fettutskilleren skal ikke overstige 30 grader celsius. 6. Dimensjonering og plassering Fettutskilleren dimensjoneres ut i fra avløpsmengde og avløpsvannets beskaffenhet. Det må fastsettes en maksimal dimensjonerende vannføring. Fettutskilleren skal dimensjoneres og installeres i henhold til Norsk Standard, NS-EN og NS-EN Fettutskilleren plasseres på spillvannsledning der fettstoffer tilføres, så nær kilden som mulig. Rom med høy temperatur bør unngås, for eksempel fyrrom, da dette vil medføre høyere utløpstemperatur. Får å unngå hygieniske ulemper bør fettutskilleren ikke plasseres på sterile eller rene områder i virksomheten. Fettutskilleren må plasseres frostfritt. Sluk som fører til fettutskiller må utstyres med vannlås og sil. Fettutskilleren skal ha enkel atkomst for tømming og vedlikehold. Kommunen kan ved søknad gi dispensasjon fra dimensjoneringskravene i NS-EN og NS-EN

14 17. juni Nr Drift og vedlikehold Regelmessig tømming og rengjøring er avgjørende for at fettutskilleren skal fungere optimalt. Tømmehyppigheten vil avhenge av fettutskillerens utforming og mengde avløpsvann tilført. En tømmehyppighet på 4 12 ganger pr. år vil være normalt. Minimumskrav for tømming er 2 ganger pr. år. Kommunen kan ved enkeltvedtak kreve endring av tømmehyppigheten dersom det er behov for det. Kommunen kan ved søknad gi dispensasjon fra kravet om tømming 2 ganger pr. år. Minst en gang pr. år skal utskillervolumet tømmes fullstendig og rengjøres grundig med varmt vann under trykk. Samtidig skal alle overflater ettersees og vedlikeholdes. Dette omfatter også skrapeverk, pumper, ventiler, tidsur osv. Virksomheten skal inngå en avtale med et godkjent firma for regelmessig tømming av fettutskilleren. Kommunen skal ha kopi av denne avtalen. Det skal til en hver tid foreligge gyldig tømmeavtale. Virksomheten skal hvert år innen 1. februar sende inn tømmejournaler for foregående år sammen med dokumentasjon på rengjøring av fettutskilleren. 8. Søknad Det skal alltid søkes kommunen om tillatelse ved påslipp til kommunalt nett. Dette gjelder ny virksomhet, eksisterende virksomhet og ved bruksendringer av eksisterende bygninger. Søknaden skal inneholde informasjon om produksjon ved virksomheten, detaljert informasjon om renseløsning, kart og tegninger over virksomheten hvor renseløsningen skal plasseres, samt avtale med godkjent firma for regelmessig tømming og rengjøring av fettutskilleren. Søknadsskjema finnes på Nøtterøy kommune sine hjemmesider eller ved å kontakte drifts- og anleggsseksjonen. Alle arbeider ved installasjon av fettutskiller er søknadspliktige i henhold til sanitærreglementet. 9. Sanksjoner Ved brudd på bestemmelsene i forskriften kan kommunen bestille arbeidene gjort på virksomhetens regning. Manglende tømming, manglende dokumentasjon eller manglende søknad gebyrlegges etter det til en hver tid gjeldende gebyr (se gebyrvedtekten). Dersom virksomhetens avløpsvann beviselig medfører merutgifter på kommunalt avløpsnett, vil kostnadene faktureres virksomheten. 10. Klage Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften kan påklages til kommunens klagenemd jf. forvaltningslovens 28, 2. ledd. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. 11. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar juni Nr Forskrift om endring i forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider, Nannestad kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nannestad kommunestyre 17. juni 2009 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Kunngjort 19. november 2009 kl I I forskrift 22. juni 1998 nr. 763 om salgs-, skjenke- og åpningstider, Nannestad kommune, Akershus er det gjort endringer, forskriften lyder etter endringene: Salg og utlevering av øl kan skje fra kl og fram til kl på hverdager og til kl på dager før søn- og helligdager. Generell åpningstid for serveringssteder settes fra kl til kl Skjenking av øl og vin kan skje fra kl og fram til kl Skjenking av brennevin kan skje fra kl og fram til kl Skjenking utendørs godtas ikke for hverken øl, vin eller brennevin etter kl Det gis ikke dispensasjon for skjenketidene utover disse tidspunktene. Ovennevnte salgs-, skjenke- og åpningstider trer i kraft når kommunestyrets vedtak foreligger. Søknad om dispensasjon for åpningstid avgjøres av forvaltnings- og økonomiutvalget. Rådmannen gis myndighet til å avgjøre søknad om dispensasjon for åpningstid for enkelt anledning. Endringene trer i kraft straks. II

15 26. okt. Nr okt. Nr Forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Selbu kommunestyre 26. oktober 2009 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 i om motorferdsel i utmark og vassdrag 4 og 5. Kunngjort 19. november 2009 kl Virkeområde Denne forskrift gjelder ferdsel med motorfartøy og luftfartøy i utmark og vassdrag i Selbu kommune. 2. Forbud mot ferdsel med motorfartøy og luftfartøy i utmark og vassdrag I utmark og vassdrag er ferdsel med motorfartøy og luftfartøy ikke tillatt med mindre annet følger av denne forskrifts Motorfartøy på innsjø Ferdsel med motorfartøy er tillatt på følgende innsjøer i Selbu kommune (jamfør lovens 4 og 5 b): a) Selbusjøen b) Store Slindvatn c) Sørungen d) Store Dragstsjø. På alle innsjøer og vassdrag tillates bruk av elektrisk påhengsmotor (etter 5 b i motorferdselloven) fordi de gir lav fart og støyer lite. 4. Hastighetsregler og motorstørrelse For Selbusjøen begrenses hastigheten oppad til 30 knop. Uavhengig av foranstående gjelder 5 knops grense i et 200 meters belte langs strandsonen. For hastighetsbegrensningen vises det til at en knop tilsvarer 1,852 km/t. For Store Slindvatn, Sørungen og Store Dragstsjø er motorkraften begrenset til 15 HK. 5. Luftfartøy Landing og start med luftfartøy er tillatt på Selbusjøen utenom området utenfor Neas utløp inkl. Putten og området innenfor området fra Nesøra Siran. 6. Dispensasjon Når særlige grunner foreligger, kan kommunen etter søknad dispensere fra reglene i denne forskrift. 7. Straff Overtredelse av denne kommunale forskrift eller medvirkning til dette straffes iht. 12 i motorferdselloven. 8. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft fra 26. oktober Samtidig oppheves forskrift 27. november 1985 nr om motorferdsel i utmark og vassdrag, Selbu kommune, Sør-Trøndelag. 26. okt. Nr Forskrift om hundehold, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre 26. oktober 2009 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6, 11 og 28. Kunngjort 19. november 2009 kl Innledende bestemmelser 1. Formål Horten kommune ønsker gjennom denne forskriften å: Fremme et positivt og ansvarlig hundehold som vektlegger sikkerhet, trygghet og alminnelig ro og orden. Redusere og forebygge konfliktnivået mellom hundeholdere og allmennheten. 2. Virkeområde Forskriften omfatter utvidede regler om båndtvang og om ro og orden, og kommer som et tillegg til hundelovens ordinære bestemmelser. Bestemmelser om sikring av hund 3. Om båndtvang I Horten kommune skal hunder, utover den lovfestede båndtvangen i perioden 1. april til 20. august, holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet slik det framgår av punktene a) til e): a) hele året i og i tilknytning til boligområder og handleområder. b) hele året i parker, anlegg for lek, på kirkegårder, grav- og urnelunder, på og ved skoler og barnehager. c) hele året i følgende offentlige friluftsområder: Karjohansvern (Hortensskogen, Vollen og Møringa), Lystlunden og Borreparken.

