Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Transkript

1 Studieprogram B-BYGG, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:53 Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert i planlegging, prosjektering og drift av bygninger, veier, broer, plattformer, tårn og andre konstruksjoner på land og offshore. Studiet gir interessante muligheter til å arbeide med teorier, metoder og eksempler for å løse morgendagens byggeoppgaver. Undervisningen tar opp problemstillinger hentet fra dagens virkelighet, og oppgaver utføres i samarbeid med private bedrifter og offentlige organer. Bachelorstudiet i bygg er et treårig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semestre. Bachelorstudiet i bygg ved UiS har tre studieretninger med felles første semester: Konstruksjonsteknikk Byutvikling og urban design Teknisk planlegging Studiets innhold, oppbygging og sammensetning Rammeplan for ingeniørutdanning har følgende sammensetning: 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Disse emnene er felles for alle studieprogram. 50 studiepoeng programemner (P) som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram. 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (S) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner. 30 studiepoeng valgfrie emner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. side 1

2 B-BYGG - Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag De fleste emnene krever forkunnskaper som i stor grad bestemmer emnenes rekkefølge og dermed studieprogresjonen. Emnebeskrivelsene angir nødvendige forkunnskaper. Studiet avsluttes i 6. semester med en bacheloroppgave som er en større selvstendig oppgave. Bacheloroppgaven er obligatorisk for alle, og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid, og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. Oppgaven utformes og gjennomføres gjerne i samarbeid med et rådgivende ingeniørkontor, privat/offentlig planleggingskontor, entreprenørfirma eller lignende. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Regler for bachelor- og kandidatoppgave. Undervisningsformen i mange av emnene innbefatter obligatoriske aktiviteter som må være godkjent, for eksempel regneøvinger, laboratorieøvinger, prosjektarbeid i gruppe eller semesteroppgaver. Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse: Arbeids- og undervisningsformer Pensumlitteratur Evalueringsformer Vurderingsformer Det er lagt til rette for et internasjonalt semester i 5. semester. UiS legger vekt på å kunne tilby alle studier som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen i fag, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig. Læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelse for Byutviling og urban design/teknisk planlegging En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i byggingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg. K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning. side 2

3 Studieprogram B-BYGG, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:53 K3: Kandidaten skal med hovedvekt på byggfaget ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget. K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Ferdigheter F1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg. F2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. F3: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. F4: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. F5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. Generell kompetanse G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. G2: Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. G3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. G4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. BYUTVIKLING OG URBAN DESIGN / TEKNISK PLANLEGGING Studieretningen Byutvikling og urban design (BU) er orientert mot planlegging og utforming av sunne, vakre og robuste byer og tettsteder. I studiet blir det arbeidet på ulike nivåer fra lokale gate- og byområder til hele kommuner. Studieretning Teknisk planlegging (TP) er orientert mot planlegging med hovedvekt på arealplanlegging og funksjonell og teknisk prosjektering av vei, side 3

4 B-BYGG - Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag vann og avløp. Studieretningene kan bygges videre med masterprogram i Byutvikling og urban design. Emnene i disse to studieretningene vil overlappe hverandre. Flere av emnene inneholder prosjektoppgaver som vil bli tilpasset den valgte retning. Dette gjelder emnene BYG120 Områdeplanlegging, BYG130 Vegplanlegging og BYG210 Bygningsfysikk og husbygg. Prosjektoppgavene tar opp planleggingsoppgaver fra dagens virkelighet, og gir metodisk opplæring i å løse et spekter av oppgaver innen privat og offentlig planlegging, forvaltning og forskning. Studiet har en kombinasjon av emner innen teknologi, samfunnsvitenskap og formgiving. Det gir studentene kunnskap om og ferdigheter i planlegging, prosjektering og forming av urbane omgivelser. I studiet er arkitekturforståelse og stedsanalyse gjennomgående tema. Tradisjonelle og datatekniske plan- og framstillingsverktøy blir brukt til å lage skisser, modeller og presentasjoner av planforslag. Læringsutbyttebeskrivelse for Konstruksjonsteknikk En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i byggingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap LU-B-K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg. LU-B-K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning. LU-B-K-3: Kandidaten skal med hovedvekt på byggfaget ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. LU-B-K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget. LU-B-K-5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. side 4

5 Studieprogram B-BYGG, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:53 Ferdigheter LU-B-F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg. LU-B-F-2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. LU-B-F-3: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. LU-B-F-4: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. LU-B-F-5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. Generell kompetanse LU-B-G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. LU-B-G-2: Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. LU-B-G-3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. LU-B-G-4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. side 5

6 B-BYGG - Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag KONSTRUKSJONSTEKNIKK Studieretningen er orientert mot beregninger og utforming av bygningskonstruksjoner i tre, stål og betong. Studiet legger vekt på materialegenskaper, bæresystemer, laster og funksjonelle krav. Dette danner grunnlagg for prosjektering og oppføring av fremtidige hus, boligbygg, industribygg, sportshaller, kulturhus, broer og andre konstruksjoner. Studieretningen gir følgende: Ferdigheter Kjenne kravene knyttet til konstruksjoners pålitelighet, funksjon og levedyktighet Være i stand til å beregne ulike typer laster og lastkombinasjoner Kunne dimensjonere bygningskonstruksjoner i tre, stål og betong Generell kompetanse Kunne delta i prosjektering og oppføring av bygningskonstruksjoner Forstå ulike aspekter av hele livssyklusen til en bygningskonstruksjon Opptakskrav Generell studiekompetanse + FYS1 (fysikk) og R1+R2 (matematikk). Søkere med bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere ordninger) eller med bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning oppfyller krav for opptak uten ytterligere hensyn til generell studiekompetanse eller spesielle opptakskrav. Søkere med nyere godkjent teknisk fagskoleutdanning (etter Lov om fagskoleutdanning av side 6

7 Studieprogram B-BYGG, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16: ) må dokumentere kunnskaper tilsvarende R1+R2 og FYS1 i tillegg. Opptaksinformasjon Undervisningen bygger på kunnskaper som tilsvarer opptakskravene i fysikk og matematikk, og vi anbefaler derfor alle søkere å skaffe seg slik kunnskap. Søknad sendes via Samordna Opptak. I løpet av første semester må studentene søke seg inn på den studieretningen de ønsker. Etter opptak til studiet, kan du søke instituttet om å få ta studiet på deltid. Rammeplan "Rammeplan for ingeniørutdanning" sitt formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø. Emnekombinasjon/studieplan Byggingeniør - bachelorprogram (Oppstart Høst 2012) År 1 År 2 År 3 Kode Emne SP Obligatoriske fellesemner FYS100 Fysikk 10 side 7

8 B-BYGG - Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag År 1 År 2 År 3 Kode Emne SP ING110 Ingeniørfaglig innføring - Bygg 10 MAT100 Matematiske metoder 1 10 MAT200 Matematiske metoder 2 10 KJE100 Miljøkjemi og HMS 10 STA100 Sannsynlighetsregning og statistikk 1 10 BYGBAC Bacheloroppgave Bygg 20 ING200 Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse 10 Valg av fordypning Fordypning byutvikling og urban design Fordypning byutvikling og urban design - obligatoriske emner BYG105 Introduksjon til urban design 10 BYG110 Byrommet 10 BYG120 Områdeplanlegging 10 BYG130 Vegplanlegging 10 BYG210 Bygningsfysikk og husbygg 10 BYG215 Bygningsvern og byutvikling 10 Anbefalte valgemner eller utveksling BYG230 Byggadministration 10 BYG240 Byregionen 10 BYG250 Urban open spaces 10 BYG260 Byutviklingsprosjekt 10 BYG270 Studioarbeid / Praksis 10 UTV-30 Utveksling Fordypning teknisk planlegging Teknisk planlegging - Obligatoriske emner BYG102 Byggematerialer og geoteknikk 10 BYG140 Konstruksjonsmekanikk 1 10 BYG120 Områdeplanlegging 10 BYG130 Vegplanlegging 10 BYG125 Vann og avløp 10 side 8

9 Studieprogram B-BYGG, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:53 År 1 År 2 År 3 Kode Emne SP BYG210 Bygningsfysikk og husbygg 10 Valg av 30 sp emner i 5. sem. eller utveksling BYG200 Stålkonstruksjoner 10 BYG230 Byggadministration 10 BYG240 Byregionen 10 BYG270 Studioarbeid / Praksis 10 IND200 Økonomi og organisasjon 10 UTV-30 Utveksling Fordypning Konstruksjonsteknikk Konstruksjonsteknikk - Obligatoriske emner BYG102 Byggematerialer og geoteknikk 10 BYG140 Konstruksjonsmekanikk 1 10 BYG200 Stålkonstruksjoner 10 BYG205 Konstruksjonsmekanikk 2 10 BYG210 Bygningsfysikk og husbygg 10 BYG220 Betongkonstruksjoner 10 Valg av emner eller utveksling i 5. semester Anbefalte valgemner BYG230 Byggadministration 10 BYG280 Konstruksjonslære 10 IND200 Økonomi og organisasjon 10 MAT300 Vektoranalyse 10 MSK250 Elementmetoder, grunnkurs 10 Andre valemner eller fritt emnevalg BYG130 Vegplanlegging 10 Utveksling UTV-30 Utveksling Byggingeniør - bachelorprogram (Oppstart Høst 2011) side 9

10 B-BYGG - Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag År 2 År 3 Kode Emne SP Obligatoriske fellesemner BIB400 Prosjektadministrasjon 5 BIB460 Vitenskapsteori og etikk 5 Valg av fordypning Fordypning byutvikling og urban design Fordypning byutvikling og urban design - obligatoriske emner BIB420 Landmåling/GIS 10 BIB630 Huset og byen 15 BIB550 Lokalplanlegging 10 BIB570 Vegplanlegging 10 BIB590 Bylandskapet 5 BIBBBAC Bacheloroppgave i Bygg - Byutvikling og urban design 15 BIB400 Prosjektadministrasjon 5 BIB640 Bygningsvern og byutvikling 10 KJE100 Miljøkjemi og HMS 10 BIP190 Bedriftsøkonomi og entreprenørskap 10 Fordypning byutvikling og urban design - valg av emner BØK105 Mikroøkonomi 5 BIB540 Utvidet studioarbeid 5 BIP220 Organisasjon og ledelse 5 BIB620 Vann og avløp 10 Fordypning teknisk planlegging Teknisk planlegging - Obligatoriske emner BIB420 Landmåling/GIS 5 BIB620 Vann og avløp 10 BIB550 Lokalplanlegging 10 BIB570 Vegplanlegging 10 BIB590 Bylandskapet 5 BIBTBAC Bacheloroppgave i Bygg - Teknisk planlegging 15 side 10

11 Studieprogram B-BYGG, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:53 År 2 År 3 Kode Emne SP BIB400 Prosjektadministrasjon 5 BIB470 Husbyggteknikk 5 KJE100 Miljøkjemi og HMS 10 BIP190 Bedriftsøkonomi og entreprenørskap 10 Fordypning teknisk planlegging - valg av emner BIB540 Utvidet studioarbeid 5 BIB360 Arkitekturforståelse 5 BIP220 Organisasjon og ledelse 5 BIB140 Bygningsteknologi 10 BØK105 Mikroøkonomi 5 Fordypning Konstruksjonsteknikk Konstruksjonsteknikk - Obligatoriske emner BIB140 Bygningsteknologi 10 BIB500 Betongkonstruksjoner 1 5 BIB520 Stålkonstruksjoner 1 5 KJE100 Miljøkjemi og HMS 10 BIB150 Konstruksjonsmekanikk 2 10 BIB510 Stålkonstruksjoner 2 5 BIB530 Betongkonstruksjoner 2 5 BIP190 Bedriftsøkonomi og entreprenørskap 10 BIBKBAC Bacheloroppgave Bygg - konstruksjonsteknikk 15 BIB310 Konstruksjonslære 10 BIB470 Husbyggteknikk 5 Konstruksjonsteknikk - Valg av emner anbefalte eller frie 5. og 6. ter BIB420 Landmåling/GIS 10 BIM140 Elementmetoder 5 BØK105 Mikroøkonomi 5 ÅMA290 Matematikk 3 - vektoranalyse 5 BIB360 Arkitekturforståelse 5 side 11

12 B-BYGG - Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag År 2 År 3 Kode Emne SP BIB570 Vegplanlegging 10 BIP220 Organisasjon og ledelse 5 Byggingeniør - bachelorprogram (Oppstart Høst 2010) År 3 Kode Emne SP 5 6 Obligatoriske fellesemner BIB400 Prosjektadministrasjon 5 BIB460 Vitenskapsteori og etikk 5 Valg av fordypning Fordypning byutvikling og urban design Fordypning byutvikling og urban design - obligatoriske emner BIBBBAC Bacheloroppgave i Bygg - Byutvikling og urban design 15 BIB400 Prosjektadministrasjon 5 BIB640 Bygningsvern og byutvikling 10 BIK280 Kjemi og miljølære 10 BIP190 Bedriftsøkonomi og entreprenørskap 10 Fordypning byutvikling og urban design - valg av emner BØK105 Mikroøkonomi 5 BIB540 Utvidet studioarbeid 5 BIP220 Organisasjon og ledelse 5 BIB620 Vann og avløp 10 Fordypning teknisk planlegging Teknisk planlegging - Obligatoriske emner BIBTBAC Bacheloroppgave i Bygg - Teknisk planlegging 15 BIB400 Prosjektadministrasjon 5 BIB470 Husbyggteknikk 5 BIK280 Kjemi og miljølære 10 BIP190 Bedriftsøkonomi og entreprenørskap 10 Fordypning teknisk planlegging - valg av emner side 12

13 Studieprogram B-BYGG, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:53 År 3 Kode Emne SP 5 6 BIB360 Arkitekturforståelse 5 BIP220 Organisasjon og ledelse 5 BIB520 Stålkonstruksjoner 1 5 BIB540 Utvidet studioarbeid 5 BØK105 Mikroøkonomi 5 Fordypning Konstruksjonsteknikk Konstruksjonsteknikk - Obligatoriske emner BIBKBAC Bacheloroppgave Bygg - konstruksjonsteknikk 15 BIB310 Konstruksjonslære 10 BIB470 Husbyggteknikk 5 Konstruksjonsteknikk - Valg av emner anbefalte eller frie 5. og 6. ter BIB420 Landmåling/GIS 10 BIM140 Elementmetoder 5 BØK105 Mikroøkonomi 5 ÅMA290 Matematikk 3 - vektoranalyse 5 BIB360 Arkitekturforståelse 5 BIB570 Vegplanlegging 10 BIP220 Organisasjon og ledelse 5 Hva kan du bli Byutviling og urban design/teknisk planlegging Aktuelle arbeidssteder er arkitektkontorer, rådgivende planleggings- /ingeniørkontorer, bygge- /entreprenørfirmaer, offentlige planleggings- og forvaltningsorganer, forsknings- og utviklingsinstitusjoner og lignende. Fullført bachelor i ingeniørfag kvalifiserer for opptak på master i teknologi / sivilingeniør (120 studiepoeng) ved UiS. For bachelor bygg kan aktuelle masterstudier være Konstruksjoner og materialer, Byutvikling og urban design, Offshoreteknologi - Offshore systemer, Offshoreteknologi - Industriell teknologi og driftsledelse, Risikostyring, Industriell økonomi og Samfunnssikkerhet. Konstruksjonsteknikk Aktuelle oppgaver etter å ha tatt studieretning konstruksjonsteknikk er konstruksjonsanalyser side 13

14 B-BYGG - Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag på system- og detaljnivå, deltakelse i oppføring og administrasjon av byggeprosjekter, vurdering av konstruksjonens tilstand, osv. Fullført bachelor i ingeniørfag kvalifiserer for opptak på master i teknologi / sivilingeniør (120 studiepoeng) ved UiS. Aktuelle masterstudier er offshoreteknologi og konstruksjoner og materialer. Emneevaluering Skjer vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Utenlandsopphold Byutvikling og urban design/teknisk planlegging: Det teknisk naturvitenskapelige fakultet er med i nordisk nettverk som legger til rette for utveksling i Norden. Flere studenter har vært på utveksling til Queensland University of Technology, Universidad Politechnica de Valencia og Aalborg Universitet. Tilrettelegging av tilbud mht. internasjonalisering bør primært finne sted i 5. semester. Studenter som ønsker å reise utenlands, må ta kontakt med instituttet for nærmere avtale om individuelle utdanningsplaner. Konstruksjonsteknikk: Det teknisk - naturvitenskapelige fakultet har avtaler med en rekke utdanningsinstitusjoner i utlandet i forbindelse med utenlandsopphold. Universitetet i Stavanger er med NORDEXnettverket som legger til rette for utveksling på bachelornivå ved 19 institusjoner i Norge, Danmark, Sverige og Finland. Tilretteleggingen av tilbud mht. internasjonalisering bør primært finne sted i 5. semester. Studenter som ønsker å reise utenlands må ta kontakt med instituttet for nærmere avtale om individuelle utdanningsløp. Kontaktinformasjon Bygg - teknisk planlegging og byutviking og urban design: Det teknisk - naturvitenskapelige fakultet, tlf , e-post: post-tn@uis.no Bygg - konstruksjon: Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi, tlf , e-post: post-tn@uis.no side 14