magasinet Julekunstneren Nytt i Norden Kunstens ridder Irma Salo Jæger 04/2010 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "magasinet Julekunstneren Nytt i Norden Kunstens ridder Irma Salo Jæger www.norden.no 04/2010 1"

Transkript

1 magasinet NORDENNr Julekunstneren Nytt i Norden Kunstens ridder Irma Salo Jæger 04/2010 1

2 LEDER Nordisk samarbeid i en ny tid VI LEVER VED et tidsskille der verden er i sterk endring. Det mest iøynefallende er den teknologiske utviklingen som har gitt oss globaliseringen. Verdenssamfunnet har blitt en smeltedigel der kulturene møtes, med de krevende endringene dette innebærer. Kanskje står vi foran en av menneskehetens største utfordringer, nemlig hvordan vi kan skape kreative og fruktbare møter mellom mennesker der kulturer møtes, ikke krig og konflikt. Det er mange forutsetninger som skal klaffe for at vi skal lykkes, og Norden har et unikt utgangspunkt. En sentral forutsetning er at vi alle ser de mulighetene det kulturelle mangfoldet gir oss. Impulser utenfra har vi aldri hatt noe vondt av. Men skal vi nyttiggjøre oss nye uttrykk er det en viktig forutsetning at vi føler oss trygge på vår egen kulturelle hjemmebane. Det gjør vi på mange måter i Norge, men vi har et betydelig potensial for å utvikle dette videre gjennom et tettere samarbeid i Norden. De nordiske landene har en kulturell likhet som gir oss en mulighet for mestringsfølelse og tilhørighet. Samtidig som vi er litt forskjellige noe som vil styrke dynamikken og kraften i vårt hjemmeproduserte mangfold og vår kulturelle utvikling. Demokratiske tradisjoner, og et fast ståsted i menneskerettighetene, må borge for at vi ikke dyrker oss selv på en beskyttende måte, men snarere nyttiggjør oss de impulser verdenssamfunnet har å by på. Skal vi bruke de mulighetene Norden gir oss, fordrer det en styrket innsats for samarbeid. Kulturell utvikling kan ikke vedtas politisk, det må skje gjennom en videreutvikling av de lange folkelige bevegelser Foreningen Norden er den fremste bæreren av. Derfor er jobben du gjør som aktivt medlem, viktigere enn noen gang skolebesøkene, kontakten enkeltmennesker imellom og alle de tusener av kontaktpunkter som til sammen bygger det nordiske fellesskapet. Derfor er det viktig at vi er en bred og aktiv medlemsorganisasjon. Neste år skal vi verve nye medlemmer, det er en oppgave vi må ta på alvor vi har fortsatt en viktig jobb å gjøre! OLEMIC THOMMESSEN Styreleder NESTE NUMMER: Norden nr. 1/2011 kommer ut i midten av mars. Frist for innlevering av materiell er 15. februar PÅ FORSIDEN: Jette Frölichs julekuler. Les saken på side 12 UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: Nett: ISSN: OPPLAG: 5500 ANSVARLIG UTGIVER: Espen Stedje E-post: REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til Redaksjonen ble avsluttet 26 november /2010

3 INNHOLD Leder 20 Gatekunsten inn i varmen 3 Innhold 22 To nordiske prisvinnere 4 Nytt i Norden 24 Damenes dans 6 Kunstens ridder: Irma Salo Jæger 28 Kule lydbølger på Island 8 Historiske Norden: Årene efter Nytt fra våre lokallag 10 Finlandssvensk i Korsnäs 32 Nordenkorrespondentene Portrettet: Jette Frölich 33 Medlemsinfo/innmelding 16 Fra drøm til virkelighet 34 Nordisk medlemsbutikk 18 Malmö Nordens Berlin 35 Nordisk boktilbud 36 Et dypdykk i Nordens arkiv 04/2010 3

4 NYTT I NORDEN Arte Norden TEKST: ESPEN STEDJE STYRELEDER I FORENINGEN NORDEN, Olemic Thommessen har lenge gått i bresjen for en fellesnordisk tv-kanal og har blant annet benyttet sin posisjon som stortingspolitiker for å fremme forslaget i Stortinget. Gledelig er det at også Nordisk Råds sesjon i Reykjavik vedtok å se på mulighetene for å etablere en fellesnordisk tv-kanal. Vi har brug for en fælles nordisk kanal, som kan tilbyde nordboerne det bedste af de programmer, som produceres og udbydes i vore nordiske lande, sa kultur- og utdanningsutvalgets leder, Mogens Jensen, da han la frem forslaget under sesjonen i Reykjavik. Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr advarte mot å gjøre arbeidet med en ny tvkanal til en kamp mot amerikansk kultur. Han så imidlertid Arte Norden som en god idé som bør utredes ytterligere, og konkluderte med at tanken er god, og initiativet er godt. Ideen ble etter debatten i Nordisk Råd presentert for de nordiske kulturministrene. De var umiddelbart positive til å se nærmere på forslaget. Ideen er at man i Norden danner en fellesnordisk kulturkanal, Arte Norden. Sammen med fransk-tyske Arte kan den nye kanalen sende nordisk kulturstoff i tillegg til det Arte allerede har produsert. Parlamentarikerne fra Nordisk råds kultur- og utdanningsutvalg setter nå ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på mulighetene for å etablere et nytt fellesnordisk tvprogram. Samtidig skal en rekke eksperter granske de juridiske, tekniske og økonomiske utfordringene. Foreningene Norden i alle de nordiske landene samler seg om en fellesnordisk tv-kanal, og vil aktivt jobbe for å få realisert dette. En nordisk kulturkanal har mulighet til å skape en nordisk offentlighet og styrke det Styreleder i Foreningen Norden, Olemic Thommessen nordiske samarbeidet, presiserte styreleder i Foreningen Norden, Olemic Thommessen. FOTO: KATHRINE H. ERIKSEN Nordjobb TEKST: ESPEN STEDJE NORDJOBB VAR et tema under debatten i Nordisk Råd i Reykjavik. Både Nordisk Ministerråds finansiering av prosjektet, og Nordjobb som et ledd i å motvirke ungdomsarbeidsledighet i Norden, ble tatt opp. Formannskapet i Nordisk Ministerråd, ved Danmarks samarbeidsminister Karen Ellemann, ga positive tilbakemeldinger på at bevilgningene skal holdes på samme nivå som i Hun sa at der ikke er nogen intention om at skære ned på bevillingen til Nordjobb. Nordjobb nevnes også i det finske formannskapsprogrammet for Nordisk Ministerråd i 2011, som et av de eksisterende verktøyene for å styrke ungdommers språkkunnskaper og engasjement for nordisk samarbeid. Diskusjonene avspeiler imidlertid at det er betydelig behov for mer informasjon om hva utvekslingsprosjektet Nordjobb er. Jobbutvekslingsprosjekt Nordjobb bidrar til å øke kjennskapen til de nordiske lands kultur og språk. Ungdom mellom 18 og 28 år tilbys jobberfaring, bolig og kulturprogram i et annet nordisk land,. Det er mellom og søkere på nordisk basis, og hvert år deltar 750 nordiske ungdommer i prosjektet. De siste årene er det Nordjobb Norge som har tatt imot flest nordjobbere (ca. 250) på grunn av konjunkturene i arbeidsmarkedet. Vi gleder oss til at den nordiske jobbog kulturutvekslingen kan fortsette, sier styreleder Thommessen. Nordjobb skaper på en helt unik måte tverrnordiske forbindelser og viser tydelig hvordan det fleksible nordiske arbeidsmarkedet fungerer, avslutter han. 4 04/2010

5 NYTT I NORDEN Manglende koordinasjon i oversettelser fra EU TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN PER I DAG FINNES det ingen koordinering av eller kontakt mellom oversetterne av EUdirektiver eller andre reglementer som kommer fra EU til de nordiske landene. Styreleder Thommessen mener at det kan være en idé å koordinerte oversettelsene og få dem lagt så tett språklig opp til hverandre som overhodet mulig. Det skapes mye nytt språk, og det er betydelige volumer av tekst som tilflyter våre land. I det ligger det en betydelig mulighet for språklig koordinering, sa Thommessen i sitt innlegg under Nordisk Råds sesjon på Island. Samarbeidsminister Rigmor Aasrud Nylig stilte også Thommessen samarbeidsminister Rigmor Aasrud spørsmål rundt nordisk språkkoordinering, terminologisamarbeid og felles oversetting av EU-dokumenter i Stortingets spørretime. Samarbeidsminister Aasrud svarte at det nordiske språkfellesskapet er en grunnpilar i det nordiske samarbeidet, og at Utenriksdepartementet blant annet støtter det nordiske terminologiarbeidet gjennom Nordterm, et forum for nordiske organisasjoner som jobber med terminologiarbeid. UD har for øvrig utstrakt kontakt med Islands utenriksdepartement om oversettelse av EU-rettsakter som skal innlemmes i EØSavtalen. Dessuten har Finland, Sverige og Danmark en annen tilknytning til EU enn det vi har, og de får sine dokumenter oversatt i kommisjonen, la Aasrud til. Thommessen presiserte så at Island ikke er en del av det skandinaviske språkfellesskapet, og at selv om norsk og islandsk er beslektet, er det egentlig ingen språkkoordineringseffekt av at Norge og Island samarbeider om dette. For øvrig er det heller ikke noen koordinering mellom Sverige og Danmark. Det samarbeidet jeg har sett, eksisterer mellom Sverige og Finland, av naturlige årsaker, la Thommessen til. Jeg er enig i at det er mye ugjort når det gjelder terminologiarbeid, og det går det an å gjøre uavhengig av hvem som oversetter dokumentene. Mitt håp er at idet vi får et mer systematisk arbeid mellom språknemdene i Norden, vil det også bidra til at terminologiarbeidet kommer høyere på dagsorden. Jeg tror det er der vi kan løse det å finne enkeltord som vi kan bruke sammen, avsluttet samarbeidsminister Rigmor Aasrud. FOTO: NORDEN.ORG/JOHANNES JANSSON Nordisk forbundsstat TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN DET NORDISKE SAMARBEIDET har bred støtte i befolkningen. Hele 78 % har et positivt syn på det nordisk samarbeidet, og 42 % av folk i Norden har et positivt syn på en fremtidig nordisk forbundsstat. Det viser en ny undersøkelse fra Nordisk Ministerråd. Nordisk Råd og Ministerråds årbok: Forbundsstaten Norden av Gunnar Wetterberg ble lansert i forbindelse med Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i november i år. Under lanseringen minnet leder i Foreningene Nordens Forbund (FNF), Ragnheiður H. Þórarinsdóttir, Nordisk Råds presidium om at FNF Norden ønsker at det nedsettes et utvalg med representanter fra forskning, næringsliv, politikk og frivillige organisasjoner som kan se nærmere på hvordan man kan fordype samarbeidet mellom de nordiske landene. Undersøkelser viser at befolkningene i Norden ønsker mer nordisk samarbeid enn det politikerne klarer å levere. Det er derfor viktig å ta en debatt om hvordan samarbeidet kan styrkes, sier styreleder Thommessen i Foreningen Norden. 04/2010 5

6 KUNST I NORDEN Kunstens ridder For sin lange erfaring og betydelige avtrykk i nordisk samtidskunsthistorie, ble den finskfødte billedkunstneren Irma Salo Jæger utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i juni TEKST OG FOTO: LEENA MANNILA Finskfødte Irma Salo Jæger er mest kjent for sine nonfigurative malerier med et rikt innslag av sterke og kontrasterende farger. Hennes kunst har vært utstilt i både Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet helt siden hennes store separatutstilling i Kunstnerforbundet i I tillegg til dette har Nasjonalmuseet tolv av hennes arbeider i sin samling. NYE RETNINGER Mot slutten av 60-tallet arbeidet Irma Salo Jæger også med nye materialer og teknologi og utvidet sitt repertoar i samarbeid med andre blant annet komponisten Sigurd Berge og lyrikeren Jan Olav Vold. En ny retning var merkbar i hennes utstilling i Kunstnernes Hus i 1968, der det i tillegg til malerier var store tredimensjonale abstrakte romfigurer i rolig og rytmisk bevegelse sammen med lys og farge. Moderna Museet i Stockholm ble da oppmerksom på hennes kunst. Irma Salo Jæger med sine abstrakte malerier i atelieret i Oslo, (Foto: Mette L Orange) ROMKUNST OG RELIEFFER Etter dette ble romkunst en viktig retning i kunsten til Jæger. Bildene ble utviklet med større romlighet, og fra 70-tallet frem til vår tid har hun også gradvis laget flere utsmykninger. I perioden 1970 til 2000 ble Irma Salo Jægers arbeider kjøpt inn til hele 14 offentlige instanser i Norge. Hennes relieffer med klare, klingende farger kan blant annet sees på Bøler T-banestasjon i Oslo, i svømmehallen i Honningsvåg, i aulaen ved Agder ingeniør- og distriktshøgskole i Grimstad samt i Statens kontorbygg på Helsfyr i Oslo. I tillegg til minst elleve norske kunstsamlinger, har Arkivmuseet för dekorativ konst i Lund i Sverige, Konstmuseet Ateneum og Kiasma Museet för Nytidskont i Helsingfors samt Jyväskylä bys kunstsamlinger i Finland kjøpt hennes malerier til sine samlinger, noe som har fått høy oppmerksomhet i Norden. 6 04/2010

7 KUNST I NORDEN Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff utnevner Irma Salo Jæger til Ridder av 1. klasse i juni Sangen fra havet, 162 x 131 cm, 2008 MALERIER MED STERKT SÆRPREG Til tross for at maleriene hennes har et abstrakt og nonfigurativt formspråk, er de så avgjort relatert til en mengde livserfaring og har en atmosfære av drøm og poesi. Maleriene med hovedvekt på fargesammensetning og lysstyrke kan erfares som miljøstudier med assosiasjoner til landskap og til omgivelsers identitet. Innsikt og erindringer rundt lys har hatt en spennende utvikling i Jægers malerier. Livskvalitet er et aktuelt tema i hennes kunst, og en rekke arbeider har også nær tilknytning til arkitektur. Malerienes vesen er farge, og hun har selv erklært at farge betyr livskvalitet. Det er mye rødt, blått, oransje og gult i hennes arbeider, og bildene er maleriske, geometriske, ekspressive og konstruktive i strøk, farge, form og struktur. FINSK SISU Ifølge forfatter Erik Dæhlin kommer Jægers finske bakgrunn godt til syne i maleriene til tross for hennes tilhørighet i det norske kunstmiljøet. Finsk sisu er ofte nevnt av kunstskribentene som typisk for hennes yrkesutøvelse. Finsk sisu relateres blant annet til det modige, dristige, ivrige, iherdige og arbeidsomme. Den finske sisu er spesielt merkbar i hennes utstrakte kunstneriske aktivitet fra tidlig i barndommen. Allerede som femåring tidlig på 30-tallet deklamerte hun dikt i en organisasjon for landsforsvaret. I løpet av grunnskolen hadde hun teater som hobby, og i barndomsbyen Jyväskylä holdt hun også på med tegning og maling. I 1948 studerte hun estetikk og allmenn litteraturvitenskap ved universitetet i Helsingfors og tegnet mye i tegnesalen der. Hun tok også eksamen i teatervitenskap i 1953, og på begynnelsen av 50-tallet arbeidet hun som skuespiller, regissør og scenograf ved universitetsteatret etter å ha tatt tre semestre med scenografi, kunst- og litteraturhistorie i München I løpet av studietiden i München oversatte hun finsk lyrikk til tysk og leste diktene på Tysklands radio. Deretter flyttet hun til Oslo, hvor hun ble billedkunstner på alvor i perioden 1954 til Som 82-åring er Irma Salo Jæger fortsatt aktiv som maler i sitt atelier i Oslo. Hun har nylig skapt en mengde nonfigurative malerier i diverse formater, og har avtaler om utstillinger i 2010 og Irma Salo Jæger Født i 1928 i Soini i Finland. Gift med norske Tycho Jæger (1954) Magistergrad i kunsthistorie fra universitetet i Helsingfors i Videre studier i München både ved universitetet og kunstakademiet. Kunststudent ved Statens Håndverksog Kunstindustriskole fra 1954 til 1957 og ved Statens Kunstakademi (Oslo) Professor ved Statens Kunstakademi fra1986 til AKTUELLE UTSTILLINGER: : Bærum Kunstforening i Sandvika. Fra : Kunstnerforbundet i Oslo i forbindelse med forbundets 100-årsjubileum. Fra høsten 2011: Galleri Noorus i byen Tartto i Estland. 04/2010 7

8 HISTORISKE NORDEN Professor Svend Borchmann Hersleb mente at Danmark var en nasjon som nordmenn var knyttet til med hjertene. 8 04/2010

9 HISTORISKE NORDEN Årene efter 1814 Ligesom når et ægteskab går i opløsning, så er det sjældent et kønt syn når en stat bliver splittet i to. TEKST: RASMUS GLENTHØJ (CAND. MAG. I HISTORIE OG FILOSOFI OG PH.D.-STIPENDIAT VED SYDDANSK UNIVERSITET) Stemningen blev forpestet af at danskerne krævede at Norge betalte dets andel af statsgælden, mens nordmændene omvendt krævede en tilbagelevering af Island, Færøerne og Grønland, erstatning for Orkneyøerne og Shetlandsøerne, kompensation for de norske penge, der var gået til byggerier og fælles institutioner i syd for Skagerrak. Det had til Danmark, der fandtes i dele af den norske elite, skyldtes dog ikke blot opgøret af boet efter adskillelsen, men den uretfærdige behandling, som man følte, at Norge havde været udsat for. OPGØR MED FORTIDEN Denne følelse affødte blandt nogle nordmænd et behov for et opgør med fortiden, der resulterede i en national og moraliserende historieskrivning, der revsede den gamle forening. Forestillingerne om tilsidesættelse og undertrykkelse udløste en følelse af skam, der affødte en vrede og et had, der blev vendt imod Danmark og i et vist omfang danskerne. Det første og mest rendyrkede eksempel på dette opgør var præsten og eidsvoldsmanden Nicolai Wergelands bog En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra 955 til Bogen var med Wergelands egne ord et synderegister, der var lige så langt som Nordens historie. Hele skriftet var præget af utvetydige moralske domme, der falder ud til nordmændenes fordel på danskernes bekostning. Det var således ikke overraskede, at det netop var Nicolai Wergeland, der opfandt ordene danomani og dansksindet til at betegne den i hans øjne unaturlige forkærlighed, som mange nordmænd stadig havde til Danmark. FORENET GENNEM VENSKAB Det var nemlig langt fra alle nordmænd, der delte Wergelands opfattelse af Danmark. Mange i den norske elite, især omkring universitetet i Christiania, levede på sit vis videre i foreningstidens ånd. De skrev ivrigt med deres danske venner, læste danske bøger og tidsskrifter og rejste på besøg i København. De dansksindede nordmænd var ikke blinde for ulemperne ved den tidligere forening, og navnlig tiden før 1660 dømte de hårdt. De fremhævede dog også fordelene ved den milde danske regering, de borgerlige friheder og den lange fred. Foreningen havde i deres øjne været gavnlig for Norge, men kun få af dem ønskede den genoplivet efter Med professor Herslebs ord var danskerne en nation, som nordmændene var knyttet til med hjerterne. Det var et folk med hvem man delte sprog og minder, og som man stadig var forenet med gennem venskab, familie og kærlighed. Hertil kom, at der stadig boede mange danskere i Norge og nordmænd i Danmark. Så nøje var de to nationer forbundet, og så nøje var familierne forenet ifølge Hersleb, at hvad der ramte det ene folk, ramte også det andet. DANSKENATTEN På den baggrund er det ikke overraskende, at Nicolai Wergelands bog udløste Norges første og måske største litterær fejde, der optog alle. Flertallet i offentligheden gav i den sammenhæng udtryk for dansksindede holdninger, men i de følgende årtier begyndte flere at se den gamle union gennem Wergelands briller og talte om danskenatten eller firehundredårs natten. Nicolai Wergelands syn blev videreført af sønnen, den norske nationalskjald Henrik Wergeland, der omtalte dansketiden som en uægte Lodning mellem Norges fortid og nutid. Henrik Wergeland lagde med sine historiske arbejder grundlaget for den såkaldte venstretradisjon i norsk historie. Her var det norske folk, og dets nationale og demokratiske udvikling i gennem århundrederne, det bærende element i historien. I modsætning hertil stod højretradisjonen, hvis tilgang var politisk, elitær og relativ danskvenlig. Historieskrivningen indgik i 1800-tallet i den generelle politiske og kulturelle kamp der foregik mellem Højre og Venstre, og hvor nogle sågar talte om Norge som et land der havde to folk en dansk overklasse og et norsk bondefolk. Resterne heraf findes stadig den dag i dag i modsætningsforhold mellem bokmål og nynorsk. 04/2010 9

