tincidubt ut laoreet dolore magna Side 14 ali- veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex

Transkript

1 Nr HUMANUS Medlemsblad for fylkeslagene i Akershus og Oslo Heading Ingress Tekst og Foto: Om HAMU Enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestieommodo consequat. Duis autem vel eum iriure dolor in consequat,. Lorem ipsum dolor sit amet, secteteur adipiscing eli, sed diam nonummy nibh euismod tincidubt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facsilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugiat nulla facilisi. Lorem ipsum dolor sit amet, secteteur adipiscing eli, sed diam nonummy nibh euis- veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facsilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugiat nulla facilisi.lorem ipsum dolor sit amet, secteteur adipiscing eli, sed diam nonummy nibh euismod tincidubt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure dolor in hendrerit in vulputate velit esse molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facsilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te feugiat nulla facilisi.lorem Vi går ipsum dolor sit mot amet, secteteur adipiscing eli, mod tincidubt ut laoreet dolore magna aliquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim ut laoreet dolore magna aliquam erat volut- sed diam nonummy nibh euismod tincidubt veniam, quis nostrud exerci tation ullamcorper suscipit lobortis nisl ut aliquip ex pat. Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrud exerci tation lysere ea commodo consequat. Duis autem vel eum iriure tis nisl ut aliquip ex ea commodo consequat. tider ullamcorper suscipit lobor- dolor in hendrerit in vulputate velit esse Duis autem vel eum iriure dolor Side in hendrerit in vulputate velit esse molestie conse- 3 molestie consequat, vel illum dolore eu feugiat nulla facsilisis at vero eros et accumsan et quat, vel illum dolore eu feugiat nulla facsilisis at vero eros et accumsan et iusto odio dig- iusto odio dignissim qui blandit praesent luptatum zzril delenit augue duis dolore te Menneskerettighetene feugiat nulla facilisi. Humanistisk delenit Ungdom augue duis dolore te feugiat Sidenulla 8 nissim qui blandit praesent luptatum Sidezzril 4 Lorem ipsum dolor sit amet, secteteur facilisi.lorem ipsum dolor sit amet, secteteur adipiscing eli, sed diam nonummy nibh Medlemsprofilen: euismod tincidubt ut laoreet dolore magna Darwin-jubiléet alimod tincidubt ut laoreet dolore magna Side 14 ali- adipiscing Inger eli, sed Biseth Side 12 diam nonummy nibh euisquam erat volutpat. Ut wisi enim ad minim quam erat volutpat. KulTur til Lofoten Side 20

2 2 LEDER HEFs engasjement Det er viktig at vi i Human-Etisk forbund engasjerer oss. Og at vi engasjerer oss utover det som direkte angår oss til daglig. Det er enten det gjelder åpenbare brudd på menneskerettighetene, slik vi nå har sett det på Gaza-stripen, eller forslaget om ny blasfemiparagraf. Det var veldig bra at Human-Etisk Forbund stilte seg bak fakkeltoget mot krigføringen på Gazastripen og ikke lot kirken sammen med politiske organisasjoner være alene på den arenaen. Det hadde selvsagt vært ønskelig om enda flere medlemmer hadde møtt opp! Men vi kan være stolte over det kulturelle innslaget som HUMkoret bidro med under arrangementet. Det ble lagt merke til, og var en god markering av Human-Etisk Forbund. Når det gjaldt forslaget til ny blasfemiparagraf, har engasjementet vært stort fra vår side. Heldigvis tok regjeringen til vettet og trakk sitt meget uklare forslag tilbake. Ingen kunne forklare hva som lå i formuleringen: «ivareta behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn». Målet vårt nå, når forslaget om en ny bestemmelse er trukket tilbake, må være å få fjernet gjeldende blasfemiparagraf, straffelovens 142. Etter mitt syn er religionskritikk et område som er viktigere enn på lenge. Vi ser dessverre stadig at menneskers liv blir sterkt forringet, og deres frihet sterkt begrenset av autoriteter som med rette eller urette begrunner sine handlinger og holdninger i religionen. Det er vår plikt som medmennesker å reagere på dette, og vi må sørge for at ingen lov fratar oss den retten. Religion får også en stadig større innflytelse på politikken rundt i verden. Dette har sjelden vist seg å være noen forbedring for menneskerettighetene til dem som utsettes for den snarere tvert i mot. Dette må det være lov til å angripe verbalt! Hvordan vi skal forholde oss til disse sakene vil komme opp på årsmøtet i Oslo. Kom på møtet og delta i diskusjonen! Mette Nordhus Styreleder i Oslo fylkeslag HUMANUS Ansvarlige utgivere: Fylkesstyrene i Akershus og Oslo St. Olavs gate OSLO humanus@human.no Tlf: I redaksjonen: Tone Haugen Jensen, Ingeborg Sutterud, Moa Myklebust (red. sek.), Anne B. Skaara (red.sek.), Christoffer B. Larsen (red. sek.). Signerte artikler står for forfatterens mening. Lay-out: Jungelpatruljen Trykk: Merkur-Trykk AS Humanus i ny drakt Dette nummeret av Humanus har et annet format enn trofaste lesere er vant til. Som vanlig sendes bladet hjem til medlemmene i posten, samtidig som det legges på nettsidene våre i pdf-format. I løpet av 2009 vil fylkeslagene i Oslo og Akershus bestemme seg for hvordan Humanus skal være i den nærmeste fremtiden. Da vil man se på muligheten for og ønskeligheten av å legge om til mer digital kommunikasjon. Dere lesere vil bli spurt og hørt i denne prosessen. Konkrete spørsmål kommer senere. Vil du allerede nå gi oss et synspunkt? Send en e-post til humanus@human.no eller send et brev til adressen i kolofonen til høyre på siden. Christoffer B. Larsen, red.sek. Opplag: Forsidebilde: Vintersolvervsmarkeringen i Ås og Vestby lokallag Stoffrist nr : 1. april 2009 ISSN

3 SOLVERV Vi går mot lysere tider! Det er allerede to måneder siden vinteren var på sitt mørkeste. Solvervsdagen den 21. desember ble markert flere steder av lokale humanister. 3 Ås og Vestby lokallag Av Vibeke Nilsen Vi ønsket å samle oss rundt det eldste treet i Ås. Ragnhild Moark sto for det kreative og tegnet opp mønster til 1000 fakler. Vi laget lysringer som alle gikk innom eller rundt eika. Et medlem som også er med i historielaget, fortalte en historie om alt dette treet igjennom sin levetid har «opplevd». Vi varmet 40 liter gløgg i jerngryte på bål. Været var surt med regn, sludd, null grader og vind. Gløgg og peppernøtter var populært. Mange var innom, fra nyfødte i dypvogn, familier, tidligere konfirmanter, voksne og eldre. Noen fulgte etter lysstripene og fikk seg en kveldstur, andre samlet seg rundt bålet og nøt utsikten. Barna satt på skinnfeller ved bålet, eller klatret opp i eika og fikk flott utsikt. Trafikken på Riksveien gikk sakte forbi! Asker lokallag Av Bernt Eiken 21. desember snudde sola, og det ville vi i HEF Asker markere. Midt i julehandelen mellom Kulturhuset og Trekanten senter satte vi opp en stand. Vi delte ut klementiner og julegodter, og ønsket alle en god jul og solsnu. Vi hadde også annet materiell for de som ville vite mer om HEF. Samt at vi fikk pratet med folk om at dette med julefeiring har flere sider, og ikke bare budskapet om den lille pjokken som tilfeldigvis ble født ved juletider. Oslo fylkeslag Av Christoffer B. Larsen Plassen utenfor Stortinget var åsted for Oslo fylkeslags nye, utadvendte solvervsmarkering. Vi stod på stand med gratis gløgg og pepperkaker, og minnet forbipasserende om at det var solverv. Små og store ble invitert inn i teltet vårt, hvor vi hadde kafé med 100 % sekulær julemusikk og lysverksted hvor de kunne dyppe stearinlys eller lage lys av bivoks. På plakatene og løpeseddelen vi delte ut, stod det: «I dag er den mørkeste dagen i året på den nordlige halvkule. Vi lyser den opp med fakler, varme, glede, musikk og noe godt å drikke. Mennesker har i flere tusen år feiret vintersolverv, uavhengig av kulturell tilhørighet, religion eller livssyn. I tråd med eldgamle tradisjoner feires vintersolverv med en stor spisefest på denne tiden av året. Julen er en feiring av at det går mot lysere tider. Vi ønsker deg en riktig god jul!»

4 4 FNs MENNESKERETTIGHETSERKLÆRING 60 ÅR Har verden blitt bedre å leve i siden 1948? Oslo fylkeslag arrangerte studiesirkel om menneskerettighetene i november-desember. Jan G. Langfeldt fra Ski deltok, og reflekterer: I 2008 var det 60-års jubileum for FNs Menneskerettighetserklæring. Men er det noe å feire denne erklæringen som var en konsekvens av de grusomheter som 2. verdenskrig medførte? Har jordkloden blitt et bedre sted å leve siden 1948? Det har kontinuerlig vært krig, og millioner av mennesker dør hvert år av sult. På en rekke andre områder enn i krig og hungersnød brytes menneskerettighetene hver dag også i Norge. Den Norske Helsingforskomité peker på flere områder hvor Norge har et stykke igjen når det gjelder å ivareta menneskerettighetene. Myndighetene i Norge må ikke sjelden presses av FNs Menneskerettighetskomité, FNs Høykommissionær eller Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol til å gjennomføre universelt anerkjente menneskerettigheter. En av grunnpilarene i disse rettigheter er god etikk. Det er en vurdering og realisering av god etikk som er det viktigste virkemiddel for å skape en bedre verden. Dette bør vi tenke på hver dag. Når derfor Human- Etisk Forbund vurderer å ta ordet Etisk ut av forbundets navn, forsterker dette inntrykket av manglende forståelse for at det hver dag må arbeides mer aktivt på en rekke områder for å virkeliggjøre FNs Menneskerettighetserklæring. I denne situasjon er det prisverdig at Oslo Fylkeslag av Human-Etisk Forbund benyttet jubileumsåret til å arrangere et studiekurs i menneskerettighetene. Det var 57 år siden jeg som borgerlig konfirmant opplevde at Kristian Horn orienterte oss om FNs Menneskerettighetserklæring. Med den sørgelige utvikling i verden siden da, ville jeg gjerne vite mer om hva som har skjedd for å gjennomføre de ambisjoner som ligger bak erklæringen. Fylkeslaget hadde engasjert Lillian Hjort fra Menneskerettighetsakademiet til å lede kurset, og det var et lykkelig valg. Hun er statsviter, har arbeidet i Den Norske Helsingforskomité og undervist i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse i en rekke land. Lillian Hjort har evnen til å engasjere, til å lytte og til å tilpasse seg det kursdeltagerne viser interesse for. Kurset er en kombinasjon av undervisning og diskusjon i grupper. Hvilke rettigheter er det egentlig menneskerettighetene består av, hvilke plikter har den enkelte stat, den enkelte organisasjon og den enkelte bedrift? Hvilke plikter har mediene, og hvilke rettigheter og plikter har den enkelte person? Hvilke rettigheter har barn? Vi fikk vite hva som foreligger av erklæringer og konvensjoner om dette i tillegg til FNs Menneskerettighetserklæring og hva FN og andre organisasjoner gjør for å medvirke til virkeliggjøring av erklæringene og konvensjonene. Her er det både juridiske og politiske utfordringer. Menneskerettighetene omfatter sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Hvordan de forskjellige kulturer ser på disse rettigheter, var et område som ble viet stor oppmerksomhet. Det finnes et kinesisk og et islamistisk perspektiv på menneskerettighetene, og afrikanerne har sitt charter for dette. Kan synspunkter og normer

5 forenes i et felles syn? Land som har signert FNs Menneskerettighetserklæring og akseptert konvensjoner, viser i praksis at de ikke alltid aksepterer likhetsbegrepet og menneskeverdbegrepet slik dette er beskrevet i disse dokumenter. Har det så blitt forbedringer siden 1948? Ja, noen. Mange stater har akseptert definisjonen av de forskjellige rettigheter, men det er langt igjen når det gjelder de juridiske, politiske, økonomiske og militære virkemidler for å virkeliggjøre dem. Fortsatt er det 1,2 milliarder mennesker som har for lite mat. Det må arbeides for å avskaffe den bunnløse fattigdommen slik at alle kan få et menneskeverdig liv. Utviklingen av menneskerettighetene har alltid gått sent. Det gikk flere tusen år før slaveri ikke ble akseptert. Arbeidet i løpet av de siste 60 år har imidlertid ført til en mye mer omfattende og organisert aktivitet enn noen gang tidligere for å skape et menneskeverdig liv for alle. Men til tross for det tror jeg det vil ta flere hundre år før dette blir realisert dersom det i det hele tatt er mulig. Derfor er det viktig at hva som er god etikk hva som er riktig og hva som er galt blir vurdert av alle hver dag. Fordi vi kaller oss human-etikere, blir vi stadig minnet om dette. Det vil være en fallitterklæring dersom vi tar ordet Etisk ut av forbundets navn og slutter å kalle oss human-etikere. Alle deltakerne var fornøyd med studiekurset som gikk over 4 kvelder á 2 timer. Tiden gikk så alt for fort. Vi anbefalte derfor at det neste gang blir 3 timer hver kveld. For kurset bør arrangeres flere ganger. Jan G. Langfeldt Hedersfjøla 2008 til Eva Elisabeth Haugen Styreleder Mette Nordhus overrekker hedersfjøla for 2008 til Eva Elisabeth Haugen. Eva ble hedret for sin langvarige innsats i Oslo fylkeslag, både med temamøtene og i redaksjonen i Humanus. Hedersfjøla er blitt delt ut siden midten av åttitallet og har gått til en eller flere tillitsvalgte i fylkeslaget, som har bidratt aktivt i lagets arbeid. Styret ønsker at denne «fjøla» skal virke som et incitament til alle medlemmer i fylkeslaget om å bli mer aktiv i vårt arbeid. Bli aktiv i Human-Etisk Forbund! Human-Etisk Forbund er en medlemsorganisasjon, og en meget stor del av vår virksomhet er basert på frivillig arbeid. Noen oppgaver er tidsbegrenset og ganske uforpliktende, som f.eks. å stå på stand eller være funksjonær (f.eks. plasstilviser eller programutdeler) under en seremoni. I tillegg kommer de oppgavene som er mer forpliktende over tid. Vi har et stort korps av tillitsvalgte og andre aktive som utfører svært varierte oppgaver. Lurer du på hva du kan gjøre? Se: og Alle medlemmer er selvsagt alltid velkomne som vanlige deltagere også. Få med deg et temamøte, kafétreff, etikkseminar eller solvervsmarkering. I Oslo har Seniorgruppen og Humanistisk Ungdom mange tilbud til sine aldersgrupper. Les mer i Humanus og på nettsidene våre! 5

6 6 FAKKELTOG FOR FRED Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred HUM-koret bidro med samlende fredsperspektiv i fakkeltoget for Midtøsten en kald januardag i Oslo sentrum. Tekst: Sigrid Strætkvern Foto: Torstein Opperud Fakkeltoget for fred i Midtøsten torsdag 8. januar, ble en verdig markering i sterk kontrast til gatekamper, konfrontasjoner og hærverk. Mer enn titusen Osloborgere markerte at de ønsker en fredelig løsning på konflikten i Midtøsten, og viste sin støtte for krigens ofre ved å slutte opp om denne tverrpolitiske fredsmobiliseringen. Fredsappellene på Youngstorget tok til nærmest parallelt med at politiet fikk ryddet gatene etter skremmende og uvante opptøyer i Oslo sentrum. Tross enkeltes forsøk på kamprop og samlende slagord underveis; det virkelig unisone fredsperspektivet kom først mot slutten av fakkeltogets rute, på Christiania Torv. Der, midt i fontenen på torvet, sto HUM-koret og sang Nordahl Griegs «Til ungdommen». Mange hundre, om ikke tusener, stanset opp og sang med i løpet av den timen det tok toget å passere. Responsen var varm, kraftfull og sterk. HUM-koret har også tidligere brukt sang for å stå opp mot brudd på menneskerettighetene, blant annet med Geir Lystrups syngespill om Maribel. Musikk snakker direkte til hjertene, og gjennom sangen evnet HUM-koret denne kvelden virkelig å formidle et budskap om fred og forsoning. Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred. Les mer om HUM-koret på

7 7 Arild Knutsen er ildsjel i LISA-prosjektet (Livssynsuavhengig samtalegruppe) og varamedlem i HEFs hovedstyre. Han sendte ut følgende e-post etter sitt møte med HUMkoret: Et av de største fakkeltog for fred, noensinne, gikk i dag fra Youngstorget til Rådhusplassen. Det var en enorm og verdig markering innimellom gatekamper; konfrontasjoner mellom Palestinavenner og Israelvenner. Fredsmarkeringen begynte med appeller fra bl.a. LO og Oslo-bispen. De fredlige gemytter ble ofte forstyrret av aggressive utrop fra mindre grupper. Det var tilløp til konfrontasjoner mellom grupper også i fredstoget. Da vandringen begynte, var det flere som forsøkte å kuppe markeringen med slagord for sine standpunkter. Min bedre halvdel og jeg gikk og nynnet på «Til ungdommen» som vi syntes passet mye bedre. Vi savnet sterkt et mer unisont fredsperspektiv, og jeg savnet som vanlig, ved slike tilstelninger, at HEF var med og satte preg på markeringen. Stor var derfor gleden da vi ankom Christiania Torv. Der mitt på torvet sto selveste HUM-koret og sang «Til ungdommen» De hadde skilt med korets navn og med humanistsymbolet og responsen var enorm. Mange hundre, om ikke tusener, stanset opp og sang med HUM-koret. Jeg måtte bare skrive noen ord om det til en del HEF-mailadresser, da det gledet meg så veldig og jeg håper det gleder flere. Med vennlig hilsen Arild Knutsen

8 8 HUMANISTISK UNGDOM I OSLO OG AKERSHUS Mye mer enn pizza Jeg har alltid hatt lyst til å være engasjert, sier Annette Holmedal (19). Kanskje det er grunnen til at hun meldte seg til tjeneste i Oslo da Akershus-laget av Humanistisk Ungdom la seg ned i fjor. Tekst: Christoffer B. Larsen Foto: Humanistisk Ungdom Det begynte høsten 2006 med en venninne som hadde vært på humanistisk sommerleir i regi av Oslo og Akershus HEF. Annette bodde i Lørenskog, og ble invitert med på kinokveld i Oslo, hvor ungdomsgruppen så og diskuterte Al Gores klimafilm «En ubehagelig sannhet». Det hørtes ut som om ungdomsgruppen drev med kule ting, og en kinokveld var en fin inngangsport, ingen big deal, sier Annette. Snart var hun med i ungdomsutvalget i Akershus, og noen uker etterpå dro hun med resten av gjengen til Hamar for å lære om presentasjonsteknikk og møte andre unge humanister. Nå har Annette nettopp blitt gjenvalgt som styremedlem i Humanistisk Ungdom (HU) i Oslo. I mellomtiden har hun rukket å arrangere og delta på mye, hun har vært landsmøtedelegat i HEF, og sittet i det første sentralstyret til HU. De kuleste tingene er de som er planlagt, arbeidet med sakene, aksjoner, seminarer osv., mener Annette. Det sosiale er også viktig, men spise pizza kan man gjøre med vennene sine. Så tenker hun seg om et øyeblikk, og fortsetter: Altså, man kan selvsagt spise pizza med HU-vennene sine også! Men det er ikke hovedmotivasjonen. Som 17-åring opplevde Annette at det var kult at det fantes et sted for å finne på ting, lære og diskutere sammen med andre unge humanister. Hva var da grunnen til at HU-laget i Akershus ikke var liv laga? Vi jobbet lite med rekruttering og informasjon, tenker Annette, som nå studerer medier og kommunikasjon ved Høgskolen i Oslo. Det er mange folk der ute som er interessert, men som ikke vet at tilbudet finnes. Dette er vi veldig bevisste på i Oslo nå! Hovedstaden har trukket Annette til seg, og Akershus er en hvit flekk på HU-kartet

9 9 Humanistisk Ungdom utenfor Kunnskapsdepartementet, hvor de overleverte postkortene fra Oslo HEFs KRL/RLE-aksjon ifjor. Foto: Humanistisk Ungdom. Om Humanistisk ungdom Humanistisk Ungdom (HU) ble stiftet i 2007 som HEFs ungdomsorganisasjon. Medlemmene er mellom 15 og 26 år gamle. HU har 17 lokallag rundt omkring i landet, pluss en drøss med medlemmer uten lokallagstilhørighet. På nettsidene kan man laste ned startpakke for lokallag, og egne regionkontakter hjelper interesserte med å starte lokallag der de bor. «Å starte et lokallag der du bor er morsomt, engasjerende og lærerikt. Ofte blir det litt sånn at veien blir til mens man går, men med støtte og hjelp fra Sentralstyret vil alt gå seg til. I tillegg har du sjansen til å bidra til noe som betyr noe for andre, og å skape et felleskap rundt det å være humanist for andre på samme alder som deg selv!» ( Humanistisk Ungdom i Oslo Har du lyst til å bli kjent med flere andre humanistiske ungdom, bli aktiv i lokallaget, ha det gøy, lære noe nytt? Humanistisk Ungdom i Oslo har masse aktiviteter denne våren, og minst en av dem passer garantert for deg! Tekst: Oda Martine Øverhaug Er du årets konfirmant, og ikke fylt 15 år så får du medlemspris på aktivitetene våre (som regel gratis!). Vårens program inneholder skøytetur, bowling, musikalen Les Misérables til særdeles gunstig pris, curling, kino og paintball! Ta en titt på nettsidene våre for mer informasjon. Der kan du også melde deg på nyhetsbrevet og få jevnlig oppdatert informasjon om hva som skjer i Oslo. Vi er selvsagt også på Facebook. Velkommen skal du være!

10 10 HEF ARRANGERER: Temamøter i Humanismens Hus Dørene åpner i god tid, slik at man kan kjøpe kaffe/te og vafler, lese dagens aviser eller slå av en prat med andre i kantina før selve møtet starter. Følg med på våre nettsider og Onsdag 11. mars kl «Bør og kan staten være livssynsnøytral?» Ingvill Thorson Plesner, som jobber ved Senter for menneskerettigheter, forsvarte i oktober 2008 sin doktorgradsavhandling om dette temaet. I foredraget tar hun særlig opp forholdet mellom menneskerettighetene og ulike betydninger av prinsippet om statlig livssynsnøytralitet. Hun belyser tematikken med konkrete eksempler fra norsk religionspolitikk, knyttet til skolens religionsundervisning og formålsparagraf og til det politiske kompromisset i stat/kirke-saken.» Onsdag 18. mars kl Religiøs markering i en livssynsnøytral ordensmakt? Diskusjonen har gått høyt om hijab skal tillates brukt av ansatte i politiet. På møtet vil Hege Storhaug, informasjonsansvarlig ved Human Rights Service, og Lars Gule, tidligere generalsekretær i HEF, innlede med bakgrunn i bl.a. denne saken. Den kan ses som del av en større diskusjon om statlig livssynsnøytralitet og markering av religiøsitet i et liberalt samfunn, i det offentlige rom og generelt. En del personer som har engasjert seg i temaet blir invitert til å delta i diskusjonen etter innledningene. Onsdag 25. mars kl Filosoficafé Med en filosof som«livgiver» gjennomfører vi en samtale med et selvvalgt tema. Temaet for kvelden kommer vi frem til i fellesskap. Målet for samtalen er å få deltakerne til å snakke sammen, bevege seg gjennom temaet, og prøve sine synspunkter på hverandre. Slik kan den enkelte utvikle større innsikt og evne til dialog. Vår «husfilosof», Kaja Melsom, vil lede samtalen.

11 Tid: Onsdager kl Sted: Humanismens hus St. Olavs gate 27 Pris: Gratis inngang Hvem: Alle interesserte, ingen forhåndspåmelding Bli med på tros- og livssynsprosjektet «Lokaldialog på Løkka» i bydel Grünerløkka Oslo fylkeslag søker HEF-medlemmer/tillitsvalgte i bydel Grünerløkka som kunne tenke seg å være med på prosjektet «Lokaldialog på Løkka». Målet med lokaldialogen er blant annet: - Å øke kunnskapen om hverandres tros-og livssynstilhørighet i et engasjement for barn og ungdom - Å gå inn i en felles solidaritet med hverandre som motvekt mot stigmatisering og fiendebilder som skapes av religiøse minoriteter i samfunnet på lokalt plan 11 Er du interessert, ta kontakt med : Human-Etisk Forbund, Oslo fylkeslag Inger Marie Helle / helle@human.no/ oslo@human.no SENIORGRUPPEN: Sammen i teater, tirsdag 28. april kl Det norske teater, hovedscenen Onsdag 1. april kl Mediemakt uten motmakt, medieofre uten vern Er råere menneskebehandling, skandaler, kjendiseri og skvalder vår medieframtid? Vil vederheftig informasjon, kompetent analyse, debatt og demokrati tape? Vil vi fortsatt godta mediemakt uten ansvar og uten motmakt? Kan vi leve med at medieofre i praksis er vergeløse og mediene ansvarsfri? Advokat Ingjald Ørbeck Sørheim innleder til debatt om medieutviklingen. Han har tidligere bl.a. i 7 år ledet oppbyggingen av distriktshøgskolene, vært ekspedisjonssjef i to departementer, statssekretær ved statsministerens kontor under Gro Harlem Brundtlands første regjering og styremedlem i flere bedrifter. I 2008 ble han valgt til styreleder for Foreningen til fremme av sivilt mot, som deler ut Zolaprisen. Evig ung er ikkje nokon musikal. Det finst verken nyskriven musikk eller ei nydikta original historie. I Erik Gedeons songdrama er det skodespelarane som står i sentrum, og musikken vel han blant perlene i pop- og rockemusikken, låtar som har både tekstleg og ikkje minst musikalsk dramatisk kvalitet. Så fletta han desse praktnummera inn i ei enkel historie som seier noko om den verda vi lever i. I Evig ung vil han seie noko om å ha respekt for dei gamle, og det begynner med at vi ser dei, prøver å forstå dei og ikkje isolerer dei som ei unyttig gruppe i eit effektivt fellesskap. Humor er å le med dei, ikkje av dei. Vi samles kl , en time før, for kake og kaffe/te, og en innledning om stykket. Pris for Oslo-medlemmer (med fortrinn) kr. 330 (Andre kr. 410). Påmeldingsfrist 20. mars på eller telefon

12 12 PORTRETT Aktiv senior-hef-er Uvirksomhet er det verste Inger Biseth kan tenke seg, og når hun forteller om alle sine prosjekter er det lett å forstå at hun aldri sitter og sløver på sofaen. Hun har et stramt program, men det har hun valgt selv, med fullt overlegg. Da vi møtes har hun nettopp lagt siste hånd på sommerens program for en av turgruppene til Turistforeningen. Og hun er tilknyttet Røde Kors Besøkstjeneste, både som intervjuer og besøksvenn (har to som hun besøker fast), i tillegg til sitt omfattende HEF-engasjement. Tekst: Tone Haugen Jensen Foto:Privat Fjellgeit på Sardinia: Inger Biseth er glad i fjellturer både hjemme og ute. HEF-medlem fra midt i 1960-årene Jeg har fartstid i HEF fra tidlig på sekstitallet, var med i Vestfold fylkeslag, senere Horten lokallag i mange år og hadde forskjellige oppgaver der, satt i styret, var landsmøtedelegat, og stilte opp som kursleder for konfirmantene en periode. Det var en fin tid; medlemmene i Vestfold ble en sammensveiset gruppe som hadde mye å gi hverandre. Samtidig var jeg politisk engasjert for Venstre og hadde flere kommunale verv og hadde selvfølgelig full jobb som lektor ved Horten Gymnas (nå Horten vgs.). Etter at hun ble alene flyttet Inger Biseth til Oslo, og hun tok ganske raskt kontakt med HEF og meldte seg til tjeneste. Det var en god måte å etablere et nytt kontaktnett, treffe nye mennesker og finne seg til rette i hovedstaden. Bli med seniorene på «tur» HEF i Oslo og Akershus har et økende antall seniorer i sine rekker, og etter hvert er det blitt mange aktiviteter og tilbud som administreres og forvaltes av aktive pensjonister. Inger Biseth har trådt til her i flere år, og i dag er hun leder av Seniorgruppen som stadig

13 13 Om Inger Biseth Født og oppvokst på Kongsberg. Studerte i Oslo (cand. philol. med fem fag), lektor i Horten i ca. 40 år, flyttet til Oslo i Ivrig friluftsmenneske (ansvarlig for et av Turistforeningens turgruppeprogram), sterkt involvert i Røde Kors Besøkstjeneste. Er aktiv i HEFs omsorgsarbeid og leder Seniorgruppen, som nettopp har startet Senior Cafe. Selger bøker fra Humanist Forlag på våre onsdagsmøter. Meget aktiv pensjonist, enke, en datter. 5 FREKKE: Liker aller best: Å gå lange turer og lese en god bok Kan ikke fordra: Uvirksomhet Ser på TV: Dagsrevyen Sist leste bok: Per Petterson: «Jeg forbanner tidens elv» Favorittmat: Laks og hvitvin organiserer og planlegger tilbud til medlemmene av Oslo og Akershus fylkeslag. Her snakker vi om teaterkvelder, byvandringer, reiser i inn- og utland, og det siste skuddet på stammen, Senior Cafe. La meg bare nevne at det kom 16 kafegjester til vår første samling der vi kunne glede oss over Finn Holdens foredrag om løkker i Oslo. Neste gang skal jeg snakke om Arnulf Øverland. Og vi inviterer selvsagt alle medlemmer i Oslo og Akershus til å bli med på våre arrangementer, sier Inger Biseth og presiserer at det slett ikke er bare seniorer som er velkomne til å være med. På vår forrige utenlandstur til York i vikingenes fotspor var det deltakere i alle aldre, og vi vil gjerne ha med de yngre, fremholder hun og frister med årets tur til Lofoten som går midt i mai. Humanisme på godt og vondt Inger Biseth kan fortelle om dåp, konfirmasjon og giftemål i vakre Kongsberg kirke, men etter hvert ble det viktig å ta et standpunkt, ikke bare flyte med strømmen. Det bygget seg opp over tid. Da Ingrid Bjerkås ble ordinert som Norges første kvinnelige prest i 1961, og rett og slett ble mobbet av både prester og biskoper, da rant begeret over, og det ble utmeldelse. Det var min mann som først og sterkest sa at nok var nok, smiler Inger og føyer til at det var adskillig mer kontroversielt å slutte seg til HEF den gangen for snart femti år siden. I dag er Human-Etisk Forbund en organisasjon med slagkraft og status. Egentlig er utviklingen en suksesshistorie uten like, vi forsvarer vår plass i samfunnsdebatten og vi blir hørt. Hun ser positivt på at Forbundet etter hvert er kvitt noen av skylappene når det gjelder religion og viser større toleranse overfor andre livssyn. Samtidig er kirken blitt nokså utvannet, det er slutt på innflytelsen fra Hallesby og hans helvete, og yngre prester med en mer moderat holdning til liv og lære kan hun gjerne ta en diskusjon med. Når det gjelder HEFs profilering i media er hun fornøyd med våre talspersoner, men synes at både Kristin Mile og Åse Kleveland kunne markert seg noe sterkere. Omsorg er en hjertesak for Inger Biseth, og hennes Røde Kors-arbeid med fast besøkstjeneste har gitt henne mye. Sett fra hennes ståsted burde Human-Etisk Forbund kunne satse etter liknende retningslinjer når det gjelder vårt tilbud til ensomme og hjelpeløse mennesker. En telefontjeneste basert på noen få samtaler med en som trenger hjelp er i de fleste tilfeller et utilstrekkelig tilbud. Livssyn og seremonier Inger Biseth er ateist og tror verken på en personlig Gud eller noen guddommelig kraft. Å få en forklaring på det uforklarlige er vel alle interessert i, men hennes svar er ikke Gud. Samtidig respekterer hun de som har funnet trygghet i en religion. Og særlig kirkens seremonielle rammer er unike når man tenker på vakre kirkebygg som bakteppe for ritualene ved viktige overganger i livet. Men Human-Etisk Forbund skal ha ros for arbeidet med å skape verdige rammer rundt humanistisk navnefest, konfirmasjon, vigsel og, ikke minst, gravferd. HEFs gravferdstalere kan hun ikke få fullrost: De gjør en utrolig viktig jobb, og det er godt å vite at man kan få hjelp og støtte i en vanskelig tid uten å måtte ty til kirken. På det personlige plan er det lov til å beundre de som tar på seg slike viktige oppgaver. Dessuten gjør Forbundet mye for å finne lokaler som kan brukes til en verdig seremoni ved livets slutt for de av oss som ikke ønsker kirke og kors, sier hun med ettertrykk. Religion, filosofi, bøker Inger Biseth tok sitt femte og siste fag ved Universitetet da hun var rundt 70, og av alle ting valgte hun religionshistorie: Ser vi det fra en filosofisk vinkel, er det imponerende hva verdens religioner kan tilføre av menneskelig kunnskap hvis man har et åpent sinn. Både hinduisme og buddhisme har omfattende tekster for en som vil utvide sin horisont, sier damen som gjerne snakker med Jehovas Vitner eller to svartkledde mormonere hvis de skulle ringe på hennes dør. Er det noen som vil høre ett foredrag om Verdens Religioner, stiller den tidligere lektoren gjerne opp. Hun har også undervist i religion på videregående skole og er alltid opplagt til en meningsutveksling. Og skulle noen ønske seg en diskusjon om norsk litteratur, er hun også klar til innsats. «Min» litteraturgruppe på Røa har hatt mange hyggelige timer sammen, vi leser noveller og romaner og drøfter våre inntrykk, avslutter Inger Biseth som må skynde seg til temamøtet i Humanismens Hus hvor hun har sin lille «bokhandel» nettopp i kveld.

14 14 Fra vitenskap om naturen til vitenskap om mennesket Charles Darwins virkningshistorie Darwin-året er godt i gang, og det har allerede vært markert med to temamøter på Humanismens hus. Inger Marie Helle, idéhistoriker og ansatt i Oslo fylkeslag, gir oss et riss av hvordan utviklingslæren gav impulser til mellomkrigstidens eugenikk, og antyder en linje frem til våre dagers genteknologi. Av Inger Marie Helle Jubelår Nyttårsdag år 1300 er av kirken utnevnt til det første jubelår. Ifølge ryktene kunne man på denne dagen, 1300-året for Kristi fødsel, få full avlat. Romerne folkevandret til St. Peters basilika. Dante Alighieri deltok i pilegrimsflokken fra Firenze, og har i sin Divina Commedia billedliggjort folkevandringen i år 1300 i beskrivelsen av trengselen i Helvete. Det har vært mange jubelår kirkens hellige år etter dette er et jubelår, dog ikke i kirkelig forstand. Men vi jubilerer for et vitenskapelig arbeid som har skapt mye hodebry nettopp for kirken. 12. februar 2009 er det 200 år siden Charles Darwin ( ) ble født, og 150 år siden hans hovedverk On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life, ble publisert i Og ikke nok med det, i 1871 kom boken om menneskets avstamming: The Descent of Man and Selection in Relation to Sex. Karikaturtegninger av mennesker og aper florerte i litteratur og media. Med dette mistet mennesket sin særstilling i universet og ble, i likhet med alle andre levende organismer, en del av naturens brutale gang. Det var ikke behov for guddommelige inngrep for å forklare evolusjonsprosessen. Den dynamiske læren om gradvis biologisk utvikling av alt liv utfordret, og utfordrer den dag i dag, skapelsesberetningens uforanderlighet Den dynamiske læren om gradvis biologisk utvikling av alt liv utfordret, og utfordrer den dag i dag, skapelsesberetningens uforanderlighet: Alle plante- og dyrearter er skapt hver for seg og en gang for alle. Evolusjonsteorien har forandret verdensbildet, men striden mellom tro og vitenskap er fortsatt levende. Evolusjonsteorien Utviklingslærens budskap er todelt: Ideen om felles avstamming (alt liv er oppstått fra encellede, enkle organismer), og ideen om naturlig utvalg (seleksjon). Seleksjonsteorien var Darwins (og Alfred R.Wallace`) originale bidrag til evolusjonstenkningen. Darwin ventet lenge med å offentliggjøre teorien, og fikk det travelt da han oppdaget at Wallace gikk ham i fotsporene. På et møte i 1858 publiserte de hver sin artikkel. Darwin hadde satt seg grundig inn i Charles Lyells verk The Principles of Geology ( ) under reisen med «Beagle», men den store innsikten kom til ham i 1838 da han leste Thomas R. Malthus An Essay on the Principle of Population (1798). Teorien om det naturlige utvalg gir en forklaring på hva som driver den biologiske utviklingen framover: Kronisk overbefolkning i den levende verden naturen - fører til konkurranse i kampen for tilværelsen. De best tilpassede individer vil overleve, og prege neste

15 15 generasjon. Teorien om naturlig utvalg ble kontroversiell, dels fordi arvelæren var et svakt punkt i Darwins lære. Han visste for eksempel ikke hva gener var, og trodde som Lamarck at ervervede egenskaper kunne gå i arv. Ved inngangen til det 20. århundrede var det biologiske menneskesynet fremtredende. Gjenoppdagelsen av Mendels arvelover (1900), i kombinasjon med evolusjonsteorien, fikk fart på interessen for arvelighetsforskning genetikk. Darwins evolusjonsteori lot seg forene med genetikkens funn. Resultatet, nydarwinismen, viser blant annet at Jean-Baptiste Lamarck tok feil: Ervervede egenskaper forandrer ikke gener, og kan dermed ikke nedarves. Sekularisering Evolusjonsteorien bidro til Europas sekularisering. Den ga oss ny innsikt i naturen og mennesket som del av denne. På den annen side ga Darwins seleksjonsteori og teorien om menneskets avstamming (1871) impulser til en sosialdarwinisme (eugenikk og rasehygiene) som ga støtte til ideer om nordisk overherredømme, antisemittisme og nasjonalistisk intoleranse. Det klassiske eugeniske argument var at når humaniteten virket kontraselektorisk, måtte samfunnet gripe inn Eugenikk og sosialpolitikk Eugenisk (gr.eu=god+genos=slekt) tenkning er ingen moderne oppfinnelse. I antikkens Sparta blandet staten seg inn i ekteskapsstiftelsen, oppløste barnløse ekteskap og kvittet seg med svake og vanskapte barn. Når Platon i Staten ønsket at de øverste stender skulle regulere ekteskapelige forbindelser, så var det for at barna skulle bli så gode som mulig. Og i syndeflodsberetningene ble det dårlige renset ut. Historietolkning av denne typen ble brukt til å legitimere slektshygienen på 1930-tallet. Det er imidlertid sosialdarwinisten Herbert Spencer som i moderne tid har fått æren for å ha overført Darwins lære om evolusjon i naturen til det menneskelige samfunn. I hans verk The Study of Sociology (1882) ligger grunnlaget for det klassiske eugeniske argument (se nedenfor). Blant sosialdarwinismens mange tilhengere finner vi Francis Galton. Han var Charles Darwins fetter, og regnes som den moderne eugenikkens far. Leonard Darwin, sønnen til Charles, var dessuten i mange år president for Eugenics Education Society. Francis Galton advarte mot en omsorg for de svake som ville føre til degenerering av menneskeslekten. Det klassiske eugeniske argument var at når humaniteten virket kontraselektorisk (statens sosiale støtteordninger holdt liv i mennesker som ellers ville bukket under), måtte samfunnet gripe inn. Dette menneskesynet ga seg utslag i en sosialpolitikk som i ettertid er blitt sterkt fordømt. I England, Tyskland, Italia, USA og Skandinavia blomstret eugenikken i mellomkrigstiden. I Tyskland ble det utviklet en variant av eugenikken protestantisk eugenikk som også slo igjennom i vårt land. I Norge var psykiater, humanist og antinazist Johan Scharffenberg en av de ivrigste forkjemperne for slektshygiene (eugenikk). Av frykt for menneskeslektens degenerering mente han at dårlige arvebærere (åndssvake, alkoholikere, asosiale individer og tatere) måtte lukes bort, enten ved internering eller sterilisering. Scharffenberg hadde stor gjennomslagskraft i samfunnsdebatten. Oppslutningen om Steriliseringsloven av 1934 viser med all tydelighet hvor utbredt dette synet var i Norge. Kun èn stortingsrepresentant stemte i mot lovforslaget. Det er interessant å observere at det eugeniske prosjektet klarte å forene humanister og protestanter. Eugenisk tenkning i dag? Det sies at det går en linje fra eugenikken ved det 20. århundets begynnelse til den medisinske genetikken ved dets slutt. Dagens medisinske genetikk unngår ikke helt det eugeniske perspektiv, idet bruken av genteknologi kan få betydelige konsekvenser for befolkningens arvemateriale. Om den mulige «nye» eugenikk hevdes det at den skiller seg fra mellomkrigstidens «gamle» eugenikk på fire punkter: 1) Den nye eugenikken er ikke et resultat av staters vilje, men et resultat av summen av individuelle valg. 2) Den formidles ikke av makt og tvang, men av informasjon og teknologi. 3) Den nye eugenikken er ikke en programfestet politikk, men en utilsiktet konsekvens. 4) Den nye eugenikken vil ramme enkeltindivider med uønskede egenskaper unormaliteter som oppfattes som sykdom og defekter. Den vil ikke ramme hele befolkningsgrupper som jøder, sigøynere, funksjonshemmede og andre. I kjølvannet av en mulig «ny» eugenikk er det verdt å merke seg at ulike stemmer i dagens debatt uttrykker bekymring for at det fødes færre og færre barn med Downs syndrom. På den annen side er dette i så fall et resultat av individets selvbestemmelsesrett. Men så enkelt er det kanskje ikke? Forfatteren Monica Papazu sier om eugenikkens essens: «At den er modsætningen til livet. Hvor der er liv er der differentiering, individualisering, det enestående, uigentagelige og det ufuldkomne. En ideal menneskehed af lige (ensartede) individer svarer ikke til livets væsen, men til de døde formers fuldkommenhed og uforstyrlighed.»

16 16 FYLKESLAG Akershus fylkeslag Styreleder: Bjørn K. Haugen, , Adresse: Human-Etisk Forbund Akershus fylkeslag St. Olavs gate 27, 0166 Oslo Telefon: Telefax: E-post: Kontor-/telefontid: Org. sekr.: Moa Myklebust myklebust@human.no Org. sekr.: Kitty Larsgaard larsgaard@human.no Kontorsekr.: Eva Meyer meyer@human.no Org. sekr.: Christoffer Bekeng Larsen cblarsen@human.no Årsmøte Akershus fylkeslag 2009 Torsdag 26. mars kl , Humanismens hus i Oslo Bevertning fra kl de som ønsker det, må gi beskjed på forhånd til fylkeskontoret! Møtet er åpent for alle medlemmer i Akershus. Delegater har stemmerett. Alle lokallag har to delegater, og en ekstra for hvert medlem. Det blir faste årsmøtesaker: Årsmelding, regnskap, orientering om budsjett, evt. innkomne forslag og valg av styre, revisor, valgkomité og delegater til HEFs landsmøte 13. og 14. juni Forslag til vedtak må være fylkeslaget i hende senest 5. mars. Årsmøtet behandler kun saker nevnt i innkallingen; det har derfor ikke noe eventuelt-pkt. Men i løpet av møtet blir det et kulturelt innslag. Følg også med på Oslo fylkeslag Styreleder: Mette Løvvig Nordhus, , Mette.Nordhus@statsbygg.no Adresse: Human-Etisk Forbund, Oslo fylkeslag St. Olavs gate Oslo Telefon (vakttlf.) Telefaks E-post oslo@human.no Kontortid: mandag til fredag Telefontid: Årsmøte Oslo fylkeslag 2009 Onsdag 4. mars 2009 kl , Humanismens hus Årsmøtet behandler ordinære årsmøtesaker. Alle medlemmer i Oslo fylkeslag har stemmerett. Etter de vanlige sakene diskuterer årsmøtet følgende temaer: - Nytt navn på forbundet - Prinsipp- og arbeidsprogram Det blir enkel servering fra kl Kontorleder/org. sek.: Inger Marie Helle helle@human.no Org. sekr.: Kari-Mette Klever, klever@human.no Org. sekr.: Anne Brinch Skaara, skaara@human.no Kontorsekretær: Lisbeth Hvalby, hvalby@human.no Org. sekr.: Christoffer Bekeng Larsen cblarsen@human.no Bruk direktenummer når du vet hvem du skal snakke med. For mer informasjon, se

17 17 Av Ronnie Johanson Døpt til tro Kirken ville ikke hatt en sjanse dersom den måtte overbevise selvstendig tenkende mennesker. Derfor får den over hundre millioner i året fra staten til trosopplæring av småunger. I statsbudsjettet 2004 het det at «Gjennom kirkens tros- eller dåpsopplæring skal den døpte gis opplæring i den tro barnet er døpt til.» Les de siste seks ordene en gang til! Men selv seksåringer har man problemer med å overbevise. Det siste er ikke min påstand, men Vårt Lands. I en leder 16. august i fjor heter det at «Arbeidet blant barn går lettest fra 0-5 år, men deretter begynner det å butte imot.» Men tross alt: «Tros opplærings reformen er det tiltaket som Den norske kirke har mest grunn til å være stolt av de siste ti årene.» De er altså stolte over at de klarer å få unger under skolealder til å tro det samme som de selv gjør. Jeg stiller meg allikevel tvilende til resultatene av forkynnelsen for gruppen 0-2 år. Hvordan ser man at bleieunger er blitt kristne prøver de å folde hendene? Vårt Land avslutter med at «Det nytter ikke lenger å regne med at skoler og barnehager skal (...) føre barnet inn i et aktivt trosliv». Si ikke det den nye formålsparagrafen ser ut til å legitimere utdeling av bibler i Arendal. Og da bør også barnehagene fortsatt gi muligheter for misjon, selv om «kristne grunnverdier» er erstattet med «kristen og humanistisk arv». Med den gamle paragrafen har jeg en viss erfaring. Tidlig på nittitallet hendte det at jeg spiste på misjons kaféen i Grensen. (Som vaskeekte hedning burde jeg jo befinne meg midt i målgruppa.) En gang traff jeg en assistent fra min datters barnehage. Hun kunne fortelle at hun hadde holdt mange kristne samlingsstunder med de små. «Mange av barna er blitt kristne», kunne hun berette. Og hun tilføyde stolt, om min femårige datter: «Vilde er kristen!» Det siste viste seg riktignok ikke å stemme. Ungen fortalte litt senere at hun hadde hørt at verden var skapt av Gud. «Men hvem har skapt Gud?» spurte hun. Hun har aldri fått svar, og er fortsatt ugudelig.

18 18 HUMANISTISKE NAVNEFESTER 2009 Navnefester i Akershus Lag/region Sted/lokale Dato Tlf. kveld Asker «Venskaben» Lør 7. mars (NB! Fulltegnet) / Asker «Venskaben» Lør 10. oktober / Bærum Skui Grendehus Lør 9. mai (NB! Endret dato!) dagtid Bærum Skui Grendehus Lør 19. september dagtid Follo Ås Ås rådhus Lør 28. mars / Follo Oppegård Kolben Søn 29. mars Nedre Romerike Skedsmo Skedsmo samfunnshus Søndag 22. mars Nedre Romerike Skedsmo Skedsmo samfunnshus Søndag 25. oktober Øvre Romerike Ullensaker Herredshuset, Jessheim Lør 7. november / Fylkeslaget Gamle logen, Oslo* Lør 13. juni dagtid Fylkeslaget Gamle logen, Oslo Søn 16. august dagtid Det planlegges også navnefest i Eidsvoll og Ski, men dato der var ikke kjent da Humanus gikk i trykken. Se og navnefest. Forbehold om endringer. Henvendelse dagtid til Akershus fylkeslag, tlf , myklebust@human.no *) For første gang holder Akershus fylkeslag navnefest i Oslo! i den ærverdige Gamle Losjen. Navnefesten der 16. august er i samarbeid med Oslo fylkeslag. Navnefester i Oslo rådhus Navnefestene holdes i den vakre Bankettsalen og varer i ca. 50 minutter. Lørdager og søndager kl og Seremonier Påmeldingsfrist 18. og 19. april 18. mars 13. og 14. juni 13. mai 26. og 27. september 26. august 24. og 25. oktober 24. september 28. og 29. november 28. oktober Når seremonihelger er fulltegnet, vil det bli satt opp en ekstra seremoni på lørdag kl Ved behov også på søndag. Oppdatert informasjon og påmelding på vår hjemmeside: human.no/oslo Navnefester i Gamle Logen I samarbeid med Akershus fylkeslag, vil vi i år også arrangere navnefest i Gamle Logen i Oslo. Grunnet stortingsvalget i år, har vi ingen mulighet for navnefester i Rådhuset i august. Vi har derfor gleden av å tilby 3 navnefest-seremonier i den vakre festsalen i Gamle Logen: Søndag 16. august kl , og Oppdatert informasjon og påmelding på vår hjemmeside: human.no/oslo

19 Syng og vær glad på Lillestrøm KAFE Humanisttreff på kafé Etikkseminar Siden det er så mange som liker å synge av medlemmene i Nedre Romerike lokallag av HEF, så ble det besluttet (på Solvervsfesten) at den andre mandagen i måneden møtes vi i lagets lokaler og synger sammen kl Lokallagets lokaler er over Kulturpuben Gamle Lillestrøm ved Lillestrøm stasjon. Ta gjerne med gitar og noen tekster vi kan synge sammen! Siste mandag i måneden fra kl på Stortorvets Gjestgiveri i Grensen 1 i Oslo (Kaféen i 1. etasje med inngang fra Grensen, avdelingen uten spiseplikt). Se etter HEFbordfane! Humanisttreff på kafé denne våren: Mandag 30.mars Mandag 27. april Mandag 25. mai Mandag 29. juni Helgen oktober 2009 avholdes det 17. regionale etikkseminaret arrangert av HEF i Oslo, Akershus og Østfold. Tema, innledere og sted blir annonsert senere. Endelig utlysning kommer i Humanus 3-08, samt på og Spørsmål kan stiles til Moa Myklebust i Akershus HEF, tlf og myklebust@human.no Se også lokallagets nettsider: Velkommen til uformelt samvær med andre humanister! Vertskap: HEF i Akershus og Oslo Gode bøker til gode priser Medlemskap i Human-Etisk Forbund gir 25% rabatt på bøker fra Humanist forlag. Se utvalget på forlagets hjemmeside: Hold deg oppdatert på Fritanke.no Fritanke.no er en nettavis for livssyn og livssynspolitikk. Her er det både nyheter, reportasjer, kommentarer og debatter. Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund. Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten. Siste nytt finner du alltid på Seniorkafé 31. mars Humanismens Hus kl Det første kafétreffet for seniorene var 27. januar i år, og det ble en positiv opplevelse for de ca. 15 som var møtt fram. Finn Holden holdt et interessant lysbildefordrag fra sin bok om «Byløkker i Oslo», og Britt og Inger fra Seniorutvalget serverte vafler og kaffe/te. Kaféen tirsdag 24. februar finner sted mens dette Humanus er i trykken. På denne kaféen holder Inger Biseth (se medlemsprofilen på side 11) foredrag om Arnulf Øverland. Vårens siste i kafé er tirsdag 31. mars, hvor det vil bli et foredrag og samtale rundt hva vi legger i det humanistiske livssyn. Se eller ring hvis du har spørsmål om seniorkaféene. Vel møtt! Støtt kamp mot hekseforfølgelser Oslo fylkeslag støtter Young Humanist Network i Nigerias viktige arbeid. Nå kan du være med på å støtte kampen mot forfølgelse av og drap på barnehekser ved å sende brev! Les mer på Kalender og e-postliste Lurer du på hva som skjer for deg som er humanist i Oslo? Nå kan du sjekke kalenderen vår, eller skrive deg på e-postlisten, så slipper du å huske å sjekke. De som står på e-postlisten, får e-post ca. en gang i måneden, eller når det dukker opp noe spesielt. Du finner kalenderen og kan skrive deg på e-postlisten på nettsidene våre:

20 P OS T E N NOR G E P. P. T A L T P O R T O B E BVennligst meld fra om ny varig adresseendring. Ring , eller send en epost til: adresse@human.no KulTur Opplev naturskjønne Lofoten sammen med andre humanister 4 dager, spekket med program, fra torsdag 21. mai søndag 24. mai Seniorgruppen har i år valgt å legge «KulTur» til en av Norges perler, Lofoten, hvor det blir flust av både natur- og kulturopplevelser. Finn Holden som er lokalkjent der oppe, vil guide oss igjennom en spennende tur. Kort om programmet: Torsdag 21. mai: Ankomst Bodø med fly kl Buss ut til Saltstraumen, verdens sterkeste tidevannsstrøm. Hurtigruten fra Bodø til Stamsund. Buss videre til Leknes hotell. Fredag 22. mai: Vi utforsker Vest-Lofoten med alle dens idylliske små fiskevær; som Å, Reine, Sakrisøy med dokkemuseum, glassblåseren på Vikten, Ramberg og Nusfjord. Felles fiskemiddag før vi vender tilbake til hotellet på Leknes. Lørdag 23. mai: Vi fortsetter ferden videre øst i Lofoten og bruker dagen til fine opplevelser; bl.a. Vikingmuseet på Borg med Nordens største bolighus fra vikingtiden, Henningsvær og Kabelvåg. Festmiddag og overnatting på Norlandia hotell, ytterst på bryggekanten i Svolvær. Søndag 24. mai: Vi følger den nye reiseveien gjennom Lofast og kjører over Hamarøy, Knut Hamsuns rike, på veien tilbake til flyplassen. Avreise Bodø kl Alt dette for kr ,-. Enkeltromtillegg for tre netter kr. 900,- Prisen omfatter fly t/r Bodø. Alle ferger og busstransport. Tre overnattinger i dobbeltrom med frokost. Middag fredag og lørdag. Lunsj torsdag og søndag. Adkomst til museer og andre severdigheter. Påmelding: eller Begrenset antall, så her gjelder «først til mølla»-prinsippet. Påmeldingsfrist 20. mars.