Småkraft AS Planendringssøknad for Lidal kraftverk i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane høyring

Transkript

1 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 312/ Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: Kristine Naas Småkraft AS Planendringssøknad for Lidal kraftverk i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane høyring NVE har motteke ein søknad frå Småkraft AS, datert , om planendring for løyve gitt og stadfestet av OED , til Lidal kraftverk i Sogndal kommune. NVE ga løyve til ei utbygging med vassveg i fjell frå inntak i Kvanndøla og Breisetelvi på kote 600 til kraftstasjon på kote 5. Småkraft AS søker nå om ei planendring som inneberer røyr i grøft frå inntaka i Breisetelvi og Kvanndøla til felles borehol på kote 575. Dei ønskjer også å trekke inntaka opp til kote 625. Søknaden skal handsamast etter reglane i kapittel 3 i vassressurslova og gjeld løyve etter vassressurslova 8. Søknaden med vedlegg vert lagt ut på NVE føretrekkjer at fråsegner sendast oss elektronisk via så snart som mogeleg og seinast innan I tillegg kan ein sende fråsegner per e-post til nve@nve.no eller per post til: NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo. Med helsing Øystein Grundt seksjonssjef Kristine Naas rådgiver Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Vedlegg: Planendringssøknad E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 Mottakerliste: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Jan Arve Tollefsen Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane Norges Jeger- og Fiskerforbund - Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane Turlag Sogndal kommune Torill Lidal

3 2 LIDAL KRAFTVERK SOGNDAL KOMMUNE SOGN OG FJORDANE FYLKE Planendringssøknad 2015

4

5 3 INNLEDNING Småkraft AS er innehaver av vassdragskonsesjon for Lidal kraftverk. NVE ga konsesjon til Lidal kraftverk den Tillatelsen ble stadfestet i OED og omfatter utbygging av Kvanndøla og Breiseteelvi fra kote 600 til 5. På grunn av at det byr på store tekniske og miljømessige utfordringer å legge begge inntakene til kote 600, søkes det nå om planendring. Inntakene søkes om å legges på kote 625 (Breiseteelvi og Kvanndøla) samt at det søkes om nedgravd grøft fra inntakene frem til et felles borehull på kote 575. ENDRINGER I TEKNISKE INNGREP OG BEGRUNNELSE Som vi redegjør for nedenfor, har detaljprosjekteringen avdekket at det blir vanskelig og uhensiktsmessig å etablere inntak på kote 600 i begge elvene slik at det kan føres sammen i felles vannveg til felles stasjon. Siden NVE godkjente arbeidene i 2009 fram til i dag har Småkraft arbeidet med å finne den mest tjenlige løsningen for dette krevende prosjektet, både med hensyn til terreng/miljø, anleggsteknikk og økonomi. Det har vært vurdert boring mellom de to inntakene men dette er lagt vekk på grunn av vanskelighet med å bore horisontalt/ tilnærmet horisontalt og på grunn av økonomi. Begrunnelsen for endringen er altså at Småkraft ønsker å sette i gang arbeidene på en slik måte at terrenginngrepene blir mest mulig forutsigbare graving for å avdekke fjell i løsmasseavsetninger er ikke forutsigbart med tanke på omfang og vanskeliggjøres grunnet manglende tilkomst for tungt utstyr. Etter detaljbefaring og innmålinger samt bruk av geologisk ekspertise, kom vi til at det er vanskelig gjennomførbart med felles inntak på kote 600. Terrenginngrepene blir større enn nødvendig pga lite fjellgrunn ved inntakspunkt i Kvanndøla samt bratthet ved inntak i Breiseteelvi. Detaljprosjekteringen avdekket at det trolig ikke finnes berg nær dagen på en korresponderende kotehøyde i begge elvene. 1: Konsesjonsgitt løsning. Konsesjonsvedtaket foreskriver vannveg i sin helhet i berg, hovedsakelig av hensyn til synlighet fra fjorden. Inntakene ble godkjent på kote 600. Konsesjonsgitt løsning er vist på kart, se vedlegg. 2. Planendring Begge inntak ønskes å bygges på kote 625. Ved å flytte inntaket i Breiseteelvi oppstrøms for gjel på kote 600 der terrenget blir slakere, vil selve byggingen av inntaket kunne bygges lavt og gjøres svært skånsomt noe tilsvarende det vi f. eks. har bygd på Vågaåna, Vindafjord, se bilde på neste side. Inntaket vil ligge nedstrøms Breisetstølen, og ikke være synlig fra stølen. For inntak i Kvanndøla er terrenget tilnærmet det samme mellom kote 600 og kote 625.