16 19. okt. Nr d) hele året på Kyststien. e) i sesongen for disse aktivitetene: på og ved anlegg for idrett og sport, på offentlige badestrender, i lysløyper og i beiteområder. Andre bestemmelser 4. Om renhold og ro og orden a) Hundeholder plikter å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted. b) Hundeholder skal hindre at hund med støyende atferd er til sjenanse i forhold til alminnelig ro og orden. 5. Unntak fra forskrift Forskriften gjelder alle hunder med unntak av: a) Førerhund/servicehund for funksjonshemmede. b) Hunder nevnt i unntaksbestemmelser i hundelovens Straff Brudd på denne forskrift er straffbart og kan straffes i tråd med straffebestemmelsene i hundelovens Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft en måned etter kunngjøring. 19. okt. Nr Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Fræna kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Fræna kommunestyre 19. oktober 2009 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr Kunngjort 26. november 2009 kl Føremål Føremålet med forskrifta er å hindre ureining og helseproblem, som følgje av open brenning og brenning av avfall. 2. Virkeområde Forskrifta gjeld for open brenning og brenning av avfall i småomnar innanfor kommunen sine grenser. 3. Definisjonar Uttrykk i forskrifta har denne tydinga: a) Open brenning: all brenning som skjer utandørs. b) Småomnar: forbrenningsomnar som ikkje har løyve frå statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er godkjent brukt etter statlege forskrifter etter ureiningslova. 4. Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar Open brenning og brenning av avfall i småomnar er forbode om ikkje anna følgjer av 5 i forskrifta. 5. Unntak frå forbodet Følgjande brenning skal likevel være tillate: a) Open brenning frå grill, utepeis og kaffibål. b) Brenning av avfallstrevirke i vedomn for varmeutnytting, med unnatak av impregnert og malt trevirke. c) Bruk av avispapir og liknande til opptenning av vedomnar. Det er ikkje løyve til å kvitte seg med avfall på denne måten. d) Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utanfor tettbygd strøk. e) Fullskalaøvingar for brannvesenet, etter oppsett årsplan. Øvingane skal gjennomførast etter Fræna brannvesen sin instruks, som er bygd på SFT sin rettleiar. Bygningane må vere miljøsanerte. f) Brenning av sankthansbål, etter søknad til brannvesenet. Løyve til brenning vert gjeve under følgjande føresetnadar: 1) Bålarrangementet skal gjennomførast av ein ansvarleg person som brannvesenet godkjenner. Denne har ansvaret for at det ikkje oppstår brannfare pga. gnistrar eller nærliggjande brennbare ting, og har ansvaret for nedanfor nemnte punkt: 2) Sløkkjereiskap slik som hageslange, bøtter med vatn skal haldast i beredskap. 3) Den ansvarlege skal sjå til at all varme er sløkt før ein drar frå bålstaden. 4) Til bålbrenninga må ein berre nytte trematerialar, og ikkje ting eller stoff som ved brenning gjev lukt eller sot. 5) Det blir ikkje gjeve løyve til avfallsbrenning. 6) Ein må ha samtykke frå grunneigar. 7) Bålarrangementet må ikkje påføre nærliggjande busetnad ulemper. 6. Dispensasjon Rådmannen kan etter søknad, i særlege høve gi dispensasjon frå forbodet i 4.

