12 opprop fra Frelsesarmeen

Transkript

1 12 opprop fra Frelsesarmeen Bearbeidet og kommentert av 1

2 Innholdsfortegnelse Forord s. 3 1) Kall til tilbedelse s. 4 2) Kall til Guds ord s. 8 3) Kall til botsbenken (nådestolen) s. 12 4) Kall til å feire Kristi nærvær s. 14 5) Kall til soldatskap s. 19 6) Kall til å pleie det indre liv s. 23 7) Kall til et liv i fellesskap s. 28 8) Kall til et liv i verden s. 32 9) Kall til oppfostring i troen s ) Kall til å hellighet s ) Kall til åndelig krigføring s ) Kall til familien s. 53 2

3 Forord Her følger et resymé av anbefalingene som kom fra The Spiritual Life Commission i Kommisjonen ble nedsatt av General Paul Rader, og arbeidet ble ferdig under General John Gowans. Innholdet i heftet bygger på boka Called to be God s People som er forfattet av lederen for kommisjonen, oberstltn. Robert Street. Likevel er det i foreliggende tekst en god del av undertegnedes kommentarer og fortolkninger. Disse kommentarene er ikke nødvendigvis Frelsesarmeens offisielle standpunkt, men så langt jeg selv er i stand til å vurdere mitt eget materiale er det ikke noe som bevisst står i opposisjon til bevegelsens lære eller kommisjonens intensjoner. Det stilles underveis noen spørsmål som kan virke utfordrende, men slike spørsmål trenger vi alltid å stille oss selv både som enkeltindivider og som bevegelse. I kommentarene er det også brukt andre kilder. Kildehenvisninger framkommer i fotnotene. For å unngå forvirring, er kommisjonens anbefalinger skrevet med fonten Tahoma og vil derfor være lett gjenkjennelig. Heftet er i første rekke forberedt for offiserskurs på Jeløy februar 2004, men vil være nyttig til bruk som grunnlag i bibelgrupper eller som ressursbok i gudstjenesteserier el.l. Vi hadde meget god erfaring med bruk av opplegget som serie for gudstjenestene i Templet i vårsemesteret

4 1 Kall til tilbedelse Vi kaller alle salvasjonister over hele verden til å tilbe og forkynne den levende Gud, og i hvert møte søke inn til livets Herre ved hjelp av relevante uttrykksformer og språk. Vi stadfester at Gud inviterer oss til et møte der Gud er tilstede, Gud taler og Gud handler. I våre møter feirer vi og opplever vi oppfyllelsen av løftet om Jesu Kristi nærvær med sitt folk. Kristus korsfestet, reist opp og herliggjort er fokus og kjernen i vår tilbedelse. Vi tilber Faderen, gjennom Sønnen og i Ånden, med våre egne ord i handlinger som omfatter hele mennesket: legeme, sjel og ånd. Vi synger skapelsens eldgamle hyllest til sin Skaper. Vi synger de frelstes nye sang til sin Frelser. Vi hører ordet proklamert om frelse, om kallet til tjeneste og om løftet om et liv i Ånden. Vi skal se nærmere på tre hovedpunkter i denne anbefalingen: tilbedelse, forkynnelse og relevante uttrykksformer/språk. Oppropet er i første rekke rettet mot våre møter og gudstjenester, men det er viktig allerede nå å slå fast at hele livet skal være en tilbedelse, en forkynnelse og et sakrament. Det viktigste med alt som finner sted i en gudstjeneste er å vite hvorfor man gjør det! Med andre ord alt må ha et mål eller en hensikt. Det gjelder også: 1.1 Tilbedelse a) Hvorfor er tilbedelse viktig? a1) Fordi bibelen sier det Joh 4:23 Luk. 4:8 a2) Fordi det handler om hengivenhet Salme 148:13 a3) Fordi det handler om avhengighet Salme 73:25 Tilbedelse vekker alltid strid enten den uttrykkes med ord eller i toner. Lovsang er en måte å tilbe på, og kan brukes som eksempel på hvorfor det vekkes strid: b) Hvorfor vil lovsangen alltid bli diskutert? b1) Fordi lovsangens primære funksjon er tilbedelse av Gud og det er djevelens største ønske å bli tilbedt: 4

5 Matt. 4:9 Esek. 28:11-19 djevelens metode for å få det slik han vil er splitt og hersk : 1. Mos. 3:1 b) Fordi det ligger til menneskenaturen å bli mer opptatt av form enn av innhold: Kobberslangen: 4. Mos. 21:8f 2. Kong. 18:3-4 Elia på Horeb: 1. Kong. 19:11ff c) Hvorfor er lovsangen et kjennetegn ved voksende menigheter: c1) Fordi nye mennesker vil gi uttrykk for sine opplevelser på sin måte. Salme 40:1-4 c2) Fordi mennesker alltid har uttrykt kjærlighet i sang Jfr. Lammets bryllup: Åp. 15:3 og Åp. 2:4 c3) Fordi nye mennesker ikke er opptatt av form, men av innhold. Jfr. pt. 1.a2 d) Hvorfor er lovsangen et sunnhetstegn ved menigheter: d1) Fordi det er et tegn på at det kommer nye mennesker til menigheten (se 1.c1) d2) Fordi tilbedelsen dør der mennesker kommer ut av Guds vilje med sine liv Jfr. David det finnes salmer fra alle perioder i hans liv med ett unntak: 1. Sam. 27:1ff 1.2 Forkynnelse Jeg har arbeidet en god del med forkynnelse, og også skrevet og undervist en del om emnet. Det som er viktig å presisere er at forkynnelsens primære oppgave er å skape tro tro på den levende Gud (se anbefalingen) Rom. 10:17 (Undervisningens primære funksjon er overføring av kunnskap). Fra et relativt stort lager av materiale, velger jeg her å ta med følgende huskeliste: 5

6 Forkynnelsens TI BUD 1 1) Å forberede tre budskap per uke er fullstendig og udiskutabelt umulig uten Guds hjelp. 2) Forkynn aldri om min mening men alltid om Guds åpenbaring. 3) Sjelden er en god tale et resultat av øyeblikkets inspirasjon; oftest er den et resultat av hardt arbeid. 4) Snakk alltid med folk, aldri til folk 5) En kort, dårlig tale kan tilgis. En lang, dårlig tale er utilgivelig. En lang god tale kan glemmes (for mye av en god ting er en dårlig ting). En kort, god tale huskes (stand up, speak up and shut up). 2 6) Vær en hyrde som viser omsorg ved å være hos dem som er såret, og en profet som viser mot ved å ta opp kampen mot dem som sårer. 7) Øynene skal søke til høyre og venstre og mot sentrum, og fra tid til annen snur du deg mot koret. 8) Lær budskapet slik at du blir relativt eller fullstendig fri fra notatene og fri til å følge med om folks øyne begynner å flakke eller lukkes. Hvis ikke du er i stand til å huske talen, er det heller ingen andre som er det. 9) Ikke si noen ting dersom det ikke kan sies med stor entusiasme og forventing. 10) Følg Paulus sitt eksempel og stol verken på talegaver eller evnen til å filosofere, men ganske enkelt på evangeliets vitnesbyrd om Jesus og han korsfestet. 1.3 Relevante uttrykksformer og språk Alle slekters håp, å, kom, Reis blant oss din helligdom! "Kvinnens sæd" fra Edens pakt, Knus du i oss slangens makt! Adams bilde utslett du, Med ditt merke preg oss nu. Ved din nåde gjenopprett Adams arme, falne ætt! 1 Pastor Paul R. Baxter, First Baptist Church, La Grange, Georgia sitert i: Bill Bennett: Thirty Minutes to Raise the Dead - Nashville 1991 s Jeg har hørt 3700 "Christian Union"-taler, og selv talt 600 ganger. På tross av å ha vært under forkynnelsen, må jeg innrømme at ikke mere enn et dusin av de vel 4000 framføringene var minneverdige. Til og med mine egne taler må sies å være lette å glemme. Peter Read: "Third Way" - Nov

7 Eksemplet over er hentet fra Frelsesarmeens sangbok (nr. 683) Jeg regner med at noen har tydningen.men hvor mange? Nick Pollard grunnlegger av internettsiden Damaris 3 som er viet populærkulturen som arena for åndelig søken, sier: Gud har gitt oss hjernen for at vi skal bruke den. Å tro er fornuftig fordi troen er sikker 4 Å bruke fornuften og relevante uttrykksformer har hele tiden vært en målsetting i vår bevegelse. I en verden med en stadig fornyelse av uttrykksformer, er det viktigere enn noen sinne å være våkne for tilpasning av metodene vi bruker for å føre mennesker i kontakt med Gud. Spørsmål 1) Hvordan kan vi legge til rette for at vi opplever et personlig møte med Kristus i våre møter? 2) På hvilken måte tilnærmer vi oss og gjenkjenner Kristus i tilbedelsen? 3) Hvordan relaterer innholdet i våre møter til den enkeltes hverdag? 4) Hvor relevant er våre møter for nye mennesker? Hvor mye vil de forstå og hva kan gjøres for å veilede dem? 5) Er det metoder og uttrykksformer som vi vil stille oss avvisende til? 3 Damaris er et internasjonalt foretak som prøver å vise kristendommens aktualitet for samtidskulturen. 4 Jfr intervju i Vårt Land: Fornuftstro

8 2 Kall til Guds ord Vi oppfordrer salvasjonister over hele verden til en fornyet og relevant forkynnelse av Guds ord, og til lydighet til ordets radikale krav både til den enkelte salvasjonist personlig, og til bevegelsen som helhet. Vi stadfester at Gud taler når evangeliet forkynnes. Bibelen er Guds skrevne ord. Forkynnelse er det samme ordet åpnet, lest, proklamert og utlagt. Når vi i vår menneskelige svakhet og dårskap trofast forkynner og utlegger ordet, kan verden høre å se noe nytt: Gud taler og handler. Når et menneske i lydig tro gir respons på budskapet resulterer dette i et avgjørende møte med Gud. Vi stadfester at Gud taler dype sannheter med enkle ord, vanlig språk og sterke bilder, samtidig som vi bekjenner at våre ord gjennom manglende dybde, fordreining, irrelevants eller foreldet språkføring ofte kan tilsløre i stedet for å åpenbare Gud. Vi tror Det gamle og Det nye testamentet i Den hellige skrift er inspirert av Gud, og at bare de gir den guddommelige rettesnoren for kristelig tro, lære og liv Hvorfor er Guds ord viktig? a) Fordi det er den primære åpenbaringskilde 2. Tim 3:16f (se også Norsk bibel) Luk 24:27 Apgj. 17:11 b) Fordi det er verdens mest utbredde, etterprøvde og dokumenterte skrift. Mens annet historisk materiale gjerne betraktes som godt dokumentert når det er så få som 8 håndskrifter som bekrefter dokumentets autentisitet, blir Jesu eksistens bekreftet av mer enn 5000 greske håndskrifter, latinske og 9300 andre kilder. 6 c) Fordi det handler om Ham som elsker hele verden Joh. 3:16 d) Fordi det handler om å leve med og i Jesus - i stedet for å bli levd av verden. Kol 2: FAs trosartikkel nr. 1 6 F.F. Bruce som sitert i Alphakursheftet s. 5 8

9 e) Fordi det taler profetisk inn i menneskers situasjon Bibelen inneholder det profetiske ord: 2Pet 1:19-21 og man kan til og med antyde at hele Skriften er profetisk. En som leser eller lytter til en utlegging av Guds ord, kan få det åpenbart på en slik måte at det oppfattes som en profeti direkte inn i ens liv. f) Fordi det øker bevisstheten om Guds primære vilje Guds vilje og mål Vi fastholder vår tro på den ene, evige Gud, verdens Skaper og Herre, Fader, Sønn og Hellige Ånd, som styrer alle ting etter sin viljes råd. Han har utvalgt seg et folk fra verden, og sender dette sitt folk tilbake til verden som sine tjenere og vitner, for å utbre sitt rike, bygge opp Kristi legeme og ære hans navn. Vi bekjenner at vi ofte har unndratt oss kallet og feilet i vår misjonsgjerning, enten ved å skikke oss lik denne verden, eller ved å trekke oss ut av den. Men vi gleder oss over at selv om evangeliet bæres av skrøpelige kar, er det likevel en dyrebar skatt. I Den Hellige Ånds kraft ønsker vi derfor på nytt å innvie oss til oppgaven med å gjøre denne skatten kjent. 7 g) Fordi den gjør oss i stand til å forsvare vår tro 1Pet 3:14f Kol. 4:5f 2.2 Bibelens autoritet og kraft a) Lausannepaktens ordlyd: Vi fastholder både Det gamle- og Det nye testamentets guddommelig inspirasjon, sannhet og autoritet. I sin helhet er disse skrifter det eneste skrevne Guds ord, uten feil i alt det slår fast og den eneste ufeilbarlige norm for lære og liv. Vi slår også fast at Guds ord har kraft til å fullføre hans frelsesplan. Bibelens budskap er rettet til hele menneskeheten. For Guds åpenbaring i Kristus og i Skriften er uforanderlig. Gjennom den taler Den Hellige Ånd også i dag. Han opplyser Guds folk i enhver kultur, slik at det med egne øyne på ny kan oppfatte Ordets sannhet. På den måten avdekkes stadig mer av Guds mangesidige visdom for hele kirken. 8 7 Lausannepaktens 1. kapittel støttes av følgende henvisninger: (Es. 40,28; Matt. 28,19; Ef. 1,11; Ap.gj. 15,14; Joh. 17,6-18; Ef. 4,12; 1.Kor. 5,10; Rom. 12,2; Kor. 4,7) 8 Lausannepaktens 2. kapittel som henviser til følgende bibelvers: 2. Tim. 3,16; 2. Pet. 1,21; Joh. 10,35; Jes. 55,11; 1. Kor.1,21; Rom. 1,16; Matt. 5,17-18; Jud.3; Ef. 1,17-18,3,10 og 18 9

10 b) Hvilken kraft er i Guds ord? Her er noen eksempler: Jes. 55:10f Jer. 1:11f (våketreet) Jer. 23:29 Heb. 4:12 c) Hvordan kan jeg ta autoritet i Guds ord? Først er det viktig at Gud stadfester en visjon med sitt ord. I tro tar man imot ordet og holder fast på det i bønn ber etter Guds ord: Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. 9 På det individuelle plan: Et eksempel er at et og samme vers blir tilegnet tre forskjellige individer: Jes. 49:6 (gjaldt profeten) Luk. 2:32 (gjaldt Jesus) Apgj. 13:47 (gjaldt Paulus) Dette viser at Gud kan tale et vers og samme vers til forskjellige personer og situasjoner. Forutsetningen er at mottakeren må gjøre det gyldig for seg og sin situasjon. Gjør han det tar han autoritet i Guds ord. På det menighetsplan: Et eksempel er kommandør Gaithers budskap under kongressen 2003 der han sa at han opplevde å ha fått en hilsen til Frelsesarmeen i Norge: Jes. 54:1-4 Dersom vi tror dette og tar det til oss, kan vi med autoritet i Guds ord be om: At vi begynner å få barn igjen (= ber med sjeler til frelse) At vårt område av innflytelse utvides At vi får plante menigheter i byer som ligger øde At vi ikke skal bli til skamme 9 Joh. 15:7 10

11 På det samfunnsplan: Under Bønn for Oslo har det kommet fram tre ulike profetier som flere og flere har tatt som en hilsen til vår nasjon: Jes. 62:6-7 Joel 2:12-18 Jes. 40:1-5 Les disse avsnittene. Hvordan taler de til deg? Under punkt 8.2 kommer vi nærmere inn på temaet, og det bildet med murer osv. er nærmere forkart. Spørsmål for samtale: 1) Hvordan kan et korps sikre at Guds ord blir sentrum for det livet vi deler med hverandre? 2) Hvor godt er vi i stand til å svare på spørsmål som vedrørende vår tro? 3) På hvilken måte handler Gud gjennom sitt inspirerte ord i dag? 4) Hvilke praktisk grep kan vi ta for å sikre at vi har tolker Skriften riktig og relaterer det vårt eget liv som disipler? Egne notater: 11

12 3 Kall til botsbenken Vi kaller salvasjonister over hele verden til å erkjenne botsbenkens mening, slik Gud har gitt den til Armeen. La oss glede oss over at Kristus bruker denne nådeformen som en stadfestelse på sitt nærvær, og sørge for at de åndelige fordeler som ligger i å bruke botsbenken blir maksimalt utnyttet i hvert korps og Frelsesarmesenter. Vi stadfester at botsbenken i vår sammenheng symboliserer Guds uopphørlige kall til sitt folk om å møte ham. Det er ikke bare et sted for anger og tilgivelse, men også et sted for nærhet og overgivelse. Her kan vi oppleve å få del i Guds grenseløse nåde og gripe hans bunnløse frelse. Botsbenken kan benyttes av hvem som helst, når som helst, og særlig i møter når vi alle, som en respons på forkynnelsen, inviteres til ydmykt å komme inn i Herrens kjærlige nærhet. 3.1 Selve begrepet: a) Den internasjonale bruken For helt å kunne forstå rekkevidden av denne oppfordringen, er det viktig å understreke at man i dag stort sett benytter Mercy Seat i engelsktalende land. Grunnleggeren, William Booth, brukte botsbenken og nådestolen om hverandre. b) Et kort bibelstudium Nådestolen i jødisk tro var gull-lokket på paktens ark som ble stenket med sonofferets blod: 3. Mos. 16: Mos. 25:22 (Les også: Norsk bibel ) Rom 3:25 (Les også: Norsk bibel ) c) Den fysiske benken : Den faktiske botsbenk i et møtelokale er utelukkende et symbol for alle de steder der Gud taler og møter mennesker. Den virkelig botsbenk er i det indre menneske, og den ytre handling å knele ved en bønnebenk, eller hvor som helst, er utelukkende et ytre tegn på en knelende sjel. d) Et par sitater: Albert Orsborn: Frelsesarmeens håp ligger i botsbenken. Dersom den går ut av bruk gjør vi det også! 12

13 Samuel Logan Brengle: Jeg har båret med meg en botsbenk i mitt hjerte i et halvt århundre, og hver gang det oppstår et behov, går jeg dit! 3.2 Hvorfor bruke botsbenken a) Fordi Gud inviterer til fellesskap med seg b) Når man benytter en synlig bønnebenk er det et vitnesbyrd for verden. c) Dersom vi velger å fokusere på botsbegrepet, må dette ha en utvidet forståelse: a) Individuelt b) Et annet menneske c) Kollektivt (menighet/samfunn) Esek 22:30 Spørsmål for samtale 1) Når var første gang du møtte Gud ved en botsbenk? Hva skjedde? 2) Når møtte du ham sist ved en botsbenk? Hva skjedde? 3) Fungerer botsbenken som en viktig del av det åndelige liv i ditt korps? 4) Forstår tilfeldig møtebesøkende botsbenkens funksjon i korpsets liv? Hva kan vi eventuelt gjøre for å øke bevisstheten? Egne notater: 13

14 4 Kall til å feire Kristi nærvær Vi oppfordrer salvasjonister over hele verden til å glede seg i vår frihet til å kunne feire Kristi nærvær ved alle våre måltid og i alle våre møter, og til å gripe muligheten til å oppdage i våre liv viktigheten av det enkle måltid som samlet Jesus og hans venner og som preget de første kristne. Vi stadfester at Herren Jesus Kristus er Guds ene sanne sakrament. Hans inkarnasjon og vedvarende nådige nærvær med at Den Hellige Ånd tar bolig i sitt folk er mysteriet som danner kjernen i vår tro. Vi hører Herrens bud om minnes hans brutte legeme og hans utgytte blod i det vi som familier og de troendes samfunn spiser og drikker sammen. Vi stadfester at våre daglige måltider og kjærlighetsmåltider er en forsmak på det himmelske måltid, og en deltakelse i fellesskapet som er Kristi legeme på jorden representerer. Før vi går videre er det viktig å understreke Frelsesarmeens reformerte tradisjon seremonier og ritualer er kun tegn på noe som: allerede har funnet sted! 4.1 Frelsesarmeens utgangspunkt Da kommisjonen begynte med konklusjonen etter å ha diskutert sakramentspørsmålet, hadde den et enstemmig utgangspunkt å arbeide ut fra. Alle var enige om at Guds nåde er fri og tilgjengelig for alle mennesker, til alle tider og på ethvert sted. Det var også enighet om at ingen spesifikk ytre handling er nødvendig for opplevelsen av den indre nåde. Disse overbevisningene ligger som en kjerne i Frelsesarmeens Gudsliv og praksis. De er ukompliserte og minner oss om vår individuelle kontakt (relasjon) med Gud. 10 videre siterer Robert Street fra første kapittel i Frelsesarmeens seremonibok 11 der vi blir minnet om et viktig FA-prinsipp: Bruken av faste formuleringer eller handlinger i forbindelse med seremonier, er ikke et ledd i Frelsesarmeens tradisjon. Videre er det mange lokale skikker i enkelte land som gjør det nødvendig med noe variasjon av ordlyden i denne håndboken. Derfor, så lenge FAs prinsipper og ethvert lovfestet krav blir overholdt, behøver ikke den forrettende offiser å føle seg tvunget til å følge den foreslåtte ordlyd dersom han føler at det hindrer ham å søke Gud og stole på at Hans endelige ledelse. 10 Robert Street s The Salvation Army Ceremonies Book 14

15 Sitatene slår fast det som er vårt utgangspunkt, og det viser at det er en relativt stor frihet. 4.2 Den sakramentale salvasjonist Ordet sakrament kommer fra latin og betyr ganske enkelt hellig handling. I og med at vi ikke praktiserer sakramentene i rituell form, er det noen som har kalt oss antisakramentalister. Det vil da bety at vi er anti hellige handlinger, og det er definitivt galt. Det er også galt i den forstand at vi erkjenner at det for mange mennesker kan være godt være godt å ha et synlig og håndfast tegn på en åndelig og usynlig sannhet. Av samme grunn vil det være feil å kalle oss for non-sakramentale et begrep jeg dessverre har kommet i skade for å benytte selv for en del år siden. Dersom vi har klart for oss hva den hellige handling nattverden egentlig symboliserer, vil vi se at salvasjonister i alle høyeste grad kan kalle seg for sakramentale i ordets egentlige forstand. Nattverdens åndelig betydning Nattverdens synlige tegn, vinen og brødet, har en også en dobbel symbolverdi. Vinen, blodet, symboliserer at vi får del i Jesu blod, i syndstilgivelsen, og at vi dermed er verdige til å få del i, eller være en del av, hans legeme. Derfor blir den synlige nattverden et sterkt vitnesbyrd om enheten i Kristi legeme. Under enhver omstendighet mener jeg at salvasjonister bør delta i nattverd ved felleskristelige samlinger, og siterer fra en artikkel jeg skrev i The Officer : Fra tid til annen deltar Frelsesarmeen i gudstjenester sammen med andre menigheter, og det gir meg alltid stor glede å se Kristi enhet åpenbart på denne måten. Siden dette også var en av hans siste bønner, vet jeg at det også er til glede for Herren (Joh. 17:21). Det skjer også ofte at en slik begivenhet inkluderer feiring av nattverd, og ofte ser jeg at salvasjonister forblir i benkeradene for på den måten å demonstrere at de ikke trenger dette nådemiddelet. Selvfølgelig gjør vi ikke det vi har allerede opplevd det som er kjernen i nattverden. Men jeg blir motløs hvorfor kan vi ikke overføre den romslige holdningen som kjennetegner vår bevegelse og delta med andre troende med det som betyr noe for dem? Jeg klarer ikke se at vi på noen måte går på kompromiss med vårt teologiske grunnlag ved å gjøre det tvert imot ville vi være mer på linje med armeens ånd ved å delta i det økumeniske fellesskap på et dypere plan. 12 At man kan være sakramental uten ritualer viser Albert Orsborns sang med all tydelighet: 12 J. Nielsen: ECUMENICAL FELLOWSHIP deep or shallow? The Officer, January/February 2003 s

16 Mitt liv er Jesu brutte brød Hans vin - min kjærlighet Et dekket bord, en kalk så rød blir mat for evighet: For mennesker som er i nød som alltid er på let. Mitt alt er i min Mesters hånd, velsignelse Han sår. Slik ledes jeg av Jesu Ånd og ut i verden går til dem som er i syndens bånd der motløsheten rår La meg få være lik et frø som ned i jorden må for, Jesus, der med deg å dø men så av nåde få: Stå opp igjen, få bli ditt brød og sammen med deg gå Sangen finnes i flere norske oversettelser der ingen har klart å yte originalen full rettferdighet. Ovenstående forsøk er undertegnedes tredje forsøk. Det finnes også en oversettelse etter Hilda Arvesen Jokobsen. Den synges på melodien: Spohr TB

17 4.3 Hva da med fellesskapsmåltidet? Trofast holdt de seg til brødsbrytelsen 14 Selv om det er overveiende sannsynlig at Johannes i sine skrifter tar et oppgjør med menneskets søken etter det ytre og flytter fokus til det spirituelle i stedet for det rituelle, har vi fortsatt utfordringen med at flere av våre medlemmer setter pris på en form for markering av agape kjærlighetens fellesskap med et måltid som form. Er det mulig å ivareta både det åndelige fokus, samtidig som det åpnes for en form for måltidsfellesskap som symboliserer nattverdens åndelige innhold? Når jeg stiller dette spørsmålet, er det klart at nattverd allerede representerer en slik form. Jeg vil likevel ta avstand fra at vi som bevegelse går offentlig ut og annonserer nattverd. At man internt i et korps kaller en markering nattverd, er noe helt annet enn at Frelsesarmeen annonserer at det skal holdes nattverd. Nattverd er et teologisk begrep som krever en utredning som. Dersom som man velger å annonsere et måltidsfellesskap bør man etter min mening velge ord som Kjærlighetsmåltid, Fellesskapsmåltid el.l. Det er interessant at Jesu befaling når han sender ut de 70 først er å velsigne. Deretter å dele måltidsfellesskap med dem man ønsker å vinne 15. Etter at det er opparbeidet tillit ved måltidet kan man begynne å helbrede mennesker. Først når alt dette er gjort skal man forkynne. 16 Eksemplet viser med all tydelighet fellesskapsmåltidets funksjon. Kommisjonen hevder at ethvert måltid som vi deler i fellesskap bør kunne bli et måltid der vi minnes Jesus og hans gjerning, men det åpnes for spesielle markeringer: 14 Apgj. 2:42 15 Jfr Alphakonseptet igjen 16 Jfr. Luk

18 Fellesskapsmåltider: 17 Samtidig som vi innser at ethvert måltid kan helliges, enten det er i hjemmet eller i forsamlingen, kan det være anledninger hvor det å planlegge et fellesskapsmåltid vil være berikende for vårt felles åndelige liv. Slike anledninger kan f. eks. være: I forberedelse til - og i løpet av påsken Ved starten av et misjonsprosjekt eller en kampanje En korpsbegivenhet som f. eks. et jubileum, våkenattsmøte (nyttårsaften), eller ved innvielse av nytt lokale Et soldatmøte På et medlemsnemndsmøte 18 - særlig før viktige beslutninger fattes Ved oppstart av en årlig aksjon (høstinnsamling) hvor betydningen arbeid/tjeneste i Jesu navn ønskes vektlagt Høsttakkefest Som en markering mellom to møter hvor forsamlingen ikke har anledning til å reise hjem på grunn av avstander. Når det har vært en relasjonskrise og man søker helbredelse gjennom Kristi forsoning på korset Når man mener at en slik samling vil styrke fellesskapet og det åndelige livet i korpset På samling i en livsnær gruppe (husgruppe) Ved avslutning av et soldatforberedelseskurs På leirer, fellesskapshelger og retreater. SPØRSMÅL FOR SAMTALE: 1) Hva er det som gjør at vi gjenkjenner Kristi nærvær i våre møter og måltider? 2) Hvordan gjenspeiler våre møter sannheten om at Guds nåde er fri og tilgjengelig for alle mennesker, til alle tider og på ethvert sted? 3) Hvor godt forstår vi rekkevidden av sannheten Kristus i meg og hvordan vises det i hverdagen? 4) Hvilken av de foreslåtte fellesskapsmåltider vil sterkest berike vårt felles liv i Kristus? 17 Listen er direkte oversatt etter Robert Street s Heter nå Pastoral Care Council på engelsk Pastoralt omsorgsråd 18

19 5 Kall til soldatskap Vi oppfordrer salvasjonister over hele verden til å erkjenne at soldatinnvielsen er et offentlig vitnebyrd om oppfyllelsen av Jesu befaling om å gjøre alle til disipler og at soldatskapet fordrer en stadig radikal lydighet. Vi stadfester at Jesus Kristus fortsatt kaller mennesker til å ta opp sitt kors og følge ham. Denne helhjertede og absolutte aksept av Kristus som herre innebærer at disippelskap har en pris. Vi hører Herrens bud om å gjøre mennesker til disipler og å døpe dem i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vi tror at soldatskap er disippelskap og at den offentlige soldatinnvielsen under Frelsesarmeens trefargede fane oppfyller dette budet. Det er et offentlig vitnesbyrd om et livsforvandlende møte med Kristus som allerede har funnet sted, på samme måte som troende dåp i vann praktiseres av noen andre kirkesamfunn. Jeg minner om Frelsesarmeens reformerte tradisjon seremoniene er kun et tegn på noe som: allerede har funnet sted! 5.1 Soldatskap = disippelskap? a) Hva General Paul Rader mente om spørsmålet? 19 Vil du si at det er likhet mellom å være soldat og å være disippel? Vi har ingen garanti for at en soldat er en disippel, men det bør være vårt mål at våre soldater blir disipler. Jeg ønsker et fornyet fokus på soldatskap. Vil det ikke være lettere å gjøre tilhørighet målet for disippelgjøringen? Det er viktig at tilhørige også føler seg som en del av vår bevegelse, men vi kan ikke fullføre vår misjon uten soldater. Uten soldater, ingen offiserer, uten offiserer, ingen armé. William Booth sa veldig sterkt at han ikke ønsket medlemmer, men soldater. I dag er nok menighetstanken atskillig sterkere og medlems-tanken har jo en fin teologisk klang. Personlig tenker jeg på Kristi legeme når vi snakker om lemmer og da særlig på Rom. 6 om å stille lemmene til rådighet for det som er godt. 19 J. Nielsen Gjør noe om Frelsesarmeen og kirkevekstprinsippene Hovedfagsoppgave ved NLA feb

20 b) Dersom man kan sette likhetstegn hva innebærer det? Her er en måte å illustrere det på: FELLESSKAP TJENESTE LYDIGHET FELLESSKAP a)med Gud b)med søsken i Templet c)med alt Guds folk TJENESTE Hvis du anerkjenner Jesus som Herre, innebærer det at du selv går inn i tjenerrollen * Joh. 13 * 1. Kor 7:22 LYDIGHET kanskje det vanskeligste, men selve nøkkelen til: a)virkeliggjørelsen av Jesu misjonsbefaling b)frigjøring av de himmelske ressurser c)å bli brukt av Gud 20

21 5.2 Men hvordan forholder dette seg til dåpen? a) Blir man disippel ved å bli døpt? Noe av bakgrunnen for punktet over, er nettopp å vise at disippelgjøringen skjer etter dåpen. Dåpen i misjonsbefalingen må tolkes som starten på prosessen med å bli disippel. På grunnteksten er det ett imperativ i misjonsbefalingen, og det er Gjør til disipler! de andre verbene er passive partisipper og døpende og lærende dem. b) Dåpen som en overgangsrite og et offentlig vitnesbyrd Kommisjonen argumenterer for at dåpen er et offentlig vitnesbyrd og et tydelig signal til verden om at man nå vil følge Jesus. Det vil ikke være feil å si at soldatinnvielsen ivaretar dette aspektet ved dåpen. Spørsmålet er om dåpen er noe mer enn dette, og for å kunne besvare det, må vi se hva som er dåpen symboliserer. c) Dåpens åndelige aspekt det egentlige innhold? Det vil være feil for alle som ønsker å være tro mot bibelens ord å unnlate å forkynne dåp når Bibelen så klart sier f. eks. Den som tror og blir døpt skal bli frelst Hvordan kan vi la være å gjennomføre rituell dåp når vi har slike vers å forholde oss til? Dersom vi tar for oss Paulus sin undervisning i Romerne 6 et kapittel både lutheranere og baptister trykker til sitt bryst, får vi en klar forståelse av hva dåpen i vann symboliserer. Av de første 11 versene forkynnes det at i dåpen dør det gamle mennesket med Kristus og det nye mennesket oppstår med ham. Dette er dåpens innhold, og den dåp må vi forkynne i Frelsesarmeen også, hvis ikke begår vi en unnlatelsessynd. På den annen side: Dersom ikke denne dåpen er på plass, nytter det lite med tre håndfuller vann eller full neddykking. Dette er for så vidt både lutheranere og baptister enige i. Lutheranerne forsøker å forklare dåpens åndelige innhold ved retrospeksjon og dåpsopplæring og knytter ritualet opp mot omskjæringen av guttebarn som et tegn på at de tilhørte Gudsfolket. De som står for et troende dåpssyn mener at en omvendelse og bekjennelse må skje i forkant av den rituelle dåpshandling. d) FA og rituell dåp Frelsesarmeen har aldri vært motstander av en rituell dåp, men har alltid advart mot at riter skal tillegges noe annet enn at de er symboler på åndelige sannheter. Derfor har ikke FA i den senere tid foretatt noe overfor personer som har døpt andre i mer eller mindre formell FA-regi. Jeg kan derimot ikke se at man kan la være å påpeke en forkynnelse som forfekter at den rituelle 21