TILTAKSSTRATEGI for spesielle miljøtiltak i jordbruket SMIL

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE Naturforvaltning Vedlegg 1 TILTAKSSTRATEGI for spesielle miljøtiltak i jordbruket SMIL Behandles i TEK i februar 2014 BAKGRUNN... 2 FORMÅL... 2 ORGANISERING AV TILTAKSSTRATEGIENE... 2 GRUNNLAGSDOKUMENTER... 2 JORDBRUK... 3 HOVEDUTFORDRINGER OG TILTAK I JORDBRUKET... 3 Forurensning... 4 Tiltak for reduksjon av forurensning... 4 Biologisk mangfold og kulturlandskap... 4 Tiltak for biologisk mangfold og skjøtsel av kulturlandskap... 5 PRIORITET, TILSKUDDSSATSER OG TILSKUDDSBEHOV... 6 RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING AV SMIL SØKNAD... 7

2 Bakgrunn Forvaltningsansvaret for økonomiske virkemidler for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) tilligger kommunene. Kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene i jordbruket lokalt. (SMIL-forskriften 8) Formål Bakgrunnen for utarbeidelse av tiltaksstrategier for kommunene, er krav hjemlet i Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 1: Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. Organisering av tiltaksstrategiene Før revidering av tiltaksstrategiene ble det sendt varsel om rullering slik at lokale lag og foreninger samt fylkesmannen i Oslo og Akershus kunne komme med innspill til rulleringsprosessen. Landbruksforvaltningen forbereder tiltaksstrategiene og legger dem til politiskbehandling. Det faglige politiske organ i Enebakk kommunene med ansvar for landbruk vedtar tiltaksstrategiene. Tiltaksstrategiene har en tidshorisont og vil bli rullert etter en fireårsperiode. Grunnlagsdokumenter Tiltaksstrategien er basert på følgende dokumenter: Karakterisering av vannforekomster i Enebakk kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus miljøvernavdeling, 2012 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål, Vannområde Øyeren, Bioforsk Handlingsplan Morsa Naturtypekartlegging i Enebakk 2010, Biofokus rapport Naturtypekartlegging i Enebakk 2012, Biofokus rapport Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, Forvaltningsrutiner for behandling av SMIL-saker i Oslo og Akershus, feb Rundskriv 7/2005 fra Statens Landbruksforvaltning, Rundskriv 13/1-9 forvaltning av forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder, Tiltaksstrategier SMIL Side 2 av 7

3 JORDBRUK Hovedutfordringer og tiltak i jordbruket Forurensning og vannkvalitet Den største miljømessige utfordringen i landbruket i dag er erosjon og tap av jord som samtidig representerer en stor kilde til forurensning av vann og vassdrag. I Enebakk kommune ligger mer en halvpart av fulldyrka jord i erosjonsklasse 3 og 4. Dyrka mark i disse erosjonsklassene er ofte utsatt for erosjon. I tillegg er det nærmere 9000 dekar bakkeplanerte jordbruksarealer, som og er utsatt for stor erosjon. Enebakk kommune tilhører to viktige vannområder Øyeren og Morsa. I vårt område har Morsavassdragets nedbørfelt vært høyest prioritert fordi Vansjø er belastet med næringsstoffer fra jordbruket samtidig som det skal fungere som drikkevannskilde for befolkningen i Moss og Fredrikstad. I de siste årene har vannområdet Øyeren fått stor oppmerksomhet. Vanntilførelsen til Øyeren er fra Børtevassdraget, Dalefjerdingen, Hammeren og Kirkebygda hvor jordbruksdriften er intensiv. Opplysninger fra tilstandsrapport av Bioforsk peker på at vannkvaliteten og økologisk tilstanden i disse vassdragene er dårlig (klasse 4). Grunnet store høydeforskjeller er den største utfordringen å dempe hastigheten på vannet som drenerer fra jordbruksarealene for å redusere avrenning og erosjon. Biologisk mangfold og kulturlandskapsskjøtsel Med et frafall av husdyrproduksjoner i lavlandet står jordbrukets kulturlandskap framfor en risiko for gjengroing som ikke i samme grad finner sted ved et aktivt beitebruk. Reduksjon i biologisk mangfold har også skjedd som følge av gjengroing og bekkelukking i Enebakk. Videre finnes det i kulturlandskapet en rekke elementer som ikke lenger får samme skjøtsel som tidligere, men som er viktige å ivareta for at kulturlandskapet skal opprettholde sitt særpreg. Det siktes særlig til gamle bygninger som ikke lenger har noen produksjonsmessig funksjon, slik som lokale smier, møller o.l. Mål, prioritering og behov fro midler i Tabell 1 nedenunder viser prioriteringer av hovedtiltak i landbruket. Forurensningstiltak er det viktigste jordbruket kan jobbe med i perioden fram til og med År Prioritet Tiltak 1 Forurensningstiltak 2 Biologisk mangfold og kulturlandskapstiltak 3 Planlegging- og tilrettelegging Tabell 1: Prioritering av hovedtiltak i landbruket For SMIL skal det i hovedsak settes av midler til alle hovedtiltak i perioden fram til 2017, men det er viktig at forurensning fortsetter som høyest prioritert. Tiltaksstrategier SMIL Side 3 av 7

4 Forurensning Enebakk kommune skal bidra til å oppnå det nasjonale målet «alle vassdrag skal innen 2021 ha god økologisk og kjemisk status» jf. vannforskrift, og EU vanndirektivet. Enebakk kommune skal bidra til redusert tilførselen av fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene i vannområde Morsa og Øyeren. Tiltak for reduksjon av forurensning Strategiene for særskilte miljøtiltak må ses i sammenheng med det regionale miljøprogrammet. Aktuelle tiltak for å redusere forurensningsrisikoen er å: 1. Fange opp overflatevann og lede det inn i et kontrollert avløp, dempe vannhastigheten før vannet begynner å gjøre skade. Dette gjøres ved: o Utbedring av rørtrase det problem med graving, ofte ifm. bekkelukking o Etablering og oppgradering av avskjæringsgrøfter og terrengutforming/motfall til nedløpsgrøfter. o Oppgradering og etablering av kum/nedløpskum o Supplering av nedløps-/avløpsgrøfter o Oppdimensjonering av eksisterende avløp o Sikring av rørutløp o Steinsetting i forbindelse med utbedring av utløp. NB: Inngrep i bekk, kantsoner til bekk og endring av bekkeløp kan være i strid med vannressursloven. Søknad om tiltak i vassdrag skal sendes til vassdragsmyndigheten NVE. 2. Etablere fangdammer som sørger for at avrenningsvann med erodert jord bremses så mye at erosjonsmateriale får tid til å sedimentere før det renner ut i vassdrag. Videre kan en oppnå opptak og binding av næringsstoffer og/eller kjemisk binding av næringsstoffer til sedimenter. 3. Plante trær langs erosjonsutsatte bekkekanter for å sikre/armere bekkekantene. 4. Iverksette bygningstekniske tiltak i tilknytning til driftsbygning. o Utvidelse av eksisterende lagre for husdyrgjødsel fra 8 til 12 måneders lagringskapasitet. o Tiltak for å redusere punktavrenning, f.eks. fra utekveer og samleplasser. o Nye gjødselporter/-kummer/-lager. o Høytørkeanlegg for produksjon av høy på erosjonsutsatte arealer (erosjonsklasse 3 og 4). Minimum 20 dekar må omlegges i minimum 5 år. NB: Midler til bygningstekniske tiltak skal i hovedsak søkes fra Innovasjon Norge. SMIL søknader som gjelder bygningsteknisk tiltak blir lavt prioritert. Biologisk mangfold og kulturlandskap Enebakk kommune skal sørge for ivaretakelse av registrerte naturtypelokaliteter i kommunen. Biologisk mangfold skal ivaretas og kulturlandskapet fortsatt skal framstå som et resultat av et aktivt jordbruk. Gjennom SMIL tilskuddet skal støttes tiltak som stanser gjengroing av jordbrukets kulturlandskap og tap av biologisk mangfold i kommunen. Samtidig skal vi fortsette å ivareta kulturminner som er representative for sin tidsepoke. Tiltaksstrategier SMIL Side 4 av 7

5 Tiltak for biologisk mangfold og skjøtsel av kulturlandskap Aktuelle tiltak for å ivareta biologisk mangfold og videreutvikle miljøverdiene i landbrukets kulturlandskap: 1. Tiltak for å ivareta biologisk mangfold og holde gammel kulturmark åpen o Inngjerding av beite, eller annen skjøtsel, av gammel kulturmark beiter, havnehager, slåtteenger, åkerholmer o Restaurering av gamle gårdsdammer NB: Fra 2014 skal tilskudd til beitelag og andre former for organisert samarbeid søkes fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus (jf. rundskriv 13/1-9 fra ) 2. Bevaring av kulturminner og kulturmiljøer o Skjøtsel av områder med fornminner gravhauger, rydningsrøyser, jakt- og fangstinnretninger. o Rydding av gamle plasser for å unngå gjengroing for eks. ravineområder o Restaurering og nyetablering av alléer og trerekker o Restaurering og nyetablering av steingarder 3. Tilrettelegging for allmennhetens tilgjengelighet i og opplevelse av kulturlandskapet o Enkel tilrettelegging, rydding av stier, gjerne i forbindelse med gamle vegfar eller fegater o Oppsetting av informasjonsskilt o Planlegging av prosjekter 4. Bevaring av fredede og verneverdige bygninger o Utvendig restaurering av bygninger som har hatt en særskilt funksjon i eller utenfor tunet (stabbur, drengestuer, smier, kvernhus m.m.). Tiltaksstrategier SMIL Side 5 av 7

6 Prioritet, tilskuddssatser og tilskuddsbehov Tabell 2 viser en framskriving av behov for midler i regionen målt i faste kroner. Beløpene i tabellen er dels basert på erfaringer og søknadsmengde fra de siste årene og delvis etter forventet søknadsmengde pga. økning i tilskuddssatsen fra % for hydrotekniske anlegg samt høyprioritering av to vannområder Øyeren og Morsa i de neste årene. Prioritet Satser Reduksjon av forurensning 1 Hydrotekniske anlegg 1.1 Inntil 70 % Fangdammer 1.2 Inntil 70 % Vegetasjonssoner 1.3 Inntil 70 % Bygningstekniske tiltak 1.4 Inntil 35 % Biologisk mangfold og 2. kulturlandskapsskjøtsel Biologisk mangfold 2.1 Inntil 100 % Gammel kulturmark 2.2 Inntil 60 % Tilgjengelighet 2.3 Inntil 70 % Kulturminner og -miljøer 2.4 Inntil 35 % Planleggings- og tilretteleggingsprosjekt 3. Inntil 100 % SUM Tabell 2: Prioritet, tilskuddssatser (%) og anslått behov for midler til særskilte miljøtiltak i landbruket 1) Forurensningstiltak: Gjennomføring av tiltak som bidrar til å hindre eller redusere forurensning eller risikoen for forurensning fra jordbruket. 2) Biologisk mangfold og kulturlandskapstiltak: Gjennomføring av tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet. 3) Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter: Det kan innvilges tilskudd til prosjekter som leder fram til planer for konkrete tiltak under punkt 1 og/eller 2. Tiltaksstrategier SMIL Side 6 av 7

7 Retningslinjer for saksbehandling av SMIL søknad Søknadsfristen opplyses hvert år i retningslinjene og sendes ut til gårdbrukere i Enebakk. Søknadsfristen skal være i årets første kvartal. SMIL tilskudd gis ikke til påbegynt eller gjennomført tiltak. Generelt prioriteres arealer og bygninger som er i aktiv jordbruksdrift framfor arealer og bygninger som ikke er i bruk. Videre prioriteres tiltak som gir positive tilleggseffekter. Det skal gis prioritet til de områder hvor tiltak til enhver tid vil gi størst effekt. For øvrig skal det tas hensyn til følgende forhold, nevnt i prioritert rekkefølge: 1. Forurensningstilstand i resipienten 2. Erosjonsklasse i jordbruksarealets nedbørfelt 3. Omfanget av berørt areal Under kulturlandskap skal det gis prioritet til de områder som har kartlagt høyest naturverdi, best synlighet og tilgjengelighet for allmennheten. Tilskudd gjennom SMIL-ordningen innvilges på bakgrunn av godkjent kostnadsoverslag, og det kan i henhold til forskriften og kommunalbestemte satser gis tilskudd fra 35 til maksimalt 70 % av kostnadsoverslaget. Med unntak av tiltak for å ivareta biologisk mangfold, her kan det gis tilskudd til 100 % av kostnadsoverslaget. Maksimum tilskudd pr. enkelttiltak settes til kr ,-. Maksimum antall tiltak i gang parallelt pr. bruk er 2 stk. Forholdet til annet lovverk Naturmangfoldloven skal anvendes ved alle vedtak om innvilgning av SMIL midler. At det er innvilget SMIL midler innebærer ikke at det er gjort en saksbehandling av tiltaket etter alle relevante lovverk. For en del tiltak kan det også være behov for avklaring og tillatelse for gjennomføring etter andre lovverk, dette kan gjelde: Fangdammer, utløser krav om vurdering etter plan- og bygningsloven og vannressursloven Steinsetting i bekk/elv med helårs vannføring, utløser krav om vurdering etter vannressursloven. Endring av bekkeløp, krever vurdering etter vannressursloven Inngrep i kantsone til bekk, kan utløse krav om vurdering etter vannressursloven Tiltak på bygninger, kan utløse krav om vurdering etter plan- og bygningsloven, kulturminneloven. Nye gjødselkummer utenfor fjøs, utløser krav om vurdering etter plan- og bygningsloven Hugst av skog for åpning til beitemark, kan utløse krav om vurdering etter skogbruksloven og/eller nydyrkingsforskriften, kulturminneloven, naturmangfoldloven. Listen er ikke uttømmende, verken med hensyn til alle aktuelle lovverk eller hvilke tiltak som kan utløse krav behandling etter annet lovverk. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hvorvidt tiltaket krever vurdering etter annet lovverk. Tiltaksstrategier SMIL Side 7 av 7