Odel Rådgivning AS konsekvensutredning av kulturminner og kulturmiljø

Transkript

1 NOTAT Kulturminner Innspill til kapittel i konsekvensutredning NY HOVEDVANNLEDNING VEST IVAR IKS Interkommunalt vann, avløps- og renovasjonsverk i Rogaland Gjesdal, Time, Klepp, Sandnes, Sola og Stavanger kommuner Rogaland 2018 Odel Rådgivning AS konsekvensutredning av kulturminner og kulturmiljø

2 Forord I forbindelse med «Ny hovedvannledning vest» fra Langevatn i Gjesdal kommune til Tjensvoll i Stavanger kommune skal det gjennomføres en konsekvensutredning for deltemaet kulturminner og kulturmiljø. Oppdraget medførte en gjennomgang av både forhistoriske og nyere tids kulturminner både på land og i vann. Odel Rådgivning AS arbeidet som underkonsulent tilknyttet COWI AS på oppdrag for IVAR IKS. Notatet er utarbeidet av Torbjørn Røberg, Odel Rådgivning AS. Fagkontroll er utført av Frode Myrheim, Odel Rådgivning AS. Generell kvalitetskontroll er utført av Sidsel W. Kvarteig. Alle bilder med unntak av flyvrak er tatt av Odel Rådgivning AS. Heving av flyvrak He 115 er tatt av fotograf Torstein Lillevik/Tik Vision AS. Torbjørn Røberg prosjektansvarlig Ringerike,

3 Beskrivelse av oppdraget IVAR IKS skal i forbindelse med reservevannforsyninger utføre forsterkningstiltak på anlegget. Transportkapasiteten både fra Langevatn til Orstad og fra Orstad til Tjensvoll basseng skal forsterkes. Odel Rådgivning AS hadde ansvar for å komme med innspill til planprogrammet, rådgivning ved vurdering av traséalternativer og utarbeide et notat om kulturminner innspill til kapittel i konsekvensutredning. Figur 1. Oversiktskart opprinnelig og ny trasé for hovedvannledning Langevatn til Tjensvoll. Dato:

4 Kulturminner og kulturmiljø I planområdet ligger det 112 dokumenterte arkeologiske kulturminner og vedtaksfredete kulturminner og omkring 50 nyere tids kulturminner (SEFRAK-registrerte bygninger). Ingen kulturminner er dokumentert i Hafrsfjord. Dette har i hovedsak årsak i at havbunnen er dekket av metertykke lag med mudder, og at fritidsdykkere i liten grad oppsøker Hafrsfjord. Hafrsfjord ventes å inneha flere automatisk fredete kulturminner, både arkeologiske og farkoster eldre enn 100 år, og kulturminner fra andre verdenskrig, derav fly og ammunisjon. Kulturminnene det redegjøres for, går fra Langevatn i Gjesdal kommune til Tjensvoll i Stavanger kommune. Kulturminner 1. Kvernaland ventilkammer. Rydningsrøyslokalitet Figur 2. Rydningsrøyslokalitet id Automatisk fredet. Kvernaland, Time kommune.

5 Rydningsrøyslokalitet, id består av til sammen syv automatisk fredete kulturminner; seks rydningsrøyser og én stakktuft. Kulturminnene dateres til jern- og middelalder, og ble registrert i Figur 3. Området med rydningsrøyslokalitet. Det anbefales at dagens trasé trekkes syd og bort fra id eller langs vegen som går gjennom feltet.

6 2. Engjelsvåg ventilkammer. Rydningsrøyslokalitet Figur 4. Rydningsrøyslokalitet id Uavklart. Paradis, Klepp kommune. Id består av til sammen tre rydningsrøyser, uavklart. Kulturminnene dateres til jernalder, og ble registrert i En av røysene er beskrevet som en rundhaug med diameter på 7,5 m. Øvrige var små steinsamlinger. Alle ble tolket til å være mulige rydningsrøyser. Kulturminnene er fjernet. Lokaliteten kan ikke utelukkes å ha inneholdt gravrøyser. På den andre siden av vegen Engelsvåg ligger lokaliteten id , automatisk fredet kulturminne, som består av to gravhauger og 17 rydningsrøyser. Ved registrering i 2008 ble det påvist og innmålt 79 synlige røyser. Id bør ses i sammenheng med id Det kan ventes at det ligger forhistoriske strukturer under bakken. Området er regulert til boligbygging. Det anbefales at dagens trasé blir liggende. Kulturminnet undersøkes arkeologisk ved sjakting.

7 3. Øksnevad. Rydningsrøyslokalitet Figur 5. Rydningsrøyslokalitet id Uavklart. Øvre Øksnevad, Klepp kommune. Rydningsrøyslokalitet, id , uavklart. Kulturminnet dateres til jernalder, og ble registrert i Fra dette stedet er det beskrevet minst åtte rydningsrøyser. Vanlig størrelse er 4 m i diameter. Det anbefales at dagens trasé trekkes lenger vest og bort fra kulturminnet. Kulturminnet/traseen undersøkes arkeologisk ved sjakting.

8 4. Lona ventilkammer. Gravhaug, gravfelt og gravfelt Figur 6. Gravrøys id , fjernet, gravfelt id , uavklart og gårdsanlegg id , uavklart. Nedre Øksnevad, Klepp kommune. Gravrøys, id , fjernet (automatisk fredet). Kulturminnet ble registrert i Gravrøys hadde en diameter på 29 m, meget omrotet. Det anbefales at dagens trasé trekkes vest og bort fra id Selv om det trekkes vestover, må det påregnes at også det området vil undersøkes arkeologisk ved sjakting. Fjernet gravrøys, id , uavklart. Kulturminnet ble registrert i Mulige gravrøyser med diameter fra 4 til 5,5 m.

9 Det anbefales at dagens trasé trekkes vest og bort fra id Selv om det trekkes vestover, må det påregnes at også det området vil undersøkes arkeologisk ved sjakting. Gårdsanlegg, id , uavklart. Kulturminnet ble registrert i Anlegget består av en mulig rydningsrøys med diameter fra 4 m og en stakktuft. Det anbefales at dagens trasé trekkes vest og bort fra id Selv om det trekkes vestover, må det påregnes at også det området vil undersøkes arkeologisk ved sjakting. Traseen til den vestlandske hovedveg fra omtrent 1800 (Jærvegen). KulturID Den vestlandske hovedveg, eller Jæder-hovedveg, ble som første kjerreveg i regionen anlagt i området som i dag er Sandnes kommune rundt år Vegen gikk mellom Stavanger og Egersund. Denne og flere andre veger er omtalt i Kulturminneregisteret i Sandnes, og disse har fått hvert sin kulturid. Dette er i dag moderne veger anlagt på samferdselsstrukturer fra 1800-tallet og tidligere. Deres betydning er av mer historisk karakter enn som et fysisk kulturminne fra 1800-tallet. Dagens veger bygger på et eldre nettverk. Vegene ses derfor bort fra i dette notatet. Det anbefales at dagens trasé blir liggende gjennom denne og tilsvarende veger.

10 5. Todneim 2 ventilkammer. Samling med arkeologiske kulturminner og krigsminner Figur 7. Gravfelt, stakktufter, rydningsrøyser og gardfar. Nedre Øksnevad og Årsvoll, Klepp og Sandnes kommuner. Id. 5128, et gravfelt, fjernet (aut. fredet). Kulturminnet dateres til jernalder, og ble registrert i Det skal ha ligger tre gravhauger her. Den ene skal ha hatt en diameter på 15 m. Id , en stakktuft, fjernet (aut. fredet). Kulturminnet er fra uviss tid, og ble registrert i Id , to stakktufter, uavklart. Kulturminnene er fra uviss tid, og ble registrert i Id , to stakktufter, automatisk fredete. Kulturminnene er fra før-reformatorisk tid, og ble registrert i Id , to stakktufter, uavklart. Kulturminnene er fra uviss tid, og ble registrert i Id , to stakktufter, ikke fredet. Kulturminnene er fra uviss tid, og ble registrert i 1966.

11 Id , seks stakktufter, to av dem er automatisk fredete og fire av dem er uavklarte. To av kulturminnene er fra før-reformatorisk tid og de fire andre fra uviss tid, alle registrert i Id. 5131, to stakktufter, uavklart. Kulturminnene er fra uviss tid, og ble registrert i Id , rydningsrøys, uavklart. Kulturminnet er fra uviss tid, og ble registrert i Rydningsrøysen har uklar avgrensning, utbredelse på m. Id , to stakktufter, uavklart. Kulturminnene er fra uviss tid, og ble registrert i Id , gardfar og tre stakktufter, automatisk fredet. Kulturminnene er fra førreformatorisk tid, og ble registrert i Id , en stakktuft, uavklart. Kulturminnet er fra uviss tid, og ble registrert i Id , to gardfar, uavklart. Kulturminnene er fra uviss tid, og ble registrert i Id , en stakktuft, uavklart. Kulturminnet er fra uviss tid, og ble registrert i Id , et gardfar, uavklart. Kulturminnet er fra uviss tid, og ble registrert i Id , en mulig gravhaug, uavklart. Kulturminnet er fra jernalder, og ble registrert i Diameter på 7 m, synes ikke i dag, men kan ligge intakt under rydningsstein og ny steingard. Id , gardfar, uavklart. Kulturminnet er fra uviss tid, og ble registrert i Det anbefales at dagens trasé trekkes øst og bort fra id og Selv om det trekkes vestover, vil også det området undersøkes arkeologisk ved sjakting, figur 8.

12 Figur 8. Forslag på justert trasé (ble linje) for å minske konflikt med registrerte og mulige automatisk fredete kulturminner.

13 Tre bunkerser, kulturmiljøid 0702; bunker 1 og 2, Raugstadbekken, Batteriet på Folkvord og bunker, Helhei, Todneim. Alle er oppført under andre verdenskrig, er i god stand og tilgjengelige. Kulturminnene har foreløpig ingen juridisk status, men har kulturhistorisk verdi. Figur 9. Bunkerser. Todneim, Sandnes kommune. Bunkersene ligger nærme og på hver side av vannledningen, men skal ikke ble berørt hvis traseen holdes. Det anbefales at dagens trasé blir liggende.

14 6. Soma 2 ventilkammer. Samling med arkeologiske kulturminner Figur 10. Boplasser, stakketufter, dyrkingsspor og gardfar. Soma og Årsvoll, Sandnes kommuner. Dyrkingsspor, id , (sort ring), ikke fredet. Kulturminnet er fra uviss tid, og ble registrert i Besto av forseglet åkerlag bestående av mørk brun matjord. Omtrent 20 m fra lokaliteten lå gravhaugen, id , uavklart, men som nå er slettet. Id bør ses i sammenheng med id Det kan ventes at det ligger forhistoriske strukturer under bakken. Det anbefales at dagens trasé blir liggende. Kulturminnet undersøkes arkeologisk ved sjakting. Id , gardfar og stakktuft (rød ring), uavklart. Kulturminnene er fra uviss tid, og ble registrert i 1903.

15 Vannledning ser ut til å gå klar av id Rett øst for denne ligger det en gruppe med syv kulturminner deriblant to automatisk fredete; id , boplass fra steinalder, og 24076, boplass fra stein- og jernalder og stakktuft fra før-reformatorisk tid. Det anbefales at dagens trasé blir liggende, eller helst om mulig trekkes lenger vest og bort fra kulturminnene. Strekningen forbi undersøkes arkeologisk ved sjakting. 7. Skadberg og Bæreimsfjellet/Eikjeberget, nord for Soma 2 ventilkammer. Gravhaug Figur 11. Gravrøys id Eikjeberget, Sandnes kommune. Gravrøys, id , automatisk fredet. Kulturminnet dateres til bronse- og jernalder, og ble registrert i Det anbefales at dagens trasé trekkes øst og bort fra id , figur 13.

16 Figur 12. Gravrøysen, ID , på Bæreimsfjellet. Figur 13. Forslag på justert trasé (ble linje) for å minske konflikt med automatisk fredet kulturminne, gravrøys, ID Strekningen forbi undersøkes arkeologisk ved sjakting om strekningen er interessant.

17 8. Skadberg og Åsen. Kulturminner: Stakktuft, gårdsanlegg, gravrøys og batteri Figur 14. Stakktuft, id , gårdsanlegg, id , gravrøys, id og batteri, id Skadberg og Åsen, Sola kommune. Gårdsanlegg, id , består av til sammen 30 automatisk fredete kulturminner; to gardfar, ti gravrøyser, fire hulveger, én hustuft, ti rydningsrøyser, én skytestilling (andre verdenskrig), én steinlegning og én veg. Kulturminnene dateres fra senneolitikum til jernalder, og ble registrert i Stakktuft, id , automatisk fredet. Kulturminnet dateres til før-reformatorisk tid, og ble registrert i Gravrøys, id , automatisk fredet. Kulturminnet dateres til jernalder, og ble registrert i 1991.

18 Begge de sistnevnte kulturminnene bør ses i sammenheng og derfor som en del av gårdsanlegget, id hvilket vil si at dette kulturminnet har større utstrekning enn inntegnet. Batteri, id , forskriftsfredet, består av til sammen 16 enkeltminner; én bunker og 15 lagerbygninger. Kulturminnene er fra andre verdenskrig, og ble registrert i Batteriet på Åsen ble anlagt for å forsvare flyplassene på Sola og senere på Forus mot engelske flyangrep. Det var en del av en luftvernartillerikjede med øvrige anlegg på Ullandhaug og på Tjelta, der Åsen var kommandoplass. Åsen fungerte også som supplementlager for tysk flyammunisjon. Åsen er et av de mest kjente forsvarsanleggene i Sola kommune, og har regional og nasjonal verdi. Området er vernet med hensynssone i kommuneplanen til Sola kommune, figur 15. Hele området er underlagt verne- og skjøtselsheftelser, og disse gjelder ikke bare strukturer fra andre verdenskrig, men også spor fra Forsvarets bruk i etterkrigstiden. Figur 15. Sola kommune, Arealplankart. Utsnitt av batteriet på Åsen.

19 Figur 16. Utsnitt fra kartet over, batteriet Åsen. Det anbefales at dagens trasé trekkes øst og bort fra de automatisk fredete kulturminnene, figur 17, og at vannledning legges i tunnel gjennom Åsen. Strekningen forbi de automatisk fredete kulturminnene undersøkes arkeologisk ved sjakting. Figur 17. Forslag på justert trasé (ble linje) for å minske konflikt med automatisk fredete kulturminner.

20 9. Mellom Røyneberg ventilkammer og eksisterende Jåttå ventilkammer. Kulturminne: Røyslokalitet Figur 18. Rydningsrøyslokalitet, id Røyneberg, Sola kommune. Rydningsrøyslokalitet, id , består av til sammen 124 automatisk fredete kulturminner; tre gardfar, en hustuft og 120 rydningsrøyser. Kulturminnene dateres til før-reformatorisk tid, og ble registrert i Det anbefales at dagens trasé trekkes øst og bort fra id Strekningen forbi undersøkes arkeologisk ved sjakting.

21 10. Grannes ventilkammer. Kulturminne: Røyslokalitet Figur 19. Boplass, id Grannes, Sola kommune. Boplass, id , automatisk fredet. Kulturminnet dateres til steinalder, og ble registrert i Det anbefales at dagens trasé blir liggende. Kulturminnet undersøkes arkeologisk ved sjakting.

22 11. Eksisterende Madlamark ventilkammer og Ullandhaug/Jernaldergården. Kulturminne: Gårdsanlegg Figur 20. Gårdsanlegg, id. 5480, og et friluftsmuseum. Ullandhaug, Stavanger kommune. Gårdsanlegg, id. 5480, består av til sammen 15 automatisk fredete kulturminner; ett gardfar, seks gravhauger, to hauger, fire hustufter og én rydningsrøys og én tuft. Kulturminnene dateres til jernalder og før-reformatorisk tid, og ble registrert i I vår tid har Jernaldergården en svært viktig funksjon i Arkeologisk museums formidling av fortidens levesett, gårdsutvikling og gårdsstruktur. Jernaldergården er blitt en stor turistattraksjon og et yndet friområde for befolkningen i Stavanger. Nylig er det oppført et besøkelsessenter inntil stedet.

23 Figur 21. Gårdsanlegget/Jernaldergården. Fylkeskommunens kulturavdeling signaliserer i sitt brev til IVAR IKS av at de vil fraråde å legge ny vannledning i eksisterende grøftetrasé fra Denne går tvers gjennom gardsanlegget, og er ikke den som omtales i dette notatet. Det anbefales at dagens trasé blir liggende. Strekningen forbi undersøkes arkeologisk ved sjakting.

24 12. Sømmevågen, Hafrsfjord. Kulturminner: Ukjent, store potensialer Figur 22. Ingen dokumenterte kulturminner i vannet. Hafrsfjord, Sola kommune. Hafrsfjord er et komplisert område ut fra potensialet av funn fra vikingtid og andre verdenskrig. Det foreligger ingen dokumenterte og kartfestete kulturminner i Sømmevågen, som i resten av Hafrsfjord. Det ventes at Hafrsfjord, og spesielt Sømmevågen, innehar mange kulturminner fra ulike epoker.

25 Sola flypass var viktig under krigen. Dette medførte omfattende aktivitet fra både tysk og alliert side. De alliertes bomberaid har ført til at det med stor sannsynlighet ligger en del krigsmateriell i fjorden av ulik karakter; krigsfly og bomber. Førstnevnte har nasjonal og eventuelt internasjonal interesse. Sistnevnte utgjør et sikkerhetsproblem. I sin helhet må Hafrsfjord omtales som et hvitt område på de kulturhistoriske kartene. I den anledning redegjøres det her kort for Hafrsfjords kulturhistorie og undersøkelser av sjøbunnen med fokus på Sømmevågen. Slaget i Hafrsfjord i år omkring 872 Foreningen Funn i Hafrsfjord arbeider med å finne det spesifikke slagstedet på Hafrsfjord i år 872, da Harald Hårfagre utkjempet det avgjørende slaget for å samle Norge til ett kongerike. Søkingen etter sjøslaget gjøres ved å skanne havbunnen med magnetometer. Så langt har det fremkommet omkring 500 objekter, deriblant båter, fly og ammunisjonskasser. En av utfordringene med skanningen er at store deler av sjøbunnen er dekket av mudder (hovedsakelig 2 3 m). Dette fører til at selv store objekter som fly ligger skjult nede i bunnen. Hvis det skulle bli påvist gjenstander som kan knyttes til Harald Hårfagres slag, vil dette medføre at funnstedet får status som et automatisk fredet kulturminne. Krigsminner; flyvrak, ammunisjon, m.m. Under andre verdenskrig var Sola flyplass en strategisk flyplass for Luftwaffe. I den anledning ble flyplassen utsatt for luftangrep av de allierte under hele krigen. Sømmevågen var sjøflybase, og flyene her var i like stor grad mål for allierte angrep som fly og installasjoner på land. Det må derfor antas at det kan ligge flere flyvrak og udetonerte granater, bomber og annen ammunisjon i fjorden der vannledning planlegges. Det er ikke foretatt noen systematisk registrering av krigsfunn i Hafrsfjord, og det er heller ikke innrapportert om spesifikke funn til Flyhistorisk Museum Sola. Under Kartverkets sjødivisjons (Sjøkartverket) testing av nytt sonarutstyr i 2005 ble det oppdaget et vrak av et tysk fly (He-115). Vraket ble hevet i 2012 og er nå utstilt på Flyhistorisk Museum Sola. Flyet er det eneste i sitt slag i verden. Sjøkartverket har i alt utført tre sonarundersøkelser i Hafrsfjord; én i 2005 og to i De omtaler Hafrsfjord som tilnærmet helt kartlagt. Søndre delen av fjorden, dvs. Sømmevågen og innover, er godt kartlagt. Her ligger det ifølge dem mange store og små objekter. Hva objektene er, og om de er naturlige eller menneskeskapte, kan de ikke uttale seg om. Kartene er tilgjengelige hos Sjøkartverket, de er avgraderte og dermed tilgjengelige for sivil anvendelse og offentliggjøring. Det anbefales at dagens trasé blir liggende. Traseen på sjøbunnen kartlegges med både sonar og magnetometer.

26 13. Hogstad. Kulturminner: Nausttuft, gravminner bosettingsspor Figur 23. Liten rød ring Nausttuft, id , automatisk fredet. Kulturminnet dateres til før-reformatorisk tid, og ble registrert i Mellomstor rød ring Funnsted, id , ikke fredet. Løsfunn, spenne, dateres til jernalder, og ble registrert i Omkring funnstedet står det en bauta, id , automatisk fredet, og to gravhauger, id og , fjernet (automatisk fredet) og et annet funnsted, id

27 Traseen har store potensialer for å møte på uregistrerte ikke-synlige automatisk fredete kulturminner. Det anbefales at dagens trasé blir liggende. Strekningen forbi undersøkes arkeologisk ved sjakting. Stor rød ring Her ligger det mange og store automatisk fredete kulturminner og fjernete (automatisk fredete) kulturminner. Vannledningen går fra alle unntatt to: Dyrkingsspor, id , automatisk fredet. Kulturminnet dateres til før-reformatorisk tid, og ble registrert i Det anbefales at dagens trasé trekkes nord og bort fra id , figur 24. Strekningen forbi undersøkes arkeologisk ved sjakting. Figur 24. Forslag på justert trasé (ble linje) for å minske konflikt med automatisk fredete kulturminner.

28 Konklusjon Områdene som traseen er tegnet inn på, har stor tetthet av kulturminner; 112 arkeologiske kulturminner og vedtaksfredete kulturminner, og omkring 50 nyere tids kulturminner (SEFRAK-registrerte bygninger). Ni automatisk fredete kulturminner, ett forskriftsfredet kulturminne og omkring 20 arkeologiske kulturminner med andre statuser enn automatisk fredet ligger i eller inntil vannledningstraseen. Ingen nyere tids kulturminner uten juridisk status, herunder registrerte krigsminner, blir direkte berørt. Strekningens angivelig største utfordringsområde er kryssingen av Hafrsfjord. Det finnes ingen oversikt over kulturminner eller krigsmateriell i Hafrsfjord. Området fremstår derfor som funntomt, hvilket det ikke er. Selv om deler av traseen byr på utfordringer med kulturminner og krigsminner herunder også eksplosiver, både hva som er påvist, og hva som ikke er avmerket, så er det Odel Rådgivnings anbefaling at dagens traséforslag blir stående, men med enkelte justeringer og undersøkelser. Hele Hafrsfjord er tilnærmet godt kartlagt med sonar av Kartverkets sjødivisjon. Foreningen Funn i Hafrsfjord arbeider for tiden med å skanne hele havbunnen med magnetometer for å finne metallgjenstander. Begge undersøkelsene supplerer hverandre, og de har påvist til dels stor tetthet med objekter på bunnen som enkelte steder teller flere hundre. Disse dataene må gjennomgås, dernest må traseen over fjorden eventuelt justeres før man vurderer om hele eller deler av traseen skal kartlegges mer nøye, både med sonar og magnetometer for å påvise ikke-metalliske kulturminner (farkoster) og metalliske kulturminner (fly og ammunisjon). Litteratur Hafsten, B., Larsstuvold, U., Olsen, B. og Stenersen, S Flyalarm. Luftkrigen over Norge IVAR IKS, Rapport skisseprosjekt; Hovedvannledning Vest. Berget & Klepp Dokumenter Fylkesmannen, kulturavdelingen, Ny hovedvannledning vest kulturminne ny hovedvannledning vest Åsnuten batteri og jernaldergården svar på henvendelse. Saksnr. 17/ Kommuneplaner for kulturminner Gjesdal kommune, Kulturminner i Gjesdal.

29 ppdatert pdf Time kommune, 2008: Kommuneplan for kulturminner Sandnes kommune, 2006: Vel bevart i Sandnes? Kommuneplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes n.pdf Sola kommune, 2017: Kommuneplan for kulturminner Del%202%20Kulturhistorisk%20riss.pdf Stavanger kommune, Kommuneplan for kulturminner Kultur og byutvikling. ulturminner/kulturminneplan-stavanger tekstdel.pdf Internett Riksantikvaren: Askeladden: Store norske leksikon: Landhevning og landsenkning: Hafrsfjord og søk etter arkeologiske kulturminner Funn i Hafrsfjord: Sola flyplass, krigshistorie og krigsminner Store norske leksikon: Stavanger lufthavn, Sola: Sola historielag: TU: Krigsflyet Heinkel 115B i Hafrsfjord. Fant unikt krigsfly rett ved flymuseet:

30 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Ansvarsforhold og håndtering ved funn av eksplosive varer: 2.pdf?id= Kart Kartutsnitt kommuneplan Sandnes, Sola og Stavanger med trasealternativ. Oversiktskart opprinnelig og ny trase for hovedvannledning Langevatn til Tjensvoll. Dato: Jon Håvard Lien, COWI: Oppdatert Google Earth-presentasjon av varslingsområde og registrerte kulturminner i Askeladden Sandnes kommune. Kulturminneregisteret i Sandnes: b28eaede5455a57d HCU_ (Kart over søndre del av Hafrsfjord med Sola flyplass). Mottatt fra COWI per e-post HCU (Kart over søndre del av Hafrsfjord med Sola flyplass). Mottatt fra COWI per e-post Sola kommune, Arealplankart: art.pdf Personer Sikke Viste, rådgiver, Seksjon for kulturarv, Rogaland fylkeskommune Edgar Wróblewski, marinarkeolog, Stavanger maritime museum Sondre B. Hvam, driftsleder, Flyhistorisk Museum Sola Herman Iversen, avdelingsdirektør geodataforvaltning, Kartverkets sjødivisjon Arnstein Osvik, senior-ingeniør, Kartverkets sjødivisjon Viggo Korsvik, orlogskaptein, Forsvarets operative hovedkontor i Bodø

31 VEDLEGG I Kart over kryssing av Hafrsfjord Kart over søndre del av Hafrsfjord med Sola flyplass: HCU Mottatt fra COWI per e-post