Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Resultater fra en nasjonal undersøkelse i 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Resultater fra en nasjonal undersøkelse i 2006"

Transkript

1 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Resultater fra en nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr (PasOpp-rapport)

2 Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere ISBN ISSN Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Resultater fra en nasjonal undersøkelse i 2006 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten John-Arne Røttingen, direktør Sigve Oltedal, Andrew Garratt, Jon Helgeland Rapport Nr Prosjektnummer 309 Antall sider 43 Oppdragsgiver Sosial- og helsedirektoratet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt, nytte og kvalitet av metoder, virkemidler og tiltak innen alle deler av helsetjenesten. Kunnskapssenteret er formelt et forvaltningsorgan under Sosial- og helsedirektoratet. Det har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Oslo, august 2007

3 Innhold 1 Oppsummering/Summary Oppsummering Summary Innledning Formål og nytte Om rapporten Metode Innsamlingsmetode Gjennomføring av undersøkelsen Populasjon og avgrensninger Svarprosent Korreksjon for lav svarprosent (Vekting) Spørreskjema og dimensjoner Statistiske begreper Justering Signifikans og standardfeil Konfidensintervall Oversikt over sykehusene Beskrivelse av utvalget Nasjonale resultater Generell tilfredshet: Pasientene er tilfredse med sykehusene Resultater på hovedområder og underliggende spørsmål Resultater på hovedområder Hovedområdenes enkeltspørsmål Enkeltspørsmål som ikke er del av hovedområdene Tatt med på råd Uforutsett venting...16 Smertelindring Feilbehandling Regionsvise resultater på hovedområdene Innledning Resultater Resultater for helseforetakene innledning Resultater Institusjonsvise resultater innledning resultater Litteraturliste...33 Vedlegg: Spørreskjema...35

4

5 1 Oppsummering/Summary 1.1 OPPSUMMERING Høsten 2006 gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en spørreundersøkelse blant pasienter utskrevet etter somatiske døgnopphold ved sykehus i Norge. Totalt har pasienter svart på en rekke spørsmål om sine erfaringer med sykehusoppholdet. Undersøkelsen har en svarprosent på 45,9 og representativiteten er tilfredsstillende. Det er utarbeidet tre rapporter fra undersøkelsen: Hovedresultater, metodedokumentasjon og institusjonsresultater. Pasientene rapporterer i stor grad positive erfaringer med sykehusene. Resultatene er oppsummert i seks hovedområder som handler om pleietjenesten, legetjenesten, informasjon om prøver og undersøkelser, sykehusenes standard, organisering av sykehusenes arbeid og sykehusenes behandling av pårørende. De nasjonale resultatene på disse områdene varierer fra 63 (organisering av sykehusenes arbeid) til 78 (pleietjenesten) på en skala fra null til 100 der 100 er best mulige resultat. Informasjon om prøver og undersøkelser får en skåre på 67. Pasientene er imidlertid svært tilfreds med legetjenestene (75) og har særlig stor tillit til legenes faglige dyktighet. De opplever også i stor grad at pårørende ivaretas på en positiv måte av sykehusene (74). Med unntak av området standard, er resultatene like på tvers av helseregionene. På institusjonsnivå er forskjellene noe større selv om resultatene for de fleste sykehusene peker i samme retning. Pasientenes vurdering av sykehusenes standard er området med størst forskjeller mellom sykehusene. Enkelte spørsmål i spørreskjemaet er ikke med i undersøkelsens hovedområder, men disse er også viktige erfaringsområder. Dette gjelder for eksempel smertebehandling, uforutsett venting og opplevd feilbehandling. Det viser seg at pasienter som er misfornøyd med disse områdene også er misfornøyd med de fleste andre aspekter knyttet til sykehusoppholdet sitt. Resultatene rundt dette presenteres nærmere i kapittel fire. Analysene viser også at svarers kjønn, alder, utdanningsnivå, diagnose, innleggelsesmåte (akutt eller elektivt) samt egenvurdert helsetilstand har betydning for vurderingene av sykehuset. Disse faktorene har vi derfor justert for når vi sammenligner institusjonene. 1

6 1.2 SUMMARY The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services conducted a national survey of adults who had received inpatient somatic care at Norwegian hospitals during the autumn of A total of patients responded to a number of questions about their experiences with the hospital encounters. The response rate was 45,9 per cent. The methods, overall results and results for individual hospitals are presented in three different reports. The patients largely report positive experiences with the hospitals. The results are presented as six main dimensions of patient experiences: nursing services, doctor services, information about tests and examinations, hospital standards, organisation of hospital work and hospital treatment of next of kins. The national results vary from 63 (hospital organisation) to 78 (nursing services) on a scale where 100 represents the best possible experiences. The score for the dimension of information relating to tests and examinations was 67. The score of 75 for the doctor services dimension show that patients are generally have good experiences and in particular have a large amount of trust in the doctors medical skills. The score of 74 for the dimension of next of kins shows that patients feel that they were dealt with in a good manner by the hospitals. With the exception of hospital standards, the results are similar across different health regions. At hospital level the differences are larger although most of the hospitals results show similar patterns. Additional items not included within the six dimensions relate to pain treatment, unforeseen waiting and malpractice. Patients who have poor scores for these items also tend to have poorer scores across the six dimensions. Our analysis shows that the respondents gender, age, level of education, diagnosis, admission type (acute or elective) and self-rated health are associated with the dimensions scores. When hospitals are compared we have adjusted for these effects. 2

