ÅRSREGNSKAP OG BERETNING 2015 STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO

Transkript

1 ÅRSREGNSKAP OG BERETNING 2015 STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO Virksomhetens art Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo () har til formål i samarbeid med Den norske kirkes organer og i overensstemmelse med dens bekjennelse å fremme tiltak som bidrar til å virkeliggjøre kirkens oppdrag. Kirkens Bymisjons visjon er at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Stiftelsens oppdrag er å avdekke, lindre og bidra til å fjerne årsaker til nød. Stiftelsens visjon og formål søkes fremmet i samarbeid med myndigheter, institusjoner og organisasjoner, og ved hjelp av ansatte og frivillige medarbeidere. Stiftelsen driver på dette grunnlaget en rekke diakonale tiltak av helsefremmende, sosial og kirkelig art. Disse tiltakene spenner over et bredt spekter av arbeidsformer og målgrupper. I forlengelsen av dette sosiale arbeidet, og for å utføre dette så godt som mulig, er det også en viktig oppgave for stiftelsen å legge til rette for leder- og personalutvikling, rekruttering m.m. utfører sitt oppdrag gjennom 41 virksomheter, lokalisert i Oslo, Østfold og Hedmark. Virksomhetene arbeider innenfor tiltaksområdene eldreomsorg, rus/psykiatri, bo-oppfølging, arbeid og rehabilitering, rettshjelp, tiltak for barn, unge og familier, aktivitetstilbud og væresteder, frivillighet og selvhjelp, hverdagsmenighet, krisetjeneste, m.v. har tre heleide datterselskap som alle driver innenfor s ideelle formål: Bymisjonspartner AS har som formål å bidra til utvikling, planlegging og gjennomføring av s mange byggeprosjekt. PaaHjul Oslo AS er et selskap under opprettelse og skal bli en arbeidstreningssted. Bymisjonsvirksomhet AS er et selskap p.t. uten aktivitet. Selskapets formål er å drive aktivitet innenfor s arbeidsområde i tråd med den strategi og de satsningsområder til enhver tid fastsetter. har aksjemajoriteten i Unikum AS som er en arbeidsmarkedsbedrift. Selskapet eies sammen med Oslo kommune. I tillegg er minoritetseier i Kirkelig Kulturverksted AS. leder nettverket Fellesrådet for bymisjonene i Norge som består av 12 Kirkens Bymisjon stiftelser med arbeid i en rekke norske byer over hele landet. har 1252 ansatte inklusive Unikum AS med 79 ansatte og Bymisjonspartner AS med 6 ansatte på hel- og deltid. I tillegg har 1650 frivillige medarbeidere pr Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for 2016 og stiftelsens langsiktige prognoser for årene fremover. Stiftelsen er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i organisasjonen anses jevnt over som godt. Det er gjennomført arbeidsmiljøundersøkelser ved flere virksomheter i løpet av året, og det samarbeides om å følge opp arbeidsmiljøet gjennom personalmøter og møter i arbeidsmiljøutvalgene og samhandlingsmøter mellom leder/verneombud/tillitsvalgte sentralt og lokalt. Formelt samarbeid arbeidsgiver ansattes organisasjoner Samarbeidet mellom sentral ledelse og de ansattes organisasjoner oppleves som godt og åpent. Det ble i 2015 gjennomført månedlige informasjons- og samhandlingsmøter, samt flere formelle drøftingsmøter. Kirkens Bymisjon hadde hovedtillitsvalgte i tre arbeidstakerorganisasjoner ved utgangen av 2015.

2 Arbeidsmiljøutvalg og vernetjenesten Virksomheter i som jevnlig sysselsetter mer enn 20 ansatte har eget arbeidsmiljøutvalg (AMU). I tillegg finnes det et Sentralt AMU som ivaretar helheten i arbeidsmiljøspørsmål i organisasjonen. Her har det vært fem møter i løpet av året. Hovedfokus har vært sykefraværet i organisasjonen, og fokus og tiltak knyttet til reduksjon i dette. I tillegg har utvalget arbeidet med overordnet HMS-mål og sentrale kvalitetsrutiner knyttet til arbeidsmiljøområdet. Utvalget består av hovedverneombudet, samt tre ansatte som utpekes av de ansattes organisasjoner. Arbeidsgiversiden består av generalsekretær, personalsjef og to ledere. Utvalget ble i 2015 ledet av personalsjef. Virksomheter med mer enn 10 ansatte, har eget verneombud. De store virksomhetene har flere verneombud med ansvar for inndelte verneområder. Det ble i november arrangert internt grunnkurs i HMS for drøyt 20 ledere, tillitsvalgte, nye verneombud og AMU -medlemmer. Bedriftshelsetjenesten sto for den faglige delen av kurset og utstedte kursbevis til deltakerne. Den årlige Verneombudsdagen (faglig påfyll og oppdatering for verneombud og ledere) ble arrangert i oktober med ca. 50 deltakere. Organisasjonen har et sentralt AKAN-utvalg (underutvalg til Sentralt AMU ) som jobber med arbeidsmiljøkultur og utvikling av rutiner for hvordan rusproblematikk på arbeidsplassen skal håndteres. Sentralt AKAN-utvalg består av personalsjef, en rådgiver fra hver linjeavdeling, hovedverneombudet samt en AKAN-kontakt fra hver avdeling. Disse 3 følger opp i individuelle AKANsaker. De har gjennomgått grunnopplæring i AKAN-arbeid. IA avtale om inkluderende arbeidsliv IA-avtalen mellom de sentrale parter på nasjonalt nivå ble fornyet for perioden , og virksomhetene utarbeider lokale IA-handlingsplaner. Dette er et samarbeid mellom lokal ledelse, lokal(e) verneombud/tillitsvalgt og Arbeidslivssenteret (NAV). De lokale årsmeldingene rapporterer om mange gode arbeidsmiljøtiltak, som trening i arbeidstiden, livsstilkurs, og mange virksomheter har mottatt tilretteleggingstilskudd fra NAV i løpet av året. Mangfold, integrering og likestilling s strategidokument og lokale handlingsplaner for IA-arbeidet slår fast at Kirkens Bymisjon skal bidra til at flere personer som står utenfor arbeidslivet inkluderes i meningsfull aktivitet, arbeidstrening eller arbeid. Dette er også i tråd med aktivitetsplikten i diskrimineringsloven. Dette arbeidet konkretiseres bl a gjennom aktivt å opprette IA-plasser på virksomhetene. I tillegg til at det tilbys plasser til deltakere fra NAV og vår egen arbeidsmarkedsbedrift Unikum AS, er det høyt fokus på arbeid og deltakelse i lavterskel arbeidstiltakene Arbeidslaget og Lønn som fortjent. Unikum AS plasserer fast medarbeidere ved flere av virksomhetene i Kirkens Bymisjon. Organisasjonens mål er full likestilling mellom kvinner og menn, slik at det ikke foregår forskjellsbehandling mht. lønn, arbeidstidsordninger, kompetanseutvikling, avansement og rekruttering. Organisasjonen har en stor overvekt av kvinner både blant ansatte og ledere. Det er ikke avdekket noen forskjeller i lønn eller ordninger som kan henledes til kjønn. Det er et stort mangfold i nasjonaliteter blant de ansatte i, særlig gjør dette seg gjeldende innenfor sykehjemmene. (Fjorårstall i parentes) Pr Andel kvinner Andel menn Alle ansatte 71 % (72 %) 29 % (28 %) Virksomhetsledere/sentral ledelse 67 % (64 %) 33 % (36 %) Styret (medlemmer og vara) 50 % (47 %) 50 % (53 %) Representantskapet (medlemmer og vara) 65 % (65 %) 35 % (35 %)

3 Bedriftshelsetjeneste Ordningen med bedriftshelsetjeneste (BHT) er godt etablert på virksomhetene. Lokale handlingsplaner legges til grunn for bruken av BHT. Hovedelementene i BHT-arbeidet har vært systematisk HMS-arbeid, sykefraværsoppfølging, arbeidshelseoppfølging, ergonomi, psykososialt arbeidsmiljø og rus/avhengighet samt egne oppfølgingsmøter med nattarbeidere. Bedriftshelsetjenesten deltar i Sentralt AMU minimum to ganger pr år. I tillegg er bedriftslegen med i individuelle AKAN-saker i organisasjonen Sykefravær og skademeldinger Sykefravær 2015 Korttidsfravær Total fravær Kvinner 2,8 % 9,2 % Menn 2,1 % 5,8 % Alle ansatte 2,6 % 8,2 % Sykefraværet varierer betydelig mellom virksomheter av samme type og varierer også over tid i den enkelte virksomhet. Sentralt AMU har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvilke konkrete tiltak som kan iverksettes på tvers i organisasjonen for å redusere sykefraværet. I tillegg arbeides det aktivt i den enkelte virksomhet med sykefraværsreduserende tiltak. Videre planlegging og gjennomføring av dette arbeidet starter utover i Det ble i 2015 registrert 104 skader og skadesituasjoner (59 i 2014). I 2015 ble skade- og episodemeldinger rapportert elektronisk i den nye løsningen. Leder kan hente rapporter direkte i kvalitetssystemet. Endringen i antall meldte skader kan skyldes ny rutine og at dette er en overgangsperiode for virksomhetene. Skademeldinger meldes både til NAV, forsikringsselskap og internt til avdelingsdirektør. Episodemelding brukes ved mindre alvorlige hendelser, og rapporteringen brukes i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet lokalt. Fellesskapsbyggende kulturtiltak Den enkelte virksomhet gjennomfører i løpet av året interne arbeidsmiljø- og trivselstiltak for sine ansatte. I tillegg til dette arrangeres det felles arrangementer for hele organisasjonen. Det årlige personalseminaret ble arrangert i juni på Sundvollen Hotell med temaet Mot normalt. Her blir ansatte invitert til to-dagers seminar med mulighet for faglig påfyll, sosialt samvær og personlig utvikling. Det var ca. 340 deltakere disse dagene. Hvert år får 16 ansatte i Kirkens Bymisjon muligheten til å delta på pilegrimsvandring langs pilegrimsleden mot Santiago de Compostella. Deltakerne går en etappe hvert år og i løpet av 12 år skal hele pilegrimsleden være gjennomført av bymisjonsansatte. Den årlige juletrefesten for ansatte med familier ble holdt i januar med ca. 250 påmeldte små og store. Kompetansetiltak i regi av personalavdelingen I tillegg til HMS-kurs ble det gjennomført to innføringskurs for nyansatte i Kirkens Bymisjon i 2015, med til sammen ca. 100 deltakere. Her gis en innføring i organisasjonens historie, verdier og overordnet strategi og det er god anledning til å bli kjent på tvers av bransje og fag. I 2015 ble det arrangert 10 møtepunkter, kalt arbeidsgiverprat, for ledere og mellomledere med ulike temaer innen personaladministrasjon. Videre ble det gjennomført både praktisk opplæring i programvaren og et to-dagers teorikurs for ca. 80 ledere med personalansvar i forhold til ansatte som jobber uregelmessig arbeidstid (turnus). Videre har den enkelte avdeling og virksomhet gjennomført egne kompetanseutviklingstiltak rettet mot ulike grupper, temaer eller bransjer. For eksempel arrangerer avdeling Aldring & kultur kulturarbeiderskolen som er et årlig kurs for nyansatte i avdelingen.

4 Elektronisk personaldatasystem Våren 2014 ble det igangsatt et prosjekt for anskaffelse av elektronisk personaldatasystem i. Sommeren 2015 ble anskaffelsen gjort og en ny programpakke med både lønnsprogram, ressursstyring (arbeidstids og turnus) samt personalprogram med diverse moduler ble innkjøpt. Implementeringsarbeidet ble igangsatt høsten 2015, og vi regner med at alle nye elementer er innført i løpet av Visma, som også levere flere programmer innenfor økonomi og regnskap, ble valgt som leverandør. Det er store forventninger knyttet til innføringen av disse verktøyene og de vil gi organisasjonen mulighet for mer effektiv personaladministrasjon og bedre oversikt og kontroll over ressurser og kostnader, i tillegg til økt kvalitet innenfor det personaladministrative området. Tariffavtale og Pensjon Ansatte i Fellesordningen/KLP under 52 år, ble fra flyttet over i Hybridordningen. Nyansatte tilbys Hybridordningen. Dette gjelder ikke sykepleiere eller prester som er i egne pensjonsordninger. Hybridordningen ble fremarbeidet av Virke og arbeidstakerorganisasjonene våren Fra samme dato ble virksomhetene meldt inn igjen i arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Ytre miljø s verdigrunnlag forplikter oss på å verne om miljøet og å stå for en ansvarlig ressursforvaltning. Dette er et uttrykk for solidaritet med hele det globale fellesskapet, og med kommende generasjoner. Vi vet at miljøødeleggelser ofte rammer sosialt marginaliserte og fattige grupper hardest. vil styrke miljøperspektivet i arbeidet. Dette betyr: Gjennomføre miljøtiltak på alle våre virksomheter, med sikte på miljøsertifisering. Miljøfyrtårnordningen presenterte i 2015 en ny hovedkontormodell, som gjør at organisasjoner som Kirkens Bymisjon med mange enheter kan dra nytte av en felles plattform som letter arbeidet betraktelig. Ha fokus på energisparende tiltak. Sette fokus på de sosiale dimensjonene ved miljøforringelse lokalt og globalt. Fremtidig utvikling har ansatt ny generalsekretær, Adelheid Firing Hvambsal, etter Lars Erik Flatø som sluttet Fram til ny generalsekretær begynte i stillingen var Johannes Heggland konstituert i stillingen. Stiftelsen har en vedtatt strategi for perioden Denne strategien beskriver ambisjonen for hva Kirkens Bymisjon skal være i 2018, og hvordan vi vil satse for å virkeliggjøre Kirkens Bymisjons oppdrag og visjon. Strategiens tre hovedmål, som gjelder alt arbeid i organisasjonen, er formulert som myndiggjøring, sammenheng og påvirkning. Virksomheten videreføres på alle sine virksomhetsområder, men tilpasses og utvikles i tråd med endrede behov og utfordringer i storbyen, og rammevilkår fra våre oppdragsgivere. Strategidokumentet beskriver ambisjonene om å oppnå større handlekraft, vekst i omfang og utstrekning, være en tydeligere fokusert og lett gjenkjennelig organisasjon, samt gjøre prioriteringer basert på bevisste, strategiske og verdibaserte vurderinger. s virksomhet er i overveiende grad knyttet til kontrakter med offentlige oppdragsgivere, underlagt regelverket om offentlige anskaffelser. Kontraktene gir, med noen unntak, god forutsigbarhet for driften innenfor kontraktsperioden. s egenfinansierte virksomhet er avhengig av andre kilder, så som: inntekter fra eiendomsdrift, avkastning fra finansplasseringer, gaver fra enkeltpersoner og bedrifter, sponsormidler, tilskudd fra ulike eksterne fond, legater og samarbeidspartnere m.m.

5 Redegjørelse for årsregnskapet Stiftelsen KBO viser et overskudd på kr 79,2 mill. Resultatet i 2014 var et underskudd på kr 104 mill. Konsernet KBO viser et overskudd på kr 76,5 mill. Resultatet i 2014 var et underskudd på kr 100,3 mill. Overskuddet overføres til formålskapitalen. Formålskapitalen må sees i sammenheng med estimatavviket i NRSP-beregningen som pr er beregnet til kr 228,6 mill. (kr 308,8 mill. i 2014). Beløpet utgjør en potensiell framtidig kostnad og dermed redusert formålskapital. I 2014 ble kr 244,1 mill. kostnadsført i sammenheng med skifte av pensjonsordning. Det vises til pensjonsnoten (nr. 21) samt til formålskapitalnoten (nr. 22). Formålsprosenten i 2015 for henholdsvis stiftelsen og konsernet ble 90,7 % og 91,3 %. Tallene for 2014 var 90,1 % og 90,6%. Administrasjonskostnadene i 2015 for henholdsvis for stiftelsen og konsernet ble 1,8 % og 1,6 %. Tallene for 2014 var 2,9 % og 2,6 %. Innsamlingsprosenten i 2015 for både stiftelsen og konsernet ble 80,5%. Tallet for 2014 var 79,3 %. (Note 8.) Stiftelsens likviditetsbeholdning (kasse og bank) var pr kr 162,3 mill. Pr var den på kr 102,6 mill. Tilsvarende for konsernet kr 171,7 mill. og kr 115 mill. Økningen i likviditetsbeholdningen fra 2014 til 2015 forklares økte inntekter fra driften (økt overskudd) og økt lånefinansiering av investeringene. Det vises til kontantstrømanalysen. Tatt i betraktning at finansplasseringene i tillegg til kasse/bank, regnes som likvide midler, er evnen til egenfinansiering av investeringer god. Stiftelsens kortsiktige gjeld pr utgjorde 23,5 % av samlet gjeld. Året før var den på 25,4 %. Konsernets kortsiktige gjeld var på 24,6 % mot året før 26,6 %. Den finansielle stilling vurderes å være god. Kortsiktig gjeld kan nedbetales ved hjelp av de mest likvide midlene (omløpsmidlene). Stiftelsens totalkapital pr utgjorde kr mill., en oppgang fra kr mill. året før. Konsernets totalkapital var kr mill., en oppgang fra kr mill. året før. Stiftelsens formålskapitalprosent pr var på 40,5 %, en oppgang fra 38,2 % året før. Konsernets formålskapitalprosent var på 41,7 %, en oppgang fra 39,7 %. Formålskapitalprosenten vurderes å være solid. Den beregnede pensjonsforpliktelsen er høyere enn det som er reflektert i balansen når ikke resultatført estimatavvik tas med. Dersom denne pensjonsforpliktelsen var tatt med i balansen, ville formålskapitalen vært kr 228,6 mill. lavere (se note 21). Den økonomiske og finansielle stilling danner et godt grunnlag for driften framover og gir støtte til den vedtatte strategiplanen. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av stiftelsens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

6

7

8 AKTIVITETSREGNSKAP 2015 STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO Stiftelsen Kirkens Bymisjon Stiftelsen Kirkens Bymisjon Konsern Noter Anskaffelse av midler Tilskudd Offentlige Statlige Kommunale Andre Innsamlede midler, gaver mv Opptjent inntekter fra operasjonelle aktiviteter fordelt på Aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål Aktiviteter som skaper inntekter Finans og investeringsinntekter 6/ Andre inntekter Sum midler Forbrukte midler 5/9/10 11/12/16 20/21/ Kostnader til anskaffelse av midler 7/ Kostnader til organisasjonens formål Tilskudd, bevilgninger mv. til oppfyllelse av organisasjonens formål Kostnader til aktiviteter som oppfyller formålet Aldring og kultur Arbeidstiltak Barn og unge Boligtiltak Frivilligsentraler HIV-tiltak Prostitusjonstiltak Psykisk helsevern Rusbehandling Væresteder Sosiale tiltak (andre) Kirke og kultur 14/ Administrasjonskostnader Finanskostnader 6/ Sum forbrukte midler Årets aktivitetsresultat Tillegg/reduksjon formålskapital Grunnkapital Annen bunden formålskapital Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital Minoritetsandel annen formålskapital Sum disponeringer

9 KONTANTSTRØMANALYSE Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Konsern A. Likvider tilført fra/brukt på virksomheten Årets resultat før skatt Skatter Ordinære avskrivninger og nedskrivninger Gevinst ved salg av varige driftsmidler Tap ved salg av varige driftsmidler Endring i lager, debitorer og kreditorer Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn- /utbetalt. i pensjonsordning Endring i andre tidsavgrensninger Nedskrivning av aksjer Netto likviditetsendring fra virksomheten (A) B. Likvider tilført fra/brukt på investeringer Investeringer i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler Investering i aksjer mv Netto likviditetsendring for investeringer (B) C. Likvider tilført fra/brukt på finansiering Opptak av lån Nedbetaling av lån Netto likviditetsendring fra finansiering (C) Netto endring i likvider gjennom året (A + B + C) Likviditetsbeholdning 1/ Likviditetsbeholdning 31/

10 NOTE 1 - REGNSKAPSPRINSIPPER Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo () er en ideell stiftelse uten økonomisk vinning som formål. Det avgis et samlet regnskap for virksomheter som drives på oppdrag fra offentlige myndigheter og egenfinansierte aktiviteter. I tillegg avgis konsernregnskap som omfatter datterselskap, ref note 14. Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk. følger regnskapsstandard for ideelle organisasjoner. Stiftelsen presenterer resultatregnskapet klassifisert basert på aktivitet fremfor art. Dette gjelder både stiftelsesregnskapet og konsernregnskapet. Enkelte kostnadsarter opplyses likevel i note. Konsolideringsprinsipper I konserntallene inngår datterselskapet Unikum AS, Bymisjonspartner AS, Bymisjonsvirksomhet AS og PaaHjul Oslo AS. Posten aksjer i datterselskap er erstattet med datterselskapets eiendeler og gjeld. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom regnskapsenhetene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapene følger de samme regnskapsprinsipper som morstiftelsen. Datterselskaper og tilknyttet selskap Egenkapitalmetoden er benyttet for konsernregnskapet, mens kostmetoden er benyttet i stiftelsesregnskapet for tilknyttet selskap. Det er foretatt nedskriving til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er tilstede. Inntektsføring Tilskudd inntektsføres etter bruttoprinsippet når stiftelsen har juridisk rett til tilskuddet. Offentlige tilskudd som det knytter seg betingelser til, inntektsføres i takt med forbruk av kostnader knyttet til den støttede aktivitet. Offentlig investeringstilskudd inntektsføres etter nettoprinsippet. Ikke inntektsførte tilskudd regnskapsføres i balansen som forpliktelser under annen kortsiktig gjeld. Gaver/innsamlede midler inntektsføres på mottakstidspunktet. Verdien av gaver måles til virkelig verdi på mottakstidspunktet. Naturalia er inntektsført til beregnet kostpris og kostnadsført med samme beløp. I aktivitetsregnskapet fremgår inntektsføringen i linjen Innsamlede midler, gaver mv, mens kostnadsføringen er tilordnet de ulike aktivitetene. Klassifisering av kostnader I aktivitetsregnskapet klassifiseres kostnader i fire hovedgrupper; kostnader til anskaffelse av midler (eiendom og innsamling), kostnader til formålet (direkte formålsrettede aktiviteter), administrasjonskostnader og finanskostnader. Administrasjonskostnadene består av felleskostnader som det ikke er hensiktsmessig å foreta en tilstrekkelig pålitelig målbar fordeling av på aktivitet. Det vises til noter 7, 8, 9 og 10 for nærmere spesifikasjon. Klassifisering og vurdering av eiendeler og gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler som forringes i verdi avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Noter regnskap 2015, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo s. 1

11 Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste verdi av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over eiendelens forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Som vanlige driftsmidler regnes driftsmidler med verdi over kr og levetid 3 år eller mer. Anleggsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Se note 16. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell. Aksjer og andre markedsbaserte finansielle instrumenter Aksjer klassifisert som omløpsmidler er vurdert samlet som en portefølje (aktiv forvaltning). Finansielle omløpsmidler vurderes til markedsverdi på balansedagen. Ved realisasjon benyttes FIFO-prinsippet for tilordning av anskaffelseskost. Posteringene fremkommer under posten Finans- og investeringsinntekter. Mottatt utbytte og andre utdelinger inntektsføres som annen finansinntekt. Pensjoner Konsernet har kollektive (sikrede) pensjonsforsikringer for sine ansatte. Konsernet har en kollektiv pensjonsforsikring som er ytelsesbasert for de fleste av sine ansatte. Dette betyr at lineær opptjening og forventet sluttlønn er lagt til grunn som opptjeningsgrunnlag. Estimatavik mortifiseres over forventet gjenværende opptjeningstid. Det vises til note nr. 21. Fellesordningen i KLP er regnskapsført som en ytelsesplan i henhold til norsk regnskapsstandard nr 6. Ordningen i KLP som omfatter sykepleiere, er en såkalt «multiemployerplan», som i realiteten er en ytelses-plan, og derfor regnskapsført etter samme standard. Stiftelsen har også usikrede pensjonsordninger, som er avtalefestede førtidspensjonsordninger (AFP). Pensjonsordningene tilfredsstiller kravene i lov om offentlig tjenestepensjon. Med virkning fra er alle ansatte < 52 år i stiftelsen overført til ny pensjonsordning type Hybrid. Denne har en innskuddsbasert premieberegning. Endringer som er begrunnet i endret pensjonsordning (fellesordningen) fra er ført i aktivitetsregnskapet. Det vises til note 21 og 22. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 25 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Kontantstrømanalysen: Likviditetsbeholdningen består av kontanter og innskudd i bank. Det er ikke etablert noen kassekreditt eller trekkrettighet. Det er ingen annen begrensning på likviditetsbeholdningen enn beløpet som er bundet til skattetrekk og øremerkede fondsmidler. Noter regnskap 2015, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo s. 2

12 NOTE 2 OFFENTLIG TILSKUDD KONSERNET Statlige tilskudd departement Helseforetaket Sør/Øst Sosial og Helse direktoratet Salg av gjesteplasser Merverdiavgiftskompensasjon frivillige organisasjoner Andre statlige tilskudd Sum Oslo Kommune Oslo Fylkeskommune Andre kommunale tilskudd Sum Sum offentlige tilskudd Offentlig tilskudd knytter seg i hovedsak til tjenesteytingskontrakter eller rammeavtaler i forbindelse med oppdrag for kommune og stat. Tallene omfatter også kortsiktige tilskudd i forbindelse med prosjekt. NOTE 3 INNSAMLEDE MIDLER OG GAVER KONSERNET Private Faste givere Bedrift Testamentariske gaver/ arv Kollekter og kirkeoffer Naturalia Andre Sum Naturalia består hovedsakelig av mat, klær og utstyr som er gitt i gaver og er fordelt på aktivitetene/virksomhetene. Verdifastsettelsen er ut fra en beregnet kostpris. Verdien er registrert som inntekt på innsamling og som kostnad på de ulike aktivitetene med tilsvarende beløp. Noter regnskap 2015, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo s. 3

13 NOTE 4 OPPTJENTE INNTEKTER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål: KONSERNET Kafedrift Arbeidstjenester Salgsinntekter, div Basseng Egenandeler Storkjøkken Bruktbutikk Administrasjonstjenester Andre inntekter Sum Aktiviteter som skaper inntekt: KONSERNET Husleieinntekter Administrasjonstjenester Salgsgevinst Andre inntekter Sum NOTE 5 FORDELING AV FELLESKOSTNADER Felles administrasjonskostnader er i fordelt gjennom internfakturering mot de ulike aktivitetene på grunnlag av forbrukte midler. Dette er felleskostnader som tilhører de ulike aktivitetene innenfor formålet. Felleskostnader som ikke er hensiktsmessig å foreta en tilstrekkelig pålitelig målbar fordeling av er klassifisert som administrasjonskostnader. Dette er i hovedsak deler av markeds- og informasjonsaktivitetene, deler av aktiviteten til generalsekretær, forskning- og utviklingskostnader, deler av eksternt revisjonshonorar og advokathonorarer. Se note 8. Felleskostnader består av følgende: Administrasjon og informasjon IT IT ekstra prosjekt Regnskap/lønn SUM Noter regnskap 2015, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo s. 4

14 Stiftelsens felleskostnader er henført til de ulike aktiviteter som følger: Felleskostnader Admin/ informa. IT IS/IT ekstra prosjekt Regnskap /lønn Fordelingsnøkkel Kostnader til anskaffelse av midler ,8% Kostnader til formålet: Aldring og kultur ,2% Arbeidstiltak ,0% Barn og unge ,6% Boligutvikling ,2% Frivillighetssentraler ,7% HIV-tiltak ,2% Prostitusjonstiltak ,5% Psykisk helsevern ,4% Rusbehandling ,8% Væresteder ,9% Sosiale tiltak ,2% Kirke og kultur ,6% Administrasjonskostnader ,9% Totalt ,00 % 1. Kostnader for sentraladministrasjon er fordelt på aktivitetene med en prosentsats mellom 1,15 og 2,55 % av sum forbrukte midler på hver aktivitet. 2. har en sentral IT-avdeling og kostnadene er fordelt på grunnlag av produktbaserte kalkyler med hensyn til data programvare med påslag for beregnet support. IT prosjektet er fordelt på tilsvarende måte. 3. har en sentral økonomiavdeling og kostnadene er fordelt på grunnlag av beregninger med hensyn til størrelsen på hver aktivitet målt gjennom sum forbrukte midler. Kostnader for lønningsavdelingen er fordelt ut fra antall ansatte i de ulike aktiviteter. Sum NOTE 6 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter KONSERNET Renteinntekter bank og pengemarked Andel fra Høyrentefond Kursgevinst og utbytte verdipapirer Andre finansielle inntekter Sum Noter regnskap 2015, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo s. 5

15 Finanskostnader KONSERNET Kurstap verdipapirer Andre finanskostnader Sum Finanskostnadene representerer i aktivitetsregnskapet kun aktiviteten finans. Finanskostnadene som art, se note 10, inkluderer finanskostnader fra lån som betjenes innenfor de andre aktivitetene (virksomhetene). Fra 2014 er markedsverdier lagt til grunn for inntekter. NOTE 7 KOSTNADER ANSKAFFELSE AV MIDLER KONSERNET Innsamling Innsamlingstjenester andre bymisjoner Pensjonseffekt innsamlings andel Administrasjonstjenester (Økonomi, IT) Eiendom Sum NOTE 8 ADMINISTRASJON, FORMÅL OG INNSAMLING Administrasjonskostnader er felleskostnader som ikke er hensiktsmessig å foreta en tilstrekkelig pålitelig målbar fordeling av. Dette er i hovedsak overordnet markeds- og informasjonsaktivitetene, ledelse, personal- og kompetanseutvikling, forsknings- og utviklingskostnader, deler av eksternt revisjonshonorar og advokathonorarer. Beregningene er i tråd med retningslinjer fra Innsamlingskontrollen. Administrasjonsprosenten er beregnet som administrasjonskostnader delt på sum forbrukte midler. Formålsprosenten er beregnet som forbrukt til formålet delt på sum forbrukte midler. Innsamlingsprosenten er beregnet slik: Innsamlede midler (brutto inntekt, inkl naturalia) - kostnader til innsamlinger (direkte kostnader inkl fordelte felleskostnader) = disponibelt til formålet, regnet i prosent av innsamlede midler Stiftelsen Snitt Beregnet administrasjonsprosent: 1,8 2,9 1,9 1,8 1,4 2,0 Beregnet formålsprosent: 90,7 90,1 90,2 91,1 92,1 90,9 Innsamlingsprosent: 80,5 79,3 77,2 73,6 75,1 77,1 Noter regnskap 2015, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo s. 6

16 Konsern Snitt Beregnet administrasjonsprosent: 1,6 2,6 1,8 1,7 1,3 1,8 Beregnet formålsprosent: 91,3 90,6 90,8 91,7 92,6 91,4 Innsamlingsprosent: 80,5 79,3 77,2 73,6 75,1 76,9 Administrasjonsprosenten endret seg spesielt mye i 2014 på grunn av endring av pensjonsordning og planendring. NOTE 9 KOSTNADER TIL FORMÅLET har 12 hovedaktiviteter og virksomhetene er gruppert slik: Aldring og kultur Ammerud bo- og kultursenter Bekkelagshjemmet Engelsborg ressurssenter for eldre og pårørende Kampen Omsorg + Skovheim Allsenter Sofienberghjemmet St. Halvardshjemmet St. Hanshaugen Eldresenter Vålerengen bo- og servicesenter Arbeidstiltak Lønn som fortjent Unikum AS Barn og unge Kirkens Bymisjon barnevernstiltak Myrsnipa Robust Skovheim barnehage Boligtiltak Bybo Fattige tilreisende Louisesgate Frivilligsentraler Safir Frivilligsentral Stovner Frivilligsentral St. Hanshaugen Frivilligsentral Ullern Frivilligsentral Psykisk helsevern Larkollen Ungdomspsykiatriske behandlingshjem Rusbehandling 24SJU A-Senteret Holmen Kirkens Bymisjon Enga Origosenteret Veslelien HIV-tiltak Aksept Væresteder Aktivitetshuset Prindsen Møtestedet Bymisjonssenteret Romeriket Sosiale tiltak (andre) Helsesenteret for papirløse migranter Batteriet Gatejuristen Kirkens SOS Oslo PMV Kirke og Kultur Bymisjonssenteret Tøyenkirken Kirkelig Kulturverksted AS Prostitusjonstiltak Nadheim Natthjemmet Noter regnskap 2015, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo s. 7

17 NOTE 10 ARTSINNDELTE KOSTNADER VAREKOSTNADER KONSERNET Varekostnader Sum varekostnader LØNNSKOSTNADER KONSERNET Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser og refusjoner Sum lønn og sosiale kostnader ANDRE DRIFTSKOSTNADER KONSERNET Avskrivninger og nedskrivninger Transportkostnader Eiendomskostnader Inventar, utstyr Medisinsk Tekstiler, vask Matvarer Vedlikehold og reparasjoner Fremmede tjenester Kontorkostnader Transportutgifter Klientutgifter Reklame, representasjon, kontingenter, forsikringer Tap på fordringer Andre kostnader Sum andre kostnader ANDRE FINANSKOSTNADER KONSERNET Pantegjeldsrenter Betalbar skatt Kurstap/nedskrivning verdipapirer Andre finanskostnader Sum finanskostnader Sum kostnader artsinndelt Sum kostnader artsinndelt tilsvarer sum forbrukte midler i aktivitetsregnskapet. Noter regnskap 2013, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo s. 8

18 NOTE 11 ANTALL ÅRSVERK (STIFTELSEN) Antall ansatte Antall årsverk Tall er oppgitt pr NOTE 12 GODTGJØRELSER TIL LEDELSEN OG REVISOR Godtgjørelse til styret kr 0 Lønn til generalsekretær kr Andre godtgjørelser kr Pensjon kr Sum lønn og godtgjørelser til generalsekretærer kr Det finnes ingen avtaler om bonuser eller lignende. Adelheid Firing Hvambsal ble ansatt som ny generalsekretær fra Oppsigelsestid er 3 måneder. Det er ingen avtale om etterlønn. Det er ingen lån eller sikkerhetstillelser til nåværende eller tidligere ansatte. Godtgjørelse til revisor (Revisjonskostnadene er inkludert merverdiavgift) KONSERNET Revisjonshonorar Andre attestasjonstjenester Sum godtgjørelse til revisor NOTE 13 KASSE OG BANKINNSKUDD Skattetrekk Inkludert i beløpet for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo er kr 24,2 mill. innsatt på bankkonti vedrørende skattetrekk. Tilsvarende beløp for Konsernet er kr 26,1 mill. Noter regnskap 2015, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo s. 9

19 NOTE 14 AKSJER OG ANDRE MARKEDSBASERTE FINANSIELLE INSTRUMENTER Aksjer i datterselskap og tilkyttet selskap Selskapets totale Aksje kapital Antall aksjer pr Kostpris ostpris, markedsverdi og bokført verdi i hele Pålydende SKBs andel av Aksje kapital Bokført verdi Unikum AS ,64 % 157 Bymisjons Partner AS ,1 100,00 % 30 Bymisjons Virksomheter AS ,1 100,00 % 30 PaaHjul Oslo AS ,0 100,00% 30 Sum aksjer i datterselskap 247 Kirkelig Kulturverksted, Oslo ,00 % 0 Sum investering i tilknyttet selskap 0 Sum aksjer i datterselskap og tilknyttet selskap. 247 Investering i andeler Antall Kurs Kostpris Markedsverdi Bokført verdi Urealisert Gevinst Banco Fondsforvaltning , DnB NOR Pengemarked II , Sum investering i andeler Aksjer Antall Kurs Kostpris Markedsverdi Bokført verdi Urealisert Gevinst Energi SUBSEA 7 SA (NO) , DET NO. OLJESELSKAP , TGS NOPEC GEOPH , PETROLEUM GEO , AKER SOLUTIONS , PROSAFE ASA , Finansielle tjenester DNB ASA , GJENSIDIG FORSIKRING , ENTRA ASA , OSLO BØRS VPS , SPAREBANK 1 SMN , SPBK. 1 SR BANK , Forbruksvarer ROYAL CARIBBEAN , SCHIBSTED ASA A , XXL ASA A , SCHIBSTED ASA B , Noter regnskap 2015, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo s. 10

20 Helsevern PHOTOCURE ASA , Industri YARA INTERNAT , VEIDEKKE ASA , NORWEGIAN AIR SHUTTLE , WILH. WILHELMSEN , Informasjonsteknologi ATEA ASA , NORDIC SEMICOND , Konsumentvarer MARINE HARVEST , LERØY SEAFOOD GR , AUSTEVOLL SEAFOO , FJORD LINE AS 1 2, Materialer NORSK HYDRO ASA , Telekommunikasjon og tjenester TELENOR ASA , Utland DIE GL.ESG - ACC , Ikke børsnoterte KNIF TRYGGHET FORSIKRING AS , MENTOR MEDIER AS , Sum aksjer Sum aksjer og andre markedsbaserte finansielle instrumenter Stiftelsen Kirkens Bymisjon har aktiv forvaltning hos Danske Capital. De forvalter innenfor styrets gjeldende investeringsstrategi. Unikum AS har plassert midler i finansielle instrumenter pr Fondsplassering Bokført verdi Danske Bank pengemarkedsfond Danske Bank Obligasjonsfond Danske Bank Norsk aksjefond Danske Bank Globalt aksjefond Sum plasserte midler Noter regnskap 2015, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo s. 11

21 Datterselskaper: Unikum AS eier 72,64 % av aksjene. Unikum AS er konsolidert inn i konsernkolonnen fullt ut. Selskapets aksjekapital er kr Unikum AS er en arbeidsmarkedsbedrift og driver på oppdrag av NAV Oslo Arbeid. Dette hører inn under formålsaktiviteten til. Unikum AS har en totalkapital på kr 48,3 mill., hvorav egenkapitalen utgjør kr 37,8 mill. og gjelden kr 10,5 mill. Sum driftsinntekter kr 71,3 mill., kostnader kr 74,9 mill. og et resultat kr -2,4 mill. Bymisjonspartner AS eier 100 % av aksjene. Bymisjonspartner AS er konsolidert inn i konsernkolonnen fullt ut. Selskapets aksjekapital er kr Bymisjonspartner AS er en støtte og utviklingspartner innenfor Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Dette hører inn under formålsaktiviteten til. Bymisjonspartner AS har en totalkapital på kr 0,9 mill., hvorav egenkapitalen utgjør kr -0,8 mill. og gjelden kr 1,6 mill. Sum driftsinntekter kr 5 mill, kostnader kr 5,3 mill. og et resultat på -0,3 mill. Bymisjonsvirksomhet AS eier 100 % av aksjene. Selskapet er etablert, men er uten drift pr Selskapets aksjekapital er kr Bymisjonsvirksomhet AS er konsolidert inn i konsernkolonnen fullt ut. Selskapets virksomhet er å drive aktivitet innenfor s arbeidsområde i tråd med den strategi og de satsningsområder til enhver tid fastsetter. PaaHjul Oslo AS eier 100 % av aksjene. Selskapet er etablert, men er uten drift pr Selskapets aksjekapital er kr PaaHjul Oslo AS er konsolidert inn i konsernkolonnen fullt ut. PaaHjul Oslo AS er et nyoppstartet selskap innenfor Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Dette hører inn under formålsaktiviteten til. NOTE 15 TILKNYTTET SELSKAP investerte i 2005 i Kirkelig Kulturverksted AS med forretningskontor i Oslo. Eierandelen utgjorde 40 %. Balanseført verdi var kr i stiftelsesregnskapet (kostpris) og kr i konsernregnskapet (egenkapitalmetoden). Investeringen ble i 2008 nedskrevet til kr 1. Balanseført verdi pr er dermed kr 1. s fordring mot Kirkelig Kulturverksted pålydende kr ble i 2008 tapsført. I 2011 ble kr sanert og ettergitt. Resten av fordringen, kr , ble sanert pr har stilt garanti overfor Kirkelig Kulturverksted med kr for kassekreditt i Nordea. Hele beløpet var tapsavsatt ved utgangen av Videre er stilt garanti for samme med kr for leieforholdet i Jacobs Kirke overfor Kirkelig Fellesråd. Selskapet har i mars 2015 foretatt en emisjon og Cantando Musikkforlag AS er kommet inn som ny eier i tillegg til de gamle. s eierandel er endret fra 40 til 30 %. Selskapets aksjekapital skal iflg vedtektene pkt 4 være kr Det reviderte regnskapet for 2014 viste en egenkapital på kr Resultat 2014 var på kr Årsresultatet for Kirkelig Kulturverksted for 2015 er prognostisert til kr Noter regnskap 2015, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo s. 12

22 NOTE 16 AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Inventar, kontormaskiner og andre driftsmidler IT-utstyr Maskiner og anlegg Transportmidler Anlegg under utførelse Tomter og bygninger Faste installasjoner Akk. ansk. pr Årets tilgang Årets avgang Akk. ansk. pr Akk. avskr. og nedskr. pr Bokført verdi pr SUM Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Lineær Lineær Lineær Lineær Økonomisk levetid 3-10 år 3 år 3-5 år år Kjøp og salg av driftsmidler Tilgang Avgang Konsern Inventar, kontormaskiner og andre driftsmidler IT-utstyr Maskiner og anlegg Transportmidler Anlegg under utførelse Tomter og bygninger Faste installasjoner Akk. ansk. pr Årets tilgang Årets avgang Akk. ansk. pr Akk. avskr. og nedskr. pr Bokført verdi pr SUM Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Økonomisk levetid 3-10 år 3 år 3-5 år år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Noter regnskap 2015, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo s. 13

23 Avskrivninger er gjennomført etter følgende retningslinjer i : Bygninger og eiendommer: Bygninger avskrives med mellom 1-2 %, dog kan rehabiliteringskostnader aktiveres og avskrives med 10 eller 20 %. Tekniske installasjoner avskrives med 10 %. Faste installasjoner og inventar hvor det er kjent eller mest sannsynlig at levetiden er kortere enn 10 år eller lengre enn 10 år, avskrives over levetiden. Tomter avskrives ikke. Inventar, verktøy, maskiner, IT-utstyr og biler: Det benyttes lineær avskriving etter følgende satser: Inventar, verktøy og maskiner avskrives med %. IT-utstyr avskrives med 20 33,3 %. Biler avskrives med 20 %. Anlegg under utførelse: Større prosjekter defineres som Anlegg under utførelse inntil de er ferdigstilt. Byggelånskostnader på kapital som kan knyttes til tilvirkning av anleggsmidler balanseføres sammen med prosjektet. Senest ved årets utgang er årets ferdigstilte nyanskaffelser og påkostninger aktivert, vedlikeholds andelen er kostnadsført og eventuelle utlegg belastet annen part. Årets nedskrivninger: Årets nedskrivninger er foretatt etter konkrete vurderinger av restverdi for enkelte driftsmidler. Tilgang og avgang: Årets tilgang av fast eiendom refererer seg til påkostninger på Bymisjonens egne bygg. Årlig leie av driftsmidler: Leieperiode Inventar, kontormaskiner og andre driftsmidler 1-5 år Finansiell leasing 1-5 år Maskiner og anlegg, transportmidler 2-3 år Sum Fast eiendom er ikke inkludert i oversikten. Det er i 2012 inngått avtale om finansiell leasing med DNB. For 2015 inkluderer Finansiell leasing også andre kostnader enn finansieringskostnader. I tillegg til ovennevnte har Nadheim i henhold til avtale disponert en bil til årlig leieverdi kr , vederlagsfritt. Bilen er stilt til virksomhetens disposisjon etter avtale med en av stiftelsens samarbeidspartnere. NOTE 17 ANNEN KORTSIKTIG GJELD Konsernet Skyldig feriepenger og lønn Påløpte renter Pantegjeld til betaling neste år Prosjektmidler Diverse kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Noter regnskap 2015, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo s. 14

24 NOTE 18 GJELD TIL SAMARBEIDSPARTNERE Konsernet Tilskudd vedr Kampen Omsorg Tilskudd vedrørende Ammerud omsorgsboliger Pant vedrørende eiendommen på Enga og ombygging foretatt på denne i 1988/ Sum gjeld til samarbeidspartnere NOTE 19 ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER KONSERNET Fordringer på Oslo kommune vedrørende feriepenger Nedskrivning feriepengefordringer pga neddiskontering Fordring Bekkelaget Menighet KLP egenkapitalinnskudd Andre langsiktige fordringer Sum I langsiktige fordringer inngår fordring på Oslo kommune vedrørende opptjente feriepenger i Fordringene er neddiskontert til Noter regnskap 2015, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo s. 15

25 NOTE 20 SKATT Årets skatteberegning Spesifikasjon av årets skattegrunnlag: Resultat før skattekostnad (skattepliktig del av virksomhet) Permanente og andre forskjeller Endring i midlertidige forskjeller = Skattepliktig inntekt Spesifikasjon av årets skattekostnad: Beregnet skatt av alminnelig inntekt For lite/mye avsatt skatt tidligere Endring utsatt skatt (bokført) Korrigering pga feil IB US -4 = Ordinær skattekostnad Skattesats % 27 % Formuesskatt Sum skattekostnad Årsresultat (skattepliktig del av virksomhet) Utsatt skatt/utsatt skattefordel: Endring Gevinst- og tapskontoer Driftsmidler = Midl. forskj. som påvirker betalbar skatt Bokført utsatt skatt / -skattefordel (25% UB 2015, 27% UB 2014) Av stiftelsens virksomhet er noe utleie og produksjon av mat til eksterne vurdert å anses som skattepliktig økonomisk aktivitet. Inntekter, kostnader og formue relatert til denne aktiviteten danner grunnlaget for årets betalbare skatt. Utsatt skatt i regnskapet knytter seg til skattemessige gevinster i forbindelse med salg av Calmeyergaten og Maridalsveien 31 B og driftsmidler til bruk i matproduksjon. NOTE 21 - PENSJON Alle ansatte er omfattet av våre pensjonsordninger. 368 personer er omfattet av fellesordningen i Kommunal Landspensjonskasse Fellesordningen, 174 personer er omfattet av ordning i Kommunal Landspensjonskasse for sykepleierne og leger, mens prestene har sin ordning i Statens Pensjonskasse. De resterende 611 personer gjennom Hybrid pensjon hos Sparebank 1. Fellesordningen i KLP er regnskapsført som en ytelsesplan i henhold til norsk regnskapsstandard nr 6. Ordningen i KLP som omfatter sykepleiere, er en såkalt multiemployerplan, som i realiteten er en ytelses-plan, og derfor regnskapsført etter samme standard. Avtalene omfatter også avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP). I konserntallet har Unikum en AS tariffestet avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP) som omfatter alle ansatte gjennom medlemskap i LO/NHO-ordningene. Stiftelsens samlede pensjonskostnader er ført under lønnskostnader. Noter regnskap 2015, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo s. 16