Betel, Ørsta en av fire nye menigheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Betel, Ørsta en av fire nye menigheter"

Transkript

1 årgang de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge JXP ledertreningskurs for ungdom Betel, Ørsta en av fire nye menigheter tilsluttet DFEF Dette er budet vi har fra Ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror (1 Joh 4,21).

2 Pinsestevne for menighetene i Buskerud og Vestfold Lokale sangkrefter: Vidar Finsrud, Øyvind Gamst og Turid Stavenes I en årrekke har det vært tradisjon med pinsestevne på SBI for menighetene i Buskerud og Vestfold. Også i år kunne tilreisende nyte varmen og hygge seg med noe å bite i ute på gårdstunet mellom møtene. I år skulle Per Gisselsson fra SOS Church i Stockholm delta, men han ble Feirer: Kjersti Aronsen (t.v.) ble 50 år 1. pinsedag. Her koser hun seg ute i sola med venner fra menigheten. Sprengfullt pinsestevne på Oven Det har neppe vært så mye folk på Oven-møte noen gang, sier en begeistret Frank Søgaard om pinsestevnet menighetene i M40, Oslo; Betel, Ski og Kristi Menighet, Fredrikstad arrangerte på Oven. Det oversteg helt min forventninger. Søndag ble det helt ille i positiv mening. Da måtte vi bære opp ekstra stoler. Og jeg måtte avvise 13 familier som ønsket overnatting. innlagt på sykehus og sendte en stedfortreder. Det ble første gang vi fikk lytte til Christopher Franberg. Han er studieleder ved bibelskolen til SOS Church. Han kom sammen med sin norske kone Eli. Det ble kort tid for Christopher Franberg å forberede seg. Pinseaften fikk han beskjed om å reise til Norge for å tale på pinsestevne. Det ble et hyggelig bekjentskap med en ung forkynner som viste at han hadde levd og erfart mye med Jesus i løpet av sitt liv. Fokuset lå på åndsdåpen og til slutt en sterk oppfordring om å gi videre i det vi har fått. Sangkrefter fra Knoffen og Oasen deltok. Det var eget program for barna under møtene. RH Med Olav Soltun som pianist var det Arvid Bentsen, Gordon Tobiassen og Frank Søgaard som var stevnets talere. Lovsangskoret fra Sannhetens Ord Bibelsenter, Slemmestad, med sin leder, Terje Graff, deltok også. Vi har tatt det på alvor at det som er født i ånd har noe med seg og lever videre, sier Graff til Det gode budskap. Derfor synger vi mange av de gamle sangene, i tillegg til lovsanger. Talene hadde fokus på pinsens budskap med Åndens dåp og Åndens kraft. Opprinnelig var pinsefesten, 50 dager etter påske, en takkefest for førstegrøden i Israel, forklarte Gordon Tobiassen. Maratonhelg: Pinseaften fikk Christopher Franberg spørsmål om å reise til Norge og tale på pinsestevne. Da hadde han nettopp kommet i mål etter et halvmaratonløp. Foto: Rose Høiland Med et sideblikk til Israel talte han om Den hellige ånd som vår talsmann. Ånden gir råd, forsvarer, trøster, støtter og beskytter. Den holder oss oppe og vil være hos oss så lenge vi er her på jorden. Den Hellige ånds utgytelse begynte i Jerusalem. Den skal også avsluttes i Jerusalem, sa Tobiassen. Neste år tenker vi å utvide stevnet til andredag også, sier den optimistiske Frank Søgaard. Noen fra Vestlandet ringte meg og forhørte seg om stevnet. De syntes det var langt å reise for bare én overnatting. Pinsestevne på Oven har blitt en tradisjon vi skal holde på så har vi et flott sted å tilby, da slår han fast. OS Stevnested: Vi har et flott sted å tilby, uttalte Frank Søgaard om leirstedet Oven. 2 juni 2013 Lovsynger: Lovsangskoret fra Sannhetens Ord Bibelsenter i Slemmestad, for anledningen omdøpt til Ovenkoret, sang i stevnet. Åndsforkynner: Med et sideblikk på Israel talte Gordon Tobiassen om pinsens betydning. Foto: Oddwin Solvoll

3 Vil DU gi tre måneder gratis abonnement på Det gode budskap har en viktig funksjon ved å være limet som holder bevegelsen De frie evangeliske forsamlinger samlet. Vi som jobber med bladet legger oss i selen for at det skal bli et bra blad. Det får vi også tilbakemeldinger om at det er. Men det hjelper ikke med godt lim hvis det ikke når frem til den som skal limes til helheten. Kjenner du noen med tilknytning til De frie venner, men som ikke holder Det gode budskap? Da kan du få gi vedkommende et gratis abonnement i tre måneder. Det bør gi dem en god pekepinn på om Det gode budskap er noe for dem. Vi vil at abonnentene skal få møte mennesker i bevegelsen. Vi bringer nytt fra forsamlinger i Norge og misjonsnytt fra utlandet. I bladet får de lese solide bibelstudier og gode prekener. Det finnes andre gode, kristne blader. Men ingen skriver så mye om De frie venner som Det gode budskap. Vårt ønske er at gratisabonnenten etter tre måneder vil føle seg trukket nærmere DFEF-familien og fortsette å abonnere på Det gode budskap. Ønsker de ikke det, behøver du ikke gjøre noen ting. Da stopper bladet av seg selv. Ring Tina på telefon eller mail: dfef.no, oppgi navn, adresse og telefonnummer til vedkommende, så får din venn bladet i tre måneder. Vi oppfordrer deg til også å gjøre dem oppmerksomme på at du har foreslått dette. På forhånd takk! Oddwin Solvoll Redaktør til en du mener bør lese bladet?

4 Dette er budet vi har fra Ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror (1 Joh 4,21). Fire nye menigheter har sluttet seg til fellesskapet De frie evangeliske forsamlinger. Dette bildet er fra Ørsta hvor Det gode budskap var på besøk. Foto: Rose Høiland ÅRGANG JXP ledertreningskurs for ungdom Betel, Ørsta en av fire nye menigheter tilsluttet DFEF DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER I NORGE NR 6 - juni 2013 Det er lenge mellom hver gang pinsen kommer så tidlig at vi rekker å omtale pinsestevner. I år har vi besøkt konferanser på SBI og Oven. 13 MHU har vedtatt å innlemme fire nye menigheter i bevegelsen. Det er Nytt Liv, Sunnhordland; Nytt Liv, Suldal; Nytt Liv Senter, Ørsta og 4C, Odda som har søkt fellesskap hos De frie venner. 2 Blar man i gamle Det gode budskap ser man ofte skrifter fra Edvin Andreassens hånd. I Frie profiler presenterer vi denne mannen som har betydd mye for De frie venner og kanskje spesielt for misjonærene Fattiggutten Gustavo jaktet tålmodig og lenge og fikk rikmannsdatteren. Begge er nå i misjonens tjeneste i Argentina. De frie venner har satt seg 10 stevne i Drammen i sommer. Der lover arrangørene kort vei mellom åndsfylte møter og severdige Drammen. Innholdsfortegnelse SIDE Pinsestevner på SBI og Oven 2 Med Gud i hverdagen 6 Olje fra Sareptas krukke 6 DGB for 25 og 50 år siden 7 Bibelundervisning 8 Menighetsliv 9 Velkommen til Sommerstevnet 10 Leir og konserter på Solstrand 12 Frie profiler, Edvin Andreassen 13 Påskespill på Harestua 16 Fire nye menigheter i DFEF Ungdomskonferansen BUAK 22 Arken søndagsskole på Sira 23 Solstrand jubilerer 50 år 23 Ung og fri: JXP 24 Misjon Fattiggutten vant rikmannsdatter 26 Trykkeriet dobler produksjonen 28 Misjonskvitteringer 29 Historikk om kamp og seier i Vest-Finnmark 30 Månedens preken: En annen talsmann 32 Minneord: Kyllingstad, Graatrud, Aronsen 35 Skråblikk på Ordet 35 Nytt fra DFEF 37 Torleifs hjørne 39 Nytt politisk parti 40 4 juni 2013

5 Leder Å kjenne å være kjent Mange av oss benytter sommertiden til å reise på stevner og høre god sang og musikk og solid åndelig forkynnelse. Vi kommer også for å treffe kjente. Hvorfor vil vi så gjerne treffe kjente? Vi kjenner dem jo. Hvorfor ikke glede oss til å treffe ukjente? Vel, det er noe med at kjennskap binder usynlige tråder mellom mennesker. Det gjør godt å binde flere slike tråder og forsterke de som allerede finnes. Det gjør vi ved å være sammen, gjøre hyggelige ting og samtale. En gang jeg gikk i Oslos gater traff jeg på Jonas Gahr Støre. Han var den gang utenriksminister. Jeg kjente ham godt igjen blant de mange mennesker jeg traff på. Jeg kjente hans utseende, visste hans navn også at det er h i Gahr visste også en hel del om hva han arbeidet med. Men jeg gikk ikke bort og hilste på ham. Det ville vært dumt. Han kjenner jo ikke meg. Egentlig kjenner vel ikke jeg han heller, bare vet om ham. På samme måte kjenner jeg også til kongen, statsministeren og en rekke andre kjente personligheter. Men de kjenner ikke lille, vanlige meg. Jeg kjenner også den største av dem alle, kongenes konge og hans sønn. Men kjenner jeg dem, eller kjenner jeg bare til dem? Vet jeg hvordan de ville reagert i gitte situasjoner, og hva de ville gjort, så jeg kan gjøre det samme? Disiplene mente de kjente Jesus godt etter å ha vært sammen med ham i tre år. Likevel hindret de barna å komme til Jesus, mot Jesu vilje. Da Mesteren og flokken hans ble avvist i en by, ble de så indignerte at de spurte om å få brenne dem opp med ild. Jesus reagerte skarpt på disse hendelser. Dere vet ikke hvilken ånd dere er av, tordnet han mot dem og gikk ydmykt bort fra byen. Når vi leser Guds ord, hører forkynnelse, synger og ber, øker vi kjennskapen til Gud. Den kjennskapen går ikke bare på kunnskap, men er også en åndelig kjennskap som gir nærhet. Det beste er ikke at jeg kjenner Gud, men at han faktisk kjenner lille, vanlige meg. Han kjenner mine holdninger og vet hva jeg liker. Han kjenner meg inngående, som foreldre som vet hva barna liker av pålegg og hva de ikke kan fordra. Det er viktig å være kjent av Gud. Da Jesus skulle beskrive sitt himmelske rike brukte han liknelsen om ti jomfruer som skulle møte en brudgom. Fem av dem var forberedt og kom inn til bryllupet. De andre fem måtte først av sted og kjøpe olje. Hva var begrunnelsen da de litt senere kom tilbake og banket på? Det var ikke: Beklager dere er for sene. Nei, svaret brudgommen ga var: Jeg kjenner dere ikke! Et annet sted fortalte Jesus om folk som ville argumentere seg inn i himmelen: Har vi ikke profetert, drevet ut onde ånder og gjort mektige gjerninger ved ditt navn? Da skal han svare dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Ikke engang mens de gjorde kraftige under gjerninger i Jesu navn, kjente han dem. Det er viktig å kjenne Gud. Enda viktigere er det å være kjent av ham. Det gir nærhet i livet og åpner himmelens port når den tid kommer. Ha en god og nær sommer! NR

6 Med Gud i hverdagen En utrakt hånd «Utmattet etter den lange flukten vender duen tilbake til Arken til sist. Det var den eneste hvileplassen. Den flyver tung. Skal den nå fram? Den fløy så langt den kunne, og så rakte han hånden ut, og tok den inn til seg» (Charles H. Spurgeon). Av Bjarne Staalstøm I mine unge dager drev de unge i min landsdel noe man kalte terrengløp. For så vidt har jeg en viss erfaring med krevende konkurranseidrett. Jeg kan godt minnes de harde opplev elsene. Det var fint når kroppen fungerte og alt var under kontroll. Men jeg husker også de tunge periodene opp åsene hvor melkesyren gjorde bena blytunge og bare viljen kunne bære kroppen videre. Noen ganger var det en seier bare å komme i mål. Jeg ser for meg Noas due. Den hadde streifet over uendelige havflater mens den speidet etter land. Etter en milelang flukt uten å finne et sted hvor den kunne hvile, tok den fatt på hjem turen til arken. Men den hadde fløyet i timevis og vingeslagene begynte å bli tunge. Enda var det langt igjen, og den fløy på sitt sikre instinkt, på et ukuelig mot. Men kunne den greie det? Den føler at den synker mot havflaten. Akkurat da de siste kreftene er uttømt, og den vil stupe i havet, føler den en hånd som griper om den skjelvende kroppen, og trygt og sikkert løftes den inn i frelsens ark. Duens historie er historien om et menneskeliv. Olje fra Sareptas krukke Det lilles store verdi Gå opp og se ut mot havet, sa profeten Elia til hjelpegutten sin. Gutten gikk. Det er ingenting å se, var svaret han fikk. Syv ganger gjentok dette seg. Da så gutten en sky på himmelen, så stor som en mannshånd. Landet Israel hadde hatt tørke i tre år. Mennesker, dyr og planter led under behov nummer én: regn. På Guds vegne lovet Elia at regn skulle falle. Der for var han interessert i skyene på himmelen. En sky så stor som en mannshånd gir ikke regn så det monner over et tørkerammet land. Men profeten kjente Gud. Han visste at dette beskjedne tegnet var bønnesvar. 6 juni 2013 Vi lever i et land hvor Guds velsignelse har fått dominere i over tusen år. Det er ikke bare melk og honning som flyter her. Det bugner også av mat, laks, elkraft og olje. Vi vasser i velsignelsens avkastninger. Likevel er det store behov i landet vårt. Behov vi ber for og speider etter bønnesvar. På Elias tid kom bønnesvaret seilende over himmelen som en nevestor sky. Det er ikke gitt at Gud svarer på samme måte hver gang. Hva har du i huset, spurte Elias etterfølger Elisja en enke som hadde stor gjeld. Spørsmålet fikk kvinnen til å konsentrere seg om muligheter og løsninger i stedet for å se på den uoverkommelige gjeldsbyrden og trusselen om slaveri som hang over hennes to sønner. Det hun eide var likevel ikke så imponerende; en liten krukke olje. Krukkens verdi var like lite imponerende som en liten sky som skal vanne et helt land. At våre midler er små begrenser ikke Gud. Han kan forøke det lille vi er i besittelse av. Hva har du i ditt hus som du kan videreutvikle til Herrens ære og til nytte i menighet og samfunn? Vi har nok ofte lett for å fokusere på problemene og kritisere det vi ikke liker. Den kritikken kan kanskje være berettiget, men den fører ikke til noen løsning. To ganger skaffet Jesus mat til flere tusen med utgangspunkt i noe lite, en gang et barns matpakke. Når Johannes forteller om disippelen Andreas som så mulighetene i en liten gutts medbrakte mat, har han med en morsom liten bisetning; men hva er vel det til så mange? Det spørsmålet ble aldri gjenstand for videre drøfting. Jesus fokuserte på mulighetene. Hvilke behov har du i din nærhet? Leter du etter muligheter til å møte dette behovet? Ser du etter noe i deg, eller ved deg som kan bidra til en løsning? Kan hende virker det du ser puslete og ubetydelig. Det kan være flaut å i det hele tatt nevne det, og man føler trang til slenge på; men hva er vel det i denne situasjonen? Felles for alle hendelsene vi her har

7 Det eldgamle, heite ønske: Ta mi hand. I alle tider det siste Og det viktigaste: Ta mi hand og før meg, før eg fell. Ta mi hand og reis meg opp så eg kan få gå dei få stega. Det er fem eller kanskje sju. La meg få gå dei og koma over streken såleis, med andletet fram. (Tarjei Vesaas fra diktet «Ta mi hand» i samlingen Liv ved Straumen.) Det tyngste er kanskje at du selv føler deg mer som en ravn enn som en due? Skyldfølelsen og angeren er aldri verre enn i dine svakeste stunder. Men for ham som elsker deg, er du den snøhvite duen som hans øye følger under din rastløse flukt. Når du har brukt opp dine siste krefter, er Guds hånd der for å bære deg inn den siste milen. Les 1 Mos 8,9; Es 40,29-31; Es 46,4. pekt på er at de straks begynte å forberede seg. De fikk folket til å sette seg i grupper det er tid for mat. De bar hjem masse tomme kar vi skal starte oljeutsalg; og de ba kongen komme seg under tak det kommer regn. Det er bare det du allerede har, du kan gi videre. Se etter noe du er i besittelse av det kommer en løsning. OS Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har vil jeg gi deg (Apg 3,6). Det gode budskap 25 og 50 år siden Olav Dahl Jordmor i 35 år Foran Landsmøte 1988 Av Olav Dahl Hovedkomiteen for landsmøtearrangementet består som mange vet av Yngvar Pettersen, formann i DFEFs misjonsutvalg, Asbjørn Froholt, formann i hjemmeutvalget og Olav Dahl som representerer komiteen med ansvar for det åndelige innholdet dvs. prekenlister, møteopplegg etc. I fjor ble det klaget over at programmet var for fullpakket. I år blir det bare formiddagsmøte, ettermiddagsmøte og kveldsmøte. Det blir også ungdomstreff hver kveld fra torsdag. Dessuten er det også i år et eget «Barnas Landsmøte», med Knut Østbye fra Oslo i spissen. Vel møtt på Hedmarktoppen Lilly har teke imot 2000 born Eg har teke imot over 2000 born, fortel jordmor Lilly Engeseth. Det har vore fint å arbeide på sjukehuset i Volda, men den rikaste tida i livet mitt var i Afrika. Lilly Engeseth reiste som misjonær til Swaziland for De Frie Evangeliske Forsamlinger. Der tok ho seg fyrst av underernærte born og var på barneheim. Eg har berre svarte ungar, smiler ho. Eg har ikkje født dei, men gjeve dei liv. Lilly Engeseth Fra avisen Møre i Volda Stort dåpsmøte i Bergen Tirsdag 12. april lot åtte unge mennesker seg døpe her i Skostredet, seks jenter og to gutter. Navnene på disse er: Ann Inger Andreassen, Elisabeth Kleppe, Benedikte Ottzen, Solfrid Tjore, Kjellaug Aadland, Edvin Hannisdal, Ingrid Keilegavlen, Håvard Keilegavlen. Sagt av Moody Ethvert Guds barn ledes av Ånden, og så lenge dette skjer ledes det fra lys til lys. Det ledes aldri inn i mørke. Du Guds barn som er i mørke er du klar over at denne din stilling kommer av at du ikke er villig til å la deg lede av Ånden? Veien til Gud er fra mørke til lys. Har du sett hvordan det lyser opp i ansiktet på en kjempende og bedende sjel når lyset fra Gud brøt gjennom? Du som er en kristen vet at hvis du ledes av Ånden har du fred og glede. Du får lys over så mange spørsmål som du før ikke kunne forstå. La derfor spørsmålet være LEDES JEG, drives jeg av Ånden? Er den Hellige Ånd min leder? Traktater til landsbyene India: I 1958 startet 10 legmenn hva de kalte Village Evangelism Campaign, og målet var å få bibeldeler og traktater inn i hvert indisk hjem. Kampanjen har nå 15 fulltids evangelister og 750 andre medhjelpere, og i 1961 leverte de ut 1,2 million bibler eller bibeldeler og 2,5 millioner traktater på 15 indiske språk. For tro og tanke Ettersom Bibelen taler sant til oss om verden, våger vi tro at den også taler sant til oss om Gud. Kaj Munck NR

8 Fra jødedom til kristendom - Del 5:5 Lærespørsmål i den første menighets tid Av Steinar Slotten Den som leser brevlitteraturen nøye vil oppdage at det tidlig oppstod spørsmål rundt læren. Det store og avgjørende spørsmål i de debattene som er bevart i skriftlig form, er naturlig nok: Var (og er) Jesus Messias eller ikke? Av svaret på dette spørsmålet avhenger svaret på flere andre: Lever vi nå i den messianske tid eller ikke? Er det fortsatt Israel alene som er Guds folk, eller er tiden kommet da også hedningene skal være med i Guds folk? Det fantes i den førkristne jødedommen klare tanker om at Loven ville bli endret i den messianske tid, og likeledes at hedningefolkene da ville bli innlemmet i gudsfolket. For de Jesus-troende jødene fikk det derfor store konsekvenser når de trodde at Messias-tiden var begynt med Jesu oppstandelse. Dette synspunktet forsvarte de og begrunnet de i debatt med andre jøder, og da jødekristne for fattere ble færre og skrev mer sparsomt, var det hedningekristne forfattere som stod klare til å overta og føre dette trosforsvaret videre. Den mest betydningsfulle bok om dette er Justin Martyrs Dialog med jøden Tryfon (skrevet i Roma ca. 160 e. Kr.). Men allerede før denne boken møter vi intens diskusjon med jødiske oppfatninger i Ignatius-brevene og i Barnabasbrevet. De apostoliske fedre Disse skriftene tilhører den eldste gruppe kristne skrifter etter NT, som siden 1600-tallet har blitt kalt «De apostoliske fedre». De viktigste er: 1. Klemensbrev (ca. år 96); 2. Klemensbrev (ca. år 140?); Ignatiusbrevene (ca. år 110); Barnabasbrevet (ca. år 130) og «Hyrden» av Hermas (ca. år 145?). Et 8 juni 2013 nytt medlem av denne gruppen ble funnet i 1883, og har tittelen «De tolv apostlers lære», eller kortere «Læren», Didache. Ignatiusbrevene lgnatius gjør i liten grad bruk av Det gamle testamente. Ignatius fremhever at profetenes forkynnelse var orientert mot Kristus og hans gjerning, og at de selv får del i evangeliets frelsesgoder. Vårt kjennskap til Ignatius, en av de første biskoper over menigheten i Antiokia i Syria, beror på en særpreget primærkilde av stor verdi. Han skrev syv brev, alle mot slutten av hans liv, da han ble ført som fange fra Antiokia til Roma. Brevene antas å være skrevet rundt år 110. Apologetene I tidsrommet år var flere kristne forfattere aktive. Siden disse forfatterne er mest kjent for sine forsvarsskrifter, kaller vi dem gjerne «apologetene» (av apologi = forsvarstale. Forbildet var Sokrates Forsvarstale i Athen). Noen av de mest kjente apologetene: Justin (Martyr) skrev sin Første apologi i Roma ca Tatian (fra Syria) skrev en Formaningstale til grekerne litt før år 170. Meliton av Sardes (i Lilleasia): En apologi ca. år 170. Athenagoras i Athen: Bønnskrift for de kristne ca. år 175. Theofilus av Antiokia: Tre bøker Mot Autolycus ca Tertullian i Karthago: Apologeticum ca. år 195. I flere av disse bøkene gjentas de samme argumentene: Det er urimelig å straffe mennesker bare på grunn av at de bærer navnet kristne; man må først bevise at de personlig har gjort seg skyld i de forbrytelsene som folkelige rykter har knyttet til dette navnet. Det var slikt som hemmelige orgier, kannibalisme og annet. Bevis i hvert enkelt tilfelle at vedkommende er skyldig i noe av dette; men kan det ikke bevises, er det ingen grunn til å henrette noen. Noen av de vitnesbyrd og forsvarskrifter som er bevart, er skrevet av: Polykarp, biskop i Smyrna (156) Polykarps martyrium er den første martyrberetning og forteller om hans martyrium i Smyrna. Ett av Ignatus brev er til Polykarp. Justin Martyr ( ) Apologet, opptrådte på samme måte som de filosofiske vandrepredikantene gjorde på den tiden. Martyr underviste i filosofi, men hevdet at kristendommen var den sanne filosofi og religion. Han forsvarer den kristnes rett til gudsdyrk else ovenfor romernes keiser- og avgudsdyrkelse. Ireneus (ca ) Disippel av Polykarp, og forbindelse

9 Menighetsliv tilbake til apostelen Johannes. Sin teologi utformet han i kampen mot gnostisismen. Tertullian (ca ) Tertullian var lekmann fra Kartogo, med utdannelse som jurist. Han bidro sterkt til at latin ble kirkespråk. Flere latinske ord som er blitt teologisk fagterminologi er skapt av ham. Blant annet trinitet og arvesynd. Han kjempet mot vranglære og hadde en asketisk natur. Forsvarte Montanus lære og gikk selv over til montanismen når kirken aviste denne. Kristendommen som statsreligion Fram til Konstantin, kan vi snakke om at kirken drev «misjon» eller «evangelisering». Tilslutning til kristendommen var basert på frivillighet og valg, og det ga få eller ingen sosiale for deler å bli kristen. I ytterste konse kvens satte man livet på spill. Etter Konstantin ble dette snudd: Kristen bekjennelse ga fordeler sosialt og politisk, mens fastholdelse av hedensk tro nå etter hvert ble en sosial belast ning. Kirkens misjon endrer karakter, den blir det vi kan kalle «kristning» av en hel befolkning. En kristningsprosess følger andre lover og har en annen dynamikk enn en misjonsprosess. Romerne visste fra gammelt hva en statsreligion var, og hvilke krav man kunne stille til en befolkning i forhold til stats religionen. Kravene handlet om ytre atferd, ting man skulle gjøre eller ikke gjøre. Hva menneskene tenkte i sine hjerter, bekymret stats makten seg ikke så veldig mye om, så lenge de handlet korrekt i det ytre. I noen grad ble dette ført videre også med kristendommen som statsreligion. Keiserdømmet var opptatt av at folk søkte gudstjenesten, holdt søndagen som hviledag, ikke åpenlyst praktiserte hedensk gudsdyrkelse. Keiserdømmet verken kunne eller ville overvåke at folk flest var rett-troende og fromme kristne. Derimot anså keiserdømmet sine interesser truet hvis det brøt ut strid og splid blant dem som skulle undervise og veilede i kristendommen: presbytere og biskoper. Læremessig enhet mellom disse var et anliggende for keiserdømmet, for bare en samlet kirke kunne virke samlende på riket som helhet. Derfor blandet keiserhuset seg rett som det var inn i kirkelige debatter mellom uenige biskoper, og gjorde sitt ytterste for å bringe slike diskusjoner til opphør. For første gang brukes det statlig makt mot slike som det kirkelige flertall bedømmer som vranglærere. Ortodoksi blant kirkens ledere er blitt et statsanliggende. I praksis lot keiserdømmet «kristningen» av riket ta den tid som var nødvendig. Straffetiltak mot åpent praktisert hedenskap var man tilbakeholdne med, særlig i begynnelsen. Kristningen av folk flest gikk langsomt, og man unnlot stort sett bevisste provokasjoner. Først på 600-tallet kan man si at kristningen av befolkningen er gjennomført helt ut. Sorteringsmenigheten Del 2 I min tid som kristen har jeg vært innom mange ulike kristne miljøer, i både inn- og utland. Over alt hvor jeg kommer er det bred enighet om følgende: Gud gjør ikke forskjell på folk! Samtidig er det en kjensgjerning at forskjellsbehandling eksisterer i de fleste kristne miljøer. Vi liker å tenke at folk får sin funksjon og stilling ut fra kall og Guds ledelse, men i praksis ser man at det ofte er relasjoner som avgjør. Man må kjenne de riktige menneskene for å slippe til. Tilhøre den rette familien. Ha gått på den anerkjente bibelskolen. Ha bakgrunn i den rette menigheten. Holdt seg unna feil folk, de som med sitt rykte, kan stenge døra for deg. Ute i verden kaller man slikt korrupsjon. Fordi det handler om vennskap som gir fordeler. I menigheten skjuler vi det bak ordet relasjonsbygging. Når man bærer på et kall, blir man oppmuntret til å bygge relasjoner for å lykkes. Konsekvensene av en slik politikk er mangel på mangfold. Mangel på mangfold er et tegn på partiskhet. Det skaper favorisering. Favorisering i menigheten er som en drepende gift. Den går imot Guds bud. Den som favoriserer har misforstått Guds valg, og mangler sensitivitet ovenfor menighetens kall til å la seg forme mer lik Jesus. Den som kaller er Gud, og om man vil komme ut i dette kallet, er det av ham vi må la oss kjenne. Da vil han lede oss og føre oss inn i relasjon med de menneskene han ser at vi trenger å stå sammen med. Han fører oss alltid inn i et mangfoldig miljø. Der han får sin vilje er det rom for alle typer mennesker. Han er og blir en Gud som ikke gjør forskjell på folk, og kjennetegnet på at vi er hans folk er at vi heller ikke gjør forskjell. Rose Høiland SBI Ressursteam NR

10 sommerstevne Klar for inntog av ungdommer til SOMMU13! I over et år har en gjeng ungdommer fra Drammen og Mjøndalen vært i full sving med forberedelsene til SOMMU13. Det er lagt ned et betydelig antall timer i planlegging, booking, oppfølging med mer. Gruppen ledes av Roger Wold. Tekst og foto: Vidar Aronsen Roger, hvordan ligger dere an bare noen få uker før det braker løs i Drammenshallen? Så langt vi kan se er det aller meste på plass. Det som tar mye av tiden nå er detalj-planlegging og finpussing av opplegget. Det som liksom skal sette krona på verket! Hva er siste nytt om opplegget? Det siste er at vi også har fått bekreftet at «G` Bless», ei veldig kjent rapgruppe fra Sørlandet, også kommer. De blir med på møtet fredag kveld sammen med Hans Martin Skagestad. Vi tror det blir en knall-kveld! 10 juni 2013 I tillegg vil David Flanders, som taler onsdag kveld, også holde en bibeltime for ungdommen på Danvik Folkehøyskole torsdag formiddag, informerer han. Vi gleder oss også veldig til å høre Thomas Natvig, som er ungdomspastor i Betania, Kristiansand, og har mye på hjertet. Han er ung, fresh og ivrig for Jesus. Vi gleder oss til å bli inspirert av hans preken den siste kvelden. Torsdagskvelden blir en kveld utenom det vanlige. Hva skjer? Ja, den kvelden ser vi virkelig fram til. Da blir det konsert med bandet KUTLESS fra USA, et band i verdensklasse. Denne konserten blir virkelig verdt å få med seg og vi håper på fullt hus og fullt trøkk den kvelden! SOMMU13-gruppa: Bak fra venstre: Simon Lippert, Klaus Hagby Johnsen og LinnCi Pettersen. Foran: Roger Wold og Guro Fredheim. Det er møter hver kveld klokken 22. Hva skjer utover dette? Vi har et fullspekket program med aktiviteter fra start til slutt. Vi tar med hele gjengen på en gedigen bowling-runde torsdag ettermiddag. Fredag blir det å ta på strandskoene og vi inntar den flotte Bystranda i Drammen, hvor vi også vil gjøre oss synlige for drammenserne. Hans Martin Skage stad blir sentral her. I tillegg blir det sandvolleyball, musikk og moro. Har dere opplegg på nettene etter SOMMU-møtene? Ja, vi har et kjempeopplegg da også. Vi samles i et stort telt bak hallen. Her blir det en haug med opplegg hele uken. Det blir quiz, musikk, konkurranser med mer. Grillen kan brukes hele natten og det kan også popcorn-, sukkerspinnog slushmaskinene. Hvorfor bør ungdom komme til SOMMU13? Det er en flott mulighet til å bli kjent med mange kristne ungdommer fra andre steder i landet. I tillegg får de høre knallbra forkynnelse og topp musikk. Denne uken blir klart et høydepunkt denne sommeren. Hvordan er det med overnattingsmuligheter for de som kommer til SOMMU13? Vi vil sette av et eget område på campingplassen bak hallen, for ungdom. Der kan man ligge i eget telt eller campingvogn. De som ønsker litt mer comfort, kan bo på Danvik Folkehøyskole. Vi håper på storinnrykk og masse ungdommer i Drammen denne uken. Vi håper og ber om at uken vil sette åndelige spor i alle som tar turen til SOMMU13. Vi har lagt ned mye tid og ressurser i opplegget, men det viktigste over alt, er at ungdom kommer og får oppleve Jesus under stevnet vårt, avslutter en entusiastisk Roger Wold. Mer info og påmeldingsskjema finner du på:

11 Marienlyst skole er stedet vi vil samles i de sene kveldstimene. Skolen er ny og tiltalende. Mads Pedersen byr på gospel-musikk fredag kveld. Musikk, vafler og hygge på kveldene under Sommerstevnet Det går med raske skritt mot årets Sommerstevne i Drammen. Vi håper på stor-innrykk av «frie venner» og andre venner, fra fjern og nær. Vi tror stevnet vil bli til velsignelse og inspirasjon både gjennom taler og sang. Men i tillegg til alt dette vet vi at det sosiale har stor betydning ved et slikt arrangement. Vi har derfor lagt til rette for at alle skal ha en hyggelig opplevelse, treffe kjente og bli kjent med nye. «Vaffel-teltet» vil være åpent fra morgen til kveld, og på kveldene fyres grillene opp. Mens ungdommene samles til SOMMU-møter i Drammenshallen, vil det være tilbud for den noe eldre garde rett over plassen for hallen, på Marienlyst skole. Skolen er bare to år gammel og er en moderne og innbydende skole. Vi samles i det store auditoriet/kafeen på skolen fra klokken 22 torsdag, fredag og lørdag. fantastisk godt crew og byr på mye fin musikk og sang utover kvelden. Fredags kvelden byr Mads Pedersen på «Gospel night». Mads er en dyktig pianist og sanger som skal lede lovsangen under hele stevnet. Fredagskvelden slår han seg løs med gospel-musikk. Lørdags kvelden får bli en overraskelse så lenge Vi tror at disse sang-kafeene vil være med å gi oss gode opplevelser og styrke fellesskapet oss imellom. Vi i Drammen og Mjøndalen, godt hjulpet av menighetene i Buskerud og Vestfold ser fram til å ta i mot venner fra hele landet til festdager i Drammen! Trygve Sverreson kommer til «jazz-kafeen» torsdag. Torsdag kveld blir det «Jazz-kafé». Trygve Sverreson har samlet et NR

12 I hele juli er torsdag konsertdag på Solstrand Camping, Lindesnes. Det blir et variert opplegg både musikalsk og med ulike artister, noe for enhver smak. Etter konsertene blir det anledning til å få noe godt fra grillbua. Alle konsertene er gratis, men det oppfordres til å gi kollekt. AION fra Karmøy har et tydelig budskap i sine sanger. Foto: Privat Først ut er Henning Gustavsen torsdag 4. juli. Gustavsen er også denne ukens forkynner. Henning har gitt ut CD og er aktiv i evangeliesenteret. Henning Gustavsen har lenge vært en sterk representant for romanifolket, som styre medlem i Taternes landsforening og en viktig kilde til Norsk Folkemusikksamlings forskningsprosjekt om romani folkets musikk. Gratiskonserter på Solstrand Så kommer AION i fra Karmøy, de er en gruppe unge fremadstormende artister som leverer musikk på høyt nivå, men også med et tydelig budskap i konserten. Dette er absolutt noe å glede seg til. 18. juli har vi med oss en som er kjent igjennom Nordic Tenors, Sveinung Hølmebakk. Han har i 2013 gitt ut to solo singler, og har sunget en rekke kirkemusikalske verk. Her får vi antageligvis en konsert man kan sitte å nyte, både vokal og musikk. Vi er glade for å kunne meddele at den debuterende 17 åringen, Daniel Dahl, kommer med band 25. juli. Daniel har nylig kommet med sin første singel på itunes. Konserten denne dagen vil bli i ekte bluegrass stil, dette må oppleves! Ekstra mandagskonsert Mandag 15. juli blir det stor familiedag på Solstrand. Da blir det konsert med Seven-jentene klokken 17. I denne konserten blir det anledning for barn å synge sammen med Seven-jentene. De barna som ønsker dette kan møte klokken 16. Hele dagen blir det mye gøy for barn og voksne med blant annet hoppeslott, is og konkurranser. Sveinung Hølmebakk synger i Nordic Tenors. Foto: Karina Lange Daniel Dahl (17) debuterer på Solstrand. Foto: Kristin Wallem Hagen Leirer på Juniorleir juni Taler: Edel-Merete Dahl Leirsjef: Hilde Reme og Heidi Vea Juniorleir juni Taler: Elin Myra Leirsjef: Ann-Kristin og Terje Naglestad Tenåringsleir juni Taler: David Flanders Leirsjef: Stian Lauvås Ungdomsleir 30. juli - 4. aug Taler: Pål Pedersen Leirsjefer: Kristin og Tarjei Berge Pensjonistleir (60+) august Vertskap Berit og Per Arild Weiby Forkynner: Olav Dahl Påmelding til Solstrand - tlf eller e-post: Informasjon og påmelding til leirene finnes på Med vennlig hilsen Svein-Kåre Dahl,Daglig leder Tlf: Dir.: Post: P.B. 102, 4523 Lindesnes. Besøk: Homme, 4520 Lindesnes

13 Frie profiler Mannen varme med det hjertet med hjerteproblemer Tekst: Oddwin Solvoll Vi har ønsket å ha et profil-intervju med mangeårig forstander i Halden, misjonssekretær og redaktør for misjonsstoff i Det gode budskap, Edvin Andreassen. Dessverre har han vært for svak til å ta imot oss etter et hjerteinfarkt for et par måneder siden. Dette har han formidlet til oss gjennom sin kone Ingeborg. Men han har ikke noe imot at vi skriver om hans liv og virke, formidler han. Derfor har vi kontaktet mennesker som stod ham nær i den tid han var aktiv, og bedt dem beskrive ham.

14 Rigmor og Edvin Tok seg tid Jeg ble først kjent med Edvin Andreassen på Forkynnerkonferansen i Mandal i 1964, forteller Frank Søgaard. Det første som slo meg var at han var veldig flink til å ta seg av oss yngre evangelister. Han satt seg ned med meg, ønsket meg hjertelig velkommen, brukte tid på meg og trakk meg inn i fellesskapet. Det var utrolig verdifullt. Han tok meg også med til kjente forkynnere og introduserte meg. På den måten utvidet han mitt nettverk og ga meg anerkjennelse. Jeg kom til Sarpsborg i Til et møte fikk vi besøk av Edvin Andreassen, minnes Bjarne Staalstrøm. Hun jeg bodde hos kommenterte Edvins tale slik: Det var en fin predikant, og la til: Han talte så fort. Siden nevnte jeg dette for Edvin. Da svarte han: Hvis jeg snakker fort er det fordi jeg er nervøs. 14 juni 2013 God lytter Edvin Andreassen vokste opp i Skostredet 17 i Bergen. Han var en god lytter. Han regnet menigheten som sin bibelskole. Der hadde han sittet og hørt våre dyktigste predikanter, blant andre M.K. Kleppe, Daniel Nilsen og Johannes Hedin. Det var eminente forkynnere, en helt annen klasse enn det vi ellers er vant til å høre. M.K. Kleppe var spesialist på Det gamle testamente og forbildene der. Han var og en flott forsoningsforkynner. Nilsen var den frie Nordquelle-forkynneren; alt i Kristus og Kristus for oss og i oss. Han var veldig Kristus-sentrert, men en glad-forkynner. Hedin var og dyktig i utleggelsen av Guds ord, beskriver Staalstrøm. Edvin Andreassen har betydd utrolig mye for meg, også i mine vanskeligste år, røper Frank Søgaard, men vil ikke utdype dette nærmere da det snart kommer i en bok som antakelig vil hete «Mine fengslende år».

15 Edvin var veldig flink til å si ifra når noe trengte korrigering. Og det har jeg trengt i blant. Men det var alltid på en kjærlig måte, aldri fordømmende. Billig mann Edvin kostet ikke bevegelsen noe. Han hadde skrivemaskin hjemme og satt mye ved skrivebordet sitt. Under hans tid var det nesten ingen administrasjonskostnader. Han gjorde alt på frivillig basis. Han hadde en fin side ved å reise rundt i menighetene og holde kontakten. På den måten var han med å binde bevegelsen sammen. Frank forteller at Edvin var aktivt med i sentrale posisjoner i bevegelsen. Det var under Forkynnerkonferansen og i Landsmøtet, særlig i forhandlingsdelen, at alminnelig praksis ble staket ut. Edvin hadde en fantastisk hukommelse. Han kunne huske ting som ble bestemt i Landsmøter helt fra 1940-tallet da han kom på banen. Edvin kunne korrigere om noe ble lagt fram på feil måte i våre landsmøter og forhandlingsmøter, sier Frank. Edvin var veldig nøye, nesten pertentlig i alt han foretok seg. Han slapp ikke sakene før de var helt ferdige, beskriver Bjarne Staalstrøm. Åndelig far Min kone Tove og jeg hadde et to års misjonsoppdrag i Swaziland da Edvin Andreassen var misjonssekretær, forteller Dag Martinsen, daglig leder på Oven leirsted. Da ble jeg kjent med Edvin. Han var flink å skrive brev og holde kontakten. Siden satt vi sammen i Bladkomiteen, det som i dag heter Medieutvalget. Jeg har mange gode minner om Edvin fra den tiden, forteller Martinsen. Fra første stund ble Edvin vår åndelige far og en god veileder, forteller Rigmor og Nils Johansson som ble frelst i et av hans møter. Et år gikk, og vi begynte å kjenne på at vi hadde misjonskall. Etter et møte måtte vi spørre Edvin om råd. Det har jeg følt på lenge, var svaret vi fikk. Å få lov å sitte under Edvins talerstol var virkelig et privilegium, forteller Rigmor og Nils som var misjonærer i Kongo i en årrekke. I forbindelse med Edvins 87 årsdag 19. november i fjor, besøkte de ham og fikk ta et bilde av jubilanten. Tidlige hjerteproblemer Nåværende misjonssekretær Bjørn S. Olsen forteller at Edvin allerede som ung mann hadde hjertetrøbbel. Han var blant de første som ble sendt til England for å bli hjerteoperert. Det ble skiftet ut fire blodårer fra hjertet, noe som ikke var blitt gjort før. Edvin kunne ikke være mer enn noe over 30 år da han fikk det første hjerteinfarktet, mener Bjarne Staalstrøm. Vi var forskrekket over at en så ung mann kunne rammes. Da ble det ordnet slik at han ble hjerteoperert i London. Vi hadde ikke kommet så langt på dette området her hjemme. Staalstrøm forteller at Edvin Andreassen var en av hans nærmeste medarbeidere. De som stod ham nær følte fortvilelse over at han i så ung alder hadde slike alvorlige helseproblemer. Hans helseproblemer i den tiden kunne også gi seg psykiske utslag. Han var til dels stresset og kunne lett ta seg nær av ting, ofte bagateller. Det finnes vel ikke noe menneske i Norge som har spist så mye hjertepiller som ham, tror Bjarne. Jeg var veldig redd for at operasjonen ikke skulle gå bra. Men Edvin har vært utrolig flink til å takle utfordringene han møtte. Da Edvin Andreassen kom tilbake etter operasjonen var han helt frisk. Hans nære medarbeidere merket at Edvin var et nytt menneske. Han var en munter og livsglad mann og hadde stor arbeidskapasitet. Han var aktiv både i menigheten, som Frie profiler skribent i Det gode budskap og som misjonssekretær. Operasjonen var på alle måter vellykket. Etter at Frank Søgaard gav seg som redaktør i Det gode budskap, ble stillingen delt i tre; en ansvarlig redaktør, en ungdomsredaktør og en misjonsredaktør. Edvin var da misjons sekretær og gikk inn som misjons redaktør i Det gode budskap. I den tiden skrev han veldig mye fra misjonsfeltene. Han var også flink til å skrive personlige brev til misjonærene husker Frank Søgaard. Det har han blitt berømmet for siden, at i hans tid hadde misjonærene nær kontakt med Misjonsutvalget hjemme. Kontakt var en av Edvins sterke sider. Med sitt liv og sin væremåte har Edvin Andreassen vært med å forme De frie evangeliske forsamlinger. Hans forkynnelse har vært toneangivende i bevegelsen. Hans omsorg for den enkelte har vært med på å stake ut kurs for enkeltmennesker i viktige livsfaser. Den vevre mannen med det varme hjertet, ruver. NR

16 Attraktiv musikal om påskebudskapet Fargerikt krydder: Danserne var med på å krydre forestillingen. Foto: Privat Befridd: Barnabas ble fri da Jesus døde på korset i påsken. Illustrasjonsfoto: Easter Fanget: Det ble dyster stemning da Jesus ble grepet av soldatene. Menigheten Betel, Harestua, satte i påsken opp en nyskrevet musikal med Barabbas opplevelse av påskehøytiden. At det er mange talentfulle mennesker tilknyttet Den frie evangeliske for samling Betel på Harestua, er det liten tvil om, skriver lokalavisen Hadeland. Her har sang, musikk og livsglede fått blomstre. Hver uke fylles huset med aktiviteter for både unge og eldre. Spesielt for de unge er det et svært godt tilbud, blant annet med en ungdomsklubb. Med utgangspunkt i dette miljøet har det nå blitt skapt en flott og severdig musikal, som trakk tre fulle hus i opptakten til påskehelgen. Pågangen ble så stor at de til og med måtte sette opp en ekstraforestilling søndag. Fullt fortjent, for dette var svært godt levert av en forsamling med stort pågangsmot og iver. 16 juni 2013 Egenprodusert Det er Linda D. Nyhus som står bak musikalen, som har fått navnet Fri Barabbas. Barabbas, spilt av Steinar Bjerg, skal slippes fri, etter at folket fikk valget mellom å slippe løs han eller Jesus (Øyvind Wold). Han forstår ikke helt at han skal slippes løs, når han får høre alt det Jesus har utrettet. Jesus ble vel for mektig for de med makt, repliserer fangevokteren (Gøran Fjeldstad). Barabbas og fangevokteren er gjennom gangsfigurer i musikalen. Innflettet får vi se viktige hendelser i Jesus liv fra han er liten til han blir korsfestet og står opp igjen fra det døde. Flotte kulisser og kostymer Det er mange aktører involvert i stykket. Både på scenen og ellers. Det er gjort en formidabel jobb med kulisser og kostymer, og på scenen sto den ene etter den andre fram med gode prestasjoner. Musikalen inneholder mye fengende musikk. De fleste tekstene er skrevet av Nyhus, og melodiene er laget av folk i menigheten. Unntaket er to lånte melodier og to sanger som i sin helhet er lånt fra en annen musikal, «Slik vi kjenner han» av Frank Tangen. Spennvidden er stor fra rolige melodier via blues og gospel til rock og tekno. Et knippe unge dansere er også med å krydre forestillingen. Blant annet i en scene der Jesus og noen venner er ute og seiler i en fryktelig storm. De skaper en uhyggelig stemning med sin dans da djevelen dukker opp mot slutten. Spennende budskap Det er en alvorlig historie som fortelles. Vi får se en Jesus som sliter veldig mot slutten. Men han aksepterer til slutt sin skjebne og gjør ikke motstand da han blir arrestert. Påsken er en viktig høytid, og med denne musikalen har Betel klart å få fram høytidens budskap på en klar og spennende måte. Forestillingen var en flott opptakt til høytiden, og de fikk det store publikummet de for tjente. Betel har fått en egen musikal de på alle måter kan være stolte av. Den er allerede satt opp til neste påske.

17 nye menigheter i DFEF For første gang på mange år innlemmes nye menigheter i DFEF. Vi går fra 60 4til 64 menigheter i bevegelsen. Tekst: Rose Høiland I vår ble det besluttet å innlemme følgende menigheter i bevegelsen: Nytt Liv Sunnhordland, og Nytt Liv Suldal; Nytt Liv Senter, Ørsta og 4 C, Odda. De fire menighetene har vært i dialog med MHU på ulike måter og over ulikt tidsrom. Det har handlet om å bli kjent og finne ut om vi har et felles grunnlag å stå på. Da dette ble klarlagt og menighetene søkte om å bli tilsluttet fellesskapet De frie evangeliske forsamlinger, fant MHU ingen grunn til ikke å ønske dem velkommen. MHU ser det som svært positivt at menigheter søker tilhørighet, og håper det kan inspirere til å rette blikket fremover mot en ny tid for bevegelsen. Nytt Liv Sunnhordland og Nytt Liv Suldal. Menigheten Nytt Liv Sunnhordland ble grunnlagt i 2009 først under navnet Fyrlykta. Navnet ble senere skiftet til Nytt Liv. Menigheten har base i menighetslokalet Betania i Øverbygda på Fitjar som opprinnelig var en DFEF forsamling. Nå blir den brukt til det igjen. Kjernevirksomheten til menigheten er husmøtene. Dermed legges det til rette for å bygge menighetens virke utover et større geografisk område enn for en tradisjonell menighet. I første omgang satses det på arbeide på Fitjar og Stord, men Nytt Liv Sunnhordland har et ønske om å drive utadrettet for å starte nye menigheter. Pastor og grunnlegger av menigheten, Frank Håvik, har også gitt ut boka «Bryt dere nytt land». I februar 2013 startet menigheten en ny menighet, Nytt Liv Suldal. Der har de nå husmøter og offentlige møter i lokale de leier på Sand, i Suldal kommune, Rogaland. Foreløpig har menigheten dannet et interimsstyre hvor Frank Håvik står som leder og pastor. Nytt Liv Sunnhordland har også leid lokaler i Sagvåg (Ambassaden). Der har de utstrakt møtevirksomhet og kafe. Nytt Liv Sunnhordland er en aktiv menighet som allerede opplever mye tilvekst. På deres nettside: no kan du lese mer om arbeidet som drives. Nytt Livs Senter, Ørsta Menigheten ble startet av Hans Reite, tidligere DFEF-misjonær i Japan. Den ble stiftet i år 2000 og har i dag rundt 60 innskrevne medlemmer. Les mer om menigheten på de påfølgende sidene. Se også deres nettside: 4C For Christ, Odda Torstein og Marit Backer-Owe har startet menigheten 4C For Christ (For Kristus) i Odda. De var allerede i kontakt med MHU i 2011 da de delte litt om sin situasjon og arbeidet de hadde startet. Visjonen er en menighet i Odda som kan berøre mennesker i hele Hardanger-området og de De fire nye menighetene befinner seg alle på vestlandet; Suldal nordøst i Rogaland Odda i Hordaland, Fitjar Stord i Hordaland Ørsta i Møre- og Romsdal ønsker å være en menighet som planter nye menigheter og knytter disse menighetene sammen i et nettverk. I dag består menigheten i hovedtrekk av to familier i Odda og en familie bosatt i en annen bygd ved Hardangerfjorden. Menigheten har et internasjonalt preg. De har arbeidet lenge med å legge et fundament som gir rom for vekst og som de kan bygge videre på. NR

18 Nytt Livs senter i Ørsta I 2000 startet Edith og Hans Reite menigheten Nytt Livs senter i Ørsta. Han forteller her om menighetens vekst og fokuset de har på bønn, evangelisering og felleskirkelig arbeid. Styret: Menighetens styre består av Solomon Mwanga fra Kongo, Hans Reite og Aase Elise Rødven. Aase forteller at hun ble med i menigheten da de tok i bruk det nye lokalet for fem år siden. Da hadde hun lenge savnet en menighet å gå i. Tekst og foto: Rose Høiland Menigheten Nytt Livs senter i Ørsta ble startet i år I dag står menigheten registrert med rundt 60 medlemmer. Noen av disse har flyttet og rundt halvparten er aktive i menigheten i dag. Behov for menighet Ørsta er en kommune hvor det aldri har vært en frimenighet. Det var behov for en ny menighet. Kommunen har innbyggere og er på størrelse med Volda som ligger en mil unna. I Ørsta så vi et behov, og derfor startet vi menighet der. Fra vi startet opp har vi tatt imot mange mennesker. Særlig er det asylsøkere som har funnet veien hit, forteller pastor Hans Reite. Rundt halvparten av medlemmene i menigheten er innvandrere. Menigheten ble startet som en uavhengig menighet, men i forhold til trosgrunnlaget har det alltid vært på linje med de frie. Jeg har alltid kjent meg som fri venn. Kristus er hodet for menigheten. Jeg eier ikke menigheten. Den tilhører Kristus, sier pastoren. Bønnearbeid i fokus Bønn har vært viktig. Året 2000 da de startet opp, ble et bønneår med flere store bønnesamlinger. Vi må trenge oss inn på Gud i bønn. Bønn er nøkkelen til vekkelse. Først må vi vinne seier i det åndelige. Jeg tror DFEF kan få ny giv i denne tiden, gjennom bønn og innvielse. Da vil vi kunne få nye 18 juni 2013

19 menigheter, og bringe Guds ord på nytt ut til folket, forklarer han. Til tross for litt oppturer og nedturer har de fått føre flere til frelse i løpet av årene. Noen har også blitt døpt. Seks personer ble døpt i vinter og ny dåp var planlagt i pinsen. Det er en gledelig begivenhet for menigheten. Dette er nybrottsarbeid. Det felleskirkelige arbeidet de nå blitt med om. Det å engasjere seg i felleskirkelig arbeid være seg Gideon eller tverrkirkelige bønnesamlinger, er noe de prioriterer. Det er historisk at en frikirkelig menighet er med i menighetenes fellesarbeid Ørsta. Under neste fellesmøteaksjon er det første gang vår oppgave å stille med forkynner. Vi har invitert Ole Kristian Iglebæk. Vi ser veldig frem til det. Nå kan menigheten få synliggjort sitt ståsted som en fri evangelisk forsamling. Evangelisering og avisdebatt Vi har gått på husbesøk til nesten alle hus. Noen gatemøter har vi holdt. Vi ser oss som en utadrettet forsamling, forteller Hans Reite. Det blir naturlig i en menighet med en pastor som kjenner seg som evangelist og alltid søker å vinne mennesker. Skal man vinne mennesker må man ha en menighet å samle folk til, sier Hans. Vakre omgivelser: Menigheten leier lokale sentralt. Imellom fjord og fjell er Ørsta et flott sted. Hans skriver mye i avisen, og har deltatt i mange debatter. Alle vet hvem Hans Reite i Ørsta er. Noen liker meg, andre ikke. Det er litt på godt og vondt. Ikke alle liker det jeg står for. På husbesøk sier de ofte: Å ja, det er du som er Hans Reite, nå får jeg se hvem du er. En gang stod det et leserinnlegg med stor fet overskrift: Kommer Hans Reite til himmelen? Personen som skrev det, mente ikke det. Det er ikke sikkert all oppmerksomheten har vært positiv, innrømmer han. Resultatet har imidlertid blitt at Hans har fått en åpen dør til å skrive innlegg i avisen. Betel, Volda, ønsker Nytt Livs senter velkommen En god forsamling: Det kan komme ganske mange på søndagsmøtene. Hver lørdag har han innlegg i to ulike lokalaviser. Et bakeri gir menigheten gratis kake hver lørdag og da blir det kaffe og kaker på søndagsmøtet, noe som styrker det sosiale fellesskapet. Navnet Nytt Liv hadde Edith og Hans med seg fra Japan. Vi brukte navnet der, og det har vært et tema hele tiden. Menighetens slagord er at Jesus vil deg det beste. Å bli født på nytt er det største et menneske kan oppleve. Betel, Volda, ønsker den nye DFEF-menigheten velkommen til nabobygda. Lenge har Betel vært eneste menighet i Møre- og Romsdal, vel og merke med mye utpostvirksomhet i andre bygder. Gunnar Andås i Betel uttrykker at det først og fremst er positivt for bevegelsen at det kommer flere menigheter. Det eksisterer i dag en god tone imellom menighetene og foreløpig har det kun vært på et uformelt plan at menighetene har samarbeidet. Tiden vil jo vise om det blir mer samarbeid. Gunnar legger til at det er et veldig potensial for menighet i Ørsta, og håper at menighetens inngang i bevegelsen vil virke positivt for begge menigheter. REH Naboer: Gunnar Andås, kontakt person for menigheten Betel i Volda, ønsker Nytt Livs senter velkommen til Ørsta. NR

20 Blir godt å kjenne fellesskapet Fellesskap: Edith og Hans Reite har vært sammen gjennom medog motgang. Fra misjons arbeid i Japan til menighetsplanting i Ørsta.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 5 2013 ÅRGANG 44 Høstmøte 20. oktober Finn frem Bibelen! Dugnad på bedehuset 3. oktober Fakkeltog for forfulgte kristne 29. oktober www.moldebedehus.no Forsamlingslederen

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

6.- 8. februar MENIGHETEN. i vår tid

6.- 8. februar MENIGHETEN. i vår tid FLK 2014 6.- 8. februar MENIGHETEN i vår tid VELKOMMEN Det er med stor glede vi ønsker velkommen til Forkynner- og lederkonferanse (FLK) på Klippen Veavågen. Menigheten har rike tradisjoner som arrangør

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene»

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene» STØ OPP HENDENE! 1. Mos. 17:8-16 8 Amalek kom og stred mot Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn og dra så ut og strid mot Amalek! I morgen skal jeg stille meg på toppen av høyden

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 6. søndag i påsketiden (25. mai) Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 masekjerring 72 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: L UK

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Fastelavenssøndag kommer 10 februar i år, feitetirsdag er tirsdagen etter, 12 februar, og så starter

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

G2-GUDSTJENESTE MED NATTVERD Kristi forklarelsesdag

G2-GUDSTJENESTE MED NATTVERD Kristi forklarelsesdag G2-GUDSTJENESTE MED NATTVERD Kristi forklarelsesdag PREKEN Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Markus 9, 2-13 KRISTI FORKLARELSESDAG Kirkeåret med sine tekster har en klar oppbygging. Det er delt i to hvor

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.1, 4.januar 2015 Hei alle venner av Narvik Misjonskirke! Godt nyttår til deg og dine! Vi lever i en tid der teknologien utfordrer oss på den måten at arbeid og hvile flyter

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer