Kreativt i kirken Se side8-9. Nordberg menighetsblad. Nr. 3 Sommeren Nytt møtested Side 4. Kulturkveld Side 6-7. Til Andalusia Side 10

Transkript

1 Nordberg menighetsblad Nr. 3 Sommeren 2013 Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Nytt møtested Side 4 Kulturkveld Side 6-7 Til Andalusia Side 10 Speiderliv Side 15 vår mann i Gaza Side 16 Kreativt i kirken Se side8-9

2 på den annen side Sport og religion Det er fint med kroppslig aktivitet. Gå i trapper, jobbe i hagen, gå og løpe i marka, spille fotball, gå på ski. Det er godt å bruke krefter, kjenne at kroppen fungerer og hvile ut etterpå. Det gir glede, styrke og er bra for helsa. Men det kan bli for mye sport. Jeg er for eksempel forundret over den norske interessen for engelske fotballklubber. Og når aviser og TV følger opp med heldekkende sportssendinger og entusiastiske forventninger og beretninger om norske seire, blir det i meste laget for meg. Da tenker jeg at Karl Marx tok feil. Det er sport og underholdning som er opium for folket. Ikke religion. Stålsett-utvalget har som kjent levert en betenkning om religionens plass i samfunnet. Det går an å tenke seg at utvalget også hadde tatt for seg sportens rolle i det offentlige rom. Da ville utvalget kanskje ha levert en innstilling som så slik ut: Et mindretall i utvalget mener at sport er en privatsak, som det offentlige ikke skal blande seg inn i. Sporten bør finansieres av klubbmedlemmene selv og de som er interesserte. Mindretallet er også inne på tanken om å forby folk å bruke sportsantrekk, konkurransevridende reklame for bestemte sportsgrener og andre idrettssymboler i det offentlige rom. Men flertallet i utvalget mener dette er å gå for langt. Siden såpass mange borgere driver med idrett, er det rimelig at samfunnet og skattepengene brukes til å legge forholdene til rette for dette, med arenaer der utøvere, publikum og menigheten for øvrig kan utfolde seg. Men når Oslo bystyre vil bruke vel 20 milliarder kroner på å arrangere OL i Oslo i 2022 og tror at det vil være lønnsomt, kommer også flertallet i tvil. De mener at de pengene heller burde bli brukt på andre formål. Og når miljøbyråden verdsetter glede og bedret folkehelse ved et slikt OL til 4,9 milliarder kroner, lurer utvalget på hvordan gleden ved den siste joggeturen medlemmene hadde blant hvitveisen i skogen, skal verdsettes. Stålsett-utvalget har holdt seg til religionen, og sport er ikke religion, må vite. Men begge deler er alvorlige saker her hos oss for tiden. Den ene tas altfor alvorlig, etter min mening. Den andre er det mye fortjent alvor i. Så kan jo du vurdere selv om det er sporten eller religionen det gjelder. Ha en god og aktiv sommer! Gunnar Grøndahl Gave til menighetsbladet? Med dette nummeret av menighetsbladet følger det en giroblankett. Den kan du bruke, hvis du vil gi en gave til menighetsbladet. Bladet utkommer seks ganger i året i et opplag på Det deles ut gratis til alle husstander på Nordberg, Korsvoll, Gaustad og i Maridalen. Det ligger mye frivillig gratisarbeid bak hvert nummer, med å skrive bladet og distribuere det. Med en gave bidrar du til å dekke de utgiftene vi har til trykkingen. 2 NORDBERG MENIGHET Åpen kirke - med Jesus i sentrum MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl Telefonnummer: Mail: kirketorget@oslo.kirken.no Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com Neste nummer utkommer omkring 3. september 2013 Stoff til nummeret må leveres innen 21. august 2013 Annonser: Kontakt menighetskontoret. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto:

3 hva skjer? Oppussing Menighetens loppemarked Kjøkkenet i kirken skal pusses opp. Det vil derfor være stengt fra 10. juni til og med 31. juli. I denne perioden kan det ikke være vanlig utleie. Det er også usikkert om det blir noen kirkekaffe i kirkestuen i denne perioden. Sommerlukning i kirken Nordberg og Grefsen menigheter vil også i år samarbeide om gudstjenestene i sommertiden. Det betyr at tre søndager i sommer er det ikke gudstjeneste i Nordberg kirke. Menigheten må i stedet ta veien til Grefsen. Og tilsvarende for Grefsen menighet. Se kirkekalenderen på side 30. Kirkeskyss Det blir ikke arrangert kirkeskyss i sommerferien. Kirkekaffe På grunn av oppussingen av kjøkkenet, er det usikkert med kirkekaffe etter gudstjenestene i sommerferien. Men hvis noen har lyst til å ta ansvar for en svært enkel kirkekaffe, så bare meld fra til menighetskontoret. Vi vil alltid ha kaffe, te, saft og kjeks tilgjengelig. Olsok-gudstjeneste Mandag 29. juli kl er det olsokgudstjeneste i kirkeruinene i Maridalen ved Egil Stray Nordberg. Loppemarkedet arrangeres som vanlig siste uke i august. Det er levering og rydding av lopper fra mandag 26. til torsdag 29. august, mens selve loppemarkedet foregår fredag 30. og lørdag 31. august. Enten du er konfirmantforeldre, har barn i Bago eller menighetsbarnehagen, er med i speideren eller jungelgjengen, eller bare en vanlig venn av kirken, så håper vi at du setter av disse dagene for å hjelpe til! Et loppemarked er slitsomt, men også hyggelig sosialt og en god måte å bli bedre kjent med andre. Nordberg menighet holder et høyt aktivitetsnivå, og inntektene fra loppemarkedet dekker lønninger til diakonen, barne- og ungdomslederne og andre aktiviteter. Vi håper at de fleste som har lopper, kan levere dem selv. I unntakstilfeller kan vi hjelpe til med å hente. Og vi tar ikke imot hvitevarer, PCer, TVer og sponeplatemøbler. Det er kafeteria under loppemarkedet. Du kan blant annet få kjøpt nystekte vafler og pølser. Vi lager også en egen avdeling med finlopper. Se annonse siste side! Blomstergudstjeneste Søndag 16. juni er det blomstergudstjeneste i Maridalen kirke. Etter gudstjenesten er det slått på enga, med hesjing og servering av grøt. Konsert Con Amore Koret Con Amore øver hver uke i Nordberg kirke. Koret holder denne konserten på sin øvingskveld og beregner seg ikke noe honorar. Billettinntektene ved konserten går til menigheten. 3

4 4 lokalstoff Det er lørdag, og inn gjennom dørene til Brekkehagen Storkiosk er det et jevnt sig av kunder. Noen håpefulle kommer med tippekupongene sine. Et par damer skal fylle på Ruterkort, mens en pensjonist tar seg en kopp kaffe og leser gratis aviser i den vesle kunstkafeen like innefor dørene. - Hva skal det være i dag, da? smiler innehaver Heidi Kjerven til en av de faste kundene sine. Nytt møtested på Korsvoll Kiosk? Kafé? Kunstgalleri? Alt på en gang, og mer til! Elin Toft Heidi Kjerven Da hun overtok kiosken for snart 1 ½ år siden, var litt av målet å skape et møtested på Korsvoll. - Vi i vennegjengen har alltid snakket om at vi trengte et sted på Korsvoll der vi kunne treffes, sitte ned og ta en kopp kaffe. Nå prøver jeg å få det til, sier Heidi. Hun er opprinnelig fra Disen, men har de siste 20 årene bodd på Korsvoll sammen med mann og tre sønner. Sosial livsstil Da kiosken på Korsvoll ble ledig for halvannet år siden, slo Heidi til. Hun har en cand.mag.grad med blant annet økonomi fra BI, og har jobbet i stat og kommune i mange år. Men innerst inne hadde hun en drøm om å drive butikk. Gjerne i kombinasjon med en liten kafé. - Det har vært en stor overgang fra fast arbeidstid, innrømmer Heidi. Kiosk-kaféen er nærmest blitt en livsstil. - Jeg stortrives, og har mange hyggelige kunder. Noen er innom nærmest daglig, sier hun mens hun finner fram iskrem til to barn som er innom. - Det er sosialt å jobbe her. Jeg kunne ikke drevet på med dette uten å like folk! Har jeg tid, setter jeg meg gjerne ned og prater. - Så nå vet du alt om alle på Korsvoll? Heidi smiler lurt, men bedyrer at hun ikke får vite noen store hemmeligheter. Det hun derimot kan fortelle, er at trafikklyset like utenfor kiosken har blitt kjørt ned fire ganger det siste året, stort sett av ryggende lastebiler Kunstnere stiller ut Det første som møter kunder som kommer innenfor dørene, er to vegger med bildekunst. Da Heidi bestemte seg for å lage en liten kafé i storkiosken, ble det ledig noen vegger som hun ikke kunne ha varer på. Så hvorfor ikke presentere lokale kunstnere og håndverkere, tenkte den nybakte innehaveren. Til nå har ti kunstnere stilt ut i storkiosken, og på Korsvollhylla er det vakre ting som er laget av lokale hender: smykker, trearbeider, lom- mebøker, hårstrikker, økologisk olivenolje. De siste månedene er det Unni Harsten som har fått muligheten til å vise bilder. - Veldig morsomt, sier kunstneren, som også er en tur innom kiosken. - Å åpne en kunstkafé her er en glimrende ide. Det er jo mye mennesker ut og inn, så dette er egentlig et flott utstillingslokale. Og så er det supert å ha fått en kafé i nærmiljøet! - Dette er et godt tiltak og fint for nærmiljøet. Det er bra at kiosken er noe mer enn en kiosk: også en hyggelig møteplass. Jeg håper at kunstkafé-delen blir utvidet. Det er fint at mange dyktige lokale kunstnere stiller ut. Trenger flere kunder Selv om Brekkehagen Storkiosk har en del kunder, har det til nå ikke vært enkelt å få butikken til å gå rundt. Totalt sett er ikke omsetningen bra nok, og innehaveren er litt bekymret for framtiden. - Men det vrimler jo av folk her? - Ja, i dag så. Lørdag og søndag er gode dager. Vår og sommer er også bra. Men høst og vinter har vært dårlige, og på hverdagene er det litt for lite omsetning året rundt, sier Heidi. Hun forteller med glimt i øyet at januar og februar i år var vanskelige, for da sparte Korsvollfolk, samtidig som de slanket seg. - Hvis noen har forslag til andre varer som jeg kan ta inn, er jeg glad for å få tips. Og så er det flere som gjerne vil gi kiosken nytt navn. Dagens navn forteller ikke helt hva som finnes innenfor dørene her. Så jeg tar gjerne imot forslag til navneendring også. Kom gjerne innom for en prat, sier Heidi Kjerven, og vinker til en kunde som forsvinner ut døren. - Ha en strålende dag, Heidi! vinkes det tilbake. Hos Heidi kan du nyte kaffe og avis i kunstneriske omgivelser.

5 lokalstoff Sørbråten kapell skal selges. Korset over inngangsdøren er allerede tatt ned. I løpet av juni blir huset og tomta på ca fire mål utlyst for salg. Kapellet ble i sin tid vigslet til kirkelig bruk på høytidelig vis. Derfor skal det først avvigsles. Hvordan skjer det? Ingen ordninger - Vi har ingen ordninger for avvigsling av kirkebygg, sier tidligere departementsråd Ole Herman Fisknes. - Hvis en kirke skal nedlegges, så skjer det etter en avgjørelse i departementet. Da faller vigslingen av kirken automatisk bort. Det trengs ingen avvigsling etterpå. Sørbråten kapell har en annen status. Det faller utenfor Kirkelovens bestemmelser for kirker. Det er et privat kapell, og regnes som et bygg vigslet til kirkelig bruk. Da har ikke departementet noe med bruken eller salget av bygget å gjøre, forteller Fisknes. Salget av kapelleiendommen er regulert av det alminnelige lovverk for avhending av privat eiendom, ikke av Kirkelovens bestemmelser. Sokneprest Ketil Rosnes forteller at de likevel i samarbeid med prosten planlegger en markering av at kapellet nå stenges. Det vil skje i løpet av juni måned. Til salgs! I dårlig forfatning Menighetsrådet har arbeidet med denne saken de siste partre årene. Kapellet har ikke vært i bruk som kapell de siste årene. I stedet er det blitt leid ut som bolig. Etterslepet på det bygningsmessige vedlikeholdet har stadig blitt større. Det måtte store investeringer til for å få husets standard opp på et rimelig nivå, og de pengene har ikke menighetsrådet. Derfor vil de nå selge tomta, huset og uthuset. Taksten er fastsatt. Maridalsspillet august: Kirkebyggeren I august skal Maridalsspillet framføre stykket Kirkebyggeren. Det er 30 år siden sist det ble spilt. Carl Fredrik Engelstad har skrevet tre stykker for Maridalsspillet - Svartedauen, Kirkebyggeren og Kirkesølvet. Det er ingen tydelig sammenheng mellom handlingene i de tre spillene, hvert av dem står på egne ben. Likevel utgjør de en enhet, skriver Engelstad. Rent scenisk er alle tre bundet til det samme scenebildet, kirkeruinen og landskapet omkring. Og miljømessig gir de et blikk inn i en enkelt bygds liv og tradisjoner, i konflikt med sterkere krefter utenfor bygda. Perspektivet er trukket langt utover selve dalen, samtidig som det er nettopp der, i personlige skjebner, at historien slår ned. I alle tre spillene står dessuten kirken der, midt i bildet, og den betyr mer enn romantisk dekor. Både den ytre og den indre handlingen er knyttet til kirken. Gammel og ny tro I Kirkebyggeren handler det Hvem eier kapellet? Det har tatt tid å få avklart de juridiske spørsmålene rundt eierforholdet. Huset ble sannsynligvis bygget som feriehjem for snekkere. Så overtok Sørbråten Kapellforening eiendommen i Da fikk huset takrytteren med korset. Fra denne tiden ble kapellet regelmessig benyttet til sportsgudstjenester for folk i Grefsen-området. Formelt er eieren Sørbråten kapell. I vedtektene fra 1956 heter det at hvis virksomheten i Sørbråten kapell opphører, skal de verdier og midler som foreligger, anvendes til kirkelig virksomhet på Sørbråten. Grefsen menighetsråd er ansvarlig for at dette skjer. I dag vil det være Maridalen menighetsråd og ikke Grefsen menighetsråd, som er ansvarlig for å forvalte disse verdiene. Hva skal pengene brukes til? Etter at alle juridiske spørsmål er avklart, har menighetsrådet med støtte i menighetsmøter bestemt å bruke pengene til et påbygg på Maridalen kirke. Påbygget skal romme møtesal, nytt kjøkken, garderobe og toaletter. Det skal plasseres bak kirken. Arkitektens tegninger og modell er nå i rådet til vurdering. Men ett skritt av gangen: Først må rådet få vite hvor mye salget av kapellet gir. om at kirken er under bygging. Mens Svartedauen foregår midt på 1300-tallet, og Kirkesølvet mens kirken er i forfall, er Kirkebyggeren lagt til 1000-tallet. Gammel og ny tro står mot hverandre. Halldis synes at de gamle gudene er best. Hun får delvis støtte av Guttorm, kirkebyggeren. Sira Viljam er presten som er kommet til bygda for å beseire hedenskapet med makt, om det trengs. Hallvard tilhører bøndene, men han har møtt troen på Kvite- Krist i mild form på de britiske øyer. Bøndene har fått beskjed om å bygge kirken. Det er de mer eller mindre villige til. Når konflikten tilspisses, spiller den store steinen som ligger på kirkebakken en hovedrolle Hva kirkehistorien sier Kirkebyggeren ble første gang oppført i Forrige gang det ble spilt, var i Nå skal det oppføres igjen. Og det er all grunn til å glede seg! -Kirkens historie er, som all historie, gjennomvevet av konflikter og motsetninger, skriver Engelstad. Den har mangen gang, som Sigrid Undset sier det et sted, fart ille i vanhellige menneskers hender. Det vil Engelstad understreke. Men så legger han til: - Men enda viktigere er det å forsøke å gi glimt av noe annet og mer. 5

6 kultur Hulda og Arne Garborg i Maridalen kirke Han var en av våre fremste forfattere og en forkjemper for landsmålet. Hun ville fremme norsk bygdekultur og blir kalt "nasjonal strateg". Søndag 2. juni kommer Arnhild Skre til Maridalen kirke for å fortelle om ekteparet. Arne Garborg ( ) regnes som en av de mest allsidige begavelsene i norsk litteratur. Han skrev romaner, lyrikk, drama, essayer, litterære brev, monografier og journalistiske artikler. Debutboka Ein Fritenkjer (1881) var en av våre første romaner på landsmål. Den gikk rett inn i et av tidens store stridsemner. I romanen møter vi teologen som ikke lenger har den rette tro og blir fritenker. Senere utgir Garborg Bondestudentar (1883) og en rekke andre verk som både er preget av den nye tiden og er litterært epokegjørende. Brevet fra Paris Den første skikkelige kontakten mellom Hulda Bergersen og Arne Garborg var i januar Da fikk Hulda et brev fra Paris som forfatteren og journalisten i anarkistavisa Fedraheimen hadde sendt henne. Hulda hadde i flere år vært butikkjomfru hos Brødrene Dobloug i Storgata. Nå ba Garborg henne om hjelp til den neste boka han holdt på med: Kjære Frøken. Gjør 6 mig en stor Tjeneste. Forklar mig i Detaljer, hvorledes en Dame bærer sig ad, naar hun vil gaa Kontorveien. Det var de økonomiske, sosiale og erotiske forhold yrkeskvinner hadde innen handel og kontor i Kristiania, Garborg ville vite mer om. Han skrev på romanen Mannfolk. Hulda svarte på brevet fra denne karen, som hun nå begynte å kalle min væn. Gårdsjenta fra Hamar Hvem var Hulda på denne tiden? Karen Hulda Bergersen ( ) kom fra en storgård ved Hamar. Faren levde et utsvevende liv. Han mistet gården, og foreldrene ble skilt før Hulda hadde fylt to år. Hun vokste opp i trange kår med sterke kvinner rundt seg, selv om ikke moren kunne regnes blant dem. Faren hadde hun knapt sett. Da hun var 13 år, flyttet hun og moren inn til Kristiania. Ungt engasjement Hun fikk arbeid hos Brødrene Dobloug i Storgata. Mikkel Dobloug var blant de aktivt opposisjonelle unionsmotstandere. Han solgte rene, norske flagg. Han var fritenker, kalte hesten sin Darwin, men døpte barna sine i kirken. Og han viste Hulda veien til Torggata 4, der Kristiania Arbeidersamfund holdt hus. Her opplevde Hulda tidens stormende konflikter. Her hørte hun Bjørnson tale og ble oppglødd. Og her kom hun inn i en gruppe av radikale unge kvinner. De sang Marseillaisen på turer i Nordmarka. De begynte å røyke sigaretter og klippet av seg det lange håret fordi de anså det for venstreradikalt. De sverget på at de aldri kunne forelske seg i en høyremann. Hun leste russiske forfattere og hun leste Fedraheimen, skrevet av den unge redaktøren og halvstuderte forfatteren Arne Garborg. Han var for fritenkeri, folkesuverenitet og bygdekultur. Og Hulda ble trukket inn i denne diskusjonen også, spørsmålet om hva en nasjon var bygget på og hvilken rolle språket spilte. Giftermålet En dag kom altså brevet fra Arne Garborg. I byen visste etter hvert svært mange at tidligere butikkjomfru Hulda Bergersen og forfatteren Arne Garborg møttes, og rett som det var delte nattelosji. Ryktene gikk i byen. Den 3. desember 1887 ble den gravide Hulda Bergersen viet til Arne Garborg hos byfogden i Kristiania. Fyrr hadde me vore syndige; no var me reine som gull. Og det hadde ikkje kosta meir enn 5 kronur og 36 øre skrev Garborg ironisk i Fedraheimen. Etterpå spiste de bryllupsmiddag på bohemkaféen i Stortingsgata. Hulda i rampelyset Garborg hadde fått seg et lite hus på Kolbotn, øverst i Østerdalen. Der bodde de fra 1887 til De drømte om frihet, langt unna Kristiania. Men det var også et kummerlig sted, med enkle forhold og iskalde vinternetter. Tuften ble født på Tynset. Aa nei, saa styg han er! sa den nøkterne Garborg da han fikk sønnen sin i armene første gang. Men morgen forelsket seg straks i barnet. I årene som fulgte var Hulda husmor. Hun stelte hus og hjem, laget mat og hadde omsorgen for Tuften. Hun fulgte med Arne på reiser til Tyskland og Italia, fikk nye kontakter og nye inntrykk. Hun begynte å skrive artikler i Verdens Gang, anmeldte bøker og oversatte tyske teaterstykker var året da hun også ble et offentlig navn og steg ut fra skyggen av mannen sin. Det skyldtes freidige ytringer i avisene, teaterstykkene hun hadde oversatt og at hun debuterte som dramatiker med Mødre, et drama i tre akter. Forfatter i angst og pine Ved inngangen til 1890-tallet opplevde Garborg en krise som han mente var like dyptgripende som da han mistet sitt kristelige Haab. I romanen Trætte Mænd (1891) møter vi tre venner som på hver sin måte forsøker å håndtere situasjonen på slutten av århundret. Arne Garborg skriver i angst og pine. Romanen hadde vist at Garborg var like mye europeer som nordmann, en engasjert samfunnsborger. Året etter besøkte Garborg Jæren for første gang på tjue år. Nå skriver han romanen

7 kultur Kulturkveld om Hulda og Arne Garborg i Maridalen kirke søndag 2. juni kl : ikkje paa Vatn og Saape! var en av overskriftene. Foredrag ved forfattar Arnhild Skre, som nokså nyleg har skrive bok om Hulda Garborg, ei allsidig kvinne Skodespelar Tone Ringen syng og les dikt av Arne Garborg Musikk ved pianist Torhild Fimreite Maridøl Gunnar Bjune held minikåseri Kaffi og kaker på kyrkjebakken Inngangspengar: kr. 100 Arrangør: Oslo mållag og Maridalen menighet Folkeviseleiken Rundt århundreskiftet får hun ideen om å gjenopplive gamle sangdanstradisjoner i landet. I 1902 dro hun til Island og Færøyene for å lære seg dans og viser. Under det hele lå tanken om å bygge et nytt Norge, gjenreise norsk kultur. Vel hjemme igjen utga hun heftet Norske Folkevisor. Dansen var mer enn en dans. Den skulle formidle historier gjennom ord, kroppsspråk og samhandling mellom danserne. Den skulle være lyrisk, følsom. Folkevisedans, reinlender, springar og andre nasjonale danser ble fast innslag på møtene i Bondeungdomslaget. Nå reiser hun også rundt for å holde dansekurs og lære folk å bli mer norske gjennom folkeviseleiken. Fred. Den henter sitt miljø fra Jæren, fra det han kaller "det mørke fastland". Den religiøse vekkelsen hadde fanget hans tungsindige far. Det skremte odelsgutten Arne. Faren tok sitt eget liv. Arne kunne ikke flykte fra barndommen og den skyldfølelsen han kjente etter farens død. Og i Fred tar han et oppgjør med alt dette. Boka er kalt et basketak med pietismen. Garborgs forfatterskap viser den striden som utspant seg på slutten av 1800-tallet. Det handler om spenningen mellom det lokale, tradisjonsbaserte bondesamfunnet som han kom fra, og den moderne, urbane kulturen han møtte ute i Europa. Og han var mer sensitiv og intellektuelt utrustet enn andre til å ta det inn over seg. Det fører til komplekse brytninger i hans eget sinn og i hans diktning. Folkeopplyseren Da Hulda giftet seg i desember 1887, var hun knapt halvt utdannet. Åtte år senere kjente hun godt til tysk språk og kultur og hadde fått nær kontakt med den romerske antikken. Hulda hadde forandret seg. Begynte hun å bli borgerlig? Anarkisten, nihilistdyrkeren, fritenkeren og forsvareren av fri kjærlighet var begynt å bli streng. Skikkelige bohemer var folk som hadde alvorlige prosjekter, ikke dreiv med fest, fyll, tull og tøys, mente hun. Hun skrev om mat og matstell og drev folkeopplysning i Hus & Hjem-spalten i avisen. I Asker og på Jæren Fra 1898 fikk paret nytt hjem og bedre økonomi. De flyttet inn på Labråten i Asker. De kom nærmere Kristiania. Men Arne lengtet stadig mer tilbake til Jæren. I 1899 kjøpte han seg ei lita stue på Knudaheio. Nå var anarkiststempelet visket bort. Angrepet på pietismen hadde stilnet. Nå var landsmål og norskdom blitt målet, en nasjonal kulturell frigjøringskamp. Mat og teater I mars 1899 spilte teatrene i hovedstaden tre av Huldas teaterstykker samtidig. Hun hadde skrevet bohemfarsen Noahs Ark. Stykket Rationelt Fjøsstell fikk folk til å gi seg over av latter. Samtidig hadde Vaar urpremiere. Den første kokeboka på landsmål, Heimstell, gjorde Hulda ferdig i Norsk tradisjon ble koblet med utenlandske impulser, i tråd med modernitet og vitalistiske ideer. Som i Hanna Winsnes kokebok fra 1845, åpnet også Hulda boka med innføring i elementært husstell og renslighet. Spar Ekteskap i krise Rundt århundreskiftet var Garborg mye deprimert og plaget av migrene. Samlivet mellom ham og Hulda skrantet alvorlig. Garborg skriver i brev fra Knudaheio at han ikke savner kone og barn. Han er skuffet over at sønnen snakker riksmål. Det var som et ekko av forholdet Arne hadde til sin far. Hulda blir oppgitt. Hun synes synd på mannen. Han var ikke frisk, mente hun. I 16 år hadde hun forsøkt å hjelpe ham bort fra tunge tanker. Nå trodde hun ikke hun orket mer. I stedet ville hun støtte den 14-årige Tuften, som hun jo snakket med på riksmål. Men de fortsetter å holde kontakt, gå turer sammen og oppmuntre hverandre når de møter motgang, hver på sin kant. Hulda forsvarte ekteskapet. Idethele kan man leve længe sammen, naar man bare altid er saan passelig skildt, skrev hun. De hadde hvert sitt arbeid, og det skapte antagelig den avstanden de trengte for å leve sammen. Det Norske Teatret Hulda ledet en teaterturné med Det norske Spellaget i Teateret var en stemme i debatten om norsk selvforståelse, norsk språk og kultur stiftet en generalforsamling Det Norske Teatret. Hulda Garborg ble valgt til teaterets første styreleder. Første framvisning i hovedstaden skjedde i oktober En av hennes drømmer var blitt realitet. Det skjedde ikke uten kamp. Møtet mellom bypøbel og målstudenter inne i teatersalongen til Bondeungdomslaget ble blodig. Men Hulda tok det rolig. Både hun og teatersjefen hadde tålt pipekonserter, teaterslagsmål og gatemobbing før. På sine gamle dager skrev Garborg sine Knudaheibrev. Og Hulda hadde nådd mange av sine mål i livet. Historiker og journalist Arnhild Skree har skrevet biografien om Hulda Garborg, en nasjonal strateg (1911). Boka fikk Brageprisen i Nå kan du høre henne i Maridalen kirke fortelle mer om to av våre store nasjonsbyggere. 7

8 fotoalbum Årets konfirmanter var på leir i Hallingdal. De meldte om god stemning og stor kreativitet. De forberedte kveldsgudstjenesten i kirken når de kom hjem igjen søndag 12. mai - og lovet en uforglemmelig opplevelse. Og slik ble det! Ellevill gudstjeneste! Det startet med inngangsprosesjonen. Konfirmanter rappelerte ned fra galleriet og eskorterte prosesjonen med å hoppe fra benk til benk langs midtgangen. I Ola-bilen satt sokneprest Kjetil ved rattet med ungdomsprest Gunnhild tronende bak. Dåpen Fire konfirmanter ble døpt under gudstjenesten. Da kom det store alvoret og høytiden tilbake i kirken. Gloria er en lovsang: "Ære være Gud i det høyeste"! 90 konfirmanter danset bevegelser i takt. Og aldri tidligere har vi sett prester vise slik glad aktivitet ved alteret! 8

9 fotoalbum Ordet Forkynnelse og bønn er en del av alle gudstjenester. Tema for konfirmantgudstjenesten var fellesskap. Konfirmanter i klynge rundt Gunnhild sang "Lean on me" og fortalte i tur og orden hva de mente et godt fellesskap skulle være. Nattverden Konfirmanter assisterte ved alteret og under utdelingen av brød og vin seks steder i kirken. "Dette er Jesu legeme", sa prestene. "Dette er Jesu blod", sa konfirmantene, når brødet ble dyppet i vinen. Konfirmantene har hatt en egen dansegruppe. Den avsluttet nattverden med dans. Utgang Lang rekke ut av kirken, hånd i hånd, som et tegn på fellesskap. Og rekka blir lang når 350 mennesker deltar. Til slutt kunne Gunnhild takke for en fin gudstjeneste: "Gå i fred og tjen Herren med glede"! 9

10 kultur Kulturreise til Andalusia Bakgrunn For 1300 år siden gikk en hær på 6000 muslimske berbere over Gibraltarstredet. De kalte landet de kom til for al-andalus. På 900-tallet sto islam i dette området for høykulturen i Europa. Córdoba var Europas største og viktigste by, ved siden av Konstantinopel. Jordbruk, hagebruk, kunst og vitenskap blomstret i området. Det rådet en toleransekultur mellom jøder, kristne og muslimer, før den kristne gjenerobringen satte inn for alvor. Denne delen av europeisk historie har vært lite kjent. Nå anerkjennes den muslimsøke katedralen, synagogene og den eldgamle moskéen i byen. Vi skal høre om oversetterskolen på og 1200-tallet og hvilken betydning den hadde for skolastikken og renessansen i Europa. Planen er at vi blir i Toledo palmesøndag og får med oss starten på spanjolenes påskefeiring, før vi reiser hjem igjen fra Madrid på mandag. Hvis flytidene tilsier det, kan turen eventuelt starte i Madrid og Toledo med hjemreise fra Granada. Det overveldende alterpartiet i katedralen i Toledo Nordre Aker kirkeakademi planlegger en kulturreise til Andalusia i uka før påske Målet for reisen er å studere den spanske kulturarven i de 700 årene muslimene satte sitt preg på landet. Vi besøker Granada, Córdoba og Toledo. Flyselskapene har ennå ikke lagt ut sine ruter for april 2014, men er du interessert, så meld deg på nå! Da vil du bli holdt fortløpende orientert om opplegget. Påmeldingen er ikke bindende foreløpig, men innen 20. august må vi vite om vi kan bli en gruppe på minimum 30 deltagere. 10 ske arven i økende grad som en vesentlig del av spansk og europeisk kulturarv. Hvor går reisen? Vi flyr til Malaga og drar direkte fra flyplassen til Granada med buss. Granada var den siste byen muslimene holdt, før de katolske monarkene Isabella og Ferdinand overtok i 1492, samme år som Columbus oppdaget Amerika. I Granada skal vi besøke Alhambra. Vi skal vandre i den gamle bydelen Albaicin. Deretter går ferden med tog til Córboda, som var hovedsete for kalifatet på 900-tallet. Vi skal blant annet besøke moské-katedralen La Mezquita, vandre i den jødiske bydelen, og besøke kalifens palassby utenfor Cordoba - Medinat al-zahara. Fra Córdoba tar vi tog til Toledo, byen som ble kirkelig hovedstad da den kristne gjenerobring for alvor satte i gang. Vi skal blant annet be- Pris og opplegg For å få billigst mulig reise, må deltagerne selv bestille og betale flyreisen til Malaga med retur fra Madrid. Når flyreisene blir lagt ut for salg, vil du få nærmere beskjed om reisetider. Med et visst forbehold regner vi med at turen vil koste ca kr per person, pluss diett og flyreisen. Betalingen inkluderer alle reiser internt i Spania, sju overnattinger (i dobbeltrom), alle inngangspenger, to felles middager og guiding. Den som ønsker enkeltrom, må regne med et pristillegg på ca kr 2000 kr. Deltagerne må selv betale lunsj og middag, bortsett fra de to fellesmiddagene. Deltagerne må også sørge for å ha Europeisk helsetrygdkort ( egen reiseforsikring og avbestillingsforsikring. Løvegården i palasset i Alhambra. De ansvarlige Det er Nordre Aker kirkeakademi som arrangerer turen. Ansvarlige for opplegg og guiding på turen er Sverre Dag Mogstad, Gunnar Grøndahl og Egil Stray Nordberg. Skolebesøk i kalifens palass. Forhåndspåmelding Hvis du er interessert i å være med, så send en e-post til Egil Stray Nordberg: egil. stray.nordberg@oslo.kirken. no. Da vil du bli fortløpende orientert om flyavganger, overnattinger og praktiske forhold ved turen. Frist for endelig påmelding, får du beskjed om senere.

11 kirkestoff Marijampole - 20 år etter Vår tidligere organist, Kristen Bjorå, arrangerer en tur til vår vennskapsmenighet i Marijampole i Litauen i juni. Da invitasjonen til denne turen kom, ble den raskt fylt opp. Mange står på venteliste. Derfor lager han en ny tur i oktober, 20 år etter den første turen til Marijampole. Den nye turen vil bli arrangert i tidsrommet oktober sammen med Bekkelaget menighet. Reiseledere blir sokneprest i Bekkelaget, Sverre Bang og Vigdis Bjorå. Undertegnede vil som vanlig være turens sjåfør. Reiseruten blir slik: Avreise fredag 4. oktober. Vi kjører til Karlskrona og derifra med ferje til Gdynia. Allerede neste dag vil vi ankomme Marijampole, der vi skal overnatte. Søndag deltar vi i gudstjenesten i Marijampole. Videre blir det overnatting i Vilnius, Riga (2 netter) og Tallin. Derfra reiser vi Røde Kors Nordre Aker Vi er der for mennesker i vårt nærmiljø. Kan du tenke deg å bli medlem? Kontakt Anne-Britt Nilsen, tlf , e-post: a-b.nilsen@online.no Vi har stadig behov for nye besøksvenner. Du vil glede et medmenneske hvis du har litt tid å bruke på dette. Opplæring blir gitt før du starter. Interessert? Kontaktpersoner: Bente Sand, tlf , e-post: bente.sand.oslo@gmail.com John Haugen, tlf , e-post: beril@online.no Hvis du vil støtte oss med grasrotandelen fra Norsk Tipping, er vårt org.nr med nattferjen til Stockholm. Både i Vilnius, Riga og Tallin blir det sightseeing med skandinavisk talende guide. Reisen går med en nyere og moderne turbuss. Vi skal bo på gode 4-stjerners hotell som er bestilt via Rese-Konsulterna, den største turgrossisten i Norden for gruppereiser. Prisen vil avhenge litt av hvor mange vi blir, men vil ligge på ca. kr ,- som inkluderer hele reisen, halvpensjon på ferjene og hotellene + lokale guider. Turprogram fås ved henvendelse til undertegnede. Påmelding sendes til kristen@bjoraa.net eller tlf Den er uforpliktende fram til 1. juni. Påmeldinger etter prinsippet - "førstemann til mølla". I bussen vil det bli mye sang og musikk og gode historier. Bli med og opplev hvor hyggelig og sosialt en bussreise kan være. I tillegg en svært miljøvennlig reisemåte. Med vennlig hilsen Kristen Bjorå Omsider ble det sommer! De to sommersalmene som er mest populære for tiden, er skrevet av to svensker. Carl David af Wirsén (d.1912) er den ene. Han var en svensk poet, omstridt litteraturkritiker og Svenska akademiens faste sekretetær fra Av alt han har skrevet, er det bare sommersalmen som lever: Så grønn en drakt, så rik en duft har smykket dal og enger! Nu strykes ømt av lys og luft de fagre urtesenger. Hør lundens sus og bekkens brus forkynne hva som kommer: Omsider blir det sommer! Slik går det to vers, før det religiøse trenger seg på i tredje vers: Men du, o Gud, som gjør vår jord så skjønn i slike stunder, gi at jeg akter mest ditt ord og nådens store under! Som blomst og løv blir muld og støv, skal vi og verden fare, men Herrens miskunn vare. Den andre svenske forfatteren er Israel Kolmodin (d. 1709). Han var professor, riksdagsmann og biskop, men mest kjent som salmist. Hans salme ble tradisjonelt sunget ved skoleavslutninger i Sverige: Den blomstertid nå kommer med lyst og glede stor, den kjære, lyse sommer da gress og grøde gror. Nå rører solens armer ved alt som før var dødt, de blide stråler varmer og alt på ny blir født. De hele og fulle versene finner du i salmeboka for Den norske kirke (nr 763) og Salmer 1997 (nr 136). 11

12 påskekunst Barnehagens påskefortelling Alle barna i barnehagen har bidratt på sitt vis og jobbet kreativt og konkret med påskefortellingen. De store barna har for eksempel vasket hverandres føtter i forbindelse med beretningen om skjærtorsdag. De har sunget sanger og har hatt påskesamlinger med Egilprest og Ketil-prest. Menighetsbarnehagen har laget en installasjon om det som skjer i påsken. Installasjonen har stått utstilt i kirken fram til pinse. Bildene viser Jesu inntog i Jerusalem, Golgata med de tre korsene og Jesu grav med steinnen som er veltet bort påskemorgen. To engler vokter graven. Skolenes påsketegninger Andreklassingene på Tåsen, Kringsjå og Korsvoll skoler har vært på påskevandring i kirken og tegnet motiver fra påsken. Tegningene har prydet veggene i kirken i hele kirkeårets påsketid, til 6. søndag i påsketiden som er 6. mai. Palmesøndag Jesus rir inn i Jerusalem på et esel. Folk skjærer greiner av trærne, brer kappene sine ut på veien og roper Hosianna. Det har Susanne i 2c (til venstre) og Eva fra Tåsen skole (over) tegnet. 12

13 påskekunst Skjærtorsdag Jesus holder det siste måltidet med sine disipler. Nattverden innstiftes. Lars (over) viser at det står påskelam, vin og brød på bordet, mens Andrea (til høyre) kan fortelle at disiplene mente maten var av utsøkt kvalitet og takket Gud. Langfredag De fleste elevene har tegnet noe fra langfredagen, da Jesus ble korsfestet. Det gjelder Elida på Tåsen skole (over) og Helena (helt til venstre), der Jesus gråter blodrøde tårer. Det strømmer enorme mengder tårer og blod fra korset, skal vi tro den anonyme tegneren øverst til venstre. Sondre (til venstre) lar Jesus nøye seg med et "Au!", mens sola skinner håpefullt i bakgrunnen. Påskemorgen Nå kan jubelen bryte løs. Jesus er oppstått av graven og lever igjen. Det har Andrea i 2a på Kringsjå skole tegnet (til høyre) og Kaja i 2b (under). Hedda (ytterst til høyre) er tydeligvis inspirert av det fargerike alterteppet i kirken i sin versjon av oppstandelsen. 13

14 lokalstoff Takk for støtte til kirkekjelleren! Et lokale i kirkens kjeller pusses opp. Det besto tidligere av fire mindre rom som ble brukt som lager og oppholdssted for speiderne. Nå er veggene revet, og området er blitt til et åpent lokale på 80 m2. For tiden pågår arbeidet med å legge panel på den siste veggen. Deretter skal det legges nytt gulv. Lokalet vil så kunne brukes som møterom for barne- og ungdomsarbeidet, søndagsskole, speidere, sangkor og konfirmanter. Og det kan leies ut. Selv om mye blir gjort på dugnad, koster materialer og det elektriske arbeidet mer enn menigheten har råd til. Berg, Nordberg og Sogn Vel har støttet rehabiliteringen med kr Samme beløpet har Nordberg Lions gitt. Vi er svært takknemlige for denne støtten fra Velet og fra Lions! Gunnar Grøndahl (nestleder i men.rådet) Rekordstort beløp Før påske gikk Nordbergs konfirmanter fra dør til dør for å samle inn penger til Kirkens Nødhjelp. Årets fasteaksjon ga et rekordstort beløp: kr Over hele landet gikk ca ungdommer med bøsser. I Nordberg var de aller fleste av årets 90 konfirmanter med på den årlige innsamlingen. De gikk to og to på dørene, og flere hadde også foreldrene sine med. Det var også andre fra menigheten med på dugnaden. I tillegg til innsamlingsresultatet kommer vel kr som ble gitt under ofringen i kirken til aksjonen. Takk til alle bøssebærere, foreldre og givere! Søkes: Hvit stearin! De som steller med menighetens julemarked, tenker allerede nå på jula. Og nå har de fått idéen at de skal samle hvit stearin som det kan dryppes nye lys av. Så har du lysestumper, så ta vare på dem og levér dem på menighetskontoret. Der vil Inger Marie Viberg og hennes "engler" overta dem. Men husk at det er hvitt som gjelder! KNALLTILBUD MICHELIN - CONTINENTAL - NOKIAN - YOKOHAMA VI HAR OGSÅ: DEKK/SLANGER TIL TILHENGER/TRILLEBÅR KJELSÅS DEKK SERVICE A/S Kjelsåsvn 140, 0491 Oslo (Bak Shell) Tlf EU kontroll - Service - Mekanisk Timeavtale: , eller kom gjerne innom oss! Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen) 14

15 Gjerdingen ganske imponerende! Speiderne leier hytta på Gjerdingen av Løvenskiold. De leier den gjerne ut videre til andre grupper og skoleklasser. Selv drar speiderne på tur dit, sommer som vinter. Les bare her! Har noen sett røykvenderen? Det er strålende sol over Gjerdingen og noen få minusgrader. Vi har tent bål, og det spraker fint i flammene mens femten bleke pølser er i ferd med å få gyllenbrun farge. Men det blåser en frisk bris over vannet, og røyken står midt i øynene på Theodor, Emilie og speiderlederen. Sistnevnte blir lei av den sure røyken og ber en av speiderne om å gå i vedskjulet og se etter en røykvender. Men han finner ikke noe som ligner en røykvender, så han kommer tomhendt tilbake. OK, så får vi heller tåle litt røyk når pølsene smaker digg. Olympiske leker Etter pølsene er det tilbake til alvoret, nemlig Gjerdingen Olympiske Leker (GOL). Det er tevling i fem grener: utfor på én ski, skiskyting, stafett, vindseiling på flat mark og helt til slutt en fri øvelse i snøbad. Jenter og gutter fra første til femte klasse hiver seg ut i halsbrekkende stunt med dødsforakt! Johannes er konge i utfor på en ski, han raser gjennom svingen og banker alle rekorder, før han lander på hodet ned i snøfonnen. Richard er sløy i vindsurfing og suser forbi alle som en, mens Clara Marie Morgenstemning over Gjerdingen. er stjerna i skiskyting, altså snøball i bøtte med innlagte strafferunder. Isbadingens gru Vi spoler tilbake fire uker. Da er det de store som er på tur: vandrerne og villmarksgruppa. Denne helgen i februar er det de aller tøffeste som har bestemt seg for å prøve noe nytt: Isbading. Vilde, Christine, Maria ingen er tøffere enn jentene når det kommer til bading. De står og hutrer på kanten mens Espen sager ut isblokken. Og så hiver de seg uti mens isbitene spruter. Vannvittig! Et og annet hyl gjaller i vinterskogen mens de løper i sokkelesten tilbake til hytta. Sommer og speiderleir Om ikke lenge reiser vi opp igjen. Da er det enda flere som skal bade, for da er det sommer og vannet ligger der speilblankt og venter. Vi padler kano og går på skattejakt på den hemmelighetsfulle øya. Eller vi bygger katamaran og har kappseilas når vinden er god. Vi er over seksti speidere på Nordberg nå, og det ser ut til at stadig flere vil være med for å oppleve naturen og fellesskapet, brenne bål, høre fortellinger og synge sanger. I juli drar vi på leir til Stavanger og skal teste våre egne grenser sammen med andre fra inn- og utland under mottoet: Ganske imponerende! Marius Timmann Mjaaland ung side Speiderne bygger I kirkens bakgård holder speiderne til. Der ligger det nå en rekke slanke furustammer. Hva skal de brukes til? Hva er det som foregår? - Vi har felt disse trærne selv etter anvisning av Miljøetaten i kommunen. Nå skal vi bygge slike byggverk som hører med i en speiderleir. Espen André Rødnes (21 år) er en av troppslederne i Nordberg KFUK-KFUMspeidere. Han vokste opp på Korsvoll og har vært med i speideren siden han gikk i 3. klasse på barneskolen. Han forteller om byggeplanene: Espen André Rødnes er speiderleder - og utdannet rørlegger. - Først skal vi lage et langbord vi kan sitte ved. Reisverket er allerede på plass. Deretter har vi lurt på om vi skal lage en liten hytte mellom tre av trærne som står her. Den bygger vi så langt det går an av materialer vi finner i skogen, rajer og granbar og eventuelt en presenning. Så har vi tenkt å lage et par gapahuker som vi kan overnatte under. - Det er hammer og spiker inne i kirken, hvis det trengs Espen blir mildt forferdet: - Speidere bruker aldri spiker! Vi bygger med skogens råmaterialer, stokker, rajer, kvister, granbar, torv og mose, og binder stokkene sammen med tau av sisal. Speidergruppen på Nordberg har vokst. Nå er de 60 medlemmer som møtes regelmessig annenhver mandag. I ett års tid har de hatt bålplass bak kirken. Der har de stekt pølser. Der har de kokt urter og farget garn. Nå kommer det små byggverk til en liten speiderleir rundt bålplassen. - Poenget for oss er at dette er god trening. Vi er på speiderleir nesten hvert år. Der bygger vi slikt som vi gjør nå gjerne med en portal. Espen André Rødnes smaker på tanken: - Kanskje vi skal lage en portal også bak kirken? 15

16 verden og vi Der det unormale er normalt - Min forståelse og kunnskap om Palestina har økt. Jeg var nok mer redd i starten og har fått litt tykkere hud, samtidig som jeg har vent meg til å tenke sikkerhet. Det sier Kjetil Østnor, Nordberg-gutt, som i vel to år har vært Norsk Folkehjelps mann i Gaza Sikkerheten - Det mest slitsomme over tid er nok å bo et sted hvor sikkerheten ikke er god, sier Østnor. - Man må jo hele tiden være forberedt på at en krig kan starte når som helst. Det gjør at man følger mye med på lokale nyheter og hele tiden holder et øye med sikkerhetssituasjonen. At jeg ikke kunne gå ute på grunn av en viss kidnappingsfare, har vært tøffere enn jeg hadde ventet. - Et par måneder etter at jeg kom til Gaza ble en italiensk aktivist kidnappet og drept, så etter det har vi kjørt overalt og holdt en lav profil. Å kjøre bil selv om man bare skal noen hundre meter bort i gata på butikken eller på treningssenteret blir man jo vant til. Men må innrømme at jeg savner å være ute og gå turer i Nordmarka og langs Akerselva. dag med mye smell rundt oss. Bare mens jeg stod i dusjen neste morgen, hørte jeg tre kraftige smell som nok alle var bombenedslag fra det israelske flyvåpenet som rammet steder i Gaza, ikke så langt fra der vi bor. Den neste ettermiddagen kom vi oss ut fra Gaza i en FN-eskorte. - Krigen november førte til store ødeleggelser innen landbruket som vi jobber med. Hundretalls av drivhus ble ødelagt, og mange bomber hadde truffet åpne landbruksarealer. Blant barna var det selvsagt mye traumer i dagene og ukene etter krigen. Kjetil Østnor har vokst opp på Nordberg. Han var speider og speiderleder i Nordberg KFUK-KFUM i mange år. Senere ble han knyttet til orgnaisasjonen sentralt, blant annet som utenlandssjef i KFUK-KFUM Global. Kjetil Østnor er utdannet kateket og har en mastergrad i fredsstudier fra Dublin. I femten måneder var han knyttet til Desmond Tutu Fredssenter i Cape Town. 16 Støtter lokale organisasjoner De siste to årene har Kjetil ledet Norsk Folkehjelps kontor i Palestina, basert i Gaza. Med seg har han en stab på åtte lokalt ansatte. Arbeidet støttes av Norad og UD med tilskudd fra Fagforbundet. Østnor er ansvarlig for programmene, for søknader, rapporter og økonomihåndtering. - Som en del av programmene støtter vi bortimot 30 lokale organisasjoner, med å øke ungdoms- og kvinners politiske deltakelse, bekjempe vold mot kvinner og bidrar til styrking av et demokratisk sivilt samfunn og retten til å organisere seg i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. I tillegg jobber vi innen landbruk med støtte til bønder og innen utdanning med ekstraundervisning til barn med lærevansker og med utdeling av briller og høreapparater for barn som trenger det, forteller Østnor. Forventningene - Jeg hadde jo tidligere besøkt Palestina og Gaza flere ganger gjennom KFUK og KFUM, så jeg visste litt om hva jeg gikk til. Jeg hadde jo også jobbet med det sivile samfunnet her gjennom min tidligere jobb i KFUK- KFUM Global. Jeg var nok mest urolig for sikkerheten da jeg startet, men det er jo litt skremmende hvordan man vender seg til å jobbe i en unormal kontekst, og hvor fort det unormale blir normalt. Ødeleggelser etter bombeangrep i november Da bombene falt Israel startet et luftangrep mot Gaza i november ifjor. Selv befant Østnor seg i et område som stort sett er trygt. Han forteller at de satte madrasser opp foran vinduene. Tidligere hadde de lagt film på vinduene for å hindre splintrer, dersom en bombe gikk av i nærheten. Var han redd? - Jeg vil ikke si at jeg var redd når den åtte dagers lange krigen startet. Det skyltes nok at jeg var godt forberedt på at noe slikt kunne skje. Jeg og min kone var i Gaza da krigen startet, og grensen ut fra Gaza var da allerede stengt for dagen. Så det ble en urolig natt og påfølgende - Mens jeg kunne reise ut, kunne ikke mine kollegaer i Norsk Folkehjelp gjøre det samme. De måtte bli i Gaza, holde seg mest mulig inne og vente til det hele var over. Det er klart at slike opplevelser er forferdelige. Spesielt var det hardt for de lokalt ansatte å være foreldre og vite at man ikke var i stand til å gi barna sine trygghet. Ingen steder i Gaza var trygge i de dagene, og flere boliger ble også rammet av de israelske bombene. Palestina i UNESCO I begynnelsen av november 2011 ble Palestina medlem av UNESCO. Hvilken betydning har det hatt for landet?

17 verden og vi - Som UNESCO-medlem kan Palestina registrere verneverdige steder på ulike lister som UNESCO har, inkludert verdensarvlisten. Det første stedet som ble registrert etter at Palestina ble medlem, var Fødselskirken i Bethlehem. Samtidig førte medlemskapet i UNESCO til at Israel gjennomførte straffetiltak mot Palestina. I en periode tilbakeholdt Israel moms som de samler inn på varer som skal inn til Palestina, I henhold til en avtale fra 1995 skal disse pengene overføres til de palestinske selvstyremyndighetene. Moms for rundt 100 millioner USD i måneden ble tilbakeholdt i flere måneder. Det førte til at palestinske lærere og andre stat- og kommuneansatte ikke fikk lønningene sine. I tillegg økte byggingen av bosettinger inne på Vestbredden, og bygging av bosettinger på okkupert land er jo i strid med folkeretten. nødhjelp på grunn av blokaden. At fiskerne ikke får lov å gå lengre ut på sjøen enn ca 5 km., gjør at to-tredjedeler av fiskerne har gitt opp sitt yrke og i stedet blitt avhengig av nødhjelp. Ellers i verden jobber man jo i utvikling for at folk i stadig større grad skal kunne klare seg selv. I Gaza har utviklingen vært motsatt. Folk klarte seg mye bedre selv tidligere og har blitt mer og mer avhengige av det internasjonale samfunnet siden de for eksempel ikke får lov å eksportere. - Samtidig har jo den interne palestinske splittelsen mellom Hamas og Fatah og dermed mellom Gaza og Vestbredden heller ikke hjulpet. Håpet er at palestinerne en dag skal stå samlet igjen. Jeg er imidlertid sikker på at okkupasjonen av Palestina en dag vil ta slutt, og at palestinerne da endelig får lov til å kunne styre seg selv igjen. Blokaden - Hvordan har oppholdet påvirket ditt syn på konflikten mellom Israel og palestinerne? - Jeg var allerede en Palestina-venn før jeg kom hit og har fått styrket min sympati for palestinernes kamp mot Israels voldelige okkupasjon. I Gaza merker man spesielt hvordan blokaden av Gazastripen dreper økonomien som igjen gir veldig høy arbeidsløshet. Blant ungdom er nå arbeidsløsheten på 50 %. Mens palestinerne i Gaza i mye større grad klarte seg på egen hånd tidligere, mottar nå 80 % av befolkningen i Gaza Til ny jobb Til sommeren forlater Østnor Gaza for å begynne i ny jobb. - Ja, det stemmer. Min kone og jeg flytter til Addis Ababa i Etiopia i september. Da starter jeg som stedlig representant for Norsk Folkehjelp der. Jeg ser fram til å ta fatt på nye utfordringer, selv om Palestina aldri kommer til å forlate meg. Men i Addis Ababa er jo heldigvis sikkerhetssituasjonen mye bedre, og jeg ser fram til å kunne gå i gatene og ta noen turer i fjellene i Etiopia i helgene, selv om det selvsagt er store utfordringer i Etiopia også. Fire kirker og en gammel misjonsstasjon står snart under vann i Etiopia. Dambygging i Blånildalen får store konsekvenser for etiopiere som bor der menighetens misjonsprosjekt ligger. Dambyggingen ved Blånilen vil oversvømme fire kirker. Gumuz befolkningen i Sirba og andre lavlandsområder må flytte til nye bosteder. Nå er det offisielt Endelig er det kommet noe offisielt om dambygningen i Sirba og Agalo. Presten Aguma, som leder menigheten Sirba Abaya, forteller at myndighetene nå har henvendt seg til befolkningen i det berørte området og informert om hvilke landsbyer som vil bli oversvømt, og at befolkningen vil bli gitt nye bosteder. Også kirken er blitt informert om hvilke menigheter som vil bli berørt og om kirker som blir oversvømmet. For Sirba gjelder det menighetene i Chessiga og Aba Gole. Begge har nylig fått bygget kirker ved hjelp av Det norsk misjonsselskap. For Agalo blir det menighetene i Aba Gombo og Dancho Abaya som blir berørt. Ingen erstatning Aguma mener at det dessverre ser dårlig ut med kompensasjon for de nybygde kirkene i Chessiga og Aba Gole. Myndighetene forlanger nøyaktig dokumentasjon av både eiendomsforhold for tomta kirken ble bygd på og kostnadene for byggingen. Det er imidlertid ikke vanlig å ha papirer på for eksempel tomter. De blir tradisjonelt gitt av landsbyen, og byggingen skjedde med mye lokal deltakelse. Fra landsby til byliv Ifølge myndighetene vil befolkningen bli villagised, det vil si at det planlegges nye, store landsbyer som konsentrerer befolkningen som tidligere bodde i mange små landsbyer, over et stort område. Fordelen ved det er lettere tilgang til skoler og helsestasjoner, vannpumper og bedre kommunikasjoner. Men det vil bli vanskeligere å opprettholde den tradisjonelle levemåten, og det er tungt for Gumuz-befolkningen å venne seg til et liv i byen". Om to år skal den gamle presteboligen i Boka Sirba ligge dypt under overflaten til en gigantisk dam - en av verdens største. %FUUF CMBEFU FS USZLLFU BW )" (SB¾ TL UPUBMMFWFSBOE S BW HSB¾ TLF UKFOFTUFS TJEFO ØMERKE ILJ T M 241 Misjonsstasjon under vann 577 )" (SB¾ TL FS HPELKFOU TPN TWBOFNFSLFU CFESJGU %FU JOOFC SFS BU IFMF QSPEVLTKPOFO G MHFS TUSFOHF NJMK LSBW GSB SlWBSFS UJM GFSEJH USZLLTBL )" (SB¾ TL PQQGZMMFS NJMK NFSLJOHTLSBW UJM WBMH BW QBQJSSlWBSF LKFNJLBMJFS M TOJOHTNJEMFS PH GBSHFTUPGGFS PH LBO EPLVNFOUFSF SFEVTFSU BWGBMMTQSPEVLTKPO PH VUTMJQQ )BBLPO "SOFTFO "4 0MF %FWJLT WFJ 0TMP 5FMFGPO QPTU!IBBLPO BSOFTFO OP 17

18 til ettertanke I min tid i NRK ønsket vi en gang å gjøre pinsen mer konkret. Ut fra tanken om at pinsen er kirkens fødselsdag, arrangerte vi en kjempemessig bursdagsfest i Trefoldighetskirken i Oslo. Vi pyntet med ballonger og blomster og dekket et langbord i midtgangen. Dit inviterte vi folk fra ulike fløyer i det kirkelige landskap. Her var lav- og høykirkeligheten representert, personer med et konservativ bibelsyn og andre som var mer liberale. Det var legfolk og geistlige i skjønn forening. Og TV-seerne opplevde at mennesker kan være sammen, de man ellers så i harde diskusjoner eller møtte i avisenes debattspalter. Her satt de ved samme bord - i kirken, og kunne enes om at det viktigste hadde de tross alt felles, nemlig at Guds hellige ånd gjør det mulig å tro og tilhøre et verdensvidt fellesskap. Grand Prix-låten "I samme båt" På kirkens bursdagsfest fremførte Sigvart Dagsland "I samme båt", som Erik Hillestad hadde skrevet teksten til. Den var blitt fremført på melodifestivalen Grand Prix samme år, i Men i denne settingen fikk sangen en mening som på mange måter forklarte hva kirken er. Spesielt gjaldt det beskrivelsen i refrenget: Me seile i same båd liga redde i dårligt ver og sjøen e liga våd same ka for tro og mål me har same ka for et parti me tar same ka så må me holda fred om bord Et fellesskap med ulike meninger Jeg tenker om Nordberg og Maridalen menigheter på en lignende måte, at vi er i samme båt. Det er ulike syn i menighetene våre, og av og til kan det blåse ganske friskt, enten det gjelder bibelens syn på homofili, eller det gjelder innspill til gudstjenestereformen. Meningene kan være mange om så mangt. Vi har ulike interesser og kan ha forskjellige agendaer. Men vi skal ta hverandre på alvor og ha respekt 18 I sammme båt Pinsen ligger bak oss, - en høytid som mange har et noe diffust forhold til. Men pinsen handler blant annet om fellesskap, om å holde sammen på tvers av ulike meninger og om å bringe Guds kjærlighet til andre. Hva slags liturgiske musikk skal brukes i Nordberg? Nå kan du være med å gjøre din mening gjeldende. Den nye gudstjenestereformen er i ferd med å bli innført i Nordberg. Hovedordningen er vedtatt, men fortsatt gjenstår det for menighetsrådet å vedta ordningen for gudstjenester for store og små. Dessuten har ikke menighetsrådet ennå bestemt hva slags liturgisk musikk som skal brukes på hovedgudstjenesten. Det vil skje i løpet av høsten, slik at den vil være klar til bruk når det nye kirkeåret begynner, 1. søndag i advent. Forskjellige serier med liturgisk musikk (kyrie, gloria, sanctus, agnus dei, mm) har vært utprøvd på gudstjenestene i løpet av det siste året. En serie av Johan Varen Ugland er nå til utprøving frem til september måned. Da arrangerer gudstjenesteutvalget to kvelder hvor det kan bli den reneste grand prix-stemningen! På to onsdagskvelder skal de seriene som vi hittil har utprøvd, synges og stemmes over og oversendes gudstjenesteutvalg og menighetsråd. Og på en annen onsdagskveld vil forslag til alternative musikkforslag på familiegudstjenestene bli lansert! Sett derfor av disse to onsdagskveldene i kalenderen: Onsdag 18. sept kl : Vi prøvesynger serier til hovedordningen for gudstjenesten. Onsdag 25. sept kl : Vi prøvesynger serier til gudstjenester for store og små. Det blir flertallsavstemning på begge kveldene! for hverandres standpunkt. Ulike meninger er en naturlig del av et levende fellesskap. Det som binder oss sammen, er det viktigste! En menighet er ikke som en forening eller klubb. Det er et fellesskap hvor det er troen på Gud som forener og som gir seg uttrykk i bønn og lovprisning, i kjærlighet til hverandre og i å gjøre Guds kjærlighet kjent for andre mennesker. Dette kan vi "teste" hverandre på som menighet! Jeg liker sammenligningen mellom en menighet og en båt. Kirkerommet kaller vi jo for et skip og i mange kirker, slik som i Nordberg, henger det også en modell av et skip. Mange av oss vokste opp med sangen "Min båt er så liten", hvor moralen er at vi må overlate styringen til han som er kirkens Herre. Og fortellingen om båtturen som Jesus og disiplene hadde på Genesaretsjøen lærer oss det samme. Den før nevnte Grand Prix-sangen sier det slik i et av versene: Høg himmel våke øve oss stjerner spår ny storm hjelpen e ombord i båden Om vi sitter i en båt, er på hytta eller er på reise, så er vi like fullt en del av Guds menighet på jorden og kan vite oss omgitt av Hans omsorg og kjærlighet! Og gudstroen behøver ikke bare praktiseres i et kirkerom, men Guds hellige ånd vil være hos oss under alle forhold. God sommer! Sokneprest Egil Stray Nordberg

19 bilservice Vil du være frivillig i gudstjenesten til høsten? Gjenglemt i kirken På søndagens gudstjenester har vi en stab med frivillige som består av klokkere, kirkeverter, tekstlesere, tolker, blomsterverter, forsangere og sjåfører til kirkeskyss. Vi kjørere en seks ukers turnus, så dette er en oppgave man påtar seg 3-4 ganger i halvåret. Og har man problemer med datoen, kan man bytte med en annen eller melde fra til kontoret. Kan noe av dette være noe for deg? Ta kontakt med menighetskontoret eller med sogneprest Egil direkte. Det finns endel gjenglemt tøy og andre saker i kirken. De som savner noe, bør ta en titt i garderoben - før alt sammen går til loppemarkedet i august! ÅPEN KIRKE Nordberg kirke er åpen alle dager kl Bjølsen - Tåsen Trafikkinstitutt Maridalsv. 264 Kjøreopplæring Bil og MC Telefon: Tåsen Bilverksted AS Ditt lokale bilverksted! Vi utfører: EU-kontroll (PKK) Service Oljeskift Clutch Mekanisk Tåsen Bilverksted Maridalsveien 300, Oslo Tlf: Støtdempere Bremser Eksos Dekk Dekkservice Åpningstider: Mandag - fredag:

20 nytt om navn DØPTE VIELSER Torstein Sagen Hanna Haugerud Steiro Konrad Haugstoga Granheim Eik Torbjørnsson Mattis Rogneby MyhreNielsen Andrea Josefine Tangen Monica Linnea Dahlgren Barbro Rogg Næss Martin Killingmo Oskar Nytrøen Seljeset Edvard Vallestrand Berg Nikolai Rånes Sjølie Line Birgitte Tobiassen (Maridalen kirke) Victoria Sofie Giskemo Kruüger (Årstad kirke) Cathrine Emerentze Giskemo Kruüger (Årstad kirke) Linnea Marie Heiberg Ringen (Voksen kirke) Sophie Engen Galland (Sørskogbygda kirke) Mathias Rognli (Grefsen kirke) Jonas Skjærstad Mælandsmo (Løten kirke) Iben Herstad Paus (Maridalen kirke) Elna Marie Mesna Heireng (Maridalen kirke) Andreas Meleng (Hurdal kirke) Jonas Høy (Vågsbygd kirke) Inga Henriette Undheim og Christian Olsen. Berit Margrethe Nybø og Thor Abrahamsen Benedicte Elisabeth Adams og Lars Kåre Fagerheim (Ullern kirke) Ingrid Christina Madeleine Stark og Stian Husby Ingrid Eide og Håkon Gundersen DØDE Ragnar Huse Stian Brynning Solveig Haug Furulund Sigrid Enger Bente Trippestad Anbjørg Øverland Tor Hans Anders Waaler Grethe Ramberg Gerd Mowinckel Moe Siri Bech Holth Les en bok! Vi henter og sender Ring eller besøk oss. Folke Berndaottes v.41 bokmarkedet.no Telefon Hans-Andreas Holth 20 Nordberg menighet har samlet inn 1 mill. kroner til nytt pipeorgel. Menighetsrådet vurderer nå om pengene i stedet kan brukes til å forbedre det gamle orgelet. På menighetens årsmøte 14. april fikk rådet støtte til det, men med klar beskjed om ikke å forhaste seg. Spørsmålet er delikat: Kan penger som ble samlet inn til nytt orgel for en del år siden, i stedet brukes til å forbedre det gamle? Da aksjonen for nytt orgel startet i 2003, var ordningen slik, at når menigheten hadde samlet inn halvparten av det orgelet kostet, ville kommunen betale resten. Den forutsetningen finns ikke lenger. Et nytt orgel vil i dag koste 5-6 millioner. Det er altså - paradoksalt nok - lenger igjen til målet i dag, enn det var da aksjonen startet for ti år siden, på tross av den ene millionen. Pengene står nå på bok, og det tjener i alle fall ikke innsamlingens formål at de bare står der. Engasjement etterlyses! De siste fem årene har innsamlingsaksjonen stått stille. De som drev aksjonen, har flyttet fra menigheten eller gått inn i andre oppgaver. Så hvis det finns et engasjement for orgelsaken der ute, så må det melde seg nå! Det er neppe realistisk å samle inn nye millioner gjennom Liturgisk musikk Som nevnt på side 18 skal det avgjøres i løpet av høsten hva slags liturgisk musikk som skal brukes under hovedgudstjenestene i Nordberg kirke. Nå ligger noter og tekster ute på menighetens nettsider, slik at notekyndige kan øve seg hjemme og gjøre seg opp en mening om hva de syns er best. Orgelet i kirken Norges eldste begravelsesbyrå Nordstrand: Tlf Majorstuen: Tlf telefonaksjoner, salg av kokebøker, konferanser, konserter og slikt, som etter hvert førte til det fondet vi har i dag. Skal vi få nytt orgel i rimelig tid, må aksjonen få ny struktur og bidragene komme fra firmaer eller testamentariske gaver. Skynde seg langsomt Med støtte fra årsmøtet starter nå kantor og menighetsrådet en prosess som tar sikte på å pusse opp og renovere det gamle orgelet. I første omgang skal en fagmann lage en objektiv tilstandsrapport, med overslag over hva en eventuell restaurering vil koste og hva vi kan forvente oss av forbedringer. I denne saken gås det langsomt frem, slik årsmøtet ønsket.