Huseby Gnr 2 Bnr 32 Farsund kommune

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby Gnr 2 Bnr 32 Farsund kommune Rapport ved Bente Isaksen

2 R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Farsund Gårdsnavn: Gårdsnummer: Huseby 2 Bruksnummer: 32 Tiltakshaver: Farsund kommune Adresse: Navn på sak: Saksnummer: 09/03627 Registrering utført: Ved: Bente Isaksen og Linda Åsheim For- og etterarbeid: Ved: Bente Isaksen Rapport sluttført: Ved: Bente Isaksen Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Ja Ja Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Bildene ligger i Fylkeskonservatorens fotoarkiv Ark.reg Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: Nord i planområdet ble det registrert en grav. Planområdet er omkranset av forskjellige kulturminner bl.a. runesteinen og Svarthaug. 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Figurliste... 3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø i området... 5 Naturmiljø... 5 Kulturmiljø... 6 Undersøkelsesmetoder... 8 Resultat av registreringen... 8 Prøvestikking... 8 Konklusjon... 9 Kristiansand... 9 Vedlegg... 9 Litteraturliste Vedlegg 1: Kulturminner i planområdet, med Askeladden id Vedlegg 2: Kart over prøvestikkene Vedlegg 3: Prøvestikkbeskrivelse Vedlegg 4: Kartreferanser til prøvestikkene Vedlegg 5: Funnliste Forsideillustrasjon: Den oppbygde gravhaugen på Husebysanden. Figurliste Figur 1 Kart over planområdet Figur 2 Automatisk fredede kulturminner i, og i nærheten av planområdet... 7 Figur 3 Til venstre: område for prøvestikk Til høyre: bunn av prøvestikk Figur 4 Til venstre: område for prøvestikk Til høyre: bunn av prøvestikk Figur 5 Typisk tereng, det var høydedrag, med furu og rognetrær på og gress og lyngdekte flater med bregner og unge trær. Til venstre kollen hvor P ble tatt. Til høyre flaten hvor P 38 og 39 ble tatt Figur 6 Til venstre: Bunn av P cm dypt, med torv, ned til grunnfjell. Til høyre: Bunn av P cm dypt, bestående av et brunt sandlag, som gikk gjennom store deler av planområdet Figur 7 Prøvestikkdistribusjonen på Huseby Figur 8 Prøvestikkdistribusjon, lite kartutsnitt

4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen For å avklare om reguleringsplanen er i konflikt med uregistrerte kulturminner ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse i planområdet. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt den , og rapporten ble skrevet den Området som skulle undersøkes var på m². Det ble tatt 54 prøvestikk i, hovedsakelig den østre delen av planområet, for å undersøke om det var spor av bosetting fra steinalderen. Det ble gjort funn i to av prøvestikkene, men da de lå langt fra hverandre, kan det bare regnes som løsfunn. 4

5 Natur- og kulturmiljø i området Naturmiljø Planområdet strekker seg sørover fra krysset fv 651 og fv 664, sørøst langs fv 664 til innkjørselen ved aluminiumsverket. Vestover gikk planområdet forbi idrettsbanen, i den nordøstlige delen gikk det noe lenger forbi idrettsbanen enn i den sørlige. Det var hovedsakelig den nordøstlige delen av planområdet som ble undersøkt. Figur 1 Kart over planområdet. Selve gården Huseby ligger på en morenerygg, med utsyn over land og strand. Men planområdet, Husebysanden, ligger som navnet antyder på en sand flate. Øst i planområdet ligger det et høydedrag som har en frodig veggetasjon, med lyng, løvtrær og store mengder sopp. Tidligere har det vært forbindelse mellom Lundevågen og havet utenfor Husebysanden. Når havet sto 8 meter høyere i steinalderen, har disse høydedragene vært nes og fine områder for fiske og fangst. 5

6 Kulturmiljø Lundevågen har fungert som ei lun havn i steinalderen. Som figur 2 viser, er det flere registrerte steinalderlokaliteter langs vågen. Da det tidligere har vært kontakt mellom Lundevågen og havet utenfor Huseby, betyr det at planområdet også kunne fungert som flott område for steinalderlokaliteter. På Huseby er det i tillegg funnet flere flintøkser (Rudjord 1992:86, 148). Huseby har et rikt kulturmiljø. Bygningene på Huseby blir omtalt som Huseby kongsgård (Askeladden id: ). Navnet Huseby viser til omstendigheter rundt byggningene på gården. Det har vært store og/eller mange hus her, noe som settes sammen med gårdens funksjon i forsvar. I vikingtiden kan den ha vært en viktig del av administrasjonen og forsvar av småriker før rikssamlinga. Huseby er et ungt navn. Rudberg (1981:124) mener det ikke kan være eldre enn fra 800-tallet. Gårdsnavn fra før denne perioden henviste til naturfenomener og ikke til byggene i seg selv. Om gården ble skilt ut på 800-tallet, eller om den bare endret karrakter er ikke sikkert (Rudberg 1981:124, 1992:1949). I historisktid vet vi at gården var et sete for kongens mann, den har også hatt en viktig religiøs rolle ved at det ble bygget kirke på gården (Rudberg 1992:166). Lokalitet id: er den gamle veien til kongsgården. Hulveien er tilnræmet rett og orientert, og kan følges over Husebysanden gjennom slette, gresskledd sanddyne og delvis fossil dyrket mark/eng/beite (Rudjord 1981:78, 127 og142). Svarhaugen (Askeladen id: 13209) ligger på en morenerygg med utsikt mot Lundvågen i øst og havet i sør-sørøst. Da Svarthaugen ble registrert, var det en lav voll og markerte kanter. Vollen var utgravd fra og med østkanten, og i vest sto en liten skalk igjensom hadde en grop i midten. Bunnen av røysa bestod av tett steinpakning (fra Askeladden). Denne er i dag resturert til en diger haug. På grensen mellom Huseby og Lunde står en runestein med inskripsjonen «Her skifter marka» eller «Her er mark-skiftet» (Askeladden id: 13210). I tillegg står dronning Åsas ridestein (Askeladden id:103434) på Huseby. Dette er en stinstol, som ble funnet under resturering av gården. Navnet er gitt i moderne tid, på bakgrunn av Snorres Ynglingesaga kap 48, hvor Dronning Åsa fra Agder som ble hentet fra Agder mot sin vilje, og gift med Gudrød Veidekonge i Vestfold (Rudjord 1981: 125). Det rike jordbruket på listalandet drevet handel med England, noe en kan en lese om i sagaen om «Herr Snare på Huseby». Men selv om det fortsatt sitter fogd på Huseby på 1500-tallet, blir området mer perifert i forhold til statsmaktenpå og videre utover 1500-tallet (Rudberg 1992:252). På Husebysanden ligger flere husmannsplasser, nært planområdet ligger bl.a. Petersand, Gotha og Mona. Husmannen bygslet jord eller tomt av en jordeiende bonde, og betalte for dette med en årlig avgift i form av kontanter og/eller pliktarbeid. En husmannsplass er ikke oppført med eget matrikkelnummer. Vanligvis eide husmennene husene sine selv, og dersom en husmann flyttet, fordi han fikk en bedre plass, kunne han ta husene sine med seg. Husmannen må ikke forveksles med en leilending som bygsler et matrikulert bruk, et gårdsbruk. 6

7 Figur 2 Automatisk fredede kulturminner i, og i nærheten av planområdet 7

8 Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av prøvestiking. Dette innebærer at det graves mindre prøveruter på ca 40x40 cm. Rutene har varierende dybde der regelen er at man graver seg ned til berg eller steril undergrunnsmasse som for eksempel leire. Massen i prøverutene ble tørrsollet. Resultat av registreringen Prøvestikking Det ble tilsammen tatt 54 prøvestikk i plan. Selv om de fleste prøvestikkene ble tatt på høydesragene, ble det tatt noen prøvestikk på flaten for å undersøke om det kunne være spor av bosetting her. 2 av prøvestikkene var funnførende. Det ene (P 11) ble lokalisert helt nordøst i planområdet, mens det andre (P 20) ble lokalisert i midten av den østre delen av planområdet. Det ble tatt fire prøvestikk i en omkrets på omtrent 5 meter rundt de funnførende prøvestikkene, men det ble ikke gjort flere arkeologiske funn. Da området bærer preg av å være sandbunn kan massene lett flytte på seg. Med tanke på at havet har vært 8 meter høyere kan de også være skylt i land fra andre steder. Da funnene ikke er vannrullet, kan de ikke ha ligget lenge i vannet. Figur 3 Til venstre: område for prøvestikk Til høyre: bunn av prøvestikk 11. Figur 4 Til venstre: område for prøvestikk Til høyre: bunn av prøvestikk 20. De prøvestikkene som var negative kan deles i to grupper. Det var de som lå nært veien, som var grunne (5-15cm), gikk ned til grunnfjellet og besto av jord. Den andre gruppen lå videre vestover for veien og de grunne prøvestikkene. Dette området besto av sandbunn, hovedsakelig en brun steril sand. Prøvestikkene kunne være dype, ned til en meter, og i flere 8

9 tilfeller ble det grav forbi et anrikningslag, for å komme videre ned på nye sandlag og nytt anrikningslag. Figur 5 Typisk tereng, det var høydedrag, med furu og rognetrær på og gress og lyngdekte flater med bregner og unge trær. Til venstre kollen hvor P ble tatt. Til høyre flaten hvor P 38 og 39 ble tatt. Figur 6 Til venstre: Bunn av P cm dypt, med torv, ned til grunnfjell. Til høyre: Bunn av P cm dypt, bestående av et brunt sandlag, som gikk gjennom store deler av planområdet. Konklusjon Undersøkelsen gikk ut på å lokalisere evt. nye bosetningsspor. Etter 54 prøvestikk, hvor kun to sperate prøvestikk var funnførende, kan funnene bare regnes som løsfunn og ikke bosettingsspor. Kristiansand Bente Isaksen Vedlegg 1. Kart over prøvestikkene. 2. Kartreferanser til prøvestikkene. 3. Funnliste 4. Prøvestikkbeskrivelse 9

10 Litteraturliste Rudjord, Kåre, 1981, Listaboka II Gard og folk, Farsund kommune Rudjord, Kåre, 1992, Listaboka III Bygdehistorie fra istid til 1800-tallet, Farsund kommune 10

11 Vedlegg 1: Kulturminner i planområdet, med Askeladden id. 11

12 Vedlegg 2: Kart over prøvestikkene. Figur 7 Prøvestikkdistribusjonen på Huseby. Det var ikke plass til å notere alle prøvestikknumrene i det østlige hjørnet av planområdet. Dette blir derfor det illustrert i et lite kartutsnitt. 12

13 Figur 8 Prøvestikkdistribusjon, lite kartutsnitt. 13

14 Vedlegg 3: Prøvestikkbeskrivelse P * 40 * 60 cm 2 cm torv med sand. 20 cm svart sand, det ble mindre jord mot slutten. Noe røtter, ellers stril. 20 cm mørk brun sand. Noe røtter, ellers stril. 18 cm brun sand men noen mørkebrune flekker. Noe røtter, ellers stril. P * 40 * 70 cm 2 cm torv med sand. 25 cm svart sand, det ble mindre jord mot slutten. Noe røtter, ellers stril. 25 cm mørk brun sand. Noe røtter, ellers stril. 18 cm brun sand men noen mørkebrune flekker. Noe røtter, ellers stril. P * 40 * 90 cm 2 cm torv med sand. 30 cm svart sand, det ble mindre jord mot slutten. Noe røtter, ellers stril. 30 cm mørk brun sand. Noe røtter, ellers stril. 30 cm brun sand men noen mørkebrune flekker. Noe røtter, ellers stril. Ned til kompakt gul/brunt ankringslag. P * 40 * 60 cm 2 cm torv med sand. 20 cm svart sand, det ble mindre jord mot slutten. Noe røtter, ellers stril. 20 cm mørk brun sand. Noe røtter, ellers stril. 20 cm brun sand men noen mørkebrune flekker. Noe røtter, ellers stril. P * 40 * 50 cm 2 cm torv med sand. 15 cm svart sand, det ble mindre jord mot slutten. Noe røtter, ellers stril. 20 cm mørk brun sand. Noe røtter, ellers stril. 20 cm brun sand men noen mørkebrune flekker. Noe røtter, ellers stril. P * 40 * 40 cm 5 cm torv med sand. 20 cm svart sand, det ble mindre jord mot slutten. Noe røtter, ellers stril. 20 cm mørk brun sand. Noe røtter, ellers stril. 15 cm brun sand men noen mørkebrune flekker. Noe røtter, ellers stril. Flekker med hvit sand. P 7. 14

15 40 * 40 * 90 cm 2 cm torv med sand. 30 cm svart sand, det ble mindre jord mot slutten. Noe røtter, ellers stril. 30 cm mørk brun sand. Noe røtter, ellers stril. 30 cm brun sand men noen mørkebrune flekker. Noe røtter, ellers stril. P * 40 * 50 cm 5 cm torv, med masse sand. 20 cm svart sand, det ble mindre jord mot slutten. Noe røtter, ellers stril. 20 cm mørk brun sand. Noe røtter, ellers stril. 15 cm brun sand men noen mørkebrune flekker. Noe røtter, ellers stril. Flekker med hvit sand. Masse moderne glass og porselen i de øverste 20 cm. P * 40 * 90 cm 2 cm torv med sand. 30 cm svart sand, det ble mindre jord mot slutten. Noe røtter, ellers stril. 30 cm mørk brun sand. Noe røtter, ellers stril. 30 cm brun sand men noen mørkebrune flekker. Noe røtter, ellers stril. Flekker med hvit sand. P * 40 * 90 cm 2 cm torv med sand. 30 cm svart sand, det ble mindre jord mot slutten. Noe røtter, ellers stril. 30 cm mørk brun sand. Noe røtter, ellers stril. 30 cm brun sand men noen mørkebrune flekker. Noe røtter, ellers stril. Flekker med hvit sand. P 11. Funnførende 40 * 40 * 10 cm 2 cm torv. 8 cm jord med sand. 1 avslag, mulig fragment av pilspiss, i flint P m øst for P * 40 * 5 cm 2 cm mose 3 cm jord med sand. P

16 5 m vest for P * 40 * 10 cm 3 cm torv. 7 cm våt humus. P m nord for P * 40 * 15 cm 5 cm torv. 10 cm brun jord. P * 40 * 5 cm 5 cm torv. P m nord for P 15, 2 meter lavere. 40 * 40 * 10 cm 5 cm torv. 5 cm sort, sandholdig jord. P * 40 * 40 cm 5 cm torv. 30 cm mørk brun sand. 5 cm hard gul/brun sand, som etter hvert ble veldig hard. P * 40 * 40 cm 5 cm torv. 30 cm mørk brun sand. 5 cm hard gul/brun sand. P * 40 * 20 cm 5 cm torv. 15 cm jord. P 20. Funnførende 40 * 40 * 15 cm Lysebrunt sandholdigjordlag Ned til store steiner som dekket bunnen av prøvestikket. Et fragment av flint. P

17 40 * 40 * 50 cm 5 cm torv med sand. 20 cm brun sand med jord. 10 cm svart sand med jord. 10 cm brun kompakt sand. 5 cm hvit sand. P * 40 * 60 cm 5 cm torv med sand. 20 cm brun sand med jord. 15 cm svart sand med jord. 15 cm brun kompakt sand. 5 cm hvit sand. P * 40 * 40 cm 5 cm torv med sand 35 cm lysbrun sand med noe jord. P * 40 * 30 cm 25 cm lysbrunt sandholdig jordlag. Ned til ankringslag. P * 40 * 15 cm 15 cm lysbrunt sandholdig jordlag. P * 40 * 50 cm 5 cm torv med sand 45 cm sterilt brunt sandlag P * 40 * 25 cm 5 cm torv med sand 20 cm sterilt brunt sandlag 17

18 P * 40 * 40 cm 5 cm torv med sand 20 cm svart sandholdig jord 15 cm steril brun sand P * 40 * 30 cm 10 cm sandholdig torvlag sandholdig ankringslag Ned til hvit sand. P * 40 * 40 cm 5 cm torv med sand 20 cm svart sandholdig jord 15 cm steril brun sand P * 40 * 25 cm 20 cm sandholdig jord, med pimpstein. 5 cm hard svart sandholdig ankringslag. P * 40 * 30 cm 5 cm torv med sand 25 cm svart sandholdig jord. P * 40 * 20 cm Sandholdig jord, en del steiner > 15 cm. P * 40 * 10 cm Sandholdig jord. P * 40 * 20 cm 5 cm sandholdig torv 15 cm matjord 18

19 P * 40 * 20 cm 5 cm sandholdig torv. 10 cm jordholdig sand 5 cm steril brun sand Ned til rød/brunt kompakt ankringslag. P * 40 * 10 cm Sandholdig jord. Fuktig. P * 40 * 25 cm 5 cm sandholdig torv. 10 cm matjord. 10 cm lys brun steril sand. P * 40 * 25 cm 5 cm sandholdig torv. 10 cm matjord. 10 cm lys brun steril sand. P * 40 * 35 cm 10 cm sandholdig jordlag. 25 cm rødbrunt sandlag. P * 40 * 50 cm 5 cm sandholdig torvlag. 45 cm rødbrunt sandlag. P * 40 * 60 cm 5 cm sandholdig torvlag. 55 cm rødbrunt sandlag. Ned til rød/brunt kompakt ankringslag. P * 40 * 50 cm 5 cm torv 35 cm steril lys brun sand. 5 cm hvit sand 5 cm brun kompakt sand. Ned til rød/brunt kompakt ankringslag. 19

20 P * 40 * 50 cm 5 cm torv 35 cm steril lys brun sand. 5 cm hvit sand 5 cm brun kompakt sand. Ned til rød/brunt kompakt ankringslag. P * 40 * 20 cm 5 cm sandholdig torv 5 cm svart jordholdig sand 10 cm steril lysbrun sand Ned til rød/brunt kompakt ankringslag. P * 40 * 45 cm 35 cm sandholdig jordlag 10 cm rød/brunt sandlag P * 40 * 30 cm 5 cm torv med sand 25 cm sandholdig jord/jordholdig sand. Ned til rød/brunt kompakt ankringslag. P * 40 * 50 cm 10 cm torvlagi sped grå/hvit sand 40 cm gulbrunt sandlag P * 40 * 50 cm 5 cm torv med sand 45 cm lys brun sand. Ned til rød/brunt kompakt ankringslag. P * 40 * 10 cm Lysbrun jord (sandholdig) P * 40 * 30 cm 5 cm torv 25 cm silt Ned til fjellgrunn. 20

21 P * 40 * 35 cm Brun jord, isped sand Ned til ankringslag. P * 40 * 30 cm 5 cm torv 25 cm grå, sandholdig jord. Ned til rød/brunt kompakt ankringslag. P * 40 * 25 cm 5 cm torv 15 cm lysebrunt jordlag, endel steiner og grus 10 cm ankringslag. 21

22 Vedlegg 4: Kartreferanser til prøvestikkene. Positive prøvestikk Prøvestikk nr. Y X P , ,9037 P , ,2897 Negative prøvestikk Prøvestikk nr. Y X P , ,3017 P , ,5890 P , ,3627 P , ,0488 P , ,2620 P , ,9606 P , ,5670 P , ,2998 P , ,8528 P , ,1044 P , ,1728 P , ,1647 P , ,1834 P , ,0313 P , ,4866 P , ,2789 P , ,9750 P , ,7797 P , ,5424 P , ,3859 P , ,5253 P , ,2449 P , ,8355 P , ,9118 P , ,7887 P , ,6242 P , ,6734 P , ,6899 P , ,4767 P , ,5942 P , ,2074 P , ,3208 P , ,0643 P , ,5406 P , ,1240 P , ,7150 P , ,

23 P , ,9811 P , ,1600 P , ,8202 P , ,3063 P , ,9669 P , ,5032 P , ,5037 P , ,2092 P , ,1122 P , ,9057 P , ,5806 P , ,4457 P , ,6124 P , ,5427 P , ,

24 Vedlegg 5: Funnliste Funn nr. Prøve Kontekst Artefaktbeskrivelse stikk 1 11 Løsfunn Avslag i flint 2*0,5 cm 2 20 Løsfunn Avslag i flint 0,5*0,7 cm. 24