Plan for konfirmasjonstiden i Den norske kirke

Transkript

1 Plan for konfirmasjonstiden i Den norske kirke Revidert utgave. Vedtatt på Kirkemøtet 1997 Innledning 1. Formål 2. Konfirmasjonstiden i historisk og teologisk lys 3. Konfirmasjonstidens pedagogikk 4. Rammebetingelser 5. Målgruppe 6. Lokal planlegging 7. Innhold 8. Arbeidsformer Innledning Plan for konfirmasjonstiden i Den norske kirke henvender seg først og fremst til lokalmenigheten, til menighetsråd, prester, kateketer og andre som har ansvar for planlegging og gjennomføring av konfirmasjonstiden. Denne plan er en revisjon av "Plan for konfirmasjonstiden i Den norske kirke" av I revisjonen er viktige prinsipper fra PKT -78 videreført og gjort tydeligere: Konfirmantens tilhørighet til og deltakelse i menighetens liv, bruk av varierte samværs- og arbeidsformer og oppmerksomhet på konfirmantene selv som viktige ressurser i konfirmasjonstiden. Den reviderte planen gir større oppmerksomhet til den totalformidling av den kristne tro som konfirmasjonstiden gir, oppmuntrer til økt bruk av valgfrie arbeidsformer og til samarbeid med det kristne ungdomsarbeidet i menigheten. Det er naturlig å se Plan for Dåpsopplæringen (PfD) og Plan for konfirmasjonstiden (PKT) i sammenheng. Konfirmasjonstiden faller innenfor målgruppen år, og er den siste av de avgrensede arbeidsmåtene i dåpsopplæringsplanen. Strukturen i denne planen bygger derfor i hovedsak på strukturen i dåpsopplæringsplanen. Det er stor variasjon i hvor langt menighetene er kommet i gjennomføringen av dåpsopplæringsplanen. Mange steder vil det være slik at den nominelle oppslutning om konfirmasjonstiden er større enn oppslutningen om de andre avgrensede arbeidsmåtene. Etterhvert som dåpsopplæringen finner sin form i menighetene, er det viktig at konfirmasjonsopplæringen bygger videre på dåpsopplæringsprogrammet. I praksis må man ta utgangspunkt i hvor mye eller lite av Plan for Dåpsopplæring som gjennomføres og hvilken bredde tiltakene har. Den norske kirkes menigheter er forpliktet på å gjennomføre konfirmasjonsopplæringen i samsvar med denne planens intensjon og innenfor de rammer den trekker opp. Planen er å forstå som en rammeplan. Den skal gi den enkelte menighet grunnlag og retningslinjer for arbeidet med den lokale planen for konfirmasjonstiden. Hensikten er å sikre både enhet og mangfold i kirkens konfirmasjonsopplæring. 1

2 Enheten skal sikres ved at planen beskriver rammebetingelser og og en kjerne av innhold og arbeidsformer (kap.4, 7 og 8). Mangfoldet skal sikres ved at planen skisserer varierte arbeidsformer og opplegg som skal oppmuntre til lokal valgfrihet (kap.8). En forutsetning for at denne intensjonen skal bli virkelighet, er en grundig lokal planlegging (kap.6). Planen følges av en håndbok som gir forslag til lokale planer med konkretisering av innhold og arbeidsformer. Den lokale konfirmasjonsopplæringen skal bygge på denne planens teologiske og pedagogiske grunnsyn (kap.2 og 3). Planen legger vekt på å videreføre den lutherske katekismetradisjonen med Bibelen og gudstjenesten som kilde og møtested. Målet er å "vekke og styrke troens liv" ved å gi konfirmantene kjennskap til Gud og hjelpe dem til å finne sin plass i menighetens fellesskap. Til dette fellesskapet hører også de frivillige kristelige organisasjonene naturlig med. På den måten kan opplæringen legge grunnlaget for at konfirmantene kan vokse som Jesu Kristi disipler og fortsatt være med i menighetens fellesskap etter konfirmasjonen. Valg av arbeidsformer må derfor skje ut fra en bevisst tenkning omkring målgruppen (kap.5) og om hvordan vi best kan hjelpe konfirmantene til å nå dette målet. Planens pedagogiske grunnsyn er at kjennskap til Gud skapes ved en vekselvirkning mellom kunnskapstilegnelse, opplevelse og erfaring. En viktig forutsetning for at dette skal kunne skje, er at konfirmantene får oppleve et godt læringsfellesskap. Det læringsfellesskap disiplene fikk oppleve, er et godt forbilde. De fikk bli kjent med Jesus ved å være sammen med ham, få undervisning, gjøre egne erfaringer og delta i arbeidsfellesskapet. Når tvilen meldte seg, som for Tomas, ble han tatt på alvor. Hans møte med den oppstandne Jesus Kristus åpnet for Tomas bekjennelse: "Min Herre og min Gud!" Det er en stor kateketisk visjon å kunne møte konfirmantene slik disiplene ble møtt, gi dem undervisning, opplevelser og erfaringer, og på den måten være med på å legge tilrette for Kristus-bekjennelser. Planen er vedtatt av Kirkemøtet i 1997, med hjemmel i Lov om Den norske kirke, 1996, Formål Formålet for konfirmasjonstiden er å vekke og styrke troens liv som gis i dåpen for at de unge kan leve i menighetens fellesskap og vokse som Jesu Kristi disipler. Konfirmasjonstidens basis er dåpen. Ved dåpen har konfirmantene fått del i Guds frelse og blitt satt inn i et livsfellesskap med Gud. For unge som ikke er døpt, ønsker kirken i konfirmasjonstiden å hjelpe den unge fram til kristen tro og dåp. Konfirmasjonstidens oppgave er å gi vekstvilkår til troens liv som Gud ved dåpen ga til konfirmantene. Hele menigheten har ansvar for å legge forholdene til rette for at konfirmantenes tro kan vekkes og styrkes i møtet med Gud gjennom Ordet og sakramentene. Konfirmasjonstidens målgruppe er menighetens unge, som kommer med sitt liv, sin tro og sin troshistorie, sin tvil og sine spørsmål og ønsker å delta i kirkens konfirmasjonsopplæring. Menigheten forøvrig har ansvar for å møte konfirmantene med respekt, åpenhet og omsorg. 2

3 Konfirmasjonstidens ramme er menighetens fellesskap som har en forpliktelse til å inkludere konfirmantene og hjelpe dem til å finne sin plass. Konfirmasjonstidens mål er at konfirmantene skal kunne leve sitt liv i forsakelse og tro, tilbedelse og tjeneste som Jesu Kristi disipler i hjem, menighet og samfunn. 2. Konfirmasjonstiden i historisk og teologisk lys Forståelsen av konfirmasjonen i kirkens historie Selve ordet konfirmasjon kommer av det latinske verbet confirmare, som betyr styrke, bekrefte eller stadfeste. Opp gjennom historien har ordets innhold vært forstått og vektlagt på ulike måter. I oldkirken vokste konfirmasjonen fram fra dåpen. På bakgrunn av undervisning for katekumenene, skjedde dåpen i sammenheng med en rekke momenter: Bekjennelse, salving, håndspåleggelse, opptakelse i menigheten og deltakelse i nattverden. Men den historiske utviklingen av embetet med skille mellom prest og biskop, medførte at salvingen og håndspåleggelsen ble skilt fra dåpen som en egen handling, hvor biskopen forrettet. Dåpen var det fortsatt presten som forrettet. Konfirmasjonen ble på den måten en egen liturgisk handling med de siste leddene som egentlig hørte til dåpen: salvingen og håndspåleggelsen. Det gikk lang tid før den romersk-katolske kirken utviklet en forståelse av konfirmasjonen som et sakrament. I 1439 ble konfirmasjonen dogmatisk fastlagt som et sakrament hvor virkningen for konfirmanten var en styrkelse av troen og en forøkelse av dåpens nåde med nådens og Åndens fylde. Konfirmasjonen var ikke en pedagogisk men en sakramental handling med salving og håndspåleggelse. Reformatorene kunne ikke akseptere dette synet. Konfirmasjonen ble likevel beholdt, men nå som forberedelsen av de unge til den første nattverdgangen. Til denne forberedelsen hørte katekismeundervisning og offentlig prøving av kunnskaper. Det var delvis denne forståelsen av konfirmasjonen som lå til grunn da Norge i 1736 fikk en kongelig forordning om konfirmasjon som gjorde konfirmasjonen til en obligatorisk kirkelig seremoni som alle måtte gjennom. Før konfirmasjonshandlingen i kirken skulle alle konfirmantene ha en undervisning med både formidling av kunnskaper og personlig påvirkning. Selve konfirmasjonshandlingen var en offentlig bekreftelse på dåpens nåde, hvor konfirmantene både var objekt for Guds bekreftelse og subjekt i sin personlige bekreftelse på at de ville leve i dåpens pakt. Samtidig var konfirmasjonshandlingen en forberedelse til den første nattverden. Fra denne tiden ser en også tydelige tegn på at konfirmasjonen ble forstått som en viktig livsrite - en rite i overgangsfasen mellom barn og voksen. Denne siden ved forståelsen av konfirmasjonen har fortsatt sin betydning. Uenigheten om konfirmantene var å forstå som subjekt eller objekt i forhold til bekreftelsen, tiltok i styrke i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og i 1912 avspeilte denne klare uenigheten seg i at kirken fikk 2 forskjellige konfirmasjonsliturgier godkjent til bruk. Den ene var en omarbeidelse av den gamle ordningen, hvor konfirmasjonen ble forstått som en bekjennelseshandling, mens den andre var en liturgi for en velsignelseskonfirmasjon. Disse to ordninger har blitt brukt side om side, helt fram til 1981 da vi fikk en ny ordning hvor 3

4 konfirmasjonen framstår som en forbønnshandling. Med noen få unntak er det i hovedsak denne nye ordningen som nå er i bruk. I 1911 kom "Lov om konfirmantforberedelse og konfirmation", og i forarbeidene til denne kan det merkes at debatten omkring teologien i konfirmasjonen har ført til en dreining i forståelsen av konfirmasjonsforberedelsens hensikt: "Konfirmantforberedelsens oppgave er av utpreget praktisk natur. Den unge skal derunder lære at læse sin Bibel, delta i gudstjenesten og bruke nattverden." Til tross for denne lovens ønske om å vektlegge konfirmantenes plass i menighetens fellesskap og oppgaver, ble det få merkbare endringer i oppfatningen og gjennomføringen av konfirmasjonstiden. Fortsatt var det kunnskapsaspektet som hadde prioritet. Først i 1978 da vi fikk "Plan for konfirmasjonstiden i Den norske kirke, ble gudstjenestedeltakelse, tjenesteoppgaver og miljøsamvær en integrert del av konfirmasjonstiden. Samtidig ble det innført 8 måneders konfirmasjonstid, og dette medførte at konfirmasjonsopplæringen også kunne gi rom for en mer stabil kontakt mellom konfirmanten og kirken. Men fortsatt var konfirmasjonstiden Den norske kirkes største satsning innenfor dåpsopplæringen, og det var derfor viktig å få inn i opplegget mest mulig av den kristne kunnskapen kirken ønsket å gi sine døpte barn. Etter at Kirkemøtet 1991 vedtok Plan for dåpsopplæring i Den norske kirke, har vi for første gang fått en gjennomgående plan for kirkens egen opplæring av de døpte. Mye av den kunnskapsformidlingen som har vært lagt til konfirmasjonsopplæringen, er nå i planen fordelt på kontinuerlige og avgrensede arbeidsmåter gjennom hele dåpsopplæringsperioden fra 0-15 år. I de menigheter der planen i sin helhet er realisert, vil kirkens døpte konfirmanter hovedsakelig være unge som gjennom hele sin oppvekst har hatt tilbud om jevnlig kontakt med kirken. Teologiske premisser for denne plan for konfirmasjonstiden "Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Dåpsbefalingen er utgangspunktet for konfirmasjonen. Kirkens Herre pålegger kirken å sørge for at dem som blir døpt også får lære innholdet i den kristne tro. Dåpsopplæringen er en livslang prosess. Samtidig har kirken et særlig ansvar for å gi sine døpte barn og unge en grunnleggende opplæring som kan gi kunnskap og bidra til vekst og modning i deres liv som kristne. Dåpsbefalingen trekker opp linjen mellom dåp og disippelskap, idet det er ved dåp og dåpsopplæring mennesker gjøres til disipler. Men dåpsbefalingen trekker også opp linjen mellom dåpen og fellesskapet, både i den lokale menighet og i hele den verdensvide kirke. Jesus har knyttet løftet om sitt nærvær spesielt til dem som lever i fellesskapet som hans disipler, som samles om Ordet og sakramentene, lovprisningen og bønnen. 4

5 Med Kirkemøtets vedtak om innføring av Plan for dåpsopplæring i Den norske kirke, har konfirmasjonstiden fått en omfattende plass i den grunnleggende dåpsopplæring i vår kirke og som en viktig fase i den livslange læringen. Med en målsetting for konfirmasjonstiden om å leve og vokse som Jesu Kristi disipler i menighetens fellesskap, møtes nettopp disippel-linjen og fellesskapslinjen fra dåpsbefalingen. Ved konfirmasjonsgudstjenesten inviteres konfirmantene særskilt til å ta del i menighetens felles bekjennelse til Den treenige Gud. Ved bønnen for den enkelte konfirmant ber menigheten for dem som er blitt døpt og lagt til menigheten, og som gjennom opplæringen har vært ført inn i kirkens liv og lære, forat de skal "bli hos Kristus når de vokser opp". Arbeid med dåpsopplæring i menighetens fellesskap, understreker bibelske grunnsannheter om disippelopplæring: Personlige relasjoner, og stedet - fellesskapet - er avgjørende for hva som læres. Dette er vesentlige elementer i denne Plan for konfirmasjonstiden. 3. Konfirmasjonstidens pedagogikk Det kristne synet på mennesket som skapt av Gud, satt inn i Guds verden og ved dåpen gitt del i frelsen ved Jesus Kristus, må være basis for gjennomføringen av konfirmasjonstiden. Hver enkelt konfirmants uendelige verdi som menneske må bli understreket i den holdningen konfirmanten møtes med. Konfirmanten kommer til konfirmasjonstiden med sin livssituasjon og sin troshistorie. Arbeidet må legges opp slik at konfirmantene opplever å bli tatt på alvor og møtt med respekt og forståelse. En viktig forutsetning for at dette skal kunne skje, er at det blir gitt tid og rom for å skape åpenhet og trygghet. Dette gjelder både konfirmantene imellom og i forholdet mellom konfirmantene og dem som har ansvaret for konfirmasjonstiden. En slik lyttende holdning til konfirmantens liv, må også få konsekvenser for hvordan vi tar imot de unge som ønsker å delta i kirkens konfirmasjonsopplæring, men som ikke er døpt. Organiseringen av konfirmantkullet kan ha stor betydning for i hvilken grad det gis rom for trygghet og åpenhet. Det bør derfor tenkes gjennom hvorvidt det er formålstjenlig å dele inn konfirmantflokken i mindre og oversiktlige grupper, som både går til gudstjeneste, gjør diakonale oppgaver og har undervisning og valgfrie arbeidsformer sammen. Bibelen har vært basis i formingen av kirkens tro, bønner, gudstjenesteliv og fellesskap. Gjennom generasjoner har også Bibelen hatt stor betydning for den enkelte kristnes trosliv. Som enkeltmennesker,i våre menigheter og i møte med kristne fra andre kirker og andre verdensdeler, kan vi oppleve rikdommen i Bibelens tekster. Derfor kan ingen lærebøker erstatte Bibelens plass som grunnbok i konfirmasjonsopplæringen. Sammen med katekismen og salmeboken skal Bibelen ha en sentral plass, og konfirmantene må hjelpes til å bli glad i og å kunne bruke disse. Modell-læringen har også sin plass i konfirmasjonsopplæringen. I den alderen konfirmantene er, er det særlig viktig at de får møte tydelige voksne som kan dele av sine erfaringer, gi veiledning, vise omsorg og sette grenser. Det er viktig at lederne arbeider med å bli trygg i sin rolle som forbilde og verdibærer for konfirmantene. Konfirmantene bør også få vite og oppleve at lederne er mennesker de kan snakke med om det som ligger dem på hjertet. Det vil også være svært positivt om konfirmantene får møte ungdom som frivillige ledere. Disse kan 5

6 ha stor betydning som forbilder konfirmantene lettere kan identifisere seg med. Rammen omkring konfirmasjonstiden er den lokale menigheten. Konfirmantene utgjør en viktig del av menigheten. Det må legges vekt på at konfirmantene får styrket opplevelsen av tilhørighet og omsorg, og konfirmasjonstiden skal derfor gi konfirmantene anledning til å møte og bli kjent med menighetens fellesskap i hele sitt mangfold. I arbeidet med den lokale planen for konfirmasjonstiden, må det legges til rette for at denne inkluderingen kan foregå på en måte som både konfirmantene og den øvrige menighet opplever som naturlig og riktig. Denne inkluderingen bør også kunne legge et grunnlag for at de unge fortsatt kan ha sin plass i og være med å forme dette fellesskapet etter konfirmasjonen. Konfirmasjonstidens formål er å vekke og styrke troens liv som gis i dåpen. For at dette skal kunne skje, må konfirmantene både få kunnskap om og kjennskap til den treenige Gud. I evangelietekstene formidles mange inntrykk av hvordan disippelflokken fungerte som fellesskap. De fikk erfare tilhørighet og omsorg i et spennende læringsmiljø. De ble gitt oppgaver og vist tillit. De forstod ikke alltid det som skjedde. De opplevde nederlag og svik og famling i forhold til egen tro. Likevel fikk de leve videre i disippelfellesskapet. Der fikk de erfare at det de hadde hørt, var sant. Og Peter gjorde seg til talsmann for dem alle da han spurte: "Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord". På tross av denne innsikt og dette sterke vitnesbyrdet, var det nettopp Peter som senere sverget på at han ikke kjente Jesus. Beretningen om hvordan Peter, på tross av sviket, likevel holder fast og får en ny start hjelper oss til å forstå disippelflokken som læringsfellesskap, og hva det innebærer å være en disippel. Det er et ønske at konfirmasjonstiden skal hjelpe konfirmanten til å få denne personlige erfaringen av at Jesus er Herre og Gud og at han angår den enkeltes liv med kall til tro og tjeneste. Kristen opplæring er en prosess hvor vekselvirkningen mellom kunnskap og kjennskap er grunnleggende. Med kunnskap menes både fakta, forståelse og ferdigheter, og kjennskap innebærer både opplevelse, erfaring og fortrolighet. Gjennom undervisning, forkynnelse, gudstjenester, andaktsliv, diakoni, aktiviteter og gjennom menighetens holdninger, engasjement og omsorg får konfirmantene del i en totalformidling av den kristne troen. Konfirmanten må bli utfordret både intellektuelt, følelsesmessig, holdningsmessig og på handlingsplanet, slik at den kristne kunnskapen og kjennskapen kan være basis for et personlig forhold til Gud. For å ivareta den varierte opplæringen og konfirmantenes ulike interesser og anlegg, anbefales det at konfirmantene i tillegg til gudstjenester, diakoni, andaktsliv og undervisning får mulighet til å velge mellom andre arbeidsformer. Se kapittel 6: Lokal planlegging og kapittel 8: Arbeidsformer. 4. Rammebetingelser Konfirmasjonsopplæringen Barn og unge som er døpt i eller hører inn under Den norske kirke har rett til dåps- og konfirmasjonsopplæring. Konfirmasjonstiden er den siste av de avgrensede arbeidsmåter innenfor Plan for Dåpsopplæring i Den norske kirke, og er avslutningen på den grunnleggende dåpsopplæringen alle døpte har rett til. 6

7 Der det ligger til rette for det, kan det være fruktbart å se konfirmasjonstiden i sammenheng med dåpsopplæringen for 13-åringene. I noen menigheter vil det også kunne være aktuelt å se konfirmasjonstiden i sammenheng med 11-års-fasen, og la elementer fra konfirmasjonstiden bygge bro mellom avgrenset tiltak for 11-åringene og for 13-åringene. I den grad dette medfører færre samvær i konfirmasjonstiden enn 45, skal det godkjennes av biskopen. Ungdom kan konfirmeres når de er fylt 14 1/2 år, eller går i 9. klasse i den 10-årige grunnskolen. For konfirmasjon før fylte 14 1/2 år eller 9. klassetrinn, kan biskopen gi dispensasjon. Ønsker menigheten å innføre en ordning hvor hele eller deler av konfirmasjonsopplæringen legges til 10.klassetrinn, kan biskopen gi dispensasjon på bakgrunn av en anbefaling fra vedkommende menighetsmøte. Deltakelse i den avsluttende konfirmasjonsgudstjenesten forutsetter dåp. Ungdom som ikke er døpt kan likevel delta i det øvrige konfirmasjonsprogrammet. De ansvarlige for konfirmasjonsopplæringen må så tidlig som mulig få klarhet i hvem som ikke er døpt, og ta initiativ til en dialog med konfirmant og foreldre/foresatte om dette. Tidspunkt for dåp av konfirmanter bør fastsettes ut fra hensynet til den enkelte konfirmant. Før dåpen skal det gjennomføres dåpssamtale. Ansvar Foreldrene har hovedansvaret for barnet og også for barnets dåpsopplæring. I dåpsliturgien konkretiseres foreldrenes og faddernes ansvar til å be for barnet, lære det selv å be og hjelpe det til å bruke Guds Ord og Herrens nattverd. Ved dåpen har også menigheten, sammen med foreldre og faddere, fått del i det hellige ansvar for å hjelpe barnet til å kunne bli hos Kristus når det vokser opp. Med det har menigheten forpliktet seg til å bidra til barnets kristne opplæring. Menighetsrådet har, på vegne av menigheten, ansvar for å vedta og iverksette planer for dåpsopplæringen i menigheten, herunder lokal plan for konfirmasjonstiden, innenfor de rammer og bestemmelser som Plan for konfirmasjonstiden i Den norske kirke gir. Kateketen er, i følge sin tjenesteordning, menighetens undervisningsleder, og er derfor den tilsatte som på vegne av menighetsrådet leder arbeidet med dåps- og konfirmasjonsopplæringen. Presten skal, i følge sin tjenesteordning, forvalte Ord og sakrament bl.annet ved å utføre konfirmantforberedelse og konfirmasjon etter gjeldende ordning. Med dette har presten også et ansvar for at de døpte gis opplæring, og det vil være en selvfølge at presten tar del i dåpsog konfirmasjonsopplæringen. Det forutsettes et godt samarbeid mellom prest og kateket i undervisningsarbeidet. I menigheter som ikke har kateket, bør hovedansvaret for gjennomføringen av menighetsrådets planer for dåps- og konfirmasjonsopplæringen fastsettes i instruks for presten. Det er naturlig at også diakon og kirkemusiker og eventuelt andre ansatte i menigheten er aktivt med i planlegging og gjennomføring av konfirmasjonstiden. 7

8 Kirkelig fellesråd har ansvar for å budsjettere og fordele midler til lokaler, utstyr og materiell til dåps- og konfirmasjonsopplæringen i menighetene. Foreldre/foresatte og konfirmanten selv har et ansvar for å følge opp den lokale planen for konfirmasjonstiden, og gjøre sitt for at konfirmasjonstiden blir så vellykket som mulig. Menighetens lokale plan for konfirmasjonstiden er forpliktende for konfirmantene. Dersom foreldre/foresatte har klager på opplegget eller gjennomføringen, bør disse i første omgang tas opp med den ansvarlige for opplæringen. Ønsker foreldre/foresatte å gå videre med en klage, skal denne rettes til menighetsrådet. Kan konflikten ikke løses lokalt, forelegges saken biskopen. Det anbefales at det utarbeides en avtale med konfirmantene og deres foreldre/foresatte, hvor det framgår hva konfirmasjonstiden innebærer av rettigheter og forpliktelser. Brudd på avtalen fra konfirmantens side, kan medføre utsettelse av konfirmasjonen. Klage på avgjørelse om utsettelse forelegges biskopen. Lokal plan for konfirmasjonstiden På bakgrunn av Plan for konfirmasjonstiden i Den norske kirke, vedtar menighetsrådet en lokal plan for konfirmasjonstiden som en del av den lokale dåpsopplæringsplanen. I den lokale planen framgår det hvilket omfang og innhold konfirmasjonstiden har i menigheten, og hvilke arbeidsformer det i tillegg til gudstjenester, diakoni, andaktsliv og undervisning gis tilbud om i menigheten. Den lokale planen for konfirmasjonstiden skal forelegges biskopen til godkjenning. Dersom det senere foretas større endringer i forhold til den framlagte planen, skal også den nye planen godkjennes av biskopen. Omfang Konfirmasjonstiden har et omfang som tilsvarer 45 samvær à 45 minutter. Samværene skal fordeles over 8 måneder. I menigheter hvor det ligger til rette for det, kan menighetsrådet øke omfanget av konfirmasjonstiden. Av de 45 samværene, skal konfirmantene delta i diakonale oppgaver og minimum 8 gudstjenester, iberegnet konfirmasjonstidens faste gudstjenester: Gudstjeneste med presentasjon, samtalegudstjeneste(r) og konfirmasjonsgudstjeneste med bønn for den enkelte konfirmant, jfr. Gudstjenestebok for Den norske kirke. Uavhengig av hvilke arbeidsformer menighetsrådet velger, forutsettes det en jevnlig kontakt mellom menighet og konfirmanter i de 8 månedene som konfirmasjonstiden varer. Leir og week-end må ikke utgjøre så stor del av det totale timeantall at slik kontakt svekkes. For opphold på week-end, leir etc. kan det beregnes inntil 4 samvær pr. døgn. Dersom menigheten finner å måtte legge deler av konfirmasjonsprogrammet til skoletiden, kan det benyttes 1 time ukentlig i de 8 månedene konfirmasjonstiden varer. Hvis 8

9 konfirmasjonstiden av spesielle årsaker går over kortere tid enn et halvt skoleår, kan det benyttes 2 timer ukentlig, jfr. Lov om Den norske kirke, 36. Biskopen kan på søknad dispensere fra disse rammene. Samarbeid Det er en forutsetning at menighetens ansatte og menighetsrådet samarbeider om den lokale plan for konfirmasjonstiden. Der det ligger til rette for det, er det også en forutsetning at menighetsrådet inngår samarbeid med de frivillige kristelige organisasjonene. Samarbeidet bør omfatte både planleggingen og gjennomføringen av konfirmasjonsprogrammet, og tiltak som kan bidra til at konfirmantene forblir i det kristne fellesskapet etter konfirmasjonstiden. I mange menigheter vil det også ligge til rette for et samarbeid med skolen om spesielle prosjekter eller tema. Det anbefales å samordne programmet for konfirmasjonstiden med skolens årsplan. I noen menigheter ligger det også til rette for et samarbeid med nabomenigheter om hele eller deler av konfirmasjonsprogrammet. Konfirmantenes foreldre/foresatte er en viktig samarbeidspart i konfirmasjonstiden. Foreldre har rett til løpende informasjon om menighetens konfirmasjonsprogram, og skal inviteres til å komme med innspill til dette. Det bør legges til rette for at foreldre/foresatte kan engasjere seg aktivt og slik være en viktig ressurs i arbeidet. Kirken forventer at konfirmantenes foreldre/foresatte deltar i møter og drøftinger om konfirmasjonstiden og bidrar aktivt i gjennomføringen av konfirmasjonstiden. 5. Målgruppe Målgruppen for menighetens konfirmasjonsopplæring er først og fremst de åringene som er døpt i Den norske kirke. Det er disse unge menigheten har et ansvar for å gi dåpsopplæring til og det er hjemmene til disse unge det kan stilles forventninger til. Konfirmantene er et positivt potensiale for fellesskapet i menigheten. Det er viktig å tolke konfirmantenes livssituasjon og at denne får komme til uttrykk i konfirmasjonstiden, og får prege menighetens gudstjenester og øvrige samlinger, til berikelse for hele menigheten. Kirken har en overordnet målsetting om å nå alle mennesker med evangeliet. De mange udøpte unge som ønsker å delta i konfirmasjonsopplæringen, er derfor en stor utfordring for menighetene. Kirken bør møte disse med en åpen og inkluderende holdning. Opplæringen av udøpte har som mål å føre fram til kristen tro og dåp. Selv om konfirmantene stort sett er en ensartet gruppe når det gjelder alder, kan det være store forskjeller mellom dem når det gjelder kulturell og religiøs bakgrunn, familieforhold, 9

10 livssituasjon, evner og interesser. Noen av de unge har i oppveksten hatt kontakt med kirken, og lært Gud å kjenne. Andre kommer fra hjem hvor kontakten med kirken ikke har vært sterk, men hvor hjemmet har stått for en viktig kristen tradisjonsformidling. Andre igjen har vokst opp i hjem og miljø hvor kristen tro ikke har vært synliggjort. Mange har fått impulser fra ulike livssyn og trosoppfatninger. Noen av de unge lever et aktivt liv med organiserte fritidsaktiviteter innenfor musikk, idrett og annet, mens andre har få slike tilbud, eller har ikke blitt engasjert av disse. De fleste unge lever i stabile familieforhold, mens andre opplever at foreldrene går fra hverandre og etablerer nye forhold. Mange unge opplever press i forhold til skoleresultater, framtid, jobbmuligheter og forbruk. Det er derfor viktig at konfirmantene blir møtt som enkeltmennesker og ikke bare som en gruppe. Konfirmasjonstiden bør organiseres slik at det blir gitt tid og rom for konfirmantlederne til å bli kjent med konfirmantene for å kunne være til støtte og vise omsorg i nettopp deres livssituasjon. Samtidig bør konfirmantene få anledning til å bli kjent med dem som er involvert i konfirmantarbeidet. Det er også viktig at konfirmantlederne er oppmerksom på de særlige utfordringer ungdom som gruppe møter. Konfirmasjonstiden bør derfor også brukes til å gi de unge som samlet gruppe impulser og inspirasjon til felles holdninger og handlinger, og slik bidra til at det skapes en motkultur i forhold til negative strømninger i samfunnet vårt. Konfirmanter med funksjonshemming har rett til en opplæring tilpasset deres evner og behov i sin lokale menighet. Dette gjelder både psykisk, fysisk og sosialt funksjonshemmede konfirmanter. Dette betinger et nært samarbeid med hjem og skole. Det vil oftest være nødvendig med en økning av de økonomiske og menneskelige ressurser som stilles til disposisjon. Kirkelig fellesråd har ansvaret for å legge slike forutsetninger inn i budsjettarbeidet. Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, har samisktalende konfirmanter rett til å få opplæring og materiell på sitt eget språk. Så langt det er mulig, bør dette også gjelde samisktalende konfirmanter i resten av landet. Kirkelig fellesråd har ansvaret for å legge slike forutsetninger inn i budsjettarbeidet. Har menigheten konfirmanter som kommer fra en fremmed kultur, vil det sette ekstra store krav til konfirmasjonsopplæringen. En spesiell utfordring får vi med ungdom som har en annen religiøs bakgrunn. Det kan være aktuelt å gi disse et eget tilrettelagt tilbud, i tillegg til eller i stedet for den ordinære konfirmasjonsopplæringen. 6. Lokal planlegging Plan for konfirmasjonstiden (PKT) - lokal plan - praksisplan PKT er kirkens rammeplan for konfirmasjonsopplæringen, og skal derfor fungere som et styringsinstrument. Det er derfor viktig at de ansvarlige i menigheten setter seg godt inn i målene i PKT, og de teologiske og pedagogiske prinsippene som er basis for denne planen. Samtidig forutsetter PKT at det utvikles lokale planer for konfirmasjonstiden i den enkelte menighet. På den måten er PKT også et planleggingsverktøy. Med lokal planlegging menes arbeidet med å bearbeide, konkretisere og utfylle PKTs mål, innhold og arbeidsformer slik at de kan bli gjennomført i den enkelte menighet. Fordi menighetene er svært forskjellige er det viktig at den konkrete tilretteleggingen tar hensyn til 10

11 de lokale forholdene. Den lokale planleggingen gjøres i samarbeid mellom menighetsrådet, de ansatte og frivillige organisasjoner der det ligger til rette for det. Det er menighetsrådet som har ansvar for å vedta den lokale planen for konfirmasjonstiden. I tillegg til den lokale planen, må hver enkelt konfirmantlærer/leder utarbeide sin egen praksisplan, uavhengig av om man bruker konfirmantbok eller ikke, som en ytterligere konkretisering av hva som skal skje i de enkelte samværene og i møtet med konfirmanten. Lokal plan Den lokale planen må ta utgangspunkt i den situasjonen menigheten er i og en kartlegging av de ressurser menigheten har. Til dette hører også med en årsrapport for konfirmasjonsopplæringen slik den har fungert, og - hvis mulig - en oversikt over hvilken bakgrunn konfirmantene har fra dåpsopplæringsprogrammet i tidligere faser. Det må dessuten kartlegges hvilket kristent ungdomsarbeid som finnes i menigheten, og hvilke av de frivillige organisasjonene som er interessert i å gå inn i et samarbeid om konfirmasjonsopplæringen. På bakgrunn av denne situasjonsbeskrivelsen kan man drøfte mål og visjoner og hvilke muligheter menigheten har for å sikre, forbedre og/eller forandre praksis i tråd med den nye PKT. Denne drøftingen bør resultere i formulerte målsettinger. Det er naturlig at den av de ansatte som har ansvaret for å lede undervisningsarbeidet, tar initiativ til kartleggingen og den videre drøftingen. Den lokale planen for menighetens konfirmasjonsopplæring skal gi en oversikt over emner, innhold, arbeidsformer og ansvarsfordeling i konfirmantarbeidet. En slik plan vil både gi en god oversikt over hva man faktisk gjør, samtidig som den kan fungere som et styringsinstrument for den videre utvikling av konfirmasjonsopplæringen i menigheten. Deler av den lokale planen kan også være nyttig å bruke i menighetens informasjonsvirksomhet, øvrig planlegging og kontakten med foreldrene/de foresatte. Menighetens lokale plan for konfirmasjonstiden skal altså inneholde en oversikt over: - Gudstjenester - Diakonale oppgaver - Undervisningssamvær - Valgfrie arbeidsformer - Leirer o.a. fellesarrangemnt - Kontakt med foreldre/foresatte Den lokale planen må også angi hvilke emner fra innholdet de ulike arbeidsformene skal fylles med, hvilke konfirmantgrupper som skal delta på hva og hvem som har ansvaret for de ulike tiltakene. Praksisplan 11

12 Praksisplanen er de enkelte konfirmantlederes planlegging av de konkrete samværene i konfirmasjonstiden. Ved planlegging av samvær hvor flere ledere har ansvar, bør disse planlegges i samarbeid. Praksisplanen bør inneholde målsettingen for det enkelte "møtet" med konfirmanten og en plan for hvordan dette skal legges opp, hva som skal skje, hvilket materiell som skal brukes, hvilke oppgaver konfirmantene skal få osv.. "Møtet" vil kunne være undervisningssamværet, den diakonale oppgaven, smågruppen, week-enden, prosjektarbeidet, gudstjenesteverkstedet e.l. En gjennomtenkt og samtidig fleksibel praksisplan er et godt hjelpemiddel for det enkelte samvær med konfirmantene. Men det som likevel til slutt er resultatet av læringen i konfirmasjonstiden, er den kunnskapen, erfaringen og opplevelsen konfirmanten selv sitter igjen med. Derfor krever utviklingen av enhver plan evne til samarbeid, respekt, innlevelse og kreativitet slik at det skapes et læringsmiljø der gapet mellom det vi ønsker konfirmanten skal oppleve og det som konfirmanten faktisk opplever, ikke blir for stort. Medarbeidere, økonomi og materiell En viktig del av det lokale planarbeidet, er det som handler om medarbeidere, økonomi og materiell. For at den lokale planen skal kunne gjennomføres, må menigheten skaffe seg en oversikt over hvilke ressurser denne planen vil kreve. Godt budsjettarbeid i fellesråd/menighetsråd, kunnskap om ulike økonomiske støtteordninger, oppmerksomhet på nye inntektskilder osv., kan være med på å øke menighetens tilgjengelige ressurser. I mange menigheter er det innarbeidet praksis at konfirmantene betaler en viss sum selv til dekning av materiell, konfirmantkappe og deler av opplegget. Menighetsrådet gjør vedtak om hvor stor denne summen skal være, og det bør i vurderingen legges vekt på at konfirmantavgiften holdes på et rimelig nivå, slik at denne ikke fører til at noen holder seg borte fra konfirmasjonsopplæringen. De frivillige kristelige organisasjonene er en viktig ressurs i mange menigheter med sitt ungdomsarbeid og sine programmer for lederopplæring. Det er viktig at man lokalt prøver å få til et best mulig samarbeid med disse om konfirmasjonsopplæringen. Målet bør være at konfirmantene kan bli integrert i miljøer hvor de naturlig vil kunne fortsette etter konfirmasjonstiden. Evaluering En viktig del av det kontinuerlige arbeidet med lokal plan for konfirmasjonstiden, er evalueringen. Det bør legges til rette for en årlig gjennomgang av opplegget med alle som er involvert i konfirmasjonsopplæringen, med sikte på å endre og forbedre det som ikke fungerer i forhold til de lokale målsettingene. 12

13 Det er naturlig at også konfirmantene og foreldrene/de foresatte får ta del i evalueringen av menighetens konfirmasjonsopplæring. Dette gjelder både evaluering underveis og den avsluttende evalueringen. 7. Innhold Konfirmasjonstidens innhold kan samles i fire hovedemner som tilsvarer hovedemnene fra Plan for dåpsopplæring. Innenfor hvert av hovedemnene har Plan for dåpsopplæring forslag til enkeltemner og tekster, samt forslag til sammenhengende lesning som utgangspunkt for det lokale planarbeidet. Mange delemner og tekster kan høre inn under flere hovedemner. Håndboka gir forslag til konkretiseringer. Alle som har deltatt i dåps- og konfirmasjonsopplæringen skal ha arbeidet med trosbekjennelsen, Fader Vår og budene, og være fortrolige med gudstjenesten. De skal også kjenne Joh 3,16; Matt 28,18-20; Joh 14,6; Matt 22,37-39 og Matt 7,12. Oversikt over hovedemner og sentralt innhold, og forslag til delemner, tekster og sammenhengende lesning: A. Konfirmanten og Gud Gjennom de ulike arbeidsformene skal konfirmanten få hjelp til å lære den treenige Gud å kjenne, og å leve i et nært forhold til Ham gjennom Ordet, bønnen og sakramentene. Sentralt innhold: 1. trosartikkel 2. trosartikkel 3. trosartikkel Fader Vår Trekk av frelseshistorien Forslag til delemner og tekster: SKAPT AV GUD 1 Mos 1-2,4: I begynnelsen Salme 19,1-5: Jorden er Guds verk Salme 139, 13-18: Gud har skapt oss Jer 29,1-14: Fremtid og håp Joh 11,1-52: Oppvekkelsen av Lasarus Sammenhengende lesning: Salme 8 I MØTE MED JESUS Sakkeus, Kvinnen som ble tilgitt, Peter, Tomas, den samaritanske kvinnen, Marta og Maria, Saul/Paulus. 13

14 Å FØLGE JESUS 1 Sam 3,1-10 Herren kaller Samuel Jes 6,1-12: Gud kaller Jesaja Jer 1,4-10: Gud kaller Jeremia Matt 19,16-22: Den rike unge mannen Matt 25,31-46: Dommen Luk 1,38: Marias svar Luk 5,1-11: Jesus kaller Peter Joh 15,18-16,4: Verdens hat JESUS, TJENER OG FORBILDE Luk 10,25-37: Den barmhjertige samaritan Joh 13,4-17: Jesus vasker disiplenes føtter JESU DØD OG OPPSTANDELSE Jes 53,1-5 Herrens lidende tjener Mark 14 og 15 Jesu lidelse og død Joh.1,29 Guds lam 2 Kor 5,15 Han døde for alle JESUS LEVER I DAG Luk 24: Jesu oppstandelse Joh 14,15-20: Løftet om Den Hellige Ånd Joh 21: Ved Tiberiassjøen Sammenhengende lesning: Romerbrevet (utdrag, f.eks. fra kap.1,3,5 og 6) PINSE Apg 2,1-41: Ånden blir gitt på pinsedagen Apg 10: Peter og Kornelius DEN HELLIGE ÅND Joh 14,16 +26: Åndens oppgaver Joh 16,7-15: Talsmannen Ef 6,10-18: Guds fulle rustning TRO, VIRKSOM I KJÆRLIGHET/ DIAKONI Matt 18,21-35: Den ubarmhjertige medtjener Matt 20,1-16: Arbeiderne i vingården 1 Kor 13: "Kjærlighetens evangelium" BØNN/TILBEDELSE 1 Kong 8,22-30 Salomos bønn og Salme 22: Min Gud, min Gud Salme 103: Min sjel, lov Herren Jona 2,1-10: Jonas takkebønn Luk 7,36-50: Kvinnen som ble tilgitt FORLAT OSS VÅR SKYLD 1. Mos.3: Syndefallet 14

15 2.Sam.12: Natan kommer til David Joh.3.16: Den lille Bibel 1.Joh.1.8-9: Dersom vi bekjenner FREMTIDEN I GUDS HENDER 2.Mos : Jeg er den jeg er Luk : De siste tider og Jesu gjenkomst Rom : Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet Åp : Ny himmel og ny jord B. Konfirmanten i menigheten Gjennom de ulike arbeidsformene skal konfirmanten få hjelp til å lære å kjenne gudstjenestens form og innhold, sakramentene og noen sentrale salmer, og finne sin plass i menighetens fellesskap. Sentralt innhold: Gudstjenesten Nattverden Dåpen Forslag til delemner og tekster: PINSE Joh : Den samaritanske kvinnen Joh : Det kontroversielle vitnesbyrd i nærmiljøet VI ER HVERANDRES LEMMER Joh.15: Det sanne vintre Ap.gj : Livet i menigheten Rom : De kristnes liv 1.Kor.12: Nådegavene SYNLIG TEGN 2.Mos.12: Påskemåltidet Matt Dåpsbefalingen Luk Innstiftelsen Joh : Jesus blir døpt Joh og Fotvaskingen, det nye bud 34-35: Sammenhengende lesning: Salme 103, Rom.6 C. Konfirmanten i Guds verden 15

16 Gjennom de ulike arbeidsformene skal konfirmanten få hjelp til å forstå seg selv som en del av Guds skaperverk, og å ta ansvar for seg selv, andre og alt Gud har skapt. Sentralt innhold: De 10 bud Kjærlighetsbudet Forslag til delemner og tekster: ETISKE UTFORDRINGER 2.Mos : Omsorg for de svake Jes : Regnskapsdagen Utvalg fra profeten Amos. Matt.5-7: Bergprekenen Matt : Det dobbelte kjærlighetsbud Matt : Dommen Luk : Den rike bonden NÅR VI MØTER DET ONDE Job.1: Job blir satt på prøve Job : Job gjør bot Matt : Jesus blir fristet Hebr.2.18: Fordi han selv led NÅR VI MØTER SORG OG DØD Salme 103,13-17: Joh 5,24-27: Joh 11,1-44: Åp 21,1-5: MENNESKEVERDET Salme : Du har skapt meg Jer.1.5: Før jeg formet deg/vern om livet FAMILIE/SAMLIV 1 Mos 1,27-28: Seksualitet Matt 19,1-9: Ekteskap, skilsmisse Gal 3,28: Jøde eller greker Ef 5,21-6,9: Hjem og familie KRISTEN ETIKK 1 Mos 3,1-19: Syndefallet 2 Mos 19,1-8 Åpenbaringen på Sinai 2 Mos 20 Sammenhengende lesning: Salme

17 D. Bibelen Gjennom de ulike arbeidsformene skal konfirmanten få hjelp til å lære å kjenne og bruke Bibelen, og knytte Guds frelsende handling til eget liv. Sentralt innhold: Den lille Bibel Forslag til delemner og tekster: BIBELEN, GUDS ORD TIL OSS Jes 55,10-11: Likesom regnet og snøen Luk 1,1-4: Et pålitelig ord Luk 4, 14-24: Jesus oppfyller Guds ord Joh 20,30-31: For at vi skal tro 2 Tim 3,14-17: Hold fast på det du har lært Hebr 1,1-4: Gud har talt gjennom Sønnen Hebr 4,12-13: For Guds ord er levende JESUS - ORDET Joh 1,1-18: I begynnelsen var Ordet Utvelgelsen av innhold må ses i forhold til menighetens totale dåpsopplæringsplan. Konfirmasjonstidens innhold skal bygge på innholdet i den dåpsopplæringen konfirmantene allerede har fått gjennom oppveksten. Det må legges vekt på at innholdet i konfirmasjonstiden skal gi konfirmantene en videreføring i kirkens liv og lære, og ikke bare en repetisjon og oppsummering. I arbeidet med den lokale planen, må det vurderes hvilke arbeidsformer som best kan formidle det konkrete innholdet i konfirmasjonstiden. 8. Arbeidsformer Det bør legges til rette for at konfirmantene kan få velge mellom ulike arbeidsformer som en større eller mindre del av konfirmasjonstiden. Menighetsrådet avgjør hvilke valgfrie arbeidsformer det skal gis tilbud om i menighetens konfirmasjonsopplæring. I menigheter med særlig små konfirmantkull, kan det være aktuelt med bare ett tilbud. Felles for alle konfirmantene er deltakelse i gudstjenestene, andaktslivet, diakoni og undervisning. Disse hovedarbeidsformene kan finne sted i egne samvær, men bør også flettes inn i andre arbeidsformer. Det er for eksempel naturlig at alle arbeidsformer har element av undervisning og andaktsliv og at den diakonale livsstil preger alle typer samvær. Det skal framgå av den lokale planen for konfirmasjonsopplæringen hvordan konfirmasjonstidens innhold er fordelt på ulike arbeidsformer. Forholdet mellom de obligatoriske og de valgfrie arbeidsformene, kan framstilles som en vifte. Stammen i viften er de arbeidsformer som alle konfirmanter skal delta i, mens viften utslått angir noen av de valgfrie arbeidsformer det kan være aktuelt å gi tilbud om. Valget av arbeidsformer og omtalen av disse i dette kapitlet er ikke å forstå som et fast mønster som skal 17

18 gjennomføres, men som ideer og tips som en oppmuntring til arbeidet med valgfrie arbeidsformer i den enkelte menigheten. Ved flere av de valgfrie arbeidsformene vil det være naturlig og nødvendig med frivillige ledere og et samarbeid med organisasjonene. Det er viktig at forventningene til dette samarbeidet er avklart på forhånd, og at det lages et program for hvordan ansvaret for rekruttering og oppfølging av frivillige ledere skal ivaretas. Hovedarbeidsformer Gudstjenesten Gudstjenesten står helt sentralt i programmet for konfirmasjonstiden. Gudstjenesten er menighetens viktigste fellessamling, hvor de ulike grupper og enkeltmennesker sammen møter Gud ved Ordet og sakramentene, i lovsangen og tilbedelsen. Først og fremst skal konfirmantene bli kjent med høymessen, men de skal også møte andre gudstjenestetyper, og selv få anledning til å delta aktivt ved menighetens gudstjenester med f.eks. tekstlesning og dramatisering av prekentekst og salmer og med praktiske oppgaver. En forutsetning for å få dette til, er at konfirmantlæreren involverer de som har ansvaret for de enkelte gudstjenestene. I løpet av konfirmasjonstiden må konfirmantene få anledning til å delta på gudstjenester hvor det er nattverd. Mange unge har sin første nattverdgang i forbindelse med konfirmasjonstiden. Veiledning om nattverden er en viktig del av konfirmasjonsopplæringen, og det må legges vekt på å hjelpe de konfirmantene som ønsker det å kunne delta i nattverdfellesskapet. I løpet av konfirmasjonstiden skal konfirmantene delta på en eller flere tema- eller samtalegudstjenester (jfr. Gudstjenestebokens bestemmelser), hvor de på forskjellige måter kan framstille deler av den kristne tro, f.eks. gjennom aktualiserende, dramatiserende eller aktiviserende innslag. Andaktsliv Konfirmasjonstiden skal møte de unges behov for stillhet, ettertanke og opplevelse av det hellige rom. Denne dimensjonen må derfor integreres i hele konfirmasjonstiden. Alle konfirmantsamvær bør begynne eller avsluttes med en kort andakt. Det er en fordel hvis andakten kan legges til kirkerommet. Alternativt kan man med bruk av sakrale elementer markere at andaktsstunden er en helt spesiell del av samværet. Det anbefales å gi andaktene en liturgisk ramme, med salmesang, noen enkle liturgiske ledd, skriftlesning, Fader Vår og frie bønner. På denne måten blir konfirmantene fortrolig med salmer og liturgi som de også møter i gudstjenestene. Like viktig er det at konfirmantene hjelpes til et personlig andaktsliv, med bibellesning, refleksjon og bønn. Diakoni Den diakonale dimensjonen - omsorgsdimensjonen - er en viktig side ved det å være menighet og kristent fellesskap. Denne dimensjonen må være sentral i konfirmasjonstiden, både ved at 18

19 konfirmantene selv får oppleve å bli omsluttet av omsorg og ved at de får delta i diakonale oppgaver. I menighetens fellesskap er det mange diakonale oppgaver som løses av frivillige til fellesskapets beste. I løpet av konfirmasjonstiden skal konfirmantene få anledning til å møte frivillige som har oppgaver i menigheten, og sammen med dem få delta i slike oppgaver. Målet med deltakelsen er ikke bare at konfirmantene skal lære gjennom aktiv handling, men at de også møter mennesker som helt naturlig påtar seg slike oppgaver i sin fritid, og gjennom det er med på å bære fellesskapet. Hvilke oppgaver som finnes, vil være noe ulikt fra menighet til menighet. Kirkekaffe, barnepass under gudstjenesten, besøkstjeneste hos eldre og syke, lederoppgaver i dåpsopplæringen, solidaritetsaksjoner, menighetsbladombæring er eksempler på tjenester hvor menighetene baserer seg på frivillige, og hvor det er naturlig at konfirmantene deltar. Det kan også være aktuelt å la konfirmantene få diakonale oppgaver innenfor sin egen konfirmantgruppe. Noen av konfirmantene vil kanskje ha behov for praktisk og sosial støtte og hjelp i konfirmasjonstiden. Et særlig ansvar for medkonfirmanter kan være en viktig oppgave å få. Ved fordeling av slike oppgaver, bør man ikke ukritisk følge tradisjonelle mønstre for kjønnsbestemt arbeidsdeling. Undervisning Sentralt i undervisningssamværene står samtale om og konkret arbeid med de bibelske tekstene og den kristne tro. Bruk av individuelle oppgaver og gruppeoppgaver bør være varierte og ikke favorisere de konfirmantene som er teoretisk sterke. Det bør legges vekt på å trekke konfirmantenes liv, virkelighet, troshistorie og erfaring inn i undervisningen. Valgfrie arbeidsformer Ungdomsarbeid Et viktig anliggende i konfirmasjonstidens program, er at det blir lagt til rette for at konfirmantene kan bli integrert i miljøer hvor de naturlig kan fortsette etter konfirmasjonstiden. I mange menigheter kan det derfor være naturlig at deler av konfirmasjonstidens program planlegges og gjennomføres i samarbeid med det øvrige kristne ungdomsarbeidet i menigheten. I de menighetene hvor deltakelse i det kristne ungdomsarbeidet er en av de valgfrie arbeidsformene, må dette kombineres med særskilte konfirmantsamvær. Skal det kristne ungdomsarbeidet ha mulighet til å fungere som et miljø for konfirmantene, må det legges vekt på at antallet konfirmanter som skal integreres ikke er for stor i forhold til den gruppen disse skal integreres i. Eksempler på ungdomsarbeid hvor konfirmantene kan integreres: 19

20 - Skolelag - Speider - Kristent idrettsarbeid - Ungdomskor/TenSing - Misjons- og solidaritetsgrupper - Klubb Week-end Så langt det er mulig, bør konfirmantene gis et tilbud om å delta på en week-end i løpet av konfirmantåret. Å reise bort sammen og være sammen i to døgn gir store muligheter for å skape et godt miljø i konfirmantflokken. Gjensidig avhengighet når det gjelder praktiske oppgaver som må gjøres, skaper god læring om hva det innebærer å tilhøre et fellesskap. En alternativ organisering av et slikt tilbud, er bo-hjemme-weekenden, hvor konfirmantene sover hjemme, men er samlet i kirken/menighetshuset fredag og lørdag, og går sammen til gudstjeneste søndag. Der hvor det ligger til rette for det, bør man vurdere å arrangere week-enden sammen med andre ungdomsgrupper i menigheten. Et slikt samarbeid kan gi konfirmantene tilhørighet til det kristne ungdomsmiljøet i menigheten, hvor de selv kan fortsette etter konfirmasjonstiden. Konfirmantweekender krever endel ledere for å kunne fungere godt. I mange menigheter er det tilgang på voksne mennesker som kan se dette som sitt ansvar. Ledere kan også rekrutteres fra tidligere konfirmantkull, og gis lederopplæring og på den måten dyktiggjøres til å ta ansvar i menighetens barne- og ungdomsarbeid. Smågruppen Smågruppen består vanligvis av 6-8 konfirmanter og 1-2 ledere. Hovedlederne bør være voksne og ha erfaring fra arbeid med ungdom. Smågruppen kan danne basis både for gudstjenestearbeid, undervisning, tjenesteoppgaver og samtale. En fordel med smågruppen som arbeidsmåte, er at den gir konfirmantene mulighet til å bli godt kjent med hverandre og med lederen, og på den måten gi trygghet til samhandlingen og samtalen omkring de kristne spørsmålene. Smågruppen er også egnet til å ivareta konfirmantens egen deltakelse og innflytelse over sin egen læring. Eksempler på smågrupper: SAMTALEGRUPPE Konfirmantene danner smågrupper som møtes i private hjem til samtale omkring enkelte emner. Disse samtalene kan ta utgangspunkt i bibeltekster, trosspørsmål, etiske spørsmål eller andre emner. De som stiller seg til disposisjon som ledere for slike samtalegrupper, bør få veiledning og hjelp til å legge opp samtalekveldene på en god måte. 20

21 MISJONSGRUPPE En misjonsgruppe kan ha som målsetting å gjøre en innsats for et konkret prosjekt. De fleste misjonsorganisasjonene har flere prosjekter som det kan velges mellom. Konfirmantene kan skrive brev til den gruppen prosjektet gjelder, gjøre seg kjent med landet og ha en akjson for å få penger inn til prosjektet. Dette kan også være prosjekter der en støtter ungdom i kirker i andre deler av verden. I mange tilfeller kan misjonsorganisasjonene være behjelpelig med å skaffe sanger, liturgier og annet fra det aktuelle landet. Deltakelse i misjonsgruppe kan styrke konfirmantenes opplevelse av å tilhøre en verdensvid kirke. FRILUFTSLIVSGRUPPE En friluftslivgruppe kan gi konfirmantene gode muligheter til å møte utfordringer, opplevelser av naturen som Guds skaperverk, egne forutsetninger og begrensninger og gruppesamarbeid og -samhold. Det anbefales å gjøre bruk av den kompetansen noen av de frivillige organisasjonene har med bruk av friluftsliv i det kristne ungdomsarbeidet. DIAKONIGRUPPE I tillegg til at den diakonale profil skal gjennomsyre hele konfirmasjonstiden, kan det være aktuelt å gi et særskilt tilbud om deltakelse i en diaknigruppe. Diakonigruppen bør gi konfirmantene anledning til å ha regelmessig kontakt med enkeltpersoner og grupper i menigheten, f.eks. fast kontakt med alders- og sykehjem, mennesker med psykisk utviklingshemming eller barnepass-gruppe. Diakonigruppen bør om mulig ledes av en soknediakon eller diakoniarbeider. LEDERTRENINGSGRUPPE Å delta i en ledertreningsgruppe kan gi særskilt motiverte konfirmanter en spesiell utfordring. I tillegg gir det menigheten en anledning til organisert rekruttering og opplæring av unge som ønsker å ta ansvar i menighetens arbeid, f.eks i dåpsopplæringen, ungdomsarbeid eller diakonalt arbeid. Det anbefales å samarbeide med de frivillige kristelige ungdomsorganisasjonene om opplegg for ledertreningsgruppen. Det bør også vurderes å inngå samarbeid med nabomenigheter for bedre å kunne utnytte ressursene. FORMINGSGRUPPE I formingsgruppen må målsettingen være å bruke praktiske og estetiske evner i opplæringen. Eventuelle produkter fra formingsgruppen kan også brukes i gudstjenestesammenheng, ved solidaritetsaksjoner m.m. På samme måte kan man etablere andre aktuelle smågrupper som bygger på interessefellesskap. Konfirmantleir Konfirmantleiren gir tett kontakt med konfirmantene gjennom flere døgn, gode muligheter for 21