Hotell. Refsnes Gods

Transkript

1 Hotell Refsnes Gods Historie Mat Vin Kunst

2 Foto fra sommerfest for kunstnerne i 2005 (Fotograf Ann Westli) «Refsnes Gods satsning på kunst synes jeg er enestående! Er glad for å være med der. Det er en sjelden åpenhet i tilnærmingen til kunst hos dere i staben, og dere følger meget godt opp. Vi kunstnere setter pris på dette.» Bente Tønnessen 1. utgave 2007, ny utgave Med noen få unntak er fotografiene tatt av fotograf Tine Frågodt, Moss Design/trykk: 07 Moss AS

3 «Fata Morgana» (Refsnes Gods) malt av Arne Samuelsen er det første bildet man møter på vei inn på Refsnes Gods. Arne Samuelsen har laget mange portretter av hus, og det finnes mange elementer av virkeligheten i bildene hans, uten at han ser på seg selv som realist. Arne Samuelsen sier selv at «Motivene stemmer sjelden med våre vante oppfatninger og erfaringer. Ofte brukes realismen til å skape distanse til virkeligheten, i en verden av surrealistiske symboler og drømmetilstander». Samuelsen ble født i 1950 i Røyken i Buskerud, bor og arbeider nå i Son. Hans bilder er blant annet innkjøpt av Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet, The Mazza Collection i Washington, USA, Norges Bank og Statoil i både Norge og Tyskland.

4 Innholdsfortegnelse Forord... 5 Toppen Bech om det gode og herskapelige liv på Refsnes Gods... 7 Med tradisjon for gjestfrihet... 9 Vinens verden på Refsnes Gods Château Mouton-Rothschild Møterom AB Andy Warhol Samtidskunst Kongesalen Kjøkkensjefen anbefaler I hotellets have Falskmyntnere Kunst i baren Munch i «Restaurant Munch» Kunst i resepsjon og havestue Kunst i salonger og ganger Kunst i konferansefløyen Refsnes-frisen Kunst på gjesterommene Oppskrifter Register

5

6 Forord lf Valde Jensen sendte hotellet noen ord som vi ble umåtelig stolte og glade over å få, de lyder som følger: «Hotell Refsnes Gods er et overfl ødighetshorn innenfor kunst og kultur som er til glede og berikelse. De har hatt evnen til å tenke og handle stort, hvilket jeg opplever som en sjelden foreteelse i kongeriket. Fremtidsrettet er det også hva kvalitet og variasjon betreffer og så herlig usnobbete. Dette er et sted man virkelig trives.» Høsten 2003 laget vi for første gang en bok om Hotell Refsnes Gods og kunsten. Denne boken ble veldig godt mottatt, og vi er for lengst gått tom for den. Når vi nå har laget en ny bok har nye kunstverk kommet til, og vi har i enda større grad lagt vekt på den historiske rammen som er med på å gjøre hotellet unikt. Forhåpentligvis har vi også klart å formidle noe av den stemningen Ulf Valde Jensen beskriver. Refsnes Gods har vært preget av gjestfrihet siden 1700-tallet, og gjestfrihet hos oss inkluderer en atmosfære preget av historisk sus, service, mat og vin i toppklasse, «pakket» inn i både moderne og klassiske kunstuttrykk. Visjonen om at Hotell Refsnes Gods skal ha en unik samling kunst har absolutt blitt videreført siden første bok om hotellet. Siden vi overtok hotellet i 1998 har utsmykningen foregått kontinuerlig, parallelt med generell oppussing. 5 Nå har alle gjesterom og fellesareal fått «sin» kunstner. Totalt er over 400 verk og 90 kunstnere representert. Det startet med at Therese Nortvedt fikk i oppdrag å male ett stort og tre mindre oljemalerier, samt seks små malerier på silke. Bildene ble plassert på suite 104. Deretter ble rommet pusset opp med farver og møbler tilpasset kunsten. Prinsippet gjennom hele prosjektet har vært å la kunsten komme først. Det er særlig Marit Gillespie hos Galleri Brandstrup som har kommet med nye forslag og alternativer. Bildene prøves ut i det rommet som skal utsmykkes før endelig valg tas. Det er hele tiden et poeng å få frem bredden og variasjonen i samtidskunsten. Kunstnerne og deres arbeider er minst like forskjellige som gjestene. Det skal være spennende å åpne døren inn til rommet første gang, hvordan er «mitt» roms kunstner? Hotellets kunstsamling utvides stadig, det er alltid plass til flere gode bilder. Den siste store satsingen etter innkjøpet av bilde nr to i Andy Warhols «After Munch»-serie, er Steinar Christensens Refsnes-frise bestående av 10 ulike kunstverk. «Madonna og selvportrett med knokkelarm (after Munch)»

7 «Portrett av August Strindberg» Vi håper og tror at vår unike kunstsamling er med på å gjøre hotelloppholdet enda bedre ved at sanseinntrykkene gir ekstra inspirasjon. De fleste ønsker å ha mer tid til å gå på kunstutstillinger. Hos oss kan man kombinere hotellbesøket med en kunstopplevelse både i restaurant, bar, salonger, møterom i tillegg til at alle bor i sitt eget lille «galleri». Bak dette arbeidet ligger erkjennelsen av og troen på at samtidskunst er glede, inspirasjon og avveksling fra hverdagen. Ingen kan vel bedre enn Toppen Bech sette ord på det unike og herskapelige. Vi er av den grunn veldig stolte av at hun ville bidra i denne boken med noen ord om det gode liv på Refsnes Gods, - den gang som nå. Hotellet har ofte gleden av å ha vinekspert Rolf Aas her, både som foredragsholder og som gjest. I denne boken skriver han om hotellets vinkjeller spesielt og litt om vin generelt. Kapitlet om Munch er skrevet av Munchekspert Henriette Dedichen. Hun har også vært til verdifull hjelp ved innkjøp av bildene av Edvard Munch og Andy Warhol. veldig mange positive tilbakemeldinger fra kunstnerne om at de synes det er umåtelig hyggelig å bli invitert til en fest hvor personene bak kunsten er i sentrum, og ikke minst å få anledning til å treffe hverandre! Alle kunstnere representert på hotellet ble forsøkt tilskrevet før boken skulle skrives. Noen av kunstnerne svarte promte, andre sent men godt, og atter andre fikk kanskje aldri brevet, noe svar kom i hvert fall ikke. Det betyr at det er litt ulikt hvor mye og hvilke opplysninger det er å lese om den enkelte kunstner, men dette viser vel også at kunstnere er forskjellige! Vi håper du har stor glede av å bla i og lese boken. Når tiden er inne for å studere det hele på nært hold, ser hotellets dyktige medarbeidere frem til å ta vel i mot deg. Gunn og Widar Salbuvik Edvard Munch er svært populær i utlandet, det så vi etter at hotellet i 2005 hadde innbrudd i «Restaurant Munch». Det kom henvendelser fra nær sagt hele verden. Det var intervju på canadisk TV, og oppslag i aviser verden over. Det ble registrert over artikler på internett i løpet av tre dager etter tyveriet! De tre bildene som ble stjålet er nå på plass igjen. Riften i portrettet av August Strindberg ble fag messig reparert før det igjen ble hengt opp. Forholdet til kunstnerne er blitt videre utviklet med gjensidig glede. Sommerfestene hvor alle kunstnere har vært invitert (se bilde på side 1), har gjort forbindelsene nærere mellom hotellet og kunstnerne. Det har vært «The muse» av Bruce Naigles 6

8 Toppen Bech om det gode og herskapelige liv på Refsnes Gods oen sier Jeløen, andre sier Jæløya. Som nyslått østfolding var jeg litt i stuss hva jeg skulle velge, men så tenkte jeg at det kanskje var lurt å teste om Wildenvey kunne ha skrevet følgende? Det var solskinn her på Jæløya i morres henved fi re, og det suste høyt og hellig i en konglesvanger gran. Og en røst fra selve himlen jog meg atter til min lire, og min lyre lød så skjønt, som var den åndet på av Pan. Resten av familien har ikke stått opp ennå. Kielerfergen smyger seg langsomt og stille fremover i en gyllen morgendis. Livet er ikke det verste jeg har i øyeblikket og visst tror jeg det var solskinn her på Jeløen henved fire. Jeg bestemmer meg for å si Jeløy. Kanalbroen i Moss er inngangsportalen til dette duvende herregårdslandskapet hvor Refsnes Gods troner som et minne om den lettsindige tiden på slutten av syttenhundretallet og begynnelsen av det attende. Det var nemlig på den tiden de innvandrede kjøpmenn og industrigründere i Moss - navn som Gerner, Chrystie, Gude og Peterson lot oppføre noen særdeles herskapelige lystgårder. Med forbilder hos sine europeiske likemenn henga nemlig Mosse-noblessen seg til landlivets mer lettsindige gleder. Etter en hektisk selskapssesong vinterstid var målet å komme seg bort fra byens larm og dårlige luft. Vel etablert for sommeren, spadserede herskapet i haven, og sværmede romantisk langs alleene. Man tegnede smukke prospækter, plukkede bær, deklamerede, og naar middagssolen ble for het, opholdt man seg i de skyggefulle birke. Tjenerskapet på sin side hadde lange arbeidsdager. Spisestuen «SOBA» De store alleene bandt nemlig selskapslivet og maskerade ballene sammen, og budbærer fremdeles en glans fra dette merkelige og tør jeg si unorske lystgårdslivet, som noen ganske få kondisjonerte nøt i så vel Trondheim, som Christiania som Bergen og Stavanger. Det sies for eksempel om Sophie Chrystie på Refsnes Gods at hun satt overskrevs på hesten da hun red ut på sine daglige morgenturer hvilket egentlig ikke sømmet seg en frue fra det gode borgerskap. Men hennes «ville ritt» forteller noe om en fresk egenrådighet som gjorde henne til den førende vertinne i dette lokale Arkadien. 7

9 Ikke uventet skal Sophie ha vært en god venninne av Camilla Collett som skriver følgende i gjesteboken i 1831; «denne rige og smukt indrettede familie hadde opbudt alt for å gjøre os dette besøk fornøjligt og behagelig». Camilla het den gang Wergeland til etternavn og var dypt forelsket i Johan Sebastian Welhaven. Kjærlighetsforholdet var den norske varianten av Romeo og Julie som dessverre endte veldig ulykkelig. Men man trenger ikke ta på seg sterke eventyrbriller for å bivåne et av kjendisparets stjålne møter - som for alt vi vet kan ha funnet sted i alleen nedenfor godset til familien Chrystie på Refsnes. Mer romantiske omgivelser fantes neppe i kongeriket på den tiden. På Moss var alle mennesker i familie, skriver forfatterinnen Barbra Ring om livet på slutten av århundret. «Alle mennesker» var naturligvis datidens stjerner: Bokken Lasson, Christian Krogh, Edvard Munch, Theodor Kittelsen og Holger Drackmann - de kom alle mann til Jeløy for å nyde gode vine, salongmusikk, intense samtaler under måneskinnslampen foran Morristapetene. Særlig var sommeren 1878 hektisk. Da oste hoffduften over hele landskapet i forbindelse med at dronning Sophie og halve hoffet ferierte på lystgårdene sammen med Napoleon IIIs sønn Lulu. Til og med kong Oscar II kom på besøk. Nordmenn har alltid hatt to hjem; innlandet og utlandet. Historisk sett er Østfold bærer av den europeiske kulturarven, i så måte er Refsnes Gods en forvalter av de gode begreper estetikk og «style». Når man er oppdratt i et land hvor «godt nok» og «vi tar det lettvint» etter hvert er blitt generelle holdninger er det helt klart at man ikke kan vente å finne noe Shangrila på E6. Vil man det beste bør man nok gjøre en avstikker fra E6 og dra til Moss og over kanalbroen! Utenfor Refsnes Gods anno 2006 står en 1956-modell Rolls Royce Silver Wraith. Den er sort med kremfarget skinninteriør og treverk av nøtterot. Bilen kan leies med sjåfør når man ønsker en spesielt stilfull kjøretur. Vinkjelleren er 1700-talls bygget opp av 6000 flasker som skulle tilfredsstille de fleste, men la det være nevnt at den eldste madeiraen er en Boal fra Den store, verdifulle kunstsamlingen gjør et besøk på Refsnes Gods til noe helt spesielt. Alle rom har sin egen samtidskunstner og kjøkkenet sin hvite brigade med sjel i saus og supper. Fortidens beste ånd lever og forvaltes fortreffelig; Gjestfrihet, vin, mat, kunst, en snill kjæreste og et lite dypp i havet - tro om ikke det er det virkelig gode livet som finnes nettopp her?. Med herskapelig hilsen Toppen Bech 8

10 Med tradisjon for g jestfrihet eløy midt i Oslofjorden har et eget og svært tiltalende særpreg. Professor Carl W. Schnitler ( ) skrev i sitt store verk om norske haver: «Vidunderlig vakker er Jeløen med sin smilende ynde, sine brede, bølgende marker, sine alléer og haver, som vidner om gammel velstand og kultur...» Navnet Refsnes kommer fra Rif, rev, etter en grunne som går ut i fjorden utenfor hotellet. Det var en liten gård på Refsnes allerede før 1400-tallet, men da kom denne som nesten alle Jeløys gårder, under Oslobiskopen. Den første private eier matrikkelen viser er Jens Tollefsen fra Det var med Chrystiefamilien at Refsnes tid som lystgård startet. Chrystiefamiliens stamfar var skotten Andrew Davidson Christie som i 1654 tok borgerskap i Bergen. En av hans brorsønner var Andrew Christie som forandret navnet til Andreas Chrystie og uttalte navnet sitt «kreisti», slik at det ikke skulle ligne så mye på «Kristus». Han flyttet til Moss i 1726, og her ble også hans eldste sønn David Chrystie ( ) boende. Han giftet seg med Sophie Elisabeth Thaulow ( ), en av byens virkelig fornemme frøkner. Skilt satt opp av Selskabet til Moss Bys Vel i 2006 De bodde på Torderød, en annen av Jeløys flotte gårder, om somrene i 1760-årene. Det er flere mulige forklaringer på hvorfor David og Sophie omtrent 1767 begynt å oppføre en lystgård på Refsnes, en er at Sophie syntes det luktet «ku» på Torderød siden fjøset lå så nær hovedbygningen! Den yngste av sønnene het også David Chrystie ( ), ofte kalt «Smukke-David» eller David senior, og han overtok Refsnes etter faren i David senior ble en svært viktig mann for byen da han etablerte borgerskole, var med å stifte sparebank og ga store midler til opprettelsen av en arbeiderskole. Han var gift med Elisabeth Sophie Krefting ( ), kalt Sophie Chrystie. David og Sophie fikk ingen barn, men begge to var meget opptatt av menneskene rundt seg. Sophie var en betydelig kvinneskikkelse og på mange måter forut for sin tid. Hun foretrakk å tilbringe somrene på lystgården Refsnes. Herfra kunne hun fra balkongen på det vakre empirebygget se barndomshjemmet herregården Falkensten i Horten. Sophie elsket å ri, og satte hesten i galopp til de andre fruenes store forskrekkelse, på sine mange rideturer fra Moss til Refsnes Gods. Sophie eller «lille madam Chrystie» som hun het på folkemunne, var en vittig og underholdende, men dannet vertinne. At hun var vakker ser vi av foto av bildet som henger i Nasjonalgalleriet. Dette bildet ble malt av danske Jens Juel, da hun som 27-åring var på et av sine besøk i Danmark sammen med sin mann. Lystgården Refsnes var et gjestfritt hjem, og Sophie skrev i et brev til statsråd Pram i København: «Jeg seer gierne Selskab i mitt Huus, og er mest Glad naar de tumler sig mest - og sige alle at vort Huus er det morsomste i Byen». I 1816 ble det arrangert maskeradeball med over 300 gjester, og som enda til varte fra ettermiddagen den ene dagen til morgenen dagen derpå! Selskap på Refsnes Gods på 1800-tallet. Sophie hadde Camilla Wergeland, gift Collet, på besøk flere somrer. Etter et av besøkene uttalte Camilla: «denne rige og smukt indrettede Familie havde opbudt alt for at gjøre os dette Besøg fornøielig og behageligt!» 9

11 Jens Juel: Fru Elisabeth Sophie Chrystie, f. Krefting NG.M Fotograf: J. Lathion Nasjonalgalleriet 10

12 Postkort utlånt fra Østfold Fylkes Billedarkiv. Fotograf G. Lindmann Mange brev og dagboknotater forteller om de sagnomsuste ball og selskaper hvor David og Sophie samlet borgerskapet og notabiliteter fra fjern og nær. Da Sophie Chrystie solgte lystgården i 1844 etter å ha vært enke i en del år, hadde den i nøyaktig 50 år vært i David Chrysties og hennes eie. Etter en kort periode med Jens Kristiansen som eier, kjøpte konsul Lorenz Meyer fra Christiania lystgården i Han ble også veldig glad i stedet og tilbrakte hver sommer på Refsnes. Hans familie trengte mer plass, og det løste de på den originale måten ved å bygge et tårn i tre etasjer på hver side av bygningen! Man tror at tårnene ble bygget etter tegninger utført av stadskonduktør Christian H. Grosch, dette fordi tårnene på Refsnes ligner mye på tårnet på hovedbrannvakten i Christiania, som han allerede hadde tegnet. Dette gav stedet det preg av lystslott det har den dag i dag. ikke, han var for opptatt med å skrive «Lille Eyolf» da han ble invitert. Det meget hyggelige takkebrevet Ibsen sendte til Boeck kan man lese en kopi av i resepsjonen. Den 4. august 1898 kom selveste kong Oscar II. Fotografiet som ble tatt ute på trappen etter middagen henger nå i Kongesalen på Refsnes Gods. Kongen var for øvrig ved flere anledninger gjest på Refsnes. Det var særlig mens deres datter Sophie eide stedet, at mange kjente personer igjen nøt den for Refsnes så kjente gjestfrihet. Sophie var gift med politilegen Haakon Boeck. Doktor Boeck skildres som en mann med et utmerket hjertelag, gjestfri og godgjørende. Han var en pasjonert jeger og friluftsmann og en av stifterne av Norsk Kennelklubb. Han var også klubbens første formann. Dr. Boeck hadde møtt Henrik Ibsen hos Gude mens han bodde på gården Fæste. Sommeren 1894 fikk Ibsen i sitt hjem i Christiania, en innbydelse til Refsnes. Ibsen kom 11

13 En rekke kjente kunstnere som Edvard Munch, Peder Balke, Theodor Kittelsen og Hans Gude har uttrykt begeistring over stedets spesielle atmosfære og vakre beliggenhet. Hans Gude skrev i sine erindringer blant annet følgende om besøkene på Refsnes Gods mens han somrene bodde på gården Fæste inne på fastlandet: «der er gamle Birke- og Egetræer på størrelse, som man ellers blot ser dem i Danmark og Nord-Tyskland. Naar jeg dertil føier at vi er omgivne af de bedste Naboer, hvis Elskværdighed og Gjæstfrihet gjør det selskabelige Friluftsliv til en eneste Sommerfest.». Særlig Edvard Munch var fascinert av Jeløy. Solrik, frodig og med en sentral beliggenhet på veien fra Kristiania til Gøteborg og resten av kontinentet, med byer Munch ofte dro til. På Jeløy leide Munch Grimsrød gård av enkefru Olsen i årene 1913 til Forut for dette hadde han hatt flere besøk på andre gårder på Jeløy, han var blant annet gjest på Refsnes Gods. Grimsrød gård var i denne tiden Munchs bolig, og Jeløys landskap var Munchs inspirasjon. Hovedbygningens mange rom ble omskapt til atelier, rom for lagring av bilder og til rom for trykking av grafikk. Han selv bodde i et par mindre rom. Han malte det som var rundt seg, særlig prøvde han den tiden å avbilde det enkle livet sammen med sine dyr. Edvard Munch skal ha skrevet til en venn i den perioden at «Jo eldre jeg blir, desto mer forsvinner for meg forskjellen mellom dyr og mennesker.» Spesielt kjent ble bildet «Arbeidere på hjemvei». Her fant han motivet rett utenfor stuedøren, da Moss Glassverk lå like ved Grimsrød gård. Det var i 1938 med Ragna og Olav Fjeld som eiere etter Boeck, at det ble åpnet restaurant i hovedbygningen. Den ble kalt «Slottsrestauranten», og var meget populær som utfartsmål for tilreisende gjester fra hele Østlandsområdet. Refsnes Gods ble okkupert de siste årene av 2. verdens krig, og i disse årene bodde over 100 tyske offiserer i bygningen. Familien Christiansen overtok restaurantdriften i 1955 under navnet ABC Refsnes Gods. De drev fra 1971 også hotell på Refsnes Gods. Dagens eiere, familien Salbuvik, overtok stedet i Camilla Collets ord om at hotellets gjester skal ha et «fornøielig og behagelig opphold», gjelder like fullt i dette årtusenet! I desember 2012 ble hotellet miljøsertifisert og derved godkjent som Miljøfyrtårn. Det betyr at vi hver dag skal bli litt mer miljøvennlig. Det gjelder alt fra bruk av vann og energi, overgang til mer miljøvennlige vaskemidler, sterkere fokus på økologiske råvarer og ikke minst reduksjon av avfallsmengden. Vi er stolte over at i 2011 ble Refsnes Gods tildelt Stiftelsen Norsk Kulturarvs Olavsrosa for ivaretakelse og formidling av det gamle hovedhuset kombinert med utsøkte kunstopplevelser. Kvalitetsmerket Olavsrosa blir tildelt steder av høy kvalitet som har grunnlag i den norske kulturarven og som er åpent for publikum. Før tildeling blir stedet og den opplevelsen gjestene blir tilbudt, underlagt en streng kvalitetsvurdering. Det legges vekt på at det ligger interessant og verdifull kulturhistorie til grunn for tilbudet. De kulturhistoriske verdiene skal være ivaretatt på en god måte, og tilbudet til gjestene skal ha høy kvalitet, både «materielt og åndelig». Innehaverne av Olavsrosa har forpliktet seg til å være gode ambassadører for en levende kulturarv og til å formidle stedets historie til sine gjester. Gjester i havetrappen på 1800-tallet. 12

