Til: styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato:

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2013/4470 Dato: SAK FS 39/2013 Til: styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Høyring lektorutdanning for trinn 8 13 Ved UiT Noregs arktiske universitet er det i dag to integrerte lektorutdanningsprogram som gir kompetanse for undervisning i grunnskolens ungdomstrinn og i vidaregåande skole (8 13 trinn); lektorutdanning i språk og samfunnsfag og lektorutdanning i realfag. I motsetning til lærarutdanning trinn og lærarutdanning trinn har ikkje dei to førstnemnde studieprogramma så langt vore styrt etter ein nasjonal rammeplan fastsette Kunnskapsdepartementet forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Allereie før forskrifta var vedtatt, , sette Universitetsdirektøren ned ei breitt samansett styringsgruppe som fekk i oppdrag å arbeide fram forslag til studieplan i samsvar med rammeplanens krav basert på det forslaget til forskrift som då låg føre. I tillegg til forslag til studieplan skulle styringsgruppa levere forslag til organisering av framtidig leiing og drift av studieprogramma. Styringsgruppas har levert innstillinga si (vedlegg 1) med forslag til studieplan (vedlegg 2), men arbeidet er ikkje sluttført. Det er særleg når det gjeld styringsform det står att ein del arbeid. For studieplanen sin del blir det opplyst at det vil kunne komme redaksjonelle endringar til forslaget. Forslaget til styringsform og studieplan er sendt over til dei tre fakulteta som bidreg med undervisninga i studieprogramma; Fakultet for biovitskap, fiskeri og økonomi, Fakultet for naturvitskap og teknologi (NT-fakultetet) og HSL-fakultetet. Fakulteta er bedde om å komme med innspel til forslaget. Universitetsdirektøren har bestemt at spørsmålet skal leggast fram til behandling i styra ved dei tre fakulteta. Vedlegga i saka gjer greie for dei ulike problemstillingane arbeidsgruppa har diskutert og dei argument for dei val som er gjorde. Etter dekanens vurdering har styringsgruppa gjort eit grundig arbeid og har i hovudsak konkludert rett. I det følgande vil dekanen likevel kommentere nokre av dei momenta som blir tatt opp i styringsgruppas notat. Organisering og styring Som det går fram ovanfor, er det i dag to lektorutdanningsprogram ved UiT der det eine (lektorutdanning i realfag) blir administrert av NT-fakultetet. Det andre, lektorutdanning i språk og samfunnsfag) blir administrert av HSL-fakultetet. Likevel har begge programma felles element, praktisk-pedagogisk utdanning med examen peadagogicum og examen philosophicum. Styringsgruppa har utarbeidd forslag til styringsform for framtidig leiing og drift av utdanningane der eit sentralt spørsmål nettopp har vore om ein skulle organisere utdanningane i eitt eller to program. Det har vore ueinigheit i styringsgruppa i spørsmålet. Mindretalet går inn for at det skal etablerast ei eiga lektorutdanning i realfag, organisert som eit eige program med eige Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 programstyre. (Mindretalet har levert eit eige notat (vedlegg 3)). Likevel har fleirtalet gått inn for at det skal vere eitt program med felles studieplan, men med fleire studieretningar. Fleirtalet argumenterer for at den gjeldande nasjonale rammeplanen har læringsutbyttebeskrivingar som er så generelle at dei kan tilpassast alle fag. Det går ikkje direkte fram av styringsgruppas notat, men etter dekanens syn vil ei organisering gjennom eitt felles program også lette moglegheita å kombinere språkfag og realfag i studieprogrammet. Erfaring frå dagens organisering med to programstyre utan eit felles organ med ansvar for heilskapen i programma, tilseier også at ein bør gå inn for eitt felles program. Lærarutdanninga er ei kompleks utdanning som krev stor grad av koordinering av ulike fag, profesjonsfag og praksisfeltet. Dette er forhold som talar for fleirtalets syn. Styringsgruppa peikar på at sjølv om ein vel å ha eitt felles studieprogram og ein felles studieplan, så vil det vere ei rekke faglege spørsmål som det må arbeidast med på institutt og fakultet. Organisatorisk går styringsgruppa inn for studieprogrammet får ei styring på tre nivå: eit overordna forvaltningsorgan lagt under rektor med prorektor for utdanning som leiar, eit praktisk orientert samarbeidsorgan og studieretningsråd. På dette punktet saknar dekanen ei nærmare utgreiing av korleis organiseringa på dei ulike nivå er tenkt, men er likevel einig i at er behov for eit felles organ over fakultetsnivå med tyngd til å fatte felles avgjerder. Utan at det er gjort ei nærmare utgreiing, er det likevel vanskeleg å vurdere kor mange nivå styringa av programmet bør skje på, men organisering av eit studieprogram på tre nivå høyrest omfattande ut og vil kunne føre til unødvendig byråkrati. Etter dekanens syn bør det øvste nivået ha ei overordna rolle og bør først og fremst representere det integrerte aspektet, sjå til at programmet er i samsvar med retningslinjer og forskrifter og ha ei utoverretta verksemd, men også kunne gjere bestillinga ut i systemet. Dette er elles eit forhold som rammeplanutvalet for integrert lektorutdanning, adjunktutdanning og PPU (Hernes-utvalet) tar opp i rapporten sin at integrasjon og samarbeid er utfordrande, og at leiinga ved institusjonane må legge til rette for og sikre at det utviklar seg samarbeid på mikronivå i organisasjonen. Med tanke på god oppfølging av studentane på programmet meiner dekanen det er viktig at det framleis blir ein særskild studiekoordinator/-konsulent for lektorstudentane. Studiekonsulentane på dei ulike institutta som er involverte i programmet, har naturlegvis ikkje oversikt over heilskapen i studieplanen. Ei tettare oppfølging vil kunne hindre noko av det relativt høge fråfallet/overgang til andre disiplinære studieprogram og dermed sikre samfunnsansvaret universitet har med å utdanne fleire kvalifiserte lærarar for landsdelen. Styringsgruppa peikar på at dei forskjellige faga òg bør kunne ha ansvar for praksis i andre og femte år i programmet, men har foreslått at Institutt for lærarutdanning og pedagogikk/- profesjonsfaget tar seg av dette. Dekanen meiner at fagmiljøa må arbeide vidare med mål om sterkare integrasjon mellom dei ulike elementa i programmet. Økonomi Styringsgruppa viser i rapporten sin til at det er fleire forhold ved den nye lektorutdanning som vil føre til auka utgifter, blant anna ved at omfanget av praksis er vesentleg større enn før. Det blir også peika på at det må givast fagdidaktikk i fleire emne enn tidlegare. Styringsgruppa er ikkje blitt bedd om å gjere berekningar av kor stor auken i utgifter vil bli som følge av dette. For HSLfakultetet, som er ansvarleg for praksis og fagdidaktikk, er det viktig at det blir rekna på kva omlegginga av studieprogramma vil føre til, og at fakultetet får kompensasjon for dei auka utgiftene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Studieplan Dekanen er positiv til at studieplanen opnar opp for mogelegheita av å kombinere språkfag og realfag i programmet ikkje minst med tanke på rekruttering av studentar med allsidige faglege interesser. Likevel meiner dekanen at det kan vere på sin plass å ta ein ny gjennomgang og vurdere om kombinasjonsmoglegheitene av fag er for mange. Styringsgruppa peikar sjølv i rapporten på at det i tilsvarande studieprogram ved Universitetet i Oslo og NTNU, men fem gonger så mange studentar, har færre valmoglegheiter. Også arbeidsgruppa som gikk gjennom studieprogramporteføljen ved HSL-fakultetet våren 2011 (Sak FS-13/2011 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL-fakultetet behandling av rapport fra arbeidsgruppa) anbefalte ein reduksjon i talet på studieretningar i humanistiske og samfunnsvitskaplege studieretningar ved innføring av ny rammeplan. Arbeidsgruppa anbefalte at desse studieretningane skulle erstattast av skoleretta fagtilbod. Etter dekanens syn bør styringsgruppa i det vidare arbeide konkret med å styrke integrasjon mellom fag og praksis ved at alle disiplinfag utviklar minst eitt emne spesielt tilpassa lektorutdanninga. Utover dette har dekanen ingen merknader til studieplanen. Forslag til vedtak: 1. Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning støttar fleirtalets skisse til organisering av lektorutdanninga for trinn 8 13 gjennom eitt felles studieprogram og studieplan 2. Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning støttar fleirtalets skisse til leiing av studieprogrammet med dekanens merknader 3. Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning legg til grunn at det blir kompensert for auka utgifter knytt til innføring av ny studieplan i samsvar med ny rammeplan 4. Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning anbefaler godkjenning av studieplanen for lektorutdanning for 8 13 med dekanens merknader Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Vedlegg: 1) Høring Lektorutdanning for trinn 8-13 (forslag frå styringsgruppa) 2) Forslag til studieplan for lektorutdanning for trinn ) Fråsegn frå NT-fakultetets representantar i styringsgruppa UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 Forslag til Studieplan for lektorutdanning for trinn 8 13 Styringsgruppen for lektorutdanning for trinn 8-13

5 Del 1Generell del... 4 Innledning... 4 Målgruppe... 5 Opptakskrav og forkunnskaper... 5 Skikkethetsvurdering... 5 Undervisnings- og eksamensspråk... 6 Faglig og administrativt ansvarlig... 6 Studiets overordnede mål... 6 Innhold og undervisning... 8 Oppbygging... 9 Progresjonskrav Undervisnings-, arbeids- og læringsformer Praksis Internasjonalisering Pensum Eksamen og vurderingsordninger Kvalitetssikring Del 2 Fellesfag og -emner Examen philosophicum Praksis Profesjonsfag Del 3 Studieretninger og fagvalg i realfag Studieretninger Studieretning for matematikk: Studieretning for fysikk: Studieretning for kjemi: Studieretning for biologi: Del 4 Studieretninger og fagvalg i språk- og samfunnsfag Oversikt over studieretninger med valgmuligheter for fag Studieretning engelsk Studieretning historie Studieretning nordisk Studieretning religionsvitenskap Studieretning russisk Studieretning samisk Studieretning sosiologi Studieretning spansk

6 Fag II Samfunnsfag som fag II

7 Del 1Generell del Innledning Lektorutdanning for trinn 8 13 er en profesjonsrettet, forsknings-, og erfaringsbasert utdanning som gir kompetanse for arbeid som lektor på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring i tråd med opplæringslov og læreplanverk. Utdanningen gir et solid faglig grunnlag i to skolefag og integrerer dette med profesjonsfag og praksis både i grunnopplæringa og i videregående opplæring. Utdanningen er bygget opp etter de mål og krav som er gitt i Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18.mars En solid kunnskap er en forutsetning for å skape faglig nysgjerrighet og engasjement hos unge mennesker. Dette studiet gir en slik kunnskap i to skolefag og gir en særlig grundig kunnskap i det fag studenten velger å skrive sin masteroppgave i. Den forskningsbaserte kunnskapen som studentene møter i fagene, lærer også studentene til å se kunnskapens grense og hvordan ny kunnskap utvikles. Masterarbeidet med sin metode og systematikk er særlig viktig i denne sammenheng og er et avgjørende bidrag i å sette studenten i stand til å innføre elevene i den vitenskapelige tenkemåten som er et sentralt element i dagens opplæring. De elever lærerne møter i skolen, kan ha svært ulik bakgrunn og livssituasjon, både når det gjelder familiesituasjon, språklig og kulturell bakgrunn, økonomi osv. Forskningsbasert kunnskap om unge menneskers livssituasjon og individuelle forutsetninger er en betingelse for å kunne hjelpe dem i deres utvikling. Dette er et sentralt fokus i profesjonsfaget i tillegg til å gi studentene kunnskap om de forventninger om uttrykkes i lov og læreplaner og kunnskap som hjelper dem til å se de muligheter som ligger i å tilrettelegge opplæring for den enkelte elev og den samlede klasse. I praksis møter studentene elevene med sine ulike forventninger og behov. De lærer seg å kommunisere med elevene og skape et trygt og godt læringsmiljø for elevene ut fra den yrkesetiske standard som forventes av dem. Gjennom praksis får også studentene mulighet til å se hvordan kunnskap i fag og profesjonsfag kan smelte sammen og gi ei opplæring som støtter den enkelte elev i sin utvikling. De får også gode muligheter til selv å prøve ut og utvikle funksjonelle arbeidsmåter. Samfunnet og dermed også skolen er i stadig endring. Særlig gjennom masterarbeidet og utviklingsarbeid i profesjonsfag og praksis får studentene god innsikt hvordan kunnskap utvikles og hvordan en kan arbeide med bedre skolens praksis. UiT Norges arktiske universitet er et breddeuniversitet som også har et særlig ansvar for ivareta og utvikle kunnskap om denne regionen som folk og folkegrupper, samfunn, kultur, natur og næringsliv. Slike perspektiver er innarbeidet i relevante fag og emner. Utdanningen gir kunnskap om samiske forhold og samisk ungdoms rett til opplæring i tråd med lov og læreplan. 4

8 Oppnådd grad: Mastergrad Omfang: Utdanningen er på til sammen 300 studiepoeng og studieløpet er lagt opp med 60 studiepoeng pr år. Normert studietid er 5 år. Målgruppe Målgruppen er studenter som vil bli lektorer og undervise på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Utdanningen kan også gi grunnlag for annet arbeid som informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring, skolerådgiving og skoleledelse. Studiet kvalifiserer til å søke opptak til ph.d.-utdanning. Opptakskrav og forkunnskaper For å bli tatt opp til studieretninger med språk og samfunnsfag, må en ha generell studiekompetanse, 35 skolepoeng og minst gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer) og 3 i matematikk (224 timer). For studieretninger med realfag er kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk. I tillegg kommer følgende krav: Matematikk R1 (S1+S2) og i tillegg ett av følgende fag: o Matematikk (R1+R2) o Fysikk(1+2) o Kjemi(1+2) o Biologi(1+2) o Informasjonsteknologi (1+2) o Geofag(1+2) o Teknologi og forskningslære(1+2) Tilleggskravene gjelder også om en ønsker å ta matematikk som fag 2 i studieretninger i språk og samfunnsfag. Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole. Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpass av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetninga av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles. Skikkethetsvurdering I tillegg til overnevnte opptakskrav må søkere legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til 1 og 2 i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. 5

9 Undervisnings- og eksamensspråk Undervisnings- og eksamensspråk er norsk, og de respektive språkene i fremmedspråksfagene. Faglig og administrativt ansvarlig Lektorutdanningen er organisert som et tverrfakultært masterprogram med deltakelse fra Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Fakultet for naturvitenskap og teknologi og Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Programmet styres av et overordnet styringsorgan direkte underlagt rektor. Instituttene er faglig og administrativt ansvarlig for sine emner. Studiets overordnede mål Kandidaten skal etter fullført lektorutdanning 8-13 ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Kandidaten har avansert kunnskap innenfor masterfaget og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og - metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål har bred kunnskap om sentrale temaer, begreper og teorier knyttet til fag II, herunder fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i skolen og samfunnet har solid forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet har inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og planverk har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster har kunnskap om arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon av disse ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på trinn. Ferdigheter Kandidaten har erfaringsbasert kunnskap om læreprosesser og arbeidsmåter og klasseledelsens betydning i samspillet mellom elev og lærer kan anvende kunnskap på nye områder innenfor valgte fagområder og profesjonsfaget 6

10 kan orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kan bruke kunnskap fra det egne fag til å behandle problemstillinger innen andre fag kan anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å planlegge og lede undervisning som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling Generell kompetanse Kandidaten kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen kan reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag og skolefag, og over fagets utforming og betydning i skolen og i samfunnet. kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger kan med autoritet lede læringsarbeidet i en mangfoldig sammensatt elevgruppe med særlig vekt på målgruppen trinn. kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling kan bygge relasjoner til elever og foresatt, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket 7

11 Innhold og undervisning Lektorutdanningen er et femårig mastergradsutdanning som gir undervisningskompetanse på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Utdanningen består av to skolefag, profesjonsfaget og Examen philosophicum. I tillegg kommer 100 dager praksis som inngår i alle fag. Profesjonsfaget består av tre deler, Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 1, Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 3 og Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 4. Profesjonsfaget omfatter fagdidaktikk i to fag og pedagogikk. Praksis inngår i alle studieår og foregår ved skoler og institusjoner som lektorutdanningen har avtale med. Studentene skal få møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring og få hjelp til sin utvikling av veiledere. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen. Se nedenfor om progresjonskrav for praksis. Det er på hvert år i utdanningen lagt inn et obligatorisk seminar med profesjonsrelevante temaer og studentene får her anledning til å møtes på tvers av fag og ha erfaringsutveksling. Samiske forhold er tema i noen av fagene i lektorutdanningen. Samisk ungdoms rett til opplæring etter lov og læreplanverk blir tatt opp i profesjonsfaget. I tillegg vil samiske forhold bli tatt opp i obligatorisk seminar for å sikre at alle lektorstudenter har den kompetanse som forskriften forutsetter. I tillegg gis det et frivillig tilbud hvert år med aktuelle tema for alle lektor- og lærerstudentene som gir anledning til erfaringsutveksling for studentene. Utdanningen er organisert i studieretninger etter hvilket fag (fag I) studenten velger å spesialisere seg i og skrive sin masteroppgave i. Fag I er på 170 studiepoeng inkludert eventuelle støttefag/emner. I fag I inngår en masteroppgave på 40 studiepoeng og en bacheloroppgave på 10 studiepoeng. I hver studieretning er det angitt de fag som studentene kan velge som fag II. Fag II er på 60 studiepoeng. Studieretninger i språk og samfunnsfag: engelsk, historie, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samisk (morsmål), sosiologi, spansk. Fag II: engelsk, fransk, historie, matematikk, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samfunnsfag, samisk (morsmål), sosiologi, spansk, tysk. Studieretninger i realfag: biologi, fysikk, kjemi og matematikk. Fag II: biologi, fysikk, kjemi og matematikk. Valg av studieretning og fag II foretas ved studiestart og det kan søkes om endring av studieretning og valg av fag II seinere i studiet. Studieretninger med alternative fag II er angitt i del II Studieretninger og fagvalg i denne studieplanen. Det kan bare velges mellom de fagkombinasjoner som er angitt under hver studieretning. Det kan fastsettes kvoter for valg av studieretninger og fag II. 8

12 De ulike fagene har egne emnesammensetninger for lektorutdanningen. For nærmere informasjon om obligatoriske og valgfrie emner, se de ulike studieretningene og fagbeskrivelser. I år 3 skal studentene skrive en bacheloroppgave i fag I på 10 studiepoeng. Dette arbeidet vurderes med karakteruttrykket bestått/ikke bestått. Bacheloroppgaven må være bestått før studentene kan starte på år 4 i utdanningen. Masteroppgaven skal være profesjonsrelevant og er et selvstendig vitenskapelig arbeid på 40 studiepoeng. Dersom faget ikke har et eget metodekurs, skal fagets metode være en del av selve arbeidet med oppgaven. Emnet for oppgaven bestemmes av studenten i samråd med veileder(e). Oppgaven skrives vanligvis individuelt, men kan også skrives i grupper på 2. Ved gruppebesvarelse gis felles karakter for begge medlemmene i gruppa. Studentene skal sikres både faglig og fagdidaktisk veiledning. Se nærmere i emneplanen for masteroppgaven i det enkelte fag. Noen fag har en justerende muntlig eksamen etter masteroppgaven. Nærmere detaljer om omfang og muntlig eksamen kan leses i hver enkelt emneplanen. Oppbygging Fag 1 Fag 2 Profesjonsfag Ex. phil. Til sammen 170 studiepoeng 60 studiepoeng 60 studiepoeng 10 studiepoeng 300 studiepoeng I realfagene kan det i fag 1 inngå nødvendige støttefag/emner. Utdanningen er bygget opp slik at det er god progresjon i fag I, profesjonsfaget og praksis. De ulike studieretningene har forskjellig oppbygging. Beskrivelse av de ulike studieretningene og fag 2 finnes i Del 3 og Del 4 i denne studieplanen. Oppbyggingen av en studieretning kan også avhenge av hva som velges som fag studieår: Alle studentene tar Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 1 høsten år 1 og 10 dager praksis. Examen philosophicum er i noen studieretninger lagt til vårsemesteret år 1, år 2 eller år 3. Se planene for den enkelte studieretning. Parallelt med disse emnene tar studentene fagemner. 2. studieår: Studentene tar fagemner i fag I eller fag II. I vårsemesteret skal alle studentene ha 10 dagers praksis. 3. studieår: Om høsten skal alle studentene ta Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 3 på 20 studiepoeng. Det består av teori inkludert 35 dagers praksis i 7 sammenhengende og 9

13 hele uker. I tillegg tas faglige emner som varierer i henhold til studieretningen. I dette studieåret skal også studentene skrive en bacheloroppgave i fag I på 10 studiepoeng enten i høst- eller vårsemesteret. Se studieretningsplanen. 4. studieår: Om høsten skal studentene ta faglige emner tilsvarende 30 studiepoeng. Hele våren på 30 studiepoeng er forbeholdt Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 4 som består av teori og inkluderer 35 dagers praksis i 7 sammenhengende og hele uker. 5. studieår: Alle studentene skal skrive en profesjonsrelevant masteroppgave på 40 studiepoeng. En nærmere beskrivelse finnes i hver enkelt studieretning. I tillegg tas 20 studiepoeng faglige emner dette året. Dette siste året omfatter også 10 dagers fleksibel praksis. År Fellesfag Praksis Fagemner fag I og II År 1 Lektorutdanning for trinn Lektorutdanning for trinn Fag I/II 40 stp 8-13 profesjonsfag år 1 10 stp Ex. phil. 10 stp (Eventuelt år 2 eller 3) 8-13 praksis år 1 10 dager År 2 Lektorutdanning for trinn Fag I/II 60 studiepoeng År 3 År 4 Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 3 20 stp Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år praksis år 2 10 dager Lektorutdanning for trinn 8-13 praksis år 3 35 dager (7 hele uker) Lektorutdanning for trinn 8-13 praksis år 4 35 dager (7 hele uker) Bacheloroppgave i fag I 10 stp Fagemner i fag I/II 30 stp Fag I/II 30 stp 30 stp År 5 10 dager Masteroppgave fag I 40 stp Fagemner fag I 20 stp Den enkelte studieretningsplan viser en ordinær studieprogresjon semester for semester med hvilke emner og aktiviteter som inngår. Progresjonskrav Profesjonsfag i lektorutdanningen år 1 må være bestått før en kan begynne på Profesjonsfag i lektorutdanningen år 3 og denne igjen være bestått før en kan begynne på Profesjonsfag i lektorutdanningen år 4. For praksis gjelder at årets praksisperiode må være bestått før en kan starte på en ny. For å kunne starte på Profesjonsfag i lektorutdanningen år 3, må studentene i tillegg ha oppnådd minimum 100 studiepoeng totalt. For å starte på år 4 i utdanningen må både Profesjonsfag i lektorutdanningen år 3 og bacheloroppgaven være bestått. For å starte på Profesjonsfag i lektorutdanningen år 4, må studentene ha bestått minimum 50 studiepoeng i hvert av de to fagene sine og ha oppnådd minimum 190 studiepoeng totalt. 10

14 Undervisnings-, arbeids- og læringsformer Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer. Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave Ulike digitale undervisnings- og læringsformer Praksis Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons Ulike andre aktiviteter i grupper Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings og utviklingsorienteringen (FoU-orienteringen) er tilstede gjennom hele utdanningen for å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i skolen. FoU-orienteringen skal konkret støtte lærerens didaktiske utøvelse og være en basis for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene. Den eksplisitte delen av FoU-orienteringen omfatter gjennomføringen av et aksjonsorientert arbeid i del 2 av profesjonsfaget og i selvstendige vitenskapelige arbeider gitt ved bachelor- og masteroppgaven. Arbeidet utvikles gjennom emner i faglig metode og gjennom seminarer og veiledning. Studiet kvalifiserer til å søke opptak til ph.d.-utdanning. Digital kompetanse Alle kandidater skal gjennom studiet utvikle en grunnleggende digital kompetanse i tråd med de kravene som ligger til bruk av IKT i skolens planverk. Grunnlaget for utvikling av studentenes digitale kompetanse er anvendelsen av digitale verktøy i forskning og formidling i det enkelte studiefag. Digital kompetanse i lærerutdanningen innebærer videre å utvikle et godt pedagogisk og didaktisk IKT- skjønn; kandidatene skal bli digitalt bevisste og kompetente aktører som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i lærings- og undervisningssammenheng. Praksis Praksisopplæringen omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både fra trinn i ungdomsskolen og trinn på videregående skole. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper. Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Faglærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet. Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. 11

15 Praksis er obligatorisk. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen. Ved utenlandsopphold i vårsemesteret i år 2, kan dokumentert skolebesøk organisert av det utenlandske lærestedet, godkjennes som praksis. Praksisperioden i år 4 med særlig vekt på selvstendig undervisningsansvar, foregår på en partnerskapsskole og danner grunnlaget for sluttvurderingen for studenten. Sluttvurderinga av studenten i praksis foretas av en kommisjon bestående av rektor ved skolen, praksislærer og faglærer i profesjonsfaget. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i emneplaner. Internasjonalisering Internasjonale perspektiver er på ulike måter trukket inn fagene ved UiT. Universitetet i Tromsø har også flere aktive internasjonaliseringsprogram som det kan søkes utveksling gjennom. I denne utdanningen oppfordrer vi studenter til å reise på utveksling ett semester. Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i minst 60 studiepoeng. I planen for den enkelte studieretning er det angitt når, i hvilket omfang og hvilke emner som kan inngå i et utenlandsopphold. Profesjonsfaget må tas ved norsk lærested. Pensum Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt fags emneplan, men det vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumstoff. Se den enkelte emneplan for informasjon. Eksamen og vurderingsordninger Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Eksamensformene skal til sammen gi grunnlag for ei vurdering av den samlede kompetanse som er angitt i læringsmålene. Det gis bokstavkarakteren A F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon. Kvalitetssikring Å vurdere kvaliteten og utvikle den er et sentralt element i all utdanning. I lektorutdanningen får dermed slikt arbeid en dobbeltfunksjon. Den skal sikre kvaliteten i denne utdanningen og i tillegg gi studentene erfaring med utdanningsevaluering som er et sentralt element i kommende yrke. For å oppnå dette må studentene være aktive deltakere i evalueringsarbeidet og arbeidet må framstå som eksemplarisk. Kvalitetssikringa i lektorutdanningen sikres gjennom et bredt spekter av tiltak rettet mot enkeltemner og programmet som helhet. Det gjennomføres studentevaluering av emner og program og studentenes tillitsvalgte trekkes inn i arbeidet. Dette suppleres av faglærerevaluering. Gjennom vurdering av og i praksis trekkes også yrkeslivet inn i evalueringa. Ansvaret for programevalueringen og utvikling av samlet 12

16 program ligger hos utdanningens overordnede styringsorgan. I tillegg til den interne evalueringa vil det også bli gjennomført ekstern vurdering. 13

17 Del 2 Fellesfag og -emner Examen philosophicum FIL-0700 Examen Philosophicum Praksis Lektorutdanning for trinn 8-13 praksis år 1 Lektorutdanning for trinn 8-13 praksis år 2 Lektorutdanning for trinn 8-13 praksis år 3 Lektorutdanning for trinn 8-13 praksis år 4 Lektorutdanning for trinn 8-13 praksis år 5 Profesjonsfag Profesjonsfaget er på til sammen 60 studiepoeng. Det er satt sammen av følgende emner (se detaljerte emnebeskrivelser på nettet): Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 1 Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 3 Lektorutdanning for trinn 8-13 profesjonsfag år 4 14

18 Del 3 Studieretninger og fagvalg i realfag Studieretninger Studentene spesialiserer seg i to fag og kan velge mellom følgende fagkombinasjoner (fag 1); Matematikk, med fysikk, kjemi eller biologi som fag 2 Fysikk, med matematikk som fag 2 Kjemi, med matematikk eller biologi som fag 2 Biologi, med matematikk eller kjemi som fag 2 Dette gir i alt 8 fagkombinasjoner. Studentene tar fordypning (minimum 160 studiepoeng) fag 1. Studieløpet innenfor de ulike fagkombinasjonene er fastlagt med obligatoriske og noen få valgbare emner. Matematikk: Matematiske emner er en viktig del av vår kulturhistorie. Med en utdanning innen matematikk eller statistikk fordyper du deg i stoff som har anvendelser i en rekke andre vitenskaper og næringsveier, og med slik utdanning som lektor kan du inspirere skoleelever til å velge yrker innen systemer for datasikkerhet for banker og andre bedrifter, til å utvikle statistiske metoder for miljøeller helseforskning, innen bank/finans, helsevesenet, romfarts- og oljeindustrien; eller til selv å velge yrker innen utdanning. Fysikk: Fysikk danner grunnlaget for den teknologiske utviklinga og former framtida. Overalt møter du avansert teknisk utstyr som anvender fysiske metoder. Fysikere jobber med undersøkelse og forståelse av naturfenomener. I studiet lærer du grunnleggende fysikk, de nødvendige matematiske verktøy og de vitenskapelige metodene som tas i bruk i forskning på naturen og utvikling av teknologi. Kjemi: Kjemifaget er helt avgjørende for utvikling av fornybare og alternative energikilder (solenergi og biodrivstoff). Kjemikerne må ta ansvar for å utvikle nye miljøvennlige og smarte materialer (materialkjemi og nanoteknologi) og er helt sentrale når det gjelder overvåkning og behandling av miljøgifter og klimagasser. Verden har et stort behov for nye legemidler til behandling av de store folkesykdommene og til beskyttelse mot truende epidemier og pandemier. Det er kjemikerne som må lage medisinene. Biologi: Biologistudiet i Tromsø gjenspeiler universitetets unike beliggenhet langt nord. Det tilbyr muligheter til å undersøke en rekke fascinerende temaer og områder, og vektlegger noen av samfunnets fundamentale utfordringer i forhold til forvaltning av naturressurser og biodiversitet. En kan velge mellom disipliner som arktiske dyrs fysiologi, ferskvannsøkologi, marin økologi og ressursbiologi, molekylær miljøbiologi, og nordlige populasjoner og økosystem. Alle disipliner er nært knyttet til pågående forskning og gir relevant teoretisk bakgrunn, undervisning i laboratorie- og feltmetoder, samt formidling. 15

19 Studieretning for matematikk: Fagkombinasjon med: Fag 1 matematikk, Fag 2 fysikk Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem PFF-xxx LUT profesjonsfag del 1 FYS-0100 MAT-1001 Kalkulus 1 Generell fysikk 2. sem PFF-LUT praksis del 1-10 dager FIL-0700 Examen MAT-1002 philosophicum Kalkulus 2 MAT-1004 Lineær algebra 3. sem 4. sem INF-1100 Innføring i programmering FYS-1002 Elektromagnetisme FYS-1001 Mekanikk STA-1001 Statistikk og sannsynlighet MAT-1003 Kalkulus 3 FYS-2000 Kvante-mekanikk 5. sem 6. sem 7. sem 8.sem 9. sem 10. sem PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager MAT-2700 PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Fordypningsoppgave PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager FYS-1003 MAT-2XXX MAT-2XXX Grunnkurs i eksperimentell fys. MAT/STA-emne FYS-emne FYS /3000-nivå PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager MAT/STA-eller metode- Realfagsdidaktikk emne nivå Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 16

20 Studieretning for matematikk: Fagkombinasjon med: Fag 1 matematikk, Fag 2 kjemi Semester 1. sem 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng PFF-xxx LUT profesjonsfag del 1 KJE-1001 Intro. til kjemi og kjemisk biologi MAT-1001 Kalkulus 1 2. sem 3. sem 4. sem 5. sem 6. sem 7. sem 8.sem 9. sem PFF-LUT praksis del 1-10 dager FIL-0700 MAT-1002 Examen philosophicum Kalkulus 2 INF-1100 Innføring i programmering KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi KJE-1005 STA-1001 Termodynamikk og kinetikk Statistikk og sannsynlighet PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager MAT-2700 PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Fordypningsoppgave PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager KJE-2003 MAT-2XXX Kjemisk laboratoriearbeid MAT/STA-emne KJE nivå Praktisk organisk kjemi PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager MAT/STA-eller metode- Realfagsdidaktikk MAT-1004 Lineær algebra MAT-1003 Kalkulus 3 KJE-1002 Organisk kjemi MAT-2XXX FYS-0100 Generell fysikk Mastergradsoppgave 10. sem emne nivå Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 17

21 Studieretning for matematikk: Fagkombinasjon med Fag 1 matematikk, Fag 2 biologi Semester 1. sem 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng PFF-xxx LUT profesjonsfag del 1 KJE-1001 Intr. til kjemi og kjemisk biologi MAT-1001 Kalkulus 1 2. sem PFF-LUT praksis del 1-10 dager MAT-1002 Kalkulus 2 MBI-1001 Cellebiologi og MBI-1001 Molekylær-biologi 3. sem MAT-1005 Diskret matematikk BIO-1103 Biologisk mangfold MAT-1003 Kalkulus 3 4. sem MAT-1004 Lineær algebra FIL-0700 Examen philosophicum BIO-1104 Biologisk mangfold 5. sem 6. sem 7. sem PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager MAT-2700 PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Fordypningsoppgave PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager STA-1001 MAT-2XXX Statistikk og Sannsynlighet MAT/STA-emne 2000/3000-nivå BIO-2001 Fysiologi I MAT-2XXX BIO-1005 Økologi og evolusjon 8.sem 9. sem 10. sem PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager MAT/STA-eller metode- Realfagsdidaktikk emne 2000/3000-nivå Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 18

22 Studieretning for fysikk: Fagkombinasjon med: Fag 1 fysikk, Fag 2 matematikk Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng PFF-xxx LUT FYS-0100 profesjonsfag del 1 1. sem Generell fysikk MAT-1001 Kalkulus 1 2. sem PFF-LUT praksis del 1-10 dager FIL-0700 MAT-1002 Examen philosophicum Kalkulus 2 MAT-1004 Lineær algebra 3. sem INF-1100 Innføring i programmering FYS-1001 Mekanikk MAT-1003 Kalkulus 3 4. sem FYS-1002 Elektromagnetisme STA-1001 Statistikk og sannsynlighet FYS-2000 Kvante-mekanikk 5. sem 6. sem 7. sem PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager FYS-2700 PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Fordypningsoppgave PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager MAT-xxxx/STA-xxxx FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk FYS-emne 2000/3000-nivå FYS-2xxx FYS-2XXX FYS sem 9. sem 10. sem PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager FYS- eller metode- Realfagsdidaktikk emne 2000/3000-nivå Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 19

23 Studieretning for kjemi: Fagkombinasjon med: Fag 1 kjemi, Fag 2 matematikk Semester 1. sem 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng PFF-xxx LUT profesjonsfag del 1 KJE-1001 Intr. til kjemi og kjemisk biologi MAT-1001 Kalkulus 1 2. sem PFF-LUT praksis del 1-10 dager FIL-0700 MAT-1002 Examen philosophicum Kalkulus 2 MAT-1004 Lineær algebra 3. sem 4. sem 5. sem 6. sem 7. sem 8.sem 9. sem 10. sem INF-1100 Innføring i programmering KJE-1005 Termodynamikk og kinetikk KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi STA-1001 Statistikk og sannsynlighet PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager KJE-2700 PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Fordypningsoppgave PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager KJE-2003 MAT-2XXX Kjemisk laboratoriearbeid KJE-2002 KJE-1003 Molekylær Praktisk organisk kjemi (Fag 1) strukturkjemi PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager KJE eller metode- Realfagsdidaktikk emne 2000/3000-nivå Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave MAT-1005 Diskret matematikk KJE-1002 Organisk kjemi KJE-2001 FYS-0100 Generell fysikk Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 20

24 Studieretning for kjemi: Fagkombinasjon med: Fag 1 kjemi, Fag 2 biologi Semester 1. sem 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng PFF-xxx LUT profesjonsfag del 1 KJE-1001 Intr. til kjemi og kjemisk biologi MAT-1001 Kalkulus 1/ MAT-0001 Brukerkurs i matematikk 2. sem PFF-LUT praksis del 1-10 dager FIL-0700 MBI-1001 Examen philosophicum Cellebiologi og MBI-1001 Molekylær-biologi 3. sem 4. sem KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi KJE-1005 Termodynamikk og kinetikk BIO-1103 Biologisk mangfold KJE-1002 Organisk kjemi FYS-0100 Generell fysikk BIO-1104 Biologisk mangfold 5. sem 6. sem 7. sem PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager KJE-2700 PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Fordypningsoppgave PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager KJE-2003 KJE-2001 BIO-2002 Kjemisk laboratoriearbeid KJE-1003 Praktisk organisk kjemi Teoretisk kjemi og spektroskopi KJE-2002 Molekylær strukturkjemi Fysiologi II (Zoo) BIO-1005 Økologi og evolusjon 8.sem 9. sem 10. sem PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager KJE - eller metodeemne 2000/3000-nivå Mastergradsoppgave Realfagsdidaktikk Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 21

25 Studieretning for biologi: Fagkombinasjon med: Fag 1 biologi, Fag 2 matematikk Semester 1. sem 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng PFF-xxx LUT profesjonsfag del 1 KJE-1001 Intr. til kjemi og kjemisk biologi MAT-1001 Kalkulus 1 2. sem PFF-LUT praksis del 1-10 dager MAT-1002 Kalkulus 2 MBI-1001 Cellebiologi og Molekylær biologi 3. sem MAT-1005 Diskret matematikk BIO-1103 Biologisk mangfold 1 FYS-0100 Generell fysikk 4. sem MAT-1004 Lineær algebra FIL-0700 Examen philosophicum BIO-1104 Biologisk mangfold 5. sem 6. sem PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager BIO-2700 PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Fordypningsoppgave PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager STA-1001 BIO-2002 BIO-2601Generell Statistikk og Sannsynlighet Fysiologi II (Zoo) mikrobiologi 7. sem MAT-1003 Kalkulus 3 BIO-2001 Fysiologi I BIO-1005 Økologi og evolusjon 8.sem 9. sem 10. sem PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager BIO-XXXX Realfagsdidaktikk eller Mastergradsoppgave metode-kurs (Fag Mastergradsoppgave 1) 2000/3000-nivå Masteroppgave (Fag Mastergradsoppgave 1) 22

26 Studieretning for biologi: Fagkombinasjon med: Fag 1 biologi, Fag 2 kjemi: Semester 1. sem 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng PFF-xxx LUT profesjonsfag del 1 KJE-1001 Intr. til kjemi og kjemisk biologi MAT-1001 Kalkulus 1/ MAT-0001 Brukerkurs i matematikk 2. sem PFF-LUT praksis del 1-10 dager FIL-0700 Examen philosophicum MBI-1001 Cellebiologi og molekylær biologi 20 st.p. 3. sem 4. sem KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi KJE-1005 Termodynamikk og kinetikk BIO-1103 Biologisk mangfold KJE-1002 Organisk kjemi FYS-0100 Generell fysikk BIO-1104 Biologisk mangfold 5. sem 6. sem PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager BIO-2700 PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Fordypningsoppgave PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager KJE-2003 BIO-2601 BIO-2002 Kjemisk laboratoriearbeid Generell mikrobiologi Fysiologi II (Zoo) 7. sem KJE-1003 Praktisk organisk kjemi BIO-2001 Fysiologi I (Plante) BIO-1005 Økologi og evolusjon 8.sem 9. sem 10. sem PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager BIO - eller metode- Realfagsdidaktikk emne 2000/3000-nivå Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave 23

27 Del 4 Studieretninger og fagvalg i språk- og samfunnsfag Oversikt over studieretninger med valgmuligheter for fag 2 I studieretningene engelsk, historie og nordisk vil valg av fag 2 ha innvirkning på strukturen i utdanningen. Se nærmere under den enkelte studieretning. Engelsk Fag 2 Gruppe a: historie, nordisk, religionsvitenskap, sosiologi, samfunnsfag, matematikk Gruppe b: fransk, russisk, samisk som morsmål, spansk, tysk Historie Fag 2 Gruppe a: engelsk, nordisk, religionsvitenskap Gruppe b: fransk, russisk, samisk som morsmål, spansk, tysk Nordisk Fag 2 Gruppe a: engelsk, historie, religionsvitenskap, sosiologi, samfunnsfag, matematikk Gruppe b: fransk, russisk, samisk som morsmål, spansk, tysk Religionsvitenskap Fag 2: engelsk, historie, nordisk, samfunnsfag Russisk Fag 2: engelsk, historie, nordisk, samfunnsfag Samisk (morsmål) Fag 2: engelsk, historie, nordisk, religionsvitenskap, samfunnsfag Sosiologi Fag 2: Gruppe a: engelsk, nordisk, matematikk Spansk Fag 2: engelsk, historie, nordisk, samfunnsfag 24

28 Studieretning engelsk Som student i engelsk på lektorutdanninga vil du utvikle deg selv og dine kunnskaper om både litteratur, kultur, politikk, historie og språkforhold i den store engelsktalende verden. Du vil arbeide med et utrolig rikt og mangefasettert språk og samtidig få en kompetanse i tekstforståelse og litterær analyse. Engelsk er et av basisfagene i skolen som lektor i engelsk kommer du til å være etterspurt på skoler i hele Norge. Studieplan A Hvis du velger historie, matematikk, nordisk, religionsvitenskap eller sosiologi/ samfunnsfag som fag II følger du studieplan A. Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem PFF-xxx LUT ENG-1120 Introduction to profesjonsfag del 1 American Studies PFF-LUT praksis del 1-10 dager FIL-0700 Examen ENG-1015 Introduction to philosophicum English Word and Sentence 2. sem 3. sem 4. sem 5. sem 6. sem 7. sem 8. sem 9. sem 10. sem Structure Fag 2 Fag 2 Fag 2 Alle emnene i tabellen (under) er obligatorisk. Med disse fagene som fag 2, begynner du utdanninga di med ex.ped (10 stp), to emner i engelskspråklig litteratur/ kultur og to ukers praksis. I andre semester tar du ex.phil. og to emner til i engelsk på 1000-nivå (ett språk-, ett litteraturemne). Semester tre og fire er satt av til fag to. I fjerde semester har du også praksis (del to) i 10 dager. I det femte semesteret tar du 20 stp profesjonsfag og har praksis i syv uker. I tillegg tar du ett emne i engelsk språk som er spesielt tilpasset for lektorstudenter og praksis. 1) I sjette semester tar du det siste emne på 1000-nivå, ett emne på 2000-nivå og samtidig skriver du din BA-oppgave. Det er valgfritt om du vil fordype deg i et språklig eller et 25 ENG-1122 Introduction to Narrative Literature ENG-1110 Introduction to British Studies Fag 2 Fag 2 Fag 2 PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager ENG-Language PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 Acqusition, special course for English Lektor Programme PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager ENG-1014 English in Use ENG 2000-emne ENG BA-oppgave litteratur/språk ENG 2000-emne litteratur/språk ENG 3000-emne litteratur/språk PFF-xxx LUT profesjonsfag del 3 PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager ENG 3000-emne litteratur/språk PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager ENG 3000-emne litteratur/språk ENG 3000-emne litteratur/språk Masteroppgave Masteroppgave Masteroppgave Masteroppgave

29 litterært/kulturelt tema i bacheloroppgaven. Det blir ikke gitt undervisning i forbindelse med BA-oppgaven, men veiledning (se emnebeskrivelse). Emnevalg på og 3000-nivå: På 2000-nivå skal du ha ett emne i litteratur/kultur og ett emne i språk. På 3000-nivå skal du ha to emner i litteratur/kultur og to emner i språk. Du kan velge mellom de emnene som tilbys det aktuelle semesteret, men fordelingen mellom litteratur og språk skal være lik (som beskrevet ovenfor). I syvende semester tar du ett emne og to 3000-emner. Åttende semester er satt av til profesjonsfag og praksis. I det niende semester tar du dine to siste masteremner og starter på masteroppgaven (tilsvarende 10 stp, masteroppgaven er på 40 stp tilsammen). I tiende og siste semester skriver du masteroppgaven. I løpet av femte studieår har du også din siste praksis (10 dager). 1) Studenter på engelsk studieretning og studenter som har engelsk som fag 2 på studieretningene i russisk, samisk eller spansk tar dette emnet. Studenter som har engelsk som fag 2 innenfor de andre studieretningene, tar ENG

30 Studieplan B Hvis du velger samisk (morsmål) eller fremmedspråk (fransk, russisk, spansk, tysk) følger du studieplan B. Da tar du ex.phil. i sjette semester. Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem høst PFF-xxx LUT profesjonsfag del 1 ENG-1122 Introduction to narrative literature ENG-1120 Introduction to American Literature PFF-LUT praksis del 1-10 dager 2. sem Fag 2 Fag 2 Fag 2 vår 3. sem Fag 2 Fag 2 Fag 2 høst 4. sem vår ENG-1014 English in Use ENG-1015 Introduction to English Word and Sentence Structure ENG-1110 Introduction to British Studies 5. sem høst 6. sem vår 7. sem høst 8. sem vår 9. sem høst 10. sem vår PFF-xxx LUT praksis del 2-10 dager ENG-Language Acquisition PFF-xxx LUT profesjonsfag del 2 (special course for English Lektorprogramme) PFF-xxx LUT praksis del 3-35 dager FIL-0700 Examen ENG 2000-emne philosophicum litteratur/språk ENG 2000-emne ENG 3000-emne litteratur/språk litteratur/språk PFF-xxx LUT profesjonsfag del 3 PFF-xxx LUT praksis del 4-35 dager Med disse fagene som fag 2, begynner du utdanninga di med ex.ped (10 stp) og to emner i engelskspråklig litteratur/ kultur og praksis (10 arbeidsdager). Hele andre og tredje semester er satt av til fag to. I fjerde semester tar du tre engelskemner på 1000-nivå og har praksis i to uker. I femte semester tar du 20 stp profesjonsfag, du har praksis i syv uker og tar samtidig et emne i engelsk språk som er tilpasset lektorutdanning og praksis. I sjette semester kommer ex.phil. (10 stp). Samtidig tar du ett emne i engelsk og skriver BAoppgave (10 stp). Emnevalg på og 3000-nivå: På 2000-nivå skal du ha ett emne i litteratur/kultur og ett emne i språk. På 3000-nivå skal du ha to emner i litteratur/kultur og to emner i språk. Du kan velge mellom de emnene som tilbys det aktuelle semesteret, men fordelingen mellom litteratur og språk skal være lik (som beskrevet ovenfor). I syvende semester tar du ett emne og to 3000-emner. Åttende semester er satt av til profesjonsfag og praksis. I det niende semester tar du dine to siste masteremner og starter på 27 ENG BA-oppgave ENG 3000-emne litteratur/språk PFF-xxx LUT praksis del 5-10 dager ENG 3000-emne litteratur/språk ENG 3000-emne litteratur/språk Masteroppgave 10 stp Masteroppgave Masteroppgave Masteroppgave