42 arkitektur N. 04/2012. arkitektur N. 04/

Transkript

1 harpa I havgapet ut mot Grønland ligger Islands nyeste praktbygg. Henning Larsen har sammen med Batteriid, Landslag landskapsarkitekter og Olafur Eliasson strukket Reykjavik sentrum ut mot havnekanten. Men Harpa er mer enn et bygg. 42 arkitektur N. 04/2012 arkitektur N. 04/

2 Harpas enorme glassvegg skjermer et åpent offentlig rom som fungerer som foajé for konserter og som vrimleareal for konferanser. I tillegg er rommet utstyrt for mer provisoriske forestillinger. Harpa s vast front wall encloses a public space, which is the foyer for concerts and performances and mingling area for conferences. It is also equipped for temporary events. Harpa Reykjavik Konsertsal og Konferansesenter Henning Larsen Architects og Batteriid Arkitekter arkitektenes beskrivelse Harpa ligger i havneområdet i Reykjavik, med utsikt mot det enorme havet og fjellene rundt byen. Det kvm store konserthuset er del av en omfattende havneutvikling, kalt The East Harbour Project. Som navnet antyder skal prosjektet utvide og fornye det østlige havneområdet med blant annet en ny plass, en butikkgate, et hotell, boliger og en utdannelsesinstitusjon. Den overordnede intensjonen er å generere liv i området og skape en bedre forbindelse mellom sentrum og havnen. Bygningen Huset er innrettet med hovedinngang og foajéområde i bygningens fremste del, fire musikk- og konferansesaler i midten og et backstageområde med kontorer, administrasjon, øvings- og omkledningsrom i den bakerste delen av bygningen. De tre store salene er plassert ved siden av hverandre med publikumsadkomst fra sydsiden og backstageadkomst nordfra. Den fjerde salen er en multi-sal for mer intime forestillinger og banketter. Sett fra foajeen utgjør husets saler et fjellignende massiv, som danner en kontrast til den åpne fasaden. I klippens kjerne ligger husets største sal, konsertsalen. Fasaden Konserthusets fasade er tegnet av arkitektene i tett samarbeid med den dansk-islandske kunstneren Olafur Eliasson, ingeniørfirmaet Rambøll og ArtEngineering GmbH fra Tyskland. Fasadens utforming er, som bygningen forøvrig, inspirert av naturen. Det er spesielt de karakteristiske lokale basaltformationene som har dannet grunnlaget for fasadens geometriske struktur. Fasaden er bygget opp av ca. tusen tolvkantede, hule, geometriske moduler i glass og stål, kalt quasi-brikker, og gjør at bygningen fremstår i et fargespill av lys. Husets øvrige fasader og taket er basert på en todimensjonal flate av fem- og sekskantede felt, tenkt som snitt gjennom hovedfasadens geologiske strukturer. Fokuset har vært på glassprismenes egenskaper i forhold til lys, farge, transparens og refleksjon. Lys og transparens er nøkkelelementer i byggeriet. En av hovedideene har vært å dematerialisere bygningen som en statisk enhet og i stedet la den respondere på omgivelsenes farger byens lys og havet og himmelens glød. På den måten skifter fasaden uttrykk, alt etter hvorfra man betrakter den. Prosess og samarbeid The East Harbour Project, som Harpa er en del av, ble utlyst som en offentligprivat-samarbeidskonkurranse i 2004, en prosjektform som innebærer at de konkurrerende prosjektgruppene bestående av både private og offentlige aktører selv ivaretar investering, prosjektering, oppføring og drift. Henning Larsen Architects og de lokale arkitektene Batteriid søkte om prekvalifisering og vant konkurransen med teamet Portus Group, som besto av entreprenørfirmaet IAV, driftselskapet Nysir, privatinvestor Landsbanki, ingeniørfirmaet Rambøll, de lokale ingeniørene Mannvit og Hnit, kunstneren Olafur Eliasson og akustiker Artec Consultants fra New York. Grunnet den vanskelige økonomiske situasjonen på Island etter 2008 har Reykjavik kommune og den islandske stat imidlertid overtatt for det private eierskapet. Det vidtrekkende internasjonale samarbeidet har gitt seg utslag i noen helt nye arbeidsprosesser, hvor omfattende informasjonsutveksling og kommunikasjon har vært en både krevende og berikende dimensjon. Henning Larsen Architects og Batteriid Arkitekter Harpa - Reykjavik Concert Hall and Conference Centre Architects: Henning Larsen Architects and Batteriid Architects The concert hall is situated at the edge of the Reykjavik harbour, and with its sq.m. it is part of the plan for an extensive harbour redevelopment that will eventually comprise shopping, hotels, housing and an educational institution. The main foyer faces a new urban space, lit up by the elaborate facade designed by the architects in close collaboration with the artist Olafur Eliasson. Both the building and the facade are inspired by natural forms the sea and the mountains and the characteristic crystalline lava formations. 44 arkitektur N. 04/2012 arkitektur N. 04/

3 Harpa ligger på en fylling i utkanten av Reykjavik sentrum, i det tidligere industrielle havneområdet. Vannspeilet, som er en del av det nye landskapsanlegget, markerer den opprinnelige kystlinjen. Vannspeilet fylles med varmt kildevann, som damper i kaldt vær. Harpa is located on a landfill at the edge of Reykjavik city centre, in a former industrial harbour area. The mirror pond, which is part of the new landscaping scheme, traces the old coast line. The pond is filled with geothermal water. 46 arkitektur N. 04/2012 arkitektur N. 04/

4 48 arkitektur N. 04/2012 arkitektur N. 04/

5 okok Plassen som forbinder Harpa med bysentrum er løst med enkle materialer og har et nesten industrielt preg. The new plaza that connects Harpa to the city centre is designed using simple, almost industrial materials. harpa landskap landslag efh landskapsarkitektens beskrivelse I løpet av de siste hundre årene har Reykjaviks kystlinje og havn vært gjennom radikale forandringer. På begynnelsen av 1900-tallet utviklet området seg til en industrihavn preget av lagerbygninger og inngjerdede områder. I dag er industrihavnen avviklet, og området rommer et større mangfold. Harpa ligger på en fylling opprinnelig lå strandlinjen langs sørsiden av det som nå er plassen foran det nye konsert- og konferansesenteret. Etter finanskrisen i 2008 fikk Landslag i oppdrag å utforme plassen innenfor et stramt budsjett, bare ett år før åpningen. Den første tanken var å skape en midlertidig løsning, men en slik tilnærming ville ikke ha kunnet møte de funksjonelle behovene og de estetiske forventningene: bygningen var allerede et viktig landemerke i Reykjavik. Målsetningen ble derfor å skape en enkel løsning for plassen, som samtidig ville styrke tomten i dens urbane kontekst. I landskapsutformingen er det lagt vekt på å tilrettelegge for fotgjengere og syklister. Man har forsøkt å redusere trafikken i området, og lage veioverganger for fotgjengere. Plassens størrelse, former og materialer har en industriell karakter. Tanken var at materialene skulle henspille på områdets fortid som industriområde og på den opprinnelige kystlinjen. En ny vannstripe ligger som et speil foran bygningene og skiller den opprinnelige kyststripen fra fyllingen utenfor. Tredekkede pirer gir atkomst til hovedplassen, som ligger på en slags holme og er delt inn i tre deler styrt av bygningens geometri. I øst ligger ankomsten for fotgjengere, biler og sykler. Bygningen skaper et skjermet hjørne som vender mot solen og som har forbindelse til restaurantene inne i bygningen. Den sør-vestlige delen av plassen kan brukes til arrangementer som utendørskonserter, markeder og skøytebaner. Vest for Harpa, der bygningen møter havnen, faller en vanntrapp ut i sjøen. Vannet er omgitt av en pirveranda vendt ut mot bukta og midnattssolen. Harpa Reykjavik. Landscaping Landscape architects: Landslag efh Landslag The Reykjavík coastline and port has gone through radical changes over the last hundred years. Harpa is located on landfill, and the southern edge of the new plaza traces the original shoreline. The simple landscape scheme for the plaza aims to strengthen the site in its urban context. A mirror pond separates the old and the new land, crossed by wooden piers. The choice of materials reflects the industrial history of the area, but the black asphalt can reflect the building when it rains, and on frosty days the geothermal water in the pond shrouds the building in a mystical haze. Reykjavik havn Reykjavik harbour Den enkle løsningen av plassen og uteområdene er tilrettelagt for fotgjengere og syklister. Deler av plassen kan brukes til utendørskonserter, markeder eller skøytebane. The simple plaza is designed for pedestrians and cyclists, and can be used for outdoor concerts, markets or ice skating. 50 arkitektur N. 04/2012 arkitektur N. 04/

6 30% Plan med utsnitt av landskapsarbeidene med fotgjengerovergang. Målestokk 1:125. Plan of landscaping with pedestrian crossings. Scale 1:125. Betongheller i gangbane med grå basalt (lava) og med rullestein (sjøformet lava) og profilstål i mellomområdene. Concrete paving with areas of basalt lava rocks. Luftfoto av kaiområdet tatt i The Harpa site, Landskapsnitt gjennom plassen, byen til høyre, fjorden til venstre. Deler av landskapsanlegget ligger over Harpas parkeringshus. Målestokk ca. 1:650. Landscape section of plaza. Parts of the plaza are on top of the parking garage. Scale approx. 1:650. Landskapsdetalj. Benker ved vannspeil. Målestokk 1:60. Landscape detail, benches by the mirror pond. Scale 1:60. Reykjavik sentrum og havneområdet med brygger mot fjorden, år Reykjavik harbour, Situasjonsplan med landskapsanlegget. Målestokk 1:2500. Landscape plan. Scale 1: arkitektur N. 04/2012 arkitektur N. 04/

7 Quasi-brick fasaden sett fra innsiden. Inside the Quasi-brick facade. Aksonometri som viser innsetting av fasadeelement av Quasi-brick, stål og glass. Axonometric projection showing placement of Quasi-brick element. PROSJEKTOPPLYSNINGER max21d321.dgn :37:41 Fra detaljtegning av Quasibrick-enhet; aksonometri, plan, snitt og oppriss. Målestokk ca. 1:30. Details of Quasi-brick unit; axonometric, plan, section, elevation. Scale approx. 1:30. Harpas kaleidoskopiske sydfasade består av omlag 1000 såkalte quasi-bricker, geometriske elementer som reflekterer dagslyset og bidrar til en lampeeffekt om kvelden. Stålgrinden av quasibrick-elementer er selvbærende, med glass både utvendig og mot interiøret. Byggets navn: Harpa Adresse: Reykjavik, Island Ferdigstilt: 2011 Byggherre: Austurnhofn TR East Harbour Project Ltd. Arkitekt: Henning Larsen Architects og Batteriid Arkitekter Landskapsarkitekt og medarbeidere: Landslag efh Kunstnerisk utsmykning: Olafur Eliasson Konsulenter: Rambøll (RIB, RIV), Mannvit (RIB, RIV), ArtEngineering (RIB glassfasade), Verkís (RIV parkering, plassen), Hnit (RIV parkering, plassen), Artec (akustikk, teaterteknikk) Brutto areal: kvm Byggekostnad: 110 mill. euro (etter avskriving av lån). Totalkostnad med utstyr 28 milliarder IKR. Foto: Binni ljósmyndari, Nic Lehoux, Ragnar Th Sigurdsson (Arctic images),thráinn Hauksson (Landslag), Borgarvefsjá Reykjavíkur, Ljósmyndastofa Reykjavíkur Monteringsillustrasjon for stålkonstruksjon i Quasi-brick elementene. Assembly diagram for the steel structure in the Quasi-brick elements. Quasibrick-fasadens geometri er basert på en femdelt symmetri som på samme måte som i mange andre prosjekter av kunstneren Olafur Eliasson er utviklet i samarbeid med arkitekt Einar Thorsteinn Ásgeirsson, som arbeider med blant annet geometriske strukturer i biologi og krystallografi. Quasibrick-fasaden er inspirert av basaltsøyler som oppstår når flytende lava størkner i sjø eller is. De øvrige fasadene henter sin geometriske struktur fra quasibrickfasaden, med fem- og sekskantede flate elementer. Detaljsnitt gjennom Quasibrick-fasade mot vest ved møtet med den ordinære fasaden med flate elementer. Detail section of west-facing Quasi-brick facade, at junction with flat facade. miljøopplysninger Energikilder: oppvarming og elektrisitet kommer hovedsakelig fra jordvarme og vannkraft. Beregnet og målt energibehov: Målt strømbehov ca. 113 kwh/kvm pr. år (tall fra april). Beregnet strømkapasitet: 4870 A. Strømbehov: 3.0 MW Gjennomsnittlig U-verdi: Alle fasader er kledd med lavenergiglass. Sørsiden av bygningen har en ventilert dobbeltfasade. Samlet u-verdi for fasadene er 1,6 W/kvmK. Quasibrick-fasaden yter noe bedre (der blåses det inn varm luft). Ventilasjon: mekanisk. Ventilasjonssystemer og kjøkkensystemer har elementer for varmegjenvinning. Materialbruk: Bruk av lokale materialer. Hovedmaterialet i bygningen er betong produsert av ingredienser fra Island, islandsk basalt er brukt i gulvene, og trepanelene er av standardmaterialer, hovedsakelig fra Skandinavia. Universell utforming: Det er lagt stor vekt på universell utforming i atkomst, landskap og interiør. Andre tiltak: Den mørke betongoverflatene i foajeen gir termisk masse, mens kontorene og administrasjonen er lagt til nordsiden av bygningen. 54 arkitektur N. 04/2012 arkitektur N. 04/

8 Plan 1, hovedinngang på nivå med havnen. Målestokk 1:800. Plan level 1 with main entrance at harbour level. Scale 1: et.: 1. Hovedinngang 2. Foajé 3. Informasjon/billetter 4. Garderobe 5. Kafé/restaurant sal / Kaldalón 7. Flerbruksareal 8. Konferanse 9. Butikk 10. Billetter 11. Lasterampe 12. Sceneinngang 13. Teknisk rom 2. et.: 14. Foajé 15. Konsertsal / Eldborg 16. Øvingssal / Nordurljós 17. Konferansesal / Silfurberg 18. Artistgarderober 19. Toaletter 3. et.: 20. Foajé 21. Konsertsal / Eldborg 1. balkong 22. Øvingssal / Nordurljós balkong 23. Konferansesal / Silfurberg balkong 24. Artistgarderober 25. Klangrom 26. Toaletter Ground level: 1. Main entrance 2. Foyer 3. Information/tickets 4. Cloakroom 5. Café/Restaurant 6. 4th hall / Kaldalón 7. Flexible space 8. Conference 9. Shop 10. Box office area 11. Loading dock 12. Back stage entrance 13. Technical space Level 2: 14. Foyer 15. Main Concert Hall / Eldborg 16. Rehearsal Hall / Nordurljós 17. Conference Hall / Silfurberg 18. Back stage dressing 19. Public toilets Level 3: 20. Foyer 21. Main Concert Hall / Eldborg 1st balcony 22. Rehearsal Hall / Nordurljós Balcony level 23. Conference Hall / Silfurberg Balcony level 24. Back stage dressing 25. Reverberation space 26. Public toilets Plan 3. Plan level 3. Snitt gjennom hovedsalen, Eldborg. Målestokk 1: 500. Hovedsalen er utstyrt med store klangrom på sidene. Det styres ved hjelp av store beveglige betongdører som regulerer lydvolumet for salen. Section through the main auditorium, Eldborg. Scale 1: 500. The main auditorium has resonance volumes at the sides, controlled by large concrete doors. Plan 2. Plan level arkitektur N. 04/2012 arkitektur N. 04/