Vedtakssaker. Vitnemålstekst i ny vitnemålsmal i FS 2. 2/15 14/ Evaluering av studiestart

Transkript

1 Møteinnkalling 1/2015 Utval: Strategisk studienemnd Dato: kl. 9:15 Møtested: BK220 VIP Arkivsak: 14/01798 Forfall må meldast til utvalssekretæren snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed. SAKSKART Side 1/15 14/ Vedtakssaker Vitnemålstekst i ny vitnemålsmal i FS 2 2/15 14/ Evaluering av studiestart /15 15/ Oppretting av nytt emne i webdokumentar AMF / AKF 8 4/15 14/ Rapport om studiebarometeret 10 5/15 15/ Søknad om å etablere to designemne 15 Orienteringssaker 1/15 14/ Godkjenning av nytt emne i mastergraden Nynorsk skriftkultur - NYN311 Minoritetar 17 2/15 14/ Godkjenning av Naturguidestudiet (studie- og emneplanar)

2 1/15 Vitnemålstekst i ny vitnemålsmal i FS Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 012 Saksbehandler Gunn Marit Lid Saksgang Møtedato Saknr 1 Strategisk studienemnd /14 2 Strategisk studienemnd /15 Strategisk studienemnd har behandlet saken i møte sak 42/14 Møtebehandling Saka er utsett til neste møte i Strategisk studienemnd, Saksfremlegg Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd sluttar seg til at implementering av nye vitnemålstekstar i ny vitnemålsmal og i Diploma Supplement (DS) er ferdig til hovudrevisjonsfristen 1. februar Dekan på avdelinga ser til at arbeidet med tekstane er i tråd med gjeldande lover og regelverk. edlegg Bakgrunn Som ei oppfølging av et nasjonalt seminar om vitnemål 8. desember 2010 i Bergen, i regi av SIU og Bologna-ekspertane vedtok Universitets- og høgskolerådet sitt utdanningsutval å oppnevne ei arbeidsgruppe for å utarbeide eit forslag til mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg. Arbeidsgruppa har bistått UHR i samarbeid med Samarbeidstiltaket FS for å få implementert malen med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementet si innstilling om Nasjonalt rammeverk for høgare utdanning fra Ny mal var klar i juni Dei nye vitnemåla og vitnemålstillegga er no omfatta av læringsutbyttebeskrivelse på programnivå for kvalifikasjonen. Jamfør Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høgare utdanning (Studietilsynsforskriften), fastsett av NOKUT , som legg fram krav til lærestadane om læringsutbyttebeskrivelsar i Kapittel 7 Akkreditering av studier. Det skal ligge føre ein plan for studietilboda og Studiet skal ha et dekkende navn. Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det skal formuleres ett totalt læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 2

3 Planen skal gjennomførast slik at undervisningsmetodane og vurderingsformene som veljast, er i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsane. Studenten vert soleis vurdert i forhold til studieplanens læringsutbyttebeskrivelsar. UHR påpeikar at lærestadane må sjå til at læringsutbyttebeskrivelsar som no vert henta frå studieplanar har formuleringar som passar inn i vitnemåla og vitnemålstillegga, og at dei vert omsett til engelsk. Samtlege vitnemål skal ha følgjande tekstar: - Generell informasjon om graden. - Studieprogrammet si målsetting, innhald og organisering. Lærestaden bestemmer sjølv innhald og formulering i dette feltet og stikkord kan vere: * Mål med programmet, herunder arbeidslivsrelevans * Krav til programmet, herunder praksis * Arbeidsformer * Rett til autorisasjon for yrkesutøving * Gjennomgått skikkaheitsvurdering (spesielt viktig for dei utdanningane dette gjeld) - Kandidatens læringsutbytte: * Læringsmål * Generell kompetanse * Kunnskaper * Ferdigheter I Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) av 2011 brukes følgjande innleiingstekst til læringsutbyttebeskrivelsane: En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgjande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Tekstene skal ligge føre i begge målformer og på engelsk. Vitnemålstillegg Diploma Supplement (DS) Alle norske institusjonar er etter lova pålagt å utstede Diploma Supplement. Tillegget skal følgje vitnemålet og er kun gyldig saman med dette. Diploma Supplement følgjer den europeiske malen, som består av åtte seksjonar. Seksjon 1 7 fyllast ut av lærestaden (i FS). NOKUT har ansvar for å utarbeide og oppdatere seksjon 8 som beskriver det norske utdanningssystemet, spesielt innanfor høgare utdanning. I tillegg til dei åtte seksjonane er Transcript of Records ein del av Diploma supplement. Transcript of Records skal vere identisk med Grunnlag for vitnemål, men på engelsk. Læringsutbyttebeskrivelse for programmet skal beskrivast og bør vere ei oversetting av beskrivelsen i vitnemålet. Det er tilrådd at informasjonen om læringsutbyttebeskrivelsar skrivast slik: A candidate who has completed his og her qualification should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge skills and general competence: 3

4 Vurdering I samband med hovudrevisjonen for studieprogram og emneplanar for studieåret 2015/2016, så er det eit mål at alle studieprogram/gradar får implementert tekst i tråd med innføringa av ny vitnemålsmal. Utfyllande Informasjon er å finne på Innsida på HVO-veven, i lag med døme på vitnemålstekst og DS. 4

5 2/15 Evaluering av studiestart 2014 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 331 Saksbehandler Ingunn Elisabeth Teigen Blindheim Saksgang Møtedato Saknr 1 Strategisk studienemnd /14 2 Strategisk studienemnd /15 Strategisk studienemnd har behandlet saken i møte sak 43/14 Møtebehandling Saka er utsett til neste møte i Strategisk studienemnd, Saksfremlegg Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd har tatt til vitande dei punkta som har kome fram i evalueringa av studiestarten hausten Bakgrunn Kvalitetssystemet seier at vi skal ha eit fast utval for studiestart, og dei siste åra har ein valt å legge dette til Strategisk studienemnd. Mandat og mål er formulert slik: Lage og setje i verk ein kvalitetssikra plan for studiestart. Planen må byggje på erfaringane frå tidlegare semesterstartarbeid. Det er difor ynskjeleg at Strategisk studienemnd gjer vedtak som viser kva dei meiner vi bør prioritere i det vidare arbeidet. Planlegging av studiestart vert tatt hand om av koordinator for studiestart, som samkøyrer på ulike felt fram mot studiestart. I etterkant vert det gjennomført evaluering, og rapportert om det som kjem fram til Strategisk studienemnd. Eg vil kort gjere greie for kva som er gjort med dette feltet sidan førre evaluering vart lagt fram. Opningsdagen Opningsseremonien har fått gode tilbakemeldingar, pga. mindre støy enn tidlegare, og kortare program med mykje engelsk. STiV formidla ynskje om at studentprisen kan bli delt ut som del av opninga, for å få auka merksemd. Det vart ein lang pause før orienteringsmøta tok til, og enkelte fagmiljø opplevde dette som problematisk. Ein tenkjer seg at opninga skal vare ca. 45 minutt, maks ein time, og ein bør planlegge ut frå dette og t.d. legge informasjonsmøta tidlegare eller fylle pausen med noko. Kanskje kan ein ha noko lite å bite i der møta skal vere? 5

6 Det kom framlegg om at ein kan delegere ansvar til ei eller fleire grupper som får ansvar for oppgåver knytt til opningsdagen, jf. punktet om organisering. Fadderveka og STiV Fadderane sitt opplegg for opningsdagen fungerte godt, med få unntak. Vidare i veka la Fadderstyret og STiV ned mykje tid og krefter i arbeidet. Mellom anna besøkte STiV-leiar fleire arrangement og festar for å sjå til at alt gjekk fint for seg. Erfaringar frå arbeidet vert levert vidare gjennom rapportar frå medlemmane i fadderstyret. Val av nytt fadderstyre bør skje tidleg, slik at ein kjem i gang med planlegging og rekruttering, og får rom for å velje veleigna fadderar. Samskipnaden etterlyste ein eigen dag for organisasjonsstandar, i staden for å spreie dette over mange dagar og blande med kommersielle aktørar. Tekniske løysingar for registrering Evalueringa i fjor viste at ein del fjernstudentar fall frå eller kom seint i gang fordi dei ikkje forsto registreringsprosessen. Dette gjaldt fleire problemstillingar frå dei fekk tilbod om studieplass, til dei var komne inn i Fronter og skulle starte sjølve studiet. For å løyse dette, sette ein saman ei gruppe med deltakarar frå IT-kontoret, studieadministrasjonen og Fronteransvarleg. Ein vart raskt samde om at ein måtte lage ei samanhengande nettløysing, som mellom anna stetta desse krava: Heile registreringsprosessen skulle ha ei felles nettside som startpunkt Både nye og tidlegare studenten skulle kome gjennom prosessen automatisk Du skulle ende med ei kvittering som viste brukarnamn m.m. Første versjon var klar til registrering for våren 2014, og det viste seg at løysinga gav langt færre spørsmål enn tidlegare. Etter dette har ein jobba vidare med å få ei løysing som er mest mogleg saumlaus. Det er framleis nokre utfordringar, mellom anna knytt til studentar som har vore i permisjon, eller som må fornye eit gamalt passord. Dette vert det arbeidd vidare med, og i tillegg ynskjer ein å betre utforminga av nettsidene. Alle sidene bør ha HVO sin logo, så det er tydeleg at ein er på våre nettsider. Det er også foreslått at ein kan bruke eit studentprosjekt for å gjere sidene meir intuitive og enkle. Eit anna punkt som vart peika på, er det felles ansvaret når registreringa opnar 10. juli, slik at alle nøkkelfunksjonar har folk på oppgåvene. Dette gjeld t.d. IT-kontoret, men kan også gjelde dei som kjenner utdanningsplanane eller andre. Organisering m.m. Mange studentar registrerer seg heimanfrå, og det vil vere stor variasjon i kor mykje hjelp ein treng frå høgskulen. Nokre studieprogram set av tid til informasjon om registrering, andre om Studentsørvis, rådgjeving og tilrettelegging. Informasjonen bør vere tilpassa behovet, avhengig av kva slags studentgruppe ein har og kor kompleks studieplanen er. Vi ser at arbeidet fram mot studiestart og opninga omfattar mange omfangsrike oppgåver, og val av løysingar knytt til streaming, plassering inne/ ute, løysingar for ulike grupper (internasjonale studentar, fadderar, fjernstudentar ), pynting og praktiske løysingar osb. 6

7 Difor er det foreslått at ein kan delegere ansvar for visse oppgåver til grupper som samarbeider med fadderane/ STiV/samskipnaden og ev. eksterne aktørar. Det vart reist spørsmål om kor vidt HVO bør flagge ved studiestart, og i så fall kvar. No vert det flagga ved Kårstad, ikkje ved Berte Kanutte. Det vart også meldt om store parkeringsproblem, og ein bør oppmode tilsette om å finne alternative løysingar dei første dagane. Internasjonale studentar Hovudinntrykket er at det var ein god semesterstart, der dei internasjonale studentane opplevde at dei vart ynskte velkomen. Det var berre positive tilbakemeldingar om opningsseremonien, der mykje program var på engelsk. For innreisande studentar var alt gjort klart før dei kom, så dei berre trong å endre passord for kontoen sin. Dette fungerte godt, og ein ser ingen grunn til å endre denne handteringa. Semesterkort vart skrive ut og levert til studentane via Pangaia, saman med IT-reglementet. Ein ser at same rutinar bør gjelde for NIS-studentane. Under fadderveka vart dei internasjonale studentane litt isolerte, med eigne fadderar. Dette vil ein ta opp med fadderstyret før neste år. Det er også viktig at all vesentleg informasjon vert gitt på engelsk, dersom det er internasjonale studentar i gruppene. Dette gjeld både turar og andre arrangement i fadderveka, og faglege tilbod som informasjonsmøte, AKF sin felles frukost osb. Dette gjeld også informasjon som vert gitt om arrangementa i forkant. Ein ser at dei internasjonale studentane har særleg utfordringar, som gjer at dei kan ha behov for kontakt med samskipnaden sin rådgivar. Ho bør difor møte denne studentgruppa. All grunnleggande informasjon må finnast på engelsk; skilt, kart, campuskart, IT-info om PCtilbod osb. 7

8 3/15 Oppretting av nytt emne i webdokumentar AMF / AKF Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Ragne K Ørstavik Sørheim Saksgang Møtedato Saknr 1 Strategisk studienemnd /15 Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd rår til at Avdeling for mediefag og Avdeling for kulturfag arbeider vidare med å utvikle emnet i Webdokumentar Vedlegg 1. Oversendingsbrev frå dekan v/akf og AMF 2. Søknad frå fagtilsette v/akf og AMF Bakgrunn Avdeling for kulturfag og Avdeling for mediefag søkjer om å få utvikle eit fellesemne på 15 studiepoeng i Webdokumentar. Emnet er tverfagleg og skal ha engelsk undervisningsspråk. Det kan såleis vere aktuelt for både innreisande utvekslingsstudentar og som valfritt fordjupingsemne for studentar på våre mediefaglege bachelorgrader og/eller valfritt emne i mastergraden i dokumentar og journalistikk. I søknaden grunngjev dei to avdelingane at emnet m.a. passar godt inn i høgskulen sitt hovudsatsingsområde for yrkesretta medieutdanning og at det styrkar det internasjonale tilbodet. Dei meiner vidare at emnet ikkje vil vere konkurrerande med andre interne tilbod eller tilbod frå samarbeidande institusjonar. Emnet skal finansierast og utviklast innanfor fagmiljøa sine eksisterande økonomisk rammer, og begge fagmiljøa har førstekompetanse. Dei ser også føre seg å trekke inn fagkompetanse frå utanlandske partnarinstitusjonar, m.a. Ana Laws v/university of Canberra. Vurdering - Avdeling for kulturfag og avdeling for mediefag har funne eit spennande tema for felles utvikling og forpliktande samarbeid - Tema ser ut til å møte eit relevant behov i mediesamfunnet - Vi får enno eit godt engelskspråkleg emne - Om emnet skal tilbydast på fordjupingsnivå innanfor bachelorgrad og på mastergradsnivå samstundes, må avdelingane tenkje grundig over utfordringar med dobbel utteljing for same faginnhald. Studentar som vel emnet på bachelornivå må ha tilbod om andre valemne på masternivå, dersom dei vel å halde fram med mastergradsutdanning i Volda. Det kan vurderast med utgangspunkt i på kva nivå behovet for eit slikt tverrfagleg emne er størst eller på kva nivå ein får best rekruttering, særleg med tanke på interne studentar som skal ut på jobbmarknaden. 8

9 Vedlegg til sak 9

10 Klikk her for å skrive inn eining. Høgskulen i Volda Strategisk studienemnd Prorektor Marie Nedregotten Sørbø DYKKAR REF: VÅR REF: DATO: Postboks Volda Telefon: Besøksadresse: Joplassvegen Volda postmottak@hivolda.no Søknad om oppretting av emne i webdokumentar Vi syner til søknad om å få setje i gang arbeid med oppretting av emne i webdokumentar frå fagmiljøa på AMF og AKF. HVO har satsing på yrkesretta medieutdanning som ei av sine fremste målsettingar, og det er viktig å halde oppe utviklingsarbeid på dette feltet. Vi støttar grunngjevinga i søknaden og legg særlig vekt på at HVO må prioritere nytenking og fagleg utvikling av mediefaga for å halde oppe sin posisjon. Emnet er planlagt finansiert innafor fagmiljøa si økonomiske ramme. Vi rår til at arbeidet med webdokumentar vert sett i gang. Sverre Liestøl Dekan ved AMF Aud Folkestad Dekan ved AKF

11 Høgskulen i Volda Postboks Volda Telefon: Besøksadresse: Joplassvegen Volda postmottak@hivolda.no Søknad om opprettelse av emne i webdokumentar Avdeling for mediefag (AMF) og Seksjon for medie- og kommunikasjonsteknologi (MKT/AKF) ved HVO søker om å få utvikle et nytt emne i webdokumentar fra tidligst vår Emnet vil være 15 stp og vil legges på 200 og/eller 300 nivå. En eventuell kombinasjon av de to nivåene vil bli gjort etter modell fra emnet DJM 309 (Media og den kalde krigen ), som er gitt på begge nivå. Emnet vil være et valgemne og henvende seg til studenter på bachelorprogrammene i journalistikk, animasjon, Media, IKT og design og PR, kommunikasjon og media og til masterprogrammet i dokumentar og journalistikk, samt Erasmusstudenter som oppfyller opptakskrav. Emnet vil bli gjennomført over ett semester og bli avholdt på engelsk. Emnet antas å være et relevant og populært valgemne som fyller et hull i eksisterende utdanningsbehov/tilbud ved HVO og noe bransjen i større grad etterspør. Emnet favner godt om en tverrfaglighet gjennom journalistikk, dokumentar, filmproduksjon, webutvikling, design og kommunikasjon som finnes innad og på tvers av avdelingene. Begge søkerne (AMF og AKF) har førstekompetente undervisere som skal inngå i dette emnet i tillegg til andre undervisningsressurser. I tillegg vil emnet samarbeide med 1. amanuensis Ana Laws fra University of Canberra i både utvikling, faglig samarbeid og undervisning på emnet. Laws jobber med lignende tematikk ved Universitetet i Canberra. Det er også et mål om å etablere et samarbeid med lokal og regional mediebransje. Spesielt aktuelt er et samarbeid med Sunnmørsposten og deres #smplab som bedriver nyskaping innen digital journalistikk. Seksjon for medieog kommunikasjonsteknologi vil i tillegg utlyse en ny stilling i webutvikling med søknadsfrist 1. mars 2015 som vil styrke fagmiljøet ytterligere og som også vil kunne bidra inn i emnet. En detaljplanlegging av emnet vil ta vurdere om man skal dele emnet i to deler som er på ulike nivå for å sikre nok studentrekruttering avhengig av en total emnekabal på de ulike bachelorutdanningene. Søkerne vil fordele undervisningsressurser, utstyr og økonomi seg imellom. Et slikt emne i webdokumentar er viktig for å kunne videreføre de mediefaglige studietilbudene både på AMF og AKF i forhold til fremtidig etterspurt yrkeskompetanse. Fagmiljøene på begge avdelingene ønsker å arbeide sammen om

12 dette, i tråd med uttalte ønsker fra ledelsen og styret ved HVO om nærmere samarbeid mellom de to avdelingene på mediefeltet. Emnet vil berøre og være med på å oppfylle flere av punktene i HVO sin strategiplan som slår fast at yrkesretta medieutdanning skal være ett av tre hovedsatsningsområder for høgskolen, et område der en skal være nasjonalt ledende. Etableringen av emnet vil: -Være et emne som styrker hovedsatsningsområdet "Yrkesretta utdanning" -Støtte opp under punktet som handler om å "styrke kvaliteten i og auke omfanget av internasjonale tilbod" -Bidra til målet om å "samarbeide med leiande fagmiljø regionalt, nasjonalt og internasjonalt for å fremje kvalitet i undervisning, forsking og utviklingsarbeid" -Styrke "det internasjonale tilbodet i utdanningane ved å tilby undervisning og pensum på engelsk i utvalde program/emne" Det er viktig å stadig utvikle fagporteføljen i mediefaglig sammenheng. Det er videre en målsetting for HVO å være en kunnskapsbasert og kritisk røst i samfunns- og utdanningsdebatten. Her kan webdokumentaren og utdanningstilbudet spille en viktig rolle. Siden emnet skal undervises på engelsk vil det også være med å styrke det internasjonale tilbudet ved HVO, slik strategiplanen legger opp til. I Planar for 2015 blir det slått fast at HVO har det største mediefaglige miljøet i landet, og at ambisjonen er å være i fremste rekke i Skandinavia på yrkesretta medieutdanninger. Skal en lykkes med dette over tid, er det avgjørende å sørge for at faglig utvikling og nytenking blir prioritert. Etter vår mening vil dette emnet ikke konkurrere med eksisterende emner på HVO eller samarbeidende institusjoner. Volda, Kjetil Vaage Øie Jan Ytrehorn Pål Aam Avd. for kulturfag Avd. for medifag Avd. for mediefag Side 2

13 4/15 Rapport om studiebarometeret Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 402 Saksbehandler Gonnie Smit Saksgang Møtedato Saknr 1 Strategisk studienemnd /15 Framlegg til vedtak 1. Strategisk studienemnd tar rapporten om studiebarometeret til vitende. 2. Det er viktig å få en god svarprosent på undersøkelsen som ligger til grunn for studiebarometeret.no. Strategisk studienemnd nevner opp en gruppe med representanter fra alle avdelinger og Studenttinget for å komme frem til gode tiltak. Gruppen skal lage en oversikt over mulige tiltak. Oversikten skal legges frem for Strategisk studienemnd i første møtet i høstsemesteret Avdelingene skal, med utgangspunkt i resultatene i rapporten, vurdere tiltak for å forbedre kvaliteten på utdanningene. 4. Resultatene fra studiebarometeret knyttet til undervisningslokalene må være med som en del av faktagrunnlaget i det pågående Campusprosjektet. Vedlegg 1. Oversikt over resultatene for HVO og for alle 2. Bakgrunn Om studiebarometeret Studiebarometeret er en nettportal som bygger på en nasjonal undersøkelse gjennomført av NOKUT på oppdrag av Kunnskapsdepartementet om opplevd studiekvalitet blant norske studenter. Undersøkelsen ble sendt til alle 2. -års studenter på bachelor- og masterstudier, nesten studenter, i oktober Studiebarometeret får mye omtalen i pressen og blir brukt i ulike sammenhenger av KD, NOKUT og av institusjonene selv. Resultatene fra undersøkelsen samles også på Her kan søkere, studenter, institusjoner og andre sammenligne studentenes oppfatninger om kvaliteten i enkeltstudier i hele Norge. For HVO er det interessant å kunne sammenligne resultatene for våre utdanninger med tilsvarende utdanninger på andre institusjoner. Nedenfor er et eksempel på en slik sammenligning for noen få barnehagelærerutdanninger. Spørsmålene er samlet og aggregert på ulike indekser. 10

14 Barnehagelærer Høgskulen i Volda Barnehagelærer Universitetet i Stavanger Barnehagelærer Høgskulen i Sogn og Fjordane Læringsutbytte 3,9 3,4 3,7 3,8 Engasjement 4,0 3,6 4,0 4,0 Undervisning 3,1 2,8 3,3 3,3 Eksamen 4,0 3,5 3,9 4,1 Yrkesrelevans 4,9 4,5 4,5 4,6 Medvirkning 3,1 2,7 3,2 3,1 Læringsmiljø 3,4 3,2 4,0 3,7 Gjennomsnitt av Alle BLUutdanninger Svarprosent Undersøkelsen ble første gang gjennomført i Da svarte 32 % av alle studenter i hele landet. I år har svarprosenten økt til 42 %. Ved HVO var tilsvarende tall for % i 2013, og 28 % i Det er langt lavere enn snittet for alle institusjoner. NOKUT og vi har satt inn en rekke tiltak for å øke svarprosenten. HVO har lagt ut informasjon om undersøkelsen på nettsidene, fronter og facebook, studenttinget har hatt informasjon på sine nettsider, NOKUT har sendt lenken til undersøkelsen på SMS og e-post til alle i målgruppen. Vi har også sendt flere påminninger til studieprogramansvarlige og rektor har tatt opp temaet i flere dekanmøte. Studiebarometeret viser bare resultatene for studieprogram der 10 eller flere studenter har svart. Flere av våre studieprogram som er med i undersøkelsen har få studenter på 2. året, og det er derfor ikke uventet at de ikke er med i Studiebarometeret. Det gjelder mastergradene våre, og det gjelder bl.a. bachelor i Animasjon, Drama, Språk og litteratur og Historie. Men også studieprogram som Journalistikk, Pr, kommunikasjon og media og GLU 5-10 har for få svar til å få resultatene i nettportalen. Følgende studieprogram hadde 10 eller flere svar: Media, IKT og design, Sosionomutdanning, Barnevernspedagogutdanning og Barnehagelærerutdanning. Studieledere og programansvarlige på disse utdanningene har fått resultatene fra undersøkelsen for deres studieprogram. Resultat for HVO sammenlignet med resten av sektoren Vi har laget en samlet oversikt over resultatene for alle HVO-studenter som har svart og for hele sektoren. Oversikten er vedlagt og nedenfor vises det derfor bare til noen få resultat. Det er interessant å se hvor samstemte studentene er, selv om det finnes mindre variasjoner. Sett under ett er studentene mest fornøyd med engasjementet, de faglige utfordringene i sitt studieprogram og med relevansen for arbeidslivet. På spørsmålet om hva som var viktig for valg av studieprogram er lærestedets faglig omdømme og faglig interesse noe mer viktig for HVOstudenter enn for studenter i resten av landet. Studentene er alt i alt fornøyd med studieprogrammet de går på. Dette gjelder både HVO-studenter og alle studenter sett under ett. Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på (i %) HVO ALLE Ikke tilfreds 4 2 Lite tilfreds 7 5 Nøytral Tilfreds Svært tilfreds SNITT 3,9 4,1 11

15 Tilfredshet fordelt på indekser NOKUT har samlet svarene i hovedgrupper/indekser. Dette går også frem av den vedlagte oversikten. Det er et uvektet gjennomsnitt av de underliggende spørsmålene som ligger til grunn for resultatene. Nedenfor vises en sammenligning mellom HVO og resten av sektoren. Indekser - gjennomsnittsverdier Medvirkning Undervisning og veiledning Praksis Læringsutbytte Miljø Eksamen Engasjement Yrkesrelevans 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 ALLE HVO Som vi ser er studentene mest fornøyd med yrkesrelevans og engasjement. Studentene er minst fornøyd med medvirkning, undervisning og veiledning. Dette gjelder for HVO-studenter og for alle studenter. Yrkesrelevans Studentene er mest fornøyd med studieprogrammets relevans for aktuelle yrkesområder 79 % av studentene ved HVO og 85 % i hele sektoren sier seg enig eller helt enig i denne påstanden. Engasjement Ved HVO er 84 % enig i eller helt enig i at deres studieprogram er faglig utfordrende, prosenten for hele sektoren er 87. Undervisning og veiledning 38 % av alle studenter er ikke, eller lite tilfreds med den individuelle oppfølgingen fra faglærerne. For HVO er dette tallet 31. Miljø Ved HVO er 88 % av studentene tilfreds eller svært tilfreds med biblioteket, mot 71 % for alle. Men studentene i Volda er mindre tilfreds med undervisningslokalene enn resten av landets studenter. Ved HVO er 40 % tilfreds eller svært tilfreds med undervisningslokalene og 56 % i resten av landet. Medvirkning Jevnt over er alle studenter i hele sektoren lite tilfreds med mulighetene for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammene og hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp. Ca. 38 % av HVO studenter er ikke, eller lite tilfreds med dette, mot ca. 25 % i resten av sektoren. Praksis Ved HVO er studentene mer fornøyd med praksis sammenlignet med alle studenter. 78 % er tilfreds eller særs tilfreds med praksisopplæringen generelt mot 66 % i resten av sektoren, og 94 12

16 % av HVO-studenter er tilfreds eller særs tilfreds med de faglige utfordringene i praksis mot 65 % i resten av sektoren. Forskjeller på utdanningstypene Politistudentene er jevnt over de meste fornøyde studentene i De har en score på 4,6 på «alt i alt tilfredshet». Utdanningen med den laveste scoren er Grunnskolelærerutdanning med 3,7 og Barnehagelærerutdanning er en score på 3,8 på «alt i alt tilfredshet». De studiene der studentene er minst tilfreds er dominert av lærer- og ingeniørutdanninger. Disse får også dårligere tilbakemelding på engasjement, medvirkning og undervisning og veiledning. Relevans og eksamen er indekser som blir vurdert ganske likt av de som er mest positiv og mest negativ til sine studieprogram. For valg av studieprogram og studiested er faglig interesse det viktigste enkeltelement. Ved HVO sier 91 % av studentene at dette er viktig eller svært viktig, mot 88 % for alle studenter. Faglige omdømme er viktig eller svært viktig for nærmere 70 % av alle studenter, også ved HVO. Studentenes ambisjoner og tidsbruk Studentene ble spurt om hvilket mål og hvilke forventninger de har til eget resultat og karakterer. Studentene ved HVO har lavere ambisjoner sammenlignet med resten av landet. Ved HVO ønsker til sammen 32 % å prestere på gjennomsnittet eller dårligere, mens 20 % av alle studenter har et slikt mål. På spørsmålene om motivasjon og egeninnsats er svarene tilnærmet lik for HVO og resten av sektoren. Vel 75 % er motivert for å gjøre en studieinnsats og 70 % synes at det er krevende å nå karaktermålene. 45 % av alle studenter møter godt forberedt til undervisningen, tilsvarende for HVO er 56 %. Norske studenter rapporter at de i gjennomsnitt bruker 34,1 timer på studiene sine i uken. De oppgir 16 timer på organiserte læringsaktiviteter og 18,1 timer på egenstudier. Her er det selvsagt forskjell mellom ulike utdanninger og mellom bachelor- og masterstudenter. Sistnevnte bruker mye mer tid på egenstudier. På landsbasis ser det ikke ut som om det er en sammenheng mellom tidsbruk og hvor fornøyde studentene er. Politi- og barnehagelærerutdanning er blant de studiene med mest organisert læringsaktivitet, samtidig som de bruker minst timer på egenstudier. Politistudentene er de mest fornøyde studentene og barnehagelærerstudentene er blant de minst fornøyde. For HVO har vi fått oppgitt tidsbruken for bachelor i Media, IKT og design (MID) og planlegging og administrasjon (IPA), barnehagelærer-, barnevernspedagog- og sosionomutdanning. Studieprogram Antall svar «Alt i alt fornøyd» Samlet studieinnsats Læringsaktiviteter organisert av institusjonen Egenstudier MID 13 3,23 32,8 21,9 10,9 IPA 8 4,0 28,8 9,7 19,2 Barnehagelærer 13 3,58 28,0 19,1 8,9 Barnevernspedagog 15 3,13 32,4 18,5 13,9 Sosionom 29 3,59 40,3 24,3 16,0 Det er interessant at studentene på sosionom- og barnevernspedagogutdanningen oppgir forskjellig tidsbruk, både når det gjelder læringsaktiviteter organisert av HVO og egenstudier. Som på landsbasis ser det heller ikke ut til å være sammenheng mellom tidsbruk og hvor fornøyde studenter er. På IPA er det få timer med organiserte læringsaktiviteter og lav samlet studieinnsats, samtidig som studentene er de mest fornøyde blant disse fem utdanningene. Vurdering Studiebarometeret.no er en nettportal der søkere, studenter, Kunnskapsdepartementet, media m.fl. kan sammenligne institusjonene for å finne ut hvordan studentene opplever studiekvaliteten ved sitt studieprogram. HVO har dårlig svarprosent til tross for mange tiltak 13

17 gjennomført både i regi av NOKUT og i regi av HVO. En del studenter er på utveksling eller i praksis og det er mange studenter som er mellom samlinger. Det er viktig at vi får opp svarprosenten. Vi må derfor finne ut hvordan vi kan stimulere studentene til å delta i undersøkelsen, også de som fysisk ikke er tilstede på HVO. Vi bør også gripe fatt i de mindre gode tilbakemeldingene som har blitt gitt og sammen med fagmiljøene og studentene komme frem til forbedringstiltak. Vedlegg til sak 14

18 STUDIEBAROMETER RESULTAT HVO Alle Valg av studieprogram: hvor viktig var følgende punkter for ditt valg av studieprogram (Ikke viktig - 1: Svært viktig - 5) gjennoms nitt gjennoms nitt Selve byen/stedet 2,8 3,5 Nærhet til hjemstedet 3 2,9 Lærestedets faglige omdømme 3,9 3,8 Det sosiale miljøet på lærestedet 3,4 3,4 Utdanningen finnes bare få/ingen andre steder 2,8 2,8 Faglig interesse 4,6 4,4 Det var lettere å komme inn på enn alternativene 2,2 2 Forventet arbeid etter studiet 3,9 3,9 Forventet lønn etter studiet 3,3 3,4 totalt 3,3 3,3 Undervisning og veiledning: hvor tilfreds er du, alt i alt med: (ikke tilfreds - 1: svært tilfreds - 5) Faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende 3,5 3,4 Faglærernes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig 3,4 3,4 Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) 3,4 3,7 Faglærernes tilbakemleding på ditt arbeid (om de er konstruktive) 3,5 3,3 Den individuelle oppfølgingen fra faglærerne 3,1 2,9 totalt 3,4 3,3 Studie- og læringsmiljø: Hvor tilfreds er du med: Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet 3,8 3,9 Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet 3,6 3,8 Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid 3,1 3,5 Utstyr og hjelpemidler i undervisningen 3,4 3,6 Bibliotek og bibliotektjenester 4,4 4,1 IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, programvare og pc-tilgang) 3,8 3,7 totalt 3,7 3,8 Medvirkning: hvor tilfreds er du med: studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet 2,9 3,1 Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp 2,8 3,1 Det lokale studentdemokratiet (f.eks. tillitsvalgte og studentorganisasjon) 3,6 3,6 totalt 3,1 3,2 Engasjement og sammenheng: i hvilken grad mener du at studieprogrammet: er engasjerende 4 4 er faglig utfordrende 4,2 4,3 Består av emner som henger godt sammen 3,8 4 Totalt 4 4,1

19 STUDIEBAROMETER RESULTAT HVO Alle Praksis: hvor tilfreds er du med: Hvordan institusjonen forberedte deg på praksisopplæringa 3,8 3,3 Kommunikasjonen mellom praksissted og HVO 3,3 3,1 Tilbakemeldingene underveis i praksis 3,8 3,6 De faglige utfordringene i praksisopplæringen 4,2 3,9 Teoriopplærings relevans for praksisutøvelse 3,6 3,5 Hvordan erfaring fra praksis brukes som grunnlag for diskusjon/refleksjon i undervisningen 3,9 3,6 Praksisopplæringen generelt 4,1 3,9 Totalt 3,8 3,5 Relevans for arbeidslivet: i hvilken grad tror du at studieprogrammet du går på (i liten grad - 1: i stor grad - 5) Er relevant for aktuelle yrkesområder 4,3 4,4 Gir gode jobbmuligheter 4,1 4,2 gir kunnskap som er viktig i arbeidslivet 4,2 4,3 Gir ferdigheter som er viktige i arbeidslivet 4,2 4,2 Totalt 4,2 4,3 I hvilken grad mener du at eksamens- og innleveringsoppgavene hittil i studieprogrammet ditt: Handler om sentrale deler av lærestoffet (pensum) 3,9 4,1 Krevde forståelse og resonnement 4,2 4,2 Oppfordret til refleksjon og kritisk tenkning 4 3,9 Krevde at du tenkte kreativ/nytt 3,5 3,4 Oppfordret til å bruke kunnskap fra flere emner for å løse oppgaver 3,7 3,5 Totalt 3,9 3,8 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Teoretisk kunnskap 3,8 3,8 Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning 3,4 3,4 Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid 3,1 3,1 Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter 3,5 3,5 Evne til refleksjon og kritisk tenkning 3,9 3,8 Samarbeidsevne 4 3,9 Evne til å jobbe selvstendig 4,3 4,2 Muntlig kommunikasjonsevne 3,9 3,6 skriftlig kommunikasjonsevne 4 3,9 Evne til å tenke nytt 3,8 3,5 Totalt 3,8 3,7 Hvilket mål har du til dine karakterer Kun å stå 3 % 1 % Noe over ståkarakter 3 % 2 % På gjennomsnittet 26 % 17 % noe over gjennomsnittet 43 % 47 % God over gjennomsnittet 25 % 32 % gjennomsnitt 3,8 4,1

20 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Jeg er motivert for studieinnsats 4,1 4,1 Studieprogrammet bidrar til min motivasjon for studieinnsats 3,4 3,5 Jeg benytter meg av de organiserte læringsaktivitetene som tilbys 3,6 3,5 Jeg møter godt forberedt til undervisningen 3,5 3,3 Jeg opplever at min studieinnsats er høy 3,7 3,7 Jeg opplever det som krevende å nå mine karaktermål 4 4 totalt 3,7 3,7 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på 4,5 4,4 Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på* 3,9 4,1 totalt 4,2 4,2 I hilvken grad er du enig i at studieprogrammet ditt: Informerer godt om mulighetene for utveksling til utlandet 3 3,1 legger godt til rette for utveksling til utlandet 3,3 3,2 totalt 3,2 3,2 I hvilken grad brukes disse undervisnings- og arbeidsformene i studieprogrammet ditt? Forelesning 4,3 4,6 Seminar 2,8 2,8 Gruppe uten lærer 2,5 2,7 Skriftlig arbeid til innlevering 3,8 3,8 Prosjektarbeid 3,2 3 Feltarbeid/egen datainnhenting 2,8 2,5 Laboratorieøving 1,4 2,2 Annen praktisk øving 2,5 2,8 Case 2,3 2,9 Simulering/rollespill 1,8 2 Praksisperioder 2,8 2,8 Digitale arbeidsformer 3,2 3,1 I hvilken grad bidrar disse undervisnings- og arbeidsformene til læringen din? Forelesning 3,7 4 Seminar 3,2 3,2 Gruppe uten lærer 3 3,2 Skriftlig arbeid til innlevering 4,1 3,9 Prosjektarbeid 3,7 3,4 Feltarbeid/egen datainnhenting 3,5 3,1 Laboratorieøving 1,8 2,8 Annen praktisk øving 3,3 3,4 Case 3,1 3,3 Simulering/rollespill 2,4 2,5 Praksisperioder 4 3,7 Digitale arbeidsformer 3,5 3,2

21 I hvilken grad er arbeidet ditt relevant for utdanningen Betalt arbeid 3,3 3,2 Ubetalt arbeid i tilknytning til studier (tillitsvalgtarbeid, foreningsarbeid, studentmeier e.l.) 3,4 3,1 Annet utbetalt arbeid (ideelle organisasjoner e.l.) 3,4 2,7 Totalt 3,4 3 * Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på Ikke tilfreds 4 2 lite tilfreds 7 5 nøytral tilfreds svært tilfreds SNITT 3,9 4,1

22 5/15 Søknad om å etablere to designemne Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Ragne K Ørstavik Sørheim Saksgang Møtedato Saknr 1 Strategisk studienemnd /15 Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd rår til at Avdeling for mediefag arbeider vidare med å utvikle to emne i design i samarbeid med Farmhouse. Vedlegg 1. Oversendingsbrev frå Avdeling for mediefag 2. Utkast til emneplan: Strategic communication and design theory 3. Utkast til emneplan: Corporation Design Practice Bakgrunn Avdeling for mediefag (AMF) har hatt kontakt med Farmhouse - Norwegian Creative Center i Stryn ei god stund. Farmhouse var prosjektleiar for bulystprosjektet «Designlandet» i Stryn , som m.a. hadde ei målsetting om å etablere eit studietilbod i design i Stryn, og det var gjennom dette prosjektet at kontakten med HVO og våre fagtilsette vart etablert. Farmhouse har no bestilt ei leveranse av to emne frå AMF i design og ønskjer at Høgskulen i Volda skal ha det faglege ansvaret for tilboda. Avdelinga gir i søknaden uttrykk for at dette skal etablerast frå hausten Høgskulen har allereie eit 15-stp emne i design, Strategic design, som vert tilbode kvar haust til innreisande Erasmus-studentar og studentar på bachelorgradar som MID og PR, kommunikasjon og media i valfri del. Dei to utkasta til nye emneplanar (sjå vedlegg) er sagt å vere ei vidareføring av innhaldet i emnet Strategic design. Førsteamanuensis Thomas Lewe er emneansvarleg for dette emnet, og seier seg villig til å også vere det for desse to nye. Utover dette opplyser avdelingsleiinga i ein e-post at det ikkje er avklara kvar undervisninga skal skje, og at det kan vere både i Stryn og Volda ettersom det er hensiktsmessig. Andre som skal undervise vil vere personell som er best skikka til ei kvar tid. Finansieringsordninga vil avhenge av om det er interne eller eksterne studentar som vil ta emna. Vurdering - Det er positivt at AMF samarbeider med næringslivet og utviklar tilbod i tråd med behov i marknaden - Det går ikkje klart fram om tilboda skal vere i staden for eller i tillegg til emnet i Strategisk design for interne studentar. Dersom emna skal tilbydast i tillegg til må det 15

23 avklarast i kor stor grad det er fagleg overlapp for å unngå å gi dobbel utteljing for same faginnhald - Det må avklarast nærare om emna kan vere dei same for eksterne (Farmhousekandidatar) og interne studentar, i fht. korleis dette skal finansierast - Det er viktig å få på plass ein tydeleg avtale om m.a. økonomi og arbeidsfordeling, samt korleis HVO vil bli profilert som samarbeidsaktør, i god tid før utlysing og oppstart Vedlegg til sak 16

24

25

26

27

28

29

30

31 ORIENTERINGSSAKER Saknr Arkivsak Tittel 1/15 14/ Godkjenning av nytt emne i mastergraden Nynorsk skriftkultur - NYN311 Minoritetar 2/15 14/ Godkjenning av Naturguidestudiet (studieog emneplanar) 17