10 PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Korsnäs kommundirektör Anita Ismark iklädd den berömda Korsnäströjan. Bottenvikens första fyrbåk fanns på Molpehällorna. Den eldades med tjära. Fyrbåken Spiron, en minikopia, pryder nu infartsvägarna till Korsnäs i norr och söder. Finlandssvensk i Korsnäs Finland var en del av Sverige i nästan sjuhundra år, fram till år Längs kustremsan i väster och söder är det fortfarande många som har svenska som modersmål, även om deras förfäder bott i Finland i århundraden. TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK De sexton kommunerna på Åland är enspråkigt svenska. I Finland räknas en kommun som enspråkig om antalet svenskeller finskspråkiga utgör 92 procent eller fler. Hammarlands kommun på Åland tävlade i många år med Korsnäs, som är Finlands västligaste fastlandskommun, om att vara världens mest svenskspråkiga kommun. Korsnäs ligger vid Kvarken, i landskapet Österbotten. Kommunen innehade ofta förartröjan i tävlingen om att ha den mest svensktalande befolkningen. VILL HA FLERA INVANDRARE Ännu år 2005 hade 97,6 procent av invånarna i Korsnäs svenska som modersmål. Så stor andel svenskspråkiga fanns det inte i någon kommun i Sverige, huvudsakligen på grund av invandring. De senaste åren har en hel del utlänningar dock flyttat till Korsnäs. Just nu har 89,8 procent av de invånarna svenska som modersmål. Vi vill gärna ha flera invandrare. Vi behöver arbetskraft, sade kommundirektör Anita Ismark för några år sedan. Och hon fick sin önskan uppfylld. Hon är glad och nöjd, för sedan hon år 1995 övertog jobbet som kommunens högsta tjänsteman, har det bara gått framåt. Österbottningarna är kända för sin entreprenörsanda, och Korsnäsborna utgör inget undantag. Drygt åttio av dem är pälsfarmare, medan ett femtiotal personer satsat på växthusodling. Därutöver har kommunen ett par hundra småföretagare i de mest skilda branscher. Det betyder att nästan hälften av kommunens befolkning får sin utkomst genom ett familjeföretag. De allra flesta invånarna talar svenska. Ungefär åttio personer har finska som modersmål. Ett antal familjer kom till Korsnäs som kvotflyktingar från Vietnam i början av 1990-talet. Några av dem har valt att bo kvar i kommunen, och en del av deras släktingar har följt efter. Under de senaste åren har 10 04/2010

11 PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Korsnäs är en skärgårdskommun med långa traditioner inom fiske och säljakt. Nuförtiden använder man mest moderna båtar här har några av de gamla hamnat på museum. kommunen fått tillskott från Bosnien (82), Burma/Myanmar (43), Sverige (32) och Vitryssland (10 personer). KORSNÄSANDAN Anita Ismark berättar om kommunens utveckling: Vi har en speciell företagaranda, Korsnäsandan. Korsnäsborna har lätt att ta steget från idé till företag. Det är bland annat därför kommunen har klarat sig bra genom åren. Korsnäsborna har en speciell förkärlek för sin hemkommun. De som varit utomlands eller bott på annan ort i hemlandet flyttar gärna tillbaka. Många väljer också att bo i Korsnäs och pendla till sin arbetsplats. Korsnäs har en fin skärgårdsnatur och en del av kommunen hör till Unescos världsnaturarv sedan år Det betyder mycket för oss att vi nu är ett geologiskt turistmål. Varje sommar ordnar vi en äventyrsdag på naturstationen Molpehällorna, sju kilometer ute i Kvarken, med naturvandring och geologisk guidning. Kommunen uppmuntrar kulturell verksamhet. Det senaste tillskottet till böckerna om Korsnäs är hembygdsboken Korsnäs i tiden, som utgavs i samband med Korsnäs lantdag den 7 augusti KORSNÄSKA SPECIALITETER Tidigt ute var Korsnäs också när det gäller alternativ energi: Finlands första vindkraftspark finns på Bredskär. Parken ska nu förnyas med två större möllor. Bottenvikens första fyrbåk fanns på Molpehällorna. Den eldades med tjära. Fyrbåken Spiron, en minikopia, pryder nu infartsvägarna till Korsnäs i norr och söder. Och så får vi inte glömma Korsnäströjan, en genuin produkt med anor från 1800-talet. Tröjan är unik på det sättet att den är både stickad och virkad, med lysande vackra mönster i rött och grönt. Förr tillverkades den ofta genom att tre kvinnor satt i ring och arbetade på den samtidigt. Tröjan var ursprungligen en fästmansgåva. Nu kan man lära sig göra den på kurs, eller köpa den färdig. En av kommunens duktiga företagare har vidareutvecklat produkten och bland annat gjort kuddar, mössor, halsdukar, väskor och vantar allt med det karakteristiska röd-gröna mönstret. Korsnäs kommun har använt sig av tröjmönstret i sin marknadsföring, med mycket positiv feedback som följd, berättar Anita Ismark, som själv gärna klär sig i tröjan. En solig sommardag visar Korsnäs sig från sin vackraste sida. De rödmyllade gårdarna ser välmående ut. De matchar det frodiga gröngräset och den idylliska björkallén genom kyrkbyn. Runt många gårdar glänser stora växthus. Solen blänker i pälsdjursfarmarnas plåttak. Korsnäs kommun invånare Totalarealen är 234 m 2 ; den växer kontinuerligt på grund av landhöjningen. Strandlinjen mäter 323 km. Kommunen blev självständig år 1887, hörde före det till Närpes. Vid kommunreformen år 1973 miste Korsnäs Töjby, Träskböle och delar av Helenelund till Närpes. Korsnäs består i dag av Korsnäs kyrkby, Molpe, Harrström, Taklax och Korsbäck. 346 företag inom olika branscher Språk i Finland Finland har två officiella språk, finska och svenska. Samiska och romani är minoritetsspråk. Finlandssvenskar kallar man den del av befolkningen i Finland, som har svenska som modersmål. Andelen utgör 5,4 procent av landets invånare. Procentdelen har de senaste åren hållits stabil. I 39 av Finlands kommuner har mer än 30 procent av befolkningen svenska som modersmål. 16 kommuner på Åland och tre i Österbotten är enspråkigt svenska. I Helsingfors bor det svenskspråkiga. De utgör sex procent av stadens befolkning. 04/

12 12 04/2010

13 PORTRETTET: JETTE FRÖLICH Jule-Jette Jette Frölich lager julepynt for at vi skal ha noe vakkert å omgi oss med, men først og fremst fordi vi skal huske å ta vare på hverandre. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE Jette Frölich elsker jul. Hun kjenner fortsatt den lune og magiske stemningen som dukket opp med juleforberedelsene hjemme. Jette begynte å glede seg allerede i juli, og det gjør hun fremdeles. Derfor fortsetter hun også å designe julepynt. På Lysebu konferansehotell i Oslo begynner julestemningen å finne seg vakkert til rette allerede i begynnelsen av november. I resepsjon, spisesal, vinkjeller, oppholdsrom, peisestue og foajé henger det julepynt designet av Frölich: alver, feer, mistelteiner, kranser, og de hellige tre konger. Jette Frölichs firma Nordic Living har agenturer i 19 land og er representert i mange av de mest kjente europeiske varehusene, som Harrods i London, NK i Stockholm og Illums i København. Men det er bare på Lysebu i Oslo og på Holtegård utenfor København at hun har juleutstillinger. 29 ILLUMS-JULETRÆR Hun blir kalt juledronningen og omtales som den beste julekunstneren i Skandinavia. I mer enn 30 år har hun designet julepynt blant annet for store danske produktnavn som Georg Jensen, Royal Copenhagen og Holmegaard, før Nordic Living ble etablert i Nærmere fire tiår tidligere reiste hun med mann og fire barn til Iran. Mens de bodde der, klippet hun julepynt og arrangerte julestuer for europeere og hun solgte rubbel og bit av det hun laget. Når jeg kommer hjem til Danmark, skal jeg fortsette å klippe, tenkte Jette. I 1976 ringte de fra Illums Bolighus i København. De spurte om jeg ville pynte det 14 meter høye juletreet i kjøpesenteret, og det ville Håndarbeid: Da hun var liten, elsket Jette Frölich å brodere, og hun håndklipper fremdeles alle modellene. Jeg kobler så godt av når jeg har noe i hendene, sier Frölich. jeg naturligvis veldig gjerne. Jeg laget dekorasjoner i hvitt og gull. Neste år kan jeg jo dekorere i rødt og gull, sa jeg uten å tenke meg om, forteller Jette. Vi har aldri samme kunster to år etter hverandre, svarte sjefen. Etterpå dekorerte Jette juletreet i Illums 28 år på rad! Men jeg tok det likevel aldri som en selvfølge at det skulle bli min tur igjen, i hvert fall ikke de første årene, sier Jette. LYS JUL Jette Frölich overrasket alle med å lage en helt lys jul i sølv, hvitt, gull, gustaviansk grønt og sarte innslag av rødt. Det er denne forsiktige og elegante julepynten hun er blitt så berømt for /

14 PORTRETTET: JETTE FRÖLICH Selv om jeg er stø på hånden, blir håndklippede modeller mindre strømlinjeformet og mer levende for meg. Derfor fortsetter jeg slik jeg er vant til, forteller julekunstneren. I 40 år har hun designet minst 30 nye produkter årlig. Det er umulig å tenke seg hvor mange timer hun har tilbrakt med saks og papir. Fysisk er det ikke noe problem. Jeg er så heldig å ha en sterk og frisk kropp og sterke armer. Mentalt blir det stadig mer utmattende. Og hvert år tenker jeg: Nå er det nok, nå gjør jeg det aldri mer jeg orker ikke å designe en jul til! Hun har alle kreative sjelers indre drivkraft til stadig å stille større krav til seg selv, strekke seg enda lenger, prestere enda bedre. Kreativt arbeid, uansett uttrykk, kan til tider være pinefullt. Hvert år er jeg redd for ikke å lykkes. Jeg har vondt i magen og sover dårlig. Men når jeg er ferdig, gir det så enormt kick og lykkefølelse at jeg vet at jeg må gjøre det enda en gang. Når nye kolleksjoner skal lages, setter Jette seg ned uten ideer og klipper i vei. I denne fasen må hun ha det helt stille rundt seg. Så får hun på plass en liten detalj som hun kjenner at vil fungere, og begynner å se mønsteret for seg. Da setter hun på musikk, og da gjerne en heftig Wagner-opera. Den ekstremt utadvendte, vennlige og pratsomme Jette Frölich trenger også å være introvert og alene. Jeg elsker å være sammen med mennesker. Jeg har fire barn og elleve barnebarn, og jeg synes det er en gave å omgi seg med så mange ulike personligheter. Men jeg får mye overskudd av å være ensom med rosene mine også, forteller Jette, som har 120 forskjellige rosebusker i hagen. Lyst og vakker: Jette Frölichs julekolleksjoner er alltid i lyse og sarte farger, med forsiktige innslag av rødt og grønt. Hjemme i huset sitt utenfor København har hun imidlertid alt annet enn en designjul. Her fylles juletreet med tradisjonelle kuler, flettekurver og barn og barnebarns hjemmelagde julepynt i alle tenkelig farger. Et juletre er en hel barndom, mener Jette. STILLHET, SAKS OG PAPIR Alt Jette Frölich lager, om det er kopper, juleflasker, juletrepynt eller borddekorasjoner, klippes først i papir. Hun kunne aldri greid å lage modellene på pc da blir linjene for perfekte. HÅNDARBEIDETS FREMME Helt fra hun var liten, har Jette Frölich koblet av med å ha noe i hendene. Hun broderte den første korsstingsduken før hun var seks. Allerede ti år ung fikk hun livslangt medlemsskap i foreningen Håndarbeidets fremme. Jeg synes jo det var så mye vakre broderier, forteller Jette. Hun er autodidakt som kunstner, men har alltid hatt blikket for farger og design. Jeg kan se hva som er godt, og hva som ikke er det. Jeg kan gå inn i en butikk og umiddelbart merke hva som er bra 14 04/2010

15 PORTRETTET: JETTE FRÖLICH design og hva som ikke kommer til å fungere. Nå kombinerer jeg naturligvis blikket med mange års faglig erfaring. VIKTIGE VERDIER Jette Frölich er ikke bare julepynt, men julekolleksjonene hennes er adskillig større enn helårsproduktene. Etter hvert har jeg laget en del produkter som kan selges uavhengig av jul, og de selger veldig bra de også. Men som en venn sa til meg en gang: Alle kan lage en kopp, men ingen andre gjør julepynt som deg. Så hold på det, du, forteller hun. Jul er jobb og levebrød, men jul er fremdeles først og fremst en vakker høytid for Jette Frölich. Hun er nær det kristne budskapet og tror det finnes mye mellom himmel og jord og at dette kommer nærmere oss i julehøytiden. Jeg tenker mye over livet. Jeg er opptatt av meningen med at vi er her, og noen ganger blir jeg helt utslitt av all urettferdigheten jeg ser rundt meg. Dessuten er jeg bekymret for det ekstreme behovet vi har for stadig å strebe etter noe nytt. Jeg kan ikke forstå at vi ikke kan være mer tilfredse med det vi har. Det er så synd at mange mennesker ikke finner ut hvordan de lever et verdig liv, mener Jette Frölich. Hun mener julen har potensial til å få fram de vesentlige verdiene. Julen får fram det snille i oss. Det blir på en måte mer legalt å ta vare på andre når det nærmer seg jul. Jeg håper julekolleksjonene jeg lager, kan være med på å gi folk en slik stemning og minne dem på å være ekstra gode mot hverandre, sier Jette Frölich. Mer info: Lysebu en norsk takk til danskene LYSEBU HAR I OVER ti år hatt gleden av arbeidet til Jette Frölich. Fra 2004 har Jette Frölich utvidet sin produksjon til også å omfatte et helårs utvalg av tekstiler og gave- og interiørartikler som selges på Lysebu. Lysebu tilhørte opprinnelig skipsreder Anton Fredrik Klaveness og ble brukt som landsted. Høsten 1947 ble eiendommen på kvadratmeter overrakt Fondet for dansk norsk samarbeid som en takk for dansk hjelp til nordmennene under krigen. Arkitekt Magnus Poulsson fikk i oppdrag å bygge ut og innrede Lysebu for sitt nye formål. Poulsson tegnet et hotellkompleks i en stil inspirert av de norske storgårdene og la vekt på å få fram norsk byggeskikk. Lysebu ligger vakkert til på toppen av Oslo, øverst i Holmenkollen, med nydelig utsikt og natur omkring seg. Stedet eies og drives fortsatt av Fondet for dansk norsk samarbeid. Fondets virksomhet er knyttet til Lysebu og Schæffergården utenfor København, og driftsinntektene fra disse to stedene brukes til fondets formål: å bidra til samarbeid og forståelse mellom Danmark og Norge, med kultur og utdanning som kjerneområder. Fondets arbeid er i stor grad rettet mot unge mennesker under utdanning, med særlig vekt på utdanning av kunnskapsformidlere. Lysebu er medlem i De Historiske, en medlemsorganisasjon som består av mange av Norges mest sjarmerende hoteller og spisesteder. For å få dette kvalitetsmerket kreves det et bevisst forhold til vertskapsrollen, der historiefortellingen danner rammen for opplevelser innen overnatting og gastronomi. I høst bygges det en ny gjestefløy på Lysebu som skal integreres i det tradisjonelle tunmiljøet. 04/

16 PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Det er nordmenn som står bak en av Islands mest actionfylte aktiviteter. Cato og Ingrid introduserte jetbåten på øya. (foto: Iceland Riverjet) Fra drøm til virkelighet Cato Bergnord hadde lenge drømt om å leke seg med jetbåt. På Island fikk han muligheten. TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN Jetbåten suser oppover elva under Gullfoss, en av Islands største naturattraksjoner. Bak rattet sitter Cato Bergnord. Han navigerer gjennom trange sjakter av størknet lava mens vinden rusker i redningsvesten og vannet spruter over bord. Å si at det går fort i svingene, er ingen underdrivelse. Nå kommer det snart et hopp, roper styrmannen til medpassasjerene før vi svever i lufta. Hoppet avløses av en piruett hvor båten snurrer rundt i rasende fart. Cato gliser og forsikrer seg om at alle har det bra. En gang til! roper guttegjengen som er med på dagens tur. PIONERER PÅ VANNET Iceland Riverjet er navnet på firmaet til Cato Bergnord og samboeren Ingrid Tho. Paret pakket koffertene og reiste til Island i april for å virkeliggjøre drømmen som Cato hadde hatt helt siden han var på New Zealand for elleve år siden. Der så jeg for første gang en jetbåt, som er en populær og utbredt turistaktivitet på New Zealand. Siden den gang har jeg drømt om å kjøre en selv, forteller 36-åringen fra Vågå. Fart og spenning er ikke noe nytt for gudbrandsdølen, som tidligere hadde sitt eget raftingfirma i Sjoa /2010

17 PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Cato Bergnord og Ingrid Tho fulgte drømmen og endte opp i den islandske villmarken. Gudbrandsdølene har nå startet sitt eget selskap, Iceland Riverjet. Da jeg solgte firmaet mitt, måtte jeg finne på noe nytt. Jeg hadde lenge lekt med tanken om å starte med jetbåt, og da jeg kom over denne elva på Island, bestemte jeg meg for å kaste meg ut i det, forteller han. Paret reiste så til New Zealand, hvor de tok kurs og kjøpte en båt som de skippet til sagaøya. På Island hadde de aldri sett en jetbåt før, og det fantes ikke noe regelverk for en slik aktivitet. Så det tok litt tid før vi fikk alt på plass, men i juli kunne vi begynne å ta med turister oppover elva, sier Cato og legger til at det å etablere firma i seg selv ikke var et problem. Det er jo innenfor Norden, så det var bare en formalitet. RÅTT VILLMARKSLIV Ingrid tar seg av den organisatoriske delen av firmaet, men når hun har tid, øver hun seg også på å kjøre båt. Jeg liker fart og spenning, smiler 26-åringen. Cato og Ingrid bor mellom Gullfoss og Geysir, og de trives i den islandske villmarken. Det er et fryktelig spesielt land med mye unik natur. Det er kanskje ugjestmildt og tøft, men også veldig fascinerende. I begynnelsen prøvde vi å bo i Reykjavik, men det ble for langt å pendle. Og dessuten trives vi nok best utenfor byen, mener Cato. Lokalbefolkningen har tatt veldig godt imot oss, og vi har møtt mange kjekke folk her. Islendingene er positive mennesker, forteller Ingrid. Cato mener nordmenn generelt er godt likt på øya. Det er genialt å komme fra Norge når du vi flytte til Island. De forbinder historien sin med oss, og mange føler også at de er litt norske. Noen små kulturforskjeller har de også opplevd, og sier de oppfatter islendinger som mer direkte enn nordmenn. Du kan fort tro at de er sure, men det er de ikke, altså. Hva gjør du her? kan de spørre, men da lurer de bare på om de kan hjelpe deg med noe, ler Cato, og Ingrid nikker gjenkjennende. Men det er ikke så langt mellom Norge og Island. Vi er like. De er kanskje mer avslappet, på godt og vondt, men mest på godt. De er litt rundere i kantene her, og det kan nordmenn lære mye av, påpeker kapteinen. TROR PÅ FRAMTIDA Så langt har Cato gitt både nysgjerrige islendinger, nordmenn, amerikanere og hollendere et fartsfylt kick i elva. Og han regner med at neste sesong blir travel. Vi har et begrenset budsjett, og vi starter i det små, men tilbakemeldingene fra de som har deltatt, er utelukkende positive. De syns det er noe av det tøffeste de har gjort på Island. Jeg er sikker på at jetbåt blir en suksess her, og vi regner med å ekspandere i årene fremover, sier Cato, som satser tungt på sikkerhet. Å kjøre jetbåt er ganske bombesikkert, og vi bruker mye tid på å sikre elva. Det blir ikke så god butikk hvis vi kjører på land. Iceland Riverjet er en langsiktig plan for paret, som ser for seg å bli på Island i årene fremover. Forhåpentligvis lærer vi også islandsk. Det har det ikke blitt tid til ennå. Men det er jo veldig likt norsk, og hvis folk ikke snakker så raskt skjønner vi det meste, forteller Ingrid. Nå er paret spent på den forestående islandske vinteren. Kaldere enn i Gudbrandsdalen blir det ikke uansett. Og så har vi jo varme kilder rett rundt hjørnet, smiler Ingrid optimistisk. 04/

18 KUNST I NORDEN Brasilianske Rivane Neuenschwander stiller for tiden ut sine arbeider i Malmö Konsthall. Her vises verket At a Certain Distance (Public Barriers), (Foto: Helene Toresdotter) Nordens Berlin Malmö dyrker frem dyktige kunstnere, har et vitalt gallerimiljø og sterke institusjoner. De vil markere seg overfor både København og Stockholm. Til felles har de at de vil skape et nytt publikum og foretrekker handling fremfor snakk. TEKST: NICOLAI STRØM-OLSEN Hvis vi skal si noe fornuftig om hvorfor Malmö har en vital kunstscene i dag, tror jeg vi må se tilbake i tid. Historisk har Malmö hatt meget sterke institusjoner. Inntil 2006 opererte kunsthallen Rooseum der Moderna Museet er i dag, vi har Malmö Kunsthall og et kunstmuseum med den største samlingen av nordisk samtidskunst. Galleristen Johan Berggren sitter i vinduet i sitt galleri i Ehrensvärdsgatan 8 med en kopp te og gir en liten historieleksjon. De tre museene har ligget som et institusjonelt anker for samtidskunsten. På 90-tallet var det en drakamp mellom kunsthallen Rooseum og Malmö Konsthall. Konkurransen mellom dem førte til glimrende utstillinger. Berggren husker en stor Andy Warholutstilling på Rooseum. For ikke å være dårligere svarte Malmö Konsthall med en Joan Miró-utstilling. Vi fikk se verdenskunst i en liten by, og det skapte dynamikk og interesse for samtidskunst. Men dette er bare den ene siden av historien, og som alle gode historier har også denne to sider. Malmö var historisk en industriby. På begynnelsen av 90-tallet kollapset indus /2010

19 KUNST I NORDEN trien, og hver fjerde arbeidsplass gikk tapt. Slik ble det frigjort mye plass, og prisen på lokaler falt som en stein. Og billige lokaler, det er jo gunstig for kunstnere på jakt etter atelier, smiler Berggren. MODERNA MUSEET MALMÖ I 2006 ble Rooseum nedlagt etter en konflikt mellom Malmö by og familien Roos, som begge var eiere i stiftelsen som eide Rooseum. Tre år senere åpnet Moderna Museet i Rooseums lokaler. Her finner man tre visningsrom, hvorav det største er turbinhallen. I turbinhallen har vi så langt hatt temporære utstillinger, for øyeblikket Alice Neel, forteller kurator Joa Ljunberg. Moderna Museets samling vises i andre etasje. Det er ikke gitt at det skal være slik for alltid, men i nærmeste fremtid blir det slik. Joa Ljunberg forteller at de åpnet museet med utstillingen Spektakulära tider, som tok for seg kunsten fra 60-tallet. Moderna Museets samling er spesielt sterk i denne perioden siden museet åpnet i Utstillingen står til 27. februar 2011, og den besøkende får se James Rosenquists Love You With My Ford fra 1961 og Robert Rausenbergs berømte Monogram fra Sistnevnte forlater jo egentlig aldri Stockholm, men de gjorde et unntak da vi åpnet her. Bare det er jo en bonus for kunstscenen i Malmö, å kunne studere verker med den kvaliteten, og det gir en antydning om kvaliteten på utstillingene vi kan vise her. Den neste utstillingen skal ta for seg tidlig-modernismen, fra 1900 til 1920, sier Ljunberg Et annet prosjekt de har, kalles Zon Moderna, hvor en kunstner jobber med elever fra skolene et helt semester. De har ti hele dager sammen med kunstneren, og det hele ender med en utstilling. På denne måten tror jeg vi er med på å styrke kunstinteressen i byen. MALMÖ KONSTHALL Der Moderna Museet Malmö er en helt ny institusjon, har Malmö Konsthall 35 år på nakken. I løpet av de siste tre årene har imidlertid denne institusjonen også gått gjennom endringer, iverksatt av den danske direktøren Jacob Fabricius. Da jeg tiltrådte, sa jeg at vi skulle doble antall utstillinger. Grunnen til det var at jeg ikke ville at besøkende til kunsthallen skulle komme når vi var stengt. Vi burde alltid vise en utstilling, i fjor prøvde vi å dele selve Konsthallen i to. I år har vi i stedet åpnet et litt mindre visningsrom som vi kaller C- salen. I tillegg lager de utstillinger i det offentlige rom, utenfor Konsthallen, for å nå et nytt publikum. I 2008 gjorde vi et prosjekt som vi kalte Auto Stop. Da tok vi med oss kunstverk ut på veiene og blaffet med dem for å få bilister til å stoppe, for å presentere verkene for dem. Etter at vi hadde gjort dette, inviterte vi alle bilistene til Konsthallen, og ganske mange kom. Fabricius understreker at Malmö er en by som er spesiell i nordisk sammenheng. Det er en smeltedigel med en veldig mangfoldig befolkning. For å nå dette publikummet må man ta direkte kontakt, bryte inn i privatsfæren og ha et stort fokus på pedagogikk. Det viktigste er å vise bra kunst som du ikke kan se andre steder i regionen, samt at det er variasjon i hva du får se. I år har vi gjort en utstilling av den tyske kunstneren Hans Peter Feldmann (1944) og kunstneren Pascale Mathine Tayou (1967) fra Kamerun. Nå gjør vi den brasilianske Rivane Neuenschwander (1967), som er veldig opptatt av lukt og det estetiske. Til slutt skal vi gjøre dansken Henrik Olesen (1967), som er en politisk kunstner som blant annet er opptatt av hvordan homofili behandles i hverdagen, i media og i politikken. Malmö Kunsthall ser ut i verden, og Fabricius mener det er en innstilling kunsthallen deler med kunstmiljøet i Malmö. Malmö vil markere seg overfor både Stockholm og København. Det vil si at man faktisk gjør eksperimentelle ting her, et eksempel er at man bygget det kjente tårnet Turning Torso, i Århus snakker man om den type prosjekter, mens her gjøres det. Det er en litt ville-vesten-stemning i byen. ØRESUNDSREGIONEN Malmö ligger like ved København. Det tar kortere tid med toget fra Malmö til Køben- Henrik Olesen: Some Illustrations to the life of Alan Turing, 2008 havn enn det tar med toget fra Oslo til Drammen. En ekstra bonus er at turen ikke bare er en lang tunnel, men en spennende togtur over vannet. Allikevel interagerer kunstscenen i Malmö og København ganske lite. Hvis jeg går på en vernissage i København, blir jeg slått av hvor få jeg kjenner, og at det nesten ikke er svensker der. Slik sett er forholdet mye tettere til Stockholm. Samtidig er det fantastisk å være så nær København, sier direktør for Moderna Museet, Magnus Jensner. Moderna Museet har mange danske besøkende, og det er et mål for Moderna Museet å jobbe med hele Øresundsregionen. Jacob Fabricius er av samme oppfatning. Vi har en lokal, regional og internasjonal strategi. Hvis du går rundt i utstillingen, så hører du mye dansk, vi anmeldes i danske medier, så jeg vil si at vi har en meget sterk dansk offentlighet. Men det er nok riktig at det er lite interaksjon mellom de to kunstscenene. Det mener han kommer av at det er to forskjellige offentligheter og referanserammer. Broen har gjort mye, men det er fremdeles et godt stykke igjen. I mellomtiden har Malmö meget sterke institusjoner, og jeg tror at byen vil fortsette å styrke seg. Det er slik med utfordreren, den som må bevise noe og alltid prøver å være best. 04/

20 KUNST I NORDEN Til tross for nulltoleranse finnes det gatekunst i Stokholm, men man må vite hvor man skal lete. På GSB kan de gi deg tips om hvor du skal lete, men de oppfordrer oss til å ikke trykke adresser i frykt for at arbeidene vil bli fjernet. Gatekunsten inn i varmen Den norsk-danske duoen bak Galleri Steinsland Berliner hyller popkultur og gatekunst i Stockholm. TEKST OG FOTO: THOMAS OLSEN Jeanette Steinsland tar oss imot på flytende svensk. Det er lenge siden hun forlot Haugesund til fordel for København og London før hun i 2005 etablerte seg med familien i Stockholm. Her slår hun et slag for populærkulturen, men også den utskjelte gatekunsten, sammen med sin danske kollega Jacob Berliner. Vi fant ikke den kulturen vi selv følte tilhørighet til og interesserte oss for. Selv om vi visste at det var mange som holdt på med den, var det ingen seriøse gallerier som viste dem frem i Stockholm. Da bestemte vi oss for å gjøre det selv, forklarer Jeanette om hvorfor de valgte å åpne Gallery Steinsland Berliner (GSB). De ønsker å sette fokus på unge kunstnere som jobber med populærkultur, og å gi publikum større kunnskap og forståelse for urban samtidskunst. I tillegg til internasjonale kunstnere er det nordiske navn som Ragnar Persson, Timo Vaittinenen, Lisa Jonasson og Erik Tidemann som har holdt soloutstillinger i Bondegatan 70 på Södermalm /2010

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail:

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: ..et lite Sene-gal 28.02.2017 Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: mkmoskvil@gmail.com Mars Da er Jøssangs vel tilbake i kaldere strøk. Det føles ganske tomt her i huset og det er ikke så rart når det stort

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Inger Oline Jeg tror Gud er snill, omtenksom og hjelpsom. Karoline Jeg tror egentlig at Gud er ganske liten, og så er Gud glad og snill. Inger

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Marit J. Gudbrandsen

Marit J. Gudbrandsen Marit J. Gudbrandsen Prosjekt UTSTILLING Kontaktperson: Linda W. Ringen Tlf: +47 413 89 749 E- post: ringen.tekstogbilder@gmail.com Marit J. Gudbrandsen er kunstner, og driver firmaet Tekst og Bilder AS.

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Arne Jacobsen 1902-1971

Arne Jacobsen 1902-1971 ble ble født født 1902 i København. i I samme I by by utdannet han han seg seg ved ved Kunstakademiet og og gikk gikk arkitekturens vei. vei. Han Han var var også professor ved ved skolen i perioden i

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET NOVEMBER 2011 Hei alle sammen November er over og vi går inn i årets siste måned. Måneden som har gått har vært fylt av ulike aktiviteter, både inne og ute. Vi har vært

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

Tegning. Slik det er vist til i. 2. Slik vist til..

Tegning. Slik det er vist til i. 2. Slik vist til.. Fra undervisningen Vi er i andre klasse. Student B har innledet dagen gjennom ei fellesøkt med alle elevene i samtaleringen. De har snakket om hvordan dagen i dag skal være, om dagens dato 1 og de har

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer

pasteller Hus med lys, luft

pasteller Hus med lys, luft Hus med En herlig miks av gammeldags sjarm og industrielle detaljer preger hjemmet til familien på fire, som flyttet fra byen og ut på landet for å få enda mer boltreplass. HjemmetINTERIØR Tekst: Camilla

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt.

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 27. november 2016 Matteus 21,1-11 (Det er et fiktivt brev jeg henviser til om Aleksandra fra Romania. Historien er inspirert

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Språktiltak I februar har samlingene i språktiltaket handlet om kapittel 4 i Hakkebakkeskogen, hvor Klatremus vil forsøke å fange en tyv. Her kunne so

Språktiltak I februar har samlingene i språktiltaket handlet om kapittel 4 i Hakkebakkeskogen, hvor Klatremus vil forsøke å fange en tyv. Her kunne so Hei alle sammen Februar er en kort måned, men at den skulle fly forbi så fort som det føles som den har gjort nå hadde vi ikke trodd. Vi har holdt oss opptatt med allslags morsomme, kreative og lærerike

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

AMSTERDAM. Signaturreise leverer reiser med kvalitet. Din reise, vår signatur!

AMSTERDAM. Signaturreise leverer reiser med kvalitet. Din reise, vår signatur! AMSTERDAM Signaturreise leverer reiser med kvalitet. Din reise, vår signatur! VELKOMMEN TIL KØBENHAVN København også kalt Kongens by, er kanskje den mest pulserende byen i Skandinavia. Å vandre på Strøget

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn Magasinet for og om oss nordmenn Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Idar gjør som mer enn 30.000 andre norske pensjonister. Han overvintrer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer