Før styremøtet settes, vil det bli holdt et miniseminar på inntil 30 min) om MOOC.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Før styremøtet settes, vil det bli holdt et miniseminar på inntil 30 min) om MOOC."

Transkript

1 Dato: 19. november 2013 MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet A 319, Administrasjonsbygget, Breivika Møtedato: Tidspunkt: 10: Før styremøtet settes, vil det bli holdt et miniseminar på inntil 30 min) om MOOC. Eventuelt forfall til styremøtet, må meldes snarest på tlf. 776/44986 eller så snart som mulig. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Etter styremøtet inviteres styret til middag som markering av avslutning på semesteret Kl på Compagniet. Styremedlemmene bes melde fra om de kan delta på middagen, eller ikke til også dette så snart som mulig. Med hilsen Anne Husebekk Rektor Lasse Lønnum universitetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side1

2 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. S 65/13 Referatsaker til styremøte 28. november 2013 X 2013/2 S 66/13 S 67/13 S 68/13 S 69/13 S 70/13 Implementering av rammeplan og godkjenning av ny studieplan for lektorutdanning for trinn 8-13 Forslag om endringer i forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø Søknader om oppretting og nedlegging av studieprogram og studieretninger for studieåret 2014/ samlesak Studieprogramporteføljen 2014/2015 og fastsetting av opptaksrammer, adgangsregulering og måltall for studiepoengproduksjon Egenfinansiering av byggeplaner og budsjettmessige virkninger S 71/13 Statsbudsjettet for Fordeling av bevilgningen - Intern hovedfordeling S 72/13 S 73/13 OS 1/13 Delering av fullmakt for godkjenning av årsregnskap 2013 for Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark Oppnevning av nytt Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) - nytt saksframlegg Orienteringssaker Orientering om overgang til elektronisk saksutsending til universitetsstyrets møter 2013/ / / / / / / / /2023 OS 2/13 Strategiprosessen - status 6. november /4815 OS 3/13 Orienteringssak til universitetsstyret - Forbedringsprosessene ved Universitetet i Tromsø 2010/2619 OS 4/13 Dialogmøter med fakulteter og enheter under styret 2013/2394 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side2

3 Universitetsledelsen Arkivref: 2013/236/HSV000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /13 Implementering av rammeplan og godkjenning av ny studieplan for lektorutdanning for trinn 8-13 Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret godkjenner etablering av ett felles lektorprogram for trinn Universitetsstyret godkjenner studieplan for Lektorutdanning for trinn 8-13, med følgende 12 studieretninger: Biologi, fysikk, kjemi, matematikk, engelsk, historie, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samisk som morsmål, sosiologi og spansk. 3. Universitetsstyret ber styringsgruppa om at ta ansvar for å ferdigstille studieplanen i henhold til universitetsdirektørens merknader og i god tid før studietilbudet lyses ut. 4. Lektorutdanning i språk- og samfunnsfag og Lektorutdanning i realfag fases ut. Fakultet for naturvitenskap og teknologi og Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning må sikre at studenter som allerede er tatt opp til disse studieprogrammene får fullføre sine studieløp i henhold til den studieplanen de har fått opptak til, og i følge vanlige overgangsbestemmelser. 5. Rektor gis fullmakt til å ta beslutning om styringsform for Lektorutdanning for trinn Universitetsstyret ber om at de økonomiske konsekvensene knyttet til økt antall praksisdager og skjerping av kravene til fagspesifikk didaktikk, legges frem for styret i egen sak i vårsemesteret 2014 Bakgrunn Kunnskapsdepartementet fastsatte 18. mars 2013 forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 (heretter kalt rammeplan). Et sentralt mål med den nye rammeplanen er å sikre helhetlige, integrerte og forskningsbaserte lektorutdanninger av høy kvalitet. Alle institusjoner som tilbyr integrert lektorutdanning for trinn 8-13 er pålagt å følge rammeplanen fra og med høsten Den nye rammeplanen inneholder en rekke krav både til faglig innhold, oppbygging og læringsutbytte, noe som innebærer behov for en revisjon av de to nåværende lektorutdanningene ved UiT lektorutdanning i språk- og samfunnsfag og lektorutdanning i realfag. Høsten 2012 oppnevnte universitetsdirektøren en styringsgruppe som fikk i mandat å utarbeide forslag til studieplan som imøtekommer kravene i rammeplanen. Styringsgruppa skulle også foreslå organisering og styringsform for lektorutdanninga ved UiT. Styringsgruppa oversendte forslag til studieplan og rapport med utfyllende vurderinger knyttet til organisering, styring, innhold og struktur til universitetsdirektøren den (vedleggene 1-3). Studieplanen legges herved Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side3

4 frem for endelig godkjenning av universitetsstyret i henhold til departementets særskilte krav om dette (jf. 4 i Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13). Styringsgruppas innstilling til organisering av lektorutdanninga er delt. Flertallet (4 stemmer) 1 går inn for at lektorutdanninga organiseres som ett studieprogram med i alt 12 studieretninger innenfor både språk, samfunnsfag og realfag. Mindretallet (3 stemmer) går inn for at lektorutdanninga i realfag skal være et eget studieprogram, og anbefaler en organisering med to studieprogram som i dag. Nærmere begrunnelse for de to innstillingene blir gitt nedenfor. Universitetsdirektøren vil i denne saken gjennomgå forslag til studieplan, herunder spørsmålet om organisering i ett eller to program, styringsform og økte kostnader som følge av økt praksisomfang i utdanninga og skjerpede krav til fagspesifikk didaktikk. Styringsgruppas forslag til studieplan Lektorutdanning for trinn 8-13 har et omfang på til sammen 300 studiepoeng og fullført utdanning skal kvalifisere for undervisning i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole. Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, 35 skolepoeng og minimum gjennomsnittskarakter 3 i norsk og matematikk. Studieretningene i realfag har i tillegg et realfagskrav for opptak. For opptak til studieåret er det foreslått en adgangsbegrensning på 60 studieplasser på retninger innen språk- og samfunnsfag, mens realfagene ikke ønsker å adgangsbegrense sine studieretninger. Eventuell adgangsbegrensning fastsettes i studieprogramporteføljesaken som behandles senere i dette styremøtet (arkivref. ephorte 2013/ ). Lektorutdanninga skal omfatte tre fag; fag 1, fag 2 og profesjonsfaget. Rammeplanen stiller minstekrav til omfang i hvert fag og oppbyggingen skal gjenspeile differensieringen mellom lavere grads nivå (60 %) og høyere grads nivå (40 %). Fagene 1 og 2 skal tilfredsstille kravene for tilsetting som lektor i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole (jf. kapittel 14 i forskrift til opplæringslova). Profesjonsfaget skal, sammen med fag 1 og 2, gi det faglige grunnlaget for utøving av læreryrket på trinn Faget skal omfatte 30 studiepoeng fagdidaktikk knyttet til fag 1 og 2, og 30 studiepoeng pedagogikk. I tredje studieår inngår en obligatorisk bacheloroppgave i fag 1 eller 2. Masteroppgaven knyttes til fag 1 2. Praksisopplæringa omfatter 100 arbeidsdager og knyttes til alle tre fagene i utdanninga. Dette er en økning på 30 dager sammenliknet med praksisopplæringa i dagens lektorprogram ved UiT. Praksis fordeles over alle år i studieløpet og studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole. Gjennomføringen av praksis skal skje ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Lektorutdanninga ved UiT foreslås videre organisert i studieretninger etter hvilket fag studenten velger å spesialisere seg i og skrive masteroppgave i (fag 1). Det er foreslått 8 ulike studieretninger innen språk- og samfunnsfag (engelsk, historie, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samfunnsfag, samisk som morsmål, sosiologi, spansk og tysk) og 4 studieretninger innen realfag (biologi, fysikk, kjemi, matematikk). Dette er en reduksjon sammenliknet med antall mulige kombinasjoner av fag innenfor dagens lektorutdanninger. Hver studieretning skal ha en 1 Av 7 tilstedeværende medlemmer. 2 Fag 1 omtales noen ganger som Masterfaget i den foreslåtte studieplanen. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side4

5 kort beskrivelse, en oversikt over hvilke emner som inngår og hvilke alternative fag 2 studieretningen kan kombineres med. Studentene må velge studieretning og fag 2 ved studiestart. Rammeplanen stiller krav om at det skal legges til rette for at studentene får et internasjonalt perspektiv på studiet og lærerarbeidet, og at studentene kan ta deler av utdanninga i utlandet. I den foreslåtte studieplanen oppfordres studentene til å reise på utveksling i ett semester. En forutsetning for å reise på utveksling er at de har avlagt eksamen i minst 60 studiepoeng. Det skal være angitt i planen for den enkelte studieretning når, i hvilket omfang og hvilke emner som kan inngå i et utenlandsopphold. Profesjonsfaget må tas ved et norsk lærested. Organisering i ett eller to studieprogram I dag er lektorutdanninga ved UiT organisert i to ulike program: Lektorutdanning i språk- og samfunnsfag og Lektorutdanning i realfag. Det er i dag ikke mulig å kombinere fag på tvers av de to programmene. Den nye rammeplanen stiller krav til struktur og innhold i utdanninga, utover dette er det institusjonene selv som bestemmer hvordan utdanninga skal organiseres. Som nevnt innledningsvis er styringsgruppas innstilling delt med hensyn til hvorvidt lektorutdanninga skal organiseres i ett eller to studieprogram. Et flertall går inn for at lektorutdanninga organiseres som ett felles studieprogram med i alt 12 studieretninger innenfor både språk, samfunnsfag og realfag. Begrunnelsen for en slik organisering er knyttet til at det nå er etablert en felles nasjonal rammeplan med læringsutbyttebeskrivelser som er så generelle at de er dekkende for et samlet lektorprogram. Dersom læringsutbyttebeskrivelsene skal differensieres for spesifikke fag eller grupper av fag, vil det være naturlig å også skille språkfagene fra samfunnsfagene slik at det blir tre program (språkfag, samfunnsfag og realfag) og ikke to. Flertallet finner dette lite hensiktsmessig og går derfor inn for å organisere lektorutdanninga i ett studieprogram. Fakultetsstyret ved HSL-fak behandlet sak om implementering av ny rammeplan den (vedleggene 4 og 5) og støtter flertallets innstilling til organisering. I tillegg til momentene i styringsgruppas begrunnelse for innstilling, trekker HSL-fak blant annet fram at organisering i ett felles program også vil gjøre det lettere å kombinere språkfag og realfag i utdanninga. Mindretallet i styringsgruppa går inn for en organisering med to studieprogram som i dag, slik at lektorutdanning i realfag beholdes som et eget studieprogram. Fakultetsstyret ved NT-fak behandlet sak om implementering av ny rammeplan den (vedleggene 6 og 7) og vedtok der å anbefale organisering av lektorutdanninga med et eget lektorprogram i realfag. Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi har gitt sin tilslutning til dette forslaget. Begrunnelsen for å beholde et eget lektorprogram i realfag er både knyttet til et ønske om å profilere utdanninga som et eget realfagsalternativ og å sikre at den nødvendige fagligheten i studiet ivaretas. NT-fak mener det er viktig med god synlighet og en sterk faglig forankring for å imøtekomme utfordringene knyttet til svak rekruttering og frafall fra lektorutdanninga i realfag, og at dette ivaretas best gjennom et eget studieprogram. Fakultetet mener også at nasjonale føringer om å styrke realfagene og deres identitet vil svekkes dersom lektorutdanning i realfag organiseres i et felles studieprogram med samfunnsfagene. En egen studieplan for lektorutdanning i realfag åpner dessuten for spesifikke læringsutbyttebeskrivelser som reflekterer at studentene både skal få en realfaglig utdanning og identitet som realister, i tillegg til en profesjonsidentitet som pedagoger/didaktikere. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 3 Side5

6 Styringsform for lektorutdanning 8-13 Styringsgruppa fikk i mandat å utarbeide forslag til styringsform for framtidig ledelse og drift av utdanningene. Styringsgruppa har startet arbeidet med å utarbeide styringsform, men har ikke sluttført denne delen av arbeidet siden de er delt i synet på organisering i ett eller flere program. De er imidlertid enig om en tredelt struktur uavhengig av om det etableres ett eller flere studieprogrammer. For å gi seg selv et bredere vurderingsgrunnlag har styringsgruppa sett nærmere på styringsordningen av lektorutdanningene ved NTNU og UiO. Dette er institusjoner som begge har stor bredde i hvilke fag som deltar i lektorutdanninga. Forskjellen er at begge disse institusjonene har vesentlig flere studenter på denne utdanninga enn UiT har. I rapporten fra styringsgruppa gjennomgås ordningen fra NTNU og UiO på side 18. I det følgende gjengis utdrag fra rapporten. NTNU har fem programmer, mens UiO har ett program med fire studieretninger. Selv om de har organisert programmene på ulike måter, har begge institusjonene valgt å etablere et tverrfakultært styringsorgan på høgt nivå for lektorutdanninga. Ved NTNU er det etablert to forvaltningsutvalg for tverrfakultære profesjonsutdanninger (sivilingeniørutdanning og lektorutdanning). Disse er organisert under rektor og mandat er fastsatt av rektor etter fullmakt fra NTNUs styre. Hvert fakultet som deltar i lektorutdanninga har et medlem i forvaltningsutvalget, i tillegg til studenter og eksterne representanter. Medlemmer oppnevnes av rektor og studiedirektøren har sekretariatsansvaret. Ved UiO er det etablert en overordnet tverrfaglig styringsgruppe bestående av studiedekanene ved de samarbeidende fakultetene med prorektor som leder og studiedirektøren som formell møtesekretær. Styringsgruppa ønsker et tilsvarende organ som beskrevet ovenfor ved UiT som ledes av prorektor for utdanning og hvor ansvaret for forvaltningen av utdanninga ligger. I tillegg er det en rekke saker av mer praktisk art som krever samordning. Dette kan være timeplantekniske spørsmål, organisering av tverrfaglige seminarer og informasjon til studentene. Styringsgruppa går samlet inn for at det opprettes et praktisk samarbeidsorgan med deltakelse fra faginstituttene og Institutt for lærerutdanning og pedagogikk som ivaretar disse oppgavene. Videre vil det uavhengig av ett eller flere program, være en rekke faglige spørsmål som det må arbeides med på det enkelte fakultet og institutt. Det skal også utvikles et samarbeid mellom fagmiljøene og profesjonsfaget og da særlig om fagdidaktikken. Til slike oppgaver vil et studieretningsråd være et tjenlig organ. Velges ordningen med flere program vil disse kunne omgjøres til programstyrer. NT-fak presiserer i sitt forslag at programstyret blant annet bør ivareta innpassingssaker og utarbeide forslag til oppretting og nedlegging av fagkombinasjoner. Det er tre fakulteter som har avgitt uttalelse til styringsgruppas rapport. NT-fak og BFE-fak har avgitt felles uttalelse. De er, som tidligere omtalt, uenige i innstillingen fra styringsgruppas flertall om å organisere utdanninga i ett felles program. De er likevel enig i å etablere et felles tverrfaglig styringsorgan. Dette styringsorganet bør sikre at lektorutdanninga ved UiT drives i henhold til rammeplanen. Faglige spørsmål i programmet ivaretas av programstyre og fakultetsstyre. HSL-fak støtter etableringen av ett studieprogram og er enig i at det er behov for et felles organ over fakultetsnivå som kan fatte felles beslutninger. De savner likevel en nærmere utdyping vedrørende organiseringen på de tre nivåene som er skissert i styringsgruppas rapport. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 4 Side6

7 Universitetsdirektørens vurderinger Studieplan Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 stiller krav til både struktur og innhold i utdanningene. Studieplanen til lektorutdanning for trinn 8-13 er gjennomgått. Den er utformet i henhold til de krav og bestemmelser som er beskrevet i universitetets kvalitetssystem og oppfyller rammeplanens strukturelle og innholdsmessige krav. Noen kommentarer omkring struktur, studieretninger, internasjonalisering og læringsutbyttebeskrivelser gis i det følgende. I følge studieplanen skal hver av studieretningene ha en kort innledende beskrivelse. Dette mangler for noen av studieretningene i forslaget til studieplan som her legges fram for styret og må utarbeides der det mangler. I noen av beskrivelsene er studieretningens relevans for læreryrket tydeliggjort. Tilsvarende bør gjøres i de beskrivelsene som mangler dette. I den nye studieplanen er antall mulige kombinasjoner av fag 1 og fag 2 redusert og noe forenklet sammenliknet med nåværende lektorutdanninger. Til tross for dette og uavhengig av organisering i ett eller to studieprogram, vil det fortsatt være mange alternative kombinasjoner å velge mellom. Studieprogrammet organiseres i 12 studieretninger som til sammen har hele 55 mulige kombinasjoner av fag 1 og fag 2. Universitetsdirektøren hadde gjerne sett at valgmulighetene var redusert ytterligere. Den komplekse strukturen er ressurskrevende, både med hensyn til organisering av fagene, administrasjon og veiledning av søkere og studenter. Gjennom evalueringer som er gjort har studentene uttrykt at dagens lektorutdanninger ved UiT har for svak profesjonsinnretning, blant annet med hensyn til innhold og arbeidsmåter i fagemnene. Rammeplanen er tydelig på at integrasjon og profesjonsinnretning i lektorutdanninga er viktig og skal styrkes. Universitetsdirektøren vil oppfordre fagmiljøene som har et godt studentgrunnlag til å se på muligheten for å etablere egne emner spesielt tilpasset lektorstudentene. Det vil bidra til ytterligere styrking av integrasjon og profesjon i den nye lektorutdanninga ved UiT. Videre skal det i følge studieplanen være angitt under den enkelte studieretning når, i hvilket omfang og hvilke emner som kan inngå i et utenlandsopphold. Dette er i varierende grad gjort og må utbedres for de fleste studieretningene. For rammeplanstyrte utdanninger er det spesielt viktig å gi studentene god informasjon og oversikt over hvilke deler av studiet som kan erstattes med et utvekslingsopphold og hvilke emner fra avtaleinstitusjonen de kan ta, slik at de unngår å velge emner som ikke kan godkjennes og innpasses i lektorutdanninga. Det må også fremgå tydeligere i studieplanen hvordan studentene skal gis et internasjonalt perspektiv i utdanninga dersom de ikke har anledning til å reise på utveksling. Læringsutbytte for lektorutdanninga er nedfelt i rammeplanen og læringsutbyttebeskrivelsene i den foreslåtte studieplanen sammenfaller derfor med denne, med noen tillegg. Universitetsdirektøren har imidlertid merket seg at læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen er basert på forslag til rammeplan som var på høring høsten 2012, og ikke den endelige rammeplanen som ble vedtatt i mars i år. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen må derfor justeres slik at de er i tråd med den endelige rammeplanen. Øvrige mindre merknader til studieplanen omtales ikke i denne sak, men gis direkte til styringsgruppa. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 5 Side7

8 Organisering i ett eller to program Universitetsdirektøren har vurdert styringsgruppas innstilling med hensyn til hvorvidt lektorutdanninga skal organiseres i ett eller to studieprogram. Begge syn er godt begrunnet, men universitetsdirektøren vurderer flertallets innstilling for å være mest hensiktsmessig og legger vekt på følgende forhold. At det er etablert en egen rammeplan for lektorutdanninga gir langt strengere krav til felles innhold enn tidligere, både knyttet til læringsutbytte og praksis. Uavhengig av organisering i ett eller to programmer, vil utdanninga derfor ha gjennomgående felles elementer. Det vil slik universitetsdirektøren vurderer det kreve enda mer koordinering og samordning enn utdanningene har i dag, noe som best vil kunne ivaretas innenfor et felles studieprogram. Dette vil også følge måten UiTs øvrige lærerutdanninger (Lærerutdanning trinn, Lærerutdanning trinn) er organisert på. Lærerutdanning trinn har i likhet med lektorutdanninga fagtilbud på tvers av flere fakultet. Universitetsdirektøren vurderer det heller ikke som hensiktsmessig å organisere realfagene i et eget program uten å gjøre det samme for språkfagene og samfunnsfagene. En organisering i tre studieprogram er ikke vurdert av styringsgruppa. NT-fak er bekymret for at et felles studieprogram vil gi dårligere rekruttering til lærerutdanningene i realfag og vanskeliggjøre markedsføringen. Slik studiekatalogen på nett er bygd opp i dag er studieretninger synliggjort på lik linje med studieprogram og kan ha sin egen nettside med informasjon. Studieretningene i realfag vil dessuten være et eget søknadsalternativ med en egen søknadskode ved utlysning. NT-fak vil fortsatt kunne ha egne markedsføringsopplegg for realfagsretningene og vil også kunne tjene på at UiT kan velge å kjøre egne rekrutteringskampanjer til lektorutdanninga som helhet. Av hensyn til søkerne til lektorutdanninga vil UiT være bedre tjent med å ha ett studieprogram med ulike studieretninger. Lektorutdanning blir av søkerne oppfattet som en felles utdanning og det vil bli lettere å skaffe seg en oversikt over vårt totale studietilbud innen lærerutdanninger. At dette oppfattes som én utdanning støttes også av styringsgruppas eksterne medlem som er ansatt ved en videregående skole. Lektorstudentene ved UiT har valgt å organisere seg som en felles studentgruppe, på tross av at de i dag tilhører to ulike studieprogram. Det har de valgt å gjøre fordi de mener å tilhøre samme utdanning og at det vil være lettere for dem å få gjennomslag i ulike saker som en samlet studentgruppe. Et felles studieprogram vil ikke slik universitetsdirektøren ser det frarøve fagmiljøene kontrollen over det faglige innholdet i studieprogrammet. Organiseringen av programmet må ta hensyn til at faglige innpassinger, og godkjenning av faglige sammensetninger som er spesielt nevnt av NTfakultet som viktig, må gjøres i fagmiljøene. Styringsgruppa foreslår at det etableres egne studieretningsråd som ivaretar dette. I dagens lektorutdanninger ved UiT er det ikke lagt til rette for å kombinere fag på tvers av programmene. Universitetsdirektøren støtter HSL-fak sin uttalelse om at en organisering i et felles studieprogram vil gjøre slike fagkombinasjoner lettere å gjennomføre. Universitetsdirektøren tror også det vil være lettere å se nye alternative kombinasjoner av fag, slik at UiT står bedre rustet til å møte framtidige behov for undervisningskompetanse skolen. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 6 Side8

9 Styringsform Universitetsdirektøren vil avvente sluttføringen av denne delen av styringsgruppas arbeid før det innstilles til vedtak om styringsform for lektorutdanninga. Universitetsdirektøren vil likevel knytte noen kommentarer til forslagene vedrørende styringsform som foreligger på dette tidspunktet. Innføringen av felles rammeplan for lektorutdanninga innebærer at institusjonen må sørge for at rammeplanen blir fulgt, uavhengig av om utdanninga organiseres i ett eller flere studieprogram. Felles rammeplan innebærer at alle program og studieretninger har et felles læringsutbytte, samme struktur og samme omfang i praksis. ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning som UiT har etablert i samarbeid med UiO, har lektorutdanninga ved UiO som en av sine utdanninger. UiTs lektorutdanning vil etter implementering av rammeplanen også integreres i dette arbeidet. Et av ProTeds utviklingsområder er universitetsskoler og profesjonell praksis. Universitetsskolene er sentrum for å utvikle gode praksisarenaer for lærerstudenter i skolen og et utviklingsfelt for å skape bedre kunnskaps- og erfaringsflyt mellom skole og universitet. Det har vært dialog med blant annet Troms fylkeskommune med hensyn til videregående skoler som praksisarena. En eventuell avtale med fylkeskommunen må gjøres på institusjonsnivå. Dette er forhold som vil kreve en overordnet koordinering og universitetsdirektøren støtter forslaget om å opprette et tverrfakultært organ som ledes av prorektor for utdanning. Styringsgruppa bør beskrive nærmere hvilke oppgaver dette organet skal ha og de bør også ta hensyn til de uttalelser som er kommet inn i høringsrunden. Det er universitetsstyret som i henhold til rammeplanen skal vedta studieplanen for lektorutdanninga. Dette vil gjøres i inneværende møte uten vedtak om endelig styringsform. Universitetsdirektøren foreslår overfor styret at rektor gis fullmakt til å ta beslutning om styringsform dersom forslaget fra styringsgruppa er i henhold til de rammer de allerede har skissert. Inneholder forslaget store avvik vil saken bli lagt fram for styret i ny sak. Økonomi UiT har hatt integrert lektorutdanning som en del av sin portefølje siden etableringen i 2003 og det må derfor ikke tildeles nye studieplasser for å realisere oppstart av denne utdanninga. Ny rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 øker imidlertid antall praksisdager fra dagens 70 til 100 og skjerper kravene til fagspesifikk didaktikk. Begge deler innebærer en økning i kostnadene for Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Samlet sett medfører innføringen av ny rammeplan en kostnadsøkning for instituttet og fakultetet på et sted mellom 1,5 og 2 millioner kroner. Fakultetets beregninger er vedlagt (vedlegg 8). Ordningen trer i kraft fra høsten 2014 og økningen i praksis er fordelt over alle programmets fem år. Kostnadsøkningen vil skje gradvis og være gjeldende 100 % fra og med budsjettåret vi har studenter i alle kull. Lektorutdanninga er en tverrfakultær utdanning hvor fakultetene som er involvert har det økonomiske ansvaret for fagemnene i programmet. Det er Institutt for pedagogikk og lærerutdanning ved HSL-fak som bærer kostnaden for den fagdidaktiske delen og praksiskravet i utdanninga for alle fakultet som er involvert. UiTs budsjettmodell er lagt opp slik at et fakultet normalt må bære kostnaden for endringer i studieprogrammer innenfor egen budsjettramme. Det er to forhold som taler for at det ikke er rimelig at denne kostnadsøkningen skal belastes HSL-fak alene. For det første er det en nasjonal beslutning å øke praksiskravet i lektorutdanninga UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 7 Side9

10 og en økt utgift til dette er påført alle lærestedene som tilbyr denne utdanninga uten at det følger midler med. For det andre bør det drøftes nærmere hvilke prinsipper som skal legges til grunn for denne type studieprogram i dagens budsjettmodell. På bakgrunn av dette foreslår universitetsdirektøren at det legges frem en egen sak for styret i løpet av vårsemesteret hvor disse forholdene utredes nærmere. Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Hege Svendsen og Heidi Adolfsen Vedlegg: 1. Forslag til studieplan for Lektorutdanning for trinn Forslag til studieplan for Lektorutdanning i realfag for trinn Rapport fra styringsgruppa 4. Høringsuttalelse HSL-fak 5. Fakultetsstyresak HSL-fak 6. Høringsuttalelse NT-fak, med tilslutning fra BFE-fak 7. Fakultetsstyresak NT-fak 8. Brev fra ILP vedrørende økning i kostnader UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 8 Side10

11 Lektorutdanning for trinn 8-13 Forslag til studieplan 2013 Innstilling fra styringsgruppe oppnevnt av universitetsdirektøren Avgitt Side11

12 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side12 2

13 Innholdsfortegnelse Del 1Generell del... 5 Innledning... 5 Oppnådd grad... 5 Omfang... 5 Målgruppe... 6 Opptakskrav og forkunnskaper... 6 Skikkethetsvurdering... 6 Undervisnings- og eksamensspråk... 6 Faglig og administrativt ansvarlig... 6 Studiets overordnede mål... 7 Kunnskap... 7 Ferdigheter... 7 Generell kompetanse... 8 Innhold og undervisning... 9 Oppbygging...10 Progresjonskrav...11 Undervisnings-, arbeids- og læringsformer...11 Forsknings- og utviklingsarbeid...12 Digital kompetanse...12 Praksis...12 Internasjonalisering...13 Pensum...13 Eksamen og vurderingsordninger...13 Kvalitetssikring...13 Del 2 Fellesfag og -emner Examen philosophicum...15 Praksis...15 Profesjonsfag...15 Del 3 Studieretninger og fagvalg i realfag Oversikt over studieretninger med valgmuligheter for fag Studieretning matematikk:...18 Studieretning matematikk med fysikk som fag Studieretning matematikk med kjemi som fag Studieretning matematikk med biologi som fag Studieretning for fysikk:...21 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side13 3

14 Studieretning fysikk med matematikk som fag Studieretning for kjemi:...22 Studieretning kjemi med matematikk som fag Studieretning kjemi med biologi som fag Studieretning for biologi:...24 Studieretning biologi med matematikk som fag Studieretning biologi med kjemi som fag Del 4 Studieretninger og fagvalg i språk- og samfunnsfag Oversikt over studieretninger med valgmuligheter for fag Studieretning engelsk...28 Studieretning engelsk med historie, matematikk, nordisk, religionsvitenskap, sosiologi eller samfunnsfag som fag Studieretning engelsk med samisk (morsmål), fransk, russisk, spansk eller tysk som fag Studieretning historie...31 Studieretning historie med engelsk, nordisk, religionsvitenskap som fag Studieretning historie med fransk, russisk, samisk (morsmål), spansk og tysk som fag Studieretning nordisk...33 Studieretning nordisk med engelsk, historie, matematikk, religionsvitenskap, sosiologi eller samfunnsfag som fag Studieretning nordisk med samisk (morsmål), fransk, russisk, spansk eller tysk som fag Studieretning religionsvitenskap...36 Studieretning russisk...37 Studieretning samisk...39 Studieretning sosiologi...41 Studieretning spansk...42 Fag 2 i studieretninger i språk og samfunnsfag...44 Fransk som fag Samfunnsfag som fag Tysk som fag Matematikk som fag UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side14 4

15 Del 1Generell del Innledning Lektorutdanning for trinn 8 13 er en profesjonsrettet, forsknings-, og erfaringsbasert utdanning som gir kompetanse for arbeid som lektor på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring i tråd med gjeldende lov- og læreplanverk. Utdanningen gir et solid faglig grunnlag i to skolefag og integrerer dette med profesjonsfag og praksis både i grunnopplæringa og i videregående opplæring. Utdanningen er bygget opp etter de mål og krav som er gitt i Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18.mars En solid kunnskap er en forutsetning for å skape faglig nysgjerrighet og engasjement hos unge mennesker. Dette studiet gir en slik kunnskap i to skolefag og gir en særlig grundig kunnskap i det fag studenten velger å skrive sin masteroppgave i. Den forskningsbaserte kunnskapen som studentene møter i fagene, lærer også studentene til å se kunnskapens grense og hvordan ny kunnskap utvikles. Masterarbeidet med sin metode og systematikk er særlig viktig i denne sammenheng og er et avgjørende bidrag i å sette studenten i stand til å innføre elevene i den vitenskapelige tenkemåten som er et sentralt element i dagens opplæring. De elever lærerne møter i skolen, kan ha svært ulik bakgrunn og livssituasjon, både når det gjelder familiesituasjon, språklig og kulturell bakgrunn, økonomi osv. Forskningsbasert kunnskap om unge menneskers livssituasjon og individuelle forutsetninger er en betingelse for å kunne hjelpe dem i deres utvikling. Opplæringens prinsipper og mål er nedfelt i lov- og læreplanverk og studentene vil få kunnskap som hjelper dem til å se de muligheter som ligger i å tilrettelegge opplæring for den enkelte elev og den samlede klasse. I praksis møter studentene elevene med sine ulike forventninger og behov. De lærer seg å kommunisere med elevene og skape et trygt og godt læringsmiljø for elevene ut fra den yrkesetiske standard som forventes av dem. Gjennom praksis får også studentene mulighet til å se hvordan kunnskap i fag og profesjonsfag kan smelte sammen og gi ei opplæring som støtter den enkelte elev i sin utvikling. De får også gode muligheter til selv å prøve ut og utvikle funksjonelle arbeidsmåter. Samfunnet og dermed også skolen er i stadig endring. Særlig gjennom masterarbeidet og utviklingsarbeid i profesjonsfag og praksis får studentene god innsikt i hvordan kunnskap utvikles og hvordan en kan arbeide med å bedre skolens praksis. UiT Norges arktiske universitet har som et breddeuniversitet et ansvar for å gi et tilbud i skolens mange fag. UiT har et særlig ansvar for å utvikle og formidle kunnskap om folkegrupper, samfunn, kultur, natur og næringsliv i vår region. Slike perspektiver er innarbeidet i relevante fag og emner. Utdanningen gir kunnskap om samiske forhold og samisk ungdoms rett til opplæring i tråd med gjeldende lov- og planverk. Oppnådd grad Mastergrad Omfang Utdanningen er på til sammen 300 studiepoeng og studieløpet er lagt opp med 60 studiepoeng pr år. Normert studietid er 5 år. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side15 5

16 Målgruppe Målgruppen er studenter som vil bli lektorer og undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Utdanningen kan også gi grunnlag for annet arbeid som informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring, skolerådgiving og skoleledelse. Studiet kvalifiserer til å søke opptak til ph.d.-utdanning. Opptakskrav og forkunnskaper For å bli tatt opp til studieretninger med språk og samfunnsfag, må en ha generell studiekompetanse, 35 skolepoeng og minst gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer) og 3 i matematikk (224 timer). For studieretninger med realfag er kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk. I tillegg kommer følgende krav: Matematikk R1 (S1+S2) og i tillegg ett av følgende fag: o Matematikk (R1+R2) o Fysikk(1+2) o Kjemi(1+2) o Biologi(1+2) o Informasjonsteknologi (1+2) o Geofag(1+2) o Teknologi og forskningslære(1+2) Tilleggskravene gjelder også om en ønsker å ta matematikk som fag 2 i studieretninger i språk og samfunnsfag. Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole. Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpass av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles. Skikkethetsvurdering I tillegg til overnevnte opptakskrav, må søkere legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Undervisnings- og eksamensspråk Undervisnings- og eksamensspråk er norsk og de respektive språkene i fremmedspråksfagene. Faglig og administrativt ansvarlig Lektorutdanningen er organisert som et tverrfakultært masterprogram med deltakelse fra Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Fakultet for naturvitenskap og teknologi og Fakultet for humaniora, UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side16 6

17 samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Programmet styres av et overordnet styringsorgan direkte underlagt rektor. Instituttene er faglig og administrativt ansvarlig for sine emner. Studiets overordnede mål Kandidaten skal etter fullført lektorutdanning for trinn 8-13 ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Kandidaten har avansert kunnskap innenfor masterfaget og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål har bred kunnskap om sentrale temaer, begreper og teorier knyttet til fag II, herunder fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i skolen og samfunnet har solid forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet har inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og læreplanverk har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster har kunnskap om arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon av disse ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på trinn. har erfaringsbasert kunnskap om læreprosesser og arbeidsmåter og klasseledelsens betydning i samspillet mellom elev og lærer Ferdigheter Kandidaten kan anvende kunnskap på nye områder innenfor valgte fagområder og profesjonsfaget kan orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kan bruke kunnskap fra egne fag til å behandle problemstillinger innen andre fag kan anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å planlegge og lede undervisning som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side17 7

18 Generell kompetanse Kandidaten kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen kan reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag og skolefag, og over fagets utforming og betydning i skolen og i samfunnet. kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger kan med autoritet lede læringsarbeidet i en mangfoldig sammensatt elevgruppe med særlig vekt på målgruppen trinn. kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side18 8

19 Innhold og undervisning Lektorutdanningen er en femårig mastergradsutdanning som gir undervisningskompetanse på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Utdanningen består av to skolefag, profesjonsfaget og Ex. phil. I tillegg kommer 100 dager praksis som inngår i alle fag. Praksis er ikke studiepoengfestet. Profesjonsfaget på til sammen 60 studiepoeng består av tre deler, profesjonsfag år 1, profesjonsfag år 3 og profesjonsfag år 4. Profesjonsfaget omfatter fagdidaktikk i to fag og pedagogikk. Praksis inngår i alle studieår og foregår ved skoler og institusjoner som lektorutdanningen har avtale med. Studentene skal få møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring og få hjelp til sin utvikling av veiledere. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen. Se nedenfor om progresjonskrav for praksis. Det er på hvert år i utdanningen lagt inn et obligatorisk seminar med profesjonsrelevante temaer og studentene får her anledning til å møtes på tvers av fag og ha erfaringsutveksling. Samiske forhold er tema i noen av fagene i lektorutdanningen. Samisk ungdoms rett til opplæring etter lov og læreplanverk blir tatt opp i profesjonsfaget. I tillegg vil samiske forhold bli tatt opp i obligatorisk seminar for å sikre at alle lektorstudenter har den kompetanse som forskriften forutsetter. I tillegg gis det et frivillig tilbud hvert år med aktuelle tema for alle lektorstudentene som gir anledning til erfaringsutveksling for studentene. Utdanningen er organisert i studieretninger etter hvilket fag (fag 1) studenten velger å spesialisere seg i og skrive sin masteroppgave i. Fag 1 er på 170 studiepoeng inkludert eventuelle støttefag/emner. I fag 1 inngår en masteroppgave på 40 studiepoeng og en bacheloroppgave på 10 studiepoeng. I hver studieretning er det angitt de fag som studentene kan velge som fag 2. Fag 2 er på 60 studiepoeng. Studieretninger i språk og samfunnsfag: engelsk, historie, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samisk (morsmål), sosiologi, spansk. Fag 2: engelsk, fransk, historie, matematikk, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samfunnsfag, samisk (morsmål), sosiologi, spansk, tysk. Studieretninger i realfag: biologi, fysikk, kjemi og matematikk. Fag 2: biologi, fysikk, kjemi og matematikk. Valg av studieretning og fag 2 foretas ved studiestart og det kan søkes om endring av studieretning og valg av fag 2 seinere i studiet. Studieretninger med alternative fag 2 er angitt i Del 2 Studieretninger og fagvalg i denne studieplanen. Det kan bare velges mellom de fagkombinasjoner som er angitt under hver studieretning. Det kan fastsettes kvoter for valg av studieretninger og fag 2. De ulike fagene har egne emnesammensetninger for lektorutdanningen. For nærmere informasjon om obligatoriske og valgfrie emner, se de ulike studieretningene og fagbeskrivelser. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side19 9

20 I år 3 skal studentene skrive en bacheloroppgave i fag 1 på 10 studiepoeng. Dette arbeidet vurderes med karakteruttrykket bestått/ikke bestått. Bacheloroppgaven må være bestått før studentene kan starte på år 4 i utdanningen. Masteroppgaven skal være profesjonsrelevant og er et selvstendig vitenskapelig arbeid på 40 studiepoeng. Dersom faget ikke har et eget metodekurs, skal fagets metode være en del av selve arbeidet med oppgaven. Emnet for oppgaven bestemmes av studenten i samråd med veileder(e). Oppgaven skrives vanligvis individuelt, men kan også skrives i grupper på 2. Ved gruppebesvarelse gis felles karakter for begge medlemmene i gruppa. Studentene skal sikres både faglig og fagdidaktisk veiledning. Se nærmere i emneplanen for masteroppgaven i det enkelte fag. Noen fag har en justerende muntlig eksamen etter masteroppgaven. Nærmere detaljer om omfang og muntlig eksamen kan leses i hver enkelt emneplan. Oppbygging Fag 1 Fag 2 Profesjonsfag Ex. phil. Til sammen Praksis 170 studiepoeng 60 studiepoeng 60 studiepoeng 10 studiepoeng 300 studiepoeng 100 dager I realfagene kan det i fag 1 inngå nødvendige støttefag/emner. Utdanningen er bygget opp slik at det er god progresjon i fag 1, fag 2, profesjonsfaget og praksis. De ulike studieretningene har forskjellig oppbygging. Beskrivelse av de ulike studieretningene og fag 2 finnes i Del 3 og Del 4 i denne studieplanen. Oppbyggingen av en studieretning kan også avhenge av hva som velges som fag studieår: Alle studentene tar profesjonsfag år 1 i høstsemesteret i år 1 og 10 dager praksis. Ex. phil. er i noen studieretninger lagt til vårsemesteret år 1, år 2 eller år 3. Se planene for den enkelte studieretning. Parallelt med disse emnene tar studentene fagemner. 2. studieår: Studentene tar fagemner i fag 1 eller fag 2. I vårsemesteret skal alle studentene ha 10 dager praksis. 3. studieår: I høstsemesteret skal alle studentene ta profesjonsfag år 3 på 20 studiepoeng. Det består av teori og fagdidaktikk. Praksis dette semesteret er på 35 dager i 7 sammenhengende og hele uker. I tillegg tas faglige emner som varierer i henhold til studieretningen. I dette studieåret skal også studentene skrive en bacheloroppgave i fag 1 på 10 studiepoeng enten i høst- eller vårsemesteret. Se studieretningsplanen. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side20 10

21 4. studieår: I høstsemesteret skal studentene ta faglige emner tilsvarende 30 studiepoeng. Hele vårsemesteret på 30 studiepoeng er forbeholdt profesjonsfag år 4 med pedagogisk teori og fagdidaktikk. Praksis er på 35 dager i 7 sammenhengende og hele uker. 5. studieår: Alle studentene skal skrive en profesjonsrelevant masteroppgave på 40 studiepoeng. En nærmere beskrivelse finnes i hver enkelt studieretning. I tillegg tas 20 studiepoeng faglige emner dette året. Dette siste året omfatter også 10 dagers fleksibel praksis. År Fellesfag Praksis Fagemner fag I og II År 1 Profesjonsfag 10 stp Praksis 10 dager Fag I/II 40 stp Ex. phil. 10 stp (Eventuelt år 2 eller 3) År 2 Praksis 10 dager Fag I/II 60 studiepoeng År 3 Profesjonsfag 20 stp Praksis 35 dager (7 hele uker) Bacheloroppgave i fag I 10 stp Fagemner i fag I/II 30 stp År 4 Profesjonsfag 30 stp Praksis 35 dager (7 hele Fag I/II 30 stp uker) År 5 10 dager Masteroppgave fag I 40 stp Fagemner fag I 20 stp Den enkelte studieretningsplan viser en ordinær studieprogresjon semester for semester med hvilke emner og aktiviteter som inngår. Progresjonskrav Profesjonsfag år 1 må være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 3 og denne igjen være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 4. For praksis gjelder at årets praksisperiode må være bestått før en kan starte på en ny. For å kunne starte på profesjonsfag i år 3, må studentene også ha bestått praksis år 2 og oppnådd minimum 100 studiepoeng totalt. For å starte på år 4 i utdanningen må både profesjonsfag år 3 og bacheloroppgaven være bestått. For å starte på profesjonsfag i år 4, må studentene ha bestått praksis år 2 og minimum 50 studiepoeng i hvert av de to fagene sine og ha oppnådd minimum 190 studiepoeng totalt. Undervisnings-, arbeids- og læringsformer Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer. Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side21 11

22 Ulike digitale undervisnings- og læringsformer Praksis Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons Ulike andre aktiviteter i grupper Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings og utviklingsorienteringen (FoU-orienteringen) er tilstede gjennom hele utdanningen for å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i skolen. FoU-orienteringen skal konkret støtte lærerens didaktiske utøvelse og være en basis for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene. Den eksplisitte delen av FoU-orienteringen omfatter gjennomføringen av et aksjonsorientert arbeid i profesjonsfaget år 4 og i selvstendige vitenskapelige arbeider gitt ved bachelorog masteroppgaven. Arbeidet utvikles gjennom emner i faglig metode og gjennom seminarer og veiledning. Digital kompetanse Alle kandidater skal gjennom studiet utvikle en grunnleggende digital kompetanse i tråd med de kravene som ligger til bruk av IKT i skolens læreplanverk. Grunnlaget for utvikling av studentenes digitale kompetanse er anvendelsen av digitale verktøy i forskning og formidling i det enkelte studiefag. Digital kompetanse i lærerutdanningen innebærer videre å utvikle et godt pedagogisk og didaktisk IKT- skjønn; kandidatene skal bli digitalt bevisste og kompetente aktører som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i lærings- og undervisningssammenheng. Praksis Praksisopplæringen omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper. Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Faglærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet. Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Praksis er obligatorisk. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen. Ved utenlandsopphold i vårsemesteret i år 2, kan dokumentert skolebesøk organisert av det utenlandske lærestedet, godkjennes som praksis. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side22 12

23 Praksisperioden i år 4 med særlig vekt på selvstendig undervisningsansvar, foregår på en partnerskapsskole og danner grunnlaget for sluttvurderingen for studenten. Sluttvurderinga av studenten i praksis foretas av en kommisjon bestående av rektor ved skolen, praksislærer og faglærer i profesjonsfaget. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i emneplaner. Internasjonalisering Internasjonale perspektiver er på ulike måter trukket inn fagene ved UiT. UiT har også flere aktive internasjonaliseringsprogram som det kan søkes utveksling gjennom. I denne utdanningen oppfordrer vi studenter til å reise på utveksling ett semester. Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i minst 60 studiepoeng. I planen for den enkelte studieretning er det angitt når, i hvilket omfang og hvilke emner som kan inngå i et utenlandsopphold. Profesjonsfaget må tas ved norsk lærested. Pensum Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt fags emneplan, men det vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumstoff. Se den enkelte emneplan for informasjon. Eksamen og vurderingsordninger Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Eksamensformene skal til sammen gi grunnlag for ei vurdering av den samlede kompetanse som er angitt i læringsmålene. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon. Kvalitetssikring Å vurdere kvaliteten og utvikle den er et sentralt element i all utdanning. I lektorutdanningen får dermed slikt arbeid en dobbeltfunksjon. Den skal sikre kvaliteten i denne utdanningen og i tillegg gi studentene erfaring med utdanningsevaluering som er et sentralt element i kommende yrke. For å oppnå dette må studentene være aktive deltakere i evalueringsarbeidet og arbeidet må framstå som eksemplarisk. Kvalitetssikringa i lektorutdanningen sikres gjennom et bredt spekter av tiltak rettet mot enkeltemner og programmet som helhet. Det gjennomføres studentevaluering av emner og program og studentenes tillitsvalgte trekkes inn i arbeidet. Dette suppleres av faglærerevaluering. Gjennom vurdering av og i praksis trekkes også yrkeslivet inn i evalueringa. Ansvaret for programevalueringen og utvikling av samlet program ligger hos utdanningens overordnede styringsorgan. I tillegg til den interne evalueringa vil det også bli gjennomført ekstern vurdering. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side23 13

24 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side24 14

25 Del 2 Fellesfag og -emner Examen philosophicum FIL-0700 Examen Philosophicum Praksis Praksis er på 100dager fordelt på alle fem år. Praksis år 1 i lektorutdanning for trinn 8-13 Praksis år 2 i lektorutdanning for trinn 8-13 Praksis år 3 i lektorutdanning for trinn 8-13 Praksis år 4 i lektorutdanning for trinn 8-13 Praksis år 5 i lektorutdanning for trinn 8-13 Profesjonsfag Profesjonsfaget er på til sammen 60 studiepoeng. Det er satt sammen av følgende emner (se detaljerte emnebeskrivelser på nettet): Profesjonsfag år 1 i lektorutdanning for trinn 8-13 Profesjonsfag år 3 i lektorutdanning for trinn 8-13 Profesjonsfag år 4 i lektorutdanning for trinn 8-13 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side25 15

26 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side26 16

27 Del 3 Studieretninger og fagvalg i realfag Oversikt over studieretninger med valgmuligheter for fag 2 Studentene spesialiserer seg i to fag og kan velge mellom følgende fagkombinasjoner (fag 1); Matematikk, med fysikk, kjemi eller biologi som fag 2 Fysikk, med matematikk som fag 2 Kjemi, med matematikk eller biologi som fag 2 Biologi, med matematikk eller kjemi som fag 2 Dette gir i alt 8 fagkombinasjoner. Studentene tar fordypning (minimum 170 studiepoeng) fag 1. Studieløpet innenfor de ulike fagkombinasjonene er fastlagt med obligatoriske og noen få valgbare emner. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side27 17

28 Studieretning matematikk: Matematiske emner er en viktig del av vår kulturhistorie. Med en utdanning innen matematikk eller statistikk fordyper du deg i stoff som har anvendelser i en rekke andre vitenskaper og næringsveier, og med slik utdanning som lektor kan du inspirere skoleelever til å velge yrker innen systemer for datasikkerhet for banker og andre bedrifter, til å utvikle statistiske metoder for miljø- eller helseforskning, innen bank/finans, helsevesenet, romfarts- og oljeindustrien; eller til selv å velge yrker innen utdanning. Studieretning matematikk med fysikk som fag 2 Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem Profesjonsfag år 1 FYS-0100 MAT-1001 (høst) Generell fysikk (Fag 2) Kalkulus 1 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) 7. sem (høst) 8.sem (vår) 9. sem (høst) 10. sem (vår) Praksis år 1-10 dager FIL-0700 Examen philosophicum INF-1100 Innføring i programmering FYS-1002 Elektromagnetisme (Fag 2) Praksis år 2-10 dager MAT-2700 Fordypningsoppgave Praksis år 3-35 dager FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fys. (Fag 2) MAT/STA-emne 2000/3000-nivå Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager Praksis del 5-10 dager MAT/STA-eller metodeemne nivå Mastergradsoppgave MAT-1002 Kalkulus 2 FYS-1001 Mekanikk (Fag 2) STA-1001 Statistikk og sannsynlighet Profesjonsfag år 3 MAT-2XXX FYS-emne (Fag 2) Realfagsdidaktikk Mastergradsoppgave MAT-1004 Lineær algebra MAT-1003 Kalkulus 3 FYS-2000 Kvante-mekanikk (Fag 2) MAT-2XXX FYS-2001 (Fag 2) Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side28 18

29 Studieretning matematikk med kjemi som fag 2 Semester 1. sem (høst) 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Profesjonsfag år 1 KJE-1001 Intro. til kjemi og kjemisk biologi (Fag 2) MAT-1001 Kalkulus 1 2. sem (vår) 3. sem (høst) Praksis år 1-10 dager FIL-0700 Examen philosophicum INF-1100 Innføring i programmering MAT-1002 Kalkulus 2 KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi (Fag 2) MAT-1004 Lineær algebra MAT-1003 Kalkulus 3 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) 7. sem (høst) 8.sem (vår) 9. sem (høst) KJE-1005 Termodynamikk og kinetikk (Fag 2) Praksis år 2-10 dager MAT-2700 Fordypningsoppgave Praksis år 3-35 dager KJE-2003 (Fag 2) Kjemisk laboratoriearbeid MAT/STA-emne nivå Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager Praksis år 5-10 dager MAT/STA-eller metode- STA-1001 Statistikk og sannsynlighet Profesjonsfag år 3 MAT-2XXX KJE-1003 Praktisk organisk kjemi (Fag 2) Realfagsdidaktikk KJE-1002 Organisk kjemi (Fag 2) MAT-2XXX FYS-0100 Generell fysikk Mastergradsoppgave 10. sem (vår) emne nivå Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side29 19

30 Studieretning matematikk med biologi som fag 2 Semester 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Profesjonsfag år 1 Praksis år 1-10 dager MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1005 Diskret matematikk KJE-1001 Intr. til kjemi og kjemisk biologi MBI-1001 Cellebiologi og (Fag 2) BIO-1103 Biologisk mangfold MAT-1001 Kalkulus 1 MBI-1001 Molekylær-biologi (Fag 2) MAT-1003 Kalkulus 3 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) 7. sem (høst) MAT-1004 Lineær algebra Praksis år 2-10 dager MAT-2700 Fordypningsoppgave Praksis år 3-35 dager STA-1001 Statistikk og Sannsynlighet MAT/STA-emne 2000/3000-nivå (Fag 2) FIL-0700 Examen philosophicum Profesjonsfag år 3 MAT-2XXX BIO-2001 Fysiologi I (Fag 2) BIO-1104 Biologisk mangfold (Fag 2) MAT-2XXX BIO-1005 Økologi og evolusjon (Fag 2) 8.sem (vår) 9. sem (høst) 10. sem (vår) Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager Praksis år 5-10 dager MAT/STA-eller metodeemne 2000/3000-nivå Mastergradsoppgave Realfagsdidaktikk Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side30 20

31 Studieretning fysikk: Fysikk danner grunnlaget for den teknologiske utviklinga og former framtida. Overalt møter du avansert teknisk utstyr som anvender fysiske metoder. Fysikere jobber med undersøkelse og forståelse av naturfenomener. I studiet lærer du grunnleggende fysikk, de nødvendige matematiske verktøy og de vitenskapelige metodene som tas i bruk i forskning på naturen og utvikling av teknologi. Studieretning fysikk med matematikk som fag2 Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) Profesjonsfag år 1 FYS-0100 Generell fysikk MAT-1001 Kalkulus 1 (Fag 2) Praksis år 1-10 dager 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) 7. sem (høst) 8.sem (vår) 9. sem (høst) 10. sem (vår) FIL-0700 Examen philosophicum INF-1100 Innføring i programmering FYS-1002 Elektromagnetisme Praksis år 2-10 dager FYS-2700 Fordypningsoppgave Praksis år 3-35 dager MAT-xxxx/STA-xxxx (Fag 2) FYS-emne 2000/3000-nivå Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager Praksis år 5-10 dager FYS- eller metodeemne 2000/3000-nivå Mastergradsoppgave MAT-1002 Kalkulus 2 (Fag 2) FYS-1001 Mekanikk STA-1001 Statistikk og sannsynlighet (Fag 2) Profesjonsfag år 3 FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk FYS-2xxx Realfagsdidaktikk Mastergradsoppgave MAT-1004 Lineær algebra (Fag 2) MAT-1003 Kalkulus 3 (Fag 2) FYS-2000 Kvante-mekanikk FYS-2XXX FYS-2001 Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side31 21

32 Studieretning kjemi: Kjemifaget er helt avgjørende for utvikling av fornybare og alternative energikilder (solenergi og biodrivstoff). Kjemikerne må ta ansvar for å utvikle nye miljøvennlige og smarte materialer (materialkjemi og nanoteknologi) og er helt sentrale når det gjelder overvåkning og behandling av miljøgifter og klimagasser. Verden har et stort behov for nye legemidler til behandling av de store folkesykdommene og til beskyttelse mot truende epidemier og pandemier. Det er kjemikerne som må lage medisinene. Studieretning kjemi med matematikk som fag 2 Semester 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) 7. sem (høst) 8.sem (vår) 9. sem (høst) 10. sem (vår) 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Profesjonsfag år 1 Praksis år 1-10 dager FIL-0700 Examen philosophicum INF-1100 Innføring i programmering KJE-1005 Termodynamikk og kinetikk Praksis år 2-10 dager KJE-2700 Fordypningsoppgave Praksis år 3-35 dager KJE-2003 Kjemisk laboratoriearbeid KJE-2002 Molekylær strukturkjemi Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager Praksis år 5-10 dager KJE eller metodeemne 2000/3000-nivå Mastergradsoppgave KJE-1001 Intr. til kjemi og kjemisk biologi MAT-1002 Kalkulus 2 (Fag 2) KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi STA-1001 Statistikk og sannsynlighet (Fag 2) Profesjonsfag år 3 MAT-2XXX (Fag 2) KJE-1003 Praktisk organisk kjemi (Fag 1) Realfagsdidaktikk Mastergradsoppgave MAT-1001 Kalkulus 1 (Fag 2) MAT-1004 Lineær algebra (Fag 2) MAT-1005 Diskret matematikk KJE-1002 Organisk kjemi KJE-2001 FYS-0100 Generell fysikk Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side32 22

33 Studieretning kjemi med biologi som fag 2 Semester 1. sem (høst) 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Profesjonsfag år 1 KJE-1001 Intr. til kjemi og kjemisk biologi MAT-1001 Kalkulus 1/ MAT-0001 Brukerkurs i matematikk 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) 7. sem (høst) 8.sem (vår) 9. sem (høst) 10. sem (vår) Praksis år 1-10 dager FIL-0700 Examen philosophicum KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi KJE-1005 Termodynamikk og kinetikk Praksis år 2-10 dager KJE-2700 Fordypningsoppgave Praksis år 3-35 dager KJE-2003 Kjemisk laboratoriearbeid KJE-1003 Praktisk organisk kjemi Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager Praksis år 5-10 dager KJE - eller metodeemne 2000/3000-nivå Mastergradsoppgave MBI-1001 Cellebiologi og (Fag 2) BIO-1103 Biologisk mangfold (Fag 2) KJE-1002 Organisk kjemi Profesjonsfag år 3 KJE-2001 Teoretisk kjemi og spektroskopi KJE-2002 Molekylær strukturkjemi Realfagsdidaktikk Mastergradsoppgave MBI-1001 Molekylær-biologi (Fag 2) FYS-0100 Generell fysikk BIO-1104 Biologisk mangfold (Fag 2) BIO-2002 Fysiologi II (Zoo) (Fag 2) BIO-1005 Økologi og evolusjon (Fag 2) Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side33 23

34 Studieretning biologi: Biologistudiet i Tromsø gjenspeiler universitetets unike beliggenhet langt nord. Det tilbyr muligheter til å undersøke en rekke fascinerende temaer og områder, og vektlegger noen av samfunnets fundamentale utfordringer i forhold til forvaltning av naturressurser og biodiversitet. n kan velge mellom disipliner som arktiske dyrs fysiologi, ferskvannsøkologi, marin økologi og ressursbiologi, molekylær miljøbiologi, og nordlige populasjoner og økosystem. Alle disipliner er nært knyttet til pågående forskning og gir relevant teoretisk bakgrunn, undervisning i laboratorie- og feltmetoder, samt formidling. Studieretning biologi med matematikk som fag 2 Semester 1. sem (høst) 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Profesjonsfag år 1 KJE-1001 Intr. til kjemi og kjemisk biologi MAT-1001 Kalkulus 1 (Fag 2) 2. sem (vår) Praksis år 1-10 dager MAT-1002 Kalkulus 2 (Fag 2) MBI-1001 Cellebiologi og Molekylær biologi 3. sem (høst) MAT-1005 Diskret matematikk (Fag 2) BIO-1103 Biologisk mangfold 1 FYS-0100 Generell fysikk 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) MAT-1004 Lineær algebra (Fag 2) Praksis år 2-10 dager BIO-2700 Fordypningsoppgave Praksis år 3-35 dager STA-1001 Statistikk og Sannsynlighet (Fag 2) FIL-0700 Examen philosophicum Profesjonsfag del 2 BIO-2002 Fysiologi II (Zoo) BIO-1104 Biologisk mangfold BIO-2601Generell mikrobiologi 7. sem (høst) 8.sem (vår) 9. sem (høst) 10. sem (vår) MAT-1003 Kalkulus 3 (Fag 2) Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager Praksis år 5-10 dager BIO-XXXX eller metode-kurs (Fag Mastergradsoppgave 1)2000/3000-nivå BIO-2001 Fysiologi I Realfagsdidaktikk (Fag Mastergradsoppgave 1) BIO-1005 Økologi og evolusjon Masteroppgave (Fag Mastergradsoppgave 1) UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side34 24

35 Studieretning biologi med kjemi som fag 2 Semester 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) 7. sem (høst) 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Profesjonsfag år 1 Praksis år 1-10 dager FIL-0700 Examen philosophicum KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi (Fag 2) KJE-1005 Termodynamikk og kinetikk (Fag 2) Praksis år 2-10 dager BIO-2700 Fordypningsoppgave Praksis år 3-35 dager KJE-2003 Kjemisk laboratoriearbeid (Fag 2) KJE-1003 Praktisk organisk kjemi (Fag 2) KJE-1001 Intr. til kjemi og kjemisk biologi (Fag 2) MBI-1001 Cellebiologi og molekylær biologi 20 st.p. BIO-1103 Biologisk mangfold KJE-1002 Organisk kjemi (Fag 2) Profesjonsfag år 3 BIO-2601 Generell mikrobiologi BIO-2001 Fysiologi I (Plante) MAT-1001 Kalkulus 1/ MAT-0001 Brukerkurs i matematikk FYS-0100 Generell fysikk BIO-1104 Biologisk mangfold BIO-2002 Fysiologi II (Zoo) (Fag 2) BIO-1005 Økologi og evolusjon 8.sem (vår) 9. sem (høst) 10. sem (vår) Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager Praksis år 5-10 dager BIO - eller metodeemne 2000/3000-nivå Mastergradsoppgave Realfagsdidaktikk Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side35 25

36 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side36 26

37 Del 4 Studieretninger og fagvalg i språk- og samfunnsfag Oversikt over studieretninger med valgmuligheter for fag 2 I studieretningene engelsk, historie og nordisk vil valg av fag 2 ha innvirkning på strukturen i utdanningen. Se nærmere under den enkelte studieretning. Engelsk Fag 2: historie, nordisk, religionsvitenskap, sosiologi, samfunnsfag, matematikk, fransk, russisk, samisk som morsmål, spansk, tysk Historie Fag 2: engelsk, nordisk, religionsvitenskap, fransk, russisk, samisk som morsmål, spansk, tysk Nordisk Fag 2: engelsk, historie, religionsvitenskap, sosiologi, samfunnsfag, matematikk, fransk, russisk, samisk som morsmål, spansk, tysk Religionsvitenskap Fag 2: engelsk, historie, nordisk, samfunnsfag Russisk Fag 2: engelsk, historie, nordisk Samisk (morsmål) Fag 2: engelsk, historie, nordisk, religionsvitenskap Sosiologi Fag 2: engelsk, nordisk, matematikk Spansk Fag 2: engelsk, historie, nordisk UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side37 27

38 Studieretning engelsk Som student i engelsk på lektorutdanninga vil du utvikle deg selv og dine kunnskaper om både litteratur, kultur, politikk, historie og språkforhold i den store engelsktalende verden. Du vil arbeide med et utrolig rikt og mangefasettert språk og samtidig få en kompetanse i tekstforståelse og litterær analyse. Engelsk er et av basisfagene i skolen som lektor i engelsk kommer du til å være etterspurt på skoler i hele Norge. Som fag 2 kan du velge fransk, historie, matematikk, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samisk (morsmål), sosiologi, samfunnsfag, spansk, tysk Studieretning engelsk med historie, matematikk, nordisk, religionsvitenskap, sosiologi eller samfunnsfag som fag 2. Alle emnene i tabellen (under) er obligatorisk. Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) Profesjonsfag år 1 ENG-1120 Introduction to American Studies ENG-1122 Introduction to Narrative Literature Praksis år 1-10 dager 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) 7. sem (høst) 8. sem (vår) 9. sem (høst) FIL-0700 Examen philosophicum ENG-1015 Introduction to English Word and Sentence Structure Fag 2 Fag 2 Fag 2 Fag 2 Fag 2 Fag 2 Praksis år 2-10 dager ENG-Language Acqusition, special course for English Lektor Programme Praksis år 3-35 dager ENG-1014 English in Use ENG 3000-emne litteratur/språk eller utveksling Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager Praksis år 5-10 dager ENG 3000-emne litteratur/språk Profesjonsfag år 3 ENG 2000-emne litteratur/språk ENG 3000-emne litteratur/språk eller utveksling ENG 3000-emne litteratur/språk ENG-1110 Introduction to British Studies ENG BA-oppgave ENG 3000-emne litteratur/språk eller utveksling Masteroppgave 10. sem Masteroppgave Masteroppgave Masteroppgave (vår) Her begynner du utdanninga di med profesjonsfag (10 stp), to emner i engelskspråklig litteratur/ kultur og to ukers praksis. I andre semester tar du Ex. phil. og to emner til i engelsk på 1000-nivå (ett språk-, ett litteraturemne). UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side38 28

39 Semester tre og fire er satt av til fag 2. I fjerde semester har du også praksis (del to) i 10 dager. I det femte semesteret tar du 20 stp profesjonsfag og har praksis i syv uker. I tillegg tar du et emne i engelsk språk som er spesielt tilpasset for lektorstudenter og praksis. 1 I sjette semester tar du det siste emne på 1000-nivå, ett emne på 2000-nivå og samtidig skriver du din BA-oppgave. Det er valgfritt om du vil fordype deg i et språklig eller et litterært/kulturelt tema i bacheloroppgaven. Det blir ikke gitt undervisning i forbindelse med BA-oppgaven, men veiledning (se emnebeskrivelse). Syvende semester tar du tre 3000-emner. Emnevalg på og 3000-nivå: Du kan velge mellom de ENG-emnene som tilbys det aktuelle semesteret Vær imidlertid obs på at fordelingen mellom litteratur og språk skal være lik. Samlet sett (2000- og 3000-nivå) skal du ha tre språkemner og tre litteraturemner (de to siste 3000-emnene kommer i niende semester). Dette er uavhengig av tema for bacheloroppgaven og masteroppgaven. I syvende semester kan du dra på utvekslingsopphold. Du tar da tilsvarende emner ved et universitet i utlandet som UiT har utvekslingsavtaler med. Åttende semester er satt av til profesjonsfag og praksis. I det niende semester tar du dine to siste masteremner og starter på masteroppgaven (tilsvarende 10 stp, masteroppgaven er på 40 stp tilsammen). I tiende og siste semester skriver du masteroppgaven. I løpet av femte studieår har du også din siste praksis (10 dager). Studieretning engelsk med samisk (morsmål), fransk, russisk, spansk eller tysk som fag 2 Med en av diss kombinasjonene begynner du utdanninga di med profesjonsfag (10 stp) og to emner i engelskspråklig litteratur/ kultur og praksis (to uker). Hele andre og tredje semester er satt av til fag 2. I fjerde semester tar du tre engelskemner på 1000-nivå og har praksis i to uker. I femte semester tar du 20 stp profesjonsfag, du har praksis i syv uker og tar samtidig et emne i engelsk språk som er tilpasset lektorutdanning og praksis. I sjette semester kommer Ex.phil. (10 stp). Samtidig tar du et 2000-emne i engelsk og skriver BA-oppgave (10 stp). Det er valgfritt om du vil fordype deg i et språklig eller et litterært/kulturelt tema i bacheloroppgaven. Det blir ikke gitt undervisning i forbindelse med BA-oppgaven, men veiledning (se emnebeskrivelse). Syvende semester tar du tre 3000-emner. Emnevalg på og 3000-nivå: Du kan velge mellom de ENG-emnene som tilbys det aktuelle semesteret. Vær imidlertid obs på at fordelingen mellom litteratur og språk skal være lik. Samlet sett (2000- og 3000-nivå) skal du ha tre språkemner og tre litteraturemner (de to siste 3000-emnene kommer i niende semester). Dette er uavhengig av tema for bacheloroppgaven og masteroppgaven. I syvende semester kan du dra på utvekslingsopphold. Du tar da tilsvarende emner ved et universitet i utlandet som UiT har utvekslingsavtaler med. 1 Studenter på studieretning engelsk og studenter som har engelsk som fag to på studieretningene i russisk, samisk eller spansk tar dette emnet. Studenter som har engelsk som fag to innenfor de andre studieretningene (historie, nordisk, religionsvitenskap og sosiologi), tar ENG UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side39 29

40 Åttende semester er satt av til profesjonsfag og praksis. I det niende semester tar du dine to siste masteremner og starter på masteroppgaven (tilsvarende 10 stp, masteroppgaven er på 40 stp tilsammen). I tiende og siste semester skriver du masteroppgaven. I løpet av femte studieår har du også din siste praksis (10 dager). OBS! Samisk har oppstart annet hvert år, dvs at du kan velge samisk hvis du starter på lektorutdanninga 2013, 2015, 2017 osv. Tysk har også oppstart annet hvert år, du kan velge tysk som fag to hvis du starter på programmet 2014, 2016, 2018 osv. Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem høst Profesjonsfag år 1 ENG-1122 Introduction to narrative literature ENG-1120 Introduction to American Studies Praksis år 1-10 dager 2. sem Fag 2 Fag 2 Fag 2 vår 3. sem høst Fag 2 Fag 2 Fag 2 4. sem vår 5. sem høst 6. sem vår 7. sem høst 8. sem vår 9. sem høst 10. sem vår ENG-1014 English in Use Praksis år 2-10 dager ENG-Language Acquisition (special course for English Lektorprogramme) Praksis år 3-35 dager FIL-0700 Examen philosophicum ENG 3000-emne litteratur/språk eller utveksling Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager ENG-1015 Introduction to English Word and Sentence Structure Profesjonsfag år 3 ENG 2000-emne litteratur/språk ENG 3000-emne litteratur/språk eller utveksling ENG-1110 Introduction to British Studies ENG BA-oppgave ENG 3000-emne litteratur/språk eller utveksling Praksis år 5-10 dager ENG 3000-emne litteratur/språk ENG 3000-emne litteratur/språk Masteroppgave 10 stp Masteroppgave Masteroppgave Masteroppgave Engelsk som fag 2 Studenter som har engelsk som fag 2 på studieretningene i russisk, samisk eller spansk tar ENG-xxxx Language Acqusition. Studenter som har engelsk som fag to innenfor de andre studieretningene (historie, nordisk, religionsvitenskap og sosiologi), tar ENG UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side40 30

41 Studieretning historie Dersom du velger historie som studieretning vil du ved endt mastergrad ha tilsammen 170 studiepoeng historie. På og 2000-nivå gis mer oversiktspreget og allmenn undervisning i historiefaget. Masterstudiet i historie åpner for konsentrasjon om en rekke historiefaglige emner av relevans for både skole og skolens undervisningsemner. Studentene kan her arbeide med masteremner fra de fleste historiske perioder og med både norske og internasjonale problemstillinger. Masterstudiet gir grunnlag for dypere historiefaglig samfunnsanalyse og kritisk analytisk kompetanse med overføringsverdi til andre fag. Studentene vil for øvrig få økt forståelse for historieforskningens metode og teori og utvikle en mer selvstendig holdning til historisk kildemateriale og framstillinger. Som fag 2 kan du velge engelsk, nordisk, religionsvitenskap, fransk, russisk, samisk som morsmål, spansk eller tysk Studieretning historie med engelsk, nordisk, religionsvitenskap som fag 2 Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) Profesjonsfag år 1 HIS-1000 Introduksjonskurs i historie: Hvordan historie blir til Praksis år 1-10 dager 2. sem (vår) FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten HIS-1001 Europa formes - 3. sem (høst) Fag 2 4. sem (vår) Fag 2 Praksis år 2-10 dager fra år 1000 til 1500 Fag 2 Fag 2 Fag 2 Fag 2 Valgfritt HIS-emne på 1000-nivå HIS-1002 Handelskapitalisme, statsmakt og revolusjoner sem (høst) Profesjonsfag år 3 Valgfritt HIS-emne på 1000-nivå Praksis år 3 35 dager 6. sem (vår) HIS-1003 Nasjonalisme, imperialisme og globalisering sem (høst) HIS-3002 Historiografi og historieteori 8. sem (vår) Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager 9. sem (høst) Praksis år 5 10 dager HIS-3001 Introduksjonskurs til mastergradsprogram i historie 10. sem (vår) Valgfritt HIS-emne på 3000-nivå HIS-2001 Historie sett i lys av kildene Masteroppgave HIS-2010 Bacheloroppgave (fordypningsoppgave) Valgfritt HIS-emne på 3000-nivå UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side41 31

42 Studieretning historie med fransk, russisk, samisk (morsmål), spansk og tysk som fag 2 Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem høst Profesjonsfag år 1 HIS-1000 HIS-valg 1000-nivå Praksis år 1 10 dager 2. sem vår Fremmedspråksemne Fremmedspråksemne Fremmedspråksemne 3. sem høst Fremmedspråksemne Fremmedspråksemne Fremmedspråksemne 4. sem vår HIS-1001 HIS-1002 HIS-1003 Praksis år 2 10 dager 5. sem høst HIS-valg 1000-nivå Profesjonsfag år 3 Praksis år 3 35 dager 6. sem vår FIL-0700 Examen HIS-2001 HIS-2010 philosophicum 7. sem høst HIS-valg 3000 nivå HIS-3002 HIS sem vår Profesjonsfag år 4 Praksis år 4 35 dager 9. sem høst Praksis år 5 10 dager HIS-3001 HIS-3980 HIS sem vår HIS-valg 3000 nivå HIS-3980 HIS-3980 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side42 32

43 Studieretning nordisk Norsk er et av de aller viktigste fagene i skolen, og det vil alltid være stort behov for norsklærere. Med nordisk som masterfag i lektorutdanningen vil du derfor være etterspurt på skoler i hele landet. I tillegg er nordisk et spennende og variert fag. Du får kunnskaper om norsk språk i alle variater fra middelalderens norrønt til moderne norsk ungdomsspråk og om litteratur fra Njåls saga til Naiv. Super. Studiet gir deg også innsikt i sider ved norsk og nordisk kultur du ikke visste eksisterte! Som fag to kan du velge engelsk, fransk, historie, matematikk, religionsvitenskap, russisk, samisk (morsmål), sosiologi, samfunnsfag, spansk eller tysk Studieretning nordisk med engelsk, historie, matematikk, religionsvitenskap, sosiologi eller samfunnsfag som fag 2 Alle emnene i tabellen (under) er obligatorisk. Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem Profesjonsfag år 1 (høst) Praksis år 1-10 dager FIL-0700 Examen philosophicum NOR-1111 Nordisk litteraturvitenskap: Nordisk litteratur fra 1880 til andre verdenskrig 2. sem (vår) NOR-1110 Nordisk litteraturvitenskap: Nordisk litteratur fra eddadikt til sem (høst) Fag 2 Fag 2 Fag 2 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) 7. sem (høst) 8. sem (vår) 9. sem (høst) Fag 2 Fag 2 Fag 2 Praksis år 2-10 dager NOR-xxxx Nordisk litteraturvitenskap: tilpasset lektorutdanninga Praksis år 3-35 dager NOR-1010 Nordisk språkvitenskap: Eldre språk og språkutvikling NOR 3000-emne litteratur/språk eller utveksling Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager NOR 3000-emne litteratur/ språk Profesjonsfag år 3 NOR 2000-emne litteratur/språk NOR 3000-emne litteratur/språk eller utveksling NOR 3000-emne litteratur/ språk NOR-1012 Nordisk språkvitenskap: Språk og samfunn. Talemålsvariasjon og skriftspråknormering NOR-1011 Nordisk språkvitenskap: Moderne språkstruktur NOR-2xxx BA-oppgave NOR 3000-emne litteratur/språk eller utveksling Masteroppgave 10. sem Masteroppgave Masteroppgave Masteroppgave (vår) Praksis år 5-10 dager Med disse kombinasjonene begynner du utdanninga di med profesjonsfag (10 stp), to emner i nordisk (1000-nivå, ett språk-, ett litteraturemne) og 2 ukers praksis. I andre semester tar du Ex. phil. og to emner til i nordisk på 1000-nivå (ett språk-, ett litteraturemne). UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side43 33

44 Semester tre og fire er satt av til fag 2. I fjerde semester har du også praksis (del to) i 10 dager. I det femte semesteret tar du 20 stp profesjonsfag og har praksis i syv uker. I tillegg tar du ett emne i nordisk litteratur som er spesielt tilpasset for lektorstudenter og praksisperioden. 2 I sjette semester tar du det siste emne på 1000-nivå, ett emne på 2000-nivå og samtidig skriver du din BA-oppgave. Det er valgfritt om du vil fordype deg i et språklig eller et litterært/kulturelt tema i bacheloroppgaven. Det blir ikke gitt undervisning i forbindelse med BA-oppgaven, men veiledning (se emnebeskrivelse). I syvende semester tar du tre 3000-emner. Emnevalg på og 3000-nivå: Du kan velge mellom de NOR-emnene som tilbys det aktuelle semesteret, men vær obs på at fordelingen mellom litteratur og språk skal være lik. Samlet sett (2000- og 3000-nivå) skal du ha tre språkemner og tre litteraturemner (de to siste 3000-emnene kommer i niende semester). Dette er uavhengig av tema for bacheloroppgaven og masteroppgaven. I syvende semesteret kan du dra på utvekslingsopphold, det vil si at du tar tilsvarende emner ved et universitet i Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene eller Grønland. Det er mulig å få støtte fra NORLIKS. For mer informasjon, ta kontakt med internasjonal koordinator på fakultetet. Åttende semester er satt av til profesjonsfag og praksis. I det niende semester tar du dine to siste masteremner og starter på masteroppgaven (tilsvarende 10 stp, masteroppgaven er på 40 stp tilsammen). I tiende og siste semester skriver du masteroppgaven. I løpet av femte studieår har du også din siste praksis (10 dager). Studieretning nordisk med samisk (morsmål), fransk, russisk, spansk eller tysk som fag 2 Med disse kombinasjonene begynner du utdanninga di med profesjonsfag (10 stp), to emner i nordisk og har praksis i to uker. Hele andre og tredje semester er satt av til fag to. I fjerde semester tar du tre nordiskemner på 1000-nivå og har praksis i to uker. I femte semester tar du 20 stp profesjonsfag, du har praksis i syv uker og tar samtidig et emne i nordisk litteratur som er tilpasset lektorutdanninga. I sjette semester kommer Ex. phil. (10 stp). Samtidig tar du ett 2000-emne i nordisk og skriver BAoppgave (10 stp). I syvende semester tar du tre 3000-emner. Emnevalg på og 3000-nivå: Du kan velge mellom de NOR-emnene som tilbys det aktuelle semesteret, men vær obs på at fordelingen mellom litteratur og språk skal være lik. Samlet sett (2000- og 3000-nivå) skal du ha tre språkemner og tre litteraturemner (de to siste 3000-emnene kommer i niende semester). Dette er uavhengig av tema for bacheloroppgaven og masteroppgaven. I syvende semesteret kan du dra på utvekslingsopphold, det vil si at du tar tilsvarende emner ved et universitet i Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene eller Grønland. 2 Studenter på nordisk studieretning og studenter som har nordisk som fag 2 på studieretningene i russisk, samisk eller spansk tar dette emnet. Studenter som har nordisk som fag 2 i de andre studieretningene tar det emnet som går inn i den vanlige årsenheten. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side44 34

45 Åttende semester er satt av til profesjonsfag og praksis. I det niende semester tar du dine to siste masteremner og starter på masteroppgaven (tilsvarende 10 stp, masteroppgaven er på 40 stp tilsammen). I tiende og siste semester skriver du masteroppgaven. I løpet av femte studieår har du også din siste praksis (10 dager). Vær oppmerksom på følgende: Samisk har oppstart annet hvert år, dvs at du kan velge samisk hvis du starter på lektorutdanninga 2013, 2015, 2017 osv. Tysk har også oppstart annet hvert år, du kan velge tysk som fag 2 hvis du starter på programmet 2014, 2016, 2018 osv. Nordisk som fag 2 Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem Profesjonsfag år 1 høst 2. sem vår 3. sem høst 4. sem vår 5. sem høst 6. sem vår 7. sem høst 8. sem vår 9. sem høst NOR-1111 Nordisk litteraturvitenskap: Nordisk litteratur fra 1880 til andre verdenskrig Praksis år 1-10 dager Fag 2 Fag 2 Fag 2 Fag 2 Fag 2 Fag 2 NOR-1110 Nordisk litteraturvitenskap: Nordisk litteratur fra eddadikt til 1880 NOR-1011 Nordisk språkvitenskap: Moderne språkstruktur PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager NOR-xxxx Nordisk Profesjonsfag år 3 litteraturvitenskap (tilpasset lektorutdanningen) Praksis år 3-35 dager FIL-0700 Examen NOR-2000 litteratur/ språk philosophicum NOR-3000 språk/litteratur eller utveksling Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager NOR-3000 språk/litteratur eller utveksling NOR-1012 Nordisk språkvitenskap: Språk og samfunn. Talemålsvariasjon og skriftspråknormering NOR-1010 Nordisk språkvitenskap: Eldre språk og språkutvikling NOR-2000 BA-oppgave NOR-3000 språk/litteratur eller utveksling Praksis år 5-10 dager NOR-3000 språk/litteratur NOR-3000 språk/litteratur Masteroppgave 10 stp 10. sem Masteroppgave Masteroppgave Masteroppgave vår Studenter som velger nordisk som fag 2 på studieretningene i russisk, samisk eller spansk tar det emnet i nordisk litteratur som er spesielt tilpasset for lektorstudenter og praksisperioden (NOR-xxxx). Studenter som har nordisk som fag to i de andre studieretningene (engelsk, historie, religionsvitenskap og sosiologi) tar det emnet som går inn i den vanlige årsenheten (NOR-1112). UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side45 35

46 Studieretning religionsvitenskap Religionsvitenskap tar for seg religiøse tradisjoner lokalt og globalt, og behandler fenomenet religion som en viktig del av samfunn og kultur. Faget er en innfallsport til å forstå ulike kulturers idé- og samhandlingstradisjoner og er perfekt for den som ønsker å utvikle en selvstendig holdning til religionshistorisk kildemateriale. Ved Universitetet i Tromsø har faget særlig fokus på samiske, nordnorske og arktiske religiøse forhold, men søker samtidig å dekke de fleste områder innenfor religionsvitenskap. Dersom du velger religionsvitenskap som studieretning vil du ved endt mastergrad ha tilsammen 170 studiepoeng historie. På og 2000-nivå gis mer oversiktspreget og allmenn undervisning i faget religionsvitenskap. Masterstudiet i religionsvitenskap åpner for konsentrasjon om en rekke religionsvitenskapelige emner av relevans for både skole og skolens undervisningsemner. Dersom du velger studieretning religionsvitenskap vil du ha følgende alternativer for fag 2: engelsk, historie, nordisk, samfunnsfag Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) Profesjonsfag år 1 REL-1000 Innføring i religionsvitenskap Valgfritt REL-emne på 1000-nivå Praksis år 1 10 dager 2. sem (vår) FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten REL-1001 Kristendom I: Kristendommens opphav og historie REL-1002 Sirkumpolare religioner 3. sem (høst) Fag 2 Fag 2 Fag 2 4. sem (vår) Fag 2 Fag 2 Fag 2 Praksis år 2 10 dager 5. sem (høst) Profesjonsfag år 3 Valgfritt REL-emne på 1000-nivå Praksis år 3 35 dager 6. sem (vår) REL-1050 Teori og metode I REL-20xx Religionsvitenskapelig metode REL-20xx Fordypningsoppgave (bacheloroppgave) 7. sem (høst) REL-3053 Prosjektplanlegging, materiale og metode Valgfritt REL-emne på 3000-nivå 8. sem (vår) Profesjonsfag år 4 Praksis år 4 35 dager 9. sem (høst) Praksis år 5 10 dager Valgfritt REL-emne på 3000-nivå Masteroppgave 10. sem (vår) Valgfritt REL-emne på 3000-nivå UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side46 36

47 Studieretning russisk Forholdet til Russland blir bare viktigere og viktigere for Norge. Dette betyr at russisk også er et viktig fag i norsk skole. Norsk næringsliv, offentlig sektor, kultursektoren og internasjonale bransjer som oljebransjen, utenrikstjenesten og store internasjonale organisasjoner trenger medarbeidere med gode språkkunnskaper i russisk og innsikt i russisk litteratur, kultur og historie. Velger du russisk i lektorutdanninga, står du godt rustet til å møte framtidas utfordringer i skolen. Forkunnskaper i språk: Studentene må ha forkunnskaper i russisk tilsvarende Vg2. Som fag 2 kan du velge engelsk, historie, eller nordisk. Alle emnene i tabellen er obligatorisk. Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem Profesjonsfag år 1 Fagemne fag 2 Fagemne fag 2 høst Praksis år 1-10 dager 2. sem vår RUS 1110 Innføring i russisk litteraturhistorie fra 1820 til i dag RUS-1001 russisk grunnkurs II RUS-1001 russisk grunnkurs II 3. sem høst 4. sem vår 5. sem høst 6. sem vår 7. sem høst 8. sem vår 9. sem høst 10. sem vår RUS-1025 Russisk grammatikk og tekstarbeid RUS-1210 Eldre russisk historie fra 1861 Fagemne fag 2 Fagemne fag 2 Fagemne fag 2 Praksis år 2-10 dager Fagemne fag 2 (tilpasset lektorutdanninga) Praksis år 3-35 dager FIL-0700 Examen philosophicum RUS-3000 litteratur/kultur eller språk Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager Praksis år 5-10 dager RUS-3000 litteratur/kultur eller språk RUS 304x praktisk russisk (5 stp) Profesjonsfag år 3 RUS-2xxx BA-oppgave, (valgfritt litteratur/ språk) RUS-2021 litteratur/kultur RUS 304x praktisk russisk (5 stp) Masteroppgave (15 stp) RUS-1313 Praktisk russisk i St. Petersburg RUS-2040 Språklig fordypning: Strukturen i russisk. RUS-3010 Eldre språk og litteratur Masteroppgave (15 stp) Masteroppgave (10 stp) I første semester tar du profesjonsfag (10 studiepoeng), 20 studiepoeng i fag 2 og har to ukers praksis. Andre og tredje semester er satt av til russiskemner på 1000-nivå (60 studiepoeng). RUS-1313 i høstsemesteret er et intensivt kurs over ca. 8 uker i praktisk russisk ved Det norske universitetssenter i St. Petersburg. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side47 37

48 I fjerde semester tar du 30 studiepoeng i fag 2 og har to ukers praksis. Det siste emnet i fag 2 kommer i femte semester og er tilpasset for lektorprogrammet, særlig med tanke på praksisperioden. I dette semesteret har du også 20 stp profesjonsfag og syv uker praksis. I sjette semester tar du Ex. phil., et russiskemne på 2000-nivå (RUS-2040) og skriver bacheloroppgave innenfor enten språk eller litteratur/kultur. Tema velges i samråd med faglærer. Det blir ikke gitt undervisning i forbindelse med BA-oppgaven, men veiledning. I syvende semester tar du russiskemner på og 3000-nivå, nærmere bestemt RUS-2021, RUS-3010 og et 3000-emne i enten litteratur/ kultur eller språk (hvilke emner som tilbys kan variere). I dette semesteret kan du dra på utveksling, det vil si at du tar tilsvarende emner på et lærested i utlandet UiT har utvekslingsavtale med. Vær oppmerksom på at fordelingen mellom språk- og litteratur/kulturemner skal være lik, så hvis du velger et litteratur/kulturemne i syvende semester, må du velge et språkemne i niende og omvendt. Åttende semester er satt av til profesjonsfag og syv ukers praksis. I niende semester tar du ett emne i litteratur/kultur eller språk på 3000-nivå (angående valg, se beskrivelse av syvende semester), fem studiepoeng praktisk russisk, samtidig som du begynner å skrive masteroppgave (tilsvarende 15 studiepoeng, masteroppgaven er på 40 stp tilsammen). Du kan velge om du ønsker å skrive masteroppgave innenfor språk eller litteratur/kultur. I siste semester har du praktisk russisk tilsvarende fem studiepoeng mens resten av semesteret er viet skriving av masteroppgaven (25 stp). I løpet av femte studieår har du også din siste praksis (10 dager). UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side48 38

49 Studieretning samisk Skolen trenger flere lærere i samisk som morsmål! Studiet i samisk innenfor lektorprogrammet gir deg en grundig innføring i nordsamisk språk og litteratur. Ved siden av at du får øvelse i å bruke samisk språk i faglige sammenhenger, lærer du om språkets oppbygging og om dets posisjon i kulturen og samfunnet. Du lærer også om eldre og moderne samisk litteratur, og du får øvelse i å analysere litterære tekster, samt å se dem i sammenheng med historiske, kulturelle og samfunnsmessige forhold. Du får gode kunnskaper i hvordan nye samiske ord etableres og har blitt etablert gjennom avledning og hvordan formene forandrer setningsoppbygningen. Dessuten får du kunnskaper om annen urfolkslitteratur. Vær oppmerksom på at samiskstudier på 1000-nivå har oppstart i vårsemesteret annethvert år. Det betyr at du som lektorstudent kan velge samisk hvis du starter på lektorprogrammet høst 2013, 2015, 2017, 2019 osv. Som fag 2 kan du velge engelsk, historie eller nordisk. Alle emnene i tabellen er obligatorisk. Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem Profesjonsfag år 1 Fagemne fag 2 Fagemne fag 2 høst Praksis år 1-10 dager 2. sem vår SAM-1010 Samisk språkvitenskap: Introduksjon til samisk lingvistikk SAM-1110 Samisk litteraturvitenskap: Eldre samisk diktning SAM-1012: Samisk språkvitenskap: Språk i samfunnet og tospråklighet 3. sem høst 4. sem vår 5. sem høst 6. sem vår 7. sem høst 8. sem vår 9. sem høst 10. sem vår SAM-1011 Samisk dialektologi SAM-2016 Samisk språkvitenskap Praksis år 2-10 dager Fagemne fag 2 (tilpasset lektorutdanninga) Praksis år 3-35 dager FIL-0700 Examen philosophicum SAM 3000-emne språk eller utveksling Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager SAM-1112 Samisk SAM-1113 Samiske språkpraksiser litteraturvitenskap Moderne samisk diktning Fagemne fag 2 Fagemne fag 2 Profesjonsfag år 3 SAM BA-oppgave Fagemne fag 2 SAM 3000-emne litt eller utveksling SAM 3000 emne (spesialemne) eller utveksling Praksis år 5-10 dager SAM 3000 emne språk SAM 3000-emne litteratur Masteroppgave 10 stp Masteroppgave Masteroppgave Masteroppgave I første semester tar du profesjonsfag (10 studiepoeng), 20 studiepoeng i fag 2 og har to ukers praksis. Andre og tredje semester er satt av til samiskemner på 1000-nivå (60 studiepoeng). I fjerde semester tar du 20 studiepoeng i fag 2, ett emne i samisk på 2000-nivå (SAM-2016) og har to ukers praksis. I femte UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side49 39

50 semester tar du et fagemne i fag 2 er tilpasset for lektorprogrammet, særlig med tanke på praksisperioden, for i dette semesteret har du også 20 stp profesjonsfag og syv uker praksis. I sjette semester tar du Ex. phil., det siste fagemnet på fag 2 og skriver bacheloroppgave i samisk med et selvvalgt tema innenfor enten litteratur/ kultur eller språk. Tema velges i samråd med faglærer. Det blir ikke gitt undervisning i forbindelse med BA-oppgaven, men veiledning. I syvende semester begynner du på masternivå med tre emner på 3000-nivå (master). Hvilke emner som blir gitt kan variere. I syvende semester kan du dra på utvekslingsopphold. Du tar da tilsvarende emner ved et annet universitet i utlandet som UiT har utvekslingsavtale med. Åttende semester er satt av til profesjonsfag og syv ukers praksis. I niende semester tar du ett emne i litteratur og ett i språk på 3000-nivå, samtidig som du begynner å skrive masteroppgave (tilsvarende 10 studiepoeng, masteroppgaven er på 40 stp tilsammen). Du kan velge om du ønsker å skrive masteroppgave innenfor språk eller litteratur/kultur. Hele siste semester er viet skriving av masteroppgaven. I løpet av femte studieår har du også din siste praksis (10 dager). UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side50 40

51 Studieretning sosiologi Som fag 2 kan du velge engelsk, nordisk eller matematikk Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) Profesjonsfag år 1 SOS-1002 Sosiologiens klassikere SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode Praksis år 1-10 dager 2. sem FIL-0700 Examen SOS-1001Individ og samfunn (vår) philosophicum 3. sem Fag 2 Fag 2 Fag 2 (høst) 4. sem Fag 2 Fag 2 Fag 2 (vår) Praksis år 2-10 dager 5. sem (høst) 6. sem (vår) 7. sem (høst) 8. sem (vår) 9. sem (høst) 10. sem (vår) SOS-2005 Bachelorgradsoppgave i sosiologi for lektorutdanninga Praksis år 3-35 dager SOS-2001 Sosiologiske analysemåter SVF-3003 Kvalitative forskningsmetoder Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager Profesjonsfag år 3 SOS-valgemne (1000-nivå) SOS-3015 Sosiologisk teori for lektorutdanninga Praksis år 5-10 dager SOS-390X Masteroppgave i SOS-valgemne (3000-nivå) sosiologi - lektorutdanninga SOS-390X Masteroppgave i sosiologi - lektorutdanninga SOS-valgemne (1000-nivå) SOS-valgemne (3000-nivå) SOS-valgemne (3000-nivå) UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side51 41

52 Studieretning spansk Spansk er et fremmedspråk i vekst. I Norge er spansk blitt et sentralt skolefag og behovet for kvalifiserte lærere er stort. Studiet gir deg innsikt i språk, litteratur og kultur både i Spania og Latin-Amerika. Å undervise i spansk i skolen gir deg muligheten til å formidle et verdensspråk som fenger ungdom og som byr på et stort kulturelt mangfold. Forkunnskaper i språk: Studentene må ha forkunnskaper i spansk tilsvarende Vg2. Som fag 2 kan du velge engelsk, historie, eller nordisk. Alle emnene i tabellen er obligatorisk. Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem Profesjonsfag år 1 Fagemne fag 2 Fagemne fag 2 høst Praksis år 1-10 dager 2. sem vår SPA-1013 Praktisk spansk I SPA-1013 Praktisk spansk I SPA-1110 Innføring i spansk og latinamerikansk kultur 3. sem høst 4. sem vår 5. sem høst 6. sem vår 7. sem høst 8. sem vår 9. sem høst 10. sem vår SPA-1011 Spansk grammatikk SPA-1014 Praktisk spansk II SPA-1111 Innføring i spanskspråklig litteratur Fagemne fag 2 Fagemne fag 2 Fagemne fag 2 Praksis år 2-10 dager Fagemne fag 2 (tilpasset lektorutdanninga) Praksis år 3-35 dager FIL-0700 Examen philosophicum 3000-emne i språk eller utveksling Profesjonsfag år 4 Praksis år 4-35 dager Profesjonsfag år 3 SPA-2xxx BA-oppgave i litteratur/ kultur 3000-emne i litteratur eller utveksling SPA-2011 Fordypning i spansk grammatikk 3000-emne i kultur eller utveksling Praksis år 5-10 dager 3000-emne i språk 3000-emne i litteratur Masteroppgave 10 stp Masteroppgave Masteroppgave Masteroppgave I første semester tar du profesjonsfag (10 studiepoeng), 20 studiepoeng i fag 2 og har to ukers praksis. Andre og tredje semester er satt av til spanskemner på 1000-nivå (60 studiepoeng). I andre semester (vår) inngår et tre ukers studieopphold ved Universitetet i Cádiz. I fjerde semester tar du 30 studiepoeng i fag 2 og har to ukers praksis. Det siste emnet i fag 2 kommer i femte semester og er tilpasset for lektorprogrammet, særlig med tanke på praksisperioden. I dette semesteret har du også 20 stp profesjonsfag og syv uker praksis. I sjette semester tar du Ex. phil., et grammatikkemne på 2000-nivå (SPA-2011) og skriver bacheloroppgave med et selvvalgt tema innenfor litteratur eller kultur. Tema velges i samråd med faglærer. Det blir ikke gitt undervisning i forbindelse med BA-oppgaven, men veiledning. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side52 42

53 I syvende semester begynner du på masternivå med tre emner på 3000-nivå (master). Hvilke emner som blir gitt kan variere, men studentene må velge ett emne i språk, ett i litteratur og ett kulturemne. I dette semesteret kan du ha utveklsingsopphold. Du tar da tilsvarende masteremner ved ett av de universitetene UiT har utvekslingsavtale med. Åttende semester er satt av til profesjonsfag og syv ukers praksis. I niende semester tar du ett emne i litteratur og ett i språk på 3000-nivå, samtidig som du begynner å skrive masteroppgave (tilsvarende 10 studiepoeng, masteroppgaven er på 40 stp tilsammen). Du kan velge om du ønsker å skrive masteroppgave innenfor språk eller litteratur/kultur. Hele siste semester er viet skriving av masteroppgaven. I løpet av femte studieår har du også din siste praksis (10 dager). UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side53 43

54 Fag 2 i studieretninger i språk og samfunnsfag Alle språk- og samfunnsfag som tilbys som fag 1, kan også velges som fag 2, men ikke i alle studieretninger. Se informasjon om disse fagene under den enkelte studieretning. I tillegg kan også fransk, samfunnsfag og tysk velges som fag 2. Nedenfor finnes en kort presentasjon av disse fagene og i tillegg en oversikt over de emner som inngår. Matematikk kan nå også tas som fag to i tre studieretninger i språk og samfunnsfag, engelsk, nordisk og sosiologi. Nedenfor finnes en oversikt over de emner matematikk som fag 2 da vil omfatte. Se informasjon om matematikkfaget under studieretning matematikk. Fransk som fag 2 Fransk som fag nummer 2 i lektorutdanningen i språk og samfunnsfag vil gi deg etterspurt undervisningskompetanse i skolen. Undervisningen foregår på fransk, og du studerer grammatikk, fonetikk, kulturkunnskap og fransk litteratur. Deler av årsstudiet tas ved det fransk-norske studiesenteret i Caen. Her gis det skreddersydd undervisning med særlig fokus på ferdighetstrening. Emner som går i vårsemesteret: FRA-1011 Fransk språk I: Grammatikk FRA-1012 Fransk språk II: Oversettelse med fonetikk og praktisk fransk FRA-1111 Fransk litteratur I Emner som går i høstsemesteret: FRA-1021 Fransk språk III: Grammatikk med praktisk fransk FRA-1121 Fransk litteratur II FRA-1211 Fransk kulturkunnskap I: Civilisation Samfunnsfag som fag 2 Fagemner STV-1000 Politisk analyse 10 stp SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode 10stp STV-1005 Internasjonal politikk 10 stp SOS-1001 Individ og samfunn 20 stp SPL-1002 Samfunnsgeografi, en innføring 10 stp Tysk som fag 2 Tysk som fag nummer 2 i lektorutdanningen i språk og samfunnsfag vil gi deg etterspurt undervisningskompetanse i skolen. Undervisningen foregår på tysk, og du studerer grammatikk, kulturkunnskap og litteraturkunnskap. Du vil lære å bruke moderne skriftlig og muntlig tysk. Det legges stor vekt på å øve opp muntlige og skriftlige språkferdigheter. Du vil bli i stand til å kommunisere på tysk om daglige og faglige emner. I tillegg får du kunnskap og forståelse for kultur og samfunnsforhold i tysktalende land. Du blir også introdusert for tyskspråklig litteratur. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side54 44

55 Emner som går i vårsemesteret: TYS-1001 Tysk fonetikk og formlærer med praktiske øvelser TYS-1002 Elementær tysk syntaks I TYS-1101 Tysk tekstlesning og tekstproduksjon Emner som går i høstsemesteret: TYS-1003 Elementær tysk syntaks II TYS-1011 Praktisk språkferdighet 1 TYS-1110 Tysk kultur og litteratur Matematikk som fag 2 I studieretninger for engelsk, nordisk og sosiologi Høstsemester: MAT-1001 Kalkulus 10 stp MAT-1005 Diskret matematikk 10 stp INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte - 10 stp Vårsemester: MAT-1004 Lineær algebra 10 stp MAT-1002 Kalkulus 2 10 stp STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 10 stp UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side55 45

56 Studieplan for integrert mastergradsprogram: Lektorutdanning i realfag for trinn årig lektorutdanning 300 studiepoeng 1 Side56

57 Studieplan for integrert lektorutdanning i realfag Innledning Lektorutdanning for trinn 8 13 er en profesjonsrettet, forsknings- og erfaringsbasert utdanning som gir kompetanse for arbeid som lektor på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring i tråd med opplæringslov og læreplanverk. Utdanninga gir et solid faglig grunnlag i to skolefag og integrerer dette med profesjonsfag og praksis både i grunnopplæringa og i videregående opplæring. Programmet er bygget opp etter de mål og krav som er gitt i Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18.mars En solid kunnskap er en forutsetning for å skape faglig nysgjerrighet og engasjement hos unge mennesker. Dette studiet gir en slik kunnskap i to skolefag og gir en særlig grundig kunnskap i det fag studenten velger å skrive sin masteroppgave i. Den forskningsbaserte kunnskapen som studentene møter i fagene, lærer også studentene til å se kunnskapens grense og hvordan ny kunnskap utvikles. Masterarbeidet med sin metode og systematikk er særlig viktig i denne sammenheng og er et avgjørende bidrag i å sette studenten i stand til å innføre elevene i den vitenskapelige tenkemåten som er et sentralt element i dagens opplæring. De elever lærerne møter i skolen, kan ha svært ulik bakgrunn og livssituasjon, både når det gjelder familiesituasjon, språklig og kulturell bakgrunn, økonomi osv. Forskningsbasert kunnskap om unge menneskers livssituasjon og individuelle forutsetninger er en betingelse for å kunne hjelpe dem i deres utvikling. Dette er et sentralt fokus i profesjonsfaget i tillegg til å gi studentene kunnskap om de forventninger om uttrykkes i lov og læreplaner og kunnskap som hjelper dem til å se de muligheter som ligger i å tilrettelegge opplæring for den enkelte elev og den samlede klasse. I praksis møter studentene elevene med sine ulike forventninger og behov. De lærer seg å kommunisere med elevene og skape et trygt og godt læringsmiljø for elevene ut fra den yrkesetiske standard som forventes av dem. Gjennom praksis får også studentene mulighet til å se hvordan kunnskap i fag og profesjonsfag kan smelte sammen og gi ei opplæring som støtter den enkelte elev i sin utvikling. De får også gode muligheter til selv å prøve ut og utvikle funksjonelle arbeidsmåter. Samfunnet og dermed også skolen er i stadig endring. Særlig gjennom mastergradsarbeidet og utviklingsarbeid i profesjonsfag og praksis får studentene god innsikt hvordan kunnskap utvikles og hvordan en kan arbeide med bedre skolens praksis. UiT Norges arktiske universitet er et breddeuniversitet, og universitetet har et særlig ansvar for å ivareta og utvikle kunnskap om denne regionen som folk og folkegrupper, samfunn, kultur, natur og næringsliv. Slike perspektiver vil bli innarbeidet i relevante fag og emner. Studiet gir kunnskap om samiske forhold og samisk ungdoms rett til opplæring i tråd med lov og læreplan. Oppnådd grad: Mastergrad Omfang: Utdanningen er på til sammen 300 studiepoeng og studieløpet er lagt opp med 60 studiepoeng pr år. Normert studietid er 5 år. Målgruppe 2 Side57

58 Målgruppen er studenter som vil bli lektorer og undervise på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Utdanningen kan også gi grunnlag for annet arbeid som informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring, skolerådgiving og skoleledelse. Studiet kvalifiserer til å søke opptak til ph.d.-utdanning. Opptakskrav og forkunnskaper Opptakskrav er generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk. I tillegg kommer følgende krav: Matematikk R1 (S1+S2) og i tillegg ett av følgende fag: o Matematikk (R1+R2) o Fysikk(1+2) o Kjemi(1+2) o Biologi(1+2) o Informasjonsteknologi (1+2) o Geofag(1+2) o Teknologi og forskningslære(1+2) Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole. Studenter som er tatt opp på programmet, kan søke innpass av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles. Skikkethetsvurdering I tillegg til overnevnte opptakskrav må søkere legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til 1 og 2 i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Undervisnings- og eksamensspråk Norsk og engelsk Faglig og administrativt ansvarlig Institutt for matematikk og statistikk ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi er programeier og har det overordnede faglige og administrative ansvaret for programmet. Studiets overordnede mål Kandidaten skal etter fullført lektorutdanning 8-13 ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper Kandidaten har avansert kunnskap innenfor masterfaget som er matematikk, fysikk, kjemi eller biologi. Dette inkluderer fagets teorier og metoder 3 Side58

59 har solide kunnskaper innen fag 2 som er matematikk, fysikk, kjemi eller biologi og grunnleggende kunnskaper i aktuelle støtteemner har solide kunnskaper om områder nært opptil spesialområdet, og som støtter opp om forståelsen av spesialområdet har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål har inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og planverk, og kan anvende denne på nye områder som er relevant for profesjonsutøvelsen har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster har en solid forståelse for skolens formål, mandat, handlingsrom og betydning i samfunnet. har evne til å analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdenes historie, tradisjoner, egenart, plass i skolen, og i samfunnet. har kunnskap om arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon av disse ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på trinn. har erfaringsbasert kunnskap om læreprosesser og arbeidsmåter og klasseledelsens betydning i samspillet mellom elev og lærer Ferdigheter Kandidaten kan arbeide med komplekse problemområder, avdekke strukturer og formulere presise problemer, finne passende analytiske og/eller numeriske løsningsmetoder, og tolke løsningene. har grunnleggende praktiske programmeringsferdigheter kan anvende kunnskap på nye områder innenfor valgte fagområder kan samarbeide, om nødvendig interdisiplinært, med andre fagpersoner med kompetanse innen matematikk og naturvitenskap. kan uttrykke seg presist muntlig og skriftlig om vitenskapelige spørsmål kan bruke eksisterende litteratur aktivt for å forstå forskeres arbeid, og til å understøtte arbeidet med egne problemer innen spesialområdet kan vurdere og utvikle egen praksis og bidra til kollegial fornyelse, både faglig, didaktisk og organisatorisk. kan foreta selvstendige yrkesetiske analyser og vurderinger i forhold til personlig og faglig utvikling kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset profesjonsrelevant forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling 4 Side59

60 Generell kompetanse Kandidaten har solide kunnskaper om et bredt register av metoder og teknikker for analyse og problemløsning innen matematikk, fysikk, kjemi eller biologi. har skaffet god teoretisk innsikt og evne til å bruke innlært teori for utvikling av metoder og teknikker for å løse problemer kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå kan reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag og skolefag, og over fagets utforming og betydning i skolen og i samfunnet. kan bruke læreplaner som et grunnlag for å reflektere kritisk og konstruktivt over og vurdere egen lærerpraksis har utviklet solid yrkesetisk bevissthet og god vurderingsevne har autoritet og kompetanse til å lede læringsarbeidet i en mangfoldig sammensatt elevgruppe med særlig vekt på målgruppen trinn. kan bygge relasjoner til elever og foresatt, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket Organisering og struktur Lektorutdanningen i realfag er et femårig mastergradsprogram som bygger på forskningsbasert kunnskap, samtidig som det er yrkesrettet. Studiet har 4 ulike fagkombinasjoner: kjemi/biologi matematikk/fysikk, matematikk/ biologi matematikk/kjemi. Innenfor hver fagkombinasjon velges ett fag som fag 1, masterfaget, og et fag velges som fag 2. Lektorprogrammet i realfag tilbyr derfor åtte ulike utdanningsplaner og masteroppgaven skrives i fag 1, masterfaget. Fag 1 og fag 2 gir begge undervisningskompetanse i skolen. Realfaglige støtteemner i utdanningsplanen støtter fag 1 og fag 2 eller undervisningsfaget naturfag. Utdanningsplanene ivaretar at 60 % av utdanningen er på lavere grads nivå og 40 % er på høyere grads nivå. Utdanningen inneholder også Profesjonsfag som består av tre deler og examen philosophicum. I tillegg kommer 100 dager praksis som inngår i alle fag. 5 Side60

61 Profesjonsfaget består av tre deler, Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 1, Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 3 og Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 4. Profesjonsfaget omfatter fagdidaktikk i to fag og pedagogikk. Fag 1, inkludert Ex.Phil Fag 2 Profesjonsfag Realfaglige støtteemner Til sammen 160 studiepoeng 60 studiepoeng 60 studiepoeng 20 studiepoeng 300 studiepoeng Lektorutdanningen gir studentene muligheten til å spesialisere seg innenfor valgte emner Hvert semester gis det et tverrfaglig halvdagsseminar med aktuelle tema for alle lektor- og lærerstudentene. Følgende er felles for fagkombinasjonene. Studentene avlegger 60 studiepoeng (stp) hvert år. 1. studieår: Alle studentene tar Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 1 høsten år 1 og 10 dager praksis. Examen philosophicum er i noen studieretninger lagt til vårsemesteret år 1, år 2 eller år 3. Se planene for den enkelte studieretning. Parallelt med disse emnene tar studentene fagemner. 2. studieår: Studentene tar fagemner i fag I eller fag II. I vårsemesteret skal alle studentene ha 10 dagers praksis. 3. studieår: Om høsten skal alle studentene ta Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 3 på 20 studiepoeng. Det består av teori inkludert 35 dagers praksis i 7 sammenhengende og hele uker. I tillegg tas faglige emner som varierer i henhold til studieretningen. I dette studieåret skal også studentene skrive en bacheloroppgave i fag I på 10 studiepoeng enten i høst- eller vårsemesteret. Se studieretningsplanen. 4. studieår: Om høsten skal studentene ta faglige emner tilsvarende 30 studiepoeng. Hele våren på 30 studiepoeng er forbeholdt Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 4 som består av teori og inkluderer 35 dagers praksis i 7 sammenhengende og hele uker. 5. studieår: Alle studentene skal skrive en profesjonsrelevant masteroppgave på 40 studiepoeng. En nærmere beskrivelse finnes i hver enkelt studieretning. I tillegg tas 20 studiepoeng faglige emner dette året. Dette siste året omfatter også 10 dagers fleksibel praksis. 6 Side61

62 År Fellesfag Praksis Fagemner fag I og II År 1 Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 1 10 stp Ex. phil. 10 stp (Eventuelt år 2 eller 3) Lektorutdanning for trinn 8-13 praksis år 1 10 dager Fag I/II 40 stp År 2 Lektorutdanning for trinn 8-13 praksis år 2 10 dager Fag I/II 60 studiepoeng År 3 Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 3 20 stp År 4 Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 4 30 stp Lektorutdanning for trinn 8-13 praksis år 3 35 dager (7 hele uker) Lektorutdanning for trinn 8-13 praksis år 4 35 dager (7 hele uker) Bacheloroppgave i fag I 10 stp Fagemner i fag I/II 30 stp Fag I/II 30 stp År 5 10 dager Masteroppgave fag I 40 stp Fagemner fag I 20 stp 7 Side62

63 Litt mer detaljert kan dette også vises slik: Studieår Høst Vår 10 stp. 10 stp. 10 stp. 10 stp. 10 stp. 10 stp. 5. år Realfaglig emne eller metodeemne Realfags- Didaktikk (praksis) Masteroppgave Masteroppgave 4. år Realfaglig emne Realfaglig emne Realfaglig emne Profesjonsfag del 3 7 uker praksis 3. år Profesjonsfag del 2 7 uker praksis Bacheloroppgave 10 stp., fag 1 Fag 1000/2000- nivå Fag 1000/2000- nivå Fag 1000/2000- nivå 2. år Fag 1000/2000- nivå Fag 1000/2000- nivå Fag 1000/2000- nivå Ex.phil./Fag 1000/2000- nivå Fag 1000/2000- nivå+praks. Fag 1000/2000- nivå 1. år Profesjonsfag del 1 (10 dager praksis) Fag nivå Fag 1000-nivå Ex.phil./Fag 1000/2000- nivå Fag nivå Fag nivå Den enkelte studieretningsplan viser en ordinær studieprogresjon semester for semester med hvilke emner og aktiviteter som inngår. Progresjonskrav Profesjonsfag i lektorutdanningen år 1 må være bestått før en kan begynne på Profesjonsfag i lektorutdanningen år 3 og denne igjen være bestått før en kan begynne på Profesjonsfag i lektorutdanningen år 4. For praksis gjelder at årets praksisperiode må være bestått før en kan starte på en ny. For å kunne starte på Profesjonsfag i lektorutdanningen år 3, må studentene i tillegg ha oppnådd minimum 100 studiepoeng totalt. For å starte på år 4 i programmet må både Profesjonsfag i lektorutdanningen år 3 og bacheloroppgaven være bestått. For å starte på Profesjonsfag i lektorutdanningen år 4, må studentene ha bestått minimum 50 studiepoeng i hvert av de to fagene sine og ha oppnådd minimum 190 studiepoeng totalt. 8 Side63

64 Bacheloroppgaven I år 3 skal studentene skrive en bacheloroppgave i fag 1 på 10 studiepoeng. Dette arbeidet vurderes med karakteruttrykket bestått/ikke bestått. Bacheloroppgaven må være bestått før studentene kan starte på år 4 i programmet. Masteroppgaven Masteroppgaven skal være profesjonsrelevant og er et selvstendig faglig arbeid på 40 studiepoeng. Dersom faget ikke har et eget metodekurs, skal fagets metode være en del av selve arbeidet med oppgaven. Emnet for oppgaven bestemmes av studenten i samråd med veiledere. Oppgaven skrives vanligvis individuelt, men kan også skrives i gruppe. Gruppen kan maksimalt bestå av tre personer. Ved gruppebesvarelse gis felles karakter for alle medlemmene i gruppa. Studentene skal sikres både faglig og fagdidaktisk veiledning. Det skal avholdes muntlig eksamen som består av en utdypning av tema for masteroppgaven. Muntlig eksamen er individuell. 5 Undervisnings-, arbeids- og læringsformer Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer. Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer Praktiske øvelser som laboratorie- og feltarbeid Seminarer og gruppeundervisning Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også mastergradsoppgaven Ulike digitale undervisnings- og læringsformer Praksis Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons Egenvurdering Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsorienteringen (FoU-orienteringen) er til stede gjennom hele utdanningen for å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i skolen. FoU-orienteringen skal konkret støtte lærerens didaktiske utøvelse og være en basis for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene. Den eksplisitte delen av FoU-orienteringen omfatter gjennomføringen av et aksjonsorientert arbeid i del 2 av profesjonsfaget og i selvstendige vitenskapelige arbeider gitt ved fordypnings- og mastergradsoppgaven. Arbeidet utvikles gjennom emner i forskningsmetodikk og gjennom seminarer og veiledning. Studiet kvalifiserer til å søke opptak til ph.d.-utdanning. 9 Side64

65 Digital kompetanse Alle kandidater skal gjennom studiet utvikle en grunnleggende digital kompetanse i tråd med de kravene som ligger til bruk av IKT i skolens planverk. Digital kompetanse i lektorutdanningen innebærer å utvikle et godt faglig, pedagogisk og didaktisk IKT- skjønn; kandidatene skal bli digitalt bevisste og kompetente aktører som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i lærings- og undervisningssammenheng. Praksis Praksisopplæringen omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både fra trinn i ungdomsskolen og trinn på videregående skole. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper. Gjennomføringen av praksis skjer i hovedsak ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Det vil også være mulig å gjennomføre praksis i andre institusjoner som for eksempel ved Vitensenter og Skolelaboratorium som har aktivitet rettet mot elever i trinn 8-13 i skolen. En slik praksis krever at praksisperioden gjennomføres med kvalifiserte og godkjente veiledere. Faglærere ved universitetet har ansvar for praksis oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet. Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Praksis er obligatorisk. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene for PPU. Praksisperioden i år 4 med særlig vekt på selvstendig undervisningsansvar danner grunnlaget for sluttvurderingen for studenten. Sluttvurderinga av studenten i praksis foretas av en kommisjon bestående av rektor ved skolen, praksislærer og faglærer i profesjonsfaget. 10 Side65

66 Pensum Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt fags emneplan, men det vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumstoff. Se den enkelte emneplan for informasjon. Internasjonalisering Universitetet i Tromsø har flere aktive internasjonaliseringsprogram som det kan søkes utveksling gjennom. I denne utdanningen oppfordrer vi studenter til å reise på utveksling ett semester. Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i minst 60 studiepoeng. Ved utenlandsopphold i vårsemesteret i år to, må det innarbeides praksis på 10 dager. I planen for den enkelte studieretning er det angitt når, i hvilket omfang og emner som kan inngå i et utenlandsopphold. Eksamen og vurderingsordninger Eksamensformene vil kunne variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Eksamensformene skal til sammen gi grunnlag for ei vurdering av den samlede kompetanse som er angitt i læringsmålene. Det gis bokstavkarakteren A F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten og eksamensformer for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon. Kvalitetssikring Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i utdanningen, samtidig som emnene blir jevnlig evaluert (se den enkelte emnebeskrivelse). Lektorutdanningen kvalitetssikrer og evaluerer også praksis på flere områder. I god tid før praksis starter blir studentene informert om kriterier og prosedyrer for vurdering av praksis, både når det gjelder vurdering av praksisskolen og den praksis hver enkelt student skal få. Fellesfag og -emner Examen philosophicum FIL-0700 Examen Philosophicum Praksis Lektorutdanning for trinn 8-13 praksis år 1 Lektorutdanning for trinn 8-13 praksis år 2 Lektorutdanning for trinn 8-13 praksis år 3 Lektorutdanning for trinn 8-13 praksis år 4 Lektorutdanning for trinn 8-13 praksis år 5 11 Side66

67 Profesjonsfag Profesjonsfaget er på til sammen 60 studiepoeng. Det er satt sammen av følgende emner (se detaljerte emnebeskrivelser på nettet): Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 1 Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 3 Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 4 Fagkombinasjoner Studentene spesialiserer seg i to fag og kan velge mellom følgende fagkombinasjoner (fag 1); Matematikk, med fysikk, kjemi eller biologi som fag 2 Fysikk, med matematikk som fag 2 Kjemi, med matematikk eller biologi som fag 2 Biologi, med matematikk eller kjemi som fag 2 Dette gir i alt 8 fagkombinasjoner. Studentene tar fordypning (minimum 160 studiepoeng) fag 1. Studieløpet innenfor de ulike fagkombinasjonene er fastlagt med obligatoriske og noen få valgbare emner. Matematikk: Matematiske emner er en viktig del av vår kulturhistorie. Med en utdanning innen matematikk eller statistikk fordyper du deg i stoff som har anvendelser i en rekke andre vitenskaper og næringsveier, og med slik utdanning som lektor kan du inspirere skoleelever til å velge yrker innen systemer for datasikkerhet for banker og andre bedrifter, til å utvikle statistiske metoder for miljøeller helseforskning, innen bank/finans, helsevesenet, romfarts- og oljeindustrien; eller til selv å velge yrker innen utdanning. Fysikk: Fysikk danner grunnlaget for den teknologiske utviklinga og former framtida. Overalt møter du avansert teknisk utstyr som anvender fysiske metoder. Fysikere jobber med undersøkelse og forståelse av naturfenomener. I studiet lærer du grunnleggende fysikk, de nødvendige matematiske verktøy og de vitenskapelige metodene som tas i bruk i forskning på naturen og utvikling av teknologi. Kjemi: Kjemifaget er helt avgjørende for utvikling av fornybare og alternative energikilder (solenergi og biodrivstoff). Kjemikerne må ta ansvar for å utvikle nye miljøvennlige og smarte materialer (materialkjemi og nanoteknologi) og er helt sentrale når det gjelder overvåkning og behandling av miljøgifter og klimagasser. Verden har et stort behov for nye legemidler til behandling av de store folkesykdommene og til beskyttelse mot truende epidemier og pandemier. Det er kjemikerne som må lage medisinene. Biologi: Biologistudiet i Tromsø gjenspeiler universitetets unike beliggenhet langt nord. Det tilbyr muligheter til å undersøke en rekke fascinerende temaer og områder, og vektlegger noen av samfunnets fundamentale utfordringer i forhold til forvaltning av naturressurser og biodiversitet. En kan velge mellom disipliner som arktiske dyrs fysiologi, ferskvannsøkologi, marin økologi og ressursbiologi, molekylær miljøbiologi, og nordlige populasjoner og økosystem. Alle disipliner er nært knyttet til pågående forskning og gir relevant teoretisk bakgrunn, undervisning i laboratorie- og feltmetoder, samt formidling. 12 Side67

68 Her er detaljerte planer for de 8 fagkombinasjonene: Fagkombinasjon med: Fag 1 matematikk, Fag 2 fysikk Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) PFF-xxx LUT profesjonsfag del 1 FYS-0100 MAT-1001 Kalkulus 1 Generell fysikk (Fag 2) 2. sem (vår) PFF-LUT praksis del 1-10 dager FIL-0700 Examen MAT-1002 philosophicum Kalkulus 2 MAT-1004 Lineær algebra 3. sem (høst) 4. sem (vår) INF-1100 Innføring i programmering FYS-1002 Elektromagnetisme FYS-1001 Mekanikk (Fag 2) STA-1001 Statistikk og sannsynlighet MAT-1003 Kalkulus 3 FYS-2000 Kvante-mekanikk 5. sem (høst) 6. sem (vår) 7. sem (høst) 8.sem (vår) 9. sem (høst) 10. sem (vår) (Fag 2) (Fag 2) PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager MAT-2700 PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Fordypningsoppgave PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager FYS-1003 MAT-2XXX MAT-2XXX Grunnkurs i eksperimentell fys. (Fag 2) MAT/STA-emne FYS-emne FYS-2001 (Fag 2) (Fag 2) 2000/3000-nivå PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager MAT/STA-eller metodeemne Realfagsdidaktikk nivå Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 13 Side68

69 Fagkombinasjon med: Fag 1 matematikk, Fag 2 kjemi Semester 1. sem (høst) 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng PFF-xxx LUT profesjonsfag del 1 KJE-1001 Intro. til kjemi og kjemisk biologi (Fag 2) MAT-1001 Kalkulus 1 2. sem (vår) PFF-LUT praksis del 1-10 dager FIL-0700 Examen philosophicum MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1004 Lineær algebra 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) 7. sem (høst) 8.sem (vår) 9. sem (høst) INF-1100 Innføring i programmering KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi (Fag 2) KJE-1005 STA-1001 Termodynamikk og kinetikk Statistikk og sannsynlighet (Fag 2) PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager MAT-2700 PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Fordypningsoppgave PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager KJE-2003 MAT-2XXX (Fag 2) Kjemisk laboratoriearbeid MAT/STA-emne KJE nivå Praktisk organisk kjemi (Fag 2) PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager MAT/STA-eller metode- Realfagsdidaktikk MAT-1003 Kalkulus 3 KJE-1002 Organisk kjemi (Fag 2) MAT-2XXX FYS-0100 Generell fysikk Mastergradsoppgave 10. sem (vår) emne nivå Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 14 Side69

70 Fagkombinasjon med Fag 1 matematikk, Fag 2 biologi Semester 1. sem (høst) 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng PFF-xxx LUT profesjonsfag del 1 KJE-1001 Intr. til kjemi og kjemisk biologi MAT-1001 Kalkulus 1 2. sem (vår) PFF-LUT praksis del 1-10 dager MAT-1002 Kalkulus 2 MBI-1001 Cellebiologi og MBI-1001 Molekylær-biologi 3. sem (høst) MAT-1005 Diskret matematikk (Fag 2) BIO-1103 Biologisk mangfold (Fag 2) MAT-1003 Kalkulus 3 4. sem (vår) MAT-1004 Lineær algebra (Fag 2) FIL-0700 Examen philosophicum BIO-1104 Biologisk mangfold 5. sem (høst) 6. sem (vår) 7. sem (høst) 8.sem (vår) 9. sem (høst) 10. sem (vår) PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager MAT-2700 PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Fordypningsoppgave PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager STA-1001 MAT-2XXX Statistikk og Sannsynlighet MAT/STA-emne BIO /3000-nivå Fysiologi I (Fag 2) PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager MAT/STA-eller metodeemne Realfagsdidaktikk 2000/3000-nivå Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave (Fag 2) MAT-2XXX BIO-1005 Økologi og evolusjon (Fag 2) Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 15 Side70

71 Fagkombinasjon med: Fag 1 fysikk, Fag 2 matematikk Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) PFF-xxx LUT profesjonsfag del 1 FYS-0100 Generell fysikk MAT-1001 Kalkulus 1 (Fag 2) 2. sem (vår) PFF-LUT praksis del 1-10 dager FIL-0700 MAT-1002 Examen philosophicum Kalkulus 2 MAT-1004 Lineær algebra (Fag 2) 3. sem (høst) INF-1100 Innføring i programmering (Fag 2) FYS-1001 Mekanikk MAT-1003 Kalkulus 3 4. sem (vår) FYS-1002 Elektromagnetisme STA-1001 Statistikk og sannsynlighet (Fag 2) FYS-2000 Kvante-mekanikk 5. sem (høst) 6. sem (vår) 7. sem (høst) (Fag 2) PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager FYS-2700 PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Fordypningsoppgave PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager MAT-xxxx/STA-xxxx FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell (Fag 2) fysikk FYS-emne FYS-2xxx 2000/3000-nivå FYS-2XXX FYS sem (vår) 9. sem (høst) 10. sem (vår) PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager FYS- eller metodeemne Realfagsdidaktikk 2000/3000-nivå Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 16 Side71

72 Fagkombinasjon med: Fag 1 kjemi, Fag 2 matematikk Semester 1. sem (høst) 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng PFF-xxx LUT profesjonsfag del 1 KJE-1001 Intr. til kjemi og kjemisk biologi MAT-1001 Kalkulus 1 (Fag 2) 2. sem (vår) PFF-LUT praksis del 1-10 dager FIL-0700 MAT-1002 Examen philosophicum Kalkulus 2 MAT-1004 Lineær algebra 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) 7. sem (høst) INF-1100 Innføring i programmering (Fag 2) KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi KJE-1005 STA-1001 Termodynamikk og kinetikk Statistikk og sannsynlighet (Fag 2) PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager KJE-2700 PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Fordypningsoppgave PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager KJE-2003 MAT-2XXX Kjemisk (Fag 2) laboratoriearbeid KJE-2002 Molekylær KJE-1003 Praktisk organisk kjemi (Fag 2) MAT-1005 Diskret matematikk KJE-1002 Organisk kjemi KJE-2001 FYS-0100 Generell fysikk 8.sem (vår) 9. sem (høst) strukturkjemi PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager KJE eller metode- Realfagsdidaktikk Mastergradsoppgave 10. sem (vår) emne Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 17 Side72

73 Fagkombinasjon med: Fag 1 kjemi, Fag 2 biologi Semester 1. sem (høst) 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng PFF-xxx LUT profesjonsfag del 1 KJE-1001 Intr. til kjemi og kjemisk biologi MAT-1001 Kalkulus 1/ MAT-0001 Brukerkurs i matematikk 2. sem (vår) PFF-LUT praksis del 1-10 dager FIL-0700 MBI-1001 Examen philosophicum Cellebiologi og MBI-1001 Molekylær-biologi 3. sem (høst) KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi (Fag 2) BIO-1103 Biologisk mangfold (Fag 2) FYS-0100 Generell fysikk 4. sem (vår) KJE-1005 Termodynamikk og kinetikk (Fag 2) KJE-1002 Organisk kjemi BIO-1104 Biologisk mangfold 5. sem (høst) 6. sem (vår) 7. sem (høst) PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager KJE-2700 PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Fordypningsoppgave PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager KJE-2003 KJE-2001 Kjemisk laboratoriearbeid KJE-1003 Praktisk organisk kjemi Teoretisk kjemi og spektroskopi KJE-2002 Molekylær strukturkjemi (Fag 2) BIO-2002 Fysiologi II (Zoo) (Fag 2) BIO-1005 Økologi og evolusjon (Fag 2) 8.sem (vår) 9. sem (høst) PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager KJE - eller metode- Realfagsdidaktikk Mastergradsoppgave 10. sem (vår) emne Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 18 Side73

74 Fagkombinasjon med: Fag 1 biologi, Fag 2 matematikk Semester 1. sem (høst) 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng PFF-xxx LUT profesjonsfag del 1 KJE-1001 Intr. til kjemi og kjemisk biologi MAT-1001 Kalkulus 1 (Fag 2) 2. sem (vår) PFF-LUT praksis del 1-10 dager MAT-1002 Kalkulus 2 (Fag 2) MBI-1001 Cellebiologi og Molekylær biologi 3. sem (høst) MAT-1005 Diskret matematikk (Fag 2) BIO-1103 Biologisk mangfold 1 FYS-0100 Generell fysikk 4. sem (vår) MAT-1004 Lineær algebra FIL-0700 Examen philosophicum BIO-1104 Biologisk mangfold 5. sem (høst) 6. sem (vår) (Fag 2) PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager BIO-2700 PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Fordypningsoppgave PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager STA-1001 BIO-2002 Statistikk og Sannsynlighet Fysiologi II (Zoo) (Fag 2) BIO-2601Generell mikrobiologi 7. sem (høst) MAT-1003 Kalkulus 3 BIO-2001 Fysiologi I BIO-1005 Økologi og evolusjon 8.sem (vår) 9. sem (høst) (Fag 2) PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager BIO-XXXX Realfagsdidaktikk Masteroppgave eller metode-kurs 10. sem (vår) Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 19 Side74

75 Fagkombinasjon med: Fag 1 biologi, Fag 2 kjemi: Semester 1. sem (høst) 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng PFF-xxx LUT profesjonsfag del 1 KJE-1001 Intr. til kjemi og kjemisk biologi (Fag 2) MAT-1001 Kalkulus 1/ MAT-0001 Brukerkurs i matematikk 2. sem (vår) PFF-LUT praksis del 1-10 dager FIL-0700 Examen philosophicum MBI-1001 Cellebiologi og molekylær biologi 20 st.p. 3. sem (høst) KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi BIO-1103 Biologisk mangfold FYS-0100 Generell fysikk 4. sem (vår) (Fag 2) KJE-1005 Termodynamikk og kinetikk KJE-1002 Organisk kjemi BIO-1104 Biologisk mangfold 5. sem (høst) 6. sem (vår) (Fag 2) (Fag 2) PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager BIO-2700 PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Fordypningsoppgave PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager KJE-2003 BIO-2601 Kjemisk laboratoriearbeid Generell mikrobiologi BIO-2002 Fysiologi II (Zoo) (Fag 2) (Fag 2) 7. sem (høst) KJE-1003 Praktisk organisk kjemi (Fag 2) BIO-2001 Fysiologi I (Plante) BIO-1005 Økologi og evolusjon 8.sem (vår) 9. sem (høst) PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager BIO - eller metode- Realfagsdidaktikk Mastergradsoppgave 10. sem (vår) emne Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 20 Side75

76 Side76 21

77 Lektorutdanning for trinn 8-13 Rapport 2013 Styringsgruppe oppnevnt av universitetsdirektøren i brev Avgitt Side77

78 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side78 2

79 Styringsgruppen Innledning Styringsgruppen for arbeidet med implementering av rammeplan/forskrift for lektorutdanning 8 13 ble oppnevnt høsten 2012 og prosjektleder ble engasjert. Den ble det avholdt oppstartsmøte for arbeidet. Møtet ble ledet av prorektor Britt Vigdis Ekeli. Hans Kristian Hernes innledet om arbeidet i utvalget og forslaget til rammeplan og utdanningsdirektør Heidi Adolfsen redegjorde for mandatet til gruppa. Styringsgruppens medlemmer ble presentert og mandatet drøftet. Endelig oppnevning med mandat og medlemmer skjedde i brev fra Universitetsdirektøren Styringsgruppen er oppnevnt med funksjonstid ut Styringsgruppens mandat Styringsgruppen skal oversende forslag til studieplan for lektorutdanning 8 13 som imøtekommer Kunnskapsdepartementets forskrift om rammeplan for lektorutdanning trinn I henhold til forskriftens 1 skal utdanningsinstitusjonene tilby en lektorutdanning som er integrert, profesjonsrettet, forsknings- og erfaringsbasert og av høy faglig kvalitet. Lektorutdanningen skal kunne anerkjennes som en kvalitativt god profesjonsutdanning som imøtekommer samfunnets og skolens behov. Styringsgruppen skal foreslå framtidig organisering av programmet. Rammeplanen legger krav om at deltakende miljø må kunne dokumentere samarbeid. Videre kreves det at fag som inngår i lektorutdanningen også skal ha tilbud innen fagdidaktikk. Styringsgruppen må ta stilling til hvilke fag som skal inngå i utdanningen og om det skal organiseres egne program eller studieretninger. Styringsgruppen skal utarbeide forslag til styringsform for framtidig ledelse og drift av utdanningene. Styringsgruppen skal sammen med studieplanen oversende en rapport hvor det blir gjort rede for styringsgruppens anbefalinger for organisering av programmet i henhold til ny rammeplan. Forslag til studieplan må oversendes universitetsdirektøren senest 30. april Alt må behandles i respektive fakultetsstyrer innen den tid. Arbeidet startet under forutsetning av at forskriften skulle gjelde fra Departementet fastsatte Forskrift om rammeplan for lektorutdanning Forskriften ble gjort gjeldende fra , men en kunne velge å følge den først fra Styringsgruppen tok da opp med UTA en mulig utsettelse av ferdigstillelse av studieplanen og fikk følgende svar: UTA støtter de vurderingene som er redegjort for med den konsekvens at oppstart utsettes til høst Frist for oversendelse fra styringsgruppen vil da være 1. oktober. Styringsgruppen oppfordres imidlertid til å se på mulighetene for overgangsordninger for de som begynner på lektorutdanningen høsten 2013 slik at de kan innpasses i det reviderte programmet fra Styringsgruppen har etter dette arbeidet ut fra den forlengede fristen. Medlemmer i styringsgruppen Universitetsdirektøren oppnevnte i brev følgende medlemmer i styringsgruppen: UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side79 3

80 Anne Britt Flemmen, Institutt for statsvitenskap, sosiologi og samfunnsplanlegging, HSLfakultetet, leder fram til Cathrine Theodorsen, Institutt for kultur og litteratur, HSL-fakultetet, leder fra Eli Moksnes Furu, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, HSL-fakultetet Trygve Johnsen, Institutt for matematikk og statistikk, NT-fakultetet Bjørn Olav Brandsdal, Institutt for kjemi, NT-fakultetet Margaret Dalseng, administrasjon, NT-fakultetet Beathe Paulsen, administrasjon, HSL-fakultetet Geir-Åge Svenning, Kvaløya videregående skole Fredrik Fagertun (fra ) Prosjektledelse og sekretariat Prosjektleder: Einar A. Størkersen, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, HSLfakultetet Sekretær: Marianne Brekke, administrasjon, NT-fakultetet Observatør Julia Holte Sempler, Universitetsdirektøren, Avdeling for utdanning Møter i styringsgruppen Styringsgruppen har etter dette hatt 8 ordinære møter. Møtene har vært ledet av leder for styringsgruppen. Prosjektleder har forberedt alle saker til styringsgruppas møter. Sekretær har stått for innkalling og referat. Møte To saker ble drøftet i dette møtet. En sak gjaldt fag og fagdidaktikk i lektorutdanningen med særlig vekt på språk og samfunnsfag, hvor styringsgruppen kom fram til et foreløpig utkast til hvilke fagdidaktiske tilbud en skulle legge til grunn for fagtilbudet i lektorutdanningen. Den andre saken gjaldt innhold og struktur i utdanningen. Her drøftet styringsgruppen saken, men uten å fatte vedtak. Møte Saker som ble drøftet her var ulike element i utdanningen som internasjonalisering, masteroppgaven, arbeids- og vurderingsformer og fordeling av 100 dager praksis. I disse sakene fattet styringsgruppen enstemmige vedtak. Det samme skjedde i den siste og største saken som ble drøftet, organisering av lektorutdanningen. Hovedprinsippet var at lektorutdanningen skulle organiseres som to program som nå, men med en fellesdel og ulike fagdeler. Videre var det enighet om et felles tverrfakultært overordnet styringsorgan og et mer praktisk samarbeidsorgan. Møte Utkast til felles del av studieplanen ble drøftet og det var full enighet om å arbeide videre ut fra denne ramma. Konsekvenser av at praksis skal inngå i fagemner i fag 1 og 2 ble drøftet, men en kom ikke til noen endelig konklusjon. Til slutt ble også spørsmål om bytte av studieprogram og innpassing av utdanning fra andre læresteder tatt opp, og det ble enighet om noen klare prinsipper for dette. Møte I dette møtet gikk styringsgruppen inn for å utsette oppstart av lektorutdanningen til 2014 slik den endelig fastsatte forskriften tillot. Det ble i samme sak vedtatt at en skulle videreføre Ex. phil., at UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side80 4

81 bacheloroppgaven skulle skrives i fag 1 og fordelingen av profesjonsfaget i studieløpet. Videre ble det vedtatt at fagene måtte legge til rette for at studentene kunne gjennomføre praksis i tråd med planen. I dette møtet framkom det under behandling av saken om organisering at det var ulike syn på hvilke deler av studieplanen som skulle utgjøre fellesdelen, og hvilke som skulle være forskjellige for to separate lektorutdanningsprogram. Representantene fra NT-fak. ønsket stadig at lektorutdanningen i realfag ville bli best ivaretatt med et eget studieprogram, og ønsket egne læringsutbyttebeskrivelser for realfag Møte Styringsgruppen drøftet i dette møtet fag og fagkombinasjoner som skulle inngå i lektorutdanningen for språk og samfunnsfag. Det ble lagt til grunn at de eksisterende kombinasjoner en hadde i realfag skulle videreføres. Videre drøftet en hvor ansvaret for praksis i år 2 og 5 skulle plasseres. Organisering av lektorutdanningen ble tatt opp også i dette møtet og det ble nå fattet vedtak om at det skulle være ett program, men med et motforslag fra realfagsmedlemmene om at realfag skulle ha et eget program. Se nedenfor under drøfting av dette spørsmålet. Møte På dette møtet ble spørsmålet om styringsform tatt opp. Det ble lagt fram forslag om et opplegg med tre organ, et overordnet tverrfakultært styringsorgan, et samarbeidsorgan og studieretningsråd. På dette møtet sluttet styringsgruppen seg på nytt til det første forslaget, mens behandlinga av den videre struktur ble utsatt. Utkast til studieplan ble lagt fram og styringsgruppen sluttet seg til den med noen endringer som skulle innarbeides idet og nytt skulle legges fram på neste møte. Møte Utkast til studieplan ble igjen lagt fram og noen endringer ble vedtatt innarbeidet. Her fremmet medlemmene fra realfag en protokolltilførsel hvor det framgår at deres primære standpunkt er at det skal utarbeides en egen studieplan for realfag og at de derfor støtter planen under forutsetning at det bare blir ett program. Saken om styringsform ble lagt fram på nytt og drøftet, men vedtak utsatt til neste møte. Møte I dette møtet ble det vedtatt at ILP også skulle være ansvarlig for praksis i år 5. Det ble igjen behandlet justeringer i studieplanen med ny protokolltilførsel fra medlemmene fra realfagene. Det ble her gitt uttrykk for at en ville arbeide videre med en egen studieplan for lektorutdanning i realfag. Styringsform ble drøftet og nå vedtok styringsgruppen en modell med tre organ slik som var fremmet tidligere. Medlemmene fra realfag fremmet en protokolltilførsel hvor de ga uttrykk for at de primært ønsket et eget programstyre for realfag. Et uferdig utkast til rapport ble lagt fram, men ikke drøftet. Høringsdokumentet som ble sendt til fakultetene, ble dermed utformet av prosjektleder alene med bakgrunn i styringsgruppens behandling og vedtak i møter. Møte I dette møtet sluttbehandlet styringsgruppen forslaget til studieplan. Noen små endringer ble foreslått og noe korrekturarbeid gjenstår før oversending. Rapport fra styringsgruppen ble vedtatt med noen endringer som framkom på møtet. Åpenhet og formidling Prosjektleder har hatt en rekke informasjons- og drøftingsmøter med ulike instanser ved UiT, særlig i den tidlige fasen: Institutt for kultur og litteratur og Institutt for Institutt for språkvitenskap UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side81 5

82 Praksisveiledere NT-fakultetet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Handelshøgskolen i Tromsø Senter for samiske studier ProTed Senter for fremragende utdanning Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Institutt for historie og religionsvitenskap Fusjon UiT HiF Undergruppen for lærerutdanning Institutter ved HSL-fakultetet Fusjon UiT HiF Undergruppen for lærerutdanning ILP - seminar for PPU og profesjonsfag for lektorutdanninga Nasjonal konferanse om lektorutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning Institutt or historie og religionsvitenskap ILP samarbeidsmøte med praksisskolene Utgangspunktet kort historikk UiT har fra 1975 gitt adjunkt- og lektorutdanning rettet mot grunnskolens ungdomstrinn og videregående opplæring. Denne utdanningen har som ved de andre universitetene, bestått av bachelorgrad eller mastergrad og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Den faglige delen av utdanningen har vært felles med studenter som har siktet mot andre yrkeskarrierer, og har ikke hatt noen direkte innretning mot læreryrket. Innholdet i fagene har vært bestemt av den enkelte institusjon selv. Den praktisk-pedagogiske utdanningen har vært regulert av en nasjonal rammeplan, sist fastsatt 2003, men de konkrete undervisningsopplegg har variert fra institusjon til institusjon. Den største endringen underveis er at PPU ble gjort ettårig fra og med I St.meld. nr. 16 ( ) ble de ulike lærerutdanningene i Norge drøftet. I forbindelse med drøftingen av praktisk-pedagogisk utdanning, viser departementet til at universitetene og høgskolene i stor grad ønsker å opprettholde ordningen med ett-årig praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg til en bachelor- eller mastergrad. De fleste høringsinstansene mente også at det burde være mulig å organisere en femårig utdanning som integrerte både fagstudier og pedagogikk. Det heter i denne stortingsmeldingen at en slik utdanning kan styrke sammenhengen mellom studiefag og skolefag, og sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring. Videre legges det vekt på at en må styrke sammenhengen og helheten i utdanningen og legge til rette for innhold, arbeidsmåter og FoU-arbeid som er relevante for yrket. Dette ble også konkretisert som en av departementets tilrådinger: Universitetene bør utarbeide 5-årige integrerte studieløp fram til mastergrad, særlig innen realfag og språkfag. Ved UiT ble det nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra Sv. fak., Hum-fak., Mat., nat-fak, NFH, Med.-fak, Studentstyret, studiedirektøren og PLP. Resultatet av arbeidet i denne gruppa og videre bearbeiding i aktuelle enheter seinere, resulterte i en modell med forholdsvis svak integrering. Studieprogrammet ble vedtatt i Universitetsstyret i august 2003, et program for språk og samfunnsfag og ett for realfag. Det ble innført et nytt emne, Ex. paed., som ble lagt til 1. semester og praktisk-pedagogisk utdanning ble lagt så seint som til 4. studieår. Fra praktisk-pedagogisk utdanning ble det overført 10 studiepoeng til mastergradsoppgaven som dermed skulle ha en fagdidaktisk innretning i tillegg til den disiplinfaglige tilsvarende 30 studiepoeng. Mastergradsoppgaven kom dermed til å være på 40 studiepoeng i alle fag innfor de integrerte lektorutdanningene. Ved realfag gikk en senere over til en mastergradsoppgave på 30 studiepoeng slik at UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side82 6

83 PPU dermed ble 60 studiepoeng i tillegg til Ex. paed. Begrunnelsen for dette var av praktisk art, det var vanskelig å legge fagemner parallelt med en PPU-del på 20 studiepoeng. Det er viktig her å merke seg at en opprettholdt en mastergradsoppgave som integrerte disiplinfag og fagdidaktikk. PPU-delen av studieprogrammet var da fordelt slik. Studieår HSL-programmet NT-programmet 5 Mastergradsopp 10 stp integrert 4 PPU 50 stp PPU 60 stp 1 Ex. paed 10 stp Ex. paed. 10 stp Det første opptaket av studenter ble gjort høsten 2003 med 21 studenter. Antallet har variert fra år til år, men med en stigning over tid slik at det høsten 2012 startet tilsammen 81 studenter i de to programmene. Det har vært gjennomført flere studentevalueringer, og et gjennomgående trekk i disse har vært at studentene syntes at lektorprogrammet har hatt for svak profesjonsinnretning. Dette gjaldt både innhold og arbeidsmåter i fagemnene og at hele PPU kom så seint i studiet. Etter at Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø slo seg sammen til en enhet, tok ledelsen et initiativ for å se på de lærerutdanninger som en nå samlet tilbød. Et eksternt utvalg ble oppnevnt og den kom i sin utredning, Pilot i nord, med en modell med en todelt lærerutdanning, 1-7 og Parallelt med dette arbeidet Kunnskapsdepartementet med en omstrukturering av lærerutdanningen for grunnskolen med bakgrunn i ei evaluering av allmennlærerutdanningen som resulterte i St.meld. nr. 11 ( ) Læreren rollen og utdanningen i februar Dette arbeidet dannet grunnlaget for Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn. Ved Universitetet i Tromsø valgte en å følge rammeplanen, men med å utvide de to løpene fra fire til fem år og dermed til mastergradsnivå. Det ble samtidig vedtatt å fortsette med integrert lektorutdanning for trinn og Universitetet i Tromsø stod dermed som den eneste institusjonen i Norge som kunne tilby lærerutdanning på masternivå for hele grunnopplæringen fra 1. til 13. trinn. I denne forbindelsen ble også programplanene for lektorutdanning 8-13 revidert. De vesentligste endringene som ble gjort, var at PPU ble delt i to deler, en del på 20 studiepoeng lagt til høsten år 3 og en del på 30 studiepoeng lagt til våren år 4 i tillegg til Ex. paed. Nå ble Ex. paed. regnet inn som en del av PPU og resultatet var en reduksjon på 10 studiepoeng for PPU/Ex. paed. Videre ble det innført en praksisperiode på 2 uker om våren i år 3. Ordningen med at en del av PPU ble integrert i mastergradsoppgaven ble fjernet, men oppgaven skulle fortsatt være faglig med et fagdidaktisk perspektiv. I 2011 fulgte Kunnskapsdepartementet opp stortingsmeldingen med å sette ned tre utvalg for å gå gjennom og foreslå konkrete rammeplaner for lærerutdanning for trinn 8 13: 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag, 5-årig integrert (lektor) og 4- årig integrert (adjunkt) lærerutdanning 3-årige faglærerutdanninger Yrkesfaglærerutdanning praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for yrkesfag Det første av disse ble ledet av Hans Kristian Hernes og sekretariatet ble lagt til UiT. Utvalget la i juni 2012 fram sitt forslag til rammeplan. Kunnskapsdepartementet sendte ut et høringsutkast med svarfrist Kunnskapsdepartementet fulgte i all hovedsak opp forslagene til utvalget i sitt høringsutkast. Da arbeidet i styringsgruppen tok til, var endelig rammeplan enda ikke vedtatt av Kunnskapsdepartementet og styringsgruppen har dermed arbeidet ut fra høringsutkastet og Rapport fra utvalgsarbeidet fra Hernes-utvalget i den første fasen. Kunnskapsdepartementet har fastsatt UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side83 7

84 Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Forslaget til studieplan tar nå utgangspunkt i vedtatt rammeplan. Sentrale element i rammeplanen Rammeplanen setter de sentrale rammer for lektorutdanning for trinn Utdanningen skal være integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert og kvalifisere for tilsetting som lektor på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Rammeplanen inneholder en samlet læringsutbyttebeskrivelse for utdanningen. Utdanningen er 5-årig og utgjør 300 studiepoeng. Utdanningen skal være nivådifferensiert med 60% på lavere nivå og 40 prosent på høyere. Lektorutdanningen skal bestå av tre fag: Fag 1: minst 160 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn 8-13 Fag 2: minst 60 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn 8-13 Profesjonsfag: minst 60 studiepoeng, fordelt med minst 30 studiepoeng pedagogikk og minst 30 studiepoeng fagdidaktikk. Fagdidaktikk skal være tilpasset og relevant for studentenes fag 1 og fag 2. Det nye profesjonsfaget i lektorutdanningen omfatter Ex. paed. og PPU i eksisterende lektorutdanning. Den enkelte institusjon fordeler selv inntil 20 studiepoeng på ett eller flere av de tre fagene. Praksis skal ha et omfang på 100 dager og inngå i fag 1, fag 2 og profesjonsfaget. Praksis er ikke studiepoengfestet. En profesjonsrelevant masteroppgave på minimum 30 studiepoeng skal inngå i fag 1. I studieår 3 skal studentene skrive en bacheloroppgave i fag 1 eller fag 2. Noen sentrale utfordringer Organisering av lektorutdanningen i ett eller to program I følge rammeplanen er det den enkelte institusjon som bestemmer organiseringen av lektorutdanningen. I dag er lektorutdanningen organisert i to ulike program med noen felles element, praktiskpedagogisk utdanning med Ex. paed. og Ex. phil. PPU og praksis har samme omfang og plassering i begge programmene. Av de som startet opp høsten 2012, tar 16 studenter realfag og 65 språk og samfunnsfag. Realfagsprogrammet tilbyr 4 faste fagkombinasjoner som studentene kan velge mellom. Innenfor HSL-programmet velger studentene studieretning etter hvilket fag de velger som masterfag. Her er det i utgangspunktet fritt valg av fag 2, men noen fagkombinasjoner er ikke mulig å gjennomføre innenfor ramma. Det er i dag ikke mulig å kombinere fag mellom de to programmene. Hovedargumentet for to ulike program har vært at en innafor realfagene ønsket å ha full styring med fagkombinasjonene og hvordan de ulike emnene skulle plasseres ut i semestrene. De enkelte fagemnene administreres av de respektive institutt og begge programmene har programstyrer. Ledelsen i programstyret for realfagsprogrammet er lagt til Institutt for matematikk og statistikk og sekretariatsfunksjonen til fakultetsadministrasjonen. Ledelsen av det andre programstyret er lagt til Institutt for lærerutdanning og pedagogikk med sekretariatsfunksjon på samme sted. De to programstyrene refererer til sine overordnede fakulteter. Det er i dag ikke noe felles organ som har ansvaret for helheten i programmene og utvikling av dem. Styringsgruppen har behandlet spørsmålet om et eller to program i flere møter, og en har ikke kunne enes. Først i møte i styringsgruppen ble det en endelig avklaring av spørsmålet. Styringsgruppen ble invitert til å fatte vedtak med bakgrunn i følgende forslag: 1. Lektorutdanningen ved UiT organiseres som ett program med studieretninger knyttet til masterfaget. 2. Det utarbeides en studieplan for lektorutdanningen. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side84 8

85 3. Hver studieretning gis en kort introduksjon, en oversikt over emner og progresjon og hvilke fag som kan velges som fag For fag 2 angis hvilke emner som inngår. Fire medlemmer stemte for dette forslaget. Flertallet som støttet dette vedtaket, har argumentert for at det nå er en felles nasjonal rammeplan med læringsutbyttebeskrivelse som er så generell at den kan tilpasses alle fag. Å lage en læringsutbyttebeskrivelse som omfatter en gruppe fag enten det er språk- og samfunnsfag eller realfag vil måtte bli tilnærmet like generell. Dersom en skulle søke å differensiere læringsutbyttebeskrivelser for grupper av fag, så burde en også skille språkfagene fra samfunnsfagene slik at det da ble tre program, realfag, språkfag og samfunnsfag. Flertallet ser dette som lite hensiktsmessig. Et alternativt forslag ble framsatt fra NT-fakultetet: 1. Lektorutdanningen i realfag organiseres som eget program med eget programstyre. 2. Det utarbeides studieplan for hvert studieprogram. Tre medlemmer stemte for dette forslaget. En ønsker å kunne profilere utdanningen som et eget realfagsalternativ for lettere å kunne rekruttere studenter med realfagsinteresse til skolen. I tillegg ønsker en at den daglige driften, av utdanningen og beslutninger av mer detaljert art, kan foretas av personale med stor nærhet til studentene og fagene. Dette mener en kan gjøres best med et separat lektorutdanningsprogram. Fra NTfakultetet har en utarbeidet et forslag til egen studieplan for realfag, som følger saken som vedlegg. Det samme gjør en uttalelse fra NT-fakultetets representanter i styringsgruppen, der en utførlig argumentasjon for synspunktene til disse representantene er gjengitt. Innhold og struktur for lektorutdanningen Departementet legger i rammeplanen opp til at den integrerte lektorutdanningen for 8-13 skal omfatte tre fag med disse minstekravene: Fag 1: minst 160 studiepoeng Fag 2: minst 60 studiepoeng Profesjonsfag: 60 studiepoeng I fag 1 inngår en masteroppgave på minimum 30 studiepoeng. I Hernesutvalgets forslag lå det at Ex. phil. skulle inngå med 10 studiepoeng i fag 1, mens dette er tatt ut i rammeplanen. Styringsgruppen foreslår at Ex. phil. fortsatt skal inngå i lektorutdanningen med 10 studiepoeng slik det er tilfelle i grunnskolelærerutdanningene ved UiT. I tillegg kommer 20 studiepoeng som den enkelte institusjon kan fordele selv. Hernesutvalget foreslår at disse poengene fordeles på profesjonsfaget og fag 1 der det lar seg gjøre i forhold til størrelsen på emnegruppene. Bacheloroppgaven må også bringes inn i denne drøftinga. I følge rammeplanen skal den ligge i tredje studieår og knyttes enten til fag 1 eller 2. I slike 5-årige profesjonsutdanninger er det ikke anledning å stille karakterkrav ut over bestått/karakteren F for å gjennomføre utdanninga. Ved opptak til masterprogrammer er det nå et krav om karakteren C. For å sikre at studentene hadde tilstrekkelig kompetanse for å ta til med den delen av lektorprogrammet som skal ligge på høyere grads nivå, foreslo Hernesutvalget innføring av denne bacheloroppgaven med vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått og da med en forutsetning av bestått minimum skulle tilsvare karakteren C. Hernesutvalget foreslo at bacheloroppgaven skulle knyttes til fag 1, mens den etter rammeplanen kan legges til fag 1 eller fag 2. Styringsgruppen støtter Hernesutvalgets intensjon, og foreslår den derfor lagt til fag 1 da det er kompetansen i det konkrete faget som studentene vil spesialisere seg som er avgjørende. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side85 9

86 Styringsgruppen har valgt å legge størst vekt på å styrke fag 1 i forhold til en ordinær mastergrad og har lagt den disponible ressursen på 20 studiepoeng dit. Dette innebærer at profesjonsfaget nå blir på 60 studiepoeng som er minimum etter rammeplanen. Studentene vil da i de første 3 årene ha følgende emner (60% lavere grad) Profesjonsfag: 30 stp Ex. phil.: 10 stp Fag 1: 70 stp pluss bacheloroppgave 10 stp Fag 2: 60 stp I tillegg kommer praksis med 55 dager. I delen av høyere grad (40%) vil da inngå: Profesjonsfag: 30 stp Fag 1: 90 studiepoeng masterfag inkludert mastergradsoppgave på 40 studiepoeng. I tillegg kommer praksis med 45 dager. Styringsgruppen har her valgt å fordele profesjonsfaget med 50% i hver del. Lektorutdanningen vil da bestå av følgende deler: Fag 1/Masterfaget Fag 2 Profesjonsfag Ex. phil. Til sammen Praksis 170 studiepoeng 60 studiepoeng 60 studiepoeng 10 studiepoeng 300 studiepoeng 100 dager Styringsgruppen foreslår at de ulike delene av utdanningen fordeles slik på de fem årene: År Fellesfag Praksis Fagemner fag I og II År 1 Profesjonsfag 10 stp Praksis 10 dager Fag 1/2 40 stp (tilsvarende Ex. paed.) Ex. phil. 10 stp (Eventuelt år 2 eller 3) År 2 Praksis 10 dager Fag 1/2 60 studiepoeng År 3 Profesjonsfag 20 stp (Del 2) Praksis 35 dager (7 hele uker) Bacheloroppgave i fag 1 10 stp Fagemner i fag 1/2 30 stp År 4 Profesjonsfag 30 stp (Del 3) Praksis 35 dager (7 hele Fag 1/2 30 stp uker) År 5 10 dager Masteroppgave fag 1 40 stp Fagemner fag 2 20 stp UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side86 10

87 Ex. phil. Som nevnt ovenfor, går styringsgruppen inn for at Ex. phil. fortsatt skal inngå i lektorutdanningen. Ex. phil. slik opplegget er nå, bør naturlig legges tidlig i programmet, fortrinnsvis til første år. Studentene skal ha to fag og ulike fagkombinasjoner fører til ulike utdanningsplaner for studentene. Styringsgruppen foreslår derfor at plasseringen av Ex.phil. fastsettes i den enkelte studieretningsplan fra år 1 til år 3. Ex. phil. er i alle studieretningene lagt til vårsemesteret. Profesjonsfaget I rammeplanen settes som nevnt omfanget av profesjonsfaget, til minimum 60 studiepoeng. I dag er Ex. paed. på 10 studiepoeng lagt til høsten år 1 og de to delene av PPU på henholdsvis 20 og 30 studiepoeng lagt til høsten år 3 og våren år 4. Styringsgruppen går inn for å videreføre fordelinga av profesjonsfaget på tre deler, på 10, 20 og 30 studiepoeng, med 35 dagers praksis lagt til samme semester som de to siste delene ligger. Den første delen av profesjonsfaget på 10 studiepoeng legges til år 1. Styringsgruppen foreslår at de tre delene av profesjonsfaget fortsetter på samme plass som i dag med 10 studiepoeng høsten år 1, 20 studiepoeng høsten år 3 og 30 studiepoeng våren år 4.De to siste delene av profesjonsfaget må ligge i hvert sitt halvår på grunn av praksis. Et alternativ er å legge 20 studiepoeng profesjonsfag til våren år 3, og da som en konsekvens at 30 studiepoeng da må legges til høsten år 5. Det en vil oppnå med dette, er at studentene da vil ha 60 studiepoeng i begge de fag de skal ha praksis i begge perioder. Disse to største delene av profesjonsfaget kommer da forholdsvis seint i programmet, og dette vil redusere integreringa mellom profesjonsfag og fagemnene. Videre vil det også naturlig begrense masteroppgaven til 30 studiepoeng. Ei omlegging av denne karakter vil kreve en god del gjennomdrøfting av konsekvenser som det neppe er mulighet for innenfor de tidsrammer vi nå har. Lektorstudenter og ordinære PPU-studenter må ha felles undervisning i så stor grad som mulig. Dette er nødvendig både av praktiske og økonomiske årsaker. Det ordinære PPU-studiet går over ett år med 30 studiepoeng pr semester. Lektorstudentene har sitt profesjonsfag på 20 studiepoeng lagt til tre ukedager høsten år 3. De ordinære PPU-studentene har også høsten 2013 fulgt undervisningen sammen med lektorstudentene, og har i tillegg fått et tilpasset tilbud på 10 studiepoeng PPU lagt til de dagene hvor lektorstudentene har hatt undervisning i fagemner. Dette er ingen god ordning for ordinære ppustudenter. Praksis Rammeplanen fastsetter et omfang på praksis på 100 dager som inngår i fag 1, fag 2 og profesjonsfaget. Studentene skal ha praksis i minimum fire av fem år. I løpet av de to siste årene skal studentene ha en sammenhengende praksisperiode med fokus på selvstendig opplæringsansvar. Denne perioden skal danne grunnlaget for sluttvurdering av studenten. Det er i dag fire praksisperioder med en faglig progresjon fra år 1 til år 4. Hver praksisperiode bortsett fra den første, har egne emneplaner. Den første praksisperioden er belagt i planen for Ex. paed. År 1: observasjonspraksis 4 6 timer over 2 uker i gruppe År 2: assistentpraksis 2 uker i gruppe År 3: parpraksis med medstudent fra samme kull 7 uker. Studentene har praksis på ungdomstrinnet eller i videregående opplæring i begge sin fag hvorav minst ett er i par med en annen student fra samme kull. Omfanget er på 8 10 timer undervisning pr uke. År 4: enepraksis 7 uker. Studenten har praksis i begge sine skolefag og da i annen skoleslag enn i år 3. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side87 11

88 Styringsgruppen har valgt å bygge videre på denne modellen og utvide den slik at en når opp i antallet praksisdager på 100 som rammeplanen krever. Styringsgruppen foreslår at en fortsetter med praksis i år 1 som nå, men med et omfang på 10 hele dager. Det er en rekke praktiske utfordringer ved å legge til rette for at fagene kan gjennomføre sine emner og at studentene får sin 10 dager praksis. Dette må innarbeides i emneplanene. I dag har praksis for lektorstudentene i år 1 og 2 vært en merarbeidsbyrde i forhold til studenter som tar samme emne, men som ikke er med i lektorutdanningen. Det arbeides nå med å finne løsninger som gir samme arbeidsomfang for studentene enten de går på lektorutdanningen eller ikke gjør det. Å utarbeide to sett med emneplaner, ses på som komplisert og et alternativ som nå vurderes, er en emneplan med to alternative, likeverdige arbeidskrav, praksis for lektorstudentene og et annet arbeidskrav for de andre. I år 2 er også praksis på 10 dager. Dette semesteret er det ikke noe profesjonsfag og styringsgruppen vurderte det slik at det faglige ansvaret for praksis dette halvåret kunne legges til et/de fagemne(r) studenten tar dette semesteret. Det har vist seg komplisert å få til felles opplegg for praksis dette året og ILP tatt nå ansvaret for utvikle emneplan og for gjennomføring av praksis også for år 2. I dag er det 14 uker praksis i PPU og de to hoveddelene av profesjonsfaget i lektorutdanningen. Ved revisjonen av lektorutdanningen i 2009 ble profesjonsfagets omfang redusert fra 30 til 20 studiepoeng høsten år 3. Fagene skulle tilrettelegge emner slik at studentene kunne ha 7 hele uker med praksis. Dette skjedde ikke og praksis denne perioden kom til å gå over bare tre ukedager, med andre ord 21 dager. For det første har praksis på denne måten fått for lite omfang og for det andre har det vist seg å være svært uheldig at studentene ikke kan følge alle timer i et fag i praksisperioden. Timene i fagene på skolen er ujevnt fordelt utover i uken og i noen tilfeller har lærere/skoler sagt nei til å ta imot studenter bare tre dager i uken. Styringsgruppen foreslår at praksis år 3 er på 7 hele uker altså 35 dager, og at studentene kan ta et fagemne på 10 studiepoeng samtidig. I dette emnet må det tas hensyn til at det inngår 7 uker praksis og at en derfor ikke kan legge opp til det undervisningsomfang og det pensum en til vanlig har i et emne på 10 studiepoeng. Dette spørsmålet har vært drøftet i fagmiljøene og det er nå en vilje til å tilrettelegge for 7 hele uker praksis. Praksis år 4 er på 7 hele uker, altså 35 dager. I semesteret for denne praksisperioden, har studentene 30 studiepoeng profesjonsfag i tillegg. Det er i år 4 særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Etter denne perioden foretas også ei sluttvurdering som beskrevet tidligere. Kravene til sluttvurdering skulle dermed være oppfylt. De 10 siste dagene legges til år 5 og organiseres som en fleksibel praksis. De 10 dagene kan anvendes til å gjøre undersøkelser eller utprøvinger av undervisningsopplegg i tilknytning til masteroppgaven. Her var det også styringsgruppens ønske at ansvaret skulle legges til fagene, men også her er til slutt ILP bedt om å overta ansvaret. Styringsgruppen mener at fagene må trekkes inn i et forpliktende samarbeid om utvikling av praksis slik at rammeplanens forutsetning om at praksis skal inngå i fag 1, fag 2 og profesjonsfaget blir en realitet. I lektorutdanningen vil vi da ha følgende omfang av praksis: År 10 dager År 10 dager År 35 dager 7 hele uker År 35 dager 7 hele uker År 10 dager Dette vil gi det omfang av praksis på 100 dager slik som er forutsatt i rammeplanen. Videre vil det tilfredsstille kravet om praksis i minst 4 av årene. Det er i dag for få praksisplasser i Tromsø i forhold til det antallet studenter som UiT har i lærerutdanninger og andre pedagogiske fag. Dette har ført til at en har måttet adgangsbegrense opptaket til lektorutdanningen og til ordinær praktisk-pedagogisk utdanning. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side88 12

89 Hernesutvalget foreslo at praksisskolene skulle sertifiseres og at det skulle stilles krav til faglig kompetanse og veiledningskompetanse. Departementet fulgte ikke denne tilrådingen. Ved utviklingen av den nye grunnskolelærerutdanningen ble universitetsskoleprosjektet satt i verk. Dette prosjektet må nå utvides til også å omfatte videregående skoler og lektorutdanningen. Videre må UiT bidra til ei brei kompetanseutvikling ved alle de skoler vi anvender til praksis, for å sikre kvaliteten på praksisopplæringen. Utvidelsen av praksis fra 60 til 100 dager er et klart signal på det sterkere fokus praksis har fått i lektorutdanningen. Masteroppgaven Masteroppgaven skal i følge rammeplanen være profesjonsrelevant og på minimum 30 studiepoeng. I Hernesutvalgets forslag til retningslinjer foreslås det at studentene får relevant veiledning innenfor både fag og fagdidaktikk. Ved oppstarten av integrert lektorutdanning ved UiT var masteroppgaven på 40 studiepoeng. 10 av disse var hentet fra praktisk-pedagogisk utdanning. Begrunnelsen for å integrere 10 studiepoeng fra praktisk-pedagogisk utdanning var å sikre at masteroppgaven skulle ha et fagdidaktisk perspektiv i tillegg til det faglige. Det ble videre bestemt at det skulle oppnevnes en hovedveileder fra det aktuelle faget og en biveileder fra ILP. Ordningen med to veiledere har vært omdiskutert. To ganger har spørsmålet om å gå bort fra denne ordningen vært tatt opp, men begge ganger ble den opprettholdt. Det har også vært en diskusjon om fordeling av timer til veiledning og det er forholdsvis nylig bestemt at på en masteroppgave på 40 studiepoeng skulle 39 timer gå til hovedveileder og 13 timer til biveileder. Den praktiske gjennomføringen av et veiledningsopplegg med to veiledere har variert mye. Det lå som en forutsetning, at studenten skulle ha et innledende veiledningsmøte med begge veilederne for å gå gjennom det faglige og det fagdidaktiske perspektivet. Dette er i varierende grad blitt gjennomført, noe som kan være en årsak til at toveilederordningen ikke har fungert optimalt. I andre tilfeller har det vært et svært godt samarbeid mellom fagmiljøene og profesjonsfaget. Masteroppgaven ble ikke normert ved revisjonen 2009 og varierer mellom 30 og 60 studiepoeng i de ulike fagene. Det har vært reist kritikk mot så stor variasjon på omfanget av masteroppgaven innenfor et program. I møter med fagmiljøene har det vært drøftet om et omfang på 40 studiepoeng på en masteroppgave i lektorutdanningen kan være hensiktsmessig innenfor den tidsramme som lektorutdanningen gir. Med et profesjonsfag på 60 studiepoeng, Ex. phil. på 10 studiepoeng og fag 2 på 60 studiepoeng, vil det gi 170 til masterfaget. Med 60 studiepoeng basisemner, bacheloroppgave på 10 studiepoeng og masteroppave på 40 studiepoeng, vil en ha 60 studiepoeng til faglig fordypning i masterfaget før mastergradsoppgaven. Dette bør være et godt balansert opplegg. En masteroppgave på 40 studiepoeng vil gå over to semestre og gi studentene mer utstrekning i tid med arbeidet. Masteroppgavene er i dag av svært ulik karakter. I noen tilfeller består arbeidet av en faglig undersøkelse av et tema og så med en kort drøfting av temaets relevans for arbeid i skolen ut fra gjeldende læreplan. En annen måte å løse profesjonsrelevansen er å gjennomføre undersøkelser av praksis i skolen innafor temaet eller også gjennomføre aksjonsorienterte opplegg med en påfølgende faglig undersøkelse av elevarbeider. Til slutt finnes det temaer og problemstillinger som nærmest må defineres som rent fagdidaktiske som læreplanstudier og lærebokstudier. Delvis finner en en slik variasjon innafor et fagfelt og delvis finner en at en type tilnærming varierer fra fag til fag. Det er sentralt prinsipp i rammeplanen at utdanningen skal framstå som integrert og at det forutsettes samarbeid mellom fagmiljøene. Styringsgruppen foreslår at det skal opprettes samarbeidsavtaler om veiledning på masteroppgavene mellom det enkelte fagmiljø og profesjonsfaget/fagdidaktikken. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side89 13

90 Vekten på faglig og fagdidaktisk veiledning vil variere mye ut fra hvilken profesjonsrelevant tilnærming som velges. Ved slike avtaler kan en finne løsninger som gir studentene den veiledning de etter rammeplanen har rett til og som er hensiktsmessig ut fra problemstillingen. Dette vil også kunne ha en positiv effekt på utvikling av tverrfaglige problemstillinger innafor forskning og utvikling mellom fagene og profesjonsfaget/fagdidaktikken. Fag og fagdidaktikk i lektorutdanningen I lektorutdanning for trinn 8-13 skal det etter rammeplanen inngå to fag som gir undervisningskompetanse for disse skoletrinnene. Hernesutvalget uttaler at studentene skal få utdanning som er relevant for arbeid i skolen. En kan trekke ut noen viktige prinsipper ut fra dette: Studiefaget må være skolerelevant Studentene må få et tilbud i fagdidaktikk som svarer til deres faglige bakgrunn Studentene må få praksis i sine fag Hernesutvalget ser særlig på dette med fagdidaktikk og viser til at det kan være vanskelig å gi tilbud i alle fag ved en institusjon. Utvalget foreslår at det bør være ei basisbemanning knyttet til områder som naturfag og matematikk, samfunnsfag, språk og praktisk-estetiske fag. En viser videre til at det kan være mulig med samarbeid om fagdidaktikk med andre utdanningsinstitusjoner og også knytte til seg lærer fra praksiskoler, forutsatt at vedkommende er en del av fagmiljøet. Det framgår av dette at det ikke er tenkt slik at det skal gis et eget tilbud i fagdidaktikk i hvert enkelt studiefag. Videre er skolefag ikke en enhetlig størrelse uavhengig av klassetrinn og skoleslag. I rammeplanen hetter det at Fagdidaktikk skal være tilpasset og relevant for studentenes fag 1 og fag 2. I realfagsprogrammet kan studentene velge mellom fire ulike fagkombinasjoner: Kjemi/biologi Fysikk/matematikk Biologi/matematikk Kjemi/matematikk Programmet har forholdsvis få studenter og det er stor etterspørsel etter realfagslærere i grunnopplæringa. Styringsgruppen foreslår at valgmulighetene innenfor realfagene opptrettholdes. Studentene ved lektorutdanningen i språk og samfunnsfag ved UiT har kunnet velge blant 13 masterfag og 17 fag som fag 2. I tillegg har de i prinsippet kunne valgt fagkombinasjoner etter eget ønske. Noen kombinasjoner har vært teknisk umulig å kombinere slik som to fremmedspråk. Til sammenlikning har en ved UiO og ved NTNU bare 8 masterfag å velge mellom og også langt færre fag å velge mellom som fag 2. Både UiO og NTNU har ca 5 ganger så mange lektorstudenter som UiT. I tillegg til den store mengden av fag som har inngått i fagporteføljen, har en del av de fagene som er tilbudt et svært lavt studenttall. Noen av fagene har dessuten lite omfang i norsk skole. Oversikten nedenfor viser hvilke fag som studentene kunne velge mellom og deres foreløpige valg for kullet som starte høsten Masterfag Fag 2 nordisk 3 nordisk 10 samisk (morsmål) samisk (morsmål) engelsk 21 samisk som fremmedspråk spansk 4 engelsk 20 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side90 14

91 russisk kunstvitenskap historie 32 religionsvitenskap 4 sosialantropologi 1 sosiologi 4 statsvitenskap 2 samfunnsøkonomi bedriftsøkonomi tysk spansk russisk fransk kunstvitenskap 1 historie 13 religionsvitenskap 3 samfunnsfag sosialantropologi sosiologi 3 statsvitenskap 2 samfunnsøkonomi bedriftsøkonomi 2 Den første gjennomgangen av fagene i samarbeid med instituttene har ført til en reduksjon i antall fag som skal tilbys. Disse fagene er nå foreslått tatt ut av fagporteføljen: kunstvitenskap, sosialantropologi, statsvitenskap, sosialøkonomi, bedriftsøkonomi og samisk som fremmedspråk. Den siste og avgjørende faktoren er fagenes omfang i skolen. Å kombinere to fag med lite omfang i skolen vil redusere studentenes mulighet til å bli tilsatt i undervisningsstilling. UiT er ikke tjent med en slik situasjon. Dette problemet kan til en viss grad avhjelpes med veiledning av studentene, men et sikrere alternativ er å sette formelle begrensninger for enkelte fagvalg. Opplæringslovens 10-1 og forskrift til opplæringsloven, kapittel 14, fastsetter krav for kompetanse for å bli tilsatt i undervisningsstilling i skolen. Her formuleres kravet som at den som skal tilsettes, må ha relevant utdanning i fag/fagområde i utlyste fag. Hva som her defineres som relevant, er opp til tilsettingsmyndigheten. Dette kan føre til ulike vurderinger fra skole til skole og særlig ved skoler og i fag hvor det er vanskelig å rekruttere lærere, så kan relevant utdanning defineres ganske bredt. Når en først var tilsatt var det opp til den enkelte rektor å tildele undervisningsoppgaver uavhengig av kompetanse. Ved ei lovendring våren 2012 blir det nå innført krav til kompetanse for å undervise. I en ny heter det i første ledd: Tilsette som skal undervise, må ha relevant kompetanse i dei faga dei skal undervise i. Denne paragrafen gis ikke tilbakevirkende kraft og er ikke iverksatt i påvente av nye forskrifter. Den vil skape en krevende situasjon i skolen og vil også måtte tas med i betraktning i organisering av lærerutdanning. Departementet har nå sendt ut høringsutkast til forskrift med bakgrunn i lovendringen. Hva som defineres som skolerelevante fag og emner i lektorutdanningen, er det opp til institusjonen selv å avgjøre, men denne vurderingen må ta utgangspunkt i fagene slik de framgår av Læreplanverket Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06). I noen tilfeller er det forholdsvis god overensstemmelse mellom det faglige innholdet i studiefaget og skolefaget, i andre tilfeller utgjør et studiefag bare ett av flere hovedområder i et skolefag, slik som samfunnsfaget og naturfaget i grunnskolen og til dels i vg1. I videregående opplæring og da særlig i vg2 og vg3, ser en sterkere fagspesialisering hvor skolefagene stemmer bedre overens med studiefagene. I slike tilfeller må det foretas ei vurdering om det skal tilbys breddefag i tillegg til spesialiserte fag. I tillegg må en ta i betraktning fagets omfang i skolen, hvilke klassetrinn og utdanningsprogram det undervises i og timetallet. Lærerutdanningen ved et breddeuniversitet som UiT, må gi tilbud både i fag med stort omfang i skolen og fag med mindre omfang. Gjennomgående fag er i skolen fag som en finner igjen både i grunnskolen og videregående opplæring. Slike fag er for eksempel norsk som har en felles læreplan for trinn UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side91 15

92 Disse fagene er gjerne også fellesfag i videregående opplæring, altså fag som alle elever må ta i større eller mindre grad uavhengig av utdanningsprogram. Slike fag har følgelig stort omfang i skolen og gir et godt grunnlag for tilsetting i læreryrket i kombinasjon med andre fag. To fag skiller seg særlig ut her, norsk og engelsk. Disse to fagene kan godt kombineres med fag med mindre omgang i skolen. Faget samfunnsfag er et gjennomgående fag og et fellesfag i vg1/vg2. Faget har felles læreplan, men hovedområdene i faget er ulik i grunnskolen og i vg1. Hovedområdene i grunnskolen er samfunnskunnskap, historie og geografi, mens det for vg1 er individ og samfunn, arbeids- og næringsliv, politikk og demokrati, kultur og til slutt internasjonale forhold. Av fag som nå er aktuell i lektorutdanningen, vil historie være relevant for samfunnsfaget i grunnskolen. I tillegg er historie et fellesfag i vg2 og vg3. Samlet sett er derfor historie et fag med godt omfang i grunnopplæringen samla. Sosiologi dekker en del av samfunnskunnskapsområdet i grunnskolen og kan også være et grunnlag for samfunnsfaget i vg1. I tillegg finnes det som et programfag kombinert med sosialantropologi i vg2/vg3 i studiespesialiserende programmer. Det faget som i dag best dekker samfunnsfaget i vg1 og som også er et godt grunnlag for grunnskolene, er det sammensatte samfunnsfaget som tilbys som fag 2 i lektorutdanningen. Et annet forhold ved samfunnsfagsituasjonen er at det utdannes mange samfunnsfaglærere i forhold til behovet. Dette tilsier at en i tillegg til samfunnsfag gjerne bør ha norsk eller engelsk for å få jobb i skolen. UiO har et bredt samfunnsfag hvor en kan spesialisere seg til masternivå. UiT bør også vurdere en slik løsning. Faget religion, livssyn og etikk finnes på ungdomsskolen, men med et lite timetall. I videregående opplæring finnes det som fellesfag i studieforberedende programmer og igjen med et lite timetall på ett av årene. Faget bør kombineres med et fag med større omfang. Fremmedspråkene utenom engelsk, har en felles læreplan i grunnopplæringen. I grunnskolen skal elevene velge mellom et fremmedspråk eller fordypning i norsk, engelsk eller samisk. Ungdomsskolene skal tilby minst ett av språkene tysk, fransk, spansk eller russisk. Store ungdomsskoler har gjerne tilbud i to ulike språk. Timetallet på ungdomstrinnet er like stort som i engelskfaget, men antall klasser/grupper er færre. I videregående på studiespesialiserende programmer skal elevene ha et fremmedspråk i vg1 og vg2. Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg ha fremmedspråk i år 3. Det er ikke fremmedspråk i ordinære yrkesfaglige programmer. Videregående skoler tilbyr ofte flere fremmedspråk, i Troms opp til 6, mens mindre skoler har langt færre. De fremmedspråkene som er mest vanlig ved videregående skoler i Troms, er tysk, fransk og spansk. Omfanget på det enkelte fremmedspråket blir derfor ikke stort. Samisk er i en spesiell situasjon. Det undervises i skolen både som morsmål, andrespråk og fremmedspråk. Omfanget og behov varierer geografisk og fra skole til skole, men situasjonen er at det er mangel på samisklærere, så lærere med samisk er sikret jobb. Som studiefag tilbys samisk både som morsmål for studenter med samisk som morsmål og som fremmedspråk for andre. Etter ei vurdering ved Institutt for språkvitenskap vil 60 studiepoeng samisk som fremmedspråk ikke gi tilstrekkelig grunnlag for undervisning i samisk. Samisk som fremmedspråk inngår derfor ikke i fagporteføljen. I forslaget nedenfor er det lagt vekt på at fag med stort omfang selvfølgelig kan kombineres og at fag med lite omfang må kombineres med fag med stort omfang. Dette vil gi mange valgmuligheter for fag 2 for norsk og engelsk som fag 1. Med dette ønsker vi å sikre at små fag får gode muligheter samtidig som vi sikrer funksjonelle kombinasjoner for undervisningsarbeid i skolen. Det har fra styringsgruppen vært et ønske om å åpne for at matematikk kan tas som fag 2 i studieretninger i språk og samfunnsfag og det åpnes nå for dette. Videre har styringsgruppen ønsket å sikre at de små fagene og da særlig fremmedspråkene får mulighet til å inngå i hensiktsmessige kombinasjoner. Styringsgruppens forslag til kombinasjon av fag 1 og fag 2 blir da følgende: Engelsk o historie, nordisk, religionsvitenskap, sosiologi, samfunnsfag, matematikk UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side92 16

93 o fransk, russisk, samisk som morsmål, spansk, tysk Historie o engelsk, nordisk, religionsvitenskap o fransk, russisk, samisk som morsmål, spansk, tysk Nordisk o engelsk, historie, religionsvitenskap, sosiologi, samfunnsfag, matematikk o fransk, russisk, samisk som morsmål, spansk, tysk Religionsvitenskap o engelsk, historie, nordisk, samfunnsfag Russisk o engelsk, historie, nordisk Samisk (morsmål) o engelsk, historie, nordisk, religionsvitenskap Sosiologi o engelsk, nordisk, matematikk Spansk o engelsk, historie, nordisk, En annen avgjørende faktor er at det må finnes et tilbud i fagdidaktikk med tilstrekkelig kompetanse for de aktuelle fag eller fagområder. Studentene skal ha fagdidaktikk i begge sine fag med 15 studiepoeng i hvert. For realfagsgruppen er det et tilbud i fagdidaktikk både til studenter som har et av naturfagene og som har to. Ved ILP tilbyr en matematikk, naturfag 1 og naturfag 2 hvert på 15 studiepoeng. Studenter som har kombinasjonen biologi og kjemi tar naturfag 1 og 2 og får dermed 30 studiepoeng i fagdidaktikk. Her er det verdt å merke seg at studenter som har kombinasjonen kjemi/biologi, bare har ett skolefag relevant for grunnskolens ungdomstrinn og de må derfor rettes inn mot videregående opplæring. Innafor faggruppene språk og samfunnsfag tilbyr ILP i dag fagdidaktikk i følgende fag: Norskdidaktikk Fremmedspråksdidaktikk Samfunnsfagsdidaktikk RLE-didaktikk En forutsetning for å realisere de fagkombinasjoner som styringsgruppen foreslår, er at tilbudet i fagdidaktikk økes. Engelsk er i dag i skolen et fag som elevene starter med allerede tidlig på barnetrinnet og faget har en egen læreplan. Læreplan for fremmedspråk omfatter de fremmedspråk som elvene kan velge når de begynner på ungdomstrinnet og i noen tilfeller som de begynner med i videregående opplæring. I disse språkene vil en på ungdomstrinnet ha å gjøre med begynneropplæring, mens en i engelsk vil ha å gjøre med videreutvikle en kompetanse som elevene har opparbeidet gjennom mange år. Noen studenter har to fremmedspråk som spansk og engelsk. Disse får i dag 15 studiepoeng i fremmedspråksdidaktikk. Fremmedspråksdidaktikken foreslås derfor delt i to slik at en får et tilbud på 15 studiepoeng i engelsk og et tilsvarende ett i fremmedspråk på 15 studiepoeng. Når det gjelder samisk, har UiT et spesielt ansvar. Ved ILP har en tidligere søkt å knytte til seg timelærer i samiskdidaktikk, men det har vært ordninger med lite kontinuitet. I lektorutdanningen kan bare samisk som morsmål inngå og studenter som velger dette må få et eget tilbud i fagdidaktikk. Det arbeides nå med et tilbud i samisk som fag 2 ved grunnskolelærerutdanningen Dersom dette tilbudet kommer i gang, åpner det seg muligheter for et samarbeid om undervisning eller i hvert fall at en har nødvendig UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side93 17

94 kompetanse ved instituttet. Et annet alternativ er å søke samarbeid med Samisk høgskole. Her vil en nå starte opp PPU og dermed vil det måtte finnes fagdidaktisk kompetanse i samisk der. Arbeidsmåtene i et samfunnsfag som sosiologi og historie er svært forskjellige. Det er et klart ønske både fra studenter og fra fagpersonalet at nåværende fagdidaktikk i samfunnsfag deles i i to, ett tilbud i historie og ett i samfunnsfag. Styringsgruppens forslag innebærer ut fra dette at det gis tilbud i fagdidaktikk i følgende fag: Engelsk Fremmedspråk Historie Matematikk Naturfag 1 Naturfag 2 Norsk Religionsvitenskap Samfunnsfag Samisk I dag har ILP stillinger i fagdidaktikk i engelsk, historie/samfunnsfag, matematikk, naturfag og norsk. Disse stillingene vil utgjøre en grunnbemanning i fagdidaktikk. I tillegg må det rekrutteres fagdidaktikere i religionsvitenskap og fremmedspråk. Dette kan skje som delstillinger for lektorer som arbeider med våre samarbeidsskoler. Hernesutvalget viser til dette som en mulig vei å gå. Samiskfaget har få studenter og fagdidaktikken kan her løses slik som nevnt ovenfor. Styringsform Styringsgruppen har i flere møter drøftet ledelse og styringsform. Dette arbeidet har sammenheng med om en velger at lektorutdanningen skal organiseres som ett eller flere program. Det har vært hentet impulser fra NTNU og UiO som begge har en stor bredde av fag, og enheter som deltar i lektorutdanningen slik som ved UiT. Forskjellen er at begge de to nevnte institusjonene har vesentlig flere studenter i lektorutdanningen. Etter å ha hatt kontakt med NTNU og gått gjennom sentrale dokumenter framstår ordninga slik: Ved NTNU har en fem programmer: Realfag Språk Samfunnsfag Historie Geografi Fakultetene er definert som programeier for sine respektive fag. Hvert program har egen studieplan og ledes av et programråd. Det er en ansatt fagkoordinator for lektorutdanninga ved hvert av programmene. Opptaket er knyttet til program og for det ene programmet, språk, for hvert enkelt språk. Ved NTNU har en etablert to forvaltningsutvalg for tverrfakultære profesjonsutdanninger, sivilingeniørutdanningen og lektorutdanningen. Forvaltningsutvalgene er organisert under rektor og mandat er fastsatt av rektor etter fullmakt fra NTNUs styre. Hvert fakultet som deltar i lektorutdanningen har et medlem i Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene (FUL). I tillegg er det to eksterne medlemmer og to studentrepresentanter. Medlemmene oppnevnes av rektor og studiedirektøren har sekretariatsansvaret. FUL vedtar studieplaner og læringsmål for de 5-årige lektorprogrammene etter forslag fra fakultetene, som forvalter de disiplinfaglige emnenes innhold. I tillegg har FUL et ansvar for kvalitetssikring av programmene og har også rådgivningsoppgaver overfor UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side94 18

95 rektor. FUL har vedtatt generelle mål for og en del grunnleggende føringer for utformingen av studieplanene for lektorprogrammene. I tillegg til FUL og programrådene har en en administrativ arbeidsgruppe hvor koordinatorene fra programmene og en fra PLU (tilsvarende ILP). Leder for denne gruppa skal være sekretær for FUL. Ved Universitetet i Oslo er lektorutdanningen organisert som ett program med fire studieretninger og med opptak for hver studieretning. Styret ved Universitetet i Oslo vedtok i mars 2013 at ansvaret for forvaltning av Lektorprogrammet legges til det Utdanningsvitenskapelige fakultet (UV). Rent praktisk betyr det at ansvaret legget til Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS). UV/ILS blir programeier og faglig leder og de administrative ressursene i programmet legges til ILS. Instituttleder ved ILS får de fullmakter som normalt følger programeier. Det etableres en overordnet tverrfaglig styringsgruppe bestående av studiedekanene ved de samarbeidende fakultetene med prorektor som leder og studiedirektøren som formell møtesekretær. Det etableres et programråd for lektorprogrammet med en vitenskapelig ansatt fra de fem samarbeidende fakultetene, to eksterne representanter og to studentrepresentanter. Faglig leder for lektorprogrammet representerer UV-fakultet og er ansvarlig for saksforberedelse. I tillegg oppfordres fakultetene til å etablere studieretningsråd. Felles for UiO og NTNU er at det legges opp til et tverrfakultært styringsorgan på høgt nivå for lektorutdanningen. Styringsgruppen ser det som ønskelig med et tilsvarende organ ved UiT med følgende sammensetning: Prorektor for utdanning og kvalitet (leder) Prodekan for utdanning ved HSL-fakultetet Prodekan for utdanning ved NT-fakultetet ILP instituttleder Ekstern representant 2 studenter Det ble under behandling av denne saken framsatt forslag om at en av de aktuelle prodekaner skulle lede utvalget. Dette forslaget fikk 2 stemmer mens 5 stemte for prorektor for utdanning og kvalitet som leder. Felles for UiO og NTNU er også at en ser behovet for et mer praktisk samarbeidsorgan. Det samme ser en ved UiT. Det er en rekke saker av mer praktisk art som krever samarbeid mellom ILP og faginstituttene. Dette kan være timeplantekniske spørsmål, organisering av tverrfaglige seminarer og andre aktiviteter, informasjon til studentene osv. Styringsgruppen går samlet inn for at det opprettes et slikt organ med deltakere fra ILP og faginstituttene. Der UiO og NTNU skiller lag er statusen til programråd/studieretningsråd. UiO anbefaler at det opprettes studieretningsråd som faglige samarbeidsorgan. Ved NTNU ledes programmene av et programråd ut fra overordnede vedtak i det sentrale forvaltningsutvalget. Flertallet i styringsgruppen har i tidligere sak bestemt at det skal være ett lektorprogram ved UiT. Dette peker mer i retning av ordninga ved UiO enn ved NTNU. Selv om en velger å ha ett felles studieprogram og en felles studieplan, så vil det være en rekke faglige spørsmål som det må arbeides med på det enkelte institutt og fakultet. Det skal videre utvikles et samarbeid mellom fagmiljøene og profesjonsfaget og da særlig fagdidaktikken. Til slike oppgaver vil et studieretningsråd være et tjenlig organ. Dersom UiT velger en ordning med to eller flere programmer, vil det være aktuelt å gjøre disse organene om til programstyrer tilnærmet slik ordningen er NTNU. Samlet sett går styringsgruppen inn for opprettelsen av tre slike organ, et overordnet forvaltningsorgan lagt rett under rektor med prorektor for utdanning som leder, et praktisk orientert samarbeidsorgan og studieretningsråd/programstyrer. Økonomi UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side95 19

96 De totale rammene for lektorutdanningen er ikke utvidet, men det er flere forhold som gir økte utgifter. Den viktigste er praksis. Praksis skal nå inngå i både fag 1, fag 2 og profesjonsfaget og det er i rammeplanen økt i omfang fra 60 til 100 dager. Ordinært PPU har i dag 70 dager praksis og selv om lektorutdanningen ved UiT har hatt 10 dager ekstra i år 2 og noe observasjonspraksis i år 1, så vil utgiftene til praksis øke. Styringsgruppen har ikke gjort beregninger av dette. Videre stilles det nå klarere krav til det fagdidaktiske tilbudet studentene skal ha. Det må som vist tidligere gis tilbud i fagdidaktikk i flere fag enn tidligere. Til sist må fagene også i noen tilfeller opprette spesialtilrettelagte emner for lektorutdanningen, selv om en i hovedsak vil legge til grunn flerbruk av emner. Konklusjon Flertallet i styringsgruppen går inn for at lektorutdanningen organiseres som ett program med en studieplan. Studieplanen oversendes universitetsdirektøren. Et mindretall av medlemmene fra NT-fakultet og BFE-fakultet går inn for at lektorutdanning for realfag blir et eget program med egen studieplan. Disse medlemmene fremmer eget forslag til studieplan og støtter bare flertallets forslag subsidiært. Styringsgruppen vil arbeide videre med styringsformen og søker å fremme et utvidet forslag før utløpet av oppnevningsperioden. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side96 20

97 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2013/4470 Dato: Avdeling for utdanning Studieplan og styringsform for lektorutdanning for trinn 8 13 høyringssvar frå Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning har i brev av frå styringsgruppa for lektorutdanning for trinn 8 13 mottatt forslag til studieplan og styringsform for utdanninga. Styringsgruppas forslag har vore til behandling i fakultetets styre i sak FS 39/2013 Høyring lektorutdanning for trinn Saksframlegget ligg på denne saka i ephorte som journalpost 2. Fakultetets vurderingar av forslaget frå styringsgruppa går fram av saksframlegget, og vedtak i saka er samla i samsvar med dekanens forslag. Vennleg helsing Jørgen Fossland fakultetsdirektør Olav Skare seksjonsleiar Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side97

98 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2013/4470 Dato: SAK FS 39/2013 Til: styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Høyring lektorutdanning for trinn 8 13 Ved UiT Noregs arktiske universitet er det i dag to integrerte lektorutdanningsprogram som gir kompetanse for undervisning i grunnskolens ungdomstrinn og i vidaregåande skole (8 13 trinn); lektorutdanning i språk og samfunnsfag og lektorutdanning i realfag. I motsetning til lærarutdanning trinn og lærarutdanning trinn har ikkje dei to førstnemnde studieprogramma så langt vore styrt etter ein nasjonal rammeplan fastsette Kunnskapsdepartementet forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Allereie før forskrifta var vedtatt, , sette Universitetsdirektøren ned ei breitt samansett styringsgruppe som fekk i oppdrag å arbeide fram forslag til studieplan i samsvar med rammeplanens krav basert på det forslaget til forskrift som då låg føre. I tillegg til forslag til studieplan skulle styringsgruppa levere forslag til organisering av framtidig leiing og drift av studieprogramma. Styringsgruppas har levert innstillinga si (vedlegg 1) med forslag til studieplan (vedlegg 2), men arbeidet er ikkje sluttført. Det er særleg når det gjeld styringsform det står att ein del arbeid. For studieplanen sin del blir det opplyst at det vil kunne komme redaksjonelle endringar til forslaget. Forslaget til styringsform og studieplan er sendt over til dei tre fakulteta som bidreg med undervisninga i studieprogramma; Fakultet for biovitskap, fiskeri og økonomi, Fakultet for naturvitskap og teknologi (NT-fakultetet) og HSL-fakultetet. Fakulteta er bedde om å komme med innspel til forslaget. Universitetsdirektøren har bestemt at spørsmålet skal leggast fram til behandling i styra ved dei tre fakulteta. Vedlegga i saka gjer greie for dei ulike problemstillingane arbeidsgruppa har diskutert og dei argument for dei val som er gjorde. Etter dekanens vurdering har styringsgruppa gjort eit grundig arbeid og har i hovudsak konkludert rett. I det følgande vil dekanen likevel kommentere nokre av dei momenta som blir tatt opp i styringsgruppas notat. Organisering og styring Som det går fram ovanfor, er det i dag to lektorutdanningsprogram ved UiT der det eine (lektorutdanning i realfag) blir administrert av NT-fakultetet. Det andre, lektorutdanning i språk og samfunnsfag) blir administrert av HSL-fakultetet. Likevel har begge programma felles element, praktisk-pedagogisk utdanning med examen peadagogicum og examen philosophicum. Styringsgruppa har utarbeidd forslag til styringsform for framtidig leiing og drift av utdanningane der eit sentralt spørsmål nettopp har vore om ein skulle organisere utdanningane i eitt eller to program. Det har vore ueinigheit i styringsgruppa i spørsmålet. Mindretalet går inn for at det skal etablerast ei eiga lektorutdanning i realfag, organisert som eit eige program med eige Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side98

99 programstyre. (Mindretalet har levert eit eige notat (vedlegg 3)). Likevel har fleirtalet gått inn for at det skal vere eitt program med felles studieplan, men med fleire studieretningar. Fleirtalet argumenterer for at den gjeldande nasjonale rammeplanen har læringsutbyttebeskrivingar som er så generelle at dei kan tilpassast alle fag. Det går ikkje direkte fram av styringsgruppas notat, men etter dekanens syn vil ei organisering gjennom eitt felles program også lette moglegheita å kombinere språkfag og realfag i studieprogrammet. Erfaring frå dagens organisering med to programstyre utan eit felles organ med ansvar for heilskapen i programma, tilseier også at ein bør gå inn for eitt felles program. Lærarutdanninga er ei kompleks utdanning som krev stor grad av koordinering av ulike fag, profesjonsfag og praksisfeltet. Dette er forhold som talar for fleirtalets syn. Styringsgruppa peikar på at sjølv om ein vel å ha eitt felles studieprogram og ein felles studieplan, så vil det vere ei rekke faglege spørsmål som det må arbeidast med på institutt og fakultet. Organisatorisk går styringsgruppa inn for studieprogrammet får ei styring på tre nivå: eit overordna forvaltningsorgan lagt under rektor med prorektor for utdanning som leiar, eit praktisk orientert samarbeidsorgan og studieretningsråd. På dette punktet saknar dekanen ei nærmare utgreiing av korleis organiseringa på dei ulike nivå er tenkt, men er likevel einig i at er behov for eit felles organ over fakultetsnivå med tyngd til å fatte felles avgjerder. Utan at det er gjort ei nærmare utgreiing, er det likevel vanskeleg å vurdere kor mange nivå styringa av programmet bør skje på, men organisering av eit studieprogram på tre nivå høyrest omfattande ut og vil kunne føre til unødvendig byråkrati. Etter dekanens syn bør det øvste nivået ha ei overordna rolle og bør først og fremst representere det integrerte aspektet, sjå til at programmet er i samsvar med retningslinjer og forskrifter og ha ei utoverretta verksemd, men også kunne gjere bestillinga ut i systemet. Dette er elles eit forhold som rammeplanutvalet for integrert lektorutdanning, adjunktutdanning og PPU (Hernes-utvalet) tar opp i rapporten sin at integrasjon og samarbeid er utfordrande, og at leiinga ved institusjonane må legge til rette for og sikre at det utviklar seg samarbeid på mikronivå i organisasjonen. Med tanke på god oppfølging av studentane på programmet meiner dekanen det er viktig at det framleis blir ein særskild studiekoordinator/-konsulent for lektorstudentane. Studiekonsulentane på dei ulike institutta som er involverte i programmet, har naturlegvis ikkje oversikt over heilskapen i studieplanen. Ei tettare oppfølging vil kunne hindre noko av det relativt høge fråfallet/overgang til andre disiplinære studieprogram og dermed sikre samfunnsansvaret universitet har med å utdanne fleire kvalifiserte lærarar for landsdelen. Styringsgruppa peikar på at dei forskjellige faga òg bør kunne ha ansvar for praksis i andre og femte år i programmet, men har foreslått at Institutt for lærarutdanning og pedagogikk/- profesjonsfaget tar seg av dette. Dekanen meiner at fagmiljøa må arbeide vidare med mål om sterkare integrasjon mellom dei ulike elementa i programmet. Økonomi Styringsgruppa viser i rapporten sin til at det er fleire forhold ved den nye lektorutdanning som vil føre til auka utgifter, blant anna ved at omfanget av praksis er vesentleg større enn før. Det blir også peika på at det må givast fagdidaktikk i fleire emne enn tidlegare. Styringsgruppa er ikkje blitt bedd om å gjere berekningar av kor stor auken i utgifter vil bli som følge av dette. For HSLfakultetet, som er ansvarleg for praksis og fagdidaktikk, er det viktig at det blir rekna på kva omlegginga av studieprogramma vil føre til, og at fakultetet får kompensasjon for dei auka utgiftene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side99

100 Studieplan Dekanen er positiv til at studieplanen opnar opp for mogelegheita av å kombinere språkfag og realfag i programmet ikkje minst med tanke på rekruttering av studentar med allsidige faglege interesser. Likevel meiner dekanen at det kan vere på sin plass å ta ein ny gjennomgang og vurdere om kombinasjonsmoglegheitene av fag er for mange. Styringsgruppa peikar sjølv i rapporten på at det i tilsvarande studieprogram ved Universitetet i Oslo og NTNU, men fem gonger så mange studentar, har færre valmoglegheiter. Også arbeidsgruppa som gikk gjennom studieprogramporteføljen ved HSL-fakultetet våren 2011 (Sak FS-13/2011 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL-fakultetet behandling av rapport fra arbeidsgruppa) anbefalte ein reduksjon i talet på studieretningar i humanistiske og samfunnsvitskaplege studieretningar ved innføring av ny rammeplan. Arbeidsgruppa anbefalte at desse studieretningane skulle erstattast av skoleretta fagtilbod. Etter dekanens syn bør styringsgruppa i det vidare arbeide konkret med å styrke integrasjon mellom fag og praksis ved at alle disiplinfag utviklar minst eitt emne spesielt tilpassa lektorutdanninga. Utover dette har dekanen ingen merknader til studieplanen. Forslag til vedtak: 1. Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning støttar fleirtalets skisse til organisering av lektorutdanninga for trinn 8 13 gjennom eitt felles studieprogram og studieplan 2. Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning støttar fleirtalets skisse til leiing av studieprogrammet med dekanens merknader 3. Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning legg til grunn at det blir kompensert for auka utgifter knytt til innføring av ny studieplan i samsvar med ny rammeplan 4. Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning anbefaler godkjenning av studieplanen for lektorutdanning for 8 13 med dekanens merknader Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Vedlegg: 1) Høring Lektorutdanning for trinn 8-13 (forslag frå styringsgruppa) 2) Forslag til studieplan for lektorutdanning for trinn ) Fråsegn frå NT-fakultetets representantar i styringsgruppa UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 3 Side100

101 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref.: 2010/ Dato: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Avdeling for utdanning Orientering om vedtak ved NT-fak, med tilslutning fra BFE-fak, vedrørende høring angående forslag til studieplan og styringsform for Lektorutdanning for trinn 8-13 Bakgrunn Fremtiden til lektorutdanninga i realfag skaper engasjement ved NT-fak. Studiet ble opprettet i 2003 og er en viktig utdanning, sett i lys at det store behovet samfunnet har for flere realfagslærere. NT-fak har deltatt aktivt i styringsgruppa for implementering av ny rammeplan for Lektorutdanningen for trinn NT-fak ønsker først å minne om at fakultetet i fakultetsstyret i sak NTF-S (eph 2010/ ) har uttalt seg om sentrale sider ved utdanninga. Det gjelder både i saksfremlegget og i oversendelsesbrevet (eph 2010/ ). NT-fak har kommet med en ny uttalelse i sitt studieutvalg knyttet til vedtak i sak NTF-SU (eph 2013/236 44). Svaret her er knyttet til høringsdokument Høring Lektorutdanning for trinn 8-13 tilsendt NT-fak i september Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak (utdrag): 1. Studieutvalget (SU) støtter opp om den vedlagte uttalelsen fra de tre representantene i styringsgruppen for lektorutdanning trinn 8 13 og ønsker et eget lektorutdanningsprogram i realfag (vedlegg 3 i arkivref.: 2013/236 44). Det vises for øvrig til Fakultetsstyrets vedtak i sak NTF-S 19-13(Arkivref.: 2010/ ) 11. juni 2013 der dette synspunktet er utdypet. 2. SU anbefaler å godkjenne NT-faks forslag til studieplan for lektorutdanning i realfag slik den framkommer av vedlegget (vedlegg 5, Arkivref: 2013/ ). 3. SU ønsker en sterkere representasjon fra de realfaglige fakultetene i Forvaltningsorganet for Lektorutdanning for trinn Denne uttalelse er forelagt BFE-fak som gir sin tilslutning (se vedlagt e-post på denne journalpost). BFE-fak og NT-fak gir dermed følgende felles uttalelse: 1. BFE-fakultetet og NT-fakultetet støtter opp om den vedlagte uttalelsen fra de tre representantene i styringsgruppen for lektorutdanning trinn 8 13 fra NT-fakultetet, og ønsker et eget lektorutdanningsprogram i realfag (vedlegg 3 i arkivref.: 2013/236 44). Det vises for øvrig til Fakultetsstyrets (NT-fak.) vedtak i sak NTF-S Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side101

102 (Arkivref.: 2010/ ) 11. juni 2013 der dette synspunktet er utdypet. 2. BFE-fakultetet og NT-fakultetet anbefaler å godkjenne NT-faks forslag til studieplan for lektorutdanning i realfag slik den framkommer av vedlegget (vedlegg 5, Arkivref: 2013/236 44). 3. BFE-fakultetet og NT-fakultetet ønsker en sterkere representasjon fra de realfaglige fakultetene i Forvaltningsorganet for Lektorutdanning for trinn Vennlig hilsen Inger Johanne Lurås prodekan utdanning Arvid Aanstad studiesjef Kopi: BFE-fak ved Morten Sætran Vedlegg: e-post fra prodekan Monica A Sundset UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side102

103 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Sak NTF-S Til: Fakultetsstyret Møtedato: Arkivref.: 2010/1515 ARA000/333 Sak NTF-S Implementering av nye rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 ved UiT generelt og ved lektorutdanning i realfag spesielt - Diskusjon om vegen videre Bakgrunn I brev av 11. januar 2013 (Ref. 2013/236 JSE001) fra avdeling for utdanning, UiT, ble det oppnevnt ei styringsgruppe med mandat å oversende forslag til studieplan, og til organisering av framtidig lektorutdanning ved UiT. Oppnevningen var motivert av den nye rammeplanen for lektorutdanning (vedlegg 1) fra Kunnskapsdepartementet, og forskriftene som er utarbeidet i tilknytning til denne. Følgende personer ble oppnevnt som medlemmer av styringsgruppen: Anne-Britt Flemmen, Institutt for statsvitenskap, sosiologi og samfunnsplanlegging, HSLfakultetet, leder av styringsgruppen Cathrine Theodorsen, Institutt for kultur og litteratur, HSL-fakultetet Eli Moksnes Furu, Institutt for pedagogikk og lærerutdanning, HSL-fakultetet Trygve Johnsen, Institutt for matematikk og statistikk, NT-fakultetet Bjørn Olav Brandsdal, Institutt for kjemi, NT-fakultetet Margaret Dalseng, administrasjon NT-fakultetet Beathe Paulsen, administrasjon HSL-fakultetet Geir-Åge Svenning, lektor Kvaløya videregående skole Sekretær for styringsgruppen er Marianne Brekke, NT-fakultetet, og prosjektleder Einar Størkersen. Avdeling for utdanning, representert av Julia Holte Sempler, stiller på møtene til styringsgruppen som observatør. Utvalgets første møte fant sted 18. januar Allerede på møte nr. 2 i styringsgruppa, 14. februar 2013 ble det vedtatt at: Sak 5/13. Organisering av lektorutdanninga Enstemmig vedtatt : (Arkivref. 2013/236-8) 1. Lektorutdanninga ved UiT organiseres som to programmer som nå. 2. Programmene har hver sin studieplan med en fellesdel og en programdel. 3. Det opprettes et felles tverrfaglig styringsorgan for å sikre at programmet er i henhold til rammeplanen. 4. Fakultetene er ansvarlige for sine respektive program og for oppfølging av studentene. NO-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side103

104 5. Det utvikles fagpakker med ett masterfag og ett fag 2 innafor hvert program og på tvers av programmene. Ved valg av ett fag fra hvert av de to programmene avgjør valgt masterfag programtilhørigheten. 6. Det opprettes et organ for samarbeid mellom fakultetene og profesjonsfaget. Våre representanter fra NT-fakultetet var fornøyde med dette, og utarbeidet i februar/mars en nær komplett studieplan for lektorutdanning i realfag. NT-fakultetets representanter mener at regelverk og intensjoner i de nye rammeplanene og forskriftene er vel ivaretatt gjennom denne planen. Ved møtene i styringsgruppen 7. mars 2013 og 2. april 2013 ble vedtaket av 14. februar 2013 likevel problematisert, noe som ledet fram til et forslag om annen organisasjonsform ved styringsgruppens møte nr. 5, 8. mai UTA sin representant hevdet blant annet at resultatet av arbeidet med integrasjonen av utdanningene ved det nåværende Høgskolen i Finnmark (HiF), og det nåværende UiT, setter føringer som gjør at vedtaket av 14. februar 2013 burde gjøres om. NT-fakultetets representanter kan ikke se at fusjonen med HiF endrer noe med hensyn til organisering av lektorutdanninga i realfag ved UiT. Ved styringsgruppens møte nr. 5, den 8. mai 2013 la prosjektleder Einar Størkersen fram følgende forslag: 1. Lektorutdanninga ved UiT organiseres som ett program med studieretninger knyttet til masterfaget. 2. Det utarbeides en studieplan for lektorutdanningen. 3. Hver studieretning gis en kort introduksjon, en oversikt over emner og progresjon og hvilke fag som kan velges som fag For fag 2 angis hvilke emner som inngår. Forslaget ble vedtatt med 4 stemmer av 7 tilstedeværende. Forslaget ble satt opp mot et forslag fra NT-fakultetets representanter: 1. Lektorutdanninga i realfag organiseres som eget program med eget programstyre. 2. Det utarbeides studieplan for hvert studieprogram. Dette forslaget fikk bare 3 stemmer og falt dermed. Eli Moksnes Furu, Institutt for pedagogikk og lærerutdanning, HSL-fakultetet, var ikke til stede. NT-faks begrunnelse for å ønske et eget program for lektorutdanning i realfag: Lektorutdanning i realfag skal kvalifisere til undervisning i i trinn i grunnskolen og til programfag i videregående skole. Det må derfor stilles store krav til faglighet i utdanningen. Det er en stor utfordring å balansere dette mot krav til profesjonsfag og praksis. Den nye rammeplanen med krav til 100 dagers praksis, og minst 160 st.p. i fag 1 (og 60 i fag 2) gjør denne utfordringen enda vanskeligere. For å sikre at den nødvendige fagligheten ivaretas, ønsker vi en ordning som gir oss anledning til egen studieplan for lektorutdanning i realfag. Dette innebærer spesifikke læringsutbyttebeskrivelser mot realfag, som reflekterer det todelte siktemålet med utdanningen; at studentene både skal få en realfaglig utdanning og identitet som realister, i tillegg til at de får en profesjonsidentitet som pedagoger/didaktikere. Vi ønsker at det skal framgå av vitnemålet at studentene har denne doble kompetansen. Vi tror det er avgjørende for rekrutteringen til realfag i skolen at elevene møtes av begeistrende fagpersoner som ikke bare er ambassadører for lektorstanden generelt, men spesifikt for sine fag, og som gjennom utdanning og vitnemål er gitt en Side104 2

105 særskilt identitet som fagpersoner. Da trengs et eget realfagsprogram som sikrer denne identitetsbyggingen. Vi ønsker at lektorutdanninga i realfag skal være eksplisitt profilert i studiekatalog på papir og på nett, slik at den er godt synlig for studiesøkere. Realfagenes styrke; at våre kandidater kan velge og vrake i et rikt utbud av interessante og godt betalte stillinger, er i denne spesifikke sammenhengen også realfagenes problem. Skolen sliter hardt for å tiltrekke seg positiv oppmerksomhet som arbeidsplass for kompetente realister. Lektorutdanninga i realfag har dermed spesielle rekrutteringsproblemer som mange andre fag ikke har, og som gjør en særskilt profilering nødvendig. Å ha et eget program er avgjørende for å virkeliggjøre en slik profilering. Vi ønsker videre et eget programstyre med mandat til å behandle innpasningssaker, som kan utarbeide forslag til opprettelse/nedlegging av fagkombinasjoner og på egen hånd legge disse fram for beslutningsorgan ved NT-fakultetet til formell godkjenning. Videre må NT-fakultetet kunne avgjøre interne saker, som f.eks. om vektlegging av forhold mellom krav til realfaglig innhold og profesjonsfaglig innhold i masteroppgaver, differensierte opplegg i så måte, detaljkrav om fordypningsoppgaven i 3. studieår osv. I det nåværende programstyret møtes og korresponderer (real)fagpersoner, studenter og didaktikere for å behandle slike og andre problemstillinger, som ofte er spesifikt knyttet til organisering av lektorutdanningen i realfag. Vi mener det er uheldig hvis et slikt organ, som er intimt knyttet til eksistensen av lektorutdanninga i realfag som eget program, skal forsvinne. Vel så viktig er det at man i den daglige drift, mellom møtene, kan løse problemer som oppstår i den konteksten der slike problemer best kan bli forstått, og dermed løst. Vi tror motivasjonen og evnen til å arbeide med lektorutdanning blant realister best ivaretas gjennom at de mange «irriterende» innspill faglærerne nødvendigvis vil måtte komme til å oppleve, kommer fra forståelsesfulle kolleger og innforståtte saksbehandlere. Dette gjelder f.eks. innspill om studenter som bør tas hensyn til med bakgrunn i at undervisningspraksis ved skolene kolliderer med obligatoriske innleveringer, og lab.øvelser ved realfagsemnene. Det er også spesielle utfordringer i måten fagene er bygd opp på (ikke i blokker på 30 st.p. eller mer, men gjennom at studentene tar små enheter av ulike fag parallelt, og gjennom at emner bygger på hverandre). Vi tror vi vil kunne få til de beste løsningene lokalt, i samspill mellom folk som kjenner de spesielle utfordringene, og vet å kunne tilrettelegge for hverandre. Dette foregår enklest og best gjennom å bestyre et eget program. Samtidig er det klart at et tett samarbeid med HSL-fakultetet om avvikling av praksis (og profesjonsfag), og gjennom tilførsel av faglig kompetanse i realfagsdidaktikk, er helt avgjørende. Administrasjonens kommentarer Bakgrunnen for denne saken baserer seg på innspill fra medlemmene i styringsgruppa med instituttleder Trygve Johnsen (IMS) i spissen. Han er også programstyreleder for lektorutdanning i reealfag. NT-fak vil takke programstyret med leder og sekretær og ikke minst medlemmene fra NT-fak i styringsgruppa for den viktige jobben som de har gjort og gjør for å sikre en levedyktig og fremtidsrettet lektorutdanning i realfag. Dekan har ikke noen tilføyelser til de innspill som er kommet Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret ved NT-fak anbefaler at lektorutdanninga i realfag organiseres som eget studieprogram, og med sin egen studieplan. Dermed vil også utdanninga ha sitt eget programstyre. Side105 3

106 2. Følgende forhold ser fakultetsstyret som naturlige oppgaver i og med at NT-fakultetet er ansvarlig for lektorutdanninga i realfag og oppfølging av studentene. Studieutvalget og programstyret i varetar dette i praksis: Dette gjelder blant annet: - innpasningssaker -utarbeiding av forslag til opprettelse/nedlegging av fagkombinasjoner - vektlegging av forhold mellom krav til realfaglig innhold og profesjonsfaglig innhold i masteroppgaver -detaljkrav om fordypningsoppgaven i 3. studieår osv. 3. Fakultetsstyret ved NT-fak anbefaler at det opprettes et felles tverrfaglig styringsorgan for å sikre at programmet og andre lektorutdanningsprogram ved UiT drives i henhold til rammeplanen. 4. NT-fakultetet ønsker et nært samarbeid med HSL-fakultetet om tilførsel av didaktisk kompetanse for å få gjennomført didaktikkemnene, og for å ivareta profesjonsfaget og praksis i utdanningen. Tromsø, Morten Hald dekan Arvid Aanstad studiesjef Vedlegg Rammeplan for lektorutdanninga Forenklet studieplan for lektorutdanninga Enstemmig vedtatt i møte (ajt): 1. Fakultetsstyret ved NT-fak anbefaler at lektorutdanninga i realfag organiseres som eget studieprogram, og med sin egen studieplan. Dermed vil også utdanninga ha sitt eget programstyre. 2. NT-fak v/ Studieutvalget og Promgramstyret ivaretar bl.a. følgende oppgaver for lektorutdanningen: - innpasningssaker -utarbeiding av forslag til opprettelse/nedlegging av fagkombinasjoner - vektlegging av forhold mellom krav til realfaglig innhold og profesjonsfaglig innhold i masteroppgaver -detaljkrav om fordypningsoppgaven i 3. studieår osv. 3. Fakultetsstyret ved NT-fak anbefaler at det opprettes et felles tverrfaglig styringsorgan for å sikre at alle lektorutdanningsprogram ved UiT drives i henhold til rammeplanen. 4. NT-fakultetet ønsker et nært samarbeid med HSL-fakultetet om tilførsel av didaktisk kompetanse for å få gjennomført didaktikkemnene, og for å ivareta profesjonsfaget og praksis i utdanningen. 5. Fakultetsstyret er opptatt av de nasjonale føringer om å styrke realfagene og deres identitet/posisjon. Et felles studieprogram med samfunnsfagene vil svekke de nasjonale føringene. Fakultetsstyret mener at å et felles lektorprogram ikke er veien å gå for å løse de viktige utfordringene som ligger i å sørge for økt rekruttering og bedret gjennomføring ved studieprogrammet Lektorutdanning i realfag. Side106 4

107 Side107 5

108 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Arkivref.: 2012/4219 Dato: Avdeling for utdanning Økning i kostnadene som følge av ny rammeplan for lektorutdanningen 8-13 Ny rammeplan for lektorutdanningen 8-13 øker antall praksisdager fra dagens 70 til 100. Dessuten skjerper rammeplanen kravene til fagspesifikk didaktikk. Begge deler innebærer en økning i kostnadene for Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Praksis Økningen i antallet praksisdager er for det meste samlet i studiets 2 første år. Økningen til 100 dagers praksis medfører også et behov for flere praksisplasser og mer arbeid for praksiskoordinatorene på de enkelte skolene. Vi vil trenge minst en ekstra ungdomsskole i Tromsø. I dag har instituttet en praksiskonsulent i full stilling. Stillingsressursen er allerede i dag knapp. Endringen vil kunne medføre et økt behov for administrative ressurser knyttet til praksis. Dette er vanskelig å beregne i dag, men vil sannsynligvis ligge på % stilling. Økningen i kostnader er med dette som utgangspunkt beregnet som følger: Økning kostnader knyttet til praksisveiledning 1. og 2. år (pr kull) kr ,- Økte lønnskostnader til koordinatorene på skolene kr ,- Ekstra ressurs til praksisadministrasjon kr ,- Til sammen kr ,- Fagdidaktikk Den nye rammeplanen stiller strengere krav til fagspesifikk didaktikk. Med dagens fagportefølje krever det egne, fast ansatte lærere i fremmedspråkdidaktikk (tysk, fransk, spansk og russisk), samt RLE-didaktikk. ILP har kun i begrenset grad tilbud om egen didaktikk i disse fagene. Fremmedspråkene har fått sin undervisning sammen med engelsk og RLE sammen med samfunnsfag. Dette er ikke i overenstemmelse med kravene i ny rammeplan. Med utgangspunkt i dagens studenttall krever dette en full stilling som universitetslektor i fremmedspråkdidaktikk og en 60 % stilling i RLE-didaktikk. For instituttet utgjør dette en merkostnad på ca. kr ,- til lønn og sosiale utgifter. Merutgifter knyttet til fakultets- og universitetsleddet vil komme i tillegg. Samlet sett medfører innføringen av ny rammeplan en kostnadsøkning for instituttet og fakultetet på et sted mellom 1,5 og 2 millioner kroner. Konsekvenser ILP har over tid sett at kostnadene forbundet med PPU og lektorutdanningen har økt. Dette har bl.a. sammenheng med innføringen av integrert lektorutdanning 8-13, hvor studenttallet på lektorutdanningen har økt kraftig de siste 4 årene. PPU var opprinnelig dimensjonert for 60 heltidsstudenter. Som en følge av økt rekruttering til lektorutdanningen, har ILP de siste årene hatt langt flere studenter på PPU og lektorutdanningen samlet sett. Dette har lagt økt press på praksisutgiftene og på tilgangen til praksisplasser. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side108

109 En annen følge av økt rekruttering til lektorutdanningen 8-13 er at lektorstudentene legger beslag på tilnærmet alle plassene instituttet har på PPU. I år hadde instituttet mer enn 150 søkere til PPU heltid, mens vi bare kunne ta opp 25 (mens vi strengt tatt ikke hadde plass til noen). Dette er et stort paradoks i en tid hvor landsdelen opplever stor mangel på kvalifiserte lærer i skolen. Det vil derfor være beklagelig dersom konsekvensen av innføringen av den nye rammeplanen for lektorutdanningen 8-13 blir at UiT-Norges arktiske universitetet må redusere tilbudet på PPU/lektorutdanningen for å få inndekning for de økte kostnadene. Tromsø, Sonni Olsen dekan Odd Arne Thunberg instituttleder UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side109

110 Universitetsledelsen Arkivref: 2013/2319/EBE014 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /13 Forslag om endringer i forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret slutter seg til det framlagte forslaget til forskrift om endringer i forskrift for eksamener for Universitetet i Tromsø. Forskriften trer i kraft Studenter som har fått innvilget varig individuell tilrettelegging ved tidligere Høgskolen i Finnmark beholder tilretteleggingen så lenge de er student ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. Begrunnelse: I forbindelse med fusjonen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark, ble det under Arbeidsgruppe for utdanningsvirksomheten, opprettet et fagteam for regelverk. Gruppen hadde i oppdrag å samordne regelverket ved de to institusjonene og besto av representanter fra administrasjonen ved tidligere universitetet og høgskolen. Det følger av Felles politisk plattform for fusjon og mandatet til Arbeidsgruppe for utdanningsvirksomhet, at gjeldende regler ved tidligere Universitetet i Tromsø skal legges til grunn i fusjonert institusjon. Fagteam for regelverk foretok blant annet en gjennomgang av regelverk og praksis som regulerer studentenes rettigheter og plikter i forbindelse med avlegging av eksamen. Det ble identifisert to områder der det ble ansett som ønskelig å foreta endringer i gjeldende forskrift for eksamen ved UiT. Det ene gjelder mulighet til å klage over karakterfastsettelse på deleksamen som går over flere semestre. Det andre gjelder behov for å avklare overgangsordninger for varig individuell tilrettelegging til eksamen innvilget ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Universitetsdirektøren har utarbeidet forslag til forskrift om endringer i forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø, se vedlegg 1. I endringsforslaget inngår også nødvendige endringer i forskriften på grunn av nytt formelt institusjonsnavn, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet. Videre foreslås det at det i eksamensforskriften 1 andre ledd presiseres at det gjelder egne regler for studier som Universitetssenteret på Svalbard er ansvarlige for. I tillegg foreslås det det at eksamensforskriften 12 fjerde ledd slettes da det som står beskrevet der ikke lenger stemmer. Eksamensdatoer kunngjøres i Studentweben og ikke på universitetets nettsider. Disse Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side110

111 endringsforslagene vil ikke bli drøftet ytterligere nedenfor da de ikke innebærer noen realitetsendringer. Endringsforslagene har vært på høring ved fakultetene, Universitetsbiblioteket, tidligere Høgskolen i Finnmark, Studentparlamentet i Tromsø og Studentparlamentet i Finnmark, se vedlegg 2. Høringssvarene følger som vedlegg 3 til 8. Klage over karakterfastsettingen på deleksamen nytt 46 femte ledd Etter gjeldende forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø 46 fjerde ledd, har studentene ikke anledning til å klage over karakterfastsettingen før samtlige eksamensdeler er sensurert. Ved tidligere Høgskolen i Finnmark var det mulig å klage over karakterfastsettelsen på deleksamener. Også tidligere Høgskolen i Tromsø hadde denne muligheten i sine forskrifter. Universitetsdirektøren ønsker ikke å åpne for en generell klageadgang på deleksamen. En slik regel vil få store konsekvenser for universitetet, da deleksamen ikke genererer studiepoeng og dette vil medføre økte ressurser til sensurering. Universitetsdirektøren vurderer det imidlertid slik at det vil kunne være hensiktsmessig å gi studentene en slik adgang på emner som strekker seg over lengre tid. Her kan deleksamener være lagt til ulike semestre, noe som blant annet er tilfelle ved lærerutdanningene. I disse tilfellene er det svært uhensiktsmessig både for studentene og sensor å vente til alle deleksamener er avlagt før klagebehandling kan igangsettes. Det er derfor foreslått å gi studentene klageadgang på deleksamener for emner der eksamen strekker seg over to eller flere semestre. Høringsrunden viser at dette forslaget støttes av fakultetene og Studentparlamentet. Universitetsdirektøren foreslår at 46 endres i samsvar med høringsforslaget. Nytt femte ledd foreslås med følgende ordlyd: I emnebeskrivelsen kan fakultetene fravike bestemmelsen i fjerde ledd for deleksamener for emner der eksamen strekker seg over to eller flere semestre. Overgangsordning for varig individuell tilrettelegging innvilget før Bakgrunn Ved fusjonstidspunktet forelå følgende forskjeller mellom institusjonene når det gjelder tilrettelegging til eksamen: Ved ekstra tid på skoleeksamen på to timer ble universitetsstudentene gitt 20 minutter ekstra tid, mens høgskolestudentene fikk 15 minutter ekstra tid. Ved høgskolen ble gravide studenter gitt ekstra tid på eksamen, mens disse ved universitetet ble gitt hviletid. Hviletid kan ikke benyttes som ekstra skrivetid, men er ment å gi studenten en pause fra eksamensarbeidet. Ved høgskolen fikk studenter med norsk som fremmedspråk, eller med samisk som førstespråk, innvilget ekstra tid på eksamen i hele sin studietid. Slik tilrettelegging innvilges kun for det første året den fremmedspråklige var student ved universitetet. Studenter med samisk som førstespråk, fikk ikke ekstra tid til eksamen ved universitetet. Når det gjelder varig tilrettelegging på grunnlag av funksjonsnedsettelse, kan det være innvilget ulik tilrettelegging på de to institusjonene for samme type funksjonsnedsetting. Punktene illustrer at de to institusjonenes regelverk har hatt noen vesentlige ulikheter når det kommer til individuell tilrettelegging. Det er spesielt i forbindelse med forskjellene presentert i punkt 3 om tildeling av varige tilrettelegginger, at institusjonene har hatt en såpass ulik praksis at UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side111

112 overgangsordninger er nødvendig. Ettersom det er universitetets forskrift som skal legges til grunn, er det viktig at overgangsordninger for hvordan den nye institusjonen skal behandle disse ulikhetene fastsettes. Etter universitetsdirektørens vurdering bør det tilstrebes likebehandling av studentene fra fusjonstidspunktet. Forskjeller i omfang og type individuell tilrettelegging innvilget, vil kunne oppfattes som urimelig av studentene. På den andre siden vil det å frata studenter allerede innvilget tilrettelegging oppfattes som urimelig og en inngripen overfor den enkelte students rettigheter. Universitetsdirektøren sendte problemstillingen på høring til enhetene våren 2013, herunder også tidligere Høgskolen i Finnmark, Studentparlamentet i Tromsø og Studentparlamentet i Finnmark. Universitetsdirektøren presenterte i høringsbrevet tre forskjellige løsninger: a. En videreføring av universitetets regler uten at det vedtas overgangsordning. b. En overgangsordning der vedtak om varig tilrettelegging fattet ved Høgskolen i Finnmark videreføres for studieåret Fra høsten 2014 må det søkes på ny om tilrettelegging. c. Overgangsordning der vedtak om varig tilrettelegging fattet ved Høgskolen i Finnmark videreføres studieåret , og der enkelte grupper beholder varig tilrettelegging også ut over dette. De ulike alternativene er beskrevet nærmere i høringsbrevet, se vedlegg 2. I sine høringssvar er flertallet av høringsinstansene enige i at foreslåtte alternativ B er det mest ryddige alternativet. Tidligere Høgskolen i Finnmark og Studentparlamentet mener imidlertid at alternativ C er det beste alternativet. Universitetsdirektørens vurdering Alternativ A innebærer i utgangspunktet at studentene beholder innvilget varig individuell tilrettelegging. Varig individuell tilrettelegging ved eksamen betyr at studenten ikke må søke på nytt for å få den samme individuelle tilretteleggingen ved senere eksamener. Dette betyr at de som allerede er tildelt varig tilrettelegging ved tidligere Høgskolen i Tromsø vil beholde denne så lenge de er student ved UiT, selv om gjeldende forskrift ved UiT ikke ville tildelt det samme tilretteleggingstiltaket. Fra og med høsten 2013 vil dermed studenter med samme grunnlag for tilrettelegging kunne ha ulikt hjelpetiltak. Som ytterste konsekvens kan dette føre til at det på samme eksamen deltar studenter med samme grunnlag for tilrettelegging, der en student har innvilget hjelpetiltak og en annen ikke. De foreslåtte alternativene B og C er ment å sikre prinsippet om likebehandling av alle studenter ved den fusjonerte institusjonen, slik at studenter med tilsvarende behov sikres samme individuelle tilrettelegging. Det helsevitenskapelige fakultet har blant annet vist til at det vil være urimelig dersom studenter på samme utdanning har ulik tilrettelegging for samme tilretteleggingsbehov. Alternativ B og C vil i all hovedsak berøre de tidligere høgskolestudentene som har fått utvidet tid på eksamen grunnet norsk som fremmedspråk eller samisk som førstespråk. Ved høgskolen er denne gruppen gitt rett til varig tilrettelegging i form av ekstra tid til eksamen. Da fremmedspråklige studenter kun innvilges ekstra tid første studieår ved UiT, vil samtlige i denne gruppen fra høgskolen få avslag på eventuell ny søknad om ekstra tid i ny institusjon. Selv om dette sikrer likebehandling av studenter ved en ny institusjon, vil tap av tilrettelegging vil kunne oppleves som svært urimelig for den enkelte student. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 3 Side112

113 Alternativene B og C vil medføre at tidligere enkeltvedtak om tildeling av tilrettelegging blir omgjort. Studentens enkeltvedtak om tilrettelegging vil da bli gjort tidsbegrenset til og med studieåret 2013/2014, og studentene må fra og med høsten 2014 søke på nytt. Alternativ A vil ikke kreve forskriftsendring, og vil heller ikke medføre at enkeltvedtakene omgjøres. Det må i derfor vurderes om universitetet har adgang til å omgjøre enkeltvedtak om varig individuell tilrettelegging ved eksamen som Høgskolen i Finnmark fattet før 1. august I følge Forvaltningsloven kan enkeltvedtak omgjøres uten klage med hjemmel i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 35. Universitetsstyret kan etter bestemmelsens femte ledd omgjøre vedtak etter alminnelige forvaltningsrettslige regler. For at vedtakene skal omgjøres, må det foreligge tungtveiende grunner. Det må derfor foretas en interesseavveining om den ønskede virkningen er så tungtveiende at de oppveier de ulemper som alternativ B og C vil medføre for de berørte studentene. Innføring av alternativ B og C vil i hovedsak medføre at en identifiserbar gruppe, studenter med annet førstespråk enn norsk, mister den tilretteleggingen de har fått tilkjent. Å frata studentene en allerede gitt rettighet ved eksamen vil være inngripende for disse studentene, og vil klart kunne oppfattes som urimelig. Videre vil ikke en omgjøring av enkeltvedtaket være en påregnelig følge av at enkeltvedtaket er gjort varig slik at studenten ikke kunne forutse endringen som nå er foreslått. Slik universitetsdirektøren vurderer det foreligger det ikke tilstrekkelige tungtveiende grunner til omgjøring av vedtak om individuell tilrettelegging ved tidligere Høgskolen i Finnmark i forhold til alternativene B og C. Det må legges avgjørende vekt på at omgjøring vil kunne få betydelige negative konsekvenser for de berørte studentene. Dette innebærer at universitetsstyret, etter universitetsdirektørens vurdering, bare har adgang til å fastsette alternativ A ut fra en forvaltningsrettslig vurdering. Universitetsdirektøren vil også bemerke at alternativene B og C, innebærer at den enkelte student som blir berørt må underrettes om endringen av tilretteleggingen. Avgjørelsen vil være et enkeltvedtak som den enkelte kan påklage. Det vil være svært ressurskrevende å gjennomføre dette og samtidig lite hensiktsmessig da det rettslige grunnlaget for omgjøring av den innvilgede tilretteleggingen er tvilsom. Etter behandles alle søknader om varig tilrettelegging etter det samme regelverket. Alternativ A vil dermed innebære at antall studenter med varig tilrettelegging innvilget ved tidligere Høgskolen i Finnmark vil blir redusert over tid. Rent administrativt vil dette være forholdvis enkelt å håndtere. På dette grunnlag foreslår universitetsdirektøren at universitetsstyret fatter vedtak om at innvilgede søknader om individuell tilrettelegging er gyldig så lenge vedkommende er student på Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet. Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Erlend Berntsen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 4 Side113

114 Vedlegg: 1 Forslag til forskrift om endring av forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø 2 Forslag til endringer i forskrift for eksamen ved Universitetet i Tromsø - høring 3 Høringssvar fra Helsefak angående forskrift for eksamen ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet 4 Høringssvar fra Det juridiske fakultet angående endringer av forskrift for eksamen ved Universitetet i Tromsø 5 Høringsuttalelse - Forskrift for eksamen ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet 6 Høringssvar 7 Høringssvar fra ISOF, Høgskolen i Finnmark - Forskrift for eksamen 8 Svar på høring - forslag til endring i forskrift for eksamen ved UiT - Norges arktiske universitet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 5 Side114

115 Forskrift om endring av forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fastsatt av universitetsstyret da. må 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-9 og I forskrift 7. mai 2009 nr. 533 for eksamener ved Universitetet i Tromsø gjøres følgende endringer 1 annet ledd skal lyde: For studier hvor det er fastsatt nasjonale rammeplaner med bestemmelser om eksamener som avviker fra denne forskriften, gjelder rammeplanens bestemmelser. For studier som Universitetssenteret på Svalbard har ansvaret for, gjelder egne bestemmelser. 12 fjerde ledd oppheves. 46 nytt femte ledd skal lyde: I emnebeskrivelsen kan avdelingene fravike bestemmelsen i fjerde ledd for deleksamener for emner der eksamen strekker seg over to eller flere semestre. I I følgende bestemmelser i forskriften skal egennavnet Universitetet i Tromsø endres til Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet : 1. Navnet på forskriften II Endringene trer i kraft ved vedtaksdato III Side115

116 UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING Det helsevitenskapelige fakultet Det kunstfaglige fakultet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Det juridiske fakultet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetsbiblioteket Universitetets videre- og etterutdanning Høgskolen i Finnmark Studentparlamentet i Tromsø Studentparlamentet i Finnmark Deres ref.: Vår ref.: 2013/2319 NPE002/ Dato: Forslag til endringer i forskrift for eksamen ved Universitetet i Tromsø - høring I forbindelse med fusjonen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark, er det under Arbeidsgruppe for utdanningsvirksomheten, opprettet et fagteam for regelverk. Gruppen har fått i oppdrag å samordne regelverket ved de to institusjonene. Fagteam for regelverk består av representanter fra administrasjonen ved universitetet og høgskolen. Det følger av Felles politisk plattform for fusjon og mandatet til Arbeidsgruppe for utdanningsvirksomhet, at gjeldende regler ved Universitetet i Tromsø skal legges til grunn i fusjonert institusjon. Der det vil medføre klare fordeler kan det gjøres endringer i regelverket. Fagteam for regelverk har foretatt en gjennomgang av regelverk og praksis som regulerer studentenes rettigheter og plikter i forbindelse med avlegging av eksamen ved universitet og høgskolen. Det er identifisert to områder der det anses som ønskelig å foreta endringer i gjeldende forskrift for eksamen ved Universitetet i Tromsø. Det foreslås at fakultetene skal gis mulighet til å gi studentene rett til å klage over karakterfastsettelsen på deleksamen på emner som går over flere semestre. Videre er det behov for en avklaring av hvordan varlig individuell tilrettelegging til eksamen innvilget ved høgskolen, skal håndteres etter 1. august Det rettslige utgangspunktet er at vedtak angående individuell tilrettelegging fattet ved Høgskolen i Finnmark, også er gyldige i ny institusjon. Eventuelle endringer i rettighetene i form av en overgangsordning må gjøres i forskriftsform. Da individuell tilrettelegging til eksamen er en viktig rettighet for studenten, finner universitetsdirektøren det hensiktsmessig at spørsmålet sendes på høring til enhetene, Høgskolen i Finnmark og studentorganisasjonene. Høringsfristen settes til 10. juni NO-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: rådgiver Nina Heiskel Tlf.: Faks: Side116

117 Individuell tilrettelegging Ved Høgskolen i Finnmark brukes begrepet særordning på individuell tilrettelegging til eksamen. Videre er det følgende forskjeller ved institusjonene når det gjelder tilrettelegging til eksamen: Ved ekstra tid på skoleeksamen på to timer gis universitetsstudentene 20 minutt ekstra tid, mens høgskolestudentene får 15 minutter ekstra tid. Ved høgskolen gis gravide studenter ekstra tid på eksamen, mens disse ved universitetet gis hviletid. Hviletid kan ikke benyttes som ekstra skrivetid, men er ment å gi studenten en pause fra eksamensarbeidet. Ved høgskolen innvilges studenter med norsk som fremmedspråk, eller med samisk som førstespråk, ekstra tid på eksamen i hele sin studietid. Slik tilrettelegging innvilges kun for det første året den fremmedspråklige er student ved universitetet. Studenter med samisk som førstespråk, gis ikke ekstra tid til eksamen ved universitetet. Når det gjelder varig tilrettelegging på grunnlag av funksjonsnedsettelse, kan det være innvilget ulik tilrettelegging på de to institusjonene for samme type funksjonsnedsetting. Etter universitetsdirektørens vurdering er det viktig at det tilstrebes en likebehandling av studentene fra fusjonstidspunktet. Forskjeller i omfang og type individuell tilrettelegging innvilget på samme grunnlag, vil kunne oppfattes som urimelig for studentene. På den andre siden vil det å frata studenter allerede innvilget tilrettelegging, oppfattes som urimelig og en inngripen for den enkelte student. Universitetsdirektøren ser her for seg tre mulige løsninger: a. Universitetets regler videreføres uten at det vedtas en overgangsordning. b. Overgangsordning der vedtak om varig tilrettelegging fattet ved Høgskolen i Finnmark videreføres studieåret Fra høsten 2014 må det søkes på ny om tilrettelegging. c. Overgangsordning der vedtak om varig tilrettelegging fattet ved Høgskolen i Finnmark videreføres studieåret , og der enkelte grupper beholder varig tilrettelegging også ut over dette. Alternativ a. - Universitetets regler videreføres uten at det vedtas en overgangsordning Studentene fra begge institusjonene beholder allerede innvilget individuell tilrettelegging så lenge de er student ved den fusjonerte utdanningsinstitusjonen. Søknad om individuell tilrettelegging etter fusjonstidspunktet behandles etter reglene i forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø. En slik løsning ivaretar hensynet til den enkelte student. På den andre siden vil formen for individuell tilrettelegging til eksamen, være avhengig av hvilken institusjon som har fattet vedtak om tilrettelegging. Studenter med samme grunnlag for tilrettelegging vil dermed kunne ha ulikt hjelpetiltak. Det vil også være tilfeller der en student fra høgskolen har en varig tilrettelegging som ved universitetet enten er gitt som tidsbegrenset rettighet eller ingen tilrettelegging. Som ytterste konsekvens kan dette føre til at det på samme eksamen deltar studenter med samme grunnlag for tilrettelegging, der en student har innvilget hjelpetiltak og en annen ikke. For eksempel kan dette skje der det er snakk om to fremmedspråklige studenter som har søkt om ekstra tid til eksamen på forskjellig institusjon. Dette strider mot prinsippet om at tilrettelegging skal sørge for at kandidatene i størst mulig utstrekning prøves likt under eksamen. Side117 2

118 Alternativ b. - Overgangsordning der vedtak om varig tilrettelegging fattet ved Høgskolen i Finnmark videreføres studieåret 2013/14 Studenter som har fått innvilget varig tilrettelegging ved høgskolen, beholder tilretteleggingen det første året i ny institusjon. Fra høsten 2014 må samtlige som ønsker videre tilrettelegging, søke på nytt om tilrettelegging. Søknaden behandles da etter reglene i forskrift for eksamen ved Universitetet i Tromsø. Regelverk og praksis for søknader om individuell tilrettelegging til eksamen, er i stor grad lik ved høgskolen og universitetet. De fleste studentene som er innvilget tilrettelegging ved høgskolen, vil dermed også få innvilget tilrettelegging i ny institusjon. Det kan imidlertid være noen forskjeller, særlig med tanke på hvilke hjelpetiltak som gis den enkelte. For en studentgruppe vil imidlertid denne overgangsordningen ha stor betydning. Dette gjelder høgskolestudenter med norsk som andrespråk eller fremmedspråk. Ved høgskolen er denne gruppen gitt rett til varig tilrettelegging i form av ekstra tid til eksamen. Da fremmedspråklige studenter kun innvilges ekstra tid første studieår ved universitetet, vil samtlige i denne gruppen fra høgskolen få avslag på eventuell ny søknad om ekstra tid i ny institusjon. Tap av tilrettelegging vil kunne oppleves som urimelig. På den andre siden vil en videreføring av høgskolestudentenes tilrettelegging på dette grunnlaget, oppleves som urimelig for studenter med norsk som andrespråk og fremmedspråklige studenter ved universitetet. Foreslått overgangsordning gir samtlige studenter lik mulighet til å få ekstra tid under eksamen fra høsten Ved en slik løsning oppnås likebehandling av studentene tidlig, samtidig som studentene som har fått innvilget tilrettelegging ved høgskolen beholder denne for ett gitt tidspunkt. Alternativ c. - Overgangsordning der vedtak om varig tilrettelegging fattet ved Høgskolen i Finnmark videreføres studieåret , og der enkelte grupper beholder varig tilrettelegging. Studenter som har fått innvilget varig tilrettelegging ved høgskolen, beholder tilretteleggingen det første året i ny institusjon. Etter dette gjøres en deling der enkelte grupper beholder sin tilrettelegging uendret eller i annen form, mens noen mister tilretteleggingen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen skal inndras, endres eller beholdes må det legges vekt på hensynet til likebehandling, rimelighet og hvor stor inngripen endringen er for den enkelte student. For studenter som er innvilget ekstra tid ved høgskolen, vil universitetets regler om beregning av ekstra tid gjelde fra og med høsten Endring her vil ikke være av særlig inngripende karakter for studenter fra høgskolen. Studenter som har fått innvilget ekstra tid på grunnlag av norsk som andrespråk eller fremmedspråk ved høgskolen, vil miste tilretteleggingen fra og med høsten Her er det hensynet til likebehandling av en identifiserbar studentgruppe som får avgjørende betydning. Andre former for tilrettelegging videreføres uendret i ny institusjon. Hensynet til likebehandling taler også her for at det må søkes om ny tilrettelegging i ny institusjon. Da det ikke er snakk om like identifiserbare grupper som over, kan det være hensiktsmessig å ikke gjøre endringer i denne typen individuell tilrettelegging. Side118 3

119 Klage over karakterfastsettelsen på deleksamen Ved Høgskolen i Finnmark er det i dag mulig å klage over karakterfastsettelsen på deleksamen. Også på universitetet er det fagmiljø som ønsker å åpne for en slik klageadgang. Dette gjelder særlig for studieprogram som har emner på 30 studiepoeng eller mer, og som går over ett eller flere semestre. Her kan deleksamener være lagt til ulike semestre. Tellende karakter på emnet gis ved en sammenslåing av karakterene på de enkelte eksamensdelene. Studentene har i dag etter forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø 46 fjerde ledd ikke anledning til å klage over karakterfastsettingen før samtlige eksamensdeler er sensurert. Det foreslås at man åpner for å gi studentene adgang til å klage over karakterfastsettelsen på deleksamen for emner som går over flere semestre. Det er derimot ikke ønskelig å gi en generell klageadgang på deleksamen. En slik regel vil få store økonomiske konsekvenser for universitetet, da deleksamen ikke genererer studiepoeng og dette vil medføre økte ressurser på sensurering. Det bør ligge til fagmiljøene å avgjøre i hvilke tilfeller det skal åpnes for klageadgang på deleksamen. Forslår derfor at fakultetene gis myndighet til å gjøre dette i emnebeskrivelsen. Vi foreslår at endringen gjøres ved at det tilføyes ett nytt femte ledd i 46: I emnebeskrivelsen kan fakultetene fravike bestemmelsen i fjerde ledd for deleksamener på emner som strekker seg over to eller flere semestre. Vennlig hilsen Heidi Adolfsen e.f. studiedirektør Nina Heiskel rådgiver Side119 4

120 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Avdeling for utdanning Deres ref.: Vår ref.: 2013/2319 ASS032/370 Dato: Høringssvar fra Helsefak ang. forskrift for eksamen ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Viser til høring vedrørende forslag til endringer i forskrift for eksamen ved Universitetet i Tromsø datert Individuell tilrettelegging Først vil vi gjøre oppmerksom på at uttrykket særordning ikke lenger benyttes, men at individuell tilrettelegging er det som benyttes i dag. Det helsevitenskapelige fakultetet mener det er viktig at alle studenter prøves så likt som mulig. Dette er også et viktig prinsipp på universitetet. Vi mener derfor at alternativ B er den mest ryddige løsningen. Studentene vil da beholde den tilretteleggingen de har blitt forespeilet det første året, men må søke på nytt om tilrettelegging Høsten 2014 selv om de har fått innvilget varig tilrettelegging. På denne måten kan vi oppdage alle ulikheter i tilrettelegging, saksbehandlingsrutiner og tolkninger av regelverket tidlig etter fusjonen. Det er viktig at vi så tidlig som mulig etter fusjonstidspunktet begynner å kartlegge de forskjeller som finnes i måten vi behandler studentene våre på. Studentene vil etter fusjonen kunne ta deler av utdanningen sin i Alta/Hammerfest/Kirkenes og deler av utdanningen sin i Tromsø. Hvis disse studentene opplever ulik behandling vil dette føles som svært urimelig. Vi mener derfor at disse forholdene er så viktige at de oppveier de negative. Dersom enkelte grupper får beholde sin tilrettelegging uendret (jfr. Alternativ C) vil vi kunne risikere at enkelte personer har en urimelig tilrettelegging sammenlignet med tilsvarende studenter i Tromsø. Enkelte studenter i Tromsø har vært studenter (til og fra) siden 1992, og hvis Høgskolen i Finnmark også har studenter som studerer så lenge vil vi risikere ulik behandling i svært mange år fremover. 2. Klage over karakterfastsettelsen på deleksamen. Det helsevitenskapelige fakultet støtter forslaget om at det skal være mulig å klage over karakterfastsettelsen på deleksamen dersom emnet går over flere semestre. For emner som går over kun et semester bør dette derimot ikke være mulig. Vennlig hilsen Arnfinn Sundsfjord Dekan Nanna Hauksdottir Prodekan utdanning NO-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: førstekonsulent Åshild Strømmesen Tlf.: Faks: Side120

121 DET JURIDISKE FAKULTET Avdeling for utdanning Deres ref.: Vår ref.: 2013/2319 LJM022/370 Dato: Høringssvar fra Det juridiske fakultet angående endringer av forskrift for eksamen ved Universitetet i Tromsø Vi viser til høring vedrørende endring av forskrift for eksamen ved Universitetet i Tromsø. Etter en gjennomgang av høringsforslagene har vi følgende merknader: Individuell tilrettelegging Etter en gjennomgang av de alternative forslagene slutter vi oss til forslag b. Vi anser forslag b for å være det beste forslaget i og med at det ved gjennomføring av dette forslaget oppnås likebehandling av studentene på et tidlig stadium. Det er viktig å tilstrebe konsekvens og like regler ved samme institusjon. Klage over karakterfastsettelsen på deleksamen Vi slutter oss til endringsforslaget angående klage over karakterfastsettelsen på deleksamen. Ut over dette har vi ingen ytterlige kommentarer. Vennlig hilsen Kjersti Dahle studieleder Liv Johanne Martinsen førstekonsulent NO-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: førstekonsulent Liv Johanne Martinsen Tlf.: Faks: Side121

122 FAKULTET FOR BIOVITENSKAP, FISKERI OG ØKONOMI Avdeling for utdanning Deres ref: 2013/2319 NPE001/ Vår ruf: 2013/2319 MSA000/370 Dato: Forskrift for eksamen ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet - høringssvar fra BFE Viser til brev av BFE tilrår brevets alternativ b) angående overgangsordning for vedtak om varig tilrettelegging fattet ved Høgskolen i Finnmark. Videre støtter vi forslaget om at fakultetene kan fravike bestemmelsen i fjerde ledd for deleksamener på emner som strekker seg over to eller flere semestre (nytt femte ledd i 46). Vennlig hilsen Morten Sætran studiesjef NO-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: studiesjef Morten Sætran Tlf.: Faks: Side122

123 FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITSKAP OG LÆRARUTDANNING Avdeling for utdanning Dykkar ref.: Vår ref.: 2013/2319 OLS002/370 Dato: Høringssvar til forslag om endringar i forskrift for eksamen ved Universitetet i Tromsø Vi viser til Universitetsdirektørens brev av der fakulteta blir bedne om å uttale seg om forslag til endringar i forskrift for eksamen ved at fakulteta får anledning til å gi studentane rett til å klage over karakterfastsetting på deleksamen på emne som går over fleire semester og til spørsmål om korleis varig individuell tilrettelegging til eksamen innvilga ved Høgskolen i Finnmark skal handterast etter 1. august Klage over karakterfastsetting på deleksamen HSL-fakultetet støttar forslaget om endring i eksamensforskrifta som opnar for at det skal kunne klagast over karakterfastsetting på deleksamen som går over fleire semester. Dette er ei ordning som også blei praktisert ved tidlegare Høgskolen i Tromsø, og spesielt frå fagmiljø ved Institutt for lærarutdanning og pedagogikk har det sidan fusjonen vore uttrykt ønske om ei ordning som gir anledning til å klage også på deleksamenar. Individuell tilrettelegging Fakultetet har gått gjennom dei tre skisserte alternativa for overgangsordning for individull tilrettelegging til eksamen. Det har ikkje vore enkelt å konkludere ettersom alle alternativa har sine fordelar og ulemper, men fakultet har likevel komme fram til at Alternativ b. er det beste, det vil seie overgangsordning der vedtak om varig tilrettelegging fatta ved Høgskolen i Finnmark blir vidareført studieåret 2013/2014. Dette inneber at alle studentane som ønsker vidare tilrettelegging frå hausten 2014 må søke om dette. Vennleg helsing Jørgen Fossland fakultetsdirektør Olav Skare seksjonsleiar NO-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: seksjonsleiar Olav Skare Tlf.: Faks: Side123

124 Page 1 of 1 Fra: Bakkevold Dato: :46:17 Til: Heiskel Nina Tittel: VS: høring på eksamensforskrift T.O! Fra: Harper Anne Mari Rødde Sendt: 26. juni :18 Til: Bakkevold Joakim Kopi: Adolfsen Heidi Emne: høring på eksamensforskrift hei Oversender første høringsinnspill og eneste som jeg har fått så langt. Vennlig hilsen Anne Mari Harper Hei Vedr høring: eksamensforskriften på det kommende nye universitetet. Vi har diskutert dette og kommet frem til følgende: Alternativ C. Overgangsordning for våre studenter videreføres studieåret Vedr Klage over karakterfastsettelse på deleksamen: Vi ønsker at det åpnes for at studentene får adgang til å klage over karakterfastsettelse på deleksamen som går over flere semestre. På vegne av ISOF mvh Berit D. Thorslund file:///c:/pdfconv/ephortep/350339_fix.html Side

125 STUDENTPARLAMENTET STUDEANTAPARLAMEANTA Studentparlamentet i Tromso Svar pa horing angaende forslag til endring i forskrift for eksamener ved 1.11T-NaU Svar pa horingsnotat sendt ut Arbeidsutvalget ved studentparlamentet vil gjerne fremme sitt syn angaende sporsmalene om individuell tilrettelegging og klage over karakterfastsettelsen pa deleksamen. Det er etter \tart syn hensiktsmessig a folge alternativ C. i sporsmalet om individuell tilrettelegging: Overgangsordning der vedtak om varig tilrettelegging fattet ved Hogskolen i Finnmark viderefores studiearet , og der enkelte grupper beholder varig tilrettelegging ogssi ut over dette. Vi stotter ogsa forslaget om endring av reglementet ved tilfoyelsen av et nytt femte ledd i 46: I emnebeskrivelsen kan fakultetene fravike bestemmelsen i fjerde ledd for deleksamener pa emner som strekker seg over to eller flere semestre. Studentparlamentet mener de foresratte endringene er i trad med den felles politiske plattformen for fusjonens avsnitt om rammer og forutsetninger og at endringene vil hjelpe med en best mulig overgangsprosess for studentene i bade Tromso og Finnmark. Studentparlamentet takker for a bli inkludert i universitetets horinger og vi er takknemlige for a kunne komme med innspill. Venn lig hilsen Markus Halftan Akselbo Johansen Utdanningsansvarlig v/ Studentparlamentet i Tromso - Norges Arktiske Universitet Studentparlamentet Arbeidsutvalget Universitetet i Tromso, 9037 Tromso, Telefon e-post: URL: Side125

126 Universitetsledelsen Arkivref: 2013/5518/HSK000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /13 Søknader om oppretting og nedlegging av studieprogram og studieretninger for studieåret 2014/ samlesak Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret godkjenner oppretting av Bachelorprogram i arktiske anlegg forutsatt at programmet imøtekommer de krav som er spesifisert i UiTs kvalitetssystem. Foreløpig studieplan må være klar før utlysning 1. februar. Redegjørelse for oppretting av programmet og endelig studieplan må oversendes universitetsdirektøren for behandling i universitetsstyret før sommeren Universitetsstyret godkjenner oppretting av Bachelorprogram i Arctic Adventure Tourism, forutsatt at programmet imøtekommer de krav som er spesifisert i UiTs kvalitetssystem. Endelig studieplan må ferdigstilles før utlysning 1. februar. Redegjørelse for oppretting av programmet og endelig studieplan må etter ferdigstillelse oversendes universitetsdirektøren for behandling i universitetsstyret. Bachelorprogram i reiselivs- og opplevelsesproduksjon legges ned fra og med høsten Universitetsstyret godkjenner nedlegging av studieretning i samisk som fremmedspråk i Bachelorprogrammet i språk og litteratur fra og med høsten Dersom UiT får tilsagn om finansiering i løpet av 2014, vil oppretting av Masterprogram i landskapsarkitektur legges frem for godkjenning i universitetsstyret med oppstart høsten Universitetsstyret godkjenner oppretting av Bachelorprogram i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning med oppstart høsten Studieprogrammet finansieres innenfor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi sin egen budsjettramme. Fakultetet må ferdigstille studieplanen i henhold til universitetsdirektørens merknader før studieprogrammene lyses ut. Innledning Styret bes i denne sak om å ta stilling til følgende forslag til oppretting og nedlegging av studieprogram og studieretninger for studieåret 2014/2015: 1. Oppretting av bachelorprogram i arktiske anlegg Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side126

127 2. Oppretting av bachelorprogram i Arctic Adventure Tourism 3. Nedlegging av studieretning i samisk som fremmedspråk i bachelorprogrammet i språk og litteratur 4. Oppretting av mastergradsprogram i landskapsarkitektur 5. Oppretting av bachelorprogram i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning. Ved oppretting av nye studieprogram må en rekke forhold og bestemmelser legges til grunn. Vurderinger av samfunnets behov for ny kunnskap og kompetanse, nordområdesatsingen og studieprogrammenes attraktivitet, rekrutteringsgrunnlag, faglige kvalitet og relevans skal vektlegges. Selv om det ikke er omtalt spesielt her, er det i flere saker som universitetsstyret har hatt til behandling de siste årene blitt pekt på at en viktig faktor for at universitets- og høgskolesektoren i nord skal lykkes er at det etableres et reelt samarbeid om studieprogramporteføljen. Det bør skje en konsentrasjon av den faglige virksomheten slik at hver institusjon bygger på de sterke fagmiljøene de har. Både Samfunnskontrakt 1, SAK-prosessen 2 og Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 3 må utnyttes godt og konstruktivt slik at behovet for kompetanse i arbeidslivet, faglige tyngdepunkt og en fornuftig arbeidsdeling mellom utdanningsinstitusjonene i nord blir lagt til grunn. Universitetene har fullmakt til selv å opprette og legge ned studieprogram på alle fagområder og faglige nivå, mens høgskolene har begrensinger i sine faglige fullmakter. De samme krav til studieprogram gjelder imidlertid uavhengig av institusjonskategori, og det er avgjørende at universitetet har gode rutiner og retningslinjer for kvalitetssikring av sine studietilbud både ved oppretting av nye studietilbud, nedlegging av tilbud, og gjennom fortløpende evaluering og kvalitetssikring av eksisterende studietilbud. Gjeldende krav og bestemmelser er i hovedsak gitt gjennom Universitets- og høgskoleloven og gjennom forskrifter fra Kunnskapsdepartementet og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Særlig gjennom NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning stilles det en rekke krav til både studieprogrammene, involverte fagmiljø, infrastruktur, internasjonalisering, selve studieplanene og den faglige kvalitetssikringen. I UiTs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten 4 er samtlige krav til studieprogram og tilhørende studieplaner samlet. Her spesifiseres også hvilke opplysninger fakultetene må gi universitetsdirektøren ved søknad om oppretting av nye studieprogram. At den informasjon som gis i studieplanene er korrekt og presis er viktig både for studentene, for potensielle søkere som vil orientere seg om studiene, og som grunnlag for en korrekt studieforvaltning i tilknytning til det enkelte studieprogram. De fire første sakene er av en slik art at de i dette saksfremlegget er omtalt på et overordnet nivå. Søknaden om oppretting av bachelorprogram i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning, gjennomgås mer i detalj. Dette i henhold til at NOKUT i evaluering av UiTs kvalitetssystem har 1 De nordnorske universitetene og høgskolene er nasjonal pilot for styrking av samarbeidet mellom de høyere utdanningsinstitusjonene og arbeids- og næringsliv. Prosessen er gitt navnet "Samfunnskontrakt". 2 SAK: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i Universitets- og høgskolesektoren. 3 Departementet har pålagt hver institusjon å etablere et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Formål og sammensetting er beskrevet i styresak S Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), som universitetsstyret behandlet i oktober Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø, Del 5, kapittel 3 Kvalitetssikring av studieprogram og emner UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side127

128 påpekt viktigheten av at det på institusjonsnivå foregår en kontroll av gjeldende krav og bestemmelser knyttet til oppretting og nedlegging av studieprogram Bachelor i arktiske anlegg I forslag til Statsbudsjett for 2014 er det foreslått å tildele 60 nye strategiske studieplasser til UiT (fra 2014). 20 av disse skal gå til etablering av et 3-årig Bachelorprogram i arktisk anlegg (ingeniør) i Alta. Studiet opprettes som et resultat av fusjonen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark og er et samarbeid med Høgskolen i Narvik. Arbeidet med å opprette studiet er helt i startfasen og fakultetet har derfor ikke hatt anledning til å søke universitetsdirektøren om å få opprettet studiet innen fristen som normalt er 1. oktober. Studiet har foreløpig ingen ferdig studie- eller fagplan som kan presenteres for universitetsstyret, men fakultetet har orientert universitetsdirektøren om at det arbeides videre ut fra følgende framdriftsplan: Februar 2014: En foreløpig fagplan/studieplan er utarbeidet og kan presenteres for potensielle søkere Medio april 2014: Endelig fagplan/studieplan ferdig. Fakultetet vil samarbeide med universitetsdirektøren for å sikre at studieplanen er i overenstemmelse med universitetets kvalitetssikringssystem for oppretting av nye studieprogram og emner Medio mai 2014: Endelig fagplan/studieplan godkjennes av fakultetsstyret til NTfakultetet Arbeidet med etablering av studiet og utvikling av fagplan/studieplan vil ledes av en styringsgruppe og en studieplan-/fagplangruppe. Universitetsdirektøren vil anbefale at bachelorprogrammet i arktiske anlegg (ingeniør) opprettes og lyses ut kommende studieår, forutsatt av at ovennevnte framdriftsplan overholdes. Oppretting av studieprogrammet forutsetter også at gjeldende krav for oppretting av studieprogram er imøtegått. Samordna opptak åpner sin søknadsvev for søkerne 1. februar. Innen den tid må derfor UiT ha på plass en foreløpig studieplan som kan presenteres for potensielle søkere. Endelig studieplan, samt redegjørelse hvordan krav knyttet til oppretting av nye studieprogram er imøtekommet, må oversendes universitetsdirektøren for behandling i universitetsstyret før sommeren Bachelor i Arctic Adventure Tourism Fakultetsstyret ved Finnmarksfakultetet vedtok (2013/4975) å opprette Bachelorprogram i Arctic Adventure Tourism og en årsenhet med samme navn. Ettersom fakultetet selv har myndighet til å opprette og nedlegge årsenheter er det bare bachelorprogrammet som behandles i denne saken. Tidligere Høgskolen i Finnmark har tilbudt norskspråklig bachelor og årsstudium i reiselivs- og opplevelsesproduksjon. Studiene i reiselivsfagene har de siste årene hatt svak søkning og lave studenttall, og ble ikke lyst ut høsten Finnmarksfakultetet mener at oppretting av et 5 ephorte 2010/4203 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 3 Side128

129 engelskspråklig bachelorprogram i Arctic Adventure Tourism vil har et større rekrutteringsgrunnlag enn bachelorprogrammet i reiselivs- og opplevelsesproduksjon. Fakultetet har i oversendelsen ikke redegjort for hvorfor et engelskspråklig bachelorprogram vil ha et større rekrutteringsgrunnlag enn et norskspråklig. Det er i den sammenhengen viktig å presisere at et engelskspråklig program må bestå av engelskspråklige emner. Omgjøring til engelskspråklig bachelor vil derfor vanskeliggjøre gjenbruk av norskspråklige emner i allerede eksisterende program, samt emner fra andre program. Ettersom fakultetet ikke har redegjort for potensielt økt ressursbruk i forbindelse med en slik omlegging, forutsetter universitetsdirektøren at dette dekkes innenfor fakultetets ramme. Universitetsdirektøren gjør oppmerksom på at de studenter som er tatt opp på eksisterende program må få fullføre etter gjeldende studieplan. Det forutsettes videre at Finnmarksfakultetet har ressurser til å gjennomføre undervisning både i bachelor i reiselivs- og opplevelsesproduksjon og bachelor i Arctic Adventure Tourism, da studentene i bachelor i reiselivs- og opplevelsesproduksjon har krav på å få fullføre sin utdanning på norsk. På grunn av fusjonen har fakultet fått utsatt frist til å utarbeide studieplanen til dette programmet. Finnmarksfakultetet har fått frist til å ferdigstille studieplanen 20. januar. Programmet lyses ut via søknadsveven som åpner 1. februar med søknadsfrist 1. mars. Den endelige studieplanen må godkjennes av fakultetsstyret, og oversendes universitetsdirektøren for endelig behandling i universitetsstyret. Det bes om at fakultetet ved oversendelsen av endelig studieplan også redegjør for universitetsdirektørens bemerkninger vedrørende omgjøring til engelskspråklig grad, samt finansiering og ressursbruk knyttet til å tilby doble løp og gjenbruk av emner. Bachelorprogrammet i reiselivs- og opplevelsesproduksjon legges følgelig ned fra og med høsten Bachelor i språk og litteratur, studieretning i samisk som fremmedspråk Utdanningsutvalget ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning fattet følgende vedtak i sak UU 38/2013 (ref. 2013/3771-3): Utdanningsutvalget ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning anbefaler at studieretningen i samisk som fremmedspråk i bachelorprogrammet i språk og litteratur legges ned fra og med høsten Bakgrunnen er at samisk som fremmedspråk fra høsten 2013 inngår som et fag i lærerutdanninga trinn. Ressurser som til nå har vært knyttet opp mot studieretningen samisk som fremmedspråk i bachelorprogrammet i språk og litteratur, vil fra høsten knyttes opp mot utvikling og drift av dette nye studietilbudet. Samtidig har det vært såpass få studenter som har tatt full fordypning i samisk som fremmedspråk, at fakultetet mener det kan forsvares å legge ned dette tilbudet. Fakultetet ønsker imidlertid fortsatt å beholde et årsstudium i samisk som fremmedspråk. Begynnerundervisning i samisk som fremmedspråk ble i sin tid etablert som et ledd i arbeidet med samisk strategiplan og med støtte fra Samisk senter for å heve kompetansen i samisk. Dette har siden starten vært et svært populært tilbud. Nedleggelse av studieretningen innebærer at studenter som tas opp på bachelorprogrammet i språk og litteratur høsten 2014, ikke vil få anledning til å velge denne studieretningen. Studenter UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 4 Side129

130 som ble tatt opp høsten 2013 vil fortsatt kunne velge studieretningen, men de vil måtte gjøre dette valget innen 1. februar Alle studenter som er tatt opp på programmet vil få beskjed om denne fristen etter at registreringsfristen er utløpt høsten Mastergradsprogram i landskapsarkitektur Universitetsstyret behandlet i sak S Kostnader ved undervisning høsten 2013 for Mastergradsprogram i landskapsarkitekt i regi av Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Det ble gjort følgende enstemmige vedtak. 1. Universitetsstyret godkjenner at kr av UiTs strategiske midler/reserven benyttes for oppstart av masterutdanning i landskapsarkitektur i regi av AHO høsten Det kunstfaglige fakultet bes i samarbeid med AHO å utarbeide søknad til universitetsstyret om etablering av Mastergradsprogram i landskapsarkitektur i løpet av På bakgrunn av dette vedtaket kunne Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) høsten 2013 starte opp en toårig masterutdanning i landskapsarkitektur i Tromsø som et pilotprosjekt i samarbeid med UiT. Det kunstfaglige fakultetet har ansvaret gjennomføringen ved UiT. Det kunstfaglige fakultet har oversendt universitetsdirektøren studieplan og søknad om etablering av et toårig Mastergradsprogram i landskapsarkitektur for oppstart høsten Planen er at det i løpet av en 5-årsperiode skal kunne bygges opp et landskapsfaglig forskningsog undervisningsmiljø av internasjonalt format under forutsetning av statlig finansering av oppbyggingen. UiT Norges arktiske universitet har ikke fått tildelt midler til oppstart av mastertilbudet høsten 2014 og det er søkt om midler til opprettelse av 20 studieplasser med nødvendig utstyr og infrastruktur fra høsten 2015 (jf. styresak S Satsingsforslag utenfor rammen 2015). 5. Bachelorprogram i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning Fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak) søker i brev av om å opprette et nytt bachelorprogram med tittel Bachelorprogram i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning med oppstart høsten 2014 (vedlegg 1). Fakultetsstyret behandlet saken og gjorde følgende enstemmige vedtak: 1. Det foreslås opprettet et nytt bachelorgradsprogram i marin, industriell forurensningsbiologi (eller alternativt navn) ved BFE, med første opptak høsten Det tas opp 25 studenter til programmet høsten Programmet skal tilordnes et programstyre ved utvidelse eller reorganisering av dagens programstyre for biologi, hvor en representant for forurensningsbiologi inkluderes. 4. Det åpnes for en sterkere synliggjøring av identiteten til andre biologiretninger i bachelorprogrammet Biologi, klima og miljø. Styret ber om innspill fra instituttet på hvordan dette kan gjøres. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 5 Side130

131 I brev fra BFE-fak datert foreslås navnet på studieprogrammet endret til Bachelorprogram i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning. Bakgrunnsinformasjon Som bakgrunnsinformasjon for søknaden om oppretting av Bachelorprogram i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning er det relevant å gjøre kort rede for de rammer og føringer for studieprogrammer i biologi som ble fastsatt av universitetsstyret i Deretter gjøres det rede for prosessen og saksbehandlingen ved BFE-fak i forkant av deres søknad om oppretting av dette bachelorprogrammet. Ekstern evaluering av virksomheten innen biologi ved UiT Biologi er et ressursrikt fagområde ved UiT, kanskje det største. Til tross for dette har studentrekrutteringen til studietilbudene innen biologi vært lav over tid. I 2009 ble det gjennomført en ekstern evaluering av hele virksomheten innen biologi ved UiT (utdanningsvirksomheten, forskningsvirksomheten, organiseringen, ressursbruk) 6. Evalueringen ble iverksatt på initiativ fra daværende rektor. En av evalueringskomiteens hovedkonklusjoner var at porteføljen av program, studieretninger og emner innen biologi var svært stor, og at dette binder opp store ressurser til undervisning for små studentgrupper. I UiTs oppfølging av evalueringen ble forsknings- og undervisningsmiljøene i biologi samlet ved to fakulteter i stedet for tre. Dette ble i seg selv vurdert å gi bedre utnyttelse av ressursene, samt et godt grunnlag for å kunne oppnå bedre strukturerte studieprogrammer. I tillegg ble porteføljen av studieprogrammer og studieretninger redusert drastisk. Videre vedtok universitetsstyret følgende ramme for antall programmer og studieretninger fra og med studieåret 2010/2011: Tre bachelorprogrammer og tre masterprogrammer ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (inklusive fiskehelse). Ett bachelorprogram og to masterprogrammer (inklusive mastergradsprogram fra bioingeniører) ved Det helsevitenskapelige fakultet. Ingen programmer i biologi ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Samtidig som denne rammen ble vedtatt ble det lagt til grunn at dersom fakultetene ønsker flere program, måtte det gis en utfyllende begrunnelse for behov sammenholdt med studenttilfang og ressursbruk. Antallet studieprogrammer i biologi ved UiT er i dag fortsatt i henhold til den vedtatte rammen. 6 Behandlet av universitetsstyret i 2009 i sak S Ekstern evaluering av biologi ved Universitetet i Tromsø oppfølging av komiteens hovedfunn og i sak S Nye studieprogrammer i biologi studieåret 2010/2011 søknad om godkjenning UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 6 Side131

132 Søknad om oppretting av Bachelorprogram i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning forutgående saksbehandling ved BFE-fak Som oppfølging av vedtak i styret ved BFE-fak ble det i desember 2012 nedsatt ei arbeidsgruppe 7 med mandat å utarbeide plan for et nytt tverrfaglig studieprogram innen avfallshåndtering fra industri i nordlige områder (både bachelor og master). Arbeidsgruppen avga i februar 2013 forslag om oppretting av Bachelorprogram i akvatisk økotoksikologi 8 med tilhørende studieplan. Arbeidsgruppen besluttet å ikke legge frem forslag til plan for et eget masterprogram, da de mente dette måtte samordnes med etableringen av det nye nasjonale forsknings- og kompetansesenteret for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis (som parallelt ble vurdert og så besluttet lagt til UiT). I påvente av eventuell oppretting av et eget masterprogram, la arbeidsgruppen frem forslag til en faglig fordypning/spesialisering i økotoksikologi i eksisterende masterprogram i biologi. Når forslaget til det nye bachelorprogram ble behandlet ved fakultetet blir det klart at det er enighet om at det er viktig å tilby et studietilbud innen forurensningsbiologi/økotoksikologi, men uenighet om hvordan et slikt tilbud bør realiseres. Programstyret i biologi, ledet av instituttleder ved Institutt for arktisk og marin biologi (AMB), mener at det ikke bør opprettes et nytt bachelorprogram 9. Programstyret mener at fagområdet forurensningsbiologi/økotoksikologi, på lik linje med de andre fagområdene ved AMB, vil kunne profileres godt innenfor eksisterende Bachelorprogram i biologi, klima og miljø, og i tillegg bidra til en ønsket styrking av miljødelen i dette programmet. Programstyret tviler dessuten på at det er tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag for å opprette et nytt studieprogram ved siden av de to eksisterende, og er bekymret for at et eget studieprogram i forurensningsbiologi/økotoksikologi vil bli et smalt nisjestudium som vil rekruttere få studenter. Programstyret viser også til at opprettelse av et nytt bachelorprogram er i strid med de føringer og rammer som ble gitt av universitetsstyret etter biologievalueringen. Programstyrets synspunkter er formidlet i brev til BFE-fak datert , og er vedlagt i sin helhet (vedlegg 2). Programstyrets synspunkter drøftes i tilknytning til at saken behandles av fakultetsstyret i juni Fakultetsstyret finner imidlertid ikke å kunne tilrå AMB/programstyret i biologi sine forslag. I saksfremlegget vises det til at fakultetsstyret har bedt om forslag til nytt studieprogram innenfor økotoksikologi som et viktig område for å utvide og utvikle den faglige aktiviteten ved fakultetet, og at etablering av Petroleumssenteret i Tromsø gjør studieprogrammet høyst relevant. Fakultetsstyret vedtar at fakultetet tar innspillene fra programstyret for biologi til orientering, og at det skal nedsettes et nytt og tverrfaglig utvalg for å se på muligheter for et tverrfaglig studietilbud innen økotoksikologi. Det nye utvalget bes spesielt om å vurdere spørsmålet om hvorvidt studietilbudet skal være et eget program, og også å revurdere navnet på studiet. Et revidert forslag til bachelorprogram forelå i august d.å. 10. Utvalget anbefaler opprettelse av et eget studieprogram framfor spesialisering innen eksisterende Bachelorprogram i biologi, klima og 7 Arbeidsgruppen ble ledet av professor Jørgen Berge ved Institutt for arktisk og marin biologi (AMB) og besto ellers av Lisa Bjørnsdatter Helgason (postdoc, AMB), Anita Evenset (Akvaplan-niva AS). John Eirik Paulsen (Eni Norge) og Siv Andreassen (AMB, sekretær/referent). 8 Forslag til navn på studieprogrammet er endret flere ganger i løpet av sakens gang. 9 Programstyret ved AMB hadde også merknader til faglig innhold og organisering i det foreslåtte bachelorprogrammet i akvatisk økotoksikologi. 10 Revidert forslag til studieplan ble utarbeidet av et utvalg som også var ledet av Jørgen Berge (professor, IMB) og ellers av Jasmine Nahrgang (postdoc, AMB), Claire Armstrong (professor, NFH), Petter Holm (professor, NFH), Stian Røberg (prosjektleder, forskningsseksjonen). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 7 Side132

133 miljø. Dette begrunnes hovedsakelig ut fra rekrutteringshensyn og faglig oppbygging. Utvalget tror at potensialet for god studentrekruttering er stort til et nytt studieprogram, spesielt med tanke på at det bygges opp mye annen relevant aktivitet både på universitetet og i samfunnet for øvrig. Utvalget framholder videre at det foreslåtte nye programmet har en faglig profil som er flerfaglig og vesentlig forskjellig fra det eksisterende Bachelorprogram i biologi, klima og miljø. Det å gi studentene et bredt faglig grunnlag er i følge utvalget en forutsetning for å kunne utdanne gode kandidater for både videre studier/forskning samt offentlig og privat sektor. Dette nødvendiggjør, slik utvalget vurderer det, en annen oppbygning av programmet, og dette er en viktig grunn til at det bør opprettes som et eget studieprogram ved siden av eksisterende Bachelorprogram i biologi, klima og miljø. Navnet på det reviderte programmet foreslås endret til Bachelorprogram i marin industriell forurensningsbiologi. Programstyret i biologi/instituttleder ved AMB har fått det reviderte forslaget til behandling, men fastholder sine argumenter og sin anbefaling om at det ikke bør opprettes et nytt bachelorprogram, og at et tilbud innen forurensningsbiologi/økotoksikologi heller bør tilbys innen eksisterende Bachelorprogram i biologi, klima og miljø. Fakultetsstyret behandlet det reviderte forslaget i møte september I saksfremlegget vises det til at det foreligger ulike vurderinger av det foreslåtte studietilbudet, men det argumenteres for at den opprinnelige planen følges og at det opprettes et nytt Bachelorprogram i marin, industriell forurensningsbiologi (eller alternativt navn) med første opptak høsten På bakgrunn av at programstyret ved AMB har gått imot det foreliggende forslaget, ønsker dekanen fullmakt til å sammen med instituttleder ved AMB å drøfte nærmere sammensetningen av programstyret som skal ivareta det nye tilbudet. Fakultetets søknad om oppretting av det nye bachelorprogrammet ble oversendt til universitetsdirektøren i brev datert (vedlegg 1). Universitetsdirektøren fant det nødvendig å be fakultetet om tilleggsopplysninger på bakgrunn i de forutsetninger som ble satt for oppretting av nye biologiprogrammet ut over den vedtatte rammen for antall biologiprogrammer, samt kvalitetssystemets bestemmelser om forhold som skal være redegjort for ved søknad om oppretting av nye studieprogram, men som manglet i fakultetets oversendelse. BFE-fak gir i brev datert svar på dette (vedlegg 3). Samtidig foreslår fakultetet at navnet på programmet endres til Bachelorprogram i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning. Fakultetet mener dette bidrar til å tydeliggjøre at det nye studieprogrammet ikke er et rent biologiprogram, men et tverrfaglig program rettet spesielt mot ny og ekspanderende industriaktivitet og de miljømessige utfordringene dette medfører. Programmet kan derfor heller ikke anses som en direkte konkurrent til eksisterende Bachelorprogram i biologi, klima og miljø. Fakultetsstyret har vurdert og veid bekymringene fra deler av biologimiljøet mot oppretting av det nye studieprogrammet i forurensningsbiologi, men fastholder enstemmig at en oppretting er i tråd med fakultetets prioriteringer og satsningsområder. Forslag til studieprogram og tilhørende studieplan for Bachelorprogram i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning Oppbygging og faglig innhold Bachelorprogrammet i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning består i hovedsak av eksisterende emner, der mange av dem også inngår i Bachelor i biologi, klima og miljø. Følgende tre nye emner skal opprettes: Aquatic ecotoxicology (20 studiepoeng), Environmental challenges and petro-maritime industries (10 studiepoeng) og Miljø, forurensing og forvaltning (10 studiepoeng). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 8 Side133

134 Det første semesteret består av grunnleggende emner innen kjemi, matematikk og biologi, som vil være viktige støttefag for de videre emnene. I det andre semesteret gis en bred innføring i molekylær- og cellebiologi, i tillegg til et påbygningsemne i biologi. De to påfølgende studieårene inneholder obligatoriske emner innen kjemi, fysiologi og marin økologi, i tillegg til en bred og inngående innføring i faget økotoksikologi. Hele tredje semester skal bestå av valgemner hvor det også åpnes for å ta relevante emner ved andre utdanningsinstitusjoner. Utveskling til universitetssenteret på Svalbard (UNIS) framheves spesielt. Fakultetet opplyser at de på noe sikt også vil utarbeide konkrete avtaler mot universiteter i utlandet. Videre vise det til en bilateral avtale med Russland som ett av flere virkemiddel for å ivareta internasjonalisering av både studietilbud og forskningsaktivitet. Målgruppe Målgruppen er studenter som ønsker en bred innføring i økotoksikologi, og studenter med interesse for natur og miljø som ønsker en grunnutdanning som utgangspunkt for jobber innen realfag, eller for videre masterstudier innen biologi eller økotoksikologi. Opptaksbestemmelser Fakultetet ønsker en opptaksramme på inntil 25 studenter, men uten å foreslå adgangsregulering. Fagmiljø Gjennom Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning stiller NOKUT som krav at fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset innholdet i studieprogrammet, være dimensjonert i forhold til antall studenter og den samlede undervisningsbyrden for det vitenskapelige personalet, og være tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som skal utføres. Det skal også være sammenheng mellom studieprogrammets faglige innhold og nivå, og fagmiljøets forskning/faglige utviklingsarbeid. Fakultetet har gjort grundig rede for fagmiljøet som skal være tilknyttet det omsøkte programmet, og oppgir at det innfrir NOKUTs krav. Kopling til forskning Fakultetet opplyser at fagretningen som er tenkt å ivareta det nye studieprogrammet har sitt utspring i en forskningsgruppe som ble evaluert som excellent i den siste biofag-evalueringen fra Norges forskningsråd. Samspillet mellom medlemmene av denne forskningsgruppen betegnes som meget godt, og flere fremtredende professorer i forskningsgruppen arbeider tett knyttet opp mot fagfolkene innen forurensningsbiologi. Fakultetet viser til at dette samspillet vil være viktig også i fremtiden for å sikre en god og relevant kobling mellom undervisning og forskning. Kvalitetssikring Programmet skal underlegges et utvidet programstyre ved AMB, og vil følge fakultetets rutiner for emneevalueringer med studentdeltakelse, og programevaluering med ekstern deltakelse. Studenttilstrømning/rekruttering og hvordan arbeidsmarkedet tar i mot de ferdige kandidatene er viktige indikatorer som fakultetet vil ha fokus på i kvalitetssikrings- og kvalitetsutviklingsarbeidet. Finansiering Både opprettelse og drift av studieprogrammet skal gjøres innenfor fakultetets eksisterende økonomiske ramme. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 9 Side134

135 Studieplan Det er utarbeidet forslag til studieplan for det omsøkte studieprogrammet, og denne er lagt ved i sin helhet (vedlegg 4). Universitetsdirektørens vurderinger Universitetsstyret bes i denne sak om å ta stilling til hvorvidt det skal opprettes et nytt biologirelatert bachelorprogram. Saken er på mange måter vanskelig, med gode argumenter både for og imot. Saken belyser også godt en generell utfordring vi har ved universitetet, ved at antall studieprogram har økt jevnt år for år uten at det har vært tilsvarende vekst i studenttallet eller ressursene. Tendensen er at det stadig fremmes forslag om oppretting av nye studieprogrammer uten tilsvarende reduksjon i gamle program de nye studieprogrammene kommer i tillegg de eksisterende. På sikt kan da ressursbruken svekke det strategiske handlingsrommet universitetet har, fordi en for stor del av ressursene blir brukt til program og emner med lav etterspørsel. Over tid er det utfordrende å skulle opprettholde studieprogram som rekrutterer svakt, både av hensyn til kostnadene og av hensyn til et godt og inspirerende læringsmiljø. Universitetsstyret skal i dette møtet også behandle studieprogramporteføljen for studieåret 2014/2015 hvor det fremgår at UiT har et stort omfang studieprogram med få studenter. UiT må derfor i årene fremover klare balansekunsten mellom økonomiske hensyn og mer strategisk og langsiktig tenking omkring den videre utviklingen av studieprogramporteføljen. Dette er helt nødvendig dersom vi skal klare å opprettholde vår funksjon som breddeuniversitet, men også ha handlingsrom til å kunne tilby spissing i programporteføljen - for eksempel gjennom studieprogrammer med arktisk profil som også er strategisk viktige for landsdelen. Biologi var det første, og er fortsatt det eneste, fagområdet ved universitetet som har fått satt klare rammer for sine programmer. Rammene ble satt, forutseende nok, nettopp i den hensikt å motvirke videreføring av flere tiårs tradisjoner der nye biologiprogrammer, studieretninger og emner stadig ble foreslått opprettet - ofte uten koordinering og samarbeid med aktiviteten utenfor eget fakultet. Dersom Bachelorprogram i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning nå opprettes, vil dette i mange henseende stå i motstrid til de føringer som ble gitt for den videre utviklingen av biologiporteføljen ved UiT. Allerede ser vi at rammene utfordres. Anbefalingen om å unngå tidlig spesialisering i bachelorprogrammene ser ikke ut til å imøtekommes, og det er i ettertid blitt opprettet fem studieretninger innen Masterprogram i biologi ved BFE-fak, selv om det i oppfølgingen etter biologievalueringen ble anbefalt at antallet studieretninger ikke skulle overstige to innen hvert program 11. Når rammen for antall studieprogrammer i biologi ble vedtatt ble det, som nevnt innledningsvis, lagt til grunn at dersom fakultetene i ettertid ønsket flere program så måtte det gis en utfyllende begrunnelse for behov sammenholdt med studenttilfang og ressursbruk. BFE-fak framholder at opprettelsen av det omsøkte studieprogrammet er god ressursbruk da det bidrar til en bedre utnyttelse av ledig kapasitet, og programmet kan opprettes og driftes innenfor eksisterende budsjettramme. Behovet for studieprogrammet begrunnes med bakgrunn i at utviklingen innen petroleumsindustrien og andre næringer vil øke behovet for kunnskap knyttet til økosystemer og effekter av industriell aktivitet både i forskning, forvaltning og næringsliv. Fakultetet mener på denne bakgrunn at et eget studieprogram innen forurensningsbiologi er et naturlig steg i fakultetets videre utvikling av sine studietilbud. 11 Jf. Sak S Ekstern evaluering av biologi ved Universitetet i Tromsø oppfølging av komiteens hovedfunn, arkivref. 2009/130. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 10 Side135

136 Når det gjelder spørsmålet om studenttilfang, er det relevant å se dette i sammenheng med hvorvidt et tilbud innen forurensningsbiologi bør gis som et eget studieprogram, eller tilbys innenfor eksisterende studieprogram. Dette spørsmålet har vært drøftet i flere runder ved fakultet. Fakultetsstyret fastholder at opprettelsen av et eget program vil øke potensialet for studentrekruttering og mener at det heller ikke vil bli en direkte konkurrent til eksisterende Bachelorprogram i biologi, klima og miljø. Fakultetet erkjenner at studentrekrutteringen til biologi fortsatt er lav, men tror at det foreslåtte programmet i forurensningsbiologi vil kunne tiltrekke seg nye studentgrupper som ønsker seg et mer profesjonsrettet studium. BFE-fak har lagt til grunn at de skal ha fokus på studenttilstrømning/rekruttering i den videre kvalitetssikringen av det omsøkte programmet. Universitetsdirektøren deler programstyrets/amb sin bekymring for hvorvidt det er tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag til det omsøkte bachelorprogrammet, og for at dette programmet også vil kunne konkurrere innenfor samme rekrutteringsgrunnlag og således kunne svekke rekrutteringen til eksisterende bachelorprogram i biologi. Rekrutteringen har vist en positiv utvikling de siste årene, men studenttallet er fortsatt lavt. Tall fra Felles studentsystem (FS) viser at Bachelorprogram i biologi, klima og miljø har tatt opp henholdsvis 17, 18, 19 og 24 nye studenter de siste fire årene ved hovedopptaket om høsten. BFE-fak ønsker å ta opp inntil 25 studenter til det omsøkte studieprogrammet. Hvorvidt dette programmet vil rekruttere fra en annen studentgruppe enn eksisterende bachelorprogrammer er vanskelig å vite. Det er selvsagt særlig problematisk å opprette nye studieprogram dersom de viser seg å ikke rekruttere nye studentgrupper, men innebærer skjerpet intern konkurranse om de samme studentene. Etter en helhetsvurdering vil universitetsdirektøren innstille på at Bachelorprogram i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning opprettes. Vurderinger av forslag til studieplan Studieplanen er gjennomgått i henhold til gjeldende krav og bestemmelser. Universitetsdirektørens merknader gis i det følgende. Navn på programmet i relasjon til beskrivelse av faglig innhold Navnet på programmet er endret, og må korrigeres i studieplanen. Dersom navnet på programmet skal være som sist foreslått Bachelorprogram i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning, forutsettes det at navnet er dekkende i forhold til studieprogrammets faglige innhold. Videre må beskrivelsen av programmets faglige innhold som gis i studieplanen, og det læringsutbyttet kandidatene skal oppnå, endres i tråd med det nye navnet. I foreliggende forslag til studieplan er eksempelvis det marine mer fremtredende enn det arktiske. Opptaksbestemmelser I studieplanen fremgår at studiet er uten adgangsregulering og åpent for alle kvalifiserte søkere, mens fakultetsstyret har vedtatt at det skal tas opp inntil 25 studenter til programmet høsten For studieprogram som ikke er adgangsregulert, er UiT forpliktet til å ta opp alle kvalifiserte søkere, uavhengig av de opptaksrammene som fakultetene har foreslått. Fastsetting av slik opptaksramme fører altså ikke automatisk til at et studieprogram blir adgangsregulert. Læringsutbyttebeskrivelsene Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplan er mangelfulle og må arbeides videre med. Læringsutbyttebeskrivelsene spesifiserer i stor grad hvilke faglige kunnskaper kandidatene skal ha ved fullført studieprogram, men inkluderer ikke flere av de generiske ferdighetene og UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 11 Side136

137 kunnskapene som det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket setter som krav at enhver kandidat som har gjennomført et bachelorprogram skal ha. Bred kunnskap om metoder innen fagområdet, skal kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet, kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet, har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet, skal kjenne til nytenking og innovasjonsprosesser, kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer er eksempler på tema som mangler i nåværende læringsutbyttebeskrivelse. Læringsutbyttebeskrivelsene må også gjennomgås for å sikre at de er lagt på riktig faglig nivå. I nåværende forslag settes det for eksempel krav til analytiske ferdigheter, som i kvalifikasjonsrammeverket er lagt på masternivå. Det er mulig å legge noe av læringsutbyttet på et annet nivå, men samlet sett må bachelornivået være tydelig. I arbeidet med læringsutbyttene bes fakultetet også vurdere om det er nødvendig med en gjennomgang av om emnene i programmet samlet sett sikrer at læringsmålene dekkes, herunder at det er valgt pedagogiske metoder som er gode for at studentene skal oppnå læringsutbyttet, og at de vurderingsformer som er valgt er gode for å kunne vurdere/ måle hvorvidt påkrevet læringsutbytte er oppnådd. Vi viser før øvrig til universitetets kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten hvor dette er nærmere beskrevet 12. Kunnskapsdepartementet satte som krav at alle studieprogram skal inneholde læringsutbyttebeskrivelser i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket fra og med utgangen av Dette er med andre ord relativt nytt, og erfaringer og kompetanse må bygges fortløpende. Merknadene om læringsutbyttebeskrivelsene gis ikke for å detaljstyre, men gis ut fra en erfaring om at det er viktig å ta kvalifikasjonsrammeverkets krav på alvor. NOKUT gjennomfører akkurat nå tilsyn med hele sju av universitetets masterprogram 13. For seks av disse programmene har NOKUT vurdert det slik at læringsutbyttebeskrivelsene ikke er i henhold til kvalifikasjonsrammeverket, og universitetet har fått kort frist på å utvikle disse videre før de blir gjenstand for ny vurdering av NOKUT. Læringsutbyttebeskrivelsene må være på plass i god tid før studieprogrammet skal lyses ut. Avdeling for utdanning vil gi fakultetet konkrete tilbakemeldinger om de foreliggende læringsutbyttebeskrivelsene i etterkant av universitetsstyrets behandling av denne sak. Engelskspråklige emner i programmet I følge rådende språkpolitikk ved de norske universitetene er studieprogram på bachelornivå i hovedsak norskspråklige, mens masterprogram kan være engelskspråklige. Det omsøkte studieprogrammet er et norskspråklig studieprogram, men inneholder noen engelskspråklige emner. Dette vurderes som uproblematisk. Fakultetet har i studieplanen gitt presis informasjon om de engelskspråklige innslagene i studieprogrammet. Videre kan eksamen i hovedsak besvares på norsk, selv om undervisningen er gitt på engelsk og/eller pensum foreligger på engelsk. Dette er i henhold til de anbefalinger som er gitt i UiTs språkpolitiske retningslinjer. Engelskspråklig pensum og utenlandske forelesere kan også ses på som positive bidrag til internasjonalisering av studieprogrammet. Her vises det til krav i NOKUTs studietilsynsforskrift om at det skal være ordninger for studentutveksling og internasjonalisering i alle studieprogram. 12 Del 5, Kapittel 3 Kvalitetssikring av studieprogram og emner 13 Masterprogrammene i Filosofi, Arkeologi, Russlandssudier, Visuelle kulturstudier, Historie, Dokumentasjonsvitenskap og Kunstvitenskap (arkivref. ephorte 2013/919). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 12 Side137

138 Infrastruktur Fakultetet har opplyst at all påkrevet infrastruktur er på plass. Fakultet bes imidlertid om å vurdere om det er behov for å informere Universitetsbiblioteket (UB) om faglige endringer og eventuelle andre forhold som kan involvere UB og dets tjenester. Kopling til forskning Fakultetet viser til at de vil sikre god og relevant kobling mellom undervisning og forskning for det omsøkte studieprogrammet. Det beskrives imidlertid ikke konkret hvordan denne koplingen skal skje. En god integrering mellom utdanning og forskning er viktig både ut fra studentenes, de faglige ansattes, institusjonenes og samfunnets behov. Eksempelvis vil det kunne få konsekvenser både for læringsutbyttet og for rekruttering til forskningen dersom studentene opplever at de i liten grad møter forskning i løpet av studiene. Kjennskap til forskningsresultater og metoder samt opplæring i vitenskapelig tenkemåte inngår derfor som viktige elementer i kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. I universitetets kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten gis det eksempler på hvordan slik kopling kan gjøres, og dette kan være nyttig i fakultetets videre arbeid med å sikre at studieprogrammet er forskningsbasert. Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandlere: Avdeling for utdanning ved Julia Holte Sempler og Hege Skarsfjord Vedlegg: 1. Søknad fra Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi av om oppretting av Bachelorprogram i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning. 2. Brev fra Programstyret i biologi/amb til Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi datert Brev fra Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi av med tilleggsopplysninger på etterspørsel fra universitetsdirektøren. 4. Forslag til studieplan for Bachelorprogram i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 13 Side138

139 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Arkivref: 2013/2506 Dato: Avdeling for utdanning Forslag til nytt tverrfaglig studieprogram i marin forurensingsbiologi (bachelor) Bakgrunn Ved fakultetets behandling av årsplanen for 2013 i møte 27. september 2012, ble det foreslått å etablere en tverrfaglig bachelor og/eller master innen avfallshåndtering fra industri i nordlige områder, fra og med høsten Det ble også foreslått å opprette en masterretning i økotoksikologi fra høsten Som oppfølging av årsplanen oppnevnte instituttleder ved AMB i desember 2012 et arbeidsutvalg som fikk følgende mandat: Utvalget skulle legge fram følgende: 1. Plan for nytt studieprogram inkludert bachelor og master, 2. Plan for masterretning som bygger på eksisterende bachelor i biologi, klima og miljø, 3. Navneforslag. Professor Jørgen Berge ved Institutt for arktisk og marin biologi har ledet arbeidet. I epost av oversendte han utvalgets innstilling; nytt/revidert forslag til bachelorgradsprogram i marin industriell forurensningsbiologi, sammen med beskrivelse av tre nye emner som er tenkt i programmet. Hovedelement i utvalgets innstilling 1. Nytt studieprogram eller spesialisering innen eksisterende bachelorgradsprogram i biologi, klima og miljø? Dette spørsmålet er grundig utredet, og det er diskutert med alle parter som har vært involvert. Utvalget finner at det er viktig å opprette et nytt studieprogram hovedsakelig av to grunner; rekruttering og faglig oppbygning. Potensialet for en god rekruttering til et nytt studieprogram er høyt, spesielt med tanke på at det bygges opp mye annen relevant aktivitet både på Universitetet og i samfunnet rundt. Ikke minst vil det være relevant ovenfor det nye petroleumssenteret, og det vil være med å skape et helhetlig utdanningstilbud ved siden av den utdanningen som NT-fakultetet bygger opp (via sitt CETIA-prosjekt) 1. Med etablering av et nytt bachelorgradsprogram innen forurensningsbiologi på BFE, vil det være et meget godt grunnlag for videre samarbeid og utvikling av to forskjellige, men gjensidig komplementære mastergradsprogram på relaterte fagområder hos NT og BFE. Møte med NT (Institutt for samfunnssikkerhet og miljø) er gjennomført om saken, og det er etablert en god dialog CETIA, forskningsprosjekt: Coastal Environment, Technology and Innovation in the Arctic Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side139

140 med sentrale personer på NT. Faglig er det også sterke grunner til at det bør opprettes et nytt studieprogram ved siden av eksisterende bachelorgradsprogram i biologi, klima og miljø. Dette er både fundamentert i det faktum at det foreslåtte nye programmet har en faglig profil som er vesentlig forskjellig fra det eksisterende studieprogrammet og de nåværende forskningsgrupper. Dette gir seg utslag i at det nye studieprogrammet søker (så langt det praktisk er mulig) å trekke veksler på en rekke basisfag. Det er også søkt å legge til rette for en viss grad av valgfrihet når det gjelder hvilke basisfag studentene ønsker å fokusere på tidlig i studiet (se "anbefalte valgfrie emnegrupper" i studieprogrammet) før studentene eksponeres for en dypere spesialisering innen forurensningsbiologi. 2. Forurensningsbiologi er et fagfelt som er utpreget flerfaglig og basert på flere disipliner. Dersom vi skal utdanne gode kandidater for både videre studier og forskning samt arbeid i offentlig og privat sektor, er det viktig at vi gir våre studenter et bredt faglig grunnlag. På denne bakgrunn er oppbygningen av programmet noe annerledes enn andre programmer, med et valgfritt semester tidlig i studiet. For å gjøre det lettere for studenter å velge fag så tidlig i studiet, er det i programmet beskrevet fem ulike retninger eller fagsammensetninger som alle er relevante og som alle gir et noe forskjellig perspektiv og grunnlag for videre spesialisering innen forurensningsbiologi. En av disse fagsammensetningene er ett semester på UNIS (innenfor arktisk forurensning). Til sammen vil de fire første semestrene (uavhengig av hvilken retning studentene velger i 3. semester) gi et godt og bredt grunnlag for de mer spesialiserte kursene innen forurensningsbiologi i 5. og 6. semester. 3. Navn. Programnavn skal være dekkende for det faglige innholdet, samtidig som det ikke skal være for langt eller komplisert. Gruppen foreslår "Marin industriell forurensningsbiologi". Navnet er ment å være både generelt og allment forståelig (ordet "økotoksikologi" utelates), rettet mot nye miljøutfordringer knyttet til ekspanderende industri i nord, og uten en for sterkt kobling mot en spesiell næring (petroleumsindustrien). BFE foreslår etter styrebehandlingen at navnet Forurensingsbiologi brukes på programmet, for å gjøre navnet mer kortfattet uten å svekke innholdsbeskrivelsen. 4. Samfunn, forvaltning og økonomi. Det nye studieprogrammet inneholder ett nytt obligatorisk kurs som vil gi studentene en oversikt over struktur og utviklingstrekk i sentrale næringer i nord, slik som fiskeri og havbruk, olje og gass, mineralvirksomhet og sjøtransport. Aspekter som utslipp, avfallshåndtering og miljøhensyn vil bli tillagt særlig vekt, og studentene vil bli introdusert for de samfunnsøkonomiske prinsippene forbundet med utslipp og forvaltning av utslipp. 5. Studieprogrammet plasseres ved AMB, da det er sterke faglige tilknytninger til eksisterende fagmiljøer på dette instituttet. Oppbygning av et nytt fagmiljø og studieprogram innen forurensningsbiologi har i dag sitt utspring i faggruppen tilknyttet EWMA 2, noe som også gjør det naturlig at miljøet videreføres der det er i dag. Kvalitetssikringsarbeidet og den faglige koordineringen blir ivaretatt ved at programstyret for biologiprogrammet ved AMB utvides med en person fra forskningsfeltet forurensingsbiologi. 2 EWMA, forsknings- og utdanningsprosjektet Environmental Waste Management UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side140

141 Studieplanforslaget ble behandlet av fakultetsstyret ved BFE i møte , med følgende enstemmige vedtak: 1. Det foreslås opprettet et nytt bachelorgradsprogram i marin, industriell forurensningsbiologi (eller alternativt navn) ved BFE, med første opptak høsten Det tas opp 25 studenter til programmet høsten Programmet skal tilordnes et programstyre ved utvidelse eller reorganisering av dagens programstyre for biologi, hvor en representant for forurensningsbiologi inkluderes. 4. Det åpnes for en sterkere synliggjøring av identiteten til andre biologiretninger i bachelorprogrammet Biologi, klima og miljø. Styret ber om innspill fra instituttet på hvordan dette kan gjøres. Fullstendig notat om studieplanen er arkivert som dokument 5, vedlegg 5 i ephorte. De tre nye kursene er arkivert som vedlegg 2, 3 og 4. Vennlig hilsen Edel Elvevoll dekan 3 Se punkt 3 overfor om navneavklaring UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 3 Side141

142 Institutt for arktisk og marin biologi Arkivref.: 2013/2506 Dato: Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Forslag til nytt tverrfaglig studietilbud innen marin industriell forurensningsbiologi - behandling i programstyret ved AMB Vi viser til tidligere behandling av saken ved AMB (jfr. 2013/2506-2). På bakgrunn av vedtak i Fakultetsstyret (jfr. FS BFE 23-13) ble saken sendt tilbake for ny behandling i programstyret. Instituttet ble bedt om å forslå en ny representant fra AMB til arbeidsgruppen, og professor Erling Nordøy ble foreslått. Det er derfor svært beklagelig at Nordøy ikke ble involvert i utvalgets møter. Det stemmer altså ikke at han ble forhindret fra å møte slik det sies i notatet fra utvalget. Programstyret behandlet saken i møte 13. september Programstyret er positiv til et studietilbud i forurensningsbiologi/økotoksikologi som inngår i de eksisterende studieprogrammene Bachelor i biologi, klima og miljø og Master i biologi. Dette vil også godt ivareta utdanningsbehov ved det nye petroleumssenteret i Tromsø. Forslaget til nytt studieprogram er derfor foreløpig ikke behandlet i detalj. Programstyret begrunner dette i følgende hovedpunkter: Biologievalueringen Institutt for arktisk og marin biologi (AMB) har lagt ned mye arbeid i å utarbeide en felles bachelorgrad i Biologi, klima og miljø som oppfølging av den eksterne evalueringen av undervisningen i biologi ved UiT i 2009 (jfr. 2009/130) og etableringen av et nytt biologi-institutt. Evalueringen konkluderte med klare anbefalinger om Bachelor in Biology, bl. a. (fra side 18): Strengths : The bachelor programmes have a common introductory part spanning over three semesters Large pool of highly qualified potential lecturers from three different departments Weaknesses Many courses are given with few students attending Many master s programmes require early specialization Difficulties for students to find the suitable programme Large resources are allocated to teaching small groups of students På bakgrunn av dette ble det laget studieprogrammer (bachelor og master) som ivaretar alle de ulike fagspesialiseringene ved AMB. Når det nå vurderes å etablere en spesifikk bachelor i marin industriell forurensningsbiologi, er dette et steg tilbake mot tilstanden før evalueringen. Programstyret mener at forurensingsbiologi/økotoksikologi må inngå som et fagfelt/spesialisering i eksisterende bachelor i biologi, klima og miljø og master i biologi og viser til de endringer som er gjort i bachelor (jfr. 2011/ ). Programstyret mener at forurensingsbiologi/økotoksikologi vil styrke den Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side142

143 eksisterende bachelor, spesielt innenfor miljødelen. Bachelorprogrammet i biologi, klima og miljø har i tillegg nettopp åpnet for større valgfrihet i kursporteføljen som gir et godt grunnlag for å synliggjøre AMB`s breddekompetanse i miljøfag. Smalt nisjestudium Det har tidligere vært opprettet relativt smale studier etterspurt av næringen (f.eks. Arktisk naturbruk og landbruk og Miljøfagstudiet,) men som har vist seg å rekruttere få studenter forholdsvis kort tid etter oppstart av det respektive studiet. Forurensingsproblemer har vært og er mer presserende i andre deler av verden enn i nordområdene. Likevel tilbys forurensingsbiologi sjeldent som en egen bachelorgrad, men som en del av en mer generell bachelorgrad (se f.eks. Canada USA Et unntak er Høgskolen i Telemark som har en bredere bachelorgrad i forurensing og miljøfag enn det som foreslås av utvalget. Studiet har 14 studenter høsten 2013(totalt 15 studieplasser), det var totalt 83 søkere hvorav 9 hadde studiet på førsteprioritet. Bachelorstudentene trenger generell kompetanse før de begynner å spesialisere seg, noe som studentene selv presiserer. I tillegg til at forurensingsbiologi/økotoksikologi er en nisje innenfor samlebegrepet miljøfag, begrenser bachelorgraden seg i tillegg til marin petroleumsvirksomhet. Det er ikke i tråd med liknende initiativ som f.eks. MIKON senteret/flaggskipet som er foreslått opprettet på FRAM senteret. I dette senteret, som skal omhandle miljøkonsekvenser av ny næringsvirksomhet, er marin forurensing knyttet til oljeindustrien en av mange delpakker i senteret (miljøkonsekvenser som økende skipsfart, mineralvirksomhet, ferdsel og turisme, vindparker og annen fornybar energi, samt endring i migrasjon og bosetningsmønstre). Konsekvensen av å opprette en egen bachelor i marin industriell forurensingsbiologi kan være et påfølgende ønske om å opprette flere konkurrerende nisjestudier i miljøfag f.eks ressurs/naturforvaltning, klimabiologi, i tillegg til en generell biologi/life science utdanning. Studentrepresentanten i programstyret påpeker også at et bachelorprogram i forurensningsbiologi vil kunne føre til mere adskilte grupper, og det kan kanskje bli uheldig for læringsmiljøet til biologistudentene, særlig med tanke på de små studentgruppene som allerede er. Programstyret ved AMB har følgende forslag til vedtak: Programstyret støtter ikke forslaget om opprettelse av en ny bachelor i marin industriell forurensningsbiologi Programstyret ved AMB anbefaler at det opprettes et studietilbud innen forurensingsbiologi/økotoksikologi i eksisterende bachelor i biologi, klima og miljø og en masterspesialisering i biologi. Dette skal inkludere nye emnetilbud på bachelor og master. Programstyret ber om å få saken til behandling etter vedtak i fakultetsstyret. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side143

144 Vennlig hilsen Mette Marianne Svenning instituttleder Siv Andreassen rådgiver UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 3 Side144

145 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Arkivref.: 2013/2506 Dato: Avdeling for utdanning Etablering av nytt studieprogram i forurensingsbiologi - utfyllende opplysninger i saken Viser til brev av , hvor UTA ber om ytterligere opplysninger i saken. Overordnet strategi Slik forslag til nytt studieprogram er utarbeidet, har vi tatt sikte på å etablere et tverrfaglig program der vi søker å skape størst mulige synergier mellom to av våre relativt ulike institutter (Institutt for arktisk og marin biologi AMB, og Norges fiskerihøgskole NFH). Det foreslåtte programmet er derfor ikke et rent biologiprogram, og kan derfor heller ikke sees som en direkte konkurrent til eksisterende studieprogrammet i biologi, klima og miljø. Tvert i mot ønsker både fakultetsledelsen og et enstemmig fakultetsstyre å øke utnyttelsen av den ledige kapasiteten som finnes på de to instituttene gjennom å opprette et nytt og mer målrettet studietilbud knyttet opp mot et viktig satsningsområde (jmfr Satsningsforslag og tiltak innfor rammen for 2014). Fakultetsledelsen og et enstemmig fakultetsstyre har vurdert og veid bekymringene fra deler av biologimiljøet mot etablering av det nye studieprogrammet i forurensingsbiologi, men vil fastholde at en etablering er i tråd med fakultetets prioriteringer og satsningsområder. Vi har over tid hatt økende forskningsaktivitet (EWMA, BARCUT, ArcEx, Polarisation, Coopenor) og kursaktivitet relatert til nye næringer (petroleum, mineral, transport, etc), samtidig som det er et økende press på bruk av kystsonen fra mer tradisjonelle næringer. I noen av disse aktivitetene har vi forpliktet oss til å utvikle mer industrielt rettede emner/program knyttet til industriell aktivitet og effekter på økosystemer og forvaltning av disse (ArcEX, EWMA, BAMSE). Både utviklingen innenfor petroleumsindustrien og andre næringer vil øke behovet for kunnskap knyttet til økosystemene og effekter av industriell aktivitet både i forskning, forvaltning og næringsliv. Når UiT Norges arktiske universitet satser på å bidra til utvikling av bærekraftig industri i nord vil det også være viktig at en samtidig tilrettelegger for god kunnskap og kapasitet til å vurdere effekter av en slik utvikling. Det er på denne bakgrunn viktig at UiT og BFE kan svare på denne delen av vårt samfunnsoppdrag. I forbindelse med reorganiseringen av universitetet i 2009 bestemte universitetsstyret, på bakgrunn av en omfattende ekstern evaluering, hvor mange studieprogram i biologi det reorganiserte universitetet sine avdelinger (fakulteter) skulle ha. Studieretninger ble slått sammen og program med lav rekruttering ble lagt ned i denne prosessen (akvakultur, arktisk naturbruk). I årene etter er dette fulgt opp, og rekrutteringen har vist en positiv utvikling, slik at det ved starten av inneværende høstsemester ble registrert 63 bachelorgradsstudenter (biologi, klima og miljø) og 48 mastergradsstudenter (biologi). Det ble etablert en felles grunnblokk i biologi, som alle UiTs biologiprogram følger. Fakultetsstyret ved BFE er svært opptatt av at BFE får større fleksibilitet til å synliggjøre en større bredde i mulighetene innen biologi. Det er ønskelig at en over tid kan få synliggjort flere mulige retninger innen biologi ved å kunne presentere flere retninger av Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side145

146 biologien i vårt rekrutteringsarbeid. Tredje ledd i vedtaket om opprettelsen av dette studieprogrammet ber derfor også om en utredning av slike muligheter. Som en del av den systematiske kvalitetssikringen skal fakultetene jevnlig gjennomgå sine emne- og studieprogramporteføljer og vurdere behov for endring, videreutvikling og eventuelt reduksjon. Som et ledd i dette arbeidet endret vi for to år siden navnet bachelorgradsprogrammet fra biologi til biologi, klima og miljø, for å tydeliggjøre det faglige innholdet for potensielle søkere. Vi ser på forslaget til et nytt tverrfaglig program innen forurensingsbiologi som et naturlig steg videre i vår utvikling av studietilbud. Fagmiljøets størrelse, sammensetning, kompetanse og stabilitet (jfr. NOKUTs tabell, se vedlegg) Institutt for arktisk og marin biologi har totalt 42 fast vitenskapelige ansatte i topp- og mellomstillinger; 26 professorer og 16 førsteamanuensis. Alle stillingene har standard tilsettingsavtaler for universitetet, med 50% av stillingsressursen dedikert til undervisning. Til fratrekk kommer 4 toppstillinger som er frikjøpt fra undervisningsdelen av sine stillinger for å ivareta forpliktelser og oppdrag på vegne av fakultetet og universitetet. Per dato er det ansatt 22 stipendiater ved instituttet, i tillegg er 5 under tilsetting. Av stipendiatene er 17 ansatt med undervisningsplikt, de resterende er eksternt finansiert uten undervisningsplikt. Dette fagmiljøet har ansvar for undervisningen på bachelorgradsprogrammet (første syklus) i biologi, klima og miljø, og mastergradsprogrammet (andres syklus) i biology, og phdprogrammet (tredje syklus) i naturvitenskap (biologi). På bachelor- og mastergradsprogrammene er det høsten 2013 henholdsvis 63 og 48 studenter. Emnene som instituttet tilbyr inngår også i andre studieprogram, ved NFH og ved Det helsevitenskapelige fakultetet. Eksempelvis er 79 studenter registrert ved UiTs felles innføringsemne i biologi høsten I tillegg ivaretar instituttet undervisning på emner tilhørende Norges fiskerihøgskole, omfanget er forsiktig beregnet til å utgjøre 2,5 vitenskapelige stillinger. Bachelorgradsprogrammet som nå foreslås opprettet, inneholder 3 nye emner med omfang på 40 studiepoeng. Med oppstart av programmet i 2014, vil det første av disse kursene bli undervist høsten Undervisningen skal ivaretas av ansatte innenfor gruppen av fast ansatte med mellom- eller toppstillingskompetanse, NOKUTs primære krav til fagmiljøets kompetanse er således dekt. Foruten de 40 nye studiepoengene (fordelt på 3 kurs) som er foreslått opprettet, er alle andre kurs eksisterende kurs som inngår i andre eksisterende BSc programmer. Vi vil derfor i det følgende ikke gå nærmere inn på disse, men henviser til studieplanen. Studieprogrammet vil bli ivaretatt av et stort antall forelesere i topp og mellom stillinger (se tabell nedenfor), noe som vil sikre den pedagogiske kompetansen og kapasiteten. I tillegg vil nytilsatte bli skolert i henhold til universitetets til enhver tid gjeldende regler for pedagogisk grunnkompetanse og kompetansehevning. Bio-200x Aquatic ecotoxicology (20 studiepoeng): Aquatic Ecotioxicology er det første kurset som vil bli gjennomført som en del av studieprogrammet (høst 2016). Kurset er en utbygning av dagens BIO-2008 (10 stp) der Dr Jasmine Nahrgang er hovedansvarlig. Hovedansvaret for kurset i 2016 vil bli ivaretatt av fast ansatt førsteamanuensis / professor når stillingen er besatt (lyses ut i 2014). I tillegg har følgende personer ved BFE sagt seg villig til å bidra inn mot undervisning på kurset: Professor Inger-Britt Falk-Petersen, Professor Jørgen S. Christiansen og Professor Helge Johnsen. Kurset vil gå som i dag (BIO-2008) med kursansvarlig J. Nahrgang frem til og med høsten UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side146

147 BIO-200x Environmental challenges and petro-maritime industries (10 stp): Dette er et nytt kurs som vil etter planen skal gå første gang våren Emnet og den faglige begrunnelsen for opprettelsen av emnet er beskrevet og begrunnet iht programmets læringsmål (se beskrivelse av studieprogramet). Det vil bli lyst ut en ny fast stilling (mellom eller topp) i 2014 som vil få hovedansvaret for undervisningen på dette kurset. Miljø, forurensing og forvaltning (10 stp): Emnet ivaretas av to toppstillingsinnehavere (Peter Arbo og Clare Armstrong) ved NFH, som har årelang erfaring med forskning i relevante tema, og undervisning innenfor NFHs program i Fiskeri- og havbruksvitenskap, og International fisheries management, hvor forvaltning av marine ressurser og miljøspørsmål står sentralt. Kurset er en videreutvikling av eksisterende kurs. Arbeidsomfang Arbeidsomfanget for emnene som inngår i programmet er beskrevet i emnebeskrivelsene for hvert enkelt emne. Disse fulgte som vedlegg til studieplanen, og følger normerte retningslinjer. Infrastruktur Universitetet har allerede en infrastruktur med stort potensiale for de foreslåtte programmet. Laboratoriefasilitetene på Naturfagsbygget (og etter hvert et eget biologibygg), NFH-bygget og bygg for arktisk biologi finnes. I tillegg er havbruksstasjonen i Kårvika, Troms Marin Yngel, laboratorier i Forskningsparken, forskningsfartøyene FF Johan Ruud og FF Helmer Hansen tilgjengelig og allerede i bruk både i eksisterende forskningsaktivitet og i nyetablerte kurs innen forurensingsbiologi (f eks BIO2008, BIO3007, BIO3009). Rekruttering Rekrutteringen til biologi, spesielt sett i forhold til størrelsen av fagmiljøet i biologi med sine 42 faste vitenskapelige ansatte (26 professor og 16 førsteamanuensis), er fremdeles bekymringsfull svak, men økende. Samtidig er biologisk kunnskap særdeles viktig for vurdering av både terrestrisk og akvatiske effekter av klimaendring og endret aktivitetsnivå i nord, med sine sårbare arktisk strøk. Det er også en generell trend i at ungdom i økende grad er opptatt av jobbmuligheter etter endt utdannelse. Vi mener at større synliggjøring av jobb-muligheter etter endt studier kan være en vei for å øke rekrutteringen. Potensialet for rekruttering ser vi også i det faktum at nesten 50% (22 av 48) av de eksisterende MSc studentene på AMB denne høsten har valgt å ta kurset BIO3009 Arctic Marine Pollution, uten at det er gjort spesielle rekrutteringsanstøt internt. Denne store pågangen viser en generell stor interesse for faget, og er til stor inspirasjon for en videre satsning. UiT har for tiden også en stor prosjektportefølje innen forurensingsbiologi og fagområder tilknyttet forurensingsbiologi. Denne portføljen inkludere bl a EWMA (samfinansiert av NFR og ENI Norge AS), ArcEx (petrosenteret som nylig ble opprettet ved UiT) og en rekke andre regulære forskningsprosjekter slik som f eks Polarisation (NFR FriMedBio prosjekt). Spesielt tilgangen på prosjekter finansiert via industri og privat næringsliv er et sterkt signal om et behov for kompetanse. Dette behovet ønsker vi å imøtekomme gjennom opprettelsen av et nytt studieprogram. Vi tror et mer profesjonsrettet studietilbud vil kunne tiltrekke seg mange nye studenter - ikke på bekostning av rekruttering til eksisterende programmer, men snarer være med på å fange interessen til de potensielle studentene som ønsker seg et mer profesjonsrettet studium. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 3 Side147

148 Opptakskapasitet og adgangsregulering Med utgangspunkt i infrastruktur, tilgjengelig undervisningskapasitet (lærere) og undervisningsrom har vi definert en ramme på opptaket på inntil 25 studenter, uten å foreslå adgangsregulering. Kvalitetssikring Programmet vil bli underlagt et utvidet programstyre ved AMB, og vil følge fakultetets og instituttets rutiner for emneevalueringer med studentdeltakelse, og programevaluering med ekstern deltakelse. Studenttilstrømning/rekruttering og hvordan arbeidsmarkedet tar i mot de ferdige kandidatene vil være viktige indikatorer som vi vil holde et klart fokus på. Kopling til forskning Fagretningen som vil ivareta det nye studieprogrammet har sitt utspring i en forskningsgruppe som ble evaluert som excellent i den siste biofag-evalueringen fra NFR. Samspillet mellom medlemmene av denne forskningsgruppen er meget godt, og flere fremtredende professorer i forskningsgruppen arbeider tett knyttet opp mot fagfolkene innen forurensningsbiologi. Dette samspillet vil være viktig også i fremtiden for å sikre en god og relevant kobling mellom undervisning og forskning. Fagretningen innen forurensingsbiologi ved AMB (BFE) driver i dag aktiv forskning spesielt rettet mot effekter av petroleums-komponenter og avfallshåndtering. En rekke større forskningsprosjekt som pr i dag er aktive (e.g. site.uit.no/polarisation, site.uit.no/coopenor, site.uit.no/ewma) vil på kort sikt sikre en sterk kobling med undervisningen opp mot pågående grunnforskning. Den vedtatte videreføring av EWMA i ytterligere 3 år (frem til ut 2017) vil sikre at fagretningen bygges videre. Fakultets og instituttledelsen har signalisert at det på sikt vil være naturlig å etablere forurensingsbiologi som en egen forskningsgruppe på sikt, noe som vil være med på å ytterligere synliggjøre fagfeltet både internt og eksternt. Forskerene som i dag er etablert innen fagretningen på BFE har i tillegg et tett kontaktnett opp mot sentrale aktører, spesielt knyttet opp mot Framsenteret og forskningsnettverket Arctos. På sikt er BFE derfor overbevist om at faggruppen og deres nære samarbeidspartnere vil utgjøre et viktig tyngepunkt innen forurensingsbiologi, både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalisering Det foreslåtte studieprogrammet har ett semester der det er åpning for både utveksling med UNIS og internasjonale universiteter. Vi vil i denne sammenhengen fremheve UNIS som har aktuelle kurs for programmet, som gjør at det er satt opp ett semesters opphold der som ett konkret alternativ. Konkrete utvekslingsavtaler som del av programmet vil komme. Gjennom den etablerte fagretningen i forurensingsbiologi ble det våren søkt midler fra SiU for å etablere et utvekslingsprogram mellom Norge og Russland. Målsetningen med dette er både å øke utvekslingen av studenter mellom de to land og å opprette et felles internasjonalt MSc program innen Marine Sciences. Denne bilaterale avtalen vil være et være ett av flere viktig virkemiddel for å sikre en internasjonalisering av både studietilbud og forskningsaktivitet. Videre er det verdt å påpeke at fagretningen innenfor forurensingsbiologi ved BFE har sitt utspring i ARCTOSnetverket (www.arctos.no). Dette forskerdrevne nettverket har en meget sterk internasjonal profil. Finansiering UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 4 Side148

149 Etableringen av et nytt studieprogram vil bli gjort innenfor dagens rammer på fakultetet (jmfr Satsningsforslag og tiltak innfor rammen for 2014). Slik situasjonen er i dag og så lenge EWMA er finansiert, er kurs og ansatte delfinansiert mellom BFE og EWMA. Det er imidlertid en klar forutsetning fra fakultetet at denne finansieringen er midlertidig, og satsningen på sikt vil bli en del av fakultetets eksisterende rammer (se også ovenfor). Integreringen mellom prosjekt og fakultet må også sees på som en viktig brikke i oppbygningen av et studieprogram som er mer målrettet i sin kompetanse-profil enn hva som til nå har vært vanlig ved universiteter. Avslutningsvis vil vi fremholde et sitat fra vår nye utenriksminister Børge Brende fra talerstolen på UiT Norges Arktiske Universitet 28. Oktober 2013: Nøkkelen til å gripe mulighetene som ligger i Nord, ligger i kunnskap og kompetanse. Vårt initiativ faller rett inn under dette utsagnet, og er et viktig ledd i oppbyggingen av den kunnskap og kompetanse som er nødvendig ikke bare for industri og næringsliv, men også for forvaltningsmyndigheter, Ngo-er og samfunnet generelt for å sikre en kunnskapsbasert og miljøbasert utvikling i nordområdene. Med bakgrunn i de kommentarene og innspillene som har kommet fra forskjellige instanser, inkludert brevet fra UTA, vil vi åpne opp for å gjøre en endring i navnevalget av studieprogrammet. Vi ønsker med denne endringen å påpeke at det nye studieprogrammet ikke bare er et nytt biologiprogram, men et tverrfaglig program rettet spesielt mot ny og ekspanderende industriaktivitet og de miljømessige utfordringene dette medfører. Studiet er ment å svare på et samfunnsmessig og regionalt behov for kompetanse, ikke bare innen privat næringsliv og industri, men også ovenfor samfunnsutvikling, forvaltning og kunnskapsbase. Navnet foreslås derfor endret til: Arktisk forurensningsbiologi og forvaltning. Vennlig hilsen Edel Elvevoll dekan Vedlegg: Tabellarisk oversikt over fagmiljøet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 5 Side149

150 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Studieplan Marin industriell forurensningsbiologi - bachelor Side150

151 Navn Bokmål: Marin industriell forurensningsbiologi - bachelor Nynorsk: Marin industriell forurensingsbiologi - bachelor Engelsk: Marine industrial pollution biology bachelor Oppnådd grad Bachelor i marin forurensingsbiologi Omfang 180 studiepoeng Læringsutbytte Marin industriell forurensing representerer et stort potensielt problem, og er et meget sentralt tema for både myndigheter og industri i forbindelse med en ekspanderende industri i nord. Dette medfører naturlig nok et stort behov for både kompetanse og forskning på miljøgifter i marine miljøer og ikke minst på de biologiske effekter disse miljøgiftene kan ha. Denne typen kunnskap og kompetanse er svært kompleks, og det kreves derfor en flerfaglig tilnærming til problematikken. For å fylle samfunnets fremtidige behov for kompetanse innen dette fagområdet, tilbyr UiT Norges Arktiske Universitet et studieprogram innen marin forurensningsbiologi tilrettelagt som et flerfaglig studium. Kandidater med kompetanse fra dette studiet vil kunne være aktuelle for forskningsinstitusjoner innen både offentlig og privat sektor, forvaltning på regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan samt konsulentfirmaer. Studiet er lagt opp med et generelt fokus rettet mot marine miljøpåvirkninger, og med et spesielt fokus mot petroleumsrelaterte problemstillinger. Forurensningsbiologi (økotoksikologi) er læren om hvordan kjemiske substanser påvirker organismer på alle nivåer fra celler til økosystem. Faget er multidisiplinært, og integrerer først og fremst økologi og toksikologi med basal kunnskap innen biokjemi, celle- og molekylærbiologi, fysiologi og organisk kjemi. Etter fullført utdannelse vil kandidatene ha fått en grunnleggende innføring i marin økotoksikologi spesielt rettet mot industriforurensning. Studiet vil både gi en bred innføring i faget generelt, i tillegg til at det vil inneholde spesielt tilrettelagte moduler som vil gi en grunnleggende innsikt i miljøutfordringer knyttet til utvikling av petroleumsindustri i marine miljøer i nord. Studiet inneholder grunnleggende innføring i basale emner som matematikk, kjemi, fysiologi, biologi og økologi, og det forventes at kandidater oppnår følgende definerte læringsutbytte: Kunnskaper: Grunnkunnskaper i de aktuelle basale fagene oppført i studieplanen Hvordan miljøgifter kan påvirke alt fra celler til økosystem Bred kunnskap om risiko og miljøanalyser i akvatiske systemer Potensielle og aktuelle miljørisiko-faktorer i nord, knyttet til bl.a. olje og mineralutvinning Ferdigheter: Skal kunne gjennomføre grunnleggende miljøundersøkelser i felt og i laboratoriet Skal kunne samle inn og analysere relevante data, inklusiv beherske relevante analytiske metoder Skal kunne arbeide selvstendig og i samarbeid med andre Generell kompetanse: Skal kunne reflektere analytisk og kritisk over eget og andres vitenskapelige arbeid Grunnleggende innsikt og kunnskap innen generell marin forurensningsbiologi / økotoksikologi Forståelse for forvaltningsaspekter knyttet til marin næringsvirksomhet 2 Side151

152 Opptakskrav Generell studiekompetanse + Matematikk R1 eller matematikk S1+S2 og i tillegg ett av følgende programfag: Matematikk (R1+R2) Fysikk (1+2) Kjemi (1+2) Biologi (1+2) Informasjonstekn (1+2) Geofag (1+2) Teknologi og forskningslære (1+2) Studiet er uten adgangsregulering og åpent for alle kvalifiserte søkere. Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som er 25 år eller eldre, kan søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars. Undervisningen bygger på forkunnskaper i biologi og kjemi tilsvarende programfagene Biologi 2 og Kjemi 2 fra videregående skole. Målgruppe Målgruppen for studiet er kandidater som ønsker en bred innføring i økotoksikologi. Gjennom vårt etablerte samarbeid mellom forskningsmiljøer og industrien, vil studiet blant annet kunne rekruttere kandidater til den voksende petroleumsindustrien i nord. Bachelor studiet er også rettet mot kandidater med interesse for natur og miljø som ønsker en grunnutdanning som utgangspunkt for videre masterstudier (innen for eksempel biologi og øktoksikologi) eller andre jobber innen realfag. Innhold og undervisning De to første semestrene består av obligatoriske emner som er felles for andre BSc studier ved Universitetet i Tromsø, først og fremst BSc innen Biologi, klima og miljø. Det første semesteret består av tre grunnleggende kurs i kjemi, matematikk og biologi. Alle tre er viktige støttefag for de videre studiene. I det andre semesteret gis en bred innføring i molekylær- og cellebiologi i tillegg til et påbygningskurs i biologi. De to påfølgende studieårene inneholder ytterligere antall obligatoriske emner innen kjemi, fysiologi og marin økologi, i tillegg til en bred og inngående innføring i faget økotoksikologi. Det er lagt inn tre kurs på til sammen 30 studiepoeng spesielt rettet inn mot økotoksikologi. I bachelorprogrammet er det satt av plass til ett helt semester (3. semester) med valgemner, totalt 30 studiepoeng. Disse gir mulighet for å bygge opp din egen kompetanse, og kan kombineres med andre fagretninger. Da hele det tredje semesteret (høst) er avsatt til valgemner, kan studiet også kombineres med et utenlandsopphold eller studier ved Universitetssenteret på Svalbard. Dersom du ønsker å gå videre med en mastergrad, anbefales du i løpet av 2. studieår å kontakte studieveileder angående hvilke emner som eventuelt anbefales for den mastergradsspesialisering du tar sikte på. Som student i Tromsø får du tett og god oppfølging i de forskjellige emnene. Undervisningen foregår i moderne undervisningslokaler og vil bestå av forelesninger, PC-lab, laboratoriearbeid, seminarer og kollokvier, kombinert med eksperimentelle studier og feltarbeid/tokt i havområdene rundt Svalbard. 3 Side152

153 Oppbygging Studieplantabell Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) BIO-1101 Biologi: Fortid, nåtid og framtid KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi MAT-0001 Brukerkurs i matematikk eller MAT-1001 Kalkulus 1 2. sem (vår) MBI-1001 Celle- og molekylærbiologi FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten 3. sem (høst) Valgemne/UNIS/Utveksling Valgemne/UNIS/Utveksling Valgemne/UNIS/Utveksling 4. sem (vår) BIO-1104 Biologisk mangfold 2 BIO-2002 Fysiologi BIO-2010 Marine Ecology 5. sem (høst) BIO-200x Aquatic ecotoxicology* BIO-2004 Studiedesign og dataanalyse i biologi 6. sem (vår) BIO-200x Environmental challenges and petromaritime industry BIO-2007 Ecosystem management - 10 stp eller BIO-200x: Miljø, forurensning og forvaltning BIO-2003 Fra Individ til økosystem - 10 stp *emnet BIO-2008 Introduction to ecotoxicology utvides til 20 studiepoeng og endrer navn Obligatoriske emner i bachelorstudiet: BIO-1101 Biologi: Fortid, nåtid og framtid MAT-0001 Brukerkurs i matematikk/ MAT-1001 Kalkulus 1 KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi FIL-0700 Examen philosophicum MBI-1001 Celle- og molekylærbiologi BIO-1004 Fysiologi BIO-1104 Biologisk mangfold 2 BIO-2010 Marine Ecology BIO-200x Aquatic ecotoxicology BIO-2004 Studiedesign og dataanalyse i biologi BIO-200x Environmental challanges and maritime petroleum activity BIO-200x Ecotoxicological modelling BIO-200x: Miljø, forurensning og forvaltning Førstesemesterstudium Førstesemesterstudium Førstesemesterstudium Førstesemesterstudium Fordypningsemner Fordypningsemner Fordypningsemner Fordypningsemner Fordypningsemner Fordypningsemner Fordypningsemner Fordypningsemner Fordypningsemner 4 Side153

154 Anbefalte valgfrie emnegrupper høst 3. semester BIO-2201 Bacheloroppgave 10 BIO-2203 Bacheloroppgave Mijøtoksikologi (molekylær biologi) MBI-2001*Biokjemi 10 stp MBI-2003*Molekylær cellebiologi og genomikk 10 stp MBI-2005*General pharmacology and Toxicology 10 stp 2. Miljø og samfunn BIO-2005 Biologiske ressurser i nord - 10 stp BIO-2606 Marin bioteknologi I - 10 stp SOK-1102*Økonomi I 10 stp 3. Økologi BIO-1005 Økologi og evolusjon - 10 stp BIO-2506 Introduction to Fish Biology 10 stp BIO-2005 Biologiske ressurser i nord - 10 stp 4. Miljøkjemi BIO-2005 Biologiske ressurser i nord - 10 stp KJE-1002*Organisk kjemi 10 stp KJE-1003*Praktisk organisk kjemi 10 stp 5. Arktisk forurensning (UNIS): AT-209 Arctic Hydrology and Climate Change 15 stp AT-210 Arctic Environmental Pollution 15 stp *Emner som tilhører andre institutt/fakultetet. Eksamen og vurdering Eksamensform varierer, men består som regel av en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med en hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av emnene er det arbeidskrav som må være godkjent for å få tilgang til eksamen, dette kan være laboratoriejournaler, rapporter eller godkjent deltakelse på laboratorium, på tokt eller i felt. Undervisnings- og eksamensspråk Bachelorstudiet i akvatisk økotoksikologi er i utgangspunktet et norskspråklig studieprogram, men en del undervisning vil også bli gitt på engelsk. Eksamensoppgaver kan besvares på norsk i alle obligatoriske emner, men pensumlitteraturen er likevel ofte på engelsk. For å integrere internasjonale studenter i studentmiljøet og for å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk, er mange valgemner på 2000-nivå engelskspråklig. Undervisning, pensumlitteratur og eksamen er da på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skandinavisk. 5 Side154

155 Internasjonalisering og utveksling Det er lagt til rette for utenlandsopphold ett semester i det andre studieåret. I stedet for et opphold i utlandet anbefales også et studieopphold ved UNIS, Universitetssenteret på Svalbard. Her kan du velge relevante emner innen arktisk biologi og teknologi som har spennende feltarbeid. Pensum Pensumliste vil utarbeides for det enkelte emne og foreligge ved studiestart. Andre bestemmelser Studieprogrammet evalueres årlig. Emnene som inngår i studieprogrammet evalueres minimum hver tredje gang de gis. 6 Side155

156 Universitetsledelsen Arkivref: 2013/4508/JJO010 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /13 Studieprogramporteføljen 2014/2015 og fastsetting av opptaksrammer, adgangsregulering og måltall for studiepoengproduksjon Innstilling til vedtak: 1. UiT lyser ut studietilbud for opptak til studieåret 2014/2015 som det framgår av vedleggene, og universitetsstyret slutter seg til de foreslåtte opptaksrammene og adgangsreguleringene. 2. På bachelorprogrammet i prosess- og gassteknologi settes det av inntil 5 studieplasser av den totale opptakskapasiteten til å ta opp studenter som søker opptak via 3- semesterordningen for ingeniører. 3. Universitetsstyret slutter seg til de foreslåtte måltallene for studiepoengproduksjonen for studieåret 2014/2015 som det fremgår av vedleggene. Innledning: I denne saken presenteres universitetets samlede studieprogramportefølje for kommende studieår. De fleste av UiTs grunnutdanninger skal lyses ut gjennom Samordna opptak. Fristen for å melde inn studier for kommende studieår er 1. desember, og universitetets studieprogramportefølje må derfor være fastsatt innen denne fristen. Saken omhandler fakultetenes forslag til utlysning av studieprogram for studieåret 2014/2015. I saken presenteres også fakultetenes forslag til opptaksrammer, adgangsreguleringer og måltall for studiepoengproduksjonen for studieåret 2014/2015. Universitetsstyret får også presentert en oversikt over de viktigste endringene i studieprogramporteføljen for neste studieår. Studieprogram som på grunn av fusjonen har overlappende studietilbud i Alta, Hammerfest og Tromsø omtales nærmere i et eget avsnitt. Oppretting og større endringer i eksisterende studieprogram omtales nærmere i egne styresaker. Videreutdanninger, eksternt finansierte studietilbud og studier med et omfang på mindre enn 60 studiepoeng omfattes ikke av denne gjennomgangen. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side156

157 Opptaksrammer, adgangsregulering og måltall for studiepoengproduksjonen 2014/2015 Fakultetene har foreslått opptaksrammer for hvert enkelt studieprogram på bakgrunn av det totale studenttallet på studieprogrammet, og ut fra undervisningskapasiteten. Opptakskapasiteten er et mål på hvor mange studenter universitetet kan ta opp innenfor dagens budsjett. Fastsetting av opptaksrammene fører ikke automatisk til at et studieprogram blir adgangsregulert. Dersom opptaket til et studieprogram skal adgangsreguleres, må fakultetene gjøre spesielt oppmerksom på dette. Adgangsregulering av studieprogram kan i opptakssammenheng benyttes som styringsverktøy i tilfeller hvor fakultetene erfaringsmessig vet at det er stor konkurranse om studieplassene, eller dersom det på grunn av begrensninger i undervisnings- eller veiledningskapasitet ikke kan tas opp mer enn et visst antall studenter til et studieprogram. I slike tilfeller er det derfor viktig at den totale opptakskapasiteten ikke settes høyere enn det antall studenter som universitetet kan tilby undervisning til. På studier som ikke er adgangsregulerte (åpne studieprogram), er UiT forpliktet til å ta opp alle kvalifiserte søkere, uavhengig av de opptaksrammene som fakultetene har foreslått. Tabellen i vedlegg 1 gir en oversikt over studieprogramporteføljen for 2014/2015, med de opptaksrammer, eventuelle adgangsreguleringer og måltall for forventet antall avlagte studiepoeng på studieprogrammene som er foreslått av fakultetene. 1 Tabellen viser også totalt antall studenter som er registrert på studieprogrammene høsten Studiepoengproduksjonen for studieåret 2012/2013 er også tatt med i tabellen. Fakultetene har brukt studiepoengproduksjonen fra forrige studieår som sammenligningsgrunnlag ved fastsetting av foreslåtte måltall for kommende studieår. Nye studieprogram som ønskes utlyst fra og med opptak til studieåret 2014/2015 er også tatt med i tabellen i vedlegg 2. Disse programmene tas med i studieprogramporteføljen for kommende studieår under forutsetning av at universitetsstyret vedtar å opprette programmene. I vedlegg 2 gis også en oversikt over eksisterende studieprogram som tilbys for første gang ved campus Alta som følge av fusjonen. Oversikt over de viktigste endringene i studieprogramporteføljen I det følgende gis universitetsstyret en oversikt over de viktigste endringene i studieprogramporteføljen for neste studieår. En del mindre endringer kommenteres ikke nærmere, men går fram av de vedlagte tabellene. Fakultet for naturvitenskap og teknologi I forslag til statsbudsjett for 2014 er det foreslått å tildele 60 nye strategiske studieplasser til UiT (fra 2014). 20 av disse skal gå til etablering av et 3-årig bachelorprogram i arktisk anlegg (ingeniør) i Alta. Plan for disponering av de siste 40 plassene må universitetsdirektøren komme tilbake til når denne foreligger fra NT-fak. Programmet omtales nærmere i egen sak om oppretting av nye program. Fakultetet foretar noen endringer i den samlede opptakskapasiteten på bachelorprogrammet i prosess- og gassteknologi (ingeniør). I tillegg til de opprinnelige 40 plassene som det budsjetteres med i Tromsø, ønsker fakultetet fra høsten 2014 å tilby til sammen 20 studieplasser på programmet i Hammerfest og Kirkenes 1 Virksomhetsstyringen som sektoren er pålagt, krever at fakultetene foreslår måltall for antall avlagte studiepoeng på hvert studieprogram. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side157

158 gjennom et eget desentralisert studieopplegg hvor studentene skal studere på deltid over seks år i tillegg til jobb. Opptaket skjer via den såkalte Y-veien. Dette er et tilbud for søkere som har yrkesfaglig utdanning fra videregående opplæring, samt relevant fagbrev eller svennebrev innen det aktuelle fagområdet. Y-veiprosjektet er et samarbeid mellom UiT, Høgskolen i Narvik og petroleumsnæringen. Tilbudet ble gitt ved UiT første gang høsten 2012 innen bachelorprogrammene i prosess- og gassteknologi, sikkerhet og miljø, og automasjon. Universitetsdirektøren har ikke fått en endelig avklaring på hvordan de 20 studieplassene skal finansieres. Fakultetet vil bli bedt om å legge fram en endelig plan for dette i god tid før studietilbudet skal lyses ut. Bachelor i prosess- og gassteknologi har opplevd en økning i antall søkere i Tromsø de siste årene. Kommende studieår ønsker ikke fakultetet å rekruttere nye søkere via 3-semesterordningen for ingeniører på bachelor i prosess- og gassteknologi. 3-semesterordningen er en av fire mulige opptaksveier til de 3-årige ingeniørutdanningene og er rettet mot studenter som har generell studiekompetanse, men som mangler nødvendig fordypning i matematikk og fysikk. Ordningen innebærer at studenten starter på ingeniørutdanningen med et syv ukers sommerkurs i matematikk og fysikk, og ekstra undervisning i fysikk parallelt med første semester av ingeniørutdanningen. Fra andre semester følger studenten vanlig studieløp for den aktuelle ingeniørutdanningen som studenten er tatt opp på. Utelukkes denne opptaksveien til bachelor i prosess- og gassteknologi fra opptak til studieåret 2014/2015, vil det ikke lenger være mulig for søkere som har generell studiekompetanse, men som mangler fordypning i matematikk og fysikk å søke opptak til dette programmet. I 2013 var det 54 kvalifiserte søkere til 3-semesterordningen i prosess- og gassteknologi. Universitetsdirektøren har ikke fått en nærmere redegjørelse fra fakultetet som forklarer hvorfor det er ønskelig å utelukke en så stor søkergruppe fra å kunne få anledning til å konkurrere om studieplass på det som per i dag er UiTs mest populære ingeniørutdanning. Dette er motiverte søkere som må bruke et ekstra år på å skaffe seg nødvendig fordypning i matematikk og fysikk dersom UiT ikke skal tilby opptak via 3-semesterordningen til dette programmet. Det kan opplyses om at det fortsatt skal tilbys opptak til ingeniørutdanningene i automasjon, sikkerhet og miljø og nautikk via 3-semesterordningen. Siden det allerede er et etablert tilbud innen 3-semesterordningen, mener universitetsdirektøren at fakultetet også bør la søkere til prosess- og gassteknologi få anledning til å søke om opptak via 3-semesterordningen i Det innstilles derfor på å sette av inntil 5 studieplasser av den totale opptakskapasiteten på 40 studieplasser innen prosess- og gassteknologi til å ta opp studenter som søker opptak via 3- semesterordningen for ingeniører. Det engelskspråklige masterprogrammet Mathematics and finance er et nytt studietilbud ved fakultetet fra kommende studieår. Programmet ble vedtatt opprettet av universitetsstyret høsten På daværende tidspunkt fantes det ikke tilsvarende tilbud innen dette fagområdet. Fakultetet ønsket derfor å vente med å lyse ut mastergradsprogrammet inntil man hadde et bredere rekrutteringsgrunnlag. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultetet ønsker å endre navn på det engelskspråklige masterprogrammet Human Rights practice. Nytt navn fra opptak til kommende studieår er Human Rights Policy and Practice. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 3 Side158

159 Programmet er organisert i et samarbeid mellom UiT, Universitetet i Gøteborg og University of Roehampton. Fakultetet foreslår å videreføre ordningen med adgangsreguleringen på lektorprogrammet i språk og samfunnsfag som ble innført i forkant av opptak til studieåret 2013/2014. Programmet har hatt en betydelig økning i antall studenter de siste årene. Dette har fått konsekvenser for opptaket til praktisk pedagogisk utdanning (PPU) heltid. Årsaken er at lektorstudentene fyller mye av fakultetets kapasitet, spesielt med tanke på ressurser til praksis og undervisning som deles med studenter på PPU. Fakultetet foreslår at lektorprogrammet i språk og samfunnsfag får en total opptakskapasitet på 60 studieplasser. Fakultetet foreslår samtidig å opprettholde dagens opptakskapasitet på PPU heltid også kommende studieår. Opptakskapasiteten på PPU heltid ble tatt ned fra 60 til 25 studieplasser i forkant av opptak til studieåret 2013/2014. Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Fakultetet har søkt om å få opprette et nytt bachelorprogram i arktisk forurensningsbiologi og forvaltning fra kommende studieår. Det budsjetteres med en samlet opptakskapasitet på til sammen 25 studieplasser første studieår. Saken omtales nærmere i egen sak. Det kunstfaglige fakultet I mars 2013 fastsatte Kunnskapsdepartementet ny forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag. Fra høsten 2014 må alle institusjoner som tilbyr 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag følge den nye forskriften. Ved UiT berører disse endringene opptaket til bachelorprogrammet innen faglærerutdanning i musikk. Kunstfak har vurdert hvilke praktiske konsekvenser den nye forskriften vil få for faglærerutdanningen i musikk. Det viser seg at læringsutbyttet i eksisterende studieplan ikke oppfyller kravene i den nye forskriften i tilstrekkelig grad. Fakultetet opplyser om at de vil ha behov for å bruke noe mer tid på å få revidert studieplanen slik at den tar hensyn til endringene i rammeplanen. På bakgrunn av disse vurderingene, er det besluttet å ikke ta opp studenter på programmet kommende studieår. Fakultetet vil be sitt programstyre om å utarbeide forslag til hvordan det videre revisjonsarbeidet av studieplanen for faglærerutdanningen i musikk skal organiseres. Ny, revidert studieplan skal til sist vedtas av universitetsstyret. Som følge av at faglærerutdanningen i musikk ikke lyses ut, økes opptakskapasiteten på bachelor innen fagstudium i musikkutøving fra 10 til 18 studieplasser kommende studieår. Det helsevitenskapelige fakultet Fakultetet foreslår å gjeninnføre adgangsreguleringen på årsstudiet i psykologi fra og med opptaket til neste studieår. Adgangsreguleringen ble opphevet i forkant av opptaket til studieåret 2013/2014. Årsstudiet utgjør opptaksgrunnlaget til profesjonsstudiet i psykologi og er således et populært studium med mange søkere. Høsten 2013 er det registrert til sammen 349 studenter på årsstudiet. Fakultetet foreslår at årsstudiet i psykologi får en samlet opptakskapasitet på 250 studieplasser fra og med opptak til studieåret 2014/2015. Finnmarksfakultetet Fakultetet tilbyr et kombinert bachelorprogram- og årsstudium i Northern studies. Programmet inngår som en del av samarbeidet innen University of the Arctic og gis i all hovedsak som et UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 4 Side159

160 nettbasert tilbud til studenter fra Russland. Fakultetet foreslår å gjennomføre opptak til programmet kommende studieår, noe universitetsdirektøren også støtter. Det må imidlertid foretas enkelte mindre endringer i programmets studieplan slik at opptakskravene samsvarer med de bestemmelsene som Kunnskapsdepartementet har fastsatt i forskrift om opptak til høyere utdanning. På lengre sikt er det også nødvendig å gjennomføre en mer omfattende revisjon av studieplanen for dette programmet. Finnmarksfakultetet vil derfor i løpet av 2014 gjennomgå hele studieplanen i samarbeid med universitetsdirektøren. Fakultetets studier innen reiseliv har de senere årene hatt svak søkning og lave studenttall. Det er derfor igangsatt et arbeid med å utarbeide nye studieprogram på engelsk innen dette fagområdet. Dette omtales i egen sak om oppretting av nye program. Fakultetet ønsker å adgangsregulere enkelte av sine studieprogram kommende studieår. Begrunnelsen for å be om adgangsregulering av programmene er i tråd med de kriteriene som universitetsdirektøren har gjort rede for innledningsvis i denne saken, og det anbefales derfor at programmene adgangsreguleres slik det fremgår av vedleggene. Fusjonsrelaterte program Studieprogram som på grunn av fusjonen har overlappende studietilbud i Alta, Hammerfest og Tromsø skal etter planen samkjøres. De ulike fagmiljøene dette berører har noe ulik tidshorisont på når dette arbeidet er i mål. Noen vil være klar for opptak allerede høsten Ettersom dette i all hovedsak gjelder samkjøring av eksisterende program, vil ikke studieplanene bli lagt frem for styret. Fakultetene som har oversendt de omarbeidede studieplanene til universitetsdirektøren vil imidlertid få direkte tilbakemelding dersom det skulle være kommentarer til studieplanene. Universitetsdirektøren understreker at fakultetene må påse at studenter som er påstartet eksisterende utdanninger ved de ulike campuser får fullføre etter den studieplan de har startet på. Eventuelle overgangsordninger mellom eksisterende studieprogram og nye felles studieprogram må tydelig fremgå for studentene og må være i henhold til gjeldende regelverk. Det presenteres i det følgende en foreløpig status for samkjøringen av de ulike programmene. Økonomiutdanningene Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi har utarbeidet forslag til studieplaner for universitetets økonomiutdanninger. Forslag til felles studieplaner ble behandlet av fakultetsstyret i møte den Fakultetsstyret godkjente i møtet studieplanene for følgende program ved campus Alta: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon, masterprogram i økonomi og administrasjon (siviløkonom), årsstudium i ledelse og årsstudium i bedriftsøkonomi, prosjektledelse 30 stp og E- helse 30 stp. Ettersom denne saken kun omhandler studier med et omfang på 60 sp. eller mer er halvårsenhetene i prosjektledelse og E-helse ikke kommentert videre. Masterprogrammet ble godkjent under forutsetning av finansiering. Fakultetet har orientert universitetsdirektøren om at dette følges opp i egen sak på fakultetet. Bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon foreslås utlyst som et tilbud både i Alta og Tromsø. Programmet vil bestå av to år med felles obligatoriske fag for alle studentene. I siste studieår velges profilering der studentene ved campus Tromsø kan velge innen syv ulike profileringsretninger, mens man ved campus Alta vil tilby studentene fire profileringer. Programmet lyses ut med opptak høsten UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 5 Side160

161 Masterprogrammet i økonomi og administrasjon (siviløkonom) har tidligere ikke vært et tilbud i Finnmark. Programmet tilbys fra før i Tromsø og Harstad. Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ønsker å utvide dette tilbudet til campus Alta. For fremtidige studenter vil denne etableringen være en oppmuntring til å søke opptak til bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon, gitt at man kan utdanne seg til siviløkonom i Alta. Master i økonomi og administrasjon i Alta lyses ut med opptak høsten 2014, og fakultetet har foreslått å sette av inntil 20 studieplasser på dette studiet. Årsstudiene både Alta og Tromsø er også gjennomgått. Fakultetet har foreslått at årsstudiene i ledelse- og bedriftsøkonomi videreføres som nettbaserte studier. Sykepleierutdanningene Det helsevitenskapelige fakultetet er i gang med å utarbeide en felles fagplan for bachelor i sykepleie. Per i dag tilbys sykepleierutdanning ved campus Tromsø og campus Hammerfest, i tillegg til at den tilbys desentralisert en rekke andre plasser. På nasjonalt nivå diskuteres rammeplan kontra forskrift for helsefagutdanningene, og arbeidet med ny felles fagplan må samordnes med disse nasjonale prosessene. Arbeidet planlegges derfor fullført i 2014, med oppstart etter felles fagplan høsten Lærerutdanningene Overlappende tilbud etter fusjonen ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning er grunnskolelærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning, barnehagelærerutdanning og master i spesialpedagogikk. Når det gjelder grunnskolelærerutdanningene vil Tromsøs femårige program i lærerutdanning trinn 1-7 fra høsten 2014 tilbys i Alta. Opptaksrammene er nærmere presentert i vedlegg 1. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for både allmennfag og yrkesfag tilbys per i dag både i Tromsø og i Alta. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ønsker fra høsten 2014 å tilby PPU for allmennfag i Tromsø og PPU for yrkesfag både i Tromsø og Alta. Fakultetet arbeider med å samkjøre studieplanen for PPY for yrkesfag slik at den er klar til utlysing for opptak høsten Barnehagelærerutdanning tilbys per i dag både i Tromsø og i Alta. Utdanningen fikk ny rammeplan i 2012 og ble lyst ut for opptak etter ny rammeplan første gang høsten Fagmiljøene ved begge campuser arbeider med å samkjøre disse utdanningene i felles studieplan. Arbeidet tar sikte på å fullføres med oppstart høsten Tromsø tilbyr per i dag master i spesialpedagogikk, mens Alta har tilbudt en erfaringsbasert master i spesialpedagogikk. Utdanningsutvalget ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning vedtok i sak UU54/2013 (2013/337-62) at disse programmene skal samkjøres og at det fra høsten av skal tilbys en felles master i spesialpedagogikk ved campus Alta og campus Tromsø. Universitetsdirektørens vurderinger Opptaks- og møtt-tallene viser at til sammen 2922 av søkerne som fikk tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak er registrert som møtt på det studieprogrammet som de fikk opptak til høsten Dette tilsvarer en økning på 4,3 % sammenlignet med 2012 når vi ser den nye, fusjonerte institusjonen under et. Totalt er det registrert om lag studenter ved UiT Norges arktiske universitet høsten UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 6 Side161

162 Til tross for at universitetet i år tok opp flere søkere, viser de samlede opptakstallene som ble presentert for universitetsstyret denne høsten at det på en rekke studieprogram er registrert svært få nye studenter. På 22 av til sammen 85 utlyste studieprogram gjennom Samordna opptak er det registrert færre enn 10 nye, møtte studenter. Når det gjelder opptaket til de 2-årige og erfaringsbaserte masterprogrammene, så kunne søkerne i år velge mellom 51 ulike program. På 20 av disse programmene er det registrert færre enn 10 nye, møtte studenter. Disse tallene viser at det fortsatt er stor ubalanse mellom tilbud og etterspørsel innen flere av de fagområdene som universitetet tilbyr studier innenfor. Svak søking og lave studenttall kan etter hvert føre til at man vil få kunne få utfordringer med å opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø innen enkelte fagområder. For opptak til studieåret 2014/2015 planlegges det å lyse ut fem nye studieprogram. For å nå de måltallene som fakultetene har foreslått, vil det være behov for å legge ned en betydelig rekrutteringsinnsats fram mot søknadsfristene våren Som følge av fusjonen pågår det nå et arbeid med å samkjøre studieprogram som har overlappende tilbud ved flere av universitetets campuser. Universitetsdirektøren mener det er positivt at det på grunn av dette arbeidet nå vil bli mulig å tilby eksisterende program ved flere campuser. På sikt bør imidlertid UiTs samlede studieprogramportefølje gjennomgås med tanke på å sikre en god og stabil rekruttering som er i tråd med landsdelens behov for framtidig arbeidskraft og kompetanse. På bakgrunn av disse vurderingene vil universitetsdirektøren anbefale styret å godkjenne opptakskapasiteten, adgangsreguleringer og måltall for studieåret 2014/2015 slik dette framkommer i vedlagte tabeller. Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg: 1. Studieprogramtabell med opptaksrammer og måltall for studieåret 2013/ Nye studieprogram som fakultetene ønsker å opprette, samt en oversikt eksisterende program som tilbys for første gang ved campus Alta Saksbehandlere: Ottar K. Hoem, Julia Holte Sempler og Jørund Jørgensen, Avdeling for utdanning UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 7 Side162

163 Vedlegg 1: Studieprogramtabell med opptaksrammer og måltall for studieåret 2014/2015 Forklaring til studieprogramtabellen: Felt Antall semesterregistrerte studenter høsten 2013 Antall studiepoeng avlagt i 2012/2013 Forslag til opptaksramme for studieåret 2014/20515 Forslag til antall studieplasser totalt for studieåret 2014/2015 Forslag til måltall for studiepoengproduksjon for studieåret 2014/2015 Ønskes adgangsregulert for studieåret 2014/2015 Forklaring Totalt antall semesterregistrerte studenter med aktiv studentstatus på studieprogrammet høsten 2013 Antall 60-studiepoengsenheter som er avlagt av studenter på programmet for studieåret 2012/2013 Fakultetets forslag til dimensjoneringstallet (antall studenter) for opptak til studiet i 2014/2015 Fakultetets forslag til dimensjoneringstall for total kapasitet (antall studenter) på hele programmet for studieåret 2014/2015 Fakultetets forslag til måltall for antall avlagte 60-studiepoengsenheter av studenter på programmet for studieåret 2014/2015 Dersom studiet vedtas adgangsregulert, så vil forslag til opptakskapasitet for studieåret 20414/2015 angi nivået på adgangsreguleringen. Kilder: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og Felles Studentsystem (FS) Side 1 av 10 Side163

164 Det juridiske fakultet: Studieprogramnavn Antall sem.reg. studenter høsten 2013 Antall studiepoeng avlagt 2012/2013 Forslag til opptakskapasitet 2014/15 Forslag til antall studieplasser totalt 2014/15 Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 2014/15 (antall 60 stpenheter) Ønskes adgangsregulert 2014/2015? Rettsvitenskap (jus) integrert master , Ja Law of the Sea master 19 16, Ja Sum, Jurfak , Det kunstfaglige fakultet: Studieprogramnavn Antall sem.reg. studenter høsten 2013 Antall studiepoeng avlagt 2012/2013 Forslag til opptakskapasitet 2014/15 Forslag til antall studieplasser totalt 2014/15 Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 2014/15 (antall 60 stpenheter) Ønskes adgangsregulert 2014/2015 Drama og teater bachelor - 15, Ja Fagstudium i musikkutøving bachelor 38 37, Ja Samtidskunst bachelor Ja Contemporary Art master Ja Hørelære med didaktikk og praksis master Ja Musikkutøving master Ja Praktisk pedagogisk utdanning i musikk Ja Sum, Kunstfak Side 2 av 10 Side164

165 Fakultet for naturvitenskap og teknologi: Studieprogramnavn Antall sem.reg. studenter høsten 2013 Antall studiepoeng avlagt 2012/2013 Forslag til opptakskapasitet 2014/15 Forslag til antall studieplasser totalt 2014/15 Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 2014/15 (antall 60 stpenheter) Ønskes adgangsregulert 2014/2015? Arktiske anlegg bachelor, ingeniør, Alta (Nytt) Ja Automasjon bachelor, ingeniør (ordinær og y-vei) 77 36, Ja Fysikk bachelor Nei Geologi bachelor , Ja Informatikk bachelor 84 38, Nei Kjemi bachelor 23 21, Nei Luftfartsfag bachelor , Ja Matematikk og finans bachelor 10 3, Nei Matematikk og statistikk bachelor 13 27, Nei Nautikk bachelor, ingeniør 56 36, Ja Prosess- og gassteknologi - bachelor, ingeniør (ordinær , Ja og y-vei) Samfunnssikkerhet og miljø bachelor , Ja Sikkerhet og miljø - bachelor, ingeniør (ordinær og y- vei) 51 40, Ja Anvendt fysikk og matematikk integrert master, Ja sivilingeniør Energi, klima og miljø integrert master, sivilingeniør , Ja Informatikk integrert master, sivilingeniør 68 49, Nei Lektorutdanning i realfag 8-13 integrert master , Nei Romfysikk integrert master, sivilingeniør 18 7, Nei Chemistry master 8 9, Nei Computer Science master 15 8, Nei Geology master 43 43, Nei Mathematics master 9 1, Nei Mathematics and finance master (Nytt) Nei 1 Det tas opp 24 studenter hvert år, 12 begynner om høsten og 12 om våren 2 Universitetsstyret skal vedta om lektor 8-13 skal lyses ut som et eller to studieprogram Side 3 av 10 Side165

166 Studieprogramnavn Antall sem.reg. studenter høsten 2013 Antall studiepoeng avlagt 2012/2013 Forslag til opptakskapasitet 2014/15 Forslag til antall studieplasser totalt 2014/15 Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 2014/15 (antall 60 stpenheter) Ønskes adgangsregulert 2014/2015? Physics master Nei Samfunnssikkerhet master 44 17, Ja Statistics master 9 0, Nei Technology and Safety in the High North master 26 15, Ja Matematikk årsstudium 5 2, Nei Sum, NT-fak , Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Studieprogramnavn Antall sem.reg. studenter høsten 2013 Antall studiepoeng avlagt 2012/2013 Forslag til opptakskapasitet 2014/15 Forslag til antall studieplasser totalt 2014/15 Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 2014/15 (antall 60 stpenheter) Ønskes adgangsregulert 2014/2015? Arktisk forurensningsbiologi og forvaltning bachelor ,5 Nei (Nytt) Biologi, klima og miljø bachelor 77 57, Nei Bioteknologi bachelor , Nei Fiskeri- og havbruksvitenskap bachelor , Nei Ledelse, innovasjon og marked bachelor , Ja Samfunnsøkonomi bachelor 76 38, Ja Økonomi og administrasjon bachelor , Ja Økonomi og administrasjon, Alta bachelor , Ja 3 Mathematics and finance - master ble vedtatt opprettet av universitetsstyret i sak S men lyses ut for første gang studieåret 2014/ Studiepoengproduksjon for 12/13 er hentet fra FS Side 4 av 10 Side166

167 Studieprogramnavn Antall sem.reg. studenter høsten 2013 Antall studiepoeng avlagt 2012/2013 Forslag til opptakskapasitet 2014/15 Forslag til antall studieplasser totalt 2014/15 Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 2014/15 (antall 60 stpenheter) Ønskes adgangsregulert 2014/2015? Fiskehelse integrert master 36 27, Nei Biology master 56 31, Nei Business Creation and Entrepreneurship master 25 28, Ja Economics master 29 10, Ja Fiskeri- og havbruksvitenskap master 26 16, Nei International Fisheries Management master 36 21, Nei Ledelse, innovasjon og marked master 48 25, Ja Marin bioteknologi master 4 4, Nei Økonomi og administrasjon master 94 82, Ja Økonomi og administrasjon, Harstad master Ja Strategisk ledelse og økonomi (MBA) erfaringsbasert master , Ja Bedriftsøkonomi årsstudium (nettbasert) Ja Ledelse årsstudium (nettbasert) , Ja Sum BFE-fak , ,5 5 Bedriftsøkonomi årsstudium i Alta og Tromsø har i forbindelse med fusjonen blitt slått sammen til ett studium. Poengproduksjonen for 12/13 er samlet for UiT og tidl. HiF. Side 5 av 10 Side167

168 Det helsevitenskapelige fakultet: Studieprogramnavn Antall sem.reg. studenter høsten 2013 Antall studiepoeng avlagt 2012/2013 Forslag til opptakskapasitet 2014/15 Forslag til antall studieplasser totalt 2014/15 Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 2014/15 (antall 60 stpenheter) Ønskes adgangsregulert 2014/2015? Bioingeniørfag bachelor 53 44, ,7 Ja Biomedisin bachelor 47 16, ,1 Nei Ergoterapi bachelor 73 68, Ja Farmasi bachelor 77 35, Ja Fysioterapi bachelor 75 74, Ja Psykologi bachelor , Ja Radiografi bachelor 56 53, Ja Sykepleie, Hammerfest bachelor Ja Sykepleie, heltid og desentralisert, Tromsø bachelor , Ja Tannpleie bachelor 45 34, Ja Medisin profesjonsstudium , Ja Odontologi integrert master , Ja Psykologi profesjonsstudium , Ja Biomedisin master 16 15, ,5 Nei Farmasi master 16 9, Ja Helsefag, flerfaglig master , Ja Psykologi master 29 19, Ja Public Health master 61 32, Ja Sykepleie master Ja Telemedisin og e-helse master 26 12, Ja Anestesisykepleie videreutdanning 13 11, Ja Barnesykepleie videreutdanning 12 7, Ja Intensivsykepleie videreutdanning 29 24, Ja Jordmorutdanning videreutdanning 37 36, Ja 6 Inkluderer flerfaglig helsefag, aldring og eldre, helsesøsterfag, klinisk nevrologisk fysioterapi og psykisk helse. Tallet for semesterregistrerte gjelder kun Helsefag, flerfaglig master. Studieproduksjonstallet for 12/13 er den samlede produksjonen for master i helsefag. Side 6 av 10 Side168

169 Studieprogramnavn Antall sem.reg. studenter høsten 2013 Antall studiepoeng avlagt 2012/2013 Forslag til opptakskapasitet 2014/15 Forslag til antall studieplasser totalt 2014/15 Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 2014/15 (antall 60 stpenheter) Ønskes adgangsregulert 2014/2015? Kreftsykepleie videreutdanning , Ja Operasjonssykepleie videreutdanning Ja Psykologi årsstudium , Ja Sum, Helsefak , ,3 Finnmarksfakultetet: Studieprogramnavn Antall sem.reg. studenter høsten 2013 Antall studiepoeng avlagt 2012/2013 Forslag til opptakskapasitet 2014/15 Forslag til antall studieplasser totalt 2014/15 Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 2014/15 (antall 60 stpenheter) Ønskes adgangsregulert 2014/2015 Arctic Adventure Tourism bachelor (Alta) (Nytt) Nei Barnevern bachelor (Alta) 72 59, Ja Barnevern bachelor (Kirkenes) Ja Barnevern bachelor (Tromsø) Ja Idrett bachelor (Alta) Nei Idrett bachelor (Tromsø) Nei Idrett og friluftsliv bachelor (Alta) 18 9, Nei Medieproduksjon bachelor (Alta) 32 18, Ja Northern Studies bachelor (nettbasert) , Nei Rock n Roll Entrepeneurs bachelor (Alta) 21 14, Nei Sosialt arbeid bachelor (Alta) , Ja Sosialt arbeid bachelor (Tromsø) , Ja Tourist Studies master (Alta) 30 13, Ja Arctic Adventure Tourism årsstudium (Alta) (Nytt) Nei 7 Tallene her er samlet for heltid og deltid 8 Studiet hadde oppstart første gang Side 7 av 10 Side169

170 Studieprogramnavn Antall sem.reg. studenter høsten 2013 Antall studiepoeng avlagt 2012/2013 Forslag til opptakskapasitet 2014/15 Forslag til antall studieplasser totalt 2014/15 Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 2014/15 (antall 60 stpenheter) Ønskes adgangsregulert 2014/2015 Arktisk naturguide årsstudium (Svalbard) Ja Friluftsliv årsstudium (Alta) Ja Idrett årsstudium (Alta) 19 12, Ja Idrett årsstudium (Tromsø) 4 12, Ja Northern Studies årsstudium (nettbasert) 20 1, Nei Sum, Finnmarksfakultetet , Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning: Studieprogramnavn Antall sem.reg. studenter høsten 2013 Antall studiepoeng avlagt 2012/2013 Forslag til opptakskapasitet 2014/15 Forslag til antall studieplasser totalt 2014/15 Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 2014/15 (antall 60 stpenheter) Ønskes adgangsregulert 2014/2015 Arkeologi bachelor 51 21, Nei Barnehagelærerutdanning Alta bachelor , Nei Barnehagelærerutdanning Tromsø, samlingsbasert 37 62, Ja bachelor Barnehagelærerutdanning Tromsø, stasjonær bachelor , Ja Filosofi bachelor 29 19, ,2 Nei Historie bachelor 51 36, Nei Kunstvitenskap bachelor 16 13, Nei Medie- og dokumentasjonsvitenskap 10 - bachelor 66 28, Nei Pedagogikk bachelor , Nei Politikk, økonomi og filosofi bachelor Nei Religionsvitenskap bachelor 11 10, Nei Russlandsstudier bachelor 17 12, Nei Samfunnsplanlegging og kulturforståelse bachelor 30 18, Nei Sosialantropologi bachelor 58 51, Nei Sosiologi bachelor , Nei Språk og litteratur bachelor 76 86, Nei 9 Studieproduksjonstallet for 12/13 inkluderer poengproduksjon fra studiested Finnsnes/Bardufoss, og studiested Hammerfest. 10 Studieåret 2012/2013 het dette studiet Bachelorprogram i dokumentasjonsvitenskap. DBH tar utgangspunkt i det gamle navnet. Side 8 av 10 Side170

171 Studieprogramnavn Antall sem.reg. studenter høsten 2013 Antall studiepoeng avlagt 2012/2013 Forslag til opptakskapasitet 2014/15 Forslag til antall studieplasser totalt 2014/15 Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 2014/15 (antall 60 stpenheter) Ønskes adgangsregulert 2014/2015 Språk og økonomi bachelor 47 29, Nei Statsvitenskap bachelor Nei Lærerutdanning 1-7 integrert master , Nei Lærerutdanning 5-10 integrert master , Nei Lektorutdanning i språk og samfunnsfag 8-13 integrert master , Ja Arkeologi master 13 8, Nei Dokumentasjonsvitenskap master 23 11, Nei English Linguistics master 12 5, Nei Filosofi master 10 3, ,5 Nei Historie master 33 13, Nei Human Rights Policy and Practice - master - 19, Indigenous Studies master 38 21, Ja Kunstvitenskap master 8 4, Nei Litteratur master Nei Logopedi master - 12, Ja Organisasjons- og ledelsesvitenskap master 25 12, Nei Peace and Conflict Transformation master 63 50, Ja Pedagogikk master Ja Religionsvitenskap master 7 7, Nei Russlandsstudier master 6 5, Nei Samfunnsplanlegging og kulturforståelse master 29 16, Nei Sosialantropologi master 18 3, Nei Sosiologi master 23 13, Nei Spesialpedagogikk, Tromsø master 51 24, Ja Språk master 49 25, Nei Statsvitenskap master 55 21, Nei Theoretical Linguistics master 6 2, Nei Utdanningsledelse master - 21, Nei 11 Universitetsstyret skal vedta om lektor 8-13 skal lyses ut som et eller to studieprogram 12 University of Roehampton administrerer opptaket. Side 9 av 10 Side171

172 Studieprogramnavn Antall sem.reg. studenter høsten 2013 Antall studiepoeng avlagt 2012/2013 Forslag til opptakskapasitet 2014/15 Forslag til antall studieplasser totalt 2014/15 Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 2014/15 (antall 60 stpenheter) Ønskes adgangsregulert 2014/2015 Visual Cultural Studies master 21 13, Ja Allmenn litteraturvitenskap årsstudium 7 8, Nei (oppstart høst og vår) Engelsk årsstudium 39 24, Nei (oppstart høst og vår) Engelsk Alta årsstudium 11 10, nei Fransk årsstudium 13 (oppstart vår) - 2, Nei Historie årsstudium 34 10, Nei Kjønnsstudier årsstudium (oppstart høst og vår) 4 3, Nei Mat og helse, Alta årsstudium 12 24, Nei Nordisk årsstudium (oppstart høst og vår) 4 9, Nei Nordsamisk som fremmedspråk årsstudium - 1, Nei (oppstart høst f.o.m. 2014/15) Religionsvitenskap årsstudium 7 3, Nei Russisk årsstudium (oppstart vår) - 0, Nei Samfunnsfag, Alta årsstudium Nei Spansk årsstudium (oppstart vår) - 0, Nei Tysk årsstudium (oppstart vår) - 0, Nei Praktisk pedagogisk utdanning yrkesfag, Alta 61 28, Nei Praktisk pedagogisk utdanning allmennfag, Tromsø Ja Sum, HSL-fak ,7 13 Årsstudiene i fransk, russisk, spansk og tysk har oppstart på våren, og har derfor ikke semesterregistreringstall for høsten Programmet har 60 plasser, men lektor for trinn 8-13 tar de fleste plassene, det blir dermed vanskelig å rapportere riktig tall. Side 10 av 10 Side172

173 Vedlegg 2: Nye studieprogram som fakultetene ønsker å opprette, med opptaksrammer og måltall for studieåret 2014/ Studieprogramnavn Forslag til opptakskapasitet 2014/15 Forslag til antall studieplasser totalt 2014/15 Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 2014/15 (antall 60 stpenheter) Ønskes adgangsregulert 2014/2015 Mathematics and finance master Nei Arktiske anlegg (ingeniør), Alta Ja Arktisk forurensningsbiologi og forvaltning bachelor ,5 Nei Arctic Adventure Tourism bachelor, Alta Nei Arctic Adventure Tourism årsstudium, Alta Nei Eksisterende program som tilbys for første gang ved campus Alta som følge av fusjonen Studieprogramnavn Forslag til opptakskapasitet 2014/15 Forslag til antall studieplasser totalt 2014/15 Forslag til måltall for studiepoengproduksjon 2014/15 (antall 60 stpenheter) Ønskes adgangsregulert 2014/2015 Økonomi og administrasjon, Alta master Ja Lærerutdanning 1-7, Alta integrert master Nei Spesialpedagogikk, Alta master Ja 1 Forutsetter at universitetsstyret vedtar å opprette programmene 2 Studiet ble vedtatt opprettet av universitetsstyret i sak S men lyses ut for første gang studieåret 2014/ Studiet som er i samarbeid med HiN og er et resultat av fusjonen mellom UiT og HiF. 4 Forutsetter at studiet får finansieringen i orden før søknadsveven åpner 1. februar Side173

174 Universitetsledelsen Arkivref: 2013/872/GSO002 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret Egenfinansiering av byggeplaner og budsjettmessige virkninger Innstilling til vedtak: 1) Universitetsstyret godkjenner kostnadsrammen som fremkommer i denne saken, for de vedtatte byggeplanene, inkludert kostnadsøkningen på kr 5 mill. for modulbygget på campus Breivika. 2) Universitetsstyret vedtar finansiering av UiTs byggeplaner over universitetets egen budsjettramme, og godkjenner forslaget til intern budsjettdekning, gjennom rammekutt innenfor en tidsramme på 15 år. 3) Universitetsstyret pålegger fakultetene/enhetene å husholdere dagens avsetninger slik at de dekker opp for fremtidig kutt i basisbevilgningen. 4) Universitetsstyret ber om at renovering av Breivang og ny fløy på Arktisk biologi forelegges Kunnskapsdepartementet i henhold til eiendomsfullmakten Begrunnelse: Universitetsstyret behandlet i oktobermøte Egenfinansiering av planlagte byggesaker (sak S 64-13) hvor følgende ble vedtatt: 1. Universitetsstyret godkjenner byggestart for modellbygg på campus, og ber universitetsdirektøren utarbeide kostnadsoverslag. 2. Universitetsstyret ber universitetsdirektøren legge fram sak om finansiering av resterende byggeplaner i styremøte 28. november, med forslag til kostnadsfordeling og betalingsprinsipper. Planene har tidligere vært behandlet av universitetsstyret i sakene S 4-13 og S I sak S redegjorde universitetsdirektøren for disponering av UiTs bygg- og eiendomsmasse. Det ble gjort følgende vedtak i sistnevnte sak: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side174

175 1. Universitetsstyret godkjenner videre prosjektering av renoveringen av Breivang. Prosjektet finansieres innenfor egen ramme som beskrevet i saksforelegget. Bygget skal gi arealer til Handelshøgskolen i Tromsø og eventuelt andre brukere. Ledige arealer i Teorifagbygget disponeres i første rekke til Jurfak og Institutt for psykologi. 2. Universitetsstyret godkjenner at det igangsettes prosjektering av et nybygg for biologiske fag innenfor de areal- og kostnadsrammer som er beskrevet i saksforelegget. 3. Naturfagbygget disponeres i sin helhet til Institutt for geologi. 4. Universitetsstyret godkjenner at det inngås leieavtaler/kjøp av elementbygg for ILP, Kristian Jebsen senter for havrett og Helsefak avhengig av hva som er mest gunstig for UiT. 5. De øvrige prosjektene beskrevet i saksforelegget prioriteres innenfor rammen til avdeling for bygg og eiendom. Det er i tidligere saker (S4-13, S ) redegjort for de mest sentrale bygg- og eiendomssakene som pågår innenfor Campus Tromsø. For å optimalisere nytteverdien av byggeprosjektene er det vesentlig for den fremtidige utviklingen av Campus Breivika at fremtidige bygg utfyller hverandre i funksjon. I dette bildet kan det være viktig å fokusere på hele det bebygde universitetsområde i Breivika og se ut over det enkelte fakultets arealbehov. Et realistisk scenario er at mer en 2000 personer (studenter og ansatte) skal flyttes eller reetableres på Campus Tromsø innen 4-5 år. I Teknologibygget skal det før semesterstart 2014 flytte inn ca. 700 studenter og ansatte. Inn i Nye Breivang vil ca. 450 studenter flytte fra teoribygget når det står ferdig tidlig i I løpet av 2017 er det forventet at MH 2 tas i bruk og ca studenter og ansatt vil finne sin plass i det bygget. I tillegg er det tre andre prosjekter som vil supplere dette: Nybygg for arktisk biologi, nytt museumsbygg og nytt bygg for lærerutdanning inkludert evt. modulbygg på mellomvegen. I dette fremtidsbildet er det helt nødvendig å starte dette arealpuslespillet ved å skape handlingsrom på kort sikt. På kort sikt menes her 1-2 år fremover i tid. Dette handlingsrommet kan oppnås ved å bygge opp et universelt bygg (modulbygg Campus) på så kort tid som praktisk mulig. Bygget er prosjektert på en slik måte at det skal ha mulighet for kunne tilpasses ulike brukergrupper i løpet de nærmeste 5 10 år. Universitetsdirektøren har i tråd med sak og gått i gang med anskaffelsen av modulbygg Campus. Dette bygget vil kunne tilfredsstille de fleste grunnleggende behovene for kontorplasser for ulike fakultet, grupperom og leseplasser for mastergradsstudenter. Litt avhengig hvordan bygget konfigureres, men det vil ha kapasitet til studentplasser og kontorplasser. Investeringskostnadene knyttet til vedtaket i styresak S er beregnet til kr 349 mill. samlet over en 4 års periode. Byggekostnader, eksklusiv vedlikeholds- og driftskostnader Byggevirksomhet\år Totalt Modulbygg campus Breivika Modulbygg ILP Breivang Arktisk biologi Totalt kapitalbehov Tabell 1: Kostnadsoverslag fordelt per år. NOK 1 i hele tusen 1 Dagens pengeverdi i 2013 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side175

176 Investeringer til inventar er inkludert i beløpene for For modulbyggene er det ikke kalkulert med nytt inventar, da det er planlagt gjenbruk av eksiterende inventar og utstyr. Eventuelle suppleringer av inventar og utstyr foreslås dekket over fakultetenes budsjetter. Kostnadsoverslaget for Breivang er basert på et gjennomført forprosjekt. De øvrige byggene er basert på skisseprosjekter. Det betyr at kostnadsoverslagene er noe mer usikre for disse enn for Breivang. Samtidig betyr det at kostnadene ennå kan påvirkes med tanke på omfang og innhold. Det er imidlertid mottatt tilbud for modulbygg på campus Breivika, og de reelle kostnadene er på om lag 40 mill. kroner. Det vil si en økning på 5 mill. i forhold til tidligere kostnadsoverslag. Dette skyldes i hovedsak at arealbehovet i modulbygget har blitt justert noe opp i forhold til innmeldt behov, og at det bygges inn en ekstra fleksibilitet i bygget med tanke på eventuelle fremtidige bruksendringer. Finansering av modulbygg på campus I sak S ble det vedtatt igangsetting av modulbygg på campus (vedtakets punkt 1). Av et kostnadsoverslag på kr 35 mill. for modulbygg på campus er det behov for omfordeling av 20 mill. for å få budsjettmessig inndekning. Universitetsdirektøren foreslo i ovennevnte sak, at det gjøres i 2014 budsjettet, gjennom rammekutt fordelt iht. budsjettfordelingsmodellen. Tabell 2 viser et simulert rammekutt for realisering av modulbygg på campus i Fordelingsnøkkelen er iht. budsjettfordelingsmodellen 2. Det betyr at byggeplanene håndteres som et fellesløft for UiT. Økningen på kr 5 mill. for modulbygget er innarbeidet i finansieringen av de resterende byggeplanene. Simulert rammekutt (kutt i basis) vedr. finansiering av modulbygg på campus Adm Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak Jurfak Finnmarksfak TMU UB -451 Sum totalt for perioden Andel av generell basis fakultetene 2,40 % Andel av generell basis øvrig 1,20 % Tabell 2: Rammekutt for NOK 1 i heletusen 2 Tabell 2 viser den reelle virkningen. Budsjettfordelingsmodellen vil imidlertid fordele rammekutt også på stedkode 27 Felles infrastruktur (BEA). For å unngå en avkorting av de 20 mill. til BEA, er det i budsjettfordelingssaken kompensert for dette med en spesiell tildeling på ca. 2,8 mill. kroner. 1 Dagens pengeverdi i 2013 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 3 Side176

177 Dagens arealforvaltning Det er Avdeling for bygg og eiendom (BEA) som drifter og vedlikeholder universitetets bygningsmasse. BEA har også ansvaret for arealforvaltningen, på bakgrunn av prinsippene nedfelt i dagens internhusleieordning. I sak ble det gitt en kort orientering om dagens internhusleieordning. Hovedprinsippet i ordningen er at fakultetene/enhetene selv dekker husleiekostnadene (drift og vedlikehold) for det areal de disponerer, som finansieres gjennom en øremerket tildeling. Det er arealer som tildeles av universitetsstyret, basert på arealsituasjonen på et gitt tidspunkt altså en utgangsposisjon. Husleiekostnadene for basisarealet beregnes på bakgrunn av UiTs totale drifts- og vedlikeholdskostnader for Felles infrastruktur. Konsekvensen av økte drift- og vedlikeholdskostnader har en indirekte virkning på fakultetenes økonomi. Økte drift- og vedlikeholdskostnader medfører at en større andel øremerkes til dette formålet, og reduserer dermed den totale budsjettrammen som fordeles til fakulteter/enheter. På grunn av planlagte byggeprosjekter og endringer i basisarealer vil det være behov for en gjennomgang av internhusleieordningen. Kunnskapsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2013 (s.8) bebudet en evaluering av denne ordningen for de institusjonene som er selvforvaltende. Universitetsdirektøren komme tilbake saken til når det foreligger en endelig intern arealfordeling og avklaring på KDs evaluering. Egenfinansiering av planlagt byggevirksomhet Egenfinansiering innebærer at UiT finansierer planlagt byggevirksomhet over egen budsjettramme. I forrige styresak (sak S64-13) ble det orientert om universitetets inntekter, som primært består av statlige bevilgninger (BEV) og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Det ble også redegjort for universitetets økonomiske avsetninger. Det vil si universitetets ubrukte inntekter. Stort sett disponeres alle tilgjengelige avsetninger per i dag av fakultetene/enhetene. Hvor fri disse midlene er for omdisponering, beror på hva som er vedtatt av aktivitet/tiltak, inngåtte avtaler, utlyste stillinger eller andre øremerkinger som allerede gir økonomiske forplikter for UiT, internt eller eksternt. De totale avsetningene i bevilgningsøkonomien har de siste årene økt, og var ved utgangen av 2012 ca. kr 300 mill., noe som utgjør ca. 14 % av bevilgningsinntektene fra Kunnskapsdepartementet i For tidligere Høgskolen i Finnmark (HiF) var de totale avsetningene ca. kr 22 mill. på samme tidspunkt. Pr. 2. tertial 2013 har avsetningene økt til ca. 330 mill. for UiT, mens det for tidligere HiF ikke var vesentlige endringer. Finansieringen over universitetets egen budsjettramme gjør det påkrevd med interne omprioriteringer og omdisponeringer av budsjettmidlene. Universitetsdirektøren har vurdert følgende muligheter for inndekning: 1) Omdisponering av UiTs interne avsetninger (trekke tilbake interne avsetninger) 2) Forskuttering av fremtidige bevilgninger (et styrt overforbruk) 3) Øke inntektene gjennom salg av fast eiendom, og innføring av avgiftsparkering UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 4 Side177

178 Omdisponering av UiTs interne avsetninger Universitetet har gjennom avsetningene likviditet til å finansiere de vedtatte byggeplanene. Den totale investeringsrammen er på ca. kr 350 mill. Dette tilsvarer UiTs totale reserve per i dag. Midlene er imidlertid bundet opp i interne forpliktelser. Universitetsdirektøren anser det som lite aktuelt å omfordele avsetninger som i dag disponeres av budsjettenhetene. Det ville i realiteten ha betyd at de interne avsetninger ved fakultetene/enhetene hadde blitt trukket tilbake. Forskuttering av fremtidige bevilgninger Universitetsdirektøren foreslår å forskuttere fremtidig bevilgninger (tillate et merforbruk) for stedkode 27 - Felles infrastruktur, og balansere det med et tilsvarende rammekutt for andre fakultet/enheter, fordelt over flere år for å finansiere utbyggingskostnadene. Det betyr at fakultetene/enhetene disponerer egne avsetninger, samtidig som UiT benytter likviditeten til investeringer i vedtatte byggeplaner. Utfordringen med dette forslaget er i) det økonomiske handlingsrommet blir begrenset, og ii) merforbruket på stedkode 27 Felles infrastruktur blir ikke motregnet mot fakultetenes/ enhetenes avsetninger i regnskapet. Det vil dermed fremstå som om fakultetene/enhetene har et større økonomisk handlingsrom enn det universitetet totalt sett har avsetninger til å dekke. For å redusere risikoen for et overforbruk, bør de interne rammekuttene skje over en kortest mulig periode. Dette vil redusere sannsynligheten for at samme budsjettramme disponeres både til investeringer og til annen aktivitet ved fakultetene/enheten samtidig. I så tilfelle vil den økonomiske sitasjonen bli snudd til for universitetet, og det vil kunne oppstå negative avsetninger. Med bakgrunn i utviklingen frem til i dag, vurderes sannsynligheten for overforbruk som liten. Derimot kan økt antall m² trigge realisering av aktivitet som tidligere har stått på vent ved fakultetene/enhetene, som følge av begrensninger i arealer. Det kan utløse en økt aktivitet, og et økt forbruk ved enhetene. Det er et forhold som øker risikoen, fra liten til middels, for et overforbruk og dermed negative avsetninger. Konsekvensene, dersom det inntreffer, er vurdert som akseptabel, med mindre eventuelle negative avsetninger overstiger 5-10 % av universitets totale bevilgningsøkonomi. De årlige rammekuttene blir nødvendigvis mindre dersom man velger en lengre periode med omfordeling, for eksempel ved å fordele rammekuttet over tid. Det vil tilsynelatende bevare det økonomiske handlingsrommet for fakultetene/enhetene på kort sikt, men reduserer handlingsrommet over et lengere perspektiv. Øke inntektene gjennom salg av fast eiendom, og innføring av avgiftsparkering Universitetsdirektøren ser et inntektspotensial i å innføre avgiftsparkering, samt salg av universitetets boliger, og at disse midlene bør kunne øremerkes nybygg. Avgiftsparkering er under utredning, men omfanget vurderes som så lite at det ikke vil ha nevneverdig betydning for beslutningen om å finansiere bygg i egenregi. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 5 Side178

179 Når det gjelder boligsalg så har UiT solgt 9 boliger i området Kroken i 2013, noe som har gitt en snittpris pr. m² på drøyt kr Alle boligene, med unntak av en enhet, ble solgt godt over prisantydning fra megler, og må antas å avspeile den reelle situasjonen på boligmarkedet i Tromsø. Om en legger de siste salgsprisene til grunn, vil en videre avhending av boliger kunne gi et inntektspotensial på opp mot kr 90 mill. Område Antall Pris Kroken 3 6,3 Lunheim 11 19,3 Elverhøy 2 3,0 Håpet 18 36,0 Stakkevollan 12 21,0 Workinnmarka 1 1,5 Breiviklia , ,6 Tabell 3: Salgspotensial av boliger. Mill. NOK 1 Universitetsdirektøren har ikke tatt endelig stilling til hvor mange boliger som bør selges/ realiseres. Foreløpig er 2/3 av omsetningsverdien av boligene tatt med i finansieringsplanen. Et forsalg til budsjettmessig inndekning av finansieringsplanen er satt opp i tabell 4. Inndekning over UiTs budsjett Budsjettdekning\år Totalt Budsjettramme BEA Salgsinntekter fra boligsalg Rammekutt fak/enhet Sum inndekningsbehov Tabell 4: Budsjettmessig inndekning. NOK 1 i hele tusen Finansering av øvrige bygg i egenregi I sak S ba universitetsstyret universitetsdirektøren legge fram plan for finansiering av resterende byggeplaner (vedtakets punkt 2), med forslag til kostnadsfordeling og betalingsprinsipper. Resterende finansiering på kr 219 mill. 3 foreslås dekket inn gjennom rammekutt fra og med 2015 og i henholdsvis 10, 15 og 20 år. Virkningen fremkommer i tabell 5, og er basert på dagens pengeverdi. Simulert rammekutt (kutt i basis) fordelt over antall år 10 år 15 år 20 år 26 Adm Felles infra (BEA) Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak Jurfak Finnmarksfak TMU UB Sum per år Dagens pengeverdi i Foreslått rammekutt på 239 mill. kroner minus 20 mill. som tas i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 6 Side179

180 Totalsum for perioden Andel av generell basis fakultetene -1,1 % -0,8 % -0,6 % Andel av generell basis øvrig -0,4 % -0,3 % -0,2 % Tabell 5: Rammekutt fordelt over alt. tidshorisonter fra og med NOK 1 i hele tusen Nedenfor viser tabell 6 rammekuttenes andel av avsetningene ved fakultetene/enhetene ved inngangen av året, altså inngående balanse Tabellen viser at andelen av rammekuttet varierer svært mye, fra %. Dette med unntak av administrasjonen, hvor rammekuttet overstiger avsatte midler per med 165 %. For Finnmarksfakultetet har vi ikke tall som er sammenlignbare. Andel rammekutt av avsetningene per Totalt Andel av rammkutt avsetning 26 - Adm % 27 - Felles infra (BEA) % 31 - Helsefak % 32 - NT-fak % 33 - HSL-fak % 34 - BFE-fak % 35 - Kunstfak % 36 - Jurfak % 37 - Finnmarksfak TMU % 45 - UB % Sum for perioden Tabell 6: Rammekuttenes andel av avsetninger per NOK 1 i hele tusen Drifts- og vedlikeholdsutgifter Dagens ordning med arealforvaltning ble beskrevet i forrige sak, og kort omtalt innledningsvis i dette notatet. Basisarealet påvirker fakultetsøkonomien indirekte. Ved fordeling av budsjettmidler til Felles infrastruktur vil det naturligvis redusere andelen til fordeling til andre formål, også basisbevilgningen til fakultetene/enhetene. Økte drifts- og vedlikeholdskostnader vil altså gi tilsvarende reduksjon i basisbevilgningen til fakultetene/enhetene, fordelt i henhold til budsjettfordelingsmodellen. Denne reduksjonen vil være permanent, da drifts- og vedlikeholdskostnadene er å anse som irreversible faste kostnader, så lenge bygningsmassen eies og benyttes av universitetet. For hvert av modulbyggene er drifts- og vedlikeholdskostnadene beregnet til kr 0,5 mill. i året. For Breivang og nybygget til arktisk biologi er kostnadene beregnet til henholdsvis 3 og 2 mill. kroner. Etter ferdigstillelsen vil den samlete økningen i drifts og vedlikeholdskostnader utgjøre kr 6 mill. per år, basert på pengeverdien i Det vil resultere i et permanent rammekutt. En simulert fordeling av rammekuttet vises i tabell 7. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 7 Side180

181 Simulert rammekutt (kutt i basis) som følge av økte driftskostnader Per år 26 - Adm Felles infra (BEA) Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak Jurfak Finnmakrsfak TMU UB -117 Sum per år Tabell 7: Rammekutt pga. økt driftskost. NOK 1 i hele tusen Universitetsdirektørens vurderinger For Breivang er kostnadsoverslaget basert på et gjennomført forprosjekt. Arktisk biologi er basert på et skisseprosjekt. Det betyr at kostnadene for nybygget til Arktisk biologi er noe mer usikre enn for Breivang. Universitetsdirektøren foreslår at kostnadsrammen som fremkommer i denne saken for de vedtatte byggeplanene, inkludert kostnadsøkningen på kr 5 mill. for modulbygget på campus Breivika, godkjennes av universitetsstyret. Når kostnadsrammene for renovering av Breivang og ny fløy på Arktisk biologi foreligger vil universitetsdirektøren legge frem separate saker til behandling i styret. Nedenfor viser tabell 8 de totale rammekuttene knyttet til omfordeling til investeringer og drift. Det er en sammenstilling av tallene i tabellene 5 og 6. Det er ikke slik at den økonomiske situasjonen forbedrer seg med antall år rammekuttene fordeler seg over. Den reelle situasjonen er at dagens avsetninger, som er universitetets likviditet, er disponert til bygningsmessig infrastruktur. Dette skjer uten at disponeringsretten over de samme midlene trekkes tilbake. Universitetsdirektøren har beskrevet risikoen knyttet til dette ovenfor. Simulert rammekutt (kutt i basis) 10 år 15 år 20 år 26 - Adm Felles infra (BEA) Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak Jurfak Finnmarksfak TMU UB Sum per år Totalsum for perioden Tabell 8: Fordeling av totale kutt fra 2015, inkl. økte driftskostnader. NOK 1 i hele tusen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 8 Side181

182 Med unntak av administrasjonen, vil fakultetene/enhetene ha mulighet til å omdisponere egne avsetninger til fremtidige kutt i inntektsrammen. For Finnmarksfakultetet er situasjonen mer usikkert. Universitetsdirektøren foreslår at det brukes en tidsramme på 15 år til å fordele fremtidige rammekutt, og til å opprette intern budsjettdekning. Det forutsetter at fakultetene/enhetene pålegges å husholdere dagens avsetninger slik at de dekker opp for fremtidig rammekutt i basisbevilgningen. I dag er allerede litt over halvparten av universitetets ubrukte midler øremerket til spesielle formål. For BFE-fak og NT-fak vil fremtidige rammekutt komme i tillegg til den interne tilbakebetalingen for kjøp av henholdsvis FF Helmer Hansen og fire enmotorsfly til luftfartsfaget. For øvrig vil eksterne forpliktelser, anskaffelser og ansettelser, redusere det økonomiske handlingsrommet ytterligere. Eksempel på dette er avsetninger til inventar og utstyr til det nye Teknologibygget, med ca. 44 mill. kroner. Administrasjonen er den enheten hvor andelen av samlet rammekutt større enn avsetningene, jf. tabell 6. Av disse avsetningene er ca. 80 % øremerket. Det er en situasjon som krever en streng økonomistyring i fremtiden. Innenfor administrasjonens ramme ligger blant annet midler til oppgraderinger av fellessystemer, og annen IT-infrastruktur. Administrasjonen skiller seg ut ved at budsjettet påvirkes i liten grad av inntekter fra BOA 4, eller den resultatbaserte komponenten i budsjettfordelingsmodellen. Prioriteringer utover fremtidig budsjettramme, vil det kunne medføre ytterligere rammekutt for fakultetene/ enhetene. Konsekvensene med den foreslåtte finansieringsløsningen er at fakultetene/enhetene må omdisponere avsetningene, slik at de er i stand til å møte fremtidige rammekutt. Det betyr at midlene som er bundet opp i økonomiske forpliktelser, må gjennomgås med tanke på den nye situasjonen. Blant annet må større anskaffelser, langtidskontrakter, ansettelser, eller andre disponeringer som påfører universitetet økonomiske forpliktelser vurderes nøye. Som universitetsdirektøren har beskrevet i tidligere saker er arealsituasjonen ved UiT prekær. Dette er en konsekvens av bl.a. økt søkertilgang, økt studentopptak og vekst gjennom at UiT er tildelt flere nasjonale sentre. Etter 2009 er UiT tildelt en rekke nye 3 og 4-årige studieplasser som gir en total studentvekst på om lag studenter (bl.a. økonomi, ingeniør, helsefag, juss, psykologi, idrett, ex.phil, m fl). I tildeling av nye studieplasser ligger det også en finansering av husleie, drift og administrasjon uten at disse utgiftene er øremerket, ei heller fullfinansiert. I stor grad er utgiftene som er skissert i denne saken knyttet til ny aktivitet og som må finansieres innenfor UiTs egen ramme om vi ikke kan skaffe eksterne bidragsytere eller Statlig finansiering gjennom statsbudsjettet. Det siste er lite aktuelt da vi må stå i byggekø i lang tid før byggene kan realiseres. Dette er en alvorlig situasjon for UiT og som fører til begrenset økonomisk handlingsrom til faglig aktivitet og utvikling. Belastningen kommer på toppen av andre utfordringer UiT står ovenfor som kompetanseheving, økt forskning, forventinger fra myndigheter og omgivelser 4 Bidrag- og oppdragsfinansiert aktivitet (ekstern finansiering). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 9 Side182

183 om aktivitet, mv. Konsekvensene av det løftet universitetet nå må gjøre vil føre at annen aktivitet må reduseres og begrenses. Universitetsdirektøren viser til tildelingsbrevet for 2013 vedlegg 1 punkt hvor det heter: Departementet forutsetter at institusjonene forelegger for departementet saker som er av prinsipiell art eller dom innebærer større arealendringer. Universitetsstyrets vedtak om renovering av Breivang og ny fløy på Arktisk biologi må således forelegges Kunnskapsdepartementet. Lasse Lønnum universitetsdirektør Eli M. Pedersen økonomidirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Geir Sørensen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 10 Side183

184 Universitetsledelsen Arkivref: 2013/1777/SJO063 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret Statsbudsjettet for Fordeling av bevilgningen - Intern hovedfordeling Innstilling til vedtak: 1. Styret slutter seg til universitetsdirektørens forslag til fordeling av bevilgningen på Statsbudsjettet for 2014 slik det fremgår av dette saksfremlegget, og med de endringer som fremkom under møtet. 2. Styret delegerer til rektor på fullmakt å foreta endelig fordeling av budsjett 2014 etter at tildelingsbrevet fra departementet er mottatt slik at alle endringer fra Tilleggsproposisjonen kan tas innarbeides i fordelingen. 3. Ved vesentlige skjevheter eller avvik i grunnlagsmaterialet som er benyttet i prosessen med splitt og justering av budsjett som følge av fusjonen, foretas det eventuelle justeringer som innarbeides i fullmaktsaken i forbindelse med endelig fordeling etter at tildelingsbrevet er mottatt. 4. Midler som er avsatt til senere fordeling i forbindelse med splittingen av budsjett, innarbeides i samme fordeling som nevnt under de foregående punktene. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side184

185 Innhold Del 1 Rammen Budsjettrammen for UITs virksomhetsstyring Budsjettfordelingsmodellen Hovedprioriteringer i Del 2. Splitting av budsjett og beregning av nye rammer Prosessen rundt splitting av HIF s 2013 budsjett og fordeling av 2014-budsjett Innplassering av Seksjon for arktisk veterinærmedisin (SAV) ved Norges veterinærhøgskole (NVH) til UiT... 9 Del 3. Fordeling av bevilgningen Undervisningsbevilgning Forskningsbevilgning Basisbevilgningen Bevilgning til fakultetene/enheten Det helsevitenskapelige fakultetet (Helsefak) Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fakultetet) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSLfakultetet) Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fakultetet) Det kunstfaglige fakultetet (Kunstfak) Det juridiske fakultetet (Jurfak) Finnmarksfakultetet Tromsø museum Universitetsmuséet (TMU) Universitetsbiblioteket (UB) Administrasjonen Avdeling for bygg og eiendom / Felles infrastruktur Universitetets fellesutgifter...35 Avsetning til senere fordeling og sentral reserve Internhusleie...39 Del 1 Rammen 1.1 Budsjettrammen for 2014 Universitetsdirektøren legger med dette fram forslag til fordeling av budsjettet for 2014 for UIT Norges arktiske universitet. Forslaget er det første samlede budsjettet etter at Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø er fusjonert. Forslaget til fordeling bygger på budsjettfordelingen for UiT for 2013 samt beregninger av resultatkomponentene for undervisning og forskning. I budsjettet er det også innarbeidet splitting av Høgskolen i Finnmarks virksomhet inn i den nye organisasjonsstrukturen. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side185

186 Statsbudsjettet for 2014 (Prop. 1 ( )) og Orientering om forslag til statsbudsjett 2014 for universitet og høyskoler ( Blått hefte ), ligger til grunn for beregning av budsjettfordelingen Prinsippene for splitting av HiFs virksomhet er vedtatt av Styringsgruppa for fusjon, jf. sak SG Prinsippene for splitting av rammer er nærmere forklart nedenfor. Endelig tildeling av budsjett for 2014 vil foreligge etter Stortingets behandling av budsjettet, i tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet i slutten av desember I Tilleggsproposisjonen, Endring av Prop. 1 S ( ) Statsbudsjettet 2014, har den nye Regjeringen foreslått en økning på 100 mill kroner til potten til resultatbasert omfordeling av forskningsinsentivene (RBO). For UiT innebærer det en økning i tildelt ramme for 2014 med ca. 7,5 mill kroner. Dette er ikke innarbeidet i forslaget til fordeling, og avventes til etter UIT har mottatt tildelingsbrevet fra departementet. I forslaget til Statsbudsjett er det også bevilget 50 mill kroner i startbevilgning til nybygg for medisin- og helsefag (MH II). Denne bevilgningen inngår ikke i den ordinære bevilgningen til UiT. De totale byggekostnadene er beregnet til 1 132,3 mill (2014)-kroner. I budsjettforslaget er det også innarbeidet flytting av Seksjon for arktisk veterinærmedisin (SAV) ved Norges veterinærhøgskole (NVE) til UiT i samsvar med styresak S I forslag til statsbudsjett for 2014 er UiT tildelt 10,043 mill kroner som følge av flyttingen. UIT Norges arktiske universitet er også tildelt 12,5 mill kr i SAK-midler som er øremerket fusjonen. Fordeling av disse midlene er ikke tatt med i fordelingen av budsjett 2014, og det må derfor foretas en egen fordeling og prioritering av midlene på et senere tidspunkt. I forslaget til budsjettfordeling 2014 for UIT er det tatt forutsetning om 3,5 % prisstigning i forhold til budsjettet for 2013, og er i samsvar med forslaget til Statsbudsjett. Basert på ovennevnte forutsetninger er det tatt utgangspunkt i at UiT Norges arktiske universitets bevilgning over Statsbudsjettets kap 260, post 50, vil utgjøre 2, mrd. kroner for 2014 slik: UIT og HIF kroner HIF 2013 UIT 2013 samlet 2013 UIT 2014 Saldert budsjett forrige år Konsekvensjusteringer Pris- og lønnsjusteringer Nye studieplasser Nye stipendiatstillinger Andre endringer Resultat uttelling utdanningsinsentiver - endringer RBO -endringer Sum UITs virksomhetsstyring Inneværende år er unntak fra vedtatt årshjul for virksomhetsstyring for UIT grunnet fusjonen, og innebærer at fakultetene/enhetene får tildelt sine budsjettrammer senere enn planen normalt tilsier. Fra 2014 vil budsjettfordelingen for det kommende året bli behandlet i Universitetsstyret i juni med tildeling av foreløpige rammer for Innspill til store satsinger innenfor rammen, strategiske satsinger for 2015 og satsinger utenfor rammen 2016 må foreligge 30. mars 2014 som en del av enhetenes årsplaner. Med bakgrunn i dette vil planprosessen ha følgende fremdrift: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 3 Side186

187 Mars: Juni: Juli/aug.: Årsplaner 2014 fra fakultetene/enhetene Styresak med foreløpig fordeling av budsjett 2015 inkl. fordeling av stipendiater/postdoc Budsjettramme, strategiske satsinger, styringssignaler samt indikatorer og føringer for langsiktig økonomisk planlegging formidles i budsjettdisponeringsskriver/ tildelingsbrevet til enhetene. August: Enhetene utarbeider sine årsplaner og budsjett for Oktober: November: Desember: Fakultetene/enhetene styrebehandler sine respektive planer før de oversendes universitetsdirektøren. Universitetsstyret behandler satsingsforslag utenfor rammen for Innspill til satsinger 2016 utenfor rammen oversendes KD. Evt budsjettrevisjon for 2015 med bakgrunn i vedtatt statsbudsjett Årsplanene gir grunnlag for følgende dokumenter: - Budsjettfordeling det enkelte år - Studieportefølje år Strategiske satsinger Langtidsplan år (inkl. satsinger innenfor og utenfor rammen) 1.3 Budsjettfordelingsmodellen Budsjettfordelingsmodell for den nye institusjonen ble vedtatt i møte i universitetsstyret , sak S 79-09, etter foreløpig behandling i sak S og S I sak S (møtet ) ble det gjort en mindre endring i modellen. Kort oppsummert er hovedtrekkene i modellen slik: Modellen inneholder følgende 3 komponenter: Basistildelingen basert på historiske tall Resultatbasert tildeling: Studiepoengproduksjon to år tilbake med en sats på 75 % av departementets sats Utvekslingsstudenter (inn og ut over 3 måneder). Lik departementets sats Resultatbasert forskningskomponent med uttelling etter følgende indikatorer: doktorgradskandidater (95 % av nasjonal sats) publikasjonspoeng (75 % av nasjonal sats) EU-midler (50 % av nasjonal sats) NFR-midler (100 % av nasjonal sats) BOA (3 øre pr krone) Strategiske tildeling: Rekrutteringsstillinger (ledige refordeles i egen styresak) Desentralisert utdanning Strategiske satsinger Strategiske satsinger fordeles etter følgende modell: 1. Det settes av ca. 3,5 % av totalbevilgningen til strategiske formål, satsinger og prioriteringer innen undervisning, forskning og formidling, vitenskapelig utstyr og øvrige prioriterte tiltak. Midlene fordeles og prioriteres av universitetsstyret ved budsjettbehandlingen det enkelte år på bakgrunn av innspill fra fakulteter og øvrige enheter ved universitetet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 4 Side187

188 2. Innenfor de 3,5 % skal det settes av inntil 4,5 mill. kr øremerket formidling. De 4,5 mill. kr fordeles videre til fakulteter og enheter etter relative andeler av resultatbasert forskningsfinansiering. Datagrunnlaget for den resultatbaserte tildelingen: Studiepoengproduksjon, utvekslingsstudenter, doktorgradskandidater og publikasjonspoeng hentes ved direkte oppslag i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH, Dette er Kunnskapsdepartementets samling av alle de data som høyere utdanningsinstitusjoner leverer og er grunnlag for den resultatbaserte bevilgningen til institusjonene. EU-midler, NFR-midler og BOA finnes bare på institusjonsnivå i DBH. Grunnlagsdata for den interne fordelingen av disse hentes derfor fra universitetets økonomisystem samtidig med årsregnskapet. For grundigere oversikt over detaljer i den nye budsjettfordelingsmodellen, vises det til de styresakene som er nevnt ovenfor. 1.4 Hovedprioriteringer i 2014 Budsjettrammen for 2014 forutsetter en videreføring av løpende aktivitet og gjennomføring av samfunnsoppdraget. De frie grunnbevilgningenes andel av det totale budsjettet er begrenset og nye satsinger må derfor finansieres gjennom omdisponering fra eksisterende virksomhet. I tillegg gir følgende sentrale dokument føringer og forutsetninger for arbeidet i 2014: - UiTs strategiske plan og arbeidet med ny plan for kommende planperiode - UiTs innspill til Regjerings langtidsplan for forskning og høyere utdanning. - Nasjonale sektorpolitiske mål forankret i Stortingsmeldinger og nasjonale strategier - Kunnskapsdepartementets sektormål og nasjonale styringsparametere - Felles politisk plattform for fusjon mellom UiT og Høgskolen i Finnmark (HiF) - Satsingsforslag utenfor rammen 2015 (Styresak S 63-13) På bakgrunn av dette vil universitetsdirektøren trekke fram følgende prioriteringer i budsjettforslaget for 2014: - Fortsatt satsing på etablerte SFF og SFI samt K.G. Jebsen senter for internasjonal havrett ved Jurfak og det nye forsknings- og kompetansesenteret for petroleumsvirksomhet i Arktis, ARCEx, ved NT-fakultetet i tillegg til de lokale og nasjonale forskerskolene - Satsing på SFU (senter for fremragende utdanning) - Fortsatt satsning på marin-, arktisk- og nordområdeforskning og kompetanseoppbygging - Tromsøundersøkelsen 7 og helsefaglige forskningsprosjekter - Oppfølging av føringer i felles politisk plattform - Fleksible studietilbud, inkl satsing på PPU i Øst-Finnmark og Vesterålen - EU-finansiert forskning - Investeringer i felles infrastruktur som vedlikehold og renovering av bygningsmassen og IKT-infrastruktur I UITs innspill til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble det fokusert på tre sentrale områder i det fremtidige arbeidsfeltet: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 5 Side188

189 - Utvikling, forvaltning og bevaring av ressursgrunnlaget i Arktis - Teknologi-intensiv FoU i Arktis og nordområdene - Helse og velferd i nordområdene Disse områdene er ytterligere spesifisert i institusjonens innspill til Kunnskapsdepartementet til fremtidige satsinger utenfor rammen for På infrastruktursiden foreslår universitetsdirektøren at det øremerkes 20 mill kroner av rammen til finansiering av modulbygg for å avhjelpe den akutte arealsituasjonen bl.a ved Helsefak i påvente av ferdigstillelse av MHII, i tillegg til studentvekst på jus, psykologi, idrettsfag m.fl. I styresak S vedtok universitetsstyret å arbeide videre med planene for opprusting og vedlikehold av bygningsmassen ved UIT, i tillegg til realisering av modulbygg på campus i Kostnadene må tas innenfor UITs egen budsjettramme, og realiseringen av modulbygg er beregnet til 35 mill kroner. Det nye Teknologibygget vil ferdigstilles og tas i bruk i løpet av Kostnadsrammen for prosjektet var beregnet til 427,4 mill 2012-kroner. Nybygget vil bl.a. gi plass for ingeniørutdanningen som i dag holder til i leide lokaler i Strandveien og institutt for fysikk som holder til i Nordlysobservatoriet ved Prestvannet. Fortsatt står bl.a. følgende uløste oppgaver fremmet som forslag utenfor rammen overfor departementet: Nybygg for Tromsø Museum Universitetsmuseet skal føres fram til skisseprosjekt Nybygg for Institutt for lærerutdanning og pedagogikk; kurantprosjekt Universitetsdirektøren vil også trekke fram den nylig gjennomførte fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø som et sentralt arbeidsområde også i Ny organisatorisk innplassering av ansatte og funksjoner krever at konsolideringsarbeidet videreføres i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 6 Side189

190 Del 2. Splitting av budsjett og beregning av nye rammer 2.1 Prosessen rundt splitting av HIF s 2013 budsjett og fordeling av budsjett Felles politisk plattform beskriver hvilke økonomiske forutsetninger som skal gjelde ifbm fusjonen. Blant annet skal UiT s budsjettfordelingsmodell videreføres. HiF s andel av bevilgningen må tilpasses UiT s modell, og nødvendige justeringer må gjøres før budsjettrammene for 2014 kan fordeles til enhetene. I den forbindelse har universitetsdirektøren utarbeidet prinsipper for fordeling og justering av 2014-budsjettet. I dette arbeidet har universitetsdirektøren oppnevnt en arbeidsgruppe med representanter fra de berørte enhetene. Denne har hatt forslagene til prinsipper på høring, og har videre også fått det endelige tallmaterialet til høring. I arbeidet med å fordele rammen til den fusjonerte institusjonen ble først HIFs budsjett for 2013 dekomponert til UITs budsjettfordelingsmodell slik at basis, resultatkomponentene og strategiske bevilgninger ble identifisert (jfr S 29 13). Dette vil være utgangspunkt for budsjettfordelingen Med HIFs totalramme som utgangspunkt (208,965 mill kroner), ble splittingen utført i tre trinn: 1) HIFs felles budsjettposter er fordelt til hjemmehørende enheter. Budsjettposter som ikke fordeles inngår i driftskostnadene. Enkelte budsjettposter krever ekstra oppfølging i etterkant, og er på 12,155 mill kr og inntil videre avsatt på UiT Felles. 2) Lønnskostnader for fast ansatte og engasjerte er realbudsjettert i samsvar med innplassering av stillinger. Totalt utgjør lønnsmidlene 140,016 mill kroner etter å ha trukket fra en kalkulert refusjon fra NAV på 3,28 %. Vikariater, KD-stipendiater og eksternt finansierte stipendiater er ikke med i dette beregningsgrunnlaget. Rekrutteringsstillinger og tilhørende driftsmidler (4,081 mill kroner) budsjetteres som en del av de strategiske midlene, og er inntil videre avsatt til senere fordeling. 3) Gjenværende andel av totalbudsjettet (12,199 mill kroner) fordeles som driftskostnader etter antall årsverk. Administrative stillinger vektes 50 % av vitenskapelige stillinger. Totalt er det 243,05 årsverk, hvorav 156,4 er definert som vitenskapelige stillinger. Det er vedtatt at det skal settes av inntil 15 mill kroner over en 3-års periode til fremtidige kostnader knyttet til fusjonen. I 2014 er bidraget fra hver av de tidligere institusjonenes budsjett på 2,5 mill kroner, til sammen 5 mill kr. Tabellen under viser den samlede fordelingen av HIFs 2013-ramme splittet i tråd med grunnlaget over (i kr): Totalramme HiF Spesielle budsjettposter Fusjonsbidrag Finansiering rekrutteringsstillinger Til fordeling ny organisering (personal- og driftskostnader) Personalkostnader Til fordeling drift UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 7 Side190

191 Fordeling av HIFs ramme etter ny struktur etter ovenstående prinsipp gir følgende resultat: (1.000 kroner) Uit - sentralt inkl adm. Finnmarksfakultetet Helsefak HSL-fak BFE-fak UB Sum Spesielle budsjettposter Fusjonsbidrag Finansiering rekrutteringsstillinger Netto personalkostnader Driftskostnader Total Ovenstående fordeling er videre lagt på UITs fordelingsmodell slik: Fusjonsbidrag og finansiering av rekrutteringsstillinger er trukket ut av rammen for fordeling. Beregnet andel strategiske forskningsmidler i HIFs 2013-ramme på 11,499 mill kroner (3,5 % av rammen + rekrutteringsstillinger) er fordelt i tråd med antall vitenskapelige ansatte. 75% av resultatkomponenten undervisning er fordelt i henhold til tallet på vitenskapelige ansatte. Resultatkomponenten i 2014 baserer seg på produksjonen i På dette tidspunktet hadde HiF en organisasjonsstruktur som ikke samsvarer med strukturen på fusjonstidspunktet. Det er derfor valgt å bruke antall vitenskapelige ansatte som fordelingsgrunnlag. 75% av RBO er fordelt i henhold til antall vitenskapelige ansatte. Dette ble valgt fordi grunnlaget for beregning av RBO i liten grad kunne relateres til HiFs struktur på fusjonstidspunktet. Resterende del av resultatkomponentene (25%) utgjør 11,888 mill kroner. Basert på ovenstående forutsetninger, vil beregningen av HiFs budsjett for 2013 fordelt pr enhet og i tråd med UITs budsjettfordelingsmodell, bli som følger: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 8 Side191

192 1.000 kroner Uit - sentralt inkl adm. Finnmarks - fakultetet Helsefak HSL-fak BFE-fak UB Sum Generell basis Resultat utdanning 25% Resultat utdanning 75% Resultat forskning Strategiske forskningsmidler Sum lik total ex. fusjonsbidrag og rekr.still Generell basis - endelig Hif Korrigering basis flytting UiT - Finnm Korrigering res komp flytting UiT - Finnm I fusjonsprosessen er 5,7 stillinger flyttet fra Helsefak og HSL-fak til Finnmarksfakultetet. De samlede kostnadene ved denne flyttingen er beregnet til 4,691 mill kroner. Basert på budsjettfordelingen i 2013 utgjorde HSL-fakultetets basisandel 55 % av totalrammen for fakultetet. Dette er lagt til grunn for regulering av basis ved flyttingen. De resterende 45% er regulert gjennom resultatkomponenten for studiepoeng og utgjør 2,111 mill kroner. Fordelingen er gjort med bakgrunn i andel pr vitenskapelig ansatt Innplassering av Seksjon for arktisk veterinærmedisin (SAV) ved Norges veterinærhøgskole (NVH) til UiT. I forslag til Statsbudsjett for 2014 er UIT tildelt 10,043 mill kroner som følge av overføring av seksjon for arktisk veterinærmedisin fra NMBU. Seksjonen overføres i sin helhet til UIT ved BFEfakultetet. 7,914 mill kroner overføres fakultetet i generell basis og kroner overføres som spesiell tildeling i basis. Dette utgjør 75% av de beregnede resultatkomponentene på i alt kroner. 1,08 mill kroner er overført BEA som andel av husleie i nåværende lokaler. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 9 Side192

193 Del 3. Fordeling av bevilgningen 3.1 Undervisningsbevilgning Studiepoengmidler Tabellen under viser antall avlagte egenfinansierte 60-studiepoengsenheter i 2011 og 2012 for de ulike fakultetene/enhetene (kolonne A og C). Videre viser tabellen fordeling av studiepoengmidler i 2012 og forslag til fordeling av studiepoengmidler i 2014 (kolonne B og D). Høgskolen i Finnmark hadde i 2012 en samlet studiepoengproduksjon på 1223,7 poengenheter som gir en total uttelling på 50,027 mill kr. I tråd med UITs budsjettfordelingsmodell gir dette en samlet viderefordeling på 37,52 mill kroner. Midlene er viderefordelt til enhetene på grunnlag av antall vitenskapelig ansatte i henhold til ny innplassering. Samme prinsipp er lagt til grunn ved overføring av ansatte fra UiT til Finnmarksfakultetet. Som en overgangsordning beholder alle de berørte enhetene også 25%- andelen som normalt går til refordeling. Denne er beregnet til 12,507 mill kroner og er lagt som en spesiell tildeling i basis til de berørte enhetene. Fak/enhet Egenfin. Studiep Tildeling 2013 (1000 kr) Egenfin. Studiep Foreslått tildeling UiT 2014 (1.000 kr.) Splitting HiF, 2012 prod. (1.000 kr) Splitting UiT 2012 prod. Samlet tildeling etter splitting (1.000 kr) Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak Jurfak Finnmarksfak Sum Nominelt er det en økning på ca. 56 mill. kroner i UITs 2014-budsjett sammenlignet med For HIF er det økning på ca 1,6 mill kr sammenlignet med Det må bemerkes at studieproduksjonen ved Institutt for odontologi inngår i tellende poengproduksjon fom budsjettet og utgjør en stor andel av UITs budsjettøkning Studentutveksling Tabellen under viser fordeling av resultatmidler på bakgrunn av antall inn- og utreisende utvekslingsstudenter. Den nasjonale satsen er kr per utvekslingsstudent, og denne satsen er også lagt til grunn i forslaget til intern fordelingen av resultatmidler i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 10 Side193

194 Forutsetningen for å oppnå økonomisk uttelling i fordelingsmodellen er at utvekslingsoppholdet er knyttet til en utvekslingsavtale eller -program og er på minst 3 måneder. Fak/enhet Utvekslingsstud Tildeling 2013 (1000 kr) Utvekslingsstud Foreslått tildeling 2014 (1000 kr) Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak Jurfak Finnmarksfak Sum Tabellen viser en økning i antallet utvekslingsstudenter i 2012 og en økning i den samlede uttellingen for fakultetene på denne resultatindikatoren i Det er store forskjeller mellom fakultetene, men det totale antallet utvekslingsstudenter er så lavt at små endringer gir store utslag. Uttellingen for utvekslingsstudenter ved HiF i 2012 er i sin helhet foreslått tildelt Finnmarksfakultetet. 3.2 Forskningsbevilgning I tråd med UITs fordelingsmodell består forskningsbevilgningen av en resultatbasert og en strategisk komponent Resultatbasert forskningsbevilgning I den nasjonale fordelingsmodellen er den resultatbaserte forskningsbevilgningen (RBO) en omfordeling mellom institusjonene av et fast samlet beløp for hver av de fire komponentene doktorgradskandidater, publikasjonspoeng, EU-midler og NFR-midler. Hver institusjon får en andel av dette beløpet som er lik institusjonens andel av den aktuelle resultatkomponenten. Nasjonal sats for tildeling per indikator varierer derfor fra år til år. I UITs fordelingsmodell viderefordeles uttellingen på de ulike indikatorene slik: doktorgradskandidater med 95 % av nasjonal sats, publikasjonspoeng med 75 % av nasjonal sats, EU-midler med 50 % av nasjonal sats og NFR-midler med 100 % av nasjonal sats. I den interne modellen inngår også øvrige BOA-inntekter med 3 øre i resultatmidler per krone i BOAinntekter. Tabellen under viser uttelling for de ulike indikatorene i den resultatbaserte forskningsbevilgningen slik: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 11 Side194

195 Uttelling Resultatindikatorer Modell UiT Nasjonal UiT Nasjonal Doktorgradskandidater (kroner per kandidat) Publiseringspoeng (kroner per publiseringspoeng) EU-tildeling (kroner per krone mottatt i EU-midler) 0,53 1,06 0,53 1,31 NFR-tildeling (kroner per krone mottatt i NFR-midler) 0,15 0,15 0,15 0,15 Øvrig BOA (kroner per krone i samlet BOA-inntekt) 0,03-0,03 - Uttellingen til fakultetene/enhetene i den resultatbaserte forskningsbevilgningen for 2014 er for hver av indikatorene basert på resultatene i De nasjonale satsene følger av statsbudsjettet for 2014, blått hefte. Tabellen under viser uttellingen i den resultatbaserte forskningsbevilgningen for fakultetene/enhetene sammenliknet med uttelling i Alle beløp i 1000 kr 2014 Dr.gradskand. Publisering spoeng EU-tild NFR-tild Øvrig BOA Foreslått tildeling 2014 Tildeling 2013 Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak Jurfak Finnmarksfak TMU UVETT 136 Sum Tildeling til UiT i nasjonal fordeling Av den samlede tildelingen til UiT viderefordeles ca. 90 % til fakultetene/enhetene Strategisk forskningsbevilgning Den strategiske forskningsbevilgningen i den interne fordelingsmodellen består av fire hovedkomponenter: Vitenskapelig utstyr UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 12 Side195

196 Formidlingskomponent Strategiske satsinger Stipendiat- og postdoktorstillinger (rekrutteringsstillinger) Vitenskapelig utstyr I forslag til budsjettfordeling for 2014 er den totale bevilgningen til vitenskapelig utstyr økt med 10% som følge av fusjonen med HIF. Med priskorrigering utgjør dette ca. 17,876 mill. kr i Avtalen mellom UiT og SIVA om leie i Forskningsparken III inngått i 2011, inkluderer blant annet investeringer. Investeringene skal nedbetales over 10 år med 1,7 mill. kroner årlig uten årlig regulering. Dette beløpet foreslås avsatt også for 2014 og legges inn i bevilgningen til Felles infrastruktur/avdeling for bygg og eiendom. I tillegg avsettes 2 mill kroner til senere fordeling. Resterende del av utstyrsbevilgningen (14,171 mill. kr) nøkkelfordeles etter UITs eksisterende modell. Modellen bygger på de respektive enhetenes budsjettandel, tallet på vitenskapelige ansatte fordelt på eksperimentelle og ikke-eksperimentelle fag. Dette gir slik fordeling: Nøkkelfordeling av midler til vitenskapelig utstyr Andel Forslag 2014 i kroner Helsefak 40 % NT-fak 20 % HSL-fak 10 % BFE-fak 17 % Kunstfak 3 % 425 Jurfak 2 % 284 Finnmarksfak 6 % 851 TMU 2 % 284 Totalt Formidling I tråd med vedtak i sak om ny budsjettfordelingsmodell (sak S 79-09) skal det fordeles ca. 4,5 mill. kr til fakultetene/enhetene etter den relative andelen av samlet resultatbasert forskningsfinansiering. I styrets behandling av fordelingen for 2011 (sak S 54-10) ble det vedtatt at Det kunstfaglige fakultetet sin andel skulle legges inn i basistildelingen. Som følge av fusjonen med HIF foreslås beløpet opprettholdt og fordeles mellom de øvrige fakultetene. Det gir følgende fordeling: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 13 Side196

197 Fordeling av midler for formidling Fordeling 2013 Forslag 2014 Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak Jurfak 97 Finnmarksfak TMU 56 *) Totalt *) For Kunstfak ble det i budsjettfordelingen i 2013 besluttet å legge inn fakultetets andel av formidling i basis Strategiske satsinger Bakgrunn og generelle forhold I bevilgningen til universitetet ligger det også en tildeling av midler til strategiske satsinger. Da denne posten ble opprettet i statsbudsjettet, het det at «løyvinga skal nyttast til konsentrerte strategiske satsingar innanfor forskings- og utviklingsarbeid i tråd med dei måla og strategiane som gjeld ved universitetet.» Ved behandlingen av den nye budsjettfordelingsmodellen ble det vedtatt at de strategiske forskningsmidlene skulle utgjøre totalt ca. 3,5 % av bevilgningen til strategiske formål. Midlene skal disponeres til satsinger og prioriteringer innen undervisning, forskning og formidling, vitenskapelig utstyr og øvrige prioriterte tiltak. For 2014 utgjør dette ca. 83,3 mill. kr. I 2013 ble det fordelt ca. 71,6 mill. kr til strategiske formål. I tillegg kommer midler til rekrutteringsstillinger som er et øremerket antall stillinger i tildelingen fra departementet. De 83,3 mill. kr til strategiske formål fordeler seg slik: 60,9 mill. kr er foreslått fordelt til strategiske satsinger, hvorav 2 mill kroner er avsatt til senere fordeling 17,9 mill. kr fordeles til vitenskapelig utstyr 4,5 mill. kr fordeles over formidlingskomponenten Nærmere om forslag til strategiske satsinger UIT mottar årlig en samlet budsjettramme fra Kunnskapsdepartementet. I enkelte saker har imidlertid UITs styre fattet vedtak om tildeling av strategiske midler som gir bindinger over flere år eller at tildelingen har fått permanent karakter. Dette innebærer at handlingsrommet for nye strategiske satsinger begrenses for kommende år. Med bakgrunn i 2014-budsjettet og en vurdering av strategiske satsinger som har flerårig virkning, vil bindingene fremstå slik: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 14 Side197

198 Millioner Strategiske satsinger med flerårig virkning Med utgangspunkt i at rammen for disse midlene for 2014 skal være ca 60 mill kr, vil handlingsrommet for nye satsinger for kommende år i 2014-kroner være : Handlingsrom 16 mill 29,6 mill 29,6 mill 34,5 mill Marin satsing Marbio har til nå vært organisert som et eksternt prosjekt ved UiT og hatt finansiering fra Norges forskningsråd, MabCent og UiT siden oppstarten i Marbio har en sentral rolle i satsingen på marin bioprospektering og har en nøkkelfunksjon i MabCent (SFI). Marbio har ambisjoner om å bli et nasjonalt kompetansesenter på høykapasitetsscreening av bioaktive forbindelser. Dette kan sees i sammenheng med den nasjonale satsingen innen marin bioprospektering. Som ledd i denne satsingen ønsker BFE-fak å få Marbio inn i permanente rammer som sikrer grunnfinansieringen av plattformen. Universitetsdirektøren foreslår at 4,2 mill kroner videreføres til marin satsing ved BFE-fak, hvorav 1 mill kroner øremerkes Marbio. Resterende beløp på 3,2 mill kroner skal som tidligere nyttes til strategisk forskningsinnsats innenfor marine fag ved BFE-fak. I tillegg legges det inn en strategisk bevilgning på 0,5 mill kroner til hvert av NT-fak og Helsefak som øremerkes Marbio. MabCent senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) MabCent ble i 2006 utnevnt til et nasjonalt senter for forskningsdrevet innovasjon. Senteret vil i løpet av perioden på 8 år ( ) motta 80 mill. fra NFR til forskning i regi av senteret. Etter planen skal industripartnere bidra med 80 mill., mens UiT skal bidra med egenfinansiering på i alt 35 mill. I styresak S vedtok universitetsstyret at det skal settes av i alt 2,2 mill. årlig som direkte sentral finansiering av senteret. Dette utgjør om lag 50 % av den samlede årlige ressursinnsatsen som UiT etter planen skal bidra med i senteret. I tråd med tidligere styrevedtak om finansiering av MabCent, foreslår direktøren at det settes av 2,2 mill kr mill kr til MabCent i budsjettet for UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 15 Side198

199 Arctos Arctos er et forskningsprosjekt tilknyttet BFE-fakultetet hvor en del er en forskerskole og en annen del omfatter et forskernettverk mellom UiT, Polarinstituttet, Havforskningsinstituttet og UNIS. UiT har gitt tilskudd på ca. 0,4 mill. kr til prosjektet over flere år. Universitetsdirektøren foreslår at tilskuddet legges inn som en strategisk tildeling for 2014 med 0,4 mill. kr på samme måte som for Koordinator terrestre flaggskip Klimaeffekter på økosystemer, landskap, lokalsamfunn og urfolk er et av flaggskipene i Framsenteret. UiT/BFE har konsortieledelsen for dette prosjektet (KOAT). Direktøren foreslår at det settes av 0,850 mill kroner til koordinator for prosjektet for Laboratorieinfrastruktur (FUGE) Universitetsstyret behandlet i sak S organisering og finansiering av FUGE II (fase 2 av aktiviteten). FUGE (funksjonell genomforskning) består av et nasjonalt senter og en regional aktivitet. Organisering og finansiering av disse to er adskilte. Strukturbiologimiljøet ved Institutt for kjemi ved NT-fak har status som nasjonalt senter for strukturbiologi innenfor den nasjonale FUGE-satsingen (NorStruct). NorStruct har hatt finansiering fra NFR på i alt 34 mill. i perioden , og i perioden har den samlede finansiering fra NFR vært på på 23 mill. Etter endt prosjektperiode gikk UiT sentralt inn med 2,250 mill kroner i Dette var det samme beløpet som ble tildelt senteret i NT-fak ønsker en langsiktig satsing på NorStruct fra UiT sentralt. Det bør gjøres en gjennomgang hvor det ses nærmere på en langsiktig finansiering, og hvor det også må ses på løsninger innenfor fakultetets ordinære budsjettrammer. De regionale FUGE-aktivitetene ved Helsefak var i 2013 tildelt 1 mill kroner. Helsefak ber om at denne rammen økes til 2 mill kroner i Ettersom prosjektperioden er over, er det naturlig at finansiering av infrastruktur finner andre finansieringsløsninger. Universitetsdirektøren registrerer for øvrig av Helsefak og BFE-fak ønsker å bidra økonomisk for å sikre en langsiktig finansieringsløsning for NorStruct miljøet. Som en del av UITs finansiering til laboratorieinfrastruktur, foreslår direktøren at det bevilges 2 mill kr for Tromsøundersøkelsen Tromsø 7 Tromsøundersøkelsen har vært den viktigste strategiske forskningssatsingen i det medisinske og helsefaglige miljøet ved UiT. Helsefak ønsker å videreføre denne satsingen og har startet planleggingen og avsetning av midler til en Tromsø 7 -undersøkelse. I 2013 ble det bevilget 2 mill kroner til formålet og universitetsdirektøren foreslår at dette beløpet videreføres for 2014 og Senter for fremragende utdanning ProTed Senter for fremragende utdanning ble etablert i 2012 og er samarbeid mellom UiO og UiT. NOKUT bidrar med 4 mill årlig i perioden Fordelingen av tilskuddet og egeninnsatsen er ikke avklart mellom UiT og UiO. I 2013 ble det bevilges 0,65 mill kroner til dekning av kostnader til lederressurser, administrativ rådgiver og driftsmidler/investeringer knyttet til arbeidspakker ved senteret. Som en del av UiTs laboratorieinfrastrukturfinansiering, foreslår direktøren at det bevilges 2 millioner kroner for UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 16 Side199

200 Tungregning Tungregneprogrammet finansieres ved midler fra NFR samt egenandeler fra de fire bredduniversitetene. Tungregneanlegget STALLO ved UiT er blant annet sentralt for forskning i regi av CTCC (SFF kjemi). UiT ble i 2008 tildelt 22 mill. fra NFR til videre satsing på tungregning. Programperioden løper fra 2008 til UiTs egeninnsats i prosjektet har vært på 3,175 mill. årlig. Midlene har finansiert både utstyrsinvesteringer og stillingsressurser. ITavdelingen har ansvaret for drift av tungregneanlegget. UiT ble tildelt 15 mill. kroner fra NFR i 2012 til fornyelse av anlegget. Universitetsdirektøren foreslår at tiltaket videreføres med 3,164 mill. kroner i Dette er samme beløpet som i 2013 prisjustert. I tillegg til denne egenandelen tilkommer utgifter til strøm (drift og kjøling) på ca. 3 mill. kroner pr. år over bygg- og eiendomsavdelingas ordinære budsjett. Styrets strategiske satsinger Universitetsdirektøren foreslås at det settes av 2,3 mill. kr til styrets strategiske satsinger i Dette er samme beløpet som i Lørdagsuniversitetet Ansvaret for lørdagsuniversitetet har hittil ligget hos helsefak men skal fra 2014 overtas av KSA, Administrasjonen. Til å kunne drive dette arbeidet videre vil KSA tilføres en stillingsressurs på 50%, i tillegg til arrangementskostnadene. Det pågår et arbeid med nye vurderinger om organisering og finansiering av Lørdagsuniversitetet, og direktøren anbefaler derfor å avvente med utvidelse av ressursene til dette tiltaket. Universitetsdirektøren foreslås at det settes av kr til arrangementskostnader til tiltaket i Prosjekt for fleksibel utdanning inkl. digital eksamen I styresak S Best på fleksibel utdanning etablering av fireårig prosjekt ble det vedtatt å sette av 3,0 mill. kr per år i fire år ( ) til prosjektet. Prosjektet ledes av tidligere prorektor for utdanning. Universitetsstyret behandlet i sak S Underveisrapport og videreføring av prosjekt fleksibel utdanning. Det ble vedtatt å nedsette en gruppe som skal komme med innspill til strategi for fleksibel utdanning. I saken anbefales det at en videreføring bør ha et hovedfokus på hvordan nettstøttede studieopplegg kan bidra til bedre studiekvalitet og læringsutbytte ved å fokusere på sammenhengen mellom læringsmål, undervisnings- /læringsformer og eksamensformer. Utvikling av og forsøk med nye digitale eksamensformer har vært en del av prosjektet og det foreligger 2 omfattende rapporter om dette arbeidet. Forsøk med nytt verktøy for digital eksamen har vært pilotprosjekt som fikk eget tilskudd og i samarbeid med Uninett og Universitetet i Agder (UiA). Tiltaket omfatter en reduksjon av andelen tradisjonell skoleeksamen og overgang til digital eksamen. For å komme videre og nærmere en permanent løsning for digital eksamensavvikling er det beregnet et kostnadsbehov på ca 1,7 mill kr. Direktøren foreslår at det settes av 3 mill kr til prosjekt fleksibel utdanning, i tillegg til 1,7 mill kr til videre utvikling av arbeidet med digital eksamen i 2014, til sammen 4,7 mill kr. Kurs i universitetspedagogikk og kurs i veiledning av ph.d studenter Ph.d- undersøkelsen som ble presentert for styret i juni 2011 avdekket både behov for et pedagogisk opplegg for ph.d-studenter som har undervisning som del av sitt pliktarbeid, og behov for et kurstilbud for de som skal veilede doktorgradsstudenter. Hvert av tiltakene er UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 17 Side200

201 kostnadsberegnet til kroner årlig. Universitetsdirektøren foreslår at det bevilges kr til disse tiltakene også i Lederutvikling Det har i forrige rektorperiode vært satset på lederutvikling med ulike tiltak, på alle nivåer i organisasjonen. I tillegg til egne midler har UiT mottatt eksterne midler til lederutvikling. Med nye ledere på flere nivå i organisasjonen fra 1. august, foreslår universitetsdirektøren at dette tiltaket også prioriteres for kommende periode, og at det settes av kroner til lederutvikling i Open Access fond I styresak S vedtok universitetsstyret at man i forbindelse med budsjettet for 2011 skal vurdere muligheten for å opprette et Open Access publiseringsfond. Det sentrale publiseringsfond er et viktig strategisk grep for å underbygge UiTs arbeid for at forskningen ved institusjonen skal være åpent tilgjengelig. Det ble bevilget kr til Open Access publiseringsfond i Dette var en betydelig økning fra året før. En jevn vekst i OA-publisering betyr trolig at fondet vil møte en ytterligere økning i søknader i 2014, noe som medfører ytterligere kostnadsøkning. Gitt den sterke veksten innen OA- fondets virkeområde vil universitetsdirektøren anbefale at man holder seg til dagens virkeområde og at monografier ikke omfattes av fondet. Fondet forvaltes og disponeres av Universitetsbiblioteket. Universitetsdirektøren foreslår at det settes av 1,3 mill kr til fondet i Nordområdedatabasen High North Research Documents eller Nordområdedatabasen gjør forskningsdokumenter som har relevans for nordområdene, tilgjengelig for alle. Pr april 2012 omfatter databasen over dokumenter. High North RD ble lansert under Arctic Frontiers-konferansen 25. januar 2012 og har vært presentert på flere nasjonale og internasjonale konferanser. High North RD har til nå etablert samarbeid med Bielefeld University (Tyskland) og med Northern State Medical University (Arkhangelsk) om innholdet i tjenesten, og vil søke videre samarbeid spesielt innenfor UArctic for å styrke den faglige basis for tjenesten. Universitetsdirektøren forslår at det bevilges kroner for å dekke kostnadene til redaktørfunksjonen og for å videreutvikle faglige innholdet og samarbeid med relevante miljø, og er samme beløp som ble bevilget i Midlene disponeres av UB. Små driftsmidler I 2013 ble det bevilget 3,263 mill. kroner til små driftsmidler, som er driftsmidler til vitenskapelig ansatte eller forskergrupper som mangler store driftsmidler til deltakelse eller oppbygging av forskningsmiljøer. Ordningen administreres av universitetsdirektøren ved Avdeling for forskning og utviklingsarbeid. Dette er en ordning som tidligere ble finansiert av Forskningsrådet men som nå er en del av grunnbevilgningen. Det bør vurderes å legge inn beløpet i fakultetenes basisbevilgning fra For 2014 foreslås beløpet prisjustert til 3,354 mill. kroner. Bevilgningen legges inn under midler til senere fordeling. Pilot i Nord Pilot i Nord er et høyt prioritert tiltak for Universitetet i Tromsø, og universitetsdirektøren foreslår at tiltaket prioriteres også i Tildelingen skal delfinansiere merkostnadene ved utfasing av den fireårige allmennlærerutdanningen ved UIT. I tidligere års tildelinger av midler har det vært lagt til grunn en prosjektperiode på 4 år ( ). Fra fakultetet har prosjektet vært delfinansiert over 5 år og hvor 2014 er siste år, men som følge av fusjon og omlegging av lærerutdanningene i Alta så vil det være behov for å videreføre prosjektet i ytterligere 5 år. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 18 Side201

202 Fakultetet bes om å utarbeide plan med kostnadsoverslag for en slik videreføring før det tas stilling til videre bevilgning etter Universitetsdirektøren foreslår at det for 2014 bevilges 5,643 mill. kroner til tiltaket, som er samme beløp som i 2013 med prisjustering. Midlene legges inn som øremerket tildeling i basis til HSL-fak. Midler til universitetspedagogikk Tiltaket er begrunnet ut fra krav om pedagogisk kompetanse ved fast tilsetting i vitenskapelige stillinger, og universitetet er avhengig av å ha et eget, internt tilbud til vitenskapelig ansatte med behov for kvalifisering for fast ansettelse. Tiltaket er å betrakte som et fellestiltak for alle fakulteter og institutter. Universitetsdirektøren foreslår å videreføre tiltaket på samme nivå som for 2013 prisjustert. Bevilgningen på 1,139 mill kroner legges inn i basistildelingen til UB og øremerkes det nye ressurssenteret for fleksible studier (RESULT). Desentralisert PPU i Øst-Finnmark og Vesterålen 2013-våren 2015 Tiltaket omfatter igangsetting av desentralisert PPU for Øst-Finnmark og Vesterålen. Tiltaket har vært etterspurt og gjennom kartlegging av behovet er det avdekket stor interesse i begge regionene. I første omgang er det ønskelig å tilby totalt 30 studieplasser i Øst-Finnmark og 20 studieplasser i Vesterålen. Tilbudet planlegges gjennomført i samarbeid med RSK Vesterålen og kompetansesenteret i Kirkenes. Universitetsdirektøren ser tiltaket i sammenheng med UiTs ambisjoner om å bli best på fleksibel utdanning og midlene skal dekke en andel av undervisningskostnadene for deltidsstudiet. Resterende finansiering forutsettes dekket gjennom midler fra studiepoengproduksjon, eksterne midler og over fakultetets eget budsjett. Direktøren foreslår at det bevilges 1,825 mill kroner i 2014, som er samme beløp som ble bevilget i 2013 prisjustert. Åpen arena for fremragende forsking/fri prosjektstøtte (FriPro) I styresak S ble det fattet vedtak om at UiT skulle bidra med inntil 20 mill. kroner hvert år over tre år til fellesløftet for Åpen arena for fremragende forskning/fri prosjektstøtte (FriPro). Bidraget fra UiT vil fordele seg på penger, stipendiatstillinger og postdoktorstillinger. Den totale rammen for sentral finansiering fra Forskningsrådet i prosjektperioden utgjør 21,545 mill kroner. For årene 2012 og 2013 er det bevilget i alt 7,635 mill kroner over UITs strategiske midler mens det er utbetalt i alt 9,751 mill kroner. Det er i statsbudsjettet for 2014 satt av ytterligere midler til videre satsting på FriPro. Ytterligere midler til FriPro for 2014 tas over UITs reserver under forutsetning av at noe av de sentrale midlene tilfaller UIT (halvårsvirkning i 2014). Universitetsdirektøren foreslår at etterslepet på 2,116 mill kroner (9,751 7,635) dekkes over strategiske satsinger i I tillegg foreslås resterende beløp (11,794 mill kr) fordelt over gjenværende prosjektperiode med 3,931 mill kroner årlig. Samlet tildeling til prosjektet blir 6,050 mill kroner (2, ,931) i Samfunnsvitenskapelig nordområdeforskning HSL-fakultetet har tatt mål av seg til å bedre samfunnsvitenskapelig nordområdeforskning ved UiT og ønsker finansiering til en stillingsressurs for å koordinere tverrfakultær nordområdeforskning. Fakultetet ble i 2013 tildelt kroner til formålet og universitetsdirektøren foreslår at tiltaket videreføres med kr i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 19 Side202

203 Driftsmidler til Store Norske Leksikon Videre drift av Store norske leksikon etter at Kunnskapsforlaget har lagt ned driften av gratis tilgang. Alle 8 universitet invitert med for deltakelse i videre drift. Saken er behandlet flere ganger i nasjonalt rektormøte og alle universitetene stiller seg bak en medfinansiering forutsatt at Staten bidrar med 50 %. I budsjettforliket mellom Solberg-regjeringen, V og KfF er det klart at den statlige finansieringen er sikret. Universitetene går inn med en medfinansiering ut fra størrelsen på statsbevilgningen som for UiT vil være ca. 1 mill.kr. Leksikonet driftes av en profesjonell redaksjon og fagreferentene kommer fra universitetene. UiT har 12 fagreferenter inneværende år, og har en ambisjon om å doble antallet i Direktøren innstiller på at videre drift av leksikon støttes med 1 mill kroner årlig fra Tilskudd, Artic Frontier Arctic Frontiers er en internasjonal konferanse som har særlig fokus på utviklingen i Arktis. Konferansedeltagere fra forskning, forvaltning, politikk og samfunnsliv forøvrig diskuterer hvordan muligheter og utfordringer kan møtes for å sikre en sunn økonomisk utvikling, og en samfunnsmessig og miljømessig bærekraftig utvikling. Konferansen tiltrekker seg årlig ca deltagere fra 25 land innenfor og utenfor Arktis. Konferansen arrangeres ved UiT Norges arktiske universitet, og er et viktig tiltak for å befeste universitetets rolle som en internasjonal agendasetter og akademisk tyngdepunkt i nordområdene. Direktøren innstiller på at tiltaket støttes med kr i Posisjoneringsmidler I likhet med i 2013 foreslås det satt av kroner til forskere i deres arbeid med å posisjonere seg i forbindelse med større internasjonale forskningsprogrammer. Midlene disponeres av universitetsdirektøren og budsjetteres under Universitetets fellesutgifter. Utenlandsstipend for doktorgradsstudenter Prinsipper og rutiner for tildeling av utenlandsstipend for doktorgradsstudenter ble fastsatt i styresak S Forskningsrådets satser for utenlandsopphold er utgangspunkt for den støtten som gis til hver enkelt student. Det er ønskelig at flere stipendiater har utenlandsopphold, og for å stimulere til dette foreslås det at bevilgningen i 2013 på 2,5 mill kroner videreføres i 2014 og at rammen økes med kroner som følge av fusjonen med HiF. Fordelingen mellom fakultetene er basert på fakultetenes andel av universitetsstipendiatstillingene i For 2014 foreslår universitetsdirektøren følgende fordeling av utenlandsstipend (beløp i 1000 kr): Fakultet Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak Jurfak Finnmarksfakultetet 0 80 Sum UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 20 Side203

204 Overgangsstipend Retningslinjer for tildeling av overgangsstipend ble fastsatt i styresak S 46-06, med blant annet en årlig fordeling av midler til fakultetene til dette formålet. Fordelingsnøkkelen er fakultetenes andel av disputasene de fire siste årene ( ), med en justering slik at alle fakultetene får minst to overgangsstipender hver. Siden Kunstfak og Finnmarksfakultetet ikke har et egne ph.d.-program, får fakultetene ikke overført midler til dette tiltaket. For 2014 foreslår universitetsdirektøren følgende fordeling av overgangsstipend (Beløp i 1000 kr): Fakultet Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak 0 0 Jurfak Finnmarksfakultetet Internasjonale symposier Direktøren foreslår at det settes av 1,0 mill. kr til delfinansiering av internasjonale symposier i Dette er samme beløp som i Det foreslås at midlene fordeles av universitetsledelsen etter søknad slik som tidligere. Nasjonale Forskerskoler Det er opprettet 6 nasjonale forskerskoler hvor Universitetet i Tromsø er involvert. I 2013 ble det satt av 1,2 mill. pr år til driftsmidler til forskerskoler. Fra 2014 er antall nasjonale forskerskoler hvor UIT er med, redusert til 5. Universitetsdirektøren foreslår at det settes av 0,860 mill kr til tiltaket i 2014, og er tilnærmet samme finansiering som foregående år. Det foreslås at midlene fortsatt fordeles av universitetsledelsen. The Scolars at Risk Network (SAR) ved UiT SAR er et nettverk av høyere utdanningsinstitusjoner som hjelper forfulgte forskere og fremmer menneskerett og akademisk frihet. Organisasjonen har etablert en egen norsk enhet hvor høyere utdanningsinstitusjoner er invitert til å tegne medlemskap. UiT tegnet medlemskap i Direktøren foreslår at det settes av kroner for Dette er samme beløpet som i 2012 og Midlene skal brukes til medlemskontingent, kostnader for å ta imot en forsker, samt den administrative oppfølgingen. TODOS Tromsø Doctoral Student (TODOS) ble etablert i 2011 og er en interesseorganisasjon for doktorgradsstudentene ved UiT. Organisasjonen er organisert i et styre, en akademisk komité og en sosial komité kroner ble bevilget til organisasjonen i 2012 og i Direktøren foreslår at det samme beløpet bevilges for UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 21 Side204

205 CAGE - SFF I styresak S ble tildelt 23,3 mill til investeringer, drift og stillinger fra UiT sentralt i 10 år. I tillegg tildelte styret 11,5 mill kroner i forsterket satsing for hele prosjektperioden. I styresak S21-12 ble prosjektet tildelt én stipendiatstilling og i styresak S29-13 ble ytterligere 2 stipendiatstillinger tildelt. De siste tildelte stillingene vil være en del av UiTs sentrale finansiering. Frem til slutten av første senterperiode vil tildelingen bestå av disse stipendiattildelinger og noe friske midler. Etter dette vil støtteformen tas opp til ny vurdering. Direktøren foreslår at samlet tildeling til tiltaket innvilges med 1,845 mill kroner pr år fra Starting Grant, institutt for fysikk og teknologi ved NT-fak. Forsker Balpreet Ahluwalia ble tildelt ERC Starting Grant. Prosjektet til Balpreet heter Highspeed chip-based nanoscopy to discover real-time sub-cellular dynamics og budsjettet er på ca. 16 mill NOK fordelt på 5 år. Universitetsdirektøren foreslår at fakultetet/instituttet tildeles kroner over strategiske midler til prosjektet. Petrosenter, NT-fak Beslutningen om å legge det nye forsknings- og kompetansesenteret for petroleumsvirksomhet i Arktis til UiT er fattet av Norges forskningsråd. Senteret som er lagt til NT-fakultetet har et bredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Et stort antall industripartnere vil bidra med finansiering. Senterets styre blir sammensatt av medlemmer fra forskningsinstitusjonene og næringslivet. Utdanning og formidling vil være en sentral aktivitet. De samarbeidende universitetene i senteret vil utvikle et koordinert tilbud for Master- og PhDutdanning. Universitetsdirektøren foreslår at det vurderes bevilgning til oppbygging av Roald Amundsensenter i 2014, men beslutning fattes på et senere tidspunkt. Havrettssenter, Jur.fak Etter internasjonal ekspertvurdering og i sterk konkurranse med fakultetene i Oslo og Bergen, er Universitetet i Tromsø nå valgt som vertsinstitusjon for senteret. Det nye K.G. Jebsen Centre for Ocean Law ved Det juridiske fakultet på UiT vil få 36 millioner kroner fra stiftelsen. Dette er stiftelsens største enkeltbevilgning til nå og trolig den største forskningsbevilgning som er gitt til et juridisk fagmiljø i Norge. Senteret vil samarbeide nært med Fridtjof Nansens Institutt og også ha et utstrakt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Dette vil kunne gjøre senteret til et kraftsenter i internasjonal sammenheng og bidra både til en viktig utvikling av fagområdet og til et sterkere forskningsbasert grunnlag for norsk havrettspolitikk. Universitetsdirektøren foreslår at det vurderes bevilgning til oppbygging av havrettssenter i 2014, men beslutning fattes på et senere tidspunkt. Landskapsarkitektutdanning Arkitekt og designerhøgskolen (AHO) startet høsten 2013 opp en toårig masterutdanning i landskapsarkitektur i Tromsø som et pilotprosjekt i samarbeid med UiT. Første trinn i dette arbeidet vil være å etablere en to-årig master med oppstart høsten En landskapsutdanning i Tromsø vil kunne dra veksler ikke bare på etablert naturvitenskapelig og samfunnsfaglig ekspertise ved UiT og omliggende forskningsmiljøer som Bioforsk Nord og UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 22 Side205

206 Framsenteret, men kunne arbeide aktivt i forhold til institusjoner som Husbanken, Kystverket, Barentssekretariatet og Arktisk Råd. Studiet skal ha en internasjonal orientering, og planen er at det skal bygges videre på internasjonalt universitetssamarbeid som allerede er etablert ved UiT og AHO. Intensjonen er å opprette forpliktende avtaler med arkitekturfaglige miljøer i nordområdene, spesielt i Russland, Sverige, Finland og Canada. Direktøren innstiller på at tiltaket bevilges 1,8 mill kr over strategiske satsinger i 2014 til gjennomføring av pilotprosjektet. FORSLAG TIL STRATEGISKE TILTAK ANNEN FINANSIERING Førstelektorprogrammet Førstelektorprogrammet er et virkemiddel i UiT sitt gjennomgående arbeid med kompetanseheving blant de ansatte. I programmet får faglig ansatte bistand for å oppnå opprykk til førstelektor. Førstelektorprogrammet er tredelt og består av en skoledel, en mentordel og et kvalifiserende FoU-stipend. Kostnadene fordeles mellom instituttene som har personale tatt opp på programmet, og en sentral øremerket bevilgning. Til nå har det vært 10 plasser på programmet. I styresak S vedtok styret å utvide antall plasser til 15 fra og med Det må beregnes kostnader for denne økningen, og direktøren foreslår at kostnadsøkningen for 2014 finansieres over tildelte SAK midler eller UITs reserver. Universitetsmuseenes IT-organisasjon - medlemskapskontingent UiT har sammen med de øvrige breddeuniversitetene etablert MUSIT, som er universitetsmuséenes felles nettportal for arkeologiske gjenstander. Kontingenten for 2012 var på 1,205 mill kroner. Denne forpliktelsen vil også gjelde for Tiltaket tilgodesees med 1,205 mill kr og legges til TMUs basis som en spesiell tildeling for Vedlikehold og investeringer i utstyr og instrumenter Fakultetet har et løpende behov for å skifte ut instrumenter. Samlet årlig investeringsbehov utgjør 5 mill kroner, og som foreslås bevilget over UiTs egen ramme. Investeringsbehovet ønskes også fremmet som innspill til Kunnskapsdepartementet til satsing utenfor rammen i Universitetet fordeler ca 17 mill kr i budsjett 2014 til vitenskapelig utstyr. Midlene nøkkelfordeles mellom de enhetene som har slikt utstyr, jf eksisterende retningslinjer for dette. Det kan være grunn til å se nærmere på justeringer av retningslinjene i løpet av første halvår En endring i retningslinjene bør legges frem for styret. Ut fra dette tas det derfor ikke stilling til tiltaket i budsjettbehandlingen for Fagstilling i universitetspedagogikk Med bakgrunn i de arbeidsoppgavene som er tilført RESULT innenfor det universitetspedagogiske området, er senteret avhengig av å få tilført ytterligere en førstestilling. Dette også for å være i stand til å håndtere oppgaver også når ansatte tar ut opparbeidet forskningstermin. Fagstillingen er beregnet til kroner inkl. driftskostnader, og UB søker om tilskudd fra universitetet sentralt til dekking av disse kostnadene. Direktørens anbefaler at det settes av midler i spesiell basis til UB tilsvarende kr til fagstilling i universitetspedagogikk. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 23 Side206

207 Forfatterstudiet Kunstfak. ble i 2013 tildelt kroner til en 50 % førsteamanuensisstilling og kroner i reiseutgifter. Midlene var øremerket forfatterstudiet i sin helhet og ble finansiert over UITs reserver. Det ble i disponeringsskrivet for 2013 henvist til å gi innspill på tiltaket ut fra en vurdering om permanent finansiering. Som følge av en misforståelse er ikke dette blitt gjort, og direktøren foreslår derfor at tiltaket får en midlertidig finansiering også for Fakultetet bes om å gi innspill på tiltaket til 2015-budsjettet med tanke på vurdering av en permanentisering. Direktøren foreslår at det bevilges kr til en 50%-stilling og kr til reise- og driftsutgifter til forfatterstudiet for Midlene tas over UITs reserver. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 24 Side207

208 Oversikt over forslag til strategiske satsinger for (i tusen kroner): Tiltak Enhet Fordeling Fordeling Utkast Marin satsing (inkl Marbio) BFE-fak Marbio (for overføring til BFE-fak) NT-fak Marbio (for overføring til BFE-fak) Helsefak MabCent SFI BFE-fak Arctos BFE-fak Koordinator terrestre flaggskip BFE-fak Funksjonell genomforsking (FUGE) nasjonalt NT-fak senter Tromsøundersøkelsen - Tromsø 7 Helsefak CAGE - SFF - NT-fak ProTed HSL-fak TICE-prosjektet Helsefak KJG-senter*) Jur.fak Tungregneprogrammet Administrasjonen Posisjoneringsmidler Universitetets fellesutgifter Utenlandsopphold stipendiater Fakultetene/enhetene Overgangsstipend Fakultetene/enhetene Internasjonale symposier Avsetning senere fordeling Driftsmidler forskerskoler Avsetning senere fordeling SAR-nettverk Universitetets fellesutgifter Starting grant, Balpreet Ahluwalia NT-fak 500 TODOS Universitetets fellesutgifter Styrets strategimidler Universitetets fellesutgifter Prosjekt for fleksibel utdanning ( ) Universitetets fellesutgifter Kurs i unversitetspedagogikk og kurs i veiledning Administrasjonen av ph.d studenter Lederutvikling Universitetets fellesutgifter Open Access fond Administreres av UB Nordområdedatabase UB Små driftsmidler Avsetning senere fordeling Pilot i Nord spesiell tildeling i basis til HSLF Styrking av universitetspedagogikk spesiell tildeling i basis til RESULT/UB Desntralisert PPU HSL-fak Samisk strategiplan SESAM 600 Fellesløftet/Fripro Avsetning senere fordeling Samfunnsvitenskaplig nordområdeforskning HSL-fak Petrosenter * NT-fak Lørdagsuniversitetet Helsefak 150 Artic Frontier UITs fellesutgifter 700 Store norske leksikon UB Landskapsarkitektutdanning Kunstfak Av ramme til senere fordeling *) Sum *)Tildeling av midler vurderes i løpet av 2014 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 25 Side208

209 Stipendiat og postdoktorstillinger (rekrutteringsstillinger) Universitetet ble tildelt 5 nye stipendiatstillinger med virkning fra høsten Tre av disse er øremerket MNT-fag mens de øvrige to er øremerket profesjonsfag. I styresak S ble 79 stipendiatstillinger og 8 postdoktorstillinger fordelt. Med de nye stillingene som ble tildelt i Statsbudsjettet for 2014 har Universitetet 240 stipendiatstillinger og 25 postdoktorstillinger som inngår i den sentrale poolen for fordeling/refordeling av slike stillinger ved UiT. 7 av disse stillingene har tidligere vært tildelt Høgskolen i Finnmark. Fra og med statsbudsjettet for 2009 ble års-satsen for bevilgning per ny stilling økt fra til for å gi en bedre dekning av utgifter ut over lønn. Det er samme sats for stipendiatog postdoktorstillingene. Fortsatt dekker ikke bevilgningen de totale indirekte kostnadene og driftsutgiftene. Universitets- og høgskolerådet har beregnet at de totale utgiftene per stipendiatstilling er noe over 1,0 mill. per år i gjennomsnitt, og at det er store variasjoner mellom fag, fra ikke-eksperimentelle teorifag til tunge, eksperimentelle laboratoriefag. I behandlingen av saken om ny budsjettfordelingsmodell ble det vedtatt at alle rekrutteringsstillingene skal gis full lønnsdekning (inkl. sosiale utgifter) basert på en gjennomsnittslønn. I tillegg gis det et «driftstilskudd» pr stilling til fakultetene. Driftstilskuddet skal dekke både indirekte kostnader (bl.a. laboratorie- og annen teknisk infrastruktur) og kostnader til direkte drift. For stillinger tildelt til UiTø/HiTø over statsbudsjettet t.o.m. 2008, er driftstilskuddet kr for ikke-eksperimentelle fag og for eksperimentelle fag. For stillinger tildelt over statsbudsjettet f.o.m er tilskuddet for ikke-eksperimentelle og for eksperimentelle fag. (Av praktiske grunner er forskjellen i tilskudd mellom nye og gamle stillinger ført opp som «Tillegg nye rekr.still.» i tabellene dvs. et «ekstra» tilskudd per stilling på hhv og ut over det «ordinære» tilskuddet.) Tilskuddet var øremerket et fåtall stillinger og stipendiatperioden for disse er nå gått ut. Det ekstra tilskuddet gjelder nå bare et fåtall post.doc. stillinger. Tabellen under viser forslag til fordeling av midler til stipendiater og postdoktorstillinger i Rekrutteringsstillinger fordeling av midler i 2014 Fak/enhet Rekr. still. «ordinært/alle» Tillegg nye Beløp postdoc. stillinger (1000 kr) Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak Jurfak Finnmarksfakultetet TMU UB Til senere fordeling Totalt UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 26 Side209

210 For 2014 foreslås det avsatt 5,277 mill kroner til refordeling av rekrutteringsstillinger. Beløpet avsettes til senere fordeling. Av dette avsettes 3,94 mill kroner til stipendiater og 1,34 mill kroner til postdoktorstillinger. Den samlede bevilgningen til rekrutteringsstillinger for 2014 vil utgjøre 160,57 mill kroner. 3.3 Basisbevilgningen Generelt Den generelle basisbevilgningen til fakultetene/enhetene er resultatuavhengig og skal i hovedsak finansiere enhetenes grunnleggende portefølje. Denne bevilgningen må ses på som en grunnfinansiering av drift ved enhetene, og skal dekke utgifter til undervisning, forskning, administrasjon og infrastruktur. Grunnleggende aktivitet fullfinansieres av basis i tillegg til tildelingen over undervisnings- og forskningskomponentene i fordelingsmodellen. Ulikheter mellom fakultetene/enheter når det gjelder den generelle basisbevilgningens andel av samlet bevilging, skyldes blant annet ulikheter i type fag, bredde i studietilbud og grad av kapasitetsutnyttelse. På grunn av at en stor del av fakultetene/enhetenes utgifter er bundne (utgifter til lønn og infrastruktur), er det vanskelig å foreta store omfordelinger av basisbevilgningen fra et år til det neste. En eventuell større opptrapping/nedtrapping av aktivitetsnivået ved enhetene bør skje over tid og være planlagt (omprioriteringer), slik at dette gjør det mulig for den enkelte enhet å foreta omstillinger. Ved fastsetting av basisbevilgningen tas det utgangspunkt i basisbevilgningen året før. I forbindelse med innplassering av tidligere Høgskolen i Finnmark inn i modellen, er det beregnet en basisfinansiering på bakgrunn av budsjettet for Prinsippene og prosessen for dette arbeidet er beskrevet foran i saksdokumentet under del 2. I budsjettet for 2014 blir det foreslått flere omprioriteringer som fører til en omfordeling av basis for alle enhetene. Endringen i den generelle basisbevilgningen til fakultetene/enhetene utgjør 35,783 mill kroner som fremkommer som en reduksjon i rammen til den enkelte enhet, avhengig av enhetenes andel av totalbudsjettet. De 35,783 mill kr utgjør 1,5 % av totalramma for UiT, og omfatter hovedsakelig midler til modulbygg på campus, trådløst datanett og økt husleie for Mack-kvartalet og flyverutdanningen på Bardufoss. Som for tidligere år foreslås det at rammeendringen gjøres etter samme modell som UiT tidligere har brukt ved større omprioriteringer. Rammeendringen for de øvrige enhetene utgjør halvparten av endringen i basisbevilgningen til fakultetene. Begrunnelsen for dette er primært at basis utgjør en mye større del av totalbevilgningen for de administrative enhetene som er 100% finansiert over basis. Rammeendringen for fakultetene utgjør 3,3 % av basis, mens endringen for de øvrige budsjettenhetene utgjør 1,65 % av basis. Fordelingen av denne rammeendringen framgår av kolonne E i vedlegg 2. I kolonne D i samme vedlegg er de permanente endringene i basis beregnet. Dette gjelder korreksjoner som følge av innplassering av sentrene, dekomponering og splitting av tidligere Høgskolen i Finnmark samt innplassering av Arktisk veterinærmedisin fra Norges veterinærhøgskole. Det er også korrigert for administrativ flytting av ansatte inn i Finnmarksfakultetet fra den gamle strukturen ved UiT Endringer i generell basis Studieplassendringer Prinsippet er at den uttelling som gis som resultatmidler over undervisningskomponenten i forhold til studiepoengproduksjon, kun dekker en del av de antatte kostnadene ved en økning i aktiviteten/endring i studieplasser. Det legges til grunn i det nasjonale finansieringssystemet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 27 Side210

211 at 40 % av de antatte kostnadene per 60-studiepoengsenhet dekkes gjennom undervisningskomponenten. I den grad departementet ønsker å fullfinansiere en økning i antallet studieplasser på et studium, legges 60 % av den antatte studieplasskostnaden inn i institusjonens basisbevilgning. I den interne budsjettfordelingsmodellen ved UiT følges samme system. I fordelingsmodellen går 75 % av bevilgningen fra departementet direkte til det aktuelle fakultetet, mens de resterende 25 % går inn i den generelle basisfordelingen ved Universitetet og bidrar bl.a. til å finansiere økte felleskostnader som bygg, infrastruktur og felles administrative funksjoner. Dette gjelder både for basisfinansieringen («60 %-kostnaden») og resultatfinansieringen (studiepoenguttellingen). Siden det ikke tildeles studiepoengmidler fra departementet før etter to år, ble det i saken om ny budsjettfordelingsmodell (sak S 79-09) vedtatt å gi «oppstarthjelp» til oppbygging av nye studietilbud. Dette gjøres ved at de to første årene viderefordeles hele bevilgningen fra departementet direkte til fakultetet som en spesiell tildeling i basis. Etter 2 år bortfaller denne og studietilbudet mottar da resultatfinansiering. Følgende endringer er gjort fra 2013 til 2014 i tildeling av midler til oppbygging av nye studieplasser i generell basis: Helsefak: - 75 % av rammen for 10 helårige studieplasser i profesjonsstudium i Psykologi tildelt i RNB % av rammen for 6 helårige studieplasser i profesjonsstudium i psykologi tildelt i RNB % av rammen for 10 helårige studieplasser i idrettsfag tildelt i RNB Ex.fak idrett (sees ismh med idrettsfag) % av rammen for 6 studieplasser i medisin tildelt i forslag til statsbudsjett NT-fak: - 75 % av rammen for 10 helårige studieplasser realfag tildelt i RNB % av rammen for 10 helårige studieplasser i teknologi tildelt i RNB % av rammen for 10 helårige studieplasser for ingeniører tildelt i RNB % av rammen for 60 halvårige studieplasser i bachelor ingeniørfag tildelt i Prop 1 S ( ). HSL-fak: -75 % av rammen til oppbygging av Lærerutdanning veiledning for lærere, tildelt i tillegg til tildelingsbrev for % av rammen vedrørende satsendring for lærerutdanningen fra kategori E til kategori D, inklusiv HiF. Tildelt i tillegg til tildelingsbrev for % av rammen for 20 helårige studieplasser førskolelærere, tildelt i RNB Jurfak: -75 % av rammen til oppbygging av Jus profesjonsutdanning (integrert master), 30 studieplasser med helårsvirkning. Tildelt i Prop 1 S ( ). -75 % av rammen til oppbygging av 20 helårsplasser i Jus Master, tildelt i tillegg i tildelingsbrevet for Finnmarksfakultetet: -75 % av rammen til 20 studieplasser idrettshøgskole, tildelt i Prop 1 S ( ). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 28 Side211

212 Spesielle tildelinger (vedlegg 2 kolonne I) De spesielle tildelingene er i utgangspunktet av midlertidig karakter. De inngår ikke i generell basis og vurderes fra år til år i forhold til eventuell videreføring utover budsjettåret. Bevilgning til slike tiltak har kun gyldighet for budsjettåret. For 2014 foreslås følgende tildelinger: Helsefak: -Psykologiklinikk (3,8 mill kroner) -Tidligere post 61 bruk av sykehus- prisjusteres (2,469 mill kroner) -Utdanningsstipend AFH prisjusteres ( kroner) -Desentralisert studietilbud strategiske midler ( ) - Startbevilgning nye studieplasser ( kroner) - Spes startbevilgning fra HiF ( 2,052 mill kroner) - Belastning andel trådløsnett (-1,268 mill kroner) NT-fak: -Startbevilgning nye studieplasser ( kroner) -Forkursklasse AFI prisjustert (2,423 mill kroner) -Drift av simulator AFI prisjustert (1,969 mill kroner) - Belastning andel trådløsnett ( kroner) HSL-fak: -Styrking av universitetspedagogikk jf. Sak S strategiske midler (1,139 mill kroner) - Startbevilgning nye studieplasser ( kroner) - Pilot i Nord strategiske midler (5,643 mill kroner) - Noraforsk prisjustert ( kroner) - Spesiell startbevilgning fra HiF (3,557 mill kroner) - Belastning ansel trådløsnett ( kroner) BFE-fak: -Gründerskole forkurs- prisjustert ( kroner) - Lønns- og driftskostnader Giovanni Bartella ( kroner) - Spesiell startbevilgning fra HiF (1.373 mill kroner) - 75% av beregnet res. Komponent SAV ( kroner) - Belastning andel trådløsnett ( ) Kunstfak: -Vikarmidler ( kroner) -Forfatterstudiet ( kroner) -Belastning andel trådløsnett ( kroner) Jurfak: -Belastning andel trådløsnett ( kroner) Finnmark: -Startbevilgning nye studieplasser -Spesiell startbevilgning fra HiF (5,524 mill kroner) TMU: -MUSIT avtalt andel (1,205 mill kroner) - Belastning andel trådløsnett ( kroner) Administrasjonen: -Førstelektorprogrammet prisjustert ( kroner) -FoU-ressurs prisjustert ( kroner) -Arktisk Universitet ( kroner) -VIN overført fra U-Vett ( kroner) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 29 Side212

213 - ITA trådløsnett U-vetts andel ( ) = 3,948 mill kroner UB: -Litteraturbudsjettet justert 42,507 mill kroner) -Nye fag/studier ( ) -Eureka forlag ( ) -Fagstilling Universitetspedagogikk ( kroner) -Belastning andel trådløsnett ( kroner) BEA/felles infrastruktur: -Husleie TANN-bygget (22 mill kroner) -Modulbygg Campus Tromsø (20 mill) - Inventar/utstyr teknologibygget (44,246 mill kroner) -Husleie flyverutdanningen 1,5 mill kroner) - Husleie Mack kvartalet (7,73 mill kroner) -Husleie SAV (1,08 mill kroner) -Kompensasjon for trekk i basis modulbygg (2,8 mill kroner) Universitetet fellesutgifter: -Fellesutgifter - prisjustert (37,715 mill kroner) -Universitetsstyret honorar, reiser og øvrig drift (1,620 mill kronner) -Studentdemokrati og studentsosiale formål (2,267 mill kroner) -Studentvelferd Studentsamskipnaden (8,007 mill kroner) Avsetning til senere fordeling: -Velferdsmidler (1 mill kroner) - Likestillingstiltak (2,5 mill kroner) -Arktisk universitet (for viderefordeling til øvrige partnere) (5,615 mill kroner) -Fusjonsbidrag (5 mill kroner) Reserver: -Rektors strategimidler (1,8 mill kroner) -Avsetninger investeringer bygg (10 mill kroner) - Uforutsette utgifter (2,5 mill kroner) Tilskudd NFH til leieutgifter Havbruksstasjonen og FS Helmer Hansen, prisjustert (46,851 mill kroner) 3.4 Bevilgning til fakultetene/enheten Det helsevitenskapelige fakultetet (Helsefak) Generelt Fakultetet har for 2014 en betydelig resultatøkning i resultatkomponenten for undervisning på grunn av at odontologistudiet er fullfinansiert og gir uttelling i komponenten. Helsefak er også berørt av fusjonen med Høgskolen i Finnmark gjennom at de har fått ansvaret for sykepleierutdanningen fra Hammerfest. Universitetsdirektørens vurderinger og forslag I forslag til statsbudsjett for 2014 ble fakultetet tildelt 6 nye studieplasser innenfor medisin. Disse plassene er øremerket Finnmark. Fakultetet har også en utfordring med å innarbeide den tidligere sykepleierutdanningen i Hammerfest i fakultetets studieportefølje. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 30 Side213

214 Over de strategiske satsingene foreslår universitetsdirektøren at Tromsøundersøkelsen tildeles 2 mill kroner. Samlet foreslår universitetsdirektøren at Helsefak tildeles 529,572 mill kroner i Dette er en økning på 44,6 mill kroner fra året før. Fakultetets tildeling er spesifisert i vedlegg Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fakultetet) Generelt Fakultetet ble av NFR tildelt det nye kompetansesenteret for petroleumsvirksomhet i Arktis, ARCEx sist sommer og har fra tidligere en høy forskningsaktivitet bl.a gjennom SFF CAGE. Og FUGE. Universitetsdirektørens vurderinger og forslag NT-fak foreslås tildelt de 60 nye 4-årige studieplassene innen ingeniørfag som ble tildelt UiT i forslaget til statsbudsjett for 2014 med oppstart høsten Fakultetet forslås også tildelt 2,423 mill kroner til forkursklasse ingeniørfag og 1,969 mill kroner til drift av simulator over spesielle tildelinger i basis. Trekk for trådløsnett foreslås belastet med kroner. Universitetsdirektøren forslår videre at fakultetet tildeles 5,725 millkroner over strategiske satsinger. Disse satsingene er knyttet til MARBIO, FUGE, CAGE, utenlands- og overgangsstipend samt starting grant til Balpreet Ahluwalia. Det vil i løpet av 2014 gjøres en vurdering av tildeling av midler til petrosenter. Samlet tildeling til fakultetet er foreslått til i alt 207,699 mill kroner og fremgår av vedlegg Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fakultetet) Generelt HSL-fakultetet har økt sitt virksomhetsområde som følge av splittingen av Høgskolen i Finnmarks aktiviteter og har nå også lærerutdanningen i Alta som del av sitt ansvarsområde. I tillegg er tidligere Samisk senter og Kvinnforsk innlemmet i fakultetet, mens Uniped er flyttet ut av fakultetet og over til UB. Universitetsdirektørens vurderinger og forslag Universitetsdirektøren foreslår at fakultetet tildeles 12,997 mill kroner i korreksjon av generell basis som følge av omorganiseringen av sentrene og innplassering av aktiviteter fra HiF. Det foreslås også et rammekutt på 5,758 mill kr til finansiering av investeringer til infrastuktur. Av spesielle tildelinger forslås fakultetet tildelt 10,027 mill kroner og over strategiske satsinger 4,885 mill kroner. I de strategiske satsingene inngår ProTed, desentralisert PPU, samfunnsvitenskapelig nordområdeforskning, utenlands- og overgangsstipend. I alt foreslås fakultetet tildelt 347,333 mill kroner for Fordelingen fremgår av vedlegg 3. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 31 Side214

215 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fakultetet) Generelt Fakultetet har fått tilført et betydelig antall nye studenter innen økonomifagene som følge av fusjonen med HiF. Videre er senter for arktisk veterinærmedisin ved tidligere Norges Veterinærhøgskole foreslått innlemmet i fakultetet med virkning fra Universitetsdirektørens vurderinger og forslag Universitetsdirektøren foreslår at fakultetet tildeles i alt 15,534 mill kroner til generell basis som følge av ovennevnte organisatoriske endringer. Videre foreslås fakultetet tildelt 2,114 mill kroner i spesiell basis til ulike formål tidligere beskrevet i kap Over strategiske satsinger foreslår universitetsdirektøren at fakultetet tildeles i alt 8,66 mill kroner til marin satsing, inklusiv MARBIO, MabCent SFI, Arctos, koordinator terrestre flaggskip samt utenlands- og overgangsstipend. I alt foreslås fakultetet tildelt 186,029 mill kroner for Fordelingen fremgår av vedlegg Det kunstfaglige fakultetet (Kunstfak) Generelt Fakultetet har i inneværende år flyttet deler av sin virksomhet og administrasjon til nye lokaler i Mack-kvartalet. Fakultetet har også inngått avtale med Norges Arkitekthøgskole om masterutdanning i landskapsarkitektur og tar sikte på å videreføre dette pilotprosjektet under forutsetning av finansiering. Universitetsdirektørens vurderinger og forslag Universitetsdirektøren foreslår at fakultetet tildeles kroner til vikarmidler, kroner til forfatterstudiet og belastes for trådløsnettet over spesiell basis. Videre foreslås det tildelt i alt 1,82 mill kroner over strategiske satsinger til videreføring av landskapsarkitektutdanningen og utenlandsstipend. Den samlede tildelingen til fakultetet vil etter dette utgjøre 44,099 mill kroner for Detaljene i tildelingen fremgår av vedlegg Det juridiske fakultetet (Jurfak) Generelt I skarp konkurranse ble UiT v/jurfak tildelt K.G.Jebsens Centre for Ocean Law. Tildelingen medfører en ekstern finansiering på 36 mill kroner over en periode på 6 år. Universitetsdirektørens vurderinger og forslag Universitetsdirektøren foreslår en tildeling i basis på 5,288 mill kroner som en konsekvensjustering av tidligere tildelte studieplasser. Fakultetet belastes samtidig med kroner over spesiell basis til finansiering av trådløsnettet ved UiT. Over strategiske satsinger foreslås tildelt i alt kroner til til utenlands- og overgangsstipend. Det vil i løpet av 2014 gjøres en vurdering av tildeling av midler til K.G Jebsen Center. Den samlede tildelingen for 2014 utgjør 59,558 mill kroner og fremgår av vedlegg Finnmarksfakultetet Generelt Prinsippene for splitting av tidligere Høgskolen i Finnmark sitt budsjett og innplassering av aktiviteter i tråd med ny struktur, er nærmere beskrevet i del 2 i dette dokumentet. Utgangspunktet for dette arbeidet har vært at miljøene som berøres skal gis levedyktige UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 32 Side215

216 rammevilkår. I denne sammenheng er det Finnmarksfakultetet som gjennomgår størst omstilling siden de går fra å være en selvstendig institusjon til å bli et fakultet. Dette vil medføre behov for ekstra tid og ressurser til å bygge opp det nye fakultetet, sammenlignet med de berørte enhetene i Tromsø som allerede er innarbeidet i store fakulteter med etablert organisering og velfungerende funksjoner og støtteapparat. Universitetsdirektørens vurderinger og forslag Universitetsdirektøren ser at arbeidet med oppbyggingen av det nye Finnmarksfakultetet vil kunne bli utfordrende og arbeidskrevende. I tiden fremover vil det bli lagt vekt på å finne hensiktsmessige løsninger både for fakultetet og på de utfordringene som et flercampusuniversitet gir. Universitetsdirektøren anbefaler at det vurderes å tildele ekstra midler til oppbygging og etablering av Finnmarksfakultetet. Midler til finansiering av dette kan for eksempel hentes fra de avsatte midlene til fusjonen i budsjettet, deler av de ikke-øremerkede midler som i budsjettforslaget foreløpig er lagt til senere fordeling på UIT felles og Administrasjonen (til sammen 12,155 mill kr). I tillegg bør tildelte SAK-midler fra departementet for 2014 vurderes brukt til et slikt formål. Universitetsdirektøren foreslår at fakultetet tildeles 20 helårige studieplasser i forbindelse med oppbygging av Idrettshøgskolen i Alta. Plassene ble tildelt som nye studieplasser til UiT i Prop 1S ( ). Det foreslås også at fakultetet tildeles startbevilgning både for de nye studieplassene og for de studiene som er tillagt fakultetet i splitteprosessen, jf. tidligere omtale av 25%-andel som spesiell tildeling i basis i forbindelse med oppbygging av nye studietilbud. Finnmarksfakultetet er i fordelingsmodellen belastet med 4,666 mill kroner i basiskutt som følge omprioritering av midler til finansiering av felles infrastruktur (bygg, husleie og IT). Basiskuttet er gjort på grunnlag av beregnet basis for tidligere HIF for 2013 i finansieringsmodellen, og gjenspeiler ikke ny og reell basis for fakultetet for Finnmarksfakultetet skal kun belastes kutt i basis for finansieringen av modulbygg og dette er beregnet til 1,2 mill kr ut fra fakultetets reelle 2014-basis. Resterende sum på 3,466 mill kroner belastes UiT felles og dekker omprioritering av øvrige midler til finansiering av trådløsnett og økt internhusleie. Basis for Finnmarksfakultetet vil bli korrigert i samsvar med dette. Samlet tildeling til fakultetet vil etter dette bli 75,107 mill kroner. Detaljene i tildelingen fremgår av vedlegg Tromsø museum Universitetsmuséet (TMU) Generelt TMUs planlagte nybygg er fremmet som byggeprosjekt overfor Kunnskapsdepartementet i UiTs innspill til satsinger utenfor rammen for Universitetsdirektørens vurderinger og forslag Universitetsdirektøren foreslår at MUSIT-kontingenten videreføres som tidligere og at TMU tildeles 1,205 mill kroner over spesielle tildelinger i basis. TMU belastes kroner som sin andel finansieringen av trådløsnettet. Samlet tildeling utgjør 36,08 mill kroner og fremgår av vedlegg 3. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 33 Side216

217 Universitetsbiblioteket (UB) Generelt Universitetsbiblioteket har fått tilført ytterligere ressurser som følge av omorganisering av sentrene og overføring av UNIPED fra HSL-fak. Universitetsdirektørens vurderinger og forslag Som resultat av omorganisering av sentrene, overføring av UNIPED og splitting av HiFs budsjett, medfører dette en økning av generell basis med 14,603 mill kroner. Litteraturbudsjettet foreslås finansiert med 42,507 mill kroner over spesiell basis samt at UB tildeles kr til Eureka forlag og fagstilling i universitetspedagogikk med kr. UBs andel av finansieringen av trådløsnett er beregnet til kroner. Over strategiske midler foreslår universitetsdirektøren at UB tildeles i alt 2,6 mill kroner til Open Access Fond, nordområdedatabasen og Store Norske Leksikon. UB foreslås tildelt i alt 100,3 mill kroner. Fordelingen fremgår av tabell i vedlegg Administrasjonen Generelt I henhold til de prinsippene som er lagt i budsjettfordelingsmodellen, er budsjettrammen til Administrasjonen lik rammen for foregående år kompensert for lønns- og prisstigning og korrigert for nye eller utgående tiltak. Administrasjonens budsjettramme for 2014 er på mill. kroner og består av generelle og spesielle tildelinger i basis samt strategisk forskningsbevilgning. Universitetsdirektørens vurderinger og forslag Universitetsdirektøren foreslår at avsatte midler i 2012 og 2013 til prosjektstyring og prosjektstyringsverktøy videreføres og øremerkes til heving av kvalitet på BOA-området, samt til arbeidet med innføring av TDI-modellen ved UiT, hvor også fakultetene blir involvert. Universitetsdirektøren anser videre arealsituasjonen ved UiT som svært vanskelig, og har anbefalt forskuttering av fremtidige bevilgninger for Felles infrastruktur (stedkode 27). Dette anbefales finansiert gjennom kutt i enhetenes basisbevilgning. Administrasjonen får et generelt kutt i basis på 2,925 mill i Basisendring som en konsekvens av fusjonen med Høgskolen i Finnmark, samt omorganisering av tidligere Uvett gir en økning i generell basis på mill kr. Utbygging av trådløst nett ved Universitetet har en kostnadsramme i 2014 på 4 mill. Dette er foreslått dekket over administrasjonens budsjettramme, og universitetsdirektøren foreslår at administrasjonen tilføres midler til utbyggingen. Med fratrekk av administrasjonens andel på nkr utgjør dette 3,948 mill. I forbindelse med senteromorganiseringen ble «Vi i Nord nettverket» overført til Senter for Karriere og arbeidsliv ved KSA (0,7 mill kr). Universitetsdirektøren foreslår videre at bevilgning til sekretariatsfunksjonen ved Arktisk Universitet, 0,5 mill, Førstelektorprogrammet 0,734 mill og strategisk FoU ressurs 0,338 mill videreføres. Som strategiske satsinger foreslås det bevilget 3,164 mill. kroner til tungregneprogrammet, som er en videreført satsing fra tidligere år og prisjustert fra Kroner foreslås bevilget til kurs i universitetspedagogikk og kurs i veiledning av ph.d-studenter. Lørdagsuniversitetet er kommet i gang igjen etter å ha vært borte en stund. Det er foreslått 0,150 mill til tiltaket i Samlet foreslår universitetsdirektøren at Administrasjonen tildeles mill kroner i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 34 Side217

218 Sentralt dekningsbidrag Universitetsdirektøren foreslår videreføring av ordningen med å beregne 3,5 % sentralt dekningsbidrag på bakgrunn av ressursbruk og kostnader i forbindelse med eksterne prosjekter i Dette er dekning av administrative tjenester som påløper ekstra som følge av en eksternfinansiert portefølje. Beløpet finansierer deler av Administrasjonens budsjett Avdeling for bygg og eiendom / Felles infrastruktur Generelt Budsjettrammen til Avdeling for Bygg og Eiendom er i 2013 på totalt 265, 628 mill. kroner. Rammen inkluderer husleie for TANN-bygget på 22 mill. kroner og 1,7 mill. kroner over utstyrstildelingen øremerket til Forskningsparken III. Universitetsdirektørens vurderinger og forslag UiT forvalter en stor egen bygningsmasse på ca m2. I tillegg kommer leieareal på ca m2. For leieareal inngår kostnader til vedlikehold i husleien og oppgradering planlegges i samråd med utleier. For egen bygningsmasse må vedlikehold og oppgradering dekkes innenfor egne rammer. Arealsituasjonen ved universitetet er svært vanskelig, og det er igangsatt arbeid for å bedre på situasjonen. Universitetsdirektøren jobber med alternative modeller for finansiering av byggeprosjekter og har for 2014 foreslått endringer i basisbevilgningen som en konsekvens av dette. Det er også foretatt en endring i generell basis som en konsekvens av fusjonen med Høgskolen i Finnmark. Dette utgjør en økning på mill. Samtidig gis BEA et generelt kutt i basis på mill som går til finansiering av felles infrastruktur. Husleie til TANN-bygget på 22 mill. kroner foreslåes videreført som spesiell tildeling i basis. Fra 2014 vil forslaget om spesiell tildeling i basis også omfatte husleiekostnader på 7,730 mill til Mack-kvartalet hvor Kunstakademiet holder til, 1,5 mill for flyverutdanningen som er stasjonert i Indre Troms og mill til SAV arktisk veterinærmedisin. Prioriterte bygg i 2014 er oppføring av modulbygg på campus Tromsø, oppgradering av Breivang og eventuelt oppstart av nybygg til Arktisk biologi. Universitetsdirektøren har anbefalt forskuttering av fremtidige bevilgninger til Felles infrastruktur og som finansieres gjennom kutt i enhetenes basisbevilgning. Kutt i enhetenes basis som går til finansiering av modulbygg på campus, utgjør 20 mill i 2014 og legges inn som spesiell tildeling i basis til Felles infrastruktur. Inventar og utstyr til teknologibygget er prisjustert til mill for 2014 og legges inn som spesiell tildeling i basis under Avdeling for Bygg og Eiendom. Samlet foreslår universitetsdirektøren at BEA tildeles mill kr i Universitetets fellesutgifter Generelt Under Universitetets fellesutgifter føres utgifter som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å knytte til enkelte fakulteter/enheter. Utgiftene er realbudsjettert og kan derfor variere fra år til år, avhengig av nye tiltak eller tiltak som utgår. Totalt foreslås det avsatt mill. kroner til dekning av Universitetets fellesutgifter i Av dette utgjør basisbevilgningen mill. kroner. Basisbevilgningen fremgår av egen tabell nedenfor. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 35 Side218

219 I tillegg til basisbevilgningen foreslås det bevilget mill. kroner over strategiske satsinger. Universitetets fellesutgifter - basisbevilgningen Vedtak Forslag Fellesutgifter Nye tiltak under UiT felles Universitetsstyret honorar, reiser og øvrig drift Studentdemokratiet og studentsosiale formål Studentvelferd Studentsamskipnaden Sum fellesutgifter Avsatt sum under «nye tiltak» på 11,335 mill kr omfatter ikke-fordelte midler fra HIFs budsjett (12,155 mill kr) og flytting av stilling fra UIT felles til Administrasjonen i forbindelse med omorganiseringen av sentrene i 2013 ( kr). I de 12,155 mill kr ligger bl.a. midler fra HIF til drift av tidligere høgskolestyret og studentvelferd. I senere arbeid med fordeling av denne rammen bør det vurderes justering av tildelingen til universitetsstyret, studentdemokratiet og studentsosiale formål. Studentdemokratiet og studentsosiale formål Det er ikke lagt inn midler til studentdemokratiet eller studentsosiale formål til aktiviteter for det som berører tidligere Høgskolen i Finnmark. Dette fordi det er usikkerhet omkring kostnadsbildet og det er heller ikke gitt innspill på konsekvenser av fusjonen på dette området. Tidligere budsjettmidler til dette området fra HIFs budsjett er lagt til senere fordeling under UIT felles. Det må derfor foretas en senere justering av rammene til studentsosiale formål etter at aktivitetsnivået er klarlagt. Studentsamskipnaden Tabellen nedenfor viser tilskudd fra universitetet for 2013 til ulike studentvelferdsformål som Studentsamskipnaden har ansvaret for, budsjettinnspill 2014 og universitetsdirektørens forslag til fordeling for Samlet budsjettinnspill fra Studentsamskipnaden for 2014 er på mill kr, en økning på 8,3 % sammenliknet med tildelingen i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 36 Side219

220 Alle beløp i 1000 kr Studentvelferd Studentsamskipnaden Tiltak Tekst/tiltak Beløp Budsjettramme: 2013 Innspill 2014 Forslag Studenthelsestasjon Studentrådgivinga Kantinevirksomhet Idrettshallen Kraft Studenthuset Driv ordinært tilsk Nye driv økte leie- og felleskostnader Organisasjonskonsulent lønn Organisasjonskonsulent - drift Bolighjelpa Sum budsjett Universitetet og Studentsamskipnaden inngikk høsten 2010 en samarbeidsavtale som bl.a. regulerer de områder som mottar fristasjonsytelser og tilskudd fra Universitetet. Universitetet yter et tilskudd til organisasjonskonsulent for Studentparlamentet. Organisasjonskonsulenten har fram til 1. august 2013 vært tilsatt i Universitetsdirektørens stab med kontorsted hos Studentsamskipnaden. Fra 1. august 2013 ble stillingen overført til Studentsamskipnaden, lønn og sosiale utgifter er fra samme tidspunkt overført til SiTø. Studenthuset DRIV flytter i løpet av 2014 inn i nye lokaler i Mack-kvartalet. Husleie og andel av felleskostnader for NYE DRIV vil ha en årlig kostnadsramme på ca 2,5 mill, noe som vil gi en økning i UiT sin andel på kr , fra dagens 1,360 mill til 1,710 mill kr. For 2014 foreslår universitetsdirektøren at tilskuddet til Driv økes med , som er i samsvar med foreslått økning fra Studentsamskipnaden. Lønnsmidler for organisasjonskonsulenten legges inn i Studentsamskipnadens ramme med en økning i forhold til 2013 tilsvarende lønns- og prisvekst vor Driftskostnader for organisasjonskonsulenten, samt studenthelsestasjonen tildeles midler i samsvar med Studentsamskipnadens budsjettinnspill. For Bolighjelpa, Idrettshallen Kraft og kantineutstyr foreslår universitetsdirektøren at tilskuddet til Studentsamskipnaden reguleres i samsvar med pris- og lønnsveksten som er lagt til grunn i denne styresaken (3,5 %). Studentsamskipnaden har planer om flere nye tiltak/aktiviteter i forbindelse med utviklingen av Nye Driv. Det foreligger også utbyggingsplaner for idrettshallen Kraft, vedlikehold av utearealene rundt idrettshallen og modernisering av de ulike kantinelokalene. Her ønsker Studentsamskipnaden en tettere dialog og samarbeid med UiT, noe som universitetsdirektøren ser positivt på. Samlet foreslår universitetsdirektøren et tilskudd på mill kr til studentformål som Studentsamskipnaden har ansvar for, en økning på ca 3,5 % sammenliknet med tildelingen for UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 37 Side220

221 Studentorganisasjoner/ velferd Tabellen nedenfor viser tilskudd fra universitetet til studentdemokratiet og studentsosiale formål for 2014, budsjettinnspill og universitetsdirektørens forslag for Studentsamfunnet har ikke levert budsjettinnspill innen fristen, men universitetsdirektøren foreslår likevel at det settes av midler til disse formålene i budsjettet for Alle beløp i 1000 kr Studentsosiale formål og studentdemokrati Tiltak Tekst/tiltak Beløp Budsjettramme: 2013 Innspill 2014 Forslag Studentprest driftsmidler Studentprest II lønn og driftsmidler Studentparlamentet Debutuka Internasjonalt seminar Mangfold og integrering TSI Studentsamfunnet Sum ramme Studentprestetjenesten ved universitetet ble utvidet ved etableringen av prosjektet Studentprest II i Tromsø for perioden høsten 2010 til våren 2012, og universitetet delfinansierte 50 % av prosjektet. Prosjektet er nå videreført for 2 nye år. Det er ikke levert inn budsjettinnspill fra Nord Hålogaland bispedømme på lønnsbudsjett for studentprest ll. Universitetsdirektøren foreslår likevel et ordinært tilskudd til Studentpresten på kr , samt et tilskudd til Studentprest II på kr for Debutuka skal gi nye studenter i Tromsø en god velkomst til byen gjennom ulike arrangementer/aktiviteter, og det søkes om kr til dette formålet, en økning på i forhold til Bakgrunnen for økningen er et økende antatt antall faddere med dertil påfølgende økte fadderkostnader, samt et ønske om å unngå å kutte i bredde og kvalitet i dagens gratis-/rimelige arrangementer til studenter. Etter høstens avisoppslag er det også et sterkt ønske om å bevisstgjøre fadderrollen og skape felles retningslinjer og en felles arena for et mer samlet fadderkorps ved UiT. Universitetsdirektøren foreslår et tilskudd til Debutuka på for Midlene til Debutuka skal disponeres i forståelse og koordinering med Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt og Avdeling for utdanning. Studentparlamentet ber om at det årlige tilskuddet økes med kr for å kompensere for en permanent økning i reisekostnadene som en konsekvens av fusjonen meg Høgskolen i Finnmark. Universitetsdirektøren gjør oppmerksom på at Studentparlamentet har fått kr i SAK-midler til dekning av økte reisekostnader i forbindelse med fusjonen. Tildelingen gjelder for 2013 og Universitetsdirektøren foreslår derfor at tilskuddet reguleres i samsvar med pris- og lønnsveksten som er lagt til grunn i denne styresaken (3,5 %). Dette gjelder også for tilskuddet til TSI og Studentsamfunnet. I likhet med tidligere år overføres 1 Forslag til tilskudd til Internasjonalt seminar flyttes til UiTs fellesutgifter. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 38 Side221

222 av tilskuddet til TSI til Avdeling for bygg og eiendom som følge av at noe av leiekostnadene knyttet til lokaler for TSI påløper her. Resterende tilskudd utbetales til TSI. Universitetsdirektøren foreslår et samlet tilskudd på mill. kr til studentdemokratiet og studentsosiale formål for Avsetning til senere fordeling og sentral reserve. Under denne posten settes det av midler som skal fordeles mellom fakultetene/enhetene på et senere tidspunkt, samt sentrale reserver. Med mindre det fremgår spesielt av teksten under, fordeles disse midlene av universitetsledelsen. Velferdsmidlene beregnes på bakgrunn av antall ansatte og sentrale retningslinjer, og de fordeles av Arbeidsmiljøutvalget. Det foreslås satt av 1,0 mill. kroner for 2014 til senere fordeling. I 2013 var beløpet på 0,95 mill. kroner. Universitetsstyret vedtok i sak S ny handlingsplan for likestilling for Planen innebærer en betydelig satsing på likestillingstiltak i perioden, blant annet med hensyn til å oppnå UiTs strategiske mål om 30 % kvinneandel i toppstillinger innen utgangen av Universitetet har oppnådd det strategiske målet på 30 % innen utgangen av For å kunne fortette det viktige arbeidet handlingsplanen innebærer, foreslås det bevilget 2,5 mill. til likestillingstiltak i Dette er samme beløp som i Et øremerket beløp på 5,615 mill. til Arktisk universitetet inngår i rammetildelingen til UiT. Av spesielle tildelinger i basis inngår også et fusjonsbidrag på 5,0 mill kroner avsettes i basis til faglig leder Ressurssenter for fleksible studier. Det er foreslått 5,277 mill til rekrutteringsstillinger og 2,0 mill til vitenskapelig utstyr. Det foreslås satt av 1,8 mill. som rektors strategiske midler også for Dette er samme nivå som for Disse midlene inngår i reserven på 16,1 mill. Øvrige midler avsatt i reserven er 10 mill kroner til bygg og 4,3 mill kroner til uforutsette utgifter. Over strategiske satsinger foreslås avsatt mill. kroner. Dette er øremerket internasjonale symposier 1,0 mill, driftsmidler til forskerskoler 0,850 mill, små driftsmidler 3,354 mill og fellesløftet FriPro 6,050 mill. 3.5 Internhusleie Universitetet innførte ordningen med internhusleie fra og med budsjettåret 2003 på bakgrunn av krav fra departementet. Formålet er å synliggjøre arealkostnadene slik at disse tas med i beslutningsgrunnlaget på alle nivå ved universitetet, og dette skal igjen gi en bedre samlet ressursutnyttelse. Som følge av fusjonen mellom universitetet og høgskolen må det foretas en samlet gjennomgang av arealfordelingen. Inntil ny fordeling fastsettes foreslår universitetsdirektøren en videreføring av dagens arealfordeling. Dette for å synliggjøre arealkostnadene. Areal ved tidligere HiF er lagt til arealet ved Finnmarksfakultetet. Dette inntil ny gjennomgang og fordeling av arealer er fastsatt. Ved gjeldende arealfordeling ble enhetene hovedsakelig tildelt midler som tilsvarte internhusleien knyttet til leie av dette arealet. Internhusleieordningen innebærer at enhetene selv må dekke kostnadene knyttet til det arealet de disponerer. Dersom arealdisponeringen for den enkelte enhet ikke endrer seg i forhold til den gjeldende arealfordelingen, må enheten betale det tildelte beløpet i form av husleie (nullsumspill). Endringer i arealdisponeringen vil imidlertid påvirke enhetens budsjett. Økt husleie som følge av en økning i arealet må dekkes over eget budsjett, mens en reduksjon vil frigjøre midler som kan disponeres til andre formål. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 39 Side222

223 I internhusleieordningen er det lagt til grunn at husleiens størrelse skal gjenspeile markedsprisen, og dette innebærer at husleien omfatter både drifts- og kapitalkostnader. Driftskostnadene per kvm beregnes på bakgrunn av budsjettet for Avdeling for bygg og eiendom og det samlede antall kvm ved universitetet. I tillegg kommer en fast stipulert kapitalkostnadsdel på kr 700 per kvm. Som følge av forskjellige drifts- og vedlikeholdskostnader for ulike typer arealer, er arealene delt i tre hovedkategorier (lager-, kontor- og laboratorieareal) med ulik pris for hver kategori. Med utgangspunkt i dette foreslås følgende priser per år for de tre hovedkategoriene for 2014: Kategori A (Lab.arealer og tilsvarende): kr/kvm Kategori B (Kontorarealer og tilsvarende): kr/kvm Kategori C (Lagerarealer og tilsvarende): kr/kvm Tabellen nedenfor viser forslag til enhetenes tildeling av arealmidler samt belastning av internhusleie for 2014 (beløp i 1000 kr). Leietaker Internhusleie 2014 Forslag til samlet tildeling for arealfordeling per Forslag til samlet internhusleie for arealsituasjonen per Forslag til budsjettmessig effekt Administrasjon Andre/eksterne leietakere BEF-fak Bygg og eiendom Fellesareal Finnmarksfakultetet Helsefak HSL-fak Jur.fak Kunstfak Ledig NT-fak Samisk senter Studentarbeidsplasser Studentorg./velferd Studentsamskipnaden TMU UB Undervisning U-vett Totalt Lasse Lønnum universitetsdirektør Eli M. Pedersen økonomidirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 40 Side223

224 Vedlegg 2 - Basisfordeling Utkast Basisbevilgning 2014 Side224 Sum basisb Generell basis 2013 Generell basis 2014 Spesielle tildelinger Spesielle tildelinger 2013 Endringer Spesielle tildelinger 2014 A B C D E F=A+B+ G H I=G+H J=F+I C+D+E Lønns- og Studie- Nye Rammeendring SUM priskomp plass- endringer fag/tiltak Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak Jurfak Finnmarksfakultetet TMU Administrasjonen UB Avd. bygg & eiendom Tilsk. NFH leieutgifter Havbr.stasj. og "Helmer Hanssen" Generell basisbevilgning Endringer fra 2013 til 2014 Sum basisb Fellesutgifter Avsetning senere fordeling Reserve SUM Rammeendring i generell b 0 Pris- og lønnsjusteringer: Fakultetene -3,30 % Alle enheter 3,5 % Øvrige -1,65 %

225 Vedlegg 1 - hovedfordeling Utkast Fordeling 2014 Undervisningsbevilgning Publiseringspoeng Resultatfinansiering Resultatfinansiering Strategisk forskningsbevilgning Utveksling Sum Dr.grad kand EU-tild NFR-tild øvrig BOA SUM Vit. utstyr Formidling Strat. satsinger Basisbevilgning Studiepoeng Forskningsbevilgning Rekrutt. Still (basis/alle) Tillegg nye Postdoc Sum Samlet Fak/enhet Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak Jurfak Finnmarksfakultetet TMU Sum fagavd Administrasjonen UB Avd. bygg & eiendom Tilsk.havbr.stasj. og F/F HH - BFE-fak Universitetets fellesutgifter Avsetning senere fordeling Reserve Side225 Sum øvrige avd Totalt UiT Samlete strategiske midler: ,50 % Bevilgning Generell pris- og lønnsjustering: 3,50 % ,50 % Differanse 0 Satser i den resultatbaserte finansieringen: Styrets strategiske midler USANN Utdanningsfinansiering Forskningsfinansiering Strategiske midler i basis St.p., prosent av sats i modellen: 75 % sum strat.satsing Kategori Intern Sats Beløp per resultatenhet A Dr.grad kand Publ.poeng EU-tild NFR-tild Øvrig BOA B C kr pr kandidat/poeng øre pr ekstern krone D Nasjonale satser 2014: E F % av nasjonal sats utveksling (100 % av dept.s sats) % 75 % 50 % 100 % Driftstilskudd rekrutteringsstillinger (årssatser): ikke-eks. fa eksp. fag alle stillinger nye stillinger tillegg for nye stillinger P29 (%) og O29 (kr) er målet for samlete strategiske midler. P28 (%) og O28 (kr) er den faktiske avsetningen til dette. O32 er summen av strategiske satsinger i denne tabellen (O27) og de strategiske satsingene som er lagt som spesiell tildeling i basis til fakultetene (O31 og inkludert i K7:K23 ("kolonne I") i arket Forslag basisbev 2014) R28 er totalbeløpet fra Prop. 1S / Blått hefte -Beregnet ramme. R29 er differansen mellom dette beløpet og summen av fordelingen (R27). Denne settes (målsøkes) til 0 ved å beregne rammeendring i arket "Forslag basisbev 2014" eller tillegges Reserven gjennom spesiell basis for senere fordeling

226 Enhetsvis fordeling vedlegg 3 Forslag til bevilgning til Helsefak 2014 Tiltak Beløp i 1000 kr Særskilte poster Generell basis Lønns og priskompensasjon 8940 Studieplassendring 3332 RNB 2009: 10 helårige studieplasser i profesjonsstudium psykologi 75% av rammen, RNB 2012: psykologi profesjonsutd 10 helårige studieplasser 75% av rammen, bachelor idrettsfag 10 helårige studieplaser 75% av rammen, Prop 1 S( ): 6 halvårige studieplasser medisin 75% av rammen Nye fag og andre tiltak 7487 Desentralisert studietilbud +706', basiskorreksjon UiT til Fifa 469', basiskorreksjon HiF til UiT +7250' Rammeendring 8430 Generell Basis Spesielle tildelinger i basis Samlet basis Psykologiklinikk 3800' (ikke prisjustert), tidligere post 61 bruk av sykehus 2469', starbevilgning nye studieplasser 518', utdanningsstipend (AFH) 452', spesiell HiF startbev resultatmidler 2052', belastning andel trådløstnett 1268' studiepoeng utveksling 720 Resultatfinansiering undervisning dr.gradskandidater publisering 7371 EU tildelinger 4042 NFR tildeling 5469 øvrig BOA 5634 Resultatfinansiering forskning rekrutteringsstillinger Tillegg nye rekrutteringsstillinger Vitenskaplig utstyr 5670 formidling 1599 Strategiske satsinger 4470 MARBIO for overføring til BFE fak 500', Tromsøundersøkelsen 2000', utenlandsstipend 710', overgangsstipend 1260' Strategiske forskningsbevilgning Samlet tildeling Side226

227 Forslag til bevilgning til NT fak 2014 Tiltak Beløp i 1000 kr Særskilte poster Generell basis Lønns og priskompensasjon 4077 Studieplassendring 2925 RNB 2012: 10 helårige studieplasser realfag 75 % av rammen 488', 10 helårige studieplasser teknologi 75 % av rammen 488', 10 helårige studieplasser ingeniør 75% av rammen 488', Prop 1 S ( ): 60 halvårige studieplasser bachelor ingeniør 75% av rammen 1463'. Nye fag og andre tiltak Rammeendring 3844 Generell Basis Spesielle tildelinger i basis 4547 Startbevilgning nye studieplasser 731', Forkursklasser AFI 2423', drift av simulator AFI 1969', belastning andel trådløst nett 576' Samlet basis studiepoeng utveksling 278 Resultatfinsniering undervisning dr.gradskandidater 4257 publisering 3994 EU tild NFR tildeling 9727 øvrig BOA 2016 Resultatfinansiering forskning rekrutteringsstillinger Tillegg nye rekrutteringsstillinger 199 Vitenskaplig utstyr 2835 formidling 947 Strategiske satsinger 5725 MARBIO for overføring til BFE 500', FUGEnasjonalt senter 2000, CAGE SFF 1845', starting grant Balpreet 500',utenlandsstipend 530', overgangsstipend 350', Strategiske forskningsbevilgning Samlet tildeling Side227

228 Forslag til bevilgning til HSL fak 2014 Tiltak Beløp i 1000 kr Særskilte poster Generell basis Lønns og priskompensasjon 6106 Studieplassendring 2515 Tillegg tildelingsbrev 2011: Lærerutdanning veiledning for lærerer 195', satsendring kategori E D 710', kategoriendring lærerutdanning HiF 470', RNB 2012: 20 helårige studieplasser førskolelærer 75% av rammen 1140' Nye fag og andre tiltak Basisendring Sesam 4535', basisendring Kvinnforsk 2042', Basisendring BAI 222, overføring UNIPED 2740, desentralisert studietilbud 202', basiskorreksjon UiT til Fifa 2111, basiskorreksjon HiF til UiT 12997' Rammeendring 5758 Generell Basis Spesielle tildelinger i basis Styrking av universitetspedagogikk 1139', startbev. nye studieplasser 167', Pilot i Nord strategiske midler 5643', Noraforsk 429', spesiell HiF startbev resultatmidler 3557', belastning andel trådløst nett 908' Samlet basis studiepoeng utveksling 1050 Resultatfinansiering undervisning dr.gradskandidater 7298 publisering 8383 EU tild NFR tildeling 3895 øvrig BOA 1186 Resultatfinansiering forskning rekrutteringsstillinger Tillegg nye rekrutteringsstillinger 55 Vitenskaplig utstyr 1418 formidling 919 Strategiske satsinger 4885 ProTed 1030', desentralisert PPU 1825', samfunnsvitenskapelig nordområdeforskning 700', utenlandsstipend 770', overgangsstipend 560' Strategiske forskningsbevilgning Samlet tildeling Side228

229 Forslag til bevilgning til BFE fak 2014 Tiltak Beløp i 1000 kr Særskilte poster Generell basis Lønns og priskompensasjon 2841 Studieplassendring Nye fag og andre tiltak Basiskorreksjon HiF til UiT 7620', arktisk veterinærmedisin 7914' Rammeendring 2679 Generell Basis Spesielle tildelinger i basis 2114 Gründerskolen forkurs 113', Giovanni Bartella 725', spesiell HiF startbev resultatmidler 1373', 75% beregnet resultatkomponent SAV 291', belastning andel trådløst nett 388' Samlet basis studiepoeng utveksling 360 Resultatfinansiering undervisning dr.gradskandidater 6082 publisering 3736 EU tild NFR tildeling 4860 øvrig BOA 945 Resultatfinansiering forskning rekrutteringsstillinger Tillegg nye rekrutteringsstillinger 199 Vitenskaplig utstyr 2410 formidling 798 Strategiske satsinger 8660 Marin satsing inkl. Marbio 4200', MabCent SFI 2200', Arctos 400', Koordinator terrestre flaggskip 850', utenlandsstipend 520', overgangsstipend 490' Strategiske forskningsbevilgning Samlet tildeling Side229

230 Forslag til bevilgning til Kunstfak 2014 Tiltak Beløp i 1000 kr Særskilte poster Generell basis Lønns og priskompensasjon 977 Studieplassendring Nye fag og andre tiltak 538 Satsendring kategori C B samtidskunst 538' Rammeendring 921 Generell Basis Spesielle tildelinger i basis 1029 Vikarmidler 700', forfatterstudiet 465', belastning av trådløst nett 136' Samlet basis studiepoeng utveksling 90 Resultatfinansiering undervisning dr.gradskandidater publisering 23 EU tild. NFR tildeling øvrig BOA 69 Resultatfinansiering forskning 92 rekrutteringsstillinger 2310 Tillegg nye rekrutteringsstillinger Vitenskaplig utstyr 425 formidling Strategiske satsinger 1820 Landskapsarkitektutdanningen 1800', utenlandsstipend 20' Strategiske forskningsbevilgning 4555 Samlet tildeling Side230

231 Forslag til bevilgning til Jurfak 2014 Tiltak Beløp i 1000 kr Særskilte poster Generell basis Lønns og priskompensasjon 1029 Studieplassendring 5288 Prop 1 S ( ): Jus prof.utd (integrert master) 30 plasser helår 75% av ramme 1463', 50 tildelte plasser med 4 års oppbygging fordelt på 2 årige studier 75% av rammen 2850', Tillegg tilelingsbrev 2011: jus prof.utd 20 plasser helår 75% av ramme 975' Nye fag og andre tiltak Rammeendring 970 Generell Basis Spesielle tildelinger i basis 144 Belastning andel trådløst nett 144' Samlet basis studiepoeng utveksling 150 Resultatfinansiering undervisning dr.gradskandidater 304 publisering 967 EU tild. NFR tildeling 412 øvrig BOA 180 Resultatfinansiering forskning 1863 rekrutteringsstillinger 8340 Tillegg nye rekrutteringsstillinger Vitenskaplig utstyr 284 formidling 78 Strategiske satsinger 260 Utenlandsstipend 120', overgangsstipend 140' Strategiske forskningsbevilgning 8962 Samlet tildeling Side231

232 Forslag til bevilgning til Finnmarksfakultetet 2014 Tiltak Beløp i 1000 kr Særskilte poster Generell basis Lønns og priskompensasjon 4948 Studieplassendring 570 Prop 1 S ( ):20 helårige studieplasser idrettshøgskole 570' Nye fag og andre tiltak Basiskorreksjon UiT til Fifa 2580', basiskorreksjon HiF til UiT ' Rammeendring 4666 Generell Basis Spesielle tildelinger i basis 5714 Startbevilgning nye studieplasser 190', spesiell HiF startbev. Resultatmidler 5524' Samlet basis studiepoeng utveksling 390 Resultatfinansiering undervisning dr.gradskandidater publisering 1119 EU tild. NFR tildeling 382 øvrig BOA 397 Resultatfinansiering forskning 1898 rekrutteringsstillinger 1389 Tillegg nye rekrutteringsstillinger Vitenskaplig utstyr 851 formidling 80 Strategiske satsinger 80 Utenlandsstipend 80' Strategiske forskningsbevilgning 2400 Samlet tildeling Tillegg for mye belastning av 3466 finansiering av modulbygg finansieres over UiT felles Totalt Side232

233 Forslag til bevilgning til Tromsø museum 2014 Tiltak Beløp i 1000 kr Særskilte poster Generell basis Lønns og priskompensasjon 1039 Studieplassendring Nye fag og andre tiltak Rammeendring 490 Generell Basis Spesielle tildelinger i basis 1057 Tilskudd MUSIT 1205', belastning andel trådløst nett 148' Samlet basis studiepoeng utveksling Resultatfinansiering undervisning dr.gradskandidater publisering 990 EU tild. NFR tildeling 302 øvrig BOA 559 Resultatfinansiering forskning 1851 rekrutteringsstillinger 2568 Tillegg nye rekrutteringsstillinger Vitenskaplig utstyr 284 formidling 78 Strategiske satsinger Strategiske forskningsbevilgning 2930 Samlet tildeling Side233

234 Forslag til bevilgning til UB 2014 Tiltak Beløp i 1000 kr Særskilte poster Generell basis Lønns og priskompensasjon 1332 Studieplassendring Nye fag og andre tiltak Faglig leder RESULT 877', basisendring UVETT 7720', overføring UNIPED 2740', basiskorreksjoner HiF til UiT 3266' Rammeendring 628 Generell Basis Spesielle tildelinger i basis Litteraturbudsjettet 42507', Eureka forlag 350', fagstilling universitetspedagogikk 750', belastning andel trådløst nett 380' Samlet basis studiepoeng utveksling Resultatfinansiering undervisning dr.gradskandidater publisering EU tild. NFR tildeling øvrig BOA Resultatfinansiering forskning rekrutteringsstillinger 1111 Tillegg nye rekrutteringsstillinger Vitenskaplig utstyr formidling Strategiske satsinger 2600 Open Access fond 1300', nordområdedatabase 300', store norske leksikon 1000' Strategiske forskningsbevilgning 3711 Samlet tildeling Side234

235 Forslag til bevilgning til Administrasjonen 2014 Tiltak Beløp i 1000 kr Særskilte poster Generell basis Lønns og priskompensasjon 6258 Studieplassendring Nye fag og andre tiltak Basisendring UVETT 2729', overføring av stilling fra UVETT til KSA 820', basiskorreksjon HiF til UiT 18746' Rammeendring 2951 Generell Basis Spesielle tildelinger i basis 6220 Vi i Nord nettverk overført fra UVETT 700', førstelektorprogrammet 734', FoU ressurs 339', Arktisk universitet 500', ITA trådløst nett korrigert for UVETTS andel 3948' Samlet basis studiepoeng utveksling Resultatfinansiering undervisning dr.gradskandidater publisering EU tild. NFR tildeling øvrig BOA Resultatfinansiering forskning rekrutteringsstillinger Tillegg nye rekrutteringsstillinger Vitenskaplig utstyr formidling Strategiske satsinger 3564 Tungregneprogrammet 3164', kurs i universitetspedagogikk og kurs i veiledning av ph. studentetr 250', lørdagsuniversietet 150' Strategiske forskningsbevilgning 3564 Samlet tildeling Side235

236 Forslag til bevilgning til Avd for bygg og eiendom 2013 Tiltak Beløp i 1000 kr Særskilte poster Generell basis Lønns og priskompensasjon 9432 Studieplassendring Nye fag og andre tiltak Basiskorreksjon HiF til UiT 40221' Rammeendring 4447 Generell Basis Spesielle tildelinger i basis Modulbygg campus Tromsø 20000', husleie TANN bygget 22000', inventar/utstyr Teknologibygget 44246', husleie flyverutdanningen 1500', husleie Mack kvartalet 7730', husleie SAV arktisk vet.med 1080', kompensasjon for trekk i basis modulbygg 2800' Samlet basis studiepoeng utveksling Resultatfinansiering undervisning dr.gradskandidater publisering EU tild. NFR tildeling øvrig BOA Resultatfinansiering forskning rekrutteringsstillinger Tillegg nye rekrutteringsstillinger Vitenskaplig utstyr 1700 Øremerket til forskningsparken formidling Strategiske satsinger Strategiske forskningsbevilgning 1700 Samlet tildeling Side236

237 Forslag til bevilgning til Universitetets fellesutgifter 2013 Tiltak Beløp i 1000 kr Særskilte poster Generell basis Lønns og priskompensasjon Studieplassendring Nye fag og andre tiltak Overføring stilling fra UVETT til KSA 820', basiskorreksjon HiF til UiT 12155' Rammeendring Generell Basis Spesielle tildelinger i basis Fellesutgifter 37715', universitetsstyret honorar, reiser og øvrige utgifter 1620', studentdemokrati og studentsosiale formål 2267', studentvelferd Studentsamskipnaden 8007' Samlet basis studiepoeng utveksling Resultatfinansiering undervisning dr.gradskandidater publisering EU tild. NFR tildeling øvrig BOA Resultatfinansiering forskning rekrutteringsstillinger Tillegg nye rekrutteringsstillinger Vitenskaplig utstyr formidling Strategiske satsinger 8780 Posisjoneringsmidler 250', SAR nettverket 330', TODOS 250', styrets strategimidler 2300', prosjekt for fleksibelutdanning 4700', lederutvikling 250', Arctic Frontiers 700' Strategiske forskningsbevilgning 8780 Samlet tildeling Belastning av finansiering av modulbygg andel av Finnmarksfakultetets finansiering Sum Side237

238 Enhetsvis fordeling vedlegg 3 Forslag til bevilgning til senere fordeling 2013 Tiltak Beløp i 1000 kr Særskilte poster Generell basis Lønns og priskompensasjon Studieplassendring Nye fag og andre tiltak 877 Faglig leder RESULT Rammeendring Generell Basis 2014 Spesielle tildelinger i basis Fusjonsbidrag 5000', velferdsmidler 1000', likestillingstiltak 2500', Arktisk universitet (for viderefordeling) 5615', Samlet basis studiepoeng utveksling Resultatfinansiering undervisning dr.gradskandidater publisering EU tild. NFR tildeling øvrig BOA Resultatfinansiering forskning rekrutteringsstillinger 5277 Tillegg nye rekrutteringsstillinger Vitenskaplig utstyr 2000 formidling Strategiske satsinger Internasjonale symposier 1000', driftsmidler forskerskoler 850', små driftsmidler 3354', Fellesløftet/Fripro 6050', eventuell fordeling til petro og havrettssenter 2000 Strategiske forskningsbevilgning Samlet tildeling Reserve avsatt i basis Side238

239 Universitetsledelsen Arkivref: 2012/5774/EMP026 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /13 Delering av fullmakt for godkjenning av årsregnskap 2013 for Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark Innstilling til vedtak: Styret delegerer fullmakt til rektor for godkjenning av årsregnskap for 2013 for UiT Norges arktiske universitet, før rapportering til Kunnskapsdepartementet innen fristen 15.februar Begrunnelse: Det vises til Kunnskapsdepartementets krav til regnskapsrapportering for institusjoner i universitets- og høgskolesektoren, jf brev fra departementet av Tertial- og årsregnskap skal være godkjent av styret eller den styret bemyndiger. På grunn av ekstra arbeid og kompleksitet i regnskapsavslutningen som følge av fusjonen, anser direktøren det som mest hensiktsmessig at saken tas på fullmakt av rektor. Dette gir ekstra tid til ferdigstillelse og kvalitetssikring før saken leveres til departementet 15.februar Universitetsdirektøren ber universitetsstyret om at rektor gis fullmakt til å godkjenne årsregnskap for 2013 før dette sendes til Kunnskapsdepartementet. Årsregnskap for 2013 vil for UiT Norges arktiske universitet, inneholde to separate regnskap. Ett regnskap pr for tidligere Høgskolen i Finnmark (HIF) og ett regnskap for tidligere UiT, jf. pkt. 2 i vedtak i sak SG i styringsgruppen for fusjon; «Regnskapene ved dagens to institusjoner kjøres separate ut regnskapsåret 2013 og i institusjonenes egne fagsystemer». Det er tidligere redegjort for begrunnelsene for gjennomføring av separate regnskap for de to tidligere institusjonene, jf. sak S Regnskapene føres ut 2013 i de to tidligere institusjonenes økonomisystemer og etter struktur lik den institusjonen hadde før fusjonstidspunktet. Etter årsoppgjøret 2013 (pr ), vil det gjøres et arbeid med konsolidering og sammenslåing av regnskapene til ett felles regnskap for den nye institusjonen. I tråd med vedtak i styringsgruppa i sak SG 18-13, skal UiTs økonomistruktur gjelde fra og med Årsregnskap for 2013 gis som sak til orientering på møtet i universitetsstyret 13.mars Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side239

240 Lasse Lønnum universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Eli Margrete Pedersen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side240

241 Universitetsledelsen Arkivref: 2011/4874/IBA006 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /13 Oppnevning av nytt Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) - nytt saksframlegg Innstilling til vedtak: 1. UiT Norges arktiske universitet oppnevner et nytt Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) slik det fremgår i saksfremlegget. 2. Universitetsdirektøren får i samråd med rektor fullmakt til å komplettere rådets sammensetning 3. Rådet oppnevnes for en periode med funksjonstid fra fram til Bakgrunn Saken har tidligere vært opp til behandling i universitetsstyret. Første gang i 2011 (sak S 35-11), hvor følgende ble vedtatt: 1. Universitetet i Tromsø oppnevner Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) slik det framgår i saksframlegget, med de endringer som framkom i møtet. 2. Hvis enkelte ikke kan la seg representere slik forutsatt, eller prosessen med samfunnskontrakt tilsier endring av sammensetning, har universitetsdirektøren i samråd med rektor fullmakt til å endre sammensetningen innenfor samme prinsipper som fastsatt i saksframlegget. 3. Rådet oppnevnes med en funksjonstid fram til , med mulighet til forlengelse fram til Med fusjonen har universitetet fått en tydeligere nasjonal profil og funksjon. Dette bør gjenspeiles ved at RSA reorganiseres med medlemmer som representerer både det nasjonale og det regionale perspektivet. Universitetsstyret fikk forelagt forslag til ny sammensetning (sak S 61-13), hvor det ble gjort vedtak om ny behandling i novembermøtet. Utgangspunkt for etableringen av RSA er gitt i St.meld.nr.44 ( ) Utdanningslinja: - Bakgrunnen for etableringen av RSA er behovet for et mer strukturert og strategisk forankret samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side241

242 - Det legges til grunn at arbeidslivets parter og studentene er representert i rådet. I tillegg vil det være naturlig å invitere aktører fra andre sektorer, frivillige organisasjoner eller folkevalgte. - Rådet skal bidra til å nå et overordnet mål om kvalitet i utdanningene, bidra til å skape mer relevant studier som skal imøtekomme arbeidslivets kompetansebehov og bidra til nyskapning i næringslivet. - Rådet skal utarbeide en strategi for samarbeid med arbeidslivet. Strategien må være forankret i institusjonenes ledelse og ha klare mål og kriterier for måloppnåelse. Mandat og strategi for det nye til RSA Formålet med RSA er blant annet å sikre samhandlingen mellom universitetet og arbeidslivet. For UiT vil det være viktig at RSA benyttes konstruktivt i strategiske spørsmål. Rådet bør få henstillinger fra universitetet om rådgivning i saker knyttet til studieportefølje og faglig utvikling. Rådet vil være en viktig kommunikasjonsarena både for universitetet og for arbeidslivet som vil bidra til bedre forståelse for partenes rammebetingelser og strategier. Det vil være naturlig at ulike tema behandles og ulike aktører inviteres inn til møtene i forbindelse med dette. Det vil være UiT som stiller med sekretariat for RSA. Ved UiT er sekretariatfunksjonen lagt til Senter for karriere- og arbeidsliv og har det praktiske ansvaret for gjennomføring av møtene og koordinere saksforberedelser som skal gjøres. Sekretariat vil være rådets kontaktpunkt mellom møtene. Det nye rådet må selv utvikle mandat og strategi for samarbeidet mellom arbeidslivet og universitetet. Det ligger imidlertid visse føringer i St.meld. nr.44 ( ) om Utdanningslinja. Det vektlegges i meldingen at et RSA-samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv skal bidra til å nå et overordnet mål om kvalitet i utdanningene. Dette skal for eksempel skje igjennom at institusjonene benytter samarbeid med arbeidslivet til å: - skape mer relevante studier - fremstå som mer attraktiv i konkurransen om studenter - bidra til at utdanningstilbudene treffer arbeidslivets kompetansebehov - stimulerer til mer nyskaping i næringslivet En mulig kategorisering av ulike samarbeidsområder og oppgaver for RSA, kan være 1. Innspill til strategiske prosesser 2. Utdanningsrelatert samarbeid 3. Forskningsrelatert samarbeid 4. Innovasjon og formidling Tematikken for møtene kan ta utgangpunkt i denne inndelingen. Det regionale og nasjonale perspektivet må ivaretas innenfor alle formene for samarbeid. Samarbeidet bør være preget av gjensidighet og involvering fra partenes side. Forankringen kan være på ulike nivå, alt fra instituttnivå til ledelsesnivå. Sammensetning Som Nord-Norges eneste breddeuniversitetet og med den nye profilen UiT har fått gjennom nytt navn, vil et naturlig utgangspunkt for RSA være representasjon fra nasjonale organiseringer og landsdelsovergripende organisasjoner. Videre ligger det et demokratisk UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side242

243 aspekt i representasjonen. Det vil være uheldig å benytte representasjon fra enkelte bedrifter eller etater, da dette vil skape mye oppmerksomhet rundt hvem som er representert og ikke. Det vil følgelig være mest naturlig å benytte representative organisasjoner og sammenslutninger som dekker UiTs mottakerfelt både fra offentlig og privat sektor. Studentene skal også være representert i rådet, og universitetsdirektøren foreslår at Studentparlamentet er velger ett medlem til rådet. Universitetsdirektøren foreslår følgende sammensetning av RSA: UiT Norges arktiske universitet Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Representant fra Nordland Nussir Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening LO Mesterbrevnemnda Sametinget Helse Nord Studentparlamentet KS sentralt TODOS (Tromsø Doctoral Students) Sekretariat: Senter for karriere- og arbeidsliv Rektor Anne Husebekk (leder) og universitetsdirektør Lasse Lønnum Fylkesråd Lisbeth Isaksen Stabssjef Stein Ovesen Kunnskapsparken i Helgeland Adm.direktør Øystein Rushfeldt Direktør Geir Ove Ystmark Leder Gerd Kristiansen Daglig leder Hilde Brodahl 2 studentrepresentanter Lasse Lønnum universitetsdirektør Asbjørn Bartnes kommunikasjonsdirektør Saksbehandler: Inger Ann Hanssen Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 3 Side243

244 Orienteringssaker Side244

245 Orienteringssaker Side245

246 Universitetsledelsen Arkivref: 2013/2023/IBA006 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /13 Orientering om overgang til elektronisk saksutsending til universitetsstyrets møter I saksbehandlingen fram til universitetsstyrets møte har universitetet tatt i bruk utvalgsmodulen i arkiv- og saksbehandlersystemet (ephorte). Dette er et ledd i å gjøre styre- og utvalgsarbeidet helelektronisk ved UiT. Finnmarksfakultetet har vært pilot og har benyttet modulen siden , og Høgskolen i Finnmark brukte funksjonalitet også før fusjon. Systemet er velutprøvd og gjør det administrative arbeidet enklere både før og etter møtene. Parallelt med at utvalgsmodulen tas i bruk, gjøres også styresakene lettere tilgjengelig på UiTs hjemmeside for ansatte, studenter og allmenheten. I tillegg til forenkling av saksbehandlingsrutinene, er det også et viktig mål å redusere papirbruken ved UiT. Neste trinn i prosessen vil derfor være er å anskaffe nettbrett slik at styrepapirene enkelt kan lastes ned og leses elektronisk. Det er planlagt anskaffelse av nettbrett til universitetsstyrets medlemmer til styremøte 13. februar I forbindelse med dette styremøte vil det også bli gitt en opplæring av nettbrett til bruk i styrearbeidet. UiT vil støtte både Windows 8 baserte brett (F. eks. Microsoft Surface) og ios (Ipad). Styremedlemmene vil selv kunne velge hvilke av de to nettbrettene de ønsker å ta i bruk, eller om de fortsatt ønsker saksdokumentene utsendt på papir. Fra og med marsmøte vil styrepapirer (med unntak av saker unntatt offentlighet) til universitetsstyret kun distribuert elektronisk til styrets medlemmer. Også personalsaker og andre saker unntatt offentlighet vil etter hvert kunne distribueres elektronisk, men før dette kan innføres må informasjonssikkerheten ivaretas gjennom at disse sakene kan lukkes inne. IT-avdelingen vil utvikle infrastruktur for papirløse møter som ivaretar dette behovet. Målet er at denne funksjonaliteten kan tas i bruk sommeren UiT vil da ha et fullelektronisk tilbud som vil effektivisere saksbehandlingen og redusere papirforbruket, denne løsningen vil og gi både publikum og ansatte en god søkemulighet i de vedtak som er gjort i ulike råd, utvalg og styrer. Det vil bli utarbeidet en egen plan for innføring av utvalgsmodulen ved øvrige enheter, styrer, råd og utvalg ved universitetet. Universitetet har et stort antall råd, utvalg og styrer og vil med dette gå foran som et godt eksempel. Lasse Lønnum universitetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side246

247 Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side247

248 Universitetsledelsen Arkivref: 2013/4815/ATV002 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /13 UiT status 18. november Strategiprosessen har fått navnet UiT Dette varemerket brukes konsekvent på all omtale av prosessen. Prosjektet følger fremdriftsplanen utsendt i orienteringssak til Universitetsstyrets møte i oktober uten avvik. Aktiviteter i innspillsfasen Nettsiden uit.no/uit2020 er opprettet og inneholder bakgrunnsinformasjon, feed fra Facebook, og Twitter og korte videosnutter med bl. a. rektor og utenriksminister Børge Brende. Vi har også opprettet en gruppe på LinkedIn der vi inviterer til litt lengre diskusjoner. Det er avholdt åpne møter i Kirkenes (11/11), Hammerfest (12/11) og Alta(13/11) og Tromsø (18/11). Det vil avholdes et tilsvarende møte i Tromsø på engelsk 27/11. I Kirkenes var det et godt oppmøte fra både privat og offentlig sektor. Blant andre møtte både ordfører og varaordfører, Kirkenes kompetansesenter, Kirkenes Næringshage, Helse Finnmark og Barentssekretariatet. Hovedbudskapet var en sterk vilje til samarbeid og høye forventninger til Kirkenes som universitetsby. UiT ble invitert til samarbeid om etablering av en kunnskapspark hvor Campus Kirkenes kan være en del, og vi ble invitert til å samarbeide om bibliotekstjenester, særlig i forhold til den russisktalende befolkningen i byen. UiT forventes å bidra med kompetent arbeidskraft både til offentlig og privat sektor, og det var uttrykt sterke ønsker om forutsigbarhet i tilbudet. Vi ble også invitert til et tverrsektorielt samarbeid om hybler og midlertidige boliger for elever, studenter og vikarer. Det blir en utfordring for UiT å justere forventningene til et realistisk nivå, samtidig som vi ivaretar de mulighetene som ligger i et tett samarbeid med lokalsamfunnet. Også i Hammerfest var positive forventninger til resultatet av fusjonen. Diskusjonen dreide seg naturlig nok mest om helsefagutdanningene. Mange av de konkrete innspillene blir derfor overlevert Helsefak til bruk i deres interne strategiarbeid. Behovet for kompetent arbeidskraft i distriktene ble vektlagt, og satt i sammenheng med tilbud om fleksible utdanninger. Også i Alta var det forventninger til fusjonen, blandet med en bekymring for et UiT der Tromsø er for dominerende. Kommunen ønsket å styrke Alta som studentby og inviterte til et samarbeid med UiT om å utvikle Campus Alta. Behovet for kompetent arbeidskraft i velferdsyrkene ble vektlagt. I Alta har det også vært dialogmøter om VRI (Virkemidler for regional innovasjon). Der uttrykte representanter for næringslivet i regionen et ønske om tettere samarbeid med UiT. Etablering av studieplasser i ingeniørutdanningen gir muligheter for samarbeid til nytte for begge parter. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side248

249 På møtet i Tromsø var det generelt en bredere diskusjon om universitetets innhold enn på de andre stedene. Det var fokus på UiTs rolle som breddeuniversitet og konflikten mellom kortsiktig nytteverdi og tellekanter på den ene siden og klassisk dannelse på den andre. Videre dreide diskusjonen seg om en rekke tema fra formidling, kjønnsperspektiv og tværrfakultært samarbeid til internasjonalisering, kvalitet i utdanningen og kompetanseoppbygging blant ansatte. Det ble påpekt at formidling ikke bare er en del av samfunnsoppdraget, men også i betydelig grad bidrar til rekruttering av både ansatte og studenter. Byrådsleder Øyvind Hilmarsen ønsket et UiT som bidro til at Nord-Norge kunne være i verdensklasse innenfor utvalgte felt. Det er skrevet detaljerte referater fra alle møtene, og sammen med innspill som kommer fra sosiale medier og andre åpne kanaler vil det trekkes ut konkrete punkter som tas med i det videre strategiarbeidet. Alle ledere er oppfordret til å diskutere strategi med sine ansatte, og spille disse inn på kanalene som nås av arbeidsgruppa for strategiprosessen. Alle formelle organer og eksterne interessenter inviteres til å avgi høringsuttalelse på utkast til strategi innen utgangen av februar På møte i styringsgruppen 5/12 vil forsalg til struktur og komposisjon av strategien behandles sammen med en oppsummering innkomne innspill så langt. Lasse Lønnum universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Aase Tveito UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side249

250 Universitetsledelsen Arkivref: 2010/2619/SAT000 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /13 Orienteringssak til universitetsstyret - Forbedringsprosessene ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Universitetsdirektøren igangsatt etter fusjonen på Tromsøya, et arbeid for å kartlegge den interne oppgave- og arbeidsdelingen. Denne kartleggingen avdekket et behov for en mer gjennomgående og strukturert prosess for et forbedringsarbeid ved UiT og i august 2012 arrangerte universitetsdirektøren et oppstartsseminar for UiT sine forbedringsprosesser. Denne orienteringssaken gir en beskrivelse om metodikk og status i arbeidet pr i dag. Universitetsdirektøren tar sikte på å orientere styret en gang i semesteret om arbeidet. Innledning Vi skal skape et nasjonalt og internasjonalt kraftsenter for kompetanse, vekst og nyskapning i nordområdene". - Fra UiTs strategi Universitetet i Tromsø har for inneværende strategiperiode satt seg høye mål for aktiviteten. UiT skal være en kunnskapsmotor i landsdelen, og ta et særlig ansvar for å utdanne kandidater med gode og relevante kvalifikasjoner til sentrale yrker innen velferdssamfunnet, som helse og omsorg, ingeniør, kultur og lærerutdanningene. For å komme i posisjon til å levere på egen strategi er det sentralt å ha dyktige ansatte i en formålstjenlig organisasjon med god administrativ kraft. Universitetet skal ha en tidsriktig. Profesjonell og effektiv administrasjon som støtter opp under den faglige aktiviteten". - Fra UiTs strategi For å bevege seg mot disse målene må det gjøres en kontinuerlig utvikling av de administrative forvaltnings- og servicefunksjoner med sikte på å skape effektive og hensiktsmessige løsninger på alle nivå i organisasjonen. Det gjøres allerede i dag godt utviklingsarbeid ved UiT, både Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side250

251 individuelt og i de enkelte enheter. Forbedringsprosessene tilbyr en styrking av rammene for slikt arbeid. Det bør være en viktig målsetting at UiT skal være en lærende organisasjon. Å jobbe med kultur og metodikk for deling av problemstillinger, gode løsninger og effektiv kommunikasjon er derfor et bærende element i arbeidet. Forbedringsprosessene har i første omgang hatt fokus på nettopp de administrative tjenester ved UiT. Den viktigste ressursen i administrasjonen er den enkelte ansattes engasjement og kompetanse i et samspill med resten av organisasjonen. Universitetsdirektørens mål for administrasjonen er kvalitet og effektivitet, samt å sikre et enhetlig og profesjonelt nivå på service til våre eksterne og interne kunder. Skal administrasjonen utvikle seg videre i denne retningen forutsetter det en standardisering av virksomhetsstyring, systemer, rutiner og tjenester. Forbedringsprosessene ved UiT har naturlig i seg en langsiktighet hvor vi både skal identifisere utfordringer innen ulike administrative områder, bruke tid på å finne de punkter hvor det er potensiale for forbedring, komme frem med forslag til nye smidige løsninger og innarbeidet ny praksis. Arbeidet med forbedringsprosesser er arbeid med kultur like så mye som arbeid med konkrete administrative oppgaver. Ved universitetet skal det etableres en kollektiv tanke om at Slik gjør vi det ved UiT. Forbedringsprosessene inneholder en rekke konkrete verktøy og metoder som inneholder elementer fra LEAN-metodikk. Mål, metoder, praktiske eksempler og status for arbeidet er beskrevet videre i dette dokumentet. Hovedmål for arbeidet Hovedmålsettingen med arbeidet er å få mer tid til å gjøre de riktige tingene. Et viktig prinsipp for å legge til rette for dette er å etablere smidige og forutsigbare arbeids- og saksbehandlingsprosesser, likt tjenestenivå for kunder og høyere kvalitet på de administrative tjenestene i en helhetlig og gjennomgående administrasjon. Arbeidet skal baseres på UiTs kjerneverdier. Verdiene er rettesnorer for hvordan UiT skal fremstå gjennom medarbeideres og lederes framferd. Troverdighet Akademisk frihet Nærhet og åpenhet Kreativitet Engasjement For hver enkelt prosess skal det settes konkrete og realistiske mål. Et tydelig målbilde setter retning. Det er en forutsetning at det er mulig å evaluere og måle resultater av hver enkelt prosess. Et eksempel på et slikt målbilde kan være: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side251

252 Rett person til rett tid Rett person får vi gjennom en god betenkning, en god bedømmelse og et godt intervju. Rett tid er når vi lyser ut stillingen når fagmiljøet ønsker det og vi klarer å tilsette på maksimum 120 dager. - Målbilde prosess EN tilsetting av stipendiater ved Helsefak Det er et bærende prinsipp i arbeidet med kontinuerlig forbedring, at nye implementerte løsninger blir evaluert. På bakgrunn av evalueringene må det også gjøres adekvat oppfølging. Dersom det for eksempel viser seg at de valgte løsninger ikke fungerer, så er det et kjennetegn ved forbedringsprosesser at man revurderer og eventuelt forkaster. En ny valgt løsning skal kun beholdes i den grad den er egnet til å føre organisasjonen i retning av de fastsatte målene. Metodikk og organisering, herunder ressurser, roller og ansvar Universitetsdirektøren har igangsatt arbeidet med forbedringsprosessene og de aktuelle metodene basert på erfaringer fra et pilotprosjekt ved Helsefak. Fakultetet startet sitt arbeid med forbedringsprosesser i desember I august 2012 arrangerte universitetsdirektøren et oppstartsseminar for UiT sine forbedringsprosesser der alle enheter var invitert til å delta. Som en del av programmet ble også alle deltakere invitert til å levere inn forslag på mulige områder å starte forbedringsprosesser på. Det kom inn ca 50 forslag i form av beskrevne problemstillinger. Disse forslagene har dannet utgangspunkt for å igangsette de prosesser som er beskrevet nedenfor under punktet status for arbeidet. Metodikk For å lykkes med forbedringsprosessene over tid er det viktig at UiT finner et konsept som fungerer lokalt. Metodene er delvis hentet og inspirert fra LEAN-metodikk, og delvis fra den tidlige satsingen ved Helsefak. Det er imidlertid slik at det kun er elementer fra slike metoder som nå er tatt i bruk og delvis implementert ved UiT. Figurene nedenfor illustrerer forbedringskonseptet ved UiT slik det er tenkt i dag. Metodikken er kun helt kort beskrevet nedenfor. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 3 Side252

253 Figur a Figur b Figur a viser konseptet skjematisk, mens figur b er satt opp i en matrise-variant som peker på at det er to elementer som er innsatspunkter. VSA står for verdistrømsanalyse. En verdistrømsanalyse er en end-to-end analyse av en prosess, for eksempel tilsetting av stipendiater og/eller faste vitenskapelige stillinger. Målet med verdistrømsanalysen er på en systematisk måte å kartlegge arbeidsflyt, funksjonalitet, kommunikasjon, flaskehalser og delprosesser. Verdistrømsanalysen er altså et hjelpemiddel for å kartlegge nåsituasjonen for den aktuelle prosessen (se vedlegg 3 for eksempel). Det neste steget er å sette opp et forslag til en ny flyt hvor man så å si designer en drømmesituasjon der alle flaskehalser er fjernet sånn at man sitter igjen med en strømlinjeformet prosess (vedlegg 3). Til slutt gjøres det en vurdering av hvilke tiltak som er påkrevd for å kunne nå en mer effektiv prosessflyt. Ansvar for implementering og kontinuerlig forbedring ligger til den aktuelle linja. Figur c viser grunnprinsippene for denne delen av forbedringsarbeidet. Figur c UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 4 Side253

254 I arbeidet skal det legges vekt på å sikre standardisering av rutiner og tjenester og i større grad ta i bruk de muligheter som ligger i dagens administrative systemer. Metoden fokuserer i stor grad på arbeidsprosesser og arbeidsflyt, og ikke på organisering. Utvikling av det andre hovedelementet i metodikken, forbedring i avdeling, er akkurat kommet i gang og det vises kort til dette arbeidet under punktet status for arbeidet. Ressurser Arbeidsprosessen som er beskrevet ovenfor bygger på at medarbeidere som jobber med det aktuelle feltet/området deltar aktiv i kartlegging av nåsituasjon, beskrive ønsket tilstand, planlegge ny arbeidsflyt og i implementeringsarbeidet (fokusgruppe). Medbestemmelse og innflytelse er flyttet lenger frem i prosessen og verdien av den enkelte medarbeiders kompetanse og erfaring blir en vesentlig faktor. For å kunne gjennomføre arbeidsprosesser etter denne metodikken kreves det at UiT bygger intern kompetanse blant medarbeiderne. Frem til nå har denne kompetansen vært kjøpt inn fra ekstern leverandør. Foreløpig har ca 30 ansatte vært gjennom opplæring som prosessveiledere. 10 av disse har også fått erfaring med å veilede de prosesser som er nevnt nedenfor under punktet status for arbeidet. Det er viktig å fortsette jobben med å bygge denne kompetansen internt når det etter hvert settes i gang nye prosesser. Målet er at UiT skal være selvforsynt med denne kompetansen, slik at det ikke skal være nødvendig å kjøpe hjelp fra eksterne. For å imøtekomme dette behovet er det foreslått at det utvikles to kurs som kan tilbys internt ved UiT: 1 tre-dagers kurs for prosessveiledere, og 1 en-dags kurs for de fleste ansatte (kulturarbeid og kompetansespredning). En nøkkel for å lykkes med forbedringsprosessene er å sikre riktig og nok kompetanse til å kunne veilede i det videre arbeidet, og at det settes av tilstrekkelig tid til arbeidet (lederansvar). Organisering Universitetsdirektøren har nedsatt en sentral arbeidsgruppe som har ansvar for å prioritere hvilke områder/arbeidsprosesser som skal gjennomgås og når arbeidet innenfor det enkelte område skal igangsettes. I tillegg har arbeidsgruppen ansvar for å godkjenne de enkelte fokusgrupper som foreslås for de aktuelle prosesser, behandle forslag til ny flyt fra fokusgruppene og å gi råd til universitetsdirektøren om endringsforslag og forslag til implementering. I arbeidsgruppa sitter: Assisterende universitetsdirektør Britt Elin Steinveg Personal- og organisasjonsdirektør Odd Arne Paulsen Fakultetsdirektør Anne Aagaard Seniorrådgiver Kjetil Kvalsvik Seniorrådgiver Svein Are Tjeldnes Representant fra tillitsvalgte Arne Ketil Gjengedal UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 5 Side254

255 Universitetsdirektøren Arbeidsgruppe Konseptgruppe Dekanmøtet Fakultetsdirektørmøtet I tillegg til den sentrale arbeidsgruppen er det nedsatt en konseptgruppe som har ansvar for å drive utvikling av metoder i forbedringsarbeidet, øke UiT sin kompetanse og erfaring innenfor slike prosesser og drive opplæring/kurs. Konseptgruppa består av medarbeidere som har vært gjennom opplæring som prosessveiledere. Status for arbeidet - gjeldende tidsplan Per 15. november 2013 er det startet 8 langsgående forbedringsprosesser ved UiT (3 gjennomført ved Helsefak). I tillegg er det satt i gang en prosess med forbedring i avdeling (UTA) og et prosjekt med innføring av kanban-tavler (ITA v/star). Prosjekt for innføring av kanban-tavler ved ITA er nærmere beskrevet i vedlegg 2. De tre prosessene som har vært kjørt på Helsefak er alle overlevert til respektiv linje, en rekke tiltak er implementert og prosessene inne i en kontinuerlig forbedringsfase. For de prosessene som omfatter hele universitetet er det kun prosessen med tilsetting som er overlevert til linja, og går snart inn i en implementeringsfase. De 8 langsgående forbedringsprosessene er helt kort beskrevet nedenfor: Tilsetting i vitenskapelige stillinger Målet med arbeidet er å forbedre tidsbruken på tilsetting i faste vitenskapelige stillinger Arbeidet skal dra nytte av erfaringer med gjennomføring av tilsvarende prosess på Helsefak med tilsetting i stipendiatstillinger. Videre er det en målsetning at når ny/forbedret arbeidsprosess på tilsetting i vitenskapelig stillinger overføres linja, at også «nærliggende» tilsettingsprosesser som f.eks teknisk/administrative stillinger, midlertidig tilsettinger, ol. inkluderes og blir en del av forbedringsprosessen (overføringsverdi). Fokusgruppa har ferdigstilt sitt arbeid, og har levert en rekke forslag til tiltak samt en ny skisse til prosessflyt. POA jobber med å vurdere forslag til ny prosess samt de foreslåtte tiltak og ser for seg å starte implementering høsten UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 6 Side255

256 Ledelsesinformasjon på økonomiområdet Arbeidet har som mål at regnskapssystemet (Agresso) kan levere god og tilpasset ledelsesinformasjon på alle nivåer i organisasjon. I dette ligger standardisering av regnskaps- og rapporteringsrutiner slik at disse blir gjennomgående, konsistent og dekker behovene på ulike nivåer i organisasjonen, og at de støtter opp under UiTs primære virksomhet. I arbeidet skal også rutiner for budsjettering og økonomimodellen vurderes. Foreldrepermisjon og foreldrepenger Hensikten med arbeidet er å gjennomgå prosessen med søknad om foreldrepermisjon, behandling av søknadene og innkreving av foreldrepenger fra NAV. Målet er å finne en mer hensiktsmessig og effektiv fordeling av oppgavene mellom nivåene ved UiT, samt å gjøre prosessen enklere for brukerne. POA v/seksjon for lønn sitter blant annet på datamateriale som viser at UiT i dag går glipp av store summer i refusjon fra NAV. Målet er at prosessen skal føre til at slike økonomiske tap skal unngås. Fokusgruppa har foretatt verdistrømsanalyse og laget forslag til ny prosess. Medlemmene i gruppa jobber nå med aktuelle problemstillinger og vil levere forslag til en rekke tiltak i løpet av høsten Forventet implementering i løpet av vår Forskermobilitet Hensikten med arbeidet er å styrke servicefunksjonen for inn og utreisende mobilitet (ansatte, phd-studenter og gjesteforskere). Erfaringer og tilbakemeldinger tilsier at UiT har mye å hente på å forbedre og heve kvaliteten på servicefunksjoner rundt inn- og utreisende forskermobilitet. Oppdraget går bl.a. ut på å beskrive funksjoner som skal inngå i førstelinjen og hvordan vi best og mest effektivt kan organisere arbeidet. Videre er det ønskelig å vurdere hvorvidt et internasjonalt kontor for forskermobilitet kan være en god løsning eller om servicefunksjoner heller bør legges i linjen. Fokusgruppa har foretatt verdistrømsanalyse og laget forslag til ny prosess. Medlemmene i gruppa jobber nå med aktuelle problemstillinger og vil levere forslag til en rekke tiltak i løpet av høsten Deler av fokusgruppa har også vært på besøk ved UiB for å se på erfaringene med et servicesenter for forskermobilitet. Forventet implementering i løpet av vår Studieplanarbeidet Hensikten med arbeidet er å forbedre arbeidsflyten i studieplanarbeidet, herunder å tydeliggjøre arbeidsdeling og roller i de ulike fasene (både nye studieplaner og revidering av planene). I arbeidet skal fokus settes på arbeidsdeling og roller i studieplanarbeidet og se på mulige forbedringer som gir mer effektive rutiner og bedre arbeidsflyt. Prosessen avgrenses til å se på det faglige og administrative arbeidet med utarbeidelse av studieplan, fra start til eventuelle merknader fra Universitetsstyret er innarbeidet i den endelige studieplan. Dette betyr at det fagpolitiske arbeidet i forkant og det praktisk/tekniske arbeidet tilknyttet publisering ikke er en del av denne prosessen. Rammefinansierte studier på bachelor og masternivå (inkludert profesjonsstudier) er primærfokuset. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 7 Side256

257 Fokusgruppa har foretatt verdistrømsanalyse og laget forslag til ny prosess. Medlemmene i gruppa jobber nå med aktuelle problemstillinger og vil levere forslag til en rekke tiltak i løpet av høsten Forventet implementering i løpet av vår Forbedring i avdeling Prosessen som er igangsatt i UTA har som mål å bedre kommunikasjon og samhandling mellom ansatte og seksjoner, sette fokus på operativ ledelse, føre til mer effektiv saksbehandling og bedre utnyttelse av de samlede ressurser i avdelingen. Arbeidet er nylig startet og det er derfor for tidlig å si noe om resultater. To av tre seksjoner har startet med jevnlige tavlemøter (dialog og planlegging) 2-3 ganger i uken. Prosjekter ved Helsefak I tillegg til de prosessene som er beskrevet over har det vært gjennomført 3 større arbeid ved Helsefak: 1) Tilsetting av stipendiater, 2) Eksamen og sensur og 3) Utbetaling av lønn til eksterne undervisere mm. Så langt viser evalueringer ved Helsefak at metodikken og arbeidsprosesser knyttet til metodikken gir positive utslag både i forhold til ansattes arbeidshverdag og i forhold til grad av måloppnåelse. I januar 2013 ble det gjort en undersøkelse blant alle administrativ tilsatte ved Helsefak angående forbedringsprosessene. Et av hovedfunnene var at 52,4 % hadde opplevd en bedring i arbeidshverdagen som en følge av forbedringsprosessene (47,6 % hadde ikke opplevd noen endring). I tillegg uttalte ansatte at forbedringsprosessene var med på å gi den enkelte ansatte et større helhetsbilde av prosessene ved UiT og at man ble mer bevisst sin egen rolle i arbeidet. Fakultetsstyret ved Helsefak evaluerer prosjektet helhetlig i styremøte i november I tilsettingsprosessen (stipendiater) var det et uttalt mål å redusere tidsbruken. Gjennomsnittstid for tilsetting av stipendiater før oppstart av forbedringsprosessen var 207 dager, mens det per i dag ligger på 165 dager. Som nevnt ovenfor er målet satt til 120 dager, så det er fortsatt arbeid som må gjøres. Tilsettingsprosessen for stipendiater ved Helsefak er nå inne i en kontinuerlig forbedringsfase, der man via jevnlige tavlemøter holder fokus på hva som fortsatt kan gjøres bedre. I prosessen som omhandler eksamen og sensur er målet satt til å levere all sensur innenfor fristen på 3 uker, samt å redusere antall klager. Den grafiske oversikten nedenfor viser andelen sensur levert innenfor/utenfor frist ved Helsefak i perioden før, frem til og etter forbedringsprosessen (tiltak implementert høst 2012). Oversikten viser en foreløpig positiv utvikling. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 8 Side257

258 Når det gjelder prosessen med utbetaling av lønn til eksterne undervisere er det foreløpig ikke hentet inn nytt tallmateriale (gjøres i løpet av november). Fem viktige punkter fremover For å lykkes med forbedringsarbeidet er det noen grunnleggende punkter som bør adresseres i det videre arbeidet. Forskning viser at de som lykkes med slike prosesser har tatt et klart standpunkt om å arbeide helhetlig, langsiktig og kontinuerlig med forbedringsarbeid. Det kreves dermed tydelige signaler fra (topp)ledelsen, som må etterspørre resultater og være gode forbilder. Det kreves noen ressurser til arbeidet. De som skal ha opplæring som prosessveiledere, må også få satt av tid til å jobbe grundig med de enkelte prosessene mens verdistrømsanalysen pågår. Forbedrings-/utviklingsarbeid over tid må ikke utelukkende være noe som kommer på toppen av alle andre driftsoppgaver. Opplæring og kompetanse må få et visst fokus, både når det gjelder bredde og dybde. UiT har behov for et tilstrekkelig antall prosessveiledere til enhver tid (i forhold til antall prosesser som det er ønskelig å kjøre), samtidig som mange (de fleste) medarbeidere bør få en innføring i hva systematisk forbedringsarbeid ved UiT er. Ved implementering av en forbedringsprosess, og overlevering til administrativ linje er det viktig at prosessveilederressursen fortsatt er tilgjengelig for veiledning og oppfølging. Dersom denne ressursen slipper taket for tidlig er det fare for at arbeidet stopper opp. Budskapet om forbedringsprosessene må nå ut til hele organisasjonen. Det må etableres en sterk identitet om at kontinuerlig forbedring er slik vi gjør det ved Universitetet i Tromsø. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 9 Side258

259 Lasse Lønnum universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Svein Are Tjeldnes Vedlegg: 1. Skjematisk fremstilling av verdistrømsanalyse (End to end) 2. Rapport fra innføring av tavlemøter ved ITA, seksjon for STAR 3. Eksempel på kartlegging av flyt (nåværende og ny) Tilsetting av stipendiater UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 10 Side259

260 Vedlegg 1: Skjematisk fremstilling av verdistrømsanalyse (End to end) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 11 Side260

261 Vedlegg 3: Eksempel på kartlegging av flyt (nåværende og ny) Tilsetting av stipendiater Kartlegging/verdistrømsanalyse Tilsetting av stipendiater ved Helsefak gammel prosess Kartlegging/verdistrømsanalyse Tilsetting av stipendiater ved Helsefak ny prosess UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 12 Side261

262 Rapport til forbedringsprosessen ved UiT Tavlemøter i daglig drift Erfaringer med innføring av smidige metoder og Kanban i STAR Svenn A. Hanssen Seksjonsleder STAR, Avdeling for IT Innledning Denne rapporten beskriver innføringen av «Kanban» som metodikk for oppfølging av arbeidsoppgaver, hendelser og leveranser i perioden mai til september Kanban ble introdusert til Seksjon for tjenester og applikasjoner (STAR) ved Avdeling for IT i mai Ca. 20 ansatte fordelt på 3 grupper med et bredt spekter av arbeidsoppgaver har benyttet «tavlemøter» (Kanbantavler) som sitt primære verktøy for rapportering og oppfølging til ledelsen, resten av avdelingen og seg selv. Gruppene som har vært involvert har vært: Gruppe for Grunntjenester: Driftsorientert. Videreutvikling av IT-tjenester, oppgraderinger av systemer og programvare, mindre prosjekter. Totalt 6 ansatte. Gruppe for Applikasjonstjenester: Utviklingsorientert. Støtte til fleksibel læring, utvikling av digitale læremidler og web-løsninger. Totalt 7 ansatte. Gruppe for Tungregning: Drift- og utviklingsorientert. Støtte til beregningsorientert forskning, utvikling av nye datasenterløsninger, programvareutvikling, innkjøp, installasjon og drift av superdatamaskiner. Totalt 6 ansatte. I resten av rapporten vil eksemplene ta utgangspunkt i innføringen for én av gruppene, mens erfaringene er høstet fra alle. Side262

263 U I T Norges arktiske universitet Motivasjon En viktig motivasjon for endring er å skape tid og rom til å fokusere mer på de konkrete arbeidsoppgavene og prosessene rundt disse, ved å redusere tiden som brukes til andre ting. Spesielt høyt er ønsket om å redusere tiden som benyttes til å sitte i møter og orientere om det man «skulle gjort» dersom man ikke satt i møtet. Et møte med forbedringspotensial [illustrasjon: Andrew Joyner] Samtidig er det viktig at alle som er involvert i en oppgave holdes orientert og gis muligheten til å komme inn på riktig tid i prosessen. Gevinstene i bruk av Kanban hentes ut gjennom å visualisere pågående aktivitet og korte ned tiden en oppgave tar mellom de ulike fasene den må gjennom på vegen mot «utført». Forbedringsønskene ved innføringen av Kanban var som følger: Forbedringsønsker: Redusere tiden som brukes til å orientere hverandre. Bedre visualisering av arbeidsoppgavene og arbeidsbelastningen til de ansatte. Økt fokus på gjennomføring av oppgaver. Gi godt grunnlag for riktig prioritering av leder. Forhindre at flere jobber på samme problem uavhengig av hverandre. Bidra til økt kompetanseoverføring ved å koble flere ansatte på samme oppgave. Forbedret estimering av forventet tidsbruk. Hva er Kanban? Et konsept som er vanlig innenfor både «lean» og «agile» er visuell felles planlegging med kanbantavler, eller «kortvegger» store tavler med kort som brukes til å visualisere pågående arbeidsprosesser etter prosjekt, team eller avdeling. Kanban er et konsept utviklet av bilgiganten Toyota, og er et planleggingsverktøy som skal bidra til å avgjøre hva og hvor mye som skal produseres og når det skal produseres. Kanban er sammen med andre metoder som Scrum, XP, etc. utledet av «lean» og fundert på tanken om en «lærende organisasjon», og innenfor IT er dette tett koblet til «smidige» eller «agile» metoder. S i d e 2 9 Side263

264 Mer praktisk tilnæring U I T Norges arktiske universitet XP, Scrum, Kanban Smidige metoder Lean Praksis Mer generell tilnærming Lærende organisasjon Konsept og verdier Hvordan Kanban er knyttet til smidige metoder, lean og konseptet om en selvutviklende organisasjon [Kelly 2008] I dag har Kanban ulikt meningsinnhold i ulike bransjer. Innenfor programvareutvikling har Kanban utviklet seg til en spesifikk prosess som er inspirert av Toyota-varianten, men som ikke følger det slavisk. Et viktig prinsipp innenfor moderne Kanban-systemer og -prosesser er kontinuerlig optimalisering gjennom «pågår-grenser» (Work in Progress (WIP) limits). Valget av Kanban foran f.eks. Scrum eller XP er at Kanban er mindre rigid og regelstyrt, og kan konfigureres og tilpasses det enkelte teams behov i større grad. Det er heller ikke så fokusert på «sprinter» der nye oppgaver ikke kan tas inn, men må vente på neste sprint. Derfor passer Kanban bedre i en driftsorganisasjon der hverdagen er «avbruddorientert». Fokusert Prod. Kanban Scrum Kanban Drift Scrum+ Kanban Utvikling Support Kanban Vale-style Kanban Avbruddsdrevet Anvendelseområder for Kanban og Scrum [Agilitrix 2010] S i d e 3 9 Side264

265 U I T Norges arktiske universitet Kanbantavlen er det sentrale elementet i Kanban. Som en følge av dette blir alle orienterings- og statusmøter omgjort til korte «tavlemøter». Alle oppgaver som skal utføres skrives ned på en lapp som henges opp på kanbantavlen. Deretter prioriteres og endres statusen til oppgaven i tavla, inntil den er ferdig utført. I sin enkleste form kan ei kanbantavle ha tre kolonner: Planlagt (TODO) Pågår (Work in progress) Fullført (Finished) En svært enkel Kanban-tavle Kanban er en type visualisering som skal bidra til å begrenser antall pågående oppgaver (WIP). Med visualisering kan man forvandle en tilsynelatende abstrakt og overveldende arbeidsbyrde til en organisert, oversiktlig og håndterbar oppgavestrøm. (Vi ser hva vi holder på med). Å begrense antall pågående oppgaver vil bidra til å avslutte det som er påbegynt på og gjøre at man ser verdien av de valgene og prioriteringene som blir gjort. Målsetning Målet med innføringen av Kanban var to-delt. På den ene siden ønsket vi å redusere tiden som gikk med til å orientere hverandre og omverden om hva vi holdt på med til enhver tid, samtidig ønsket vi å bedre prioritere/fokusere aktivitetene i seksjonen slik at vi sikret at det vi jobber med er det som etterspørres. Forberedelser Før innføringen benyttet jeg en del tid til å sette meg inn i litteratur på området. Det finnes mange bøker, nettressurser og kurs om emnet. Blant annet Henrik Kniberg og Mattias Skarins gratis online-bok «Kanban and Scrum, making the most of both» [Kniberg 2009 og [Ladas 2009]. Både Kanban og Scrum var alternativer, der Scrum er en mye benyttet metodikk innen programvareutvikling. Til slutt falt valget på Kanban, som er mer egnet for grupper med stort innslag av drift og avbrudd i arbeidsflyten. Underveis ble det også viktig å poengtere at dette ikke var en statisk ordning, men en prosess som kunne endre seg underveis, og at det var opp til de ansatte hvordan sluttresultatet ble. Selve innføringen En skisse til Kanbantavle ble utarbeidet på forhånd, og deretter ble det kjørt et kort seminar i hver gruppe/team der teorien bak Kanban ble «enkelt forklart» og deretter ble det opp til gruppa hvordan de ønsket at tavlemøtene skulle gjennomføres. I korte trekk ble følgende oppsett/møtestruktur valgt: Statusmøter: 3 ganger i uka, mandag, onsdag og fredag. Retrospective møter: 1 gang i måneden (tirsdag) Planlegging og prioritering av oppgaver ble gjort i forkant av/under statusmøtene. Primært skal Kanbantavla gjenspeile det som faktisk blir gjort, altså hva hver enkelt ansatt i gruppa til enhver tid jobber med. Den skal ikke være et glansbilde over hva vi «burde ha gjort», eller det vi «kommer til å gjøre». S i d e 4 9 Side265

266 U I T Norges arktiske universitet Det ble valgt en enkel post-it/papirbasert tavle, mest for å ivareta nærheten til oppgavene og aksjonene i tavla uten et forstyrrende elektronisk grensesnitt, men også for å kunne endre på tavla etter behov, uten store tekniske omlegginger. Det fjernet også den sedvanlige avsporingen om verktøyvalg. Gule lapper representerer oppgavene. Dersom en oppgave begynner å bli kritisk/forsinket skal den byttes ut med en rød lapp. Nederst på tavla kommer såkalte «swimlanes» eller «prosjektbaner» der oppgaver som naturlig hører sammen, eller er tilknyttet et større prosjekt samles. Tavla ble til slutt seende slik ut: Produksjon Planlagt Pågår På vent Fullført Prosjekt 1 Prosjekt 2 Prosjekt 3 Prosjekt 4 Kanbantavla som ble innført hos alle gruppene i STAR Plasseringen av tavla var også et viktig tema. En mulighet var å ha den inne på kontorlandskapet der de fleste i gruppa holdt til, eller i et åpent fellesområde. Det ble til slutt valgt å ha den i gangen utenfor kontorlandskapene. Da var den enkelt tilgjengelig for alle, og andre i avdelinga kunne se tavla når de gikk forbi og dermed holde seg oppdatert på hva gruppa jobbet med. Totalt ble det satt opp tre tavler, en til hver gruppe. To av disse ble plassert i gangen utenfor kontorlandskapene, mens den siste ble plassert inne på kontorlandskapet til den tredje gruppa. Statusmøte foran kanbantavla til Gruppe for grunntjenester (GRU) S i d e 5 9 Side266

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Lektorutdanning for trinn 8-13 Studieplan høst

Lektorutdanning for trinn 8-13 Studieplan høst Lektorutdanning for trinn 8-13 Studieplan høst 2014 Godkjent av Universitetsstyret november 2013 Oppdatert 04. februar 2014 Detaljer i studieplanen er fortsatt under utarbeidelse UiT Norges arktiske universitet

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dato] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Teacher Education for Upper Primary and Lower Secondary School,

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

LEKTORUTDANNING I HISTORIE

LEKTORUTDANNING I HISTORIE 176 Studiehåndboka for humanistiske fag 2014 2015 LEKTORUTDANNING I HISTORIE Det humanistiske fakultet tar forbehold om at det kan bli gjort endringer og tilpasninger i studieplanen som følge av innføring

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Historie - bachelorstudium

Historie - bachelorstudium Studieprogram B-HISTORIE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:18 Historie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem Anne

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

MØTEPROTOKOLL - offentlig

MØTEPROTOKOLL - offentlig MØTEPROTOKOLL - offentlig Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Administrasjonsbygget, Breivika Møtedato: 11.12.2014 Tidspunkt: 10:30 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Anne Husebekk

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste

MØTEINNKALLING. Saksliste Arkivref: 2013/588 GTU000 MØTEINNKALLING Møtetid: 12.11.13 kl. 12.30 Møtested: Møterom J-100 Saksliste Saksnr Arkivref. Tittel/beskrivelse. IIS-S 42-13 2013/588 Referatsaker IIS-S 43-13 2011/3126 Endring

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 01.11.2011 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Arnulf Omdal Dato: 28.02.06 Vedlegg: 1. Saksframlegg til styresak S 36/04, NTNU 2. Den utdanningspolitiske bakgrunn for masterstudiet i Naturfag fagdidaktikk

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR Musikkonservatoriet Det kunstfaglige fakultet FORDYPNING I HOVEDINSTRUMENT, INSTRUMENTALPEDAGOGIKK, KIRKEMUSIKK ELLER KUNST- OG KULTURFORMIDLING Musikkonservatoriet

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Innhold DEL I Felles nasjonale retningslinjer for trinn 8-13... 3 1 Innledning... 3 2 Å være lærer... 4 3 Fra rammeplan til programplan... 4

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer