Nr Ny katamaran Norges fiskerier 1990 Havbruk & lønnsomhet Forbrukerforskning I.:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 1-1991. Ny katamaran Norges fiskerier 1990 Havbruk & lønnsomhet Forbrukerforskning I.:"

Transkript

1 Nr Ny katamaran Norges fiskerier 1990 Havbruk & lønnsomhet Forbrukerforskning I.:

2 om e «vinklin g,, Jeg har nettopp lest «News from Iceland. Ikke hele, men de mange sidene med fiskestoff. Like før leste jeg siste utgave av en av vare hjemlige fiskeriaviser, hvilken skal jeg ikke røpe. Det er ikke mitt hovedpoeng. Det er derimot kontrasten mellom de to. I den norske fagavis var det så langt mellom lyspunktene at det nødvendigvis rna føre til manisk svartsyn og syretærte tarmtotter over relativt kort tid. Fiskerisidene i anews from Iceland,, framsto derimot som en lise bade for sjel, intellekt og magesekk. Mens man i de norske spalter stort sett var konsentrert om A fortelle at det som ikke var gatt til et ubehagelig varmt sted alt, kom til å gjøre det i nærmeste framtid, og ikke minst å utmale hvem som kunne tenkes å ha skylda for det, kunne den islandske avisa gi til beste en rekke eksempler på framgang, oppfinnsomhet, pågangsmot og det at opptil flere tjente penger, uten at verden antok den ubehagelige rosa fargetonen, som enhver god, <<kritisk* norsk journalist får frysninger på ryggen av. Etter mange års lesning av «News from Iceland.. sitter jeg igjen med det inntrykket at fiskeriisland synes å være ett rike. En fremmed og absurd tanke for mine venner i ovennevnte norske fiskeriorgan. Der i spaltene består vårt gigantiske kongerike av en landsdel eller to, og de snille, voldtatte og utplyndrede bor i den andre landsdelen. Så kan man naturligvis med full rett hevde at Island er Island, og Norge er Norge. Naturligvis. Man kan også hevde at de to presseorganer på den bakgrunn gjør en like god jobb. Men da er ikke jeg med lenger. Det er min påstand at deler av norsk kyst og fiskeripresse har utviklet den konsekvent lugubre negative vinkling til,i: DA L r. l b f!ic!!!l IAHUARY 1991 en diabolsk kunstart på grensen av det mentalt mulige. Kan ikke en sak «vinklesm mot strid, skandale, fyre opp under eller skape motsetninger, er den ikke verd å trykkes, synes det som. Det får ikke hjelpe at internasjonale media tidvis går oss en høy gang, j.fr. de oljetilsølte fugler som TVbildene fra Gulfen. Døde menn kan ikke vente oppmerksomhet i blødende norske hjerter når mibøet tar skade. Kanskje vil vi «vinkles» og manipuleres?

3 Fiskets Gang tiik X( Utgin av Fiskeridirektwen n. ARGANG Nr. 1 Januar 1991 Utgis mhnedlig ISSN Anrv. mdaktm ~~ KontoFsjef : PerMus Larsen Dag Paukam KanGbt#v&T& m LndaBkm Fildrd8GmQs Postboks 165,5002 Bergen T&.: (05) Tryktidiset AsJdinGrieg AbomementkarBegiesdalepoststerlervedinbetaagavm p& mm , fi lamlo nr Norges Bank dlerdirekteifskenaemoratetsb kontor. Abonnementsprisen p4 Fickets Gang er kr pr. t. Denne pns gjelder fw Danmark, Finland, Island og Sverige. 0vrige utland kr pr. &r. Utland med fly kr. 400.m. Fskter kr. 100,. INNHOLD CONTENTS AKTUELL KOMMENiAR: C u m t ~ t : 2 Oeitebonde og akademiker cratsei nyktlea pa katamarsn 35 Ft Fshing Catamaran a Pnnnising Expwhce 4 Nagesflskerkr1990 Mmegian F m 1gm. ~omments and Fwres 6 Redusert lenn#mihd ior matiiskoppdreit i 1989 ~ dy*miuidt~:ui1pro~iityi"lgas 11 Nhgahr lmmnsevnefor sewiwmkggcnc i 1989 ht~ibfy m: ~egai~ve Doktorgrad som kan resuitere i betre bestangai NewThesismayleadtobefter~EvaluabUn Lovende~fornordckysbiawhg: Rodukstjon og ing ira norske kystomnbier kan tteidobles H a v f o t s k n y tolrtpmgram 1991 The Instihite of Marine Resear&: Expedioons in 1991 in i ~isteqfisketsowg1990 Frskets Gang: Contents 1990 Midtsidene Femke malcevanr innen clagligvammktomn utfordringer for norsk sjmat Nonvegian Seaiuni: Brand Names for the Supermarket a Challenge 29 Historikk iiistoricalacwunt 36 Fiskeridirektoratets skrifter Serie Ernæring The Directorate of Fishenes: Nutritional Series JmeMlnger Laws and Regulafhs ANNONSEPRISER: 111 kr , 114 kr kr Eller kr pr. spalte mm. riliegg fw farger: kr pr. farge VED EITERTRYKK FRA FISKETC GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ICSN F m : Det Ragges i Lofoten Fotograf: Kate Thunold WMiU

4 Lovende ahavkatb med nyirtrriklet : r I oga' fryw"~t på katamaran! #mi Oppfatmmkkesom~ skal rewluojoneir, kysttiskd Dedl har vi alt for stormspektfor~utraiiprs. Iknvltorbdioldwo#rstkwitil fndrsebkigogvier~ pb&gbpbmtrennensmell Det er Vincent Eye Færavaag og Kjell Kaastad fra Tysnes som sier dette til Fiikets Gang. Fsrstnevnte er cand. mag. med fagkretsen historie og stabvitenskap og en mangeslungen yrkesbakgrunn. Sistnevnte er geitebonde i heimbygda. NA satser de bortimot 2 millir kroner pil ny 35 fob katamaran utstyri for kystfiske. "Havkatt. fikk 0yenbrynene hos mang en innbarket fisker til B rykke til da den blei presentert pa =NorFishingæ i Trondheim i fjor. Men mye skepsis til tross; Færavaag og Kaastad er overbevist om at de sitter med en meget hensiktsmessig Mt. Det har prevedriften vist til n&. Katarnaranens utformina med blant annet eks trernt gode arbeids og plassforhold pa dekket og akterut, har ogs& &pnet for B ta i bruk det nye automatiske dorglinesysternet utviklet ved FTFIs fangstseksjon. (Omtalt i FG nr. 890). Numere * mi^^ w 1 I veg ut er tre ganger lengre enn de vi tidden nye^. ligere har brukt ca 20 meter. Teleskop gerer uten at redskapen kommer under prinsippet gjw at redskapen er bruks Mten. Det mret dorgen g&r gjennom p4 vennlig ombord. Avstanden meilom dette Dorgeline akterut Systemet egner seg meget godt til denne katamarantypen, mener.oppfinneren* Lars Btunvoll ved Fangstseksjonen. Særlig fordi alt utstyret blir plassert akterut. Mar av pmpellen og maiipnrre rigdyktigheten Mir bedre. Det heie fun GekbdemKjellKaastdiraTysmser taneyd Ilted *Havkatt* etter prwhkie v.

5 Ni m og det rnye kortere og tyld<ere neret lina medfangstoppgaennomgjaat iii f& ti~eiig bukt til B sirkulere greit under drift sier Btumioll som mener det er en stor fordel at all B n g av redskapen pb hekken Det gienstal. likevei en del tilpassing og Mring far dorgelim 91 fulle kan erstatte de tredisjonelie redskapene som gam og juksa. Deite er justeringer vi regier med rette pa ganske fort. mener Hav Wrederne som har hestet gode erfaring~~redskapen~langt. Teinedrift "Havkatt* er utstyrt for tradisjonelt gamfiske med minineit haler, samt dorg. Med tid og siunder vil vi nok ta i kuk snurrevad og vi l i m pa vaeret rned hensyn til havteine. Baden blei i utgangsbygget for teinedriit, men den effekthrewpfiskingenavnrmffa!j her, sier V I Eye Faeravaag. Han benwmier katamaranensg0desjeegenskapei;vi harmenbyggombordti et~erkt~og~enskanskje sati en stopp for planene v h staste styrke er stabiliten. framhoider han. Etter at Utprrmnngen av dorglina er fercag, setees kursen nordwer til Lofoten. Deretter blir det sannsynligvis fiske etter piggh fra Tmndeiag og m r. Vi mener piggha er interesant. blant annet fordi rned denne Mten er i stand til 4 ta skikkelig vare p& den. Prisen er det dessverre rnye utsette p&. En minstepris p& 4 kroner er ikke mye dr vi vet at pigghbn msettes for nærmere 50 kroner kiloen kontinentet, sier Færavaag. Men vi har hele kysten som arbeidsfeit og med stor aksjonsradiis vil vi være i stand til B levere kvalitetsfisk f. Det er deite som ayljer hncomheten. mener han. 35' FLERBRUKS KATAMARAN FISKE & BRUKSB~T Bygging Prosjektering Konstruksjon Design Produktutvikling Prosjektering TEKNISKE DATA: 35' FUERBRUKSKAT~ LOA : m USTEROM: 2 x 3.5 d LT.P. : m 0KONOMISK MARSJFAnT: 1216 k BREDDE : 5.50 m MAX. HASilGHET: ca. 20 knop DYBDE I RISS : 1.51 m MOTORER: 2 x 100 DYPTGAENDE : 1.10 m Nogva Cum. DEKKAREAL : d BRENNOWE: 2 x 500 1

6 Nr * l NORGES FISKERIER 1990 Ikngdsagverdiavdevildigrt6~i~valduirrlRkrrrd~olinikiflwI~#len. L Knrilunibm (auininivn1 FbkemrWI5p&?~ ' 19W W000 '8yepBI.Nmveypart 'Kornufe, m m T&&,Smhi HaJrr madarid l Sid, ihhg Blidhg, spat Sunbdde,make#,sAdek. madrsralhemilge(c To&, Cod B00 Hyse. Haddodr ~elsayhe aoo BmsnqTusk ,/hg BaM BBmwae, ham gas uer, n mo 40 aoo Stmogveead,Sb~ Andm og m VarraPandolierfish Sun loiskefisk etc Krahbe, W l= 1400 t&un~mr, Lahslrr...,.,.... W B Sjibsps. Nonvg.k~bsku Reke, Prem, sipel, mo*a#s skaldyrag$gel <;hisiaeaerrpandmua*rs Totsl Tangogtpie.Saeweed Totsl M. img og tare TMhchklsaamiad l ffaelepigemptacmliaryigvat. R*ravtalem Ved i 1000 lo. (v) l l* m731 ~~ UIXIOO P ! =r IS mm W % W *!m a Ttdligere Fpkaitekdogisk F d i t l m P 3. har n6 skiftet nam til FiskeriforskrIig Norrk inriiiuit lur Fiskeri og Havbniksfmkning I det nye instituttet Fierihkning vil tidiigcrc FIFTs sekspm for ekaiomi. foreding. Havbmkssusjonen i T og Avdeling for marin biatekdogi ved FORUT (F0fskningssiiftelse.n ved Un~etsitetet i Troms6) inn&. F i e w Forskningsiosiitutis fonnii vi&rcf.rc~ i Fkkrifodming. Mrkomheten er oqankwt i 6re senira: * S e n t a f o r f a l c r i o g ~ ~ Sciaer for mani bhtekdogi *Scaterforhovbriaogaiaiaerrwrur Senterforakoromicgø.rted FIFTs Faruysekjm er ave til MAiUNTEK. og ViscrfmnPdJomarbridrdiiddigmognycforoindk er overfert til Havforskningsinstitunet.

7 NORGES Nr. I 1991 f?;g Norrs fikkener 1990 m< Ein f0rebels oversikt viser at norske fiskarar tok vel tonn mindre fisk i 1990 enn i Likevel ser det ut til at verdiem av det norske fisket held seg om lag same niv8 som if/or, tusen kroner i 1990 mot hisen kroner i I alt vart det teke omlag tonn mindre siv torsk og andre boaifiskartar. Verdien av fisket i denne gruppa steig nrd 3 mfllb mr kroner. Nedgangen i fisket ettetr lodde makrell og sikl og andre pelagiske arhr var ph t0nn. Verdien av slikt fiske vart redusert med 31,3 millionar. Tala syner at verdien av tradisjuneit fiske no ligg omlag 1 milliard.under.verdienaroppdretta+ TQd<noidta(IZgndrnod Totalkvoten av norsk aiktisk torsk nmde eit latdi i Noreg og Sovjet vart sarnde om at det i alt kunne takast tonn, inkludert norsk kystto&, i omradet nord for 62 grader nonl. Av dette fekk norske fiskarar tildelt tonn tonn vart sett av til tredjeland. her skulle tonn takast i Nbardsona og i norsk og sovjetisk sone tonn (75%) av den norske totalkvoten vart qrermkt den Men av flaten som fiskar med konvensjonelle reiskap tonn av dette vart sett av til bifangst ved fiske etter andre fiskeslag tonn vart tildelt tr&l&en. Ftar vart for fercte gong brukt i fisket med konvensjonelle redskap. Far My som hadde fiska ei giti mengde fisk i eiit av &ra 1987, 1988 og 1989 vart tildelt fartaykvote etter lengda pi3 Uten. Fartaykvoten varierte f& 4,3 tonn for fartq under 7 m. lengste lengde til tonn for fartay over 34 m. lengste lengde. Farby som ikkje fekk tildelt farktykvote kom inn under ordningen med maksimalkvote. Her vart det sett av tonn til fordeling. Det vart bestemt at Mtar under 12 m. ikkje kunne fiske meir enn 2,5 tonn, og sbrre fatiq kunne maksimalt fiske 3.5 lunn. SotWiUarar vari regulert med fartaykw tar etter vanieg maister med bssislnrote pg 285 tonn. Fsket etter torsk med konvensjonelle reiskap starta ikkje far 15. januar i Fsket m regulert med phkaatopp, omkleavgrensinpr og avgrensing i taiet gam. FerskfiWarane vati p&iagt B sette av 20% av kvoten til fiske eiter 1. september. F og maksimaikwtane for farm som fiska med le reiskap m niladas t0w av hausten for B sikre at totaikvoien tonn vart teken. No viser tala at kvoten som vart sett av til iiske med konvensjonelle reiskap vert ovemska med omlag tonn. Ifofhandii~meikmNoregogSovjet vartdet~omiavgmsefisketetter hyse i. mogeleg. grad av omsyn til bestandssrniaslonen. Noreg fekktildelt eit kvantum p& tonn av totalkwta p& tonn tom vart avsett til tredjeiand. Ngr ein reknar med tonn kysaiyse. disponerte Noreg tonn hyse i Dette kvantumet vart fordeit med tonn til trslarane og t m til den komrenspnelle fkhfl&en. I fmte h&& fekk farby under 27,5 m. i den k le tiikten ein vart del gitt ein maksimalkvote gradert etter bngda farteyet. Fisket vart stoppa 14. sep tember d& kvoten til konvensjonelle reiskap var berekna oppfiska. For B avvikle torskefisket vart det likevei gitt byve til & ha 25% innblanding av hy= i Wads)m hyse resten av &t. Den norske hysekvoten vart overfiska med omlag tonn. Hysefisket var elles underlagt dei same reguleringane som fisket eiter torsk nord for 62 grader nord. T& for 1990 viser at det vart teke omlag like m torsk som i 1989, medan hyse fisket har auka. I alt vart det teke omlag tonn og tom hyse i Nordsjeeni Seinordfoi 62 gndiwmp Dnmr*u,kvotenavssinordtOr62gr~den vart sett til tonn. Den norske kvoten vart delt opp i g~ppekv~ter tonn ti l seinoifi&en og tonn til tdlarme, medan resten vart sett av til eit fritt fiske med passive reiskap tonn av tdlafkvoten vart sett av til &&arar med nordsjiaa.glleyve. Seinotfftlien vart i tillegg regulert med maksimalkwtar diemnsw etter fat't0yet. Ei svak fangskitvikling. særleg i seidfisket, fade til at desse reguleringstiltaka vart endra i b~t?t av sommaren, og i oktober vart alle kvotereguletingar i seifisket oppheva. Tmssiatnorskefid<inirtokvd tonn mindre fkk i 1990, aer det ut til at verdien w den totak fangsten blir den sam me wm &mt fer.

8 NORGES Nr fng FaebelsoppgAverviseratdetKNske fisketetterseinordfor62gradenvilutgjere omlag ionn i tillegg relaiar ein med at andre land i 1990 har fiska omlag tonn sei. Sa for 62 grader nord var det i avtah med EF sett ein totaikvote p& tonn. Av denne fekk Noreg tionn tonn av den norske kvoten vart oved0rl til EF i byte med andre fiskeslag, meden tonn gjekk til andm land. Bmwite Tdalkvota for bldkveite vart sett til tonn i Av dette fekk Swiet tonn. EF. DDR og Feereyane iatnne til samanfwe450tonn. Det meste av fisket etter bweite b varierande fangstar vart fisket kimsomt fordi ein oppn8dde gode prisar pb fisken. DetvisteseggjmnomBretatdetvar mykje innblanding av lien fisk, og departementet fastsette di at det udqe er b leg & ha meir enn 15% ble under 45 an. i fangstane. Utanforcanadafiskaseksnorskefakikkskip og ein linebat Mer blweite pa lisensi sluitenav Fisket, som har ~p&djupnedtii2.000m,harwxe wærtgodtogeinmknarmedatdetvart teke nesten tonn. I alt vart det fiska tonn Mgkveite dette gret. Uer Av kvantumet pa tonn snabeluer og tonn vanleg uer, gav Noreg Sovjet rett til & fiske tonn snabeluer og tonn vanleg uer. Kvota av vanleg uer slaille vere uunngw bifangst i norsk 8konomisk sone. EF fekk ein uerkwte p& tonn. Uefiisket fareg& hovudsakleg i vintermhadane var fisket sværi godt i periodar. men vart til dels hindra av vertilhava. I ait vart det fiska omlag tonn uer i Til samanlikning vart det teke 2i.600 tom i Detvartogfiskauerilnningersjeen. Her dreiv ni p fiske med fiytet& vhogsommaren Fisketvarierte sterkt, men ein relararmed at dette fisket p& sikt kan utvikle seg PI eit godt sup* ment til ordinært fiske. Det var opna for eit vassildfiske pa inntil tonn i tonn kunne fiskast fmte haivhr, tonn andre hahrar. Kvart farhay kunne ta inntil tonn i fmte haivhr, men alt m8tte leverast til konsum. I ait vart det fiska omlag tonn vassild i gret som gjekk. Noregharnaaspneitfiskaeindelbotnfisk W Island, Fæimyane og i farvatna viestav4gradervest haddeb regikkjekvoteavbotrifiskiislandsksone. Avtala med Færmyane for 1990 gav Noreg ein kvote av botnfisk p& tonn. I kvota in& lange, bl&ange. brosme, sei og annan botnfisk. Innafor hota kunne norske fiskarar ta inntil 1.l 50 tonn sei og tonn bifangst av andre botnfiskartar. Bifangsten var avgrensa til 35% for kvar tur. Det norske fisket vart stoppa i oktober. Fisket var godt og mange farby valde h g& til F. Dessutan imeheldt bifangstane mykje verdfull torsk. I EFsona hadde Noreg ein kvote p& l.000 tonn Wange, tiom lange og tonn brosme. Dessutan tonn pigg* 100 tonn brugdelever og 200 tonn habrann. Noreg fiska nær inn pa heile kvota av lange, bl og brosme i EFsona.

9 Pihsfisket varierte sterkt i Sesongen bade starta og slutta tidlegare enn vanleg. I alt fiska norske fiskarar rundt tonn pigghi, tonn av dette vart fiska i Nordsj~~nlEFsona. Nord for 62 graden tok norske fiskam omlag tonn pigghi. medan dei resterande 500 tonna vart tekne i Skagerrak. Norsk vsrgytande sild Totalkwta for norsk vnde sild vart sett til tonn i tonn vart tildelt Sovjet gjennom forhandlingar og tonn vart sett av til uregistrert uttak i tilknytning til fisket (neddreping). Denne kvoten var sterkt omstridd. Kvoten pa tonn vart fordelt pa konsesjonspliktige ringnotfaitey (32%), kysffiske (64%) og tdlarar (4%). Farmtane vart fastsett etter den vanlege rwkkelen med skjæringsdato 15. november. Kystfiiten vart regulert med maksirnalkvotar som i 1989 og Hiarane fekk maksimalkvotar p hl, loddtrekking og puljevis utsegling. Dei faste sildefangstane i 1990 vart tekne i ijordane i NordNoreg. Pi Marefelta kom fisket igong andre veka i februar. Ved utgongen av mars var det teke omlag tonn norsk vhgytande sild. Fisket tok til att i september for ringnotfarteya sitt vedkomande. Fisket faregjekk CIA i fjordane rundt Harstad og i Vestfjorden. 19. november vart fisket etter norsk ve sild stoppa for nngnotfliten. Totalt vart det fiska tonn norsk v&gytande sild i Ein stor del av sildefangstane gjekk til konsum. Samanlikna med tiilegare Ar vart ein stor del av ringnotfangstane itska seint pil &et. Ferebels statistikk viser at ringnom&en sin gwppekvote p& tonn i Nords~m vart ovemska, medan ringnotgnippa sin totale fangst var litt mindre enn samla grupwote p& tonn. Lodde i Barentshavet Heller ikkje i 1990 var det lovleg fiske lodde i Barentshavet fordi gytebestanden var for rien. ~ ~ ved d island d og ~ J~,, For reguleringdret 20. juli juli 1990 vart Noreg tildelt ein kvote p& tonn. Dessutan fekk Norges Sildesalgslag forhandla seg til tonn av den gmlandske kvoten. Sommaren/ hausten 1989 fiska norske f aw tonn, medan det vinteren 1990 vart fiska tonn. Den norske kvoten vart med andre ord ikkje fiska opp. For reguleringsiht kunne Noreg fiske tonn (inkludert tonn som Norges Sildeslagdag Iqme av Grenland). I kapet av sommareni hausten fiska norske Mtar tonn. Etter negaiivt resultat pil eit islandsk forskningstokt i desember 1990 vart fiske stoppa for alle deitakande fartay. Lodde pi bankane ved New Foundland hadde Noreg ein kvote pil tonn i NAFO området (internasjonalt fanratn). 13 farby deltok i fisket som vart opna 10. juni. Fram til fisket vart avslutta 24. juni auka forekomsiam av lodde. og kvoten vart &ka opp. Fskarane karakteriserer fisket i 1990 som vellukka. Sild ssr for 62 grader nord Totalkvoten for Nordsjesild, sild vesi av 4 grader vest og i Skagerrak vart redusert med omlag 25% fri 1989 til Samla hadde norske fiskarar tonn sild til disposisjon i desse tre omrida i Denne kvoten vart fordelt med tonn sild I Nordsjøen tonn vest for 4 grader vest og tonn i Skagerrak. Norske fiskarar kunne ta inntil tonn av Nordsjøsildkvota i EFsona. Ringnotfliten fekk ialt tildelt tonn. Ringnotfliten fekk tildelt heile kvoten pil tonn vest for 4 grader vest, tonn i Skagerrak og W tonn av Nordsjesilda. Det vart avsett tonn til kysffiske og tonn til bifangst for industrwfiiten. vedien av tradisjonelt fiske ligg ombg 1 milliard kroner under verdien av oppdretta fisk.

10 NORGES FBKERER Nr * i Makrell Noreg hadde. etter forhandlingar med EF og Fæwane, have til I fiske tonn makrell i tonn av samla kvote p& tonn nord for 62 graden, matte fiskast i dette omw tonn vart i reguleringsopplegget wetfert til ringnoffisket mr for 62 grader nord. Eiter wetfdng til tredjeland hadde Noreg tonn kvote i Normen, men den norske kvoten p& tonn for greder vest kunne og i Nordsjm mellom 59 og 62 grader nord. Det vatt sett av tonn til W g..", malhte p& 600 tonn, som auka til 650 tonn i oktober. Tdlarane fekk tildeit ein gruppekvote p& tonn. Resten av totalkvoten vart fordelt ph ringnotfarby wer 70 fot. Nord for 62 grader nord fekk denne gruppa fiske heile den norske kvoten p tonn, for 62 graden var kvoten tonn. Nomket vart repuleit med faiteykwtar. ~ i etter ~ k tok ~ til utanfor ~ delag og #ue eg Romsdal i duiten av SIOpw Opp mkre dagar i rnhadckiitet augustlseptember pi gtunn av brot i prisforhandlingane. FlIten falgde fisken mr langs Tr~sket vart stansa 9. september fordi gtuppekvoten p& tonn var fiska opp. Riwmkt vart iwe forb utviklinga i fisket og syntest I bra. Ein stor del av konsum, Totalkwten vart oppfiska. Hestmakrell vart det fiska tonn hestmakrell på Egersundbanken og i Skagerrak. Det var venta at ein og i 1990 ville få eit bra fiske på denne bestanden. Men ein rekna ikkje med at det ville vere muleg a fiske pa bestanden far den kom I Nordsjøen. Fsrste veka i oktober fann nngnotfartøy fiskbare forekomstar i Breisundet p6 Msre. Her vart det teke opp i alt tonn i den korte perioden fisket varde. Fisket tok seg opp att i slutten av månaden på Egersundbanken og i Skagerrak. I ait er det teke vel tonn hestmakrell i Fisket etter hestmakrell er ikkje regulert. Havbrisling Noreg hadde ein kvote pi tonn i EFsona, i norsk sone er ildqe fisket etter havbrisling kvotereguleit. Det vart teke to fangstar p& til saman 918 tonn. I alt vart det teke tonn brisling inkludert kystbrisling. Kolmuleivassild Eiter forhandlingar med EF og Fane hadde Noreg i alt tonn kolmule og vu å Me i Det vart teke tonn kolmule i EF sona ves2 for Dei brilisk wyar og i hllegg vart det teke vel i internafamtn br,., na vart det teke tonn. 1 og le Etter avtaie med EF kunne norske %karar ta inntil tonn tobis og tonn qym i EFsona i soy y ihe dette fisket Wagt kvantum Monar I fisket eiter det ''lete I ha inntil 20% bifangst av sild. Denne mtdden varierte mm Aret og var 35% ved utgongen av I alt vart tonn lem som iye M. Dette er ein auke p& nær tonn id Tobiskvanturnet gjekk derimot ned med inn p& tom til tonn i Reke Rekefisket faregjekk i 1990 ved Grenland i tillegg til i Barentshavet, ved Svalbard og ved Jan Mayen. Noreg hadde ein rekekvote på tonn ved AustGrenland. Berre 15 farm kunne delta i fisket samstundes ved AustGrenland. Etter fleire refordelingar vad kvoten fiska opp. Fisket etter reker i heimlege farvatn er framleis ikkje kvoteregulert. Dessutan har bruken av SOIlerirIgSri~t feit til at Mtane har kunna halde fram med fiske i området som elles ville bli stengt. I Barentshavet har det bli teke mykje reke i bet som gjekk. Problem med mattakskapasiteien har imidleriid fart til Abonner pa Fiskets Gang at fl& har hatt store probiem med I få avsett fangsten. Og& ved Svalbard og Jan Mayen var det godt rekefiske. Totalt vart det fiska Omlag 'Onn * noko som ligg Omlag Over Itatetfd &l Norske =Hangarar i 1990 i alt dyr, dyr i Vesterisen, i Østim. Mreg hadde ein kvote p g landssd og klappmyss i Vesterim. I Østisen vart heil. den e kvoten p gmlandssel teken. Skje4Il Det er no berre to fartiay att SOmdZv skjeiwing i nære farvatn. Drifta fmegb 1B15t og fremst pli dei tradisjonelle fetta ved Svalbard. I l990 fekk dei IW til I fangste tonn skjell ved Jan Mayen. Samla produserte dei to båtane anlag 700 tonn skjellmuskel. Fiske pa fjerne farvann I l990 var det fem norske Mtaf som dreiv ved Australia og New Zealand. Det fiskeskget dei fiska mest av var orange mughy, ein fisk som liknar mykje pdi uer. To norske Mtar har fiska ved Oman, og ein Mt har fiska akkar ved Falklandsayane. To Mtar har fiska tunafisk utanfor kysten av VestAfrika. Nye fiskeslag Norske fiskarar har vist vilje til 6 ta i bruk nye ressursar i året som gjekk. Mellom anna vart det levert 229 tonn skjellbrosme gjennom Sunnmere og Romsdal Fiskesalslag og VestNorges Fiskesalslag. Fangstane vafl tekne på line og eksportert for konsum, for det m&e til Cpania.TrIling eiter sjareps i Nor&jmn har og vist seg å vere efi godt og lensomt fie i Det er levert 150 tonn sj i Skagerrakfisk sitt omrade. I dette fisket vert det og teke bifangst av fiskeartar som elles er lite phkta i Noreg. Mellom anna vert det teke mykje smwftyndre. lysing og breiflabb. m Kari Østmld Toft

11 Redusert lamsomhet for matfiskoppdrett i 1989 fmsw&dqk uansett fiskedag gildt ned med 14.8 pn#sent fra 1988 til Reduksjon i gjemnommwig hnsevne pr. hv8ht fra pluss b i 1988 iil minus b i pn#ients8kningiomsattkwintumog#i~ekiingi produksjon av laks 09 wn Gignnomsnmiig kostrw pr. kg produsert iisk ubetydelig redusert pi landsbasis, men betydelig redusert for anlegg i Tromdnnnmarlt.

12 dehg Forkostnad v Lemsleos$iad Kaladert~brl~mn Andre Fbmkafd Mw' '"W "' H L Nr w. Gjennomsnittskostnaden pr. kg produsert fisk var i 1989 kr 32.22, bare ubetylavere enn i Et gjennomsnitt beregnet for de 15 *beste anlegg* pil landsbasi viste imidlertid en kostnad pr. kg produsett fisk pil kr Dette indi kerer sior variasjon i pruduksjonskosniad en inn p4 de enkelte kostnadsarteen at moitkostnadene Me redu KalaJertewW 30.7 prosent, mens de v SUM for, forsikring og Iwin gikk.7 prosent. Andre driftskostnader. avskrivninger og kapitalkostnader ~ o m s Nordiand T q dusert fisk mens Rogaland fortsatt Id la Avstanden mellom fylkene med iuayeste og laveste gjennomsnittlige produksjonckoctnad var imidlertid betydelig mindre i 1989 enn i tidligere dr. Mer detaljerte IwrnsomhetsresuItater vil.. senereblioffentliggdort i en egen mekling. For nawmere opplysninger: Kontakt Merete Fauske, Kontoret fw drundedceiser, W. (05) I Lwsniapr.drsvsnr~nedavsri1989. mm~ffl 1279barisQulWai1988

13 LØNNSOMEET Negativ lønnsevne for settefiskanleggene i 1989 Nr m Gjennomsnittlig salgsinntekt har g&tt ned 18 prosent Betydeiig nedgang i gjennomsnittlig lmnsevne pr. hverk fra pluss kr til minus Oppgang i salg av smoltlm (stk) med 11 prosent, men nedgang i antall solgt yngel (u 1 med 33 Prosent m Kostnad pr. stk solgt smowsettefisk gikk ned med 10 pmsent. Dette er hovedkonidusjonene i Fwkerididtoratets hnsomhetsundersekelse av settefiskanlegg for Opplysningene er hentet inn fra 68 rene setteliskanlegg. Undersekelsen inneholder ikke data fra kombinerte matfisk og settefiskanlegg. har vært uiht Wi siden 1985, Tabellen nedenfor viser en del havedresuitater i gjennomsnitt pr. anlegg. Be holdningen av fisk er vurdert til 70 p sent av pris x kvantum. Tilsvarende tall for 1987 og 1988 er tatt med for sammen WaHng. Resuitat fbt ekstra ordinære poster er driftsresuitai tiliagi renteinntekter frattukket rentekosaiader. Det rene overskuddet er dieransen mellom totale inntekter, som er driftsinntekter tiliagt renteinntekter og verdi av beholdningsendringer, og totale kostnader, som er alle betalte kostnader i penoden pluss postene kalkulatorisk (beregnet) eierlønn, kalkulatorisk egenkapitalen og kaikulatoriske avskrivninger. Lsnnsevnen er dieransen mellom totale inntekter og totale kostnader bortsett fra hnskostnader og kalkulatorisk eier IBM. Unnsevnen gir dermed uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kan betale til innmaktoren arbiddmfl eiter at andre faste og variable kostnader er dekket. En generell konklusjon pd bakgninn av disse tallene er at Amis driftsresultat viser en betydelig nedgang fra Dette skyldes howdddii en inntektsvikt som Wge av lavere pris pd smowsetteii k. De totaie kostnadene ligger p4 samme nivå som i N8kkeltaliene nedenfor M er dette mntrykket: kr Drilaskostnader kr lwwc&dw kr kr Redtaikekstraoranaere poster kr Rent owduldd kr La#iseniepr.grsveik k ~ a v s m d v ~ c seis~yngel Maisveik stk

14 MNNSoMEET Nr w Likviditetsgrad 1 er verdien av omlepsmidlene i forhold til samlet kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 viser det samme forhold etter at en i omlepsmidlene har sett bort fra lagerverdien av fisk i sjeen. Rentedekningsgraden viser hvor mange ganger drifbresulatet pluss renteinntekter kunne betale rentekostnadene. 60 % av betingede skaitfrie avsetninger er inkludert i egenkapitalen, de resterende 40 % er tatt med i langsiktig gjeld. Wde rentabilitet og soliditet viser nedgang fra 1988 til likvidieten viser klar nedgang i samme tidsrom. Den totale gjennomsnittskostnaden pr. sik soigi smowsettefisk ble fra 1988 til 1989 redusert med 10.0 prosent. G& en inn N de kostnadsartene ser en at rognlyngelkostnaden ble redusert med 5.6 prosent. mens de variable kostnadene for. forsikring, elektrisitet og bnn gikk ned mad 10.4 proseni. Andre drifiskostwh. avskrivninger og kapikostnader gikk ned med 10.6 prosent. Kostnader pr. stk solgt smdtletteflsk, basert pb heie utvalgmengden k 3; M M k v k O S Icr 0.60 &50 a46 lmmkaaw kr 3.m ~(arlkillaborfsk m k Q k w kr w m ' k w 7 Do ,: SUM k 19XW UMLII~~ I pr. p. stk soigi unoit/sette~~ tor ulike p.0pnli.i~ grupper spliiet opp pb ulike geografiske grupper, m dderfor er det ikke tilsvarende tall for I I 1988undersekelsen var det ingen anlegg fra Finnmark som var representert ' i utvalget, mens det i 1989urtdemkeisen er ett anlegg fra dette fylket med i utvalget I gruppe l var det en lien oppgang i kostnad pr. stk solgt fisk fra 1988 til Dette skyldes hovedsaklig nedgang i salget av smowsettefisk (stk) pa 24.3 pm sent, samtidig som de totale kostnadene fortsatt er hqe. I gruppe 2 derimot er kostnaden redusert med hele 19.9 prosent fra 1988 til Totalkostnad pr. stk soigi srnoiusettefisk i gruppe 3 gikk i samme periode ned med 10.2 prosent. %.IQ Mer deltaijette Imnsomhetsresutiater vil senere bli offentliggjort i en egen melding. For nærmere opplysninger: Kontakt Merete Fauske. Kontoret for driits0konomiske undersakeelser, W. (05) Brukerundersøkelse for Rettledningstjenesten I lapet av farste halvhr 1991 skal det gjennomferes en brukerundersokelse for Rettledningstjenesten i regi av Kontoret for rettledning og informasjon og Senter for samfunnsforskning (SEFOS) ved Universitetet i Bergen. SEFOS har forøvrig gjort en rekke brukerundersekelser tidliire både for offentlige og private institusioner. Bakgrunnen for dette er at i forbindelse med seksjonsleder Ragnar Sandbæk's deltakeise pa Statens forvaltnings^skde for ledere i staten i fjor hast. skai han være med p& B utfere en utviklings oppgave innen sin etat. Han valgte I gjere sin oppgave innenfor hovedtemaet brukeriilpasning og brukerundersbkelser, og har forelepig kalt den HVA SYNES BRUKERNE OM RETTLEDNINGSTJENESTEN I FISKE RINÆRINGEN?I.. Dette med utgangspunkt i et av malene i Den nye statenn som er h bedre se~cen i offentlig forvaltning. Mye har endret seg siden Rettledningstjenesten ble etablert i begynnelsen av?&&rene. Kartet stemmer ikke heit med terrenget lenger. Tyngdepunkt for næringen har foriiytiet seg langs kysten. Driftsfomiene har forandret seg. Parameaene for hvor utekontorene skal være piassert i fremtiden rent geografisk kan ha for&& vet seg pa ulik vis. Dette gjenspeiler seg i R i i og Gundersenutvalgenes innstillinger, i den reviderte loven m Rettledningstjenesten av i den interne AVAprosessen (ressursbruksunders0kelse i Fiskeridirektoratet), i arbeidet med virksomhetsplaner, i diverse havbruksutredninger. policy og budsjettrundskriv og senest i budsjettproposisjonen for 1991 samt budyettinnstillingen fra Sjdarts og fiskerikomiteen. Det rader felgelig både en erlqennelce om at noe burde være anderledes og en bevissthet om behovet for forandring. Effektm&et eiler konsekvensene for prosjektet kan oppsummeres i en setning: *A fi &t legitimitet og gjennomslagskraft for Retiledningstjenesten som fagorgan.. Fiskts Gang vil komme tilbake til resultatet av bruk~runders0kdsen ut m meren.

15 METODIKK Nr I Doktorgrad som kan resultere i 1 1 Han foreslhr tiltak som vil betre presisjonen og redusere forskjellane fr& &r til &r i bestandsvurderingane av torskefisk, Olav Rune Gode i sitt doktorgradsarbeid. I dag er mengdevurderingane av torskefisk i stor grad grunna p& mengdeindeksar fr8 tokt der uverktyetn ein bruker er trillmetodikk og akustisk mdlemetodikk. Ei forbetring av desse indeksane vil ha tilsvarande positiv bestandsvurderingane. Arbeidet God0 forsvarte til Dr.Philos. graden 13. november, tar sikte p& 8 auke forsuinga av korleis mengdeindeksar av Mlen sin geometri og av korlels tr8len uoppfsrernseg i fangstsituasjonen. I tillegg er det lagt stqi vekt p4 B forsa korleis fisken sin &ferd i heve til trål, farty og miljs prmene fr8 tdlen og resultata fts akustisk mengdem8lingsmetodikk. Arbeidet har medverka til betydelege forbetringar i standard trålutstyr så vel som i prosedyrer for prmetaking med trål. Ein honidkonklusjon er vidare at ein i framtida, ved sida av å framskaffe mengdeindeksar, må verte flinkare i å overvake endringar frå år til år i observasjonssituasjonen (f.eks. endringar i fisken si vertikale fordeling og ernæring), og betydninga slike endringar kan ha for mengemålingane. Presisjonen kan bli betre Under mengdernålingstokt er ein ute etter ( a fa målt endringar i bestanden frå eit ar 1 til det neste. Med andre ord er ikkje l eit awik fra den absolutte sanninga elt ; problem sa lenge dette awiket er konstant fra ar til ar Lav presisjon pa dei utrekna mengdeindeksane vil derimot ha stor betydning for ressursfowaltninga. Tnkn w like a(tektiv ved korte som ved lange Ml, 15 mln gh mak8 atdr Eit dorne pa korleis pravetakingsmeto I dane kan paverke presisjonen har ein fra, erfaringane med mengdeindeksane av i dei rekrutterande aldersgruppene av torsk ' og hyse (13 år garnal fisk). Eit hovudformål med tokta er å framskaffe best mogeleg indeksar av desse aldersgruppene til bruk i prognosane. Trålutstyret viste seg å vere spesielt ineffektivt for småfisken (truleg mindre enn 15% effektivitet for 1 åringar) fordi den sakjer mot botn i fangsifasen og vert oveilnøyrd av trålen. Når effektiviteten er så lav, medfører det

16 Nr srnb fangster. I slike tilfelle vil slump i stor grad avgjere storleiken av fangsten. med andre ord vil presisjonen verte lav. Granskingane viste vidare at eit hingt rockhopper* gear i erstatning for den lette bobbinslenka i stor grad M e pih dette problemet. ("Rockhopperm gear er ei lenke av dekkskiiver som gjer det lettere d dra Wen wer steinete botn, sjd FG ). Betydeleg seleksjon viste seg og& d ga fare seg far fisken dr triilen; d.v.s. i om mellom trålen og darene. Lange sveiper har vist seg effektive i kommersielt fiske fordi dei samlar fisk fr& eit stort omw og gjer den tilgjengeleg for tr&h. Sm* God0 og hans samarbeidspartnarar stilte seg, var om dette gjeld alle storleikar av fisk. Granskingane viste at stor fisk vert skremt inn mot tnbana. medan den minste vert overkayrt av sveipane. Betydnings av denne seleksjonene vil kunne minskast ved bruk av korte meipar og ved A halde vinkelen mellom svei pen og tiglreininga lien og mest rnogeleg kmstant unde~. alla tilhnnre.. Trålarealet psverkar resultatet Konstant sveipevinkel er og& viktig for d hindre variasjon i Wgeometri. I omhde med store variasjonar i djupet har dette vist seg B vere eit problem. Tilegare har ein i utrekninga av trålindeksen gatt ut fra at trillen dekkjer samme areal om ein fiskar pih 50 eller 500 meters djupn. Gode påviser i sitt arbeid at dette ikkje er tilfdle. NBr ein traer pb 50 meters djupne brukar ein lie wire og far liten spreiing pa trbldwene. mdlingar har vist omlag 11 m. Ved trdling p5 500 m brukar ein oftast mellom 1200 og 1500 meter wire og spreiinga på trålderen vert 19 m. Slike målinger vart gjorde med Scanmar tr5linstrumentering. I Svalbardsona fekk ein spesielt store skilnader i arealet som vart dekka av tralen fordi det er &i store variasjonar i djupna som dei ulike artane fordeler seg over. For torsk kan dette ha påverka berekningane med 20 30% i have til tilsvarande rndlingar i Barentshavet. Totalt sett er ikkje dette eit stort problem ettersom torsken Svalbardom iklqe utgjer særleg stor del av den totale besianden, seier Olav RUW Gode. Han strekar under at ein veit at bbdpr hunnlcontalrtag.ae&csjm.a~.artar endrar seg n& geometrien til tralen endrar seg & mykje som her. Til no har ein ikkje setl inn spesielle tiltak for B kompensere for desse endringane. For framtida vil dlel vere d bruke/ utviide metoder for d halde det arealet tram dekkjer mest rnogeleg konstant under alle tilheve. Dette kan gjerast ved B variere varplengde eller ved i& dwavstanden med eit eit spenn mellom varpa framfor dmane, seier Godra. Vi har ogsil vurdert d f& byggd dmer med fjernstyrt spreiingskraft. Fleire observasjonar betre resuitat N& ein skal bestmrne ein gjennomsriittverdi basert pih tilfeldige observasjoner vil presisjonen verte betre n l talet på observacjonar aukar. N& dette gjeld mengdeindeksar, vil eit middel vere d auke talet på trdlhal. Dersom tilgjengeieg tokttid er konstant, kan dette gjerast berre ved d redusere tauetida. Ei standard Whal har vanlegvis vara opp til ein time. I m med d beira presisjonen har en gjort forsk med kortare tauetider. Fem ulike tauetider, fr& to timar til 5 minutt, vart pmd. Det har vist Dokbmdm Obv Rune Goda (i midten) etler d T.v. deimw b l d W lmd San w dispulirrin, dimkm Odd Nakken, 1. oppoimt dinktn J.kob Jdcob#ontibdetkluiddg~kigo iog2wkidi O i # n t n ~ ~ i T r c n n s 6.

17 ME'r0Dm.K Nr % seg at fangst pr. Mme av alle lengde grupper ikkje avtar med reduserte tauetider heia ned til 5 min.(d.v.s. 5 min. botnkontakt). Dette er imot tidlegare teoriar som seier at fisken vert fanga av truen n& den er utrnatta av å swnje i m inga. God0 meiner at fisken i like stor grad g& i 64 len fordi den vert overraska. Dette kan vere &saka til at aniydningane om at M len faktisk er mest effektiv dei aller fprrste minutta etter at den er komen ned p& botnen. Goda trur at effekov fisketid kan kortast ned til 15 min. ved & bruke dagens utstyr for overvaking av Wen. Bruk av kort tauetid er nemleg totalt avhengig av at ein har ei presis wervakning av effektiv lengde p4 tr&lhalet. Nedkorta tauetid betyr fleire hal, mindre problem med prwetaking av store fangstar og mindre sjansar for skade p3 utstyret, og dette vil ha ein positiv verknad presisjonen, hevdar Olav Rune Gode. Nahirkge variasjonar m& inn i vurderingane Variasjori fr& &r til &r i indeksane siii avvik fd sanninga er vanlegvis sett til & vere konstant. N&r det gjeld torsk og hyse i Barentshavet. veit vi at avviket vil vere avhengig av fisken si veitikale fordeling i sjeen. Sterke Amklassar st& vanlegvis i sjeen som 24 &r garnal fisk, medan svake Arsiclassar i stme grad opp held seg Mer botn. N& fisken Mr nær botn kan den vete vanskeleg A asjb med ekkolodd (fordi den g&r i eitt med botnekkoet eller er blanda med andre organismer i botnsona), men vil vere lett tiigjengeleg for botnta. Derimot, n& fisk stai hagt i sj0en er han leit & akustiske &leinstrument, men i mange fall utanfor rekkevidde for botntdkn. Desse problema kan skape L til & variasjoner i indeksane, og i tillegg vanskeleggjer det samanlining av indeksane dei to (botn&& og alai stikk). Og Olav Rune God0 meiner at neste skriti vett B uivikie metodar for & samordne dei to indeksane. Endringar i iisken sitt vandringmter kan og& medfare variasjon i indeksane fr& Ar til &r. Variasjonar i miljaei kan p4 verke start og stopp tidspunkt i til dmnes gytevandringa. nok0 som vil ha betydning for fordelinga i havet i maleperioden. Godpi gir deme p4 korleis merkeforsak kan brukast til d kartleggje det optimale tidspunktet for akustiske mengdm&inw. Atferdsproblemer Fisken sin atferd i fangstfasen er og ein faktor som kan skape ugreie for mengdem&rane. Fors0k har vist at torsk og hyse i mange b e reagerer sterld p4 stq fr& farty. spesielt under i&ling, og sym mot botnen med ein fart p4 over 20 m. i rninut tet. Problemet er at ein ikkje far slik atferd kvar gong og dermed kan det ikkje kompenserast ein enkel &te (som ein faktor). I framtida vert det, etter Goda si meining, viktig å ta meir omsyn til dei faktorar maingane: veitikal fordeling, det faktum at fisken vik bort fr6 bhten, karleis bestanden er samansett (stor og smi fisk) og sarnansetjing av artar i prwane. Olav Rune Goda har i sitt arbeid dokumentert kor store feil ein kan f& b& i arts og storleik samansetning ved tradisjonell prnetaking. Han meiner at ein kan hente inn fortietringar i mengdeberekringane ved & ta omsyn til desse resultata. Særleg vil dette gi utslag i fieirbestandsforskninga, seier Olav Rune Godci. Her er kravet til prnetakinga mykje starre enn i tradisjonell einbestandsvurderingar. Goda har arbeidd p& det NFFRstatta prosjektet ampmentativ pwmtakingsmetode. sidan 1984, og det er i hovudsak fr& detta prrisjektet materi& til ~!c&iq graden er henta. I dette prosjektet har han mellom anna hatt eit næti samarbeid med Arill Eng& ved FTFI i Bergen, som og er i ferd med & avslutte sitt doktorgradsarbeid med utgangspunkt i same prosjekt. m menroid ~~f~ Innfaring av CO2 avgift for 1991 Garantikassen for fiskere administrerer ordningen med refusjon av avgift p4 mineralolje til fiskeflilten. Nytt for 1991 er innfmingen av avgift. Totale avgifter for 1991 utgjrar 69 are pr. li mineraiolje. Av dette er 7 are sw)velavgifl. 32 m grunnavgift og 30 are avgift. Det vil fra Garantikassen bli refundert 62 me pr. liter mineralolje for (32 are grunnavgifl og 30 are avgiit) Garantikassen vil ogsd minne om sprknadsfristen for 1990, som er 28. febw World Fishinfl Exhibitjon Vigo vil stå i fiskens tegn i tiden fra 10. til 15. september i år. Da inntar World Fishing Exhibition LTD byen med sin etter hvert velkjente messe Sist Vigo var åsted for en fiskerimesse var mer enn mennesker innom utstillingene og mer enn 500 firma stilte ut sine produkt. I ar vil en finne alt fra båter og utstyr til fiskeforedlingsutctyr, pakkeri og oppdrett på denne messen. Vigo og området rundt er et av de starste fisk~riområdene i EF. Mallarene mener at Vigo 91 vil være en viktig plattform for å fa kartlagt de behov kommersiell fiskeindustri har i perioden fram mot et felles marked mm vil være en realitet fra januar 1993.

18 E m m R ~ ~ Nr w Produksjon og avkastning fra norske kystområder kan flerdobles! Dagens oppdreta#ia#ing er en toibsper til en langt mer anbtbmk havkumrkmmhe& som i fremtiden vil en utvidet Norsk 4. I denne hg& kilaveringstiltak av viile bestander og kontrdkrt~~rnrakvaoslceogairismerikombi~med tradisjoneh fiske og foredlingsindustrl Detle er konklusjonen i aperspe for norsk havkukm som Flskeai Gamg her bringer et sammendrag av. Sldssen er utfert etter oppdrag fra Det nas/onale utvalgfwhavku~ing,ogail##sgnippenhervseitlecktav piofessur m n d, ljn i Bergen o. Fn#nodenshsvkuk Deterstorogstigendee#ercpaseletter fisk og annen sjanat i verden. Om noen.. &r vil det tfd(jg være b i h e t e n av ciik mat som begrensei fwkuket I dette er Norge svært gunstig siilt fordi landet har: NORSK KYSTNÆRING storeogrene~ogfersl<vannsa mm egner seg godt fwproduksjonavakvatiskeorgarrismer, ikke bare i oppdm, men Ogsavedkulovieringstiltak som fremmer r&uihmg og gode oppvekstvuk& fw ville bestander hfmtmktur iangs kysten som gir fonitsetningene for a utnytte de naturlige fortrinn for kuilivering av in, eiver, fjorder og kystomrader tradii og fagkunnskap som passer godt for produlqcm, foredling og salg av fisk og annen sjemat som for eks. skjell og krepsdyr. Norge har rn.a.0 muligheter for utvikle en iiiibg kystnaering som omfatter iis ke, havbruk (oppdrett, havbeite, vassdragskultivering). foredling av råvarer, pmduksjon av biolgemikali og ekspomiirkcomhet SJØMAT PRODUKTER PRODUKTER VAKSINER SETTEFISK r Oemaft#iaienfranl#igNorrdr~ DatervPdig~kapime~i~* n h g. D e b. v ~ r s t h r n d l ~ m S t l l ~ D g e n ~ ~

19 m w B R ~ ~ Nr w Deite sswer W e den aikintige og den p h r e t e ~ o v e i f o r ~ ~ i n rien Fmdwmkw, busjonogtransp#t~~ciigaumdefjtwmwdog 7 o g h e y e i e o p peieranspoierr dekia~avsjanapvoisaige ogkra~neppevilkunekomnegutenekt~gemomhrnil kuk og* *etvkrkommwsieli rskieslag=j i=.ogoginad.dennyi&kleibk&nmevnæm se~pa~~poduseresislore mengder om vhn, og mens den vokserliiyngd~denpsssivtmed~ ~appvekseog HeraavenderdenvolrsnensksnnIbake1P mwog~aologiskeogaggeglra 6ske~erslutset. Dettiabsj#iele~merbsgeit MdbbbgiskeP kreg8i.iseswieer.og iier~fm&rtit&.~arrrbasem segpainfargetsm8brallenvnlame bidrawi&utje\ineitik ~p&iisic. Kultiuemgsliltekkanimm m~av~ogdemiedbidra aavdemewersvoe bw!3dm. cwmgbtavclpfkmtavb8deog~aieerviifremdeleskumrekes ~aq~fonligerdebidogs Icskrurseanligenefarmde miiianessigeogesttr6skekrhqldlangs

20 m n m R ~ ~ ~ Nr m INorgeservistartenavenbioridusbisom kim utnytte bipmduk fra ooredlnigsindusbien. Bioindusbien fremstiller stofoer og Ixodulder som er elhlmkw for vide an ~,~iinenforedliigavmame rdvarierogifiskeoppdrettdennenyevlksomheten, som bygger p& spesialkumskaper Itnenfor mamie organismers bi, kanbiienviktigdelavdenfremticligekyst riæring I KUNNSKAP I I om sykdom hos i oppdrett kl havbeite i husdyrhold PRIMÆR STRATEGI 1 I Forebyggende tiltak I Hindre smitte Bedre for og milje Vaksinering Organisert avlsprogram God driftshygiene og helseovervilking Norge har gode nargitte forutsebiinger for a produsere store mengder sjmat av b te kvalitd R andre land har s4 rike og piioailcove kyst w havomdck. og og gode *heter for den biobgske avkasbririgen enda stare ved en kam binaspnavoppbettogkuloverinqsliltak som omiat&f Vale besmder. M.har nahrroortidd, (SaRdskap,,dija, u h m l g ) ~ ~ p r o d u k s p n a v ~ som er etterspurte. Vi m& skape en næhg ~leiiereiduse~i.eneirnengderogtil Wei som markedet W. SEKUNDÆR STRATEGI 1 Terapi Antibiotika Kjemoterapeutika Kjemi kalier.lcont.mil av sykdoms problemene i havbruk. DetEemBva#e~fordenmsats ~ ~ h v # d a n m i n k æ ~ W k o r r ogdeninv&3kgsand~for~ Irdl med v I hvbnik kwneutnyttedemu~somdemfske Sekuadsliste for stilling som Informasjonsieiar, Havforshingsinstituttet Det har meldt seg 31 sekjarar til stillinga. Desse er: Ivar Bae. Svdvær Nina Berg. Bergen Atle Bredesen. Bergen Gudrun Caspersen. Bergen Marie Christensen. Bergen Amold Farstad. Bergen Niine Fdi. Bergen r. Bergen Ame Kristin Hjelle. Nordfjordeid Jo Hgrer. h n d Svein Haaiad, Bergen Kari Ilvaldsan. Bergen Biwn l. Bergen Ingebierg Jensen. Bergen Sin Solaas Jatgensen, Baigen BentKaald.Bergen Per Kitleather. Bodo Ane Landey. Bergen Albert Larsen. Vaksdal Lars Atle Lauv&, Bergen Thomas Terje Msnger. RaW Haakon Moe. Bergen Paul Wland. Askmy Hans Edv. Ofsen. Nordheimsund Stein Opsahl. Oslo Trygve Skanding. Bergen Karl Haakon Sævold. Osb Ni Torsvik. Bergen Torny EbaMh Aarbaldre. Bergen Leie/kjiap av fartay til bruk som havgående forskningsfartmry Med forbehold om Stortingets godkjennelse, skal Universitetet i TromsPdNorges Fiskerihøgskole og Fiskeriforskning i Tromsø leielkjøpe et f aw som skal innga i institusjonenes forsknings og undervisningsprogram. Farbyet må være 4570 m langt (15Cb230 fot). mindre enn 5 år gammelt, 3OOO4MO hestekrefter motorstyrke og isklassifisert minimum ICE 1 B. Ved leie vil leietiden være inntil 10 år. det kan alternativt være mulighet for kjøp. Interesserte kan henvende seg til Norges Fiskerihegskole (NFH), Dramsveien 201,9000 Tromcø ved fmteamanuensis JensEnc Eliassen ( 0 ~ ) eller avdelingskonsulent Jon Einar Hansen ( ) for innhenting av nærmere spesifiserte tilbudsvilk&r. Tilbudene må være NFH i hende senest 4 uker etter utlysningsdato.

J 150/84. Forhodet mot fiske etter t orsk i 1 og 2 gjeld og sportsfiske. Fiskeridirektøren kan etter søknad dispensera frå dette forhodet.

J 150/84. Forhodet mot fiske etter t orsk i 1 og 2 gjeld og sportsfiske. Fiskeridirektøren kan etter søknad dispensera frå dette forhodet. " FISKERI Dl REK TØ REN Atk.nz. 41~. 5 ~~N~FRA FISKERIDIREKTØREN ~ ***************************** J 150/84 1 Bergen, 24.7.1984 ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983 NR. 1824 OM FISKE ETTER TORSK NORD

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83) FISKERI Dl REKTØ REN 1 Bergen, 1. 3.1984 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83) TORSKEREGULERINGSFORSKRIFTENE. ENDRINGAR AV 17. FEBRUAR OG 27. FEBRUAR 1984.

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b. ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7'

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b. ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7' FISKERI Dl REKTØ REN l Bergen 27/8.1984 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7' ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKERDREKTØREN 1 MELDNG FRA FSKERDREKTØREN H tf H fl tt H 11 ft titt ti H Hit fl li i lf t H li ff fl 11 li titt t tr JURDSK JOBB D Bergen, 17.1.198 TF/BMe J. 1/8 KVOTEAVTALEN FOR 198 MELLOM NORGE OG DET

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~

I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~ DLDIRG l'ra l'isdridirbxtørbr J-143-90 (J-118-90 U'l'cWl) I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~ Telex 42 151 Telefax (05l 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 Bergen, 23. oktober 1990 TK/EWS FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT

Detaljer

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

# 06. Tittel. Bruk av sorteringsrist i trålfiske etter sei, Haltenbanken Kjell Gamst Fiskeridirektoratet, Bergen Norskehavet, Haltenbanken

# 06. Tittel. Bruk av sorteringsrist i trålfiske etter sei, Haltenbanken Kjell Gamst Fiskeridirektoratet, Bergen Norskehavet, Haltenbanken Tittel Forfatter Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registre~ingsnummer Lengste lengde m l HK Kilde Merknader EMNE ORD (Redskap/ Fiskeart) Bruk av sorteringsrist i

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv FARTØYGRUPPER Bedriftsøkonomisk perspektiv Tabell G 10 Fartøygruppe 001 Konvensjonelle kystfiskefartøy under 11 meter hjemmelslengde R.01 Driftsinntekter 1 137 362 B.01 Fisketillatelser 172 742 B.02 Fiskefartøy

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 11,2'N.BR. I 1991.

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 11,2'N.BR. I 1991. MELDING l'ra l'iskbridirblttørbn J-89-91 (J-19-91 tj'l'gir.) Bergen, 03.06.191 TK/TBR FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 11,2'N.BR.

Detaljer

Pelagisk forening støttet forslaget fra Norges Fiskarlag om å øke totalkvoten.

Pelagisk forening støttet forslaget fra Norges Fiskarlag om å øke totalkvoten. Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Postboks 8090 Dep Telefon: 99796722 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 14/233 Deres referanse: Vår dato: 25.11.2014 Deres

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-295-2008 (J-14-2006 UTGÅR) Bergen, 19.12, 2008 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i

Detaljer

[j] FISKERIDIREKTORATET

[j] FISKERIDIREKTORATET (J-32-90 UTGAR) [j] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telefax: (05) 23 80 90 - Telefon: (05) 23 80 00 Bergen, 14.03.1990 TLø/MN FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING

Detaljer

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000

Detaljer

Oppstartdatoen i fisket etter vassild for 2015 ble satt til 16. februar

Oppstartdatoen i fisket etter vassild for 2015 ble satt til 16. februar 4.5 VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2016 4.5.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det fastsettes et minstemål på 27 cm for vassild. Dette minstemålet vil bli lagt til grunn ved en vurdering av

Detaljer

Av totalkvoten kan inntil 18 566 tonn fiskes i EU-sonen nord for 62 N.

Av totalkvoten kan inntil 18 566 tonn fiskes i EU-sonen nord for 62 N. Fiskeridirektoratet Postboks 185 - Sentrum 5804 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 15/5213-15.12.15 Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2016 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Pelagisk Forening 2 mai 2013 Sigurd Tjelmeland sigurd@imr.no Forvalting av lodde: Opprørt farvatn Den noverande

Detaljer

Bestemmelser for pelagiske-/nordsjøtrålere 2010 oppdatert

Bestemmelser for pelagiske-/nordsjøtrålere 2010 oppdatert Bestemmelser for pelagiske-/nordsjøtrålere oppdatert 14.10. Fellesbestemmelser Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen. http://www.fiskeridir.no/fiske-og-fangst/j-meldinger/gjeldende-j-meldinger/j-182-

Detaljer

r tn..nt. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ti f1trfflftf11 ff U tf11 U U li It U li ff li Uti titt U IJ tt It tt tt J. 116/83 (Jfr. J.

r tn..nt. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ti f1trfflftf11 ff U tf11 U U li It U li ff li Uti titt U IJ tt It tt tt J. 116/83 (Jfr. J. FISKERIDIREKTØREN _Lf L r tn..nt. Bergen, 15.9.1983 LG/LM MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ti f1trfflftf11 ff U tf11 U U li It U li ff li Uti titt U IJ tt It tt tt J. 116/83 (Jfr. J. 64/83) ENDRING AV FORSKRIFTER

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-200-2002 (J-196-2002 UTGÅR) 3 Bergen, 25.09.2002 TH/EW FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2007

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-227-2007 (J-222-2007 UTGÅR) Bergen, 28.11.2007 KK/EW Forskrift om endring av forskrift om regulering

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015.

Fiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015. SAK 31/2014 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015. Fiskeridirektøren

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017 SAK 15/2016 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

~ Telex Telefax SS

~ Telex Telefax SS ~ ~~~~=~~~~:~.~~~~E: ~ Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 111. SS 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-172-97 (J-166-97 UTGÅR) Bergen, 2.9.1997 TMÆW FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA V

Detaljer

I t I ~~!~.:~.~'.'.!~~o!,~~":~

I t I ~~!~.:~.~'.'.!~~o!,~~:~ MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-153-94 (J- 148-94 UTGÅR) I t I ~~!~.:~.~'.'.!~~o!,~~":~ ~{, Tlf.: 55 23 80 00 Telefax: 55 23 80 90 - Telex 42 151 Bergen. 11.11. 1994 AFj/BJ FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-174-2002 (J-170-2002 UTGÅR) Bergen, 22.08.2002 FSU/EWI FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

SAK 17/2016 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

SAK 17/2016 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG SAK 17/2016 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på 13 047 tonn vassild i Norges økonomiske sone i 2017. Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes

Detaljer

1. Kva slags fisk er det?

1. Kva slags fisk er det? 2. BRUK AV EKKOLODD I HAVFORSKNING Odd Nakken Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt INNLEDNING Når en får ei registrering på ekkoloddskrivaren, melder fylgjande sp@rsmzl seg: 1. Kva slags fisk er

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ff"""""""""""""'"'""""""""""""" J. 10/ 85. KVOTEAVTALEN FOR 1985 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ff'' J. 10/ 85. KVOTEAVTALEN FOR 1985 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKER Dl REKTØ REN MELDNG FRA FSKERDREKTØREN ff"""""""""""""'"'""""""""""""" J. 10/ 85. Bergen, 2.1. 1985 LG/TBR KVOTEAVTALEN FOR 1985 MELLOM NORGE OG DET EUROPESKE FELLESSKAP. Denne meldingen gir en oversikt

Detaljer

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter Ressursutviklinga Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik 21-22 oktober 2009 Harald Gjøsæter Kva skal eg snakka om? NØA torsk, NØA hyse, lodde NVG sild, Nordsjøsild, makrell og kolmule Og eventuelt andre ting,

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Melding fra fiskeridirektøren J-7-2010 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Erstatter: J-276-2009 Gyldig fra: 13. 01. 2010 Gyldig til: 31. 12. 2010 Bergen, 13.

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014 9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

NOTAT Saksnummer: Fra: Andreas Haugstvedt Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen

NOTAT Saksnummer: Fra: Andreas Haugstvedt Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen NOTAT Saksnummer: 2015017902 Fra: Andreas Haugstvedt Dato: 10.12.2015 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 5 Telefon: TIL: Stein-Åge Johnsen E-post: andreas.haugstvedt@fiskeridir.n o REGULERING AV FISKET

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands

Detaljer

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET Innlegg under "Fiskeridagen" Bodø, 28. februar 2002 Odd Nakken, Senter for marine ressurser, Havforskningsinstituttet "Betre føre var enn etter snar"

Detaljer

KAP. 2 FISKE I RINGNOTGRUPPEN.

KAP. 2 FISKE I RINGNOTGRUPPEN. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-147-97 (J-123-97 UTGÅR) Bergen, 15. juli 1997 AFJ/IMS FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER MAKRELL I 1997 Fiskeridepartementethar den 14.juli 1997 med hjemmel i lov av

Detaljer

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017 J-17-2017: Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017 Erstatter: J-242-2016 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 27.01.2017 Gyldig til: 31.12.2017 Publisert: 27.01.2017 Forskrift om

Detaljer

Tittel. Forfattere Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/ Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registreringsnummer Lengste lengde/ HK Kilde

Tittel. Forfattere Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/ Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registreringsnummer Lengste lengde/ HK Kilde Tittel Forfattere Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/ Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registreringsnummer Lengste lengde/ HK Kilde Merknader EMNE ORD Redskap/ Fiskeart : Bruk av sorteringsrist i trålfiske

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2007

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-202-2007 (J-196-2007 UTGÅR) Bergen, 27.09.2007 TM/EW Forskrift om endring av forskrift om regulering

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017

Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017 J-34-2017: Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017 Erstatter: J-17-2017 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 01.03.2017 Gyldig til: 31.12.2017 Publisert: 06.03.2017 Forskrift om endring

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato /BSS

Deres ref Vår ref Dato /BSS Sjå vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200600142- /BSS 17.09.2010 Høyringsbrev - forslag til endring i konsesjonsforskrifta - høve for fartøy med pelagisk trålløyve og nordsjøtrålløyve til å

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2016.

Deres ref Vår ref Dato. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2016. Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum Strandgaten 229 5804 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 15/5212-3 16.12.15 Forskrift om regulering av fiske etter kolmule for 2016 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 J-39-2016: Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 Erstatter: J-26-2016 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 04.03.2016 Gyldig til: 31.12.2016 Publisert: 08.03.2016 Forskrift om endring

Detaljer

Melding om fisket uke 41/2013

Melding om fisket uke 41/2013 Melding om fisket uke 41/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11.10.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Tabell 1: Fangst og førstehåndsverdi i fisket etter lodde i Barentshavet i 2014

Tabell 1: Fangst og førstehåndsverdi i fisket etter lodde i Barentshavet i 2014 9.10 LODDE I BARENTSHAVET I 2015 9.10.1 FISKET I 2014 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2014 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter lodde i Barentshavet

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av

Detaljer

»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»

»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»» MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-29-96 (J-175-95 UTGÅR) Bergen, 11.3.1996 AFJ/BS FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER SILD I NORDSJØEN, INNENFOR GRUNNLINJEN PÅ KYSTSTREKNINGEN

Detaljer

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske

Detaljer

ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~

ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~ DLDIHG ru r ISDIUDIUlt'l'ØUH J- 35-91 (J-61-90 O'fcå.R) ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~ L:!J Telex 42 151 Telefax 105) 23 80 90 Tlf.(05! 23 80 00 Bergen, 21. 02.1991 SÅ.J/TAa KVOTEAVTALEN FOR 1991 MELLOM NORGE

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 J-26-2016: Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 Erstatter: J-25-2016 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 15.02.2016 Gyldig til: 31.12.2016 Publisert: 15.02.2016 Forskrift om endring

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009 Mill. kroner, 29-verdi Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 29: Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 29 Fiskeflåten hadde i 29 et samlet driftsoverskudd på 1,5 milliarder kroner. Dette gav en driftsmargin

Detaljer

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri februar 2014

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri februar 2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.02.2014 9616/2014 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.03.2014 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri februar 2014

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET PROS JEKTRAPPORT A ISSN 0071-5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgt. 50 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 5523 85 00 Faks: 55 23 853 1 Forslmingsstasjonen Austevoil Matre Flødevigen

Detaljer

~ =~~~=~!.~~~:~.~O~~~;E:

~ =~~~=~!.~~~:~.~O~~~;E: ~ =~~~=~!.~~~:~.~O~~~;E: ~ Telex 42 151 T~efax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 DO MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-121-98 (J-61-98 UTGÅR) Bergen, 15. 7. 1998 KL/IMS FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 1lf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-194-2001 (J-38-2001 UTGÅR) Bergen, 4.10.2001 THÆWI

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER UER NORD FOR 62 N I 2017

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER UER NORD FOR 62 N I 2017 Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Terje Halsteinsen Postboks 8090 Dep Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 16/17030 Deres referanse: Vår dato: 01.12.2016

Detaljer

FOR "G.O.SARSV,"JOHAN HJORT" OG "MICHAEL SARS"

FOR G.O.SARSV,JOHAN HJORT OG MICHAEL SARS REVIDERT TOKTPROGRAM PR. 12.03.1993 FOR "G.O.SARSV,"JOHAN HJORT" OG "MICHAEL SARS" 1993 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Nr. %Id Område - Undersøkelser Ansvarlig 1 5 januar- 12 februar Barentshavet. Lodde-, torske-

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. Rapporter og meldinger 1984 nr. 3 1984 nr. 3 E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH Utgitt under Fiskeridirektoratets "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3 FOEK23 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THM F O R O R D Meldingen om småhvalfangsten bygger på fangstdagbgker

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 SAK 18/2014 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014 til 2015. 2 FISKET ETTER SEI

Detaljer

J : forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016

J : forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 J-9-2016: forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 Erstatter: J-267-2015 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 19.01.2016 Gyldig til: 31.12.2016 Publisert: 19.01.2016 Forskrift om endring

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

r;t;l ~~,~~n~~blo~1 1 8~s~~m~2~~!ET

r;t;l ~~,~~n~~blo~1 1 8~s~~m~2~~!ET r;t;l ~~,~~n~~blo~1 1 8~s~~m~2~~!ET ~ Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-251-2003 (J-212-2003 UTGÅR) 6 Bergen, 16.12.2003 FMS/EW FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

LEINEBRIS SCANDIC PARKEN. OMBORDPRODUKSJON. 12.01.2017 PAUL HARALD LEINEBØ Fiskebåts visjon: «Ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestande i verdas reinaste havområde»

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer