Oppgradering av kultursal. Prosjektbeskrivelse, kostnadsoverslag og finansieringsplan. Søknad til Kulturdepartementet post 73

Transkript

1 Oppgradering av kultursal Prosjektbeskrivelse, kostnadsoverslag og finansieringsplan Søknad til Kulturdepartementet post mars 2015

2 Senter for nordlige folk er et aktivt samisk kulturhus og urfolkssenter med nordområdene og Sápmi som arbeidsområde. Senteret har en rekke aktiviteter og arrangementer året rundt og stort spenn i kulturaktiviteter; fra ungdommenes kulturmønstring til en av de viktigste urfolksarrangementene i verden: Riddu Riđđu Festivála. Riddu Riđđu som er en av Sápmis viktigste og største festivaler har tilhold på senteret, og er en viktig bærebjelke for senteret. Riddu Riđđu hadde 87 kulturarrangement under festivalen i fjor. I tillegg til festivalen hadde senteret over 113 arrangement i Bakgrunnen for det høye aktivitetsnivået skyldes i stor grad synergieffekten av at samiske og andre kulturaktører er samlet på senteret. Her er Riddu Riđđu, Samtidsmuseet for nordlige folk, Samisk bibliotektjeneste i Troms med ekspertise innen samiske utgivelser og publikasjoner både innen musikk og litteratur, Samisk språkssenter i Kåfjord, Nord-Troms museum, Kåfjord folkebibliotek, NRK Sápmi med flere. Senteret er fast spillested for samisk nasjonalteater; Beaivváš Sámi Teáhter. I fjor hadde teateret seks teaterforestillinger på senteret. I 2014 var senteret arrangør for den første festkonserten med Landsdelsmusikerne fra Kultur i Troms. Konserten var en suksess som vi ønsker å videreføre. Vårt ønske er å tilby flere konserter og kulturarrangementer i hele spekteret, med hovedvekt på samisk og urfolks musikk og kultur. Det er høyt aktivitetsnivå, og vi har påtrykk fra flere aktører som ønsker å bruke senteret. I dag reduseres vår kapasitet på bruken av kultursalen, da den har store bruksutfordringer, som akustikk, sitteplasser for publikum, manglende garderober tilknyttet scene, upraktisk rigging av sal til ulike kulturaktiviteter, manglende lyd- og lysutstyr m.m. Kultursalens standard tilfredstiller ikke dagens krav og de forventninger arrangører og publikum har til en kultursal. Når senteret ble bygd ut var ikke kultursalen en del av planen for oppgradering og nybygg ( ), noe som gjør den uegnet for det nivået og omfanget av kulturaktiviteter som er på senteret i dag. Kultursalen tilhører den eldste delen av bygget og er i realiteten en bygdehussal fra 1980-tallet. Ved senteret merker vi en økt etterspørsel etter lokaliteter som er egnet for flere ulike formål. Alt fra konserter, teater til filmvisninger og møterom. Kulturaktører, både profesjonelle og amatører, etterspør egnede lokaler i området. I tillegg er tilgang på lokaler viktig for et aktivt lokalt kulturliv og næringer. Det er i dag behov for omfattende tiltak for å imøtekomme krav om godkjente spillesteder innen både teater og konsertvirksomhet, men like viktig for å ta salen i bruk til fulle, og gi både aktører og publikum gode kulturopplevelser i en sal som er tilpasset kulturell aktivitet av ulik art. I dag har vi konserter som på grunn av bruksutfordringene blir tvunget ut av salen og avholdes i foajé-området. Dette er ikke tilfredsstillende, både med tanke på kapasitet og andre kafégjester. Vi ønsker å oppgradere kultursalen til den nasjonale samiske scenen den forventes å være, som er egnet til flerbruk; scenekunst, konserter, film, selskapslokaler og møterom. 2

3 Målet med oppgradering av kultursal Senteret har i samråd med brukerne enige om at oppgraderingen skal: Gi tilfredsstillende scenetilbud og infrastruktur til Riddu Riđđu Festivála Gi tilfredsstillende sceneforhold for Beaivváš Sámi Našunálateáter, som har 2-6 faste forestillinger i salen årlig. Gi gode sceneforhold for nasjonale- og internasjonale artister som besøker sentret med jevne mellomrom Stimulere det lokale og regionale kulturlivet og kulturnæringer Målsetningen med oppgraderingsprosjektet er å få en fullverdig kultursal som: Gir publikum en bedre opplevelse av kunst og kultur. Gir bedre arbeidsforhold for utøvere som skal opptre og formidle kunst og kultur i salen. Få en fremtidig økt bruksfrekvens både blant lokale, regionale, nasjonale og internasjonale brukere. En oppgraderingen av kultursalen har vært et ønske og mål i flere år. Det var derfor svært gledelig at kultursaloppgraderingen ved senteret ble valgt ut som pilotprosjekt i Rom for kultur ved Troms fylkeskommune. Gjennom pilotprosjektet bidrar Troms fylkeskommune til at senteret får nødvendig faglig og kvalitetsmessig bistand til planleggingen av oppgraderingen av kultursalen. Planleggings- og prosjekteringsprosessen blir dokumentert og skal være til hjelp for andre kulturaktører som skal gjennomgå lignende prosesser. Kultursalen er ikke egnet for musikkformål idag, konkluderer musikkrådet. Foto: Jon G. Olsen, Akershus musikkråd. Rom for kultur i Troms fylkeskommune bistår senteret på følgende måte i oppgraderingen av kultursalen: Bidra til ny gjennomgang av prosjektet i sin helhet Bistå med fagkompetanse og nettverk for faglig kvalitetssikring og dialog om valg knyttet til materialer, utforming og annet i forbindelse med ombygging og oppgradering av kultursalen 3

4 Bistå i prosjektorganisering, fremdrift og definere prosjekt i prosjekt, finansieringsmodeller Bistå i søknadsprosesser Les mer om kultursalen som pilotprosjekt her: Senteret får også god faglig bistand i prosessen fra Riddu Riđđu (RR), Hålogaland teater (HT) og Beaivváš sámi teahter (BST). De er involvert i planleggingen og prosjekteringsprosessen. RR som en av salens hovedbrukere og arrangør. HT og BST bistår oss spesielt i produksjonstekniske spørsmål. Andre brukere av salen er involvert i prosessen og er spesielt bedt å komme med innspill til forbedringer av salen ut fra deres ståsted og behov. I tillegg har senteret fått bistand av Troms musikkråd ved Jon G. Olsen (Akershus musikkråd) til å foreta romakustiske målinger og vurderinger av forholdene i kultursalen. Konklusjonen av dagens situasjon er klar: Salen har pr i dag en vanskelig akustikk til musikkformål. Målingene viser derimot at salen har potensiale som konsert- og framføringsrom. Olsen har gitt konkrete anbefalinger for utbedringer av akustikk i en egen rapport som tas med i videre planlegging og prosjektering. Riddu Riđđu og andre arrangører Det er en rekke musikk- og kulturarrangører som bruker salen. Av disse er Riddu Riđđu en viktig arrangør og medarrangør på senteret. Ikke bare under festivalen, men også ellers i året med blant annet konserter, utstillinger, teater m.m. Senterfasilitetene utgjør en viktig del festivalens infrastruktur. I tillegg til festivalen på sommeren har Riddu Riđđu aktiviteter hele året. Da senteret ikke har gode nok lokaler for konserter og scenekunst har disse arrangementene i stor grad foregått utenfor senteret. Det er et mål at flere av festivalens helårsarrangementer skal foregå på senteret, primært i kultursalen. Riddu Riđđu bruker som regel Lydproduksjon AS under festivalavviklingen og andre konserter/arrangement. Vedlagt følger skriv fra Riddu Riđđu om kultursalen ved senteret. I tillegg til Riddu Riđđu har kultursalen følgende kulturarrangører som brukere: Beaivváš Sámi Teáhter Landsdelsmusikerne i Nord-Norge Manndalen fiskefestival / Manndalen ungdoms- og idrettslag Nord-Troms Museum Samtidsmuseet for nordlige folk Samisk bibliotektjeneste 4

5 Kåfjord kommune med blant annet Ungdommenes kulturmønstring, Den kulturelle skolesekken og kulturskolen Kåfjord folkebibliotek Samisk språksenter i Kåfjord Sametinget Grendeutvalget Historikk I 1988 ønsket samiske organisasjoner å bygge en møteplass for samisk kultur. Etter drøftinger med ulike aktører ble man enige om å utbygge Manndalen Bygdehus til et samisk senter fordi de fleste aktører i området hadde samiske røtter og det var ikke nødvendig med to kulturhus i samme område. Planene ble lagt for en større utbygging av senteret til å bli et nasjonalt samisk kompetansesenter under navnet Ája Samisk Senter BA. Gjennom to årsmøtevedtak i 1993 og 1994 overførte alle andelseiere sine andeler til Ája Samisk Senter og det ble gjennomført en andelsutvidelse hvor ulike lag og foreninger, kommuner mv. ble invitert til å tegne andeler. I 1995 ble det gjennomført en utvidelse av senteret. Nå fikk NRK Sami Radio, Ája Samisk Senters administrasjon, kjøkkenavdelingen, Riddu Riđđu, Nord Troms Museum og Samisk Språksenter nye, og på denne tiden, hensiktsmessige lokaler. Kultursalen var ikke en del av utbyggingen. Denne utbyggingen på 4,7 mill. Kr. ble finansiert av Troms Fylkeskommune, Sametinget, Kulturdepartementet, Kåfjord kommune og 50 % låneopptak av Ája Samisk Senter. En videre delutbygging av Ája Samisk Senter ble fullført i 2005 og ga nye og større lokaler for Samisk Språksenter, en regional samisk bibliotektjeneste, Sametinget, Riddu Riđđu festivalen og senteradministrasjonen. Utvidelsen av senteret i 2005 på 14 mill. kr ble finansiert av Troms Fylkeskommune, Sametinget, Kåfjord kommune og Ája Samisk Senter ved låneopptak på 3,5 mill kr. Finansieringen ble betraktet som et regionalt løft og skulle dekke de akutte behov i påvente av en full statlig finansiering av en helhetlig utbygging. I 2007 har Kulturdepartementet gitt Statsbygg i oppdrag å bygge ut senteret for 22. mill. kr for å få lokaler til et samisk museum, bibliotek og et mindre areal for bespisning, heller ikke i 2007 er (utenom) kultursalen en del av oppgraderings- og byggeplanen. Utbyggingen var ferdig i 2011 og ble åpnet under Riddu Riđđu av kulturministeren. Samtidig åpnet også det nye Samtidsmuseet ved senteret som Sametinget har gitt et samisk museumsansvar for Nord- Troms, Nordre Midt Troms m/tromsø. I år 2009 ble senteret endret fra å være et sjøsamisk senter (Ája samisk senter) til å bli Senter for nordlige folk. Senteret har fortsatt et nasjonalt samisk oppdrag; utvikle og bevare sjøsamisk språk og kultur. I tillegg fikk senteret et nordlige urfolk fokus. Riddu Riđđu har siden begynnelsen av 2000-tallet hatt et årlig fokus på nordlige urfolk. Der man har invitert 5

6 ett urfolk i nord og presentert folket på festivalen. Folket gjorde oss kjent med deres musikk, dans, ritualer og andre kulturuttrykk over flere dager på festivalen. Gjennom dette fokuset så man tidlig at kunnskapsformidling om nordlige urfolk bør styrkes og formidles utover den årlige festivalen. Ája samisk senter som var den fysiske rammen for Riddu Riđđu ble da sett som den naturlige institusjonen som burde og kunne videreføre dette. Etter omstruktueringen fikk senteret et todelt oppdrag; bidra til å øke forståelsen for urfolk gjennom å formidle kunnskap om nordlige urfolk, og styrke og utvikle sjøsamisk språk, kunst og kultur. Senteret avsluttet i 2011 den foreløpig siste utbyggingen som omfattet lokaler til museum, utstillingsrom, bibliotek, kafé og fornyet inngangsparti. Utbyggingen ble finansiert av Kulturdepartementet, som også omfattet lokaler til ny og permanent samisk utstilling. Finansieringen strakk imidlertid ikke til en fornyelse kultursalen, noe som innebar et den gamle bygdehussalen fra 1983 ble stående uforandret. Store deler av senterets virksomhet finansieres gjennom driftsstøtte fra Sametinget og Troms fylkeskommune, som også er eiere av senteret sammen med Kåfjord kommune, Riddu Riddu Festivála og private andelshavere. Beliggenhet og omkringliggende tilbud Senter for nordlige folk er i Manndalen i Kåfjord, Nord-Troms. Kommunen har et rikt kulturliv, og ble i 2011 anerkjent som Årets nasjonale barne- og oppvektskommune og fylkets næringskommune. Regionen Nord-Troms er ellers kjent som et flerkulturelt område med lang historie som et kjerneområde for både samisk, kvensk og norsk kultur. Riddu Riđđu Festivála, som er en internasjonal kunst- og kulturfestival for urfolk, holder til på senteret. Kåfjord kommune har ingen tilrettelagt kultursal egnet for framføring av ulike kunstneriske disipliner. Nærmeste kulturhus er på Skjervøy (70 km) og i Tromsø (160 km). Senter for nordlige folk ligger i umiddelbar nærhet til skole og barnehage. Senteret er et flerbrukshus som rommer bibliotek, museum med fast og midlertidige utstillinger, undervisningsrom for språk, kjøkken og ungdomsklubb. I tilknytning til senteret er det også utendørs sceneområde for Riddu Riđđu Festivála med to scener og et mindre hus (Nisga a huset). 6

7 Senteret er et nasjonalt samisk kulturhus som finanseres av Sametinget og Troms fylkeskommune. Kulturdepartementet har finansiert de siste utbyggingene av senteret. Siste utbygging var i 2011 og omfattet lokaler til ny og fast samisk utstilling, museum, galleri/utstillingsrom, bibliotek, kafé og fornyet inngangsparti. Beskrivelse av nå-situasjon Dagens kultursal ble bygget i 1983 i forbindelse med oppføringen av Manndalen bygdehus. Mål, materiale og arkitektur er tilpasset STUIs krav til flerbrukssal på 1980-tallet. Rommet måler 12 x 20 m, med takhøyde på 5 m. Veggene består av malte furupanel, som er brannhemmet i Gulvet er i grønn vinyl. Den ene langveggen har vindusrekke. Lokalet har ikke fastmontert lyd og lysanlegg. Scenen er opphøyet med 1 m og har mål på 8,7 x 6 meter. Det er ikke sitteamfi for publikum i salen. Tiltak som planlegges gjennomført Ved oppgraderingen av kultursalen planlegges en rekke tiltak. Disse tiltakene har vi kommet frem til i samarbeid med brukerne av salen. Følgende tiltak vurderes i utbedringen av kultursalen: Ombygging og utvidelse av scenerom med lagerplass og tekniskrom. Scenen senkes til gulvplan. Kan bygges opp ved behov med sceneelementer. Sitteamfi for inntil 170 personer. Uttrekkbart amfi som kan brukes uten at den er fullt uttrekt. Vi vil se på to ulike løsninger; amfi med midtgang og sidegang Garderobe tilknyttet scene og tilrettelegging for tilleggsgarderobe i kontorfellesskap bak scene Ny inn- og utlast til kultursal slik at rigging ikke forstyrrer annen aktivitet. I dag skjer det gjennom kafé/publikumsområdet. Foldevegg for deling av salen i to ved mindre arrangement/møter eller to parallelle Akustikkdemping i tråd med anbefalte tiltak (permanente plater i tak og vegger, samt uttrekkbare tepper og avtagbare veggplater som brukes ved behov) Punkttrekk til taket med eurotrosser, mellom punkter som tåler opptil 500 kg. 7

8 Grunnpakke PA/lydanlegg til konferanse, konsertbruk og kino. Inkl. trådløse micer og mygger til konferansebruk (3-4 sendere og mic/mygg) Grunnpakke lysanlegg Projektor med kinokvalitet med hev/senkbart lerret Backline (forsterkere, slagverk, mikrofoner) Talestol integrert volum og lys Tregulv legges i hele salen (tykkere tregulv som det kan festes faste installasjoner til) Vinduer skiftes. Blendingsgardiner til hvert vindu. Nytt lysarmatur i tak med deling inn i soner (tre soner; scene og to i salen) Nødvendig endringer/oppraderinger av el-anlegg, røranlegg og ventilasjon må tas høyde for i forprosjekteringen Tiltakene er nærmere beskrevet i konstnadsanslagene som følger vedlagt. Forventet resultat av oppgradering Etter gjennomføring av oppgraderingen vil senteret framstå som et helhetlig kulturhus, som kan tilby de fasiliteter som forventes av et moderne samisk kulturhus. Huset vil gi rom og scene for flere disipliner som rytmisk musikk, tradisjonell musikk, teater, dans og film. I tillegg vil kultursalen være egnet for større møter og konferanser. Publikum vil få betydelig bedre kvalitet på opplevelsene med forbedret sittekomfort, akustikk, og lyd- og lys opplevelser. Samtidig vil artister og utøvere få bedre tilrettelagte sceneforhold. Dette er et betydelig publikumstiltak som vil gi en heving av brukeropplevelsen av senteret og festivalen. En oppgradering vil også bety at senteret har et atskillig større potensiale til å utvikle seg som en regional, nasjonal og internasjonal arrangør. Som en arena for samiske- og internasjonale urfolksartister har det stor betydning at senteret rommer en kultursal med tilrettelagte fasiliteter. På bakgrunn av antall og mangfold av aktører som er medeiere i senteret og kultursalen, og som bruker lokalene som sin lokale, regionale og internasjonale kulturarena, vil en oppgradering av salen selvsagt også komme alle aktører, interne og eksterne, til gode. Søker anser derfor at oppgraderingen kommer 8

9 allmennheten til gode, noe som også ligger til grunn for at man søker Kulturdepartementet om en så stor andel av finansieringen. Kostnader Kostnadsberegningen for kultursalen er basert på beregninger og forprosjektering utført av AR-ing og Lydproduksjon Tromsø AS. Totalbudsjettet for oppgraderingen på kr. 11, 2 millioner. Totale KULTURSAL kostnader År 2015 År 2016 Prosjektering og tilrigging Bygning (rivearbeid, snekkerarbeid, mobilvegg) VVS EL-kraft Andre installasjoner (brann, amfi, mørkleggingsgardiner) Uforutsette utgifter Fremføringsutstyr: Lydanlegg med talerstol Lydanlegg, plattinger og dansematte Mikrofoner, projektor og annet lydutstyr Lydanlegg til kino Akustiske tiltak: Akustikkdemping, tepper, skinner og motordrift av tepper Prosjektering av fagakustiker Totalt eks. mva mva (25 prosent) Prosjekteringsarbeid senter (10 %) Sikkerhetsmargin 10% Totalt inkl. mva (avrundet)

10 Finansiering Finansieringen av oppgraderingen av kultursalen søkes finansiert gjennom Spillemidler ved Troms fylkeskommune, Kulturdepartementet, Sametinget, Musikkutstyrsorningen, Kåfjord kommune og egne midler. Fra Musikkutstyrordningen søker vi spesifikt om tilskudd til akustiske tiltak og framføringsutstyr. Finansieringen av oppgraderingen: Sum: Andel: Status: Spillemidler, Troms fylkeskommune % Søkes innen 1. april Sametinget % Søkes innen 1. april Kåfjord kommune % Bevilget Kulturdepartementet, post % Musikkutstyrsordning, akustiske tiltak % Søkt 1. mars Musikkutstyrsordning, framføringsutstyr % Søkes 1. Sept. Egne midler/arbeid % Sum % Finansieringsplan over år Totalt: År 2015 År 2016 Andel Spillemidlene % Kulturdepartementet % Sametinget % Kåfjord kommune % Musikkutstyrordning, akustiske tiltak % Musikkutstyrsordning, framføringsutstyr % Egne midler/arbeid % Sum % 10

11 Vedlegg til søknad Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Plantegning av 1. etasje Tegning av kultursal med garderobe Fasadetegninger Kostnadsoverslag byggetekniske tiltak Kostnadsoverslag akustiske tiltak Kostnadsoverslag framføringsustyr AR-ing forprosjektering og kostnadsberegning av kultursal Akustikknotat fra Musikkrådet Uttalelse fra Riddu Riđđu om kultursal Årsmelding for 2014 med arrangmentsoversikt 11