7 2 Innledning Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har høsten 2006 gjennomført en spørreundersøkelse blant pasienter som har vært innlagt ved sykehus i Norge. Pasientene har besvart en rekke spørsmål om sine erfaringer med sykehusoppholdet. I denne rapporten presenteres hovedresultater fra undersøkelsen, både på nasjonalt og regionalt nivå, og som sammenligninger mellom sykehusene. I tillegg er det laget en rapport som oppsummerer resultatene for hver institusjon (Kunnskapssenterets rapport nr ) samt egen metodedokumentasjon for undersøkelsen (Kunnskapssenterets rapport nr ). Kunnskapssenteret gjennomførte en undersøkelse blant inneliggende somatiske pasienter i alle fem helseregioner i 2002/2003. Sammenligning av resultatene med denne blir presentert som en egen publikasjon i etterkant av at de nasjonale resultatene fra undersøkelsen i 2006 publiseres. 2.1 FORMÅL OG NYTTE Formålet med undersøkelsen har vært å få tilbakemeldinger på hvordan norske somatiske sykehus fungerer sett fra pasientenes ståsted. Pasientene har vurdert en rekke aspekter knyttet til døgnopphold ved norske sykehus. I spørreskjemaet har pasientene gitt sine tilbakemeldinger ved å sette kryss i det svaralternativet som passer best for dem. Svaralternativene er gradert slik at vi kan identifisere hvilke områder ved sykehusenes behandling pasientene mener er mer eller mindre velfungerende. Resultatene fra undersøkelsen kan ha nytte på flere måter. Siden alle somatiske sykehus i landet er representert, kan resultatene for hvert sykehus også aggregeres til regionale resultater. Kvalitetsrådgivere og ledere på ulike nivåer innen helseforvaltningen kan slik få resultater i sammenfattet form på et anvendbart nivå. Sammenligning av resultater mellom sykehusene kan være nyttig for de som arbeider med forvaltning av sykehusene på et regionalt nivå og foretaksnivå, samt for de som selv arbeider ved sykehusene. Sammenligning setter egne resultater i en større sammenheng, og tydeliggjør hvilke områder man gjør det dårlig og bra på. Resultatene gir dermed nyttig informasjon både i forhold til oppfølging og styring samt at de kan peke på satsningsområder i sykehusenes eget kvalitetsforbedrende arbeid. Pasienterfaringer er én av flere kilder for måling av kvalitet i helsetjenesten. Annen informasjon om avdelingene, som for eksempel kliniske resultatmål og produktivitetstall, må også tas i betraktning. Kjennskap til lokale forhold er derfor viktig når resultatene skal tolkes. 3

8 2.2 OM RAPPORTEN Rapporten er bygd opp på følgende måte: Metodebeskrivelse: Kapittel tre gir en kort beskrivelse av metoden i undersøkelsen, inkludert de praktiske rutinene, svarprosent for deltagende institusjoner, sentrale statistiske begreper og oversikt over de tematiske hovedområdene. Det gis også beskrivelser av kjennetegn ved utvalget i undersøkelsen. Nasjonale resultater: I kapittel fire gjengis først pasientenes generelle tilfredshet med sykehusene, før hovedområdene presenteres i detalj. Hvilke konkrete områder pasientene er mest og minst fornøyde med, vises her. Videre analyseres hva bakgrunnsvariabler har å si for variasjoner i pasienterfaringer, og deretter belyses forhold knyttet til behandlingen som har mye å si for hvordan pasientene vurderer sykehusoppholdet. Regionresultater: I kapittel fem presenteres sykehusenes resultater aggregert på regionsnivå. Gjennomsnittsresultater på hovedområder benyttes til å sammenligne regioner innen hvert hovedområde, og for å vise hver regions egne resultater. Resultater for helseforetakene: I kapittel seks presenterer vi resultatene på hovedområdene på helseforetaksnivå. Institusjonsresultater: I kapittel sju vises gjennomsnittsresultater på hovedområder for hvert sykehus. Disse benyttes til å sammenligne sykehusene innenfor hvert hovedområde, og for å vise hver institusjons egne resultater. 4

9 3 Metode Det redegjøres grundig for alle metodiske problemstillinger som vedrører denne undersøkelsen i en egen rapport (PasOpp-rapport ). Vi vil i følgende kapittel gå gjennom de viktigste av disse. 3.1 INNSAMLINGSMETODE Det finnes ingen entydige svar på hvordan en spørreskjemaundersøkelse bør gjennomføres. Basert på en omfattende litteraturgjennomgang blir det anbefalt at valg av innsamlingsmåte gjøres i det enkelte tilfelle, etter vurdering av en rekke faktorer som populasjon, forskningstema, utvalgsmetode og ressursbehov (1). Flere studier underbygger dette ved å vise til fordeler og ulemper knyttet til ulike tilnærminger (2). I tillegg blir det etterlyst mer forskning på effekter av ulike metodevalg (1,2). I gjennomføringen av nasjonale pasienterfaringsundersøkelser etterstreber vi å finne en fremgangsmåte som tilfredsstiller krav til vitenskapelighet (objektivitet og representativitet), og som samtidig lar seg gjennomføre i tråd med ytre rammebetingelser (økonomiske, tidsmessige og juridiske). Våre nasjonale undersøkelser blir gjennomført som postale spørreskjemaundersøkelser, hvor inkluderte pasienter får tilsendt et spørreskjema i posten etter utskrivingen eller konsultasjonen. 3.2 GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Populasjon og avgrensninger Undersøkelsen omfatter pasienter fra og med 16 år utskrevet fra somatiske sykehus i perioden 1. september til 23. november Spørreskjema ble sendt hjem til pasientene én til to uker etter utskriving. Én purring ble sendt til de som ikke hadde svart etter en måned. Føde- og barselenheter, somatiske poliklinikker samt barne- og dagavdelinger er ikke med i undersøkelsen. Eventuelle barn som har blitt behandlet ved voksenavdelinger er også ekskludert. I løpet av undersøkelsesperioden overførte sykehusene opplysninger om utskrevne pasienter hver 14. dag. Kunnskapssenteret gjorde et uttrekk fra disse basert på et sannsynlighetsutvalg. Sykehusene har i tillegg overført opplysninger om pasienter som er registrert som døde etter utsending av spørreskjema, slik at vi unngår å sende purring til disse ved utelatt svar. 5

