Toårsmelding for Areopagos Norge for

Transkript

1 Toårsmelding for Areopagos Norge for Landsutvalgets arbeid s. 2 Medlemsaktiviteter rundt om i landet s. 3 Fellesprosjekter med Danmark s. 5 Meditasjonsprosjektet s. 6 Kommunikasjon med medlemmene s. 8 Bruk av initiativmidler s. 9 Økonomi og regnskap s. 9 Givertjeneste og samarbeid med menigheter s.10 Asia-engasjement blant medlemmer s.10 Givertjeneste og samarbeid med menigheter s.11 1

2 Landsutvalgets (LU) arbeid LUs medlemmer denne 2-års perioden har vært: Medlem fra Sluttet Greta Gramstad Arild Vøllestad Einar Vegge Angela Timmann-Mjaaland Beate Pettersen (styrets rep.) Rasmus Lassen (styrets rep.) Varamedlem: Årstein Justnes Inger Johanne Grelland Sekretær: Liv Hegle Interne komitéer Sommerstevnekomité 2016: Knut Edvard Larsen Gunhild Andersen Kristina Søetorp Ruth Skree Tone Leksbø Walgermo (Seksjon Norge) Nominasjonskomité 2016: Harald Skarsaune, Anna Ramskov Laursen og Liv Hegle Vi jobber med å finne gode arbeidsmåter for landsutvalget, blant annet gjennom en sterkere balanse mellom kreativt arbeid, inspirasjon og saksbehandling. Landsutvalget vil prøve å bruke telefonmøte i forbindelse med ren saksbehandling, på de møtene det er hensiktsmessig. Landsutvalget har i større grad blitt et organ for representanter fra forskjellige lokalmiljøer av Areopagos og den geografiske spredningen er god. Det gir muligheter for nye aktiviteter. Etter forrige medlemsmøte har landsutvalget hatt sju ordinære møter, ett telefonmøte, samt to fellesmøter med det danske landsutvalget. Felles LU-møte i 2015 ble avholdt på Smidstrup Strand i Danmark og årets felles LU-møte avholdes på Sigtuna Stiftelsen i Sverige 20. mai. På de felles LU møtene har følgende saker vært opp til drøfting: - Støtte til produksjon og distribusjon av Tørst - Sommerstevnet - Asiaprosjekter: volontører til Asia og støtte til Fastlandsprestenes berikelsesprogram - Medlemskonsept - Økonomi - Hvordan øke Kina-engasjementet i medlemsforeningen? 2

3 Norsk LU har hatt fokus på følgende saker: - Strategi og virksomhetsplan - Revidering av vedtektene for Areopagos Norge - Budsjett og regnskap for medlemsforeningen - Fordeling av initiativmidler (se vedlegg: tildelingshistorikk) - Dialogforståelsen i Areopagos - Planlegge felles LU-møte på Sigtuna, mai Sommerfestivalen Medlemmer og medlemskonsept Medlemmer og medlemskonsept er en sak som har vært drøftet flere ganger den siste to-års perioden. Pr april har Areopagos Norge ca 620 registrerte medlemmer. Statistikk fra februar 2015 viste 433 medlemmer, det betyr at det siste året har gitt oss over 150 nye medlemmer. Vi har i denne toårsperioden gjort flere grep for å få med flere. Medlemsdatabasen, nettsidene og Tørst er viktige redskap i medlemsvervingen. I tillegg har både stab og LU fokus på medlemsverving. Salig er tørsten har vært et godt sted å verve nye medlemmer. Vi har to lokallag: Stavanger og Bergen. Det er også de stedene der det er størst Areopagos aktivitet, utenfor Oslo. Lokallagenes arbeid og medlemsaktivitet rundt om i landet Toårsperioden har vært preget av at grepet med å ha representanter fra forskjellige deler av landet som medlemmer av landsutvalget (LU) har resultert i flere ulike areopagosarrangementer, og derfor en god del medlemsaktivitet rundt om i landet. Vi jobber også videre med å bygge opp flere lokale Areopagos miljøer og lag, særlig i de regionale sentraene. Initiativmidlene, som er til for å støtte byggende medlemsarbeid med tydelig areopagosprofil, har også blitt benyttet til mange forskjellige prosjekter (se avsnitt senere). Spesielt i Bergen og Stavanger er det nært og godt samarbeid med de Kirkelige dialogsentrene. Bergen: Det lokale arbeidet i Bergensområdet er nært knyttet til Kirkelig dialogsenter i Bergen og et langvarig samarbeid med Kirkens SOS. Det omfatter bl.a. stand på Alternativmessen, religionsdialog, dialoggrupper, meditasjonsgrupper og retreatarbeid. Lokalt «Salig er tørsten» - arrangement er ønskelig. Inspirasjonssamling kalt «utveksling» på ettermiddagstid med middagsbønn/stillhet, middag og tema-utveksling med ulike tema innenfor spiritualitet, er noe av det folkene i Bergen jobber med. Bergen har fremdeles en god møteplass gjennom kveldsmessene «Under åpen himmel» i Mariakirken. Det er også en ressursgruppe med fagfolk som har jevnlige møter med fokus på kirken i møte med nyåndelighet. Denne gruppen er nå et fagråd under bispedømmerådet og ønsker å være en ressurs for kirken i Bjørgvin. Lokallaget i Bergen ble etablert i Greta Gramstad har sekretariatfunksjon. Ellers er det alternativmessearbeidet som har vært "lokallagsarbeid" og messeledelsen, Marit Bjørsvik, Sverre Johan Nærheim og Greta Gramstad, inngår også i ressursgruppa. Se også I september 2015 deltok Greta Gramstad og Areopagos sin SMM representant i Bjørgvin, Øystein Skauge på tur til Hong Kong og Kina. Deretter tok Skauge initiativ til studiereise for Bjørgvin bispedømme til de samme stedene. I april besøkte 16 personer fra Bjørgvin Hong Kong, Kunming og Nanjing og ble kjent med våre samarbeidspartnere. I mai tar Gramstad og Skauge imot Julia Guo, leder for «Cultural Tourism» TCG Nordica, for å utforske kinesisk turisme i Norge gjennom Nordica. 3

4 Stavanger: Lokallaget i Rogaland ble startet i 2012 og der arbeides det også godt sammen med Kirkelig dialogsenter Stavanger, som ble opprettet i Det har vært mye god aktivitet i Stavanger området. Fredskonsert med 12 religioner i Stavanger Domkirke i januar Reichelt dagene på Misjonshøyskolen i april, der temaet var Nyåndelighet. 14. mai var det inspirasjonsdag på Utstein pilegrimsgård med tema: Å møte Guds ord i Bibelen, naturen og i kunst. Seminaret var fulltegnet, og etterpå ble det arrangert gudstjeneste i Utstein kloster kirke. I juni var det friluftsgudstjeneste med klimapilegrimsvandring september hadde vi stand på Alternativmessa og søndag kveld var det Dialoggudstjeneste i forbindelse med alternativmessen, der «Kontakt med døde» var tema. I oktober var over 200 samlet til temakveld i St Petri: Den helende kraften. Lege og alternativterapeut Audun Myskja, Areopagosprest Tore Laugerud, Religionsforsker Anne Kalvig og dialogprest Silje Trym Mathiassen deltok. I november ble «Salig er tørsten, en praksisdag for det indre liv», for første gang arrangert utenfor Oslo, med 250 deltakere på Misjonshøyskolen. Gunhild Andersen deltok på studietur til Kina i september 2015, og til sommeren tar hun imot Julia Guo, leder for «Cultural Tourism» ved TCG Nordica, for å utvikle kinesisk turisme i Norge gjennom Nordica. I mars 2016 var det seminar på Utstein kloster av og med kvinner. Tema: Den feminine kraften. Kveldsgudstjeneste med bønn om heling i Bispekapellet 18. april Kristi himmelfarts dag var det inspirasjonsdag på Utstein pilegrimsgard. Det var et samarbeid mellom Pilegrimsgarden, Areopgaos og Kirkelig Dialogsenter i Stavanger. Undervisning ved Tore Laugerud: På leting etter et kristent helhetssyn med Martin Lønnebo som guide. Om kvelden var det åpen gudstjeneste i Utstein kloster. Påfølgende helg var det temaretreat på Pilegrimsgarden i samarbeid med Areopagos. Fra barnetro til moden tro troens vekst og utvikling v/tore Laugerud. 11. mai ble Reichelt dagen 2016 arrangert på VID-Misjonshøyskole. Årets tema var Religionsdialog i flyktningsituasjonen. Denne dagen som arrangeres hver vår, er et fast samarbeid mellom VID Stavanger og Areopagos. I tillegg til alle enkeltarrangementene har det invitert annen hver mandag i 2015, og hver mandag i 2016 til forskjellige former for kristen meditasjon i bispekapellet. Det var også diverse medlemsmøter, styremøter og foredrag i menigheter. Styret i lokallaget består av: Silje Trym Mathiassen (leder) Njål Kolbeinstveit Gunhild Andersen Astrid Engen Nitter Frank Pedersen Ola Aadnøy (varamedlem) Arild Vøllestad Se også Trondheim: I Trondheim arrangeres det hver vår alternativmesse og i 2016 var det femte gang areopagosmedlemmer og andre var til stede med stand. I år deltok også flere studenter fra Diakonhjemmet/VID som et ledd i studiet «Sjelesorg i en tros- og livssynspluralistisk kontekst». Inspirert av Areopagos` utfordring til kirken om å engasjere seg i religionsdialogen ble det i 2003 opprettet Forum for muslimsk-kristen dialog i Trondheim. Fram til 2015 har den muslimske parten vært representert ved én av moskeene i Trondheim. I løpet av disse årene 4

5 har det blitt etablert flere moskeer i byen. I 2016 fortsetter forumet med en slags nyetablering der vi håper å få med større bredde i det muslimske miljøet. Areopagos er én av stifterne av Nidaros pilegrimsgård. Herfra arrangeres det korte og lengre pilegrimsvandringer. I 2015 ble det arrangert to seminarer om åndelighet i vår tid, med bl.a. Tore Laugerud fra Areopagos. I november 2016 skal det arrangeres Salig er tørsten i Trondheim. Arrangementet er et samarbeid mellom Areopagos, Strek og en lokalkomite fra Trondheim. Agder: I Kristiansand er det etablert team som deltar med stand på alternativmessa som arrangeres i Sørlandshallen. Den årlige inspirasjonssamlingen i pinsehelgen som Prestegården retreatsted arrangerer sammen med Areopagos samler mange areopagosvenner og medlemmer i regionen. Høsten 2104 holdt Areopagos sammen med UiA en åpen konferanse om Praxis Meditasjon mellom ideal og erfaring. Konferansen følges opp gjennom boka «Når vi er stille». Erfaringer med meditasjon. Boka kommer til høsten. De siste tre årene har Ivar Skippervold og Ole Jørgen Sagedal deltatt på «Forum for kunst og teologi» i regi av TCG Nordica i Kunming. Skippervold og Sagedal har nå tatt initiativ til å invitere kinesiske kunstnere til Lillesand i 2017, i forbindelse med Reformasjonsjubileet. Areopagos og TCG Nordica vil stå som medarrangører. Areopagos arbeid inn mot nyåndelige miljøer Deltakelse på alternativmesser rundt om i landet er et viktig arbeid. Lokale Areopagosmedlemmer er med, og ved at mange av de samme er med år etter år, knyttes det verdifulle kontakter, både med andre utstillere og faste besøkende. Når vi deltar med stand på messene, holder vi også seminar og foredrag i løpet av helgen. Faste messer vi besøker hvert år er Lillestrøm (den største), Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Arendal. Mange av misjonsrådgiverne i bispedømmene deltar i dette arbeidet. Målet vårt er å ha et kirkelig nærvær på messer i alle bispedømmene. Vi opplever stadig at flere og flere etterspør den kompetansen som Areopagos har på feltet for nyåndelighet / samtidsreligiøsitet. Fellesprosjekter med Danmark Dansk og norsk LU har tre fellesprosjekter: Tørst, Sommerfestivalen og Fastlandsprestenes berikelsesprogram. Fastlandsprestenes berikelsesprogram startet i 2008 og har fram til i dag hatt over 500 deltakere. Kursene er lagt opp slik at de ivaretar behovene for relasjoner, stillhet, åndelig fordypning og faglig påfyll. Hvert kurs varer en uke og fungerer selvstendig, men tematikken for kursene endres over tid, slik at det blir meningsfullt for samme prest å komme tilbake for nytt påfyll. Dr. Tong Wing Sze, lederen av Bridge and Dialogue Division ved Tao Fong Shan Christian Center sier: «Målet er en fordypning av den enkeltes personlige og åndelige vekst. Prestene deltar i en felles åndelighet, blir kjent med Tao Fong Shan og Hongkong og har faglig undervisning ved senteret. Målet er å gi næring til innsikt, åndelighet og lederskap. I 2015 var det 103 deltakere fordelt på tre ulike ukeskurs: Mai, 55 deltakere, tema: Liturgi og Åndelig fornyelse. Juli, 15 deltakere, tema: Misjonerende kirke. Bibelsk begrunnelse for misjon, historisk utvikling av kristen misjon, Dagens utfordringer, misjon i kinesisk kontekst. 5

6 Desember, 33 deltakere, tema: Diakoni. Hvordan kan kirken møte sosiale utfordringer? Bibelsk begrunnelse for diakoni. Tilbakemeldingene fra deltakerne er veldig gode. Prestene og pastorene gir utrykk for at kursene er til stor inspirasjon, både faglig og personlig. I 2016 støttet LU prosjektet med kr Norsk LU ønsker å fortsette støtten også i Tørst er et viktig redskap for å få folk i tale. Tørst skal skape mer tørst etter det vi arbeider med. Pr april 2016 har vi ca 2150 norske abonnenter og fra Danmark melder Lars Mollerup- Degn: Vi har pr. d.d. 978 Tørst abonnenter i Danmark. Vi sender ikke ud som pdf, men sender links og præsenterer links på hjemmesiden og booster på FB til vores elektroniske version af Tørst. Det har betydet, at de to seneste danske numre er blevet læst online over 1600 gange hver, hvor de tidligere numre kun har været læst mellem 60 og godt 100 gange. Ifølge statestikken er Tørst vist gange og læst 1630 gange, mens Tørst er vist gange og er blevet læst 1635 gange. Bladet deles desuden meget aktivt ud på messer og lign., så oplaget pr. tryk er Sommerfestivalen er et viktig møtested for både gamle og nye medlemmer. I 2015 var det dansk LU som arrangerte sommerstevnet på Galler Emmaus i Haslev. I år er det Areopagos Norge som inviterer alle interesserte til gode sommerdager med verksted og foredrag, kultur- og naturopplevelser. Temaet i år er Sammenheng: hverdagen, troen og idealene. Av økonomiske grunner ble Klækken hotell ved Hønefoss valgt bort i år, og Norefjell Ski&Spa prøves ut. Meditasjonsprosjektet (avsnittet er tatt fra prosjektets sluttrapport). Det treårige meditasjonsprosjektet ble avsluttet med et økumenisk symposium om meditasjon i februar 2016, og en sluttrapportforeligger. Bakgrunn Ideen om et meditasjonsprosjekt vokste fram i administrasjonen da den fikk kjennskap til at Anna Ramskov Laursen arbeidet med en bredt anlagt innføringsbok om meditasjon i kristen tradisjon. Ideen ble tatt videre til Landsutvalget (LU) som i 2011 fattet vedtak om deltagelse og økonomisk bidrag til prosjektet. Parallelt med dette ble prosjektet tatt inn i stiftelsens virksomhetsplanlegging og budsjett. Prosjektet fremstår som en felles satsning fra stiftelsens og medlemsforeningens side. En prosjektgruppe med medlemmer fra LU, administrasjonen og eksterne fagmiljøer fikk ansvar for den videre planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Gruppa har mesteparten av tiden bestått av Anna Ramskov Laursen Tore Laugerud Liv Hegle Hilde Sanden Bjønness Arne Sand Mål og gjennomføring Prosjektets hovedmål har vært å alminneliggjøre meditasjon som kristen trospraksis og gjøre meditasjon i kristen tradisjon tilgjengelig for folk flest. For å nå hovedmålet har man arbeidet med fem delmål: 6

7 1. Drøfte, klargjøre og formidle hva meditasjon er 2. Innhente og bearbeide erfaringer med ulike meditasjonsformer 3. Formidle, utvikle og fornye aktuell meditasjonspraksis, 4. Gjøre de kristne meditasjonstradisjonene relevante i dagens søking etter livsmestring, -mening og fordypning 5. Motivere kirker og kirkelige organisasjoner og institusjoner til å åpne opp for meditasjon og ta det i bruk i sitt arbeid. Virkemidlene for å nå disse målene kan deles i seks hovedgrupper: 1. Informasjonstiltak 2. Faglig virksomhet 3. Innførings- og inspirasjonssamlinger 4. Kurs og retreater 5. Utvikling av lederopplæring 6. Opprettelse av nye meditasjonsgrupper Oppsummering og utblikk Erfaringer og lærepunkter 1. Mindfulness møter stor interesse over hele landet. Noe av det samme gjelder yoga. Det gir god drahjelp å knytte an til denne interessen når en setter meditasjon i kristen tradisjon på dagsorden. Prosjektet har gjort dette ved å lage dialogpregede arrangementer om forholdet mellom mindfulness og meditasjon i kristen tradisjon. Over alt har det trukket mye folk. 2. Det er mye samrøre og uklarhet i begrepsbruk over hele meditasjonsfeltet. For eksempel benytter noen mindfulness-begrepet eller norske oversettelser av dette for å betegne kristen meditasjon. Prosjektet har forsøkt å bidra til større klarhet i begrepsbruken og på å få fram både likhetspunkter og ulikheter mellom meditasjon i ulike tradisjoner og kontekster. 3. Det er umulig å informere, motivere og undervise om meditasjon uten å gi mye rom til praksis. Refleksjon og samtale over meditasjonserfaringer er også viktig. 4. Det har vært lett å samle mye folk om temaet meditasjon i arrangementer i det offentlige rommet. I overraskende stor grad har temaet også møtt interesse ved kristne utdanningsinstitusjoner. 5. Det er vanskeligere å komme inn i menigheter og i kristne organisasjoner med meditasjon. Mange kristne er svært kunnskapsløse og mangler erfaringer med meditasjon. 6. Når man fremstiller meditasjon (utelukkende) som en strukturert og disiplinert praksis er det lett å opprettholde eller øke avstandsfølelsen. Derfor er det viktig å utvide bildet av hva meditasjon kan være, og knytte an til mer allmenne erfaringer. 7. Til tross for en åpenbar meditasjonsinteresse i samfunnet og blant søkende mennesker, er det vanskelig å nå inn i de kirkelige strukturene med meditasjonsanliggendet. I Den norske kirke har dette trolig sammenheng med kirkens sterke rolle som tradisjonsbærer, men også med teologiske forutsetninger knyttet til blant annet lutherdommens virkelighetsforståelse, Gudsforståelse og menneskesyn. Det er viktig å ta disse temaene opp til debatt. 8. Den gamle kirkelige skepsisen og avvisningen av de kontemplative meditasjonsformene er i ferd med å avta, men det gjør seg enda gjeldende en viss skepsis og tilbakeholdenhet. 7

8 Hva har prosjektet tilført Areopagos Prosjektet har betydd mye for Areopagos sitt arbeid. Mange av fruktene vil ha langtidseffekt: - Prosjektet har styrket fordypningsdimensjonen i Areopagos Norge sitt arbeid - Det har økt stabens kompetanse på østlig religiøsitet og ført oss nærmere buddhismen - Det har utvidet våre dialogkontakter blant annet til ACEM og til mindfulness miljøet - Det har engasjert nye mennesker i Areopagos, gitt nye medlemmer og mange TØRST abonnenter - Det har bidratt til å gjøre oss mer kjent - Det har skapt nye produkter: meditasjonsgrupper, nettside, bøker, meditasjonsverktøy mm. Videre arbeid Prosjektets hovedmål er langsiktig og vanskelig å måle. Det er ingen tvil om at prosjektet har levert et kraftfullt bidrag til å alminneliggjøre meditasjon som en kristen trospraksis. Man har også gjort viktige fremskritt og oppnådd konkrete resultater i arbeidet med å gjøre meditasjon i kristen tradisjon tilgjengelig for folk flest, men her har vi ikke kommet så langt på alle områder som vi hadde ønsket. Selv om prosjektet avvikles etter tre år, vil meditasjon fortsatt ha en sentral plass i Areopagos sitt arbeid. Ved siden av Substans-arbeidet vil det være vår hovedsatsning innenfor kristen trospraksis. I det videre arbeidet, vil vi blant annet ha fokus på følgende: - Oppfølging av Hilde B.S bok og utviklingen av lederkurs og åndelig veiledning i sentrerende bønn - Kursvirksomhet og muligheter for å ta opp igjen arbeidet med en meditasjonslederutdanning/-opplæring innen kristen dypmeditasjon - Utgivelse og oppfølging av bok om meditasjonserfaringer - Salig er tørsten. Når meditasjonsprosjektet utløper vil vi kanalisere frigjorte ressurser inn mot Salig er tørsten-konseptet, som når svært mange mennesker, også kirkelig ansatte. Konkret planlegger vi å utvide SET til flere bispedømmesentra og ser for oss en syklus med 2 SET arrangementer i semesteret. Vi ønsker å holde meditasjon inne i verksteder og undervisning knyttet til disse arrangementene - Videreutvikle nettsiden og følge opp med nettstoff om meditasjon - Følge opp tilbud om kurs og foredrag om meditasjon, i menigheter, samlinger for kirkelig ansatte mm. - Gjennomføre et studieemne om dialog og meditasjon med praksisopphold på Tao Fong Shan i samarbeid med Menighetsfakultetet - Utvikling av konkrete meditasjonsverktøy - Vurdere temanummer om meditasjon/prosjektet i Luthersk kirketidene Du kan få en fyldigere oppdatering ved å lese prosjektets sluttrapport. Kommunikasjon: Mange nye abonnenter og følgere Ann Kristin van Zijp Nilsen Har firedoblet tallet på abonnenter siden starten 8

9 Aller første utgave av Tørst ble sendt ut til omtrent 500 norske og danske abonnenter våren Det var tallet på areopagosmedlemmer i begge land. Men bladet ble fra første utgave delt ut gratis på ulike arrangementer, som alternativmesser og under Areopagosdagen på Litteraturhuset i Oslo. Med unntak av én betalt annonse i avisen Vårt Land da bladet ble lansert for seks år siden, har magasinet kun blitt kjent gjennom «jungeltelegrafen» og sosiale medier. Ved utgangen av 2015 rundet bladet 2000 abonnenter i Norge altså en firedobling siden første utgave. Fremdeles deles det også ut på arrangementer i flere byer. Leserne støtter gratisbladet Bladet er fremdeles gratis, men svært mange lesere velger å støtte magasinet økonomisk, for at Areopagos fortsatt skal kunne dele det ut gratis. I 2015 mottok Tørst kroner i gaver fra leserne, noe som er av uvurderlig betydning for produksjonen av innholdet følgere på Facebook I løpet av 2015 ble tallet på de som følger Areopagos på Facebook nesten fordoblet. Ved inngangen av året var det omtrent 1200 som fulgte organisasjonen, og den 31. desember var tallet nettopp passert Areopagos prioriterer Facebook som sosialt medium, men bruker også Twitter og noe Instagram. Kontakten med følgerne på sosiale medier betyr særlig mye for å dele informasjon om arrangement over hele landet. Nettsidene blir bedre Nye nettsider ble lansert for to år siden. Vi er ikke kommet så langt som vi ønsket med tanke på innholdet. Vi ser behov for en justering av de tekniske løsningene til beste for leserne og for å effektivisere publiseringen av informasjon. Denne prosessen ble begynt ved utgangen av 2015 og vil prege arbeidet I Flere støtter oss økonomisk Stiftelsen økonomi er avhengig av flere givere for å kunne fortsette arbeidet og ikke minst vokse. Vi har fått en del nye givere de siste to årene, men behovet er stort. Areopagos har sterkt fokus på hvordan vi kan skape enda større engasjement for arbeidet vårt. Areopagos i media og bøker Både kristne dagsaviser som Vårt Land og Dagen, riksaviser som Dagens Næringsliv og regionaviser som Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad bruker ansatte i Areopagos og de kirkelige dialogsentrene våre som ressurspersoner i ulike artikler. I tillegg har ulike arrangement blitt omtalt i aviser, blant annet seminaret som avsluttet det treårige meditasjonsprosjektet: Frivillige og ansatte i Areopagos har også bidratt i en rekke bokutgivelser, som «Nærvær mindfulness og meditasjon i Kristen tradisjon» og «Dialogteologi på norsk». Økonomi Det vises til vedlagte resultatregnskap. Medlemsforeningen drifter godt, og gikk med kroner i overskudd i Medlemsforeningens inntekter stammer i hovedsak fra to kilder: 1. Medlemskontingenter (underkant av i 2015) og 2. inntekter fra finans ( /år). Midlene fordeles på: Drift av norsk medlemsforening database, LU (landsutvalget) m.m. ca /år) 9

10 Fellesprosjekter mellom norsk og dansk landsutvalg: Sommerstevne (ca /år), trykk og distribusjon av magasinet Tørst, to nummer (ca /år), Fastlandsprestenes berikelsesprogram (20 000/år) Initiativmidler for medlemsprosjekter eller medlemsrelaterte prosjekter (ca i 2015) I den foregående toårsperioden har landsutvalget gitt initiativmidler til følgende prosjekter/tiltak: Årstein Justnes: En todagers konferanse ved Universitetet i Agder i samarbeid med Areopagos: PRAXIS: Meditasjon mellom ideal og erfaring, oktober Støttet med kr ,-. Porsgrunn Menighetspleie v/ Einar Svendsen: Pusterom i kapellet. Støttet med kr Prestegården i Vigmostad. Retreat med Christine Valters Painter. Støttet med kr Stille kvelder i Askim v/bernt Reidar Eriksen. Støttet med kr Stavanger Peace komité. Fredskonsert. Støttet med kr Bønneuka for kristen enhet i Trondheim v/hilde T. Aas. Arrangement på pilegrimsgården. Støttet med kr Nordberg menighet v/marius Timmann-Mjaaland. Tur for ungdommer til Taizé. Støttet med kr Porsgrunn Menighetspleie v/ Einar Svendsen: Retreat og meditasjonskvelder. Støttet med kr Retreatdag i Gamlebyen og pilegrimsdag. Underskudds garanti kr Utbetalt kr 565. Helga Aarvik. Kropp og bønn kurs i Danmark Støttet med kr Helga Aarvik. Kropp og bønn retreat på Lia. Støttet med kr Retreat Borgsø og Nevland. Underskudds garanti kr Utbetalt kr Nidaros Pilegrimsgård v/cathrine Roncale. «Jeg møtte Jesus» Charlotte Rørt. Samlingen støttet med kr Søknad fra Asiaseksjonen om å få kinesiske kunstnere til sommerfestivalen. Støttet med kr Søknad fra Tonsen menighet v/jonar Kilmork Vemøy. Tonsen kirkes lederkurs for ungdom til Taizé. Støttet med kr «Det hellige døgnet» v/beate Lerdahl - Ledet meditasjon i Nidarosdomen under Olavsfestdagene. Støttet med kr Søknad fra Ulla Käll. Retreatdag, pilegrimsvandring og Taizébønn. Underskudds garanti mkr Asiaengasjement blant medlemmer Tradisjonelt var det engasjement for arbeidet i Kina og Hong Kong som var Areopagos, og dette er tydelig å se hos den eldre garde. De dannet flertall på de tre historieseminarene i De to første dekket engasjement i Kina og Hong Kong fra begynnelsen, mens det siste i november tok for seg diakoni og hjemmearbeidet til den gamle medlemsorganisasjonen. 10

11 Volontører rekrutteres i stor grad blant medlemmer, og vårt mål er at de skal bli inspirert og selv være til inspirasjon mens de er ute og etter hjemkomst. Ingrid og John Meyrich avslutter nå sitt andre år i Hong Kong. Det første som seniorvolontører på Tao Fong Shan, det andre som engelsklærer på Lutheran Theological Seminary. De har sagt ja til et tredje år fra august i år. Ny volontør til Tao Fong Shan er rekruttert, også et gammelt medlem: Anne-Karin Nygård. Til TCG Nordica reiser Alfred Vaagsvold ut som seniorrådgiver. Han har ved tre anledninger vært «artist in residence» ved TCG Nordica, og nå tar han steget ut og blir frivillig. I mars besøkte han TCG Nordica i to uker, og han siden deltatt aktivt fra Norge. Utreise i august. Unge volontører rekrutteres til Ascension House på Tao Fong Shan og til kulturvolontører på TCG Nordica. Fra sommeren 2015 har vi Therese Thelle og Simon Johansson ved Ascension House. Elisabeth Dean Ulvestad dro ut for et år fra januar Ved TCG Nordica har vi Miriam Fotland, ansvarlig for aktivitet på scenen, som kommer hjem i juli og Benjamin Gilje Tune, kulturvolontør, Nordica. Vårt mål er at volontører skal sendes ut fra egen menighet og fra Areopagos, slik at deres engasjement også er synlig lokalt, også etter hjemkomst. I tillegg inviteres de til vår Sommerfestival som er en viktig del av deres introduksjon. De fleste av de unge kjenner ikke Areopagos. Givertjeneste og samarbeid med menigheter I 2010 vedtok stiftelsens styre en strategi som bl. a. gikk ut på at man i løpet av en femårsperiode skulle redusere uttaket av avkastning fra stiftelsens fond til et nivå som er bærekraftig over tid. Reduksjonen i fondsuttaket skulle erstattes av andre inntektskilder. Denne strategien er nå godt forankret i styre, stab og Landsutvalg. Løpende driftsutgifter er redusert betydelig i perioden siden 2010, og gitt visse forutsetninger er fondsuttaket nå på et bærekraftig nivå. På tross av at mange mål er nådd, står vi foran store utfordringer. Vi har en lang vei å gå for å overbevise offentligheten om at vi ikke lenger er en utdelende stiftelse, men først og fremst en kompetanseorganisasjon som driver eget arbeid. Vi har langt igjen før vi når målet om en betydelig økning av annen inntjening enn fondsuttaket. I sammenheng med dette siste står også det dilemmaet at uten en slik økning vil det være vanskelig å se en betydelig vekst og utvikling av arbeidet, siden en slik vekst vil være avhengig av økt ressurstilgang. Driftsutgiftene våre dekkes av fondsavkastning. Inntil nå har alle pengene fra støttespillere og giveren våre gått direkte til prosjektene. Givertjeneste og samarbeidsmenigheter er satsningsområder også for LU og medlemsforeningen i tiden som kommer. Som medlem kan hver enkelt av oss være med å bidra i dette arbeidet. Å være fast giver er en måte vi kan støtte arbeidet på. Å arbeide for at Areopagos kan få flere samarbeidsmenigheter og kommer på offerlisten i flere menigheter er en annen viktig oppgave. Ved siden av at menighetene har et misjonsprosjekt hos oss, får de også tilbud om å delta i våre andre kjerneaktiviteter. Sju av ti menighetsavtaler fokuserer på prosjekter i Asia, og ved siden av Fastlandsprestenes Berikelsesprogram er det helst «Home of Grace» i Nanjing som blir valgt. «Home of Grace» er et dagsenter for voksne med psykisk funksjonshemning. Dette senteret er en viktig del av et større prosjekt som lager kursopplegg og øker standard og kapasitet hos ansatte ved ulike institusjoner for psykisk funksjonshemmede i Nanjing. Arbeidet er rettighetsbasert, og samhandling mellom foreldre 11

12 og myndigheter er en viktig del av prosjektet som eies og drives av Nanjing YWCA. Prosjektet støttes av Norad med 90 % av budsjettet. De øvrige 10% dekker Areopagos, og etter hvert har den lokale andelen av prosjektet også økt. Prosjektet er inne i sitt femte og siste år og ble evaluert i april i år. Vi planlegger å søke Norad om en forlengelse av prosjektet på tre år. Pr i dag har vi 10 samarbeidsmenigheter: Nord - Hålogaland: Kirkenes m/home of Grace. Sør - Hålogaland: Innstranden m/home of Grace. Nidaros: Namsos m/ Home of Grace. Bjørgvin: Åsane m/fastlandsprestenes berikelsesprogram. Bergen Domkirke m/ Kirkelig dialogsenter Bergen. Stavanger: St. Petri m/ Møte med nyåndeligheten. Sand: Generelt til Areopagos arbeid. Borg: Norby i Ås m/fastlandsprestenes berikelsesprogram. Oslo: Nordstrand m/ Home og Grace. Uranienborg m/ Institute of Sino Christian Studies. I 2015 hadde til sammen 209 givere gitt pengegave til Areopagos, vi hadde 35 faste givere og hadde fått kirkeoffer fra 63 ulike menigheter. Vi har ca sogn, så her er potensialet stort. Hvordan kan du støtte Areopagos? Bli fast giver. Send «agave avtale» til 2434, så tar vi kontakt og setter opp avtalegiro. Da vil du også få mulighet til å bestemme hvilke Areopagosprosjekt du vil støtte. Gi 200 kr én gang via SMS. Send «agave» til Overfør et valgfritt beløp. Kontonummer: Merk betalingen med «gave til Areopagos.» 12