Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr Utgitt 18. januar 2016

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2015 Nov. 20. Lov nr. 94 om endr. i utlendingsloven (innstramninger) Des. 4. Lov nr. 95 om fastsettelse av referanserenter Des. 4. Lov nr. 96 om endr. i finanslovgivningen mv Des. 11. Lov nr. 97 om endr. i spesialisthelsetjenesteloven m.m. (kontaktlege i spesialisthelsetenesta m.m.) Des. 11. Lov nr. 98 om endr. i politiregisterloven mv. (politiattesthjemler tilpasninger til ny straffelov) Des. 11. Lov nr. 99 om konsortium for europeisk forskingsinfrastruktur (ERIC-lova) Des. 11. Lov nr. 100 om endr. i jordskiftelova (reglar om saksbehandling mv.) Des. 11. Lov nr. 101 om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport m.m. (ITS-loven) Des. 11. Lov nr. 102 om endr. i yrkestransportlova (lovbrotsgebyr knytt til tildeling av tenestekonsesjonskontraktar) Nov. 20. Ikrafts. av 3 5 tredje ledd i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (Nr. 1334) Nov. 27. Iverks. av lov 4. september 2015 nr. 86 om endringer i politiloven (bistand fra Forsvaret) (Nr. 1361) Des. 4. Deleg. av Kongens myndighet etter obduksjonslova 2 (Nr. 1388) Des. 4. Ikrafts. av lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) 14 (Nr. 1397) Des. 4. Ikrafts. av lov 4. desember 2015 nr. 95 om fastsettelse av referanserenter og lov 4. desember 2015 nr. 96 om endringer i finanslovgivningen mv. (Nr. 1399) Des. 4. Ikrafts. av lov 13. desember 2013 nr. 117 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (Nr. 1400) Des. 11. Ikrafts. av lov 11. desember 2015 nr. 99 om konsortium for europeisk forskingsinfrastruktur (ERIC-lova) (Nr. 1437) Des. 11. Ikrafts. av lov 11. desember 2015 nr. 98 om endringer i politiregisterloven mv. (politiattesthjemler tilpasninger til ny straffelov) (Nr. 1438) Forskrifter 2015 Nov 20. Forskrift om garantipensjon alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 (Nr. 1335) Nov. 21. Forskrift om stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15 (Nr. 1341) Nov. 27. Midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av personer som søker beskyttelse (asylsøkere) (Nr. 1360) Nov. 28. Forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer (Nr. 1365) Des. 1. Forskrift om minstekvantum av epleråstoff til bearbeidingsindustrien (Nr. 1373) Des. 1. Forskrift om samordning av alderspensjon før 67 år og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden overgangsregler (Nr. 1374) Des. 1. Forskrift om godkjennelse av vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser (Nr. 1376) Des. 2. Forskrift til lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn (Nr. 1380) Des. 4. Forskrift om slepearrangement og forflytning av flyttbare innretninger (slepeforskriften) (Nr. 1392) Des. 7. Forskrift om kvalitet og sikkerhet for humane organer beregnet for transplantasjon (forskrift om humane organer til transplantasjon) (Nr. 1401) Nov. 30. Forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv. (Nr. 1404) Des. 4. Forskrift om drikkevann og drikkevannsanlegg på flyttbare innretninger (Nr. 1406)

3 Des. 4. Forskrift til lov om fastsettelse av referanserenter (referanserenteforskriften) (Nr. 1410) Des. 7. Forskrift om utforming av grensemerker i saker for jordskiftedomstolene (Nr. 1416) Des. 8. Forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2016 (Nr. 1417) Des. 8. Forskrift om adgang til å delta i kystfiskefartøygruppens fiske for 2016 (deltakerforskriften) (Nr. 1418) Des. 9. Forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i Svalbards territorialfarvann i 2016 (Nr. 1419) Des. 9. Forskrift om regulering av fisket etter hyse i fiskevernsonen ved Svalbard i 2016 (Nr. 1420) Des. 9. Forskrift om regulering av fisket etter torsk i fiskevernsonen ved Svalbard i 2016 (Nr. 1421) Des. 9. Forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i 2016 (Nr. 1422) Des. 7. Forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev (forskrift om håndtering av humane celler og vev) (Nr. 1430) Des. 7. Forskrift om jordskiftedommerfullmektigers myndighet (Nr. 1431) Des. 11. Forskrift om restriktive tiltak mot visse personer i lys av situasjonen i Egypt (Nr. 1433) Des. 11. Forskrift om restriktive tiltak vedrørende situasjonen i Guinea-Bissau (Nr. 1434) Des. 11. Forskrift om sanksjoner og restriktive tiltak i lys av situasjonen i Sør-Sudan (Nr. 1435) Des. 11. Forskrift om restriktive tiltak mot visse personer i lys av situasjonen i Tunisia (Nr. 1436) Des. 11. Forskrift om medlemspremie i pensjonstrygden for fiskere for 2016 (Nr. 1439) Endringsforskrifter 2015 Nov. 12. Endr. i forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. (Nr. 1324) Nov. 13. Endr. i forskrift om regulering av norske fartøys fiske i EU-sonen i 2015 (Nr. 1325) Nov. 16. Endr. i forskrift for kullgruvene på Svalbard (tilpasning til ny straffelov) (Nr. 1326) Nov. 16. Endr. i forskrift om særavgifter (Nr. 1327) Nov. 17. Endr. i forskrift om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften) (Nr. 1328) Nov. 17. Endr. i forskrift om legemiddelklassifisering (Nr. 1329) Nov. 18. Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk (Nr. 1330) Nov. 20. Endr. i forskrift 17. desember 1999 nr om politidistrikt, namsmannsdistrikt, lagdømme og domssogn for utøvelse av politimyndighet, namsmannsmyndighet og domsmyndighet på kontinentalsokkelen og i norsk økonomisk sone, samt politimyndighet i havområdet utenfor Svalbards territorialfarvann (Nr. 1332) Nov. 20. Endr. i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (Nr. 1333) Nov. 19. Endr. i forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) (Nr. 1336) Nov. 19. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 (Nr. 1337) Nov. 20. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2015 (Nr. 1338) Nov. 21. Endr. i forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) (Nr. 1339) Nov 21. Endr. i forskrift om unntak fra anke til Trygderetten (Nr. 1340) Nov. 23. Endr. i forskrift om legemiddelklassifisering (Nr. 1342) Nov. 19. Endr. i forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet (Nr. 1350) Nov. 20. Endr. i forskrift om fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 (Nr. 1351) Nov. 20. Endr. i forskrift om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. (Nr. 1352) Nov. 24. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 1353) Nov. 24. Endr. i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (Nr. 1354) Nov 24. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1355) Nov. 25. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av muslinger fra Peru (Nr. 1356)

4 Nov. 25. Endr. i forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IVforskriften) (Nr. 1357) Nov. 25. Endr. i forskrift om forsvarlig likviditetsstyring (Nr. 1358) Nov. 24. Endr. i forskrift om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) (Nr. 1359) Nov. 27. Endr. i instruks 22. juni 2012 nr. 581 om Forsvarets bistand til politiet (Nr. 1362) Nov. 24. Endr. i forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus (Nr. 1363) Nov. 27. Endr. i forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Nr. 1364) Nov. 30. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1366) Nov. 30. Endr. i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Nr. 1367) Nov. 24. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (delegering av myndighet til å gjøre unntak fra krav om vinterdekk) (Nr. 1369) Nov. 30. Endr. i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) (Nr. 1370) Nov. 30. Endr. i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) (Nr. 1371) Des. 1. Endr. i forskrift om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten (Nr. 1372) Des. 1. Endr. i forskrift om folkeregistrering (Nr. 1375) Des. 1. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 (Nr. 1377) Des. 2. Endr. i REACH-forskriften (godkjenning for bruk av trikloretylen) (Nr. 1378) Des. 2. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1379) Des. 2. Endr. i forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer og forskrift om samordnet innkreving av avgift på fisk og fiskevarer (Nr. 1384) Des. 2. Endr. i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (Nr. 1385) Des. 3. Endr. i forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (Nr. 1386) Des. 4. Endr. i forskrift 22. juni 2015 nr. 747 om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen (Nr. 1387) Des. 3. Endr. i forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet (Nr. 1389) Des. 3. Endr. i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (Nr. 1390) Des. 4. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (Nr. 1391) Des. 4. Endr. i forskrift om maskiner (tilpasning til ny straffelov) (Nr. 1393) Des. 4. Endr. i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (tilpasning til ny straffelov) (Nr. 1394) Des. 4. Endr. i forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (tilpasning til ny straffelov) (Nr. 1395) Des. 4. Endr. i forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område (tilpasning til ny straffelov) (Nr. 1396) Des. 4. Endr. i forskrift 20. september 2013 nr om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (Nr. 1398) Des. 7. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1402) Des. 7. Endr. i forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner (Nr. 1403) Nov. 30. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1405) Des. 4. Endr. i forskrift til opplæringslova (Nr. 1407) Des. 4. Endr. i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (Nr. 1408) Des. 4. Endr. i forskrift krav til museumsbane (museumsbaneforskriften) (Nr. 1409) Des. 7. Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater (Nr. 1411) Des. 7. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1413) Des. 7. Endr. i forskrift om legemidler (Nr. 1415)

5 Des. 9. Endr. i forskrift om overgangsregler til lov 19. april 2013 nr. 15 om endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover (Nr. 1432) Diverse 2012 Juli 3. Vedtak etter merverdiavgiftsloven 19 3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Momarkedet (Nr. 1480) Jan. 3. Vedtak etter merverdiavgiftsloven 19 3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Lyngdal Dyrskue (Nr. 1781) Jan. 3. Vedtak etter merverdiavgiftsloven 19 3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Risør Trebåtfestival (Nr. 1782) Jan. 3. Vedtak etter merverdiavgiftsloven 19 3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Hallingmarken (Nr. 1784) Feb. 8. Vedtak etter merverdiavgiftsloven 19 3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Dyregod-dagane (Nr. 1785) Nov. 11. Vedtak etter merverdiavgiftsloven 19 3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Etnemarknaden (Nr. 1323) Nov. 20. Endringer i distriktsinndelingen mv. i politi- og lensmannsetaten (Nr. 1331) Des. 1. Opph. av forskrift om alkoholtabeller (Nr. 1368) Des. 7. Deleg. av myndighet etter forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner 14 (Nr. 1412) Des. 7. Opph. av forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av krepsdyr fra Bangladesh til humant konsum (Nr. 1414) Rettelser Nr. 6/2014 s. 840 (i forskrift 28. april 2014 nr. 591 om endring i forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften)) Nr. 9/2014 s (i forskrift 20. juni 2014 nr. 850 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften)) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer mv omslagsside 4. omslagsside

6 20. nov. Lov nr Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 18. januar 2016 Nr nov. Lov nr Lov om endringer i utlendingsloven (innstramninger) Prop.16 L ( ), Lovvedtak 5 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 16. og 19. november Fremmet av Justisog beredskapsdepartementet. Kunngjort 20. november 2015 kl Endringer i følgende lov: Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). I I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer: 32 første ledd skal lyde: En søknad om oppholdstillatelse etter 28 kan nektes realitetsbehandlet dersom søkeren a) har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land, b) kan kreves mottatt av et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet, jf. fjerde ledd, c) kan kreves mottatt av en annen nordisk stat etter reglene i den nordiske passkontrolloverenskomsten, d) har reist til riket etter å ha hatt opphold i en stat eller et område hvor utlendingen ikke var forfulgt. 76 annet ledd annet og tredje punktum oppheves. 90 femte ledd bokstav d skal lyde: d) utlendingen omfattes av 32 første ledd, 105 første ledd bokstav c, d og ny bokstav e skal lyde: c) utlendingen er asylsøker eller har ulovlig opphold og er ilagt straff for et straffbart forhold eller treffes på fersk gjerning ved utøvelse av et straffbart forhold, som kan føre til høyere straff enn fengsel i seks måneder, d) det eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot utsendelse etter 73, eller e) utlendingens søknad om beskyttelse har blitt eller mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet i medhold av 32 første ledd bokstav a eller d fordi vedkommende har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land, eller forut for innreise til riket hadde opphold i en stat eller et område hvor vedkommende ikke var forfulgt. 106 første ledd bokstav e, f og ny bokstav g skal lyde: e) utlendingen ikke gjør det som er nødvendig for å oppfylle plikten til å skaffe seg gyldig reisedokument, og formålet er å fremstille utlendingen for det aktuelle lands utenriksstasjon for å få utstedt reisedokument, f) utlendingen er i transitt i norsk lufthavn, med sikte på utsendelse, eller g) utlendingens søknad om beskyttelse mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet i medhold av 32 første ledd bokstav a eller d fordi vedkommende har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land, eller forut for innreise til riket hadde opphold i en stat eller et område hvor vedkommende ikke var forfulgt. Dette gjelder ikke hvis utlendingen er mindreårig eller har mindreårige barn som også har søkt beskyttelse. 106 femte ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Pågripelse og fengsling etter første ledd bokstav g kan ikke overstige 7 dager. 106 a første ledd bokstav i, j og ny bokstav k skal lyde: i) utlendingen er ansvarlig for alvorlige ordensforstyrrelser ved innkvarteringssted for asylsøkere mv., jf. 95 første og annet ledd, j) utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, eller k) utlendingens søknad om beskyttelse er nektet realitetsbehandlet etter 32 første ledd bokstav a eller d.

7 4. des. Lov nr Norsk Lovtidend 107 første ledd skal lyde: En utlending som pågripes og fengsles i medhold av 106 første ledd, skal som hovedregel anbringes i utlendingsinternat eller på annet særskilt tilrettelagt innkvarteringssted. På særskilt tilrettelagt innkvarteringssted som nevnt i første punktum gjelder reglene i tredje til åttende ledd så langt de passer. Loven trer i kraft straks. Loven oppheves fra og med 1. januar II III 4. des. Lov nr Lov om fastsettelse av referanserenter Prop.142 L ( ), Innst.30 L ( ), Lovvedtak 3 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 17. november Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 4. desember 2015 kl Formål og virkeområde (1) Formålet med loven er å bidra til at allment brukte referanserenter fastsettes på en forsvarlig og pålitelig måte, slik at det legges til rette for velfungerende markeder og finansiell stabilitet. (2) Loven gjelder for virksomhet i Norge, med mindre noe annet er bestemt. Loven gjelder ikke for Norges Banks virksomhet. 2. Definisjoner (1) Med allment brukte referanserenter menes enhver rente som a) fastsettes jevnlig på grunnlag av markedspriser eller anslag på priser fremskaffet av finansforetak, b) gjøres offentlig tilgjengelig, og c) brukes for å bestemme betalinger i eller verdien av finansielle instrumenter eller finansielle avtaler. (2) Med administrator av fastsettelse av allment brukte referanserenter menes den som forestår fastsettelse av en allment brukt referanserente. 3. Tillatelse til å fastsette allment brukte referanserenter Fastsettelse av allment brukte referanserenter skal organiseres forsvarlig. Administratoren og organiseringen av fastsettelse av allment brukte referanserenter skal godkjennes av departementet. 4. Forskriftshjemler Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra loven og nærmere regler om virksomhet som er regulert i loven, herunder om: a) hvilke renter som skal anses som allment brukte referanserenter etter 2 første ledd, b) krav til organisering og interne rutiner for styring, overvåking, kontroll, dokumentasjon og klageprosess hos administratoren, c) krav til administratorens innhenting og bruk av grunnlagsdata og beregning, fastsettelse og offentliggjøring av referanserenter, d) krav til organisering og interne rutiner for styring, overvåking, kontroll og dokumentasjon av bidrag til fastsettelse av referanserenter fra foretak under tilsyn fra Finanstilsynet. 5. Tilsyn og reaksjoner (1) Finanstilsynet fører tilsyn med overholdelse av denne lovs bestemmelser etter reglene i finanstilsynsloven. (2) Finner Finanstilsynet at fastsettelsen ikke organiseres eller innrettes i samsvar med godkjennelse eller bestemmelser fastsatt i eller i medhold av lov, kan Finanstilsynet gi pålegg som er nødvendige for å rette på forholdet. (3) Finanstilsynet kan ilegge den som ikke etterkommer pålegg etter annet ledd, tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten kan ilegges i form av engangsmulkt eller løpende mulkt. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelsen av tvangsmulkt, herunder mulktens størrelse. 6. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel i inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse. 7. Ikrafttredelse (1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid. (2) Departementet kan fastsette overgangsregler.

8 4. des. Lov nr Norsk Lovtidend 4. des. Lov nr Lov om endringer i finanslovgivningen mv. Prop.142 L ( ), Innst.30 L ( ), Lovvedtak 4 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 17. november Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 4. desember 2015 kl Følgende lov oppheves: Lov 24. juni 1938 nr. 13 om eiendomsmegling. Endringer i følgende lover: 1 Lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing. 2 Lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven). 3 Lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere. 4 Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven). 5 Lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven). 6 Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven). 7 Lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven). 8 Lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling. 9 Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven). 10 Lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning. 11 Lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven). 12 Lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven). 13 Lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven). I I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing skal 12 b tredje ledd annet punktum lyde: Ved tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salg av fast eiendom, er oppdragstakere som bistår avtalepartene med oppgaver som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling 6 9 første ledd nr. 1, 2 eller 4, også ansvarlig for gebyret uavhengig av om oppdragstakeren har begjært forretningen. II Lov 24. juni 1938 nr. 13 om eiendomsmegling oppheves. III I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. gjøres følgende endringer: 6 annet ledd skal lyde: Når tilsynet i sitt tilsynsarbeid får mistanke om at det foreligger forhold med tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven kapittel 18, skal opplysninger om dette oversendes Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, Økokrim. 9 skal lyde: 9. Utgiftene ved tilsynet skal utliknes på de institusjoner som i henhold til 1 eller annen særskilt lovhjemmel er under tilsyn i budsjettåret. Utgiftene fordeles på de ulike grupper av institusjoner etter omfanget av tilsynsarbeidet. Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer mv., utliknes på institusjonene som nevnt i første ledd etter størrelsen på beløpene som følger av fordelingen etter første ledd. Slike utgifter skal likevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak og inkassoforetak, revisorer, revisjonsselskap eller regnskapsførere. Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel utliknes på institusjoner som nevnt i første ledd samt på utstedere som nevnt i femte ledd. Fordelingen på institusjonene skjer etter størrelsen på beløpene etter fordelingen etter første ledd. Fordelingen på utstedere skjer etter størrelsen på beløpene etter fordeling etter femte og sjette ledd. Slike utgifter skal likevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak, revisorer, revisjonsselskap, regnskapsførere, betalingsforetak eller e-pengeforetak. Utgiftene forbundet med det generelle arbeidet knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet utliknes på institusjoner som nevnt i første ledd samt på utstedere som nevnt i femte ledd. Fordelingen på institusjonene skjer etter størrelsen på beløpene etter fordelingen etter første ledd. Fordelingen på utstedere skjer etter størrelsen på beløpene etter fordeling etter femte og sjette ledd. Slike utgifter skal likevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak, revisorer, revisjonsselskap, regnskapsførere, betalingsforetak eller e-pengeforetak. Finanstilsynets utgifter til kontroll etter lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel 15 1 tredje ledd og til klagenemnd etter samme lov 15 8 tredje ledd skal utliknes på utstedere av omsettelige verdipapirer som er notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat. Finanstilsynets utgifter til kontroll med prospekter etter verdipapirhandelloven kapittel 7 utliknes på utstedere som nevnt i femte ledd. Inntekter fra gebyrer knyttet til Finanstilsynets virksomhetsutøvelse kommer til fratrekk i utlikningen til den utlikningsgruppen gebyrene refererer seg til. Finanstilsynets utgifter til klagenemnd etter revisorloven 9 2a tredje ledd og regnskapsførerloven 9 skal utliknes på revisorer, revisjonsselskaper, regnskapsførerselskaper og regnskapsførere.

9 4. des. Lov nr Norsk Lovtidend Finanstilsynets utgifter til håndheving av lov om obligatorisk tjenestepensjon utliknes på institusjoner som kan tilby obligatoriske tjenestepensjonsordninger. Departementet kan gi nærmere forskrift om 1. beregningsgrunnlaget for fordeling av utgiftene innen de ulike grupper av institusjoner, herunder tidspunktet for fastsettelse av beregningsgrunnlaget 2. hvilke institusjoner som skal anses under tilsyn i budsjettåret 3. plikt til å betale gebyr for Finanstilsynets behandling av konsesjonssøknader 4. fastsettelse av årlige minste og høyeste beløp som kan utliknes på den enkelte institusjon innen hver gruppe av institusjoner. De utliknede bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg. Finanstilsynets utgifter med registreringspliktige foretak etter lov om forvaltning av alternative investeringsfond 1 4 skal utliknes på registrerte foretak etter første ledd første punktum skal lyde: Tillits- eller tjenestemenn i foretak som er under tilsyn fra Finanstilsynet og som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, for så vidt forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse. IV I lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere skal 9 tredje ledd lyde: Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Finanstilsynet. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse. V I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer gjøres følgende endringer: 5 7 tredje ledd første punktum skal lyde: Ved revisjon av konsern hvor datterselskap revideres av revisor eller revisjonsselskap fra land utenfor EØSområdet som ikke har gjensidig samarbeidsavtale om tilsyn med revisorer og revisjonsselskaper, skal revisor som nevnt i første ledd oppbevare kopi av dokumentasjon av revisjonsarbeid utført av datterselskapets revisor. 9 2a tredje ledd første punktum skal lyde: Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Finanstilsynet. VI I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag skal 9 tredje ledd lyde: (3) EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3 (forordning (EF) nr. 924/2009) om betalinger på tvers av landegrensene i Fellesskapet og oppheving av forordning (EF) nr. 2560/2001 og EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3a (forordning (EU) nr. 260/2012 og forordning (EU) nr. 248/2014) om tekniske og forretningsmessige krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro, og om endring av forordning (EF) nr. 924/2009 gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Departementet kan gi forskrift om at forordning (EF) nr. 924/2009 også skal gjelde for annen valuta, samt nærmere regler om forordningenes krav til utenrettslig klagebehandling og tvisteløsning. VII I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endringer: 2 1 tredje ledd skal lyde: (3) Pensjonsordningen kan i tillegg til alderspensjon gi rett til uførepensjon etter tjenestepensjonsloven til medlemmer som helt eller delvis mister inntektsevnen. Pensjonsordningen kan også gi rett til pensjon til etterlatt barn, ektefelle, registrert partner og samboer. Det kan opprettes særskilt pensjonsordning for rett til uførepensjon etter tjenestepensjonsloven og særskilt pensjonsordning for rett til pensjoner til etterlatte etter kapittel 7 i loven her. 2 2 annet ledd første punktum skal lyde: Pensjonsordning kan også opprettes i pensjonskasse som er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av forsikringsvirksomhetsloven. 3 4 annet ledd skal lyde: Forsikringsvirksomhetsloven kapittel 6 gjelder ved flytting til pensjonsordningen av premiereserve og andre midler knyttet til fripolise for opptjent pensjon. 8 7 skal lyde: 8 7. Flytting av pensjonsordningen

10 4. des. Lov nr Norsk Lovtidend Midler knyttet til en foretakspensjonsordning kan overføres til annen pensjonsinnretning etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 6. VIII I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer: 3 8 annet punktum skal lyde: Forsikringskapitalen knyttet til en kontrakt skal bestå av premiereserve, pensjonskapital, tilleggsavsetninger, premiefond, innskuddsfond, pensjonistenes overskuddsfond, pensjonsreguleringsfond, reguleringsfond og bufferavsetning første ledd skal lyde: Foretakets forpliktelser knyttet til premiefond, innskuddsfond, bufferavsetning, pensjonistenes overskuddsfond, pensjonsreguleringsfond og reguleringsfond skal tilsvare fondets verdi til enhver tid skal lyde: Pensjonsordningens forsikringskapital Pensjonsordningens forsikringskapital består av premiereserven, tilleggsavsetninger, premiefond, og eventuelt bufferavsetning. IX I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling gjøres følgende endringer: 2 8 første ledd fjerde punktum skal lyde: Med nærstående menes i denne bestemmelsen personer som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel annet ledd skal lyde: (2) Oppdragstakere som bistår med oppgaver som nevnt i første ledd nr. 1, 2 eller 4 er etter lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag og lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing, ansvarlig for at avgifter, gebyrer og renter knyttet til tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salget, blir betalt. X I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel skal 7 15 lyde: Tillegg til prospekt (1) Enhver ny omstendighet, vesentlig feil eller unøyaktighet som kan få betydning for vurderingen av verdipapirene, og som fremkommer mellom tidspunktet for godkjenningen av prospektet og tidspunktet for akseptperiodens utløp eller opptaket til notering, det alternativet som inntrer sist, skal fremgå av et tillegg til prospektet. Tillegget skal godkjennes i samsvar med 7 7 og offentliggjøres uten ugrunnet opphold i samsvar med (2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om tillegg til prospekt. XI I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres følgende endringer: 1 5 skal lyde: 1 5. Flytterett (1) Kunden kan flytte pensjonsavtalen med tilhørende midler til en annen institusjon, jf. forsikringsvirksomhetsloven 6 1. Flytting av individuelle pensjonsavtaler etter denne lov skal skje etter forsikringsvirksomhetsloven 6 13 og 6 14 sjette ledd, likevel slik at avtalen kan sies opp med én måneds varsel. Dersom den pensjonsinnretningen kontrakten flyttes til skal foreta ny helseprøving av kunden, kan oppgjørsfristen etter forsikringsvirksomhetsloven 6 6 likevel forskyves med den tid utover en måned som det tar før endelig helseprøving foreligger. 2 8 annet ledd skal lyde: (2) Ved kundens død skal pensjonskapital som forvaltes i pensjonsspareavtale benyttes til barnepensjon eller i tilfelle til etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer etter reglene i innskuddspensjonsloven 7 7. Det samme gjelder pensjonskapital som forvaltes i spareavtale i henhold til 2 6 første ledd. 4 1 første ledd annet punktum skal lyde: Som kollektiv tjenestepensjonsordning regnes her pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven, samt kommunale pensjonsordninger som omfattes av forsikringsvirksomhetsloven kapittel 4.

11 4. des. Lov nr Norsk Lovtidend 4 4 første punktum skal lyde: (1) Ved flytting av kollektiv tjenestepensjonsordning etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 6, gjelder forsikringsvirksomhetsloven 6 11 tilsvarende i forhold til individuelle pensjonsspareavtaler knyttet til den kollektive tjenestepensjonsordningen. XII I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond gjøres følgende endringer: 1 2 første ledd nr. 9 underpunkt nr. 2 skal lyde: 2. mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende bor sammen med, 6 7 nytt femte ledd skal lyde: (5) Et verdipapirfond kan, innenfor 35 prosent av fondets eiendeler, anvende plasseringsbegrensningene i 6 6 annet og fjerde ledd og regler om motpartsrisiko ved unoterte derivater fastsatt i forskrift med hjemmel i 6 1 samtidig overfor samme utsteder, men slik at plasseringer etter første ledd ikke kan overstige 20 prosent av fondets eiendeler annet ledd skal lyde: (2) Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at forvaltningsselskapet på vegne av verdipapirfondet opptar kortsiktige lån for inntil ti prosent av fondets eiendeler og stiller fondets midler som sikkerhet for oppfyllelse av derivatkontrakter og kontrakter som inngås for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning skal lyde: Teknikker for porteføljeforvaltning Departementet kan i forskrift gi regler om bruk av teknikker for porteføljeforvaltning. XIII I lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon gjøres følgende endringer: 8 7 annet ledd første punktum skal lyde: (2) Uførepensjonen fra foretakets pensjonsordning skal reduseres inntil uførepensjonen sammen med eventuell uførepensjon fra fripoliser, pensjonsbevis og oppsatte rettigheter utgjør det høyeste av enten den uførepensjonen som er fastsatt i pensjonsplanen, eller summen av uførepensjon fra fripoliser, pensjonsbevis og oppsatte rettigheter tredje ledd første punktum skal lyde: (3) Uførepensjonen skal beregnes på den måte som er fastsatt i pensjonsplanen, på grunnlag av arbeidstakerens lønnsgrunnlag ved fratreden og avkastning tilført pensjonsbeviset fram til uføretidspunktet etter 8 10 første ledd første punktum. XIV I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer: 2 1 femte ledd skal lyde: (5) Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene i paragrafen her, herunder fastsette plikter for og regler om tilsyn med foretak som er unntatt fra forbudet i første ledd. 2 3 første ledd skal lyde: (1) Betalingstjenester kan bare utføres av banker, kredittforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak og av finansieringsforetak som etter denne loven har tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket. Pengeoverføringer kan også utføres av foretak med tillatelse etter 2 10 tredje ledd. 2 4 første ledd første punktum skal lyde: Elektroniske penger kan bare utstedes av banker, kredittforetak og e-pengeforetak og av finansieringsforetak som etter denne loven har tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket. 2 8 annet punktum skal lyde: Tillatelsen kan også omfatte følgende typer virksomhet: a) annen finansieringsvirksomhet, b) forretninger for foretakets regning i penge-, valuta- og verdipapirmarkedet, c) utstedelse av elektroniske penger, d) ytelse av betalingstjenester, e) andre særlige tjenester. 5 3 første ledd bokstav d skal lyde: d) finansieringsforetaket og kredittinstitusjonen, eller kredittinstitusjonene, omfattes av konsolidert tilsyn etter regler tilsvarende reglene i kapittel 18.

12 4. des. Lov nr Norsk Lovtidend 5 4 annet ledd første punktum skal lyde: I tillegg til bestemmelsene angitt i første ledd, skal følgende bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven gjelde tilsvarende for virksomhet ved filial av forsikringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat: 2 7, 3 4, 3 5 første ledd, 3 6 tredje ledd, 3 23, 3 24, 4 16, 7 3 annet ledd, 7 6 første og tredje ledd, 7 7 første ledd annet punktum og 7 8, samt kapittel sjette ledd første punktum skal lyde: Departementet kan gi forskrift til utfylling, gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene i kapittel 6, herunder regler om egnethetsvurderingen etter annet ledd annet punktum skal lyde: Minst ett av medlemmene skal ikke være ansatt i foretaket eller i foretak i samme konsern og skal ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon. 9 2 annet ledd skal lyde: (2) Forbudet i første ledd er ikke til hinder for at den ansatte kan ha: a) stilling eller verv knyttet til virksomhet som foretaket kan delta i eller drive i medhold av 13 2, b) verv eller stilling som nevnt i første ledd dersom forretningsforbindelsen er av begrenset omfang og styret i finansforetaket har godkjent at den ansatte innehar vervet eller stillingen første ledd tredje punktum skal lyde: Bestemmelsen i panteloven 6 4 om lovbestemt pant for boet gjelder tilsvarende for boets rett til dekning i sikkerhetsmassen annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet og godkjenningen av vedtekter, samt gjøre unntak fra kravet til godkjenning for nærmere angitte typer vedtektsendringer annet ledd skal lyde: (2) Ansvarlig kapital kan bestå av basiskapital og supplerende kapital. Som basiskapital regnes differansen mellom verdien av eiendeler og forpliktelser med tillegg av ansvarlig lånekapital. Annen kapital enn basiskapital som foretaket har rett til å innkalle til dekning av tap, og som er godkjent av Finanstilsynet, regnes som supplerende kapital. Ny skal lyde: Lenke til nettbasert prisportal Departementet kan gi forskrift om plikt for finansforetak om å lenke til prisopplysninger i nettbaserte prisportaler annet ledd første punktum skal lyde: Finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe (eierforetakene), skal ved anvendelsen av regler om kapitalkrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav, foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler i det ene eller de finansforetak som forestår den virksomhet som samarbeidet omfatter, uavhengig av størrelsen av eierandelen åttende ledd skal lyde: (8) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke eierforetak som nevnt i 17 6 annet ledd bokstav c, med mindre annet fastsettes av departementet i forskrift eller ved enkeltvedtak første ledd skal lyde: (1) Regler om kapitalkrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav skal anvendes på konsolidert basis etter følgende regler: a) Full konsolidering anvendes for datterforetak. Dersom det kan godtgjøres at eierne av eierandeler og annen ansvarlig kapital er finansforetak eller verdipapirforetak med tilstrekkelig soliditet, og at ansvarsforholdet mellom eierne av ansvarlig kapital er tilstrekkelig fastslått, kan Finanstilsynet likevel tillate at et datterforetak konsolideres etter prinsippet om forholdsmessig konsolidering. b) Forholdsmessig konsolidering anvendes når foretaket har deltakerinteresser i et annet foretak som ikke er datterforetak, eller har felles ledelse med et annet foretak. Med deltakerinteresser menes rettigheter til kapital i andre foretak som ved å skape en varig tilknytning til disse foretakene skal bidra til foretakets virksomhet eller som utgjør en direkte eller indirekte eierandel på 20 prosent eller mer av stemmeretten eller kapitalen i et foretak. Finanstilsynet kan gi pålegg om forholdsmessig konsolidering også for eierandeler ned til 10 prosent tredje ledd skal lyde: (3) Ved beregningen av om krav til ansvarlig kapital er oppfylt på konsolidert basis, skal det tas hensyn til hvor effektivt den ansvarlige kapitalen kan overføres og gjøres tilgjengelig på tvers av foretakene i gruppen. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak beslutte at kapitalkrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav skal beregnes på en annen måte enn fastsatt i denne paragrafen.

13 11. des. Lov nr Norsk Lovtidend 18 3 annet ledd skal lyde: (2) Transaksjoner og engasjementer mellom foretak i et finanskonsern skal være i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper mellom uavhengige parter. Det samme gjelder transaksjoner og engasjementer mellom et finansforetak og et annet foretak når ett av foretakene har deltakerinteresser som nevnt i 18 2 første ledd bokstav b i det andre foretaket, eller når foretakene har felles ledelse femte ledd skal lyde: (5) Utlevering av opplysninger etter første til tredje ledd kan skje uten samtykke fra kunden bare dersom også mottakeren av opplysningene er underlagt taushetsplikt etter 9 6 eller første ledd skal lyde: (1) Har Finanstilsynet grunn til å anta: a) at et foretak ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, b) at et foretak ikke er i stand til å oppfylle gjeldende krav til ansvarlig kapital i samsvar med pålegg fra Finanstilsynet, eller c) at et foretaks eiendeler og inntekter til sammen ikke er tilstrekkelige til fullt ut å dekke forpliktelsene, skal det straks gis slik melding som angitt i annet ledd første ledd annet punktum skal lyde: Det samme gjelder dersom foretaket er ute av stand til å oppfylle kravene til ansvarlig kapital, med mindre det blir gitt samtykke til at foretaket midlertidig har lavere ansvarlig kapital enn fastsatt skal lyde: Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel i inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse tredje ledd første punktum skal lyde: Eierandel ervervet i strid med regler om eierkontroll skal umiddelbart tvangsselges tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd. XV 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. 2. Departementet kan fastsette overgangsregler. 11. des. Lov nr Lov om endringar i spesialisthelsetjenesteloven m.m. (kontaktlege i spesialisthelsetenesta m.m.) Prop.125 L ( ), Innst.49 L ( ), Lovvedtak 7 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 19. november og 1. desember Fremja av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl Endringar i følgjande lover: 1 Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). 2 Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). 3 Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). 4 Lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). I I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. blir det gjort følgjande endringar: 2 5 a andre ledd skal lyde: Koordinatoren skal være helsepersonell. Ny 2 5 c skal lyde: 2 5 c. Kontaktlege Helseforetaket skal oppnevne kontaktlege for pasienter som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet. Kontaktlegen skal være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av pasienten.

14 11. des. Lov nr Norsk Lovtidend Helseforetaket skal peke ut kontaktlege for pasienten så snart som mulig etter at det er vurdert at pasienten har rett til kontaktlege, senest første virkedag etter innleggelse eller poliklinisk undersøkelse. Pasienten skal så snart som mulig få vite hvem som er hans eller hennes kontaktlege, og skal orienteres om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kontaktlegen har. Kontaktlegen skal være pasientens faste medisinskfaglige kontakt. For å sikre kontinuitet i pasientforløpet skal helseforetaket vurdere om kontaktlegen også skal være informasjonsansvarlig etter helsepersonelloven 10 og journalansvarlig etter helsepersonelloven 39. For tjenester i det psykiske helsevernet kan kontaktpsykolog utnevnes i stedet for kontaktlege dersom det er mest hensiktsmessig ut fra den behandling eller oppfølging som skal gis. Det samme gjelder tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, jf. 2 1 a første ledd nr. 5. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper som omfattes og hvilke oppgaver og hvilket ansvar kontaktlegen eller kontaktpsykologen skal ha. II I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) blir det gjort følgjande endringar: Ny 2 5 a skal lyde: 2 5 a. Rett til kontaktlege Pasient som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet, har rett til å få oppnevnt kontaktlege i samsvar med spesialisthelsetjenesteloven 2 5 c. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper rettigheten omfatter. Kapittel 7 overskrifta skal lyde: Kapittel 7 Klage mv. 7 2 overskrifta skal lyde: 7 2. Klage mv. 7 2 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde: Den som har klaget til klagenemnd oppnevnt etter andre ledd, kan bringe saken inn for domstolene når vedtak fra klagenemnda foreligger. Søksmål må reises innen seks måneder fra det tidspunkt vedtak i klagenemnda har kommet fram til vedkommende. Søksmål kan likevel i alle tilfelle reises når det er gått seks måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at nemndas avgjørelse ikke foreligger. Når fristene etter tredje ledd er utløpt uten at søksmål er reist, har vedtaket samme virkning som rettskraftig dom. Noverande tredje og fjerde ledd blir nytt femte og sjette ledd. III I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) blir det gjort følgjande endringar: 71 skal lyde: 71. Domstolskontroll Vedtak i Statens helsepersonellnemnd etter 53, a og a kan bringes inn for retten, som kan prøve alle sider av saken. Søksmål etter første ledd må reises innen seks måneder fra det tidspunkt vedtak i Statens helsepersonellnemnd har kommet fram til den som har klaget til nemnda. Søksmål kan likevel i alle tilfelle reises når det er gått seks måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at nemndas avgjørelse ikke foreligger. Retten kan ved kjennelse beslutte at vedtak etter bestemmelsene i første ledd ikke skal ha virkning før det er truffet endelig vedtak i saken eller før endelig dom foreligger. Når fristene etter andre ledd er utløpt uten at søksmål er reist, har vedtaket samme virkning som rettskraftig dom. Bestemmelsen er ikke til hinder for at vedtak kan bringes inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen. IV I lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) blir det gjort følgjande endring: Ny 2A 9 skal lyde: 2A 9. Domstolsprøving

15 11. des. Lov nr Norsk Lovtidend Den som har fremmet søknad til nemnd oppnevnt etter 2A 4, kan bringe saken inn for domstolene når vedtak fra nemnda foreligger. Søksmål må reises innen seks måneder fra det tidspunkt vedtak i nemnda har kommet fram til vedkommende. Når denne fristen er utløpt uten at søksmål er reist, har vedtaket samme virkning som rettskraftig dom. V Lova tek til å gjelde frå det tidspunkt Kongen fastset. Kongen kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid. 11. des. Lov nr Lov om endringer i politiregisterloven mv. (politiattesthjemler tilpasninger til ny straffelov) Prop.94 L ( ), Innst.42 L ( ), Lovvedtak 11 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 26. november og 1. desember Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl Endringer i følgende lover: 1 Lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven). 2 Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven). 3 Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). 4 Lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven). I I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav gjøres følgende endringer: 5 sjette ledd første punktum skal lyde: Politiattest etter paragrafen her skal bare vise merknader om strafferettslige reaksjoner for overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov kapittel 15, 18, 22, 24 til 28 og 31 og straffeloven 202, 203, 206, 207, 221, 271 til 281, 288, 321, 322, 324, 325, 327 til 333, 335 til 338, 340 til 342, 344, 351, 352, 354, 361 til 365, 370 til 372, 374 til 376, 378 til 380, 382 til 394 og kapittel 31, inkassoloven, konkurranselovgivningen, konkurslovgivningen, regnskapslovgivningen, selskapslovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen og verdipapirlovgivningen. II I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer: 6 10 fjerde ledd første punktum skal lyde: Person med anmerkning knyttet til lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 første ledd bokstav c, 201 a, 203, 204 a, 219, 224, 229 annet og tredje straffalternativ, 231, 233 og 268 jf. 267 eller straffeloven 231, 232, 257, 258, 274, 275, 282, 283, 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306, 309, 310, 311, 312, 314, 327 og 328 skal ikke få adgang til å ha oppgaver overfor mindreårige. III I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer: 20 a annet ledd første punktum skal lyde: Helsepersonell som skal yte helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming skal i tilfeller som nevnt i første ledd fremlegge politiattest som viser om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204 a og straffeloven 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306, 309, 310, 311, 312 og a femte ledd skal lyde: Den som har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelser av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204 a eller straffeloven 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 309, 310, 311, 312 og 314, er utelukket fra å yte helse- og omsorgstjeneste til barn eller personer med utviklingshemming. IV I lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten gjøres følgende endringer: 12 annet ledd nr. 1 til 3 skal lyde: 1. er ilagt en straff som nevnt i straffeloven 29 for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Registrering kan først skje når avgjørelsen er rettskraftig eller saken er endelig avgjort. Handling som det er utferdiget forenklet forelegg for, gir ikke grunnlag for registrering,

16 11. des. Lov nr Norsk Lovtidend 2. på grunn av reglene i straffeloven 20 første ledd ikke kan dømmes til straff for en handling som kvalifiserer for registrering. Det samme gjelder når tilstanden har medført at vedkommende ikke har utvist skyld, 3. arbeider eller oppholder seg i Norge, og som i utlandet er ilagt en straff som svarer til dem som er nevnt i straffeloven 29, og den begåtte handling kunne ha medført frihetsstraff om den hadde vært begått i Norge, eller 35 tredje ledd første punktum skal lyde: Brudd på taushetsplikten etter første og annet ledd straffes etter straffeloven 209 dersom vedkommende er gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slik følge. 39 første ledd skal lyde: På politiattest som er begrunnet i formål som nevnt i 37 første ledd nr. 4 skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 første ledd bokstav c, 201 a, 203, 204 a, 219, 224, 229 annet og tredje straffalternativ, 231, 233 og 268 jf. 267 og straffeloven 231, 232, 257, 258, 274, 275, 282, 283, 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306, 309, 310, 311, 312, 314, 327 og 328. Overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 første ledd bokstav c, 201 a, 204 a og 233 og straffeloven 275, 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306, 310, 311, 312 og 314 skal anmerkes i samsvar med 41 nr. 1. Overtredelse av lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov 162, 203, 219, 224, 229 annet og tredje straffalternativ, 231 og 268 jf. 267 og straffeloven 231, 232, 257, 258, 274, 282, 283, 309, 327 og 328 skal anmerkes i samsvar med annet ledd skal lyde: Brudd på taushetsplikten etter første ledd straffes etter straffeloven 209, dersom mottaker av opplysningene er gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slike følger. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. V 11. des. Lov nr Lov om konsortium for europeisk forskingsinfrastruktur (ERIC-lova) Prop.157 L ( ), Innst.23 L ( ), Lovvedtak 1 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 10. og 17. november Fremja av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl ERIC-forordninga EØS-avtalen protokoll 31 artikkel 1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 723/2009 og forordning (EU) nr. 1261/2013) om Fellesskapets rettslige ramme for et konsortium for en europeisk forskningsinfrastruktur (ERIC) gjeld som lov med dei tilpassingar som følgjer av protokoll 31 og avtalen elles. 2. Verkeområde Lova gjeld ikkje for Svalbard. 3. Registrering Eit konsortium for ein europeisk forskingsinfrastruktur skal meldast til Foretaksregisteret seinast tre månader etter kunngjering av stiftingsvedtaket, jf. forordninga artikkel 6 nr Avvikling Vedtak etter forordninga artikkel 16 nr. 2 om å avvikle eit konsortium for ein europeisk forskingsinfrastruktur skal meldast til Foretaksregisteret innan 10 dagar. Foretaksregisteret skal registrere meldinga og deretter kunngjere vedtaket i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon. I kunngjeringa skal kreditorane til konsortiet varslast om at dei må melde krava sine til konsortiet innan seks veker frå kunngjeringa. Adressa til konsortiet skal gå fram av kunngjeringa. Alle kreditorar med kjend adresse skal så vidt mogleg varslast særskilt av konsortiet. Når eit konsortium under avvikling gir melding til Kommisjonen etter forordninga artikkel 16 nr. 3, skal det samtidig gi melding til Foretaksregisteret. 5. Forskrifter Departementet kan i forskrift gi nærare reglar for gjennomføring av EØS-avtalen protokoll 31 artikkel 1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 723/2009 og forordning (EU) nr. 1261/2013) om Fellesskapets rettslige ramme for et konsortium for en europeisk forskningsinfrastruktur (ERIC) og om tilhøvet til anna lovgiving. 6. Ikraftsetjing Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

17 11. des. Lov nr Norsk Lovtidend 11. des. Lov nr Lov om endringar i jordskiftelova (reglar om saksbehandling mv.) Prop.96 L ( ), Innst.43 L ( ), Lovvedtak 10 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 26. november og 1. desember Fremja av Landbruks- og matdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl Endringar i følgjande lov: Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova). I I lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) blir det gjort følgjande endringar: 3 18 skal lyde: Vern mot tap Jordskifteløysinga skal ikkje føre til at kostnadene og ulempene blir større enn nytten for nokon eigedom eller bruksrett andre ledd første punktum skal lyde: Det er òg ein frist på ti år for behandling av nytt krav der jordskifte er nekta fordi vilkåra i 3 2, 3 3 eller 3 18 ikkje var oppfylte. 6 1 andre ledd skal lyde: Desse delane, kapitla og paragrafane i tvisteloven gjeld slik det går fram av paragrafane i lova her, og elles så langt dei høver: Kapittel 2, 3 og 8, 9 6 første og andre ledd, tredje ledd første og andre punktum og fjerde ledd, 9 10 og 9 13 til 9 17, 10 5 første og andre ledd, kapittel 11, 12 1 første til tredje ledd, 13 1 andre og tredje ledd, 13 3 og 13 4, kapittel 13 II, kapittel 14, 15 2 første ledd bokstav b, 15 6 til 15 8, kapittel 16 I, II og III, 16 18, kapittel 17, 18 1 og 18 2, kapittel 19 og 20, femte del og sjette del første ledd skal lyde: Ved førebuing av ei jordskifteavgjerd etter 6 23 fjerde ledd bokstav b), f) og h), skal retten utarbeide forslag som viser resultatet av jordskifteavgjerda, og forslaget skal leggjast skriftleg fram for partane første ledd skal lyde: Dersom det ikkje er tvist mellom partane, skal jordskifteretten utarbeide forslag som viser resultatet av avgjerda om fastsetjing av grenser, eigedomsrett, rettar eller anna, og forslaget skal leggjast skriftleg fram for partane fjerde ledd skal lyde: Ved jordskifteavgjerd tek retten avgjerd om a) vilkåra for jordskifte i 3 2, 3 3 og 3 18 er oppfylte eller ikkje, samt sakleg og geografisk avgrensing av saka etter 6 9 b) verdsetjing av det som skal gå i byte i jordskiftet, val av trasé for vegar og andre jordskifteløysingar undervegs i saka som ikkje er nemnde annan stad i leddet her c) merking og måling også når dette arbeidet er utsett til etter at saka er avslutta d) skjønn og andre avgjerder etter andre lover etter kapittel 5 i samband med sak for jordskifteretten e) reglar som etter 3 34 skal gjelde for ei viss tid f) fordeling av planskapt netto verdiauke etter 3 30 g) sakskostnader etter 7 6, og h) den endelege jordskifteløysinga. 7 7 første ledd skal lyde: Jordskifteretten skal leggje sakskostnader knytte til trekking av ei sak, avvising av ei sak når vilkåra for saka ikkje er oppfylte, eller for seine krav eller opplysningar på dei som har valda kostnadene. I 9 7 nr. 7 skal endringa i lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom 7 andre ledd første punktum lyde: I slike høve skal eigaren svara vederlag i jord, rettar eller pengar. Lova gjeld frå den tida Kongen bestemmer. II

18 11. des. Lov nr Norsk Lovtidend 11. des. Lov nr Lov om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport m.m. (ITS-loven) Prop.149 L ( ), Innst.36 L ( ), Lovvedtak 9 ( ). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 24. november og 1. desember Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl Lovens formål Loven skal sikre at intelligente transportsystemer innenfor vegtransport og for grensesnitt mot andre transportformer skal fungere koordinert og sammenhengende. 2. Virkeområde Loven gjelder ITS-applikasjoner og -tjenester innenfor vegtransport og deres grensesnitt mot andre transportformer innenfor EØS-området. Loven gjelder for Svalbard i den utstrekning Kongen bestemmer. Loven gjelder ikke for saker som omhandler nasjonal sikkerhet eller som er nødvendige av forsvarshensyn. 3. Definisjoner I denne loven betyr: a) intelligente transportsystemer (ITS): systemer for anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for vegtransport, herunder infrastruktur, kjøretøy og brukere, og innenfor trafikkstyring og mobilitetsstyring, samt for grensesnitt mot andre transportformer, b) ITS-applikasjon: et praktisk verktøy for anvendelsen av ITS, c) ITS-tjeneste: fremskaffelse av en ITS-applikasjon innenfor en veldefinert organisatorisk og driftsmessig ramme med sikte på å øke brukerens sikkerhet, effektivitet og komfort og/eller forenkle eller understøtte transporter og reiser, d) grensesnitt: innretning mellom systemer som muliggjør forbindelse og kommunikasjon mellom systemene, e) samvirkningsevne: den evne systemene og de underliggende forretningsprosessene har til å utveksle data og dele informasjon og kunnskap, f) kontinuitet: evnen til å sikre sømløse tjenester, g) kompatibilitet: en innretnings eller et systems generelle evne til uten endringer å fungere sammen med en annen innretning eller et annet system, h) ITS-bruker alle brukere av ITS-applikasjoner eller -tjenester, herunder passasjerer, myke trafikanter, brukere og operatører av veitransportinfrastruktur, vognparkforvaltere og operatører av redningstjenester. 4. Krav til ITS-applikasjoner og -tjenester Departementet fastsetter ved forskrift de krav til kompatibilitet, samvirkningsevne og kontinuitet som ITSapplikasjoner og -tjenester skal oppfylle. 5. Tilsyn Departementet bestemmer hvilken myndighet som skal føre tilsyn med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her. Departementet kan i forskrift gi regler om tilsynsmyndighetens virksomhet. 6. Erstatningsansvar Departementet kan i forskrift regulere spørsmål om erstatningsansvar ved innføring av ITS-applikasjoner og tjenester. 7. Forskrifter Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven, samt gjøre unntak fra denne. 8. Ikrafttredelse Loven trer i kraft straks, med mindre Kongen beslutter at hele eller deler av loven skal tre i kraft på et senere tidspunkt. Loven får ikke anvendelse på kjøretøy som er typegodkjent eller tatt i bruk før lovens ikrafttredelse, med mindre Kongen bestemmer at loven likevel skal få anvendelse på slike kjøretøy. Kongen kan gi nærmere overgangsregler dersom loven gis anvendelse på kjøretøy som nevnt i første punktum. 11. des. Lov nr Lov om endringar i yrkestransportlova (lovbrotsgebyr knytt til tildeling av tenestekonsesjonskontraktar) Prop.138 L ( ), Innst.22 L ( ), Lovvedtak 2 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 12. og 17. november Fremja av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 11. desember 2015 kl Endringar i følgjande lov: Lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova). I Lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy vert endra slik:

19 3. juli Nr Norsk Lovtidend Ny 40 b skal lyde: 40 b. Lovbrotsgebyr knytt til tildeling av tenestekonsesjonskontraktar (1) Departementet kan påleggje oppdragsgjevar eit lovbrotsgebyr dersom oppdragsgjevaren bryt reglar som skal sikre openheit og ikkje-diskriminering i prosessen med å tildele konsesjonskontraktar for transporttenester etter lova her. Lovbrotsgebyret kan verte pålagt dersom eitt av følgjande vilkår er oppfylt: a) brotet er konstatert ved rettskraftig dom i ein norsk domstol, b) brotet er konstatert ved dom i EFTA-domstolen, eller c) norske styresmakter har innrømt brotet etter at saka er handsama i EFTAs overvakingsorgan. Dersom oppdragsgjevaren ikkje har hatt høve til å uttale seg i saka før innrømminga fann stad, og det er grunn til å rekne med at dette har hatt verknad på innrømminga, kan innrømminga ikkje gje grunnlag for lovbrotsgebyr. (2) Lovbrotsgebyret skal ikkje overstige 15 % av kontraktsverdien. (3) Ved utmåling av gebyret skal det særleg leggjast vekt på kontraktsverdien, kor grovt brotet er, om oppdragsgjevaren har gjort gjentekne brot, den preventive verknaden av lovbrotsgebyret, kor langt tilbake i tid brotet har skjedd, og om brotet har ført til skadebot, terminering eller avkorting av kontrakten. (4) Fristen for å betale lovbrotsgebyret er åtte veker frå vedtaket vart gjort. (5) Avgjerd om å påleggje lovbrotsgebyr etter denne føresegna skal følgje reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova så langt dei høver. Dersom ei avgjerd om lovbrotsgebyr vert bringa inn for ein domstol, kan domstolen prøve alle sidene av saka. Retten kan gje dom for realitet. (6) Lovbrotsgebyr kan ikkje påleggjast seinare enn tre år etter at kontrakten vart inngått. Fristen vert avbroten ved at det vert teke ut søksmål ved norsk domstol eller ved EFTA-domstolen for å få dom i saka, eller ved at EFTAs overvakingsorgan tek opp saka skriftleg med norske styresmakter. (7) I tilfelle der departementet sjølv eller eit anna statleg organ som er underlagt departementet gjer brot som nemnt i første ledd, kan departementet delegere kompetansen til å påleggje lovbrotsgebyret til Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avgjerd frå Klagenemnda for offentlige anskaffelser om å påleggje lovbrotsgebyr kan ikkje påklagast. (8) Departementet kan gje forskrift om fastsetjing av lovbrotsgebyret, medrekna utmåling av gebyret, renter og tilleggsgebyr og avgrensing av kva tenestekonsesjonskontraktar som fell inn under føresegna her. Lova tek til å gjelde straks. II 3. juli Nr Vedtak etter merverdiavgiftsloven 19 3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Momarkedet Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 3. juli 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og delegeringsvedtak 25. februar 2013 nr Kunngjort 26. november 2015 kl Svar på søknad om avgiftslempning etter merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd Mysen og Omegn Røde Kors/Momarkedet Vi viser til brev 25. juni 2010 fra Abacus Revisjonstjenester AS hvor det på vegne av Mysen og Omegn Røde Kors blir søkt om unntak fra plikten til å beregne utgående merverdiavgift på inngangsbilletter til arrangementet Momarkedet, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Etter en samlet vurdering har departementet kommet fram til at det tidligere administrativt gitte unntaket bør videreføres, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Vedtaket innebærer at det på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet ikke skal beregnes utgående merverdiavgift, samtidig som en ikke vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftsunntatte delen av virksomheten. Unntaket gis inntil videre. En nærmere redegjørelse for vedtaket følger nedenfor. Sakens bakgrunn Etter det opplyste er Mysen og Omegn Røde Kors (heretter MO) registrert under kategorien forening/lag/innretning i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Hvert år arrangerer MO arrangementet Momarkedet som ifølge søknaden varer i fem dager hver høst. Mysen og Omegn Røde Kors fikk ved Finansdepartementets avgjørelse 9. august 2002 innvilget unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter etter merverdiavgiftsloven I forbindelse med at ny merverdiavgiftslov trådte i kraft 1. januar 2010 ble tidligere fritak/unntak gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven ikke videreført. Det gjaldt imidlertid en overgangsregel på seks måneder fra den nye loven trådte i kraft, jf. merverdiavgiftsloven 22 2 annet ledd. For arrangører som har søkt om unntak innen seks måneders fristen, gjelder det opprinnelige enkeltvedtaket om unntak fram til avgiftsmyndighetene har truffet nytt vedtak i saken. I tråd med ovennevnte har Abacus Økonomitjenester AS på vegne av Mysen og Omegn Røde Kors fremmet søknad om videreføring av det tidligere administrativt gitte unntaket.

20 3. juli Nr Norsk Lovtidend I brev 15. september 2010 til Finansdepartementet har Skattedirektoratet konkludert med at unntaket ikke bør videreføres. Skattedirektoratet antar at man etter endringslov 25. juni 2010 nr. 32 ikke lenger kan hevde at «det ikke har vært lovgivers intensjon at arrangementer med ideelt formål av denne typen skal være merverdiavgiftspliktig». Søkers anførsler Søker har anført at utover det faktum at arrangementet fra og med 2009 ble kortet ned fra ti til fem dager, har det ikke skjedd noen endringer i selve arrangementet eller i ytelsene som anses levert for inngangsbilletten. Inngangsbilletten gir, som tidligere, adgang til bl.a. arrangementsområdet med underholdningsscene, konserter, tivoli, utstillinger mm. Søker mener derfor at de samme hensyn som ble gjort gjeldende tidligere fortsatt er aktuelle. Finansdepartementets vurderinger Finansdepartementet finner det hensiktsmessig først å knytte noen merknader til merverdiavgiftsreglene på dette spesifikke området. Merverdiavgiftsloven 3 7 første ledd første punktum, slik denne lød før 1. juli 2010, unntok bl.a. omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre fra den generelle merverdiavgiftsplikten. I forvaltningspraksis ble det lagt til grunn at for å komme inn under dette unntaket måtte det dreie seg om et anlegg beregnet for mer permanent drift. Som en konsekvens av denne tolkningen ble flere arrangementer ansett å komme utenfor unntakets anvendelsesområde. Ved vedtak 8. april 2002 ga Finansdepartementet i medhold av merverdiavgiftsloven administrativt unntak fra merverdiavgiftsplikt for inngangsbilletter til en årlig trebåtfestival med formål å bevare båtbyggertradisjoner og kystkulturen. Begrunnelsen for å gi dispensasjon var at det ble lagt til grunn at det ikke var lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art, samtidig som mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt. Mysen og Omegn Røde Kors var en av arrangørene som senere ble innvilget et tilsvarende administrativt unntak. Fra 1. juli 2010 ble det innført merverdiavgiftsplikt med redusert sats på 8 pst. på omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre, se merverdiavgiftsloven 5 10, jf. endringslov 25. juni 2010 nr. 32. Av endringslovens forarbeider framgår bl.a. at for å komme innenfor begrepene «fornøyelsesparker og opplevelsessentre» vil det avgjørende være om anlegget er beregnet for permanent drift, se avsnitt i Prop.119 LS ( ). Dette innebærer at arrangementer av den art det er tale om i denne konkrete saken ikke vil være omfattet av den reduserte avgiftssatsen. Såfremt de generelle vilkårene for merverdiavgiftsplikt foreligger og ingen av unntaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven kommer til anvendelse, vil inngangsbilletter til slike arrangementer være avgiftspliktige med 25 pst. Finansdepartementet går nå over til å behandle spørsmålet om det tidligere administrativt gitte unntaket i denne konkrete saken skal videreføres. Merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd viderefører den del av merverdiavgiftsloven som gir departementet kompetanse til å treffe enkeltvedtak om avgiftslempning. Bestemmelsen lyder: Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet treffe enkeltvedtak om helt eller delvis unntak fra loven, fritak for merverdiavgift eller om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen. Formålet med bestemmelsen er å ha en sikkerhetsventil til bruk for å løse eventuelle avgiftsmessig uheldige utslag i selve merverdiavgiftssystemet. Om det nærmere vurderingstemaet vises bl.a. til omtalen i kapittel 8 i Ot.prp.nr.76 ( ). Både ordlyden og formålet tilsier at bestemmelsen må tolkes strengt. Begrunnelsen bak det administrativt gitte unntaket i denne saken var at en ikke kunne legge det til grunn som lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art, samtidig som mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt. Etter departementets mening kan det fremstå som uheldig at adgangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter avgiftsbelegges med 25 pst., samtidig som adgangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre avgiftsbelegges med en sats på 8 pst. Mye av den begrunnelsen som ble gitt for de administrativt gitte unntakene tidligere, gjør seg dermed fortsatt gjeldende. På bakgrunn av dette har departementet kommet til at unntaket for MO bør videreføres inntil videre. Departementet vil for øvrig bemerke at det ut fra opplysningene i saken er mulig at inngangsbilletten til arrangementet til dels må anses som betaling for avgiftspliktige tjenester, og dels for ikke-avgiftspliktige tjenester. Ettersom departementet her går inn for å videreføre det tidligere administrative gitte unntaket går vi ikke noe nærmere inn på disse spørsmålene. Unntaket innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift på omsetning av tjenester i form av adgang til arrangementet. Andre avgiftspliktige aktiviteter knyttet til arrangementet omfattes ikke av unntaket. Unntaket innebærer også at det ikke vil være adgang til å trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til den avgiftsunntatte delen av arrangementet. Departementet vil gjøre oppmerksom på at det nå foretas en gjennomgang av merverdiavgiftsregelverket for arrangementer av denne typen. Et eventuelt forslag om regelverksendringer på området vil bli sendt ut på alminnelig høring. Vi beklager den lange saksbehandlingstiden.

21 3. jan. Nr Norsk Lovtidend 3. jan. Nr Vedtak etter merverdiavgiftsloven 19 3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Lyngdal Dyrskue Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 3. januar 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) Kunngjort 24. november 2015 kl Vi viser til søknad 26. august 2011 som bl.a. gjelder unntak fra plikten til å beregne utgående merverdiavgift på inngangsbilletter til arrangementet Lyngdal Dyrskue, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Den delen av søknaden som gjelder avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven 3 12, ev. avgiftslempning etter 19 3 første ledd, ble av Skattedirektoratet skilt ut som en egen sak, og er for tiden til behandling i Finansdepartementet, jf. tidligere korrespondanse i saken. Etter en samlet vurdering har departementet kommet fram til at det innvilges merverdiavgiftsunntak for omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Dette innebærer at det på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet ikke skal beregnes utgående merverdiavgift, samtidig som en ikke vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftsunntatte delen av virksomheten. Unntaket gis inntil videre. Vedtaket gis med virkning fra søknadstidspunktet, 26. august En nærmere redegjørelse for vedtaket følger nedenfor. Sakens bakgrunn Etter det opplyste startet arrangementet Lyngdal Dyrskue (heretter LD) opp i Arrangementet arrangeres av Lyngdal Idrettslag (håndballgruppen), Lyngdal Røde Kors, Ungdomslaget Lyngdølen og Lyngdal Skytterlag første helgen i september. Inngangsbilletten til det årlige arrangementet gir de besøkende tilgang til et avgrenset område hvor det er tivoli, utstillinger, salgsboder med kunst og håndverk mm., samt en rekke kulturaktiviteter som fesjå, hestemønstring og andre aktiviteter. LD har tidligere vært registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund med eget organisasjonsnummer, men ble ifølge det opplyste slettet fra registeret 7. desember 2011 fordi man ønsker å få avklart dets merverdiavgiftsrettslige stilling først. LD ble ved Finansdepartementets avgjørelse 16. juni 2003 innvilget unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter etter merverdiavgiftsloven Ved Finansdepartementets avgjørelse 23. oktober 2003 ble merverdiavgiftsunntaket gitt virkning fra 1. juli I forbindelse med at ny merverdiavgiftslov trådte i kraft 1. januar 2010 ble tidligere fritak/unntak gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven ikke videreført. Det gjaldt imidlertid en overgangsregel på seks måneder fra den nye loven trådte i kraft, jf. merverdiavgiftsloven 22 2 annet ledd. For arrangører som har søkt om unntak innen seks måneders fristen, gjelder det opprinnelige enkeltvedtaket om unntak fram til avgiftsmyndighetene har truffet nytt vedtak i saken. Dette innebærer at arrangører som ikke har søkt om videreføring av unntak innen seks måneders fristen plikter å svare 25 pst. merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, med mindre omsetningen omfattes av andre unntak i merverdiavgiftsloven. I tråd med ovennevnte har advokatfirmaet i brev 26. august 2011, på vegne av LD, fremmet en søknad om lempning etter merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. I søknaden er det bedt om at et ev. unntak blir gjort gjeldende for arrangementet i 2011, samt etterfølgende arrangement. I Skattedirektoratets brev 9. september 2011 til Finansdepartementet har direktoratet konkludert med at det ikke vil tilrå at det blir fattet vedtak etter merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Skattedirektoratet antar at man etter endringslov 25. juni 2010 nr. 32 ikke lenger kan hevde at «det ikke har vært lovgivers intensjon at arrangementer med ideelt formål av denne typen skal være merverdiavgiftspliktig». Søkers anførsler Advokatfirmaet har gitt utfyllende merknader til lempningssøknaden i brev til Finansdepartementet 29. mars I brevet påpekes at mye av de tjenestene som inngangsbilletten gir adgang til i seg selv ikke ville være avgiftspliktige, eller at de vil være avgiftspliktig med lav sats, dersom man tok særskilt betaling for hver tjeneste. Det vil dermed være uheldig at det skal beregnes merverdiavgift med alminnelig sats på inngangsbillettene. Det må også få betydning at de fire organisasjonene som står bak Lyngdal Dyrskue benytter alle inntektene til veldedige, allmennyttige og/eller ideelle formål. Det må være uten betydning hvorvidt foreningene arrangerer Lyngdal Dyrskue hver for seg eller om de går sammen om arrangementet. Formålet er uansett å skaffe inntekter til de samme ideelle formålene. Det vises også til at man er kjent med at andre dyrskuearrangementer, herunder arrangementer som er større enn LD, og som blir drevet gjennom aksjeselskap, har blitt fritatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven 19 3 fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbillettene. Subsidiært anføres at inngangspenger til LD må vurderes som betaling for adgang til et opplevelsessenter, jf. merverdiavgiftsloven 5 10, slik at det kun skal beregnes merverdiavgift med redusert sats. Det anføres bl.a. at arrangementet for de besøkende fremstår som en type opplevelsessenter, med mange av de elementer et opplevelsessenter eller en fornøyelsespark har, herunder tivoli, matboder, salgsboder, konserter mm. Det skal lite til av tilretteleggelse før et område anses som et opplevelsessenter.

22 3. jan. Nr Norsk Lovtidend Finansdepartementets vurderinger Finansdepartementet finner det hensiktsmessig først å knytte noen merknader til merverdiavgiftsreglene på dette spesifikke området. Merverdiavgiftsloven 3 7 første ledd første punktum, slik denne lød før 1. juli 2010, unntok bl.a. omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre fra den generelle merverdiavgiftsplikten. I forvaltningspraksis ble det lagt til grunn at for å komme inn under dette unntaket måtte det dreie seg om et anlegg beregnet for mer permanent drift. Som en konsekvens av denne tolkningen ble flere arrangementer ansett å komme utenfor unntakets anvendelsesområde. Ved vedtak 8. april 2002 ga Finansdepartementet i medhold av merverdiavgiftsloven administrativ unntak fra merverdiavgiftsplikt for inngangsbilletter til en årlig trebåtfestival med formål å bevare båtbyggertradisjoner og kystkulturen. Begrunnelsen for å gi dispensasjon var at det ble lagt til grunn at det ikke var lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art, samtidig som mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt. LD var en av arrangørene som senere ble innvilget et tilsvarende administrativt unntak. Fra 1. juli 2010 ble det innført merverdiavgiftsplikt med redusert sats på 8 pst. på omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre, se merverdiavgiftsloven 5 10, jf. endringslov 25. juni 2010 nr. 32. Av endringslovens forarbeider framgår bl.a. at for å komme innenfor begrepene «fornøyelsesparker og opplevelsessentre» vil det avgjørende være om anlegget er beregnet for permanent drift, se avsnitt i Prop.119 LS ( ). Dette innebærer at søker ikke kan høres med at inngangspenger til LD må vurderes som betaling for adgang til et opplevelsessenter. Arrangementer av den art det er tale om i denne konkrete saken vil ikke være omfattet av den reduserte avgiftssatsen. Såfremt de generelle vilkårene for merverdiavgiftsplikt foreligger og ingen av unntaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven kommer til anvendelse, vil inngangsbilletter til slike arrangementer være avgiftspliktige med 25 pst. Finansdepartementet går nå over til å behandle spørsmålet om det skal innvilges merverdiavgiftsunntak for omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd viderefører den del av merverdiavgiftsloven som gir departementet kompetanse til å treffe enkeltvedtak om avgiftslempning. Bestemmelsen lyder: Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet treffe enkelt vedtak om helt eller delvis unntak fra loven, fritak for merverdiavgift eller om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen. Formålet med bestemmelsen er å ha en sikkerhetsventil til bruk for å løse eventuelle avgiftsmessig uheldige utslag i selve merverdiavgiftssystemet. Om det nærmere vurderingstemaet vises bl.a. til omtalen i kapittel 8 i Ot.prp.nr.76 ( ). Både ordlyden og formålet tilsier at bestemmelsen må tolkes strengt. Begrunnelsen bak det tidligere administrativt gitte unntaket til Lyngdal Dyrskue var at en ikke kunne legge det til grunn som lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art, samtidig som mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt. Etter departementets mening kan det fremstå som uheldig at adgangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter avgiftsbelegges med 25 pst., samtidig som adgangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre avgiftsbelegges med en sats på 8 pst. Mye av den begrunnelsen som ble gitt for de administrativt gitte unntakene tidligere, gjør seg dermed fortsatt gjeldende. På bakgrunn av dette har departementet kommet til at en inntil videre bør innvilge et unntak for LD, jf. merverdiavgiftsloven 19 3første ledd. Departementet viser for øvrig til advokatfirmaets anførsel om at tjenestene som inngangsbilletten til arrangementet gir adgang til vil ha ulik avgiftsbehandling dersom man hadde tatt særskilt betalt for hver tjeneste. Ettersom departementet her går inn for å innvilge unntak går vi ikke noe nærmere inn på hvilken betydning denne anførselen eventuelt kan få. Unntaket innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift på omsetning av tjenester i form av adgang til arrangementet. Andre avgiftspliktige aktiviteter knyttet til arrangementet omfattes ikke av unntaket. Unntaket innebærer også at det ikke vil være adgang til å trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til den avgiftsunntatte delen av arrangementet. Søknaden om unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet ble fremsatt før arrangementet i 2011, og er bedt om å bli gjort gjeldende for arrangementet i 2011, samt etterfølgende arrangement. Utgangspunktet er at vedtak kun gis med virkning framover i tid, dvs, fra vedtakstidspunktet. Ettersom bl.a. saksbehandlingstiden har trukket noe ut i denne saken, gis unntaket med virkning fra søknadstidspunktet, 26. august Departementet vil for øvrig gjøre oppmerksom på at det nå foretas en gjennomgang av merverdiavgiftsregelverket for arrangementer av denne typen. Et eventuelt forslag om regelverksendringer på området vil bli sendt ut på alminnelig høring.

23 3. jan. Nr Norsk Lovtidend 3. jan. Nr Vedtak etter merverdiavgiftsloven 19 3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Risør Trebåtfestival Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 3. januar 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) Kunngjort 24. november 2015 kl Vi viser til søknad 14. mars 2011 om lempning av merverdiavgiftsplikten ved omsetning av inngangsbilletter til arrangementet Risør Trebåtfestival, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Etter en samlet vurdering har departementet kommet fram til at det innvilges merverdiavgiftsunntak for omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Dette innebærer at det på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet ikke skal beregnes utgående merverdiavgift, samtidig som en ikke vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftsunntatte delen av virksomheten. Unntaket gis inntil videre. Vedtaket gis med virkning fra søknadstidspunktet, 14. mars En nærmere redegjørelse for vedtaket følger nedenfor. Sakens bakgrunn Arrangementet Risør Trebåtfestival (heretter RT) startet opp i 1984, og arrangeres, ifølge sakens opplysninger årlig, første helgen i august. Inngangsbilletten til det årlige arrangementet gir de besøkende tilgang til et avgrenset område hvor det er utstillinger, stands, konserter og annen underholdning. Stiftelsen Risør Trebåtfestival ble ved Finansdepartementets avgjørelse 8. april 2002 innvilget unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet etter merverdiavgiftsloven I forbindelse med at ny merverdiavgiftslov trådte i kraft 1. januar 2010 ble tidligere fritak/unntak gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven ikke videreført. Det gjaldt imidlertid en overgangsregel på seks måneder fra den nye loven trådte i kraft, jf. merverdiavgiftsloven 22 2 annet ledd. For arrangører som har søkt om unntak innen seksmånedersfristen, gjelder det opprinnelige enkeltvedtaket om unntak fram til avgiftsmyndighetene har truffet nytt vedtak i saken. Arrangører som ikke har søkt om videreføring av unntak innen seks måneders fristen plikter imidlertid å svare 25 pst. merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, med mindre omsetningen omfattes av andre unntak i merverdiavgiftsloven. I tråd med ovennevnte har stiftelsen i brev 14. mars 2011 fremmet en søknad om lempning etter merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Prinsipalt søkes det om lempning i form av redusert sats på 8 pst. på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet. Subsidiært er det søkt om unntak fra merverdiavgiftsplikt i samsvar med det tidligere fritaket etter merverdiavgiftsloven I søknaden er det videre bedt om at en ev. avgiftslempning prinsipalt blir gjort gjeldende fra 1. juli 2010, subsidiært fra 1. januar I Skattedirektoratets brev 19. april 2012 til Finansdepartementet har direktoratet konkludert med at det ikke vil tilrå at det blir fattet vedtak etter merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Skattedirektoratet antar at man etter endringslov 25. juni 2010 nr. 32 ikke lenger kan hevde at «det ikke har vært lovgivers intensjon at arrangementer med ideelt formål av denne typen skal være merverdiavgiftspliktig». Søkers anførsler Stiftelsen anfører at RT blir arrangert i all hovedsak på samme måte som tidligere, dvs. at de forholdene som ble lagt til grunn i Finansdepartementets vedtak 8. april 2002 fortsatt gjelder for festivalen. På grunnlag av dette ber stiftelsen prinsipalt om at RT avgiftsmessig blir behandlet på samme måte som adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre, dvs. at merverdiavgiften på inngangsbilletter til arrangementet blir beregnet med 8 pst. Det påpekes at i forbindelse med ikrafttredelsen av den nye merverdiavgiftsloven, var ledelsen i RT av den oppfatning at inngangsbillettene til festivalen ville bli å anse som omsetning av billetter til opplevelsessentre, som er merverdiavgiftspliktig med redusert sats, og at det derfor ved en feiltakelse ikke ble søkt om avgiftslempning innen fristen i merverdiavgiftsloven 22 2 annet ledd. Subsidiært søkes det om unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, i tråd med vedtaket 8. april Finansdepartementets vurderinger Finansdepartementet finner det hensiktsmessig først å knytte noen merknader til merverdiavgiftsreglene på dette spesifikke området. Merverdiavgiftsloven 3 7 første ledd første punktum, slik denne lød før 1. juli 2010, unntok bl.a. omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre fra den generelle merverdiavgiftsplikten. I forvaltningspraksis ble det lagt til grunn at for å komme inn under dette unntaket måtte det dreie seg om et anlegg beregnet for mer permanent drift. Som en konsekvens av denne tolkningen ble flere arrangementer ansett å komme utenfor unntakets anvendelsesområde. Ved vedtak 8. april 2002 ga Finansdepartementet, i medhold av merverdiavgiftsloven , administrativt unntak fra merverdiavgiftsplikt for inngangsbilletter til Risør Trebåtfestival. Begrunnelsen for å gi dispensasjon var at det ble lagt til grunn at det ikke var lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art, samtidig som mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt. Senere innvilget departementet flere tilsvarende administrative unntak for andre tilsvarende arrangementer.

24 3. jan. Nr Norsk Lovtidend Fra 1. juli 2010 ble det innført merverdiavgiftsplikt med redusert sats på 8 pst. på omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre, se merverdiavgiftsloven 5 10, jf. endringslov 25. juni 2010 nr. 32. Av endringslovens forarbeider framgår bl.a. at for å komme innenfor begrepene «fornøyelsesparker og opplevelsessentre» vil det avgjørende være om anlegget er beregnet for permanent drift, se avsnitt i Prop.119 LS ( ). Arrangementer av den art det er tale om i denne konkrete saken vil derfor ikke være omfattet av den reduserte avgiftssatsen. Såfremt de generelle vilkårene for merverdiavgiftsplikt foreligger, og ingen av unntaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven kommer til anvendelse, vil inngangsbilletter til slike arrangementer være avgiftspliktige med 25 pst. Finansdepartementet går nå over til å behandle spørsmålet om det skal innvilges lempning av avgiftsplikten ved omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd viderefører den del av merverdiavgiftsloven som gir departementet kompetanse til å treffe enkeltvedtak om avgiftslempning. Bestemmelsen lyder: Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet treffe enkeltvedtak om helt eller delvis unntak fra loven, fritak for merverdiavgift eller om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen. Formålet med bestemmelsen er å ha en sikkerhetsventil til bruk for å løse eventuelle avgiftsmessig uheldige utslag i selve merverdiavgiftssystemet. Om det nærmere vurderingstemaet vises bl.a. til omtalen i kapittel 8 i Ot.prp.nr.76 ( ). Både ordlyden og formålet tilsier at bestemmelsen må tolkes strengt. Merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd gir kun adgang til å gi unntak fra merverdiavgiftsloven, ev. fritak fra merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven 1 3 første ledd bokstav g og h. Bestemmelsen gir ikke adgang til lempning av merverdiavgift i form av redusert merverdiavgiftssats. Departementet går derfor ikke nærmere inn på søkers prinsipale anførsel. Når det gjelder søknaden om unntak fra å beregne merverdiavgift på omsetning av inngangsbillettene finner departementet å vise til at det tidligere administrativt gitte unntaket var begrunnet med at når mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt kunne man ikke kunne legge det til grunn som lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art. På samme måte kan det etter departementets mening framstå som uheldig at adgangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter avgiftsbelegges med 25 pst., samtidig som adgangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre avgiftsbelegges med en sats på 8 pst. Mye av den begrunnelsen som ble gitt for de administrativt gitte unntakene tidligere, gjør seg dermed fortsatt gjeldende. På bakgrunn av dette finner departementet at en inntil videre bør innvilge et unntak for RT, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Unntaket innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift på omsetning av tjenester i form av adgang til arrangementet. Andre avgiftspliktige aktiviteter knyttet til arrangementet omfattes ikke av unntaket. Unntaket innebærer også at det ikke vil være adgang til å trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til den avgiftsunntatte delen av arrangementet. Søknaden om unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet ble framsatt før arrangementet i 2011, og er prinsipalt bedt om å bli gjort gjeldende fra og med 1. juli Subsidiært er det bedt om at vedtaket blir gjort gjeldende fra 1. januar Utgangspunktet er at vedtak kun gis virkning framover i tid, dvs. fra vedtakstidspunktet. Ettersom bl.a. saksbehandlingstiden har trukket noe ut, gis unntaket med virkning fra søknadstidspunktet, 14. mars Departementet vil for øvrig gjøre oppmerksom på at det nå foretas en gjennomgang av merverdiavgiftsregelverket for arrangementer av denne typen. Et eventuelt forslag om regelverksendringer på området vil bli sendt ut på alminnelig høring. 3. jan. Nr Vedtak etter merverdiavgiftsloven 19 3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Hallingmarken Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 3. januar 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og delegeringsvedtak 25. februar 2013 nr Kunngjort 26. november 2015 kl Svar på søknad om avgiftslempning for omsetning av inngangsbilletter, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd Hallingmarken Vi viser til søknad 29. august 2011 om lempning i plikten til å beregne utgående merverdiavgift på inngangsbilletter til arrangementet Hallingmarken, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Etter en samlet vurdering har departementet kommet fram til at det innvilges merverdiavgiftsunntak for omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Dette innebærer at det på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet ikke skal beregnes utgående merverdiavgift, samtidig som en ikke vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftsunntatte delen av virksomheten. Unntaket gis inntil videre. Vedtaket gis med virkning fra søknadstidspunktet, 29. august En nærmere redegjørelse for vedtaket følger nedenfor.

25 3. jan. Nr Norsk Lovtidend Sakens bakgrunn Hallingmarken (heretter HM) er etter det opplyste et arrangement som drives av Nesbyen Idrettslag og Nesbyen Røde Kors Hjelpekorps. Arrangementet ble for første gang arrangert i Inngangsbilletten til det årlige arrangementet gir de besøkende adgang til varemesse og underholdning. Underholdningen består av musikkinnslag/konserter, mens varemessen består av salgsboder på området med forskjellig vareutvalg. HM ble ved Skattedirektoratets avgjørelse 21. januar 2003 innvilget unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter etter merverdiavgiftsloven I forbindelse med at ny merverdiavgiftslov trådte i kraft 1. januar 2010 ble tidligere fritak/unntak gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven ikke videreført. Det gjaldt imidlertid en overgangsregel på seks måneder fra den nye loven trådte i kraft, jf. merverdiavgiftsloven 22 2 annet ledd. For arrangører som har søkt om unntak innen seks måneders fristen, gjelder det opprinnelige enkeltvedtaket om unntak fram til avgiftsmyndighetene har truffet nytt vedtak i saken. Dette innebærer at arrangører som ikke har søkt om videreføring av unntak innen seks måneders fristen plikter å svare 25 pst. merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, med mindre omsetningen omfattes av andre unntak i merverdiavgiftsloven. I tråd med ovennevnte har advokatfirmaet i brev 29. august 2011, på vegne av HM, fremmet en søknad om lempning etter merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. I søknaden er det bedt om at et ev. unntak blir gjort gjeldende for arrangementet i 2010, 2011, samt etterfølgende arrangement. I Skattedirektoratets brev 14. november 2011 til Finansdepartementet har direktoratet konkludert med at en i denne saken ikke kan se at en står overfor en situasjon som ikke har vært overveid av lovgiver, og at vilkårene etter merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd sånn sett ikke kan anses oppfylt. I sin begrunnelse skriver Skattedirektoratet bl.a. at man etter endringslov 25. juni 2010 nr. 32 ikke lenger kan hevde at «det ikke har vært lovgivers intensjon at arrangementer med ideelt formål av denne typen skal være merverdiavgiftspliktig». Søkers anførsler Prinsipalt hevdes det at samme begrunnelse som gjorde at man ga fritak tidligere, også gjelder nå. I den forbindelse anfører søker at arrangementet HM drives på dugnadsbasis, samtidig som overskuddet tilfaller de to frivillige organisasjonene Nesbyen Røde Kors Hjelpekorps og Nesbyen Idrettslag. Det er dessuten snakk om et årlig arrangement, som varer i fire dager, slik at konkurransehensyn vil ha begrenset vekt. For øvrig vises det til at tjenestene som inngangsbilletten til arrangementet gir adgang til vil ha ulik avgiftsbehandling dersom man hadde tatt særskilt betalt for hver tjeneste. Subsidiært søkes det om fritak fra å beregne merverdiavgift med mer enn 8 pst. Det anføres at når Finansdepartementet kan innvilge fullt fritak etter merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd, må det etter alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper også kunne gjøre det mindre, dvs. frita fra ordinær sats ned til lav sats. Finansdepartementets vurderinger Finansdepartementet finner det hensiktsmessig først å knytte noen merknader til merverdiavgiftsreglene på dette spesifikke området. Merverdiavgiftsloven 3 7 første ledd første punktum, slik denne lød før 1. juli 2010, unntok bl.a. omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre fra den generelle merverdiavgiftsplikten. I forvaltningspraksis ble det lagt til grunn at for å komme inn under dette unntaket måtte det dreie seg om et anlegg beregnet for mer permanent drift. Som en konsekvens av denne tolkningen ble flere arrangementer ansett å komme utenfor unntakets anvendelsesområde. Ved vedtak 8. april 2002 ga Finansdepartementet i medhold av merverdiavgiftsloven administrativt unntak fra merverdiavgiftsplikt for inngangsbilletter til en årlig trebåtfestival med formål å bevare båtbyggertradisjoner og kystkulturen. Begrunnelsen for å gi dispensasjon var at det ble lagt til grunn at det ikke var lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art, samtidig som mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt. HM var en av arrangørene som senere ble innvilget et tilsvarende administrativt unntak. Fra 1. juli 2010 ble det innført merverdiavgiftsplikt med redusert sats på 8 pst. på omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre, se merverdiavgiftsloven 5 10, jf. endringslov 25. juni 2010 nr. 32. Av endringslovens forarbeider framgår bl.a. at for å komme innenfor begrepene «fornøyelsesparker og opplevelsessentre» vil det avgjørende være om anlegget er beregnet for permanent drift, se avsnitt i Prop.119 LS ( ). Dette innebærer at arrangementer av den art det er tale om i denne konkrete saken ikke vil være omfattet av den reduserte avgiftssatsen. Såfremt de generelle vilkårene for merverdiavgiftsplikt foreligger, og ingen av unntaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven kommer til anvendelse, vil inngangsbilletter til slike arrangementer være avgiftspliktige med 25 pst. Finansdepartementet går nå over til å behandle spørsmålet om det skal innvilges lempning i plikten til å beregne utgående merverdiavgift på inngangsbilletter til arrangementet, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd viderefører den del av merverdiavgiftsloven som gir departementet kompetanse til å treffe enkeltvedtak om avgiftslempning. Bestemmelsen lyder: Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet treffe enkeltvedtak om helt eller delvis unntak fra loven, fritak for merverdiavgift eller om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen.

26 8. feb. Nr Norsk Lovtidend Formålet med bestemmelsen er å ha en sikkerhetsventil til bruk for å løse eventuelle avgiftsmessig uheldige utslag i selve merverdiavgiftssystemet. Om det nærmere vurderingstemaet vises bl.a. til omtalen i kapittel 8 i Ot.prp.nr.76 ( ). Både ordlyden og formålet tilsier at bestemmelsen må tolkes strengt. Begrunnelsen bak det tidligere administrativt gitte unntaket til Hallingmarken var at en ikke kunne legge det til grunn som lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art, samtidig som mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt. Etter departementets mening kan det fremstå som uheldig at adgangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter avgiftsbelegges med 25 pst., samtidig som adgangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre avgiftsbelegges med en sats på 8 pst. Mye av den begrunnelsen som ble gitt for de administrativt gitte unntakene tidligere, gjør seg dermed fortsatt gjeldende. På bakgrunn av dette har departementet kommet til at en inntil videre bør innvilge et unntak for HM, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Departementet viser for øvrig til advokatfirmaets anførsel om at tjenestene som inngangsbilletten til arrangementet gir adgang til vil ha ulik avgiftsbehandling dersom man hadde tatt særskilt betalt for hver tjeneste. Ettersom departementet her går inn for å innvilge unntak går vi ikke noe nærmere inn på hvilken betydning denne anførselen eventuelt kan få. Unntaket innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift på omsetning av tjenester i form av adgang til arrangementet. Andre avgiftspliktige aktiviteter knyttet til arrangementet omfattes ikke av unntaket. Unntaket innebærer også at det ikke vil være adgang til å trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til den avgiftsunntatte delen av arrangementet. Søknaden om unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet ble fremsatt like etter arrangementet i Søknaden er bedt om å bli gjort gjeldende for arrangementet i 2010, arrangementet i 2011, samt etterfølgende arrangement. Utgangspunktet er at vedtak kun gis virkning framover i tid, dvs. fra vedtakstidspunktet. Ettersom bl.a. saksbehandlingstiden har trukket noe ut i denne saken, gis unntaket med virkning fra søknadstidspunktet, 29. august Departementet vil for øvrig gjøre oppmerksom på at det nå foretas en gjennomgang av merverdiavgiftsregelverket for arrangementer av denne typen. Et eventuelt forslag om regelverksendringer på området vil bli sendt ut på alminnelig høring. 8. feb. Nr Vedtak etter merverdiavgiftsloven 19 3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Dyregod-dagane Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 8. februar 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) 19 3 og delegeringsvedtak 23. september 2009 nr Kunngjort 26. november 2015 kl Det vises til søknad 31. januar 2013 om unntak fra plikten til å beregne utgående merverdiavgift på inngangsbilletter til «Dyregod-dagane» arrangert av SUS i Gjemnes AS, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Finansdepartementets myndighet til avgiftslempning er delegert til Skattedirektoratet. Direktoratet kan avslå søknader og innvilge søknader dersom tilsvarende saksforhold ved en tidligere anledning har vært vurdert av departementet og departementet har innvilget fritak. Etter en samlet vurdering har Skattedirektoratet kommet til at det innvilges merverdiavgiftsunntak for omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Dette innebærer at det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift ved omsetning av inngangsbillettene og at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftsunntatte delen av virksomheten. Unntaket gis inntil videre. Vedtaket gis virkning fra vedtakstidspunktet. En nærmere redegjørelse for vedtaket følger nedenfor. Sakens bakgrunn Dyregod-dagane arrangeres årlig av SUS i Gjemnes AS. Arrangementet varer i tre dager og har fokus på bygdenæringer før og nå. Det foregår aktiviteter relatert til landbruk, matproduksjon, dyr, forskning og utvikling og det er utstillinger av husflid, håndverk, landbruksmaskiner og dyr. I tillegg er det teaterforestillinger, konserter, dans til levende musikk, foredrag mv. Mange av aktivitetene er tilrettelagt for barn, for eksempel undervisning og en eventyrskog med dukketeater, ansiktsmaling og ridning. Alt arbeidet er basert på frivillig innsats og arrangementet mottar offentlig støtte fra fylkeskommunen, fylkesmannen og kommunen. SUS i Gjemnes AS eies av 68 aksjonærer som er hjemmehørende i Gjemnes kommune. Flere av aksjeeierne er frivillige organisasjoner. Det deles ikke ut aksjeutbytte. Eventuelt overskudd går til lag og organisasjoner eller overføres til neste års arrangement. Søkers anførsler Søker peker på at inngangsbilletten også dekker tilbud som isolert sett er unntatt fra merverdiavgiftsloven, som teater, konserter, dans til levende musikk og undervisning. I tillegg mener søkeren at det må legges vekt på at arrangementet er basert på frivillig arbeid, og at et eventuelt overskudd går til frivillige lag og foreninger i distriktet

27 11. nov. Nr Norsk Lovtidend eller overføres til neste års arrangement. Søker mener det er uheldig at et slikt arrangement pålegges 25 pst. merverdiavgift, mens kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre kun skal beregne 8 pst. merverdiavgift. Skattedirektoratets vurderinger Merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd gir departementet kompetanse til å treffe enkeltvedtak om avgiftslempning. Bestemmelsen lyder: Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet treffe enkeltvedtak om helt eller delvis unntak fra loven, fritak for merverdiavgift eller om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen. Formålet med bestemmelsen er å ha en sikkerhetsventil til bruk for å løse eventuelle avgiftsmessige uheldige utslag i selve merverdiavgiftssystemet. Om det nærmere vurderingstema vises blant annet til omtalen i Ot.prp.nr.76 ( ) kapittel 8. Både ordlyden og formålet tilsier at bestemmelsen må tolkes strengt. Finansdepartementet har i løpet av de siste årene innvilget flere søknader om unntak fra merverdiavgiftsplikt ved omsetning av inngangsbilletter til arrangementer av sammenlignbar art med Dyregod-dagane. Finansdepartementet har i den forbindelse anført at det fremstår som uheldig at inngangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter avgiftsbelegges med 25 pst., samtidig som inngangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre avgiftsbelegges med 8 pst. En rekke av disse arrangementene var også tidligere innvilget fritak med hjemmel i merverdiavgiftsloven (1969) 70. Begrunnelsen den gang var at når mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt (før 2010), kunne man ikke legge til grunn at det var lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art. Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at tilsvarende saksforhold har vært vurdert av departementet tidligere og at departementet i disse sakene innvilget unntak. Skattedirektoratet finner derfor å kunne innvilge et unntak fra merverdiavgiftsplikt på inngangsbillettene til Dyregod-dagane, jf. merverdiavgiftsloven Unntaket gis inntil videre. Unntaket innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift på omsetning av tjenester i form av adgang til arrangementet. Andre avgiftspliktige aktiviteter knyttet til arrangementet omfattes ikke av unntaket. Unntaket innebærer også at det ikke vil være adgang til å trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til den unntatte delen av arrangementet. Departementet foretar for tiden en gjennomgang av regelverket på området. Et eventuelt forslag om regelverksendringer vil bli sendt ut på alminnelig høring. 11. nov. Nr Vedtak etter merverdiavgiftsloven 19 3 om unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift på inngangsbilletter til Etnemarknaden Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 11. november 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og delegeringsvedtak 25. februar 2013 nr Kunngjort 20. november 2015 kl Finansdepartementets myndighet til avgiftslempning etter merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd er delegert til Skattedirektoratet. Etter en samlet vurdering har Skattedirektoratet kommet til at det innvilges merverdiavgiftsunntak for omsetning av inngangsbilletter til arrangementet, jf. merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd. Utgangspunktet er at vedtak kun gis virkning fremover i tid, dvs. fra vedtakstidspunktet. Under henvisning til tidligere vedtak for sammenlignbare arrangementer, finner Skattedirektoratet å kunne gi vedtaket virkning fra søknadstidspunktet, 19. oktober En nærmere redegjørelse for vedtaket følger nedenfor. Sakens bakgrunn Etnemarknaden er et fire dagers arrangement som drives etter samme «lest» som Dyrsku'n/Seljordmarknaden bare i mindre skala. Marknaden ble i 2015 avholdt august. Etnemarknaden er eid av syv lokale frivillige organisasjoner og arbeidet med arrangementet er basert på dugnad. Overskudd fra marknaden går direkte tilbake til lag og foreninger i kommunen. Dette er med på å fremme kulturelle hensyn og overskuddet benyttes til ideelle formål. Som eksempler på arrangementer under Etnemarknaden kan nevnes dyreutstillinger, Vikingleir, elevutstillinger, konserter, ulike konkurranser og servering. Søkers anførsler Søker viser til utdrag fra Merverdiavgiftshåndboken 5 10 Festivaler «Flere festivaler, som for eksempel Risør Trebåtfestival, Dyrsku'n Arrangement AS, Stiftelsen Tønsbergmessen, Landbrukets Dag, Engerdalsdagene og Momarkedet, anses ikke omfattet av unntaket for fornøyelsesparker mv. Dette skyldes at festivalene ikke har anlegg beregnet for permanent drift. Finansdepartementet har med hjemmel i merverdiavgiftsloven 19 3, gitt unntak fra avgiftsplikten på inngangspenger til en rekke slike arrangementer.

28 12. nov. Nr Norsk Lovtidend Dette gjelder både store og små arrangementer. Arrangementene har det til felles at de fremmer kulturelle hensyn og arrangeres av ideelle organisasjoner hvor overskuddet benyttes til ideelle formål. Departementet peker på at det fremstår som uheldig at adgangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter skal avgiftsbelegges med 25 %, samtidig som adgangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker mv. avgiftsbelegges med en sats på 8 %.» På denne bakgrunn søkes det om unntak fra avgiftsplikten på inngangsbilletten til Etnemarknaden fra og med omsetningsåret Skattedirektoratets vurderinger Merverdiavgiftsloven 19 3 første ledd gir departementet kompetanse til å treffe enkeltvedtak om avgiftslempning. Bestemmelsen lyder: Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet treffe enkeltvedtak om helt eller delvis unntak fra loven, fritak for merverdiavgift eller om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen. Formålet med bestemmelsen er å ha en sikkerhetsventil til bruk for å løse eventuelle avgiftsmessige uheldige utslag i selve merverdiavgiftssystemet. Om det nærmere vurderingstema vises blant annet til omtalen i Ot.prp.nr.76 ( ) kapittel 8. Både ordlyden og formålet tilsier at bestemmelsen må tolkes strengt. Finansdepartementet har i løpet av de siste årene innvilget flere søknader om unntak fra merverdiavgiftsplikt ved omsetning av inngangsbilletter til arrangementer av sammenlignbar art med Etnemarknaden. Finansdepartementet har i den forbindelse anført at det fremstår som uheldig at inngangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter avgiftsbelegges med 25 pst., samtidig som inngangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre avgiftsbelegges med 8 pst. En rekke av disse arrangementene var også tidligere innvilget fritak med hjemmel i merverdiavgiftsloven (1969) 70. Begrunnelsen den gang var at når mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt (før 2010), kunne man ikke legge til grunn at det var lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art. Skattedirektoratet finner etter dette å kunne innvilge et unntak fra merverdiavgiftsplikt på inngangsbillettene til Etnemarknaden, jf. merverdiavgiftsloven Unntaket gis inntil videre. Unntaket gis som nevnt med virkning fra søknadstidspunktet. Dette innebærer at unntaket ikke får virkning for billettinntekter som ble oppkrevd i august Unntaket innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av tjenester i form av adgang til arrangementet (billettinntekter). Unntaket innebærer også at det ikke vil være adgang til å trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til den unntatte delen av arrangementet. Andre avgiftspliktige aktiviteter knyttet til arrangementet, for eksempel servering og kiosksalg, omfattes ikke av unntaket. Departementet foretar for tiden en gjennomgang av regelverket på området. Et eventuelt forslag om regelverksendringer vil bli sendt ut på alminnelig høring. 12. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet 12. november 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 10, 11, 12, 14, 15, 21, 23, 29 og 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 7c (forordning (EU) nr. 653/2014). Kunngjort 20. november 2015 kl I I forskrift 9. juli 2010 nr om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. gjøres følgende endringer: Tittelen skal lyde: Forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningen til forordning (EF) nr. 1760/2000 lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 7c (forordning (EF) nr. 1760/2000 som endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EU) nr. 517/2013 og forordning (EU) nr. 653/2014), I EØS-henvisningsfeltet fjernes henvisningen til ESA-vedtak 17/03/COL. 1 skal lyde: 1. Forordning (EF) nr. 1760/2000 EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 7c (forordning (EF) nr. 1760/2000 som endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006 forordning (EU) nr. 517/2013

29 12. nov. Nr Norsk Lovtidend forordning (EU) nr. 653/2014) om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av storfe og merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av forordning (EF) nr. 820/97 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 5 skal lyde: 5. Utfyllende nasjonale bestemmelser om frist for merking av dyr som er importert fra en tredjestat Dyreholder skal sørge for at dyr som er importert fra en tredjestat, blir merket på bestemmelsesdriftsenheten i overensstemmelse med 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 4b nr. 1, innen 7 dager etter at dyrene har gjennomgått veterinær grensekontroll, men likevel før de flyttes fra bestemmelsesdriftsenheten. 7 første ledd skal lyde: Identifikasjonskoden til en norsk driftsenhet, unntatt slakteri, skal bestå av landskoden NO for Norge etterfulgt av de 8 første sifrene i produsentnummeret virksomheten er tildelt av Landbruksdirektoratet. 16 skal lyde: 16. Utfyllende nasjonale bestemmelser om pass ved forflytning av dyr Bestemmelsene om pass i 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 6 nr. 1, gjelder for forflytning av dyr mellom Norge og andre EØS-stater. Kapittel VI tittelen skal lyde: Kapittel VI. Nasjonale bestemmelser om helsekort for dyr 20 oppheves. I 23 oppheves definisjonene a) til c). Definisjonene d) til h) blir ny a) til e). 24 skal lyde: 24. Sporbarhet Alle virksomheter og organisasjoner fra samme eller forskjellige sektorer av storfekjøtthandelen skal i alle produksjons- og omsetningsledd bruke et identifikasjonssystem og et registreringssystem. Systemet skal anvendes på en slik måte at det sikres sporbarhet mellom identifikasjonen av kjøttet og det eller de berørte dyr, i samsvar med 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 1. Registreringssystemet skal særlig omfatte ankomst og avgang av dyr, skrotter eller stykningsdeler av kjøtt for å sikre sporbarhet mellom ankomster og avganger i den enkelte virksomhet. 30 før kolon skal lyde: Virksomhetene skal uavhengig av 1, jf. forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 13 nr. 2 bokstav b og c og nr. 5 bokstav a, og 27 tredje ledd, angi følgende tilleggsopplysninger på merkene på emballasjen: 32 oppheves. 33 oppheves. 34 oppheves. Denne forskriften trer i kraft straks. Forordninger Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger» II Ny innledningstekst skal lyde: For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften. I avsnittet «Konsolidert forordning (EF) nr. 1760/2000» gjøres følgende endringer: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1760/2000. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EU) nr. 517/2013 og forordning (EU) nr. 653/2014. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I, er innarbeidet nedenfor. Konsolideringsoversikten skal lyde:

30 12. nov. Nr Norsk Lovtidend B Forordning (EF) nr. 1760/2000 som endret ved M1 Forordning (EF) nr. 1791/2006 M2 Forordning (EU) nr. 517/2013 M3 Forordning (EU) nr. 653/2014 Artikkel 1 nr. 2 annet punktum oppheves. M3 M3 Artikkel 2 første strekpunkt skal lyde: M3 «dyr»: dyr av storfe som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav b) og c) i direktiv 64/432/EØF, herunder dyr som deltar i kulturelle eller sportslige arrangementer, M3 Artikkel 3 første ledd bokstav a) skal lyde: M3 a) identifikasjonsmerker for identifikasjon av det enkelte dyr, M3 Artikkel 4 skal lyde: M3 Artikkel 4 Krav om identifikasjon av dyr 1. Alle dyr på en driftsenhet skal identifiseres med minst to identifikasjonsmerker som er oppført på listen i vedlegg I og er i samsvar med regler vedtatt i henhold til nr. 3, og som er godkjent av vedkommende myndighet. Minst ett av identifikasjonsmerkene skal være synlige og ha en synlig identifikasjonskode. Første ledd får ikke anvendelse på dyr født før januar 1998, og som ikke er beregnet på handel innenfor Unionen. Disse dyrene skal ha minst ett identifikasjonsmerke. For å sikre tilpasning til den tekniske utviklingen skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om tilføyelse av identifikasjonsmerker til listen fastsatt i vedlegg I, samtidig som de sikrer at merkene skal kunne brukes og virke sammen. Identifikasjonsmerkene skal tildeles driftsenheten og fordeles og påføres dyrene på en måte som fastsettes av vedkommende myndighet. De to identifikasjonsmerkene som skal være godkjente i samsvar med delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter som er vedtatt i henhold til tredje og inneværende ledd, og som er påført et dyr, skal ha den samme entydige identifikasjonskode som, sammen med registreringen av dyrene, gjør det mulig å identifisere det enkelte dyr og driftsenheten det ble født på. 2. Som unntak fra nr. 1 kan berørte medlemsstater, i de tilfellene der tegnene som utgjør dyrets identifikasjonskode ikke gjør det mulig å påføre dyret en elektronisk identifikator med samme entydige identifikasjonskode, under oppsyn av vedkommende myndighet tillate at det andre identifikasjonsmerket har en annen kode, forutsatt at: a) dyret er født før ikrafttredelsen av gjennomføringsrettsaktene nevnt i nr. 3 bokstav c) annet ledd, b) full sporbarhet er sikret, c) identifikasjon av det enkelte dyr, herunder driftsenheten det ble født på, skal være mulig, og d) dyret ikke er beregnet på handel innenfor Unionen. 3. For å sikre tilstrekkelig sporbarhet og tilpasning til den tekniske utviklingen og sikre at identifikasjonssystemet fungerer optimalt, skal Kommisjonen vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om kravene til identifikasjonsmerkene fastsatt i vedlegg I samt de overgangstiltak som er nødvendige for å innføre særskilte identifikasjonsmerker. På grunnlag av relevante ISO-standarder eller andre internasjonale tekniske standarder vedtatt av anerkjente internasjonale standardiseringsorganer, der slike internasjonale standarder i det minste kan garantere høyere ytelse og pålitelighet enn ISO-standarder, skal Kommisjonen ved gjennomføringsrettsakter fastsette nødvendige regler for: a) formatet på og utformingen av identifikasjonsmerkene, b) tekniske framgangsmåter for elektronisk identifikasjon av storfe og c) oppbygningen av identifikasjonskoden. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2.

31 12. nov. Nr Norsk Lovtidend 4. Fra 18. juli 2019 skal medlemsstatene sikre at den infrastrukturen som er nødvendig for å identifisere dyr på bakgrunn av en elektronisk identifikator som offisielt identifikasjonsmerke i samsvar med denne forordning, er på plass. Fra 18. juli 2019 kan medlemsstatene innføre nasjonale bestemmelser som påbyr bruk av en elektronisk identifikator som ett av de to identifikasjonsmerkene fastsatt i nr. 1. Medlemsstater som benytter seg av muligheten under annet ledd, skal oversende Kommisjonen teksten til disse nasjonale bestemmelsene og gjøre opplysningene tilgjengelige på Internett. Kommisjonen skal bistå medlemsstatene med å gjøre disse opplysningene tilgjengelige for allmennheten ved å legge ut lenker til medlemsstatenes relevante nettsteder på sitt eget nettsted. 5. Som unntak fra nr. 1 kan storfe beregnet på kulturelle eller sportslige arrangementer med unntak av messer og utstillinger, identifiseres med alternative identifikasjonsmerker av tilsvarende identifiseringsstandard som den fastsatt i nr. 1. Driftsenheter som bruker alternative identifikasjonsmerker som nevnt i første ledd, skal registreres i elektroniske databaser som fastsatt i artikkel 5. Kommisjonen skal ved gjennomføringsrettsakter fastsette nødvendige regler for slik registrering. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2. For å sikre sporbarhet, basert på en identifiseringsstandard som tilsvarer den fastsatt i nr. 1, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om kravene til alternative identifikasjonsmerker nevnt i første ledd, herunder de overgangstiltak som er nødvendige for innføringen. Kommisjonen kan ved gjennomføringsrettsakter fastsette regler for formatet på og utformingen av de alternative identifikasjonsmerkene nevnt i første ledd, herunder overgangstiltak som er nødvendige for innføringen. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 23 nr Medlemsstatene skal underrette hverandre og Kommisjonen om en modell for de identifikasjonsmerkene som benyttes på deres territorium. De skal gjøre opplysningene tilgjengelige på Internett. Kommisjonen skal bistå medlemsstatene med å gjøre disse opplysningene tilgjengelige for allmennheten ved å legge ut lenker til medlemsstatenes relevante nettsteder på sitt eget nettsted. M3 Ny artikkel 4a, 4b, 4c og 4d skal lyde: M3 Artikkel 4a Frist for merking av dyr 1. Identifikasjonsmerkene fastsatt i artikkel 4 nr. 1 skal påføres dyret innen utløpet av en frist fastsatt av medlemsstaten der dyret er født. Fristen skal regnes fra dyrets fødselsdato og skal ikke overstige 20 dager. Som unntak fra første ledd kan fristen for påføring av det andre identifikasjonsmerket forlenges til 60 dager fra dyrets fødselsdato av grunner relatert til dyrets fysiologiske utvikling. Et dyr kan ikke forlate driftsenheten der det ble født før de to identifikasjonsmerkene er påført dyret. 2. For å muliggjøre påføring av identifikasjonsmerker under særlige omstendigheter som innebærer praktiske utfordringer, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette under hvilke særlige omstendigheter medlemsstatene kan forlenge fristen for påføringen av identifikasjonsmerker fastsatt i nr. 1 første og annet ledd. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen hver gang de gjør bruk av denne muligheten. Artikkel 4b Identifisering av dyr fra tredjestater 1. Ethvert dyr som er gjenstand for veterinærkontroll i henhold til direktiv 91/496/EØF, og som innføres til Unionen fra en tredjestat og er beregnet for en mottakerenhet innenfor Unionens territorium, skal identifiseres ved mottakerenheten med identifikasjonsmerkene omhandlet i artikkel 4 nr. 1. Den opprinnelige identifikasjonen som er påført dyret i tredjestaten dyret kommer fra, skal registreres i den elektroniske databasen fastsatt i artikkel 5 sammen med identifikasjonsmerkets entydige identifikasjonskode som mottakende medlemsstat har tildelt dyret. Første ledd får ikke anvendelse for dyr som er beregnet direkte for et slakteri i en medlemsstat, under forutsetning av at dyrene blir slaktet innen 20 dager etter disse veterinærkontrollene i henhold til direktiv 91/496/EØF. 2. Identifikasjonsmerkene til dyr nevnt i artikkel 4 nr. 1 skal påføres innen utløpet av en frist fastsatt av medlemsstaten der mottakerenheten ligger. Denne fristen skal ikke være lenger enn 20 dager fra veterinærkontrollen nevnt i nr. 1. Som unntak fra første ledd kan fristen for påføring av det andre identifikasjonsmerket forlenges til 60 dager fra dyrets fødselsdato av grunner relatert til dyrets fysiologiske utvikling. De to identifikasjonsmerkene nevnt i artikkel 4 nr. 1 første ledd skal i alle tilfeller påføres dyret før det forlater mottakerenheten.

32 12. nov. Nr Norsk Lovtidend 3. Dersom mottakerenheten ligger i en medlemsstat som har innført nasjonale bestemmelser i henhold til artikkel 4 nr. 4 annet ledd om obligatorisk bruk av elektronisk identifikator, skal dyrene identifiseres med den elektroniske identifikatoren i mottakerenheten i Unionen innenfor en frist fastsatt av mottakende medlemsstat. Denne fristen skal ikke være lenger enn 20 dager fra veterinærkontrollen nevnt i nr. 1. Som unntak fra første ledd kan fristen for påføring av det andre identifikasjonsmerket forlenges til 60 dager fra dyrets fødselsdato av grunner relatert til dyrets fysiologiske utvikling. Den elektroniske identifikatoren skal i alle tilfeller påføres dyret før det forlater mottakerenheten. Artikkel 4c Identifisering av dyr som flyttes fra en medlemsstat til en annen 1. Dyr som flyttes fra en medlemsstat til en annen, skal beholde de opprinnelige identifikasjonsmerkene som de ble påført, i samsvar med artikkel 4 nr. 1. Som unntak fra første ledd kan imidlertid vedkommende myndighet i mottakende medlemsstat fra 18. juli 2019 tillate: a) at et av identifikasjonsmerkene erstattes av en elektronisk identifikator uten å endre dyrets opprinnelige entydige identifikasjonskode, b) at begge identifikasjonsmerkene erstattes av to nye identifikasjonsmerker som begge skal ha samme nye entydige identifikasjonskode. Dette unntaket kan anvendes i opptil fem år etter 18. juli 2019 dersom tegnene som utgjør identifikasjonskoden til dyrets vanlige øremerke, er slik at det ikke er mulig å bruke en elektronisk identifikator med samme entydige identifikasjonskode, og under forutsetning av at dyret er født før ikrafttredelsen av gjennomføringsrettsaktene nevnt i artikkel 4 nr. 3 annet ledd bokstav c). 2. Dersom mottakerenheten ligger i en medlemsstat som har innført nasjonale bestemmelser om obligatorisk bruk av en elektronisk identifikator, skal dyrene identifiseres med den elektroniske identifikatoren senest i mottakerenheten innen en frist fastsatt av den medlemsstaten der mottakerenheten ligger. Fristen skal ikke overstige 20 dager fra den dato dyrene ankommer mottakerenheten. Som unntak fra første ledd kan fristen for påføring av det andre identifikasjonsmerket forlenges til 60 dager fra dyrets fødselsdato av grunner relatert til dyrets fysiologiske utvikling. Den elektroniske identifikatoren skal i alle tilfeller påføres dyret før det forlater mottakerenheten. Første ledd får imidlertid ikke anvendelse på dyr beregnet direkte for et slakteri som ligger i en medlemsstat som har innført nasjonale bestemmelser om obligatorisk bruk av elektronisk identifikator. Artikkel 4d Fjerning, endring eller utskifting av identifikasjonsmerker Identifikasjonsmerker skal ikke fjernes, endres eller utskiftes uten tillatelse fra vedkommende myndighet. Slik tillatelse kan bare gis dersom fjerning, endring eller utskifting ikke hindrer dyrets sporbarhet eller muligheten til å identifisere det enkelte dyr og driftsenheten der det ble født. Enhver utskifting av en identifikasjonskode skal registreres i den elektroniske databasen omhandlet i artikkel 5 sammen med den entydige identifikasjonskoden fra dyrets opprinnelige identifikasjonsmerke. M3 Artikkel 5 skal lyde: M3 Artikkel 5 Vedkommende myndighet i medlemsstatene skal opprette en elektronisk database i samsvar med bestemmelsene i artikkel 14 og 18 i direktiv 64/432/EØF. Medlemsstatene kan utveksle elektroniske data mellom sine databaser fra den dagen Kommisjonen anerkjenner datautvekslingssystemet som fullt operativt. For å beskytte oppdretterens interesser skal utvekslingen gjøres på en slik måte at vern av opplysninger sikres og enhver form for misbruk hindres. For å sikre den elektroniske utvekslingen av opplysninger mellom medlemsstatene skal Kommisjonen vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette bestemmelser om hvilke opplysninger som skal utveksles mellom medlemsstatenes databaser. Kommisjonen skal ved gjennomføringsrettsakter fastsette de tekniske vilkår og prosedyrer for utvekslingen og anerkjenne datautvekslingssystemet som fullt operativt. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2. M3 Artikkel 6 skal lyde: M3 Artikkel 6 1. Dersom en medlemsstat ikke utveksler elektroniske opplysninger med andre medlemsstater innenfor rammen av datautvekslingssystemet nevnt i artikkel 5, gjelder følgende:

33 12. nov. Nr Norsk Lovtidend a) Medlemsstatens vedkommende myndighet skal utstede et pass på bakgrunn av opplysningene i medlemsstatens elektroniske database til hvert dyr beregnet på handel innenfor Unionen. b) Ethvert dyr som har fått utstedt et pass, skal ledsages av dette passet når dyret flyttes fra en medlemsstat til en annen. c) Når dyret ankommer mottakerenheten, skal passet som ledsager dyret, leveres til vedkommende myndighet i medlemsstaten der mottakerenheten ligger. 2. For å gjøre det mulig å spore forflytninger av dyr tilbake til opprinnelsesenheten i en medlemsstat, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette bestemmelser om hvilke opplysninger fra den elektroniske databasen som skal stå i dyrets pass, herunder de overgangstiltak som er nødvendige for innføringen. M3 Ny artikkel 6a skal lyde: M3 Artikkel 6a Denne forordning skal ikke hindre en medlemsstat i å ha nasjonale bestemmelser om utstedelse av pass til dyr som ikke er beregnet for handel innenfor Unionen. M3 Artikkel 7 nr. 1 annet strekpunkt skal lyde: M3 rapportere til vedkommende myndighet alle forflytninger til og fra driftsenheten samt alle fødsler og dødsfall av dyr på driftsenheten sammen med datoene for disse hendelsene innen en frist som er fastsatt av vedkommende medlemsstat, fristen skal være på minst tre og ikke mer enn sju dager etter at hendelsen er inntruffet, og medlemsstater kan anmode Kommisjonen om å forlenge fristen på sju dager. M3 Artikkel 7 nr. 1 andre ledd skal lyde: M3 For å ta hensyn til praktiske vanskeligheter i særlige tilfeller skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette ved hvilke særlige tilfeller medlemsstatene kan forlenge fristen på sju dager som omhandlet i første ledd annet strekpunkt, samt fristens maksimale forlengelse som ikke skal være mer enn 14 dager etter fristen på sju dager nevnt i første ledd annet strekpunkt. M3 Artikkel 7 nr. 2 skal lyde: M3 2. For å sikre tilstrekkelig og effektiv sporbarhet av storfe som settes på sesongbeite, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for medlemsstatene eller deler av medlemsstatene der særlige regler for sesongbeite skal gjelde, herunder frister, særlige forpliktelser for dyreholderne og regler for registrering av driftsenhetene og registrering av forflytninger av slikt storfe, herunder de overgangstiltak som er nødvendige for innføringen. M3 Artikkel 7 nye numre 5 og 6 skal lyde: M3 5. Som unntak fra nr. 4 skal det være valgfritt å føre et register for dyreholdere som: a) har tilgang til den elektroniske databasen fastsatt i artikkel 5, som allerede inneholder de opplysningene som skal være med i registeret, og b) som registrerer ajourførte opplysninger eller får disse registrert direkte i den elektroniske databasen fastsatt i artikkel For å sikre at opplysningene som føres i registeret fastsatt i denne artikkel, er nøyaktige og pålitelige, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette bestemmelser om disse opplysningene, herunder de overgangstiltak som er nødvendige for innføringen. M3 Artikkel 8 oppheves. M3 M3

34 12. nov. Nr Norsk Lovtidend Ny artikkel 9a skal lyde: M3 Artikkel 9a Opplæring Medlemsstatene skal sikre at enhver som er ansvarlig for å identifisere og registrere dyr, har fått retningslinjer og veiledning om de relevante bestemmelsene i denne forordning og om de delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter som er vedtatt av Kommisjonen i henhold til denne forordning. Ved endring av relevante bestemmelser skal tilsvarende opplysninger gjøres tilgjengelig for de personene som er nevnt i første ledd. Medlemsstatene skal sikre at hensiktsmessig opplæring er tilgjengelig. Kommisjonen skal fremme utveksling av beste praksis for å bedre kvaliteten på informasjon og opplæring i hele Unionen. M3 Artikkel 10 oppheves. M3 M3 Artikkel 12 skal lyde: M3 Artikkel 12 I denne avdeling menes med: 1) «storfekjøtt» alle produkter som hører under KN-kode 0201, 0202, og , 2) «merking» sette etikett på ett eller flere kjøttstykker eller deres emballasje, eller når det gjelder ikkeferdigpakkede varer, skriftlig og synlig forbrukerinformasjon på salgsstedet, 3) «organisasjon» en gruppe næringsdrivende fra samme eller forskjellige sektorer av storfekjøtthandelen, 4) «kvernet kjøtt» utbeinet kjøtt som er kvernet i småstykker og inneholder mindre enn 1 % salt, og som hører under KN-kode 0201, 0202, og , 5) «avskjær fra renskjæring» små kjøttstykker egnet for konsum, utelukkende framstilt ved renskjæring etter utbeining av skrotter og/eller nedskjæring av kjøtt, 6) «nedskåret kjøtt» kjøtt som er skåret i terninger, skiver eller andre enkeltporsjoner som ikke krever ytterligere oppdeling innen det kjøpes av sluttforbrukeren som direkte kan ta det i bruk. Denne definisjonen omfatter ikke kvernet kjøtt og avskjær fra renskjæring. M3 Artikkel 13 nr. 3 og 4 oppheves. M3 M3 Artikkel 13 nr. 5 bokstav a) innledningen skal lyde: M3 a) Næringsdrivende og organisasjoner skal også angi på merkene: M3 Artikkel 13 nytt nr. 6 skal lyde: M3 6. For å unngå unødvendig gjentakelse av opplysninger på storfekjøttets merke om i hvilke medlemsstater eller tredjestater avl har funnet sted, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om en forenklet angivelse dersom dyret bare har oppholdt seg i veldig kort tid i den medlemsstaten eller tredjestaten det ble født eller slaktet. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta regler for øvre grense for størrelse og hvilken sammensetning gruppen av dyr nevnt i nr. 1 og nr. 2 bokstav a) kan ha, og samtidig ta hensyn til begrensninger når det gjelder ensartethet for gruppene det nedskårede kjøttet og avskjær fra renskjæring kommer fra. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2. M3 Artikkel 14 tredje ledd skal lyde: M3 For å sikre samsvar med de horisontale reglene om merking i dette avsnitt skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b for å fastsette regler, basert på erfaringen med kvernet kjøtt, tilsvarende reglene i de tre første leddene i denne artikkel, for avskjær fra renskjæring og nedskåret kjøtt.

35 12. nov. Nr Norsk Lovtidend M3 Artikkel 15 skal lyde: M3 Artikkel 15 Obligatorisk merking av storfekjøtt fra tredjestater Som unntak fra artikkel 13 skal alt storfekjøtt som importeres til Unionens territorium, og som ikke alle de opplysninger som er fastsatt i artikkel 13, foreligger for, merkes med angivelsen: «Opprinnelse: utenfor EU» og «Slaktet i: (tredjestatens navn)». M3 Overskriften til avdeling II avsnitt II skal lyde: M3 Frivillig merking M3 Artikkel 16, 17 og 18 oppheves M3 M3 I avdeling II avsnitt II skal ny artikkel 15a lyde: M3 Artikkel 15a Alminnelige regler Andre næringsmiddelopplysninger enn de fastsatt i artikkel 13, 14 og 15 som næringsdrivende eller organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, frivillig tilføyer merkingen, skal være objektivt kontrollerbare av vedkommende myndighet og forståelige for forbrukerne. Disse opplysningene skal oppfylle kravene til den horisontale lovgivningen om merking og særlig europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011. Dersom næringsdrivende eller organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, ikke overholder forpliktelsene nevnt i første og annet ledd, skal vedkommende myndighet anvende egnede sanksjoner som fastsatt i artikkel 22. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 22b om definisjoner av og kravene til betegnelser eller kategorier av betegnelser som skal brukes ved merking av ferdigpakket ferskt og fryst storfekjøtt. M3 Artikkel 19, 20 og 21 oppheves. M3 M3 Artikkel 22 skal lyde: M3 Artikkel Medlemsstatene skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å sikre at bestemmelsene i denne forordning overholdes. Kontrollene som er fastsatt, skal utføres uten å berøre kontroller som Kommisjonen kan foreta i henhold til artikkel 9 i forordning (EF, Euratom) nr. 2988/95. Eventuelle sanksjoner som medlemsstaten pålegger dyreholdere, næringsdrivende eller organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, skal være virkningsfulle, virke avskrekkende og stå i forhold til hvor alvorlig overtredelsen er. Vedkommende myndighet skal hvert år utføre et minste antall offentlige kontroller av identifikasjon og registrering av dyr, som skal dekke minst 3 % av driftsenhetene. Vedkommende myndighet skal umiddelbart øke minste antall offentlige kontroller nevnt i annet ledd dersom det blir stadfestet at bestemmelsene om identifikasjon og registrering ikke er overholdt. De driftsenhetene som skal kontrolleres av vedkommende myndighet, skal velges ut på grunnlag av en risikoanalyse. Hver medlemsstat skal innen 31. august hvert år oversende en rapport til Kommisjonen om gjennomføringen av de offentlige kontrollene i det foregående år. 2. Uten hensyn til nr. 1 skal vedkommende myndighet ilegge dyreholderen følgende administrative sanksjoner: a) Dersom ett eller flere dyr på en driftsenhet ikke oppfyller noen av bestemmelsene fastsatt i avdeling I, begrenses forflytning av alle dyrene til eller fra denne dyreholders driftsenhet.

36 12. nov. Nr Norsk Lovtidend b) For dyr som ikke oppfyller kravene til identifikasjon og registrering fastsatt i avdeling I, begrenses umiddelbart forflytning av bare disse dyrene til kravene er oppfylt. c) Dersom kravene til identifikasjon og registrering fastsatt i avdeling I bare delvis er oppfylt for mer enn 20 % av dyrene på en driftsenhet, begrenses umiddelbart forflytning av alle dyrene på driftsenheten; for driftsenheter med høyst ti dyr, skal tiltaket iverksettes bare dersom mer enn to dyr ikke er identifisert i samsvar med bestemmelsene fastsatt i avsnitt I. d) Dersom en dyreholder ikke kan bevise et dyrs identifikasjon og sporbarhet, og der det er aktuelt på grunnlag av en vurdering av risikoen for dyrehelse og næringsmiddeltrygghet, skal dyret destrueres uten at det ytes erstatning. e) Dersom en dyreholder unnlater å melde vedkommende myndighet om forflytning av dyr til og fra egen driftsenhet i samsvar med artikkel 7 nr. 1, skal vedkommende myndighet begrense forflytning av dyr til eller fra denne driftsenheten. f) Dersom en dyreholder unnlater å melde vedkommende myndighet om en fødsel eller et dødsfall av et dyr i samsvar med artikkel 7 nr. 1, skal vedkommende myndighet begrense forflytning av dyr til eller fra denne driftsenheten. g) Dersom en dyreholder ikke betaler kostnadene nevnt i artikkel 9, kan medlemsstatene begrense forflytning av dyr til eller fra dyreholderens driftsenhet. 3. Uten hensyn til nr. 1, dersom næringsdrivende og organisasjoner som markedsfører storfekjøtt, har merket storfekjøtt uten at de oppfyller kravene fastsatt i avdeling II, skal medlemsstatene der det er aktuelt og i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, kreve at storfekjøttet fjernes fra markedet. I tillegg til sanksjonene nevnt i nr. 1 kan medlemsstatene a) dersom det berørte kjøttet oppfyller de relevante veterinær- og hygienereglene, tillate at dette storfekjøttet i) bringes i omsetning etter å ha blitt riktig merket i samsvar med Unionens krav, eller ii) sendes direkte til bearbeiding til andre produkter enn de oppført i artikkel 12 første strekpunkt, b) beordre midlertidig oppheving eller tilbaketrekking av godkjenning av berørte næringsdrivende og organisasjoner. 4. Sakkyndige fra Kommisjonen skal, i samarbeid med vedkommende myndighet, a) kontrollere at medlemsstatene oppfyller kravene fastsatt i denne forordning, b) foreta kontroll på stedet for å sikre at kontrollene utføres i samsvar med denne forordning. 5. Medlemsstaten der en kontroll på stedet blir foretatt, skal gi Kommisjonens sakkyndige all den bistand de trenger for å utføre sin oppgave. Kontrollresultatene skal drøftes med vedkommende myndighet i den berørte medlemsstat før endelig rapport blir utarbeidet og utsendt. Denne rapporten skal, der det er aktuelt, inneholde anbefalinger for medlemsstatene om hvordan de bedre kan overholde denne forordning. M3 Ny artikkel 22a og 22b skal lyde: M3 Artikkel 22a Vedkommende myndigheter Medlemsstatene skal utpeke vedkommende myndighet eller myndigheter som er ansvarlig for å sikre at denne forordning og enhver rettsakt som vedtas av Kommisjonen på grunnlag av denne, overholdes. De skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om hvem disse myndighetene er. Artikkel 22b Utøvelse av delegert myndighet 1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene i denne artikkel. 2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter som nevnt i artikkel 4 nr. 1, 3 og 5, artikkel 4a nr. 2, artikkel 5, artikkel 6 nr. 2, artikkel 7 nr. 1, 2 og 6, artikkel 13 nr. 6, artikkel 14 nr. 4 og artikkel 15a gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 17. juli Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest ni måneder før utgangen av femårsperioden. Delegeringen av myndighet skal stilltiende forlenges med perioder av samme varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg en forlengelse senest tre måneder før utløpet av hver periode. 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 4 nr. 1, 3 og 5, artikkel 4a nr. 2, artikkel 5, artikkel 6 nr. 2, artikkel 7 nr. 1, 2 og 6, artikkel 13 nr. 6, artikkel 14 nr. 4 og artikkel 15a kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Den får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft. 4. Så snart Kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt, skal den samtidig underrette Europaparlamentet og Rådet om dette. 5. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 4 nr. 1, 3 og 5, artikkel 4a nr. 2, artikkel 5, artikkel 6 nr. 2, artikkel 7 nr. 1, 2 og 6, artikkel 13 nr. 6, artikkel 14 nr. 4 og artikkel 15a skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har framsatt innsigelser innen en frist på to måneder fra den dagen Europaparlamentet

37 13. nov. Nr Norsk Lovtidend og Rådet er underrettet om rettsakten, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet før denne fristen utløper, har underrettet Kommisjonen om at de ikke har innsigelser. Denne perioden skal forlenges med to måneder på initiativ fra Europaparlamentet eller Rådet. M3 Artikkel 23 skal lyde: M3 Artikkel 23 Komitéframgangsmåte 1. Kommisjonen skal bistås med gjennomføringsrettsaktene vedtatt i henhold til artikkel 4 nr. 3 og 5, artikkel 5 og artikkel 13 nr. 6 av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen som er nedsatt i henhold til artikkel 58 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002. Nevnte komité skal være en komité i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/ Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse. Dersom komiteens uttalelse skal innhentes ved skriftlig framgangsmåte, skal framgangsmåten avsluttes uten resultat dersom komitélederen beslutter det eller et simpelt flertall av komitémedlemmene anmoder om det innen fristen for å avgi uttalelse. M3 Ny artikkel 23a skal lyde: M3 Artikkel 23a Rapport og utvikling av regelverk Ikke senere enn: 18. juli 2019 for bestemmelser om frivillig merking, og 18. juli 2023 for bestemmelser om elektronisk identifisering, skal Kommisjonen framlegge tilhørende rapporter for Europaparlamentet og Rådet om gjennomføringen og innvirkningen av denne forordning, herunder i det første tilfellet muligheten til å gjennomgå bestemmelsene om frivillig merking, og i det andre tilfellet den tekniske og økonomiske muligheten for å innføre obligatorisk elektronisk identifisering i hele Unionen. Rapportene skal om nødvendig følges av egnede forslag til nytt regelverk. M3 Nytt vedlegg I skal lyde: M3 Vedlegg I Identifikasjonsmerker A) VANLIG ØREMERKE FRA OG MED 18. JULI 2019 GJELDER FØLGENDE: B) ELEKTRONISK IDENTIFIKATOR I FORM AV ET ELEKTRONISK ØREMERKE C) ELEKTRONISK IDENTIFIKATOR I FORM AV EN RUMINAL BOLUS D) ELEKTRONISK IDENTIFIKATOR I FORM AV EN INJISERBAR SIGNALGIVER M3 Følgende avsnitt med forordninger i Pdf fjernes: «Forordning (EF) nr. 1791/2006», «Forordning (EF) nr. 494/98 og forordning (EU) nr. 1053/2010», «Forordning (EF) nr. 1082/2003, forordning (EF) nr. 499/2004 og forordning (EU) nr. 1034/2010», og «Forordning (EF) nr. 911/2004 og forordning (EF) nr. 1792/2006». 13. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av norske fartøys fiske i EU-sonen i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 13. november 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 16 og 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 20 og 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99, jf. forskrift 19. desember 2014 nr om regulering av norske fartøys fiske i EU-sonen i Kunngjort 20. november 2015 kl

38 17. nov. Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 19. desember 2014 nr om regulering av norske fartøys fiske i EU-sonen i 2015 gjøres følgende endring: 2 fjerde ledd (nytt) skal lyde Norske fartøy som fisker i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV kan maksimalt ha 2,5 % bifangst av hvitting i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Forskriften trer i kraft straks. II 16. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift for kullgruvene på Svalbard (tilpasning til ny straffelov) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 16. november 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 3 1, 3 2, 3 3 og 4 4. Kunngjort 20. november 2015 kl. 14:15. I I forskrift 18. januar 1993 nr. 33 for kullgruvene på Svalbard skal 4 lyde: Overtredelser av denne forskrift er straffbart, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 19 og straffeloven og 28. Forskriften trer i kraft straks. II 16. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om særavgifter Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 16. november 2015 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og Stortingets avgiftsvedtak. Kunngjort 20. november 2015 kl I I forskrift 11. desember 2001 nr om særavgifter gjøres følgende endring: 5 1 bokstav a skal lyde: a) produsenter av avgiftspliktige varer, med unntak av mikrokraftverk, energigjenvinningsanlegg som leverer elektrisk kraft direkte til sluttbruker og produsenter av elektrisk kraft som ikke har avgiftspliktig uttak, Endringen under I trer i kraft 1. januar II 17. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 17. november 2015 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 7 første ledd bokstav a, jf. forskrift 7. desember 2012 nr om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften) 26. Kunngjort 20. november 2015 kl I I forskrift 7. desember 2012 nr om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften) gjøres følgende endring: 2a tredje ledd (endret) skal lyde: Uten hinder av første ledd kan det tildeles ervervstillatelse begrenset til fangst av kongekrabbe og taskekrabbe utenfor områder hvor fangst av kongekrabbe til enhver tid måtte være regulert med kvoter, minstemålsbestemmelser, innsatsbegrensninger eller liknende. Ervervstillatelse etter tredje ledd første punktum kan også gjøres gjeldende for snøkrabbe i samme område dersom ervervstillatelsen tildeles i forbindelse med utskifting eller salg for fortsatt drift av fartøy som er tildelt en slik ervervstillatelse som også er gjort gjeldende for snøkrabbe i medhold av tidligere praksis. Det er en forutsetning for å gjøre ervervstillatelsen gjeldende for snøkrabbe i forbindelse med utskifting at fartøyet som skiftes ut ikke lenger kan benyttes til fangst av snøkrabbe.

39 20. nov. Nr Norsk Lovtidend Denne forskriften trer i kraft straks. II 17. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om legemiddelklassifisering Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. november 2015 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) 2 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr Kunngjort 20. november 2015 kl I I forskrift 27. desember 1999 nr om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten) gjøres følgende endring: I 2 Legemiddellisten skal følgende oppføring strykes: Vitaminer 3 Forskriften trer i kraft straks. II 18. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 18. november 2015 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 5a og delegeringsvedtak 7. mai 1999 nr Kunngjort 20. november 2015 kl I I forskrift 23. desember 2011 nr om kvoteordningen for melk gjøres følgende endringer: 4 annet ledd første punktum skal lyde: Foretakets disponible kvote i et enkelt kvoteår utgjøre grunnkvote multiplisert med forholdstall for disponibel kvote på 1,00 for kumelkkvote og 0,97 for geitemelkkvote. 4 tredje ledd skal lyde: Disponibel kvote for et enkelt foretak eller fra en enkelt landbrukseiendom kan ikke overstige liter kumelk eller liter geitemelk. Foretak som hadde en høyere historisk leveringsrett etter forskrift 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk, får likevel videreført denne. For foretak som produserer både ku- og geitemelk, omregnes geitemelkkvote til kumelkkvote i forholdet 1:2. Endringene trer i kraft fra 1. januar II 20. nov. Nr Endringer i distriktsinndelingen mv. i politi- og lensmannsetaten Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. november 2015 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 16 første ledd. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 20. november 2015 kl I 1. Følgende 24 politidistrikter med politimesterembeter nedlegges: Asker og Bærum, Østfold, Follo, Romerike, Hedmark, Gudbrandsdal, Vestoppland, Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Vestfold, Telemark, Rogaland, Haugaland og Sunnhordland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Vestfinnmark og Østfinnmark. 2. Politimestere som er utnevnt på åremål i embete som nedlegges, løses fra sine embetsfunksjoner. Dette gjelder i følgende politidistrikter: Østfinnmark, Salten, Rogaland, Nordre Buskerud, Telemark, Follo, Vestoppland og Hedmark. Politimestere som er konstituerte fratrer ved konstitusjonens utløp 31. desember Dette gjelder konstituerte politimestere i følgende politidistrikter: Vestfinnmark, Midtre Hålogaland, Helgeland, Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag, Nordmøre og Romsdal, Sunnmøre, Sogn og Fjordane, Hordaland, Haugaland og Sunnhordland, Asker og Bærum, Søndre Buskerud, Vestfold, Romerike, Østfold og Gudbrandsdal.

40 20. nov. Nr Norsk Lovtidend II Følgende ni nye politidistrikter med politimesterembeter opprettes: 1. Øst politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Aremark, Askim, Aurskog-Høland, Eidsberg, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Fredrikstad, Frogn, Gjerdrum, Halden, Hobøl, Hurdal, Hvaler, Lørenskog, Marker, Moss, Nannestad, Nes, Nesodden, Nittedal, Oppegård, Rakkestad, Rygge, Rælingen, Rømskog, Råde, Sarpsborg, Skedsmo, Ski, Skiptvet, Spydeberg, Sørum, Trøgstad, Ullensaker, Vestby, Våler og Ås. 2. Innlandet politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar, Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nord-Odal, Nordre Land, Os, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Skjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler, Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre, Åmot og Åsnes. 3. Sør-Øst politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Andebu, Bamble, Bø, Drammen, Drangedal, Flesberg, Flå, Fyresdal, Gol, Hemsedal, Hjartdal, Hof, Hol, Hole, Holmestrand, Horten, Hurum, Jevnaker, Kongsberg, Kragerø, Krødsherad, Kviteseid, Lardal, Larvik, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Nissedal, Nome, Nore og Uvdal, Notodden, Nøtterøy, Porsgrunn, Re, Ringerike, Rollag, Røyken, Sande, Sandefjord, Sauherad, Seljord, Sigdal, Siljan, Skien, Stokke, Svelvik, Tinn, Tjøme, Tokke, Tønsberg, Vinje, Øvre Eiker og Ål. 4. Sør-Vest politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Bjerkreim, Bokn, Bømlo, Eigersund, Etne, Finnøy, Fitjar, Forsand, Gjesdal, Haugesund, Hjelmeland, Hå, Karmøy, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sauda, Sirdal, Sokndal, Sola, Stavanger, Stord, Strand, Suldal, Sveio, Time, Tysvær, Utsira og Vindafjord. 5. Vest politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Askvoll, Askøy, Aurland, Austevoll, Austrheim, Balestrand, Bergen, Bremanger, Eid, Eidfjord, Fedje, Fjaler, Fjell, Flora, Fusa, Førde, Gaular, Gloppen, Granvin, Gulen, Hornindal, Hyllestad, Høyanger, Jondal, Jølster, Kvam, Kvinnherad, Leikanger, Lindås, Luster, Lærdal, Masfjorden, Meland, Modalen, Naustdal, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Selje, Sogndal, Solund, Stryn, Sund, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Vik, Voss, Vågsøy, Øygarden og Årdal. 6. Møre og Romsdal politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Giske, Gjemnes, Halsa, Haram, Hareid, Herøy, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Skodje, Smøla, Stordal, Stranda, Sula, Sunndal, Surnadal, Sykkylven, Tingvoll, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund. 7. Trøndelag politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Agdenes, Bindal, Bjugn, Flatanger, Fosnes, Frosta, Frøya, Grong, Hemne, Hitra, Holtålen, Høylandet, Inderøy, Klæbu, Leka, Leksvik, Levanger, Lierne, Malvik, Meldal, Melhus, Meråker, Midtre Gauldal, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Oppdal, Orkdal, Osen, Overhalla, Raarvihke Røyrvik, Rennebu, Rissa, Roan, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Snåase Snåsa, Steinkjer, Stjørdal, Trondheim, Tydal, Verdal, Verran, Vikna, Ørland og Åfjord. 8. Nordland politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Alstahaug, Andøy, Ballangen, Beiarn, Bodø, Brønnøy, Bø, Divtasvuodna Tysfjord, Dønna, Evenes, Fauske, Flakstad, Gildeskål, Grane, Gratangen, Hábmer Hamarøy, Hadsel, Harstad, Hattfjelldal, Hemnes, Herøy, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Leirfjord, Lurøy, Lødingen, Meløy, Moskenes, Narvik, Nesna, Rana, Rødøy, Røst, Salangen, Saltdal, Skånland, Sortland, Steigen, Sømna, Sørfold, Tjeldsund, Træna, Vefsn, Vega, Vestvågøy, Vevelstad, Værøy, Vågan og Øksnes. 9. Finnmark politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Deatnu Tana, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Kárásjohka Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Sør-Varanger, Unjárga Nesseby, Vadsø og Vardø. III I ett politidistrikt gjøres noen endringer i det geografiske ansvarsområdet: Oslo politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Asker, Bærum og Oslo. IV Følgende politidistrikter består uendret: Agder politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner: Arendal, Audnedal, Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Froland, Gjerstad, Grimstad, Hægebostad, Iveland, Kristiansand, Kvinesdal, Lillesand, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Risør, Songdalen, Søgne, Tvedestrand, Valle, Vegårshei, Vennesla, Åmli og Åseral. Troms politidistrikt med geografisk ansvarsområde for følgende kommuner:

41 20. nov. Nr Norsk Lovtidend Balsfjord, Bardu, Berg, Dyrøy, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lenvik, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy og Tromsø. V Ansvaret for kontinentalsokkelen skal fortsatt deles mellom fire politidistrikter. Dagens geografiske ansvarsgrenser opprettholdes. jf. kongelig resolusjon av 17. desember 1999 nr vedrørende forskrift om politidistrikt, namsmannsdistrikt, lagdømme og domssogn for utøvelse av politimyndighet, namsmannsmyndighet og domsmyndighet på kontinentalsokkelen og i norsk økonomisk sone, samt politimyndighet i havområdet utenfor Svalbards territorialfarvann. De nye politidistriktene tillegges ansvar etter følgende inndeling: Sør-Vest politidistrikt overtar for Rogaland politidistrikt. Møre og Romsdal politidistrikt overtar for Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Nordland politidistrikt overtar for Helgeland politidistrikt. Troms politidistrikt opprettholdes som i dag. VI Vedtakene i den kongelige resolusjonen her trer i kraft 1. januar nov. Nr Forskrift om endringer i forskrift 17. desember 1999 nr om politidistrikt, namsmannsdistrikt, lagdømme og domssogn for utøvelse av politimyndighet, namsmannsmyndighet og domsmyndighet på kontinentalsokkelen og i norsk økonomisk sone, samt politimyndighet i havområdet utenfor Svalbards territorialfarvann Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. november 2015 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 16, lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) 26a og lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) 2 2. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 20. november 2015 kl I I forskrift 17. desember 1999 nr om politidistrikt, namsmannsdistrikt, lagdømme og domssogn for utøvelse av politimyndighet, namsmannsmyndighet og domsmyndighet på kontinentalsokkelen og i norsk økonomisk sone, samt politimyndighet i havområdet utenfor Svalbards territorialfarvann gjøres følgende endringer: 1 a) første ledd, første punktum skal lyde: Politimyndighet sør for 62. breddegrad tilligger Sør-Vest politidistrikt. 1 b) første ledd, første punktum skal lyde: Politimyndighet i området mellom 62. breddegrad og 65. breddegrad 30 min. tilligger Møre og Romsdal politidistrikt. 1 c) første ledd, første punktum skal lyde: Politimyndighet i området mellom 65. breddegrad 30 min. og 68. breddegrad 30 min. tilligger Nordland politidistrikt. Forskriften trer i kraft 1. januar II 20. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 20. november 2015 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 22a og forskrift 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 12 nr. 1. Kunngjort 20. november 2015 kl I I forskrift 9. november 2011 nr om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer gjøres følgende endring: Nytt kapittel 16 skal lyde: Kapittel 16. Baroniet Rosendal Omfang og vedlegg Fredningen omfatter følgende eiendommer:

42 19. nov. Nr Norsk Lovtidend Baroniet Rosendal gnr./bnr. 85/43, 87/1, 87/4, 87/5, 87/59, 87/60, 88/1. Kvinnherad kommune Vedlegg Frist for forvaltningsplan Forvaltningsplanene skal være utarbeidet innen utgangen av Tiltak på fredet bygning På Avlsgård, driftsbygningens østre fløy Baroniet Rosendal, gnr. 88, bnr. 1 kan det tillates eksteriørmessige endringer. Tiltak skal på forhånd godkjennes av forvaltningsmyndigheten, jf Endringen trer i kraft 20. november II 20. nov. Nr Ikraftsetting av 3 5 tredje ledd i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. november 2015 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helseog omsorgstjenesteloven) Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 20. november 2015 kl Ikraftsetting av 3 5 tredje ledd i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Bestemmelsen trer i kraft 1. januar nov Nr Forskrift om garantipensjon alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. november 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 20 9 femte ledd. Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 23. november 2015 kl Satsene for garantipensjon etter folketrygdloven 20 9 fastsettes til kroner for ordinær sats og kroner for høys 1 sats. 1 Skal vel være høy. Lovdatas anm. 2. Forskriften trer i kraft 1. januar nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 19. november 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) 4, 5, 6, 7 10 og 33a. Kunngjort 24. november 2015 kl I I forskrift 22. desember 2004 nr om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) gjøres følgende endringer: 22 nytt annet ledd skal lyde: Akvakultur av matfisk til utvikling skal bidra til å utvikle teknologi som kommer akvakulturnæringen til gode. Nåværende annet til sjette ledd blir tredje til syvende ledd. 23 første ledd skal lyde: Fiskeridirektoratet kan gi tillatelse til og fornyelse av tillatelse til akvakultur av matfisk til særlige formål etter en faglig vurdering. Varighet av tillatelse til særlige formål fastsettes etter en konkret behovsvurdering. Tillatelse gis midlertidig for inntil 10 år av gangen med unntak av tillatelse til fiskepark som gis for inntil 5 år av gangen og stamfiskog forskningstillatelse som gis for inntil 15 år av gangen. Utviklingstillatelse gis for inntil 15 år. 23a første ledd skal lyde: Søker skal dokumentere hvordan virksomheten vil ivareta den faglige kompetansen som er nødvendig for å oppfylle formålene i 1 og 22, herunder kompetansekrav gitt i forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakultur 6.

43 19. nov. Nr Norsk Lovtidend Ny 23b skal lyde: 23b. Særskilte tildelingsvilkår for tillatelse til utvikling Søker kan få tildelt tillatelse til akvakultur av matfisk til prosjekter som kan bidra til å utvikle teknologi og som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for at ny kunnskap, eksisterende kunnskap fra forskning eller praktisk erfaring kan brukes til å utvikle teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, blant annet ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon. Utviklingsarbeidet skal skille seg vesentlig fra tidligere kunnskap og teknologi på akvakulturområdet som er i alminnelig kommersiell bruk og kan ikke bare være en naturlig videreføring av det som er benyttet tidligere. Søker skal dokumentere hvordan virksomheten vil ivareta den faglige kompetansen som er nødvendig for å oppfylle formålene i 1 og 22, herunder kompetansekrav gitt i forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakultur 6. Prosjektet må inneha relevant faglig kompetanse for å gjennomføre prosjektet. Utviklingsprosjektet skal dokumenteres på en metodisk forsvarlig måte. Kunnskapen skal deles slik at den kommer hele næringen til gode. Ved tildeling av tillatelse skal det fastsettes, etter dialog med søker, hvordan innehaver av tillatelsen skal rapportere til Fiskeridirektoratet om fremdriften i utviklingsprosjektet. Det skal fastsettes målkriterier for når prosjektet anses gjennomført. Det skal fastsettes en varighet for tillatelsen. Ved vurdering av varighet av tillatelsen, skal tidsperspektivet for utviklingsaktiviteten tillegges vekt. Fiskeridirektoratet kan ut fra behovet som den enkelte søknad reiser innhente råd og vurderinger fra kompetente rådgivere med egnet spesialkompetanse. Ny 23c skal lyde: 23c. Konvertering av utviklingstillatelse Fiskeridirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til at en utviklingstillatelse kan konverteres til en ordinær tillatelse til akvakultur av matfisk i sjø. Søknaden kan kun innvilges dersom målkriteriene som er fastsatt for prosjektet er oppfylt. Søknad om konvertering må være Fiskeridirektoratet i hende senest 6 måneder før utviklingstillatelsen går ut. Fiskeridirektoratet kan gi oppreisning for fristoverskridelse. Ved tildeling av ordinær tillatelse til akvakultur av matfisk i sjø, skal det betales vederlag til statskassen på kroner 10 millioner. Vederlaget skal justeres i tråd med konsumprisindeksen fra denne forskrifts ikrafttredelse og frem til konverteringstidspunktet. Betaling må skje innen 90 dager (inkludert helligdager) etter endelig forvaltningsvedtak om tilsagn om kommersiell tillatelse. Dersom vederlaget ikke betales innen fristen, faller tilsagnet bort. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi oppreisning for fristoverskridelse. Den ordinære tillatelsen til akvakultur av matfisk i sjø kan ikke tas i bruk før vederlaget er betalt. 28b sjette og syvende ledd skal lyde: Ved avgrensning av tillatelse til utvikling, skal det blant annet tas hensyn til hva som er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Ved avgrensning av tillatelse til akvakultur av matfisk til særlige formål skal det ikke tas hensyn til innehavers behov for økonomisk utbytte som følge av salg av ordinær matfisk. Denne bestemmelsen gjelder ikke for tillatelser til utvikling. Ny 28c skal lyde: 28c. Søksmålsfrist Departementet kan sette som vilkår at mulig søksmål om forvaltningsvedtak om utviklingstillatelse etter denne forskriften er gyldig eller krav om erstatning som følge av vedtaket, skal tas ut innen seks måneder fra det tidspunkt melding om fastsettelse av frist kom frem til vedkommende part. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven til femte ledd skal lyde: Denne bestemmelsen gjelder ikke tillatelser til akvakultur av matfisk til forsøks-, forsknings-, utviklings- og undervisningsformål eller tillatelser til akvakultur av stamfisk. Dispensasjonsadgangen etter fjerde ledd gjelder ikke akvakulturtillatelse til visning, slaktemerd og fiskepark. Forskriften trer i kraft straks. II 19. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 19. november 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 2014 nr om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i Kunngjort 24. november 2015 kl

44 21. nov Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 22. desember 2014 nr om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 gjøres følgende endring: 25 (endret) skal lyde: 25. Fiske etter sei Fartøy som har adgang til å delta i åpen gruppe, kan fiske en garantert kvote på 5 tonn sei. Fartøy som har fisket den garanterte kvoten, kan ha inntil 20 % bifangst av sei i de enkelte fangster og ved landing. Forskriften trer i kraft mandag 23. november II 20. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 20. november 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11 og forskrift 9. desember 2014 nr om regulering av fisket etter øyepål i andre ledd. Kunngjort 24. november 2015 kl I I forskrift 9. desember 2014 nr om regulering av fisket etter øyepål i 2015 gjøres det følgende endring: 2 tredje ledd (ny) skal lyde: Norske fartøys fiske etter øyepål i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV stoppes med virkning fra og med fredag 20. november 2015 klokken Forskriften trer i kraft straks. II 21. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 21. november 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) og og lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) 13. Kunngjort 24. november 2015 kl I I forskrift 2. juli 2015 nr. 867 om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) gjøres følgende endring: 18 første ledd skal lyde: Den som mottar stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid etter forskrift 11. mars 1997 nr. 223 om utdanningsstønad 2 første ledd bokstav a til g, forskrift 4. november 2013 nr om tiltakspenger mv. 4, forskrift 10. februar 2010 nr. 153 om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 eller forskrift 12. august 2011 nr. 847 om mobilitetsfremmende stønad ved ikrafttredelsen av denne forskriften, kan beholde stønadene ut vedtaksperioden på de vilkår og etter de satser som gjaldt per 31. desember 2015, dersom vedtaket har virkningstidspunkt før denne datoen. Forskriften trer i kraft straks. II 21. nov Nr Forskrift om endring i forskrift om unntak fra anke til Trygderetten Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 21. november 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) fjerde ledd. Kunngjort 24. november 2015 kl I I forskrift 15. april 1997 nr. 324 om unntak fra anke til Trygderetten gjøres følgende endringer: Forskriften skal være hjemlet i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) fjerde ledd.

45 21. nov. Nr Norsk Lovtidend 1 bokstav c) oppheves. Forskriften trer i kraft 1. januar II 21. nov. Nr Forskrift om stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15 Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 21. november 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 15 2, 15 4, 15 6, 15 8 og Kunngjort 24. november 2015 kl Personer som tidligere har vært medlemmer Bestemmelsen i folketrygdloven 15 2 første ledd om forutgående medlemskap, gjelder ikke for personer som tidligere har vært medlemmer i en langvarig periode, og som blir medlem igjen etter et avbrudd på mindre enn ti år. 2. Unntak fra kravet til forutgående medlemskap Selv om en person ikke fyller vilkåret i 1, kan det gjøres unntak fra bestemmelsene om forutgående medlemskap når særlige grunner gjør det rimelig. Det skal legges vekt på om a) stønadstilfellet oppstod mens hun eller han var medlem av trygden, b) hun eller han tidligere har vært medlem, og c) hun eller han hadde spesielle grunner for å komme til Norge utover å ta arbeid eller utdanning. Dersom den enslige moren eller faren ikke var medlem da stønadstilfellet oppstod, kan det bare gjøres unntak hvis han eller hun tidligere har vært langvarig medlem. 3. Nære boforhold Foreldre som bor i samme hus, og huset har fire eller færre boenheter, har et nært boforhold som innebærer at ingen av dem skal anses å være alene om omsorgen. Også andre boforhold kan anses å tilsvare det å bo i et hus med fire eller færre boenheter, slik at ingen av foreldrene skal anses å være alene om omsorgen. Dette gjelder når foreldrene bor i a) selvstendige boliger på samme tomt eller gårdsbruk, b) selvstendige boliger rundt samme gårdstun, c) nærmeste boliger eller rekkehus i samme gate, d) tilstøtende boliger med atkomst mellom boligene, eller e) samme boligblokk eller annen bolig som har mer enn fire boenheter. 4. Reell arbeidssøker Som reell arbeidssøker regnes den som er arbeidsfør, og er villig til å a) ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, b) ta ethvert arbeid hvor reisetiden utgjør opptil én time hver vei med offentlig transport mellom hjem og arbeidsplass, c) ta arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, og d) delta på arbeidsmarkedstiltak. Den enslige moren eller faren kan reservere seg mot kvelds-, natt-, og helgearbeid. 5. Nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring Det er vanligvis ikke nødvendig å ta utdanning eller opplæring når den enslige moren eller faren har yrkeskompetanse. Utdanning eller opplæring kan likevel anses som nødvendig og hensiktsmessig dersom yrkeskompetansen er utdatert eller denne ikke er forenlig med aleneomsorg for små barn. Utdanningen eller opplæringen skal normalt gjennomføres ved offentlige utdanningsinstitusjoner eller som lærling med godkjent lærekontrakt. Utdanning eller opplæring ved private utdanningsinstitusjoner kan godkjennes i særlige tilfeller. Utdanning ved militære skoler eller til etatsopplæring kan ikke godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring. Den enslige moren eller faren skal i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten utarbeide en konkret plan for gjennomføringen og målet for utdanningen eller opplæringen (aktivitetsplan), jf. lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeidsog velferdsforvaltningen 14a tredje ledd. Aktivitetsplanen danner grunnlag for vedtak om nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring. 6. Stønadstid for overgangsstønad Overgangsstønaden kan gis sammenhengende eller i flere atskilte tidsrom. Alle tidsrom som en enslig mor eller far har fått utbetalt overgangsstønad for, skal regnes som stønadstid. Selv om det ikke blir utbetalt overgangsstønad, løper stønadstiden etter folketrygdloven 15 8 første ledd og andre ledd første og andre punktum, dersom det blir utbetalt andre løpende ytelser etter folketrygdloven kapittel 15. Overgangsstønad etter folketrygdloven 15 8 andre ledd første og andre punktum kan gis i opptil 36 måneder i sammenheng eller i flere atskilte tidsrom.

46 19. nov. Nr Norsk Lovtidend 7. Stønad til dekning av utgifter til skolepenger mv. Stønad til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr gis på grunnlag av de faktiske utgiftene, med utgangspunkt i Statens lånekasse for utdannings satser for skolepenger. For utdanning på deltid dekkes skolepenger med opptil 1/4, 1/2, 2/3 eller 3/4 av maksimal stønad på full tid. Stønaden reduseres med stipend som gis til samme formål og som ikke er behovsprøvd. 8. Ikrafttredelse mv. Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 11. mars 1997 nr. 221 om unntak fra vilkåret i folketrygdloven 15 2 første ledd om forutgående medlemskap for rett til stønad som enslig mor eller far forskrift 19. desember 1997 nr om stønadstid for overgangsstønad til en enslig mor eller far. 23. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om legemiddelklassifisering Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 23. november 2015 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) 2 annet ledd jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr Kunngjort 24. november 2015 kl I I forskrift 27. desember 1999 nr om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten) gjøres følgende endring: I 2 Legemiddellisten skal følgende oppføringer strykes: Askorbinsyre Biotin Cyankobalamin Folsyre (acidum folicum) Kalsiferol Niacin Nikotinsyre (acid nicotinicum) Pantotensyre Pyridoksin Riboflavin Tiamin Tokoferol Forskriften trer i kraft straks. II 19. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 19. november 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) 26. Kunngjort 26. november 2015 kl I I forskrift 21. desember 2001 nr om gebyr og avgift i forbindelse med akvakulturvirksomhet gjøres følgende endring: Nytt 2 tredje ledd skal lyde: Dersom kostnadene ved å behandle en søknad som nevnt i første ledd, i vesentlig grad overstiger gebyret for søknadsbehandlingen, kan Fiskeridirektoratet fastsette at søker skal betale gebyr som tilsvarer kostnadene ved å behandle søknaden, herunder kostnader ved innhenting av ekstern vurdering. Før det påløper kostnader som vil overstige det ordinære saksbehandlingsgebyret må Fiskeridirektoratet orientere søker om dette og søker må akseptere å betale kostnadene ved å få behandlet søknaden. Forskriften trer i kraft straks. II

47 20. nov. Nr Norsk Lovtidend 20. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 20. november 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11 og 16, jf. forskrift 18. desember 2014 nr om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i Kunngjort 26. november 2015 kl I I forskrift 18. desember 2014 nr om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 gjøres følgende endringer: 2 bokstav a tredje punktum skal lyde: Av totalkvoten kan inntil tonn fiskes i EU-sonen i Nordsjøen. 3 skal lyde: 3. Gruppekvoter for ringnotfartøy Fartøy med ringnottillatelse, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) 4 1, kan fiske og lande inntil tonn sild sør for 62 N. Av dette kvantum kan: a) inntil tonn sild fiskes utenfor grunnlinjene i norsk sone i Nordsjøen, hvorav tonn kan fiskes i EU-sonen. b) inntil tonn sild fiskes utenfor to nautiske mil av den norske grunnlinjen i Skagerrak. Små ringnotfartøy (SUK), jf. forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2015 (deltakerforskriften), kan fiske og lande inntil tonn sild sør for 62 N. Av dette kvantum kan: a) inntil tonn sild fiskes utenfor grunnlinjene i norsk sone i Nordsjøen, hvorav tonn kan fiskes i EUsonen. b) inntil 114 tonn sild fiskes utenfor to nautiske mil av den norske grunnlinjen i Skagerrak. 4 første ledd skal lyde: Fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse, jf. konsesjonsforskriften 2 6 og 2 10, kan fiske og lande inntil tonn sild i norsk sone i Nordsjøen, hvorav tonn kan fiskes i EU-sonen. 5 første punktum skal lyde: Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter sild kan fiske og lande inntil tonn sild i norsk sone i Nordsjøen og Skagerrak, hvorav tonn sild kan fiskes i EU-sonen. Forskriften trer i kraft straks. II 20. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 20. november 2015 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) 1 4c. Kunngjort 26. november 2015 kl I I forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. gjøres følgende endringer: 5 1 første ledd skal lyde: Engrossalg med varer som det er betalt særavgift for kan bare skje på grunnlag av registrering hos skattekontoret. 5 2 første ledd skal lyde: Innehaver av tilvirkningsbevilling har rett til å drive engrossalg med den type alkoholholdig drikk bevillingen gjelder for på grunnlag av registrering hos skattekontoret etter forskrift 11. desember 2001 nr om særavgifter 5 1 bokstav a. 8 3 annet ledd skal lyde: Bevillingsmyndigheten og skattekontoret skal selv vedlikeholde opplysningene i registeret. Det skal legges til rette for at bevillingsmyndigheten og skattekontoret på enklest mulig måte kan registrere og endre opplysninger i registeret. Endringene trer i kraft 1. januar II

48 24. nov. Nr Norsk Lovtidend 24. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 24. november 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9 første ledd, 16 og 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EU) 2015/861, forordning (EU) 2015/1020, forordning (EU) 2015/1043, forordning (EU) 2015/1053, forordning (EU) 2015/1060, forordning (EU) 2015/1061, forordning (EU) 2015/1104, forordning (EU) 2015/1105, forordning (EU) 2015/1114, forordning (EU) nr. 291/2014, forordning (EU) 2015/897, forordning (EU) 2015/1103, forordning (EU) 2015/1152, forordning (EU) 2015/1417 og forordning (EU) 2015/1426. Kunngjort 26. november 2015 kl I I forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer gjøres følgende endringer: I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes: forordning (EU) nr. 1236/2014, forordning (EU) 2015/1020, forordning (EU) 2015/1060, forordning (EU) 2015/1061, forordning (EU) 2015/897, forordning (EU) 2015/1103, forordning (EU) 2015/1152, forordning (EU) 2015/1417 og forordning (EU) 2015/1426. I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes også følgende: Under punktet om forordning (EF) nr. 1459/2005: (endret ved forordning (EU) 2015/861) Under punktet om forordning (EU) nr. 2148/2004: og forordning (EU) 2015/1043) Under punktet om forordning (EU) nr. 322/2009: og forordning (EU) 2015/1043) Under punktet om forordning (EU) nr. 828/2007: (endret ved forordning (EU) 2015/1043) Under punktet om forordning (EU) nr. 1520/2007: og forordning (EU) 2015/1053) Under punktet om forordning (EU) nr. 1200/2005: og forordning (EU) 2015/1053) Under punktet om forordning (EU) nr. 255/2005: og forordning (EU) 2015/1053) Under punktet om forordning (EU) nr. 1259/2004: og forordning (EU) 2015/1053) Under punktet forordning (EU) nr. 237/2012: (endret ved forordning (EU) 2015/1104) Under punktet forordning (EU) nr. 544/2013: (endret ved forordning (EU) 2015/1105) Under punktet forordning (EU) nr. 1236/2014: (endret ved forordning (EU) 2015/1114) Under punktet forordning (EU) nr. 403/2009 og forordning (EU) 2015/1114) I 3, første ledd under punktet om forordning (EF) nr. 1459/2005 tilføyes følgende endring: (endret ved forordning (EU) nr. 2015/861) I 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 2148/2004 tilføyes følgende endring: (endret ved forordning (EU) 2015/1043) I 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 322/2009 tilføyes følgende endring: og forordning (EU) 2015/1043) I 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 828/2007 tilføyes følgende: (endret ved forordning (EU) 2015/1043) I 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 1520/2007 tilføyes følgende: og forordning (EU) 2015/1053)

49 24. nov. Nr Norsk Lovtidend I 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 1200/2005 tilføyes følgende: og forordning (EU) 2015/1053) I 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 255/2005 tilføyes følgende: og forordning (EU) 2015/1053) I 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 1259/2004 tilføyes følgende: og forordning (EU) 2015/1053) I 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 237/2012 tilføyes følgende: (endret ved forordning (EU) 2015/1104) I 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 544/2013 tilføyes følgende: (endret ved forordning (EU) 2015/1105) I 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 1236/2014 tilføyes følgende: (endret ved forordning (EU) 2015/1114) I 3, første ledd under punktet om forordning (EU) nr. 403/2009 tilføyes følgende: og forordning (EU) 2015/1114) Til slutt i opplistingen i 3 første ledd skal følgende tilføyes: forordning (EU) 2015/1020, forordning (EU) 2015/1060, forordning (EU) 2015/1061, forordning (EU) 2015/897, forordning (EU) 2015/1103, forordning (EU) 2015/1152, forordning (EU) 2015/1417 og forordning (EU) 2015/1426 Denne forskrift trer i kraft straks. Tabeller Endringer som gjøres under avsnittet «Tabeller» i forskrift om fôrtilsetningsstoffer: II Tabell nr. 2 over godkjente tilsetningsstoffer i fôrvarer etter forordning (EF) nr. 1831/2003 erstattes med konsolidert tabell: 24. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. november 2015 med hjemmel i forskrift 16. desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler 73. Kunngjort 26. november 2015 kl I I forskrift 16. desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer: I 15 Sámi allaskuvla/samisk høgskole andre kolon skal det føyes til et nytt punkt 3: 3. Philosophiae doctor (ph.d.), normert studietid 3 år. 64 NISS Høyskole utgår. Nåværende 65 blir ny Norges Informasjonsteknologiske Høgskole utgår Nåværende blir nye I 69 skal institusjonsnavnet i bestemmelsens overskrift og i første ledd endres til Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology. I 69 skal nåværende punkt 1 bli nytt punkt 2, og nytt punkt 1 og nytt punkt 3 lyde:

50 24. nov Nr Norsk Lovtidend 1. Høgskolekandidat, normert studietid 2 år. 3. Master, normert studietid 2 år. Endringene trer i kraft straks. II 24. nov Nr Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 24. november 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) 9 femte ledd, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr Kunngjort 26. november 2015 kl I I forskrift 15. oktober 2009 nr om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg 5 skal lyde: Vedlegg 5. Liste over visumfrie stater Utlendinger fra følgende stater, spesielle administrative regioner og oversjøiske territorier er visumfrie ved innreise i Norge pr. 21. november 2015, jf. utlendingsforskriften 3 1 første ledd bokstav e og 3 3 annet ledd: Albania 4 Amerikas Forente Stater Andorra Antigua og Barbuda Argentina Australia Bahamas Barbados Belgia Bermuda 1 Bosnia-Hercegovina 4 Brasil Brunei Bulgaria Canada Chile Costa Rica Danmark Dominica El Salvador Estland Finland Forente arabiske emirater Frankrike Grenada Guatemala Hellas Honduras Hongkong 2 Irland Island Israel Italia Japan Kroatia Kypros Latvia Liechtenstein

51 24. nov Nr Norsk Lovtidend Litauen Luxembourg Macao 3 Makedonia 4 Malaysia Malta Mauritius Mexico Moldova 4 Monaco Montenegro 4 Nederland New Zealand Nicaragua Panama Paraguay Polen Portugal Romania St. Kitts og Nevis St. Lucia St. Vincent og Grenadinene Samoa San Marino Serbia 4 Seychellene Singapore Slovakia Slovenia Spania Storbritannia 6 Sveits Sverige Sør-Korea Taiwan 5 Tonga Trinidad og Tobago Tsjekkia Tyskland Ungarn Uruguay Vanuatu Vatikanstaten Venezuela Østerrike Øst-Timor 1 Gjelder kun innehavere av BDTC (Bermuda)-pass. 2 Gjelder innehavere av Hongkong SAR-pass og BN(0)-pass. 3 Gjelder innehavere av Macao SAR-pass. 4 Gjelder innehavere av biometriske pass. 5 Gjelder kun for innehavere av pass utstedt av Taiwan som inneholder identitetskortnummer. 6 Gjelder også følgende britiske borgere: British nationals (Overseas) British overseas territories citizens (BOTC) British overseas citizens (BOC) British protected persons (BPP) British subjects (BS). Endringene trådte i kraft 21. november II

52 25. nov. Nr Norsk Lovtidend 25. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av muslinger fra Peru Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 25. november 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 23 tredje ledd, jf. 16. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (beslutning (EU) 2015/2022). Kunngjort 26. november 2015 kl I I forskrift 19. mai 2011 nr. 508 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av muslinger fra Peru gjøres følgende endring: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (vedtak 2008/866/EF som endret ved vedtak 2009/297/EF, vedtak 2009/862/EF, beslutning 2010/641/EU, beslutning 2011/723/EU, beslutning 2012/729/EU, beslutning 2013/636/EU, beslutning 2014/874/EU og beslutning (EU) 2015/2022). Denne forskriften trer i kraft straks II 25. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 25. november 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) 2 9 til 2 9e og Kunngjort 26. november 2015 kl I I forskrift 22. august 2014 nr om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IVforskriften) gjøres følgende endringer: 1 skal lyde: Denne forskrift gjelder for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond som har tillatelse til å drive aktiv forvaltning. Forskriften del IV gjelder for banker, kredittforetak og holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern. Ny del IV skal lyde: Del IV: Minstekrav til beholdning av likvide eiendeler (likviditetsreserve) 7. Minstekrav til likviditetsreserve Foretaket skal til enhver tid ha en likviditetsreserve på minst 100 prosent, det vil si at beholdning av likvide eiendeler minst skal tilsvare netto likviditetsutgang i en gitt stressperiode på 30 kalenderdager frem. Likviditetsreserven skal beregnes etter følgende formel og skal uttrykkes i prosent: hvor krav til likvide eiendeler følger av 8, og hvor netto likviditetsutgang er summen av utbetalinger fratrukket summen av innbetalinger og følger av Kravet i første ledd skal oppfylles for alle valutaer samlet. Dersom forpliktelser i en valuta utgjør mer enn 5 prosent av foretakets totale gjeld, skal foretaket overvåke og rapportere kravet til likviditetsreserve i første ledd i prosent separat for den enkelte valutaen. Foretakets netto utbetalinger i en valuta skal samsvare med likvide eiendeler i samme valuta. Finanstilsynet kan fastsette grenser for det enkelte foretak for hvor mye netto likviditetsutgang i én valuta, som kan dekkes av likvide eiendeler i en annen valuta. Foretak som er i en stressituasjon, kan benytte likviditetsreserven til å dekke likviditetsutgang. Foretaket skal straks melde fra til Finanstilsynet hvis det er grunn til å tro at foretaket ikke vil oppfylle kravet til likviditetsreserve. Meldingen skal inneholde en redegjørelse for årsaken til vanskelighetene. Foretaket skal uten ugrunnet opphold oversende Finanstilsynet en tiltaksplan for hvordan foretaket igjen skal oppfylle kravet til likviditetsreserve. Rapporteringsregler følger av 11.

53 25. nov. Nr Norsk Lovtidend 8. Likvide eiendeler Som likvide eiendeler regnes eiendeler som er fri for heftelser og som besittes av foretaket, og som er umiddelbart tilgjengelig for salg. Eiendelene skal kunne stilles som sikkerhet overfor en sentralbank. De likvide eiendelene kan ikke være utstedt av foretaket selv, av dets morselskap eller av andre datterforetak i samme konsern. Eiendelene kan heller ikke være utstedt av foretak i finansiell sektor med unntak av obligasjoner med fortrinnsrett og eiendeler som er garantert av stater. De likvide eiendelene skal kunne verdsettes på grunnlag av lett tilgjengelige markedspriser eller priser som enkle å beregne. Eiendelene skal være notert på en anerkjent markedsplass eller skal kunne handles ved direkte salg eller gjennom gjenkjøpsavtaler på anerkjente repomarkeder. De likvide eiendelene skal bestå av nivå 1- og nivå 2-eiendeler. Nivå 1-eiendeler skal ha svært god likviditet og svært god kredittkvalitet. Nivå 2-eiendeler skal ha god likviditet og god kredittkvalitet, og er inndelt i nivå 2A og nivå 2B. Finanstilsynet fastsetter nærmere regler om grunnlaget for beregningen av likvide eiendeler i likviditetsreserven, herunder hva som kan inngå i nivå 1- og nivå 2-eiendeler. Minst 60 prosent av de likvide eiendelene i telleren skal bestå av nivå 1-eiendeler. Minst 30 prosent av de likvide eiendelene i telleren skal bestå av nivå 1-eiendeler utenom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Inntil 15 prosent av de likvide eiendelene i telleren kan bestå av nivå 2B-eiendeler. Verdien av eiendelene i telleren skal avkortes etter regler fastsatt av Finanstilsynet. Foretaket skal ha retningslinjer som sikrer at de likvide eiendelene i telleren er tilstrekkelig diversifisert. Ansvarshavende for foretakets likviditetsstyring skal ha fullmakt til å disponere over eiendeler i likviditetsreserven. 9. Utbetalinger Med summen av utbetalinger menes foretakets forpliktelser multiplisert med en uttaksfaktor fastsatt av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan godkjenne at foretak benytter en lavere uttaksfaktor enn den som fastsettes generelt. Utbetalinger skal kategoriseres som følger: a) innskudd b) utbetalinger knyttet til sikrede lån c) ekstra utbetalinger knyttet til sikkerheter d) utbetalinger fra kreditt- og likviditetsfasiliteter e) andre utbetalinger. 10. Innbetalinger Med summen av innbetalinger menes kontraktsfestede innbetalinger fra foretakets eksponeringer som ikke er i mislighold eller forventes misligholdt, multiplisert med en inntaksfaktor fastsatt av Finanstilsynet. Summen av innbetalinger kan maksimalt utgjøre 75 prosent av summen av utbetalinger. Innbetalinger skal kategoriseres som følger: a) Innbetalinger fra kunder som ikke er finansielle kunder b) Innbetalinger fra finansielle kunder c) Innbetalinger fra sikrede lån d) Andre innbetalinger. 11. Rapportering Foretakene skal rapportere beholdning av likvide eiendeler, utbetalinger og innbetalinger på det format og med den frekvens som Finanstilsynet fastsetter. 12. Offentliggjøring Oppfyllelse av likviditetsreservekravet skal offentliggjøres kvartalsvis sammen med foretakets regnskapsrapportering. Offentliggjøringen skal omfatte opplysninger om oppfyllelse separat for signifikante valutaer. Nåværende del IV blir ny del V. Overskriften i del V skal lyde: Ikrafttredelse og overgangsregler Nåværende 7 i del IV blir 13 i del V. 13 nytt annet og tredje ledd skal lyde: Foretakene kan i en overgangsperiode innfase likviditetsreservekravet som følger: a) 70 prosent fra og med 31. desember b) 80 prosent fra og med 31. desember c) 100 prosent fra og med 31. desember Foretak som er ansett som systemviktige finansinstitusjoner etter forskrift 12. mai 2014 nr. 627 om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner, skal oppfylle likviditetsreservekravet med 100 prosent fra 31. desember Forskriften trer i kraft 31. desember II

54 24. nov. Nr Norsk Lovtidend 25. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om forsvarlig likviditetsstyring Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 25. november 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) Kunngjort 26. november 2015 kl I I forskrift 29. juni 2007 nr. 747 om forsvarlig likviditetsstyring gjøres følgende endring: 4 nytt annet ledd skal lyde: Minstekrav til beholdning av likvide eiendeler for banker, kredittforetak og holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern, følger av forskrift 22. august 2014 nr om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV del IV. Forskriften trer i kraft 31. desember II 24. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 24. november 2015 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) 6 2, jf. delegeringsvedtak 14. juni 2013 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5cr (vedtak 2005/50/EF, endret ved beslutning 2011/485/EU), nr. 5cs (vedtak 2005/513/EF, endret ved vedtak 2007/90/EF), nr. 5ct (vedtak 2005/928/EF, endret ved vedtak 2008/673/EF), nr. 5cv (vedtak 2007/98/EF), nr. 5cw (vedtak 2007/131/EF, endret ved vedtak 2009/343/EF), nr. 5cz (vedtak 2006/771/EF, endret ved vedtak 2008/432/EF, vedtak 2009/381/EF, beslutning 2010/368/EU og beslutning 2011/829/EU), nr. 5cza (vedtak 2006/804/EF), nr. 5czc (vedtak 2008/294/EF), nr. 5czf (vedtak 2008/671/EF), nr. 5czg (beslutning 2010/166/EU) nr. 26m (rekommandasjon 2010/167/EU) og nr. 5czj (vedtak 2014/641/EU). Kunngjort 27. november 2015 kl I I forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) gjøres følgende endringer: I «Kap. I. Innledende bestemmelser» gjøres følgende endringer: 2 fjerde ledd skal lyde: Ekvivalent isotropisk utstrålt effekt (e.i.r.p.): produktet av den effekt som sendes til antennen og antenneforsterkningen i en gitt retning relativ til en isotropisk antenne (absolutt eller isotropisk forsterkning). 2 femte ledd skal lyde: Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet: angitt som e.i.r.p. per enhetsbåndbredde; maksimal gjennomsnittlig utstrålt effekt per enhetsbåndbredde i den retningen radioutstyret stråler med den høyeste effekten under de forholdene som målingen blir utført under. 2 nytt sjette ledd skal lyde: Spisseffekt: angitt som e.i.r.p. innenfor en gitt båndbredde ved frekvensen som har den høyest gjennomsnittlige utstrålte effekten, utstrålt i retning av det maksimale nivået under de forholdene som målingen blir utført under. I «Kap. II. Frekvensbruk som må registreres (forenklet lisensiering)» gjøres følgende endringer: 5 skal lyde: 5. 73,625 75,875 GHz / 83,625 85,875 for punkt-til-punkt radiolinje (1) Frekvensbåndene 73,625 75,875 GHz / 83,625 85,875 GHz kan tas i bruk i henhold til tabellene i denne paragrafen til punkt-til-punkt radiolinje for fastmontert utendørsinstallasjon. Både FDD-systemer (frekvensdelt bruk) og TDD-systemer (tidsdelt bruk) er tillatt. Det er ikke tillatt med frekvensdelt og tidsdelt bruk på samme lokasjon. Ved frekvensdelt bruk er det heller ikke tillatt å bruke både høy og lav senderfrekvens på samme lokasjon. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 85 dbm e.i.r.p. Maksimal tillatt effekt tilført antenne er 30 dbm. Minimum antenneforsterkning er 38 dbi. Radioutstyr og antenner skal være i samsvar med harmoniserte standarder i ETSI EN serien. På grensen mellom Norge og naboland skal effekttettheten ikke overstige 122,5 dbw/m 2 målt med en referansebåndbredde på 1 MHz. (2) Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt i samsvar med 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 62,5 MHz ,25 / 83656,25 MHz 73718,75 / 83718,75 MHz 73843,75 / 83843,75 MHz 73906,25 / 83906,25 MHz 73968,75 / 83968,75 MHz 74031,25 / 84031,25 MHz 74093,75 / 84093,75 MHz 74156,25 / 84156,25 MHz 74218,75 / 84218,75 MHz 74281,25 / 84281,25 MHz 74343,75 / 84343,75 MHz 74406,25 / 84406,25 MHz

55 24. nov. Nr Norsk Lovtidend 74468,75 / 84468,75 MHz 74531,25 / 84531,25 MHz 74593,75 / 84593,75 MHz 74656,25 / 84656,25 MHz 74718,75 / 84718,75 MHz 74781,25 / 84781,25 MHz 74843,75 / 84843,75 MHz 74906,25 / 84906,25 MHz 74968,75 / 84968,75 MHz 75031,25 / 85031,25 MHz 75093,75 / 85093,75 MHz 75156,25 / 85156,25 MHz 75218,75 / 85218,75 MHz 75281,25 / 85281,25 MHz 75343,75 / 85343,75 MHz 75406,25 / 85406,25 MHz 75468,75 / 85468,75 MHz 75531,25 / 85531,25 MHz 75593,75 / 85593,75 MHz 75656,25 / 85656,25 MHz 75718,75 / 85718,75 MHz 75781,25 / 85781,25 MHz 75843,75 / 85843,75 MHz (3) Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt i samsvar med 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 125 MHz ,5 / 83687,5 MHz 73812,5 / 83812,5 MHz 73937,5 / 83937,5 MHz 74062,5 / 84062,5 MHz 74187,5 / 84187,5 MHz 74312,5 / 84312,5 MHz 74437,5 / 84437,5 MHz 74562,5 / 84562,5 MHz 74687,5 / 84687,5 MHz 74812,5 / 84812,5 MHz 74937,5 / 84937,5 MHz 75062,5 / 85062,5 MHz 75187,5 / 85187,5 MHz 75312,5 / 85312,5 MHz 75437,5 / 85437,5 MHz 75562,5 / 85562,5 MHz 75687,5 / 85687,5 MHz 75812,5 / 85812,5 MHz (4) Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt i samsvar med 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 250 MHz / MHz / MHz / MHz / MHz / MHz / MHz / MHz / MHz / MHz (5) Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt i samsvar med 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 500 MHz / MHz / MHz / MHz / MHz (6) Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt i samsvar med 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 750 MHz / MHz / MHz / MHz (7) Senterfrekvensene i tabellen tillates brukt i samsvar med 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 1000 MHz / MHz / MHz (8) Senterfrekvensene / MHz tillates brukt i samsvar med 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 1250 MHz. (9) Senterfrekvensene / MHz tillates brukt i samsvar med 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 1500 MHz. (10) Senterfrekvensene / MHz tillates brukt i samsvar med 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 1750 MHz. (11) Senterfrekvensene / MHz tillates brukt i samsvar med 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 2000 MHz. (12) Senterfrekvensene / MHz tillates brukt i samsvar med 5 første ledd. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 2250 MHz. (13) Senderen kan ikke settes i drift før registrering er utført hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Registreringsskjema finnes på Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hjemmeside. Registreringen av sambandet har en varighet på 5 år regnet fra utløpet av det kalenderår registreringen finner sted. Tillatelsen utløper uten ytterligere varsel fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. (14) Nye samband skal ikke forstyrre eksisterende samband i båndet som allerede er registrert hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Radioastronomi skal beskyttes mot interferens fra systemer i frekvensbåndet GHz. Innehaver av registrert samband skal utnytte frekvensressursene effektivt og på en slik måte at det ikke er til skade for konkurransen. (15) Myndigheten kan ilegge gebyr etter forskrift gitt med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) I «Kap. III. Utstyr for kortdistansekommunikasjon» gjøres følgende endringer: Ny 7a skal lyde: 7a. Måleutstyr

56 24. nov. Nr Norsk Lovtidend (1) Frekvensbåndet ,6 MHz tillates brukt til måleutstyr som beskrevet i standarden EN Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mw e.r.p. med en maksimal sendetid på 2,5 prosent og bruk av APC (Adaptive Power Control) (automatisk kontroll av signalstyrke). Maksimal okkupert båndbredde er 200 khz. Måleutstyr omfatter ulike typer sensorer for måling av vann, gass, elektrisitet, meteorologi, forurensning, allergener i miljøet, elektromagnetisk forurensning, samt kontrollutstyr til trafikkdirigering med mer. For nettverkskonsentrator (Network Relay Points) i urbane og rurale nettverk gjelder tillatt sendetid opp til 10 prosent under forutsetning av bruk av APC og «lytt før tale-mekanisme». I tillegg er det krav om enten bruk av andre interferensreduserende tiltak som beskrevet i harmoniserte standarder eller koordinering i geografiske områder med høy konsentrasjon av slike nettverk. (2) Frekvensbåndet 2483, MHz tillates brukt innendørs innen helsevesenet til medisinske kroppsbårne systemer (MBANS) (Medical Body Area Network Systems) som beskrevet i standarden EN Maksimal tillatt utstrålt effekt er 1 mw e.i.r.p. med en maksimal sendetid på 10 prosent. Det skal benyttes spektrumaksessteknikker og interferensreduserende tiltak som gir minst samme virkning som teknikker beskrevet i harmoniserte standarder. Maksimal okkupert båndbredde er 3 MHz. (3) Frekvensbåndet 2483, MHz tillates brukt innendørs i pasientens bolig til medisinske kroppsbårne systemer (MBANS) (Medical Body Area Network Systems) som beskrevet i standarden EN Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mw e.i.r.p. med en maksimal sendetid på 2 prosent. Det skal benyttes spektrumaksessteknikker og interferensreduserende tiltak som gir minst samme virkning som teknikker beskrevet i harmoniserte standarder. Maksimal okkupert båndbredde er 3 MHz. 8 tjuende ledd skal lyde: Frekvensbåndet MHz og MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mw e.r.p. med en maksimal sendetid på 0,1 prosent. Maksimal okkupert båndbredde er 200 khz. 8 tjueførste ledd skal lyde: Frekvensbåndet ,8 MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mw e.r.p. med en maksimal sendetid på 1 prosent. Maksimal okkupert båndbredde er 600 khz. 8 tjueandre ledd skal lyde: Frekvensbåndet 915,2 920,8 MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mw e.r.p., og 100 mw e.r.p. for senterfrekvensene 916,3 MHz, 917,5 MHz, 918,7 MHz og 919,9 MHz. Sendetidsbegrensning er 1 prosent, med unntak for sendetidsbegrensning for radiobasert identifikasjonsbrikker (RFID-brikker) som kommuniserer med RFIDleser og som opererer på senterfrekvensene 916,3 MHz, 917,5 MHz, 918,7 MHz og 919,9 MHz. Maksimal okkupert båndbredde er 600 khz, og 400 khz for senterfrekvensene 916,3 MHz, 917,5 MHz, 918,7 MHz og 919,9 MHz. 8 tjuetredje ledd skal lyde: Frekvensbåndet 2400,0 2483,5 MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mw e.i.r.p. 8 nytt tjuefjerde ledd skal lyde: Frekvensbåndet MHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 25 mw e.i.r.p. 8 nytt tjuefemte ledd skal lyde: Frekvensbåndene 24,00 24,25 GHz, 61,0 61,5 GHz, GHz og GHz tillates brukt. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 100 mw e.i.r.p. Frekvensbåndet 122,00 122,25 GHz tillates brukt med en maksimal tillatt gjennomsnittlig spektral effekttetthet på 10 dbm/250 MHz e.i.r.p. og maksimalt 48 dbm/mhz ved elevasjonsvinkel over 30 grader. 8 nytt tjuesjette ledd skal lyde: Frekvensbåndet GHz tillates brukt med en maksimal tillatt utstrålt effekt på 100 mw e.i.r.p. og en maksimal tillatt sendereffekt på 10 dbm. Maksimal tillatt gjennomsnittlig spektral effekttetthet er 13 dbm/mhz. 9 skal lyde: 9. Radiobasert identifikasjonsutstyr (1) Frekvensbåndet 13,553 13,567 MHz tillates brukt til radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID) (Radiofrequency identification) og elektronisk vareovervåkning (EAS) (Electronic article surveillance) som beskrevet i standarden EN Maksimal tillatt magnetisk feltstyrke er 60 dbμa/m i en avstand på 10 meter. I tilknytning til bruk av frekvensbåndet 13,553 13,567 MHz tillates også bruk til RFID i følgende frekvensbånd med en spektrumsmaske som beskrevet i standarden EN : a) 13,460 13,553 MHz og 13,567 13,660 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er 27 dbμa/m i en avstand på 10 meter. b) 13,360 13,460 MHz og 13,660 13,760 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er lineært avtagende fra 27 dbμa/m til 3,5 dbμa/m i en avstand på 10 meter. c) 13,110 13,360 MHz og 13,760 14,010 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er 3,5 dbμa/m i en avstand på 10 meter. d) 12,660 13,110 MHz og 14,010 14,460 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er 5 dbμa/m i en avstand på 10 meter.

57 24. nov. Nr Norsk Lovtidend (2) Frekvensbåndet MHz tillates brukt til radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID) som beskrevet i standarden EN (3) Senterfrekvensene 916,3 MHz, 917,5 MHz, 918,7 MHz og 919,9 MHz tillates brukt til radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID) som beskrevet i standarden EN når det er forventet at RFID-brikker er i nærheten av RFID-leseren. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 4 W e.r.p. Maksimal okkupert båndbredde er 400 khz for hver av senterfrekvensene 916,3 MHz, 917,5 MHz, 918,7 MHz og 919,9 MHz. For RFID-leser er sendetid maksimalt 1 sekund og stilletid minimum 100 millisekunder forutsatt at det benyttes tidsdelt frekvensbruk. Ved frekvensdelt bruk gjelder ingen begrensning i sendetid. (4) Frekvensbåndet MHz tillates brukt til radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID) som beskrevet i standarden EN og EN Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mw e.i.r.p. Ved bruk innendørs er maksimal tillatt utstrålt effekt 4 W dersom frekvenshopping benyttes og tiden senderen er aktiv ikke overskrider 15 prosent i en periode på 200 millisekunder. I «Kap. IV. Dataoverføring» gjøres følgende endringer: Gjeldende 12 blir 12 første ledd. 12 nytt andre ledd skal lyde: Frekvensbåndet 57,1 65,9 GHz tillates brukt til punkt-til-punkt radiolinje for fastmontert utendørsinstallasjon. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 55 dbm e.i.r.p. Minimum antenneforsterkning er 30 dbi. Radioutstyr som oppfyller kravene i standarden EN tillates brukt med maksimal effekt tilført antennen på 10 dbm. På grensen mellom Norge og naboland skal effekttettheten ikke overstige 122,5 dbw/m 2 målt med en referansebåndbredde på 1 MHz. 13 første ledd skal lyde: Frekvensbåndet ,8 MHz tillates brukt til kjøretøy-til-kjøretøy-applikasjoner og kjøretøykupéapplikasjoner som beskrevet i standarden EN Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mw e.r.p. med en maksimal sendetid på 0,1 prosent for kjøretøy-til-kjøretøy-applikasjoner og 100 mw e.r.p. med en maksimal sendetid på 0,1 prosent for kjøretøykupé-applikasjoner. Det er krav om bruk av APC (Adaptive Power Control) (automatisk kontroll av signalstyrke). Maksimal okkupert båndbredde er 500 khz. 13 andre ledd skal lyde: Frekvensbåndet MHz tillates brukt som beskrevet i standarden EN til brikkesystemer. Maksimal tillatt utstrålt effekt fra veikantutstyret er 2 W e.i.r.p. Det må benyttes interferensreduserende tiltak som gir minst samme virkning som teknikker beskrevet i harmoniserte standarder. 13 tredje ledd skal lyde: Frekvensbåndet MHz tillates brukt til sikkerhetsrelaterte anvendelser for Intelligente transportsystemer (ITS). Maksimal spektral effekttetthet er 23 dbm/mhz e.i.r.p. og maksimal tillatt utstrålt effekt er 33 dbm e.i.r.p. Maksimal okkupert båndbredde per kanal er 10 MHz. Det skal benyttes sendeeffektstyring (TPC) som minst gir et reguleringsområde på 30 db. Frekvensbåndet MHz tillates brukt som beskrevet i standarden EN nytt fjerde ledd skal lyde: Frekvensbåndet GHz tillates brukt til sikkerhetsrelaterte anvendelser for Intelligente transportsystemer (ITS). Frekvensbåndet tillates brukt som beskrevet i standarden EN Maksimal tillatt utstrålt effekt er 40 dbm e.i.r.p. Gjeldende 13 fjerde ledd blir 13 nytt femte ledd. Ordlyden «EN » i leddets første setning endres til «EN ». I «Kap. V. Trådløst lyd- og bildeutstyr» gjøres følgende endringer: 14 første ledd bokstav f oppheves. Bokstav a i 14 første ledd skal lyde: 41,0 43,6 MHz. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mw e.r.p. Tillates brukt slik frekvensbruken er beskrevet i standarden EN Amplitudemodulasjon tillates ikke. 14 andre ledd skal lyde: Frekvensbåndet MHz tillates brukt til håndholdt mikrofon i samsvar med tabellen. Frekvensområde Maksimal tillatt e.i.r.p. spektral effekttetthet for håndholdt mikrofon < 1785 MHz 17 dbm/200khz ,2 MHz 4 dbm/200khz 1785,2 1803,6 MHz 13 dbm/kanal 1803,6 1804,8 MHz 10 dbm/200khz, med en grenseverdi på 13 dbm/kanal 1804, MHz 14 dbm/200khz >1805 MHz 37 dbm/200khz

58 24. nov. Nr Norsk Lovtidend 14 nytt tredje ledd skal lyde: Frekvensbåndet MHz tillates brukt til kroppsbåret mikrofon i samsvar med tabellen. Frekvensområde Maksimal tillatt e.i.r.p. spektral effekttetthet for kroppsbåret mikrofon < 1785 MHz 17 dbm/200khz ,8 MHz 17 dbm/kanal 1804, MHz 0 dbm/200khz >1805 MHz 23 dbm/200khz 15 skal lyde: 15. Hjelpeutstyr for hørselshemmede (1) Frekvensbåndet 169,4 174,0 MHz tillates brukt til hjelpeutstyr for hørselshemmede. Maksimalt tillatt utstrålt effekt er 10 mw e.r.p. For frekvensene 169, ,4750 MHz og 169, ,5875 MHz er maksimalt tillatt utstrålt effekt 500 mw e.r.p. Maksimalt okkupert båndbredde per kanal er 50 khz. Frekvensene tillates brukt slik frekvensbruken er beskrevet i standarden EN (2) Senterfrekvensene 916,3 MHz, 917,5 MHz, 918,7 MHz og 919,9 MHz tillates brukt innendørs til digitale lytteassistansesystemer (ALD) (Assistive Listening Devices). Maksimalt tillatt utstrålt effekt er 10 mw e.r.p. og sendetid er 25 prosent. Maksimalt okkupert båndbredde per kanal er 400 khz. Frekvensene tillates brukt slik frekvensbruken er beskrevet i standarden EN første ledd skal lyde: Frekvensbåndet MHz tillates brukt til trådløst lydutstyr og lydutstyr for multimedia-strømmetjenester. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mw e.r.p. Frekvensbåndet tillates brukt som beskrevet i standarden EN I «Kap. VI. Induktive systemer» gjøres følgende endringer: 18 tredje ledd skal lyde: Frekvensbåndene khz, khz, khz, 13,553 13,567 MHz og 26,957 27,283 MHz tillates brukt til induktive systemer. Maksimal tillatt feltstyrke er 42 dbμa/m i en avstand på 10 meter. I tilknytning til bruk av frekvensbåndet 13,553 13,567 MHz tillates også bruk til RFID i følgende frekvensbånd med en spektrumsmaske som beskrevet i standarden EN : a) 13,410 13,553 MHz og 13,567 13,710 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er 9 dbμa/m i en avstand på 10 meter. b) 13,110 13,410 MHz og 13,710 14,010 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er 3,5 dbμa/m i en avstand på 10 meter. c) 12,660 13,110 MHz og 14,010 14,460 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er 10 dbμa/m i en avstand på 10 meter. d) 11,810 12,660 MHz og 14,460 15,310 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er 16 dbμa/m i en avstand på 10 meter. 18 tiende ledd skal lyde: Frekvensbåndet 13,553 13,567 MHz tillates brukt til radiobasert identifikasjonsutstyr (RFID) og elektronisk vareovervåkning (EAS) (Electronic article surveillance) som beskrevet i standarden EN Maksimal tillatt feltstyrke er 60 dbμa/m i en avstand på 10 meter. I tilknytning til bruk av frekvensbåndet 13,553 13,567 MHz tillates også bruk til RFID i følgende frekvensbånd med en spektrumsmaske som beskrevet i standarden EN : a) 13,460 13,553 MHz og 13,567 13,660 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er 27 dbμa/m i en avstand på 10 meter. b) 13,360 13,460 MHz og 13,660 13,760 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er lineært avtagende fra 27 dbμa/m til 3,5 dbμa/m i en avstand på 10 meter. c) 13,110 13,360 MHz og 13,760 14,010 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er 3,5 dbμa/m i en avstand på 10 meter. d) 12,660 13,110 MHz og 14,010 14,460 MHz. Maksimal tillatt feltstyrke er 5 dbμa/m i en avstand på 10 meter. I «Kap. VII. Medisinsk anvendelse» gjøres følgende endringer: 19 sjuende ledd skal lyde: Frekvensbåndet 2483,5 2500,0 MHz tillates brukt til aktive medisinske implantater som beskrevet i standarden EN Eksterne enheter tillates kun brukt innendørs. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 10 mw e.i.r.p. Kanalseparasjon er 1 MHz. Maksimal sendetid er 10 prosent. Utstyret må ha implementert interferensreduserende tiltak som beskrevet i harmoniserte standarder eller andre interferensreduserende tiltak som gir tilsvarende beskyttelse. Frekvensbåndet tillates også brukt som én kanal for datatransmisjon. I «Kap. X. Ultrabredbånd» gjøres følgende endringer:

59 24. nov. Nr Norsk Lovtidend 31 skal lyde: 31. Diverse utstyr for ultrabredbånd (1) Frekvenser til utstyr for ultrabredbånd (UWB) (Ultra Wideband) tillates brukt innendørs som beskrevet i tabellen. Utendørsbruk tillates bare dersom det ikke er tilsluttet faste installasjoner, fast infrastruktur, fast utendørs antenne, eller utstyr montert i luftfartøy eller modellfly. Bruk tillates også som beskrevet i tabellen til bruk for ultrabredbåndsutstyr installert i kjøretøy og skinnegående vogner. Frekvensområde Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet Maksimal tillatt spisseffekt e.i.r.p. (målt over 50 MHz) Under 1,6 GHz 90 dbm/mhz 50 dbm 1,6 2,7 GHz 85 dbm/mhz 45 dbm 2,7 3,1 GHz 70 dbm/mhz 36 dbm 3,1 3,4 GHz 70 dbm/mhz 36 dbm 3,4 3,8 GHz 80 dbm/mhz 40 dbm 3,8 4,8 GHz 70 dbm/mhz 30 dbm 4,8 6 GHz 70 dbm/mhz 30 dbm 6 8,5 GHz 41,3 dbm/mhz 0 dbm 8,5 9,0 GHz 65 dbm/mhz 25 dbm 9,0 10,6 GHz 65 dbm/mhz 25 dbm Over 10,6 GHz 85 dbm/mhz 45 dbm (2) Ved bruk av de interferensreduserende tiltakene «Low Duty Cycle» eller «Detect and Avoid» gjelder følgende tekniske vilkår i stedet for vilkårene i tabellen i første ledd: a) Low Duty Cycle: I frekvensbåndet 3,1 4,8 GHz tillates en maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på 41,3 dbm/mhz og en maksimal spisseffektverdi på 0 dbm målt over 50 MHz. Den samlede sendetid for alle sendinger skal ikke overstige 5 prosent for hvert sekund, eller 0,5 prosent for hver time. Den enkelte sendings varighet skal ikke overstige 5 millisekunder. b) Detect and Avoid: I frekvensbåndene 3,1 4,8 GHz og 8,5 9,0 GHz tillates en maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på 41,3 dbm/mhz og en maksimal spisseffektverdi på 0 dbm målt over 50MHz. Ny 31b skal lyde: 31b. Posisjonssporingssystemer LT 1 (1) Frekvenser som angitt i tabellen tillates brukt til posisjonssporingssystemer type LT 1. LT 1 er systemer til generell posisjonssporing av mennesker og gjenstander. Utendørsbruk tillates bare dersom det ikke er tilsluttet faste installasjoner, fast infrastruktur, fast utendørs antenne, eller utstyr montert i luftfartøy eller modellfly. Bruk tillates også som beskrevet i tabellen til bruk for ultrabredbåndsutstyr installert i kjøretøy og skinnegående vogner. Frekvensområde Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet Maksimal tillatt spisseffekt e.i.r.p. (målt over 50 MHz) Under 1,6 GHz 90 dbm/mhz 50 dbm 1,6 2,7 GHz 85 dbm/mhz 45 dbm 2,7 3,4 GHz 70 dbm/mhz 36 dbm 3,4 3,8 GHz 80 dbm/mhz 40 dbm 3,8 6,0 GHz 70 dbm/mhz 30 dbm 6,0 8,5 GHz 41,3 dbm/mhz 0 dbm 8,5 9,0 GHz 65 dbm/mhz 25 dbm 9,0 10,6 GHz 65 dbm/mhz 25 dbm Over 10,6 GHz 85 dbm/mhz 45 dbm (2) For frekvensbåndet 8,5 9,0 GHz ved bruk av det interferensreduserende tiltaket «Detect and Avoid» som beskrevet i standarden EN tillates en maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på 41,3 dbm/mhz og en maksimal spisseffektverdi på 0 dbm målt over 50 MHz. 33 første ledd skal lyde: Radiofrekvenser for utstyr til bygningsmaterialanalyse (BMA) (Building Material Analysis) tillates brukt som beskrevet i tabellen. Med utstyr til bygningsmaterialanalyse menes utstyr som benyttes til å detektere objekter inne i en bygningskonstruksjon, eller for å bestemme et bygningsmateriales fysiske egenskaper. BMA-utstyret må oppfylle følgende krav: a) Sending må kunne startes via en manuelt betjent ikke-låsende bryter, som må være i kontakt med eller i nærheten av materialet som skal undersøkes, og hvor signalet må rettes direkte mot gjenstanden, b) Sendeenheten skal gå i av-modus etter maksimalt ti sekunder uten bevegelse,

60 24. nov. Nr Norsk Lovtidend c) Spektraltettheten for totalt utstrålt effekt skal være 5 db under grenseverdiene for maksimal gjennomsnittlig effektspektraltetthet i tabellen under. Utendørsbruk tillates bare dersom det ikke er tilsluttet faste installasjoner, fast infrastruktur, fast utendørs antenne, eller utstyr montert i luftfartøy eller modellfly. Bruk tillates også som beskrevet i tabellen til bruk for ultrabredbåndsutstyr installert i kjøretøy og skinnegående vogner. Frekvensområde Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet Maksimal tillatt spisseffekt e.i.r.p. (målt over 50 MHz) Under 1,73 GHz 85 dbm/mhz 45 dbm/mhz 1,73 2,20 GHz 65 dbm/mhz 25 dbm/mhz 2,20 2,50 GHz 50 dbm/mhz 10 dbm/mhz 2,50 2,69 GHz 65 dbm/mhz 25 dbm/mhz 2,69 2,70 GHz 55 dbm/mhz 15 dbm/mhz 2,70 3,40 GHz 70 dbm/mhz 30 dbm/mhz 3,40 4,80 GHz 50 dbm/mhz 10 dbm/mhz 4,8 5,0 GHz 55 dbm/mhz 15 dbm/mhz 5,0 8,5 GHz 50 dbm/mhz 10 dbm/mhz Over 8,5 GHz 85 dbm/mhz 45 dbm/mhz 33 femte ledd skal lyde: Utstyr med «lytt før tale-mekanisme» som beskrevet i standarden EN tillates brukt som vist i tabellen. Frekvensområde Radiotjeneste som skal beskyttes Maksimal spisseffekt 1,215 1,350 GHz Radioposisjoneringstjenester +8 dbm/mhz 1,55 1,66 GHz Mobile satellittjenester (MSS) 43 dbm/mhz 2,50 2,69 GHz Landmobile tjenester 44 dbm/mhz for mottaker med båndbredde 3,84 MHz og -50 dbm/mhz for mottaker med båndbredde >3,84 MHz 2,70 3,40 GHz Radioposisjoneringstjenester 7 dbm/mhz For bruk i frekvensbåndene for radioposisjoneringstjenester er det et tilleggskrav at det skal foregå kontinuerlig lytting og automatisk avslåing innen 10 millisekunder dersom grenseverdi som angitt i tabellen overskrides. Radioutstyret må lytte, uten å sende, i minst 12 sekunder før sending kan skje på nytt. Stilletiden på 12 sekunder gjelder uansett hvordan sendingen blir avbrutt. For bruk i frekvensbåndene for MSS og landmobile tjenester er det et tilleggskrav at det skal foregå kontinuerlig lytting i minst 40 millisekunder før sendingen starter. 34 skal lyde: 34. Utstyr til materialanalyse (1) Frekvenser for utstyr til materialanalyse som benytter UWB-teknologi tillates brukt som beskrevet i tabellen. Utstyr til materialanalyse er utstyr som brukes til å lokalisere objekter inne i en struktur, eller for å bestemme et materiales fysiske egenskaper. Utstyr til materialanalyse som brukes på faste installasjoner må oppfylle følgende krav: a) Sendeenheten skal gå i av-modus dersom utstyret ikke er i bruk (driftssensor), b) Sendeenheten må ha sendeeffektstyring (TPC) med et dynamisk intervall på 10 db som beskrevet i den harmoniserte standarden EN , c) Sendeenheten skal være festet til et fast anlegg. Utstyr til materialanalyse som brukes på mobile installasjoner må oppfylle følgende krav: a) Sending må kunne startes via en manuelt betjent ikke-låsende bryter, som må være i kontakt med eller i nærheten av materialet som skal undersøkes, og hvor signalet må rettes direkte mot gjenstanden, b) Sendeenheten skal gå i av-modus dersom utstyret ikke er i bruk (driftssensor). Spisseffekten (i dbm) målt i en båndbredde på 50 MHz skal være mindre enn den grenseverdien som fremkommer ved å legge til en omregningsfaktor (25 db) til grenseverdien for maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet (i dbm/mhz). Utendørsbruk tillates bare dersom det ikke er tilsluttet faste installasjoner, fast infrastruktur, fast utendørs antenne, eller utstyr montert i luftfartøy eller modellfly. Bruk tillates også som beskrevet i tabellen til bruk for ultrabredbåndsutstyr installert i kjøretøy og skinnegående vogner. Frekvensområde Faste installasjoner Mobile installasjoner Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet i horisontalplanet ( 20 til 30 elevasjon) Under 1,73 GHz 85 dbm/mhz 85 dbm/mhz Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet i horisontalplanet

61 24. nov. Nr Norsk Lovtidend Frekvensområde Faste installasjoner Mobile installasjoner Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet i Maksimal tillatt gjennomsnittlig e.i.r.p. spektral effekttetthet i horisontalplanet horisontalplanet ( 20 til 30 elevasjon) 1,73 2,20 GHz 65 dbm/mhz 70 dbm/mhz 70 dbm/mhz 2,20 2,50 GHz 50 dbm/mhz 50 dbm/mhz 2,50 2,69 GHz 65 dbm/mhz 70 dbm/mhz 65 dbm/mhz 2,69 2,70 GHz 55 dbm/mhz 75 dbm/mhz 70 dbm/mhz 2,70 2,90 GHz 50 dbm/mhz 70 dbm/mhz 70 dbm/mhz 2,90 3,40 GHz 50 dbm/mhz 70 dbm/mhz 70 dbm/mhz 3,40 3,80 GHz 50 dbm/mhz 70 dbm/mhz 50 dbm/mhz 3,80 4,80 GHz 50 dbm/mhz 50 dbm/mhz 4,80 5,00 GHz 55 dbm/mhz 75 dbm/mhz 55 dbm/mhz 5,00 5,25 GHz 50 dbm/mhz 50 dbm/mhz 5,25 5,35 GHz 50 dbm/mhz 60 dbm/mhz 60 dbm/mhz 5,35 5,60 GHz 50 dbm/mhz 50 dbm/mhz 5,60 5,65 GHz 50 dbm/mhz 65 dbm/mhz 65 dbm/mhz 5,650 5,725 GHz 50 dbm/mhz 60 dbm/mhz 60 dbm/mhz 5,725 8,500 GHz 50 dbm/mhz 50 dbm/mhz 8,50 10,60 GHz 65 dbm/mhz 65 dbm/mhz Over 10,60 GHz 85 dbm/mhz 85 dbm/mhz (2) For frekvensbåndene 2,69 2,70 GHz, 3,80 4,80 GHz og 4,80 5,00 GHz gjelder at sendetid ikke skal overstige 10 prosent av et sekund. (3) For frekvensbåndene 2,50 2,69 GHz og 2,90 3,40 GHz tillates en maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på 50 dbm/mhz dersom utstyr med «lytt før tale-mekanisme» som beskrevet i standarden EN benyttes. (4) For frekvensbåndene 2,50 2,69 GHz og 4,80 5,00 GHz skal maksimal utstrålt spektral effekttetthet være 10 db lavere enn maksimal tillatt spektral effekttetthet. For frekvensbåndet 3,40 3,80 GHz skal maksimal utstrålt spektral effekttetthet være 5 db lavere enn maksimal tillatt spektral effekttetthet. (5) For å sikre beskyttelse av tjenestene i tabellen, er det definert en maksimal tillatt spisseffektverdi for «lytt før tale-mekanismen» i tabellen. Frekvensområde Radiotjeneste som skal beskyttes Maksimal spisseffekt 2,50 2,69 GHz Landmobile tjenester 44 dbm/mhz for mottaker med båndbredde 3,84 MHz og 50 dbm/mhz for mottaker med båndbredde >3,84 MHz 2,90 3,40 GHz Radioposisjoneringstjenester 7 dbm/mhz For bruk i frekvensbåndet for landmobile tjenester er det et tilleggskrav at det skal foregå kontinuerlig lytting i minst 40 millisekunder før sendingen starter. For bruk i frekvensbåndet for radioposisjoneringstjenester er det et tilleggskrav at det skal foregå kontinuerlig lytting og automatisk avslåing innen 10 millisekunder dersom grenseverdi som angitt i tabellen overskrides. Radioutstyret må lytte, uten å sende, i minst 12 sekunder før sending kan skje på nytt. Stilletiden på 12 sekunder gjelder uansett hvordan sendingen blir avbrutt. I 36 andre ledd erstattes ordet «modelluftfartøy» med «modellfly». I «Kap. XIII. Mobilradio, babycall og personsøker» gjøres følgende endringer: 40 tredje ledd skal lyde: Frekvensbåndet 446, ,200 MHz tillates brukt til håndholdt mobilradio (PMR 446). Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mw e.r.p. Kanalseparasjon er 12,5 khz. Det gjelder følgende tekniske krav til PMR 446 utstyret: a) Radioutstyret skal ha integrert antenne. b) I frekvensbåndet 446, ,200 MHz skal radioutstyret ha mottakeregenskaper som beskrevet i standarden ETSI TS I frekvensbåndet 446, ,100 MHz skal håndholdt analogt radioutstyr som plasseres på markedet etter 1. januar 2017 ha mottakeregenskaper som beskrevet i standarden ETSI TS c) Radioutstyr som har «trykk for tale-mekanisme» (PTT) (Push to talk) som kan låses i taleposisjon skal anvende 180 sekunders sendetidsavbrudd. d) Radioutstyr som ikke har «trykk for tale-mekanisme» skal anvende 180 sekunders sendetidsavbrudd og «taleaktiveringsmekanisme» (VOX) (Voice activation exchange).

62 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 40 fjerde ledd skal lyde: Frekvensbåndet 446, ,200 MHz tillates brukt til håndholdt digital mobilradio. Maksimal tillatt utstrålt effekt er 500 mw e.r.p. og kanalseparasjon skal være 6,25 khz eller 12,5 khz. Radioutstyret skal ha integrert antenne og tilfredsstille krav til utstyr i tredje ledd. I «Kap. XIV. Bruk av utstyr for mobilkommunikasjon på fartøy og luftfartøy» gjøres følgende endringer: 44 første ledd første setning skal lyde: Luftfartøy i norsk luftterritorium kan ta i bruk frekvenser i frekvensbåndene MHz / MHz og MHz / MHz til bruk av utstyr for mobilkommunikasjon. 44 første ledd tabellen skal lyde: Meter over bakken Maksimal tillatt e.i.r.p. utenfor flyet fra GSMmobilterminal målt i dbm/200 khz Maksimal tillatt e.i.r.p. utenfor flyet fra LTEmobilterminal målt i dbm/5 MHz Maksimal tillatt e.i.r.p. utenfor flyet fra UMTSmobilterminal målt i dbm/3,84mhz ,3 1,7 3, ,1 3,9 5, , , , , andre ledd fjerde setning skal lyde: Bruk av parameterne for 2,6 GHz-båndet kan utsettes til 1. januar 2017 i påvente av sertifisering av luftdyktighet. 44 andre ledd tabellen skal lyde: Meter over bakken Maksimal tillatt e.i.r.p. utenfor flyet som skapes av nettkontrollenheten og flyets basestasjon MHz MHz MHz MHz MHz MHz dbm/1,25 MHz dbm/10 MHz dbm/200 khz dbm/200 khz dbm/3,84 MHz dbm/4,75 MHz ,0 0,87 19,0 13,0 1,0 1, ,5 1,63 16,5 10,5 3,5 4, ,6 3,57 14,5 8,5 5,4 6, ,0 5,15 12,9 6,9 7,0 7, ,6 6,49 11,6 5,6 8,3 9, ,5 7,65 10,5 4,4 9,5 10,4 II Nåværende ordlyd i 5 oppheves straks. Ny ordlyd i 5 trer i kraft når myndigheten bestemmer. Øvrige bestemmelser trer i kraft straks. 27. nov. Nr Midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av personer som søker beskyttelse (asylsøkere) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 27. november 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 19 2, 20 1, 20 5, 21 3, 21 8, 23 8, 30 5 og Kunngjort 27. november 2015 kl Formål Formålet med forskriften er å sikre rask etablering av midlertidige mottak for innkvartering av personer som søker beskyttelse (asylsøkere), jf. utlendingsloven 95, og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, jf. barnevernloven 5A Tiltakshavers ansvar Tiltakshaver har ansvaret for at tiltak etter denne forskrift utføres i samsvar med krav gitt i eller i medhold av planog bygningsloven i den utstrekning forskriften her ikke gjør unntak fra disse kravene. Tiltakshaver har ansvaret for å innhente nødvendig tillatelse, samtykke eller uttalelse fra berørte myndigheter, jf. 6 2 i forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak.

63 27. nov. Nr Norsk Lovtidend 3. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse Departementet kan uten søknad og tillatelse beslutte midlertidig bruksendring av byggverk i inntil 6 måneder for å bruke dem til innkvartering av asylsøkere, omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og midlertidig plassering av byggverk til disse formålene. Med midlertidig menes bruk inntil 6 måneder. En midlertidig bruksendring kan ikke forlenges etter denne forskrift. Plan har ikke bindende virkning for midlertidige byggverk som skal plasseres inntil 6 måneder så fremt tiltaket er i samsvar med plan- og bygningsloven 30 5, og planen selv ikke uttrykkelig forbyr plassering av midlertidige byggverk. Ved beslutning etter første ledd skal departementet informere kommunen om at unntaket er benyttet. 4. Unntak fra kravet om nabovarsel ved søknad om dispensasjon fra plan Kommunen kan unnta fra krav om nabovarsel etter plan- og bygningsloven 19 1, jf. 21 3, når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser overfor asylsøkere og flyktninger. Kommunen kan stille som vilkår for å unnta at tiltakshaver på annen måte informerer naboer og gjenboere om at det er søkt om dispensasjon. 5. Frister for å dispensere fra plan og å behandle klage Der midlertidig bruksendring av byggverk er avhengig av dispensasjon fra plan eller planbestemmelser, skal denne avgjøres av kommunen innen 2 uker fra søknaden er mottatt til vedtaket er sendt. Fristen kan ikke forlenges. Fristen løper i den tiden søknaden er til uttalelse hos statlige og regionale myndigheter, jf. plan- og bygningsloven Statlige og regionale myndigheter skal uttale seg eller fatte vedtak innen 3 dager fra de mottar søknaden elektronisk fra kommunen. Fristen kan ikke forlenges. Overskrides fristen, kan kommunen behandle og avgjøre saken etter plan- og bygningsloven. En klagesak skal forberedes av kommunen og oversendes klageinstansen innen 1 uke. Klageinstansen skal avgjøre saken innen 1 uke. Fristene kan ikke forlenges. 6. Unntak fra byggteknisk forskrift Det gjøres unntak for midlertidig bruksendring av byggverk og plassering av midlertidige byggverk til innkvartering av asylsøkere fra følgende krav i forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk: a) universell utforming og tilgjengelighet i 8 2, 8 4, 8 5 andre ledd, 8 6, 8 7, 8 9 tredje og fjerde ledd, 8 10 andre ledd, 12 1 til 12 4, 12 5 første til femte ledd, 12 6 til 12 9, tredje ledd, andre ledd, andre ledd, tredje og fjerde ledd, andre og tredje ledd, og tredje ledd b) bod og oppbevaringsplass i c) miljø og helse i 13 2 og 13 3, 13 6 til 13 13, til d) energi i kapittel 14 e) installasjoner og anlegg i 15 1 til 15 4, til Midlertidig bruksendring av byggverk og plassering av midlertidig byggverk, er unntatt fra krav om automatisk brannslokkeanlegg (sprinkling) dersom byggverket har brannalarmanlegg, rømningsveier mv. i samsvar med forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk kapittel 11, og sikkerheten til liv og helse er forsvarlig ivaretatt ved bruk av organisatoriske tiltak (brannvakter). Unntak etter første ledd bokstav a) til e) kan anvendes på omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. 7. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 30. juni nov. Nr Iverksetting av lov 4. september 2015 nr. 86 om endringer i politiloven (bistand fra Forsvaret) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. november 2015 med hjemmel i lov 4. september 2015 nr. 86 om endringer i politiloven (bistand fra Forsvaret) del II. Fremmet av Forsvarsdepartementet. Kunngjort 30. november 2015 kl Lov 4. september 2015 nr. 86 om endringer i politiloven (bistand fra Forsvaret) trer i kraft 1. desember nov. Nr Instruks om endringer i instruks 22. juni 2012 nr. 581 om Forsvarets bistand til politiet Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 27. november 2015 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 27a fjerde ledd. Fremmet av Forsvarsdepartementet. Kunngjort 30. november 2015 kl I I instruks 22. juni 2012 nr. 581 om Forsvarets bistand til politiet gjøres følgende endringer: 2 første ledd skal lyde:

64 24. nov. Nr Norsk Lovtidend Instruksen gjelder for Forsvarets bistand til politiet i fred, krise og krig, herunder bistand etter lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 27a, Kystvaktens bistand til politiet etter lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten (kystvaktloven) 17 første og tredje ledd og Heimevernets bistand til politiet etter lov 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet (heimevernloven) fjerde ledd oppheves. 9 skal lyde: 9. Alminnelig bistand Etter anmodning kan Forsvaret bistå politiet med tilgjengelige ressurser, blant annet med a) materiell, b) personell som ikke involveres direkte i den operative politiaksjonen, c) bistand i forbindelse med ulykker, naturkatastrofer og liknende situasjoner, herunder søk etter personer som antas å være omkommet, og d) innkvartering og forpleining i Forsvarets militærleirer. 13 første og nytt annet ledd skal lyde: Etter anmodning kan Forsvaret bistå politiet, om nødvendig med bruk av makt innenfor de rammer som følger av politiloven 6, ved a) forebygging og bekjempelse av anslag av særlig skadevoldende eller omfattende karakter, herunder vakthold og sikring av objekter og infrastruktur, b) ettersøking og pågripelse av personer som kan sette menneskers liv og helse eller vesentlige samfunnsinteresser i alvorlig fare, og c) ulykker, naturkatastrofer og lignende for å verne menneskers liv og helse, eiendom og for å opprettholde ro og orden. Utenfor tilfeller som nevnt i første ledd kan Forsvaret direkte i den operative politiaksjonen bistå med materiell som betjenes av militært spesialkyndig operatørpersonell. Ny 15a skal lyde: 15a. Hurtigprosedyre for utvalgte militære kapasiteter For utvalgte militære kapasiteter kan Politidirektoratet fremme anmodning om håndhevelsesbistand direkte til Forsvarets operative hovedkvarter med gjenpart til Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Forsvarets operative hovedkvarter meddeler sin beslutning til Politidirektoratet, med gjenpart til Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet beslutter hvilke militære kapasiteter hurtigprosedyren skal gjelde for. 16 nytt annet ledd skal lyde: I hastesaker kan Justis- og beredskapsdepartementet fremme anmodning muntlig til Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet meddeler sin beslutning muntlig til Justis- og beredskapsdepartementet. Bistandsanmodning og beslutning om bistand bekreftes skriftlig. Instruksen trer i kraft 1. desember II 24. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus Hjemmel: Fastsatt av Helsedirektoratet 24. november 2015 med hjemmel i forskrift 12. juni 2015 nr. 646 om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus 3, jf. delegeringsvedtak 26. juni 2015 nr Kunngjort 1. desember 2015 kl I I forskrift 12. juni 2015 nr. 646 om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus gjøres følgende endring: I liste over legemidler som skal finansieres av de regionale helseforetakene tilføyes følgende preparatnavn og medfølgende informasjon foran «Imbruvica»: Cotellic Cobimetinib L01XE38 Kreftsykdommer Forskriften trer i kraft 1. desember II

65 28. nov. Nr Norsk Lovtidend 27. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver Hjemmel: Fastsatt av Riksarkivaren 27. november 2015 med hjemmel i forskrift 11. desember 1998 nr om offentlege arkiv 5 8, 5 10, 3 22 og Kunngjort 1. desember 2015 kl I I forskrift 1. desember 1999 nr om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver gjøres følgende endring: Del VI. Bestemmelser om avlevering og overføring av ikke-elektronisk arkivmateriale i statsforvaltningen punkt 12. Tilbakelån, andre avsnitt skal lyde: Personregistre som er konsesjonspliktige etter personopplysningsloven, stilles til disposisjon for avleverende organ bare dersom bruken er den samme som før avlevering til Arkivverket, og forutsatt at ikke annet er bestemt i konsesjonsvilkårene for vedkommende personregister. Forskriften trer i kraft straks. II 28. nov. Nr Forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 28. november 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) 5 1, 5 3, 5 4 første ledd, 13 8, 15 3, 15 4 og 16 1 første ledd, jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66nr (forordning (EU) nr. 1178/2011, som endret ved forordning (EU) nr. 290/2012, forordning (EU) nr. 70/2014, forordning (EU) nr. 245/2014 og forordning (EU) 2015/445). Kunngjort 1. desember 2015 kl Gjennomføring av bestemmelser i henhold til EØS-avtalen EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66ne (forordning (EU) nr. 1178/2011) om fastsettelse av tekniske krav og administrative framgangsmåter for flygebesetning i sivil luftfart i samsvar med europaparlamentets- og rådsforordning (EF) nr. 216/2008, som endret ved: a) forordning (EU) nr. 290/2012 b) forordning (EU) nr. 70/2014 c) forordning (EU) nr. 245/2014 d) forordning (EU) 2015/445 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 2. Geografisk virkeområde Forskriften gjelder i Norge, herunder på Svalbard. 3. Ansvarlig nasjonal myndighet Luftfartstilsynet er ansvarlig nasjonal luftfartsmyndighet etter forordning (EU) nr. 1178/2011 om sertifisering av besetningsmedlemmer, med unntak av bestemmelser for seilfly og ballong, likevel slik at Luftfartstilsynet er ansvarlig nasjonal luftfartsmyndighet for bestemmelser om seilfly og ballong i forordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg IV (del MED). Norges Luftsportforbund er ansvarlig nasjonal luftfartsmyndighet for forordning (EU) nr. 1178/2011 for seilfly og ballong med unntak av forordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg IV (del MED). 4. Myndighet til å gi gjennomføringsforskrifter Luftfartstilsynet kan gi forskrifter som gjennomfører rettsakter som endrer forordning (EU) nr. 1178/ Klageinstans Enkeltvedtak vedrørende legeattester som er fattet med hjemmel i denne forskrift, kan påklages til Helsedirektoratet etter reglene i forvaltningsloven. Øvrige vedtak fattet med hjemmel i forskriften, kan påklages til Samferdselsdepartementet. 6. Overtredelsesgebyr Ved overtredelse av bestemmelser gjennomført i 1, kan Luftfartstilsynet ilegge overtredelsesgebyr, jf. luftfartsloven 13a 5, innenfor sitt kompetanseområde etter 3. Ved overtredelse av bestemmelser gjennomført i 1, kan Samferdselsdepartementet ilegge overtredelsesgebyr, jf. luftfartsloven 13a 5, innenfor Norges Luftsportforbunds kompetanseområde etter Overgangsbestemmelser Følgende bestemmelser i forordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg (Annex) I gjelder først fra 1. juli 2016: (1) Bestemmelser om ballong og seilfly.

66 30. nov. Nr Norsk Lovtidend (2) Bestemmelser i kapittel (Subpart) B om lette luftfartøy. (3) Kapittel (Subpart) I FCL.800, FCL.805 og FCL.815 om særskilte rettigheter. (4) Bestemmelser i kapittel (Subpart) J avsnitt (Section) 10 om instruktørrettigheter for fjellflyvning. Treningsorganisasjoner som kun tilbyr trening for sertifikatene LAPL, SPL og BPL, må innen 8. april 2018 overholde bestemmelsene i forordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg (Annex) VI og VII. 8. Oppheving av forskrifter Forskrift 16. juli 2013 nr. 916 om sertifisering av besetningsmedlemmer oppheves. Forskrift 20. november 2009 nr om sertifisering av flygere og krav til flygetreningsorganisasjoner for fly og helikopter (JAR-FCL-forskriften) oppheves fra 8. april Følgende forskrifter oppheves fra 8. april 2018: (1) Forskrift 20. desember 2000 nr om flygeskoler, registrerte fasiliteter (RFs) for flygende personell (BSL C 10 1a) (2) Forskrift 16. juni 2015 nr. 657 om krav til seilflygere (3) Forskrift 5. oktober 1983 nr om motorseilfly (BSL D 4 6) (4) Forskrift 16. juni 2015 nr. 658 om krav til ballongførere. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Forordninger Forordning (EU) nr. 1178/2011 Uoffisiell oversettelse. Forordning (EU) nr. 290/2012 Uoffisiell oversettelse. Forordning (EU) nr. 70/2014 Uoffisiell oversettelse. Forordning (EU) nr. 245/2014 Uoffisiell oversettelse. Forordning (EU) 445/2015 Uoffisiell oversettelse. 30. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 30. november 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) 5 og 9, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr Kunngjort 1. desember 2015 kl I I forskrift 15. oktober 2009 nr om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg 2 skal lyde: Vedlegg 2. Liste over diplomater og tjenestemenn som er unntatt fra visumplikten Innehavere av følgende diplomat-, tjeneste- og spesialpass er unntatt fra visumplikten pr. 1. desember 2015, jf. utlendingsforskriftens 1 8 første ledd:

67 1. des. Nr Norsk Lovtidend Albansk diplomatpass (gjelder kun akkreditert ambassadør til Norge og dennes ektefelle og barn) Armenske diplomatpass Aserbajdsjansk diplomatpass 1 Boliviansk diplomat- og tjenestepass Emiratarabisk diplomat- og spesialpass Filippinsk diplomat-, tjeneste- og spesialpass Georgisk diplomatpass 1 Indiske diplomatpass 1 Makedonsk diplomat- og tjenestepass Marokkansk diplomat-, tjeneste- og spesialpass Moldovske diplomatpass Pakistansk diplomat- og tjenestepass Russisk diplomatpass Sør-afrikansk diplomat- og tjenestepass Thailandsk diplomat- og tjenestepass Tunisisk diplomatpass Tyrkisk diplomat-, tjeneste- og spesialpass Ukrainske diplomatpass. 1 Fritar ikke innehavere av gyldig diplomatpass som er ansatt ved diplomatiske eller konsulære stasjoner, eller personer som er ansatt i mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer som ligger på den annen avtaleparts territorium, eller deres familiemedlemmer, for krav om visum med henblikk på akkreditering fra mottakerstaten forut for ankomst. Endringen trer i kraft 1. desember II 30. nov. Nr Vedtak om endring i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 30. november 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond 2 annet ledd og 7. Kunngjort 1. desember 2015 kl I I mandat 8. november 2010 nr for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland gjøres følgende endringer: 3 1 annet ledd bokstav c skal lyde: rentebærende instrumenter utstedt av stater eller statsrelaterte utstedere i de unntakstilfeller der departementet har avskåret slike investeringer på bakgrunn av at det er vedtatt særlig omfattende FN-sanksjoner, eller andre internasjonale tiltak av særlig stort omfang rettet mot et bestemt land og Norge har sluttet opp om tiltakene. 3 2 femte ledd nest siste og siste punktum skal lyde: X fastsettes for en periode på 12 måneder med virkning fra indeksleverandørens årlige justering av BNP-vektene som forholdet mellom markedsverdien av «Internasjonale organisasjoner (EUR)» og markedsverdien av alle eurodenominerte obligasjoner som inngår i statsdelen. Markedsverdiene beregnes per utgangen av oktober, én måned før indeksleverandørens årlige justering av BNP-vektene, basert på indeksdata publisert av Barclays. Endringene trer i kraft umiddelbart. II 1. des. Nr Forskrift opphevelse av forskrift om alkoholtabeller Hjemmel: Fastsatt av Justervesenet 1. desember 2015 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid 16. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II (direktiv 2011/17/EU). Kunngjort 1. desember 2015 kl I Forskrift 21. desember 2007 nr om alkoholtabeller oppheves. II Forskriften oppheves med virkning fra 1. desember 2015.

68 30. nov. Nr Norsk Lovtidend 24. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om bruk av kjøretøy (delegering av myndighet til å gjøre unntak fra krav om vinterdekk) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 24. november 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 4, 13, 14, 15, 16, 20, 36 og 43, jf. delegeringsvedtak 21. mars 1986 nr. 750, delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, delegeringsvedtak 1. april 1993 nr. 286 og delegeringsvedtak 30. april 2002 nr Kunngjort 3. desember 2015 kl I I forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy gjøres følgende endring: 1 4 nr. 2 annet ledd skal lyde: Bil og tilhenger til bil som hver har tillatt totalvekt over 3500 kg, skal ha vinterdekk på alle aksler under kjøring på offentlig veg fra og med den 15. november til og med den 31. mars. Regionvegkontoret kan gjøre unntak fra dette kravet dersom særlig tungtveiende grunner gjør seg gjeldende. Denne forskrift trer i kraft 1. januar II 30. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 30. november 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 31 2 femte ledd og 29 5 fjerde ledd. Kunngjort 3. desember 2015 kl I I forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) gjøres følgende endringer: 1 2 nytt åttende ledd skal lyde: (8) For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en boenhet gjelder krav i forskriften med unntak av 12 2, 12 5 annet ledd, 12 9, første ledd annet punktum bokstav a og b, 13 5 annet og tredje ledd, og 14 2 til Bestemmelsen omfatter bare bruksendring av rom som har tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddel i boenheten. Bestemmelsen gjelder kun bruksendring i bolig der oppføring av boligen ble omsøkt før 1. juli nytt femte ledd skal lyde: (5) Sikkerhetsklasse F1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket ikke fører til redusert personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet: a) ett tilbygg eller ett påbygg inntil 50 m 2 BRA i byggverkets levetid b) bruksendring og ombygging inntil 50 m 2 BRA. Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i 7 2 første ledd. 7 3 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Sikkerhetsklasse S1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket har liten konsekvens for personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet: a) ett tilbygg, ett påbygg eller underbygging inntil 50 m 2 BRA i byggverkets levetid b) bruksendring og ombygging inntil 50 m 2 BRA. Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i 7 3 første ledd. Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som ligger innenfor områder med fare for kvikkleireskred. Endringene trer i kraft 1. januar II 30. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 30. november 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 20 1 andre ledd, 20 2 fjerde ledd og 20 4 andre ledd. Kunngjort 3. desember 2015 kl I I forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften) gjøres følgende endringer:

69 1. des. Nr Norsk Lovtidend Ny 2 2 skal lyde: 2 2. Oppdeling av boenhet Søknadsplikt for oppdeling av boenhet i eksisterende bolig oppstår når enhetene a) har alle hovedfunksjoner for bolig, slik som stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett, b) har egen inngang og c) er fysisk atskilt fra øvrige enheter. 3 1 første ledd bokstav c skal lyde: c) Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet. Endringene trer i kraft 1. januar II 1. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. desember 2015 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) 8, jf. forskrift 31. oktober 2008 nr om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten 11. Kunngjort 3. desember 2015 kl I I forskrift 31. oktober 2008 nr om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten gjøres følgende endring: 10 skal lyde: 10. Tilskuddssatser Tabellen nedenfor viser beregnet risiko for helsepersonellgruppene. Videre fremgår hvilken tilskuddssats Norsk pasientskadeerstatning skal legge til grunn per årsverk for hver helsepersonellgruppe ved fastsettelse av tilskudd etter 5. Helsepersonellgrupper Risikogrupper Tilskudd 2016 Tilskudd 2017 Ambulansearbeider Apotektekniker Audiograf Tilskudd f.o.m Alt helsepersonell i bedriftshelsetjenesten Bioingeniør Ergoterapeut Fotterapeut Fysioterapeut Helsefagarbeider Helsesekretær Hjelpepleier Jordmor Kiropraktor Klinisk ernæringsfysiolog Kirurger 9a Øyespesialister Øvrige legespesialister Øvrige leger Omsorgsarbeider Optiker Ortopediingeniør Ortopist Perfusjonist Provisorfarmasøyt Psykolog Radiograf Reseptarfarmasøyt Sykepleier

70 1. des. Nr Norsk Lovtidend Helsepersonellgrupper Risikogrupper Tilskudd 2016 Tilskudd 2017 Tilskudd f.o.m Tannhelsesekretær Tannlegespesialist innen oral 6a kirurgi/medisin og protetikk samt tannleger som driver med implantat Øvrige tannleger Tannpleier Tanntekniker Vernepleier Endringen trer i kraft 1. januar II 1. des. Nr Forskrift om minstekvantum av epleråstoff til bearbeidingsindustrien Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 1. desember 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) 9 2, 9 3 og 9 4, jf. delegeringsvedtak 21. desember 2007 nr og forskrift 22. desember 2005 nr om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer 18b. Kunngjort 3. desember 2015 kl Fastsettelse av minstekvantum Minstekvantumet kan oppfylles ved kjøp av eplekonsentrat, eplesaft eller epler til press. Minstekvantumet for perioden 1. oktober september 2016 er fastsatt til å være: Foretaksstørrelse Minstekvantum Konsentrat Saft Epler Små foretak 500 kg kg kg Store foretak kg kg kg 2. Grupper av foretak Foretak inndeles i grupper etter samlet forbruk av eplekonsentrat, eplesaft og epler til press, omregnet til konsentrat, i perioden 1. oktober september Foretaksstørrelse Samlet forbruk Små foretak Til og med kg Store foretak Over kg Med et foretaks samlede forbruk menes summen av lagerbeholdning per 1. oktober 2014 og innkjøp av råvare i perioden 1. oktober september Foretakets lagerbeholdning ved periodens slutt trekkes fra i beregningen. Beregningen omfatter både norsk og importert vare. De ulike typene epleråstoff er deretter omregnet til konsentrat. Omregningsfaktorene som ligger til grunn for denne beregningen er som følger: 8 kg epler = 1 kg konsentrat 6,4 kg eplesaft = 1 kg konsentrat. 3. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. desember 2014 nr om minstekvantum av epleråstoff til bearbeidingsindustrien. 1. des. Nr Forskrift om samordning av alderspensjon før 67 år og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden overgangsregler Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 1. desember 2015 med hjemmel i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven) 30. Kunngjort 3. desember 2015 kl Virkeområde Forskriften gjelder samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning som gis før fylte 67 år med uføretrygd fra folketrygden. Forskriften omfatter tilfeller der: a) alderspensjonen ved aldersgrensen avløser en uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, b) uførepensjonen var innvilget med virkningstidspunkt før 1. januar 2015, og c) uførepensjonen per 31. desember 2014 var samordnet med uførepensjon fra folketrygden.

71 1. des. Nr Norsk Lovtidend Forskriften gjelder også samordning av enke- og enkemannspensjon som omfattes av samordningsloven 3 første ledd første og tredje punktum når slik pensjon ytes i tillegg til ytelsene som nevnt i første ledd og var innvilget med virkningstidspunkt før 1. januar Forskriften gjelder for personer som når aldersgrensen for stillingen før år Fastsetting av samordningsfradrag i alderspensjonen Samordningsfradraget i alderspensjon som nevnt i 1 fastsettes etter reglene i samordningsloven slik de lød før 1. januar Til grunn for samordningen skal legges a) pensjonsgrunnlag, tjenestetid, pensjonsgrad og deltidsprosent som alderspensjonen er beregnet etter og b) uførepensjonen fra folketrygden slik den var beregnet per 31. desember Samordningsfradraget reguleres i samsvar med folketrygdens grunnbeløp. 3. Fastsetting av samordningsfradrag i enke- og enkemannspensjonen Paragrafen gjelder når det ytes enke- og enkemannspensjon som nevnt i 1 andre ledd og alderspensjon før fylte 67 år når samordningsfradraget i alderspensjonen er fastsatt etter 2. Dersom enke- og enkemannspensjonen reguleres etter lov om Statens pensjonskasse 35 og tilsvarende regler for andre offentlige tjenestepensjonsordninger, skal det fastsettes ny redusert enke- og enkemannspensjon. Samordningsfradraget i enke- og enkemannspensjonen som nevnt i første og andre ledd fastsettes etter reglene i samordningsloven slik de lød før 1. januar Til grunn for samordningen skal legges a) uførepensjonen fra folketrygden slik den var beregnet per 31. desember 2014 og b) samordningsfradraget i alderspensjonen etter 2. Samordningsfradraget reguleres i samsvar med folketrygdens grunnbeløp. 4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om folkeregistrering Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 1. desember 2015 med hjemmel i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering 14 og 15, jf. delegeringsvedtak 2. mars 2007 nr og delegeringsvedtak 24. oktober 2007 nr Kunngjort 3. desember 2015 kl I I forskrift 9. november 2007 nr om folkeregistrering gjøres følgende endring: 2 6 første ledd ny bokstav j skal lyde: j) asylsøker ved registrering av søknad om beskyttelse. Endringen i I trer i kraft straks. II 1. des. Nr Forskrift om godkjennelse av vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 1. desember 2015 med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) 7 10 annet ledd. Kunngjort 3. desember 2015 kl Virkeområde Forskriften gjelder for finansforetak og finansstiftelser. Vedtektsendringer i finansforetak og finansstiftelser kan gjennomføres uten særskilt godkjennelse, med mindre denne forskriften stiller krav om godkjennelse. 2. Krav om godkjennelse av vedtektsendringer Krav om godkjennelse av vedtektsendringer etter finansforetaksloven 7 10 første ledd gjelder vedtektsbestemmelser om: a) foretakets formål og den virksomheten foretaket skal drive, b) at ikke alle aksjer skal gi lik rett i foretaket, c) forbud mot pantsettelse av aksjer, d) overføring av generalforsamlingens rett til å velge styre til andre, e) at inntil halvdelen av styret velges av andre enn generalforsamlingen, f) strengere krav til flertallsbeslutninger i styret enn alminnelig flertall,

72 2. des. Nr Norsk Lovtidend g) bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning, dersom foretaket ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, For finansforetak som ikke organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder kravet om godkjennelse av vedtektsendringer også vedtektsbestemmelser om: a) foretaket skal ha adgang til å utstede omsettelige egenkapitalbevis, b) hvordan overskudd skal anvendes og underskudd skal dekkes, samt regler for fastsettelse av utbytte dersom foretaket skal kunne gi utbytte på kapitalen i grunnfondet, c) hvordan foretaket skal avvikles og foretakets kapital disponeres ved avvikling, d) bestemmelser som begrenser retten til å overdra eller pantsette egenkapitalbevis, e) at underskudd i gjensidige livsforsikringsforetak eller kredittforeninger ikke skal utliknes på medlemmene. For gjensidige forsikringsforetak gjelder kravet om godkjennelse av vedtektsendringer også vedtektsbestemmelser om: a) det antall forsikringer og den samlede forsikringssum som skal være tegnet for at foretaket skal kunne starte virksomhet, b) reglene for medlemskap og medlemmenes innbyrdes ansvar for foretakets forpliktelser, c) medlemmenes forpliktelser til å innbetale medlemsinnskudd og fremtidige innbetalinger til grunnfondskapitalen For kredittforening gjelder kravet om godkjennelse av vedtektsendringer også regler for medlemskap og i tilfelle regler om medlemsinnskudd, medlemmenes ansvar for foretakets forpliktelser og deres ansvar innbyrdes. 3. Krav om godkjennelse av vedtektsendringer for finansstiftelser Krav om godkjennelse av vedtektsendringer etter finansforetaksloven annet ledd gjelder vedtektsbestemmelser om: a) stiftelsens formål og den virksomhet stiftelsen skal drive, b) stiftelsens grunnfondskapital og hvordan stiftelsens midler skal plasseres, c) hvordan stiftelsen skal avvikles og stiftelsens formue skal disponeres ved avvikling. 4. Krav om godkjennelse av vedtektsendringer for samvirkeforetak som driver virksomhet som finansforetak Krav om godkjennelse av vedtektsendringer for samvirkeforetak som driver virksomhet som finansforetak, gjelder vedtektsbestemmelser om: a) foretakets formål og den virksomheten foretaket skal drive, b) størrelsen på eventuelle andelsinnskudd, om de skal forrentes, og om de skal tilbakebetales ved utmeldelse, c) om det skal betales medlemskontingent, d) hvordan årsoverskuddet skal disponeres. 5. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 1. desember 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 2014 nr om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i Kunngjort 3. desember 2015 kl I I forskrift 22. desember 2014 nr om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 gjøres følgende endring: 7 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy med torsketråltillatelse og med kvotefaktor 1,00 kan fiske og lande en fartøykvote på tonn torsk og en maksimalkvote på 704 tonn hyse hvorav hvert fartøy har en garantert hysekvote på 504 tonn. Forskriften trer i kraft straks. II 2. des. Nr Forskrift om endring i REACH-forskriften (godkjenning for bruk av trikloretylen) Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 2. desember 2015 med hjemmel i forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften) 4, jf. lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 4, 5 og 8a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 9, 49, 51 og 78, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

73 2. des. Nr Norsk Lovtidend 1 4 første ledd, 3 1 tredje ledd, 4 5 sjette ledd og syvende ledd og 5 4 tredje ledd og fjerde ledd og lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 26 tredje ledd, 27 og 43 bokstav a) og b). EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zc bokstav g. Kunngjort 3. desember 2015 kl I I forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACHforskriften) gjøres følgende endring: I vedlegget skal nytt nr. 8 lyde: 8. Tildeling av en godkjenning for bruk av trikloretylen Miljødirektoratet tildeler Vlisco Netherlands BV en godkjenning for bruk av trikloretylen, CAS nr Godkjenningen gjelder bare bruk som nevnt i artikkel 1 i Kommisjonens vedtak 2. desember 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av trikloretylen i henhold til REACH-forordningen. Godkjenningen tildeles på de vilkår som fremgår av artikkel 1 og 3 i Kommisjonens vedtak. Forskriften trer i kraft straks. Forordninger EU-kommisjonens vedtak etter REACH-forordningen avdeling VII kapittel 2 II Under overskriften «EU-kommisjonens vedtak etter REACH-forordningen avdeling VII kapittel 2» legges følgende vedtak til: Vedtak 2. desember 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av trikloretylen i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006 For å lese vedtaket se her: 2. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 2. desember 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) 9 femte ledd, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr Kunngjort 3. desember 2015 kl I I forskrift 15. oktober 2009 nr om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer: Vedlegg 5 skal lyde: Vedlegg 5. Liste over visumfrie stater Utlendinger fra følgende stater, spesielle administrative regioner og oversjøiske territorier er visumfrie ved innreise i Norge pr. 3. desember 2015, jf. utlendingsforskriften 3 1 første ledd bokstav e og 3 3 annet ledd: Albania 4 Amerikas Forente Stater Andorra Antigua og Barbuda Argentina Australia Bahamas Barbados Belgia Bermuda 1 Bosnia-Hercegovina 4 Brasil Brunei Bulgaria Canada Chile

74 2. des. Nr Norsk Lovtidend Colombia Costa Rica Danmark Dominica El Salvador Estland Finland Forente arabiske emirater Frankrike Grenada Guatemala Hellas Honduras Hongkong 2 Irland Island Israel Italia Japan Kroatia Kypros Latvia Liechtenstein Litauen Luxembourg Macao 3 Makedonia 4 Malaysia Malta Mauritius Mexico Moldova 4 Monaco Montenegro 4 Nederland New Zealand Nicaragua Panama Paraguay Polen Portugal Romania St. Kitts og Nevis St. Lucia St. Vincent og Grenadinene Samoa San Marino Serbia 4 Seychellene Singapore Slovakia Slovenia Spania Storbritannia 6 Sveits Sverige Sør-Korea Taiwan 5 Tonga Trinidad og Tobago Tsjekkia Tyskland

75 2. des. Nr Norsk Lovtidend Ungarn Uruguay Vanuatu Vatikanstaten Venezuela Østerrike Øst-Timor 1 Gjelder kun innehavere av BDTC (Bermuda)-pass. 2 Gjelder innehavere av Hongkong SAR-pass og BN(0)-pass. 3 Gjelder innehavere av Macao SAR-pass. 4 Gjelder innehavere av biometriske pass. 5 Gjelder kun for innehavere av pass utstedt av Taiwan som inneholder identitetskortnummer. 6 Gjelder også følgende britiske borgere: British nationals (Overseas) British overseas territories citizens (BOTC) British overseas citizens (BOC) British protected persons (BPP) British subjects (BS). Endringene trer i kraft 3. desember II 2. des. Nr Forskrift til lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 70 om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn (karanteneloven) 3, 4, 9, 18 og 20, jf. delegeringsvedtak 25. september 2015 nr Kunngjort 3. desember 2015 kl Kapittel 1. Frist for å treffe vedtak om karantene og saksforbud 1. Beregning av fristen for å treffe vedtak om karantene og saksforbud Fristen for å treffe vedtak om karantene og saksforbud etter karanteneloven 9 og 17 regnes fra det tidspunkt de nødvendige opplysningene fra politikeren, embetsmannen eller tjenestemannen har kommet frem til Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten. Mottar Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten de nødvendige opplysningene på en lørdag, søndag eller lovbestemt helligdag eller høgtidsdag, regnes fristen fra førstkommende virkedag. Faller lovbestemte helligdager eller høgtidsdager på virkedager innenfor perioden hvor fristen løper, forlenges fristen med tilsvarende virkedager. Kapittel 2. Reaksjoner ved overtredelse av bestemmelser i eller vedtak fattet i medhold av karanteneloven 2. Tvangsmulktens størrelse Tvangsmulkt etter karanteneloven 18 andre ledd skal fastsettes til et daglig beløp som tilsvarer 1/30 av det beløpet vedkommende som ilegges tvangsmulkten ville hatt krav på som halvannen måneds godtgjørelse etter karanteneloven 8 første ledd eller 16 første ledd, eller som halvannen måneds lønn etter karanteneloven 12 første punktum. Tvangsmulkten kan settes høyere eller lavere dersom særlige grunner tilsier det. 3. Forfall av tvangsmulkt Tvangsmulkt etter karanteneloven 18 forfaller til betaling i daglige terminer fra og med første virkedag etter at fristen for retting av forholdet er utløpt. 4. Maksimumsbeløp for overtredelsesgebyr Politikere som foretar en overgang som omfattes av karanteneloven kapittel 2, kan ikke ilegges et høyere overtredelsesgebyr etter karanteneloven 20 enn hva som tilsvarer en godtgjørelse for seks måneders karantene etter karanteneloven 8 første ledd. Politikere som foretar en overgang som omfattes av karanteneloven kapittel 3, kan ikke ilegges et høyere overtredelsesgebyr etter karanteneloven 20 enn hva som tilsvarer seks måneders lønn etter karanteneloven 12 første punktum. Embets- og tjenestemenn som foretar en overgang som omfattes av karanteneloven kapittel 4, kan ikke ilegges et høyere overtredelsesgebyr etter karanteneloven 20 enn hva som tilsvarer en godtgjørelse for seks måneders karantene etter karanteneloven 16 første ledd. Kapittel 3. Karantenenemnda. Sammensetning, funksjonstid og saksbehandlingsregler 5. Karantenenemndas sammensetning

76 2. des. Nr Norsk Lovtidend Karantenenemnda består av en leder, en nestleder og tre øvrige medlemmer. Minst to av medlemmene skal ha vært statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver, men ikke senere enn to år før oppnevning. Minst to av medlemmene skal ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap. Karantenenemndas leder eller nestleder skal ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap. 6. Karantenenemndas funksjonstid Karantenenemndas medlemmer oppnevnes for en periode på fire år. Medlemmene kan gjenoppnevnes én gang for en periode på fire år. Fratrer et medlem før utløpet av oppnevningsperioden, oppnevner Kongen et nytt medlem for resten av perioden. 7. Beslutninger i Karantenenemnda Karantenenemnda kan bare avgjør en sak når minst tre av medlemmene deltar i behandlingen av saken. Karantenenemnda avgjør saker med alminnelig flertall. Lederen har dobbeltstemme ved stemmelikhet 8. Karantenenemndas sekretariat Karantenenemnda bistås av et sekretariat. Sekretariat kan avvise saker som faller utenfor karanteneloven. Karantenenemnda kan gi sekretariatet fullmakt til å avgjøre saker hvor overgangen til ny stilling eller verv eller etablering av virksomhet er åpenbart uproblematisk. Sekretariatet gjennomfører Karantenenemndas vedtak om tvangsmulkt, administrativ inndragning og overtredelsesgebyr. Kapittel 4. Ikrafttredelse 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer og forskrift om samordnet innkreving av avgift på fisk og fiskevarer Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 2. desember 2015 med hjemmel i lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer 6. Kunngjort 4. desember 2015 kl I I forskrift 22. mars 1991 nr. 157 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer gjøres følgende endring i 4 første ledd: Punkt 2 skal lyde: 2. Det skal svares markedsavgift beregnet av fob-verdien av eksportert fisk og fiskevarer. a) Markedsavgiften skal utgjøre 0,75 pst. av fob-verdien av eksportert fisk, krepsdyr og bløtdyr som hører under tolltariffens posisjoner til 03.07, med unntak av produkter nevnt i bokstav b. b) Markedsavgiften skal utgjøre 0,6 pst. av fob-verdien av eksportert, laks, ørret, sild, makrell, lodde, kolmule, vassild, taggmakrell (hestemakrell), øyepål og brisling som hører under tolltariffens posisjoner til II I forskrift 13. desember 2000 nr om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport gjøres følgende endring: 2 første ledd skal lyde: Det skal svares eksportavgift beregnet av fob-verdien av eksportert fisk og fiskevarer. a) Avgiftssatsen skal utgjøre 1,05 pst. av avgiftsgrunnlaget for fisk, krepsdyr og bløtdyr som hører under tolltariffens posisjoner til 03.07, med unntak av produkter nevnt i bokstav b eller c. b) Avgiftssatsen skal utgjøre 0,9 pst. av avgiftsgrunnlaget for laks, ørret sild, makrell, lodde, kolmule, vassild, taggmakrell (hestemakrell), øyepål og brisling, som hører under tolltariffens posisjoner til 03.05, med unntak av varer som omfattes av bokstav c. c) Avgiftssatsen skal utgjøre 0,3 pst. av avgiftsgrunnlaget for varer som omfattes av tolltariffens posisjon fisk, tilberedt eller konservert, samt industrifisk og biprodukter av fisk, fiskeolje, ekstrakter og safter av fisk mv. og fiskemel, som er omfattet av tolltariffens underposisjon , posisjon 15.04, varenummer , , , og Endringene trer i kraft 1. januar III

77 3. des. Nr Norsk Lovtidend 2. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 2. desember 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 29 og 33. Kunngjort 4. desember 2015 kl I I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres følgende endringer: 4 9 skal lyde: Utbetaling av pant for kasserte kjøretøy som blir levert til behandlingsanlegg som er godkjent av forurensningsmyndigheten til å skrive ut vrakmelding, foretas av skattekontoret første ledd første punktum skal lyde: Ved mottagelse av kassert kjøretøy på behandlingsanlegg skal det fylles ut melding om kjøretøyet på blankett fastsatt av Skattedirektoratet, jf. minstekrav til vrakmelding i vedlegg 2 til dette kapitlet annet og tredje ledd skal lyde: Elektronisk overføring av vrakmeldinger fra behandlingsanleggene skal benyttes for brukere som er godkjent av skattekontoret. Slike meldinger kan overføres daglig. Overføringen innebærer ikke endringer i plikten til utfylling og oppbevaring av vrakmeldinger. Dersom elektronisk overføring ikke benyttes, skal vrakmeldingene sendes samlet til skattekontoret den 1. og 15. i hver måned skal lyde: Skattekontoret utbetaler vrakpant, når vilkårene for det er til stede, til den som beløpet ifølge vrakmeldingen skal betales til. Vrakpantsatsen bestemmes ved de årlige budsjettvedtak i Stortinget. Utbetalingen skjer på den måten og til den tid som Skattedirektoratet bestemmer annet ledd skal lyde: Skattedirektoratet, eller den Finansdepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at 4 8 til 4 13 følges første ledd skal lyde: Skattekontoret kan treffe vedtak om tvangsmulkt etter produktkontrolloven 13 eller forurensningsloven 73 innenfor sitt tilsynsområde, jf første ledd skal lyde: Vedtak truffet av skattekontoret i medhold av avsnitt IV Utfylling av vrakpant og utbetaling av vrakpant, kan påklages til Skattedirektoratet. Forskriften trer i kraft 1. januar I 3. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 3. desember 2015 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) 1 4 og 7 1, jf. delegeringsvedtak 14. juni 2013 nr EØS-henvisninger: EØS avtalen vedlegg XI nr. 5oa (forordning (EF) nr. 733/2002) og nr. 5oab (forordning (EF) nr. 874/2004 endret ved forordning (EF) nr. 1654/2005, forordning (EF) nr. 1255/2007(EU), forordning (EF) nr. 560/2009 og forordning (EU) 2015/516). Kunngjort 4. desember 2015 kl I I forskrift 16. februar 2004 nr. 401 om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften) gjøres følgende endring: Ny 6 7 skal lyde: 6 7. Gjennomføring av forordninger om toppnivådomenet.eu EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5oa (forordning (EF) nr. 733/2002 av 22. april 2002) og EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5oab (forordning (EF) nr. 874/2004 av 28. april 2004 endret ved forordning (EF) nr. 1654/2005 av 10. oktober 2005, forordning (EF) nr. 1255/2007 av 25. oktober 2007, forordning (EF) nr. 560/2009 av 26. juni 2009 og forordning (EU) 2015/516), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

78 3. des. Nr Norsk Lovtidend II Forskrift om endring i ekomforskriften 6 7 trer i kraft 3. desember des. Nr Forskrift om endring i forskrift 22. juni 2015 nr. 747 om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. desember 2015 med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4, lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen 2, lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking (obduksjonslova) 2, lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) 1 2 siste ledd, lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) 2a og lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. 7. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 4. desember 2015 kl I I forskrift 22. juni 2015 nr. 747 om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen gjøres følgende endringer: 2 bokstav e oppheves. 11 tredje ledd skal lyde: Apotek på Svalbard kan ekspedere resept og rekvisisjon utstedt av lege som praktiserer på Svalbard etter 4 tiende ledd eller 23 første ledd og som er autorisert som lege i annet land enn de som fremgår av forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek 7 4. Ny 17a skal lyde: 17a. Obduksjonslovas anvendelse for Svalbard Lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking gjelder for Svalbard. Forskrifter med hjemmel i obduksjonslova gjelder for Svalbard. Ny 21a skal lyde: 21a. Obduksjonslovas anvendelse for Jan Mayen Lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking 1 3, 9 13, 15 og 16 gjelder for Jan Mayen. II Forskrift 22. november 2013 nr om kvalitet og sikkerhet for humane organer beregnet for transplantasjon, forskrift 7. mars 2008 nr. 222 om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev og forskrift 10. juni 1977 nr. 2 om dødsdefinisjonen i relasjon til lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. oppheves. Endringene trer i kraft 1. januar III 4. des. Nr Delegering av Kongens myndighet etter obduksjonslova 2 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. desember 2015 med hjemmel i lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking (obduksjonslova) 2. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 4. desember 2015 kl Delegering av Kongens myndighet etter lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking 2 andre ledd til Helse- og omsorgsdepartementet. Fra samme tidspunkt oppheves delegering av Kongens myndighet etter lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. 3. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 3. desember 2015 med hjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkjemilitære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler 1 og forskrift 15. august 2014 nr om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet 23. Kunngjort 8. desember 2015 kl

79 3. des. Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 15. august 2014 nr om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet gjøres følgende endringer: 18 andre ledd skal lyde: Forbudene i første ledd berører ikke oppfyllelse av kontrakter som er inngått før 16. august 2014, eller tilknyttede kontrakter som er nødvendige for å oppfylle slike kontrakter, eller yting av bistand som er nødvendig for å opprettholde og sikre eksisterende kapasiteter i Norge. Forbudene i 18 første ledd bokstav a) og b) får ikke anvendelse på direkte eller indirekte yting av faglig bistand, finansiering eller finansiell bistand knyttet til følgende operasjoner: a) salg, levering, overføring eller eksport samt import, kjøp eller transport av hydrazin (CAS ) i konsentrasjoner på minst 70 prosent, forutsatt at den faglige bistanden, finansieringen eller finansielle bistanden omhandler en mengde hydrazin som er beregnet i samsvar med oppskytningen eller oppskytningene eller satellittene stoffet er framstilt for, og som ikke overstiger en samlet mengde på 800 kg for hver enkelt oppskytning eller satellitt, b) import, kjøp eller transport av usymmetrisk dimetylhydrazin (CAS ), c) salg, levering, overføring eller eksport samt import, kjøp eller transport av monometylhydrazin (CAS ), forutsatt at den faglige bistanden, finansieringen eller finansielle bistanden omhandler en mengde monometylhydrazin som er beregnet i samsvar med oppskytningen eller oppskytningene eller satellittene stoffet er framstilt for, i den utstrekning stoffene nevnt i bokstav a), b) og c) i dette ledd er beregnet på bruk i oppskytningsutstyr som benyttes av europeiske leverandører av oppskytningstjenester, ved oppskytninger knyttet til europeiske romprogrammer eller som drivstoff til satellitter framstilt av europeiske produsenter. Direkte eller indirekte yting av faglig bistand, finansiering eller finansiell bistand knyttet til operasjonene nevnt i dette ledd bokstav a), b) og c) krever forhåndstillatelse fra Utenriksdepartementet. De som søker om forhåndstillatelse, skal gi Utenriksdepartementet alle relevante opplysninger som er nødvendige. I vedlegg I gjøres følgende endringer: Følgende person slettes fra listen: 72. Oleksiy Borisovych MOZGOVY Informasjonen om nedenstående listeførte personer erstattes med følgende: 1. Sergey Valeryevich AKSYONOV, Sergei Valerievich AKSENOV (Ceргeй Bалeрьeвич AKCëHOB), Serhiy Valeriyovych AKSYONOV (Ceргiй Bалeрiйoвич Aкcьoнoв) DOB: POB: Beltsy (Bălţi), now Republic of Moldova Aksyonov was elected 'Prime Minister of Crimea' in the Crimean Verkhovna Rada on 27 February 2014 in the presence of pro-russian gunmen. His 'election' was decreed unconstitutional by Oleksandr Turchynov on 1 March He actively lobbied for the 'referendum' of 16 March As of 9 October 2014, the 'Head' of the so-called 'Republic of Crimea'. Member of the Presidium of the Russia State Council Vladimir Andreevich Konstantinov (Bладимир Aндрeeвич Кoнcтантинoв) DOB: POB: Vladimirovka (a.k.a Vladimirovca), Slobozia Region, Moldavian SSR (now Republic of Moldova) or Bogomol, Moldavian SSR As speaker of the Supreme Council of the Autonomous Republic of Crimea, Konstantinov played a relevant role in the decisions taken by the Verkhovna Rada concerning the 'referendum' against territorial integrity of Ukraine and called on voters to cast their votes in favour of Crimean Independence Rustam Ilmirovich Temirgaliev (Pycтам Ильмирoвич Teмиргалиeв) DOB: POB: Ulan-Ude, Buryat ASSR (Russian SFSR)

80 3. des. Nr Norsk Lovtidend As former Deputy Chairman of the Council of Ministers of Crimea, Temirgaliev played a relevant role in the decisions taken by the Verkhovna Rada concerning the 'referendum' against territorial integrity of Ukraine. He lobbied actively for the integration of Crimea into the Russian Federation Denis Valentinovich Berezovskiy (Дeниc Bалeнтинoвич Бeрeзoвcкий) DOB: POB: Kharkiv, Ukrainian SSR Berezovskiy was appointed commander of the Ukrainian Navy on 1 March 2014 but thereafter swore an oath to the Crimean armed forces, thereby breaking his oath to the Ukrainian Navy. He was then appointed Deputy Commander of the Black Sea Fleet of the Russian Federation Aleksei Mikhailovich Chaliy (Aлeкceй Mиxайлoвич Чалый) DOB: POB: Moscow or Sevastopol Chaliy became 'Mayor of Sevastopol' by popular acclamation on 23 February 2014 and accepted this 'vote'. He actively campaigned for Sevastopol to become a separate entity of the Russian Federation following a referendum on 16 March He signed the Treaty on the adoption of the Republic of Crimea by Russia. Chairman of the Legislative Assembly of the City of Sevastopol Pyotr Anatoliyovych Zima (Пëтр Aнатoльeвич Зима) DOB: Zima was appointed as the new head of the Crimean Security Service (SBU) on 3 March 2014 by 'Prime Minister' Aksyonov and accepted this appointment. He has given relevant information including a database to the Russian Intelligence Service (SBU). This included information on Euro-Maidan activists and human rights defenders of Crimea. He played a relevant role in preventing Ukraine's authorities from controlling the territory of Crimea. On 11 March 2014 the formation of an independent Security Service of Crimea was proclaimed by former SBU officers of Crimea Yuriy Gennadyevich Zherebtsov (Юрий Гeннадиeвич Жeрeбцoв) DOB: POB: Izmail, Odessa Region, Ukrainian SSR or Odessa Counsellor of the Speaker of the Verkhovna Rada of Crimea, one of the leading organisers of the 16 March 2014'referendum' against Ukraine's territorial integrity. Member of the Civic Chamber of the so-called 'Republic of Crimea' Sergey Pavlovych Tsekov (Ceргeй Павлoвич Цeкoв) DOB: or , POB: Simferopol Vice Speaker of the Verkhovna Rada; Tsekov initiated, together with Sergey Aksyonov, the unlawful dismissal of the government of the Autonomous Republic of Crimea (ARC). He drew Vladimir Konstantinov into this endeavour, threatening him with dismissal. He publicly recognized that the MPs from Crimea were the initiators of inviting Russian soldiers to take over the Verkhovna Rada of Crimea. He was one of the first Crimean Leaders to ask in public for the annexation of Crimea to Russia. Member of the Federation Council of the Russian Federation from the socalled 'Republic of Crimea'

81 3. des. Nr Norsk Lovtidend 9. Ozerov, Viktor Alekseevich (Bиктoр Aлeкceeвич Oзeрoв) DOB: POB: Abakan, Khakassia Chairman of the Security and Defense Committee of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Ozerov, on behalf of the Security and Defense Committee of the Federation Council, publicly supported, in the Federation Council, the deployment of Russian forces in Ukraine Dzhabarov, Vladimir Michailovich (Bладимир Mиxайлoвич Джабарoв) DOB: First Deputy-Chairman of the International Affairs Committee of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Dzhabarov, on behalf of the International Affairs Committee of the Federation Council, publicly supported, in the Federation Council, the deployment of Russian forces in Ukraine Klishas, Andrei Aleksandrovich (Aндрeй Aлeкcандрoвич Клишаc) DOB: POB: Sverdlovsk Chairman of the Committee on Constitutional Law of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Klishas publicly supported, in the Federation Council, the deployment of Russian forces in Ukraine. In public statements Klishas sought to justify a Russian military intervention in Ukraine by claiming that 'the Ukrainian President supports the appeal of the Crimean authorities to the President of the Russian Federation on landing an allencompassing assistance in defense of the citizens of Crimea' Ryzhkov, Nikolai Ivanovich (Hикoлай Иванoвич Pыжкoв) DOB: POB: Dyleevka, Donetsk region, Ukrainian SSR Member of the Committee for federal issues, regional politics and the North of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Ryzhkov publicly supported, in the Federation Council, the deployment of Russian forces in Ukraine Bushmin, Evgeni Viktorovich (Eвгeний Bиктoрoвич Бyшмин) DOB: POB: Lopatino, Sergachiisky region, RSFSR Deputy Speaker of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Bushmin publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine Totoonov, Aleksandr Borisovich (Aлeкcандр Бoриcoвич Toтooнoв) DOB: POB: Ordzhonikidze, North Ossetia Member of the Committee on culture, science, and information of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Totoonov publicly supported, in the Federation Council, the deployment of Russian forces in Ukraine

82 3. des. Nr Norsk Lovtidend 15. Panteleev, Oleg Evgenevich (Oлeг Eвгeньeвич Пантeлeeв) DOB: POB: Zhitnikovskoe, Kurgan region Former First Deputy Chairman of the Committee on Parliamentary Issues of the Federation Council. On 1 March 2014 Panteleev publicly supported, in the Federation Council, the deployment of Russian forces in Ukraine Mironov, Sergei Mikhailovich (Ceргeй Mиxайлoвич Mирoнoв) DOB: POB: Pushkin, Leningrad region Member of the Council of the State Duma; Leader of Fair Russia faction in the Duma of the Russian Federation. Initiator of the bill allowing Russian Federation to admit in its composition, under the pretext of protection of Russian citizens, territories of a foreign country without the consent of that country or an international treaty Zheleznyak, Sergei Vladimirovich (Ceргeй Bладимирoвич Жeлeзняк) DOB: POB: St. Petersburg (former Leningrad) Deputy Speaker of the State Duma of the Russian Federation. Actively supporting use of Russian Armed Forces in Ukraine and annexation of Crimea. He led personally the demonstration in support of the use of Russian Armed Forces in Ukraine Slutski, Leonid Eduardovich (Лeoнид Эдyардoвич Cлyцкий) DOB: POB: Moscow Chairman of the Commonwealth of Independent States (CIS) Committee of the State Duma of the Russian Federation (member of the LDPR). Actively supporting use of Russian Armed Forces in Ukraine and the annexation of Crimea Vitko, Aleksandr Viktorovich (Aлeкcандр Bиктoрoвич Bиткo) DOB: POB: Vitebsk (Belarusian SSR) Commander of the Black Sea Fleet, Vice-Admiral. Responsible for commanding Russian forces that have occupied Ukrainian sovereign territory Sidorov, Anatoliy Alekseevich (Aнатoлий Aлeкceeвич Cидoрoв) DOB: POB: Siva, Perm region, USSR Commander, Russia's Western Military District, units of which are deployed in Crimea. He is responsible for part of the Russian military presence in Crimea which is undermining the sovereignty of the Ukraine and assisted the Crimean authorities in preventing public demonstrations against moves towards a referendum and incorporation into Russia Galkin, Viktorovich Aleksandr (Aлeкcандр Bиктoрoвич Галкин) DOB:

83 3. des. Nr Norsk Lovtidend POB: Ordzhonikidze, North Ossetian ASSR Russia's Southern Military District, forces of which are in Crimea; the Black Sea Fleet comes under Galkin's command; much of the force movement into Crimea has come through the Southern Military District. Commander of Russia's Southern Military District ('SMD'). SMD forces are deployed in Crimea. He is responsible for part of the Russian military presence in Crimea which is undermining the sovereignty of the Ukraine and assisted the Crimean authorities in preventing public demonstrations against moves towards a referendum and incorporation into Russia. Additionally the Black Sea Fleet falls within the District's control Rogozin, Dmitry Olegovich (Дмитрий Oлeгoвич Poгoзин) DOB: POB: Moscow Deputy Prime Minister of the Russian Federation. Publicly called for the annexation of Crimea Glazyev, Yurievich Sergey (Ceргeй Юрьeвич Глазьeв) DOB: POB: Zaporozhye, (Ukrainian SSR) Adviser to the President of the Russian Federation. Publicly called for the annexation of Crimea Matviyenko, Valentina Ivanova (born Tyutina) (Bалeнтина Иванoвна Mатвиeнкo (born Tютина)) DOB: POB: Shepetovka, Khmelnitsky (Kamenets-Podolsky) region (Ukrainian SSR) Speaker of the Federation Council. On 1 March 2014, publicly supported, in the Federation Council, the deployment of Russian forces in Ukraine Naryshkin, Sergei Evgenevich (Ceргeй Eвгeньeвич Hарышкин) DOB: POB: St Petersburg (former Leningrad) Speaker of the State Duma. Publicly supported the deployment of Russian forces in Ukraine. Publicly supported the Russia-Crimea reunification treaty and the related federal constitutional law Dmitry Konstantinovich KISELYOV, Dmitrii Konstantinovich KISELEV (Дмитрий Кoнcтантинoвич Киceлëв) DOB: POB: Moscow Appointed by Presidential Decree on 9 December 2013 Head of the Russian Federal State news agency 'Rossiya Segodnya'. Central figure of the government propaganda supporting the deployment of Russian forces in Ukraine Nosatov, Alexander Mihailovich (Aлeкcандр Mиxайлoвич Hocатoв) DOB: POB: Sevastopol, (Ukrainian SSR)

84 3. des. Nr Norsk Lovtidend Deputy-Commander of the Black Sea Fleet, Rear-Admiral. Responsible for commanding Russian forces that have occupied Ukrainian sovereign territory Kulikov, Valery Vladimirovich (Bалeрий Bладимирoвич Кyликoв) DOB: POB: Zaporozhye, (Ukrainian SSR) Deputy-Commander of the Black Sea Fleet, Rear Admiral. Responsible for commanding Russian forces that have occupied Ukrainian sovereign territory Surkov, Vladislav Yurievich (Bладиcлав Юрьeвич Cyркoв) DOB: POB: Solntsevo, Lipetsk region Aide to the President of the Russian Federation. He was an organiser of the process in Crimea by which local Crimean communities were mobilised to stage actions undermining the Ukrainian authorities in Crimea Mikhail Grigorievich Malyshev (Mиxаил Григoрьeвич Mалышeв) DOB: POB: Simferopol, Crimea Chair of the Crimea Electoral Commission. Responsible for administering the Crimean referendum. Responsible under the Russian system for signing referendum results Valery Kirillovich Medvedev (Bалeрий Кириллoвич Meдвeдeв) DOB: POB: Shmakovka, Primorsky region Chair of Sevastopol Electoral Commission. Responsible for administering the Crimean referendum. Responsible under the Russian system for signing referendum results LTL. Gen. Igor Nikolaevich (Mykolayovich) Turchenyuk (Игoрь Hикoлаeвич Tyрчeнюк) DOB: POB: Osh, Kyrgyz SSR The de facto Commander of Russian troops deployed on the ground in Crimea (whom Russia continues to refer to officially as 'local self-defence militias'). Deputy Commander of the Southern Military District Elena Borisovna Mizulina (born Dmitriyeva) (Eлeна Бoриcoвна Mизyлина (born Дмитриeва) DOB: POB: Bui, Kostroma region Deputy in the State Duma. Originator and co-sponsor of recent legislative proposals in Russia that would have allowed regions of other countries to join Russia without their central authorities' prior agreement Dmitry Nikolayevich Kozak (Дмитрий Hикoлаeвич Кoзак) DOB:

85 3. des. Nr Norsk Lovtidend POB: Bandurovo, Kirovograd region, Ukrainian SSR Deputy Prime Minister. Responsible for overseeing the integration of the annexed Autonomous Republic of Crimea into the Russian Federation Oleg Yevgenyvich Belaventsev (Oлeг Eвгeньeвич Бeлавeнцeв) DOB: POB: Moscow Plenipotentiary Representative of the President of the Russian Federation into the so-called 'Crimean Federal District', Non-permanent member of the Russian Security Council. Responsible for the implementation of the constitutional prerogatives of the Russian Head of State on the territory of the annexed Autonomous Republic of Crimea Oleg Genrikhovich Savelyev (Oлeг Гeнриxoвич Cавeльeв) DOB: POB: Leningrad Minister for Crimean Affairs. Responsible for the integration of the annexed Autonomous Republic of Crimea into the Russian Federation Sergei Ivanovich Menyailo (Ceргeй Иванoвич Meняйлo) DOB: POB: Alagir, North- Ossetian Autonomous SSR, RSFSR Governor of the Ukrainian annexed city of Sevastopol Olga Fedorovna Kovitidi (Oльга Фëдoрoвна Кoвитиди) DOB: POB: Simferopol, Ukrainian SSR Member of the Russian Federation Council from the annexed Autonomous Republic of Crimea Sergei Ivanovich Neverov (Ceргeй Иванoвич Heвeрoв) DOB: POB: Tashtagol, USSR Deputy Chairman of State Duma, United Russia. Responsible for initiating legislation to integrate the annexed Autonomous Republic of Crimea into the Russian Federation Igor Dmitrievich SERGUN (Игoрь Дмитриeвич Ceргyн) DOB: POB: Podolsk, Moscow Oblast Director of GRU (Main Intelligence Directorate), Deputy Chief of the General Staff of the Armed Forces of the Russian Federation, Lieutenant-General. Responsible for the activity of GRU officers in Eastern Ukraine

86 3. des. Nr Norsk Lovtidend 42. Valery Vasilevich Gerasimov (Bалeрий Bаcильeвич Гeраcимoв) DOB: POB: Kazan Chief of the General Staff of the Armed Forces of the Russian Federation, First Deputy Minister of Defence of the Russian Federation, General of the Army. Responsible for the massive deployment of Russian troops along the border with Ukraine and lack of de-escalation of the situation German Prokopiv Active leader of the 'Lugansk Guard'. Took part in the seizure of the building of the Lugansk regional office of the Security Service. Close links with the 'Army of the South-East' Valeriy Dmitrievich Bolotov (Bалeрий Дмитриeвич Бoлoтoв) DOB: POB: Luhansk One of the leaders of the separatist group 'Army of the South-East' which occupied the building of the Security Service in the Lugansk region. Retired officer. Before seizing the building he and other accomplices possessed arms apparently supplied illegally from Russia and from local criminal groups Andriy Yevgenovych PURGIN (Aндрiй Eвгeнoвич Пyргiн), Andrei Evgenevich PURGIN (Aндрeй Eвгeньeвич Пyргин) DOB: POB: Donetsk Former Head of the 'Donetsk People's Republic', active participant and organiser of separatist actions, coordinator of actions of the 'Russian tourists' in Donetsk. Co-founder of a 'Civic Initiative of Donbass for the Eurasian Union'. Socalled 'Chairman' of the 'People's Council of the Donetsk People's Republic' Denys Volodymyrovych PUSHYLIN (Дeниc Boлoдимирoвич Пyшилiн), Denis Vladimirovich PUSHILIN (Дeниc Bладимирoвич Пyшилин) DOB: or POB: Makiivka (Donetsk oblast) One of the leaders of the 'Donetsk People's Republic'. Participated in the seizure and occupation of the regional administration. Active spokesperson for the separatists. So-called Deputy Chairman of the 'People's Council' of the socalled 'Donetsk People's Republic' Tsyplakov Sergey Gennadevich DOB: POB: Khartsyzsk, Donetsk Oblast One of the leaders of ideologically radical organization People's Militia of Donbas. He took active part in the seizure of a number of state buildings in Donetsk region Igor Vsevolodovich Girkin (Игoрь Bceвoлoдoвич Гиркин) a.k.a. Igor Strelkov (Ihor Strielkov) DOB: POB: Moscow

87 3. des. Nr Norsk Lovtidend Identified as staff of Main Intelligence Directorate of the General Staff of the Armed Forces of the Russian Federation (GRU). He was involved in incidents in Sloviansk. He is an assistant on security issues to Sergey Aksionov, selfproclaimed prime minister of Crimea. Head of 'Novorossia' public movement Vyacheslav Viktorovich Volodin (Bячecлав Bиктoрoвич Boлoдин) DOB: POB: Alekseevka, Saratov region. First Deputy Chief of Staff of the Presidential Administration of Russia. Responsible for overseeing the political integration of the annexed Ukrainian region of Crimea into the Russian Federation Vladimir Anatolievich Shamanov (Bладимир Aнатoльeвич Шаманoв) DOB: POB: Barnaul. Commander of the Russian Airborne Troops, Colonel-General. In his senior position, holds responsibility for the deployment of Russian airborne forces in Crimea Vladimir Nikolaevich Pligin (Bладимир Hикoлаeвич Плигин) DOB: POB: Ignatovo, Vologodsk Oblast, USSR. Chair of the Duma Constitutional Law Committee. Responsible for facilitating the adoption of legislation on the annexation of Crimea and Sevastopol into the Russian Federation Petr Grigorievich JAROSH (Пeтр Григoрьeвич Ярoш) DOB: or POB: Skvortsovo village, Simferopol region, Crimea Head of the Federal Migration Service office for Crimea. Responsible for the systematic and expedited issuance of Russian passports for the residents of Crimea Oleg Grigorievich Kozyura (Oлeг Григoрьeвич Кoзюра) DOB: POB: Zaporozhye Head of the Federal Migration Service office for Sevastopol. Responsible for the systematic and expedited issuance of Russian passports for the residents of Sevastopol Viacheslav PONOMARIOV, Vyacheslav Volodymyrovich PONOMARYOV (B'ячecлав Boлoдимирoвич Пoнoмарьoв), Viacheslav Vladimirovich PONOMAREV (Bячecлав Bладимирoвич Пoнoмарëв) DOB: POB: Sloviansk (Donetsk oblast) Former self-declared mayor of Slaviansk. Ponomariov called on Vladimir Putin to send in Russian troops to protect the city and later asked him to supply weapons. Ponomariov's men are involved in kidnappings (they captured Irma

88 3. des. Nr Norsk Lovtidend Krat and Simon Ostrovsky, a reporter for Vice News, both were later released, they detained military observers under the OSCE Vienna Document). Remains active in supporting separatist actions and policies Igor Nikolaevich Bezler (Игoрь Hикoлаeвич Бeзлeр) a.k.a. Bes (devil) DOB: POB: Simferopol,Crimea One of the leaders of the self-proclaimed militia of Horlivka. He took control of the Security Service of Ukraine's Office in Donetsk region building and afterwards seized the Ministry of Internal Affairs' district station in the town of Horlivka. He has links to Ihor Strielkov under whose command he was involved in the murder of the Peoples' Deputy of the Horlivka's Municipal Council Volodymyr Rybak according to the SBU Oleg TSARIOV, Oleh Anatoliyovych TSAROV (Oлeг Aнатoлтoвич Царьoв), Oleg Anatolevich TSAREV (Oлeг Aнатoльeвич Цаpëв) DOB: POB: Dnepropetrovsk Former Member of the Rada, as such publicly called for the creation of the so-called 'Federal Republic of Novorossiya', composed of south-eastern Ukrainian regions. Remains active in supporting separatist actions or policies Roman Viktorovich Lyagin (Poман Bиктoрoвич Лягин) DOB: , POB: Donetsk, Ukraine Head of the 'Donetsk People's Republic' Central Electoral Commission. Actively organised the referendum on 11 May 2014 on the self-determination of the 'Donetsk People's Republic'. Former 'Minister of Labour and Social Policy' Aleksandr Sergeevich MALYKHIN, Alexander Sergeevich MALYHIN (Aлeкcандр Ceргeeвич Mалнxин) DOB: Head of the 'Lugansk People's Republic' Central Electoral Commission. Actively organised the referendum on 11 May 2014 on the self-determination of the 'Lugansk People's Republic' Natalia Vladimirovna Poklonskaya (Hаталья Bладимирoвна Пoклoнcкая) DOB: POB: Mikhailovka, Voroshilovgrad region, Ukrainian SSR or Yevpatoria, Ukrainian SSR Prosecutor of Crimea. Actively implementing Russia's annexation of Crimea Igor Sergeievich Shevchenko (Игoрь Ceргeeвич Шeвчeнкo) POB: Sevastopol, Crimea Prosecutor of Sevastopol. Actively implementing Russia's annexation of Sevastopol Aleksandr Yurevich BORODAI (Aлeкcандр Юрьeвич Бoрoдай) DOB: POB: Moscow

89 3. des. Nr Norsk Lovtidend Former so-called 'Prime Minister of the Donetsk People's Republic', as such responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Donetsk People's Republic' (e.g. on 8 July 2014 stated 'our military is conducting a special operation against the Ukrainian «fascists»'), signatory of the Memorandum of Understanding on 'Novorossiya union'. Remains active in supporting separatist actions or policies Alexander KHODAKOVSKY, Oleksandr Serhiyovych KHODAKOVSKIY (Oлeкcандр Ceргiйoвич Xoдакoвcький), Aleksandr Sergeevich KHODAKOVSKII (Aлeкcандр Ceргeeвич Xoдакoвcкий) DOB: POB: Donetsk Former so-called 'Minister of Security of the Donetsk People's Republic', as such responsible for the separatist security activities of the so-called 'government of the Donetsk People's Republic'. Remains active in supporting separatist actions or policies Alexandr Aleksandrovich KALYUSSKY, (Aлeкcандр Aлeкcандрoвич Калюccкий) DOB: So-called 'de facto Deputy Prime Minister for Social Affairs of the Donetsk People's Republic'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Donetsk People's Republic' Alexander KHRYAKOV, Aleksandr Vitalievich KHRYAKOV (Aлeкcандр Bитальeвич Xрякoв), Oleksandr Vitaliyovych KHRYAKOV (Oлeкcандр BiTалiйoвич Xрякoв) DOB: POB: Donetsk Former so-called 'Information and Mass Communications Minister of the Donetsk People's Republic'. Responsible for the pro-separatist propaganda activities of the so-called 'government of the Donetsk People's Republic' Marat Faatovich BASHIROV (Mарат Фаатoвич Баширoв) DOB: POB: Izhevsk, Russian Federation Former so-called 'Prime Minister of the Council of Ministers of the Lugansk People's Republic', confirmed on 8 July Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Lugansk People's Republic' Vasyl NIKITIN, Vasilii Aleksandrovich NIKITIN (Bаcилий Aлeкcандрoвич Hикитин) DOB: POB: Shargun (Uzbekistan) So-called 'Vice Prime Minister of the Council of Ministers of the Lugansk People's Republic', (used to be the so-called 'Prime Minister of the Lugansk People's Republic', and former spokesman of the 'Army of the Southeast'). Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Lugansk People's Republic'. Responsible for the statement of the Army of the Southeast that the Ukrainian presidential elections in the 'Lugansk People's Republic' cannot take place due to the 'new' status of the region Aleksey Vyacheslavovich KARYAKIN (Aлeкceй Bячecлавoвич Карякин) DOB: or

90 3. des. Nr Norsk Lovtidend POB: Stakhanov (Lugansk oblast) So-called 'Supreme Council Chair of the Lugansk People's Republic'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the 'Supreme Council', responsible for asking the Russian Federation to recognize the independence of the 'Lugansk People's Republic'. Signatory of the Memorandum of Understanding on the 'Novorossiya union' Yuriy Volodymyrovych IVAKIN (Юрiй Boлoдимирoвич Iвакiн), Iurii Vladimirovich IVAKIN (Юрий Bладимирoвич Ивакин) DOB: POB: Perevalsk (Lugansk oblast) Former so-called 'Minister of Internal Affairs of the Lugansk People's Republic', as such responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Lugansk People's Republic' Igor PLOTNITSKY, Igor Venediktovich PLOTNITSKII (Игoрь Beнeдиктoвич Плoтницкий) DOB: or or POB: Lugansk (possibly in Kelmentsi, Chernivtsi oblast) Former so-called 'Defence Minister' and currently so-called 'Head' of the 'Lugansk People's Republic'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Lugansk People's Republic' Nikolay KOZITSYN DOB: POB: Donetsk region Commander of Cossack forces. Responsible for commanding separatists in Eastern Ukraine fighting against the Ukrainian government forces Mikhail Efimovich FRADKOV (Mиxаил Eфимoвич Фрадкoв) DOB: POB: Kurumoch, Kuibyshev region Permanent member of the Security Council of the Russian Federation; Director of the Foreign Intelligence Service of the Russian Federation. As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Nikolai Platonovich PATRUSHEV (Hикoлай Платoнoвич Патрyшeв) DOB POB: Leningrad (St Petersburg) Permanent member and Secretary of the Security Council of the Russian Federation. As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Aleksandr Vasilievich BORTNIKOV (Aлeкcандр Bаcильeвич Бoртникoв) DOB:

91 3. des. Nr Norsk Lovtidend POB: Perm Permanent member of the Security Council of the Russian Federation; Director of the Federal Security Service (FSB). As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Rashid Gumarovich NURGALIEV (Pашид Гyмарoвич Hyргалиeв) DOB: POB: Zhetikara, Kazakh Soviet Socialist Republic Permanent member and Deputy Secretary of the Security Council of the Russian Federation. As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Boris Vyacheslavovich GRYZLOV (Бoриc Bячecлавoвич Грызлoв) DOB POB: Vladivostok Permanent member of the Security Council of the Russian Federation. As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Sergei Orestovoch BESEDA (Ceргeй Oрecтoвич Бeceда) DOB: Commander of the Fifth Service of the FSB, Federal Security Service of the Russian Federation. As a senior FSB officer, he heads a service responsible for overseeing intelligence operations and international activity Mikhail Vladimirovich DEGTYAREV (Mиxаил Bладимирoвич Дeгтярëв) DOB POB: Kuibyshev (Samara) Member of the State Duma. On he announced the inauguration of the 'de facto embassy' of the unrecognized, so-called 'Donetsk People's Republic' in Moscow, he contributes to undermining or threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Ramzan Akhmadovitch KADYROV (Pамзан Axматoвич Кадырoв) DOB: POB: Tsentaroy. President of the Republic of Chechnya. Kadyrov made statements in support of the illegal annexation of Crimea and in support of the armed insurgency in Ukraine. He stated, inter alia, on 14 June 2014 that he 'will do anything to help revive Crimea'. In that context, he was awarded the medal for 'the liberation of Crimea' by the Acting Head of the Autonomous Republic of Crimea for the support he provided to the unlawful annexation of Crimea. In addition, on 1 June 2014 he expressed his readiness to send Chechen volunteers to Ukraine if requested to do so

92 3. des. Nr Norsk Lovtidend 81. Alexander Nikolayevich TKACHYOV (Aлeкcандр Hикoлаeвич Tкачëв) DOB: POB: Vyselki, Krasnodar region Former Governor of the Krasnodar Krai. He was awarded the medal 'for the liberation of Crimea' by the Acting head of the Autonomous Republic of Crimea for the support he provided to the unlawful annexation of Crimea. On that occasion, the Acting Head of the Autonomous Republic of Crimea said that Tkachyov was one of the first to express his support to the new 'leadership' of Crimea Pavel GUBAREV (Павeл Юрьeвич Гyбарeв) DOB: POB: Sievierodonetsk One of the self-described leaders of the so-called 'people' Republic of Donetsk'. He requested Russian intervention in eastern Ukraine, including through the deployment of Russian peacekeeping forces. He is associated with Igor Strelkov/Girkin who is responsible for actions which undermine or threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. Gubarev is responsible for recruiting people for armed forces of separatists. Responsible for taking over the regional government building in Donetsk with pro-russian forces and proclaimed himself the 'people's governor'. Despite being arrested for threatening the territorial integrity of Ukraine, and subsequently released, he has continued to play a prominent role in separatist activities, thus undermining the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Ekaterina Iurievna GUBAREVA (Eкатeрина Юрьeвна Гyбарeва), Katerina Yuriyovna GUBARIEVA (Катeрина Юрiйoвнa Гyбарeва) DOB: POB: Kakhovka (Kherson oblast) In her capacity of former so-called 'Minister of Foreign Affairs' she was responsible for defending the so-called 'Donetsk People's Republic', thus undermining the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. In addition, her bank account is used to finance illegal separatist groups. In taking on and acting in this capacity she has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. Remains active in supporting separatist actions and policies Fedor Dmitrievich BEREZIN (Фëдoр Дмитриeвич Бeрeзин), Fedir Dmitrovych BEREZIN (Фeдiр Дмитрoвич Бeрeзiн) DOB: POB: Donetsk Former so-called 'deputy defence minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. He is associated with Igor Strelkov/Girkin, who is responsible for actions which undermine or threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. In taking on and acting in this capacity Berezin has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. Remains active in supporting separatist actions and policies Valery Vladimirovich KAUROV Bалeрий Bладимирoвич Каyрoв DOB: POB: Odessa

93 3. des. Nr Norsk Lovtidend The self-described 'president' of the so-called 'Republic of Novorossiya' who has called on Russia to deploy troops to Ukraine. In taking on and acting in this capacity he has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Serhii Anatoliyovych ZDRILIUK Ceргeй Aнатoльeвич Здрнлюкv DOB: POB: Vinnytsia region Senior aid to Igor Strelkov/Girkin who is responsible for actions which undermine or threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. In taking on and acting in this capacity, Zdriliuk has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Vladimir ANTYUFEYEV Bладимир Aнтюфeeв (aka Vladimir SHEVTSOV, Vladimir Iurievici ANTIUFEEV, Vladimir Gheorghievici ALEXANDROV, Vadim Gheorghievici SHEVTSOV) DOB: POB: Novosibirsk Former 'Minister of State Security' in the separatist region of Transnistria. Former vice-prime minister of Donetsk People's Republic, responsible for security and law enforcement. In his capacity, he is responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Donetsk People's Republic' Alexey Alexeyevich GROMOV (Aлeкceй Aлeкceeвич Грoмoв) DOB: POB: Zagorsk (Sergiev Posad) As first Deputy Chief of Staff of the Presidential Administration, he is responsible for instructing Russian media outlets to take a line favourable with the separatists in Ukraine and the annexation of Crimea, therefore supporting the destabilisation of Eastern Ukraine and the annexation of Crimea Boris Alekseevich LITVINOV (Бoриc Aлeкceeвич Литвинoв) DOB: POB: Dzerzhynsk (Donetsk oblast) Member of the so-called 'People's Council' and former chairman of the so-called 'Supreme Council' of the so-called 'Donetsk People's Republic' who was at the source of policies and the organisation of the illegal 'referendum' leading to the proclamation of the so-called 'Donetsk People's Republic', which constituted a breach of the territorial integrity, sovereignty and unity of Ukraine Sergey Vadimovich ABISOV (Ceргeй Bадимoвич Aбиcoв) DOB POB: Simferopol, Crimea By accepting his appointment as so-called 'Minister of Interior of the Republic of Crimea' by the President of Russia (decree No 301) on 5 May 2014 and by his actions as so-called 'Minister of Interior' he has undermined the territorial integrity, sovereignty and unity of Ukraine

94 3. des. Nr Norsk Lovtidend 92. Arkady Romanovich ROTENBERG, Arkadii Romanovich ROTENBERG (Aркадий Poманoвич Poтeнбeрг) DOB: POB: Leningrad (Saint Petersburg). Mr Rotenberg is a long-time acquaintance of President Putin and his former judo sparring partner. He developed his fortune during President Putin's tenure. His level of economic success is attributable to the influence of key decision makers favouring him, notably in the award of public contracts.he has benefited from his close personal relationship with Russian decision-makers as he was awarded important contracts by the Russian State or by State-owned enterprises. His companies were, notably awarded several highly lucrative contracts for the preparations for the Sochi Olympic Games. He is also the owner of the company Stroygazmontazh which has been awarded a State contract for the construction of a bridge from Russia to the illegally annexed Autonomous Republic of Crimea, therefore consolidating its integration into the Russian Federation which in turn further undermines the territorial integrity of Ukraine. He is the chairman of the board of directors of publishing house Prosvescheniye, which has notably implemented the project 'To the Children of Russia: Address Crimea', a public relations campaign that was designed to persuade Crimean children that they are now Russian citizens living in Russia and thereby supporting the Russian Government's policy to integrate Crimea into Russia Konstantin Valerevich MALOFEEV (Кoнcтантин Bалeрьeвич Mалoфeeв) DOB: POB: Puschino Mr Malofeev is closely linked to Ukrainian separatists in Eastern Ulkraine and Crimea. He is a former employer of Mr Borodai, so-called Prime Minister of the so-called 'Donetsk People's Republic' and met with Mr Aksyonov, so-called Prime Minister of the so-called 'Republic of Crimea', during the period of the Crimean annexation process. The Ukrainian Government has opened a criminal investigation into his alleged material and financial support to separatists. In addition, he gave a number of public statements supporting the annexation of Crimea and the incorporation of Ukraine into Russia and notably stated in June 2014 that 'You can't incorporate the whole of Ukraine into Russia. The East (of Ukraine) maybe'. Therefore Mr Malofeev is acting in support of the destabilisation of Eastern Ukraine Yuriy Valentinovich KOVALCHUK (Юрий Bалeнтинoвич Кoвальчyк) DOB POB: Leningrad (St Petersburg) Mr Kovalchuk is a long-time acquaintance of President Putin. He is a co-founder of the so-called Ozero Dacha, a cooperative society bringing together an influential group of individuals around President Putin. He is benefiting from his links with Russian decision-makers. He is the chairman and largest shareholder of Bank Rossiya, of which he owned around 38 % in 2013, and which is considered the personal bank of Senior Officials of the Russian Federation. Since the illegal annexation of Crimea, Bank Rossiya has opened branches across Crimea and Sevastopol, thereby consolidating their integration into the Russian Federation. Furthermore, Bank Rossiya has important stakes in the National Media Group which in turn controls television stations which actively support the Russian government's policies of destabilisation of Ukraine Nikolay Terentievich SHAMALOV (Hикoлай Teрeнтьeвич Шамалoв) DOB: POB: Belarus Mr Shamalov is a long-time acquaintance of President Putin. He is a co-founder of the so-called Ozero Dacha, a cooperative society bringing together an influential group of individuals around President Putin. He benefits from his links with Russian decision-makers. He is the second largest shareholder of Bank Rossiya, of which he owned around

95 3. des. Nr Norsk Lovtidend 10 % in 2013, and which is considered the personal bank of Senior Officials of the Russian Federation. Since the illegal annexation of Crimea, Bank Rossiya has opened branches across Crimea and Sevastopol, thereby consolidating their integration into the Russian Federation. Furthermore, Bank Rossiya has important stakes in the National Media Group which, in turn, controls television stations which actively support the Russian government's policies of destabilisation of Ukraine Alexander Vladimirovich ZAKHARCHENKO (Aлeкcандр Bладимирoвич Заxарчeнкo) DOB: POB: Donetsk As of 7 August 2014, he replaced Alexander Borodai as the so-called 'Prime minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, Zakharchenko has supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Vladimir KONONOV/aka 'Tsar' (Bладимир Пeтрoвнч Кoнoнoв) DOB: POB: Gorsky As of 14 August, he replaced Igor Strelkov/Girkin, as the so-called 'Defence minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. He has reportedly commanded a division of separatist fighters in Donetsk since April and has promised to solve the strategic task of repelling Ukraine's military aggression. Konokov has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Miroslav Vladimirovich RUDENKO (Mирocлав Bладимирoвич Pyдeнкo) DOB: POB: Debalcevo Associated with the 'Donbass People's Militia'. He has, inter alia, stated that they will continue their fighting in the rest of the country. Rudenko has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. So-called 'People's Deputy' in the so-called 'Parliament of the Donetsk People's Republic' Gennadiy Nikolaiovych TSYPKALOV, Gennadii Nikolaevich TSYPKALOV (Гeннадий Hикoлаeвич ЦыПлакoв) DOB: POB: Rostov oblast (Russia) Replaced Marat Bashirov as so-called 'Prime Minister' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. Previously active in the militia Army of the Southeast. Tsyplakov has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Andrey Yurevich Pinchuk (Aндрeи Юрьeвич Пинчyк) Possible date of birth: Former 'State security minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. Associated with Vladimir Antyufeyev, who is responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'government of the Donetsk People's Republic'. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. Remains active in supporting separatist actions or policies

96 3. des. Nr Norsk Lovtidend 101. Oleg Vladimirovich BEREZA (Oлeг Bладимирoвич Бeрëза) DOB: 'Internal affairs minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. Associated with Vladimir Antyufeyev, who is responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'Government of the Donetsk People's Republic'. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Andrei Nikolaevich RODKIN (Aндрeй Hикoлаeвич Poдкин) DOB: POB: Moscow Moscow Representative of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In his statements he has, inter alia, talked about the militias' readiness to conduct a guerrilla war and their seizure of weapon systems from the Ukrainian armed forces. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Aleksandr Akimovich KARAMAN (Aлeкcандр Aкимoвич Караман), Alexandru CARAMAN DOB: or POB Cioburciu, Slobozia district, now Republic of Moldova 'Deputy Prime Minister for Social Issues' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. Associated with Vladimir Antyufeyev, who is responsible for the separatist 'governmental' activities of the so-called 'Government of the Donetsk People's Republic'. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. Protégé of Russia's Deputy Prime Minister Dmitry Rogozin. Head of the Administration of the Council of Ministers of the so-called 'Donetsk Peoples Republic' Georgiy L'vovich MURADOV (Гeoргий Львoвич Myрадoв) DOB: POB: Kochmes, Komi ASSR So-called 'Deputy Prime Minister' of Crimea and Plenipotentiary Representative of Crimea to President Putin. Muradov has played an important role in consolidating Russian institutional control over Crimea since the illegal annexation. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Mikhail Sergeyevich SHEREMET (Mиxаил Ceргeeвич Шeрeмeт) DOB POB: Dzhankoy So-called 'First Deputy Prime Minister' of Crimea. Sheremet played a key role in the organization and implementation of the 16 March referendum in Crimea on unification with Russia. At the time of the referendum, Sheremet reportedly commanded the pro-moscow 'self- defense forces' in Crimea. He has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Yuri Leonidovich VOROBIOV (Юрий Лeoнидoвич Boрoбьeв) DOB POB: Krasnoyarsk

97 3. des. Nr Norsk Lovtidend Deputy Speaker of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Vorobiov publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. He subsequently voted in favour of the related decree Vladimir Volfovich ZHIRINOVSKY (Bладимир Boльфoвич Жиринoвcки) DOB: POB: Alma-Ata, Kazakh SSR Member of the Council of the State Duma; leader of the LDPR party. He actively supported the use of Russian Armed Forces in Ukraine and annexation of Crimea. He has actively called for the split of Ukraine. He signed, on behalf of the LDPR party he chairs, an agreement with the so-called, 'Donetsk People's Republic' Vladimir Abdualiyevich VASILYEV (Bаcильeв Bладимир Aбдyалиeвич) DOB: POB: Klin Deputy Speaker of the State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Viktor Petrovich VODOLATSKY (Bиктoр Пeтрoвич Boдoлацкий) DOB POB: Stefanidin Dar, Rostov region Chairman ('ataman') of the Union of the Russian and Foreign Cossack Forces, and deputy of the State Duma. He supported the annexation of Crimea and admitted that Russian Cossacks were actively engaged in the Ukrainian conflict on the side of the Moscow-backed separatists. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Leonid Ivanovich KALASHNIKOV (Лeoнид Иванoвич Калашникoв) DOB: POB: Stepnoy Dvorets First deputy Chairman of the Committee on Foreign Affairs of the State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Vladimir Stepanovich NIKITIN (Bладимир Cтeпанoвич Hикитин) DOB POB: Opochka Former First Deputy Chairman of the Committee on Relations with CIS Countries, Eurasian Integration and Links with Compatriots of the State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol'

98 3. des. Nr Norsk Lovtidend 112. Oleg Vladimirovich LEBEDEV (Oлeг Bладимирoвич Лeбeдeв) DOB POB: Rudny, Kostanai region, Kazakh SSR First Deputy Chairman of the Committee on Relations with CIS Countries, Eurasian Integration and Links with Compatriots of the State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Ivan Ivanovich MELNIKOV (Иван Иванoвич Meльникoв) DOB: POB: Bogoroditsk First Deputy Speaker, State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Igor Vladimirovich LEBEDEV (Игoрь Bладимирoвич Лeбeдeв) DOB: POB: Moscow Deputy Speaker, State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Nikolai Vladimirovich LEVICHEV (Hикoлай Bладимирoвич Лeвичeв) DOB: POB: Pushkin Deputy Speaker, State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Svetlana Sergeevna ZHUROVA (Cвeтлана Ceргeeвна Жyрoва) DOB POB: Pavlov-on-the-Neva First Deputy Chairman of the Committee on Foreign Affairs, State Duma. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Aleksey Vasilevich NAUMETS (Aлeкceй Bаcильeвич Hayмeц) DOB: Major-general of the Russian Army. He is the commander of the 76th airborne division which has been involved in the Russian military presence on the territory of Ukraine, notably during the illegal annexation of Crimea

99 3. des. Nr Norsk Lovtidend 118. Sergey Viktorovich CHEMEZOV (Ceргeй Bиктoрoвич Чeмeзoв) DOB: POB: Cheremkhovo Sergei Chemezov is one of President Putin's known close associates, both were KGB officers posted in Dresden and he is a member of the Supreme Council of 'United Russia'. He is benefiting from his links with the Russian President by being promoted to senior positions in State-controlled firms. He chairs the Rostec conglomerate, the leading Russian state-controlled defence and industrial manufacturing corporation. Further to a decision of the Russian government, Technopromexport, a subsidiary of Rostec, is planning to build energy plants in Crimea thereby supporting its integration into the Russian Federation. Furthermore, Rosoboronexport, a subsidiary of Rostec, has supported the integration of Crimean defence companies into Russia's defence industry, thereby consolidating the illegal annexation of Crimea into the Russian Federation Alexander Mikhailovich BABAKOV (Aлeкcандр Mиxайлoвич Бабакoв) DOB: POB: Chisinau State Duma Deputy, Chair of the State Duma Commission on Legislative Provisions for Development of the Military- Industrial Complex of the Russian Federation. He is a prominent member of 'United Russia' and a businessman with heavy investments in Ukraine and in Crimea. On the 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects the Republic of Crimea and the city of federal status of Sevastopol' Serhiy KOZYAKOV (aka Sergey Kozyakov) Ceргeй Кoзьякoв DOB: In his capacity as 'Head of the Luhansk Central Election Commission' he is responsible for organising the so-called 'elections' of 2 November 2014 in the so-called 'Luhansk People's Republic'. These 'elections' are in breach of Ukrainian law and therefore illegal. In taking on and acting in this capacity, and in organising the illegal 'elections', he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Oleg Konstantinovich AKIMOV a.k.a. Oleh AKIMOV (Oлeг Кoнcтантинoвич Aкимoв) DOB: POB: Lugansk Deputy of the 'Lugansk Economic Union' in the 'National Council' of the 'Lugansk People's Republic'. Stood as a candidate in the so-called 'elections', of 2 November 2014 to the post of 'Head' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. These 'elections' are in breach of Ukrainian law and therefore illegal. In taking on and acting in this capacity, and in participating formally as a candidate in the illegal 'elections', he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Larisa Leonidovna AIRAPETYAN a.k.a. Larysa AYRAPETYAN, Larisa AIRAPETYAN or Larysa AIRAPETYAN (Лариcа Лeoнидoвна Aйрапeтян) DOB: 'Health Minister' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. Stood as a candidate in the so-called 'elections' of 2 November 2014 to the post of the 'Head' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. These 'elections' are in breach of Ukrainian law and therefore illegal. In taking on and acting in this capacity, and in participating formally as a candidate in the illegal 'elections', she has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine

100 3. des. Nr Norsk Lovtidend 123. Yuriy Viktorovich SIVOKONENKO a.k.a. Yuriy SIVOKONENKO, Yury SIVOKONENKO, Yury SYVOKONENKO (Юрий Bиктoрoвич Cивoкoнeнкo) DOB: POB: Donetsk Member of the 'Parliament' of the so-called 'Donetsk People's Republic' and works in the Union of veterans of the Donbass Berkut. Stood as a candidate in the so-called 'elections' of 2 November 2014 to the post of the Head of the so-called 'Donetsk People's Republic'. These elections are in breach of Ukrainian law and therefore illegal. In taking on and acting in this capacity, and in participating formally as a candidate in the illegal 'elections', he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Aleksandr Igorevich KOFMAN a.k.a. Oleksandr KOFMAN (Aлeкcандр Игoрeвич Кoфман) DOB: POB: Makiivka (Donetsk oblast) So-called 'Foreign Minister' and so-called 'First deputy speaker' of the 'Parliament' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. Stood as a candidate in the so-called illegal 'elections' of 2 November 2014 to the post of Head of the socalled 'Donetsk People's Republic'. These elections are in breach of Ukrainian law and therefore illegal. In taking part and acting in this capacity, and in participating formally as a candidate in the illegal 'elections', he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Ravil Zakarievich KHALIKOV (Pавиль Закариeвич Xаликoв) DOB: POB: Belozere village, Romodanovskiy rayon, USSR 'First Deputy Prime Minister' and previous 'Prosecutor-General' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Dmitry Aleksandrovich SEMYONOV, Dmitrii Aleksandrovich SEMENOV (Дмитрий Aлeкcандрoвич Ceмeнoв) DOB: POB: Moscow 'Deputy Prime Minster for Finances' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Oleg BUGROV (Oлeг Бyгрoв) DOB: Former 'Defense Minister' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Lesya LAPTEVA (Лecя Лаптeва) Former 'Minister of Education, Science, Culture and Religion' of the so-called 'Luhansk People's Republic'.

101 3. des. Nr Norsk Lovtidend In taking on and acting in this capacity, she has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Yevgeniy Eduardovich MIKHAYLOV (aka Yevhen Eduardovych Mychaylov) (Eвгeний Здyардoвич Mиxайлoв) DOB: POB: Arkhangelsk 'Head of the administration for governmental affairs' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Vladyslav Nykolayevych DEYNEGO a.k.a. Vladislav Nykolayevich DEYNEGO (Bладиcлав Hикoлаeвич Дeйнeгo) DOB: 'Deputy Head' of the 'People's Council' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Pavel DREMOV a.k.a. Batya (Павeл Лeoнидoвич ДPËMOB), Pavlo Leonidovych DRYOMOV (Павлo Лeoнщoвич Дрьoмoв) DOB: POB: Stakhanov Commander of the 'First Cossack Regiment', an armed separatist group involved in the fighting in eastern Ukraine. In this capacity, he has actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Alexey MILCHAKOVa.k.a. Fritz, Serbian (Aлeкceй MИЛЬЧAКOB) DOB: or on POB: St. Petersburg Commander of the 'Rusich' unit, an armed separatist group involved in the fighting in eastern Ukraine. In this capacity, he has actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Arseny PAVLOVa.k.a. Motorola ApcéHий Ceргeeвич ПÁBЛOB (aka Moтoрoла) DOB: POB: Ukhta, Komi Commander of the 'Sparta Battalion', an armed separatist group involved in the fighting in eastern Ukraine. In this capacity, he has actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Mikhail Sergeevich TOLSTYKH a.k.a. Givi (Mиxаил Ceргeeвич Toлcтыx) DOB: POB: Ilovaisk

102 3. des. Nr Norsk Lovtidend Commander of the 'Somali' battalion, an armed separatist group involved in the fighting in eastern Ukraine. In this capacity, he has actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Eduard Aleksandrovich BASURIN (Здyард Aлeкcандрoвич Баcyрин) DOB: or POB: Donetsk So-called 'Deputy Commander' of the Ministry of Defense of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Alexandr SHUBIN Aлeкcандр Bаcильeвич ШУБИH DOB: or POB: Luhansk So-called 'Minister of Justice', of the illegal so-called 'Luhansk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised the country Sergey Anatolievich LITVIN (Ceргeй Aнатoльeвич Литвин) DOB: So-called 'Deputy Chairman' of the Council of Ministers of the so-called 'Lugansk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Ekaterina FILIPPOVA Eкатeрина Bладимирoвна ФИЛИППOBA DOB: POB: Krasnoarmëisk So-called 'Minister of Justice' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, she has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Aleksandr TIMOFEEV Aлeкcандр TИMOФEEB DOB: So-called 'Minister of Budget' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised the country Evgeny Vladimirovich MANUILOV (Eвгeний Bладимирoвич Mанyйлoв) DOB: So-called 'Minister of Budget' of the so-called 'Lugansk People's Republic'.

103 3. des. Nr Norsk Lovtidend In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Viktor YATSENKO (Bиктoр ЯЦEHКO) DOB: POB: Kherson So-called 'Minister of Communications' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Zaur ISMAILOV (Заyр Иcмаилoв Pаyфoвич) DOB: (or ) POB: Krasny Luch, Voroshilovgrad Lugansk So-called 'General Prosecutor' of the so-called 'Lugansk People's Republic'. In taking on and acting in this capacity, he has therefore actively supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Anatoly Ivanovich ANTONOV (Aнатoлий Иванoвич Aнтoнoв) DOB POB: Omsk Deputy Minister of Defence and, in that capacity, involved in supporting the deployment of Russian troops in Ukraine. According to the present Russian Ministry of Defence structure, in that capacity he participates in shaping and implementing the policy of the Russian Government. These policies threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Arkady Viktorovich BAKHIN (Aркадий Bиктoрoвич Баxин) DOB: POB: Kaunas, Lithuania First Deputy Minister of Defence and, in that capacity, involved in supporting the deployment of Russian troops in Ukraine. According to the present Russian Ministry of Defence structure, in that capacity he participates in shaping and implementing the policy of the Russian Government. These policies threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine Andrei Valeryevich KARTAPOLOV (Aндрeй Bалeрьeвич Картaпoлoв) DOB: POB: GDR (DDR) Director of the Main Operations Department and deputy chief of the General Staff of the Armed Forces of the Russian Federation. In both capacities he is actively involved in shaping and implementing the military campaign of the Russian forces in Ukraine. According to the stated activities of the general staff, by exercising operational control over the armed forces, he is actively involved in shaping and implementing the Russian government policy threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine

104 3. des. Nr Norsk Lovtidend 150. Iosif (Joseph) Davydovich KOBZON (Иocиф Дaвьιдoвич Кoбзoн) DOB: POB: Tchassov Yar, Ukraine Member of the State Duma. He visited the so-called Donetsk People's Republic and during his visit made statements supporting separatists. He was also appointed Honorary Consul of the so-called 'Donetsk People's Republic' in the Russian Federation. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Valery Fedorovich RASHKIN (Bалeрий Фëдoрoвич Pашкин) DOB: POB: Zhilino, Kaliningrad region First Deputy Chairman of the State Duma Committee on Ethnicity issues. He is the founder of the civil movement 'Krassnaya Moskva Red Moscow Patriotic Front Aid' which organised public demonstrations supporting separatists, thereby supporting policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. On 20 March 2014 he voted in favour of the draft Federal Constitutional Law 'on the acceptance into the Russian Federation of the Republic of Crimea and the formation within the Russian Federation of new federal subjects the republic of Crimea and the City of Federal Status Sevastopol' Informasjonen om nedenstående listeførte enhet erstattes med følgende: 33. Prizrak brigade ('Бригада 'Призрак') Armed separatist which has actively supported actions which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine, and further destabilised Ukraine Endringene trer i kraft straks. II 3. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 3. desember 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) 9 2, 9 3 og 9 4, jf. delegeringsvedtak 21. desember 2007 nr Kunngjort 8. desember 2015 kl I I forskrift 22. desember 2005 nr om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer gjøres følgende endringer: 4 første ledd nr. 4 skal lyde: planlagt gjennomsnittlig engrospris: Engrospris på representantvaren kunngjort av markedsregulator 25. mai og 25. oktober hvert år, og som gjelder henholdsvis for periodene 1. juli til 31. desember og 1. januar til 30. juni. 4 første ledd nr. 5 skal lyde: planlagt prisløype: Ukepriser på representantvaren kunngjort av markedsregulator innen 1. juni og innen 1. november slik at planlagt gjennomsnittlig engrospris for periodene kan oppnås. Endringene trer i kraft 1. januar II

105 4. des. Nr Norsk Lovtidend 4. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 4. desember 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 5 4 fjerde ledd, 5 25 tredje ledd og 22 2 andre ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6 2, lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 5 1 siste ledd og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) 5 5 nr. 1 og nr. 2. Kunngjort 8. desember 2015 kl I I forskrift 26. juni 2015 nr. 796 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege gjøres følgende endring: Ny 2 nr. 6 skal lyde: Medlemmets egenandeler/egenbetalinger for å oppsøke lege er uttømmende regulert i forskriften, jf. kap II. Leger er forhindret fra selv å kreve, eller inngå avtaler som innebærer, pasientfinansiering av administrative systemer som betalingstjenester, timebestillingssystemer og lignende. Dersom pasienten ønsker å motta faktura, kan det avkreves et fakturagebyr. Fakturagebyret skal ikke overstige kostnadene ved faktureringen. Forskriften trer i kraft 1. januar II 4. des. Nr Forskrift om slepearrangement og forflytning av flyttbare innretninger (slepeforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 4. desember 2015 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 2, 6, 9, 11, 14 og 21 jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF endret ved direktiv 98/48/EF). Kunngjort 8. desember 2015 kl Kapittel 1. Virkeområde 1. Virkeområde (1) Forskriften gjelder for norske flyttbare innretninger. (2) Forskriften gjelder ikke for innretninger som er permanent oppankret etter forskrift 10. juli 2009 nr. 998 om posisjonerings- og ankringssystemer på flyttbare innretninger (ankringsforskriften 09) 14 fjerde ledd bokstav c. Kapittel 2. Fremdriftskraft og slepekraft 2. Nødvendige krefter ved forflytning En flyttbar innretning skal ha tilstrekkelig egen framdriftskraft, slepekraft eller en kombinasjon av egen framdriftskraft og slepekraft til å holde innretningen i ro ved a) 20 m/s vind b) 1 m/s strøm c) 5 m signifikant bølgehøyde (H s ) d) nulloppkrysningsperiode (T z ) mellom 6 og 9 sekunder. Kapittel 3. Slepearrangement 3. Slepearrangementstyper (1) En flyttbar innretning skal ha a) hovedslepearrangement b) nødslepearrangement c) arrangement for slep i trange farvann. (2) Hovedslepearrangement kreves ikke når innretningen er sertifisert for å navigere selvstendig, og ved egen framdriftskraft oppfyller kravene i Hovedslepearrangement (1) Et hovedslepearrangement skal bestå av a) minst to fester på innretningen med innbyrdes tilstrekkelig avstand for å ha kontroll under slepeoperasjonen; b) én eller flere slepeforbindelser; c) ett svakt ledd per slepeforbindelse, med en passende kjetting i enden til å legge i haikjeften på slepebåten. Med svakt ledd menes den delen i slepeforbindelsen som er tiltenkt å ryke først ved overbelastning; d) forbindelsessjakler. (2) Følgende reservemateriell skal være om bord under slepeoperasjonen: a) én komplett slepeforbindelse b) to svake ledd, inkludert sjakler for innfesting.

106 4. des. Nr Norsk Lovtidend (3) Brukes kun én slepebåt, skal det dannes hanefot med trekantplate. Den øverste vinkelen i hanefoten skal være mellom 45 og 60, som illustrert: 5. Nødslepearrangement (1) Et nødslepearrangement skal bestå av a) slepeforbindelse med en passende kjetting i enden til å legge i haikjeften på slepebåten b) forbindelsessjakler. (2) Nødslepearrangement skal kunne arrangeres for én slepebåt. (3) En flyttbar innretning uten egen fremdrift kan som alternativ til andre ledd ha nødslepearrangement for samme antall slepebåter som hovedslepet. (4) En flyttbar innretning kan unnlate å følge kravet i andre ledd dersom innretningen er sertifisert, eller byggekontrakt er inngått, før 1. januar (5) Under forflytning skal nødslepearrangementet kunne kobles til slepebåt etter tap av hoved- og nødkraft. 6. Arrangement for slep i trange farvann Et arrangement for slep i trange farvann skal bestå av festepunkter til slepeliner som er egnet for oppkobling av assistansefartøy, når slikt fartøy kreves av kyststaten. Kapittel 4. Utforming og dimensjonering av hoved- og nødslepearrangement 7. Utforming av slepearrangement (1) Slepeforbindelsen skal bestå av kjetting eller en kombinasjon av kjetting og wire. Der slepeforbindelsen er utsatt for særlig slitasje, skal kjetting benyttes. (2) Ståltau i slepeforbindelser skal ha endeavslutninger, med hardt øye eller støpt endefeste, egnet for slepeoperasjon. (3) Festene skal være plassert, konstruert og arrangert slik at slepeutstyr enkelt og hurtig kan skiftes ut i stille vann. (4) Alt løst utstyr som inngår i slepearrangementet skal ha sertifikat fra produsent (verksattest). (5) Slepeforbindelsen skal ha tilstrekkelig lengde, slik at tilkobling til slepebåt kan utføres minimum 40 meter fra innretningen, som illustrert:

107 4. des. Nr Norsk Lovtidend 8. Dimensjonering av slepearrangement (1) Den dimensjonerende lasten (F D ) for slepearrangement skal minst være lik kravene til slepekraft som følger av 2. (2) Framdriftskraften til en flyttbar innretning skal ikke inngå i dimensjoneringen av nødslepearrangementet. (3) Det svake leddet skal ha en bruddstyrke på minst tre ganger F D. (4) Øvrig slepeutstyr skal ha en bruddlast på minst 30 % over bruddlasten til det svake leddet. Dersom bruddlasten til det svake leddet er nøyaktig definert, kan prosentsatsen være lavere. (5) Som alternativ til kravet i tredje og fjerde ledd kan en innretning som er sertifisert, eller hvor byggekontrakt er inngått, før 1. januar 2016 ha a) svakt ledd med en bruddlast mellom to ganger F D og bruddlasten til slepeutstyret b) slepeutstyr med bruddstyrke på minst tre ganger F D. (6) Trekantplater skal dimensjoneres slik at flytgrensen ikke overskrides ved belastning lik bruddlasten til slepeutstyret. (7) Forbindelsessjaklene skal ha en bruddstyrke som overstiger bruddstyrken til sterkeste del av slepeforbindelsen. (8) Slepefester, klyss o.l. skal dimensjoneres med en utnyttelsesfaktor på 0,9, og tilhørende støttestruktur med 0,8, mot materialets flytgrense i forhold til bruddlasten etter fjerde ledd. Styrkeanalyser skal gjøres for den minst gunstige retningen av slepelinens krefter. 9. Tilleggskrav for hovedslepearrangement (1) Et svakt ledd skal plasseres i den enden av slepeutstyret som kobles til slepebåten. (2) Ved brudd i hovedslepearrangementet skal ny slepeforbindelse kunne etableres raskt og forsvarlig. (3) Det skal være et innhalingsarrangement som skal dimensjoneres for å ta inn samlet vekt av innretningens slepeforbindelse og ha en sikkerhetsmargin tilsvarende vekten av 150 meter wire av den tyngste typen som brukes til slep av innretningen. Kapittel 5. Planlagt forflytning 10. Krav til forflytning (1) Forflytning skal være til minst mulig ulempe og fare for annen virksomhet. Det skal tas særlig hensyn til fiske og skipsfart. (2) En værbegrenset eller ubegrenset operasjon skal utføres innenfor innretningens designkriterier. (3) Med værbegrenset og ubegrenset operasjon menes: a) «værbegrenset operasjon»: Operasjon med pålitelige værmeldinger, hvor operasjonens referanseperiode (T R ) er mindre enn 96 timer og planlagt operasjonstid basert på en konservativ tidsplan for operasjonen (T POP ) er mindre enn 72 timer. T R = T POP + T C der T R starter ved tidspunkt for siste værmelding før operasjonsstart, T C = Estimert maksimum beredskapstid. T C skal dekke generell usikkerhet i T POP, og mulige beredskapssituasjoner som vil kreve tilleggstid for å ferdigstille operasjonen. b) «ubegrenset operasjon»: Operasjon hvor enten T R er større enn 96 timer, eller T POP er større enn 72 timer eller hvor værmeldingene ikke er pålitelige.

108 4. des. Nr Norsk Lovtidend T R starter ved værmelding. Operasjonen starter når innretningen går ut av sikker tilstand. (4) Før en værbegrenset operasjon skal a) oppdatert værmelding for hver 12-timersperiode for aktuelt farvann innhentes; b) værvinduet være tre ganger planlagt operasjonstid. Alternativt kan risikobasert metode etter DNV-OS-H101 kapittel 4 brukes for å estimere værvinduet. Standard med tilsvarende sikkerhetsnivå kan brukes. Værvinduet ved bruk av risikobasert metode skal ikke være mindre enn 1,5 ganger planlagt operasjonstid. (5) Ved en ubegrenset operasjon skal miljøkriterier for operasjonen baseres på verdier fra ekstremstatistikk for det aktuelle området. Når en ved aktiv bruk av langtidsværmelding kan forutse eventuelle ekstreme værkondisjoner innenfor T R, kan miljøkriteriene reduseres i samråd med Sjøfartsdirektoratet. Med ekstremstatistikk menes miljøforhold med 10 års returperiode for slepeoperasjoner med varighet til og med 30 dager og 100 års returperiode for operasjoner på mer enn 30 dager. (6) En ubegrenset operasjon skal ikke settes i gang når det er varslet miljøforhold som kan sette liv, miljø eller materielle verdier i fare. 11. Tilleggskrav for oppjekkbare innretninger ved forflytning (1) Leggene på en oppjekkbar innretning skal under slep sikres i en posisjon som er akseptert av en MOUklasseinstitusjon. (2) Før en værbegrenset operasjon skal a) det etableres bestemte posisjoner langs sleperuten som er egnet for nødoppjekking, hvor avstanden mellom posisjonene ikke overskrider 12 timer seilas b) dekkslasten ha en permanent plass c) det tas hensyn til dekkslasten i konstruksjons- og operasjonskriteriene d) dekkslasten sikres slik at den kan motstå miljøbelastninger som kan oppstå under slepeoperasjonen samtidig med krengning som følge av skade på innretningen, jf. forskrift 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger 21. (3) Under en ubegrenset operasjon skal det ikke føres dekkslast. Det skal kun være personell om bord i perioder der det er nødvendig for å gjennomføre slepeoperasjonen. Kapittel 6. Risikovurdering og prosedyre 12. Risikovurdering (1) Før hver forflytning skal rederiet utføre en risikovurdering. Risikovurderingen skal minst omfatte a) hvilket personell som er nødvendig for gjennomføringen av slepeoperasjonen b) antall slepebåter som trengs, vurdert mot konsekvensen av en enkeltfeil som for eksempel linebrudd eller maskinhavari c) slepebåtens tilstand og spesifikasjoner, inkludert slepeutstyr og -arrangement d) slepebåtens kraftrestriksjon for å beskytte mot overbelastning av slepearrangementet e) værforhold sett i forhold til designkriterier f) værmeldingenes pålitelighet g) behov for og bruk av fendring h) sikker avstand til slepebåt ved oppkobling i) stabilitet j) sjøsikring k) planlagt sleperute inkludert nødhavn og bunkringsstasjon l) nødvendig ballastering under slepeoperasjonen m) sårbarhets- og kritikalitetsvurdering av ballastsystemet

109 4. des. Nr Norsk Lovtidend n) eventuelle ekstra tiltak ved slep langs kysten eller i områder med andre installasjoner og ved avgang og ankomst. o) beredskapsplan i tilfelle operasjonskriteriene overskrides p) tilgjengelighet av slepekraft q) mengde olje og kjemikalier om bord målt opp mot miljøkonsekvensene ved utslipp. (2) For oppjekkbare innretninger skal risikovurderingen i tillegg omfatte a) bunnforhold på oppjekksposisjoner b) pre-lasting under oppjekking inkludert akseptkriterier for minimum og maksimum tillatt nedsynking av legger på havbunn c) sikre oppjekksposisjoner langs den planlagte sleperuten. 13. Prosedyre for planlegging og gjennomføring av forflytning (1) Innretningen skal ha en prosedyre for planlegging og gjennomføring av forflytningen. Prosedyren skal minst omfatte a) hvordan et slep eller forflytning skal gjennomføres, inkludert samhandling mellom innretning og slepefartøy b) hva som skal kontrolleres før og under forflytning, blant annet værvarsel, sjøsikring og værtett og vanntett lukking c) aktuelle konstruksjons- og operasjonsbegrensninger, blant annet bølgehøyde, bølgeperiode, vind, strøm, dekkslast, dypgående og temperatur d) diagrammer over vindkrefter som funksjon for vindhastighet, strømkrefter som funksjon for strømhastighet og bølgedriftkrefter i forhold til signifikant bølgehøyde og periode e) stabilitetsdata f) generalarrangement g) spesifikasjoner om innretningens eventuelle thrusterkraft og aktuell redundans h) ballastsystem i) nødvendig personell og kompetanse j) sikkerhetsutstyr k) dimensjonerende last (F D ) for slepeutstyr og -arrangement inkludert nødslepearrangement l) metoder for å opprette ny slepeforbindelse m) opplysninger og bruk av eventuelle ankre n) tiltak ved kritiske hendelser, som linebrudd, maskinhavari og ekstreme værsituasjoner. Et tiltak kan for eksempel være øking av lengde på slepeforbindelsen. (2) For oppjekkbare innretninger skal prosedyren i tillegg omfatte sikring av legger og kontroll av leggbrønner. Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser 14. Dispensasjon (1) Sjøfartsdirektoratet kan unnta en flyttbar innretning fra ett eller flere av kravene i forskriften når rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende krav er oppfylt: a) Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarlig. b) Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. c) Det godtgjøres at kravet hindrer utvikling og bruk av innovative løsninger når løsningen vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. (2) Uttalelse fra verneombud skal legges ved dispensasjonssøknaden. 15. Overgangsbestemmelse Flyttbare innretninger kan, som alternativ til 2 til 13, følge vedlegg I frem til neste sertifikatutstedelse dersom byggekontrakt er inngått, eller innretningen er sertifisert, før 1. januar Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 17. desember 1986 nr om forflytning og sleping av flyttbare innretninger samt slepearrangement og fortøyning av forsyningsskip på slike innretninger. Vedlegg I (Forskrift 17. desember 1986 nr om forflytning og sleping av flyttbare innretninger samt slepearrangement og fortøyning av forsyningsskip på slike innretninger, opphevet). Kapittel I. Generelt 1. Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. Rederiet: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven 4 gjelder tilsvarende.

110 4. des. Nr Norsk Lovtidend 3. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som rederiet skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet. 2. Virkeområde 1. Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 2. Innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. 3. Plikter Rederiet, arbeidsgiver, plattformsjef og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av denne forskrift. 4. Dokumentasjon Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet. 5. (Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 484, i kraft 1 juli 2003.) 5 A. Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. Kapittel II. Forflytning, sleping og slepearrangement 6. Sleping og forflytning 1. Slep eller forflytning ved hjelp av eget fremdriftsmaskineri av flyttbare innretninger skal ikke finne sted uten at Sjøfartsdirektoratet er underrettet på forhånd. 2. Sleping eller forflytning ved hjelp av eget fremdriftsmaskineri skal skje i overensstemmelse med de til enhver tid gjeldende internasjonale og norske forskrifter og regler. 1,2 Slepingen/forflytningen skal foregå på en slik måte at den er til minst mulig ulempe i området. Særlig hensyn skal tas til fiske og skipsfart. 3. Kun nødvendig personell skal være om bord på oppjekkbare innretninger under slep. Alle nødvendige sikkerhetsforanstaltninger skal tas. 4. Under slep på feltet (ikke over 12 timer mellom mulige oppjekkingsposisjoner) av en oppjekkbar innretning, skal de posisjoner hvor det er mulig og trygt å jekke opp innretningen, angis på den kursen som er avmerket på kartet. maksimal distanse mellom disse oppjekkingsposisjoner skal være slik at det er mulig å slepe til og jekke opp i den angitte posisjon i løpet av 12 timer. Den nødvendige slepekraft skal beregnes under hensyntagen til antatte strøm-, vind- og værforhold. Operasjonsmanualen skal inneholde de nødvendige opplysninger for å utføre slike beregninger. 5. Før påbegynnelse av hver 12-timers slepeperiode som nevnt i nr. 4 ovenfor (for oppjekkbare innretninger), skal det foreligge en gunstig værmelding for de følgende 72 timer for de aktuelle farvann. Videre skal det foreligge en værmelding som viser at forholdene de første 12 timer etter nedjekking vil være innenfor de maksimalt tillatte miljøforhold som er angitt i operasjonsmanualen. Nedjekking skal ellers ikke påbegynnes. 6. Før havslep (mer enn 12 timer mellom mulige oppjekkingsposisjoner) påbegynnes med en oppjekkbar innretning skal det innhentes spesiell tillatelse fra Sjøfartsdirektoratet. 7. Operasjonsmanualen skal inneholde instruks om hvorledes et slep normalt skal gjennomføres og detaljerte kontrollister eller liknende som gir nødvendige opplysninger om forberedelser, værtett og vanntett lukking, beregninger m.m. som skal gjennomføres før og under et slep og en forflytning. I tillegg skal følgende bakgrunnsinformasjon være inntatt i operasjonsmanualen: alle begrensede data for hver operasjonsfase under slepet/forflytningen som maksimum last, bølgehøyde, bølgeperiode, vind, strøm, dypgående, temperatur etc. fullstendige motstandskurver for vind, strøm og bølger opp til maksimum miljøforhold for innretningen for beregning av den totale slepemotstand innretningen kan bli utsatt for under slep, og ut ifra dette skal det være mulig å beregne nødvendig slepekraft og antall slepebåter, samt drivehastighet under ekstrem værsituasjon. 1 Forskrift av 6. februar 1978 nr om slepeassistanse.

111 4. des. Nr Norsk Lovtidend 2 Se blant annet MSC/Circ. 884 av 21. desember 1998 «Guideline for Safe Ocean Towing». 7. Krav til slepearrangement 1. Flyttbare innretninger skal være utstyrt med hovedslepearrangement, nødslepearrangement og arrangement for slep i trange farvann. Hovedslepearrangement aksepteres utelatt dersom en av følgende forutsetninger er oppfylt: a) Den flyttbare innretningen har skipsskrog, er sertifisert for å navigere selvstendig og 7 nr. 2 ellers er etterkommet, eller b) Den flyttbare innretningen har Sjøfartsdirektoratets utstyrsklasse 3 for det dynamiske posisjoneringssystemet om bord, er sertifisert for å navigere selvstendig og 7 nr. 2 ellers er etterkommet. 2. Under slep i stille vær og uten strøm skal det alltid være til rådighet nødvendig slepekraft (eller en kombinasjon av slepekraft og egen framdriftskraft) til å oppnå en fart av minst 5 knop for halvt nedsenkbare innretninger og minst 3 knop for oppjekkbare innretninger. Ved 20 m/sek vind med tilhørende bølge og strøm på 2 m/sek. skal det videre være tilstrekkelig kraft til å holde innretningen i ro og manøvrere på en sikker måte. 3. Dersom innretningen ikke kan etterkomme kravene i nr. 2 ovenfor ved sitt eget fremdriftsmaskineri, skal den benytte slepebåt med den nødvendige slepekraft Hovedslepearrangementet skal arrangeres for en og to slepebåter og i spesielle tilfelle for tre slepebåter. 5. Nødslepearrangement skal arrangeres for to slepebåter. Dette kan arrangeres ved å anvende den vanlige ankerlinen, eller et tilsvarende system. 6. Slepearrangementet for trange farvann skal arrangeres slik og for et slikt antall slepebåter at forsvarlig slep og manøvrering kan foretas. 7. De belastninger slepearrangementet er dimensjonert for, skal oppgis i operasjonsmanualen. 8. Under havslep, nødslep og slep i trange farvann skal det ved brudd under alle værforhold være mulig raskt å etablere ny slepeforbindelse på en forsvarlig måte. Planlagte metoder skal være angitt som bakgrunnsinformasjon i operasjonsmanualen. 9. Hovedslepearrangementet skal minst være dimensjonert for den slepekraft som er nødvendig for å: holde en fart på 5 eller 3 knop (se nr. 2 ovenfor) i smult vann holde innretningen i ro ved 20 m/sek. vind med tilhørende bølger og 2 m/sek. strøm. Dog skal hovedslepearrangementet minst være dimensjonert for 75 tonn. 10. Konstruksjon av slepearrangement Hovedslepearrangement skal bestå av minst: To fester til innretningen. To kjetting-/wireforbindelser til innretningen. En «Trekantplate» eller tilsvarende (dersom en slepebåt anvendes). Ett «svakt» ledd Forbindelsessjakler Slepfestene til innretningen skal være dimensjonert med en sikkerhet på 3 i relasjon til materialets flytegrense under hensyntagen til sleperetning 0 90 begge veier fra senterlinje Ved bruk av hanefot skal festene for denne være så langt fra hverandre som mulig Plasseringen, konstruksjonen og arrangementet av festene skal være slik at utskiftning av kjetting/wireforbindelsen kan foretas forholdsvis enkelt og hurtig i stille vann Forbindelsen til innretningen skal bestå av kjetting eller wire, eller kombinasjon av disse. Hvor denne er utsatt for særlig slitasje (f.eks. i slepeklyss), skal kjetting benyttes Hver kjetting/wireforbindelse skal ha en bruddstyrke på minst 3 ganger den statiske slepekraften til slepebåten og vanligvis ha en lengde tilsvarende ca. distansen mellom de to slepefester Wireforbindelser og «Det svake ledd» skal utstyres med kauser Når en slepebåt anvendes, skal «trekantplate» eller tilsvarende benyttes til å forbinde kjetting- /wireforbindelsen nevnt i nr ovenfor. Tillatt slepekraft vil bli den samme som pr. slepebåt utregnet etter ovenfor Sjaklene i hver ende av kjetting/wireforbindelsen og i hver ende av «det svake ledd» skal ha en bruddstyrke som overstiger bruddstyrken til den sterkeste del av slepearrangementet «Det svake» ledd skal være den svakeste del av det komplette slepearrangement. Lengden bør være ca m, slik at tilkobling av slepebåten kan utføres i forsvarlig avstand fra innretningen. Bruddstyrken bør være ca. 2 3 ganger den maksimalt tillatte slepekraft. Det svake ledd skal plasseres mellom kjetting- /wireforbindelse (eventuelt «trekantplate») og slepebåtens slepelinje Det skal være mulig å hale inn kjetting-/wireforbindelsen dersom en del av slepearrangementet skulle ryke. Dette innhalingssystem kan bestå av en line fra hver kjetting-/wireforbindelse til en vinsj eller kran på innretningens dekk. Denne vinsjen eller kranen og linen som fører fra den, skal ha tilstrekkelig kapasitet til å hale inn den samlede vekt av kjetting-/wireforbindelsen med sjakler og «de svake leddene» samt 150 m med slepewire av den tyngste type som vanligvis brukes ved slep av innretningen. (Dersom det i et aktuelt slepeområde er vanndyp større enn 150 m, og det er behov for å skifte slepewire, legges aktuelt

112 4. des. Nr Norsk Lovtidend maksimalt vanndyp til grunn). Etter at kjetting-/wireforbindelsen er halt inn, skal det under alle værforhold være mulig å få demontert skadet slepelinje, samt eventuelt skifte «det svake ledd» Følgende reservedeler skal være ombord i innretningen ved havslep: En kjetting-/wireforbindelse (komplett). Tre sjakler for «det svake ledd». Tre «svake ledd». 11. Utstyr som inngår i slepearrangementet så som wire, kjetting, sjakler etc. skal leveres med verkssertifikat (tilsvarende deler til laste- og losseutstyret). 12. Alternative arrangementer. Alternative slepearrangementer som gir den samme driftssikkerhet, vil kunne anvendes. 1 Jfr. forskrift om slepeassistanse for boreplattformer og andre flyttbare innretninger av tilsvarende konstruksjon under forseiling på norsk sjøterritorium og i indre norske farvann, fastsatt 6. februar Kapittel III fortøyning av forsyningsskip o.l. 8. Fortøyning av forsyningsskip o.l. 1. Innretningen skal være slik konstruert og være forsynt med forsvarlig fendersystem, utlagt bøyesystem e.l. som muliggjør at overføring av personer og gods til og fra innretningen kan skje uten å utsette liv, fartøy, eller gods for urimelig fare eller risiko for skade. Det skal foreligge minst 2 alternative muligheter for fortøyning og overføring av personer og gods. 2. Fartøy skal ikke fortøye, ligg fortøyet eller for øvrig ligge langs innretningen hvis vind- og værforhold er slik at det frembyr fare for skip eller innretning. 3. Fortøyningsarrangementet for forsyningsskipet skal arrangeres slik at det blir minimale muligheter for forsyningsskipet til å komme i berøring med innretningens legger, søyler eller lignende, og slik at faren for brudd blir minst mulig. Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser 9. Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenlige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. 10. Ikrafttredelse m.v. 1. Denne forskrift trer i kraft 2. februar Fra samme tid oppheves 24 og 25 i Sjøfartsdirektoratets forskrift av 13. januar 1986 om bygging og drift av flyttbare boreplattformer og andre flyttbare innretninger til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 4. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om maskiner (tilpasning til ny straffelov) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 4. desember 2015 i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 1 3 tredje ledd, 1 4 første ledd og 5 5, lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet første ledd, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (eltilsynsloven) 10 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar 7. Kunngjort 8. desember 2015 kl I I forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner skal 16 lyde: 16. Straff Ved overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften, kommer bestemmelsene om straff i arbeidsmiljøloven kapittel 19, produktkontrolloven 12, el-tilsynsloven 14 og straffeloven og 28 til anvendelse, dersom forholdet ikke faller inn under strengere straffebestemmelser. Forskriften trer i kraft straks. II

113 4. des. Nr Norsk Lovtidend 4. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (tilpasning til ny straffelov) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet 4. desember 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 1 4 og 3 2, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 4, jf. forskrifter 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester, delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderinger 7. Kunngjort 8. desember 2015 kl I I forskrift 19. august 1994 nr. 819 om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU) skal 3 lyde: 3. Straffebestemmelser Overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av denne straffes etter arbeidsmiljøloven kapittel 19, produktkontrolloven 12, og straffeloven og 28. Forskriften trer i kraft straks. II 4. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (tilpasning til ny straffelov) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet 4. desember 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 1 4, 3 1, 3 2 og 4 4, jf. lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) 2 og lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 43 bokstav a og b. For Svalbard jf. dessuten lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk 37 tredje ledd. Kunngjort 8. desember 2015 kl I I forskrift 30. juni 2003 nr. 911 om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer skal 18 lyde: 18. Straff Overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne kan straffes etter: Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. kapittel 19, Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver 42, Lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr 14, Lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk 44, Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff 27 og 28. Forskriften trer i kraft straks. II 4. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område (tilpasning til ny straffelov) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet 4. desember 2015 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) 10, jf. 11, lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk 6, annet ledd, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 26 og 43, jf. 44 og lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 5 5. Kunngjort 8. desember 2015 kl I I forskrift 9. desember 1996 nr om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område skal 7 lyde: 7. Straffebestemmelse Overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne kan straffes etter: lov 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr 14,

114 4. des. Nr Norsk Lovtidend lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. kapittel 19, når overtredelsen er foretatt av virksomhet som går inn under arbeidsmiljøloven og under utøvelse av næringsvirksomhet. lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk 44, lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver 42 lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff 27 og 28. Forskriften trer i kraft straks. II 4. des. Nr Ikraftsetting av lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) 14 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. desember 2015 med hjemmel i lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) 70. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 8. desember 2015 kl Lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten 14 trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endringer i forskrift 20. september 2013 nr om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. desember 2015 med hjemmel i lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) 14. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 8. desember 2015 kl I I forskrift 20. september 2013 nr om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften) gjøres følgende endringer: Ny 1 4 skal lyde: 1 4. Forholdet til internasjonale forpliktelser Politiregisterloven og forskriften skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av skal lyde: Formålet Formålet med behandling av opplysninger i kriminaletterretningsregisteret er 1. å forebygge kriminalitet, 2. å avdekke og stanse lovbrudd, og 3. å ivareta den enkeltes sikkerhet første ledd skal lyde: Kripos er behandlingsansvarlig for kriminaletterretningsregisteret første ledd nr. 1 skal lyde: 1. det er objektive holdepunkter for at kan antas å begå lovbrudd, eksempelvis ved at vedkommende er knyttet til et miljø hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå lovbrudd, vedkommende tidligere har begått flere lovbrudd eller at det foreligger andre ytre omstendigheter som indikerer risiko for lovbrudd, 47 5 første ledd skal lyde: Dersom vilkårene i 47 4 er oppfylt, kan det registreres opplysninger som er nødvendige for å oppnå formål som nevnt i 47 1, herunder 1. alle navn, herunder oppnavn, kallenavn eller alias, 2. rolle, 3. kjønn, 4. fødselsnummer, 5. fødested og statsborgerskap, 6. kontaktopplysninger, herunder teledata, 7. utlendingsidentifikasjon, 8. signalement, 9. bilde,

115 4. des. Nr Norsk Lovtidend 10. sivil status, 11. yrke eller arbeidsforhold, 12. økonomiske forhold eller foretaksopplysninger, 13. kjøretøy eller transportmiddel, 14. straffereaksjoner eller bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler, 15. måten å operere på (modus operandi), 16. organisasjon, 17. relasjoner eller kontaktpersoner, 18. opplysninger av betydning for politiets sikkerhet ved kontakt med vedkommende, 19. opplysninger om risiko for lovbrudd og antatt lovbrudd, eller 20. tiltak knyttet til risiko for lovbrudd og antatt lovbrudd fjerde ledd skal lyde: Opplysningene som registreres skal vurderes med hensyn til kildens pålitelighet og opplysningens holdbarhet. Resultatet skal anmerkes første og annet ledd skal lyde: Opplysninger fra kriminaletterretningsregisteret kan ikke utleveres med mindre det skjer til formål som nevnt i 47 1 og politiregisterloven 29, eller dersom hensynet til betydelige samfunnsmessige eller sikkerhetsmessige forhold tilsier det. Opplysninger som er registrert til formål som nevnt i 47 1 nr. 1 kan likevel utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3. Skriftlig utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i 47 1 nr. 1 skal skje i form av notat eller rapportering som gjengir relevante opplysninger. Med unntak av muntlig utlevering som nevnt i 11 3 tredje ledd skal utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i 47 1 nr. 2 og 3 skje skriftlig. Utleveringen skal ikke skje i form av direkte utskrift, men ved notat eller rapport hvor det skal fremgå 1. en vurdering av kildens pålitelighet og opplysningenes holdbarhet, jf. 47 6, 2. hvorvidt opplysningene er verifisert eller ikke, og 3. tidspunktet for når opplysningene er innhentet skal lyde: Informasjonsplikt Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven 48 kommer ikke til anvendelse ved utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i 47 1 nr. 2 og 3, jf. begrensningene om adgangen til å utlevere opplysningen i Ved utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i 47 1 nr. 1 gjelder politiregisterloven 48 og forskriften del annet ledd skal lyde: Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger og planlegging. Unntaket i politiregisterloven 49 fjerde ledd nr. 4 kommer til anvendelse hvor innsyn kan avsløre hvem som har gitt politiet opplysninger og det er grunn til å tro at opplysningene ikke ville blitt meddelt politiet dersom melderens identitet ble kjent for den som begjærer innsyn annet ledd blir nytt tredje ledd. Kapittel 53 overskriften skal lyde: Kapittel 53. Politioperative registre og lydlogg 53 1 overskriften skal lyde: Formålet med politioperative registre 53 1 innledningen skal lyde: Formålet med politioperative registre er å 53 3 nr. 1 skal lyde: 1. politioperative registre: registre som anvendes for å administrere polititjenesten på vedkommende sted, og 53 4 skal lyde: Hjemmelsgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for politioperative registre og lydlogg er politiregisterloven skal lyde: Behandlingsansvar

116 4. des. Nr Norsk Lovtidend Kripos er behandlingsansvarlig for sentrale registre med formål som nevnt i 53 1 og behandling av opplysninger i lydlogg. Politimesteren er behandlingsansvarlig for lokale registre med formål som nevnt i 53 1 på sitt tjenestested. For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel første ledd innledningen skal lyde: I politioperative registre kan registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i 53 1, herunder opplysninger 53 7 første ledd skal lyde: I tillegg til formål som nevnt i 8 2 kan det gis tilgang til politioperative registre i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål, jf. 9 5, jf. politiregisterloven første ledd første punktum skal lyde: Opplysninger fra politioperative registre kan utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3, med unntak av politiregisterloven 30 og overskriften skal lyde: Innsyn i politioperative registre første ledd første punktum skal lyde: Innsyn i politioperative registre gis i samsvar med reglene i politiregisterloven 49 og forskriften kapittel første og annet ledd skal lyde: I tillegg til kravene i kapittel 17 må en begjæring om innsyn i politioperative registre og lydlogg angi tid, sted og hendelse eller på annen måte identifisere den antatte registreringen det søkes innsyn i. Innsyn i politioperative registre skal ikke gis ved direkte utskrift fra registrene, men i form av notat eller rapport som gjengir de opplysninger som det kan kreves innsyn i første ledd første punktum skal lyde: Retting av opplysninger i politioperative registre skal foretas etter reglene i 14 4 annet ledd, likevel slik at det ikke er krav om merking av opplysningene som rettes første ledd skal lyde: Sletting av opplysninger i politioperative registre følger reglene i 16 2 annet ledd nr. 3. Kapittel 55 overskriften skal lyde: Kapittel 55. Grense- og territorialkontrollregisteret 55 1 skal lyde: Formålet Formålet med grense- og territorialkontrollregisteret er å 1. bidra til at grensekontroll og utlendingskontroll på territoriet utøves i samsvar med nasjonale behov og internasjonale forpliktelser, herunder å bidra til å opprettholde ro og orden, forebygge og bekjempe grensekryssende kriminalitet og ulovlig innvandring og forhindre overtredelse av bestemmelsene om utlendingers opphold i riket, 2. bidra til effektiv oppgaveløsning ved inn- og utreisekontroll og utlendingskontroll på territoriet, og 3. sikre notoritet om vesentlige forhold ved inn- og utreisekontrollen og utlendingskontroll på territoriet skal lyde: Hjemmelsgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for grense- og territorialkontrollregisteret er politiregisterloven 4, jf. forskriften 1 3 nr første ledd skal lyde: Kripos er behandlingsansvarlig for grense- og territorialkontrollregisteret Opplysninger som kan registreres I grense- og territorialkontrollregisteret kan det registreres opplysninger som er nødvendig til formål som nevnt i 55 1, herunder 1. navn, fødselsdato, kjønn, statsborgerskap, adresse, aliasnavn, 2. reisedokumentnummer, visumnummer, type visum, utløpsdato visum, 3. innreiseinformasjon, delegasjonsnummer, oppholdssted i Norge, politidistrikt ved oppholdssted, reisens formål og planlagt hjemreisedato, 4. transportmiddel, kjøretøygruppe, registreringsnummer, merke, type og farge,

117 4. des. Nr Norsk Lovtidend 5. transportselskap, 6. garantist eller referanse; navn, firma, adresse, telefonnummer, 7. opplysninger om registreringen, politidistrikt, registrert av, grensepasseringstidspunkt, dato og tid, 8. opplysninger om kontrollen, kontrolltype, kontrolltidspunkt og kontrollsted, 9. opplysninger som antas å være relevante for gjennomføring av inn- og utreisekontroll, herunder om godtgjøring av midler til oppholdet, gjenstander, pengesedler, yrke, arbeidsgiver, 10. tiltaksbeskrivelse, og 11. opplysninger knyttet til kontroll etter utlendingsloven skal lyde: Tilgang (rett til direkte søk) I tillegg til formål som nevnt i 8 2 kan det gis tilgang til grense- og territorialkontrollregisteret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets oppgaver etter utlendingsloven, jf. politiregisterloven 29, jf. forskriften første ledd skal lyde: Innsyn i grense- og territorialkontrollregisteret gis i samsvar med reglene i politiregisterloven 49 og forskriften kapittel første ledd skal lyde: Retting av opplysninger i grense- og territorialkontrollregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven 51 og forskriften kapittel skal lyde: Opplysninger som kan registreres I politiets utlendingsregister kan registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i 56 1, knyttet til 1. asylregistrering, 2. identitetsfastsettelse, 3. iverksetting av vedtak, 4. tvangsmidler, og 5. opphold ved utlendingsinternatet. Forskriften trer i kraft 1. januar II 4. des. Nr Ikraftsetting av lov 4. desember 2015 nr. 95 om fastsettelse av referanserenter og lov 4. desember 2015 nr. 96 om endringer i finanslovgivningen mv. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. desember 2015 med hjemmel i lov 4. desember 2015 nr. 95 om fastsettelse av referanserenter 7 første ledd og lov 4. desember 2015 nr. 96 om endringer i finanslovgivningen mv. del XV nr. 1. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 8. desember 2015 kl Lov om fastsettelse av referanserenter trer i kraft 1. januar Delt ikraftsetting av lov om endringer i finanslovgivningen mv. Loven trer i kraft 1. januar 2016, med unntak av del VI som trer i kraft straks og del XII 6 10 og 6 11 som trer i kraft 1. juli des. Nr Ikraftsetting av lov 13. desember 2013 nr. 117 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 4. desember 2015 med hjemmel i lov 13. desember 2013 nr. 117 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) del VIII syvende ledd. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 8. desember 2015 kl Ikraftsetting av lov 13. desember 2013 nr. 117 om endringer i skatteloven del VII. Loven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.

118 7. des. Nr Norsk Lovtidend 7. des. Nr Forskrift om kvalitet og sikkerhet for humane organer beregnet for transplantasjon (forskrift om humane organer til transplantasjon) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 7. desember 2015 med hjemmel i lov 7. mai 2015 nr. 25 om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev (transplantasjonslova) 4, 6 og 17, lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) 7 og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4 4. Kunngjort 8. desember 2015 kl Formål Forskriftens formål er å sikre et sterkt vern av menneskers helse gjennom kvalitets- og sikkerhetsstandarder for humane organer beregnet for transplantasjon til mennesker. 2. Virkeområde Forskriften gjelder donasjon, testing, karakterisering, uttak, preservering, transport og transplantasjon av humane organer beregnet for transplantasjon. Forskriften omfatter ikke humane organer som kun benyttes i forskning. 3. Definisjoner 1. Alvorlig uønsket hendelse: enhver utilsiktet eller uønsket hendelse knyttet til ethvert trinn i kjeden fra donasjon til transplantasjon, som kan medføre overføring av smittsomme sykdommer, død eller en livstruende eller invalidiserende tilstand eller uførhet hos pasienter, eller som utløser sykdom eller forlenger behov for sykehusopphold. 2. Alvorlig bivirkning: en utilsiktet reaksjon, blant annet smittsom sykdom, knyttet til ethvert trinn i kjeden fra donasjon til transplantasjon, som er dødelig, livstruende, invalidiserende eller medfører uførhet, eller som utløser sykdom eller forlenger sykehusopphold hos levende donor eller mottaker. 3. Donasjon: avgivelse av humane organer for transplantasjon til mennesker. 4. Donorsykehus: en virksomhet godkjent for utvelgelse av donorer, testing og karakterisering av donors organer samt ivaretakelse av donor fram til uttak av organer. 5. Donor: en person som avgir ett eller flere organer til transplantasjon, uavhengig av om avgivelsen skjer mens vedkommende person er i live eller etter personens død. 6. Donorkarakterisering: innsamling av opplysninger om donor som er nødvendige for å vurdere egnethet som donor, for å gjennomføre en grundig risikovurdering, minimere risiko for mottaker og sikre en optimal fordeling av organer. 7. Europeisk organutvekslingsorganisasjon: en offentlig eller privat nonprofitorganisasjon som driver med utveksling av organer på nasjonalt plan og på tvers av landegrenser, der de fleste land er medlem av EU eller EØS. 8. Mottaker: en person som mottar ett eller flere organer ved transplantasjon. 9. Organ: en differensiert og vital del av menneskekroppen, bestående av forskjellige vev som opprettholder dets struktur, blodforsyning og evne til å utvikle fysiologiske funksjoner med en betydelig grad av autonomi. En del av et organ betraktes også som et organ hvis dets funksjon skal benyttes til samme formål som det hele organet i menneskekroppen og opprettholder kravene til struktur og blodforsyning. 10. Organkarakterisering: innsamling av opplysninger om organet som er nødvendige for å vurdere dets egnethet, for å gjennomføre en grundig risikovurdering, minimere risiko for mottaker og sikre en optimal fordeling av organer. 11. Preservering: aktiviteter som iverksettes med sikte på å forhindre eller forsinke den biologiske eller fysiske forringelsen av organer fra uttaking til transplantasjon. 12. Transplantasjon: prosess som har til hensikt å gjenopprette spesifikke funksjoner i menneskekroppen ved å overføre et organ fra en donor til en mottaker. 13. Transplantasjonsvirksomhet: en virksomhet godkjent for uttak, preservering, transport og transplantasjon. 14. Sporbarhet: evne til å lokalisere og identifisere et organ for transplantasjon på et hvert trinn i kjeden fra donasjon til transplantasjon eller kassasjon, blant annet a) identifisere donor og donorsykehuset, b) identifisere mottaker(e) ved transplantasjonsvirksomhet(ene), c) lokalisere og identifisere all relevant ikke personlig informasjon om produkter og materialer som kommer i kontakt med organet. 15. Uttak: prosess der humane organer tas ut av donor og gjøres tilgjengelig for transplantasjon. 16. Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon: nasjonal behandlingstjeneste godkjent av departementet etter forskrift 17. desember 2010 nr om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten Godkjenning av donorsykehus og transplantasjonsvirksomhet Utvelgelse og testing av donor, karakterisering av donor og organ, uttak, preservering og transport av organer til transplantasjon og transplantasjon kan bare finne sted ved virksomheter som er godkjent av Helsedirektoratet for denne type virksomhet. Det skal i godkjenningen fremgå hvilke aktiviteter den aktuelle virksomheten kan utføre.

119 7. des. Nr Norsk Lovtidend Godkjenning kan bare gis når virksomheten oppfyller kravene som følger av denne forskriften. Helsedirektoratet kan knytte ytterligere vilkår til godkjenningen. Helsedirektoratet skal føre et offentlig tilgjengelig register over godkjente donorsykehus og transplantasjonsvirksomheter. Det skal fremgå av registeret hvilke aktiviteter donorsykehuset og transplantasjonsvirksomheten kan utføre. 5. Årsrapport Virksomheter som har godkjenning etter 4 skal innen 1. april hvert år rapportere sine aktiviteter til Helsedirektoratet. Rapporten skal informere om antall levende og avdøde donorer og type og antall organer som er uttatt, transplantert, kassert og utvekslet med EU- og EØS-medlemsland og tredjeland. Helsedirektoratet skal på bakgrunn av rapportene utarbeide en årlig rapport over aktivitetene. Rapporten skal være offentlig tilgjengelig. 6. Personalets kompetanse Utvelgelse av donor, testing og karakterisering av donor og organer beregnet til transplantasjon til mennesker, og uttaking, preservering, transport og transplantasjon av slike organer, kan bare utføres av kvalifisert personell med tilstrekkelig og oppdatert kompetanse. Virksomheten skal ha egnete opplæringsprogrammer for personell som skal delta i arbeidsoppgaver nevnt i første ledd. 7. Internkontroll Virksomhetene skal etablere et internkontrollsystem etter forskrift 20. desember 2002 nr om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten. Internkontrollsystemet skal omfatte: a) Prosedyrer for; verifisering av donors identitet verifisering av donors eller pårørendes samtykke mv., jf. 9 verifisering av donor- og organkarakterisering, jf. 11 uttaking, preservering, pakking og merking, jf. 13 og 14 andre ledd transport av organer, jf. 14 første ledd sikring av sporbarhet, jf. 16. Prosedyrene skal klart angi oppgave- og ansvarsforholdet mellom donorsykehus, transplantasjonsvirksomheten og en eventuell europeisk organutvekslingsorganisasjon sikring av at nødvendig informasjon knyttet til donor- og organkarakterisering kommer frem til transplantasjonsvirksomheten i tide. b) Kvalifikasjonskrav til personalet på ethvert trinn i kjeden fra utvelgelse av donor til transplantasjon eller kassasjon. Kravene må sikre at personalet får tilstrekkelig opplæring i arbeidsoppgaver og virksomhetens internkontrollsystem, blant annet gjeldende prosedyrer og retningslinjer. c) Retningslinjer for etterutdanning, opplæring og gjennomgang av endrede og nye prosedyrer og retningslinjer. d) Instruks og rutiner for melding om alvorlige uønskede hendelser og alvorlige bivirkninger, jf. 18 og 19. e) Prosedyrer ved avvik fra de kvalitets- og sikkerhetsstandarder som følger av denne forskriften. Når slike avvik oppdages, skal det iverksettes dokumenterte undersøkelser som blant annet omfatter beslutning om eventuelle korrigerende og forebyggende tiltak. Korrigerende tiltak skal dokumenteres, iverksettes og gjennomføres effektivt og i rett tid. Etter at forebyggende og korrigerende tiltak er gjennomført, skal effekten evalueres. Prosedyrer, rutiner og instruks skal være i samsvar med kravene i forskriften, og gjennomgås jevnlig for å sikre at de til enhver tid er oppdatert i forhold til gjeldende beslutninger, organisatoriske løsninger mv. Det skal foreligge en historisk oversikt over eventuelle endringer i prosedyrer, rutiner og instruks. Den siste versjonen av prosedyrer, rutiner og instruks skal være i bruk og tilgjengelig for helsepersonell. For å sikre løpende og systematisk forbedring, skal det foreligge prosedyrer for gjennomgang og kontroll av internkontrollsystemets effektivitet. Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om annen skriftlig dokumentasjon dersom det anses påkrevd. 8. Vederlagsfri donasjon Enhver donasjon av organer skal være vederlagsfri i samsvar med transplantasjonslova 20. Kompensasjon etter transplantasjonslova 18 regnes ikke som vederlag. 9. Lovlig uttak Uttak av organer kan bare gjøres i samsvar med bestemmelsene om samtykke mv. i transplantasjonslova 5 7 og Konfidensialitet Den databehandlingsansvarlige for virksomheten skal sørge for at alle opplysninger om donor og mottaker behandles i samsvar med gjeldende regler om taushetsplikt og behandling av helseopplysninger. Anonymitet mellom partene i donasjonsprosessen skal sikres i samsvar med transplantasjonslova 17. Avdød donors identitet skal ikke gjøres kjent for mottaker eller dennes familie. Mottakers identitet skal ikke gjøres kjent for avdøde donors pårørende. Det er forbudt å urettmessig tilegne seg informasjon som gjør det mulig å identifisere donor eller mottaker.

120 7. des. Nr Norsk Lovtidend Bruk av systemer eller opplysninger for å spore donor og mottaker for andre formål enn å ivareta personenes helse eller for å ivareta sporbarhet etter denne forskrift er forbudt. 11. Karakterisering av organ og donor Donorsykehuset skal sørge for at kvalifisert lege, med relevant utdannelse eller erfaring, har ansvar for evaluering av mulig donor i samarbeid med representant fra transplantasjonsvirksomheten. Donorsykehuset skal sørge for at alle donorer og uttatte organer karakteriseres før transplantasjon ved innsamling av opplysninger som fremgår av femte ledd. Helsepersonellet som deltar i donorkarakterisering av levende donor skal sørge for å fremskaffe alle nødvendige opplysninger. Som ledd i dette, skal helsepersonellet informere levende donor på en måte som gjør at vedkommende forstår konsekvensene av donasjonen, jf. transplantasjonslova 7 sjette ledd. Ved karakterisering av avdød donor skal helsepersonellet søke å fremskaffe nødvendige opplysninger om donor og uttatte organer fra donors pårørende eller andre. Ved hver donasjon skal følgende minimumsopplysninger innhentes: 1. Personentydig og unik kode for donor og det enkelte organ, jf. 16 andre ledd 2. Virksomheten der uttak finner sted 3. Donortype 4. Blodtype 5. Kjønn 6. Dødsårsak 7. Fødselsår eller antatt alder 8. Vekt 9. Høyde 10. Donors tidligere eller eksisterende intravenøse narkotikamisbruk 11. Donors tidligere eller eksisterende ondartete neoplasi 12. Donors status over smittsomme sykdommer 13. Utførte tester for HIV, HCV og HBV 14. Grunnleggende informasjon for å evaluere organets funksjon. I tillegg skal det etter en særskilt medisinsk vurdering og etter at det er tatt hensyn til tilgjengeligheten av slike opplysninger og det aktuelle tilfellet, innhentes følgende tilleggsopplysninger: 1. Den kontaktinformasjon fra uttaksstedet som er nødvendig for koordinering, allokering og sporbarhet fra donor til mottaker og omvendt. 2. Nødvendige medisinske opplysninger for å sikre riktig tilpasning mellom donor/organ og mottaker. Transplantasjonsvirksomhet kan gjøre unntak fra kravene til opplysninger i femte ledd dersom det etter en risikoanalyse av det aktuelle tilfelle, herunder livstruende nødssituasjoner, vurderes at de forventede fordeler for mottaker oppveier den usikkerhet som følger av ufullstendig informasjon. I slike tilfeller kan et organ vurderes for transplantasjon også når ikke alle minimumsopplysninger nevnt i femte ledd er tilgjengelig. Når organer sendes andre EU- og EØS-medlemsland, eventuelt tredjeland, skal transplantasjonsvirksomheten i Norge sørge for at informasjonen knyttet til donor- og organkarakterisering overføres transplantasjonsvirksomheten i mottakerlandet. 12. Kvalitets- og sikkerhetskrav knyttet til levende donor og etablering av regionalt samtykkebasert helseregister Levende donor skal velges ut etter en vurdering av personens psykiske og fysiske helse og medisinske historie av kvalifisert helsepersonell som har relevant utdannelse eller erfaring med slikt arbeid. Transplantasjonsvirksomheten skal gjennomføre alle nødvendige tiltak for å sikre full beskyttelse av levende donorer slik at kvaliteten og sikkerheten til organer til transplantasjon kan sikres. Virksomheten skal ha et system for oppfølging av levende donorer. Oslo universitetssykehus HF ved Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon kan etablere et samtykkebasert register over levende donorer. Formålet med registeret er å samle inn og behandle helseopplysninger for oppfølging av donor etter donasjonen, samt kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av donorkarakterisering og vurdering av donor, jf. forskriften 11. Alle opplysninger som er relevante og nødvendige for å nå disse formålene kan behandles etter samtykke fra donor. Oslo universitetssykehus HF er databehandlingsansvarlig for behandlingen av opplysningene. 13. Kvalitets- og sikkerhetskrav knyttet til uttak og testing Virksomhetene skal sørge for at uttaking av organer utføres i hensiktsmessige lokaler og på en måte som sikrer organenes kvalitet og sikkerhet. Lokalene skal ha samme standard som en operasjonsstue og skal driftes og vedlikeholdes etter tilsvarende standarder. Uttakingsmateriale og utstyr skal håndteres på en måte som tar nødvendige hensyn til relevant nasjonalt og internasjonalt regelverk, blant annet regler om sterilisering av medisinsk utstyr. Tester som er nødvendige for karakterisering av organer og donorer, jf. forskriften 11, skal utføres i laboratorier med nødvendig kvalifisert personell, i egnete lokaler og med egnet utstyr.

121 7. des. Nr Norsk Lovtidend 14. Transport Virksomhet som er godkjent for transport av organer skal sørge for at organisasjoner eller virksomheter som involveres i transporten har egnete arbeidsprosedyrer for å opprettholde kvaliteten til organene under transporten, og at transporttiden er tilfredsstillende. Transportbeholderen skal være merket med følgende informasjon: navn, adresse og telefonnummer til virksomheten der organet er uttatt navn, adresse og telefonnummer til virksomheten der organet skal transplanteres teksten «Humane organer», spesifikasjon av organet og «Forsiktig» anbefalte transport-, temperatur- og posisjonsbetingelser. Rapport med donor- og organkarakterisering skal sendes med organet. 15. Sikkerhetskrav knyttet til transplantasjonen Før transplantasjon igangsettes, skal transplantasjonsvirksomheten verifisere at donor- og organkarakteriseringen er dokumentert, jf. 11, og at kravene knyttet til preservering og transport er ivaretatt, jf. 13 og Sporbarhet Virksomhetene skal innenfor rammen av gjeldende lovregler om taushetsplikt sikre at alle organer som uttas skal kunne spores på alle trinn i kjeden fra donor til mottaker eller kassasjon og fra mottaker eller kassasjon tilbake til donor. Donerte organer skal tildeles en entydig og unik kode som sikrer korrekt identifisering av hver donasjon, hvert organ og mottaker av organet. Donors navn eller fødselsnummer skal ikke fremgå av de opplysninger som følger organet, jf. 11 femte ledd. Data som er nødvendige for å sikre sporbarhet skal oppbevares i minimum 30 år etter donasjonen. I de tilfelle organer overføres mellom EU- og EØS-land, og tredjeland skal virksomheten overføre nødvendig informasjon for å sikre sporbarhet og kunnskap om eventuelle alvorlige uønskede hendelser og bivirkninger til mottakerlandet. 17. Register for meldinger om alvorlige uønskede hendelser og alvorlige bivirkninger Helsedirektoratet skal etablere et nasjonalt register over alvorlige uønskede hendelser og alvorlige bivirkninger (meldingsregister for humane organer) som nevnt i 18 og 19. Registerets formål er å samle inn og behandle data fra virksomheter som håndterer humane organer beregnet for transplantasjon for å bidra til sporbarhet, kvalitet og sikkerhet ved transplantasjonen. Helsedirektoratet kan bare motta og lagre helseopplysninger (datasett) der personens navn og fødselsnummer er fjernet. Opplysningene skal lagres i minimum 30 år. Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig for registeret. 18. Melding om alvorlige uønskede hendelser Alvorlige uønskede hendelser som kan påvirke kvaliteten og sikkerheten til organet skal umiddelbart meldes transplantasjonsvirksomheten. Tilsvarende gjelder der organer utveksles etter 21. Virksomhetene skal i henhold til etablerte rutiner registrere og straks gi melding til Helsedirektoratet om alvorlige uønskede hendelser som kan påvirke kvaliteten og sikkerheten til organet. Meldingen skal ikke inneholde pasientens navn eller fødselsnummer. Virksomheten skal evaluere hendelsen for å identifisere årsaker i prosessen som kan forhindres. Evalueringens konklusjoner skal meldes til Helsedirektoratet. Virksomheten skal også gi opplysninger til Helsedirektoratet om hvilke tiltak som er truffet for sporing og eventuell tilbaketrekking av andre impliserte organer som er distribuert for transplantasjon. 19. Melding om alvorlige bivirkninger Virksomhetene skal i henhold til etablerte rutiner registrere og straks gi melding til Helsedirektoratet om alvorlige bivirkninger observert i løpet av eller etter en transplantasjon. Virksomhetene skal på samme måte registrere og rapportere alvorlige bivirkninger hos levende donor som kan knyttes til donasjonen. Meldingene skal ikke inneholde pasientens navn eller fødselsnummer. Bivirkningene skal også meldes mellom donorsykehus og transplantasjonsvirksomhet, herunder der organer utveksles etter 21. Virksomheten skal iverksette undersøkelser for å identifisere årsaker og eventuelle konsekvenser av bivirkningene. Undersøkelsens konklusjoner og analyse av årsak og konsekvenser skal meldes til Helsedirektoratet. 20. Samtykkebasert register over mottakere og pasienter på venteliste for transplantasjon Oslo universitetssykehus HF ved Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon kan etablere et samtykkebasert helseregister med oversikt over pasienter på venteliste for transplantasjon og over mottakere. Registeret kan bare inneholde opplysninger som er relevante og nødvendige for å sikre forlikelighet mellom mottaker og organ. Knyttet til mottaker kan registeret også inneholde en personentydig ikke direkte identifiserbar donorkode, jf. 11 femte ledd nr. 1 og 16 andre ledd. Oslo universitetssykehus HF er databehandlingsansvarlig for behandlingen av opplysningene.

122 7. des. Nr Norsk Lovtidend 21. Utveksling av organer Utveksling av organer mellom Norge og de øvrige EU- og EØS-medlemsland og med tredjeland er tillatt når organet kan spores fra donor til mottaker og omvendt og tilfredsstiller de kvalitets- og sikkerhetsstandarder som fremgår av denne forskriften. 22. Europeisk utvekslingsorganisasjon for organer Helse Sør-Øst RHF, Oslo universitetssykehus HF ved Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon kan inngå avtale med europeisk organutvekslingsorganisasjon om gjennomføring av spesifikke oppgaver knyttet til overføring av organer mellom Norge og de øvrige EU- og EØS-medlemsland og med tredjeland, herunder databehandleravtale etter personopplysningsloven 15. Det er en forutsetning at organisasjonen tilfredsstiller kravene i denne forskriften som gjelder for de oppgavene organisasjonen skal ivareta. 23. Tilbaketrekking av godkjenning Helsedirektoratet kan inndra eller midlertidig trekke tilbake en godkjenning dersom virksomheten ikke drives i samsvar med denne forskriften eller vilkår fastsatt i vedtak etter Tilsyn Statens helsetilsyn fører i samsvar med lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes, herunder overvåker utveksling av organer etter 21. Ved brudd på kravene i forskriften gjelder også transplantasjonslova 23. Virksomheten skal sørge for at alle nødvendige opplysninger gjøres tilgjengelig for tilsyn. Tilsyn med virksomhetene utføres jevnlig. 25. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 7. desember 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) 92 annet ledd fjerde punktum og 139, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr Kunngjort 8. desember 2015 kl I I forskrift 15. oktober 2009 nr om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: skal lyde: Retten til fritt rettsråd Enslig mindreårig asylsøker har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i rimelig tid før Utlendingsdirektoratet fatter vedtak i saken. Det samme gjelder for utlending som søker beskyttelse, når utelukkelse etter 31 kan bli utfallet, jf. lovens 92 annet ledd. En utlending som har fått en asylsøknad nektet realitetsbehandlet etter lovens 32 første ledd bokstav a eller d, har ikke rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. lovens 92 annet ledd første punktum. Vedkommende har heller ikke rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i eventuell sak om bortvisning, jf. lovens 92 første ledd. Første og annet punktum gjelder ikke utlending som nevnt i første ledd. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for Utlendingsdirektoratets beslutning om hvorvidt en sak faller inn under første eller annet ledd. II 1. Forskriftsendringen trer i kraft straks annet ledd gjelder ikke for utlending som før ikrafttredelsen søkte om beskyttelse etter utlendingsloven des. Nr Forskrift om endring i forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Hjemmel: Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 7. desember 2015 med hjemmel i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) Kunngjort 8. desember 2015 kl I I forskrift 10. juni 2008 nr. 580 om kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner gjøres følgende endringer:

123 30. nov. Nr Norsk Lovtidend Overskriften i kapittel 3 skal lyde: Kapittel 3. Unntak i ekstraordinære situasjoner. Ikraftsetting Ny 14 skal lyde: 14. Unntak i ekstraordinære situasjoner Barne-, ungdoms- og familieetaten og Oslo kommune kan søke departementet om dispensasjon fra kravene i denne forskriften i ekstraordinære situasjoner. Det kan ikke gjøres unntak fra kravene i 3 bokstav f, 7, 8 og 9, samt forskriftens kapittel 2 om internkontroll. Tiltaket skal være forsvarlig sett hen til den situasjon som foreligger. I søknaden skal det fremgå hvilke krav i forskriften det søkes å gjøre unntak fra. Det må videre gis en begrunnelse for hva som gjør situasjonen ekstraordinær og hvorfor det ikke lar seg gjøre å oppfylle forskriftens krav. Dispensasjon kan gis for en periode på inntil tolv måneder. Det kan søkes om dispensasjon på nytt. Departementets avgjørelse kan ikke påklages. Nåværende 14 om ikraftsetting blir ny 15. Endringene trer i kraft 7. desember II 30. nov. Nr Forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv. Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 30. november 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) 15 1 første ledd, jf. 4 1, 5 1, 5 3, 7 4 andre ledd, 9 1, 9 5, 9 7, 15 4 og 15 1 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr Kunngjort 10. desember 2015 kl Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Formål Luftfartsloven fastsetter at alle lovens krav, herunder forskriftskrav, gjelder for luftfartøy som ikke har fører om bord. Formålet med forskriften er å fastsette visse særbestemmelser for luftfartøy som ikke har fører om bord på bakgrunn av den særlige typen luftfart som dette er og enkelte bestemmelser for modellflyging. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for all flyging med modellfly eller luftfartøy som ikke har fører om bord i Norge, herunder på Svalbard, samt i luftrommet over norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone. 3. Militær luftfart Forskriften gjelder ikke for Forsvarets bruk av luftfartøy uten fører om bord. Forskriften gjelder heller ikke for Forsvarets midlertidige bruk av sivile luftfartøy uten fører om bord til militær luftfart i fare- og restriksjonsområder. 4. Definisjoner og forkortelser I denne forskrift forstås med a) luftfartøy som ikke har fører om bord: innretninger som ikke har fører om bord, som beveger seg i luften og hvor flygingen har et annet formål enn rekreasjon, sport eller konkurranse b) modellfly: innretninger som ikke har fører om bord, som beveger seg i luften og hvor flygingen kun har rekreasjon, sport eller konkurranse som formål c) pilot: den som betjener luftfartøyets styringssystemer og er ansvarlig for føring og sikkerheten under flygingen d) fartøysjef: piloten som er oppnevnt som ansvarlig for å føre luftfartøyet og sikkerheten under flygingen e) NOTAM (Notice to Airmen): en melding som distribueres ved telekommunikasjon og som inneholder opplysninger om opprettelse, tilstand eller endring av navigasjonshjelpemiddel, tjeneste, prosedyre eller fareforhold som det er viktig i tide å få kjennskap til for personell som har med planlegging og gjennomføring av flyginger å gjøre. I denne forskrift forstås følgende forkortelser med: a) VLOS (Visual Line Of Sight): flyging med luftfartøy som ikke har fører om bord som kan gjennomføres slik at luftfartøyet hele tiden kan observeres uten hjelpemidler som kikkert, kamera, eller andre hjelpemidler, unntatt vanlige briller b) EVLOS (Extended Visual Line Of Sight): flyging med luftfartøy som ikke har fører om bord utenfor pilot eller fartøysjefs synsrekkevidde, der visuell kontroll opprettholdes ved bruk av observatør c) BLOS (Beyond visual Line Of Sight): flyging med luftfartøy som ikke har fører om bord utenfor synsrekkevidde for pilot, fartøysjef eller observatør d) RO: RPAS-operatør (Remotely Piloted Aircraft Systems) e) MTOM: største tillatte startmasse.

124 30. nov. Nr Norsk Lovtidend 5. Tilsyn mv. Luftfartstilsynet fører tilsyn med operatører av luftfartøy uten fører om bord. Luftfartstilsynets inspektører skal gis uhindret adgang til alle aktuelle områder i forbindelse med tilsyn. All relevant dokumentasjon skal gjøres tilgjengelig ved forespørsel. Kapittel 2. Flyging med modellfly 6. Begrensninger for flygingen All flyging med modellfly må skje på en hensynsfull måte som ikke utsetter luftfartøy, personer, fugler, dyr eller eiendom for risiko for skade eller for øvrig er til sjenanse for allmennheten. Modellflyet må til enhver tid være godt synlig for den som fører det slik at full kontroll over modellflyet kan opprettholdes. Flyging med modellfly kan bare skje i dagslysperioden og ikke a) høyere enn 120 meter over bakken eller vannet b) nærmere enn 150 meter fra personer, motorkjøretøy eller bygning som ikke er under fartøyførerens kontroll med unntak av under start og landing Fastsatte begrensninger i andre ledd gjelder ikke for flyging som skjer på en sikker måte i regi av modellflyklubb. Hvis den som fører modellflyet har bistand fra en person som står ved siden av føreren, og modellflyet til enhver tid er godt synlig for han eller henne, kan flygingen utføres gjennom informasjon fra kamera i modellflyet (first person view). 7. Områder hvor det ikke er tillatt å fly modellfly Det er ikke tillatt å fly modellfly over eller i nærheten av militære områder, ambassader eller fengsler uten etter tillatelse fra stedlig leder. Det er ikke tillatt å fly modellfly i restriksjonsområder opprettet med hjemmel i luftfartsloven eller politiloven. Det er ikke tillatt å fly modellfly over eller i nærheten av et sted nødetatene eller Forsvaret har etablert et innsatsområde i forbindelse med ulykke eller annen ekstraordinær hendelse. Uten tillatelse fra lokal lufttrafikktjenesteenhet er det ikke tillatt å fly modellfly nærmere enn 5 km fra en lufthavn. 8. Objektivt ansvar for skade på tredjeperson mv. Den som flyr modellfly er uansett skyld ansvarlig for skade eller tap som oppstår utenfor modellflyet som følge av at det benyttes til flyging. 9. Alkoholpåvirkning mv. Ingen må fly modellfly påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Luftfartsloven 6 11 og 6 13 gjelder tilsvarende. 10. Våpen mv. Det er ikke tillatt å fly modellfly påmontert våpen eller våpensystemer. Det er ikke tillatt å fly modellfly påmontert raketter, fyrverkeri eller annet farlig utstyr. Kapittel 3. Generelle krav og begrensninger som gjelder for alle RPAS-operatører (RO) 11. Krav til ledende personell Flyging kan bare skje hvis virksomheten har ansvarlig leder, operativ leder og teknisk leder. 12. Transport av gods eller passasjerer Transport av passasjerer er ikke tillatt. Transport av gods er kun tillatt hvis dette er fastsatt særskilt i Luftfartstilsynets tillatelse. 13. Krav til høydemåler e.l. Piloten og fartøysjefen skal gjennom høydemåler eller andre metoder sikre at luftfartøyet ikke flyr høyere enn 120 meter over bakken eller vannet. 14. System for fail-safe Alle rotordrevne luftfartøy skal ha et innebygget system som sikrer at luftfartøyet kan lande automatisk ved tap av kontroll fra pilot eller fartøysjef. Alle fly uten fører om bord (fixed wing) skal ha et tilleggssystem som sikrer kontroll over flyet ved tap av kontakt med hovedradio. 15. Oppvisningsflyging Oppvisningsflyging er kun tillatt hvis det foreligger tillatelse fra Luftfartstilsynet. 16. Lufthavner Landing og avgang med luftfartøy som ikke har fører om bord kan ikke skje på lufthavner. I særlige tilfeller kan landing eller avgang fra lufthavn avtales med lokal lufttrafikktjenesteenhet, forutsatt at det er etablert lokale prosedyrer som ivaretar sikkerheten for øvrig lufttrafikk. Hensynet til avvikling av øvrig lufttrafikk skal ha prioritet. Lufttrafikktjenesten er ansvarlig for å etablere tilstrekkelige sikkerhetsavstander.

125 30. nov. Nr Norsk Lovtidend 17. Objektivt ansvar for skade på tredjeperson mv. Operatøren er uansett skyld ansvarlig for skade eller tap som oppstår utenfor luftfartøyet som følge av at fartøyet brukes til luftfart. Dette gjelder likevel ikke skade på annet luftfartøy, eller på person eller ting i slikt luftfartøy. 18. Forsikring Operatøren er ansvarlig for at det foreligger forsikring som dekker erstatningsplikt ovenfor tredjeperson, jf. luftfartsloven Alkoholpåvirkning mv. Ingen må fly luftfartøy som ikke har fører om bord påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Luftfartsloven 6 11 og 6 13 gjelder tilsvarende. 20. Våpen mv. Det er ikke tillatt å fly luftfartøy som ikke har fører om bord påmontert våpen eller våpensystemer. Det er ikke tillatt å fly luftfartøy som ikke har fører om bord påmontert raketter, fyrverkeri eller annet farlig utstyr uten tillatelse. 21. Meldeplikt om opphør Operatøren skal varsle Luftfartstilsynet dersom virksomheten opphører. Kapittel 4. Krav til virksomheter som opererer innenfor kategori RO RO 1 Operatør av type RO 1 må sende melding til Luftfartstilsynet om oppstart av ny virksomhet før virksomheten tar til. Meldingen skal inneholde opplysninger om virksomhetens navn, adresse og kontaktinformasjon samt informasjon om type luftfartøy som skal benyttes. RO 1 er virksomhet hvor luftfartøyet a) har en MTOM opp til 2,5 kg og b) har maksimal hastighet 60 knop som skal operere utelukkende innenfor VLOS i dagslysperioden og innenfor fastsatte sikkerhetsavstander, jf Krav til organisasjon Operatøren skal ha ansvarlig leder, operativ leder og teknisk leder. Flere funksjoner kan ivaretas av samme person. Ansvarlig leder har det overordnede ansvaret for virksomheten. Ansvarlig leder må kunne godtgjøre at organisasjonen er tilpasset virksomhetens størrelse og kompleksitet. Ansvarlig leder må være fylt 16 år. Operativ leder skal sikre at operasjoner utføres i henhold til virksomhetens operasjonsmanual. Teknisk leder skal sikre at virksomhetens luftfartøy er luftdyktige. Hvis virksomheten er særlig kompleks må operatøren etablere og vedlikeholde et kvalitetssystem tilpasset driften. Kvalitetssjef skal sikre at virksomhetens systemer for kvalitetssikring er ivaretatt. 24. Operasjonsmanual Operatøren skal ha en operasjonsmanual tilpasset kompleksiteten i virksomhetens operasjoner. Operasjonsmanualen skal minst inneholde a) beskrivelse av virksomhetens oppbygging b) beskrivelse av de operasjonstyper som inngår i virksomheten c) beskrivelse av vedlikeholdsprosedyrer d) oversikt over alle luftfartøy som inngår i virksomheten. 25. Loggføring Det skal føres en logg over flygetid. Loggen skal minimum inneholde informasjon om hvilket luftfartøy som ble benyttet, hvem som utførte flygingen, tidspunkt for flygingen og området flygingen fant sted. 26. Vedlikehold Operatøren skal påse at luftfartøy vedlikeholdes i henhold til produsentens anvisninger. 27. Merking av luftfartøy Alle luftfartøy skal være tydelig merket med operatørens navn og telefonnummer. 28. Krav til pilot Pilot må kunne demonstrere tilstrekkelige ferdigheter til at flyging kan skje sikkert og i tråd med regelverket. Kapittel 5. Krav til virksomheter som opererer innenfor kategori RO RO 2 Operatør av type RO 2 må ha tillatelse fra Luftfartstilsynet før virksomheten kan ta til. Søknaden må inneholde en risikoanalyse og operasjonsmanual.

126 30. nov. Nr Norsk Lovtidend RO 2 er virksomhet hvor luftfartøyet a) har en MTOM opp til 25 kg og b) har maksimal hastighet 80 knop som skal operere VLOS eller EVLOS og innenfor fastsatte sikkerhetsavstander, jf. 51, eller BLOS i samsvar med Krav til organisasjon Operatøren skal ha ansvarlig leder, operativ leder, teknisk leder og kvalitetssjef. Flere funksjoner kan ivaretas av samme person. Endringer i organisasjonen skal meldes til Luftfartstilsynet. Ansvarlig leder har det overordnede ansvaret for virksomheten. Ansvarlig leder må kunne godtgjøre at organisasjonen er tilpasset virksomhetens størrelse og kompleksitet. Ansvarlig leder må være fylt 18 år. Operativ leder skal sikre at operasjoner utføres i henhold til virksomhetens operasjonsmanual. Operativ leder må oppfylle kravet som fastsatt i 36 første ledd. Teknisk leder skal sikre at virksomhetens luftfartøy er luftdyktige. Teknisk leder må kunne godtgjøre nødvendig kompetanse innenfor områdene flyteknikk, elektronikk og aerodynamikk. Kvalitetssjef skal sikre at virksomhetens systemer for kvalitetssikring er ivaretatt. 31. Kvalitetssystem Operatøren skal etablere og vedlikeholde et kvalitetssystem tilpasset driften. 32. Operasjonsmanual Operatøren skal ha en operasjonsmanual tilpasset kompleksiteten i virksomhetens operasjoner. Operasjonsmanualen skal minst inneholde a) beskrivelse av virksomhetens oppbygging b) beskrivelse av de operasjonstyper som inngår i virksomheten c) prosedyrer for de operasjoner som skal utføres, inkludert risikoanalyser d) beskrivelse av krav til kompetanse for vedlikeholdspersonell e) beskrivelse av krav til kompetanse og vedlikeholdstrening for fartøysjef f) vedlikeholdsprogrammer g) oversikt over alle luftfartøy som inngår i virksomheten. 33. Luftdyktighet Operatøren kan bare benytte luftfartøy som det kan dokumenteres er luftdyktig. Det må kunne fremlegges dokumentasjon for fartøyets konstruksjon, styresystem og øvrige system samt for praktisk vedlikehold. Det må også kunne dokumenteres at systemet er testet for de operasjoner som fartøyet er planlagt brukt for. Det skal etableres et vedlikeholdsprogram for luftfartøyene. Det skal fremgå av vedlikeholdsprogrammet når komponenter skal skiftes ut. Vedlikeholdsprogrammet må inneholde en prosedyre for oppdatering av programmet. Teknisk flygetid for luftfartøy og kritiske komponenter skal loggføres. 34. Vedlikehold Vedlikehold skal utføres i henhold til luftfartøyets eller systemets vedlikeholdsprogram. Vedlikehold skal utføres av teknisk personell godkjent av teknisk leder. Vedlikeholdspersonellets kompetanse til å drive vedlikehold på aktuelt luftfartøy eller system skal være dokumentert. 35. Merking av luftfartøy Alle luftfartøy skal være tydelig merket med identifikasjonsnummer som tildeles av Luftfartstilsynet. 36. Krav til pilot og fartøysjef For å kunne utføre flyging må pilot eller fartøysjef ha bestått e-eksamen. Luftfartstilsynet har ansvar for å utarbeide materiell for opplæring og for å gjennomføre e-eksamen. Pilot og fartøysjef må kunne demonstrere tilstrekkelige ferdigheter til at flyging kan skje sikkert og i tråd med regelverket. Ferdighetene må holdes oppdatert gjennom vedlikeholdstrening. Kapittel 6. Krav til virksomheter som opererer innenfor kategori RO RO 3 Operatør av type RO 3 må ha tillatelse fra Luftfartstilsynet før virksomheten tar til. Søknaden må inneholde en risikoanalyse og operasjonsmanual. RO 3 er virksomhet hvor luftfartøyet a) har en MTOM på 25 kg eller mer, eller b) har maksimal hastighet over 80 knop eller c) drives av turbinmotor, eller d) skal operere BLOS høyere enn 120 meter, eller e) skal operere i kontrollert luftrom høyere enn 120 meter, eller f) skal operere over eller i nærhet av folkeansamlinger i andre tilfeller enn det som følger av 51 tredje ledd.

127 30. nov. Nr Norsk Lovtidend 38. Krav til organisasjon Operatøren skal ha ansvarlig leder, operativ leder, teknisk leder og kvalitetssjef. Flere funksjoner kan ivaretas av samme person. Endringer i organisasjonen skal meldes til Luftfartstilsynet. Ansvarlig leder har det overordnede ansvaret for virksomheten. Ansvarlig leder må kunne godtgjøre at organisasjonen er tilpasset virksomhetens størrelse og kompleksitet. Ansvarlig leder må være fylt 18 år. Operativ leder skal sikre at operasjoner utføres i henhold til virksomhetens operasjonsmanual. Operativ leder må oppfylle kravet som fastsatt i 46 første ledd. Teknisk leder skal sikre at virksomhetens luftfartøy er luftdyktige. Teknisk leder må kunne dokumentere relevant teknisk kompetanse for de aktuelle system som virksomheten opererer. Kvalitetssjef skal sikre at virksomhetens systemer for kvalitetssikring er ivaretatt. 39. Kvalitetssystem Operatøren skal etablere og vedlikeholde et kvalitetssystem tilpasset driften. 40. Operasjonsmanual Operatøren skal utarbeide en operasjonsmanual tilpasset kompleksiteten i virksomhetens operasjoner. Operasjonsmanualen skal minst inneholde a) beskrivelse av virksomhetens oppbygging b) beskrivelse av de operasjonstyper som inngår i virksomheten c) prosedyrer for de operasjoner som skal utføres, inkludert risikoanalyser d) beskrivelse av krav til kompetanse for vedlikeholdspersonell e) beskrivelse av krav til kompetanse og vedlikeholdstrening for pilot og fartøysjef f) vedlikeholdsprogrammer g) oversikt over alle luftfartøy som inngår i virksomheten. 41. Luftdyktighet Operatør kan kun benytte luftfartøy eller system godkjent av Luftfartstilsynet for den aktuelle operasjonstypen. Operatøren skal dokumentere at luftfartøy, system og komponenter er tilstrekkelig sikre for bruk for den aktuelle operasjonstypen. Ved vurderingen skal forskrift 4. mars 2013 nr. 252 om luftdyktighets- og miljøsertifisering for luftfartøyer mv. og sertifisering av design- og produksjonsorganisasjoner (sertifiseringsforskriften) legges til grunn så langt den passer. I søknaden må det vedlegges dokumentasjon for systemets konstruksjon, styresystem, komponentenes art, tekniske sikkerhetssystemer og gjennomført testprogram som viser at luftfartøyet og systemet kan utføre den aktuelle operasjonstypen. Luftfartstilsynet kan anerkjenne luftfartøy, system eller komponenter som er godkjent eller sertifisert av andre luftfartsmyndigheter. Det skal etableres et vedlikeholdsprogram for luftfartøyet eller systemet. Det skal fremgå av vedlikeholdsprogrammet når komponenter skal skiftes ut. Vedlikeholdsprogrammet må inneholde en prosedyre for oppdatering av programmet. Teknisk flygetid for luftfartøy og kritiske komponenter skal loggføres. 42. Ulike operasjonstyper Luftfartøy eller system som utelukkende skal benyttes til operasjoner som kan utføres av RO 1- og RO 2-operatører, jf. 22 og 29, jf. 51, trenger ikke godkjenning etter 41. For disse luftfartøyene gjelder 26, 27, 33 og 34 tilsvarende. 43. Nærmere om testprogram Operatør kan ikke igangsette testprogram for et luftfartøy eller system før testprogrammet er godkjent av Luftfartstilsynet. Søknad om godkjenning skal inneholde en beskrivelse av systemtesten, blant annet hvilken operasjonstype som systemet skal testes for, hvor testprogrammet skal gjennomføres, sikkerhetsdokumentasjon for gjennomføring av testprogrammet og sjekkliste for vitale testpunkter. 44. Vedlikehold Vedlikehold skal utføres i henhold til luftfartøyets eller systemets vedlikeholdsprogram. Vedlikehold skal utføres av teknisk personell godkjent av teknisk leder. Vedlikeholdspersonellets kompetanse til å drive vedlikehold på aktuelt luftfartøy eller system skal være dokumentert. 45. Merking av luftfartøy Alle luftfartøy skal være tydelig merket med identifikasjonsnummer som tildeles av Luftfartstilsynet. 46. Krav til pilot og fartøysjef For å kunne utføre flyging må pilot eller fartøysjef ha bestått e-eksamen. Luftfartstilsynet har ansvar for å utarbeide materiell for opplæring og for å gjennomføre e-eksamen. Pilot og fartøysjef må kunne demonstrere tilstrekkelige ferdigheter til at flyging kan skje sikkert og i tråd med regelverket. For å kunne foreta landing eller avgang på lufthavner, må pilot og fartøysjef inneha LAPL, PPL, CPL eller ATPL.

128 30. nov. Nr Norsk Lovtidend Pilot og fartøysjefen må ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne kommunisere med lufttrafikktjenesten ved bruk av gjeldende radiotelefoniprosedyrer. Pilot og fartøysjef som skal benytte radio må inneha flytelefonistsertifikat. Kapittel 7. Operative bestemmelser som gjelder for alle RO-operatører 47. Lufttrafikkregler De alminnelige lufttrafikkregler gjelder for luftfartøy som ikke har fører om bord. 48. Luftrom Pilot og fartøysjef plikter å gjøre seg kjent med gjeldende luftromsorganisering. Pilot og fartøysjef plikter videre å gjøre seg kjent med aktuell luftromsklassifisering og ansvarlig lufttrafikktjenesteenhet for det området hvor en operasjon planlegges utført. 49. Vikeplikt for andre luftfartøy Luftfartøy som ikke har fører om bord skal vike for andre luftfartøy. 50. Forberedelser før flyging Pilot og fartøysjef skal før hver flyging gjøre seg kjent med alle tilgjengelige opplysninger av betydning for den planlagte flygingen, herunder om værforholdene. Pilot og fartøysjef skal forsikre seg om at fartøyet er luftdyktig før flyging finner sted. Enhver flyging skal gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser, operasjonsmanualen og fartøyets begrensninger. 51. Sikkerhetsavstander, maksimal flygehøyde All flyging må skje på en hensynsfull måte som ikke utsetter luftfartøy, personer, fugler, dyr eller eiendom for risiko for skade eller for øvrig er til sjenanse for allmennheten. Luftfartøyet må til enhver tid være godt synlig for den som fører det. Ved enhver flyging skal det holdes nødvendige sikkerhetsavstander. Det er ikke tillatt å fly a) høyere enn 120 meter over bakken eller vannet b) nærmere enn 150 meter fra folkeansamling på mer enn 100 personer c) nærmere enn 50 meter fra personer, motorkjøretøy eller bygning som ikke er under pilotens og fartøysjefens kontroll. Luftfartøy som har en MTOM på 250 gram eller mindre, kan flys VLOS, EVLOS eller BLOS, men ikke høyere enn 50 meter over bakken eller vannet. Sikkerhetsavstandene i andre ledd bokstav b og c gjelder ikke. Flyging ut over det som følger av sikkerhetsavstandene i andre og tredje ledd, kan bare utføres av RO 3-operatør i tråd med bestemmelsene i kapittel 9 og for øvrig de vilkår som er gitt i tillatelsen. 52. FPV Flyging FPV (first person view) uten BLOS-godkjenning, jf. 57 og 64, er kun tillatt så fremt flygingen skjer VLOS og fartøysjefen til enhver tid har visuell kontakt med fartøyet. 53. EVLOS Flyging EVLOS er kun tillatt hvis tillatelsen fra Luftfartstilsynet omfatter denne operasjonstypen. Ved EVLOS-flyging skal det etableres toveis radiokommunikasjon eller kontinuerlig telefonkommunikasjon mellom pilot og observatør. 54. Områder hvor det ikke er tillatt å fly Det er ikke tillatt å fly luftfartøy som ikke har fører om bord over eller i nærheten av militære områder, ambassader eller fengsler. Det er ikke tillatt å fly luftfartøy som ikke har fører om bord nærmere enn 5 km fra en lufthavn, hvis ikke flygingen er avklart med lokal flygekontrolltjeneste eller flygeinformasjonstjeneste. 55. Flyging når det har skjedd ekstraordinære hendelser Flyging over eller i nærheten av et sted nødetatene eller Forsvaret har etablert et innsatsområde i forbindelse med ulykke eller annen ekstraordinær hendelse, er kun tillatt med tillatelse fra innsatsleder. Kapittel 8. Operative tilleggsbestemmelser som gjelder for RO 2-operatører 56. BLOS Flyging BLOS er kun tillatt hvis tillatelsen fra Luftfartstilsynet omfatter denne operasjonstypen. 57. BLOS-flyging opp til 120 meter i luftrom klasse G BLOS-flyging opp til 120 meter i luftrom klasse G eller luftrom klasse G med etablert Radio Mandatory Zone (RMZ), kan kun skje hvis det er utstedt NOTAM for å informere om aktiviteten. NOTAM skal være utstedt minst 12 timer før aktiviteten påbegynnes. BLOS-flyging i luftrom klasse G med etablert Radio Mandatory Zone (RMZ) kan i særlige tilfeller likevel skje etter tillatelse fra flygeinformasjonstjenesten og på de vilkår som flygeinformasjonstjenesten setter. Flygeinformasjonstjenesten kan kun gi tillatelse til slik flyging hvis det er klart at flygingen kan gjennomføres sikkert og uten å hindre øvrig lufttrafikk.

129 30. nov. Nr Norsk Lovtidend 58. BLOS-flyging opp til 120 meter i kontrollert luftrom BLOS-flyging opp til 120 meter i kontrollert luftrom kan kun skje i aktive fare- eller restriksjonsområder. BLOS-flyging kan unntaksvis skje utenfor fare- eller restriksjonsområde, etter klarering fra flygekontrolltjenesten og på de vilkår som flygekontrolltjenesten setter. Klarering skal kun gis hvis det kan etableres tilfredsstillende atskillelse mellom luftfartøyet som ikke har fører om bord og ethvert annet luftfartøy. 59. Påbudt lys For all flyging BLOS skal luftfartøyet være utrustet med lavintense lys, hvitt med minst 10 candela, hvor blink fremkalles ved roterende lys (strobelys) og med minimum 20 blink i minuttet. 60. Flyging i mørke Ved flyging i mørke skal luftfartøyet føre lanterner, jf. driftsforskrift 25. april 1974 nr for ervervsmessig luftfart med fly. Kapittel 9. Operative tilleggsbestemmelser som gjelder for RO 3-operatører 61. VLOS- og EVLOS-flyging i luftrom klasse G VLOS- og EVLOS-flyging høyere enn 120 meter er tillatt i luftrom klasse G. Operatøren er ansvarlig for å vurdere om det ut fra flygingens art eller området hvor flygingen skal skje, er nødvendig å utstede NOTAM for å informere om aktiviteten. Eventuell NOTAM skal være utstedt minst 12 timer før aktiviteten påbegynnes. 62. VLOS- og EVLOS-flyging i kontrollert luftrom og luftrom klasse G med etablert RMZ VLOS- og EVLOS-flyging i kontrollert luftrom, høyere enn 120 meter, kan kun skje etter klarering fra flygekontrolltjenesten og på de vilkår som flygekontrolltjenesten setter. VLOS- og EVLOS-flyging i luftrom klasse G med etablert Radio Mandatory Zone (RMZ), høyere enn 120 meter, kan kun skje etter tillatelse fra flygeinformasjonstjenesten og på de vilkår som flygeinformasjonstjenesten setter. Tillatelse skal ikke gis hvis det er annen lufttrafikk i luftrommet. I kontrollert luftrom og luftrom klasse G med etablert Radio Mandatory Zone (RMZ) skal det etableres toveis radiokommunikasjon eller telefonkommunikasjon mellom fartøysjefen og lufttrafikktjenesten. 63. BLOS Flyging BLOS er kun tillatt hvis tillatelsen fra Luftfartstilsynet omfatter denne operasjonstypen. 64. BLOS-flyging høyere enn 120 meter i luftrom klasse G BLOS-flyging høyere enn 120 meter i luftrom klasse G eller luftrom klasse G med etablert Radio Mandatory Zone (RMZ), kan kun skje i aktive fare- eller restriksjonsområder. BLOS-flyging i luftrom klasse G med etablert Radio Mandatory Zone (RMZ) kan i særlige tilfeller likevel skje etter tillatelse fra flygeinformasjonstjenesten og på de vilkår som flygeinformasjonstjenesten setter. Flygeinformasjonstjenesten kan kun gi tillatelse til slik flyging hvis det er klart at flygingen kan gjennomføres sikkert og uten å hindre øvrig lufttrafikk. 65. BLOS-flyging i kontrollert luftrom BLOS-flyging i kontrollert luftrom kan kun skje i aktive fare- eller restriksjonsområder. BLOS-flyging kan unntaksvis skje utenfor fare- eller restriksjonsområde, etter klarering fra flygekontrolltjenesten og på de vilkår som flygekontrolltjenesten setter. Klarering skal kun gis hvis det kan etableres tilfredsstillende atskillelse mellom luftfartøyet som ikke har fører om bord og ethvert annet luftfartøy. 66. Kontrolltap Ved tap av kontroll over luftfartøyet når det befinner seg høyere enn 120 meter, skal lufttrafikktjenesten varsles umiddelbart. 67. Påbudt lys Luftfartøyet skal være utrustet med lavintense lys, hvitt med minst 10 candela, hvor blink fremkalles ved roterende lys (strobelys) og med minimum 20 blink i minuttet, for all flyging a) i kontrollert luftrom b) over 120 meter i ikke-kontrollert luftrom c) BLOS. 68. Flyging i mørke Ved flyging i mørke skal luftfartøyet føre lanterner, jf. driftsforskrift 25. april 1974 nr for ervervsmessig luftfart med fly. Kapittel 10. Statsluftfart 69. Statsluftfart Denne forskriftens bestemmelser, med unntak av 18, gjelder tilsvarende for sivil statsluftfart med offentligrettslig formål i forbindelse med politivirksomhet, tollvirksomhet, offentlig søk- og redningstjeneste, brannslukking, kyst- og grensevakt eller lignende aktiviteter og tjenester.

130 30. nov. Nr Norsk Lovtidend 70. Områder med forbud mot flyging Flyging i restriksjonsområder og andre områder hvor forskriften fastsetter forbud mot flyging, er tillatt for sivilt statsluftfartøy som ikke har fører om bord i forbindelse med politivirksomhet, tollvirksomhet, offentlig søk- og redningstjeneste og brannslukking. Kapittel 11. Sluttbestemmelser 71. Overtredelsesgebyr Overtredelsesgebyr etter luftfartsloven 13a 5 kan ilegges for brudd på reglene i kapittel 3 til Suspensjon og tilbakekall Ved brudd på bestemmelser gitt i lov eller forskrift, eller de vilkår som er satt i tillatelsen, kan Luftfartstilsynet, helt eller delvis, suspendere eller trekke tilbake tillatelsen. 73. Dispensasjon Luftfartstilsynet kan, hvor formålet er forskning på og utvikling av luftfartøy uten fører om bord, gi tillatelse til operasjoner eller testflyging selv om vilkår som følger av luftfartsloven med tilhørende forskrifter ikke er oppfylt. 74. Ikrafttredelse og overgangsregler Forskriften trer i kraft 1. januar Operatørtillatelse til virksomhet som opererer luftfartøy uten fører om bord som er innvilget av Luftfartstilsynet før ikrafttredelsen, er fortsatt gyldig til utløpet av gyldighetsperioden. Forskriftens bestemmelser gjelder fullt ut for virksomheten fra forskriften trer i kraft hvis ikke annet er fastsatt i denne bestemmelsen. For tillatelser som utløper første fire måneder etter at forskriften trer i kraft, forlenges tillatelsen med seks måneder. Hvis operatøren skal fortsette sin virksomhet som RO 1 etter utløp av gyldighetsperioden, må det innen utløpsdato sendes en melding til Luftfartstilsynet, jf. 22. Hvis operatøren skal fortsette sin virksomhet, men innenfor kategori RO 2, må søknad være mottatt av Luftfartstilsynet senest 3 måneder før utløpsdato. Hvis operatøren skal fortsette sin virksomhet, men innenfor kategori RO 3, må søknad være mottatt av Luftfartstilsynet senest 4 måneder før utløpsdato. Kravene til luftdyktighet i 41 gjelder ikke før 1. januar Frem til denne dato gjelder kravene i 33 for RO3. Fastsatte krav til operativ leder gjelder ikke for personer som allerede er godkjent som operativ leder av Luftfartstilsynet før ikrafttredelsen. Pilot eller fartøysjef i virksomhet av kategori RO2 og RO3 må innen 1. juni 2016 ha bestått e-eksamen, jf. 34 og nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 30. november 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) 13 første ledd, jf. forskrift 15. oktober 2009 nr om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) 3 14 tredje ledd annet punktum og 3 15 annet ledd annet punktum, delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr Kunngjort 10. desember 2015 kl I I forskrift 15. oktober 2009 nr om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg 15 skal lyde: Vedlegg 15. Andre Schengenlands utenriksstasjoner med viseringsmyndighet Andre Schengenlands utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om visum (avgjørelsesmyndighet) og til å utstede slikt visum pr. 1. desember 2015, jf tredje ledd annet punktum og 3 15 annet ledd annet punktum. Norge blir representert av: Belgia i: Kamerun Yaounde 2 Kongo DR Kinshasa 2 Danmark i: Bangladesh Dhaka 2 Bolivia La Paz 2 Burkina Faso Ouagadougou 2 Canada Ottawa 2 Irland Dublin 2 Malaysia Kuala Lumpur 2 Mali Bamako 2

131 30. nov. Nr Norsk Lovtidend Marokko Rabat 2 Mexico Mexico by 2 Mosambik Maputo 2 Nepal Katmandu 2 Singapore Singapore 2 Syria Damaskus 2 Taiwan Taipei 2 Finland i: Algerie Alger 2 Kina Hongkong 2 Namibia Windhoek 2 Peru Lima 2 Tunisia Tunis 2 Frankrike i: Armenia Jerevan 2 Georgia Tbilisi 2 Haiti Port-au-Prince 2 Hviterussland/Belarus Minsk 2 Kambodsja Phnom Penh 2 Mauritius Port Louis 2 Seychellene Victoria 2 Italia i: Usbekistan Tasjkent Litauen i: Russland Kaliningrad Kasakhstan Kaliningrad 2 Kasakhstan Astana 2 Nederland i: Aruba Oranjestad 2 Curacao Willemstad 2 Den dominikanske republikk Santo Domingo 2 New Zealand Wellington 2 Oman Muscat 2 Surinam Paramaribo 2 Trinidad og Tobago Port of Spain 2 Portugal i: Guinea Bissau Bissau 2 Kapp Verde Praia 2 São Tomé og Principe São Tomé 2 Øst-Timor Dili Sveits i: Madagaskar Antananarivo Sverige i: Colombia Bogotá 1 Cuba Havana 2 Chile Santiago de Chile 2 Etiopia Addis Abeba 2 Makedonia Skopje 2 Sør-Korea Seoul 2 USA Washington Nord-Korea Pyongyang 2 Zambia Lusaka 2 Ecuador Quito 2 Tyskland i: Bahrain Manama Kirgisistan Bisjkek Kuwait Kuwait Kypros Nicosia Libya Tripoli Myanmar Yangon Qatar Doha Tadsjikistan Dusjanbe Turkmenistan Asjkhabad Ungarn i: Moldova Chişinău Tyrkia Istanbul 1 Visumsøknader til Norge fra borgere av Ecuador blir behandlet ved den svenske ambassaden i Bogotá, Colombia. 2 Også avslagsmyndighet. Endringen trer i kraft 1. desember II

132 4. des. Nr Norsk Lovtidend 4. des. Nr Forskrift om drikkevann og drikkevannsanlegg på flyttbare innretninger Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 4. desember 2015 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 2, 6, 9, 11 og 26, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF som endret ved direktiv 98/48/EF). Kunngjort 10. desember 2015 kl Kapittel 1. Virkeområde 1. Virkeområde Forskriften gjelder for norske flyttbare innretninger. Kapittel 2. Krav til drikkevannet 2. Krav til kvalitet og vannbehandling (1) Drikkevannet skal være hygienisk betryggende. Det skal a) være klart, uten fremtredende lukt, smak eller farge b) ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade ved vanlig bruk c) følge krav til kvalitet og prøvetaking i vedlegg til forskrift 4. desember 2001 nr om vannforsyning og drikkevann. (2) Drikkevann skal desinfiseres som siste behandlingstrinn når drikkevannet føres ut av drikkevannstanken til forbruk. (3) Kjemiske produkter til behandling av drikkevann eller drikkevannsanlegg skal stå på Mattilsynets liste over slike produkter. (4) Med drikkevann menes alle former for vann som er bestemt til drikke, matlaging eller andre husholdningsformål. 3. Drikkevann som bunkres fra land eller forsyningsfartøy Drikkevann som bunkres fra land eller forsyningsfartøy skal kloreres under overføring til innretningens drikkevannstanker. 4. Drikkevann som produseres av sjøvann (1) Inntak av sjøvann skal ikke skje i kystnære områder, havner eller andre steder der sjøvannet kan være forurenset. (2) Drikkevann som produseres ved a) evaporering, kan maksimalt ha en konduktivitet på 6 ms/m ved 25 C, målt ved utløpet fra evaporator b) omvendt osmose, kan maksimalt ha en konduktivitet på 75 ms/m ved 25 C, målt ved utløpet fra osmoseanlegg. Kapittel 3. Utforming, drift og rengjøring av drikkevannsanlegg 5. Risikovurdering og kontroll (1) Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for drikkevannsanlegget. Analysen skal ta hensyn til a) potensielle forurensningskilder b) nødvendige antall sjøvannsinntak og sikring mot tilbakeslag fra andre sjøvannsforbrukere c) at det alltid skal være nok vann tilgjengelig. (2) Risiko- og sårbarhetsanalysen skal resultere i nødvendige risikoreduserende tiltak og beredskapsplaner. (3) Det skal finnes prosedyrer som beskriver kontroll av kritiske punkter i vannforsyningen. (4) Drikkevannsanlegget skal kontrolleres én gang pr. døgn. Resultatene skal dokumenteres. 6. Generelle krav til drikkevannsanlegg (1) Drikkevannsanlegg skal dimensjoneres for et forbruk på minst 200 liter drikkevann pr. person pr. døgn. (2) Tankvolum skal sikre at det alltid er nok vann tilgjengelig, og skal bestå av minst to separate drikkevannstanker. Innretninger som ikke har vannproduksjonsanlegg skal ha minst tre separate drikkevannstanker. (3) Klorering etter 3 skal utføres med anlegg montert før drikkevannstank, og anlegget skal dimensjoneres for maksimal vannleveranse. Kloreringsanlegg skal utformes slik at det er mulig å tilsette og blande inn mer klor når vannanalyser viser at det er nødvendig, jf. 13 bokstav f. (4) Drikkevannsanlegget skal være beskyttet mot frost og varme. Varmtvann skal ha en temperatur på minst 65 C ut fra berederen og minst 60 C etter ett minutts tapping ethvert sted på ledningsnettet. (5) Materialer som kommer i kontakt med drikkevannet skal ikke avgi stoffer til vannet slik at vannet blir helsefarlig eller uegnet som drikkevann, og skal tåle den drikkevannskvaliteten som anlegget er designet for. (6) Vannproduksjonsanlegget skal ha to uavhengige systemer med salinometre og dumpventiler som gir alarm og bryter vannleveransen ved for høyt saltinnhold i det produserte vannet, jf. 4 andre ledd. (7) Drikkevannsanlegget skal ha prøvepunkter som gjør det mulig å spore vannkvalitetsforandringer gjennom systemet. Ventilen til prøvepunktet skal plasseres så nært hovedrøret som mulig, og rør-enden skal være kort og selvdrenerende.

133 4. des. Nr Norsk Lovtidend 7. Drikkevannstanker (1) Drikkevannstanker skal ha a) kofferdammer, eller grense til rom som ikke medfører noen fare for forurensning; b) åpninger for inspeksjon og rengjøring. Åpningene skal ha tett mannlokk og plasseres slik at inspeksjon og rengjøring kan skje mens innretningen er i drift; c) dreneringsmuligheter slik at tankene kan tømmes fullstendig; d) tilstrekkelig lufting. Luftrørene skal utformes slik at forurensninger ikke trenger inn, og åpningen skal være dekket med et finmasket nett av korrosjonsbestandig materiale; e) færrest mulig innvendige spant og avstivere. Innvendige flater og strukturer skal være enkle å rengjøre og vedlikeholde. Er tanken over fire meter høy, skal det minimum for hver fjerde meter være permanente innvendige adkomstplattformer for vedlikehold. (2) Rør som fører andre produkter enn drikkevann gjennom drikkevannstanker, skal legges i åpen kanal (rør-irør). (3) Ved førstegangspåføring eller full fornying av beskyttelsesbelegg i drikkevannstanker skal arbeidet godkjennes av en inspektør sertifisert som FROSIO-inspektør-nivå-III eller NACE-inspektør-nivå-2. (4) Det skal dokumenteres at beskyttelsesbelegg i drikkevannstanker er egnet for drikkevannsformål og at leverandørens anbefaling til forbehandling, påføring, herding og vasking er utført. (5) En flyttbar innretning kan unnlate å følge kravene i første ledd bokstav a og e dersom byggekontrakt er inngått, eller innretningen er sertifisert, før 1. januar UV-anlegg (1) UV-anlegg skal ha a) tilstrekkelig behandlingskapasitet ved maksimalt forbruk og ved dårligste vannkvalitet, jf. 2 første ledd bokstav c b) timeteller c) intensimeter d) signallamper for hvert UV-strålerør e) magnetventil som stenger vannleveransen ved alarm eller strømbrudd. (2) UV-anlegg skal stå på Folkehelseinstituttets liste over biodosimetrisk testede UV-anlegg. (3) En flyttbar innretning kan unnlate å følge kravene i andre ledd fram til utskifting av UV-anlegget dersom innretningen er sertifisert før 1. januar Alkaliseringsanlegg I alkaliseringsanlegg skal det være mulighet for a) tilstrekkelig tilbakespyling av filteret b) enkel tilgang til innvendig vedlikehold, og utskifting av filtermateriale. 10. Rør i drikkevannsanlegget (1) Rør i drikkevannsanlegget skal a) tydelig merkes «Drikkevann/Potable Water» b) legges i åpen kanal (rør-i-rør) når de føres gjennom andre tanker. (2) Rørnettet skal utformes slik at a) vanntemperaturer mellom 20 C og 60 C forebygges b) vannhastigheten for sirkulasjonsrør er maksimalt 0,7 m/s c) mengden vann som blir stillestående over tid minimeres. (3) Rør uten sirkulasjon skal dimensjoneres i samsvar med NS-EN om krav til drikkevannsinstallasjoner i bygninger, Del 3: Dimensjonering av rør Forenklet metode. En flyttbar innretning kan unnlate å følge dette kravet dersom byggekontrakt er inngått, eller innretningen er sertifisert, før 1. januar (4) Det skal ikke finnes blindrør i drikkevannsanlegget. (5) Rør i drikkevannsanlegget skal være beskyttet mot forurensning ved tilbakestrømning. Tekniske barrierer som skal beskytte drikkevannet skal være i samsvar med NS-EN 1717 om beskyttelse mot forurensning av drikkevann i drikkevannsinstallasjoner og generelle krav til utstyr for å hindre forurensning ved tilbakestrømning, kapittel 5.8 tabell Sjøvannsinntak (1) Sjøvannsinntak for drikkevann skal plasseres slik at mulighetene for påvirkning fra innretningens utslipp minimeres. Ved flere inntak skal det inntaket som til enhver tid er mest gunstig ut fra strøm- og forurensningsforhold, brukes. (2) For innretninger med byggekontrakt inngått etter 1. januar 2016, skal inntak for sjøvann som brukes i drikkevannsproduksjon, være adskilt fra inntak for kjølevann til maskineri, og drikkevannsinntaket skal være fysisk avstengt når innretningen befinner seg i kystnære områder, havner eller andre steder hvor sjøvannet kan være forurenset.

134 4. des. Nr Norsk Lovtidend 12. Bunkringsstasjon (1) Bunkringsstasjon skal ha avstengingsventil. Mellom avstengingsventilen og slangetilkoblingen skal det være vannprøvekran og spyleventil. (2) Spyleventilen skal være lett tilgjengelig og ha samme kapasitet som bunkringsrøret. (3) En flyttbar innretning uten vannproduksjonsanlegg skal ha minst to bunkringsstasjoner. 13. Bunkringsdokumentasjon Bunkring skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om a) forsyningsfartøy og om fartøyet har tilsatt klor til vannet b) vannverket som er benyttet i land og vannverkets normalverdi for konduktivitet c) farge, lukt, smak, klarhet, konduktivitet og ph-verdi fra hver tank som forsyningsfartøyet leverer vann fra d) vannmengde som bunkres e) mengde klor som er tilsatt f) klormålinger fra hver tank som det er bunkret vann på. Målingene skal tas minst 30 minutter etter at bunkringen er avsluttet, og restklorverdien skal være over 0,05 mg/l Cl Måleutstyr En flyttbar innretning skal ha utstyr om bord som kan måle konduktivitet (saltinnhold), ph-verdi, farge og klorinnhold. 15. Rengjøring av tanker, pumper og rørsystemer (1) Tanker, pumper og rørsystemer for drikkevann skal holdes rene innvendig. (2) Drikkevannsanlegget skal rengjøres og desinfiseres før innretningen forlater byggeverkstedet, deretter minst én gang pr. år, og etter reparasjon av drikkevannsanlegget. (3) Stillestående vann skal spyles ut ukentlig med fullt trykk. (4) Dusjhoder og -slanger skal rengjøres og desinfiseres minst hvert kvartal. Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser 16. Dispensasjon (1) Sjøfartsdirektoratet kan unnta en flyttbar innretning fra ett eller flere av kravene i forskriften når rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende krav er oppfylt: a) Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarlig. b) Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. c) Det godtgjøres at kravet hindrer utvikling og bruk av innovative løsninger når løsningen vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. (2) Uttalelse fra verneombud skal legges ved dispensasjonssøknaden. 17. Overgangsbestemmelse Flyttbare innretninger kan som alternativ til 2 til 15 følge vedlegg I frem til neste sertifikatutstedelse hvis byggekontrakt er inngått, eller innretningen er sertifisert, før 1. januar Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 4. september 1987 nr. 860 om drikkevannsanlegg og drikkevannsforsyning på flyttbare innretninger. Vedlegg I (Forskrift 4. september 1987 nr. 860 om drikkevannsanlegg og drikkevannsforsyninger på flyttbare innretninger, opphevet.) Kapittel I. Generelt. 1. Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Innretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 2. Rederiet: Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven 4 gjelder tilsvarende. 3. Sikkerhetsstyringssystem: Alle systematiske tiltak som rederiet skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet. 4. Anerkjent klasseinstitusjon: klasseinstitusjoner som departementet har inngått overenskomst med i medhold av skipssikkerhetsloven 41: Det norske Veritas (DNV) Lloyd's Register of Shipping (LR) Bureau Veritas (BV) Germanischer Lloyd (GL) American Bureau of Shipping (ABS).

135 4. des. Nr Norsk Lovtidend 5. Drikkevann: Vann til matlaging, oppvask, klesvask, personlig hygiene, samt vann til å drikke. 6. Drikkevannsanlegg: Anlegg for mottak, produksjon, lagring, behandling og distribusjon av drikkevann. 7. Hygienisk betryggende drikkevann: Drikkevann som ikke inneholder komponenter som kan gi risiko for helseskade, verken på kort eller lang sikt. 8. Sertifisert: a) Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av: teknisk kontrollorgan akkreditert sertifiseringsorgan anerkjent klasseinstitusjon annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, eller administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) b) Vedrørende arbeidsutførelse: Personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av: anerkjent klasseinstitusjon akkreditert sertifiseringsorgan, eller annen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet 2. Anvendelse 1. Denne forskrift gjelder for innretninger som er registrert eller skal registreres i norsk skipsregister. 2. Innretninger som registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse. 3. Plikter Rederiet, arbeidsgiver, plattformsjef og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av denne forskrift. 4. Dokumentasjon Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet eller den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet eller den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger. 5. (Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 498 i kraft 1 juli 2003.) Kapittel II. Krav til drikkevannet. 6. Krav til mengde og kvalitet Drikkevann skal være tilgjengelig i tilstrekkelig mengde, være hygienisk betryggende og dessuten være klart, uten lukt, smak og farge, og tilfredsstille de til enhver tid gjeldende kvalitetskrav, fastsatt av Helsedepartementet eller den det bemyndiger. 7. Drikkevann hentet fra land 1. For innretninger på norsk sokkel skal drikkevann som hentes fra land kun tas fra tappesteder tilknyttet vannverk som er offentlig godkjent og leverer vann i henhold til gjeldende kvalitetskrav. 2. Drikkevann som hentes fra land og leveres fra forsyningsfartøy, skal kloreres under overføring til innretningens lagertanker. 8. Drikkevann fremstilt av sjøvann 1. Inntak av sjøvann for fremstilling av drikkevann skal ikke finne sted når det er grunn til å frykte at sjøvannet er særlig forurenset. Samtlige havneområder i alle verdensdeler betraktes som særlig forurenset. 2. Fra anlegg som produserer ferskvann ved destillasjon, tillates et maksimalt saltinnhold på 30 ppm, tilsvarende en spesifikk elektrisk ledningsevne på 6 m S/m ved 25 C ved utløp fra evaporator. Fra anlegg som produserer ferskvann ved omvendt osmose, tillates maksimalt 200 ppm klorid og 130 ppm natrium, tilsvarende spesifikk elektrisk ledningsevne på 75 m S/m ved 25 C ved utløpet fra osmoseanlegget. 3. Kjemikalier som ønskes benyttet til avsaltingsanlegg skal være sertifisert. 9. Krav til videre vannbehandling Alt drikkevann skal desinfiseres idet drikkevannet går til forbruk. Tilsetningsstoffer (behandlingskjemikalier) for drikkevann skal være sertifisert. 10. Kontroll av drikkevannet om bord 1. Det skal minst en gang i døgnet føres kontroll med at hele drikkevannsanlegget fungerer tilfredsstillende, og resultatet av kontrollen skal føres i en egen driftsjournal. 2. Dersom UV-lamper benyttes til desinfisering av drikkevannet, skal også kontroll med lampenes brukstid føres i journalen. 3. Rederiet skal sørge for at minst en person om bord er faglig kvalifisert til å foreta ovennevnte kontroll av drikkevannet.

136 4. des. Nr Norsk Lovtidend Kapittel III. Krav til drikkevannsanlegg. 11. Utstyr og utforming 1. Følgende krav gjelder for dimensjonering og design av drikkevannsanlegg: a) det beregnes et forbruk på minst 200 liter drikkevann pr. person pr. døgn, b) det skal alltid være en drikkevannsreserve tilsvarende minst 2 døgns forbruk, c) det skal være minst 2 separate lagertanker for drikkevann, d) det skal være atskilt fra andre væskesystemer om bord ved brutt forbindelse, doble tilbakeslagsventiler eller likeverdige løsninger, e) det skal være beskyttet mot frost og varme, og tåle den drikkevannskvaliteten som systemet er designet for, f) det skal inkludere et fast montert anlegg for klorering av drikkevann som leveres fra forsyningsfartøy. Klordoseringspunktet skal være plassert på tankenes påfyllingsrør eller resirkuleringsrør, g) det skal være mulig å tilsette og innblande ekstra klor hvis vannanalyser viser at dette er nødvendig, h) materialer som kommer i kontakt med drikkevann, skal ikke avgi stoffer til vannet i slike mengder at den kan bli helsefarlig eller uegnet som drikkevann. Beskyttelsesbelegg (malinger) skal være sertifisert, i) det skal finnes prøvepunkter som gjør det mulig å spore vannkvalitetsforandringer gjennom systemet, j) i utløpet for drikkevann fra eventuelt avsaltingsanlegg, skal det være et salinometer som gir alarm og bryter vannleveransen til drikkevannsanlegget ved for høyt saltinnhold, k) hvor UV-anlegg brukes, skal UV-anlegget ha tilstrekkelig desinfiseringskapasitet ved maksimal vannforsyning. UV-anlegget skal også ha timeteller, intensimeter, signallamper for hvert UV-rør, samt magnetventil som stenger vannleveransen ved alarm eller strømbrudd, l) hvor alkaliseringsanlegg brukes, skal det være mulighet for tilstrekkelig tilbakespyling av filteret, samt enkel tilgang til vedlikehold av filter og utskifting av filtermateriale, og m) varmtvann skal holde minst 65 C ut fra berederen. Tilsetningsstoffer til eventuelt varmemedium skal være sertifisert. 2. Følgende krav gjelder for drikkevannstanker: a) de skal ikke ha felles vegg med andre tanker hvor oljeprodukter, flytende kjemikalier mv. føres, b) dersom rør som ikke fører drikkevann, må føres gjennom drikkevannstank, skal de legges i åpen kanal, c) de skal være forsynt med åpning for adkomst til inspeksjon og rengjøring. Åpningene skal ha tett mannlokk og være plassert slik at inspeksjon og rengjøring skal skje mens innretningen er i drift, d) det skal anordnes dreneringsmuligheter slik at tankene lett lar seg tømme fullstendig, e) peilerør og påfyllingsrør skal ha en høyde over dekk eller tanktopp på minst 300 mm og ha lokk. Lokket skal være fastgjort til røret med kjede slik at lokket ikke kan komme i berøring med dør/dekk eller tanktopp, og f) de skal ha tilstrekkelig avluftning. Luftrørene skal være utformet slik at sjøvann ikke trenger inn. Åpningen skal være dekket med et finmasket nett av korrosjonsbestandig materiale. 3. Følgende krav gjelder for rør i drikkevannssystemer: a) dersom rør som fører drikkevann, må føres gjennom andre tanker, skal de legges i åpen kanal, b) rørene skal tydelig merkes «Drikkevann/Potable Water» og males eller merkes med blå farge, c) tappepunkt tilkoblet utenfor boligkvarteret skal sikres med tilbakeslagsventil eller likeverdig sikring, og d) ved tilknytning til maskinell utrustning (eksempelvis vaskemaskiner), skal drikkevannssystemet være beskyttet mot tilbakesug/slag. 4. Sjøvannsinntak Ved fremstilling av drikkevann fra sjøvann skal det være minst to alternative sjøvannsinntak. Inntakene skal plasseres slik at mulighetene for påvirkning fra utslipp fra innretningen blir minst mulig, og man skal kunne nytte det inntak som til enhver tid er gunstigst i relasjon til strøm- og forurensningsforhold. Uttak fra sjøvannsledning for avsaltingsanlegg skal ha tilbakeslagsventil. 5. Bunkringsstasjon Bunkringsstasjon skal ha avstengingsventil. Mellom avstengingsventil og slangetilkobling skal det finnes vannprøvekran og spyleventil. Spyleventilen skal være lett tilgjengelig og ha hensiktsmessig utforming, samt ha diameter som tilsvarer kapasiteten på bunkringsrøret. 6. Måleutstyr Om bord skal det finnes laboratorieutstyr til å måle elektrisk ledningsevne (saltinnhold), ph-verdi og klorinnhold. 12. Rengjøring av tanker, pumper og rørsystemer Tanker, pumper og rørsystemer for drikkevann skal til enhver tid holdes rene innvendig fram til alle tappesteder. Rengjøring og desinfisering av hele drikkevannsanlegget skal foretas før innretningen forlater byggeverkstedet, etter reparasjoner, og deretter minst en gang pr. år. Kapittel IV. Forskjellige bestemmelser. 13. Fravik

137 4. des. Nr Norsk Lovtidend I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenelige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. 13 A. Gjensidig aksept Når denne forskriften stiller krav om at en bestemt utrustning, materiale, utstyr eller innretning, eller om type utstyr o.l., skal anskaffes eller forefinnes i et fartøy, eller at det skal treffes en bestemt foranstaltning, eller det stilles bestemte krav til bygning eller design, skal Sjøfartsdirektoratet tillate at det anbringes eller forefinnes annet tilbehør, materialer, anordninger eller apparater, eller typer av disse, eller at det treffes en annen foranstaltning i fartøyet, eller at fartøyet er bygget eller designet på annen måte. Forutsetningen for at Sjøfartsdirektoratet skal akseptere dette er følgende: Det må være dokumentert gjennom testing eller på annen måte, at tilbehøret, materiellet, utstyret eller innretningen, eller type av slik, eller arrangement, bygning eller konstruksjon, er minst like effektiv som det som kreves i forskriftene. Sjøfartsdirektoratet skal akseptere resultater av tester som er utført ved anerkjente testinstitusjoner, inkludert testinstitusjoner i øvrige EØS-land. Forutsetningen er at testene gir passende og tilfredsstillende garanti av teknisk, fagmessig og uavhengig art. 14. Ikrafttredelse 1. Denne forskrift trer i kraft 1. november Fra samme tid oppheves forskrift av 7. januar 1985 nr. 8 om drikkevannsanlegg og drikkevannsforsyning på borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen. 4. des. Nr Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova Heimel: Fastsett av Kunnskapsdepartementet 4. desember 2015 med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 9a 10. Kunngjort 10. desember 2015 kl I I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endring: 12 1 lyde: Tryggleik for elevane I tillegg til dei krav om førebygging av skade og ulykke som følgjer av andre lover og forskrifter, gjeld dette: a) Når skolen er ansvarleg for tryggleiken til elevane, må tilsynet i praksis vere forsvarleg i forhold til risikoen for at skade eller ulykke kan skje. b) I situasjonar der skolen er ansvarleg for symjing og bading i grunnskolen, skal det alltid vere ein tilsynsansvarleg, vaksen person til stades. Dersom den gruppa skolen har ansvaret for, overstig 15, skal tilsynet aukast med ein vaksen tilsynsperson for kvar påbegynt gruppe på 15. Dei som fører tilsyn, må vere flinke til å symje og dykke, og må kunne livredning. Tilsynet må aukast ytterlegare når omsynet til tryggleik gjer det nødvendig. For vidaregåande skole gjeld her berre det generelle kravet om tryggleik, slik det er formulert i bokstav a. c) I ordensreglementet for skolen bør det takast inn føresegner som nærmare regulerer trafikktryggleik og andre førebyggjande tiltak. Foreldra avgjer om barna får sykle til skolen eller ikkje. d) Reglane for grunnskolen gjeld tilsvarande for skolefritidsordninga. Endringa blir sette i kraft 1. august II 4. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 4. desember 2015 med hjemmel i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) 9 1. Kunngjort 10. desember 2015 kl I I forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer gjøres følgende endringer:

138 4. des. Nr Norsk Lovtidend 7 5 femte ledd første punktum skal lyde: Mindreinntekt som nettselskapet ikke skal hente inn eller som overstiger 25 prosent av tillatt inntekt eksklusiv KILE-fradrag og korrigert KILE på hvert av virksomhetsområdene sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett, skal avskrives i rapporteringen til Norges vassdrags- og energidirektorat. 7 5 nytt syvende ledd skal lyde: I forbindelse med vedtak om mindreinntekt som oppstår som følge av sammenslåing av nettselskap, skal NVE fastsette nærmere krav for håndtering av denne. 8 1 skal lyde: 8 1. Kostnadsgrunnlag Kostnadsgrunnlaget for det aktuelle år fastsettes med utgangspunkt i følgende innrapporterte verdier for regnskapsåret to år tilbake i tid: a) drifts- og vedlikeholdskostnader, b) avskrivninger på investert nettkapital, c) bokført verdi på nettkapital per 31. desember, tillagt 1 prosent for netto arbeidskapital, d) nettap i MWh, e) utbetaling ved svært langvarige avbrudd, jf. 9A 2, og f) KILE-beløp, jf Verdiene i første ledd bokstav a), e) og f) skal inflasjonsjusteres. Inflasjonsjusterte pensjonskostnader skal inngå i kostnadsgrunnlaget som et gjennomsnitt av regnskapsårene to til syv år tilbake i tid. For kostnadsgrunnlagene skal inflasjonsjusterte pensjonskostnader for som inngår ved beregning av gjennomsnittet etter første punktum, inngå ved beregningen som et gjennomsnitt av regnskapsførte pensjonskostnader for Kostnader som er pådratt som følge av overtredelse av lov eller pålegg gitt i medhold av lov skal ikke inngå i kostnadsgrunnlaget. 8 6 tredje ledd oppheves. Nåværende 8 6 fjerde ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde: Norges vassdrags- og energidirektorat kan etter søknad eller på eget tiltak i særlige tilfeller fastsette inntektsrammen på annet grunnlag enn det som fremkommer av første eller annet ledd. 8 7 skal lyde: 8 7. Renteberegning av mer- og mindreinntekt Det skal årlig beregnes renter på mer- og mindreinntekt av gjennomsnittet av inngående saldo og utgående saldo før tillegg av årets renter. Årets renter skal legges til ved beregning av utgående saldo for mer- og mindreinntekt. Årsgjennomsnittet av NIBOR nominell rente med en løpetid på 3 måneder med et tillegg på 0,3 prosentpoeng skal legges til grunn ved beregning av rente på mindreinntekt og merinntekt som utgjør inntil 25 prosent av tillatt inntekt eksklusive KILE-fradrag og korrigert KILE. For Statnett SF sitt sentralnett skal denne renten legges til grunn for mindreinntekt og merinntekt som utgjør inntil 35 prosent av tillatt inntekt eksklusiv KILE-fradrag og korrigert KILE. For overskytende merinntekt på hvert av virksomhetsområdene sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett skal NVEs referanserente benyttes. I forbindelse med vedtak om mindreinntekt som oppstår som følge av sammenslåing av nettselskap, skal NVEs referanserente legges til grunn ved beregning av rente på denne delen av mindreinntektssaldoen første ledd skal lyde: Ved oppkjøp og sammenslåing av nett i tilgrensende nettområder skal det innføres like tariffer. Dersom tariffene i forkant var vesentlig forskjellig, kan ulike tariffer opprettholdes i en overgangsperiode på inntil syv år. II 7 5 nytt syvende ledd trer i kraft straks, med virkning første gang for rapportering for regnskapsåret Endringene i 8 1 trer i kraft 1. januar 2016, med virkning første gang for beregning av inntektsramme for Endringene i 8 6 trer i kraft straks. Endringene i 8 7 trer i kraft straks, med virkning første gang for akkumulert mer- eller mindreinntekt beregnet på grunnlag av tillatt inntekt for Øvrige endringer trer i kraft 1. januar 2016.

139 7. des. Nr Norsk Lovtidend 4. des. Nr Forskrift om endring i forskrift krav til museumsbane (museumsbaneforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 4. desember 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) 5 og 6, jf. forskrift 10. desember 2010 nr om tillatelse til å drive trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) 1 6. Kunngjort 10. desember 2015 kl I I forskrift 10. desember 2014 nr om krav til museumsbane (museumsbaneforskriften) skal 32 første ledd lyde: Tog og skift skal ha tilstrekkelig bremseevne for å kunne stanse under alle forhold innenfor en maksimal bremseveilengde definert av jernbanevirksomheten. Bremsesystemene skal være konstruert slik at de feiler til sikker tilstand. Dersom bremsesystemene ikke er konstruert slik at de feiler til sikker tilstand, skal jernbanevirksomheten ha bestemmelser som ivaretar at bremser tilsettes ved feil. Forskriften trer i kraft 1. januar II 4. des. Nr Forskrift til lov om fastsettelse av referanserenter (referanserenteforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 4. desember 2015 med hjemmel i lov 4. desember 2015 nr. 95 om fastsettelse av referanserenter (referanserenteloven) 7 annet ledd. Kunngjort 10. desember 2015 kl Overgangsregler Administratorer av fastsettelse av allment brukte referanserenter som ved ikrafttredelsen av lov 4. desember 2015 nr. 95 om fastsettelse av referanserenter driver virksomhet som reguleres av loven, må oppfylle kravene i eller i medhold av loven fra og med 1. juli 2016, og sende søknad om godkjennelse innen samme dato. 2. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 7. desember 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 23 tredje ledd, jf. 12 og 19. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) 2015/2258). Kunngjort 10. desember 2015 kl I I forskrift 19. juli 2010 nr om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) 2015/2258 kronologisk til listen over rettsakter som endrer forordning (EF) nr. 798/2008. I 2 tilføyes forordning (EU) 2015/2258 kronologisk til listen over forordninger. Endringene trer i kraft 8. desember Forordninger Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»: II Innledningsteksten under «Forordninger» skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon dansk konsolidert versjon av grunnrettsakten, forordning (EF) nr. 798/2008. At versjonen er konsolidert betyr at endringene av grunnrettsakten er innarbeidet. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1291/2008, forordning (EF) nr. 411/2009, forordning (EU) nr. 215/2010, forordning (EU) nr. 241/2010, forordning (EU) nr. 254/2010, forordning (EU) nr. 332/2010, forordning (EU) nr. 925/2010, forordning (EU) nr. 955/2010, forordning (EU) nr. 364/2011, forordning (EU) nr. 427/2011, forordning (EU) nr. 536/2011, forordning (EU) nr. 991/2011, forordning (EU) nr. 1132/2011, forordning (EU) nr. 1380/2011, forordning (EU) nr. 110/2012, forordning (EU) nr. 393/2012, forordning (EU) nr. 532/2012, forordning (EU) nr. 1162/2012, forordning

140 7. des. Nr Norsk Lovtidend (EU) nr. 88/2013, forordning (EU) nr. 191/2013, forordning (EU) nr. 437/2013, forordning (EU) nr. 519/2013, forordning (EU) nr. 556/2013, forordning (EU) nr. 866/2013, forordning (EU) nr. 1204/2013, forordning (EU) nr. 166/2014, forordning (EU) nr. 952/2014, forordning (EU) 2015/198, forordning (EU) 2015/243, forordning (EU) 2015/342, forordning (EU) 2015/526, forordning (EU) 2015/608, forordning (EU) 2015/796, forordning (EU) 2015/908, forordning (EU) 2015/1153, forordning (EU) 2015/1220, forordning (EU) 2015/1349, forordning (EU) 2015/1363, forordning (EU) 2015/1884 og forordning (EU) 2015/2258. Alle endringene av grunnrettsakten, med unntak av endringene som følger av forordning 2015/1349, forordning (EU) 2015/1363, forordning (EU) 2015/1884 og forordning (EU) 2015/2258 er innarbeidet i vedlagte konsolidert versjon. Nedenfor gjengis også forordning (EU) 2015/1349, forordning (EU) 2015/1363, forordning (EU) 2015/1884 og forordning (EU) 2015/2258. Endringen som følger av forordning (EU) 2015/1349, forordning (EU) 2015/1363, forordning (EU) 1884/2015 og forordning (EU) 2015/2258 er innarbeidet i listen over tredjestater, områder eller soner. Etter forordning (EU) 2015/1884 tilføyes: For å lese forordning (EU) 2015/2258 (dansk utgave) se her: Liste over tredjestater, områder eller soner (jf. forordning (EF) nr. 798/2008 sist endret ved forordning (EU) 2015/2258): Helsesertifikater (jf. forordning (EF) nr. 798/2008 sist endret ved forordning (EU) 2015/2258 (danske utgaver)) Følgende sertifikatmodell tilføyes under overskriften «Sertifikatmodeller for levende fjørfe, rugeegg og spesifikt patogenfrie egg»: LT20 Under «Forklaring til kodene for sertifikatmodellene» tilføyes: LT20: Forsendelser under 20 enheter av fjørfe, med unntak av strutsefugl, daggamle kyllinger og rugeegg herav. 7. des. Nr Delegering av myndighet etter forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner 14 Hjemmel: Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 7. desember 2015 med hjemmel i forskrift 10. juni 2008 nr. 580 om kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner 14 og lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) Kunngjort 10. desember 2015 kl Etter forskrift 10. juni 2008 nr. 580 om kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner 14 avgjør Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet søknader om dispensasjon fra kravene i forskriften. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har besluttet at myndigheten delegeres videre til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med virkning fra 7. desember Bufdir skal holde departementet orientert om avgjørelser som fattes. 7. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 7. desember 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) 9 femte ledd, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr Kunngjort 10. desember 2015 kl I I forskrift 15. oktober 2009 nr om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg 5 skal lyde: Vedlegg 5. Liste over visumfrie stater Utlendinger fra følgende stater, spesielle administrative regioner og oversjøiske territorier er visumfrie ved innreise i Norge pr. 8. desember 2015, jf. utlendingsforskriften 3 1 første ledd bokstav e og 3 3 annet ledd:

141 7. des. Nr Norsk Lovtidend Albania 4 Amerikas Forente Stater Andorra Antigua og Barbuda Argentina Australia Bahamas Barbados Belgia Bermuda 1 Bosnia-Hercegovina 4 Brasil Brunei Bulgaria Canada Chile Colombia Costa Rica Danmark Dominica El Salvador Estland Finland Forente arabiske emirater Frankrike Grenada Guatemala Hellas Honduras Hongkong 2 Irland Island Israel Italia Japan Kroatia Kypros Latvia Liechtenstein Litauen Luxembourg Macao 3 Makedonia 4 Malaysia Malta Mauritius Mexico Moldova 4 Monaco Montenegro 4 Nederland New Zealand Nicaragua Palau Panama Paraguay Polen Portugal Romania St. Kitts og Nevis St. Lucia St. Vincent og Grenadinene

142 7. des. Nr Norsk Lovtidend Samoa San Marino Serbia 4 Seychellene Singapore Slovakia Slovenia Spania Storbritannia 6 Sveits Sverige Sør-Korea Taiwan 5 Tonga Trinidad og Tobago Tsjekkia Tyskland Ungarn Uruguay Vanuatu Vatikanstaten Venezuela Østerrike Øst-Timor 1 Gjelder kun innehavere av BDTC (Bermuda)-pass. 2 Gjelder innehavere av Hongkong SAR-pass og BN(0)-pass. 3 Gjelder innehavere av Macao SAR-pass. 4 Gjelder innehavere av biometriske pass. 5 Gjelder kun for innehavere av pass utstedt av Taiwan som inneholder identitetskortnummer. 6 Gjelder også følgende britiske borgere: British nationals (Overseas) British overseas territories citizens (BOTC) British overseas citizens (BOC) British protected persons (BPP) British subjects (BS). Endringen trer i kraft 8. desember II 7. des. Nr Forskrift om opphevelse av forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av krepsdyr fra Bangladesh til humant konsum Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 7. desember 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 23 tredje ledd, jf. 12 og 16. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (beslutning (EU) 2015/2260). Kunngjort 10. desember 2015 kl Oppheving Forskrift 26. mai 2011 nr. 554 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av krepsdyr fra Bangladesh til humant konsum oppheves. 2. Ikrafttredelse Forskriften trer i straks. 7. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om legemidler Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 7. desember 2015 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) 10 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr Kunngjort 10. desember 2015 kl I I forskrift 18. desember 2009 nr om legemidler (legemiddelforskriften) gjøres følgende endringer: Ny 15 3A skal lyde:

143 7. des. Nr Norsk Lovtidend 15 3A. Gebyr for registrering av homøopatisk legemiddel Statens legemiddelverk krever inn gebyr for behandling av søknad om registrering av homøopatisk legemiddel etter bestemmelsene i 3 21 til For registrering kreves gebyr kr 4000 per homøopatiske legemiddel. Gebyret dekker alle fortynningsgrader. For endring av registreringen type II kreves gebyr kr For fornyelse av registrering kreves gebyr kr Forskriften trer i kraft straks. II 7. des. Nr Forskrift om utforming av grensemerker i saker for jordskiftedomstolene Hjemmel: Fastsatt av Domstoladministrasjonen 7. desember 2015 med hjemmel i lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedomsog rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) 6 29 siste ledd, jf. delegeringsvedtak 21. juni 2013 nr. 737 og delegeringsvedtak 15. oktober 2014 nr Kunngjort 10. desember 2015 kl Grensemerker satt opp av jordskiftedomstolene skal ha samme fysiske mål og krav til materiale som grensemerker satt opp med hjemmel i 41 i matrikkelforskriften 26. juni 2009 nr. 864 jf. «spesifikasjon for grensemerker etter matrikkelloven» fastsatt av Statens Kartverk. 2. Tekst på grensemerker type 1: Side 1: OFF.GODKJ. GRENSEMERKE JF. JSL. LEVR.NR. Side 2: JORDSKIFTEDOMSTOLEN. Tekst på grensemerker type 2: Ytre sirkel: OFF.GODKJ. GRENSEMERKE JF. JSL. LEVR.NR. Indre sirkel: JORDSKIFTEDOMSTOLEN. Teksten skal være plassert slik som vist på vedlegg 1 og 2 til denne forskrift. Teksten skal ha samme pregedybde og størrelse som fastsatt av Statens Kartverk for grensemerker i medhold av matrikkelloven 17. juni 2005 nr Forskriften gjelder ikke merking av vernegrenser etter naturmangfoldloven 19. juni 2009 nr. 100 eller tilsvarende lover når vernegrensen ikke er sammenfallende med eiendomsgrensen. 4. Grensemerker bestilt og levert jordskiftedomstolene før 1. januar 2016 kan benyttes til eksisterende lager er tomt. 5. Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2016.

144 7. des. Nr Norsk Lovtidend Vedlegg 1. Grensemerke type 1

145 8. des. Nr Norsk Lovtidend Vedlegg 2. Grensemerke type 2 8. des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2016 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 8. desember 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 16, 27, 36 og 37, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr Kunngjort 10. desember 2015 kl Kapittel 1. Fiskeforbud og kvoter 1. Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande brisling i følgende områder: 1) I ICES' statistikkområde IV i Norges territorialfarvann og økonomiske sone og i EU-sonen. Med statistikkområde i første punktum forstås i denne forskriften statistikkområde IV vest for en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr. 2) I ICES' statistikkområde IIIa i Norges territorialfarvann og i Skagerrak utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i området avgrenset i vest av en rett linje gjennom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr og i sør av en rett linje fra Hansenøre til Grubens Spids, fra Korshage til Spodsbjerg og fra Gilbjerg Hoved til Kullen.