17 5. nov. Nr Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at reglane i denne forskrifta vert haldne. 8. Klage Vedtak etter denne forskrifta er å rekne som enkeltvedtak og kan påklagast til kommunen sitt faste klageutval. 9. Straff Brot på forskrifta kan medføre straffeansvar, jf. ureiningslova Iverksetjing Forskrifta trer i kraft frå 1. januar nov. Nr Forskrift for fisket i Vorma, strekningen Svanfoss Strøm/Farset, Akershus Hjemmel: Fastsatt av fylkesmannen i Oslo og Akershus 2. november 2009 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 34 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 15, 16 og 18 samt forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) 1 og 2. Kunngjort 26. november 2009 kl Geografisk virkeområde Forskriftens virkeområde i Vorma er: fra nord av to øyer i en rett linje over elva fra østre side ved Nedre Grinder gård nord (wgs84) , østkoordinat , ca. 850 m oppstrøms Svanfoss til og med nedstrøms øy ved Nedre Farset gård i en rett linje fra østre side nord (wgs84) , østkoordinat over elven til Strøm gård, ca m nedstrøms Svanfoss. 2. Bestemmelse for fisket Redskapsbruk Det er kun tillatt å bruke stang og håndsnøre. Sonefredning Alt fiske er forbudt på strekningen fra 50 m ovenfor dam ved Svanfoss og ned til 50 meter nedstrøms dammen. Fisketid Alt fiske er forbudt i perioden fra og med 15. oktober til og med 31. januar. Minstemål for harr er 35 cm og for ørret 30 cm. Fisk under minstemålet skal settes ut igjen, så vidt mulig uskadd. 3. Straff Brudd på denne forskriften er straffbart i følge 49 i lov om laks- og innlandsfisk. Gjelder overtredelsen også naturmangfoldloven, skal straffebestemmelsen i naturmangfoldloven 75 anvendes. 4. Ikrafttredelse Ikrafttredelse fra 20. november Samtidig oppheves forskrift 22. februar 1988 nr. 257 vedrørende fredet sone ved fisketrappa i Svanfossen Vorma elv, Nes kommune, Akershus. 5. nov. Nr Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Rakkestad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Rakkestad kommunestyre 5. november 2009 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12 6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 26. november 2009 kl til og med 10 i denne forskriften har hjemmel i forurensningsforskriften i denne forskriften har hjemmel i forurensningsforskriftens til 10 i denne forskriften erstatter kravene i forurensningsforskriften 12 7 til For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften. De bestemmelsene i forurensningsforskriften 12 7 til som ikke er i strid med denne forskriften, gjelder fortsatt. 1. Formål Denne forskriften setter krav til utslipp fra mindre avløpsanlegg i Rakkestad kommune, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. 2. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter, med innlagt vann i Rakkestad kommune, som ikke er tilkoplet kommunal avløpsledning, og hvor utslippet ikke overstiger 50 pe.

18 5. nov. Nr Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11 3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank eller lignende (innvendig eller utvendig). Gråvann: Den del av avløpsvannet som kommer fra kjøkken, bad og vaskerom. Toalettavløp er ikke inkludert. Tot-P: Total fosfor. BOF 5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. TKB: Termotolerante koliforme bakterier. Personekvivalent, (pe): Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF 5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra en person. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, tjern). ADK1-kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp. 4. Krav til planlegging Ved søknad om utslippstillatelse skal kommunens søknadsskjema benyttes. Alle vedlegg som er angitt i søknadsskjemaet skal vedlegges søknaden i den grad de er relevante. Foretak som utfører planlegging skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører grunnundersøkelse eller prosjektering av infiltrasjonsanlegg skal ha nødvendig hydrogeologisk kompetanse. Kommunen kan kreve at det før utslippstillatelse gis skal utarbeides en samlet vann- og avløpsplan for området der det omsøkte anlegget ligger. Kommunen bestemmer områdets avgrensing. Brukerinteresser som antas å bli berørt av utslippet, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet, skal beskrives. Det skal innhentes opplysninger om tilstanden for drikkevannskilder som kan tenkes å bli berørt av utslippet. Der det er drikkevannsinteresser, skal det dokumenteres av fagkyndig at drikkevannet ikke vil bli påvirket av utslippet. Alle drikkevannskildene skal avmerkes på situasjonsplan. Ved nyanlegg eller utvidelse på annenmanns grunn skal det foreligge erklæring fra grunneier om tillatelse til dette. Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Kopi av erklæring skal vedlegges søknad om utslipp. Erklæringen skal tinglyses etter at tillatelse er gitt. 5. Utslippskrav Anleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner, regnet som årlig middelverdi. Parameter: Utslippskonsentrasjon: Tot-P < 1,0 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 90 %) BOF 5 < 25 mg/l. (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 90 %) Der det er spesielle brukerinteresser (drikkevann, bading, fiske etc.) som blir berørt, kan det stilles krav til utslipp av bakterier (etterpolering) eller nektes utslipp. 6. Godkjente renseløsninger Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige. All dokumentasjon skal være på norsk. For anlegg > 21 pe (tilsvarer 7 boenheter) vurderes renseløsning av kommunen i hvert enkelt tilfelle. For anlegg < 21 pe godkjennes følgende renseløsninger: Lukket infiltrasjonsanlegg. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 59 og Norvar-rapport 49/1994, «Grunnundersøkelser for infiltrasjon små avløpsanlegg». Skal ha støtbelastning med pumpe. Det skal monteres peilerør for å kunne kontrollere eventuell vannoppstuvning i anlegget. Våtmarksfilter med forfilter. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 49. Anlegget skal ha støtbelastning med pumpe. Minirenseanlegg. Skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Tett tank. Godkjennes bare for toalettavløp, og bare i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. Det skal være alarm som varsler i god tid før tanken er full. Alarmen skal til enhver tid være tilknyttet den/de

19 5. nov. Nr (firma) som ufører tømming for Rakkestad kommune. Tankvolum skal være minimum 6 m 3 for helårsboliger og 3 m 3 for fritidsboliger. Utføres i henhold til NS Biologisk filter. Godkjennes bare for gråvann. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 60. Anlegget skal ha støtbelastning med pumpe. Sandfilter. Godkjennes bare ved rehabilitering av bestående sandfilter, og anlegget kan bare benyttes til gråvann. I enden av sandfiltergrøft skal det være tilgjengelig kum for utløpsprøve. Utføres i henhold til beskrivelse i Anlegget skal ha støtbelastning med pumpe. Alternative renseløsninger kan vurderes i det enkelte tilfellet. Slamavskiller skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 48. Filterpose istedenfor slamavskiller godkjennes ikke. 7. Utslippssted Utslippssted plasseres slik at brukerkonfliktene blir minst mulige. Følgende metoder for utslipp etter rensing tillates: Utslipp til overflateresipient med årssikker vannføring. (Jf. 3 i lov om vassdrag og grunnvann.) Ved utslipp til innsjø, tjern eller dam skal utløpet være dykket til enhver tid. Det tillates å kople utløpsledning til samleledning for jordbruksdrenasje dersom denne har akseptabel standard og munner ut i resipient med årssikker vannføring. Infiltrasjon i grunnen. Dette forutsetter at løsmassene har tilstrekkelig hydraulisk kapasitet. Kravene i 4 foran om hydrogeologisk kompetanse gjelder. 8. Krav til utførelse Foretak som utfører avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant kompetanse, for eksempel utdannelse som maskinentreprenør eller rørlegger, og tilleggsutdannelse i form av ADK1-kurs eller 2-dagers kurs i bygging/installasjon og prosjektering av mindre avløpsanlegg fra Norsk Rørsenter, eller tilsvarende. I tillegg skal vedkommende kunne dokumentere erfaring fra tilsvarende arbeider. Det skal være mulighet for prøvetaking på utløp på alle renseanlegg bortsett fra infiltrasjonsanlegg. 9. Krav til drift og vedlikehold Avløpsanlegg skal drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der det ligger. Eier er ansvarlig for dette. Eiere av alle anlegg bortsett fra sandfilter og tett tank skal inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller firma som etter Rakkestad kommunes vurdering har tilstrekkelig kompetanse. Avtalen skal oppfylle kravene i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2, punkt 2.3. Utkast til avtale skal vedlegges søknad om utslippstillatelse. Firma som har drifts- og vedlikeholdsavtale skal oversende årsrapport til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Den skal i tillegg til kravene i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2, punkt 2.3, minimum inneholde følgende: Kort beskrivelse av anlegget. Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer. Resultat av eventuelle vannprøver. Ved eventuell konkurs/opphør hos leverandør skal eier inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med annen fagkyndig virksomhet, godkjent av kommunen. Ved alle anlegg unntatt lukkede infiltrasjonsanlegg skal det som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen tas representativ stikkprøve på utløp minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-p og BOF 5. Første prøve skal tas når anlegget er nytt. For sandfilteranlegg som ikke har drifts- og vedlikeholdsavtale, skal tilsvarende prøve tas av firma som etter Rakkestad kommunes vurdering har tilstrekkelig kompetanse. Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 punkt 2.2 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes. For filteranlegg skal filtermasse skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet. 10. Kommunens tilsyn Kommunen eller den som kommunen bemyndiger har anledning til å foreta tilsynsbesøk til anleggene, og kan ta utløpsprøver for kontroll av at rensekrav overholdes. 11. Eldre utslipp Utslipp etablert før 1. januar 2009 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er ulovlige fra 1. januar Utslippene kan likevel bestå inntil enkeltvedtak om opprydding er fastsatt. 12. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

20 18. nov. Nr nov. Nr Forskrift om bruk av piggtråd, Lunner kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Lunner kommunestyre 17. juni 2009 med hjemmel i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern 29 tredje ledd og lov 5. mai 1961 om grannegjerde 18 bokstav a. Stadfestet av Mattilsynet 13. november 2009 jf. delegeringsvedtak 9. februar 2005 nr. 115 punkt 5. Kunngjort 26. november 2009 kl Formål Formålet med forskriften er å hindre skade på menneske, husdyr og vilt ved bruk av piggtråd. 2. Virkeområde Forskriften om bruk av piggtråd gjelder i utmark, mellom utmark og innmark i Lunner kommune. 3. Forbud Det er et generelt forbud mot piggtråd i kommunen i områder definert i 2. For fritidseiendommer er det et totalforbud mot piggtråd uansett beliggenhet. Det er forbudt å sette opp ny piggtråd. Nedfalne piggtrådgjerder og piggtrådgjerder som ikke er lov i henhold til forskrifta skal fjernes innen 1. juni Alle nedfalne gjerder og gjerderester (også nettinggjerde m.m.) skal være fjernet innen 1. juni Piggtråd og nettinggjerder som tas ned skal innleveres til metallgjenvinning, slik at det ikke gjør skade. 4. Unntak Piggtrådforbud etter 3 gjelder ikke For område regulert til industri eller annen næringsvirksomhet. Ved sikring av farlige anlegg (gruver, steinbrudd m.m.). Ved bruk av piggtråd på område skildret over blir det stilt krav om at piggtråd blir brukt i kombinasjon med annet gjerdemateriale, og at piggtråd ikke blir plassert lavere enn 2,5 meter over bakken. For landbrukseiendommer, hvor det av hensyn til storfeholdet er nødvendig å bruke piggtråd som gjerdemiddel sammen med annet gjerdemateriale. 5. Vedlikeholdsplikt Eksisterende piggtrådgjerde må vedlikeholdes av den som har gjerdeplikt. Ved naturlig utbytting av piggtrådgjerde hvor piggtråd ikke lenger er nødvendig for storfeholdet, skal piggtråden erstattes av annet materiale. 6. Pliktforsømmelse og straff Ved brudd på forskriftens 3 første ledd kan kommunen sørge for fjerning av slik piggtråd for den eller de som har gjerdeplikten sin regning. Forsettlig eller uaktsomt brudd av denne forskriften kan straffes med bot eller fengsel i opptil 1 år dersom forholdet rammes av en strengere straffebestemmelse jf. lov om dyrevern Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft ved kunngjøring i. 18. nov. Nr Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Sørum kommunestyre 18. november 2009 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12 6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 26. november 2009 kl Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal forenkle kommunens saksbehandling i forbindelse med utslipp fra mindre avløpsanlegg og den skal sette krav til tekniske løsninger og utslippskonsentrasjoner slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann i hele kommunen, hvor utslippet ikke overskrider 50 personenheter (pe). Unntatt fra forskriftens virkeområde: Bebyggelse der avløpet kan føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av plan- og bygningsloven. 3. Definisjoner Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Avløpsnett: Et transportsystem som samler opp og fører avløpsvann fra bolighus eller andre bygninger med innlagt vann.