Møteinnkalling. Verran kommune. Kommunestyret MALM Tlf.: Utvalg: Verraparken, møterom: Lissaln. Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 18:00 Verraparken, møterom: Lissaln Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm, den Anders Lindstrøm /s/ Jacob. Br. Almlid /s/ Ordfører Rådmann Gruppemøter starter kl. 17:00. Buss fra Verrastranda kl. 16:15 Som kjører om/fra Follafoss kl. 16:40 Dokumenter er utlagt til offentlig ettersyn på servicetorget og forretninger.

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 63/15 Innhold Referatsaker Untatt off. RS 10/15 Status kommunereformen august 2015 RS 11/15 Kontrollutvalgets årsplan for 2016 PS 64/15 PS 65/15 PS 66/15 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE ETTER BESØK I DRIFTSENHET OMSORG OPSJON PÅ GJENKJØP AV VERKSTEDBYGG TJUIN - BEITSTADFJORDEN AS Statlig finansiering av omsorg

3 PS63/15Referatsaker

4 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-verr-p/ html Side 1 av Hei Vi takker så mye for kommunenes statusrapportering om kommunereformen. Følgende sak, som oppsummerer status i fylket per august 2015, er lagt ut på vår nettside: Dersom dere ser vesentlige feil eller mangler i vår presentasjon av status, ber vi om at det meldes snarest til undertegnede slik at vi kan rette opp dette. Status kommunereformen Samtlige kommuner i Nord-Trøndelag har nå sendt inn statusoversikt til Fylkesmannen over arbeidet med kommunereformen. Før sommeren ba Fylkesmannen kommunene om en oppdatert statusoversikt over ulike utredningsalternativer og pågående prosesser innen 10. august. Samtlige kommuner har nå rapportert om status i sin kommune. Av oversikten kan man se at kommunene så langt jobber godt med reformen. Mens vi tidligere på året registrerte noen utfordringer med at kommunene valgte ulike tidsløp er dette nå mer samkjørt. Kommunene i Nord-Trøndelag følger hovedsporet, rent tidsmessig. Et unntak er Leksvik og Rissa (Sør-Trøndelag) som har utarbeidet en intensjonsavtale med sikte på vedtak om kommunesammenslåing høsten Ved forrige rapportering så vi at mange kommuner gikk noe bredt ut og ønsket å utrede mange ulike alternativer. Ut fra det rådet vi kommunene til å velge retning og begrense seg noe. Av den grunn er det gledelig å se at mange av kommunene nå har færre alternativ som de ønsker å utrede nærmere, sier kommunaldirektør Hans Brattås hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Etter forrige rapportering ser vi også at noen nye utredningsalternativ har kommet opp, selv om det totalt sett er færre alternativer nå. Alle kommuner ønsker fortsatt å utrede alternativet om å bestå som egen kommune. Fylkesmannens vurdering er at mange kommuner i Nord-Trøndelag har utarbeidet et godt grunnlag for videre arbeid med kommunereformen. Dette vil også være viktig grunnlagsmateriale til de nye kommunestyrene som konstitueres i løpet av høsten, som jo skal jobbe videre med kommunereformprosessene frem mot et kommunestyrevedtak innen utgangen av juni Kommunene har de siste månedene også gjennomført ulike aktiviteter med tanke på involvering av innbyggerne. I april ble det gjennomført en felles innbyggerundersøkelse for hele fylket. Det har vært gjennomført en rekke folkemøter der tema har vært kommunereform og eventuell justering av kommunegrenser. Det er utviklet et presentasjonsmateriale om kommunereformen som er tilpasset ungdom. Dette inneholder både presentasjoner, filmer og et opplegg for involvering tilpasset en halv skoledag. Opplegget er gjennomført både på ungdoms- og videregåendeskoler. Ungt Entreprenørskap stiller som prosessveiledere på disse gjennomføringene. Flere kommuner har positive erfaringer med dette, og mange kommuner vil gjennomføre et slikt opplegg i tiden fremover. Selv om kommunene har jobbet godt med reformen så langt, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår. Det er fortsatt behov for at flere kommuner snarlig å reduserer antall utredningsalternativ. Det pågår nå ulike utredninger både kommunevis, og i felleskap mellom flere kommuner. Kommunene har også fokus på innbygger- og ungdomsinvolvering. Mvh Sigrid Hynne Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Kommunalavdelingen Telefon

5 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-verr-p/ html Side 2 av Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut

6 Status i kommunereformen Nord-Trøndelag Oppdateringer Framdrift og prosesser med Alternative nabokommuner utredningsvalg Organisering og prosjektledelse Involvering Spesielle forhold/ ønsker Ytre Namdal Felles prosessplan for Kystgruppen og Bindal er vedtatt av regionrådet/kystgruppen og respektive kommunestyrer. Bindal deltar også i prosesser opp mot kommunene på Sør- Helgeland. Rapporteres om at prioriterte oppgaver blir å se nærmere på utredningsalternativene, kommunesenterspørsmålet, og Austra-problematikken (grensejustering). Det utredes ulike alternativer for Ytre Namdal (med og uten Bindal og med og uten Leka). Det rapporteres om at alternativet Ytre Namdal med Sør-Helgeland, ikke virker realistisk. Det er utarbeidet et felles statistikkdokument, som er behandlet i den interkommunale styringsgruppen. Ordførerne i Leka, Nærøy og Vikna, samt 1 representant fra opposisjonen i hver kommune danner felles regional styringsgruppe. Det er avsatt felles administrativ ressurs til arbeidet, der Vikna har «oppmannsrolle». Felles formannskapsmøte ble avholdt , og det ble avholdt folkemøte på Austa med tema kommunereform og grensejustering i mai Ungdomsmøte/konferanse ble avholdt i januar med representanter fra Nærøy, Vikna, Leka og Bindal. Vikna Nærøy Vedtatt felles prosessplan for Ytre Namdal. Felles statistikkdokument er behandlet i kommunens arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har også behandlet en rapport som sammenstiller relevant informasjon fra tidligere rapporter. Vedtatt felles prosessplan for Ytre Namdal samt lokal prosessplan. Oversiktsdokument som beskriver status, muligheter og utfordringer for kommunens tjenesteområder, blir lagt fram for kommunestyret i september. Aktuelt å gå videre med følgende utredningsalternativer: - egen kommune - Kystgruppen (Leka, Nærøy, Vikna) - Kystgruppen pluss Bindal - Deltar i samarbeidet med Kystgruppen med de alternativ som der er angitt Formannskapet er arbeidsgruppe. Formannskapet er styringsgruppe, samt med 1 tillitsvalgt. Folkemøter på Austafjord og i Rørvik. Kommunestyret har hatt temamøte om kommunereformen i februar, etterfulgt av åpent informasjonsog debattmøte. Avholdt flere folkemøter samt en felles ungdomskonferanse for Ytre Namdal. HTV-forumet, og derigjennom de tillitsvalgte, har jevnlig kommunereformen på sakskartet. Leka Midtre og Indre Namdal Med i øykommuneprosjektet der formålet er å bestå som egen kommune. Rapporterer om at de jobber videre i Kystgruppen for å utrede de ulike alternativene. Videre rapporteres det om at øykommunene er i dialog med staten om nytt inntektssystem og hvilke oppgaver/tjenester som skal leveres i disse småkommunene. - Deltar i samarbeidet med Kystgruppen med de alternativ som der er angitt Formannskapet er oppnevnt som arbeidsgruppe for reformarbeidet. Ble gjennomført felles rapport/ kunnskapsinnhenting for 11 kommuner i februar 15. Dette alternativet er nå «lagt bort». Gjennomført folkemøte. Gjennomført innbyggerundersøkelse med Bygdeforskning og Sentio ifm. øykommuneprosjektet. Øykommune

7 Status i kommunereformen Nord-Trøndelag Oppdateringer Framdrift og prosesser med Alternative nabokommuner utredningsvalg Organisering og prosjektledelse Involvering Spesielle forhold/ ønsker Indre Namdal Grong Lierne Røyrvik Namsskogan Høylandet I regi av regionrådet for Indre Namdal, er det utarbeidet felles prosessplan, og ferdigstilt felles kunnskapsgrunnlag for IN-alternativet (juni 2015). Rådmennene utgjør prosjektgruppe og ordførerne danner styringsgruppe. Grong kommune har «oppmannsrollen». De fem kommunestyrene har tatt kunnskapsgrunnlaget/utredningen til orientering og går videre med IN-alternativet. Kortversjon av IN-rapporten er/blir distribuert til alle husstander sommeren Andre sammenslåingsalternativer er nå Lierne og Røyrvik, og alternativet Grong, Overhalla, Høylandet. Det rapporteres om at Overhalla kommunestyre sitt vedtak om å avgrense «øst-alternativet» til Høylandet og Grong, gjør at alternativet Indre Namdal + Overhalla, utgår. Kommunestyrene har vedtatt felles prosessplan, som innebærer innbyggerinvolvering innen utgangen av november 2015, at hver kommune avklarer om man ønsker å inngå en intensjonsavtale innen utgangen av november. Grong kommunestyre tok IN-rapporten til orientering i møte Har «oppmannsrolle» for IN-utredningen. Pågår sonderingsmøter mellom Grong kommune og kommunene i Indre Namdal. Lierne kommunestyre tok IN-rapporten til orientering i møte Kommunen er gang med utredning av Lierne-Røyrvik, som behandles i felles-møte for styringsgruppene Kommunestyre tok IN-rapporten til orientering i møte Styringsgruppen har hatt møter med styringsgruppen for Namsskogan, Lierne og Grong. Administrasjonen har lagt fram ei vurdering om 0-alternativ. Namsskogan kommunestyre tok INrapporten til orientering i møte , og går videre med dette alternativet. Høylandet kommunestyre tok IN-rapporten til orientering i møte Utredningsalternativer (vedtak kommunestyret ): - Indre Namdal - Sammenslåingsalternativ med Overhalla og Høylandet (nytt alternativ). Alternativene videre er (vedtak kommunestyret ) - Indre Namdal - Lierne og Røyrvik - Egen kommune Alternativene videre er (vedtak kommunestyret ) - egen kommune - Indre Namdal - Lierne og Røyrvik Alternativene videre er (vedtak kommunestyret ): - Indre Namdal - 0-alternativ - Indre Namdal - Sammenslåingsalternativ med Grong og Overhalla (nytt alternativ). - Egen kommune Arbeidsgruppe som består av ordfører og gruppelederne i alle partier. Styringsgruppe bestående av gruppeledere, to tillitsvalgte og ungdomsrepresentanter. Rådmann er prosjektleder. 20% -stilling prosjekt-medarbeider. Styringsgruppe bestående av formannskap, 2 ungdomsrepr. og 3 tillitsvalgte. Styringsgruppe bestående av ordfører, gruppeledere, tillitsvalgt og rådmann. Etablert en arbeidsgruppe som bestående av formannskapet og to tillitsvalgte. Gjennomført ulike møter: grupper innen helse og omsorg, åpent møte for foreninger og næringsliv. Det er planlagt dag med UET 21. august på Grong videregående (dekker elever fra Indre Namdal). Videre innbyggerinvolvering vil tas opp ifm. revisjon av kommunens prosessplan (behandles av kommunestyret i september 2015). Det er gjennomført ett folkemøte i november 14, og det planlegges et folkemøte til før endelig vedtak skal gjøres. Sikte på å avholde folkemøte i løpet av høsten. Har gjennomført samling med UET (ungdomsinvolvering). Folkemøte i mars 2015 Grensejustering mot Lierne og Namsskogan vurderes dersom O-alt. blir resultatet. Gjennomført møter med Sametinget.

8 Status i kommunereformen Nord-Trøndelag Oppdateringer Framdrift og prosesser med Alternative nabokommuner utredningsvalg Organisering og prosjektledelse Involvering Spesielle forhold/ ønsker Midtre Namdal Kommunene i MNS har vedtatt å utrede i fellesskap alternativet MNS (pluss evt. Flatanger og Osen). Utredningsalternativet MNS+IN er kvittert ut. Det er i felleskap gjennomført kunnskapsinnhenting for alternativene - Namdalseid, Flatanger og Osen - Namdalseid, Namsos, Overhalla og Fosnes med tillegg av Flatanger og Osen Namsos Er med i felles utredningsarbeid for MNS alternativet (pluss Flatanger og Osen), utredning av 0-alternativet gjennomføres av administrasjonen. Kommunestyret har tatt notat om særskilte tema kommunesammenslåing til orientering. Overhalla Er med i felles utredningsarbeid for MNS alternativet. Vedtok i april å legge bort Indre Namdals-alternativet, men åpner for utredningsalternativ med Høylandet og Grong. Fosnes Er med i felles utredningsarbeid for MNS - alternativet. Utredning av O-alternativet vil gjennomføres av egen administrasjon. Namdalseid Er med i felles utredningsarbeid for MNS - alternativet (pluss Flatanger og Osen). Kommunestyret vedtok at utredning av mulige grensejusteringer gjennomføres våren Alternativer som skal utredes (kommunestyrevedtak ): - MNS + Flatanger + Osen. - Bestå som egen kommune - MNS+ Flatanger + Osen - Egen kommune - Høylandet, Overhalla, Grong Mål å redusere til et alternativ ved utgangen av 2015 Alternativer som skal utredes nærmere (kommunestyre-vedtak ): - Fosnes kommune som i dag. - Namdalseid, Overhalla, Namsos og Fosnes. Følgende utredningsalternativer videreføres (kommunestyrevedtak ): - Midtre Namdal + Flatanger og Osen (inkl. løsninger der ikke alle er med.) - Inn-Trøndelags-samarbeidet, Namdalseid del av en innledende analyse - Egen kommune Reformutvalg bestående av ordfører og gruppeledere, hovedtillitsvalgt og ungdomsrepresentant. Styringsgruppe bestående av utvidet formannskap, 1 tillitsvalg + 1 ungdoms-repr. Kommunereformutvalg: FS + tillitsvalgt + rådmann som sekretær. Kommunereformutvalg bestående av formannskap + representanter for partiene de som ikke er repr. i formannskapet, + ansatte-repr. Avholdt fellesmøter mellom kommunereformutvalgene i Namdalseid, Flatanger og Osen. Flere folkemøter høsten 2015 er under planlegging. Gjennomført folkemøter. Har gjennomført samling med UET (ungdomsinvolvering). Ordføreren har deltatt på elevrådsmøte og deltatt på kommunereform-prat på bibliotekene. Planer for innbyggerinvolvering, herunder folkemøter, skal samkjøres med nabokommuner. Gjennomført folkemøter Gjennomført konferanse for ungdomsskoleelevene samt videregående i april med UET. Gjennomført møter med næringsliv, lag og foreninger og ansatte. Rapporterer om at det kan være grensejusteringsproblematikk, bl.a. henvendelse fra Lund grendelag Rådmennene i Nærøy og Fosnes har hatt drøftingsmøte om Lund-området. Andre aktuelle områder for grensejustering kan være Elvalandet og området Frøvarp. Identifisert områder som kan være aktuelle for grensejusteringer: Statland/Utvorda/Sitt er-området og Almlia/Sprovaområdet.

9 Status i kommunereformen Nord-Trøndelag Oppdateringer Framdrift og prosesser med Alternative nabokommuner utredningsvalg Organisering og prosjektledelse Involvering Spesielle forhold/ ønsker Flatanger Har pr. i dag ikke formelt interkommunal tilknytning. Er med i fellesutredning for Midtre-Namdalsalternativet. Gjennomført SWOT-analyser, som en del av grunnlagsmaterialet for utredningen av O- alternativet. Vedtatt framdriftsplan med frist for utredningsarbeid 1 feb. 16. Evt. arbeid med grensejusteringer skjer i etterkant. Utredningsalternativer (Vedtak kommunestyre ): - Flatanger som egen kommune (evt. med grensejusteringer) - Midtre-Namdal-alternativet. Forutsetter at Namdalseid deltar i samme utredning. Følgende alternativer er tatt bort: Steinkjer som kommunesenter, og «Naboalternativet» (Namdalseid, Osen og Flatanger). Nedsatt utredningsutvalg: Utvidet F-skap med ansatterepresentanter, og politiske partier som ikke er repr. i formannskap. Gjennomført felles folkemøte i mars. Legger ut info. på hjemmeside og facebookside. Involvert ungdomsrådet og det tas sikte på å gjennomføre eget involveringsprosjekt i ungdomsskolen (UET). Har vedtatt framdriftsplan, inkl. informasjon til innbyggere samt innbyggerundersøkelse og/eller rådgivende folkeavstemming i forkant av endelig vedtak. Kommunestyret har pekt på to mulige grensejusteringer: Statland/Tøtdal i nord og Seter i sør. Leksvik Intensjonsavtale om sammenslåing mellom Leksvik og Rissa ble vedtatt av kommunestyrene i mars Planen er at det skal fattes vedtak om sammenslåing i september. Nedsatt Fellesnemnd. Rådmann i Rissa ble ansatt som prosjektleder for sammenslåingsprosessen, og vil bli rådmann i den nye kommunen. Gjennomført innbyggerundersøkelse mai Gjennomført ungdomskonferanse med UET. Rådgivende folkeavstemming skal avholdes mandag 14. september samtidig med kommune- og fylkestingsvalget. Intensjonsavtalen berører blant annet følgende tema: - Fylkestilhørighet - Eierskap NTE - Videregående skole - Sykehus

10 Status i kommunereformen Nord-Trøndelag Oppdateringer Framdrift og prosesser med Alternative nabokommuner utredningsvalg Organisering og prosjektledelse Involvering Spesielle forhold/ ønsker Inn- Trøndelagssamarbeidet Inn-Trøndelagskommunene (Steinkjer, Verran, Snåsa og Inderøy) har felles mandat for utredning og utreder i felleskap Inn-Trøndelagsalternativet (4K). Utredningsarbeidet skjer i regi av sekretariatet i Inn-Trøndelagssamarbeidet. Kommunene har hatt felles formannskapsmøte. Formannskapene i Inn-Trøndelagsregionen møttes til felles statusoppdatering på Snåsa i juni. I tillegg er det utredningssamarbeid mellom Inn-Trøndelag/Innherred, dvs. kommunene Snåsa, Verran, Inderøy, Steinkjer, Verdal, Levanger og Frosta. Rådmenn i kommunene som samarbeider om utredningsarbeidet danner styringsgruppe for de felles delene av arbeidet. Det er også etablert en felles arbeidsgruppe med ressurspersoner på tvers av arbeidet. Kommunene arbeider med en «felles» sak for avgrensning av alternativer, og et saksgrunnlag vil bli fremmet så raskt som mulig. Snåsa Steinkjer Verran Inderøy Felles mandat Inn-Trøndelag ble vedtatt av kommunestyret i mars Ingen nye politiske vedtak i Snåsa som omfatter utredninger utover 4K. Felles mandat Inn-Trøndelag ble vedtatt av kommunestyret i mars Felles mandat Inn-Trøndelag ble vedtatt i mars Rapporterer om at en storkommune med 4K og med f. eks. Verdal/Levanger, er lite aktuelt, men at Verran ønsker å ha med Inderøy i en evt. ny kommune. Utredning av O-alternativet forventes ferdig innen august 2015 (egenegi), legges fram for k.styret i oktober, parallelt med fellesutredningen. Felles mandat Inn-Trøndelag ble vedtatt i mars 2015 inkl. felles utredning for Inn- Trøndelag. Alternativer: - Inn-Trøndelagssamarbeidet. - Snåsa som egen kommune - Fortsett som egen kommune - Inn-Trøndelagsregionen (4k) - Er åpen for kommuner som grenser til 4K Alternativer - Egen kommune - 4K-alternativet - 4K-alternaitvet + Opprinnelige alternativer - Egen kommune - 4K-alternativet - 4K+Verdal/Leksvik/Namdalseid - Inn- Trøndelags/Innherredskommu nen. - Inderøy med en eller flere av Verdal/Levanger/Frosta Formannskap Lokal styringsgruppe: f. skapet og repr. fra parti som ikke er representert, hovedtillitsvalgte, leder av ungdomsrådet, personalsjef og rådmann. Lokal styringsgruppe bestående av formannskapet, og representasjon fra ungdomsrådet, næringslivet, rep. fra råd og utvalg, frivilligheten og tillitsvalgte. Lokal styringsgruppe bestående av formannskapet og en representant fra hvert av de partiene som ikke er representert, tillitsvalgtrepresentasjon og to ungdomsrepresentanter utpekt av Ungdomsrådet. Folkemøte i juni Ungdomsinvolvering med UET i slutten av august Vurderer Web-basert innbyggerundersøkelse. I dialog med UET om ungdomsinvolvering. Temamøte Gjennomført en rekke folkemøter. Har gjennomført samling med UET (ungdomsinvolvering). Felles formannskapsmøte med Snåsa Gjennomført en rekke folkemøter. Har gjennomført ungdomskonferanse og en ny konferanse vil bli avviklet i nær fremtid. Det samiske (språk kultur) må ha en spesiell oppmerksomhet Startet arbeid knyttet til initiativ fra innbyggere i Verrabotn om flytting av kommune- og fylkesgrense. Det er ønskelig med bistand fra FM i sak vedr. grensejustering.

11 Status i kommunereformen Nord-Trøndelag Oppdateringer Framdrift og prosesser med Alternative nabokommuner utredningsvalg Organisering og prosjektledelse Involvering Spesielle forhold/ ønsker Innherred samkommune (Verdal og Levanger) Kommunene Snåsa, Verran, Inderøy, Steinkjer, Levanger, Verdal og Frosta samarbeider i utredningsarbeidet (selv om ikke alle kommunene har utredningsalternativ med hverandre). Kommunene arbeider med en «felles» sak for avgrensning av alternativer, og et saksgrunnlag vil bli fremmet så raskt som mulig. Rådmenn i kommunene som samarbeider om utredningsarbeidet danner styringsgruppe for de felles delene av arbeidet. Det er også etablert en felles arbeidsgruppe med ressurspersoner på tvers. Verdal og Levanger og bruker to medarbeidere fra felles utviklingsstab i dette arbeidet. Arbeidsgruppens milepæl for sluttlevering (tidliganalyse) er august, og styringsgruppemøte skal behandle faktarapport/tidliganalyse. Deretter blir det det kommunevise prosesser hvor saker til de enkelte kommunestyrer om retningsvalg og forhandlingsretning utarbeides. Utredningsalternativ mot Stjørdal er «stilt i bero». Verdal Levanger Planen om at kommunestyret skal ta standpunkt til hvorvidt de skal forhandle om sammenslåing før årsskriftet. Nullalternativet vil inneholde konsekvenser og muligheter for ny struktur ifm. at samkommunemodellen avvikles. Det fremgår av rapporteringen at kommunen nå forbereder en prinsippsak om samkommunens oppgaver. Planen om at kommunestyret skal ta standpunkt til hvorvidt de skal forhandle om sammenslåing før årsskriftet. Nullalternativet vil inneholde konsekvenser og muligheter for ny struktur ifm. avvikling av samkommunemodellen. Det fremgår av rapporteringen at kommunen nå forbereder en prinsippsak om samkommunens oppgaver. Kommunestyret vedtok utredningsalternativer i desember 2014, og er nå illustrert med følgende retninger: - «Innherredstrakta» ulike kombinasjoner av Levanger, Verdal, Inderøy og Frosta. - «Inn-Trøndelagstrakta», gjøres i form av tilknytning til kommune i Inn-Trøndelagssamarbeidet - Nullalternativet Utredningsalternativer: - «Innherredstrakta», dvs. ulike kombinasjoner av Levanger, Verdal, Inderøy og Frosta. -Nullalternativet Nedsatt lokal styringsgruppe (formannskapets medl + SV og Venstre, fire ansattrepresentantene, to representanter fra ungdomsrådet). I selve utredningsarbeidet samarbeider kommunen med Frosta, Levanger, Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa. Nedsatt lokal styringsgruppe i kommunen som består av formannskapets medl, repr fra grupperinger i kommunestyret som ikke er presentert i formannskapet + fire fra ansattes org, to representanter fra ungdomsrådet. Samarbeid med UET om ungdomsinvolvering. Verdal næringsforum er brukt som arena for å nå næringsaktører. Videre innbyggerinvolvering er ikke besluttet, men ligger an til innbyggerundersøkelse og/eller folkeavstemming. Kommunen vil benytte UET sitt opplegg for involvering av ungdom i 10. trinn og Levanger videregående skole. Har blitt arrangert folkemøter. Opprettet egen internettside der dokumenter om kommunereformen legges ut. Bistand fra KS og FM ifm. med avvikling av samkommunene. Videre innbyggerinvolvering er ikke besluttet, men ligger an til innbyggerundersøkelse og/eller folkeavstemming.

12 Status i kommunereformen Nord-Trøndelag Oppdateringer Framdrift og prosesser med Alternative nabokommuner utredningsvalg Organisering og prosjektledelse Involvering Spesielle forhold/ ønsker Værnes Stjørdal Frosta Meråker Det er opprettet felles arbeidsutvalg for Værnes-kommunene, og sekretariatet i Værnesregionen arbeider med et utkast til grunnlag for en evt. etablering av en ny kommune i Værnesregionen. Hensikten med utredningen er at alle kommunene skal få et felles dokument/grunnlag for det videre arbeidet. Det rapporteres om at det ikke blir foretatt ytterligere utredninger før det foreligger noe håndfast fra politisk nivå hvorvidt det blir aktuelt med en sammenslåing. Utredningen skal være ferdig medio august og blir deretter lagt frem for arbeidsutvalget i Værnesregionen, regionrådet samt de enkelte kommunene. Utredningen i Værnesregionen er forankret mandatmessig i temamøte om kommunereformen i Væmesregionen Utreder i felleskap Værnes-alternativet, der statusrapport m/ utredninger skal legges frem for kommunestyret i sept. Har gjennomført samtaler/møter med Værneskommunene sommeren 2015, og planlegger nye høsten 2015/ tidlig i Det arbeides med en utredning av nullalternativet (inkl. videreføring av dagens interkommunale samarbeid), som skal være ferdig i løpet av august 15. Er med i to utredningsløp i felleskap med andre: Værnes og nordover. Intensjonen om å legge frem utredningene (Værnes og alt. nordover), og 0-alternativet i samme sak. Arbeid med konkret intensjonsavtale vil komme som eventuell oppfølging. Utreder i felleskap Værnes-alternativet. Den hadde politiske og administrative ledelse møte med Stjørdal kommuner. Retningsvalg - Værnes-regionen - 0-alternativ - 0-alternativ med videreføring av det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen. Frosta deltar i to felles utredningsløp: - Værnesregionen - E6 kommunene (Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Verran, Namdalseid, Snåsa) I tillegg: - Frosta som egen kommune. Utredningsalternativer (vedtatt kommunestyret ): - Meråker som egen kommune med interkommunalt samarbeid - Sammen med Værnesregionen Styringsgruppe: Formannskap + SV + tre hovedtillitsvalgte, leder ungdomsrådet, rådmann og organisasjonssjef. Kommunestyret er styringsgruppe. Formannskapet er forhandlingsutvalg/prosjekt gruppe + 1 repr fra Ap og V, og to ansatterepresentanter. Styringsgruppe og forhandlingsutvalg er FS + FRP +Sv + to ansatterepresentanter. Styringsgruppa vil bli utfordret til å komme med innspill/strategi for innbyggermedvirkning i august. Ungdomsinvolvering i regi av UET med målgruppe: 9. og 10. trinn. Vedtak om rådgivende folkeavstemminger.

13 Kommunereformen Status i Nord - Trøndelag august 2015

14 Fra nord til sør i fylket Status

15 Ytre Namdal Alternativet med Ytre Namdal/Sør-Helgeland, ikke lengre aktuelt. Utredningsalternativer: - Kystgruppen (Nærøy, Vikna, Leka) med eventuelt Bindal, og uten eventuelt Leka - Egen kommune Leka deltar i tillegg i øykommuneprosjektet.

16 Indre Namdal Alternativet med Indre og Midtre Namdal inkl Flatanger og Osen er ikke lenger aktuelt. Alternativet med Indre Namdal og Overhalla er heller ikke aktuelt. Alternative sammenslåingsalternativer: Indre Namdal Grong, Overhalla og Høylandet (nytt alternativ) Lierne og Røyrvik (nytt alternativ) Egen kommune

17 Midtre Namdal Alternativet med Indre og Midtre Namdal inkl Flatanger og Osen er ikke lenger aktuelt. Utredningsalternativer: Egen kommune Namsos, Fosnes, Overhalla, Namdalseid (pluss evt. Flatanger og Osen). Overhalla har utredningsalternativ også med Grong og Høylandet Namdalseid har utredingsalternativ med Inn-Trøndelags-samarbeidet, hvor det forventes at Namdalseid blir en del av en innledende analyse.

18 Flatanger Utredningsalternativer: Fortsette alene (evt. med grensejusteringer mot Statland/Tøtdal i nord og Seter i sør) Ny kommune med Namsos som kommunesenter. Forutsetter at Namdalseid deltar i samme utredning. Følgende utredningsalternativer er lagt bort: Steinkjer som kommunesenter «Naboalternativet» (Namdalseid, Osen og Flatanger).

19 Inn-Trøndelag Utredningsalternativer: Egen kommune Inn-Trøndelagsregionen (4K med Snåsa, Inderøy, Verran, Steinkjer) Åpen for kommuner som grenser til 4K Inderøy har flere alternativer

20 Leksvik - Rissa Vedtatt Intensjonsavtale Leksvik og Rissa Etablert Fellesnemd Rådgivende folkeavstemming ifm. kommunevalget. Planen er at det skal fattes vedtak om sammenslåing i september. Rådmann i Rissa er ansatt som prosjektleder for sammenslåingsprosessen, og vil bli rådmann i den nye kommunen. Intensjonsavtalen er sendt Fylkestinget for uttalelse. Leksvik hadde opprinnelig 6 alternativer.

21 Innherred (Verdal og Levanger) Utredningsalternativer: Egen kommune «Innherredstrakta» ulike kombinasjoner av Levanger, Verdal, Inderøy og Frosta. Verdal åpner i tillegg for tilknytning til kommune i Inn-Trøndelagssamarbeidet. Alternativet med Værnes er tatt bort. Nullalternativet vil inneholde konsekvenser og muligheter for ny struktur ifm. at samkommunemodellen avvikles.

22 Værnes Utredningsalternativer: Stjørdal: egen kommune, Værnes Frosta: Egen kommune, Værnes eller Innherred Meråker: egen kommune eller Værnes (I Værnesregionen inngår i tillegg 3 kommuner i Sør-Trøndelag; Malvik, Tydal og Selbu)

23 Verran Kontrollutvalget kommune Kontrollutvalgets årsplan for Komfiek Trøndelag l -sekretariat for kontrollutvalqene Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon E- ost: post@komsek.no e :

24 v INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL KONTROLLUTVALGETS ANSVAR KONTROLLUTVALGETS ARBEIDSOMRÅDE KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET MØTER 1 KONTROLLUTVALGET REGNSKAPSREVISJON FORVALTNINGSREVISJON SELSKAPSKONTROLL ANDRE OPPGAVER GJENNOMGANG AV MØTEPROTOKOLLER OPPFØLGING AV SAKER BESØK/BEFARING ORIENTERING FRA POLITISK OG ADMINISTRATIV LEDELSE BESTILLING FRA KOMMUNESTYRET HENVENDELSER FRA PUBLIKUM TILSYN MED REVISJONEN RAPPORTERING ANNET KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT PLAN FOR MØTEVIRKSOMHETEN I VEDLEGG Vedlegg - Kontrollutvalgets møteplan for

25 INNLEDNING Kommunestyret har det øverste tilsyn med den kommunale forvaltning, og kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse. De kan omgjøre vedtak av andre folkevalgte organer eller administrasjonen i samme utstrekning som disse kunne omgjøre vedtaket selv. Kommunestyret skal påse at de kommunale regnskaper revideres på betryggende måte. Kommunestyret velger et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning på sine vegne, jfr. kommunelovens 76 og 77. Den kommunale egenkontrollen som utøves av kontrollutvalget må ikke forveksles med kommunens internkontroll. Kommunens internkontroll er administrasjonssjefens (rådmannens) ansvar. 1 KONTROLLUTVALGET Kommunestyret i Verran valgte i møte den et kontrollutvalg på 3 faste medlemmer og 3 Varamedlemmer for perioden Faste medlemmer Varamedlemmer Leder Dag Ivar Borg, Ap l. Per Stavrum, Sp (for Ap/Frp) Nestleder Vigdis Fjær Almli, V 2. Geir Bartnes, Sp (for Ap/Frp) Medlem Frank Bartnes, Frp l. Georg Ekmann, V (for V) Dag Ivar Borg er fast medlem av kommunestyret. 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL Kontrollutvalgets arbeid er regulert av: 0 Kommunelovens (KL) 76 til 80 0 Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 0 Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner Kommunestyret kan i tillegg til de lovpålagte oppgaver og prosedyrer fastsette eget reglement for kontrollutvalget- som vil kunne gi nærmere regler for kontrollutvalget. 1.2 KONTROLLUTVALGETS ANSVAR Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret, inkludert å se til at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning, jf. Forskrift om kontrollutvalg 4. Kontrollutvalget skal se til 0 at kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte (regnskapsrevisj on). 0 at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske

26 vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). 0 at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper (selskapskontroll). Kontrollutvalget skal ikke overprøve politiske prioriteringer som er foretatt av kommunens folkevalgte organer. 2 KONTROLLUTVALGETS ARBEIDSOMRÅDE Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med hele den kommunale forvaltningen. I tillegg skal det også føres kontroll med kommunens interesser i selskaper. 3 KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET 3.1 MØTER IKONTROLLUTVALGET Møtene i kontrollutvalget er åpne. Møtene vil være lukket i saker/orienteringer der lov- og regelverk tilsier taushetsplikt. Kommunens ordfører og kommunens revisor har møte- og talerett i kontrollutvalgets møter. Rådmannen kan innkalles når utvalget ønsker det. Det legges opp til 5 møteri 2016; se vedlegg. 3.2 RE GNSKAPSRE VISJON Kontrollutvalget skal se til at årsregnskap blir revidert på en betryggende måte, holde seg løpende orientert om revisjonsarbeidet og se til at det foregår i samsvar med de bestemmelser som følger av lov og forskrift, god kommunal revisjonsskikk og kontrollutvalgets instrukser, eller avtaler med revisor. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskap og årsmelding til kommunestyret før det tas opp til behandling. Årsregnskap og årsmelding skalforeligge før formannskapet fortar innstilling i disse sakene. Kontrollutvalget skal følge opp revisors merknader til regnskapet. 3.3 FOR VAL T NIN GSRE VISJ ON Kontrollutvalget skal (iflg. forskriftens 10) minst én gang i valgperioden - senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert - utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen skal være basert på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter.

27 Kontrollutvalget gjennomførte i perioden disse prosjektene: 0 Gjennomgang av investering - Malm skole V o Evaluering INVEST-samarbeidet 3.4 SELSKAPSKONTROLL Kontrollutvalget skal (iflg. forskriftens 13) minst én gang i valgperioden - senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert - utarbeide en plan for selskapskontroll. I perioden ble det satt i gang selskapskontroll med forvaltningsrevisjon av J ekta AS (arbeidet med kontrollen startet i oktober 2015) 3.5 ANDRE OPPGA VER Kontrollutvalget kan til enhver tid ta opp saker som ligger innenfor dets ansvars- og kompetanseområde GJENNOMGANG A VMØTEPROTOKOLLER På oppdrag fra kontrollutvalget gjennomgår revisor jevnlig møteprotokoller fra kommunestyret og formannskapet, med fokus på saker av vesentlig økonomisk betydning. Hensikten er å kontrollere at vedtakene fattes i tråd med lov, forskrift, regelverk og overordnede planer. Orienteringen fra revisor til kontrollutvalget skjer vanligvis uten egne, skriftlige rapporter OPPFØLGING A VSAKER Kontrollutvalget har ansvar for å følge opp tidligere saker, og det vil minst en gang i året bli lagt fram en slik status BESØK/BEFARING For å kunne føre tilsyn med den totale virksomheten er det viktig at kontrollutvalget har ressurser og anledning til å besøke ulike avdelinger innenfor kommunens virksomhet. Kontrollutvalget bør også i 2016 besøke en avdeling eller institusjon. Kontrollutvalget besøkte i perioden disse avdelingene/selskapene: 0 J ekta AS 0 Enhet for samfunnsutvikling ø Verran sykeheim (ordinært besøk i mars 2015 og oppfølgingsbesøk i september 2015) ORIENTERING FRA POLITISK OG ADMINIS T RA T I VLEDELSE Kontrollutvalget kan hos kommunen, uten hinder av taushetsplikt, kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene (Kommuneloven 77, nr. 7.) Dersom det er ønskelig av hensyn til behov for Saksopplysninger, kan kontrollutvalget også innkalle administrasjonssjefen i forbindelse med behandling av saker i møtene.

28 Administrativ ledelse bør normalt være til stede ved kontrollutvalgets møte når regnskap og årsberetning for foregående år skal behandles BESTILLING FRA KOMMUNESTYRET Kontrollutvalget skal føre tilsyn med forvaltningen på vegne av kommunestyret, og vil gjerne ha innspill og forslag til saker/prosj ekter kommunestyret ønsker at utvalget skal følge opp HENVENDELSER FRA PUBLIK UM Kontrollutvalget kan ta imot henvendelser fra publikum, og avgjør sjøl i hvilken form og grad slike henvendelser skal følges opp. Utvalget er ikke et klageorgan, og har ikke avgjørelsesmyndighet på forvaltningsområdet TILSYN MED RE VISJONEN Kontrollutvalget er pålagt å føre tilsyn med revisjonens arbeid. Denne funksjonen utøves gjennom sekretariatet som har faste kontaktmøter med revisjonen, der revisjonen orienterer om sitt arbeid. Sekretariatet har fullt innsyn i revisjonens arbeidspapirer. Referat fia møtene legges fram for kontrollutvalget RAPPORTERING Kontrollutvalget rapporterer årlig til kommunestyret om sin virksomhet. Gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter og selskapskontroller rapporteres vanligvis fortløpende ANNE T Det er viktig at kontrollutvalget har ressurser til å kunne holde seg oppdatert på sine arbeidsområder og kunne delta på kurs og konferanser som arrangeres både lokalt og nasjonalt. 4 KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT 2016 Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet, jfr. sak 020/15 i møte Kontrollutvalgets egen aktivitet, kjøp av sekretariatstjenester og kjøp av revisjonstjenester inngår i budsjettet. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og tilsynsarbeidet skal følge formannskapets innstilling til kommunestyret. 5 PLAN FOR MØTEVIRKSOMHETEN I 2016 Se vedlegg med kontrollutvalgets møteplan. Denne gir en oversikt over behandlingen av de faste sakene.

29 5 Kontrollutvalget forbeholder seg retten til på eget initiativ å foreta endringer i planen og ev. gå inn på andre saker eller prosjekter som ikke er nevnt. Endring av møteplan kan også bli nødvendig av hensyn til saksgang eller andre årsaker.

30 VEDLEGG Vedlegg Kontrollutvalgets møteplan for 2016 Saker til behandling 11. januar 7. mars 23. mai 5. september 7. november Referatsaker X X X X X Kontrollutvalgets årsrapport 2015 X Skatteregnskapet 2015 X Uttalelse til kommunens årsregnskap 2015 X Orientering fra administrasjonen Orientering fra revisor (statusrapportering, annet) (Når kontroll- X utvalget ber om det) X Forvaltningsrevisjon; planarbeid, rapporter Selskapskontroll; planarbeid, rapporter X X X Revisjonsstrategi 2016 og revisors uavhengighet X Kontrollutvalgets årsplan/møteplan for 2017 X Budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet 2017 X Andre saker (Når det fore- ligger saker) Oppfølging av saker (inkl. oppf. av eksterne tilsyn) X Besøk ved kommunal virksomhet X Kunnskap om kommunen/faglig oppdatering X

31 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2011/ Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 104/ Kommunestyret 64/ KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE ETTER BESØK I DRIFTSENHET OMSORG Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet tar mottatte "fråsegn" til orientering. Saksopplysninger Kontrollutvalget har gjennomført besøk ved driftsenhet omsorg ved to anledninger, og vedtatt vedlagte "fråsegn", som Kontrollutvalget har oversendt til kommunestyret. Kontrollutvalgets "fråsegn" er oversendt til Rådmannen for uttalelse. Rådmannens uttalelse er vedlagt saken.

32 % ä / Van-an kommune f I I IBM \ ordlhrarcn l,.f p! /)_n, -11 }-. 4_ (w nl«]]z \ ]* SAK FRÅ HØTF. l KONT`ROI.I,LE'I`\`ALET FRÁSECN ETTER \'IT.HI\'(I I KOMMUNAI. A\'DE[,I:\ (I I mule <J3.1U.Z(l15_ yak U handsamu (icl fnrrc konir0llui\z1lc1 oppsl1i11111l'm1g og oppfolglng ctlcrto \1tji115_u11' \ ed Ycrmn sjukchcixn; i mars og scplclnhcl Z015, l'i\ulc1\ udtok, i ~/\1u1Im//m\ u/ gal Hz/In/ /H/_g( Ii(/(' ullu/'u/.s : \(1H?/I1]'fil,H /H/L \ /uu'r71u/i/1: /7 11/ /ml //lg og.m «1\'U12~<f11</v\/mm/Hl/Hw/rrvl rør/lugg! / dc/iiit1i1/i('ij.\ z \'( H/I11 //4 /\()li'l/i1l Hl(II'» (f r'j,~cg11;1cj uwilcgg I n] <lcllcb1c\cl.>.\.ck:c'..m;-.'.u1 send: vw \da\ '.~u1l Z.\.1(l): xudlug, 'VT s.m.:11_-.:mu1: fn. I,\ _\! ii M ' fl* H? cg i'.1ui.\ k 'F-ê lf Tm\1"}:1:~~\;J:u. \,';-.1»:mm11.;I1d>.;m.;~1.n ku'n11..nm«1_\zc1 På grunn m' ny \;1lpcrmdc og ~k1llc ax k<mlmhui\ ;Il lån li1l n(7(iqn Iill spcsicllc.~iil1asim1cn nl (11 xgxk Hi! nm Ii(Hn s_1;m 1-<nmH \:HlH\;:l(-V hln n\cv\._=ugj1 L'4\1n]7_1_Lmc\[\Tc[311:3] 31 my [NU \_11_V_ J! ]y_z_,- komml 1 1\u11.l-w,'<w. Wed hcl>mj_' f, i,,, {,/_ / Pcr Helge Gcnberg kontröllsckrctær lfpflxl _ I)1r.t]ífT4 Il H ' Kopi: Rådmannen Lunar i k0nirnhut\'a1cl Dag Ivar Borg Vedlegg: 1. Komrollulvalct silt vedtak i sak 022 l5 " Rådmannen sm ha_\ti11g.~.~\;u1 dagscn

33 KomSek Trøndelag IKS Side 2av 2 SAK 022/15 BESØK I KOMMUNAL AVDELING - OPPSUMMERING OG OPPFØLGING Kontrollutvalget vedtarfølgende uttalelse, somførst sendes rådmannen til høring og så oversendes kommunestyret vedlagt rådmannens eventuelle kommentar: Kontrollutvalget understreker at det ikke ligger til utvalgets oppgaver å ta stilling til innholdet i politiske vedtak og føringer. Samtidig har utvalget plikt til å påpeke konsekvenser av vedtak når disse kan gå ut over kvaliteten på tjenestene kommunen skal yte. Ut fra de opplysninger kontrollutvalget har fått gjennom møter med ledelse, ansatte og brukerrepresentant ved Verran sykeheim og , ønsker utvalget å bemerke: I løpet av halvåret mellom kontrollutvalgets første og andre besøk ved institusjonen, har situasjonen forverret seg betydelig. Alle tre «grupper» (ledelse, ansatte og brukerrepr.) gir nå uttrykk for at stillingsressursen er så liten at det kan bli vanskelig å opprettholde forsvarlig dritt. Kontrollutvalget vil uttrykke bekymring for situasjonen ved Verran sykeheim. Administrasjonen må sikre at Verran sykeheim har nok ressurser til faglig ledelse og personalledelse. Medarbeidersamtaler bør gjennomføres jevnlig. Rutinene for å registrere avvik må følges opp bedre. Samhandling og arbeidsmiljø representerer også en stor utfordring. Tiltak bør settes i verk for å bidra til bedre gjensidig forståelse og konstruktive løsninger. Systemet for innleie av vikarer (eksterne byrå eller egne vikarstillinger) må vurderes for å gi best mulig resultat, både faglig og økonomisk. Relatert til utfordringene ved sykeheimen viser kontrollutvalget ellers til et åpent brev til Verran kommune (registrert i kommunens postliste ), der sykepleieme i Enhet for omsorgstjenester - hjemmesykepleien hevder at hjemmesykepleien er på grensen av forsvarlig drift.

34 Verran kommune Rådmann Ve1"1 {fl1 Vår dato Sakshenaiinier Jacob Br Almlid, Vår referanse 2011/ Deres refeiame KomSek Trøndelag IKS Postboks STEINKJER Rådmannens svar vedr: "Fråsegn fra Kontrollutvalget etter vitjing i kommunal avdeling - Høring" Det vises til brev fra Kom Sek Trøndelag IKS ang. Høring ang. Fråsegn fra Kontrollutvalget etter vitjing i kommunal avdelingf mottatt 6 ds. Rådmannen beklager at fristen den ikke er overholdt. Innledningsvis i uttalelsen fra Kontrollutvalget fremgår at det "ikke ligger til utvalgets oppgaver å ta stilling til innholdet i politiske vedtak og føringer Samtidig har utvalget plikt til å påpeke konsekvenser av vedtak når disse kan gå utover kvaliteten på tjenestene kommunen skal yte". Videre fremgår at "l løpet av halvåret mellom kontrollutvalgets første og andre besøk ved institusjonen, har situasjonen forverret seg betydelig Alle tre grupper (ledelse, ansatte og brukerrepresentant) gir nå uttrykk for at stillingsressursen er så liten at det kan bli vanskelig å opprettholde forsvarlig drift". Rådmannen har ikke kjennskap til hvem de tre grupperie" utgjør, med unntak av driftsenhetenes ledelse Rådmannen har drøftet Kontrollutvalgets uttalelse med driftsleder Anita H Vanebo, som mener [like ha uttalt at ` _. kan bli vanskelig a opprettholde forsvarlig drift 12 november vedtok et enstemmig kommunestyre at helsetjenestene i Verran kommune skulle legges om, hvor hovedmálsetning var (og er) at det skal legges mere og bedre til rette for at innbyggerne skal kunne bo hjemme lengre. Dette fremforä relativt tidlig flytte inn på institusjon. Det ble vedtatt et styringsmål på 20 sykeheimsplasser fra Det understrekes at dette er et styringsmål, og ikke et tak for antall beboere som kan bn på sykeheinien. Det å få tildelt plass ved sykeheimen skal være vurdert med grunnlag i individuelle behov og de beboerne/pasientene med høyt pleiebehov skal tildeles sykeheimsplass. Det at man har et styringsmâl er regulerende for driftsenhetens grunnbemanning, og så skal bemanningen styrkes (økes) og reduseres alt etter antall pasienter og ikke minst pasientenes pleiebehov. Ett viktig styringsverktøy er for driftsenheten å alltid bruke enhetens samlede bemanning der behovet til enhver tid er størst, enten dette er i sykeheim eller i hjemmesykepleie. Postadresse' Besøksadresse Telefon Bankkonto l iaveien 1, 7790 MAlM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Orgnr p0stkasse@verran.komrnurieno wtww,verran kommunens NO

35 , saksnr. 2011/ i l l! iíl iii 14:. l i I li m i "gigs, uãhãani' ll l i i ii i lll'l` Ftrl _ - l l lllllll x...._.. x._i i1_ :.j._.jj e.j._.._...x t-í - _-i._._-i : : med uke 42) vært et underbelegg ~ i í_ pá avdeling Bratreit (bofellesskap demente). - ii s- :.:_j_ _ - i Gjennomsnitt belegg pr % Langtiosplass 79 4 % Kortlidsnlass16.7% Avlastning IIIIIIIIIIIIIIII 'overneiegaer utgjør 171 pasienlldøgn _ llllllllllllllll «r l Høsten 2015 er det fra driftsenhetens side, med bistand fra overordnet ledelse gjennomført grundig driften i 2015 en analyse av (januar - uke 43), som viser at samlet belegg ved sykeheimen perioden har medført et overbelegg på 18,5 %. lnklusive i dette overbelegget kort tídsplasser (16,7 %) og i er avlastning (3,8 %). I samme periode (fra uke 12 til og Bemanning (gvunnbemanningostyrluiu/veduksjon) timer pr. uke Videre analysen viser at bemanningen ved sykeheimen er styrket. Det er viktig â understreke at variasjonen bemanningen styres av det samlede pleiebehovet ved enheten. i nu man:,w t.) \,-. -.u.-r Oppgaven med å omstille helsetjenestene iverran kommune er ingen enkel oppgave, og er en prosess som nødvendigvis må gjøres over tid. Side 2 av 2

36 f '\, saksnr. 2011/ Analysen som er gjort i høst, og som skal presenteres for formannskapet den 89 ds. viser at man er på rett veg. Dette selv om man også i 2 halvår har en betydelig vekst i antall hjemmeboende brukere med "høyt bistandsbehov" (jf. IPLOS), Faktisk utgjør denne veksten ca. 41 % sammenlignet med 2014.,2 Det er ikke på noe tidspunkt i 2015 rapportert fra driftsenhetens ledelse eller andre at enheten ikke eri stand til å opprettholde faglig forsvarlig drift. Rådmannen har ukentlig rnøte med driftslederne innenfor enhet omsorgstjenester og forebyggende helse, og mottar der en god informasjon som løpende danner grunnlaget for rådmannens oppfatning i situasjonen. Brevet fra sykepleierne ved driftsenhet Omsorgstjenester er grundig vurdert, og dette er bl.a. fulgt opp med særskilte møter med sykepleierne som gruppe. I disse møtene er driften og situasjonen grundig drøftet. Ledelsen ved enheten har stor fokus på samhandling, informasjon og arbeidsmiljø. Utviklingen av sykefraværet i 2015 viser fortsatt en nedgang til samlet 10,9 %, mot 13,9 % for samme periode i 2014 (januar - september). Driftsleder Anita H. Vanebo ferdigstiller i disse dager en rapport til formannskapet om omstilling helse, herunder en presentasjon av analyse av årets drift, og rådmannen anbefaler at utvalget også merker seg denne rapporten. /, / ' / Med hilsen VE R/RAN-fl')MMl,JNE: j '///1'. / Á/ 'Vi /f d; j, iåicob Br. Almlid ' l' ' V" Rådmann jacob.br.aimlid@verran.kommune.no x 's». Kopi til: Anita Hopstad Vanebo Anita Ulstad Side3 av 3

37 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2015/945-6 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 65/ OPSJON PÅ GJENKJØP AV VERKSTEDBYGG TJUIN - BEITSTADFJORDEN AS Vedlegg 1 Salg av verkstedbygg på Tjuin 2 Etablering av Tjuin Næringspark AS - kjøp av industribygg gnr. 9 bnr. 177 Utrykte vedlegg: 1 U SØKNAD FRA FOSDALEN INDUSTRIER AS - BIO MIDLER NAV Nord Trøndelag 2 X SELSKAPSSTRUKTUR (BEITSTADFJORDEN AS) 3 X REGNSKAPSOVERSIKT FOSDALEN INDUSTRIER AS 4 I Tilsagn BIO fra NAV Fosdalen Industrier v/ola Folladal 5 I Salg av verkstedbygg på Tjuin Kjell Haugan 6 S OPSJON PÅ GJENKJØP AV VERKSTEDBYGG TJUIN - BEITSTADFJORDEN AS Rådmannens forslag til vedtak 1. Kommunestyret aksepterer og delegerer til styret i det fremtidige selskap Tjuin Næringspark AS og inngå avtale med Beitstadfjorden Eiendom AS om gjenkjøp av verkstedbygget på Tjuin. Prinsippene for en slik avtale fremgår av saks vurdering i dette saksfremlegget.

38 Saksopplysninger Det vises til kommunestyre sak 41/2015, hvor det bevilges inntil kr (fra kapitalfond) til å oppkapitalisere Verran Utbyggingsselskap eller Verran Næringsutvikling AS for bruk til restrukturering av bedrift/er. Konkret var det anmodet om kommunens bistand i arbeidet med å restrukturere Beitstadfjorden AS og Fosdalen Industrier AS. Det ble gjennomført flere møter med selskapene og deres bankforbindelse Sparebanken 1 Midt Norge, og hvor den konkrete plan ble konkretisert og endelig vedtatt i formannskapets behandling av sak PS 79/15 den I dette møtet ble følgende vedtak fattet: Transaksjonen er pr. dato ikke sluttført, da det fortsatt ikke er gitt klarsignal om dette fra verken bedrift eller bankforbindelse. Den 10 ds. har kommunen mottatt epost fra Kjell Haugan i Beitstadfjorden AS om en opsjon på gjenkjøp av eiendommen til omforente betingelser. Vurdering I de utleieforhold som Verran Utbyggingsselskap AS har er det i flere tilfeller definert en opsjon for leietaker for kjøp av den eiendom de leier. Sett i lys av dette finner rådmannen det naturlig å kunne inngå lignende opsjon mellom et kommunalt eiendomsselskap som Tjuin Næringspark AS og Beitstadfjorden AS. Det vil være naturlig at styret i Tjuin Næringspark AS i forbindelse med inngåelse av kjøpsavtalen også avtaler med selger vilkårene knyttet til et fremtidig tilbakekjøp. Kommunen forventer at disse vilkårene gjenspeiler en normal forrentning av kjøpesummen (kr ), basert på allmenne og avtalte prinsipper.

39 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-verr-p/140375_fix.html Side 1 av Hei; Viser til vårt brev av og senere møter og samtaler samt vedtak i Verran Kommune sitt formannskap uken etterpå. Vi ønsker å presisere et punkt som var med i søknaden, men som ikke er tatt med i kommunens vedtak. Det gjelder punktet vedr opsjon på gjenkjøp av bygget. Det er så vidt vi vet en godt innarbeidet praksis i kommunen at leietaker/selger har en opsjon på å kjøpe bygg tilbake etter bestemte retningslinjer. Vi ønsker at dette skal tas med i avtale mellom Beitstadfjorden AS og kjøper i denne saken. Nedenfor kopi av nest siste linje i omtalte brev fra oss : «Ved en evt inngåelse av salg av verkstedbygget til Verrut ber vi om en opsjon på gjenkjøp til omforente betingelser.» Vi imøteser Deres bekreftelse på dette. Mvh Kjell Haugan Beitstadfjorden AS

40 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2015/ Saksbehandler: Bjørn R. Skjelstad,Ordfører U. off i hht: Off.l ledd Særutskrift av sak i Formannskapet referatsak til Kommunestyret. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 79/ Etablering av Tjuin Næringspark AS - kjøp av industribygg gnr. 9 bnr. 177 Vedlegg: -Verdi- og lånetakst næringseiendom -Finansiering kjøp av verkstedbygget på Tjuin -Ordrereserve, leiekontrakt for Beitstadbygg og resultatbudsjett 2018 Det vises til kommunestyrets sak PS-41/2015 ( ) hvor kommunestyret vedtok følgende fullmakt: Sett i lys av den orientering som ordfører og rådmannen ga i kommunestyremøtet den , ved en lukket orientering (jf. Kommunelovens 31 pkt 5), anser kommunestyret det nødvendig og påkrevet å klargjøre en beredskap knyttet til to krevende utfordringer innenfor næringslivet i Verran. 6. Kommunestyret gir ordfører fullmakt til å initiere og gjennomføre en kapitalforhøyelse med inntil kr i enten Verran Næringsutvikling AS eller Verran Utbyggingsselskap AS. Begge selskapene er 100 % direkte eid av Verran kommune. (jf. pkt. 1) 7. Hensikten med denne kapitalforhøyelsen er å kunne benytte Verran Næringsutvikling AS og/eller Verran Utbyggingsselskap AS som hensiktsmessige organer for å bidra til å sikre eksisterende næringsliv og bedrifter en ønsket og realistisk utvikling. Klargjøring av bedriftenes situasjon og utviklingsmuligheter skal avklares og konkretiseres sammen med bedriftene, eksisterende eiere, bankforbindelse, kreditorer og eventuelle samarbeidspartnere. Slik avklaring skal dokumenteres.

41 8. Kapitalforhøyelsen skal kunne benyttes som egenkapital for Verran Næringsutvikling AS og/eller Verran Utbyggingsselskap AS ved restrukturering av bedrift/er. Dette skal være i fast eiendom og/eller som direkte aksjeinnskudd. Dersom aksjeinnskudd velges, skal dette ikke overstige 25 % av selskapets kapital. Ved aksjeinnskudd skal det utøves aktivt eierskap. 9. Selv om Verran Næringsutvikling AS og/eller Verran Utbyggingsselskap AS er det operative verktøyet i eventuelle restruktureringer, skal kommunens ledelse delta aktivt og koordinert med styret i selskapene. 10. Fullmakten har en varighet til Samlet investering jf. pkt. 6, på inntil kr finansieres ved at kapital fond, konto belastes. Saldo før bevilgning er kr og saldo etter bevilgning er kr Det rapporteres til kommunestyret mht. status og utvikling, i kommunestyret den Det ble uttrykt av kommunestyret at man forutsatte at formannskapet ble involvert i beslutningen om eventuell bruk av fullmakten. Derfor fremmes saken for formannskapets behandling. Bakgrunn Beitstadfjord AS (konsernet) er rammet av den korreksjon som i dag hele oljeindustrien er en del av, først og fremst med at prosjekter forskyves i tid. Denne markedssituasjonen opptrer samtidig med at Fosdalen Industrier AS har satset betydelig på utvikling av nye tjenester/produkter, spesielt innenfor vannbehandlingsanlegg for offshoreindustrien. De første oppdrag er nå kontraktfestet innenfor de nye produktsegment. I sum medfører denne situasjonen at konsernet som Fosdalen Industrier er en del av har en for dårlig likviditet. Konsernet er derfor avhengig av å gjennomføre en restrukturering i samarbeid med bankforbindelsen og Innovasjon Norge, for å kunne frigjøre likviditet på kort varsel. Konsernet skal den 15 ds. betale ut ca. 25 mkr, i forfalt merverdiavgift, feriepenger m.m. For å klare dette er det utarbeidet et forslag til løsning. I dette arbeidet har en egen ressurs fra Sparebanken deltatt aktivt. Dersom man ikke klarer å finne en løsning som bidrar til å frigjøre likviditet er konsernets fremtid høyst usikker. Løsning Det er skissert følgende forslag til løsning: Verran kommune etablerer et selskap (Tjuin Næringspark AS) som kjøper industribygget som Fosdalen Industrier AS leier, for kr. 21 mkr. (det er utarbeidet en ny takst vedlagt). Dette finansieres slik: Lån fra Sparebanken Midt Norge kr prioritet Lån fra Sparebanken Midt Norge kr priroitet Lån Innovasjon Norge kr Lån Innovasjon Norge kr Delt 2. priroitet Egenkapital kr SUM kr Det forutsettes at det inngås en leieavtale mellom Fosdalen Industrier AS og Tjuin Næringspark AS på kr i husleie pr. år. I tillegg betaler leietaker alle kommunale avgifter og eiendomsskatt.

42 Leieavtalen skal primært ha minimum samme løpetid som lånen, dvs. 15 år. Dersom formelle hensyn tilsier at 15 år ikke er mulig, skal løpetiden være minimum 10 år. Beregningen av lønnsomhet og "cash flow" (kontantstrømanalyse) i en slik leieavtale/finansieringsplan tilsier en akseptabel lønnsomhet. Det foreligger finansieringsbekreftelse (vedlagt) fra Sparebanken Midt Norge. Bank og eiere av Beitstadfjorden AS har den løpende kontakt med Innovasjon Norge. Konklusjon Verran kommune anser det påkrevd å bidra i å finne en løsning sammen med Sparebanken Midt Norge og Innovasjon Norge som sikrer at Beitstadfjorden konsernet får etablert en tilstrekkelig likviditetsbase, som igjen sikrer Fosdalen Industrier AS. Ordfører vil redegjøre muntlig i møtet, om gjennomføringen av møte med selskap og bank den Ordførers forslag til vedtak: Med grunnlag i KL 13 (hasteparagrafen) fattes følgende vedtak: 1. Verran kommune stifter selskapet Tjuin Næringspark AS. 2. Selskapets aksjekapital skal være kr Selskapet skal kjøpe Gnr. 9 Bnr. 177 for kr fra Beitstadbygg AS. 4. Finansieringsplanen for kjøpet er slik: Lån fra Sparebanken Midt Norge kr prioritet Lån fra Sparebanken Midt Norge kr priroitet Lån Innovasjon Norge kr Lån Innovasjon Norge kr Delt 2. priroitet Egenkapital kr SUM kr Behandling i Formannskapet Ordførerens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Enstemmig vedtatt ble: Med grunnlag i KL 13 (hasteparagrafen) fattes følgende vedtak: 1. Verran kommune stifter selskapet Tjuin Næringspark AS. 2. Selskapets aksjekapital skal være kr Selskapet skal kjøpe Gnr. 9 Bnr. 177 for kr fra Beitstadbygg AS. 4. Finansieringsplanen for kjøpet er slik: Lån fra Sparebanken Midt Norge kr prioritet

43 Lån fra Sparebanken Midt Norge kr priroitet Lån Innovasjon Norge kr Lån Innovasjon Norge kr Delt 2. priroitet Egenkapital kr SUM kr ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

44 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2011/ Saksbehandler: Lisbeth Ystmark,Driftsleder Ansvarlig leder: Lisbeth Ystmark,Driftsleder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 106/ Kommunestyret 66/ Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenestene. Rådmannens forslag til vedtak: Verran kommune søker ikke om å få delta i forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenestene. Saksopplysninger Siden 2011 er det fremlagt flere viktige stortingsmeldinger som omhandler dagens og fremtidens helse og omsorgstjenester hvor både Samhandlingsreformen ( ) og morgendagens omsorgstjenester ( ) angir en ny retning gjennom forebygging og tidlig inngripen fremfor sen innsats. Brukerne skal i større grad være en ressurs i eget liv, mobilisere til sosiale nettverk og man skal ta i bruk velferdsteknologi slik at alle gis mulighet til å mestre hverdagen. Primærhelsemeldingen ( ) handler om forslag til hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å møte utfordringene. Det legges vekt på tiltak som skal bidra til en flerfaglig og helhetlig kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det forventes at veksten og etterspørselen etter kommunale helse og omsorgstjenester vil øke betydelig de nærmeste årene. Utfordringer knyttet til bl.a. aldring, økende antall yngre brukergrupper og knapphet på omsorgsytere er omfattende. Kommunen har fått et tydeligere ansvar for at innbyggerne skal leve sunne og helsefremmende liv samtidig som ressursinnsats gradvis skal dreies mot forebygging og tidlig innsats framfor bare å reparere. Fremtidens brukere ønsker å være mer aktive og ta større ansvar for egen helse. Verran kommune har gjennom "omstilling helse" (2014) lagt til rette for å utvikle de kommunale helseog omsorgstjenestene i tråd med de nasjonale føringene og samtidig ivareta innbyggernes rettigheter hva angår et bredt spekter av tilbud. Kommunen utfordres på å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, at alle skal få flest mulig gode leveår og at de sosiale helseforskjellene i befolkningen reduseres. Tjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, kjønn, etnisk og sosial bakgrunn og økonomisk evne.

45 Med dette som bakgrunn har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet i oppgave å utforme og gjennomføre forsøk med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenestene. Målet med forsøksordningen er å prøve ut om statlig finansiering og statlige kriterier for tildeling av omsorgstjenester gir økt likebehandling og riktigere behovsdekning. Prøveordningen tar utgangspunkt at tjenestene skal tilpasset individuelt og at brukermedvirkning er satt i system. Arbeid i tildelingsfasen skal kvalitetssikres gjennom en bestillerenhet som består av personell med god kompetanse. Det tas i bruk standardiserte kriterier for tildeling og finansiering av omsorgstjenestene. Målet er at 20 kommuner deltar i prøveordningen, og de kommunene som søker og velges ut plasseres i enten modell A eller modell B, og ordningen strekker seg over 3 år. Modell A skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, og ikke tjenesteproduksjonen. Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av tjenestene og en prismodell for utvalgte tjenester som inngår i ordningen. Tildelingskontor i deltagende kommuner vil fortsette å håndtere tildelingen av tjenester. Kommunen står ansvarlig for kvalitet og klagehåndtering. Finansiering: øremerket tilskudd og en statlig prismodell. Modell B betyr at tildelingen av tjenester skjer som i dag. Midlene til sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Finansiering: øremerket tilskudd. Generelt om finansiering: Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for forsøksperioden. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Vurdering: Dagens organisering, kompetanse og kapasitet tilsier at kommunen fyller kriterier fastsatt fra Helsedirektoratet. Verran kommune opprettet tildelingskontor som en bestillerenhet fra januar I drøftingsmøte med Hovedtillitsvalgte NSF, FO, Fagforbundet og Legeforeningen fremkom en felles oppfatning av at kommunen gjennom oppretting av Tildelingskontoret har fokuset på likebehandling og god tildelingspraksis, men kan fortsatt forbedres. I tillegg vil forventinger til økende behov og endrede krav til de kommunale tjenestene påvirker oppgavene i tildelingsfasen. Deltagelse i en prøveordning kan, gjennom standardiserte kriterier, bidra til å forbedre avgjørelsene og likeverdighetsprinsippet som må gjelde uavhengig av bosted, kjønn, etnisk og sosial bakgrunn og økonomisk evne. Ulempen ved å delta i prøveordningen er at kommunen selv fratas ansvaret for å finansiere omsorgstjenesten som igjen kan føre til mindre handlefrihet. Rådmannens budsjett for 2016 og økonomiplan legger til grunn en reduksjon fra to til ett årsverk ved Tildelingskontoret. Skulle Verran kommune søkt deltagelse måtte nødvendige ressurser avsettes. Ut fra rådmannens vurdering av den økonomiske situasjon er dermed en søknad om deltagelse ikke aktuell.

46 v Kommuner etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/ Saksbehandler: Kirsten Petersen Dato: Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering På vegne av Høyre- og FrP-regjeringen inviterer Helsedirektoratet kommuner til å søke om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for å øke kvaliteten i omsorgstjenesten samt sikre kompetanse og kapasitet i helse- og omsorgssektoren. Formålet med forsøksordningen er å sikre at de elders behov dekkes på en bedre måte enn i dag og sikre et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunene for alle tjenestemottakere. De kommuner som blir med i prosjektet får mulighet til å påvirke morgendagens omsorgstjenester, og å bidra til å skape økt likhet og bedre kvalitet i tildeling av omsorgstjenester. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper. I forsøket skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og vare i tre år fra og med Forsøket skal evalueres. To ulike modeller skal prøves ut: Modell A Kommuner innenfor modell A skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organisert tildeling av omsorgstjenester som en egen funksjon. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, og ikke tjenesteproduksjonen. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Kirsten Petersen, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

47 Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av tjenester og en prismodell for utvalgte tjenester som inngår i ordningen. Tildelingskontor i deltagende kommuner vil fortsette å håndtere tildelingen av tjenester. På samme måte som i dag vil forsøkskommunene stå ansvarlig for kvaliteten på tjenestene. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Modell B Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Finansiering Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for forsøksperioden. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Helsedirektoratet tildeler midlene til kommunene gjennom: Modell A: Øremerket tilskudd og en statlig prismodell Modell B: Øremerket tilskudd. Roller og ansvar Helsedirektoratet har fått i oppgave å forberede og gjennomføre forsøksordningen. Kommuner som velges ut til deltagelse i ordningen inngår en avtale med Helsedirektoratet. Avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Kommunene kan ikke selv velge hvilken modell de deltar i. De kommunene som blir valgt ut til å delta i forsøkets modell A, vil få tett oppfølging av Helsedirektoratet, og ansatte ved tildelingskontoret vil få opplæring. Kriterier for deltagelse Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helse- og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester

48 Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet. Det utarbeides et eget søknadsskjema som må fylles ut, se Søknadsfrist er 1. desember Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar Kontaktinformasjon: Prosjektleder Kirsten Petersen, tlf: , eller sio@helsedir.no Vennlig hilsen Anette Mjelde e.f. Fungerende divisjonsdirektør Michael Christian Kaurin Fungerende avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: Forsøksordning med Statlig finansiering av omsorgstjenesten. Rammer for forsøket og søknadsprosess. Kopi: Landets fylkesmenn Kommunenes Sentralforbund (KS) - 3 -

49 «Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester» Rammer for forsøket og søknadsprosess Vedlegg til sak 14/10386

50 Innholdsfortegnelse 1 Om forsøket Målsetting og rammer for modell A Målsetting og rammer for modell B Økonomiske rammer Inntektspåslag Finansiering - modell A Prismodell Finansiering - modell B Kriterier for tjenestetildeling modell A Rutiner for arbeidsprosess Tjenestekriterier Roller og ansvar i forsøksordningen Forberedelse av forsøket i kommunen Avtale - modell A Avtale modell B Rapportering Evaluering Søknadsprosess

51 1 OM FORSØKET Regjeringen har i statsbudsjettet for 2015 foreslått at det skal gjennomføres et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen skal inkludere 20 kommuner og vare i 3 år med oppstart Forsøket skal ikke føre til en forringelse av tjenestene til nåværende og fremtidige brukere. Det legges til grunn at forsøket skal omfatte to modeller (modell A og modell B) - I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter statlige tildelingskriterier, en retningsgivende budsjettramme og en statlig finansierings- og prismodell. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av en statlig overslagsbevilgning. - I kommuner innenfor modell B fortsetter kommunen å tildele tjenester som i dag. Midler til kommunen gis som et øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av kommunen selv. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et utredningsprosjekt for å forberede forsøket. Helsedirektoratet vil også få ansvaret for å gjennomføre forsøket. Helsedirektoratet har prosjektorganisert utrednings- og forberedelsene og betegner prosjektet «Statlig initierte omsorgstjenester» (SIO-prosjektet). Helsedirektoratet inviterer herved kommuner til å søke om deltagelse i forsøket. Det vises til for nærmere informasjon om søknadsprosess og søknadsskjema. Deltagelse i forsøket er frivillig. Kommuner som søker bestemmer ikke selv hvilken modell de skal delta i. Helsedirektoratet vil fordele kommuner på de to modellene, med en jevn fordeling av kommuner i de to modellene. Det påregnes en avviklingsperiode på tre år. Plan for avvikling vil tilpasses den enkelte kommune som deltar i forsøkets modell A og modell B. Overordnet plan for avvikling av forsøket vil være tilgjengelig på innen utgangen av oktober MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL A I forsøkets modell A skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Ved tildeling av omsorgstjenester skal: Brukerne tilbys tjenester som er individuelt tilpasset den enkeltes behov Brukermedvirkning skal være satt i system Riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag skal benyttes i tildelingsprosessen Tilrettelagte arbeidsverktøy skal benyttes i tildelingsprosessen 2

52 Nåværende tildelingsansvarlige skal fortsette å håndtere tildelinger og opprettholder sitt ansettelsesforhold i kommunen. Forsøket innebærer ingen avvik fra arbeidsmiljøloven. Ansatte ved tildelingstjenesten inngår i et tett samarbeid med Helsedirektoratet og skal etter avtale mellom Helsedirektoratet og kommunen følge statlige kriterier for tjenestetildeling. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. På samme måte som i dag vil kommunen stå ansvarlig for kvaliteten på tjenesten. Forsøket innebærer ingen avvik fra helse- og omsorgstjenesteloven sett fra brukers side. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Forsøkets modell A skal evalueres, jf kapittel MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL B I forsøkets modell B skal det prøves ut om øremerket sektortilskudd til kommunen gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. Forsøkets modell B skal evalueres, jf kapittel 8. 2 ØKONOMISKE RAMMER Omsorgstjenestene finansieres i dag gjennom kommunens frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd), egenbetaling fra brukere, inntekter fra evt. salg av tjenester, tilskudd fra eksisterende øremerkede ordninger, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og andre inntekter direkte knyttet til omsorgsvirksomheten. I forsøksperioden vil finansieringen som stammer fra frie inntekter bortfalle. Øvrige inntekter videreføres som før. Det legges til grunn at egenbetalingsordninger videreføres på samme reelle nivå, og at kommuner som deltar i forsøksordningen fortsatt utnytter de muligheter som ligger i eksisterende øremerkede tilskuddsordninger. Kommunene viderefører arbeidsgiveransvaret for sine ansatte på 3

53 tildelingskontoret, slik at retten til å kreve kompensasjon fra NAV for fravær, videreføres for forsøkskommunene på linje med andre kommuner. Kommunene kompenseres for bortfall av frie inntekter tilsvarende kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester året forut for forsøksperioden, tillagt den generelle veksten i kommunerammen (kompensasjon for lønns- og prisvekst, samt realinntektsvekst til blant annet å dekke demografiske endringer). Grunnlaget vil være foreløpige regnskapstall for 2015, jf. KOSTRA-publisering , og uttrekket vil ta utgangspunkt i kommunenes netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Dersom særskilte forhold skulle tilsi det, f.eks. dersom det har vært feilføringer på de respektive funksjonene e.l., vil det også kunne tas hensyn til dette i fastsettelsen av uttrekket. - Kommuner som deltar i modell a kompenseres gjennom en kombinasjon av et øremerket tilskudd og en statlig prismodell. - Kommuner som deltar i modell b kompenseres gjennom et øremerket tilskudd Tabell 1: Omsorgstjenester som inngår i forsøksordningens modell A og B: Helsetjenester i hjemmet, inkl. i omsorgsbolig Institusjonstjenester Sykehjem, barnebolig, institusjoner for rus/psykiatri Hjemmesykepleie Tidsbegrenset opphold inkludert rullerende korttid Fysioterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold behandling / utredning /observasjon Ergoterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold - rehabilitering Avlastning Avlastning besøkshjem / weekendhjem Avlastning dagsenter Avlastning timer/døgn i hjemmet Trygghetsalarm Langtidsopphold i institusjon Avlastning institusjon / bolig Habilitering / rehabilitering i hjemmet Hverdagsrehabiliteri ng i hjemmet Innsatsteam Langtidsopphold i institusjon forsterket sykehjemsplass Langtidsopphold i institusjon skjermet sykehjemsplass Avlastning timer utenfor hjemmet Dag og aktivitetstilbud Dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Dagsenter for eldre Dagsenter for demente Ulike dag og aktivitetstilbud som gis i eget hjem Aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i Personlig assistanse Praktisk bistand daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring Praktisk bistand - BPA Støttekontakt Trygghetsalarm helgene Barnebolig Støttekontakt Habilitering/ rehabilitering i hjemmet Avlastning praktisk bistand husholdning Avlastning privat leverandør Trygghetsalarm Støttekontakt Hverdagsrehabili tering i hjemmet Innsatsteam Omsorgslønn 2.1 INNTEKTSPÅSLAG Forsøkskommunene vil få et eget inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester (grunnlaget som angitt i punkt 2.0). Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 mill. 4

54 kr. per år for en enkelt kommune. Påslaget vil bli gitt med 8 måneders effekt i 2016, 12 måneders effekt i 2017 og 2018, og 4 måneders effekt i Utmålingen av det øremerkede tilskudd vil skje våren 2016, forut for forsøksperioden, men etter at forsøkskommunene er bestemt. I modell A skal inntektspåslaget gå til tjenesteproduksjon. Inntil kroner per kommune per år kan øremerkes til utgifter knyttet til prosjektgjennomføring i kommunene. I modell B gis inntektspåslaget som en del av det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester, uten ytterligere bindinger. Inntektspåslaget vil etter at forsøket er avsluttet bli trappet ned over 3 år. 3 FINANSIERING - MODELL A Budsjettmidler til utførerenhet, for å finansiere tjenester som tildeles den enkelte bruker, vil følge av vedtaket. Størrelsen på de budsjettmidler som følger tildelingen av tjenester vil bestemmes av en prismodell. Kostnader som ligger fast, og som i liten grad påvirkes av vedtak om tildeling av tjenester til den enkelte bruker, blir tilført kommunen som en øremerket årlig rundsumstilskudd. Eksempler på slike kostnader er drift av tildelingskontor og den faste ledelsen i kommunens omsorgstjeneste. Rundsumtilskuddet vil også omfatte tjenester som kommunen tilbyr som åpne eller oppsøkende tjenester (eksempelvis eldresentre og oppsøkende hjemmebesøk) og uten at brukere må ha vedtak om denne tjenesten. Ved oppstart av forsøket vil tjenestetildelingen og finansiering av tjenestene være knyttet til vedtak om tjenester som er fattet før forsøksordningen igangsettes. Den statlige kriterie- og prismodellen, vil gradvis bli innfaset i forsøksperioden. Midlene beholdes av staten og betales ut forskuddsvis a konto til kommunene, med etterskuddsvis avregning ut fra forbruk. 3.1 PRISMODELL Størrelsen på de budsjettmidler som følger vedtak om tjenester eller annen form for tildeling av omsorgstjenester, vil følge av en felles prismodell for forsøkskommunene. Enhetsprisene (prisene for de ulike typer tjenester) blir bestemt av hva som er aktivitets/kostnadsdrivere for de enkelte tjenester. Nasjonale gjennomsnittssatser vil legges til grunn for prismodellen. Prisene i prismodellen vil være felles for forsøkskommunene. Prisene vil likevel bli korrigert for ulikhet i arbeidsgiveravgiftssats, ulikheter i reiseavstand for tjenester i hjemmet. Kommuner som har høyere driftsutgifter enn det som følger av pris pr tjeneste må påregne omstilling eller dekning av merkostnader innenfor kommunens ramme så langt merutgiften ikke kan dekkes av inntektspåslaget. Prismodellen vil for hjemmebaserte tjenester angi enhetspriser for de tjenester det gjøres vedtak om. For pleie og bistand i hjemmet vil enhetsprisen typisk være per vedtakstime, mens enhetspriser 5

55 for andre tjenester kan være per besøk, aktivitet eller annen form for tildeling. Det utvikles en tjenestemeny som gir oversikt over tjenester som inngår i prismodellen. Prismodellen vil ta høyde for at kommunene kan ha etablert avtale med private/ideelle tilbydere i forkant av forsøksperioden, eller at det kan bli etablert slike avtaler i løpet av forsøksperioden. For tjenester i institusjon, vil prismodellen angi pris per plass i flere nivå der de ulike nivåene reflekterer ulikheter i krav til bemanningsfaktor og kompetanse avhengig av brukerens funksjonsnivå. Korttidsplass og plass på skjermet enhet vil således utløse en høyere pris enn vedtak om ordinær langtidsplass på institusjon. Plassprisene vil inkludere kapitalkostnader og andre bygningsrealterte kostnader. Direktoratet vil legge vekt på at prismodellen skal være mulig å praktisere. Det vil si at modellen er enkel nok til å forstås av de som skal bruke modellen, men samtidig i rimelig grad differensierer mellom ulikhet i kostnader ved å tilby ulike typer tjenester og tjenesteomfang i hjemmet og institusjon. Prismodellen vil reflektere ulikheter i lønnsutgifter mellom kommuner, blant annet som følge av ulike arbeidsavgiftssatser. Finansierings- og prismodell vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider i løpet av oktober FINANSIERING - MODELL B Modell B innebærer at kommuner står fritt i tildeling av tjenester innenfor hva regelverket tilsier. Kommunene i modell B blir tilført det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester forskuddsvis per kvartal etter avtale med Helsedirektoratet. Som angitt i pkt. 2.1 skal inntektspåslaget gå til videreutvikling av kommunale omsorgstjenester, med vekt på kvalitetshevende tiltak, forebyggende tjenester og utvikling av nye tjenester. For øvrig avgjør kommunen selv den nærmere budsjettfordelingen av det øremerkede tilskuddet, så lenge det skjer til omsorgstjenester. 5 KRITERIER FOR TJENESTETILDELING MODELL A Modell A innebærer at det skal benyttes statlige rutiner og tjenestekriterier ved tildeling av omsorgstjenester. Det er et formål at tjenestene så langt som mulig baseres på tidlig intervensjon, ut fra tanken om at tjenesten gis raskt ved behov og avsluttes ved egenmestring. Denne forebyggende tankegangen skal være med på å sikre innbyggernes selvstendige liv, god ressursutnyttelse, og er i tråd med nasjonale føringer. Et viktig prinsipp for all tildeling vil være LEON-prinsippet og at mindre ressurskrevende tjenester skal være vurdert og eventuelt forsøkt før kostnadskrevende tjenester innvilges. For eksempel skal 6

56 hjemmetjenester i stort omfang ha vært vurdert og om mulig forsøkt, før langtids institusjonsplass innvilges. Kommunens tjenestetilbud innen helse og omsorg skal dekke et bistandsbehov basert på en individuell vurdering av brukerens funksjonsevne og stilpasset den enkeltes behov for tjenester. Den enkelte bruker og pårørende skal trekkes aktivt med i tildelingsprosessen. Hensikten med kriterier for tildeling av tjenester er først og fremst å sikre søkerne en helhetlig, tverrfaglig og likeverdig vurdering i forhold til de ulike omsorgstjenestene som tilbys. Målet er at det fattes vedtak om tjenester som bidrar til å ivareta og utvikle den enkeltes evne til å mestre dagliglivets utfordringer både i og utenfor hjemmet. Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av omsorgstjenester som omfatter - Rutiner for arbeidsprosessen ved tildeling - Tjenestekriterier 5.1 RUTINER FOR ARBEIDSPROSESS Rutiner og kriterier for arbeidsprosessen ved tildelingskontorene skal bidra til å sikre en god og lik tilnærming ved tildeling av tjenester. Å sikre en mest mulig lik tilnærming i arbeidet med å utrede og tildele tjenester, vurderes å være den viktigste faktoren for å få til mest mulig likhet på tvers av kommunene. Det lages derfor kriterier for arbeidsprosessen som alle som jobber med tildeling i forsøket må følge. Figur 1: Illustrasjon av saksgang i tildeling og revurdering av søknader. I forsøket vektlegges: system for brukermedvirkning, kompetanse hos ansatte ved tildelingskontor 7