Gradestokken viser 42 grader celsius. Foran et firkantet hus

Transkript

1 islam

2 Islam Gradestokken viser 42 grader celsius. Foran et firkantet hus ser vi tusenvis av mennesker i hvite klær. Bygningen er ca. 15 meter høy, en stor kube dekket av et svart klede med arabisk skrift vevd inn med gull- og sølvtråder. Her er unge og gamle, kvinner og menn, innimellom noen barn. Alle beveger seg mot klokkeretningen rundt bygningen. I det sørøstre hjørnet er det ekstra trangt, hender strekkes fram for å berøre en svart stein i veggen, noen bøyer seg ned og kysser den. Plassen er fylt med lyden av bønner på arabisk, noen ber med hendene løftet og håndflatene vendt oppover. Ei ung jente klamrer seg til faren sin mens de blir dyttet hit og dit. Faren er kledd i to hvite tøystykker. Det ene er svøpt rundt livet, mens det andre er hyllet rundt overkroppen. Jenta er kledd i hvite klær som dekker håret og kroppen, men som de andre kvinnene har hun ikke noe foran ansiktet.

3 ISLAM Allah er arabisk og betyr guden, et navn som både muslimske og kristne arabere bruker, men som hele verdens muslimer kjenner, fordi arabisk i islam er et hellig språk. Her vil vi stort sett bruke det norske Gud for det arabiske Allah. Tyngdepunktet: hengivelse til Gud Beskrivelsen på forrige side er fra muslimenes helligste by Mekka. Den firkantede bygningen blir kalt Kaba og er sentrum i hovedmoskeen i Mekka. Menneskene er muslimer som er på den store pilegrimsferden, som også blir kalt hadsj. Hva forteller dette ritualet oss om islam som religion? For det første får det fram betydningen av fellesskap i islam. Islams sosiale dimensjon kommer ingen steder tydeligere til uttrykk enn akkurat her i Mekka, der det under hadsj er flere millioner mennesker. Det er kvinner og menn i alle aldere og med ulik hudfarge. For det andre får vi øye på bønnens sentrale plass. Alle som går rundt Kaba, ber underveis. Vi ser også at arabisk er et bønnespråk. Pilegrimene ber på arabisk, og i kledet som dekker Kaba, er det skrevet inn arabiske sitater fra Koranen, muslimenes hellige bok. Sitatene synliggjør en viktig side ved islams estetiske dimensjon. De er skrevet med vakre skrifttyper. Kalligrafi skjønnskrift er et karakteristisk islamsk kunstuttrykk. Når pilegrimene kommer til Mekka, tar de på seg hvite klær. Da kan man ikke se om den ene er direktør og den andre er hjelpe- pleier. Dette er et uttrykk for at alle er like overfor Gud. Likevel er det gjennom klesdrakten markert en forskjell mellom kvinner og menn. Vi så at jentas klær dekket håret og kroppen hennes, mens deler av farens overkropp var synlig. Klesskiftet ved innledningen til hadsj bidrar til å gi en fellesskapsfølelse, og markerer en kontrast til hver- dagen alle kommer fra. Under hadsj går de inn i en hellig tid på et hellig sted sammen med tusener av andre muslimer. Hvitfargen er et uttrykk for renhet. Hadsj er blant annet et renselsesrituale, der mulismer opplever at de kan legge bekymringer bak seg og begynne på nytt. Når muslimer gjennomfører hadsj, viser de sin respekt for Gud. Aktelse for Gud er også en viktig del av praktiseringen av islam, knyttet til å overholde de fem søylene, som regulerer det religiøse livet i religi- onen. Ordet islam kommer av den arabiske rotformen «slm» og betyr fred, harmoni, hengivelse og lydighet. I religiøs sammenheng betyr islam hengivelse til Gud og lydighet mot hans vilje. Det er den samme rotformen vi finner igjen i betegnelsen muslim. islam 126 religioner

4 Mangfold og utbredelse Det finnes halvannen milliard muslimer spredt over hele verden. Islam har sitt utspring i Midtøsten, men i dag lever det flest muslimer lenger øst i Asia, med tyngdepunkt i land som Indonesia, Pakistan, Bangladesh, India og i sentralasiatiske republikker. Sammen med kristendommen er islam den religionen som vokser raskest i verden nå. I Vest-Europa regner forskere med at det er mellom 20 og 25 millioner muslimer, de aller fleste er diasporamuslimer med røtter i muslimske land (se s. 37). Rundt av dem bor i Skandinavia og mer enn av disse bor i Norge. Men slike tall forteller oss ikke noe om mangfoldet innenfor islam og heller ikke om aktivitetsnivået. Det finnes to muslimske hovedretninger sunni og shia. Det er ca. 85 % sunnimuslimer og % shiamuslimer. Hovedretningene rommer ulike grupperinger og mange måter å praktisere islam på. Det finnes også mennesker som regner seg som muslimer, men som for eksempel ikke har moskeer. Dette er tilfellet med alevittene, som utgjør en ikke ubetydelig del av befolkningen i Tyrkia. De drar ikke på pilegrimsferd til Mekka og ber ikke fem ganger om dagen, og de faster heller ikke i måneden ramadan. I dette mangfoldet er det likevel mulig å framheve noen generelle trekk ved islamsk tro som de aller fleste muslimer vil nikke gjenkjennende til. Kasakhstan Marokko Vest-Sahara Mauretania Senegal Gambia Guinea-Bissau Guinea Sierra Leone Elfenbenskysten Bosnia Usbekistan Albania Aserbajdsjan Kirgisistan Tyrkia Tunisia Libanon Syria Turkmenistan Tadjikistan Afghanistan Irak Iran Jordan Pakistan Algerie Libya Egypt Saudi- Bangladesh Arabia Oman Mali Nigeria Niger Eritrea Tsjad Jemen Sudan Djibouti Tanzania Somalia Malaysia Indonesia Muslimer i % av befolkningen: Flertall Shia-muslimer Muslimer i prosent av befolkningen _Muslimer.eps

5 ISLAM 1 Hva er pilegrimenes hvite klær et uttrykk for? 2 Hva er Kaba et symbol på? 3 Hva betyr ordet islam?? Sentralt symbol: Kaba nesten alle moskeer, i svært mange muslimske hjem og offentlige I bygninger i muslimske land henger det et bilde av Kaba. Det er en av de mest fotograferte bygningene i verden og islams symbolske sentrum. Det er hit man vender seg når man ber. Når en muslim blir gravlagt, er det med ansiktet vendt mot Kaba, og det var her Ibrahim (Abraham) sammen med sin sønn Ismail (Ismael) ifølge muslimsk tradisjon bygde det første bønnehuset. Muslimene regner Kaba som den eldste bygningen i verden som er bygd til ære for Gud. Ifølge én fortelling ble den svarte steinen i det sørøstre hjørnet av Kaba gravd fram av Ismail på et sted engelen Jibril (Gabriel) hadde vist ham. Ifølge en annen fortelling hørte steinen opprinnelig hjemme i paradis. Den skal da ha vært hvit, men er med tiden blitt svart av menneskenes synder. Det er mulig å komme seg inn i bygningen gjennom en liten dør. Innenfor er rommet nærmest tomt. Pilegrimene går ikke inn, de vandrer sju ganger rundt bygningen. Dette er det første ritualet pilegrimene gjennomfører når de kommer til Mekka. Det var også til denne bygningen Muhammad foretok den første pilegrimsferden i år 630. Tidligere hadde Kaba vært et hellig sted med ulike gudestatuer og gudebilder, men det fortelles at de ble ødelagt av Muhammad. Nettopp denne handlingen har ført til at Kaba i dag framstår som det sterkeste islamske symbolet på at Gud er én. Kledet med koransitater som dekker Kaba, er en del av symbolet. Koranen regnes av muslimer for å være en direkte åpenbaring fra den ene Gud. Til venstre: Detalj av Kaba i Mekka. Til høyre: Kaba gjengitt i Central Jamaat-E Ahl-E i Oslo. islam

6 Sentrale trekk Historisk sett vokste islam fram på 600-tallet på den arabiske halvøya. Den gang var det i Mekka mange polyteister, altså mennesker som dyrket flere guddommer. Men det fantes også kristne og jøder som Muhammad kom i kontakt med. Koranen rommer en rekke personer og forestillinger som er felles med jødedommen og kristendommen, viktigst er monoteismen troen på at det bare finnes én gud og at denne guden har åpenbart seg for menneskene. Gud er én I islam er læren om Gud svært viktig, og den er hovedtemaet i Koranen. Gud er én og opphøyd over alt som er skapt. Gud blir oppfattet både som skaper og dommer. Som skaper er han den som gir alt liv, og som opprettholder det han har skapt. Som dommer skal han på den ytterste dag vekke opp alle døde og holde dom over dem. Tidsforståelsen i islam er lineær. Verden blir skapt og avsluttet av Gud, og han er historiens herre. Tyrkisk keramikkarbeid med Kaba i sentrum og Shahada trosbekjennelsen øverst. 129

7 Gud er også barmhjertig og allestedsnærværende. Han er den som tilgir, og den som står menneskene nærmest. Ifølge Koranen er Gud nærmere menneskene enn halspulsåren deres. Gud har åpenbart seg gjennom Koranen, som blir forstått som Guds ord som er formidlet gjennom engelen Jibril (Gabriel) til profeten Muhammad. Samtidig som Gud har åpenbart sin vilje for mennesker, er han også skjult. Han er den som mennesker aldri helt kan forstå. Fordi Gud er uskapt, kan han ikke sammenlignes med noe fra menneskets verden som er skapt. Tanken om Guds enhet har gjort muslimene kritiske til den kristne treenighetslæren, fordi man tenker at når Gud er én, kan han ikke ha noen ved sin side. Likevel understreker muslimene at jøder, kristne og muslimer tror på den samme Gud. Kalligrafkunstneren Nassar Mansours framstilling av å bli skaperordet i Koranen. Trosartiklene Muslimer verden over har det til felles at de tror på Gud, men utover det er det også en enighet om det de kaller trosartiklene. Disse artiklene kan variere litt i inndeling, men hovedinnholdet er troen på englene, bøkene og profetene, på dommedag og på livet etter døden. I Koranen heter det: «Den som ikke tror på Gud, på Hans engler, Hans hellige bøker, alle Hans sendebud og Dommens dag, han er sannelig langt på villspor.» (Sure 4, 136) Ifølge islam mottok profeten Muhammad Guds åpenbaringer gjennom engelen Jibril. Fra irakisk 1200-tallsmanuskript. Guds engler Ifølge muslimsk oppfatning er englene skapt av Gud til ulike oppgaver. Hvert menneske følges av to engler som registrerer gode og dårlige gjerninger. På dommedag legges englenes lister fram for Gud, og de har betydning for utfallet av dommen. Englene underkaster seg Guds vilje og står ikke over mennesket, men er et bindeledd mellom Gud og mennesker. I tillegg til englene finnes det en forestilling om noen usynlige åndevesener, kalt djinner. Muhammed skal ha sagt at mens englene ble skapt av lys, ble djinnene skapt av ild uten røyk. Guds bøker Muslimer tror ikke at Koranen er den første boka som ble sendt til menneskene fra Gud. Det viktige er at det er den siste, og at den er den eneste som er bevart i sin opprinnelige form. Før Muhammad mottok Koranen, har andre profeter, Musa (Moses), Dawud (David) og Isa (Jesus) tatt imot bøker fra Gud. Musa fikk Toraen, Dawud mottok Salmenes bok og Isa evangeliet. Ifølge islam ble disse skriftene forvansket av mennesker, og derfor ble det nødvendig å åpenbare Koranen. Guds profeter Guds budskap kommer til menneskene gjennom erkeengelen Jibril (Gabriel). Han overbringer budskapet til en person som Gud har valgt ut. islam 130 religioner

8 Slike personer blir i Koranen kalt profeter. Den siste og viktigste profeten er Muhammad. Men alle profeter er valgt ut av Gud og bør behandles med respekt. I religiøse sammenhenger er det vanlig å etterfølge en omtale av en profet, og spesielt av Muhammad, med et, på norsk, «fred være med ham» forkortet til fvmh. Koranen nevner en rekke profeter, mange er kjent fra den kristne Bibelen. Fire profeter har, som vi har sett, fått åpenbart en bok hver, nemlig Musa, Dawud, Isa og Muhammad. Selv om profeten Ibrahim (Abraham) ikke fikk åpenbart en bok, blir han regnet som en stor profet. Gjennom sin sønn Ismail (Ismael) blir Ibrahim regnet som stamfar til det arabiske folket. Ifølge den islamske tradisjonen ba Gud ham bygge helligdommen Kaba, som vi har sett er muslimenes helligste sted. Pilegrimsferden i Mekka er en vandring i Ibrahims fotspor. Også Isa (Jesus) har en særstilling i islam. Koranen bekrefter at han ble unnfanget ved et mirakel, og at han er en stor profet, men man avviser at han er Guds sønn. Som andre profeter er han et menneske, og han har ingen autoritet til å gi syndsforlatelse. Det er det bare Gud som kan gi. Muslimer tror heller ikke at Isa (Jesus) døde på korset. Ifølge muslimsk tradisjon ble Isa levende tatt opp til Gud. Jesu mor Maryam (Maria) er den eneste kvinnen som er nevnt ved navn i Koranen. Teologen Ibn Hazm ( ) fra den spansk-arabiske byen Córdoba mente hun burde omtales som profet fordi Gud talte direkte til henne. Maryam er i så fall den eneste kvinnelige profeten i islam. Dommedag og livet etter døden Da Muhammad begynte sin forkynnelse i Mekka, var det to temaer som gikk igjen. Det ene var troen på én Gud, og det andre var troen på dommedag. Livet her på jorda er som et forstadium til det egentlige livet, som først følger etter dommedag. Når denne dagen kommer, er det ingen som vet. Men det er viktig å være forberedt, det vil si leve et liv etter Guds vilje. Flere steder i Koranen finner vi dramatiske beskrivelser av dommedag. Da skal hele verden gå i oppløsning, og alle som har levd til alle tider, blir vekket til live og stilt overfor Gud. Dommen har to utganger, enten paradis eller helvete. Koranen gir mange konkrete, fysiske beskrivelser av paradis. Paradis blir framstilt som et fredelig sted der det er grønt og frodig og rikelig med mat, drikke og flotte klær. Pinslene i helvete blir beskrevet som evige, samtidig som syndere kan befris fra helvete dersom Gud vil. Det finnes også en forestilling om gravens pine; synderen kan bli pint en stund for sine synder for så å komme til paradis. De etterlatte kan be om at den døde skal slippe gravens pine. Mange muslimer vil hevde at paradis og helvete er virkelige steder som man kommer til etter dommedag. Andre understreker at det er snakk om en sjelelig tilstand, og at Koranens beskrivelser er billedlige. Arabisk Adam Nuh Ibrahim Ismail Ishaq Yaqub Yusuf Musa Dawud Yahya Isa Norsk Adam Noa Abraham Ismael Isak Jakob Josef Moses David Skrivemåten til venstre følger arabisk uttale. Skrivemåten til høyre følger kristen tradisjon i Norge. I dette kapitlet bruker vi formene i venstre spalte med formene til høyre i parentes. 1 Når og hvor vokste islam fram? 2 Hva er hovedtemaet i Koranen? Johannes Døperen Jesus 3 Hva innebærer tanken om Guds enhet? 4 Hvorfor ble det ifølge islam nødvendig for Gud å åpenbare Koranen? 5 Hvilken stilling har Isa (Jesus) i islam?? 131

9 Profeten Muhammad Muhammad er viktig i islam både som profet, religionsstifter og politisk leder. Hans liv er tett forbundet med islams framvekst som skriftreligion. Først og fremst er Muhammads betydning knyttet til at det var til ham engelen Jibril (Gabriel) på Guds vegne gav Koranen. Muhammad kalles profetenes segl. Det betyr at han ifølge islam er Guds siste profet. Den andre viktige tekstsamlingen, Hadith, er enda tettere knyttet til Muhammad. Her står hans ord og handlinger i sentrum. Gjennom Hadith-fortellingene har Muhammad blitt et viktig forbilde for muslimer. Vi skal se at også den muslimske tidsregningen tar utgangspunkt i Muhammads biografi. Alt dette gir Muhammad en framskutt plass i islam, som ingen steder blir tydeligere enn i trosbekjennelsen. Her blir Gudstroen uttrykkelig knyttet til Muhammads navn. I folkereligiøsiteten æres Muhammad mange steder som en helgen. Normativ islam framhever at Muhammad ikke er guddommelig, men kun et menneske som var åpen for Gud. Klippen inne i klippehelligdommen i Jerusalem. Ifølge islamsk tradisjon dro profeten Muhammad herfra til paradis (se s. 000). islam 132 religioner

10 Forskere er enige om at Muhammad er en historisk person, og at han levde fra ca. 570 til 632. I Koranen, som ellers sier lite om Muhammad, antydes det at han var foreldreløs (sure 93, 6 8). Disse sparsomme opplysningene om Muhammad har senere biografier fylt ut, men som historiske kilder er de usikre, selv om deres fortellinger har fått en viktig plass i islam. I Mekka Muhammad ble født i Mekka i det nåværende Saudi-Arabia. Ifølge biografilitteraturen døde faren til Muhammad før han ble født, mens moren døde før Muhammad hadde fylt seks år. Gjennom oppveksten ble Muhammad tatt vare på av onkelen Abu Talib. Senere ble han handelsmann og fikk i oppdrag av en rik kjøpmannsenke å føre en karavane til Syria. Enken het Khadidsja, og da Muhammad ble 25 år, giftet han seg med henne. I år 610 mottok han budskapet fra Gud og stod fram som profet i Mekka. Det skjedde i den niende måneden, ramadan, på fjellet Hira. Han skal da ha mottatt sure 96, vers 1 5 som begynner med ordene: «Forkynn i din Herres navn.» Etter en stund fikk Muhammad en ny åpenbaring, og ifølge tradisjonen mottok Muhammad åpenbaringer regelmessig fram til sin død i 632. Fra Mekka til Medina Etter hvert dannet det seg en liten menighet rundt Muhammads forkynnelse av troen på den ene Gud. Men han møtte mye motstand fra handelsmennene i byen, som var redde for inntektstap fordi den nye profeten truet den polyteistiske kulten knyttet til Kaba. De likte heller ikke Muhammads vektlegging av ansvar for og solidaritet med de fattige i byen. Da onkelen Abu Talib døde, ble situasjonen snart uholdbar. I 622 reiste Muhammad med sine tilhengere nordover til nabobyen Medina. Reisen kalles hidsjra og markerer begynnelsen på islams tidsregning. Muhammads første hustru, Khadidsja, døde før han kom til Medina. Profeten Muhammad sammen med sin kone Khadidsja og sin fetter og senere svigersønn Ali. Tyrkisk miniatyr fra tallet. Den muslimske kalenderen Den muslimske kalenderen har 12 måneder som er basert på månens kretsløp. Det betyr at året har 354 dager. Kalenderen styrer det religiøse året. Nyttårsdag er den første dagen i måneden muharram. Året er 11 dager kortere enn i den gregorianske kalenderen, som er basert på solas kretsløp og har 365 dager. Derfor forskyves for eksempel hvert år fasten i ramadan. Den muslimske tidsregningen begynner i år 622, med Muhammads reise fra Mekka til Medina. Fordi begivenheten kalles hidsjra, blir den muslimske kalenderen kalt hidsjrakalenderen. 133

11 I Medina Muhammad hadde tre viktige funksjoner i Medina: Han var en religiøs forkynner som ledet bønnene og holdt prekener, en politisk leder som var engasjert i samfunnsspørsmål, og en militær leder og hærfører. Etter åtte år i Medina erobret Muhammad Mekka med en stor hær. Kaba ble nå utpekt til islams helligdom. I Medina fikk Muhammad flere hustruer og etter hvert en stor familie. Over 2000 Hadith-fortellinger er tilskrevet hustruen Aisha, som også anses for å ha vært en viktig fortolker av Koranen. Hun var kritisk til Ali, Muhammads fetter og svigersønn, som senere fikk en sentral posisjon i shia-islam. Blant shia-muslimer er det spesielt Fatima som blir framhevet. Hun var den yngste datteren Muhammad fikk med Khadidsja. Fatima var gift med Ali og fikk to sønner og to døtre med ham, blant annet Hussein, som er den viktigste martyren i shia-islam. Samfunnet som Muhammad bygde opp i Medina, er blitt stående som et idealsamfunn i islam. Det blir kalt umma, som også er en betegnelse på det islamske fellesskapet. Uansett hvor i verden en muslim bor, er han eller hun en del av umma. Muhammad døde i Medina i 632 etter kort tids sykdom. Mange pilegrimer oppsøker graven hans i forbindelse med pilegrimsreisen til Mekka. I Medina ligger også Profetens moské, som altså er grunnlagt av profeten selv. Da Muhammed døde, var store deler av den arabiske halvøya under muslimsk kontroll. I de neste tiårene ekspanderte den arabiske sivilisasjon vestover inn i Nord-Afrika og like til Spania og langt østover i Asia og la grunnen for verdensreligionen islam. Innenfor islam framheves gjerne den første tiden under de fire kalifene Abu Bakr, Umar, Uthman og Ali som selve gullalderen. I denne perioden ble blant annet Koranen ferdig redigert, og Jerusalem (på arabisk: al-quds), islams tredje helligste by, ble erobret. Tanger SPANSKE EMIRAT Córdoba EMIRATET MAROKKO S a h a r a Avignon Sardinia Kartago EMIRATET TUNISIA Roma Sicilia M I Tripolis FEZZAN SVARTEHAVET Konstantinopel Ankara Tiflis Athen MESO - PERSIA 05_araberriket.epsAntiokia POTAMIA Bagdad Isfahan illustrator-filer sendt Damaskus renessanse (29.04) SYRIA for oppretting. kirsten sender manus med Shiraz Jerusalem rettelser Aleksandria til renessanse. LIBYA Kairo D D E L H A V E T EGYPT KASPIHAVET Persiabukta Merv KHORASAN Samarkand Bokhara Masqat Kabul Kandahar AFGHANISTAN Araberriket Araberriket ved Muhammeds død i 632 Erobringer inntil 656 Erobringer Erobringer religioner Medina Aswan Mekka Rødehavet NUBIA ETIOPIA ARABIA A R A B I A - H A V E T islam 05_Araberriket.eps

12 Ifølge islam er alle mennesker skapt av Gud og villet av Gud. Det betyr også at det er naturlig for mennesket å hengi seg til Gud. Menneskesyn Vi har nå sett at Muhammad har en enestående posisjon i islam, men at han samtidig innenfor normativ islam kun regnes som et menneske. Dette reiser spørsmålet om hva som kjennetegner menneskesynet i denne religionen. Ifølge islam er mennesket den ypperste av Guds skapninger, det overgår til og med englene. I denne vurderingen finner vi begrunnelsen for alle menneskers verd. Mennesket er også skapt av Gud til å være hans forvalter på jorda. Det står over alt levende, men under Gud. Alle mennesker blir født som muslimer, selv om de blir oppdratt innenfor andre religioner, der disse dominerer. Mennesket lengter etter fred, og islam gir en fred som er naturlig for enhver. Dette er bakgrunnen for det arabiske navnet på islam, din al-fitra den naturlige religion. Hvis Gud er allmektig og har forutbestemt alt, hvordan kan mennesket da stille seg til at Gud straffer det for gjerninger som i forveien var forutbestemt for ham eller henne? Det er et spørsmål som har skapt hodebry gjennom islams historie. Det har vært vanlig å legge vekt på at alle handlinger er skapt av Gud. Menneskets frihet ligger i tilegnelsen av disse handlingene. 1 Hvorfor tror du at Muhammads ord og gjerninger er viktige for muslimer? 2 Hvilke tre funksjoner fikk Muhammad i Medina? 3 Hva kjennetegner menneskesynet i islam?? 135

13 Rituelle uttrykk Islams tro uttrykker seg praktisk og rituelt i de fem søylene. Selv om det finnes andre rituelle uttrykk, for eksempel ritualer knyttet til navngiving, omskjæring og begravelse, er det i praktiseringen av de fem søylene muslimer først og fremst viser sin tilhørighet til religionen. De fem søylene i islam De fem søylene er religiøse plikter som gjelder for begge kjønn. Likevel er det en forskjell på hvordan menn og kvinner utfører dem. Kvinners aktivitet begrenses av at de blir sett på som rituelt urene i perioder med menstruasjon og amming. De fem søylene har sitt utspring i Koranen, men det er i Hadith de får sin endelige utforming som trosbekjennelsen, bønnen, den religiøse avgiften, fasten og pilegrimsreisen. Shahadah trosbekjennelsen «Der er ingen Guddom uten Gud, og Muhammad er hans sendebud.» Slik lyder islams trosbekjennelse i norsk oversettelse. Når et barn blir født, får det hvisket trosbekjennelsen i øret sitt, og den er det siste en døende muslim selv sier fram eller får hvisket i øret. En som ønsker å konvertere til islam, sier fram trosbekjennelsen på arabisk i vitners nærvær i en moské. Muslimer tillegger trosbekjennelsen stor kraft fordi den framhever Guds storhet og understreker at åpenbaringen av Koranen til Muhammad skal tas på alvor. Salah bønnen Muhammad skal ha sagt: «Bønn er nøkkelen til paradis», og det er da også bønnen som står i sentrum i muslimenes rituelle liv. Det å hengi seg til Gud blir konkret i bønnen: Under hver bønn faller den bedende på kne og bøyer seg med pannen mot jorda. Den rituelle bønnen er på arabisk, mens den personlige bønnen etterpå kan skje på et annet språk. Fem ganger om dagen ber den praktiserende muslimen: ved soloppgang, ved middagstid, om ettermiddagen, ved solnedgang og om kvelden. Hvis man forhindres fra å be til det fastsatte tidspunktet, eller hvis man er ute og reiser, kan man slå sammen flere bønner. Bønnene kan bes alene eller sammen med andre. Bønnetepper skaper et avgrenset, hellig rom for bønnen. Mange bruker også et bønnekompass for å peke ut retningen bønnene skal bes mot Mekka. Før man vender seg til Gud, skal man være rituelt ren. Det finnes to former for renselse, den lille og den store. Den lille renselsen er en del av forberedelsen til enhver bønn. Den store renselsen er et rituelt bad som foretas etter seksuelt samkvem, menstruasjon eller fødsel. Den viktigste bønnen er middagsbønnen i moskeen om fredagen. Det er en plikt for praktiserende muslimske menn å møte opp. Her bes bønnene sammen, og imamen holder en preken. Kvinner har ikke plikt til å delta, og de fleste kvinner ber fredagsbønnen hjemme. islam 136 religioner < En norsk ungdom viser noen sentrale bønnestillinger.

14 Bønnekransen Subha Subha er et navn på den muslimske bønnekransen; ordet betyr lovprisning. Subha brukes til å lovprise Gud. Kransen har enten 33 eller 99 perler. Den kan være lagd av ulike materialer, som tre, bein eller glass. Perlene symboliserer de 99 navnene på Gud som finnes i Koranen. Perlene føres gjennom hånden én om gangen. De første 33 gangene sier man subhan-allah priset være Gud, de neste 33 gangene al-hamdullah Gud være lovet, og de siste 33 gangene allahu akbar Gud er stor. Bønn i Mazar-i-sharif, et religiøst sentrum i Afghanistan. Ifølge en tradisjon er Ali begravet her. 137

15 Zakah den religiøse skatten Hjelp til fattige og andre som lider nød, står sentralt i mange religioner fordi man ønsker at fromhet skal være mer enn bare ord. I islam er denne hjelpen satt i system. Zakah er ikke en tilfeldig gavmildhet, men en religiøs skatt som alle må betale av sitt årlige overskudd. Zakah utgjør 2,5 prosent av det overskuddet man har opparbeidet i løpet av et år. Er det ikke noe overskudd, betaler man ikke zakah, og er man veldig fattig, blir man i stedet mottaker av zakah. Mange muslimer i Norge sender sin zakah til muslimer i nød andre steder i verden. Saum fasten Ramadan er den niende måneden i den muslimske månekalenderen og også den viktigste. I ramadan i 610 fikk Muhammad de første åpenbaringene fra Gud. Åpenbaringen er særlig knyttet til den 27. natten i ramadan. Denne natten blir kalt maktens natt og er en våkenatt i moskeer over hele verden. Ramadan er preget av faste, bønn og resitasjon fra Koranen, men også av god mat når fasten brytes, sosialt samvær og glede. Praktiserende muslimer faster fra før soloppgang til solnedgang. Å faste betyr her å avstå fra mat, drikke, røyking og seksuelt samkvem. Barn og gamle er fritatt fra å faste. Syke, gravide og ammende kan utsette fasten. Åpenbaringen av Koranen er den viktigste religiøse begrunnelsen for fasten. Men det legges også vekt på fastens sosiale budskap: Når man selv tørster og sulter, får man lettere sympati med fattige som sulter. Fasten blir også oppfattet som en øvelse i tålmodighet, uselviskhet, selvbeherskelse og måtehold, og en tid for åndelig fordypning. Fastetiden binder muslimer tettere sammen, og mange som ellers ikke kommer i moskeene, går dit i ramadan. Ramadan avsluttes med en stor fest id al-fitr. Henna-maling er en tverrreligiøs festmarkør som i islam flere steder er knyttet til feiringen av id al-fitr. islam 138 religioner

16 Pilegrimer i bønn på Arafat-fjellet. Hadsj pilegrimsreisen For muslimer er det en religiøs plikt å dra på pilegrimsferd til Mekka en gang i livet i måneden hadsj hvis de har råd til det. Mer enn to millioner muslimer reiser hvert år på hadsj. Man må være muslim for å bo i den hellige byen eller komme på besøk. En kvinne kan ikke reise alene, men må alltid følges av et mannlig familiemedlem eller være i en større gruppe. Men kvinner og menn utfører ritualet side om side. Pilegrimene oppholder seg ti dager i og rundt Mekka. Her utfører de riter som alle er knyttet til Ibrahim (Abraham). Innledningsvis i kapitlet møtte vi pilegrimer på begynnelsen av oppholdet. Der gikk de sju ganger rundt Kaba og sa fram bønner underveis. Kaba utgjør midtpunktet i den store Haram-moskeen i Mekka. Den neste riten er knyttet til Ibrahims sønn Ismail og til Hagar, Ismails mor. Pilegrimene vandrer sju ganger mellom to høyder for å minnes at Hagar lette etter vann til sønnen sin. Den åttende dagen reiser alle til Mina, som ligger 5 km fra Mekka. Her blir de natten 139

17 1 Hva kjennetegner bønnens plass i islam? 2 Når og hvordan faster muslimer? 3 Hva er likt og hva er forskjellig i måten kvinner og menn utfører de fem søylene? Hvorfor?? over og ber sammen. Niende dag reiser de videre til Arafatfjellet. Her tilbringer de tiden fram til solnedgang i bønn og meditasjon, og de lytter til en preken. Mange regner denne niende dagen som pilegrimsreisens viktigste dag. Arafatfjellet er ifølge tradisjonen det fjellet Adam og Eva kom til etter at de var drevet ut av paradis. Det var også her Muhammad holdt sin siste preken. Den tiende dagen kaster pilegrimene småstein mot tre steinstøtter som symboliserer djevelen. Riten er knyttet til fortellingen om hvordan djevelen prøvde å få Ibrahim til å la være å følge Guds påbud om å ofre sønnen Ismail. Ibrahim svarte med å kaste stein på djevelen. Den tiende dagen er også dagen for den store offerfesten id al-adha som feires i Mina og av muslimer verden over. Her minnes de Ibrahim som ofret et dyr etter at Gud hadde spart Ismail. Dette avslutter pilegrimsritualet, og pilegrimene vender tilbake til Mekka. En pilegrim tar vare på klærne fra hadsj, og når man er død, blir man gjerne gravlagt i dem. Mina MEKKA Den store moskeen Tre steinsøyler Muzdallfah Arafatsletta 0 5 km N Pilegrimsferden. Materielle og estetiske S.189 uttrykk Islamske kunstformer er alle uttrykk for Gudstroen: Gud er én, og han kan ikke oppfattes av sansene våre. I Koranen heter det blant annet: «Han kan ikke omfattes av synet. Han er over all forståelse.» Gud kan derfor ikke gripes av mennesker, heller ikke av kunstneren. Likevel finnes det estetiske uttrykk i islam, men det er den nonfigurative kunsten som dominerer, i form av ornamentikk, arabesker og kalligrafi. Ornamentikk er vakre mønstre og dekorasjoner som gjentas og settes sammen. I prinsippet er slike mønstre uendelige, og på den måten er de en påminnelse om at Gud er uendelig. Dette er en abstrakt kunstform bygd opp av geometriske mønstre som også får fram at Guds skjønnhet overskrider skaperverket. Arabeskene inneholder mønstre fra planteverdenen og kan forstås som uttrykk for Guds skjønnhet i naturen. Islamsk kunst har to formål: Den skal minne om grunnleggende sider ved islams tro og gi en intuitiv forståelse av Guds ikke-jordiske skjønne natur. Kalligrafi er et annet viktig kunstuttrykk i islam. Når koransitater skrives i vakre skrifttyper, æres Gud, samtidig som Koranens skjønnhet formidles til de troende. I de fleste moskeer finner vi nøkkelsitater fra Koranen skrevet med kalligrafi. islam 140 religioner

18 Geometrisk ornamentikk. Hassan IIs moské, Casablanca, Marokko. 2 Arabesk med plantemønstre. Ali-moskéen, Najaf, Irak. 3 Kalligrafi-utsmykning av mihrab i Central E-Ahl-E Sunnat-moskéen, Oslo. 4 Bønneteppe med kompass som tilhører norsk-marokkansk elev. Kjøpt i Mekka. Figurativ kunst er ikke en del av moskéutsmykningen. Dette skyldes bildeforbudet i islam. Forbudet er ikke nevnt i Koranen, men har utgangspunkt blant annet i ulike Hadith-utsagn om Muhammads holdning til bildekunst. Det finnes flere eksempler på skarp kritikk av den som tegner noe som har sjel: «Enhver tegner vil bli kastet i helvete.» Utenfor moskeene er det likevel utviklet en bildekunst, ikke minst i form av bokillustrasjoner, kalt miniatyrer, blant annet med scener fra Muhammads liv. Denne tradisjonen kan spores tilbake til 1200-tallet i Persia, India og Tyrkia. Bildeforbudet er som regel opprettholdt ved at ansiktet er dekket til. Innenfor shia-islam er det også utformet fargerike bilder av den hellige familie Muhammad, Ali og Fatima og sønnene Hassan og Hussein. Symboler og farger Halvmånen er for mange et kjent symbol på islam. Trolig er det et gammelt sentralasiatisk symbol som det greske Bysants (senere Konstantinopel og Istanbul) tok til seg. I 1453 erobret tyrkerne byen, men beholdt halvmånen som symbol. Den muslimske verden ble gjennom flere hundre år dominert av det ottomanske riket med Istanbul som hovedstad, og halvmånen ble derfor etter hvert et islamsk symbol. Mange muslimske land har halvmånen i flagget sitt, men ikke alle muslimer aksepterer halvmånen som et symbol på sin religion. Fra tidlig i islams historie har farger spilt en rolle. De tidlige muslimske hærgruppene hadde flagg der fargene svart, hvitt og grønt inngikk. Svart er sorgens farge, men er også knyttet til Kaba i Mekka og til den svarte steinen der. Hvitt blir sett på som renhetens farge, mens grønt symboliserer liv og Guds natur. Grønt er også profeten Muhammads farge. Fargene grønt og gull blir assosiert med paradis. Ofte kan vi, spesielt i moskeer, møte sitater fra Koranen malt eller brodert med gullfarge på grønn bakgrunn. På mange minareter er halvmånen markert som symbol på islam. Her minareten på moskeen til Central Jamaat E-Ahl-E Sunnatmoskéen i Oslo. 141

19 Profeten Muhammad holder sin siste preken i Medinamoskeen. Tyrkisk bokillustrasjon fra 1500-tallet. Moskeen Muslimer kan be hvor som helst, bare det er rent der. Likevel fungerer moskeene som det sentrale kultstedet i islam, og i mange muslimske land legges det prestisje i å bygge moskeer. Ordet moské stammer fra det arabiske masdjid, som betyr «et sted der en bøyer seg ned.» Moskeen er først og fremst et sted for bønn. Men den har alltid vært et møtested for feiringen av høytider, og stedet der for eksempel politiske og økonomiske avtaler har blitt inngått. Også undervisningen i koranskolene foregår i moskeene. Det finnes i islam ingen fullstendige angivelser for hvordan en moské skal se ut, og bygningene har tatt farge av lokale byggeskikker. En moské i Kina er utformet som en frittstående pagode i en hage med en mur rundt, i Tyrkia har den et kuppelformet tak og en lukket gård. Likevel er det noen grunntrekk som går igjen. Central Jamaat-E Ahl-E sunnat-moskeen i Oslo er den største i hele Skandinavia. Moskeen inneholder både hovedrom, galleri, møterom, leksehjelp og også forretningslokaler. islam 142 religioner

20 På grunn av bildeforbudet finnes det, som vi har sett, ingen figurativ kunst i moskeene. Unntaket er gjengivelser av Kabaen i Mekka og profetens moské i Medina. Men det er ofte investert mye i kalligrafi, ornamenter og arabesker. Mange steder foregår bønnen i rom og bygninger som er utsmykket for å få fram Guds skjønnhet. I tilknytning til en moské finner vi nesten alltid et eller flere slanke tårn eller spir, kalt minareter. Før stod det en muezzin (bønneutroper) oppe i minareten og kalte inn til bønn, men i dag er han ofte erstattet av et lydopptak og høyttalere. Første gang det ble kalt inn til fredagsbønn i Norge, var i januar 2000 fra moskeen i Åkebergveien i Oslo. Alle moskeer har en plass der den rituelle vaskingen før bønnen kan foregå. Mange steder er det plassert vakre fontener i moskeens gård der flere kan foreta den rituelle vaskingen samtidig. Inne i moskeen skjer bønnen i det teppedekkede hovedrommet. Utenfor er det gjerne satt opp skohyller. Man skal ta av seg på beina før man går inn. Hovedrommet er vendt i bønneretningen. Dette markeres med en nisje i veggen som kalles mihrab og altså viser retningen mot Mekka. Teppene på gulvet markerer også bønneretningen. Til høyre for nisjen er det en trapp med en plattform øverst. Dette er en prekestol eller minbar. Fra trappen holder imamen sin preken i forbindelse med fredagsbønnen. Imamen står alltid på trinnet nedenfor selve plattformen. Den er symbolsk reservert til profeten Muhammad. I den rituelle bønnen brukes hele kroppen, og det er derfor ingen stoler eller andre møbler i hovedrommet. Det er som regel bare menn som ber midt i hovedrommet i moskeen, mens kvinner enten ber i et eget rom eller bakerst. Det blir sagt at menn kan bli distrahert mens de ber, dersom det er kvinner til stede. I Norge deltar kvinner ofte mer i livet i moskeen enn i mange muslimske land. Noen steder er minaretene rikt utsmykkede. Her minareten til den grønne moské fra tallet i den tyrkiske byen Iznik (Nikea). Musikk og dans I alle muslimske land og kulturer har det gjennom historien utviklet seg mange ulike musikalske uttrykk. Samtidig har religiøse ledere gjerne hatt et anstrengt forhold til musikk, og i likhet med bildeforbudet har man diskutert om musikk var tillatt eller forbudt. Noen mener musikk under ingen omstendigheter må forekomme, andre åpner for de fleste musikalske uttrykk. Den store teologen Muhammad Al-Ghazali ( ) argumenterte med at musikk er en del av Guds skaperverk, for eksempel hos fugler, i rennende vann og i menneskers voggesanger. Religiøse sanger blir sunget under pilegrimsferden til Mekka, i forbindelse med overgangsriter, og under de store høytidene. Men i selve moskeen er det ikke tradisjon for musikk, hvis vi ser bort fra bønnerop og resitasjon fra Koranen. Et annet unntak er nashid. Det er sanger med religiøst innhold knyttet til opplæringen av barn og unge i moskeene. 143

21 1 Hva slags kunstformer dominerer i islam? Hvorfor? 2 Hva er de viktigste kjennetegn ved en moské? 3 I hvilke sammenhenger brukes sanger rituelt?? I sufismen (se s. 000) er det en utstrakt bruk av sang og musikk. Fløyter, trommer og strykeinstrumenter hører med i tilbedelsen av Gud. I dag viderefører berømte sufisangere denne tradisjonen, slik som pakistanerne Abida Parveen og Nusrat Fateh Ali Khan. Mange unge muslimer, ikke minst i USA, har også uttrykt sin tro innenfor hiphop-sjangeren. En annen artist som synliggjør islam i dag, er den britiske sangeren Yusuf Islam (tidligere Cat Stevens). Han har bidratt til å fornye nashid-tradisjonen i dagens populærkultur. Under Nobelkonserten i 2006 i Oslo framførte Yusuf Islam også sin gamle låt «Peace Train», til ære for den muslimske prisvinneren Muhammed Yunus, som mottok prisen for sitt arbeid for fattigdomsbekjempelse i Bangladesh. Det finnes folkelige dansetradisjoner i muslimske land, og mange steder oppfattes dans som uproblematisk i selskaper som ikke er kjønnsblandet. I enkelte sufi-retninger brukes også dans, mest kjent er de dansende dervisjene i Tyrkia. Gjennom en virvlende dans kommer de i en slags transe som gir dem en opplevelse av selv å forsvinne i hengivenhet til Gud. Dervisjer i dans. islam 144 religioner

22 Tekster Koranen er den ubestridt viktigste hellige boka i islam. Deretter følger Hadith. Men også biografilitteraturen om Muhammad har en sentral plass blant mange muslimer. Det er disse tre tekstgruppene vi skal se nærmere på nå. Koranen De fleste muslimene ser på Koranen helt og fullt som Guds åpenbaring til menneskene. Koranen regnes for å inneholde de åpenbaringene som Muhammad mottok fra Gud gjennom engelen Jibril (Gabriel) mellom år 610 og 632. Da Muhammad døde, var det bare deler av Koranen som var nedtegnet. Resten fantes i hukommelsen til de troende. I tiårene etter profetens død ble det skrevet ned og redigert en utgave av Koranen som er overlevert fram til i dag. Men det blir fortsatt forsket på Koranens tilblivelseshistorie. Sett utenfra avspeiler åpenbaringene samfunnsmessige og politiske forhold på Muhammads tid, og de virker også i noen grad løsningsorienterte i forhold til datidens lokale problemer. Ordet koran (qu ran) betyr å lese eller resitere, og det å lese fra Koranen er en viktig del av det kultiske livet til muslimer. Det er fortsatt et ideal å bli en hafiz al-quran, det vil si en som kan teksten utenat, «en som bærer Koranen i sitt hjerte», slik de første troende rundt Muhammad gjorde. Det er også i Koranen den troende finner de daglige bønnetekstene. Når mange muslimer går på koranskole i moskeen, er det primært for å lære seg å be disse bønnene. Og da lærer de å be på arabisk. Koranen ble opprinnelig overlevert i arabisk språkdrakt, og for muslimer enten de er arabisktalende eller ikke er språket en del av åpenbaringen. Det betyr at det egentlig ikke er mulig å oversette Koranen. Språk og innhold hører sammen. Oversettelser blir sett på som en tolkning av den opprinnelige teksten. I 1980 forelå den første norske oversettelsen. Det er en revidert versjon av den vi bruker her. I løpet av de første århundrene var det strid om Koranen var skapt, eller om den var evig og uskapt slik som Gud selv. Striden endte med at man holdt fast ved at Koranen er uskapt. Det betyr at Koranen i et innenfraperspektiv har vært til fra evighet av. Oppbygningen Koranen har 114 surer (kapitler), som igjen er delt inn i aya (vers). De lengste surene kommer først. Unntaket er den første suren, Al-Fatiha, åpningsbønnen. Den inngår i de daglige bønnene. Surene kan deles inn i to deler, alt etter om de er mottatt i Mekka eller i Medina. Mekka-surene er de korteste og eldste, Medina-surene er de lengste og yngste. Bildetekst inn her. Koranen. ikke fått tekst til bilde her 145

23 Koran-lesing. De åpenbaringene som Muhammad fikk i Mekka, er som regel korte og legger vekt på temaer som Guds enhet, Guds nærvær, troens nødvendighet, dommedag og Guds barmhjertighet. Medina-åpenbaringene er lengre og tar for seg sosiale og juridiske spørsmål. Hver sure har et eget navn, for eksempel kua, rådslagningen, skilsmissen eller stjernen. islam 146 religioner

24 Koranen inneholder ulike sjangre og temaer. Mange av tekstene er preget av en rik bildebruk uttrykt både i fortellinger, poesi og sakprosa. Sentrale fortellinger handler om skapelsen og utdrivelsen fra paradis. Koranen er i enda mindre grad enn den jødiske og kristne Bibelen kronologisk bygd opp. Derfor finner vi for eksempel fortellinger om skapelsen gjengitt mange ulike steder. Gud er det sentrale subjektet i tekstene. Noen ganger brukes et majestetisk «vi», andre ganger «jeg» som enten snakker direkte til Muhammad eller til folket. Ofte kan det stå «dere som tror». Bortsett fra Maryam (Maria) blir ikke kvinner tiltalt. Selv om det er Gud som her taler til menneskene, er Koranens innhold også utgangspunkt for viktige bønner. Videre er det formulert regler knyttet til levevis, om ekteskap, skilsmisse, økonomi, politikk og juss. Hadith-fortellingene Hadith-fortellingene er basert på ord og handlinger som skal stamme fra Muhammad selv og fra de næmeste følgesvennene hans. Med et samleord kalles dette profetens sunna (jf navnet sunni-islam). Vi finner her også beskrivelser av hvordan Muhammad var, og hvordan han så ut. En hadithfortelling er alltid bygd opp av to ledd. Den innleder med en beskrivelse av personene som har overlevert fortellingen fra Muhammad og fram til den personen som samlet den. Deretter følger selve fortellingen, med Muhammad i fokus, som belyser en bestemt side ved muslimsk tro eller moral. På denne måten kan Hadith supplere og utdype Koranen, men Koranen er likevel viktigst. Mens Koranen regnes som Guds ord i bokstavelig forstand, er Hadith et uttrykk for ordene og handlingene til Muhammad og følgesvennene hans. Man skjelner gjerne mellom Koranen som åpenbart og Hadith som inspirert. Koranen regnes å være beskyttet av Gud mot forfalskning, mens Hadith, som menneskers verk, er mer utsatt. Selve ordet Hadith betyr tradisjon. Etter Muhammads død vokste denne tradisjonen betydelig. Omfanget av overleverte fortellinger ble etter hvert på mange tusen, men i løpet av 800-tallet ble et utvalg samlet og skrevet ned. Hadith-fortellingene ble nå brukt i tilpasningen av religionen til nye tider og nye omgivelser. De fikk her status som rettskilde, knyttet til islamsk lov, sharia (se s. 150). Innenfor shia-islam er det egne hadith-samlinger, med andre rekker av fortellingsvitner. For eksempel bruker shiamuslimer ikke hadith-fortellinger der Aisha er første fortellerledd (se s. 134). Biografier I tillegg til Koranen og Hadith har biografiene om Muhammad spilt en sentral rolle opp gjennom islams historie. Ingen av dem ble skrevet mens Muhammad levde. De fire viktigste biografiene ble skrevet fra 700- til 900- tallet. Som historisk kilde er biografiene problematiske, men de inneholder fortellingsstoff som er viktig for mange muslimer. Det er for eksempel her vi finner fortellingen om Muhammads himmelreise. 1 Hvorfor er arabisk et hellig språk i islam? 2 Hvordan er Koranen bygget opp? 3 Hva er profetens sunna?? 147

25 Profetens himmelreise Tolkning av en islamsk tekst En natt ble profeten vekket av en bevinget hest som het al-buraq. Al-Buraq førte ham over ørkenen og landet på tempelplassen i Jerusalem. Der ledet Muhammad de andre profetene i bønn Ibrahim (Abraham), Musa (Moses) og Isa (Jesus). Deretter ble han ført opp gjennom de sju himlene, han fikk skue både paradis og helvete og nådde fram til Guds trone. Ibn Ishaqs Muhammad-biografi siterer profeten selv: «På veien tilbake kom jeg forbi Musa. Han spurte hvor mange bønner som var pålagt meg. Da jeg fortalte at det var femti, sa han: «Bønner er tunge og dine folk er svake, så gå tilbake til din Herre og be Ham redusere antallet for deg og ditt samfunn.» Jeg gjorde så, og Han reduserte med ti. Igjen kom jeg forbi Musa, og han sa det samme enda en gang. Slik fortsatte det til bare fem bønner for hele dagen og natten var tilbake. Musa ga meg igjen det samme råd. Jeg svarte at jeg hadde gått tilbake til min Herre for å spørre Ham om å redusere antallet så mange ganger at jeg var helt skamfull og ikke ville gjøre det igjen. Den av dere som framfører bønnene i tro og tillit, vil ha belønningen for femti bønner.» Det fortelles dessuten at Muhammad på vei tilbake fra sin himmelreise så englene innta forskjellige kroppsstillinger under bønnen. Profeten sørget da for at alle disse stillingene inngikk i det muslimske bønneritualet. Hele reisen tok bare et øyeblikk. En vannkrukke som veltet ved avreisen, var ikke tømt da profeten kom tilbake. Klippehelligdommen i Jerusalem (innenfra: s. 132) islam 148 religioner

26 Fortellingen er et utdrag fra Ibn Ishaqs Muhammadbiografi. Men den finnes i ulike varianter. Versjonen over oppsummerer deler av fortellingen og er hentet fra Levi Geir Eidhamar og Dagfinn Rian: Jødedommen og islam, Kristiansand 1999, s Allerede i den første setningen skjønner vi at det her er tale om en uvanlig historie. Profeten Muhammad blir vekket av en bevinget hest altså et fabeldyr som er i stand til å bringe ham over lange avstander helt til tempelplassen i Jerusalem. Fortellingen beskriver to reiser. Den ene går fra Mekka (som regnes for å være reisens utgangspunkt) til Jerusalem og tilbake til Mekka, gjerne kalt nattreisen. Nattreisen rammer inn himmelreisen, Muhammads ferd fra Jerusalem og inn i himmelen og tilbake igjen. Alt sammen tar bare et øyeblikk, synliggjort med ei vannkrukke som faller. Vannet rakk ikke å renne ut før Muhammad er tilbake i Mekka. På denne måten oppheves tid og sted. I sentrum for handlingen finner vi Muhammad. Og det sentrale motivet er bønn. Det er dette motivet som binder de to reisene sammen. Den første reisen er svært knapt beskrevet. I Jerusalem møter Muhammad Ibrahim, Musa og Isa på tempelplassen. Her leder Muhammad de andre i bønn. Slik framstår Muhammad som lederskikkelsen blant disse fire skriftprofetene. Mesteparten av fortellingen beskriver himmelreisen, og her er Muhammad etterhvert selv fortelleren. Reisen starter på tempelplassen og ender ved Guds trone. På veien ser Muhammad inn i både himmel og helvete og farer gjennom de sju himler. På vei tilbake blir antall tidebønner fastslått. På Musas råd drar Muhammad flere ganger tilbake til Gud og får redusert antallet fra femti og ned til fem. På den ene siden gir fortellingen antall tidebønner en religiøs begrunnelse i siste instans er de fastlagt av Gud. Men framstillingen kan oppfattes som litt uærbødig, antall bønner beskrives nærmest som et forhandlingsspørsmål. Kanskje kan dette tolkes som et uttrykk for at det ikke er antall bønner som er det viktigste? At Muhammad knytter bønnenes verdi til at de bes i «tro og tillit» peker i en slik retning. I tillegg får bønnen fram en vanlig muslimsk forestilling om Guds klokskap: Gud pålegger ikke mennesket mer enn det kan gjennomføre. Denne andre reisen fastlegger bønnestillingene, og her framstår Muhammad som en årvåken observatør. Han iakttar englene, og deres bønnestillinger blir bestemmende for hvordan muslimer skal be. På denne måten begrunner fortellingen både tidebønnenes antall og bønnens fysiske uttrykk i islam. Hva gjorde Muhammad hos Gud? Og hva så han i himmel og helvete, ikke minst i de sju himler? Dette sier fortellingen ingenting om. I motsetning til i Koranen kommer heller ikke Gud selv direkte til orde. Men historien konkretiserer det som er målet for enhver bønn, nemlig å nærme seg Gud. Blant muslimske mystikere har reisen blitt forstått som et forbilde for menneskets vei til Gud. Denne siden ved fortellingen styrker Muhammads religiøse autoritet. Han har sett himler og helvete og vet hva som venter. Himmelreisen markeres av mange muslimer i høytiden miraj, som er det arabiske navnet på selve reisen. Historien knytter også Mekka og Jerusalem sammen og begrunner hvorfor Jerusalem arabisk: al-quds er en hellig by i islam. Etter at Jerusalem i år 638 kom under muslimsk styre, ble det bygd en helligdom på det stedet Muhammad ifølge tradisjonen steg til himmels, den såkalte Klippehelligdommen (se bildet). Et steinkast unna ble al-aqsa-moskeen reist, også dette navnet viser til Muhammads himmelreise, det som i Koranens sure 17 beskrives som al-masjid al-aqsa,«den mest fjerntliggende bønneplassen». 149

27 Etikk Gudstro og handling henger sammen i islam. Gud har skapt alle mennesker og skaperverket, og derfor handler mennesker mot Guds vilje hvis de skader hverandre eller ødelegger naturen. På denne måten kan troen også gi motivasjon til gode gjerninger. Sentrale verdier i islamsk etikk er rettferdighet, sjenerøsitet, ærlighet og omsorg for andre. Fellesskapet, både det religiøse fellesskapet og familien, er viktige arenaer der slike etiske verdier trer fram. Forholdet til Gud er i islam knyttet til de fem søylene, som anses å være evige og uforanderlige. Forholdet til medmennesker handler om å fremme et godt liv i verden. Her er det større grad av variasjon og ulike vurderinger. Likevel er det lang tradisjon for å systematisere forpliktelsene i konkrete normer og regler. Sharia Utformingen av en egen islamsk rettstradisjon, kalt sharia, skjøt for alvor fart på 800-tallet og er en viktig grunn til at Hadith-samlingene ble samlet. Også korankommentarer ble nå utarbeidet. Sharia er nemlig basert på Koranen og Hadith, den er med andre ord en fortolkningstradisjon. Sharia er utviklet av rettslærde i samfunn der islam har hatt politisk innflytelse. Systemet består derfor av forskrifter som både regulerer det offentlige livet og dagliglivet. I dagliglivet er matforskrifter, kleskoder og familieforhold aller mest kjent. Sharia skiller mellom halal det som er tillatt og haram det som er forbudt, men mellom disse to punktene er det mange nyanser. Skilsmisse er tillatt, men ikke tilrådelig. Svinekjøtt er forbudt, men tillatt å spise dersom det skulle stå om livet. Sharias tolkningsprinsipper Der de religiøse tekstene av ulike grunner ikke har strukket til, har de rettslærde brukt analogi, enighet og ijtihad. Er det tillatt å røyke hasj ifølge islam? Verken Koranen eller Hadith sier noe om hasj, men vi finner forbud mot å drikke vin. Herfra trekkes en analogi: Både vin og hasj er rusmidler, og derfor er også hasj forbudt i islam. Enighet handler om at de rettslærde står sammen. Et klassisk eksempel er fastleggelsen av Hadith-samlingene (se s. 147). Ijtihad den personlige anstrengelsen viser til det arbeidet rettslærde gjør når de utvikler leveregler på bakgrunn av Koranen og Hadith. Ijtihad får fram betydningen av vurderingsevne og dømmekraft i konkrete tilfeller. Gjennom islams historie har det utviklet seg fem betydningsfulle lovskoler, fire innenfor sunni-retningen og én innenfor shia-retningen. I nyere tid har lovskolene kommet under press fra ulike grupperinger. Dette handler blant annet om retten til å utøve ijtihad (se s. 156). islam 150 religioner