Betel, Ørsta en av fire nye menigheter

Transkript

1 årgang de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge JXP ledertreningskurs for ungdom Betel, Ørsta en av fire nye menigheter tilsluttet DFEF Dette er budet vi har fra Ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror (1 Joh 4,21).

2 Pinsestevne for menighetene i Buskerud og Vestfold Lokale sangkrefter: Vidar Finsrud, Øyvind Gamst og Turid Stavenes I en årrekke har det vært tradisjon med pinsestevne på SBI for menighetene i Buskerud og Vestfold. Også i år kunne tilreisende nyte varmen og hygge seg med noe å bite i ute på gårdstunet mellom møtene. I år skulle Per Gisselsson fra SOS Church i Stockholm delta, men han ble Feirer: Kjersti Aronsen (t.v.) ble 50 år 1. pinsedag. Her koser hun seg ute i sola med venner fra menigheten. Sprengfullt pinsestevne på Oven Det har neppe vært så mye folk på Oven-møte noen gang, sier en begeistret Frank Søgaard om pinsestevnet menighetene i M40, Oslo; Betel, Ski og Kristi Menighet, Fredrikstad arrangerte på Oven. Det oversteg helt min forventninger. Søndag ble det helt ille i positiv mening. Da måtte vi bære opp ekstra stoler. Og jeg måtte avvise 13 familier som ønsket overnatting. innlagt på sykehus og sendte en stedfortreder. Det ble første gang vi fikk lytte til Christopher Franberg. Han er studieleder ved bibelskolen til SOS Church. Han kom sammen med sin norske kone Eli. Det ble kort tid for Christopher Franberg å forberede seg. Pinseaften fikk han beskjed om å reise til Norge for å tale på pinsestevne. Det ble et hyggelig bekjentskap med en ung forkynner som viste at han hadde levd og erfart mye med Jesus i løpet av sitt liv. Fokuset lå på åndsdåpen og til slutt en sterk oppfordring om å gi videre i det vi har fått. Sangkrefter fra Knoffen og Oasen deltok. Det var eget program for barna under møtene. RH Med Olav Soltun som pianist var det Arvid Bentsen, Gordon Tobiassen og Frank Søgaard som var stevnets talere. Lovsangskoret fra Sannhetens Ord Bibelsenter, Slemmestad, med sin leder, Terje Graff, deltok også. Vi har tatt det på alvor at det som er født i ånd har noe med seg og lever videre, sier Graff til Det gode budskap. Derfor synger vi mange av de gamle sangene, i tillegg til lovsanger. Talene hadde fokus på pinsens budskap med Åndens dåp og Åndens kraft. Opprinnelig var pinsefesten, 50 dager etter påske, en takkefest for førstegrøden i Israel, forklarte Gordon Tobiassen. Maratonhelg: Pinseaften fikk Christopher Franberg spørsmål om å reise til Norge og tale på pinsestevne. Da hadde han nettopp kommet i mål etter et halvmaratonløp. Foto: Rose Høiland Med et sideblikk til Israel talte han om Den hellige ånd som vår talsmann. Ånden gir råd, forsvarer, trøster, støtter og beskytter. Den holder oss oppe og vil være hos oss så lenge vi er her på jorden. Den Hellige ånds utgytelse begynte i Jerusalem. Den skal også avsluttes i Jerusalem, sa Tobiassen. Neste år tenker vi å utvide stevnet til andredag også, sier den optimistiske Frank Søgaard. Noen fra Vestlandet ringte meg og forhørte seg om stevnet. De syntes det var langt å reise for bare én overnatting. Pinsestevne på Oven har blitt en tradisjon vi skal holde på så har vi et flott sted å tilby, da slår han fast. OS Stevnested: Vi har et flott sted å tilby, uttalte Frank Søgaard om leirstedet Oven. 2 juni 2013 Lovsynger: Lovsangskoret fra Sannhetens Ord Bibelsenter i Slemmestad, for anledningen omdøpt til Ovenkoret, sang i stevnet. Åndsforkynner: Med et sideblikk på Israel talte Gordon Tobiassen om pinsens betydning. Foto: Oddwin Solvoll

3 Vil DU gi tre måneder gratis abonnement på Det gode budskap har en viktig funksjon ved å være limet som holder bevegelsen De frie evangeliske forsamlinger samlet. Vi som jobber med bladet legger oss i selen for at det skal bli et bra blad. Det får vi også tilbakemeldinger om at det er. Men det hjelper ikke med godt lim hvis det ikke når frem til den som skal limes til helheten. Kjenner du noen med tilknytning til De frie venner, men som ikke holder Det gode budskap? Da kan du få gi vedkommende et gratis abonnement i tre måneder. Det bør gi dem en god pekepinn på om Det gode budskap er noe for dem. Vi vil at abonnentene skal få møte mennesker i bevegelsen. Vi bringer nytt fra forsamlinger i Norge og misjonsnytt fra utlandet. I bladet får de lese solide bibelstudier og gode prekener. Det finnes andre gode, kristne blader. Men ingen skriver så mye om De frie venner som Det gode budskap. Vårt ønske er at gratisabonnenten etter tre måneder vil føle seg trukket nærmere DFEF-familien og fortsette å abonnere på Det gode budskap. Ønsker de ikke det, behøver du ikke gjøre noen ting. Da stopper bladet av seg selv. Ring Tina på telefon eller mail: tina.celand@ dfef.no, oppgi navn, adresse og telefonnummer til vedkommende, så får din venn bladet i tre måneder. Vi oppfordrer deg til også å gjøre dem oppmerksomme på at du har foreslått dette. På forhånd takk! Oddwin Solvoll Redaktør til en du mener bør lese bladet?

4 Dette er budet vi har fra Ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror (1 Joh 4,21). Fire nye menigheter har sluttet seg til fellesskapet De frie evangeliske forsamlinger. Dette bildet er fra Ørsta hvor Det gode budskap var på besøk. Foto: Rose Høiland ÅRGANG JXP ledertreningskurs for ungdom Betel, Ørsta en av fire nye menigheter tilsluttet DFEF DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER I NORGE NR 6 - juni 2013 Det er lenge mellom hver gang pinsen kommer så tidlig at vi rekker å omtale pinsestevner. I år har vi besøkt konferanser på SBI og Oven. 13 MHU har vedtatt å innlemme fire nye menigheter i bevegelsen. Det er Nytt Liv, Sunnhordland; Nytt Liv, Suldal; Nytt Liv Senter, Ørsta og 4C, Odda som har søkt fellesskap hos De frie venner. 2 Blar man i gamle Det gode budskap ser man ofte skrifter fra Edvin Andreassens hånd. I Frie profiler presenterer vi denne mannen som har betydd mye for De frie venner og kanskje spesielt for misjonærene Fattiggutten Gustavo jaktet tålmodig og lenge og fikk rikmannsdatteren. Begge er nå i misjonens tjeneste i Argentina. De frie venner har satt seg 10 stevne i Drammen i sommer. Der lover arrangørene kort vei mellom åndsfylte møter og severdige Drammen. Innholdsfortegnelse SIDE Pinsestevner på SBI og Oven 2 Med Gud i hverdagen 6 Olje fra Sareptas krukke 6 DGB for 25 og 50 år siden 7 Bibelundervisning 8 Menighetsliv 9 Velkommen til Sommerstevnet 10 Leir og konserter på Solstrand 12 Frie profiler, Edvin Andreassen 13 Påskespill på Harestua 16 Fire nye menigheter i DFEF Ungdomskonferansen BUAK 22 Arken søndagsskole på Sira 23 Solstrand jubilerer 50 år 23 Ung og fri: JXP 24 Misjon Fattiggutten vant rikmannsdatter 26 Trykkeriet dobler produksjonen 28 Misjonskvitteringer 29 Historikk om kamp og seier i Vest-Finnmark 30 Månedens preken: En annen talsmann 32 Minneord: Kyllingstad, Graatrud, Aronsen 35 Skråblikk på Ordet 35 Nytt fra DFEF 37 Torleifs hjørne 39 Nytt politisk parti 40 4 juni 2013

5 Leder Å kjenne å være kjent Mange av oss benytter sommertiden til å reise på stevner og høre god sang og musikk og solid åndelig forkynnelse. Vi kommer også for å treffe kjente. Hvorfor vil vi så gjerne treffe kjente? Vi kjenner dem jo. Hvorfor ikke glede oss til å treffe ukjente? Vel, det er noe med at kjennskap binder usynlige tråder mellom mennesker. Det gjør godt å binde flere slike tråder og forsterke de som allerede finnes. Det gjør vi ved å være sammen, gjøre hyggelige ting og samtale. En gang jeg gikk i Oslos gater traff jeg på Jonas Gahr Støre. Han var den gang utenriksminister. Jeg kjente ham godt igjen blant de mange mennesker jeg traff på. Jeg kjente hans utseende, visste hans navn også at det er h i Gahr visste også en hel del om hva han arbeidet med. Men jeg gikk ikke bort og hilste på ham. Det ville vært dumt. Han kjenner jo ikke meg. Egentlig kjenner vel ikke jeg han heller, bare vet om ham. På samme måte kjenner jeg også til kongen, statsministeren og en rekke andre kjente personligheter. Men de kjenner ikke lille, vanlige meg. Jeg kjenner også den største av dem alle, kongenes konge og hans sønn. Men kjenner jeg dem, eller kjenner jeg bare til dem? Vet jeg hvordan de ville reagert i gitte situasjoner, og hva de ville gjort, så jeg kan gjøre det samme? Disiplene mente de kjente Jesus godt etter å ha vært sammen med ham i tre år. Likevel hindret de barna å komme til Jesus, mot Jesu vilje. Da Mesteren og flokken hans ble avvist i en by, ble de så indignerte at de spurte om å få brenne dem opp med ild. Jesus reagerte skarpt på disse hendelser. Dere vet ikke hvilken ånd dere er av, tordnet han mot dem og gikk ydmykt bort fra byen. Når vi leser Guds ord, hører forkynnelse, synger og ber, øker vi kjennskapen til Gud. Den kjennskapen går ikke bare på kunnskap, men er også en åndelig kjennskap som gir nærhet. Det beste er ikke at jeg kjenner Gud, men at han faktisk kjenner lille, vanlige meg. Han kjenner mine holdninger og vet hva jeg liker. Han kjenner meg inngående, som foreldre som vet hva barna liker av pålegg og hva de ikke kan fordra. Det er viktig å være kjent av Gud. Da Jesus skulle beskrive sitt himmelske rike brukte han liknelsen om ti jomfruer som skulle møte en brudgom. Fem av dem var forberedt og kom inn til bryllupet. De andre fem måtte først av sted og kjøpe olje. Hva var begrunnelsen da de litt senere kom tilbake og banket på? Det var ikke: Beklager dere er for sene. Nei, svaret brudgommen ga var: Jeg kjenner dere ikke! Et annet sted fortalte Jesus om folk som ville argumentere seg inn i himmelen: Har vi ikke profetert, drevet ut onde ånder og gjort mektige gjerninger ved ditt navn? Da skal han svare dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Ikke engang mens de gjorde kraftige under gjerninger i Jesu navn, kjente han dem. Det er viktig å kjenne Gud. Enda viktigere er det å være kjent av ham. Det gir nærhet i livet og åpner himmelens port når den tid kommer. Ha en god og nær sommer! NR

6 Med Gud i hverdagen En utrakt hånd «Utmattet etter den lange flukten vender duen tilbake til Arken til sist. Det var den eneste hvileplassen. Den flyver tung. Skal den nå fram? Den fløy så langt den kunne, og så rakte han hånden ut, og tok den inn til seg» (Charles H. Spurgeon). Av Bjarne Staalstøm I mine unge dager drev de unge i min landsdel noe man kalte terrengløp. For så vidt har jeg en viss erfaring med krevende konkurranseidrett. Jeg kan godt minnes de harde opplev elsene. Det var fint når kroppen fungerte og alt var under kontroll. Men jeg husker også de tunge periodene opp åsene hvor melkesyren gjorde bena blytunge og bare viljen kunne bære kroppen videre. Noen ganger var det en seier bare å komme i mål. Jeg ser for meg Noas due. Den hadde streifet over uendelige havflater mens den speidet etter land. Etter en milelang flukt uten å finne et sted hvor den kunne hvile, tok den fatt på hjem turen til arken. Men den hadde fløyet i timevis og vingeslagene begynte å bli tunge. Enda var det langt igjen, og den fløy på sitt sikre instinkt, på et ukuelig mot. Men kunne den greie det? Den føler at den synker mot havflaten. Akkurat da de siste kreftene er uttømt, og den vil stupe i havet, føler den en hånd som griper om den skjelvende kroppen, og trygt og sikkert løftes den inn i frelsens ark. Duens historie er historien om et menneskeliv. Olje fra Sareptas krukke Det lilles store verdi Gå opp og se ut mot havet, sa profeten Elia til hjelpegutten sin. Gutten gikk. Det er ingenting å se, var svaret han fikk. Syv ganger gjentok dette seg. Da så gutten en sky på himmelen, så stor som en mannshånd. Landet Israel hadde hatt tørke i tre år. Mennesker, dyr og planter led under behov nummer én: regn. På Guds vegne lovet Elia at regn skulle falle. Der for var han interessert i skyene på himmelen. En sky så stor som en mannshånd gir ikke regn så det monner over et tørkerammet land. Men profeten kjente Gud. Han visste at dette beskjedne tegnet var bønnesvar. 6 juni 2013 Vi lever i et land hvor Guds velsignelse har fått dominere i over tusen år. Det er ikke bare melk og honning som flyter her. Det bugner også av mat, laks, elkraft og olje. Vi vasser i velsignelsens avkastninger. Likevel er det store behov i landet vårt. Behov vi ber for og speider etter bønnesvar. På Elias tid kom bønnesvaret seilende over himmelen som en nevestor sky. Det er ikke gitt at Gud svarer på samme måte hver gang. Hva har du i huset, spurte Elias etterfølger Elisja en enke som hadde stor gjeld. Spørsmålet fikk kvinnen til å konsentrere seg om muligheter og løsninger i stedet for å se på den uoverkommelige gjeldsbyrden og trusselen om slaveri som hang over hennes to sønner. Det hun eide var likevel ikke så imponerende; en liten krukke olje. Krukkens verdi var like lite imponerende som en liten sky som skal vanne et helt land. At våre midler er små begrenser ikke Gud. Han kan forøke det lille vi er i besittelse av. Hva har du i ditt hus som du kan videreutvikle til Herrens ære og til nytte i menighet og samfunn? Vi har nok ofte lett for å fokusere på problemene og kritisere det vi ikke liker. Den kritikken kan kanskje være berettiget, men den fører ikke til noen løsning. To ganger skaffet Jesus mat til flere tusen med utgangspunkt i noe lite, en gang et barns matpakke. Når Johannes forteller om disippelen Andreas som så mulighetene i en liten gutts medbrakte mat, har han med en morsom liten bisetning; men hva er vel det til så mange? Det spørsmålet ble aldri gjenstand for videre drøfting. Jesus fokuserte på mulighetene. Hvilke behov har du i din nærhet? Leter du etter muligheter til å møte dette behovet? Ser du etter noe i deg, eller ved deg som kan bidra til en løsning? Kan hende virker det du ser puslete og ubetydelig. Det kan være flaut å i det hele tatt nevne det, og man føler trang til slenge på; men hva er vel det i denne situasjonen? Felles for alle hendelsene vi her har

7 Det eldgamle, heite ønske: Ta mi hand. I alle tider det siste Og det viktigaste: Ta mi hand og før meg, før eg fell. Ta mi hand og reis meg opp så eg kan få gå dei få stega. Det er fem eller kanskje sju. La meg få gå dei og koma over streken såleis, med andletet fram. (Tarjei Vesaas fra diktet «Ta mi hand» i samlingen Liv ved Straumen.) Det tyngste er kanskje at du selv føler deg mer som en ravn enn som en due? Skyldfølelsen og angeren er aldri verre enn i dine svakeste stunder. Men for ham som elsker deg, er du den snøhvite duen som hans øye følger under din rastløse flukt. Når du har brukt opp dine siste krefter, er Guds hånd der for å bære deg inn den siste milen. Les 1 Mos 8,9; Es 40,29-31; Es 46,4. pekt på er at de straks begynte å forberede seg. De fikk folket til å sette seg i grupper det er tid for mat. De bar hjem masse tomme kar vi skal starte oljeutsalg; og de ba kongen komme seg under tak det kommer regn. Det er bare det du allerede har, du kan gi videre. Se etter noe du er i besittelse av det kommer en løsning. OS Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har vil jeg gi deg (Apg 3,6). Det gode budskap 25 og 50 år siden Olav Dahl Jordmor i 35 år Foran Landsmøte 1988 Av Olav Dahl Hovedkomiteen for landsmøtearrangementet består som mange vet av Yngvar Pettersen, formann i DFEFs misjonsutvalg, Asbjørn Froholt, formann i hjemmeutvalget og Olav Dahl som representerer komiteen med ansvar for det åndelige innholdet dvs. prekenlister, møteopplegg etc. I fjor ble det klaget over at programmet var for fullpakket. I år blir det bare formiddagsmøte, ettermiddagsmøte og kveldsmøte. Det blir også ungdomstreff hver kveld fra torsdag. Dessuten er det også i år et eget «Barnas Landsmøte», med Knut Østbye fra Oslo i spissen. Vel møtt på Hedmarktoppen Lilly har teke imot 2000 born Eg har teke imot over 2000 born, fortel jordmor Lilly Engeseth. Det har vore fint å arbeide på sjukehuset i Volda, men den rikaste tida i livet mitt var i Afrika. Lilly Engeseth reiste som misjonær til Swaziland for De Frie Evangeliske Forsamlinger. Der tok ho seg fyrst av underernærte born og var på barneheim. Eg har berre svarte ungar, smiler ho. Eg har ikkje født dei, men gjeve dei liv. Lilly Engeseth Fra avisen Møre i Volda Stort dåpsmøte i Bergen Tirsdag 12. april lot åtte unge mennesker seg døpe her i Skostredet, seks jenter og to gutter. Navnene på disse er: Ann Inger Andreassen, Elisabeth Kleppe, Benedikte Ottzen, Solfrid Tjore, Kjellaug Aadland, Edvin Hannisdal, Ingrid Keilegavlen, Håvard Keilegavlen. Sagt av Moody Ethvert Guds barn ledes av Ånden, og så lenge dette skjer ledes det fra lys til lys. Det ledes aldri inn i mørke. Du Guds barn som er i mørke er du klar over at denne din stilling kommer av at du ikke er villig til å la deg lede av Ånden? Veien til Gud er fra mørke til lys. Har du sett hvordan det lyser opp i ansiktet på en kjempende og bedende sjel når lyset fra Gud brøt gjennom? Du som er en kristen vet at hvis du ledes av Ånden har du fred og glede. Du får lys over så mange spørsmål som du før ikke kunne forstå. La derfor spørsmålet være LEDES JEG, drives jeg av Ånden? Er den Hellige Ånd min leder? Traktater til landsbyene India: I 1958 startet 10 legmenn hva de kalte Village Evangelism Campaign, og målet var å få bibeldeler og traktater inn i hvert indisk hjem. Kampanjen har nå 15 fulltids evangelister og 750 andre medhjelpere, og i 1961 leverte de ut 1,2 million bibler eller bibeldeler og 2,5 millioner traktater på 15 indiske språk. For tro og tanke Ettersom Bibelen taler sant til oss om verden, våger vi tro at den også taler sant til oss om Gud. Kaj Munck NR

8 Fra jødedom til kristendom - Del 5:5 Lærespørsmål i den første menighets tid Av Steinar Slotten Den som leser brevlitteraturen nøye vil oppdage at det tidlig oppstod spørsmål rundt læren. Det store og avgjørende spørsmål i de debattene som er bevart i skriftlig form, er naturlig nok: Var (og er) Jesus Messias eller ikke? Av svaret på dette spørsmålet avhenger svaret på flere andre: Lever vi nå i den messianske tid eller ikke? Er det fortsatt Israel alene som er Guds folk, eller er tiden kommet da også hedningene skal være med i Guds folk? Det fantes i den førkristne jødedommen klare tanker om at Loven ville bli endret i den messianske tid, og likeledes at hedningefolkene da ville bli innlemmet i gudsfolket. For de Jesus-troende jødene fikk det derfor store konsekvenser når de trodde at Messias-tiden var begynt med Jesu oppstandelse. Dette synspunktet forsvarte de og begrunnet de i debatt med andre jøder, og da jødekristne for fattere ble færre og skrev mer sparsomt, var det hedningekristne forfattere som stod klare til å overta og føre dette trosforsvaret videre. Den mest betydningsfulle bok om dette er Justin Martyrs Dialog med jøden Tryfon (skrevet i Roma ca. 160 e. Kr.). Men allerede før denne boken møter vi intens diskusjon med jødiske oppfatninger i Ignatius-brevene og i Barnabasbrevet. De apostoliske fedre Disse skriftene tilhører den eldste gruppe kristne skrifter etter NT, som siden 1600-tallet har blitt kalt «De apostoliske fedre». De viktigste er: 1. Klemensbrev (ca. år 96); 2. Klemensbrev (ca. år 140?); Ignatiusbrevene (ca. år 110); Barnabasbrevet (ca. år 130) og «Hyrden» av Hermas (ca. år 145?). Et 8 juni 2013 nytt medlem av denne gruppen ble funnet i 1883, og har tittelen «De tolv apostlers lære», eller kortere «Læren», Didache. Ignatiusbrevene lgnatius gjør i liten grad bruk av Det gamle testamente. Ignatius fremhever at profetenes forkynnelse var orientert mot Kristus og hans gjerning, og at de selv får del i evangeliets frelsesgoder. Vårt kjennskap til Ignatius, en av de første biskoper over menigheten i Antiokia i Syria, beror på en særpreget primærkilde av stor verdi. Han skrev syv brev, alle mot slutten av hans liv, da han ble ført som fange fra Antiokia til Roma. Brevene antas å være skrevet rundt år 110. Apologetene I tidsrommet år var flere kristne forfattere aktive. Siden disse forfatterne er mest kjent for sine forsvarsskrifter, kaller vi dem gjerne «apologetene» (av apologi = forsvarstale. Forbildet var Sokrates Forsvarstale i Athen). Noen av de mest kjente apologetene: Justin (Martyr) skrev sin Første apologi i Roma ca Tatian (fra Syria) skrev en Formaningstale til grekerne litt før år 170. Meliton av Sardes (i Lilleasia): En apologi ca. år 170. Athenagoras i Athen: Bønnskrift for de kristne ca. år 175. Theofilus av Antiokia: Tre bøker Mot Autolycus ca Tertullian i Karthago: Apologeticum ca. år 195. I flere av disse bøkene gjentas de samme argumentene: Det er urimelig å straffe mennesker bare på grunn av at de bærer navnet kristne; man må først bevise at de personlig har gjort seg skyld i de forbrytelsene som folkelige rykter har knyttet til dette navnet. Det var slikt som hemmelige orgier, kannibalisme og annet. Bevis i hvert enkelt tilfelle at vedkommende er skyldig i noe av dette; men kan det ikke bevises, er det ingen grunn til å henrette noen. Noen av de vitnesbyrd og forsvarskrifter som er bevart, er skrevet av: Polykarp, biskop i Smyrna (156) Polykarps martyrium er den første martyrberetning og forteller om hans martyrium i Smyrna. Ett av Ignatus brev er til Polykarp. Justin Martyr ( ) Apologet, opptrådte på samme måte som de filosofiske vandrepredikantene gjorde på den tiden. Martyr underviste i filosofi, men hevdet at kristendommen var den sanne filosofi og religion. Han forsvarer den kristnes rett til gudsdyrk else ovenfor romernes keiser- og avgudsdyrkelse. Ireneus (ca ) Disippel av Polykarp, og forbindelse

9 Menighetsliv tilbake til apostelen Johannes. Sin teologi utformet han i kampen mot gnostisismen. Tertullian (ca ) Tertullian var lekmann fra Kartogo, med utdannelse som jurist. Han bidro sterkt til at latin ble kirkespråk. Flere latinske ord som er blitt teologisk fagterminologi er skapt av ham. Blant annet trinitet og arvesynd. Han kjempet mot vranglære og hadde en asketisk natur. Forsvarte Montanus lære og gikk selv over til montanismen når kirken aviste denne. Kristendommen som statsreligion Fram til Konstantin, kan vi snakke om at kirken drev «misjon» eller «evangelisering». Tilslutning til kristendommen var basert på frivillighet og valg, og det ga få eller ingen sosiale for deler å bli kristen. I ytterste konse kvens satte man livet på spill. Etter Konstantin ble dette snudd: Kristen bekjennelse ga fordeler sosialt og politisk, mens fastholdelse av hedensk tro nå etter hvert ble en sosial belast ning. Kirkens misjon endrer karakter, den blir det vi kan kalle «kristning» av en hel befolkning. En kristningsprosess følger andre lover og har en annen dynamikk enn en misjonsprosess. Romerne visste fra gammelt hva en statsreligion var, og hvilke krav man kunne stille til en befolkning i forhold til stats religionen. Kravene handlet om ytre atferd, ting man skulle gjøre eller ikke gjøre. Hva menneskene tenkte i sine hjerter, bekymret stats makten seg ikke så veldig mye om, så lenge de handlet korrekt i det ytre. I noen grad ble dette ført videre også med kristendommen som statsreligion. Keiserdømmet var opptatt av at folk søkte gudstjenesten, holdt søndagen som hviledag, ikke åpenlyst praktiserte hedensk gudsdyrkelse. Keiserdømmet verken kunne eller ville overvåke at folk flest var rett-troende og fromme kristne. Derimot anså keiserdømmet sine interesser truet hvis det brøt ut strid og splid blant dem som skulle undervise og veilede i kristendommen: presbytere og biskoper. Læremessig enhet mellom disse var et anliggende for keiserdømmet, for bare en samlet kirke kunne virke samlende på riket som helhet. Derfor blandet keiserhuset seg rett som det var inn i kirkelige debatter mellom uenige biskoper, og gjorde sitt ytterste for å bringe slike diskusjoner til opphør. For første gang brukes det statlig makt mot slike som det kirkelige flertall bedømmer som vranglærere. Ortodoksi blant kirkens ledere er blitt et statsanliggende. I praksis lot keiserdømmet «kristningen» av riket ta den tid som var nødvendig. Straffetiltak mot åpent praktisert hedenskap var man tilbakeholdne med, særlig i begynnelsen. Kristningen av folk flest gikk langsomt, og man unnlot stort sett bevisste provokasjoner. Først på 600-tallet kan man si at kristningen av befolkningen er gjennomført helt ut. Sorteringsmenigheten Del 2 I min tid som kristen har jeg vært innom mange ulike kristne miljøer, i både inn- og utland. Over alt hvor jeg kommer er det bred enighet om følgende: Gud gjør ikke forskjell på folk! Samtidig er det en kjensgjerning at forskjellsbehandling eksisterer i de fleste kristne miljøer. Vi liker å tenke at folk får sin funksjon og stilling ut fra kall og Guds ledelse, men i praksis ser man at det ofte er relasjoner som avgjør. Man må kjenne de riktige menneskene for å slippe til. Tilhøre den rette familien. Ha gått på den anerkjente bibelskolen. Ha bakgrunn i den rette menigheten. Holdt seg unna feil folk, de som med sitt rykte, kan stenge døra for deg. Ute i verden kaller man slikt korrupsjon. Fordi det handler om vennskap som gir fordeler. I menigheten skjuler vi det bak ordet relasjonsbygging. Når man bærer på et kall, blir man oppmuntret til å bygge relasjoner for å lykkes. Konsekvensene av en slik politikk er mangel på mangfold. Mangel på mangfold er et tegn på partiskhet. Det skaper favorisering. Favorisering i menigheten er som en drepende gift. Den går imot Guds bud. Den som favoriserer har misforstått Guds valg, og mangler sensitivitet ovenfor menighetens kall til å la seg forme mer lik Jesus. Den som kaller er Gud, og om man vil komme ut i dette kallet, er det av ham vi må la oss kjenne. Da vil han lede oss og føre oss inn i relasjon med de menneskene han ser at vi trenger å stå sammen med. Han fører oss alltid inn i et mangfoldig miljø. Der han får sin vilje er det rom for alle typer mennesker. Han er og blir en Gud som ikke gjør forskjell på folk, og kjennetegnet på at vi er hans folk er at vi heller ikke gjør forskjell. Rose Høiland SBI Ressursteam NR

10 sommerstevne Klar for inntog av ungdommer til SOMMU13! I over et år har en gjeng ungdommer fra Drammen og Mjøndalen vært i full sving med forberedelsene til SOMMU13. Det er lagt ned et betydelig antall timer i planlegging, booking, oppfølging med mer. Gruppen ledes av Roger Wold. Tekst og foto: Vidar Aronsen Roger, hvordan ligger dere an bare noen få uker før det braker løs i Drammenshallen? Så langt vi kan se er det aller meste på plass. Det som tar mye av tiden nå er detalj-planlegging og finpussing av opplegget. Det som liksom skal sette krona på verket! Hva er siste nytt om opplegget? Det siste er at vi også har fått bekreftet at «G` Bless», ei veldig kjent rapgruppe fra Sørlandet, også kommer. De blir med på møtet fredag kveld sammen med Hans Martin Skagestad. Vi tror det blir en knall-kveld! 10 juni 2013 I tillegg vil David Flanders, som taler onsdag kveld, også holde en bibeltime for ungdommen på Danvik Folkehøyskole torsdag formiddag, informerer han. Vi gleder oss også veldig til å høre Thomas Natvig, som er ungdomspastor i Betania, Kristiansand, og har mye på hjertet. Han er ung, fresh og ivrig for Jesus. Vi gleder oss til å bli inspirert av hans preken den siste kvelden. Torsdagskvelden blir en kveld utenom det vanlige. Hva skjer? Ja, den kvelden ser vi virkelig fram til. Da blir det konsert med bandet KUTLESS fra USA, et band i verdensklasse. Denne konserten blir virkelig verdt å få med seg og vi håper på fullt hus og fullt trøkk den kvelden! SOMMU13-gruppa: Bak fra venstre: Simon Lippert, Klaus Hagby Johnsen og LinnCi Pettersen. Foran: Roger Wold og Guro Fredheim. Det er møter hver kveld klokken 22. Hva skjer utover dette? Vi har et fullspekket program med aktiviteter fra start til slutt. Vi tar med hele gjengen på en gedigen bowling-runde torsdag ettermiddag. Fredag blir det å ta på strandskoene og vi inntar den flotte Bystranda i Drammen, hvor vi også vil gjøre oss synlige for drammenserne. Hans Martin Skage stad blir sentral her. I tillegg blir det sandvolleyball, musikk og moro. Har dere opplegg på nettene etter SOMMU-møtene? Ja, vi har et kjempeopplegg da også. Vi samles i et stort telt bak hallen. Her blir det en haug med opplegg hele uken. Det blir quiz, musikk, konkurranser med mer. Grillen kan brukes hele natten og det kan også popcorn-, sukkerspinnog slushmaskinene. Hvorfor bør ungdom komme til SOMMU13? Det er en flott mulighet til å bli kjent med mange kristne ungdommer fra andre steder i landet. I tillegg får de høre knallbra forkynnelse og topp musikk. Denne uken blir klart et høydepunkt denne sommeren. Hvordan er det med overnattingsmuligheter for de som kommer til SOMMU13? Vi vil sette av et eget område på campingplassen bak hallen, for ungdom. Der kan man ligge i eget telt eller campingvogn. De som ønsker litt mer comfort, kan bo på Danvik Folkehøyskole. Vi håper på storinnrykk og masse ungdommer i Drammen denne uken. Vi håper og ber om at uken vil sette åndelige spor i alle som tar turen til SOMMU13. Vi har lagt ned mye tid og ressurser i opplegget, men det viktigste over alt, er at ungdom kommer og får oppleve Jesus under stevnet vårt, avslutter en entusiastisk Roger Wold. Mer info og påmeldingsskjema finner du på:

11 Marienlyst skole er stedet vi vil samles i de sene kveldstimene. Skolen er ny og tiltalende. Mads Pedersen byr på gospel-musikk fredag kveld. Musikk, vafler og hygge på kveldene under Sommerstevnet Det går med raske skritt mot årets Sommerstevne i Drammen. Vi håper på stor-innrykk av «frie venner» og andre venner, fra fjern og nær. Vi tror stevnet vil bli til velsignelse og inspirasjon både gjennom taler og sang. Men i tillegg til alt dette vet vi at det sosiale har stor betydning ved et slikt arrangement. Vi har derfor lagt til rette for at alle skal ha en hyggelig opplevelse, treffe kjente og bli kjent med nye. «Vaffel-teltet» vil være åpent fra morgen til kveld, og på kveldene fyres grillene opp. Mens ungdommene samles til SOMMU-møter i Drammenshallen, vil det være tilbud for den noe eldre garde rett over plassen for hallen, på Marienlyst skole. Skolen er bare to år gammel og er en moderne og innbydende skole. Vi samles i det store auditoriet/kafeen på skolen fra klokken 22 torsdag, fredag og lørdag. fantastisk godt crew og byr på mye fin musikk og sang utover kvelden. Fredags kvelden byr Mads Pedersen på «Gospel night». Mads er en dyktig pianist og sanger som skal lede lovsangen under hele stevnet. Fredagskvelden slår han seg løs med gospel-musikk. Lørdags kvelden får bli en overraskelse så lenge Vi tror at disse sang-kafeene vil være med å gi oss gode opplevelser og styrke fellesskapet oss imellom. Vi i Drammen og Mjøndalen, godt hjulpet av menighetene i Buskerud og Vestfold ser fram til å ta i mot venner fra hele landet til festdager i Drammen! Trygve Sverreson kommer til «jazz-kafeen» torsdag. Torsdag kveld blir det «Jazz-kafé». Trygve Sverreson har samlet et NR

12 I hele juli er torsdag konsertdag på Solstrand Camping, Lindesnes. Det blir et variert opplegg både musikalsk og med ulike artister, noe for enhver smak. Etter konsertene blir det anledning til å få noe godt fra grillbua. Alle konsertene er gratis, men det oppfordres til å gi kollekt. AION fra Karmøy har et tydelig budskap i sine sanger. Foto: Privat Først ut er Henning Gustavsen torsdag 4. juli. Gustavsen er også denne ukens forkynner. Henning har gitt ut CD og er aktiv i evangeliesenteret. Henning Gustavsen har lenge vært en sterk representant for romanifolket, som styre medlem i Taternes landsforening og en viktig kilde til Norsk Folkemusikksamlings forskningsprosjekt om romani folkets musikk. Gratiskonserter på Solstrand Så kommer AION i fra Karmøy, de er en gruppe unge fremadstormende artister som leverer musikk på høyt nivå, men også med et tydelig budskap i konserten. Dette er absolutt noe å glede seg til. 18. juli har vi med oss en som er kjent igjennom Nordic Tenors, Sveinung Hølmebakk. Han har i 2013 gitt ut to solo singler, og har sunget en rekke kirkemusikalske verk. Her får vi antageligvis en konsert man kan sitte å nyte, både vokal og musikk. Vi er glade for å kunne meddele at den debuterende 17 åringen, Daniel Dahl, kommer med band 25. juli. Daniel har nylig kommet med sin første singel på itunes. Konserten denne dagen vil bli i ekte bluegrass stil, dette må oppleves! Ekstra mandagskonsert Mandag 15. juli blir det stor familiedag på Solstrand. Da blir det konsert med Seven-jentene klokken 17. I denne konserten blir det anledning for barn å synge sammen med Seven-jentene. De barna som ønsker dette kan møte klokken 16. Hele dagen blir det mye gøy for barn og voksne med blant annet hoppeslott, is og konkurranser. Sveinung Hølmebakk synger i Nordic Tenors. Foto: Karina Lange Daniel Dahl (17) debuterer på Solstrand. Foto: Kristin Wallem Hagen Leirer på Juniorleir juni Taler: Edel-Merete Dahl Leirsjef: Hilde Reme og Heidi Vea Juniorleir juni Taler: Elin Myra Leirsjef: Ann-Kristin og Terje Naglestad Tenåringsleir juni Taler: David Flanders Leirsjef: Stian Lauvås Ungdomsleir 30. juli - 4. aug Taler: Pål Pedersen Leirsjefer: Kristin og Tarjei Berge Pensjonistleir (60+) august Vertskap Berit og Per Arild Weiby Forkynner: Olav Dahl Påmelding til Solstrand - tlf eller e-post: solstrand@dfef.no Informasjon og påmelding til leirene finnes på Med vennlig hilsen Svein-Kåre Dahl,Daglig leder Tlf: Dir.: Post: P.B. 102, 4523 Lindesnes. Besøk: Homme, 4520 Lindesnes

13 Frie profiler Mannen varme med det hjertet med hjerteproblemer Tekst: Oddwin Solvoll Vi har ønsket å ha et profil-intervju med mangeårig forstander i Halden, misjonssekretær og redaktør for misjonsstoff i Det gode budskap, Edvin Andreassen. Dessverre har han vært for svak til å ta imot oss etter et hjerteinfarkt for et par måneder siden. Dette har han formidlet til oss gjennom sin kone Ingeborg. Men han har ikke noe imot at vi skriver om hans liv og virke, formidler han. Derfor har vi kontaktet mennesker som stod ham nær i den tid han var aktiv, og bedt dem beskrive ham.

14 Rigmor og Edvin Tok seg tid Jeg ble først kjent med Edvin Andreassen på Forkynnerkonferansen i Mandal i 1964, forteller Frank Søgaard. Det første som slo meg var at han var veldig flink til å ta seg av oss yngre evangelister. Han satt seg ned med meg, ønsket meg hjertelig velkommen, brukte tid på meg og trakk meg inn i fellesskapet. Det var utrolig verdifullt. Han tok meg også med til kjente forkynnere og introduserte meg. På den måten utvidet han mitt nettverk og ga meg anerkjennelse. Jeg kom til Sarpsborg i Til et møte fikk vi besøk av Edvin Andreassen, minnes Bjarne Staalstrøm. Hun jeg bodde hos kommenterte Edvins tale slik: Det var en fin predikant, og la til: Han talte så fort. Siden nevnte jeg dette for Edvin. Da svarte han: Hvis jeg snakker fort er det fordi jeg er nervøs. 14 juni 2013 God lytter Edvin Andreassen vokste opp i Skostredet 17 i Bergen. Han var en god lytter. Han regnet menigheten som sin bibelskole. Der hadde han sittet og hørt våre dyktigste predikanter, blant andre M.K. Kleppe, Daniel Nilsen og Johannes Hedin. Det var eminente forkynnere, en helt annen klasse enn det vi ellers er vant til å høre. M.K. Kleppe var spesialist på Det gamle testamente og forbildene der. Han var og en flott forsoningsforkynner. Nilsen var den frie Nordquelle-forkynneren; alt i Kristus og Kristus for oss og i oss. Han var veldig Kristus-sentrert, men en glad-forkynner. Hedin var og dyktig i utleggelsen av Guds ord, beskriver Staalstrøm. Edvin Andreassen har betydd utrolig mye for meg, også i mine vanskeligste år, røper Frank Søgaard, men vil ikke utdype dette nærmere da det snart kommer i en bok som antakelig vil hete «Mine fengslende år».

15 Edvin var veldig flink til å si ifra når noe trengte korrigering. Og det har jeg trengt i blant. Men det var alltid på en kjærlig måte, aldri fordømmende. Billig mann Edvin kostet ikke bevegelsen noe. Han hadde skrivemaskin hjemme og satt mye ved skrivebordet sitt. Under hans tid var det nesten ingen administrasjonskostnader. Han gjorde alt på frivillig basis. Han hadde en fin side ved å reise rundt i menighetene og holde kontakten. På den måten var han med å binde bevegelsen sammen. Frank forteller at Edvin var aktivt med i sentrale posisjoner i bevegelsen. Det var under Forkynnerkonferansen og i Landsmøtet, særlig i forhandlingsdelen, at alminnelig praksis ble staket ut. Edvin hadde en fantastisk hukommelse. Han kunne huske ting som ble bestemt i Landsmøter helt fra 1940-tallet da han kom på banen. Edvin kunne korrigere om noe ble lagt fram på feil måte i våre landsmøter og forhandlingsmøter, sier Frank. Edvin var veldig nøye, nesten pertentlig i alt han foretok seg. Han slapp ikke sakene før de var helt ferdige, beskriver Bjarne Staalstrøm. Åndelig far Min kone Tove og jeg hadde et to års misjonsoppdrag i Swaziland da Edvin Andreassen var misjonssekretær, forteller Dag Martinsen, daglig leder på Oven leirsted. Da ble jeg kjent med Edvin. Han var flink å skrive brev og holde kontakten. Siden satt vi sammen i Bladkomiteen, det som i dag heter Medieutvalget. Jeg har mange gode minner om Edvin fra den tiden, forteller Martinsen. Fra første stund ble Edvin vår åndelige far og en god veileder, forteller Rigmor og Nils Johansson som ble frelst i et av hans møter. Et år gikk, og vi begynte å kjenne på at vi hadde misjonskall. Etter et møte måtte vi spørre Edvin om råd. Det har jeg følt på lenge, var svaret vi fikk. Å få lov å sitte under Edvins talerstol var virkelig et privilegium, forteller Rigmor og Nils som var misjonærer i Kongo i en årrekke. I forbindelse med Edvins 87 årsdag 19. november i fjor, besøkte de ham og fikk ta et bilde av jubilanten. Tidlige hjerteproblemer Nåværende misjonssekretær Bjørn S. Olsen forteller at Edvin allerede som ung mann hadde hjertetrøbbel. Han var blant de første som ble sendt til England for å bli hjerteoperert. Det ble skiftet ut fire blodårer fra hjertet, noe som ikke var blitt gjort før. Edvin kunne ikke være mer enn noe over 30 år da han fikk det første hjerteinfarktet, mener Bjarne Staalstrøm. Vi var forskrekket over at en så ung mann kunne rammes. Da ble det ordnet slik at han ble hjerteoperert i London. Vi hadde ikke kommet så langt på dette området her hjemme. Staalstrøm forteller at Edvin Andreassen var en av hans nærmeste medarbeidere. De som stod ham nær følte fortvilelse over at han i så ung alder hadde slike alvorlige helseproblemer. Hans helseproblemer i den tiden kunne også gi seg psykiske utslag. Han var til dels stresset og kunne lett ta seg nær av ting, ofte bagateller. Det finnes vel ikke noe menneske i Norge som har spist så mye hjertepiller som ham, tror Bjarne. Jeg var veldig redd for at operasjonen ikke skulle gå bra. Men Edvin har vært utrolig flink til å takle utfordringene han møtte. Da Edvin Andreassen kom tilbake etter operasjonen var han helt frisk. Hans nære medarbeidere merket at Edvin var et nytt menneske. Han var en munter og livsglad mann og hadde stor arbeidskapasitet. Han var aktiv både i menigheten, som Frie profiler skribent i Det gode budskap og som misjonssekretær. Operasjonen var på alle måter vellykket. Etter at Frank Søgaard gav seg som redaktør i Det gode budskap, ble stillingen delt i tre; en ansvarlig redaktør, en ungdomsredaktør og en misjonsredaktør. Edvin var da misjons sekretær og gikk inn som misjons redaktør i Det gode budskap. I den tiden skrev han veldig mye fra misjonsfeltene. Han var også flink til å skrive personlige brev til misjonærene husker Frank Søgaard. Det har han blitt berømmet for siden, at i hans tid hadde misjonærene nær kontakt med Misjonsutvalget hjemme. Kontakt var en av Edvins sterke sider. Med sitt liv og sin væremåte har Edvin Andreassen vært med å forme De frie evangeliske forsamlinger. Hans forkynnelse har vært toneangivende i bevegelsen. Hans omsorg for den enkelte har vært med på å stake ut kurs for enkeltmennesker i viktige livsfaser. Den vevre mannen med det varme hjertet, ruver. NR

16 Attraktiv musikal om påskebudskapet Fargerikt krydder: Danserne var med på å krydre forestillingen. Foto: Privat Befridd: Barnabas ble fri da Jesus døde på korset i påsken. Illustrasjonsfoto: Easter Fanget: Det ble dyster stemning da Jesus ble grepet av soldatene. Menigheten Betel, Harestua, satte i påsken opp en nyskrevet musikal med Barabbas opplevelse av påskehøytiden. At det er mange talentfulle mennesker tilknyttet Den frie evangeliske for samling Betel på Harestua, er det liten tvil om, skriver lokalavisen Hadeland. Her har sang, musikk og livsglede fått blomstre. Hver uke fylles huset med aktiviteter for både unge og eldre. Spesielt for de unge er det et svært godt tilbud, blant annet med en ungdomsklubb. Med utgangspunkt i dette miljøet har det nå blitt skapt en flott og severdig musikal, som trakk tre fulle hus i opptakten til påskehelgen. Pågangen ble så stor at de til og med måtte sette opp en ekstraforestilling søndag. Fullt fortjent, for dette var svært godt levert av en forsamling med stort pågangsmot og iver. 16 juni 2013 Egenprodusert Det er Linda D. Nyhus som står bak musikalen, som har fått navnet Fri Barabbas. Barabbas, spilt av Steinar Bjerg, skal slippes fri, etter at folket fikk valget mellom å slippe løs han eller Jesus (Øyvind Wold). Han forstår ikke helt at han skal slippes løs, når han får høre alt det Jesus har utrettet. Jesus ble vel for mektig for de med makt, repliserer fangevokteren (Gøran Fjeldstad). Barabbas og fangevokteren er gjennom gangsfigurer i musikalen. Innflettet får vi se viktige hendelser i Jesus liv fra han er liten til han blir korsfestet og står opp igjen fra det døde. Flotte kulisser og kostymer Det er mange aktører involvert i stykket. Både på scenen og ellers. Det er gjort en formidabel jobb med kulisser og kostymer, og på scenen sto den ene etter den andre fram med gode prestasjoner. Musikalen inneholder mye fengende musikk. De fleste tekstene er skrevet av Nyhus, og melodiene er laget av folk i menigheten. Unntaket er to lånte melodier og to sanger som i sin helhet er lånt fra en annen musikal, «Slik vi kjenner han» av Frank Tangen. Spennvidden er stor fra rolige melodier via blues og gospel til rock og tekno. Et knippe unge dansere er også med å krydre forestillingen. Blant annet i en scene der Jesus og noen venner er ute og seiler i en fryktelig storm. De skaper en uhyggelig stemning med sin dans da djevelen dukker opp mot slutten. Spennende budskap Det er en alvorlig historie som fortelles. Vi får se en Jesus som sliter veldig mot slutten. Men han aksepterer til slutt sin skjebne og gjør ikke motstand da han blir arrestert. Påsken er en viktig høytid, og med denne musikalen har Betel klart å få fram høytidens budskap på en klar og spennende måte. Forestillingen var en flott opptakt til høytiden, og de fikk det store publikummet de for tjente. Betel har fått en egen musikal de på alle måter kan være stolte av. Den er allerede satt opp til neste påske.

17 nye menigheter i DFEF For første gang på mange år innlemmes nye menigheter i DFEF. Vi går fra 60 4til 64 menigheter i bevegelsen. Tekst: Rose Høiland I vår ble det besluttet å innlemme følgende menigheter i bevegelsen: Nytt Liv Sunnhordland, og Nytt Liv Suldal; Nytt Liv Senter, Ørsta og 4 C, Odda. De fire menighetene har vært i dialog med MHU på ulike måter og over ulikt tidsrom. Det har handlet om å bli kjent og finne ut om vi har et felles grunnlag å stå på. Da dette ble klarlagt og menighetene søkte om å bli tilsluttet fellesskapet De frie evangeliske forsamlinger, fant MHU ingen grunn til ikke å ønske dem velkommen. MHU ser det som svært positivt at menigheter søker tilhørighet, og håper det kan inspirere til å rette blikket fremover mot en ny tid for bevegelsen. Nytt Liv Sunnhordland og Nytt Liv Suldal. Menigheten Nytt Liv Sunnhordland ble grunnlagt i 2009 først under navnet Fyrlykta. Navnet ble senere skiftet til Nytt Liv. Menigheten har base i menighetslokalet Betania i Øverbygda på Fitjar som opprinnelig var en DFEF forsamling. Nå blir den brukt til det igjen. Kjernevirksomheten til menigheten er husmøtene. Dermed legges det til rette for å bygge menighetens virke utover et større geografisk område enn for en tradisjonell menighet. I første omgang satses det på arbeide på Fitjar og Stord, men Nytt Liv Sunnhordland har et ønske om å drive utadrettet for å starte nye menigheter. Pastor og grunnlegger av menigheten, Frank Håvik, har også gitt ut boka «Bryt dere nytt land». I februar 2013 startet menigheten en ny menighet, Nytt Liv Suldal. Der har de nå husmøter og offentlige møter i lokale de leier på Sand, i Suldal kommune, Rogaland. Foreløpig har menigheten dannet et interimsstyre hvor Frank Håvik står som leder og pastor. Nytt Liv Sunnhordland har også leid lokaler i Sagvåg (Ambassaden). Der har de utstrakt møtevirksomhet og kafe. Nytt Liv Sunnhordland er en aktiv menighet som allerede opplever mye tilvekst. På deres nettside: no kan du lese mer om arbeidet som drives. Nytt Livs Senter, Ørsta Menigheten ble startet av Hans Reite, tidligere DFEF-misjonær i Japan. Den ble stiftet i år 2000 og har i dag rundt 60 innskrevne medlemmer. Les mer om menigheten på de påfølgende sidene. Se også deres nettside: 4C For Christ, Odda Torstein og Marit Backer-Owe har startet menigheten 4C For Christ (For Kristus) i Odda. De var allerede i kontakt med MHU i 2011 da de delte litt om sin situasjon og arbeidet de hadde startet. Visjonen er en menighet i Odda som kan berøre mennesker i hele Hardanger-området og de De fire nye menighetene befinner seg alle på vestlandet; Suldal nordøst i Rogaland Odda i Hordaland, Fitjar Stord i Hordaland Ørsta i Møre- og Romsdal ønsker å være en menighet som planter nye menigheter og knytter disse menighetene sammen i et nettverk. I dag består menigheten i hovedtrekk av to familier i Odda og en familie bosatt i en annen bygd ved Hardangerfjorden. Menigheten har et internasjonalt preg. De har arbeidet lenge med å legge et fundament som gir rom for vekst og som de kan bygge videre på. NR

18 Nytt Livs senter i Ørsta I 2000 startet Edith og Hans Reite menigheten Nytt Livs senter i Ørsta. Han forteller her om menighetens vekst og fokuset de har på bønn, evangelisering og felleskirkelig arbeid. Styret: Menighetens styre består av Solomon Mwanga fra Kongo, Hans Reite og Aase Elise Rødven. Aase forteller at hun ble med i menigheten da de tok i bruk det nye lokalet for fem år siden. Da hadde hun lenge savnet en menighet å gå i. Tekst og foto: Rose Høiland Menigheten Nytt Livs senter i Ørsta ble startet i år I dag står menigheten registrert med rundt 60 medlemmer. Noen av disse har flyttet og rundt halvparten er aktive i menigheten i dag. Behov for menighet Ørsta er en kommune hvor det aldri har vært en frimenighet. Det var behov for en ny menighet. Kommunen har innbyggere og er på størrelse med Volda som ligger en mil unna. I Ørsta så vi et behov, og derfor startet vi menighet der. Fra vi startet opp har vi tatt imot mange mennesker. Særlig er det asylsøkere som har funnet veien hit, forteller pastor Hans Reite. Rundt halvparten av medlemmene i menigheten er innvandrere. Menigheten ble startet som en uavhengig menighet, men i forhold til trosgrunnlaget har det alltid vært på linje med de frie. Jeg har alltid kjent meg som fri venn. Kristus er hodet for menigheten. Jeg eier ikke menigheten. Den tilhører Kristus, sier pastoren. Bønnearbeid i fokus Bønn har vært viktig. Året 2000 da de startet opp, ble et bønneår med flere store bønnesamlinger. Vi må trenge oss inn på Gud i bønn. Bønn er nøkkelen til vekkelse. Først må vi vinne seier i det åndelige. Jeg tror DFEF kan få ny giv i denne tiden, gjennom bønn og innvielse. Da vil vi kunne få nye 18 juni 2013

19 menigheter, og bringe Guds ord på nytt ut til folket, forklarer han. Til tross for litt oppturer og nedturer har de fått føre flere til frelse i løpet av årene. Noen har også blitt døpt. Seks personer ble døpt i vinter og ny dåp var planlagt i pinsen. Det er en gledelig begivenhet for menigheten. Dette er nybrottsarbeid. Det felleskirkelige arbeidet de nå blitt med om. Det å engasjere seg i felleskirkelig arbeid være seg Gideon eller tverrkirkelige bønnesamlinger, er noe de prioriterer. Det er historisk at en frikirkelig menighet er med i menighetenes fellesarbeid Ørsta. Under neste fellesmøteaksjon er det første gang vår oppgave å stille med forkynner. Vi har invitert Ole Kristian Iglebæk. Vi ser veldig frem til det. Nå kan menigheten få synliggjort sitt ståsted som en fri evangelisk forsamling. Evangelisering og avisdebatt Vi har gått på husbesøk til nesten alle hus. Noen gatemøter har vi holdt. Vi ser oss som en utadrettet forsamling, forteller Hans Reite. Det blir naturlig i en menighet med en pastor som kjenner seg som evangelist og alltid søker å vinne mennesker. Skal man vinne mennesker må man ha en menighet å samle folk til, sier Hans. Vakre omgivelser: Menigheten leier lokale sentralt. Imellom fjord og fjell er Ørsta et flott sted. Hans skriver mye i avisen, og har deltatt i mange debatter. Alle vet hvem Hans Reite i Ørsta er. Noen liker meg, andre ikke. Det er litt på godt og vondt. Ikke alle liker det jeg står for. På husbesøk sier de ofte: Å ja, det er du som er Hans Reite, nå får jeg se hvem du er. En gang stod det et leserinnlegg med stor fet overskrift: Kommer Hans Reite til himmelen? Personen som skrev det, mente ikke det. Det er ikke sikkert all oppmerksomheten har vært positiv, innrømmer han. Resultatet har imidlertid blitt at Hans har fått en åpen dør til å skrive innlegg i avisen. Betel, Volda, ønsker Nytt Livs senter velkommen En god forsamling: Det kan komme ganske mange på søndagsmøtene. Hver lørdag har han innlegg i to ulike lokalaviser. Et bakeri gir menigheten gratis kake hver lørdag og da blir det kaffe og kaker på søndagsmøtet, noe som styrker det sosiale fellesskapet. Navnet Nytt Liv hadde Edith og Hans med seg fra Japan. Vi brukte navnet der, og det har vært et tema hele tiden. Menighetens slagord er at Jesus vil deg det beste. Å bli født på nytt er det største et menneske kan oppleve. Betel, Volda, ønsker den nye DFEF-menigheten velkommen til nabobygda. Lenge har Betel vært eneste menighet i Møre- og Romsdal, vel og merke med mye utpostvirksomhet i andre bygder. Gunnar Andås i Betel uttrykker at det først og fremst er positivt for bevegelsen at det kommer flere menigheter. Det eksisterer i dag en god tone imellom menighetene og foreløpig har det kun vært på et uformelt plan at menighetene har samarbeidet. Tiden vil jo vise om det blir mer samarbeid. Gunnar legger til at det er et veldig potensial for menighet i Ørsta, og håper at menighetens inngang i bevegelsen vil virke positivt for begge menigheter. REH Naboer: Gunnar Andås, kontakt person for menigheten Betel i Volda, ønsker Nytt Livs senter velkommen til Ørsta. NR

20 Blir godt å kjenne fellesskapet Fellesskap: Edith og Hans Reite har vært sammen gjennom medog motgang. Fra misjons arbeid i Japan til menighetsplanting i Ørsta.