6 4 Eksempel på inntak med utsprengt kulp og lav terskel i greit terreng: Inntak Breiseteelvi: Det vil bli bygget en lav betongdam på om lag 2 meters høyde med fritt overløp. Inni dammen sprenges/graves det ut en kulp. Damkronen vil få en bredde på 15 meter. I sammenheng med dammen lages det et inntaksarrangement med rister, ventil og lufterør. Dammen får et areal på ca 200 m2. For å redusere inngrepet og omfanget av konstruksjoner vil en i størst mulig grad grave ut nødvendig volum bak dammen i stedet for økning av høyden på dammen. Inntak Kvanndøla: Det vil bli bygget en lav betongdam på om lag 2 meters høyde med fritt overløp. Inni dammen sprenges/graves det ut en kulp. Damkronen vil få en bredde på 20 meter. I sammenheng med dammen lages det et inntaksarrangement med rister, ventil og lufterør. Dammen får et areal på ca 300 m2. For å redusere inngrepet og omfanget av konstruksjoner vil en i størst mulig grad grave ut nødvendig volum bak dammen i stedet for økning av høyden på dammen. Fra begge inntakene vil det bli sluppet minstevannføring som gitt i konsesjon.

7 5 Inntaksområde i Breiseteelvi Inntaksområde Kvanndøla sett nedstrøms fra. Inntaksstedet er omtrent der elva forsvinner ut av bildet.

8 6 Vannveg: Fra inntaket i Breiseteelvi til felles borehull legges det 675 meter med nedgravd rør. Røret vil få en diameter på 400 mm. Fra inntaket på Kvanndøla til felles borehull legges det 600 m med nedgravd rør. Røret vil få en diameter på 600 mm. Begge rørtraseer vil ha en anleggsbredde på mellom meter. Behov for sprengte grøfter er beregnet til ca 300 m. Hele rørtrase vil bli tilbakeført til opprinnelig terreng ved naturlig gjengroing av stedlige masser. Som det fremgår av miljørapport er området / terrenget lett revegeterbart. Ved å legge inntak borehull på kote 575 vil en kunne tilpasse rørtrase slik at en unngår vanskelig terreng omtalt i rapport. Inntakene og grøfttrase vil bli bygget vegløst med transport av helikopter. Tegning av traséen er vedlagt. Flytting av inntak medfører justering av traseer og lengder for vannveg. Endringene er oppsummert i tabellen nedenfor: Arealbruk vannveg Før Nå Lengde rør i grøft, m Lengde tunnel, m Lengde sjakt, m Omtrentlig rørtrasé fra Breiseteelvi til Kvanndøla skissert på bilde fra «Norge i bilder»

9 7 Situasjonen ved inntakssted Breisete, begge alternativer Som nevnt over, var hovedbegrunnelsen for at anleggene langs Fjærlandsfjorden skulle ha vannveger i fjell, at utsynet fra fjorden skulle være mest mulig upåvirket av kraftverksprosjektene. Den omsøkte rørtraséen vil ikke være synlig fra fjorden.

10 8 Lidal sett fra sjøen og fra lufta. Den omsøkte grøfta kommer langt til fjells bak åsrygger som vil skjule inngrepet Skred: Rørtrasé vil gå i et utløpsområde for snøskred og delvis for steinsprang og delvis i området for potensielt jordskred, jfr NVE Atlas. Området er ikke vurdert som fareområde. Hvis en ser på vegetasjon i terrenget virker området for rørtrase lite utsatt for ras. Det er frodig vegetasjon med innslag av trær som har vokst over lengre tid. Det vil bli gjort en grundigere vurdering av området med tanke på ras i detaljplanleggingen. Biologisk mangfold: Vi vedlegger notat fra SWECO v/aslaug Njåstad vedr. biologisk mangfold. Brukerinteresser: Brukerinteressene i området knytter seg i hovedsak til friluftsliv. Det går stier/ tråkk fra fjorden og opp langs begge sider av Kvanndøla. I Kvanndøla krysser sti ved kote 600. Hele stien i dette området ligger lavere enn tenkt rørgate. I Breidseteelva krysser sti ved inntaksområdet. Rørgaten vil berøre stien i ca meter før stien vil trekke lavere enn rørgaten. I anleggsperioden vil alternativ sti bli merket forbi anleggsområdet. Siden Lidal ligger vegløst til ved Fjærlandsfjorden er bruken av området meget begrenset. Tiltakets negative virkning på friluftsliv er i opprinnelig konsesjonssøknad vurdert til å bli liten til middels. Landskap og INON: Planendringen medfører økt arealbeslag i terreng mellom de to inntakene. Hovedgrunn for å kreve fjellanlegg i konsesjonen som er gitt var at tiltaket ikke skulle være synlig fra fjorden. Overføringen mellom de to inntak vil være skjult av foranliggende fjellrygg slik at det ikke blir

11 9 synlig fra fjorden. Vi mener de vilkår og begrunnelser som ligger til i konsesjonsgitte vedtak også er opprettholdt ved planendringsalternativet. Endringer i INON er ubetydelig jfr. rapport. Økonomi: Vi har kalkulert at endringen vil medføre en besparelse på ca kr 14 mill for prosjektet. Utbyggingsprisen for prosjektet med oppdaterte tall er 5,9 kr/kwh. Forventet produksjon er 22 GWh. KONKLUSJON/OPPSUMMERING Planendringssøknaden er et resultat av at det er uhensiktsmessig med felles inntakskote 600 for begge elvene. For å gjennomføre tiltaket på en mest mulig skånsom måte må inntakene heves til kote 625. Endringen vil medføre nedgravd rørtrase mellom inntak og felles borehull. Forutsetning i konsesjonsvedtaket vil bli opprettholdt, gjennomføringen av planendringen vil ha samme synlighet til fjorden som gitte vedtak. VEDLEGG Tegning, planendring. Tegning, konsesjonsgitt løsning. Rapport biologisk mangfold og INON fra SWECO

12 Halvaskreda Syringa Geitaskreda Bjørnstigen Lidal Tråna Tråaholten Dalaholten Jensdalen Dalen Dalaholten Heggeskreda Tunga Havrakoll Nedgravd rørgate fra Breidstøla og Kvandøla til sjakt Norddalen Røysete 1350 Nyanstølen Kvanndøla Røyseteholten Midlertidig riggområde 0 Kvanndøla Inntak 1 Kvanndøla Kote +625moh 150 Inntak 2 Breidsetøla Kote +625moh KOMMENTAR: - Geoide model er NN1954 TEGNFORKLARING Inntak Rørgate 400 Meters Breisete Myrsete Kraftstasjon Tunnel Midlertidig riggområde Massedeponi Riggområde Kai Sjakt Begrensingslinje inngrep Breisetedalen

13 Dalaholten Bjørnstigen Lidal Tråna Tråaholten Kai Kraftstasjon+trafo Kote +5moh Dalaholten Jensdalen M1 600 Dalen Heggeskreda Tunga Havrakoll 900 M Fjellhall i tunnelen kote +120moh Norddalen M Sjakt a) M4 M5 Nyanstølen Røysete Kvanndøla Inntak 1 Kvanndøla Kote +600m 0 M6 780 Kvanndøla Røyseteholten M7 Sjakt b) 450 M8 M9 Inntak 2 Breidsetøla Kote +600m Myrsete Breisete M10 M11 Alternative: 2 sjakter + tunnel Tilbudstegning TEGNFORKLARING Inntak Kraftstasjon Kai Riggområde Propp M12 Sjakt Tunnel M13 Begrensingslinje inngrep Høyspentkabel M14 Breisetedalen

14 NOTAT OPPDRAG Planendringssøknad Lidal kraftverk vurderinger av biologisk mangfold og INON OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV Aslaug Tomelthy Nastad DATO TIL KOPI TIL Trygve Matthiessen Martin Vangdal Bidrag til planendringssøknad for Lidal kraftverk, Sogndal Kommune biologisk mangfold og bortfall av INON Biologisk mangfold Biologene Per Ivar Bergan og Aslaug T. Nastad gjennomførte sommeren 2004 feltundersøkelser i forbindelse med utarbeidelse av konsesjonssøknaden for Lidal kraftverk. Vannveien var da i sin helhet planlagt i grøft. Rørtraséen (Vedlegg 1) ble befart og beskrevet i en egen miljørapport (Sweco Grøner 2005). Rapporten var et vedlegg til konsesjonssøknaden. De tekniske løsningene er siden endret, og det er gitt konsesjon til å bygge et anlegg hvor vannveiene i sin helhet legges i fjell. Da det er vanskelig å bygge inntak på planlagte damsted i Breisetedøla, ønsker Småkraft å flytte inntaket til kote 625. Inntaket i Kvanndøla blir også lagt til kote 625. Vannet fra de to elvene ledes via nedgravd rør til en felles sjakt. Rørtraséen og plassering av midlertidig riggområde og borhull til sjakt er vist i (Vedlegg 2). Rørtraséen planlegges nå høyere oppe i lia (sørover) enn løsningen som ble beskrevet i konsesjonssøknaden. Dette betyr at størstedelen av området som nå vil bli berørt (rørtraséen og inntaksområdet i både Kvanndøla og Breisetedøla) ikke ble spesielt undersøkt i Beskrivelsen av flora og vegetasjon langs rørtraséen mellom de to inntakene og ved inntakene er derfor basert på antagelser ut fra det som ble registrert i 2004 og bilder av området. Det ble søkt i Naturbase og Artskart. Det foreligger imidlertid ingen nye opplysninger utover våre registreringer. Eksisterende kunnskap Vegetasjon og flora i øvre deler av prosjektområdet ble i miljørapporten fra 2004 beskrevet slik: «Bjørkeskog dekker liene i øvre deler av vassdraget helt opp til tregrensen. I liene rundt Røysete, rundt kote 500, vokser storbregneskog av smørtelg-bjørk-utforming. Her dominerer bregnen smørtelg nesten fullstendig feltsjiktet, mens tresjiktet domineres av bjørk med innslag av gråor (bilde 1). 1

15 Andre vanlige vegetasjonstyper er småbregneskog av småbregne-fjellbjørkeskog-utforming (Bilde 1) og blåbærskog av blåbær-skrubbær-utforming. Småbregneskogen vokser på litt mer næringsrik grunn enn blåbærskogen, og da gjerne morenemasser som i nedre deler av Kvanndalen og Breisetedalen. Bjørk dominerer fullstendig i tresjiktet med et busksjikt med einer. I feltsjiktet er fugletelg vanligst forekommende småbregne, men det er også en del hengeving. Andre vanlige arter her er gjøkesyre, stor- og småmarimjelle, smyle, linnea, nikkevintergrønn og blåbær. Vegetasjonstypen blåbærskog av blåbær-skrubbær-utforming og småbregneskog av småbregne-fjellbjørkeskog-utforming har relativt likt artsinventar, og de to vegetasjonstypene overlapper. Her er det imidlertid blåbær og skrubbær som dominerer i feltsjiktet. Dette er vegetasjonstyper som er vanlig i både i regionen og på landsbasis. De er derfor ikke karakterisert som spesielt viktig for biologisk mangfold. Bilde 1 Storbregneskog av smørtelg-bjørk-utforming til venstre og småbregneskog av småbregnefjellbjørkeskog-utforming.» Ny rørtrasé Ut ifra bilder (Bilde 2 og Bilde 3) ser det ut til at lia ovenfor det undersøkte området er dekt av bjørkeskog. Lenger oppe i lia (sørover) ses også steinurer og treløse partier under de bratte og rasutsatte skrentene, men det er mindre trolig at slike naturtyper blir berørt. Det vurderes som sannsynlig at bjørkeskogsvegetasjonen i store trekk er lik i hele lia. Det er større usikkerhet knyttet til biologisk mangfold i steinurer og andre treløse parti (sannsynligvis med høy tetthet av bregner). Det er imidlertid ikke sannsynlig at de to naturtypene er truet eller rødlistet (jf. DN-håndbok og artsdatabanken.no). 2

16 Bilde 2 Vannveitraséen planlegges lagt gjennom skog et stykke nedenfor de bratteste skrentene på bildet. Kvanndøla renner nede i dalen (rød pil). 3

17 Bilde 3 Skogkledte lier mellom Breisetedøla (i dalen i nedre del av bildet) og Kvanndøla (i dalen midt i bildet). Inntak i Breisetedøla Inntaksplasseringen i Breisetedøla er flyttet i avstand ca. 60 m oppstrøms den omsøkte og konsesjonsgitte løsningen (Bilde 4). Området er ikke befart, men basert på bilder tatt vest for Breisetedalen (Bilde 5), ser vegetasjonen langs elva ut til å være relativt ensartet med småvokst fjellbjørk. 4

18 Bilde 4 Ved ca. kote 600 i Breisetedøla, ca. 60 m nedstrøms ny inntaksplasseringen på kote 625. Bilde 5 Utsikt sørover mot Breisetedalen. Småvokst bjørkeskog vokser langs elva. 5

19 Inntak i Kvanndøla Inntaksplasseringen i Kvanndøla ønskes flyttet til kote 625, vel 150 m oppstrøms den omsøkte og konsesjonsgitte løsningen med inntak på kote 600. Området er ikke undersøkt med hensyn til flora og vegetasjon, men ut i fra Bilde 6 ser vegetasjonen langs elva fra kote 600 og oppstrøms ut til å være relativt ensartet. Bilde 6 Kvanndøla ved ca. kote 600. Vegetasjonen langs elva ser ut til å være relativt ensartet. Planendringens konsekvenser for biologisk mangfold Flytting av inntakene fra kote 600 til 625 i de to elvene vil neppe føre til større negative konsekvenser for biologisk mangfold enn de opprinnelige planene. Vannveien (rør i grøft) i det bratte terrenget mellom Breisetedøla og Kvanndøla vil imidlertid medføre en betydelig økt arealbeslag i forhold til den konsesjonsgitte løsningen med vannvei i fjell. Det er frodig i området, og dersom det legges til rette for revegering vil dette gå relativt fort. Det vil imidlertid bli vanskelig å revegetere skjæringer i bratte partier av traséen. Bortfall av inngrepsfrie naturområder (INON) Planendringen vil føre til et marginalt større netto bortfall av INON-sone 1 (3-5 km fra inngrep) enn den konsesjonsgitte utbyggingsløsningen med vannvei kun i fjell. Bortfallet er knapt målbart (< 500 m 2 ). Grunnet unøyaktigheter i kartgrunnlaget er det ikke hensiktsmessig å vise på kart. 6

20 Kilder Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Småkraft AS, februar Lidal kraftverk, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane. Planendringssøknad. Sweco Grøner Lidal kraftverk, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane. Miljørapport (inkludert biologisk mangfold). Sweco Grøner Lidal kraftverk, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane. Konsesjonssøknad. Artsdatabanken, rødlistede naturtyper: Miljødirektoratet, inngrepsfrie naturområder: Miljødirektoratet, Naturbase: 7

21 Vedlegg 1 Konsesjonssøkt løsning med vannvei i grøft. Det ble foretatt befaring langs vannveien mellom Kvanndøla og Breisetedøla (kartkilde: konsesjonssøknad for Lidal kraftverk, Sweco 2005). 8

22 Vedlegg 2 Ny rørtrasé i planendring (kartkilde: Småkraft AS). memo02.docx Sweco Norge AS