10 3.2.2 Svarprosent Kunnskapssenteret sendte ut spørreskjema til pasienter. Av disse fikk vi 345 i retur gå grunn av feil adresse, tre ble kansellert fra sykehuset mens seks stykker ble sendt til pasienter på poster som ikke skulle være med. Det korrigerte bruttoutvalget var følgelig på 23796, hvorav besvarte undersøkelsen. Svarprosent varierer mye mellom sykehusene, se tabell 2 i avsnitt 3.4 for en oversikt Korreksjon for lav svarprosent (Vekting) Et sentralt spørsmål ved utvalgsundersøkelser er i hvilken grad resultatene fra dem som svarte er representative for populasjonen for øvrig. Det finnes en teknikk for å justere for frafall som baserer seg på å modellere responsraten med bakgrunn i kjennetegn i samplingrammen, det vil si alle aktuelle svarere. I praksis betyr dette at ulike svarergrupper tillegges ulik betydning (vekt) på en måte som totalt sett er beregnet å øke utvalgets representativitet. Denne teknikken baserer seg på å dele inn hele populasjonen i grupper, hvor hver gruppe har tilnærmet konstant svarsannsynlighet (3). For hver gruppe estimeres svarsannsynlighet, og denne brukes i vektingen. Vi har brukt trinnvis logistisk regresjon med respons som avhenging variabel og ulike bakgrunnsvariabler om brukerne som uavhengig variabel for å konstruere gruppene. Guldvog og medarbeidere gjorde i 1998 en studie blant de som ikke besvarte en pasienterfaringsunderøkelse (4). De fant at denne gruppen ikke var systematisk forskjellig fra de som svarte. Disse resultatene er overførbare til undersøkelsen i Det er imidlertid enkelte pasientgrupper som resultatene ikke er generaliserbare for. Dette gjelder de aller sykeste, pasienter som ikke kan norsk og pasienter uten fast bopel. Kunnskapssenteret gjennomførte vinteren 2007 telefonintervjuer blant ikke-svarere i en undersøkelse om barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Målet er å få bedre kunnskap om hva som kjennetegner de som ikke svarer på denne typen undersøkelser Spørreskjema og dimensjoner Kunnskapssenteret benytter en standard metode for utvikling og validering av spørreskjema (5-8). Spørreskjemaet som er benyttet i denne undersøkelsen er utviklet med bakgrunn i en litteraturgjennomgang, intervjuer med pasienter samt en pilotundersøkelse våren 2006 blant pasienter ved Akershus universitetssykehus (9,10). Basert på faktoranalyse og teoretiske vurderinger er det konstruert seks hovedområder (indekser). Disse er grupperinger av enkeltspørsmål som handler om det samme temaet, og gir oss en mulighet til å gi mer sammenfattede og robuste resultater. Hovedområdene presenteres i tabell 1. Spørreskjemaet i vedlegget viser spørsmålsformuleringene i sin helhet. 6

11 Tabell 1: Hovedområder og underliggende enkeltspørsmål. Spørreskjema for voksne pasienter utskrevet fra sykehus. Hovedområder Organisering Pleie Info Prøver Lege Standard Pårørende Enkeltspørsmål Sp 13 Fast gruppe pleiepersonale Sp 14 Én lege hovedansvarlig Sp 15 Organisering av sykehusets arbeid Sp 5 Pleierne snakket forståelig Sp 8 Pleierne hadde omsorg Sp 9 Pleiepersonalets faglige dyktighet Sp10 Pleiepersonalet hadde tid nok Sp 17 Informasjon om prøver og undersøkelser Sp 18 Informasjon om resultater Sp 4 Legene snakket forståelig Sp 11 Legene hadde omsorg Sp12 Legenes faglige dyktighet Sp 23 Sykehusets utstyr Sp 24 Sykehuset for øvrig Sp 25 Møte med pårørende Sp 26 Informasjon pårørende 3.3 STATISTISKE BEGREPER Justering Det er påvist å være en sammenheng mellom sosiodemografiske- og helsevariabler på den ene siden og pasienters vurdering av helsetjenester på den andre siden (se for eksempel Young et al., 2000). Ulikheter i pasientsammensetning gjør at det ofte er vanskelig å sammenligne resultater mellom forskjellige enheter direkte. For å gjøre sammenligningen mellom grupper mest mulig rettferdig må vi justere resultatene for kjennetegn ved dem som svarer. Vi kjenner fra tidligere undersøkelser at yngre pasienter i gjennomsnitt er mer kritiske enn eldre pasienter. Hvis en institusjon behandler mange yngre pasienter, kan de få et dårligere resultat enn en institusjon som har fått tilbakemelding fra flest eldre pasienter. En slik effekt, som ikke handler om institusjonen, men om personene som svarer på spørreskjemaet, forsøker vi å ta høyde for ved å justere. I denne undersøkelsen har vi justert for følgende elementer ved svarerne: Alder Kjønn Egenvurdert helsetilstand Utdanningsnivå Innleggelsestype (akutt eller elektiv) Charlson komorbiditetsindeks (mål på sykelighet) Signifikans og standardfeil Målet med signifikanstesting er å forsikre seg om at de resultatene man får er uttrykk for reelle forskjeller og ikke tilfeldigheter eller feil knyttet til den aktuelle undersøkelsen. For denne rapporten betyr det at vi ønsker at resultatene skal være gyldige ikke bare for den gruppen vi faktisk har fått svar fra, men for døgnsomatiske pasienter generelt. I signifikanstesting ses en observert statistisk effekt i lys av antall svar. Jo færre svar man har, jo større må effekten være for å bli signifikant (11). 7

12 Vanlig hypotesetesting beskytter oss mot feilslutninger hvis vi bare foretar en enkelt test. I en undersøkelse som vår skal vi imidlertid sammenligne mange sykehus på mange variabler, og kan derfor i teorien bli ledet til mange feilslutninger. For at den totale feilsannsynligheten ikke skal bli urimelig høy, må vi korrigere for at vi gjør mange fortløpende tester (multippel testing). Multippel testing er mer konservativ enn vanlig testing, det vil si at vi sjeldnere kan trekke sikre slutninger Konfidensintervall I figurene som viser resultatene i kapittel fem, seks og sju presenteres gjennomsnittsestimater for hver region, helseforetakene og sykehusene. I tillegg presenterer vi konfidensintervallet som vises som en linje som går tvers gjennom punktet som indikerer gjennomsnittet. Linjen representerer det området som vi med 95 prosents sikkerhet kan anslå at den sanne verdien ligger innenfor. Den sanne verdien er lik det resultatet vi ville fått dersom alle pasientene hadde vært spurt og ikke bare et utvalg av dem. 3.4 OVERSIKT OVER SYKEHUSENE Undersøkelsen omfatter 63 norske sykehus. Tabell 2 gir en oversikt over disse, gruppert etter de regionale helseforetakene. I resultatene har det vært nødvendig å bruke forkortelser på sykehusenes navn i de grafiske fremstillingene. En forklaring til disse forkortelsene vises også i tabell 2 i tillegg til antall svar og svarprosent ved hvert sykehus. Tabell 2: Oversikt over sykehusene i undersøkelsen (forkortelser), antall svar og svarprosent. Region Institusjon Kortnavn i figurer Antall svarere Svarprosent Helse Øst RHF ,8 % Ullevål universitetssykehus UUS ,5 % Akershus universitetssykehus AHUS ,8 % Aker universitetssykehus HF (inkl. Ski) Aker/Ski ,9 % Sykehuset Asker og Bærum Ask/Bær ,2 % Sunnaas sykehus Sunnaas ,9 % Sykehuset Innlandet Elverum Elverum ,3 % Sykehuset Innlandet Gjøvik Gjøvik ,3 % Sykehuset Innlandet Hamar Hamar ,4 % Sykehuset Innlandet Kongsvinger Kongsv ,3 % Sykehuset Innlandet Lillehammer Lilleha ,2 % Sykehuset Innlandet Tynset Tynset ,4 % Sykehuset Østfold Østfold ,1 % Lovisenberg Diakonale sykehus Lovisenb ,7 % Diakonhjemmet sykehus Diakonh ,9 % Martina Hansens Hospital MartinaH ,1 % Reumatismesykehuset Lillehammer ReuLillh ,0 % Feiringklinikken Feiring ,8 % Helse Sør RHF ,8 % 8

13 Rikshospitalet Riksh ,5 % Radiumhospitalet Radiumh ,5 % Sykehuset Buskerud Buskerud ,9 % Ringerike sykehus Ringer ,5 % Kongsberg sykehus Kongsbe ,1 % Notodden sykehus Notodden ,3 % Rjukan sykehus Rjukan ,6 % Sykehuset i Vestfold Vestfold ,4 % Sykehuset Telemark Telemark ,1 % Sykehuset Telemark Kragerø Kragerø 88 24,6 % Sørlandet sykehus, Arendal Arendal ,1 % Sørlandet sykehus, Flekkefjord Flekkef ,6 % Sørlandet sykehus, Kristiansand Kr.sand ,4 % Spesialsykehuset for rehabilitering Spes.reh ,4 % Spesialsykehuset for epilepsi Spes.epi ,2 % Helse Vest RHF ,6 % Haukeland universitetssjukehus Haukeland ,0 % Voss sjukehus Voss ,3 % Kysthospitalet i Hagevik Hagevik ,8 % Førde sentralsjukehus Førde ,0 % Nordfjord sjukehus Nordfj ,1 % Lærdal sjukehus Lærdal ,4 % Stavanger universitetssykehus SUS ,2 % Haugesund sjukehus Haugesu ,5 % Stord sjukehus Stord ,9 % Odda sjukehus Odda ,9 % Haraldsplass Diakonale sykehus Haraldsp ,8 % Haugesund Reumatismesykehus ReuHauge ,0 % Helse Midt-Norge RHF ,3 % St. Olavs hospital St. Olavs ,5 % Ålesund sjukehus Ålesund ,6 % Volda sjukehus Volda ,1 % Kristiansund sykehus Kr.sund ,6 % Molde sjukehus Molde ,5 % Sykehuset Namsos Namsos ,4 % Sykehuset Levanger Levanger ,1 % Orkdal Sanitetsforenings sjukehus Orkdal ,4 % Helse Nord RHF ,0 % Universitetssykehuset Nord-Norge UNN ,4 % Hammerfest sykehus Hammerf ,4 % 9

14 Kirkenes sykehus Kirkenes ,3 % Nordlandssykehuset Bodø Bodø ,7 % Nordlandssykehuset Lofoten Lofoten ,3 % Nordlandssykehuset Vesterålen Vesterå ,7 % Narvik sykehus Narvik ,7 % Harstad sykehus Harstad ,6 % Helgelandssykehuset Mosjøen Mosjøen ,9 % Helgelandssykehuset Rana Rana ,7 % Helgelandssykehuset Sandnessjøen Sand.sjø ,4 % Totalt ,9% Beskrivelse av utvalget Totalt har det kommet inn utfylte spørreskjemaer i undersøkelsen, noe som gir undersøkelsen en samlet svarprosent på 45.9 %. Som det fremgår av tabell 2 varierer denne betydelig mellom ulike sykehus. De yngste pasientene som har deltatt i undersøkelsen er 16 år mens de eldste er 100 år. Gjennomsnittlig alder blant svarerne er 61 år (standardavvik 17.0 år). Knapt ni prosent av svarerne har fire års utdannelse eller mer ved høyskole eller universitet, 18 % har høyere utdanning inntil fire år, 39 % har videregående skole og 34 % har grunnskole (N=10369). Det er noe større andel kvinner (5892, 53.2 %) enn menn (5187, 46.8 %) i materialet. Pasientene svarer ut fra ett opphold ved sykehuset som i gjennomsnitt har hatt en varighet på i overkant av fem dager (standardavvik 7.4 dager). Spredningen er stor, noen pasienter har vært inne mindre enn et helt døgn mens den som har ligget lengst har vært inne i 280 dager. En stor andel av pasientene, 47 %, har vært innlagt på sykehus kun denne ene gangen i løpet av de siste to årene % har vært innlagt to ganger mens 21.3 % rapporterer å ha vært innlagt tre til fem ganger. 4.4 % har vært innlagt fra seks til ti ganger og to prosent har flere enn ti sykehusopphold i løpet av de siste to årene. 10

15 4 Nasjonale resultater Analysene av pasientenes erfaringer med sykehusene er delt inn i ulike delkapitler. Vi ser først på pasientenes generelle tilfredshet med sykehusoppholdet og om erfaringene innfridde deres forventninger. Deretter går vi gjennom de seks hovedområdene for pasienterfaringer og viser de nasjonale resultatene på disse. Vi presenterer også enkeltspørsmålene som inngår i hovedområdene. Hensikten er at leseren blir kjent med innholdet i hvert av de seks hovedområdene, og resultatene på disse. Oversikt over hovedområder og enkeltspørsmål er vist i tabell 1, kapittel 3. I siste del av kapittelet viser vi hvordan pasientenes erfaringer på hovedområdene varierer etter i hvilken grad de føler seg tatt med på råd, grad av opplevd uforutsett venting, tilfredshet med smertelindring og opplevd feilbehandling Generell tilfredshet: Pasientene er tilfredse med sykehusene Av de pasientene som besvarte spørsmål 1 i spørreskjemaet, svarte nesten 90 % at de er i stor eller i svært stor grad er tilfreds med den behandling og pleie de fikk ved sykehuset. Mange pasienter svarte at oppholdet var bedre enn de hadde forventet på forhånd. Én av fire opplevde at sykehuset var mye bedre enn de hadde forventet. Åtte prosent svarte at sykehuset var dårligere enn forventet. 4.2 RESULTATER PÅ HOVEDOMRÅDER OG UNDERLIGGENDE SPØRSMÅL Resultater på hovedområder Figur 1 viser resultatene på de seks pasienterfaringsområdene, samlet for hele landet. Resultatene er presentert på en skala fra 0 til 100 der 100 representerer de best mulige erfaringer. Skårene på hovedområdene varierer fra 63 til 78. Det er områdene organisering og informasjon om prøver og undersøkelser som får dårligst tilbakemelding fra pasientene. Pleietjenesten, legene og behandlingen av de 11

16 pårørende får de beste tilbakemeldingene. Organisering 63 Pårørende 74 Dimensjoner Standard 71 Info prøver 67 Pleie 78 Leger Figur 1: Nasjonale gjennomsnittsresultater på hovedområder for pasientenes erfaringer. Skala der 100 er best Hovedområdenes enkeltspørsmål I det følgende går vi nærmere inn på enkeltspørsmålene som utgjør hovedområdene, og ser hvordan pasientene har svart på hvert av de 16 spørsmålene. Hensikten med denne gjennomgangen er at leseren skal få bedre innsikt i hvert hovedområde, samt kjennskap til hvilke konkrete forhold innen hvert område som har fått bedre eller dårligere tilbakemeldinger fra pasientene. Figuren viser prosentvis fordeling av svarverdiene på enkeltspørsmålene. Disse er gruppert etter hvilket av undersøkelsens hovedområder de inngår i. Rekkefølgen på spørsmålene innenfor hvert hovedområde er bestemt av gjennomsnittsskår. Det betyr at det øverste spørsmålet innen hvert område har lavest skår. Søylene viser hvor store andeler i prosent som har svart på de fem ulike svarkategoriene. De røde feltene til venstre i søylene er negative, de grønne feltene til høyre er positive, og det gule midtfeltet tilsvarer en midtre kategori. 12

17 Svarkategori Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad PLEIETJENESTEN Pleiepersonalet hadde tid nok Pleiepersonalets faglige dyktighet Pleierne hadde omsorg Pleiepersonalet snakket forståelig LEGETJENESTEN Legene hadde omsorg Legene snakket forståelig Legenes faglige dyktighet PÅRØRENDE Informasjon til pårørende Møte med pårørende STANDARD Sykehuset forøvrig Sykehusets utstyr INFO PRØVER Info om resultat av prøver og undersøkelser Info om prøver og undersøkelser ORGANISERING Én lege hovedansvarlig Fast gruppe pleiepersonale Organisering av sykehusets arbeid Figur 2: Nasjonale resultater på enkeltspørsmål gruppert etter hovedområder. Prosentandeler som har svart i de ulike svarkategoriene. Mest negativ svarkategori i rødt til venstre, mest positiv svarkategori i grønt til høyre. Pleietjenesten Pleieindeksen består av fire spørsmål som handler om ulike aspekter ved pasientenes erfaringer med pleiepersonalet. Totalt sett kommer indeksen for pleietjenestene best ut av indeksene som inngår i undersøkelsen. Pasientene opplever at pleiepersonalet er faglig dyktige, omsorgsfulle og flinke til å snakke på en forståelig måte. Det enkeltspørsmålet som får de minst positive tilbakemeldingene handler om pleiepersonalets tid. Rundt 20 % av pasientene opplevde at pleiepersonalet i noen grad, i liten grad eller ikke i det hele tatt hadde tid til dem når de trengte det. 13

18 Legetjenesten Legeindeksen består av tre spørsmål som handler om legenes omsorg for pasientene, om pasientene opplevde at legene snakket på en forståelig måte samt i hvilken grad pasientene har tillit til legenes faglige dyktighet. Et stort flertall av pasientene har stor eller svært stor tillit til legenes faglige dyktighet. De aller fleste syntes også at legene var lette og forstå men at de i noe mindre grad enn pleiepersonalet viste omsorg for pasientene. Pårørende Indeksen pårørende omfatter to spørsmål. Det første er pasientenes vurdering av i hvilken grad deres pårørende blir tatt imot på en god måte av personalet ved sykehusene. Det andre går på hvor enkelt det er for pårørende å få informasjon om pasientene mens de er innlagt. Det første spørsmålet får mer positive tilbakemeldinger fra pasientene enn det siste. Drøyt én av fire pasienter mener det bare i noen eller mindre grad var enkelt for de pårørende å få informasjon. Standard To spørsmål måler opplevelsen av sykehusets standard. Pasientene opplevde i stor grad at sykehusets utstyr var i god stand. På spørsmålet om sykehuset for øvrig var i god stand, var de noe mindre positive. Informasjon om prøver Hovedområdet består av to spørsmål som handler om pasientene fikk vite det de syntes var nødvendig om hvordan prøver og undersøkelser skulle foregå, og om de fikk vite det de syntes var nødvendig om resultater av prøver og undersøkelser. Resultatene viser at pasientene er litt mer fornøyde med informasjonen de fikk om hvordan prøver og undersøkelser skulle foregå enn de var med informasjonen om resultatene av prøver og undersøkelser. Organisering Totalt sett er det denne indeksen som kommer dårligst ut av de seks hovedområdene i undersøkelsen. Indeks for organisering handler om hvorvidt pasientene opplevde at én lege var hovedansvarlig for dem, om de opplevde å bli tatt hånd om av en fast gruppe pleiere samt i hvilken grad de fikk inntrykk av at sykehusets arbeid var godt organisert. Spørsmålet om én lege var hovedansvarlig trekker i særlig stor grad ned snittet for denne indeksen. Det er også en relativt stor andel pasienter (drøyt 15 prosent) som ikke i det hele tatt eller i liten grad opplevde at det var en fast gruppe pleiepersonalet som hadde ansvar for dem. Pasientenes inntrykk av organiseringen av sykehusets arbeid i sin alminnelighet kommer noe bedre ut, men er likevel blant de enkeltspørsmålene med svakest skåre totalt sett. 14

19 4.3 ENKELTSPØRSMÅL SOM IKKE ER DEL AV HOVEDOMRÅDENE Tatt med på råd I hvilken grad pasientene opplever å bli tatt med på råd i spørsmål som omhandler behandling og pleie er i stor grad relatert til deres erfaringer på undersøkelsens hovedområder (figur 3). 15 % (N=1626) har svart at de i i svært stor grad har blitt tatt med på råd. 30 % (N=3217) svarte i stor grad, 30 % (N=3094) i noen grad, 16 % (N=1722) i liten grad og 9 % (N=926) ikke i det hele tatt. Pasienter som opplevde å bli tatt med på råd er mer fornøyde på alle de seks hovedområdene enn de som i mindre grad ble tatt med på råd. For eksempel ser vi at de som svarte at de i svært stor grad ble tatt med på råd skårte 88 på informasjon om prøver og undersøkelser mens de som ikke i det hele tatt opplevde å bli tatt med på råd skårte 44 på det samme området. Forskjellene mellom de ulike svarkategoriene er signifikante på alle hovedområdene. Organisering Pårørende Standard Info prøver Pleie Leger Ble du tatt med på råd i spørsmål som omhandlet din behandling og pleie? Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Figur 3: Gjennomsnittskåre på hovedområder etter i hvilken grad pasientene opplevde å bli tatt med på råd i spørsmål om behandling og pleie. Skala fra hvor 100 er best. 15

20 4.3.2 Uforutsett venting I figur 4 ser vi på forskjeller i erfaringer i forhold til i hvilken grad pasienter opplevde uforutsett venting på sykehuset. Vel 26 % (N=2782) opplevde ikke uforutsett venting i det hele tatt mens 31 % (N=3323) i liten grad opplevde dette. 26 % (N=2801) opplevde uforutsett venting i noen grad mens 17 % (N=1757) i stor eller svært stor grad opplevde uforutsett venting. Vi ser at pasienter som ikke opplevde uforutsett venting har mer positive erfaringer på alle områder enn pasienter som i større eller mindre grad opplevde dette. Det er på området organisering og informasjon om prøver og undersøkelser at forskjellen er størst. Her skårer de som i svært stor grad opplevde uforutsett venting 54 og 60 mens de som ikke i det hele tatt opplevde uforutsett venting skårer 74 og 77. Forskjellen er minst på området standard hvor de varierer fra 66 til 78. Forskjellene er statistisk signifikante. Organisering Pårørende Standard Info prøver Pleie Leger Opplevde du uforutsett venting mens du var innlagt på sykehuset? Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I sv ært stor grad Figur 4: Gjennomsnittskåre på hovedområder etter spørsmål om i hvilken grad pasientene opplevde uforutsett venting. Skala hvor 100 er best. 16

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

Pårørendes erfaringer med somatiske barneavdelinger i 2005 Institusjonsresultater ved Akershus universitetssykehus

Pårørendes erfaringer med somatiske barneavdelinger i 2005 Institusjonsresultater ved Akershus universitetssykehus Pårørendes erfaringer med somatiske barneavdelinger i 2005 Institusjonsresultater ved Akershus universitetssykehus Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 5-2006 (PasOpp-rapport) Kapittel 1 Leseveiledning Tittel

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Pasienterfaringer med norske sykehus: Institusjonsvise resultater. PasOpp rapport Nr 5 2012

Pasienterfaringer med norske sykehus: Institusjonsvise resultater. PasOpp rapport Nr 5 2012 Pasienterfaringer med norske sykehus: Institusjonsvise resultater PasOpp rapport Nr 5 2012 Tittel Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2011. Institusjonsvise resultater. Eglish title Inpatients experiences

Detaljer

Pasienterfaringer ved somatiske poliklinikker i Helse Øst, Sør og Midt-Norge Institusjonsvise resultater

Pasienterfaringer ved somatiske poliklinikker i Helse Øst, Sør og Midt-Norge Institusjonsvise resultater Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Pasienterfaringer ved somatiske poliklinikker i Helse Øst, Sør og Midt-Norge Institusjonsvise resultater PasOpp-rapport nr 5-2004 PasOpp Pasientopplevelser

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Pårørendes erfaringer med somatiske barneavdelinger i 2005 Hovedresultater fra nasjonal undersøkelse

Pårørendes erfaringer med somatiske barneavdelinger i 2005 Hovedresultater fra nasjonal undersøkelse Pårørendes erfaringer med somatiske barneavdelinger i 2005 Hovedresultater fra nasjonal undersøkelse Sigve Oltedal, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Innhold 1. Nasjonale resultater

Detaljer

Pasienterfaringer ved somatiske poliklinikker i Helse Øst, Sør og Midt-Norge Hovedresultater

Pasienterfaringer ved somatiske poliklinikker i Helse Øst, Sør og Midt-Norge Hovedresultater Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Pasienterfaringer ved somatiske poliklinikker i Helse Øst, Sør og Midt-Norge Hovedresultater PasOpp-rapport nr 4-2004 PasOpp Pasientopplevelser ISBN 82-8121-013-3

Detaljer

Pasienterfaringer med Lovisenberg diakonale sykehus 2015. Medisinsk avdeling post 7. Rapport om brukeropplevd kvalitet

Pasienterfaringer med Lovisenberg diakonale sykehus 2015. Medisinsk avdeling post 7. Rapport om brukeropplevd kvalitet Pasienterfaringer med Lovisenberg diakonale sykehus 2015 Medisinsk avdeling post 7 Rapport om brukeropplevd kvalitet Tittel Pasienterfaringer med Lovisenberg diakonale sykehus 2015. Medisinsk avdeling

Detaljer

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Sykehuset Innlandet Lillehammer. PasOpp rapport Nr 3 2013

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Sykehuset Innlandet Lillehammer. PasOpp rapport Nr 3 2013 Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012 Resultater for Sykehuset Innlandet Lillehammer PasOpp rapport Nr 3 2013 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Kvalitetsmåling på årskonferansen Kvalitetsmåling på årskonferansen Seminar A: Kan kvalitet måles? 11.20-12.15 Pasienterfaringer i Norge og Danmark 13.00-14.30 30-dagers overlevelse ved slag, hjerteinfarkt og lårhalsbrudd Plenumsforedrag:

Detaljer

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014. Betanien Hospital. Rapport om brukeropplevd kvalitet

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014. Betanien Hospital. Rapport om brukeropplevd kvalitet Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014 Betanien Hospital Rapport om brukeropplevd kvalitet Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Datainnsamling, IKTsystemutvikling Administrativ Pasienterfaringer

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for St. Olavs hospital HF. PasOpp rapport Nr 3 2013

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for St. Olavs hospital HF. PasOpp rapport Nr 3 2013 Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012 Resultater for St. Olavs hospital HF PasOpp rapport Nr 3 2013 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske sykehus

Detaljer

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014. Sykehuset Telemark HF. Rapport om brukeropplevd kvalitet

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014. Sykehuset Telemark HF. Rapport om brukeropplevd kvalitet Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014 Sykehuset Telemark HF Rapport om brukeropplevd kvalitet Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Datainnsamling, IKTsystemutvikling Administrativ

Detaljer

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Nordlandssykehuset Bodø. PasOpp rapport Nr 3 2013

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Nordlandssykehuset Bodø. PasOpp rapport Nr 3 2013 Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012 Resultater for Nordlandssykehuset Bodø PasOpp rapport Nr 3 2013 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske sykehus

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2013 Resultater for Stiftelsen Solliakollektivet: Avdeling Trogstad

Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2013 Resultater for Stiftelsen Solliakollektivet: Avdeling Trogstad Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2013 Resultater for Stiftelsen Solliakollektivet: Avdeling Trogstad PasOpp rapport Nr 8-2013 Tittel English title Institusjon

Detaljer

Pårørendes erfaringer med somatiske barneavdelinger i 2005 Hovedresultater fra nasjonal undersøkelse

Pårørendes erfaringer med somatiske barneavdelinger i 2005 Hovedresultater fra nasjonal undersøkelse Pårørendes erfaringer med somatiske barneavdelinger i 2005 Hovedresultater fra nasjonal undersøkelse Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2006 (PasOpp-rapport) Tittel Pårørendes erfaringer med somatiske

Detaljer

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Helse Fonna HF. PasOpp rapport Nr 3 2013

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Helse Fonna HF. PasOpp rapport Nr 3 2013 Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012 Resultater for Helse Fonna HF PasOpp rapport Nr 3 2013 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske sykehus i 2012.

Detaljer

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Sykehuset Telemark Kragerø. PasOpp rapport Nr 3 2013

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Sykehuset Telemark Kragerø. PasOpp rapport Nr 3 2013 Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012 Resultater for Sykehuset Telemark Kragerø PasOpp rapport Nr 3 2013 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske sykehus

Detaljer

Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde

Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere Fastlegers vurdering

Detaljer

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor SG2 Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor Tabell 1 Driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på lønnskostnader, kostnader kjøp av varer og tjenester og andre, samt spesifikasjon

Detaljer

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Vestre Viken HF. PasOpp rapport Nr 3 2013

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Vestre Viken HF. PasOpp rapport Nr 3 2013 Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012 Resultater for Vestre Viken HF PasOpp rapport Nr 3 2013 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske sykehus i 2012.

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor

Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor SG1 Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor Tabell 1 Beregnede årsverk 1 etter personellkategori, regionale helseforetak, helseforetak, sykehus og andre institusjoner under foretaksstrukturen.

Detaljer

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Sykehuset Telemark Skien og Porsgrunn. PasOpp rapport Nr 3 2013

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Sykehuset Telemark Skien og Porsgrunn. PasOpp rapport Nr 3 2013 Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012 Resultater for Sykehuset Telemark Skien og Porsgrunn PasOpp rapport Nr 3 2013 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med

Detaljer

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Sykehuset Innlandet Lillehammer. PasOpp rapport Nr. 3-2014

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Sykehuset Innlandet Lillehammer. PasOpp rapport Nr. 3-2014 Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013 Resultater for Sykehuset Innlandet Lillehammer PasOpp rapport Nr. 3-2014 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske sykehus

Detaljer

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Sykehuset Innlandet Kongsvinger. PasOpp rapport Nr. 3-2014

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Sykehuset Innlandet Kongsvinger. PasOpp rapport Nr. 3-2014 Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013 Resultater for Sykehuset Innlandet Kongsvinger PasOpp rapport Nr. 3-2014 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske sykehus

Detaljer

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Sørlandet sykehus, Arendal. PasOpp rapport Nr. 3-2014

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Sørlandet sykehus, Arendal. PasOpp rapport Nr. 3-2014 Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013 Resultater for Sørlandet sykehus, Arendal PasOpp rapport Nr. 3-2014 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske sykehus

Detaljer

Foresattes vurderinger av tilbudet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i 2006. Institusjonsresultater fra en nasjonal undersøkelse

Foresattes vurderinger av tilbudet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i 2006. Institusjonsresultater fra en nasjonal undersøkelse Foresattes vurderinger av tilbudet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i 2006. Institusjonsresultater fra en nasjonal undersøkelse Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 4-2008 (PasOpp-rapport) Nasjonalt

Detaljer

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Sykehuset Østfold

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Sykehuset Østfold Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013 Resultater for Sykehuset Østfold Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Sykehuset

Detaljer

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Sykehuset Innlandet HF. PasOpp rapport Nr. 3-2014

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Sykehuset Innlandet HF. PasOpp rapport Nr. 3-2014 Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013 Resultater for Sykehuset Innlandet HF PasOpp rapport Nr. 3-2014 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske sykehus i

Detaljer

Nr 3-2006 PasOpprapport. PasOpp rapport Nr 7-2014

Nr 3-2006 PasOpprapport. PasOpp rapport Nr 7-2014 Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014 Resultater for Helse Stavanger HF, Avdeling for unge voksne, Veksthuset i Rogaland PasOpp rapport Nr 7-2014 Nasjonalt

Detaljer

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Sunnaas sykehus HF. PasOpp rapport Nr. 3-2014

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Sunnaas sykehus HF. PasOpp rapport Nr. 3-2014 Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013 Resultater for Sunnaas sykehus HF PasOpp rapport Nr. 3-2014 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013.

Detaljer

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Sykehuset Innlandet Gjøvik. PasOpp rapport Nr. 3-2014

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Sykehuset Innlandet Gjøvik. PasOpp rapport Nr. 3-2014 Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013 Resultater for Sykehuset Innlandet Gjøvik PasOpp rapport Nr. 3-2014 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske sykehus

Detaljer

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Drammen sykehus. PasOpp rapport Nr. 3-2014

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Drammen sykehus. PasOpp rapport Nr. 3-2014 Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013 Resultater for Drammen sykehus PasOpp rapport Nr. 3-2014 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Institusjonsresultater

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Institusjonsresultater Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Institusjonsresultater PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr 3-2009 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspykiatriske sentre i 2008. Institusjonsresultater.

Detaljer

Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus i 2009 Nasjonale resultater

Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus i 2009 Nasjonale resultater Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus i 2009 Nasjonale resultater PasOpp-rapport nr 1 2010 fra Kunnskapssenteret Tittel Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus i 2009. Nasjonale resultater

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Resultater for Drammen DPS PasOpp-rapport Nr. 5 2014 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014. Resultater for Drammen

Detaljer

Utgitt av. Tittel. 2 Tidsserie for indikatorene (2011-2015)

Utgitt av. Tittel. 2 Tidsserie for indikatorene (2011-2015) Utgitt av Tittel English title Ansvarlig Forfattere Folkehelseinstituttet Seksjon for brukeropplevd kvalitet i Kunnskapssenteret Pasienterfaringer med norske sykehus i 2015. Radiumhospitalet Inpatients

Detaljer

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HIST ISTITUSOSAV RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HF 10504 Valdres Fødestogo SØ Sykehuset Innlandet HF 10503

Detaljer

Oversikt over hvilke enheter som inngår i datamaterialet somatisk spesialisthelsetjeneste

Oversikt over hvilke enheter som inngår i datamaterialet somatisk spesialisthelsetjeneste Vedlegg SV1 Oversikt over hvilke enheter som inngår i datamaterialet somatisk spesialisthelsetjeneste Tabell 1.1 Oversikt over hvilke enheter som inngår i data i somatisk spesialisthelsetjeneste. Region

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Metodedokumentasjon for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Metodedokumentasjon for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Metodedokumentasjon for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 2-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere

Detaljer

PasOpp PASIENTERFARINGER VED SOMATISKE POLIKLINIKKER I HELSE VEST. Vedleggsrapport. Pasientopplevelser. Stiftelse for helsetjenesteforskning

PasOpp PASIENTERFARINGER VED SOMATISKE POLIKLINIKKER I HELSE VEST. Vedleggsrapport. Pasientopplevelser. Stiftelse for helsetjenesteforskning Stiftelse for helsetjenesteforskning PasOpp Pasientopplevelser PASIENTERFARINGER VED SOMATISKE POLIKLINIKKER I HELSE VEST Vedleggsrapport HELTEF Postboks 55 1474 Nordbyhagen Telefon 67 92 94 60 www.heltef.no

Detaljer

Pasienterfaringer med norske sykehus i Radiumhospitalet. Rapport om brukeropplevd kvalitet

Pasienterfaringer med norske sykehus i Radiumhospitalet. Rapport om brukeropplevd kvalitet Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014 Radiumhospitalet Rapport om brukeropplevd kvalitet Tittel Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014. Radiumhospitalet English title Inpatients experiences

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Lovisenberg diakonale sykehus. PasOpp rapport Nr. 3-2014

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Resultater for Lovisenberg diakonale sykehus. PasOpp rapport Nr. 3-2014 Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013 Resultater for Lovisenberg diakonale sykehus PasOpp rapport Nr. 3-2014 Tittel English title Institusjon Anlig Forfattere Pasienterfaringer med norske sykehus

Detaljer

Kreftpasienters erfaringer med Akershus universitetssykehus Resultater fra en pilotundersøkelse

Kreftpasienters erfaringer med Akershus universitetssykehus Resultater fra en pilotundersøkelse Kreftpasienters erfaringer med Akershus universitetssykehus Resultater fra en pilotundersøkelse Notat fra Kunnskapssenteret februar 2008 Bakgrunn: I 2006 var det 24 488 nye krefttilfeller i Norge. Én av

Detaljer

Pasienterfaringer ved poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet i Norge Hovedresultater

Pasienterfaringer ved poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet i Norge Hovedresultater Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Pasienterfaringer ved poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet i Norge Hovedresultater PasOpp-rapport nr 7-2004 PasOpp Pasientopplevelser ISBN 82-8121-019-2

Detaljer

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Nasjonale resultater. PasOpp-rapport Nr. 2-2014

Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013. Nasjonale resultater. PasOpp-rapport Nr. 2-2014 Pasienterfaringer med norske sykehus i 2013 Nasjonale resultater PasOpp-rapport Nr. 2-2014 Tittel Pasienterfaringer med norske sykehus: Nasjonale resultater i 2013. English title Inpatients experiences

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

PasOpp-rapport 2016: 78. N.K.S. Kvamsgrindkollektivet, Avdeling Borkny

PasOpp-rapport 2016: 78. N.K.S. Kvamsgrindkollektivet, Avdeling Borkny PasOpp-rapport 2016: 78 N.K.S. Kvamsgrindkollektivet, Avdeling Borkny Utgitt av Tittel English title Ansvarlig Forfattere Folkehelseinstituttet avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet i Kunnskapssenteret

Detaljer

PasOpp-rapport 2016: 73

PasOpp-rapport 2016: 73 PasOpp-rapport 2016: 73 Helse Møre og Romsdal HF, Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling, Ålesund Behandlingssenter, Seksjon for behandling/utredning Utgitt av Tittel English title Ansvarlig Forfattere

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer