Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Transkript

1 Studieprogram B-BYGG, NYNORSK, 2014 HØST, versjon 31.mai :48:15 Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbydar: Det teknisk-naturvitskaplege fakultet, Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heiltid/deltid: Heltid Varighet: 6 semester Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Studiet gir spennande moglegheiter for den som er interessert i planlegging, prosjektering av byar og bygningar og dimensjonering og berekning av konstruksjonar som bruer, plattformar, tårn, etc. Studiet gir interessante moglegheiter til å arbeide med teoriar, metodar og eksempel for å løyse morgondagens byggjeoppgåver. Undervisninga tek opp dagsaktuelle problemstillingar henta frå røynda, og oppgåver vert utførde i samarbeid med private bedrifter og offentlege organ. Oppgåvene gjeld alt av planlegging og bygging knytte til menneskelege aktivitetar på land og offshore. Bachelorstudiet i bygg er eit treårig grunnstudium. Studiet har eit omfang på 180 studiepoeng og går over seks semester. INNHALD, OPPBYGGING OG SAMANSETNING AV STUDIET Studiet er sett saman av grunnlagsemne (50 sp), tekniske emne (75-85 sp), valemne (15-25), samfunnsfaglege emne (15 sp) og bacheloroppgåve (15 sp). Studiet har tre alternative fordjupingar/studieretningar: Byutvikling og urban design, Teknisk planlegging og Konstruksjonsteknikk. Grunnlagsemna matematikk, fysikk, statistikk, data, og kjemi og miljølære er verktøy for dei tekniske emna. Grunnlagsemna, samfunnsemna og nokre av dei tekniske emna er felles for dei tre studieretningane. Det fyrste emnet som er forskjellig vert teke i 2. semester. Dei fleste emna krev forkunnskapar som i stor grad bestemmer rekkjefølgja til emna og dermed studieprogresjonen. Studiet vert avslutta i 6. semester med ei bacheloroppgåve som er ei større sjølvstendig oppgåve. Oppgåva vert gjerne utforma og gjennomført i samarbeid med eit rådgjevande ingeniørkontor, privat/offentleg planleggingskontor, entreprenørfirma eller liknande. For å få tildelt bacheloroppgåve vert det stilt krav om tilfredstillande studieprogresjon (viser til Regler for bachelor- og kandidatoppgave). Valemnet ÅMA290 Matematikk 3- vektoranalyse er obligatorisk for studentar på 5-årige masterstudier, og vi gjer merksam på at valemnet er ein del av opptakskravet til dei fleste mastergradar i teknologi ved UiS. side 1

2 B-BYGG - Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dei fleste emna har obligatoriske rekne-/ laboratorieøvingar og semesteroppgåver/gruppearbeid som må vere godkjent. Dette går fram av dei enkelte emneskildringane. Emneskildringane angir også nødvendige forkunnskapar. UiS legg vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men under føresetnad om tilstrekkeleg med ressursar og/eller studentar til å kunne gjennomføre tilbodet. Over tid vil det vere naturlig at det faglege innhaldet og tilbodet av emne vert endra på grunn av den generelle utviklinga i fag, bruk av teknologi og endringar i samfunnet elles. Fylgjande går fram av den enkelte emneskildringa: - Arbeids- og undervisningsformer - Pensumlitteratur - Evalueringsformer - Vurderingsformer BYUTVIKLING OG URBAN DESIGN / TEKNISK PLANLEGGING Studieretninga er delt opp i to ulike faglege fordjupingar. Fordjuping i Byutvikling og urban design (BU) er orientert mot planlegging og utforming av vakre og robuste byar og tettstader. I studiet vert det arbeidd på ulike nivå frå lokale gate- og byområde til heile kommunar. Fordjuping i Teknisk planlegging (TP) er orientert mot planlegging med hovudvekt på arealplanlegging og funksjonell og teknisk prosjektering av veg, vatn og avløp. Fordjupingane kan byggast vidare med masterprogram i Byutvikling og urban design eller i Samfunnssikkerheit ved UiS, eller masterprogram i planlegging ved andre høgskular/universitet. Emna i desse to fordjupingane vil overlappe kvarandre. Ei rekke av emna inneheld prosjektoppgåver som vil bli tilpassa den valte fordjuping. Dette gjeld emna BIB180 Trehus (10 sp), BIB550 Lokalplanlegging (10 sp) og BIB370 Vegbygg (10 sp). Prosjektoppgåvene tek opp dagsaktuelle planleggingsoppgåver frå røynda, og gir metodisk opplæring i å løyse eit spekter av oppgåver innan privat og offentleg planlegging, forvaltning og forsking. KONSTRUKSJONSTEKNIKK Studieretninga i Konstruksjonsteknikk er primært orientert mot prosjektering av bygningskonstruksjonar basert på kunnskap om lastpåkjenningar, bæresystem og materialbruk. Sentrale tema er bygningsfysikk, analyse av ytre påkjenningar, dimensjonering av betong-, stålog trekonstruksjonar, og utforming av bygningsdetaljar. Studieretninga dannar grunnlaget for opptak til masterstudia Konstruksjonar og materialar, Offshoreteknologi - offshore system, og Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse ved UiS, og til andre masterstudium retta mot berande konstruksjonar. Valemne i 5. og 6. semester - tilleggsinformasjon: ÅMA290 Matematikk 3 - vektoranalyse er obligatorisk for studentar på 5-årig masterstudier. side 2

3 Studieprogram B-BYGG, NYNORSK, 2014 HØST, versjon 31.mai :48:15 ÅMA290 Matematikk 3 - vektoranalyse og BIM140 Elementmetoder er særleg anbefalte valemne for studentar som planleggjar å fortsette med 2-årige masterstudier ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi. Studentar som er tatt opp på 5-årig masterstudium i Industriell økonomi må velje BØK105 Mikroøkonomi i 5. semester og BIP220 Organisasjon og ledelse i 6. semester. Studentar som skal søkje opptak til det toårige masterstudiet i Industriell økonomi anbefalast også å velja BØK105 Mikroøkonomi og BIP220 Organisasjon og ledelse. BIP420 Landmåling/GIS er eit av fleire anbefalte valemne, forutsatt at det passer inn i time- og eksamensplanen. Læringsutbytte KONSTRUKSJONSTEKNIKK Studentar som velgjer konstruksjonsteknikk skal etter endt utdanning ha eit teoretisk grunnlag i statiske beregninger og konstruksjonslære. Kandidaten skal også ha grunnleggande kunnskap i styrkeberegning, dimensjonering og fundamentering av bærende konstruksjoner utførde i materiala stål, betong og tre. Opptakskrav Generell studiekompetanse + (R1+R2) og FYS1. Søkjarar med bestått toårig teknisk fagskule (rammeplan av 98/99 eller tidligere ordninger) eller med bestått forkurs for ingeniør og maritim høgskuleutdanning er kvalifisert utan omsyn til generell studiekompetanse eller særskilde opptakskrav. Søkere med godkjent teknisk fagskuleutdanning etter Lov om fagskoleutdanning av 2003, må dokumentere FYS1 og R1+R2. Søknad: Via Samordna opptak. Url: Kontakt: post@uis.no, telefon: Mer informasjon: Opptaksinformasjon Undervisninga bygger på kunnskapar som tilsvarar 3MX/3MN og 2 FY, og vi anbefaler derfor søkarar å skaffe seg slik kompetanse. Søknad sendes via Samordna Opptak. I løpet av fyrste side 3

4 B-BYGG - Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag semester må studentane søkje seg inn på den studieretninga dei ønskjer. Etter opptak til studiet kan du søke fakultetet om å få ta studiet på deltid. Instituttet tilbyr faste deltidsplanar. Rammeplan "Rammeplan for ingeniørutdanning" skal sikre eit nasjonalt likeverdig fagleg nivå slik at utdanninga Bachelor i ingeniørfag står fram som lik og gjenkjenneleg, uavhengig av institusjon. Rammeplanen skal og sikre at norsk grunnutdanning i ingeniørfag er på høgt internasjonalt nivå. Emnekombinasjon/studieplan Byggingeniør - bachelorprogram (Oppstart Haust 2014) År 1 År 2 År 3 Kode Emne SP Obligatoriske fellesemne FYS100 Fysikk 10 ING110 Ingeniørfagleg innføring - Bygg 10 MAT100 Matematiske metodar 1 10 MAT200 Matematiske metodar 2 10 KJE100 Miljøkjemi og HMS 10 TN101 HMS-kurs for bachelorstudenter 0 STA100 Sannsynsrekning og statistikk 1 10 ING200 Ingeniørfagleg systememne - Teknologileiing 10 Val av fordjuping Fordjupning byutvikling og urban design Fordjupning byutvikling og urban design - obligatoriske emne BYG105 Introduksjon til urban design 10 BYG110 Byrommet 10 BYG120 Områdeplanlegging 10 BYG1 Vegplanlegging 10 BYG215 Bygningsvern og byutvikling 10 side 4

5 Studieprogram B-BYGG, NYNORSK, 2014 HØST, versjon 31.mai :48:15 År 1 År 2 År 3 Kode Emne SP BYGBBAC Bacheloroppgåve i Bygg - Byutvikling og urban design 20 Anbefalte valemne eller utveksling BYG2 Byggadministrasjon 10 BYG250 Byutviklingsprosjekt 3 10 BYG260 Byutviklingsprosjekt 1 10 BYG265 Byutviklingsprosjekt 2 10 UTV-UIS- Generell informasjon om utveksling ved Universitetet i Stavanger Fordypning Teknisk planlegging Teknisk planlegging - Obligatoriske emne BYG102 Byggjematerialar og geoteknikk 10 BYG140 Konstruksjonsmekanikk 1 10 BYG120 Områdeplanlegging 10 BYG1 Vegplanlegging 10 BYG125 Vann og avløp 10 BYGTBAC Bacheloroppgåve i Bygg - Teknisk planlegging 20 Val av sp emner i 5. sem. eller utveksling BYG200 Stålkonstruksjonar 10 BYG2 Byggadministrasjon 10 UTV-UIS- Generell informasjon om utveksling ved Universitetet i Stavanger Fordypning konstruksjonsteknikk Konstruksjonsteknikk - Obligatoriske emne BYG102 Byggjematerialar og geoteknikk 10 side 5

6 B-BYGG - Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag År 1 År 2 År 3 Kode Emne SP BYG140 Konstruksjonsmekanikk 1 10 BYG200 Stålkonstruksjonar 10 BYG205 Konstruksjonsmekanikk 2 10 BYG220 Betongkonstruksjonar 10 BYGKBAC Bacheloroppgåve Bygg - konstruksjonsteknikk 20 Val av emne eller utveksling i 5. semester UTV-UIS- Generell informasjon om utveksling ved Universitetet i Stavanger Anbefalte valemne BYG2 Byggadministrasjon 10 BYG280 Konstruksjonslære 10 MSK250 Elementmetoder, grunnkurs 10 Andre valemne BYG1 Vegplanlegging 10 MAT0 Vektoranalyse 10 Byggingeniør - bachelorprogram (Oppstart Haust 2013) År 2 År 3 Kode Emne SP Obligatoriske fellesemne KJE100 Miljøkjemi og HMS 10 STA100 Sannsynsrekning og statistikk 1 10 TN101 HMS-kurs for bachelorstudenter 0 ING200 Ingeniørfagleg systememne - Teknologileiing 10 Val av fordjuping Fordjupning byutvikling og urban design Fordjupning byutvikling og urban design - obligatoriske emne BYG120 Områdeplanlegging 10 BYG1 Vegplanlegging 10 side 6

7 Studieprogram B-BYGG, NYNORSK, 2014 HØST, versjon 31.mai :48:15 År 2 År 3 Kode Emne SP BYG215 Bygningsvern og byutvikling 10 BYGBBAC Bacheloroppgåve i Bygg - Byutvikling og urban design 20 Anbefalte valemne eller utveksling BYG2 Byggadministrasjon 10 BYG250 Byutviklingsprosjekt 3 10 BYG260 Byutviklingsprosjekt 1 10 BYG265 Byutviklingsprosjekt 2 10 BYG1 Vegplanlegging 10 BYG125 Vann og avløp 10 BYGTBAC Bacheloroppgåve i Bygg - Teknisk planlegging 20 Val av sp emner i 5. sem. eller utveksling BYG200 Stålkonstruksjonar 10 BYG2 Byggadministrasjon 10 Fordypning Teknisk planlegging Teknisk planlegging - Obligatoriske emne BYG120 Områdeplanlegging 10 Fordypning Konstruksjonsteknikk Konstruksjonsteknikk - Obligatoriske emne BYG200 Stålkonstruksjonar 10 side 7

8 B-BYGG - Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag År 2 År 3 Kode Emne SP BYG205 Konstruksjonsmekanikk 2 10 BYG220 Betongkonstruksjonar 10 BYGKBAC Bacheloroppgåve Bygg - konstruksjonsteknikk 20 BYG280 Konstruksjonslære 10 MSK250 Elementmetoder, grunnkurs 10 Andre valemne BYG1 Vegplanlegging 10 MAT0 Vektoranalyse 10 Byggingeniør - bachelorprogram (Oppstart Haust 2012) År 3 Kode Emne SP 5 6 Obligatoriske fellesemne ING200 Ingeniørfagleg systememne - Teknologileiing 10 Val av fordjuping Fordjupning byutvikling og urban design Fordjupning byutvikling og urban design - obligatoriske emne BYGBBAC Bacheloroppgåve i Bygg - Byutvikling og urban design 20 Anbefalte valemne eller utveksling BYG2 Byggadministrasjon 10 BYG260 Byutviklingsprosjekt 1 10 Val av emne eller utveksling i 5. semester Anbefalte valemne BYG2 Byggadministrasjon 10 Fordypning Teknisk planlegging side 8

9 Studieprogram B-BYGG, NYNORSK, 2014 HØST, versjon 31.mai :48:15 År 3 Kode Emne SP 5 6 Teknisk planlegging - Obligatoriske emne BYGTBAC Bacheloroppgåve i Bygg - Teknisk planlegging 20 Val av sp emner i 5. sem. eller utveksling BYG200 Stålkonstruksjonar 10 BYG2 Byggadministrasjon 10 Kva kan du bli Aktuelle arbeidsstedar er arkitektkontor, rådgjevande planleggings- /ingeniørkontor, bygge- /entreprenørfirma, offentlige planleggings- og forvaltningsorgan, forskings- og utviklingsinstitusjonar og liknande. Fullført bachelor i ingeniørfag kvalifiserer for opptak på master i teknologi / sivilingeniør (120 studiepoeng) ved UiS. For bachelor bygg kan aktuelle masterstudium vere Konstruksjonar og materialar, Byutvikling og urban design, Offshoreteknologi - Offshore systemer, Offshoreteknologi - Idustriell teknologi og driftsledelse, Risikostyring, Industriell økonomi og Samfunnssikkerheit. Fordypning Konstruksjonsteknikk Konstruksjonsteknikk - Obligatoriske emne BYGKBAC Bacheloroppgåve Bygg - konstruksjonsteknikk 20 Val av emne eller utveksling i 5. semester Anbefalte valemne BYG2 Byggadministrasjon 10 BYG280 Konstruksjonslære 10 MSK250 Elementmetoder, grunnkurs 10 Andre valemne BYG1 Vegplanlegging 10 MAT0 Vektoranalyse 10 side 9

10 B-BYGG - Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Emneevaluering Skjer vanlegvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldande retningslinjer. Utanlandsopphald Tilrettelegginga av tilbod med omsyn til internasjonalisering er tenkt primært å finne stad i 5. eller 6. semester, men i prinsippet kan både 3. og 4. semester også vere aktuelle dersom vi har klare avtalar med utanlandske lærestader som gir eit tilnærma overlappande innhald. Kontaktinformasjon Bygg - konstruksjon: Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi, tlf , post-tn@uis.no Bygg - teknisk planlegging og byutviking og urban design: Det teknisk - naturvitenskapelige fakultet, tlf , e-post: post@uis.no side 10