FOLKE- OG BOLIGTELLING

Transkript

1 STATISTISKE KOMMUNEHEFTER r I ri I L r 80 i i i ir I 70 i 0 J 0 i 0 I I rri I I FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER BALSFJORD STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

2 STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER BALSFJORD STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 97

3

4 FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 970, ble publisert i desember 97 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status,. desember 970". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 970 for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av LT7 til siste halvdel av 97. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er avsluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i hefter som ventes å bli utgitt i 97. Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geografiske fordelinger. I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk. På grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere større spesialartikler. Professor Ballstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,, mai 97 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

5

6 INNHOLD Prinsipper og definisjoner 7 Side. Omfanget av Folke og boligtelling Definisjon av personkjennemerker. Definisjon av familie og husholdningstype. Definisjon av hus og bolig og hus og boligkjennemerker. Inndelingen i tellingskretser. Merknader til tabell e Tabeller. Folkemengden ved folketellingene ,..,,. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring... Personer år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder e,,. Personer :Ir og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde., e,,..., * 7. Personer 9 år etter yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning 8. Yrkesaktive, skoleelever og studenter år og over etter kjønn og arbeids/skole/studiested pr.. november 970, 7. Familier og personer etter familietype og husholdningstype Personer år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 0. Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår.. Bebodde boliger etter hustype og t allet på rom, og bosatte etter tallet på rom i boligen. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtett het.... øøøøøøøø. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforholdet til boligen. Folkemengden etter alder, kjønn og tellingskrets * Personer år og over etter viktigste kilde til livsopphold, naging, kjønn og teliings krets.. 7. Hovedtall for hus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser Vedlegg a. Kretsfortegnelse....,..., 7 b. Inndelingen i sogn pr.. november 970 ø we.,,, 8 c. Oversikt over endringene i kommuneinndelingen mellom tellingen i 90 og tellingen i Kartskisse over kretsinndelingen..., Oversiktskart over tettbygd krets,.., Standardtegn Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres Null 9

7

8 7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER. OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 970 Folketellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 0. januar 970 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge på tellingstidspunktet den. november 970. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst n person var registrert bosatt den. november 970. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), omfattes således ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. Hus hvor gille eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I avsnitt er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i avsnitt for hus og boligbegrepet.. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 970. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 970 ifølge forskriftene om ordningen og føringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som p.g.a. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift persqn som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsørgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (På grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig på tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt før innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen også måttet ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

9 8 I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 970tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr.. desember 970 (970 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og før gifte. Som før gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens høyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 8). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tredeling av standardens gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 0 år):. Utdanning på gymnasnivå I (0 år). Utdanning på gymnasnivå II ( år). Utdanning på gymnasnivå III ( år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.l., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer år og over som utførte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 99. oktober 970, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 970 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste månedene før tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsørgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den ene ektefellen regnet som forsørget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v. er også regnet føderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stønader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

10 9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsørget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikke inntektstaker Som inntektstakere er regnet personer år og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lån m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikkeinntektstakere regnet alle personer under år og personer år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsørget". Husmødre som ikke var inntekts, takere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell er ikkeinntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker.i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i avsnitt ). Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølge:. Mannlig ektefelle/far Kvinnelig ektefelle/mor. Eldste sønn, nest eldste sønn osv.. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhørte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell ) Som elever og studenter er i tabell regnet personer som i løpet av de siste måneder før tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 99. oktober 970 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt én måneds sykefravær, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste måneder før tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i månedersperioden. Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 90utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjøtransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 9) som i prinsippet følger 98utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

11 0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt. Selvstendig uten leid hjelp. Selvstendig med leid hjelp. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjør følgelig tallet på familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer som pr.. november 970 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående månedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst en av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel under avsnittet "Eier/leierforhold".. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 970. Familie Til én og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

12 Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthushedldning som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjemog losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel., DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 970. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak:. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus.. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst en person var registrert som bosatt den. november 970. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for en person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter følgende spesielle regler:. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e.l.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten.. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger.. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken.. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til ê'n og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjemeller av losjerende i pensjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger, Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

13 Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst en person var registrert bosatt den. november 970. Som betegnelse på disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på m eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell, er også kjøkken på m eller mer inkludert. Entre, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med en bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o.l.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har en eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i første etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre avsnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles. wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. Eier/feierforhold Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e.l.), er regnet som boliginnehavere.

14 Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er høyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for å leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponrer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenestebolig når den er stilt til dispo., sisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Bebodde bolier pr. hus er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (inkl. kjøkken på m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl. kjøkken på m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen.. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 90 tilhørte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 90tellingen. Følgende hovedregler er lagt til grunn for inn' delingen:. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling.. Kretsgrenser må ikke skjære sogne eller kommunegrenser.. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strøk, del av tettbygd strøk eller av spredtbygd strøk. Som tettbygd strøk regnes områder med minst 00 bosatte på tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 0 meter. En hussamling som ligger mer enn 0 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strøk og er delt videre opp i tellingskretser. I 970tellingen er det for områder som i 90 tilhørte herredskommune, bare foretatt følgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt:. Når regulering av kommune eller sognegrenser førte til at en 90krets falt inn under mer enn gn kommune eller ett sogn i 970, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjærer kommune eller sognegrenser.. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 970 etter reglene for avgrensing av disse strøkene.. I de tilfelle avgrensingen i 90tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 970tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 90 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 90tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 90 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imidlertid alltid regnet til flere kretser.

15 I vedlegg a er det gitt en kretsfortegnelse, i vedlegg en kartskisse over kretsinndelingen og i vedlegg et oversiktskart over en eller flere tettbygde kretser. En oversikt som viser hvilke tellingskretser som inngår i de enkelte sogn, er gitt i vedlegg b.. Merknader til tabell I tabell har en generelt sett tatt sikte på å gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 970. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en sammenliknbar tallserie for hele perioden. Balsfjord ble eget herred i 80 ved deling av Tromsøsundet herred i to herreder Tromsøsundet og Balsfjorden. I 87 ble Malangen skilt ut fra Balsfjorden som eget herred.mellom tellingen i 90 og tellingen i 970 er en del av Balsfjord overført til Målselv herred og en del til Storfjord herred, mens en del av tidligere Malangen herred er slått sammen med Balsfjord. Resten av Malangen er overført til Målselv. I vedlegg c er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene i 970tellingen tilhørte i 90 og hvilke tellingskretser som er overført fra Balsfjord til Målselv og Storfjord. 9

16 TABELLER

17 TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE , SE MERKNADER TIL TABELL PA SIDE TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING I ALT KVIN NER INN TEKTS TAKERE I ALT IKKEINNTEKTSTAKERE HUS MØDRE I ALT ANDRE AV DISSE: UNDER AR &Ft I ALT INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V FISKE M.V. OG HVALFANGST INDUSTRI M.V BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET VAREHANDEL SAMFERDSEL TJENESTEYTENDE NÆRINGER UOPPGITT NÆRING 8 7 PENSJON, TRYGD FORMUE, LAN M.V 0 STIPEND M.V UOPPGITT TABELL. PERSONER IR OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG ALDER MED YRKESAKTIVITET KJØNN OG ALDER I ALT UTEN YRKES AKTI VITET ARBEIDSTID I TIMER 000 OG MER I ALT UNDER UOPP AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT OG OVER I ALT CG OVER I ALT ALT AV DISSE: GIFTE 8 0 I ALT AV DISSE: GIFTE I ALT AV DISSE: GIFTE OG OVER

18 SdISdS t 0W0SNIA AV 9VAlfl V8 I,. 8 Z _ 9 IZ Z 8 Z 8 ' 7 I? Z IS '' I9ddOn ' 8 8 ES S 09V I L 9 SI 9 8 Z Z "" 0IØWS9NWONi 90 SWNVA Z 9 0 Z Z 7 9L 0vsnH '0I8VNVI.VS 90 0H,... "" 09dVSON99Ai 90 SONINNYAIA0 IAIS Z 0 8 Z L el "" V I 09VDAS ZI ZI L L. 09V9V.., E 00 SSO 'SV 09MdVd 90 S9N00 '08 ivsss0id )$S r 8 LI Z IS Z 9 ZL ' 0I9/00WS9NIIN 8 8Z L 9 08JV,.. t SE Z E 09V0N "9VVA*W 00 Nr OL SZ 9 9 """ V I 09IVS9ONV 90 00A9 ' msnow 8 Z 9 9 LZ 8 *9 7 W0N 90 S0d E h Z 9 L L 8 ''" 0I9VNNIJVb9A ZLZ 9 SI Z 8LZ 8 OS? 0 "" V I 0I9IVSN0rSVN INnwwo>i w IdodsNna t T 9 9 9W'W 09iV SONTNONbdS 90..Ari9 9L 0 I 9Z L ZOS 9 0ØJVNSI 90 S)Inago)Is ' s>inbacior , 8 "8bVS0NVHrV0 90., I' 'N0N VJ "9iVS0NVH 08J/N9V 90 0NSIiS0NVH ZZ 0 8, z Z SINV0 00 JSISS09 IL 7 OZ 9 9Z FL LL Zt 0 0 '" V I 0IØVS0NVH LZ 8 LZ 0 LS 09bVJ0IN0N 9 L : y I 9 L S0"90 90 "08 :,... " 0I9iVS0NINVA0 90 "KIV 9IN0 ZI I II ZI " V I S0SNOCSVS INV ''9JV S9NINVAJ0 00 'wov 9 LS SI E I 7L... 9 SL 9 ''' 08V NSI909V0d 09Vd _.. ' T NNV 00 IdNAS.7 '' ' 08IV NSNISIOW $ ZZ 9Z Z9 Lit IZI.." V I 09JV NSbN ISNffil 90 >islisinvwnw '9dVNSNlIA 'NSINN 0~0~ IZ Ī8 8._ ' 8 Z 9 9 IT 8 TI 9ddOrl 9 9 L 9 "" 9NASNr NNNV OZ L L LZ.. I? a 0I9iVS(IH INØ Z ZI 9 9NIA'r 'AIid 00 '0 9 I ". IVAS0 00 'WOV "JJO 8ZI 0 Z LS Z0 Z9 S0WVS NNNV ZZI, dSNVIlørS ' *..... dihoswooni L '. L L '" N0fS(ISNISNVNIJ.0T Z9 IZ. L 9.. 0NVHIVA..... I 'AN "S0NNVA '*VtIN 9IZ 0? i 9Z LZ ZZ ØL 89 7Z 'SNIIAS99NV 90 99/k8 99 8?E 8 St 8 9Z ihisnow Z9 99 Z Z 9, '" 'A'W IJ0SNiA98 9ZZ 9ZZ IZ LOZ IZ SONVdVAH '"A'W SI 9 9 : Z Z A W Nn990NS Z 8 ;9Z ZOI I )irm0or ONIJYN 88 9N NIA) 0 8.,. I 8 Z 9 LOZ 89 8 L 0 Z 8 8 I 988 Z V I..,., UN NNW V I NIAN NNW V I 90 VS....., N NS NV IW 90 oo(9 00 NIA) NNW uas.,.,....l..'l..'... V I 0YM0SWdA/9NIN IWI I 009;V tssio AV 0YiW0SNJA/9NYN 90 NørN '0'S 09V i ShVSS)A.,WI0I9V 00 NW 0W A0 90 by 9 N0Sfd ' 8V LI

19 8 TABELL. PERSONER 9 AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG HØYESTE UTDANNING KJØNN OG HØYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKTI VITET, ARBEIDST. UNDER 00 TIMER ELLER UOPPGITT I ALT AV DISSE: I ALT ELEVER, STU, DENTER I ALT MED 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER 0099 TIMER AV DISSE: ELEVER, I ALT STU DENTER TIMER AV DISSE: 000 ELEVER, TIMER I ALT STU OG MER DENTER I ALT I ALT UNGDOMSSKOLENIVÅ, 79 AR, I ALT ÅRIG FOLKESKOLE ALLMENT FAGFELT ELLERS ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 9 8 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 7 99 SAMFERDSEL JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVÅ I, 0 ÅR, I ALT ALLMENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 8 SAMFERDSEL JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVÅ II,III, ÅR, I ALT 70 8 ALLMENT FAGFELT 8 7 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, ÅR, I ALT UNDERVISNING NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVÅ OG FORSKERNIVÅ, OVER IR, I ALT 7 UNDERVISNING UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING I ALT UNGDOMSSKOLENIVÅ, 79 ÅR, I ALT ÅRIG FOLKESKOLE ALLMENT FAGFELT ELLERS 8 7 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 89 7 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 0 ipo 0 SAMFERDSEL HELSEVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVÅ I, 0 ÅR, I ALT 9 8 ALLMENT FAGFELT INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 8 SAMFERDSEL GYMNASNIVÅ II,III, ÅR, I ALT 7 9 ALLMENT FAGFELT 8 8 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, ÅR, I ALT 8 UNDERVISNING NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVÅ, OG FORSKERNIVÅ, OVER AR, I ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING BARE ET UTVALG AV FAGOMRÅDER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVÅER 9

20 L 8 8 L ZL 7 Z 8 / OZ ZZ Lt Z,.. 9 Z LZ OZ 09 Z 0Z 9 Z IOZ OZ L LZI 08Z.7 8 Z8 L L8Z ZO 99 7 IL L Z 90 89Z OSI 0 II 0 I 8Z 9 7Z 8Z 9Z SL SZ L E i Z L8 OS 9Z i ZS 0? 9 L L99 Z IZ Z SLS ZZ9 ISS L Z II 8? N9 0W :SSIO AV V I inniaw 90 N9 0W :SSIO AV V I NNW 908 N99 0W :SSIO AV V I JI9 0d 909 N9 0W :SSIO AV V I 9NNIAW 909 N99 0W :SSI0 AV V I NNW 909 N9 0W :SSI0 AV V I 99dS 90 JI9 Z 8 SI 9 / 9 "'" 909 N9 0W :SSIO AV 9 0 Z 9?? 8 0Z 9 V I dnniaw 9 9 Z 9 OLt 909 N9 0W :9SSI0 AV 9 L ZI 0 Z Z8 ' V I NNW L 9Z '7 Z7 el 0 7 SZZ 909 N9 0W :SSIO AV SI LOt 80 L L 9 7 8/ I V I d90 Z 9Z 8Z LZ ZLZ SL II 98 I 909 N9 0W :SSI0 AV ZL 0Z Z Z IZ SZ V I JNNAW 0 L 9 LZ L N9 0W :9SSI0 AV SL 8 ZI 0 Z S Z V I NNW SL Ll 0 99 /9 9 LZZ 9 ZLI "'" 909 N9 0W :SSIO AV L 8 9 / 89L IIL 8/ L9 L7 09L "' V I da0 90 dy 9 N0Sd 'da LOL 90 O 0 0 Z.' 0? 9. ilv I triv,.. NNlør> 90 snivls 9dVWSW ivneir 90 snivis 0dvwS)I 'agolv N9 0W b A0 90 by 9 N0Sid '8 99V Z "... 9NINOOHSOH NNNV, ' 9NINOOHS(IHSd Z 0 0 ZL 9 Z IZ WVJ d 0 8 Z ZOI II? 7L 00 I /8 9 I 89 iiiwv 0 0W.7 9Z 99 8 ZZ tl 9 Z 0L?Z9 IIWVd N 0W Z9? I 9 89 L LOL 9 9 Z ' V I 9NIN00HrHVAIbd Z I 89 I 09L L 9 80 Z 9 I bnos d IWVJ JN0 8I ~8 IN0S I NOS bd IWVJ 9.J9r I9d IWV d ØNOS N/99 d 0n Nf N d IWV 0W Nt99 9h Wi.d ' ' 0W Jid WW 0W VdW9 9)9 9 I.. Ii.9 /NOSd 99 i9 0 0W kjwvj 9 I dals9ninoohsrh 9dASONIN00HMA 90 9dAIIlIWV inosdd 90 JWVJ 'i_ 89 0S90dS/0WS I9dd0 VH 9~ WOS JN90fS 90 A90WS '7S Z 0SS0I8i9 9dd0 VH 9WWI WOS AIDIVSJA 90 SNrSNIdNiA NrAV WOS N0Sid )is) I 9 s L+,?Z LO Z 9Z?I 8 L IL 9L 9 8 el ZZ z z I 7 9 Z 9 9 Z L 8 ST OZ 9 9L Z 0 Z ZSI SL? ZZ L II? I 0 I I 0S NNV NA b0dnn Nl0> J0N9 )Ad I I9NfWW0W 9b0N9 nobve 0SO WIAN AlSfW 0SWOU N9WWWOW I Z LE? 08 L8 I 8/.9 Z Z V I bnniaw NNW V I :NNIAW NNW V I in90(s 90 A90WS AWVWIA... V I OJISI0S/0/SOI9V 0 9WAON 'I 0SI0nIS/0)S/0IJekiv 90 Niwnl ia0 90 by 9 JN0(S 90 A90WS 'AWVSWJA '9 9V

21 0 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE PERMANENT BOLIGBYGG PRO BYGG VÅ ENE HORI VI FOR FOR UOPP NINGS FRITT BOLIG SON SOR RET FEL GITT I ALT HUS I LIGG I ANNEN TALT ANNET ISK NINGS LES HUS I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMÅHUS BLOKK BO BYGG HUS TYPE TIL GÅROS ENE BOLIG KJEDE, ATRIUM BOLIG TO MANNS LIG BYGG M.V. HOLD NING DRIFT M.V. BOLIG HUS BOLIGER I ALT AV DISSE: BEBODDE ROM BOSATTE BOLIGER PR. HUS.,,0,0,0,0,0,,0,,8 ROM PR. BOLIG,,,,0,,0,9,0,, BOSATTE PR. BOLIG,,,0,,,0,0,,, BOSATTE PR. ROM. 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,9 TABELL 0. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG BYGGEÅR, OG HUS, ROM OG BOSATTE ETTER HUSETS BYGGEÅR BEBODDE BOLIGER BOSATTE HUSETS BYGGEÅR HUS I ALT BE I PERMANENTE BOLIGBYGG BOD DE ROM PR. PR. I VÅNINGS I ANDRE BO PR. BO ROM HUS I ENE OG I ROM BOSATTE LIG BO LIG TILKN. TIL TO I ANDRE ER LIG I ALT GÅRDSDRIFT MANNS BLOKK BYGG PR. OG I BOLIGER ER HUS FRITTL. OG ENEBOLIGER SMÅHUS I ALT ,0,, 0,7 900 OG FØR UOPPGITT ,,0,0,0,0,0,,0,0,,0,0,,0,,0,,,,9,,0,0,,,9, 0, 0, 0, 0, 0, 0,7 0,7 0,7 0,8 TABELL. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PÅ ROM, OG BOSATTE ETTER TALLET PÅ ROM I BOLIGEN BEBODDE BOLIGER BOSATTE TALLET PÅ ROM, EKSKL. KJØKKEN I ALT I PERMANENTE BOLIGBYGG I VÅNINGSHUS I ANDRE I PR. I TILKN. TIL ENE OG I ANDRE I ALT ROM I ALT GÅRDSDRIFT TOMANNS BLOKKER BYGG OG FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER OG SMÅHUS I ALT ,7 0 ROM ELLER UOPPGITT.. ROM I ALT , MED KJØKKEN I ALT , UNDER KVM. 0 7, KVM. OG MER , UTEN KJØKKEN 0, ROM I ALT ,8 MED KJØKKEN : UTEN KJØKKEN ROM ,8 ROM ,7 ROM «p ,7 ROM , 7 ROM 9 0, 8 ROM OG MER 98 0, 9

22 9'0 L'O ' 'Z ZLI 7 00 `Z L' 0,... L'0 00 L'0 S'Z L'E 9' _ L' ' ' L... L '" WOb "bd V 'dd VS 'dd WOb 9 VS08 WOb *** dd0r 909 0) 07 0) 0) NNI NNI V I NNI V I )Vd NIn 0W Nitl 0W bl v/rs)y N0 Nr NV/rs)iv 0W 9 I WOS N009 bbn0di0 NbAVHNNI9I09 N909 00Hb0/b VS09 00 WOb ' " 9V. 9'0 00 L'0 L'0 : : L'O L'0 L'O L'O WOb 'bd VS09 Z Z. i?. j... : : S'Z ' L'. 9' 008 'dd 908 ` Z 0'9 0'Z 9' S Z'g ' 909 'dd WOb 0Z /0 Z 09 9Z : IL 9 9 SOL 9 "' 9S09 90 f 09 9 Z ZOI L8 0 WOb 9 OZ9 8Z L9 Z 9Z 98 0/ I 98 i9i V9.i.snH OV9 d N 099 0V9 0V9 OV9 I N f i 90 M NNVA 9 V I ddofl 99 '. V I NNI M NlIn Dm M 9 ))I.. r I NNVA 9VNNI..,...,..,.. w,sin SN909 i. VS09 90 WOb 'i ' 89 ' i '8 8' Z'9 ' ' 0' ' ' 9' """ 908 'kw V09 ' 9' L' 9' 8' ' ' ' 0'9 ' 9.08 'tid WOb 7 89 ZZ Z89 I 0 ZZ9 9LL 9 0L Z 9 I 9Z Ofl Z L Z WOb Z e 9 L Z Z Z0 Zg 98 I ' i ,...., 9 dw 90 ' L' ' ' '0 '0 '0 Z'O ddofl 00'Z L' 0' Z'I..00'I L'0.0'0 'Z I 0 b0n(.. L..i >_ 9 I W0i 0 bw 90 '/ 9 Yd N»lgifN ')NI 'WOV *Vd VS0i9,...,.. i VS09 90 WOb ' *Z 89 I?

23 TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT ALDER UNDER OG 7 OVER KOMMUNEN ALT I ALT UGIFTE GIFTE OG SEPARERTE FØR GIFTE I ALT UGIFTE GIFTE OG SEPARERTE FØR GIFTE TETTBYGDE KRETSER I ALT STORSTEINNES SPREDTBYGDE KRETSER I ALT SELNES/STORNES SVARTNES ØRNES SLETTMO/TOMASJORD SELJELVNES LAKSELVDAL NORDKJOSBOTN BOMSTAD ØVERGARD TAMOKDAL MARKENES SØRKJOS STRUPEN TAKVATN SAGELVVATN STORSTEINNES

24 TABELL, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT ALD E R UNDER 7.9 0r..9 0, OG 7 OVER. 8 JOSEFVATN TENNES SANDØYRA MALANGSEIDET KVITNES BAKKEBY SAND NORDRE MALANGSMARKA SØNDRE MALANGSMARKA NORDBY ? MEISTERVIK NORDFJORD HAMNVIG URSFJORD UTEN FAST BOPEL I ALT 9

25 TABELL. PERSONER AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRING FOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR M.V., OG ANL. SEL NÆR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET KOMMUNEN I ALT TETTBYGDE KRETSER I ALT STORSTEINNES SPREDTBYGDE KRETSER I ALT SELNES/STORNES SVARTNES ØRNES Q SLETTMO/TOMASJORD SELJELVNES LAKSELVDAL NORDKJOSBOTN BOMSTAD ØVERGARD TAMOKDAL MARKENES SØRKJOS STRUPEN TAKVATN SAGELVVATN

26 TABELL, FORTS., PERSONER ÅR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID NÆRING TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT JORD, INDU PEN SKOG STRI TJEN SJON, I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V., OG ANL. SEL NIER HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET FOR HUSAR MUE, BEID LÅN, I STI HEM PEND MET, M.V. FORSØR GET 7 STORSTEINNES JOSEFVATN TENNES SANDØYRA MALANGSEIDET KVITNES ?. 9, 7 0 BAKKEBY SAND I 0 NORDRE MALANGSMARKA SØNDRE MALANGSMARKA NORDBY MEISTERVIK NORDFJORD HAMNVAG I URSFJORD , , 7 8 UTEN FAST BOPEL I ALT 9

27 TABELL 7. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BOLIGER I DE ENKELTE TELLINGSKRETSER HUS BEBODDE BOLIGER TELLINGSKRETS AV DISSE: AV DISSE MED: BO SAT VAN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GARDS VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, 9 9 I BAD ELLERS WC OG BAD OG FRITTL HUSET UTEN UTEN ENEBOL. BAD WC KOMMUNEN I ALT ,7 TETTBYGDE KRETSER I ALT ,7 STORSTEINNES ,7 SPREOTBYGDE KRETSER I ALT ,7 0 SELNES/STORNES ,8 0 SVARTNES , 0 ØRNES 9 7 0,7 0 SLETTMO/TOMASJORD ,8 0 SELJELVNES ,7 0 LAKSELVDAL 7 0,8 07 NORDKJOSBOTN ,7 08 BOMSTAD ,7 09 ØVERGARD , 0 TAMOKDAL 9 8 7, MARKENES ,7 SØRKJOS 7 7 0,7 STRUPEN 9 0,7 TAKVATN 9,0 SAGELVVATN , 7 STORSTEINNES 8 7 0,7 8 JOSEFVATN 7 7 0,8 9 TENNES ,7 0 SANDØYRA 0 9 0,8 MALANGSEIDET ,8 KVITNES ,8 BAKKEBY 7 0 0, SAND , NORDRE MALANGSMARKA 8 7 0,8 SØNDRE MALANGSMARKA ,8 7 NORDBY 8 8 0, 8 MEISTERVIK ,7 9 NORDFJORD 7 7 0,7 0 HAMNVAG 9 0 0,7 URSFJORD 0 0,8 9

28 7 a. KRETFSFORTEGNELSE Krets Navnet på kretsen nr. Krets Omfang typel) (Eiendommer med bebodde hus) Vedlegg Selnes/Stornes S Gnr.. Svartnes S Gnr. 7. Ørnes S Gnr. 8, gnr. 9 bnr.,,,, 7,, 8, 0,, 8, 0,, 9,,, og, gnr. 0 bnr. 9. Slettmo/Tomasjord S Gnr. 0 bnr.,, 80,, 8, 9,,,, 9, 7 og 0, gnr.,, gnr. bnr.,, 7, 9, 0,, 70, og, gnr. 9 bnr.. Seljelvnes S Gnr. bnr., gnr, 8. Lakselvdal S Gnr. bnr. 8, og, gnr. 7, gnr. bnr. Ødegård. 7 Nordkjosbotn S Gnr., gnr. bnr. Vintertun, 8,,,,, 8, 9,, og 9, gnr. 9 bnr.,, 8,, 0,,'8, 0,,,,,,, 8, 707, 7, 7 og 79, gnr. 0 og. 8 Bomstad S Gnr., gnr. 7 bnr., 9 og 8, gnr. 9 bnr. og, gnr. bnr. Setermo,, 7,, 0,, 0, 08,,, 0, 0, 08, og 7. 9 Øvergård S Gnr. 7 bnr.,,, 0, og, gnr Tamokdal S Gnr. bnr. Nyvoll,,,,,,,,, 77, 87, 88, 007,, 9, 0, 7, 77, 79, 8, 87, 89, 9, 0, 09,, 8, 0,,, 7, 0, og. Markenes S Gnr. bnr,,, 7 og 9, gnr. og. Sørkjos S Gnr., gnr. bnr, 0, Kjareng,,, 9, 8, 0,,, 7, 9,,,, 8,,,,, 9 og, gnr. 7, gnr. 9 bnr., /7 og 7. Unntatt bnr. under krets. Strupen Gnr. bnr., gnr. bnr Stensland, 7,, 0 og Friborg, gnr. 8. Takvatn S Gnr. bnr. Elvebakken,, Strømsli, 9, 9/9, 9, 0,, 8, 9,,, 79, 9, 9, 9, 98, 0,,,, 7,, 7,,, 9, 7, 7, 78, 8, 9, 0,, 7, 9 og. Sagelvvatn S Gnr, 0: gnr. bnr., 0,, 89, 9, 97,, 0,, 0, 70,7, 88, og, gnr.,, gnr. 7 bnr., gnr. 9 bnr.,,, og. Unntatt bnr. under krets. Storsteinnes 7 Storsteinnes T Se vedlegg. Gnr. 9 bnr., 8, 0,,,, 8, og 7, gnr., gnr. 7 bnr.,, 7, 8,, 8, 9,, og 7, gnr. 8 bnr.,,,, 7, 8, 0,,,, 0,,, 0, /, 8 og, gnr. 9 bnr.. Unntatt bnr. under krets. 8 Josefvatn S Gnr. 8 bnr.,, og, gnr. 9 bnr.,, 7,,,, /, 8 og 9, gnr. 0 og 7. ) T = Tettbygd krets. S = Spredtbygd krets. 9

29 8 a. KRETSFORTEGNELSE (forts.) Krets Navnet på kretsen nr. Kretst e Omfang (Eiendommer med bebodde hus 9 Tennes S Gnr. 8 bnr., 9 og 8, gnr Sandøyra S Gnr. 0. Malangseidet S Gnr.. Kvitnes S Gnr. 7. Bakkeby S Gnr. 780, gnr. 8 bnr.,, 70,,, 8, 0 og, gnr. 8. bnr.. Sand S Gnr. 8 bnr., gnr. 8 bnr., gnr. 8 bnr. og, gnr. 8 bnr., 7,,,,, 8, 0,, og 8, gnr. 8 bnr., 7, 9 Berg og, gnr. 8 bnr., og 8, gnr. 87 bnr., og 8. Nordre Malangsmarka S Gnr. 8 bnr. 8, gnr. 8 bnr. 7 og 9, gnr. 8 bnr. 0,,,,, 9,, 7,,, og, gnr. 8 bnr. 8, 9 Fjell ro, 0, og, gnr. 8 bnr.,, 9, 0,,, 8 og 9, gnr. 87 bnr. og 9. Søndre Malangsmarka S Gnr. 8 bnr., 7,,, 7 og, gnr. 87 bnr., og 7, gnr. 88 bnr., 7,, Kjærvikåsen,,, 7 og, gnr. 89 bnr.,, 9 og. 7 Nordby S Gnr. 88 bnr., 8, 0,, Nyseth, 9 og 0, gnr. 89 bnr.,, 8,, 0, 7, 9, 0,, 8,,, 79,,,, 7, 9,, 8 og 70, gnr. 90 bnr. og 8. 8 Meistervik S Gnr. 90 bnr., 9,,, 7, 8, 9, 0 og 9, gnr. 9, 9, gnr. 9 bnr., 0, 8, 9,,, 8, 0 og 7. 9 Nordfjord S Gnr. 9 bnr. 8 og, gnr. 9, 9 og Hamnvåg S Gnr Ursfjord S Gnr. 9 og 0. b. INNDELINGEN I SOGN PR.. NOVEMBER 970 Navnet på sognet Omfang (tellingskretsnr.) Navnet på sognet Omfang (tellingskretsnr.) Balsfjord Malangen c. OVERSIKT OVER ENDRINGENE I KOMMUNEINNDELINGEN MELLOM TELLINGEN I 90 OG TELLINGEN I 970 Kretsnr. i Kommune i Kretsnr. i Kommune i 970tellingen 90tellingen 970tellingen 90tellingen i Balsfjord 9 Balsfjord i Målselv 9 Balsfjord i Balsfjord 9 Malangen 9 i Storfjord 9 Balsfjord 9

30 9 Vedlegg 9 BALSFJORD Tromsø Målselv TEGNFORKLARING KOMMUNEGRENSE 970 KOMMUNEGRENSE 90, MEN IKKE I 970 KRETSGRENSE 970 MARKERING AV TETTBYGD =/KRETS MED NR. NR. PÅ SPREDTBYGD KRETS "" MÅLESTOKK KM

31

32 9 BALSFJORD TETTBYGD KRETS Vedlegg elva Sagelv TEGNFORKLARING ele KRETSGRENSE 970 NR. PÅ TETTBYGD KRETS MÅLESTOKK : KM. Med samtykke fra Norges Geografiske Oppmåling er N G 0's kartmateriale brukt som kartgrunnlag.