14 Vinens verden på Refsnes Gods av Rolf Aas På vei ned til vinkjelleren henger Kjell Pahr-Iversens «Brødrene i vinkjelleren». «Tørsten er den indre følelsen av trangen til å drikke.» Brillat-Savarine an man ta en vintur gjennom Refsnes Gods? Svaret er så ubetinget JA, selv om det naturligvis ikke kan trekkes direkte paralleller til andre opplevelser på Refsnes Gods. Nesten alle rom på Refsnes Gods både fellesrom og de individuelle gjesterommene er utsmykket med original billedkunst av kjente kunstnere. Dette kan du nyte i lange drag døgnet rundt, kunsten er der hele tiden. De gastronomiske gledene du får på hotellet er på ingen måte mindre intense. En perfekt middag med dertil hørende viner i «Restaurant Munch» eller selskapslokalene for øvrig, kan for gjestene oppleves som like stor kunst som det å se det vakreste maleri. Du behøver ikke å innta en større middag for å få en a-ha-opplevelse. Av og til kan det være tilstrekkelig med kun en liten matrett sammen med en god vin. Både omgivelser og innhold gjør vinkjelleren på Refsnes Gods unik i norsk sammenheng. Her er det tykke mursteinsvegger og takhvelvinger fra 1700-tallet, og et vinutvalg som er et av de største i Norge. Det er naturligvis ikke antallet som teller mest, det er kvalitets nivået som er mest utslagsgivende, og man skal ikke oppholde seg mange minuttene i vinkjelleren før man erfarer det. De som var eiere og drev Refsnes Gods i 50- og 60-årene hadde teft for god vin. De begynte å utvide vinkartet, kjøpte gode viner og la dem ned for lagring. 13

15 Utsøkt mat med tilhørende utvalgte viner vet vi har vært viktig på Refsnes Gods helt siden 1700-tallet. Senere kom andre eiere og ledere som har fulgt opp denne politikken, og man kan i dag med god samvittighet si at Refsnes Gods har en utsøkt vinkjeller. En titt på vinkartet kan bekrefte nivået. «Vinelskere fi nner alltid en eller annen grunn til å prise en hvilken som helst vin...» For noen år siden ble vinkjelleren delt i to atskilte områder med hver sin temperatur. Dette betyr at man kan oppbevare viner som trenger lang lagrings- og modningstid, i den kalde delen som holder 12 grader permanent. I den tempererte delen som holder noe høyere temperatur kan man ha selskap uten at damene behøver å ha pelsen på og uten at lagringsvinene blir ødelagt. Der kan det dekkes for selskaper på inntil 20 personer. Det er en stor opplevelse å spise og drikke godt hele kvelden sammen med gode venner, og samtidig beundre samlingen med Ch. Mouton-Rothschild. Prøv det selv en gang, eller to, eller tre. Platon Vin er et levende produkt som til enhver tid er i utvikling. Selv om man vet ganske meget på forhånd om hvor lenge hver enkelt vin kan lagres, så kan man aldri være helt sikker. Hvis man får inn et parti av en meget god vin som produsenten sier bør lagres 10 år (han sier naturligvis aldri skal), åpnes den første flasken etter 5 år. Kanskje finner man da ut at vinen allerede er på topp, og kan drikkes nå, eller at neste flaske åpnes om ytterligere 5 år. Da har man kontroll med utviklingen, og på denne måten vet hotellets vinkelnere når vinen smaker best. Det er en stor trygghet for gjestene. «For å kjenne årgangen og kvaliteten på en vin behøver man ikke drikke hele fl asken». Oscar Wilde 14

16 Château Mouton-Rothschild vinkjelleren kan du beskue vår unike samling av Mouton-Rothschild en av de fem 1er Cru viner fra Bordeaux. Mouton-Rothschild startet i 1945 med kunstneretiketter, for å markere Frankrikes frigjøring etter annen verdenskrig. Baron Philippe hadde selv sluttet seg til general de Gaulle i London. Hans kone ble arrestert av nazistene og deportert til Ravensbrûck, hvor hun døde i Etiketten fra 1945 har en V for «victory» som kunstnerisk illustrasjon. Baron Philippe de Rothschild engasjerte hvert år en anerkjent billedkunstner til å designe etiketten på årets vin. Etter hans død har datteren overtatt slottet og har heldigvis fortsatt med denne tradisjonen. Du finner etiketter kreert av blant annet Chagall, Picasso, Miro og i 1975 fikk Andy Warhol æren av å designe etiketten. Refsnes Gods har kjøpt inn en flaske av hver av alle årgangene fra 1945 til 2000 i alt 56 årganger. Flaskene er satt opp i et spesiallaget stativ i den kalde delen av kjelleren, like innenfor glassveggen til glede for gjestene i vinkjelleren. Samlingen er et imponerende syn. Dessuten kan man sitte foran samlingen og drømme seg helt bort i tanker om god kunst, gode viner og himmelske årganger. Mange har kanskje minner om hva man har smakt av viner fra dette slottet som må kunne sies å være ett av verdens tre beste vinhus med viner fra topp årganger. Vinene som står i dette stativet er naturligvis ikke for salg, siden de er en utstillingsenhet som ikke skal deles opp. For de som vil ha en smaksopplevelse av rang, har vi liggende flere gode eksemplarer i tillegg av utvalgte årganger. I 1982 var det John Houston som illustrerte kunstnervinen fra Mouton-Rothschild. Denne årgangen skal i følge wine.journal.com være en mørk rød/rødbrun vin med en fantastisk rik og kraftig «nese». Duften er litt kaffepreget med hint av eukalyptus og smaken er tett, tørr og med edel fin ettersmak. Kanskje kan det også dukke opp en av disse vinene på vårt Bordeaux-seminar neste gang? 15

17 Møterom AB Steinar Christensen i har i løpet av de siste 5 årene «oppdaget» multitalentet Steinar Christensen (født 23. september 1946 i Kristiansund, nå bosatt i Son). Han er overveiende autodidakt, med et kort opphold på Vestlandets Kunstakademi Han har vært professor ved Vestlandets Kunstakademi ( ) og Konsthögskolan Valand i Göteborg, gjesteprofessor ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, og professor ( ) og fungerende rektor ( ) ved Statens Kunstakademi. Han er kjent for sine skulpturer i stål, stein og glass, stjerneinstallasjoner og foto med tvetydige stilleben med referanser til nederlandsk gullalder-kunst. Han deltok på Veneziabiennalen 1976 og er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Henie-Onstad Kunstsenter og Sønderjyllands Kunstmuseum. Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Stella Maris» i Hamarøy, hvor han selv vokste opp. I dette møterommet henger 6 av hans fotokunstverk: «His masters choice». «Holy garden». «The champ». «Survival kit». «Mother and child». «Leda og svanen». «Mother and child» «His masters choice» «Survival kit» 16

18 Andy Warhol Andy Warhol ble født i Pittsburgh i USA i 1928, og var en meget anerkjent kunstner da han døde i Pop-kunsten er navnet på den perioden som vokste frem i USA i årene. Pop-kunstnerne tok fatt i det som var populært i tiden og laget kunst av det. Andy Warhol ble blant annet kjent gjennom sin gjengivelse av alminnelige og hverdagslige gjenstander som en Campbells suppeboks eller en Coca-Cola-flaske. Motivet skulle avbildes flatt uten noen dybdedimensjon. Teknikken han brukte blir kalt for silketrykk. Denne teknikken går ut på å presse farge gjennom en slags sjablon som er strukket over en treramme. Fra en og samme ramme kan man trykke mange like bilder. Fargene kan imidlertid forandres fra det ene bildet til det andre. Den kjente skuespilleren Marilyn Monroe er sannsynligvis Warhols mest berømte motiv. Dette bildet produserte han i ti forskjellige fargekombinasjoner. Fargene han brukte var ikke nødvendigvis naturalistiske, men heller slike som blir brukt i reklame og neonbelysning. Man kan på den måten si at Warhol brukte reklamens «språk» i sine kunstverk. Bildene hans ser mer ut som reklameplakater, enn det vi vanligvis forbinder med kunst. il glede for alle hotellets gjester henger to fantastiske silketrykk av Andy Warhol i garderoben utenfor Restaurant Munch. Bildet over heter «Eva Mudocci» og er i størrelse 81x100 cm. Andy Warhol oppfattet seg selv som «et intet som speilet omverdenen». Han kalte studioet sitt «The Factory», hvor han produserte verker på løpende bånd slik for eksempel The Coca-Cola Company masseproduserer flasker. Bildet er en del av Warhols serie «after Munch». Motivet for dette bildet er det portrettet som Munch malte av sin mangeårige venninne Eva Mudocci, nemlig «Damen med brosjen». Dette portrettet regnes av mange som et av Munchs beste litografiske portrett. Bildet ble laget etter et langt, intenst og ganske komplisert forhold mellom Munch og Mudocci. Eva Mudocci het egentlig Evangelina Muddock og var født i i England. Hun var en mørkhåret, vakker og meget flink fiolinist. Hun turnerte mye og helst i de skandinaviske miljøene i Berlin og Paris. Edvard Munch og Eva møttes i Paris første gang i Det andre bildet i serien heter «Madonna og Selvportrett med knokkelarm». I dette bildet illustreres: To verdenskunstnere (Warhol og Munch), to verdenskjente kunstikoner (Madonna og Selvportrettet) og to kunstneriske motsatser - Munchs indre og Warhols ytre. 17

19 Samtidskunst «Kunst er et stykke natur sett g jennom et temperament.» Emile Zola lisabeth Werp skriver i en kommentar til hotellet at «Kunst er viktig blant annet fordi den kan åpne veien mellom det jordiske og sanselige, til det åndelige og det vi bare fornemmer. Den kan gi opplevelser som hever mennesket over materien.» Oppfattelsen av kunst og hva som er god og dårlig kunst er svært subjektiv, og påvirkes av den enkeltes oppvekst, bakgrunn og personlige preferanser. Leonardo da Vinci sa: «Det gis ingen stor kunst uten sann menneskekjærlighet» og «I livet går skjønnheten til grunne, men ikke i kunsten». Begrepet samtidskunst viser til kunsten i samtiden. Samtidskunst er ofte en reaksjon på og utvikling av en tidligere stil eller retning, ved at kunsten kommenterer utviklingen. Det kan skje ved at kunstneren gir sin mening om et tema eller ved at den får oss til å tenke. Det som kjennetegner kunstverkene fra vår tid, er mengden av ulike stilarter og teknikker. Derfor fungerer uttrykket «samtidskunst» i dag mer som et samlebegrep enn en stilbetegnelse. Dette ser vi tydelig på hotellet, som blant sine over 400 kunstverk har malerier og foto på glass, stål, plastbokser, papir og lerret med utallige kombinasjoner av teknikker. Noe av bredden ser vi på eksemplene under. Dag Alveng (Foto) Elisabeth Werp (Olje på lerret) Geir Harald Samuelsen (Maleri på metall) Frans Widerberg (Akvarell) Kjersti Sundland (Digitalt trykket tegning) Ulf Valde Jensen (Litografi) Kunst er noe som vekker tanker, følelser og assosiasjoner hos betrakteren. Mange mener at provokasjon er det som helst forbindes med samtidskunst, men det gjelder absolutt ikke alt av dagens kunst. Man kan jo la seg fascinere og imponere av kunst man ikke kunne tenke seg å ha på veggen i sin egen stue. Vi håper at vårt utvalg av kunst på hotellet kan inspirere, tirre uten å provosere og glede våre gjester. Er man i tvil om hva man egentlig synes om et bilde, får man gjøre som det en gang ble sagt: «Du må behandle et kunstverk som om det var en stor mann, stå foran det og vent tålmodig inntil det finner det for godt å tale!». 18

20 Kongesalen ongesalen i 2. etasje er hotellets gamle «storstue». Den ble total fornyet i 2006, men fremdeles i en stil som er en konge og alle våre andre gjester verdig. På den måten tror vi at våre gjester kan føle noe av rommets opprinnelige herskapelige atmosfære. Det var her man hadde de store middagene blant annet for kong Oscar II på slutten av 1800-tallet. Bildet under viser et utsnitt fra interiøret fra den gang. På vei opp trappen til Kongesalen har vi funnet plass til to bronseskulpturer laget av Nico Widerberg. Den som her er avbildet er en liggende torso. «Hvor mange vakre tanker kan ikke komme av et godt måltid?» Etienne Ray 19