Kapittel 8 ISLAM. De fem søylene

Transkript

1 Kapittel 8 ISLAM De fem søylene De fem søylene i islam er: - trosbekjennelsen - bønnene - velferdsbidraget - fasten - pilegrimsreisen Muhammed viste til disse fem sentrale pliktene for å forklare hva islam dreier seg om. Søylene er rituelle handlinger som symboliserer underkastelse under Allahs vilje. Trosbekjennelsen Trosbekjennelsen lyder: Det finnes ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans sendebud. Trosbekjennelsen skal sies fram på arabisk. Trosbekjennelsen brukes ved konvertering til islam, ved fødsel, dødsfall og begravelse. Bønnene Bønnene bes på arabisk fem ganger i løpet av et døgn. Muslimene vender seg mot helligdommen Ka aba i Mekka når de ber. Det er nødvendig å rense seg før bønnen. Bønnene bes med bestemte kroppsbevegelser. Det finnes også andre typer bønner (du a) som kan bes for ulike behov. Velferdsbidraget De som har formue over et visst nivå, skal i løpet av året gi 1/40 av disponibel formue som velferdsbidrag. Verdien av egen bolig og eventuell bedrift er unntatt fra beregningen av giverplikten. Velferdsbidraget skal særlig komme de fattigste til gode. Pengene kan samles inn av myndighetene, av hjelpeorganisasjoner eller gis direkte. Fasten En skal ikke spise eller drikke fra morgengry til solnedgang i ramadan. Den daglige fasten brytes med et måltid like etter solnedgang. I fastemåneden markeres åpenbaringen av Koranen. Døgnrytmen endres i muslimske samfunn i ramadan. Festen etter fasten er én av de store høytidene. Pilegrimsreisen Alle som har mulighet til det, skal reise på pilegrimsreise til Mekka én gang i løpet av livet. Pilegrimsreisen kommer om lag ti uker etter avslutningen av fastemåneden. Pilegrimene gjennomfører en rekke ritualer i og rundt Mekka. Mange av ritualene er knyttet til Abraham og familien hans, blant annet offerfesten. Offerfesten feires til minne om at Abraham var villig til å ofre sin sønn. H. Aschehoug & Co Side 1

2 Menneskesyn og etikk Tar utgangspunkt i at Allah skapte menneskene og gav dem et godt sted å leve. Allah gav menneskene mulighet til å velge mellom rett og galt. Den islamske etikken organiseres ofte i fem kategorier: - påbudt - anbefalt - nøytralt - frarådd - forbudt Haram og halal Haram er det som er forbudt. Haram kan også brukes om det som er tabu eller hellig. Halal betyr i etikken det som er tillatt Halal kan omfatte det som er påbudt, anbefalt, nøytralt og frarådd. Trosartiklene De sju trosartiklene i islam er: - Troen på Allahs enhet - Troen på Allahs engler - Troen på Allahs bøker - Troen på Allahs profeter - Troen på dommens dag - Troen på forutbestemmelse - Troen på livet etter døden Troen på Allahs enhet Troen på at det er bare finnes én guddom er sentral, se også trosbekjennelsen. Allah er både én og enhetlig, dette er tema i sure 112: Enhetsbekjennelsen. Muhammed avviste de mange gudene som ble tilbedt i Arabia på hans tid. Troen på Allahs engler Englene er skapt av lys og gjør bare det som Allah vil. Englene bringer åpenbaringene til profetene, for eksempel i form av bøker. Registreringsenglene følger hvert menneske og registrerer gode og dårlige handlinger. Dødsenglene spør den avdøde: Hva har du å si om Gud og om profeten? Troen på Allahs bøker De viktigste åpenbaringene kommer i form av bøker. Allah har sendt 114 bøker, men bare Koranen er blitt bevart i sin opprinnelige form. Koranen omtaler bøkene Loven (taurat), Salmene (zabur) og Evangeliet (injil). Bare Koranen er gyldig for alle mennesker og til alle tider. Troen på Allahs profeter Allah har sendt profeter til alle folkeslag gjennom alle tider inntil Muhammed kom profeter er sendt til sammen, 114 av dem mottok bøker. De fleste profetene er glemt, rundt 25 er nevnt i Koranen. De mest omtalte profetene i Koranen er Moses, Abraham, Noah, Josef og Jesus. H. Aschehoug & Co Side 2

3 Muhammeds budskap er til alle mennesker og til alle tider, han er derfor den siste profeten. Troen på dommens dag Alle mennesker skal vekkes opp til dommens dag. Domssamlingen skal være på Arafatsletten utenfor Mekka. Registreringsenglene skal rapportere om menneskenes gode og dårlige gjerninger. De gode og dårlige gjerningene veies mot hverandre på en skålvekt. Allah er til sjuende og sist fri til å dømme slik han vil. Troen på forutbestemmelse til godt og ondt Allah har makt til å styre alt som skjer i verden. Hvis Gud vil in shah Allah/inshalla brukes i dagligtale for å vise til forutbestemmelsen. Forutbestemmelsen gjelder både dette livet og livet etter døden. Det er ingen enkle svar på forholdet mellom Allahs forutbestemmelse og menneskets frihet. Troen på livet etter døden Etter døden kommer det en ny tilværelse i paradis eller helvete. Den grønne og frodige ørkenoasen er et bilde på paradiset, som ofte kalles Hagen. Fortapelsen eller helvetet kalles for Ilden, heten var en trussel og brann en katastrofe. Muhammeds liv Muhammed er den mest sentrale personen i islam. Muhammed er en forpliktende modell for muslimers liv og tro. Muslimer reagerer ofte sterkt på krenkelser av Muhammeds ære. Arabia på Muhammeds tid Store deler av den arabiske halvøya var et ørkensamfunn. Samfunnet var et klansamfunn, der ulike klaner lå i strid med hverandre. Daddelpalmen var den viktigste planten og ble dyrket i oasene på halvøya. Handel gikk med kamelkaravaner fra havnene i sør til handelsbyer i nord. Araberne dyrket mange guder, gudene kunne ha ulike høytider som ble feiret. Mekka var et viktig religiøst sentrum der mange av høytidene foregikk. Klanene holdt fred under høytidene, som også var viktige markedsdager. Muhammeds fødsel og oppvekst Muhammed ble født inn i en fattig gren av den mektige Quraysh- klanen. Faren døde på den tiden han ble født, moren og bestefaren før han ble åtte år. Onkelen Abu Talib tok seg av Muhammed og lærte ham opp i karavanedrift. Det første ekteskapet Muhammed fikk da han var 25 år ansvaret for enken Khadidjas karavane. Khadidja fridde til ham selv om hun var 40 år og langt eldre enn ham. Sammen fikk de seks eller sju barn, men bare fire døtre vokste opp. H. Aschehoug & Co Side 3

4 De første åpenbaringene 40 år gammel fikk Muhammed den første åpenbaringen i en hule i fjellet Hira. Engelen Gabriel dikterte teksten i sure 96,1-5 for Muhammed. Muhammed rådførte seg med Khadidja og hennes kristne fetter Waraqa. Muhammed fortsatte å få åpenbaringer, men ventet med å forkynne offentlig. Forkynnelse og motstand Etter tre år begynte Muhammed å forkynne budskapet han hadde mottatt. Budskapet handlet om Allah som den ene guddom og om dommens dag. Makthaverne i Mekka reagerte negativt på budskapet. Muhammed selv ble beskyttet av sin egen klan. Mange av de nye muslimene kom fra lave kår og ble forfulgt i Mekka. Mange søkte asyl, først i det kristne Abyssinia (Etiopia), senere i Yatrib (Medina). Muhammed og Abu Bakr reiste fra Mekka til Yatrib (Medina) i 622. Muhammed som statsmann Muhammed ble leder for muslimene i Yatrib og ledet dem i konflikten med Mekka. Muhammed ble snart leder for byen, som ble kalt Madinat an- nabi, profetens by. Konflikter med jødiske klaner førte til at tre jødiske klaner ble forvist eller utryddet. Muhammed bygde internasjonale allianser gjennom forhandlinger og ekteskap. Muhammed erobrer Mekka En fredsavtale med Mekka ble inngått i 628, men brutt allerede året etter. Muhammed gikk mot Mekka med en stor hær i 630 og tilbød amnesti mot overgivelse. Alle gudestatuene i Ka aba ble brakt ut og ødelagt. Muhammed gjennomførte den første pilegrimsreisen i 631 og døde året etter. De første stedfortrederne Muhammeds venn og svigerfar Abu Bakr ble den første lederen (kalifen) etter Muhammed. Umar, også Muhammeds svigerfar, ble den andre kalifen (634-44) og utvidet riket sterkt. Uthman var Muhammeds svigersønn og autoriserte Koranen i sin periode som kalif (644-56). Ali (656-61) var både profetens fetter og svigersønn, gift med Fatima, den yngste datteren. Alis parti (sjiat Ali) mente lederskapet burde ligge hos profetens familie. Koranen og Hadith Koranen og Hadith er de to viktigste skriftene i islam. Begge er knyttet til Muhammed. Koranen er budskapet hans, mens Hadith viser ham som forbilde. Koranen Koranen inneholder budskapet Muhammed brakte, men var ikke samlet da han døde. Koranen ble samlet under ledelse av Zaid ibn Thabit etter kalifen Uthmans ordre. Koranen inneholder 114 surer (kapitler) av svært forskjellig lengde. Etter åpningsbønnen (sure 1) kommer de lengste surene først, de korteste til sist. H. Aschehoug & Co Side 4

5 Islam ser Koranen som en evig og uskapt bok. Hadith Hadith beskriver hva Muhammed gjorde og sa i sin virksomhet som profet. Hadith er organisert etter emner som den islamske læren og jussen arbeidet med. En enkelt hadith består av kildeangivelse og en fortelling om hva profeten gjorde eller sa. Det finnes seks samlinger av Hadith i sunnittisk islam, der al- Bukhari og Muslim er viktigst. Sjia har sine egne samlinger, fire samlinger er særlig populære. Ulike former for islam Det finnes flere ulike former for islam, de mest kjente er sunni og sjia. Sufisme og folkelig islam er fromhetstyper som går på tvers av sunni og sjia. Politiske spenninger mellom islamister og modernister finnes i sunni og sjia. Splittelsen mellom sunni og sjia Splittelsen mellom sunni og sjia var knyttet til Ali, Muhammeds fetter og svigersønn. Alis parti (sjiat Ali) ville at islams lederskap skulle være arvelig innenfor profetens familie. Sunni (de som følger sedvanen) ville følge arabisk sedvane ved ledervalg. Sjia Sjia kalte sine ledere for imam (leder), mange av disse lederne ble drept. I Ashura- høytiden minnes sjia drapet på Muhammeds dattersønn Husain. Sjia er delt opp i mange retninger, tolverretningen og sjuerretningen er de største. Sunni 85 % av muslimene hører til sunni- retningen. Sunni utleder læren fra fire kilder (røtter): - Koranen - Muhammeds sunna (i Hadith) - enighet mellom de troende (lærde) - analogi fra det kjente til det ukjente Det finnes fire lovskoler som tolker loven noe forskjellig, men de er enige om det meste. Forholdet mellom sunni og sjia i dag Noen steder er det fredelig mellom sunni og sjia, andre steder er det spent. Spente forhold er det i Libanon, Irak, Afghanistan og Pakistan. Det er sammensatte årsaker til konflikter og vold, ofte både religiøse og politiske. Gamle fortellinger kan brukes til å legitimere vold og krig i dag. I 2008 møttes 500 ledere fra både sunni og sjia i Mekka for å bedre forholdet mellom dem. H. Aschehoug & Co Side 5

6 Sufismen Sufismen (den islamske mystikken) søker en indre forening med guddommen. Dette skjer gjennom meditasjon, ofte ved bruk av ett eller flere av Allahs 99 navn. Al- Ghazali (d e.kr.) løste spenningen mellom sufiene og de lærde. Al- Ghazali skjelnet mellom islams indre vei (sufismen) og ytre vei (pliktene og læren). Noen sufimestre fikk mange etterfølgere og disse dannet store sufibrorskap. Folkelig islam Mange muslimer bruker amuletter og magiske ritualer for å få kontroll over hverdagen. Tekster fra Koranen brukes ofte som kraftkilder for amuletter og magiske ritualer. Mange søker velsignelse fra Muhammed eller store sufimestre. Svært mange muslimer har søkt slik kraft i forbindelse med sykdom eller andre vansker. Islamisme og modernisme Reformismen utviklet seg for et drøyt hundreår siden. Reformismen ble siden delt i islamisme og modernisme. Reformistene mente at muslimene måtte vende tilbake til kildene for å fornye islam. Islamistene mente at kilden var Koranens ord. Modernistene mente at det var Koranens ånd en måtte søke. Ut fra islamismen vokste det flere islamistiske organisasjoner, de viktigste er: - Det muslimske brorskapet (stiftet 1928) i Midtøsten - Det islamske partiet (stiftet 1941) i India. Forfulgte islamister som Sayyid Qutb (d. 1966) utviklet en ideologi som åpnet for terrorisme. Islamistisk motivert terror har ofte som mål å fjerne moderate muslimske regimer. Andre islamister har tatt avstand fra terror i islams navn. Modernistene mener at islamistene feiltolker islam. Modernistene mener at islam kan tilpasses det moderne samfunnet og dets verdier. Islamistene har spilt sentrale roller i endringene i Midtøsten fra 2011 og framover. Islamister med voldsideologi har også stått fram i Norge. Kjønn og familie Familien er den grunnleggende enheten i samfunnet. Kjønnsdeling i samfunnet Muslimske samfunn har ofte en eller annen form for kjønnsdeling. Kvinnedrakter som niqab/chador/burka signaliserer en streng kjønnsdeling. Hijab dekker håret og eventuelt overkroppen ned til midjen og signaliserer anstendighet. Ekteskap Ekteskap er en sivilrettslig kontrakt som tinglyses. Kontrakten er framforhandlet av partene selv eller deres verger. Mannen betaler en brudegave som blir kvinnens særeie. Mannen kan ha inntil fire koner, men må behandle dem likt. Bryllupet kan skje like etter at kontrakten er tinglyst, eller en god stund etter. Mannen har forsørgeransvar, kvinnen har rett til særeie. H. Aschehoug & Co Side 6

7 Skilsmisse Skilsmisse kan skje på fire ulike måter: - Mannen har rett til å gjennomføre skilsmisse mot kvinnens ønske. - Kvinnen kan få skilsmisse ved dom dersom ekteskapsvilkårene er brutt. - Kvinnen kan få skilsmisse av andre grunner, må ofte gi tilbake brudegaven. - Partene kan bli enige om vilkårene for å skilles. Far får ofte foreldreretten, mor får midlertidig omsorg for små barn. Den islamske staten Den islamske staten legger den islamske loven (sharia) til grunn for sitt lovverk. Idealet er et teokrati (gudsstyre). Sharia gir fulle rettigheter bare til muslimer. Religiøse minoriteter kan få beskyttelse som innebærer visse rettigheter. Strafferett Strafferetten rommer flere typer straffer: - oppdragelsesstraffer - gjengjeldelsesstraffer - grensestraffer (hudud- straffer). Grensestraffene brukes ikke i mange land, men Saudi- Arabia og Iran bruker dem. Økonomiske bestemmelser Islam oppsto i en handelskultur, økonomi har alltid vært viktig i islamsk jus. Renteforbudet er mest kjent av økonomiske bestemmelser, dette praktiseres på ulike måter. Islam i dagens verden Muslimer utgjør over 20 % av verdens befolkning De fleste muslimer bor i et belte fra Marokko til Indonesia. 57 land er medlemmer i Organization of Islamic Cooperation (OIC) Islam i Europa og Nord-Amerika I Europa og Nord- Amerika bor det ca. 28 millioner muslimer. I Europa har muslimene i stor grad bakgrunn fra tidligere kolonier. I USA er det både arbeidsinnvandrere, studenter og afrikansk- amerikanske muslimer. Muslimer i Norge Muslimene i Norge utgjorde i 2013 om lag , var organisert i De fleste norske muslimer har røtter i Asia, Midtøsten, Europa og Afrika. Over muslimer i Norge har norsk statsborgerskap. Islam i Norge er organisert i over 100 ulike grupper, de fleste av disse er lokale moskeer. Moskeene er viktige samlingssteder for religiøse og sosiale aktiviteter. Islamsk Råd Norge Paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge (IRN) har representert muslimene siden H. Aschehoug & Co Side 7

8 IRN koordinerer en rekke spørsmål innad, som for eksempel felles datoer for høytidsfeiring. IRN har sammen med Mellomkirkelig råd gitt en rekke offentlige uttalelser. Muslimer i mange roller Unge norske muslimer er med på å utvikle norske former for islam. Utdanningsnivået blant muslimer har økt, mange studerer fag som medisin eller jus. Flere muslimer har høy akademisk kompetanse på islam. Muslimer er blitt mer synlige som politikere, samfunnsdebattanter og næringsdrivende. H. Aschehoug & Co Side 8