Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse:

Transkript

1 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse: Formannskap Utvalg: Møtested: Grinna, Rørvik samfunnshus Dato: Tidspunkt: 08:00 MØTEINNKALLING 7900 Rørvik, Reinert Eidshaug ordfører Roy H. Ottesen rådmann Tillegg: Budsjett 2015/økonomiplan rådmannens forslag. Presentasjon av rådmannen. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 100/14 RS 136/14 RS 137/14 RS 138/14 RS 139/14 RS 140/14 Innhold Saker til behandling: Referatsaker Utdanningsdirektoratet - Høring Kan EUs mobilitetsverktøy brukes for å godkjenne kompetanse? - høringsfrist Det Kongelige Helse- og omsorgsdepartement - Høring - Forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter - høringsfrist Tilskudd til tros- og livssynssamfunn fo r2014 Nord-Trøndelag Fylkeskommunes kulturpris ønske om forslag på kandidater - frist Utdanningsdirektoratet - Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning - høringsfrist RS 141/14 Det Kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement - Høring - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester - høringsfrist RS 142/14 RS 143/14 RS 144/14 RS 145/14 RS 146/14 RS 147/14 RS 148/14 PS 101/14 PS 102/14 PS 103/14 Det Kongelige Landbruks- og matdepartement - Høring av ny forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. - høringsfrist Det Kongelige Kunnskapsdepartement - Høring: Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven - krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m. - høringsfrist Miljødirektoratet - Høring på revisjon av forskrift om utøvelsen av jakt, felling og fangst Utdanningsdirektoratet - Høring forslag til læreplan i Utdanningsvalg KS Nord-Trøndelag - oversendelse av uttalelse til Utviklingsplan Helse Nord-Trøndleag (HNT) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Høring av utkast til rundskriv til Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 - høringsfrist Den Norske Gasskonferansen Gassprisen - nominasjon av kandidater innen Saker til behandling: Museet Midt IKS - Norveg,7900 Rørvik - Søknad om utvidet skjenke- og åpningstid - Perioden Rederiet Pub og Bar, 7900 Rørvik - Søknad om utvidet skjenke og åpningstid og og perioden Vikna kommune - Vedtak om ny/endret forskrift om politivedtekt for Vikna kommune - Politlovens 14. Lukket PS 104/14 Overtredelse av Alkoholovens aldersbestemmelser - Reaksjon X Side2

3 Sakertilbehandling: Side3

4 PS100/14Referatsaker Side4

5 Side5 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/93587_fix.html Side 1 av Fra: Utdanningsdirektoratet[mailer@utdanningsdirektoratet.no] Dato: :57:51 Til: vikna Tittel: Høring - Kan EUs mobilitetsverktøy brukes for å godkjenne kompetanse? Vikna kommune - Utdanningssektoren Høring Kan EUs mobilitetsverktøy brukes for å godkjenne kompetanse? Utdanningsdirektoratet sender med dette spørsmål om bruk av ECVET (European credit system for vocational education and training) kan være et egnet verktøy for å godkjenne kompetanse, på høring. Høringsfristen er 23. januar Vi spør høringsinstansene om ECVET vil gjøre det lettere å overføre og anerkjenne enkeltpersoners læringsutbytte uavhengig av hvor og hvordan læringsutbyttet er oppnådd. Les høringsbrevet her og svar på høringen her: Utdanningsdirektoratets vurderinger av ECVET som verktøy for nasjonal og internasjonal mobilitet finner du i det elektroniske høringsverktøyet vårt. Vi ber om høringsinstansene synspunkter på forslagene. Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det, kan sende inn en uttalelse. Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Denne meldingen er sendt til: Fylkeskommuner Kommuner Departementene Direktoratene Universiteter og høgskoler Egen liste over høringsinstanser Fylkesmenn via FM-nett For henvendelser til Utdanningsdirektoratet: vennligst bruk adressen post@utdanningsdirektoratet.no

6 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring - forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til en ny forskrift som skal regulere adgangen til å gi helsepersonell tilgang til helseopplysninger i pasientjournaler og andre behandlingsrettede helseregistre mellom virksomheter. Pasientjournalloven som Stortinget vedtok i juni i år, vil gi nye muligheter for at relevante og nødvendige helseopplysninger gjøres tilgjengelige for helsepersonell når de yter helsehjelp. Opplysningene skal følge pasienten, uavhengig av hvem som gir helsehjelpen og uavhengig av hvor opplysningene om pasienten er registrert og lagret. Pasientene må samtidig kunne ha tillit til at opplysningene i journalene blir sikret på best mulig måte og ikke tilflyter uvedkommende. Pasientjournalloven skal, sammen med den nye helseregisterloven som ble vedtatt samme dag, erstatte helseregisterloven av De nye lovene er ennå ikke trådt i kraft. Ved vedtakelsen ble det forutsatt at det skulle fastsettes nærmere regler for å sikre informasjonssikkerhet og personvern ved tilgang mellom virksomheter etter pasientjournalloven 19. Det ble videre forutsatt at forskriften skal tre i kraft samtidig med den nye loven (Prop. 72 L ( ) og Innst. 295 L ( ). Forskriften skal supplere lovfestede krav til informasjonssikkerhet og personvern. Forskriften omhandler hvilke krav som må være oppfylt i virksomhetene for å kunne gi helsepersonell i andre virksomheter tilgang til pasientjournalen. En virksomhet som vil gi andre virksomheter tilgang må ha vurdert risikoen ved dette og ha iverksatt eventuelle tiltak for å begrense risikoen. Postadresse Besøksadresse Telefon* Saksbehandler Oostboks 8011 Dep 0030 Oslo Teatergata Sverre Engelschiøn Org no. postmottak@hod.dep.no Side6

7 Virksomheter som vil gi helsepersonell fra andre virksomheter tilgang, må inngå en særskilt avtale om dette. Begge virksomhetene må ha gode organisatoriske og tekniske tiltak for å avgrense og kontrollere tilgangen til de opplysningene som er relevante og nødvendige for ytelse, administrasjon og kvalitetssikring av helsehjelp til pasienten. Departementet mener det er viktig at de nye mulighetene for informasjonsdeling som den nye loven gir kan tre i kraft så raskt som mulig. Høringsfristen er derfor satt til 14. november. Med vennlig hilsen Anne Louise Valle avdelingsdirektør Sverre Engelschiøn fagdirektør Vedlegg 1 Side 2 Side7

8 Høringsliste ACOS AS ACTIS ADHD Norge Afasiforbundet i Norge Akademikerne Akupunkturforeningenppn Agfa AKAN Angstringen Anonyme Alkoholikere Apotekerforeningen Arbeids- og velferdsdirektoratet Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem Autismeforeningen i Norge Aleris Helse Barnekreftforeningen Barneombudet Barne-, ungdoms- og familieetaten Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Blå Kors Norge Borgestadklinikken Cerebral Parese-foreningen CGM (Compugroup Medical Norway AS) Side8

9 Colosseumklinikken Allmennlegene Datatilsynet De fylkeskommunale eldrerådene De medisinske dekanene De regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål DELTA Demensforeningen Den Norske Advokatforening Den norske jordmorforening Den Norske Kinesiologiforening Den norske tannlegeforening Den norske legeforening Den nasjonale forskningsetiske komitè for medisin (NEM) Den nasjonale forskningsetiske komitè for naturvitenskap og teknologi (NENT) Den nasjonale forskningsetiske komitè for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) Den rettsmedisinske kommisjon Departementene Det Norske Healerforbund Diabetesforbundet DIPS ASA Direktoratet for nødkommunikasjon EEG-Laboratoriet AS Europabevegelsen Side9

10 Fagforbundet Fagrådet innen Rusfeltet i Norge Familieterapi instituttet Fampo Fellesorganisasjonen FO Farmasiforbundet Finans Norge Forbrukerombudet Forbrukerrådet Forbundet mot rusgift Foreningen for blødere i Norge Foreningen for el-overfølsomme Foreningen for hjertesyke barn Foreningen for human narkotikapolitikk Foreningen for Muskelsyke Foreningen for kroniske smertepasienter Forskerforbundet Forskningsstiftelsen FAFO Forsvarsgruppen av 1977 Forum for Bioteknologi Forum for Karakteranalytisk vegetoterapi Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Fürst medisinske laboratorium AS Fylkesmennene Side10

11 Fylkesrådet for funksjonshemmede Galebevegelsen Gatejuristen Kirkens Bymisjon Gynlab AS Haraldsplass diakonale høgskole Helhetsterapiforbundet Helsedirektoratet Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) Helse- og sosialombudet i Oslo Helsetjenestens Lederforbund HIV-Norge Hørselshemmedes Landsforbund Idrettens helsesenter IKT Norge Infodoc Informasjonssenteret Hieronimus Innerlife faglige forbund Innovasjon Norge Institutt for samfunnsforskning Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser Side11

12 JURK Juss-Buss Jussformidlingen Jusshjelpa Kirkens Bymisjon Klagenemnda for behandling i utlandet Kliniske ernæringsfysiologiske forening Kommuneadvokaten i Oslo Kommunenes Sentralforbund (KS) Konkurransetilsynet Kreftforeningen Kreftregisteret Kriminalomsorgen, regionkontorene Laboratorium for Patologi AS Landets distriktspsykiatriske sentra Landets fylkesmenn / Sysselmannen på Svalbard Landets fylkestannleger Landets fylkeskommuner Landets helseforetak Landets kommuner Landets kontrollkommisjoner Landets regionale helseforetak Landets høyskoler (m/helse fagl. utdannelse) Side12

13 Landets pasientombud Landes private sykehys Landets universiteter Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE) Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Landsforeningen Alopecia Areata Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Landsforeningen for Huntingtons sykdom Landsforeningen for kosthold og helse Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Landsforeningen for trafikkskadde i Norge Landsforeningen for utekontakter Landsforeningen for voldsofre Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer Landslaget for offentlige pensjonister Landsgruppen av psykiatriske sykepleiere Landsorganisasjonen i Norge (LO) LAR Nett Norge Legeforeningens forskningsinstitutt Likestillings- diskrimineringsombudet Marborg Medborgernes Menneskerettighets Kommisjon Side13

14 Medi 3 Molde AS Menneskeverd Mental Helse Norge MENIN MS forbundet NA Anonyme Narkomane Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin NAKOS Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Nettverket for private helsevirksomheter Norges Astma- og Allergiforbund Norges Blindeforbund Norges Døveforbund Norges Fibromyalgi Forbund Norges Farmaceutiske Forening Norges forskningsråd Norges Handikapforbund Norges Juristforbund Norges kristelige legeforening Side14

15 Norges Kvinne- og familieforbund Norges Landsforbund av Homøopraktikere Norges Naprapatforbund Norges Optikerforbund Norges Parkinsonforbund Norges Røde Kors Norges Tannteknikerforbund Norsk Audiografforbund Norsk Cøliakiforening Norsk ehelse Forum v/ikt-norge Oscarsgt Oslo Norsk Epilepsiforbund Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Forbund for autoriserte feldenkraispedagoger Norsk Forbund for Osteopatisk Medisin Norsk Forbund for psykoterapi Norsk Forbund for utviklingshemmede Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid Norsk Forening for cystisk fibrose Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi NFEP Norsk Forening for Ernæringsfysiologer Norsk Forening for Fargeterapi Norsk Forening for helhetsmedisin Norsk Forening for kriminalreform (KROM) Norsk Forening for lysstimulering Side15

16 Norsk Forening for medisinsk akupunktur Norsk Forening for nevrofibromatose Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte (Norilco) Norsk Forening for Tuberøs Sklerose Norsk Forum for terapeutiske samfunn Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Gestaltterapeut forening Norsk helsenett Norsk Helse- og Velferdsforum Norsk Helsesekretærforbund Norsk Homøopatisk pasientforening Norsk Immunsviktforening Norsk Intravenøs Forening Norsk Kiropraktorforening Norsk Landsforening for laryngectomerte Norsk Legeforening for Maharishi Ayur-Veda Norsk Logopedlag Norsk Massørforbund Norsk Manuellterapeutforening Norsk OCD forening, ANAKE Norsk Osteopatforbund Norsk Osteoporoseforening Norsk Ortopedisk Forening Norsk Palliativ Forening Norsk Pasientforening Side16

17 Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) Norsk Presseforbund Norsk Psoriasis Forbund Norsk Psykologforening Norsk Psykiatrisk Forening Norsk Psykoanalytisk Institutt Norsk Refleksologisk Forbund Norsk Radiografforbund Norsk Revmatikerforbund Norsk senter for menneskerettigheter Norsk Sykepleierforbund Norsk Sykehus- og helsetjenesteforening (NSH) Norsk Tannpleierforening Norsk Tjenestemannslag (NTL) Norsk Tourette Forening Norsk Thyreoideaforbund Norske Fotterapeuters Forbund Norske helikopteransattes forbund (NHF) Norske Homeopaters Landsforbund Norske Kosmetologer og Hudterapeuters Forbund Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon Norske Ortoptister forening Norske Rosenterapeuters Forening NOVA NUPI Side17

18 Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Opus Systmer AS PARAT PARAT Helse Pasientskadenemnda Pensjonistforbundet Personvernnemnda Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund PRO-LAR Nasjonalt forbund for folk i LAR PRO-Sentret Regionsentrene for barn og unges psykiske helse Regjeringsadvokaten Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO) Rettspolitisk forening Riksadvokaten Riksrevisjonen Ringvoll Klinikken Rokkansenteret Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) ROS Rådgivning om spiseforstyrrelser Ryggmargsbrokk og hydrocephalusforeningen Ryggforeningen i Norge Side18

19 Røntgeninstituttenes forening Rådet for psykisk helse SABORG Sammenslutning for alternativ behandlere Sametinget Senter for medisinsk etikk, SME Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for sjeldne sykdommer og diagnosegrupper Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) SINTEF Helse Siemens SPEKTER Statens autorisasjonskontor for helsepersonell Statens helsepersonellnemnd Statens institutt for rusmiddelsforskning (SIRUS) Statens helsetilsyn Statens legemiddelverk Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statens seniorråd Statens senter for Ortopedi Statstjenestemannsforbundet Stortingets ombudsmann for forvaltningen Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stiftelsen Menneskerettighetshuset Stiftelsen Organdonasjon Side19

20 Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Stiftelsen Rettferd for taperne Straffedes organisasjon i Norge (SON) Stiftelsen Støttecenter mot Incest Oslo Sykepleiernes faggruppe i alternativ medisin Tieto Turner Syndrom foreningen i Norge UNIO Universitets- og høyskoleutdannedes forbund Utdanningsforbundet Veiledningssenteret for pårørende til stoffmisbrukere og innsatte Vestlandske Blindeforbund Virke Visma Voksne for Barn Volvat Medisinske Senter AS We shall overcome Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Yngre legers forening Ønskebarn Norsk forening for fertilitet og barnløshet Side20

21 Side21

22 Helse- og omsorgsdepartementet HØRING Forslag til forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter 19. september2014 Høringsfrist 14. november Side22

23 Helse- og omsorgsdepartementet HØRING : FORSLAG TIL FORSKRIFT OM TILGANG TIL HELSEOPPLYSNINGER MELLOM VIRKSOMHETER 1 Høringsnotatetshovedinnhold Pasientjournalloven 19 - tilgjengeligehelseopplysninger Forslagetil forskrift Bakgrunn Tilgjengeligehelseopplysninger Personvernvedbehandlingav helseopplysninger Gjeldenderett - informasjonsdelingmellomhelsepersonell Taushetsplikt Hvordanopplysningenekangjørestilgjengelige Kravettil forsvarligejournal- og informasjonssystemer Informasjonssikkerhet Vilkår for tilgangmellomvirksomheter Bareopplysningersomer relevanteog nødvendigefor helsehjelpen Risikovurderingog tilgangsstyring Pasientenselvbestemmelseog rett til informasjon Forskriftshjemmel Reguleringi andreland Danmark Sverige Finland Departementetsvurderinger Behovetfor nærmereregler Ulike formerfor informasjonsdeling Sammenhengenmeddokumentasjonsplikten Formål informasjonssikkerhetog personvern Definisjoner Virkeområdet tilgangmellomvirksomheter Side23

24 5.6.1 Helsehjelp Tilgang Mellom virksomheter Informasjonssikkerhet Risikovurdering Avtale Tilgangsstyring Tekniskeog organisatoriskeløsninger Pasientensrett til å motsettesegat opplysningergjørestilgjengelige Barenødvendigeog relevanteopplysninger Autorisasjonog autentisering Informasjontil pasienten Sperringav helseopplysninger Loggingog dokumentasjonav tilgang Oppfølgingog kontroll av tilgang Internkontroll Administrativeog økonomiskekonsekvenser Merknadertil deenkeltebestemmelsene Forslagtil forskrift om tilgangtil helseopplysningermellomvirksomheter Side24

25 1 Høringsnotatets hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementetforeslår i dettehøringsnotateten ny forskrift som regulereradgangentil å gi tilgang mellom virksomheter til helseopplysningeri pasientjournaler og andrebehandlingsrettedehelseregistrefor å yte, administrereeller kvalitetssikre helsehjelptil denenkelte. Formåletmedforskriften er at informasjonssikkerhetog personvernskal ivaretasved tilgang mellom virksomheter. Forskriften skal bidra til at pasienterog brukereskal kunneha tillit til at opplysningenei systemeneblir sikr et på best mulig måteog ikke tilflyter uvedkommende. Forskriften skal hjemlesi pasientjournalloven 19 (lov 20. juni 2014nr 42 om behandling av helseopplysningerved ytelseav helsehjelp,seprop.72 L ( ) og Innst. 295 L ( )). Pasientjournalloven skal, sammenmeddennye helseregisterlovensomble vedtattsammedag,erstattehelseregisterlovenav 2001.De nye loveneer ennåikke trådt i kraft. Forskriften skal tre i kraft samtidig medde nye lovene. Pasientjournallovenleggertil rette for flere alternativemåterå gjøre opplysninger tilgjengelige på for helsepersonellnår de yter helsehjelp. Loven skal bidra til at relevante og nødvendigehelseopplysningerer tilgjengelige, uavhengigav hvemsomgir helsehjelpenog uavhengigav hvor opplysningeneom pasientener registrertog lagret. Dette høringsnotatetgjelder kun ett av dissealternativene; tilgang for helsepersonell mellom virksomheter. Med tilgang menesher at helsepersonellgis adgangtil elektronisk å hentefrem helseopplysninger om pasienter. Et annet alternativ etter loven er at virksomhetenesamarbeiderom et felles pasientjournallsystem, sepasientjournalloven 9. Loven 10 åpnerogsåfor, ved forskrift, å etablerenasjonalebehandlingsrettede helseregistrepå bestemteområder.nasjonalkjernejournaler alleredeunderutprøving og vil kunnegi tilgang til et begrensetsett kritiske helseopplysninger, jf. pasientjournalloven 13. Opplysningenekan ogsåutleverespå sammemåtesom i dag,somfor eksempelved meldingsutveksling.videre nevnesat alternativeløsningerfor realiseringav Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal utredes. Vel såviktig er det at pasientenehar enkel tilgang til helseopplysningerom segselv. Departementetog Helsedirektoratetarbeiderderfor ogsåmedløsningerfor å gjøre pasientjournalerelektronisktilgjengelige for innbyggerneved bruk av portalen Dette arbeideter ikke omfattet av forskriftsforslaget. 1.1 Pasientjournalloven 19 - tilgjengelige helseopplysninger Pasientjournallovenomfatter behandlingav helseopplysningersomer nødvendige for å yte, administrereeller kvalitetssikre helsehjelptil enkeltpersoner. Loven skal leggetil rette for god kvalitet i helsehjelpenog god pasient- og informasjonssikkerhet.dette forutsetterat relevanteog nødvendigeopplysningerer tilgjengelige for helsepersonellnår de yter helsehjelp,uavhengig av hvem somgir helsehjelpen og uavhengigav hvor opplysningeneom pasientener registrertog lagret. 4 Side25

26 Pasientjournallovenleggergrunnlagfor at helseopplysningerskal væretilgjengelige for helsepersonelli forbindelsemed helsehjelpm.m., uavhengigav organisatorisktilknyt ning. Loven har nye regler i 19 somskal leggebedretil rette for informasjonsdelingmellom helsepersonellennhelseregisterloven av Det følger av bestemmelsenat relevanteog nødvendigeopplysningerskal væreti lgjengeligefor helsepersonellnår det er nødvendig for å gi pasientenbestmulig helsehjelp uavhengigav hvor pasiententidligere har mottatt helsehjelp.helseopplysningerkan gjørestilgjengelige entenved tilgang eller ved utlevering. Begrensningeneknyttet til virksomhetsgrensenei helseregisterlovenav ble ikke videreført i pasientjournalloven,senærmerei punkt 2.1. Den databehandlingsansvarligeskal bestemmepå hvilken måtehelseopplysningenekan gjørestilgjengelige. Dette omfatter ogsåom helsepersonelli andrevirksomheterskal kunnegis tilgang. Opplysningerskal, somi dag,barekunnegjørestilgjengelige dersom de er relevanteog nødvendigefor å yte helsehjelpog det er sikkerhetfor at opplysningene ikke kommerpå avveie. Behovet helsepersonellhar for helseopplysningerved ytelseav helsehjelpvil avhengeav denhelsehjelpensomskal gis i det enkeltetilfelle t, pasientenssykdomsbildeog eventuelt tidligere sykdomshistorie.hvor pasientenmottar helsehjelpen og tidligere har mottatt helsehjelp- vil ofte væreuten betydning.det er behovet for informasjon om pasientenfor å kunneyte nødvendighelsehjelp,som skal væreførendefor helsepersonelletstilgang. Hvordan opplysningeneskal gjørestilgjengelige må baserespå konkreterisikovurderinger.målet er at relevanteog nødvendigehelseopplysningerskal væretil - gjengeligefor helsepersonellslik at pasientenkan tilbys helsehjelpav god kvalitet, samtidig sompasientensvern mot at opplysningertilflyter uvedkommendeivaretas. I pasientjournalloven 19 fjerde ledd er det gitt en forskriftshjemmel til å gi nærmere bestemmelserom hvordanhelseopplysningeri behandlingsrettedehelseregistrekan gjøres tilgjengelige. Forskriften somforeslåsi dettehøringsnotatetgis i medholdav denne bestemmelsen. 1.2 Forslaget til forskrift Departementetsforslag til forskrift gjelder når en virksomhetlar andrevirksomhetergi helsepersonelltilgang til behandlingsrettedehelseregistresomvirksomhetener ansvarlig for (tilgang mellom virksomheter). Med tilgang menesat helsepersonellgis adgangtil elektronisk å hente frem helseopplysningerom pasienten.utlevering av helseopplysninger reguleresav de vanlige reglenei pasientjournaloven, helsepersonellovenog pasient- og brukerrettighetsloven.dette har sektorenlang erfaring medallerede,og det reiseringen nye utfordringer medhensyntil personvernog informasjonssikkerhet.forskriften skal derfor ikke gjelde utlevering. Formåletmedforskriften er at informasjonssikkerhetog personvernskal ivaretasved tilgang mellom virksomheter. Forskriften skal bidra til god informasjonssikkerhetslik at pasienterog brukereskal kunneha tillit til at opplysningenei systemeneblir sikret på best mulig måteog ikke tilflyter uvedkommende. 5 Side26

27 Forslaget til forskrift omhandlerhvilke krav sommå væreoppfylt i virksomhetenefor å kunnegi tilgang. Forskriften skal barereguleretilgang til journalsystemetfra andre virksomheter(eksterntilgang/tilgang mellom virksomheter), og ikke tilgang internt i virksomheteneller tilgang mellom virksomhetersomsamarbeiderom et felles journalsystem(intern tilgang). Når det gjelder felles journalsystemerer det i 9 gitt en forskriftshjemmel for å kunnegi egnebestemmelserom samarbeidet. Slike forskrifter er ikke fastsatt eller foreslått. Virksomhetersomvil gi helsepersonellfra andrevirksomhetertilgang til behandlingsrettedehelseregistre,må inngå en særskiltavtaleom dette.avtaleparteneskal vurdere risiko for pasientenespersonvernsomtilgang kan føre til. Vurderingeneskal minst omfatte risiko for brudd på taushetspliktog svekketinformasjonssikkerhet.avtalen må angi hvilke behovs- og risikovurderingersomligger til grunn for avtalen.avtalen må også regulerehvilke journalmodulerdenomfatter,og rutiner og fordeling av oppgaverfor å ivaretakravenei denneforskriften. Forskriftsforslagetstiller krav om at virksomheteneskal ha særligerutiner for hvordan informasjonssikkerhetenskal ivaretasnår det gis tilgang. Tilgangenskal ikke svekke informasjonssikkerhetenved behandlingav helseopplysningeri noenav virksomhetene. En virksomhetsomgir annenvirksomhettilgang, skal påseat dennevirksomhetenivaretar kravenetil informasjonssikkerhetved behandlingav opplysninger etter forskriften. Virksomheteneskal ha tekniskeog organisatoriskeløsningersom kan avgrensetilgangen til helseopplysningertil hva somer relevantog nødvendigfor ytelse, administrasjonog kvalitetssikring av helsehjelp til pasienten. Forskriften vil dermedpåleggebeggede databehandlingsansvarligeå etablerenødvendigeorganisatoriskeog teknisketiltak for tildeling og kontroll av tilgangsrettighetertil helseopplysninger. Departementetforeslår at det forskriftsfestesat løsningene minst skal ivaretaat - opplysningeneikke gjørestilgjengeligedersompasientenharmotsattsegeller motsettersegdet, - detkun gis tilgangtil opplysningersomer relevanteog nødvendigefor å yte, administrereeller kvalitetssikrehelsehjelptil pasienten,og - helsepersonellet er autorisertfor slik tilgangog harautentisertsegvedbruk av sikker autentiseringsløsning. Pasientenkan kreve at helseopplysningersom kan knyttestil vedkommendesperres. Virksomhetenemå da ha tekniskeløsningersomgjør dettemulig før det kan gis tilgang. Tilgang skal ogsåfølgesopp og kontrolleres.departementetforeslår at det forskriftsfestes at den databehandlingsansvarligeløpendeskal kontrollere hvemsomhar benyttet tilgangenog hentetfrem helseopplysninger. Dersomkontrollen viser at noenhar tilegnet seghelseopplysningerurettmessig,skal pasientensomopplysningenegjelder varsles. Hvis kravenei forskriften ikke er oppfylt, kan det ikke gis tilgang. Opplysningenemå i stedetgjørestilgjengelige ved utlevering hvis vilkårene for detteer oppfylt. 6 Side27

28 Reglenei forskriften skal kommei tillegg til og utfylle, de alminneligepersonvernreglene somgjelder ved behandlingav helseopplysninger. 7 Side28

29 2 Bakgrunn 2.1 Tilgjengelige helseopplysninger Relevanteog nødvendigepasientopplysningerskal følge pasienteneog væretilgjengelige for helsepersonellsomyter helsehjelp,uavhengigav hvor pasiententidligere har fått helsehjelpog hvordansektorentil enhvertid er organisert.tilgjengelig relevant informasjon er nødvendigfor at helsepersonellraskt kan danneseget helhetlig bilde av pasienteller bruker, ha godt grunnlagfor å velge riktig utredning,behandlingeller tjenesteog unngåfeilbehandlingeller overbehandling.dette bidrar ogsåtil at pasienterog brukerei større grad slipper å gjentaopplysningenehver gangde oppsøkerhelse- og omsorgstjenesten. Bestemmelseneom dokumentasjonog informasjonsdelingi helsesektorener knyttet til målet om å yte helse- og omsorgstjenesterav bestmulig kvalitet. Samhandlingsreformen innebærerat kommunenehar fått størreansvarfor å tilby flere og mer spesialisertehelseog omsorgstjenestertil innbyggerne. Det forutsetterøkt samarbeidmellom ulike behandlingssteder, uavhengigav om tjenesteneskal leveresav kommunal helse- og omsorgstjenest eller av spesialisthelsetjenesten(jf. Meld. St. nr. 47 ( ), helseog omsorgstjenestelovenog folkehelseloven). Av pasientjournalloven 19 følger at dendatabehandlingsansvarligeskal sørgefor at relevanteog nødvendigehelseopplysningerer tilgjengelige for helsepersonellnår detteer nødvendigfor å yte, administrereeller kvalitetssikrehelsehjelptil denenkelte. Helseopplysningerkan gjørestilgjengeligeentenved at helsepersonellgis autorisasjontil selv å kunnehentefrem opplysningenefra journalen(tilgang), eller ved at opplysningene utleveres.en utlevering av opplysningenekan skje manuelteller elektronisk. Det er dendatabehandlingsansvarligesombestemmer hvordanhelseopplysningerkan eller skal gjørestilgjengelige. Opplysningene kan i forbindelsemedhelsehjelpbaregjøres tilgjengelige dersomde er relevanteog nødvendigefor å yte denaktuelle helsehjelpen. Videre kan de baregjørestilgjengelige på en måtesomivaretar informasjonssikkerheten og helsepersonellets taushetsplikt. Lovensutgangspunkter at det er det reelle sikkerhetsregimetog ikke virksomhetsgrenser somer avgjørendefor hvordan opplysningerkan gjørestilgjengelige. Loven skiller ikke mellom tilgang for helsepersonelltilknyttet virksomheteneller helsepersonelltilknyttet en annenvirksomhet. Etter helseregisterlovenav var utgangspunktetat bare«densomarbeiderunder dendatabehandlingsansvarligeseller databehandlersinstruksjonsmyndighet»kunnefå tilgang til helseopplysninger.ved lovendring i 2009 ble det gitt hjemmel til å gi forskrifter om tilgang til helseopplysningeri behandlingsretet helseregisterpå tvers av virksomhetsgrenser. Tilgang i slike tilfeller kunnebaregis etter uttrykkelig samtykke, hvis ikke det i forskriften ble gjort unntakfra samtykkekravet.helseinformasjonssikkerhetsforskriften har regler om tilgang på tvers av virksomhetsgrenser,som er gitt i medholdav helseregisterloven 13. Denneforskriften er imidlertid ikke trådt i kraft. 8 Side29

30 Begrensningeneknyttet til virksomhetsgrensenei helseregisterlovenav ble ikke videreført i pasientjournalloven.i storevirksomheter,eksempelvisstørrehelseforetakmed mangeenheterog flere tusenansatte, ga begrensningeni praksisliten ekstrasikkerhet. Samtidig har regelenført til at helsepersonellansatti ulike virksomhetersomskal behandlesammepasientikke får effektiv tilgang til nødvendigejournalopplysninger Tidligere foregikk mestepartenav helsehjelpentil denenkeltepasienteni en og samme virksomhet,for eksempelinnenfor ett sykehus.det var derfor naturlig at det rettslige ansvaretfor behandlingenav journalopplysningenevar sentrertom virksomheten.siden helseregisterloven av 2001 ble vedtatthar det skjeddstorefremskritt i medisinsk kunnskap, økt spesialisering og omorganiseringav helse- og omsorgstjenestene,noesom har medførtendringeri pasientforløpene.økt spesialiseringog samhandlingforutsetterat flere virksomheterer løpendeinvolvert i helsehjelpentil en og sammepasient.dette krever i større graddokumentasjons- og informasjonsdelingog kvalitetssikring på tvers av de involverte virksomhetenefor å sikre forsvarlig helsehjelp.omorganiseringog sammenslåing av virksomheterhar ogsåført til at mangevirksomheterhar blitt vesentligstørre enndet somtidligere var tilfelle, noesomogsågjør virksomhetsbegrepetmindre egnet somgrensefor hvemsomskal ha tilgang til opplysninger. Forslagetom å gjøre helseopplysningermer tilgjengelige ved å åpnefor tilgang mellom virksomheter,fikk til slutning fra flertallet understortingsbehandlingen. Komiteensflertall (medlemmenefra Arbeiderpartiet,Høyre,Fremskrittspartiet,Kristelig Folkeparti, Senterpartietog SosialistiskVenstreparti)viste til at bådetidligere meldingerog lovproposisjonen pekerpå betydningenav at nødvendigehelseopplysningerer tilgjengelige for å yte god helsehjelp.flertallet viste ogsåtil at blant annetkreftforeningeni høringenunderstrekerat deling av pasientopplysninger er nødvendigfor å få bedreinformasjonsflyt mellom leger og til pasienter,sikrere diagnostikkog bedreoppfølging og kontinuitet i behandlingen. (Innst. 295 L ( ) 2.2 Personvern ved behandling av helseopplysninger Å lagre og bruke helseopplysningerer nødvendigfor å kunneyte god helsehjelptil den enkelte.i Meld. St. 11 ( ) Personvern utsikter og utfordringar heterdet: For å sikretilliten og berekraftatil denoffentlegehelse- og omsorgstenestamåein ta i bruk meirmoderneog effektivehjelpemiddelfor informasjonog kommunikasjon.detteskal gjerastpåein måtesomtekbetrevarepåsamspeletmellomforventningaom godt integritetsvernog godpasienttryggleik.ein måsikreheilskapelegepasientgangar, ogdet måleggjasttil rettefor samhandlingmellomhelsearbeidarar, somblir alt meirspesialiserte. Stortinget sluttet segtil dettei sin behandlingav meldingenden28. mai I helse- og omsorgssektorenhar det vært lagt særligvekt på konfidensialitetsaspektetved personvern. Dette har sammenhengmeddensterketaushetspliktensomgjelder for helse- 9 Side30

31 personell.dette har bidratt til at regelverkethar vært innrettet mot å hindre uautorisert bruk og at uvedkommendefår tilgang til helseopplysninger. Personverner imidlertid mer ennhensynettil konfidensialitet. Et formål medpersonvernlovgivningen er ogsåå sikre at personopplysningerblir brukt på rett måte.viktige personvernhensyner at opplysningerskal værekorrekte og oppdaterte,og til gjengeligefor rett persontil rett tid. Godt personvernkrever at alle hensyneneivaretas. I pasientbehandling kan tilgang til journalopplysningerværekritisk. Manglendetil gjengelighettil oppdaterte og korrekte opplysningerom pasientenkan føre til dårligerepasientbehandlingog i verste fall feil behandlingeller skade. Innebyggetpersonvernbetyr at hensynettil personvernetskal væreen del av alle ledd i utviklingen og brukenav informasjonsteknologi.dette betyr for eksempelat forhåndsdefinertestandardinnstillinger i teknologiskutstyr, systemog programsettestil det mest personvernvennlige nivået. Pådennemåtener brukerensikret et bestmulig personvern selv om haneller hun ikke gjør noenendringeri forhåndsdefinertebrukerinnstillinger. For IKT i helse- og omsorgssektoreninnebærerdetteat pasienteneskal væresikret et godt personvernutenat denenkelteselv eller helsepersonellaktivt må endreinnstillinger (se Meld. St. 11 ( ) Personvern utsikter og utfordri ngar). Det er et mål at prinsippenefor innebyggetpersonvernskal inngå somnaturlige elementer i utviklingen og implementeringenav elektroniskeløsningeri hele sektoren.ved at personvernog funksjonalitet sesi sammenhengi utviklings - og implementeringsfasenvil det væremindre risiko for at personvernfremmendefunksjonalitet slåsav for at systemet skal fungeremer effektivt. Lovgivning og reguleringer imidlertid ikke tilstrekkelig for å kunnesikre et godt personvern. Integreringav personvernmå væreen del av det dagligearbeidet. 10 Side31

32 3 Gjeldende rett - informasjonsdeling mellom helsepersonell Pasientjournallovener en spesiallovfor behandlingav helseopplysningersomer nødvendigfor å yte, administrereeller kvalitetssikrehelsehjelptil enkeltpersoner. Pasientjournallovenble vedtatt av Stortinget20. juni 2014,mener ikke trådt i kraft. Loven vil tre i kraft samtidigmedat forskriften somher er på høring, trer i kraft. Pasientjournallovenomtalesi det følgendesomgjeldenderett. Ettert pasientjournalloven 19 skal helseopplysningergjøres tilgjengelige for helsepersonellog annetsamarbeidende helsepersonellnår detteer nødvendigfor å yte, administrereeller kvalitetssikrehelsehjelptil enkeltpersoner.bestemmelsengjelder personellinnenfor egenvirksomhet, såvel som utenfor egenvirksomhet. Det er bare opplysningersomer relevanteog nødvendigesomkan gjørestilgjengelige. Helseopplysningerkan gjørestilgjengeligeentenved 1) at helsepersonellgis autorisasjon til selv å kunnehentefrem opplysningene,eller ved 2) at opplysningeneutleveres.en utlevering av opplysningenekan skje manuelteller elektronisk. Tilgjengeliggjøring av helseopplysningereguleresav regler om taushetsplikt,sperringav opplysningerog generellepersonvernregler,bådei pasientjournallovenog andrelover. Opplysningeri behandlingsrettedehelseregistrekan baregjørestilgjengelige i lovbestemtetilfeller. Aktuelle bestemmelser ved ytelseav helsehjelper helsepersonelloven 25 og 45, og 26 for administreringog kvalitessikring av helsehjelpen.kravenetil informasjonssikkerhet,risikovurderingerog internkontroll skal ogsåsikre at opplysninger om denenkeltepasientikke gjørestilgjengelige for uvedkommende. De grunnleggendekravenetil personvern og informasjonssikkerhetved tilgjengeliggjøring av helseopplysningerfølger av pasientjournalloven, personopplysningsloven,helsepersonellovenmv. Hva dissekraveneinnebærernår det gis tilgang mellom virksomheter, er drøftet i forarbeidenetil pasientjournalloven(prop 72 L ( ) punkt 11.3). Det forutsettesi Prop. 72 L ( ) at det vil bli utarbeidetforskrifter mednærmere regler om hvordanopplysningenekan gjørestilgjengelige, sepunkt Taushetsplikt Regleneom taushetsplikter bestemmendefor når og til hvemhelseopplysningerkan gjørestilgjengelige for. Enhver sombehandlerhelseopplysningeretter loven har taushetsplikt, jf. pasientjournalloven 15 somviser til helsepersonelloven 21 flg. I tillegg til en plikt til å tie, innebærertaushetspliktenen aktiv plikt til å hindre at helseopplysninger gjørestilgjengelige for uvedkommende. Det er ogsåforbudt å lese,søkeetter eller på annenmåtetilegne seg,bruke eller besittehelseopplysningerfra behandlingsrettede helseregistreuten at det er begrunneti helse- og omsorgstjenestertil denenkelte, administrasjonav slike tjenestereller har særskilthjemmel i lov eller forskrift, jf. pasientjournalloven 16. Unntak fra taushetspliktmå ha særlighjemmel. 11 Side32

33 3.2 Hvordan opplysningene kan gjøres tilgjengelige Helsepersonellskal gis relevanteog nødvendigeopplysningerom pasientende skal yte helsehjelptil, samtidig somde ikke skal gis opplysningerut over det somer nødvendig eller opplysningerom andre pasienter.pasientjournalloven 19 bestemmerikke hvordan opplysningeneskal gjørestilgjengelige. Det er den databehandlingsansvarlige som bestemmerpå hvilken måteopplysningeneskal gjørestilgjengelige, for eksempelom det skal gis tilgang til virk somhetensjournalsystemeller om opplysningeneskal utleverespå papir eller ved elektronisk oversendelse. Den databehandlingsansvarligemå derfor foreta en nøyevurdering av på hvilken måteopplysningerskal kunnedelesmellom virksomheter. Måten databehandlingsansvarligegir helsepersonellopplysningerpå kan væreforskjellig for ulike typer personellbasertpå blant annethyppighetenav behovfor opplysninger, hvilke type opplysningerdet er behovfor og hvilke sikkerhetstiltaksomer mulig å iverksette. Personellsommegetsjeldenhar behovfor innsyn i opplysningerom en pasient kan kanskjeenklestfå opplysningeneutlevert, menspersonellsomtil daglig har behovfor opplysningerkan gis tillatelse til elektronisk å hentedem frem. Opplysningersom oppfattessom mindre følsomme, slik som opplysningerom stråledoser,blodtype eller komplikasjonerved intubering, kan væremer egnetfor tilgang ennopplysningersom pasientenoppfattersommer følsomme. Dette er vurderingerdendatabehandlingsansvarligeer nærmesttil å foreta. Uavhengigav hvordanopplysningenegis skal det fremgåav journalenat annethelsepersoneller gitt helseopplysninger, jf. helsepersonelloven 45 og pasientjournalforskriften 8 bokstavl. Spørsmåletom deling av helseopplysningerskal væreen del av kommunikasjonenmellom pasientenog helsepersonellet.pasientenskal informeres om dettei samsvarmedpasientjournalloven 18 og personopplysningsloven 19 og 20. Helseopplysningeri journalenkan ikke gjørestilgjengelige hvis pasientenmotsetterseg det, jf. pasientjournalloven 17. Den registrertesrett til å motsettesegat opplysninger gjørestilgjengelige for annethelsepersonellomfatter helseopplysningeri alle typer behandlingsrettedehelseregistre. 3.3 Kravet til forsvarlige journal - og informasjonssystemer Virksomhetensjournalsystemerskal understøttepasientforløpi klinisk praksis.de skal væreutformet og organisertslik at krav til tilgjengeliggjøring av opplysninger, informasjonssikkerhetmv. kan oppfylles, jf. pasientjournalloven 7. Helseinstitusjonersomomfattesav spesialisthelsetjenestelovenskal sørgefor at journalog informasjonssystemeneved institusjonener forsvarlige, jf Virksomhetenskal ta hensyntil behovetfor effektiv elektronisksamhandlingved anskaffelseog videreutvikling av sine journal- og informasjonssystemer. Helse- og omsorgstjenestelovenhar bestemmelsersomslår fast kommunensoverordnede ansvarfor helse- og omsorgstjenester.kommunenskal blant annetsørgefor at journal- og informasjonssystemenei virksomhetener forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 12 Side33

34 5-10. Kommunenskal ta hensyntil behovetfor effektiv elektronisk samhandlingved anskaffelseog videreutvikling av sine journal- og informasjonssystemer.dette gjelder tilsvarendefor virksomhetersomhar avtalemedkommunenom å yte helse- og omsorgstjenester. 3.4 Informasjonssikkerhet Det er avgjørendefor et velfungerendehelsetjenestetilbudat pasientenehar tillit til at informasjonenom demblir håndtertpå en god måte. Dersombefolkningenkvier segfor å bruke helse- og omsorgstjenestenav frykt for at opplysningerom demskal kommepå avveie,vil vi ha storeutfordringer medå gi et godt helse- og omsorgstjenestetilbud. Etter pasientjournalloven 22 skal den databehandlingsansvarligeog databehandleren gjennomplanlagteog systematisketiltak sørgefor tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Informasjonssikkerhethandlerom å sikre opplysningeneskonfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Tilfredsstillende informasjonssikkerhetomfatter ogsåelementersom systemetsoppetid,motstandsdyktighet mot hacking (datasnoking)internt fra såvel innenfra somutenfra osv. Virksomhetensegnesikkerhetskravmå knyttestil virksomhetensoppgaver,organisering, arbeidsprosesserog andreforhold som påvirker opplysningenessikkerhet. Flere regelverk stiller krav til sikring av informasjon. Et gjennomgåendekrav er at sikringen skal værebasertpå risikovurderinger. Informasjonssikkerheter en dynamiskprosess,og de sikkerhetstiltakenesombrukesi dag er ikke nødvendigvistilfredsstillende i fremtiden, ved endretorganisasjonstruktur, endredearbeidsprosesserosv. Bruk av IKT -systemeri helse- og omsorgssektorener i stadigutvikling og vil reisenye sikkerhetsutfordringersommå iv aretas. 3.5 Vilkår for tilgang mellom virksomheter I det følgendegjøresdet redefor vilkårene for å kunnegi tilgang mellom virksomheter. Krav til informasjonssikkerhet,tilgangsstyring,pasientensselvbestemmelsesrett og internkontroll somvilkår for å gi tilgang mellom virksomheter, følger av pasientjournalloven 19 om tilgjengeliggjøring av helseopplysninger,i tillegg til de øvrige kravenei pasientjournalloven, personopplysningsloven og helsepersonelloven.det er ikke gitt egne regler om tilgang. Kravenesomgjelder ved tilgang mellom virksomhetermå utledesav de generellereglenesomgjelder bådeutlevering og tilgang, ved såvel internt somekstern informasjonsdeling. I forarbeidenetil pasientjournallovener det gjort nærmereredefor hva dissekraveneinnebærerved tilgang mellom virksomheter(prop.72 L ( ) punkt ) Bare opplysninger som er relevante og nødvendige for helsehjelpen Det overordnedekravet er at helseopplysningerbareskal gjørestilgjengelige for helsepersonell somtrengeropplysningene i en aktuell pasientbehandling.taushetspliktener avgjørendefor hvilke opplysningersom kan gjørestilgjengelige for hvem. Opplysninger 13 Side34

35 skal kun gjørestilgjengelige for helsepersonellsomhar et tjenstlig behovfor opplysningene. Dette er formulert i pasientjournalloven 19 somet krav om at opplysningene skal værerelevanteog nødvendigefor å yte, kvalitetssikreeller administrerehelsehjelpentil denenkeltepasient Risikovurdering og tilgangsstyring En virksomhetsomvil gi andrevirksomhetertilgang må ha vurdert risikoen ved detteog ha iverksatt eventuellenødvendigetiltak for å begrenserisikoen. Virksomhetenmå vurdereom kravenetil konfidensialitet og tilgjengelighet er ivaretatt. Virksomhetenmå sikre at helsepersonellbaregis tilgang til opplysningerom pasientene somer nødvendige og relevantefor vedkommendesarbeidog i samsvarmedgjeldendebestemmelserom taushetsplikt.videre må helsepersonellsomgis tilgang kunneidentifisere segfor systemet på individnivå. Virksomhetenehar ansvaretfor å vurdereakseptabeltnivå når det gjelder kravenefor tilgjengelighet og konfidensialitet i helsetjenesten, før opplysningergjørestilgjengelige. Dette følger av databehandlingsansvaret. En databehandlingsansva rlig kan derfor baregi tilgang til virksomhetersom har etablerttilfredsstillende systemfor tilgangsstyringog kontroll. Den databehandlingsansvarligemå vurdereom det i virksomhetensom får tilgang, finnes systemersom i tilstrekkelig gradivaretar taushetspliktenog lovensøvrige krav. Dennevirksomhetenmå ha tilstrekkelig tilgangsstyring og andresikkerhetstiltak slik at dentotale sikkerhetenikke blir dårligere. Hvis sikkerhetenikke er god nok, må helseopplysningenei stedetgjørestilgjengelige ved at opplysningeneutleveres. I praksisvil tilgang utenfrakunneskje ved at de involverte virksomheteneavtalerog organisererdettepå virksomhetsnivå. Dette inkluderer fordeling av roller og oppgaverfor å sørgefor tilfredsstillende sikkerhetog ivaretakelseav pasientensrettigheter.det lovpålagteansvaretkan ikke avtalesbort, mengjennomføringav oppgaveneog ansvarsforholdet mellom avtalepartenebør fremgåav avtalen.det er ikke nødvendigat tilgangen avtalesfra gangtil gangfor hver pasient. Heller ikke er det nødvendigå navngi på forhånd helsepersonelletsomkan gis tilgang. Den databehandlingsansvarligei virksomhetersomgis tilgang, får et selvstendigansvar for å styre tilgangeni egenvirksomhet. Det følger av personopplysningsforskriften 2-15 at dendatabehandlingsansvarligebarekan overførehelseopplysningerelektronisk til virksomhetersomhar tilfredsstillende informasjonssikkerhet.dennevirksomhetenvil ha ansvaretfor sin interne tilgangsstyringog for at de øvrige vilkårene for å få opplysningene er oppfylt. Blant annethar helsepersonellbaretillatelse til elektronisk å hentefrem nødvendigeog relevanteopplysningerom pasienter de har et behandlingsforholdtil. Det å gi helsepersonelltillatelse til selv å hentefrem relevanteog nødvendigehelseopplysningerom en pasient,krever at dendatabehandlingsansvarligehar systemersom kan understøttedette.virksomhetenmå setteinn tilstrekkelig medtiltak for tilgangsstyring. Videre stilles det krav til oppfølging og kontroll. Virksomhetenmå følge opp egnehendelser,kontrollere brukenav systemeneog sørgefor klar ansvarsfordelingfor oppfølging av hendelsersominvolverer flere virksomheter.helsepersonellmå få opp- 14 Side35

36 læring i brukenav systemene.virksomhetenmå ha tiltak somkan avdekkeeventuell urettmessigtilegnelseav opplysninger Pasientens selvbestemmelse og rett til informasjon I pasient- og brukerrettighetslovener det lovfestet et genereltkrav om samtykkesom rettsgrunnlagfor å yte helsehjelp.det følger av 4-2 at samtykketil helsehjelpkan gis uttrykkelig eller stilltiende. Videre i bestemmelsenfastslåsdenpraktiskehovedregelenom samtykkeved konkludentatferd. Det vil si at pasientenved sin handlemåtetilkjennegir at vedkommendesamtykkertil helsehjelp. Pasientenssamtykketil helsehjelpinnebærersom hovedregelogsåforutsetningsvisat helsepersonellkan innhentehelseopplysningersomansesnødvendigef or å yte helsehjelp, jf. helsepersonelloven 25 og 45. Helsehjelpinnebærerogsåat helsepersonelletkan innhenteopplysningersomer registrertved andrevirksomheterder pasiententidligere har fått helsehjelp,dersomdet er nødvendigfor å yte helsehjelpen. Pasientens adgangtil å motsettesegdettefølger av pasientjournalloven 17 bokstava og helsepersonelloven 25 og 45. Dette gjelder selv om opplysningeneer nødvendige for å yte helsehjelp. Det krevesikke uttrykkelig samtykkefra pasientenfor å gi tilgang mellom virksomheter. Forutsetningeni helseregisterloven av om et frivillig, uttrykkelig og informert samtykkefor at samarbeidendehelsepersonelli andrevirksomheterskal kunnefå tilgang, ble ikke videreført i pasientjournalloven (Prop 72 L ( punkt og ). Det ble vist til at helsepersonellovenssamtykkekravfortsatt skal gjelde og at pasientenvil ha rett til å motsettesegtilgang. Dette fikk støtteav flertallet i Stortinget: Komiteen har forståelsefor at dettekan væreen ordning somsikrer pasientens råderettover egnejournalopplysninger. Komiteensflertall, medlemmenefra Arbeiderpartiet,Høyre,Fremskrittspartietog Kristelig Folkeparti, menerimidlertid at det vil medføreunødigtidsbruk når alle journaler før bruk må avsjekkesmot et forventet aktivt samtykke.flertallet slutter segderfor til departementetsforslag om å lovfeste pasientensrett til å motsetteseg at helseopplysningeri journalengjørestilgjengelig for annethelsepersonell,se forslag til pasientjournallov 17 bokstava, der det henvisestil helsepersonelloven 25 og 45, samtpasient- og brukerrettighetsloven 5-3. Det vil etterkomiteens meningværeavgjørendeat denenkeltepasient/brukerfår god informasjon om hva reservasjonsretteninnebærer,hva slagsopplysningermankan reserverefor innsyn, og hvordanhelsevesenethåndtererog sikrer slike opplysninger.(innst. 295 L ( )). Pasientenhar etter pasientjournalloven 18 rett til informasjon og innsyn i hvem somhar hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysningersom er knyttet til pasientenseller brukerensnavn eller fødselsnummer(logg). Pasientenskal sålangt råd er gjøreskjent med at det utleveresopplysningeri samarbeidsøyemed(ot.prp. nr. 13 ( ) merknadenetil 25 og 45 i kapittel 12). Pasientenskal ogsåinformeresom rettentil å motsettesegbehandlingav helseopplysninger,og hvordandettekan gjøresrent praktisk. 15 Side36

37 Dette følger av personopplysningsloven 19 førsteledd bokstave om i nformasjonsplikt medhensyntil forhold somgjør denregistrertei standtil å bruke sine rettigheteretter loven på bestmulig måte Forskriftshjemmel Pasientjournalloven 19 gir hjemmel til å gi nærmerebestemmelserom hvordan helseopplysnimgeri behandlingsrettedehelseregistrekan gjørestilgjengelige. Departementetforutsatteat det skulle gis forskrifter om tilgang mellom virksomheterfør pasientjournalloven 19 om tilgjengeliggjøring av helseopplysningerved helsehjelptrer i kraft: Departementet er enig i at det kan værebehovfor å reguleresikkerhetskravene nærmerehvis virksomheterskal gi personelli andrevirksomhetertilgang til konkreteopplysningerfra journalen.det bør fastsettesnærmereregler for å sikre at det i slike situasjonerfi nnessystemersomi tilstrekkelig gradivaretar taushetsplikten, konfidensialitet og lovensøvrige krav. Departementethar derfor kommettil at det skal utarbeidesforskrift om hvordan informasjonkan gjørestilgjengelig og delespå en måtesomsikrer personvernetog begrensertilgangentil det somer nødvendig,seforslagettil pasientjournallov 19 sisteledd. Forskriften skal gi regler somutfyller lovensvilkår for å kunnegjøre opplysningenetilgjengelige for personelli andrevirksomheter.departementet vil blant annetsettekrav til de ansvarligefor virksomhetenog til risikovurderingen når det gis tilgang til behandlingsrettedehelseregistrefor helsepersonelli andre virksomheter.slik forskrift skal tre i kraft samtidigmedny pasientjournallov. (Prop. 72 L ( ) punkt 11.3) Departementetsforslag om å åpnefor tilgang mellom virksomheterfikk flertallets tilslutning understortingsbehandlingenav pasientjournalloven. Stortingetfremhevet samtidig personvernkraveneog behovetfor forskrifter: Komiteensflertall, medlemmenefra Arbeiderpartiet,Høyre,Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartietog SosialistiskVenstreparti,menerat de teknologiskeløsningenesomi dager tilgjengelig, ogsåvil kunnegi et godt vern for personsensitiveopplysningeri pasientjournalog helseregistre. Flertallet vil understrekeat behandlingog bruk av helseopplysningeralltid må skje på en måtesomsikrer pasientersog brukerespersonvern. ( ) Komiteensflertall, medlemmenefra Arbeiderpartiet, Høyre,Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,påpekerat lovforslaget forutsetterat deling av informasjonkrever en viss gradav struktur. Det vil si at databehandlingsansvarligesomikke har journaler som er tilstrekkelig strukturerte,heller ikke kan åpnefor tilgang mellom virksomheter. (Innst. 295 L ( ), komiteensmerknaderi innledningen) 16 Side37